Høringssvar fra Norges Bondelag - endringer i enkelte skatteordninger i landbruket

Transkript

1 1 av 9 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler Arnstein Tveito / Deres dato Deres referanse Høringssvar fra Norges Bondelag - endringer i enkelte skatteordninger i landbruket Norges Bondelag viser til mottatte høringsforslag av 4/ om forslag til endringer i enkelte skatteordninger i landbruket. Under følger våre synspunkter på forslagene om endringer i jordbruksfradraget, gjennomsnittsligning skog og skogfond. Jordbruksfradraget Sammendrag og konklusjon I Sundvolden-erklæringen fremgår det at regjeringen vil bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling. Dette har skapt store forventninger i næringen, og forslaget om å øke verdien av skattefradraget i jordbruksfradragsordningen med 250 mill. kroner er derfor svært positivt. Samtidig ønsker vi å minne om at andre skatteendringer de siste to årene har gått i motsatt retning av regjeringens mål om målrettede skattelettelser. Fjerning av arveavgift og dermed innføring av kontinuitetsprinsippet medførte ved generasjonsskifte en skatteskjerpelse for kjøper på om lag kroner (for et gjennomsnittlig aktivt bruk). I skattemeldingen Bedre skatt ble det både foreslått å redusere avskrivningssatsen på husdyrbygg fra 6 % til 4 %, og å fjerne skattefritaket for IBU-tilskudd bevilget innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Vi er svært glad for at skatteforliket innebærer at avskrivningssats husdyrbygg forblir uendret. Forslaget om å fjerne skattefritaket for BU-tilskudd kan vi derimot ikke se er omtalt i forliket. Dette forslaget alene vil innebære en skatteskjerpelse for landbruket på 90 mill. kroner. I tillegg til dette ønsket også regjeringen i fjor å innføre skatt på salg av landbrukseiendommer innad i familien. Dette ble heldigvis også stoppet av Stortinget, og vi sto igjen med en positiv reduksjon av skatt ved salg ut av familien. Også forslaget om å øke omsetningsgrensen for mva-registrering til kroner ville gitt en betydelig avgiftsskjerpelse for mindre gårdsbruk. Regjeringens skatte- og avgiftsforslag har så langt virket hemmende for rekruttering til næringen. Norges Bondelag mener derfor at forslaget om økt skattelette på 250. mill. kroner er et bra og nødvendig steg i riktig retning. Forslaget har derimot en innretning som vi ikke kan støtte. Bondelagets Servicekontor AS Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 9354 Grønland Landbrukets Hus, bondelaget@bondelaget.no 0135 OSLO Scweigaardsgate 34 C 0191 OSLO Norges Bondelag Org.nr.: Bankkonto: Internett: Bondelagets Servicekontor AS Org.nr.: MVA Bankkonto::

2 Norges Bondelag 2 av 9 Gjennomgående vil forslaget slik det ligger gi store skattelettelser for de største brukene og mindre eller ingen skattelette for de mindre brukene. Dette vil ikke bidra til å øke matproduksjonen, slik regjeringen ønsker. For å nå målet om økt matproduksjon må vi legge til rette for å beholde et mangfoldig landbruk med både små, mellomstore og større gårdsbruk. Ettersom skattepliktig overskudd ofte vil være lavt i mange år etter oppstart av virksomheten, treffer den foreslåtte utformingen av fradraget heller ikke ungdom som skal inn i næringa. Det er viktig at også jordbruksfradraget utformes slik at det stimulerer til rekruttering til næringa. I tillegg vil forslaget om endringer i grunnlaget medføre at bondens kostnader til regnskapsføring vil øke betydelig. Vi mener at den økte kompleksiteten forslaget innebærer er betydelig undervurdert av departementet. Forslaget om at også aksjeselskaper skal få jordbruksfradrag vil utfordre familielandbruket og på sikt kunne medføre at andre enn den aktive bonden tar over eierskapet og styringen av matproduksjonen i Norge. Vi mener derfor at fradraget fortsatt kun skal kunne kreves av den aktive brukeren. Norges Bondelag foreslår på bakgrunn av dette at dagens modell for jordbruksfradrag i hovedsak videreføres. For å oppnå ønsket struktur- og fordelingsprofil er det helt nødvendig med et fortsatt øvre tak. Vi foreslår derfor at den økte skatteletten på 250 mill. kroner gis gjennom en moderat økning i øvre tak, samt en økning i bunnfradrag og sats - slik at alle typer bruk får ta lik del i skatteletten. Dagens ordning Jordbruksfradraget er et inntektsfradrag som gis i positiv næringsinntekt fra jordbruket. Inntektsfradraget, som ble innført i år 2000, skulle sammen med endringer i andre tilskuddsordninger kompensere for reduksjon i målprisene som fastsettes gjennom jordbruksforhandlingene innenfor samme proveny. Inntektseffekten av fradraget regnes med i tallmaterialet som legges til grunn for de årlige jordbruksforhandlinger. I 2015 har Budsjettnemnda for jordbruket beregnet at jordbruket sparte 902 mill. kroner i skatt, noe som tilsvarer en inntektseffekt på mill. kroner før skatt. Jordbruksfradraget er dermed en svært viktig del av inntektsgrunnlaget og et viktig landbrukspolitisk verktøy. For å være berettiget jordbruksfradrag er det krav om at det produseres jordbruksvarer av et ikke ubetydelig omfang. Grunnlaget for fradraget er i hovedtrekk nettoresultatet av inntekter og kostnader knyttet til produksjon av mat og for. Begrepet er delvis utvidet gjennom at også andre primærnæringsproduksjoner som pelsdyr, bihold og produksjon av blomster og prydvekster inngår. Når hovedkriteriene er oppfylt vil også andre inntekter som naturlig inngår i jordbruksvirksomheten utvide grunnlaget, dette gjelder blant annet utleie av bygninger, leiekjøring, biinntekter (inntil kroner) mv. Når det gjelder utleie og leiekjøring er det et krav om at omfanget av aktivitetene ikke skal være så omfattende at det fremstår som egen virksomhet.

3 Norges Bondelag 3 av 9 I dag gis fradraget kun til den aktive brukeren som driver sin virksomhet gjennom et enkeltpersonforetak eller et ansvarlige selskaper. Det er også krav til at mottaker har bodd på bruket minst halve inntektsåret. Vurdering av regjeringens forslag til endringer Generelt: Regjeringen forslår å endre ordningen til kun å gjelde inntekter fra for- og matproduksjon. Dette vil innebære at inntekter fra utleie av bygninger til annet enn jordbruksproduksjon, festeavgifter, leiekjøring med traktor utenfor jordbruket, drift av grustak, vedproduksjon, pelsdyrhold, avl, oppdrett og oppstalling av hest og produksjon av prydplanter ikke lengre vil inngå i grunnlaget for jordbruksfradrag. Produksjonspotensialet på norske landbrukseiendommer er ulikt fordelt avhengig av beliggenhet og naturgitte forhold. Stortinget er enig i at vi trenger et mangfoldig landbruk over hele landet. Regjeringens forslag til endring av jordbruksfradraget er ikke et forslag som vil bidra til å nå dette målet. Det vil være de små og mellomstore brukene som rammes mest av at grunnlaget innsnevres, fordi disse ofte ligger under dagens øvre tak. De bønder som har begrenset ressursgrunnlag til å øke matproduksjonen på sitt bruk, skaffer seg ofte et tilstrekkelig inntektsgrunnlag gjennom å utnytte de ressursene og de mulighetene som bruket kan gi. Dette kan være utleie av boliger på gårdsbruket, leiekjøring, vedproduksjon, mv. Videre foreslår regjeringen å beholde dagens bunnfradrag på kroner og dagens fradragssats på overskytende som er 38 %. I tillegg foreslås det å fjerne dagens tak for maksimalt fradrag på kroner (tilsvarende et overskudd på kroner). Tallmateriale fra budsjettnemnda for jordbruket viser at det i dag er kun 23 % av brukene som har en inntekt over dagens øvre tak på kroner, og som vil få nytte av forslaget om å fjerne dagens øvre tak. I høringsnotatet skriver departementet at slik jordbruksfradraget er utformet, har det mer preg av inntektsstøtte til og inntektsutjevning blant bønder enn virkemiddel for å øke jordbruksproduksjonen. Norges Bondelag deler ikke denne vurderingen. Vi minner om at for å oppnå jordbruksfradaget kreves det også at virksomheten generer overskudd. I tillegg har ordningen en inntektsutjevnende innretning. Støtteordningene i landbruket må målrettes mot å utjevne strukturforskjeller og bidra til å bevare et variert landbruk med både små, mellomstore og større bruk. Vi minner i denne sammenheng om hva en samlet Næringskomite tydelig slo fast under behandlingen av fjorårets jordbruksoppgjør: vilkårene for jordbruksdrift er forskjellige i ulike deler av landet. Og, det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet. Norges Bondelag tar dette som et entydig tegn på at Stortinget ser det som svært viktig at en bruker virkemidlene aktivt for å sikre drift av gårdsbruk med varierende naturgitte produksjonsvilkår og størrelse. Derfor mener Norges Bondelag det er viktig at også jordbruksfradraget innrettes med dette som formål. Uthuling av grunnlaget, som svekker mangfoldet generelt og forsterker satsningen gjennom økte tilskudd/skattefradrag til de som allerede driver størst, mener vi bidrar til det motsatte.

4 Norges Bondelag 4 av 9 Pelsdyr og blomster/prydvekster: Departementet ber spesielt om synspunkter på forslaget om at verken pelsdyr eller produksjon av blomster og prydvekster skal gi grunnlag for jordbruksfradrag. Norges Bondelag mener at både pelsdyrnæring og produksjon av blomster og prydvekster er integrerte næringer i norsk landbruk. Pelsdyrproduksjon er et ledd i verdikjeden for mat, gjennom avtak av biprodukter, og bidrar dermed til å øke lønnsomheten i matproduksjonen. Produksjon av blomster og prydvekster utøves ofte i kombinasjon med annen planteproduksjon, og er dermed både integrert og vanskelig å skille ut. Dessuten vil vi anta at provenyet som faller på denne produksjonen isolert sett er begrenset, da en vanligvis vil ha nådd taket gjennom inntekter fra produksjon av mat, der dette drives i kombinasjon. Norges Bondelag kan derfor ikke akseptere at noen av disse spesialiserte produksjonene mister retten til jordbruksfradrag. Administrative kostnader: Forslaget om at jordbruksfradraget skal målrettes mer mot produksjon av for- og mat vil medføre mer komplisert regnskapsføring og dermed betydelig økte kostnader. Det er ikke uvanlig at en bonde driver både med jordbruk, skogbruk og annen næring. Grunnet ulike skatteregler medfører dette behov for å føre tre del-regnskap også i dag. Dersom en også, grunnet endringer i grunnlaget for jordbruksfradrag, må begynne å splitte ut kostnader knyttet til de inntekter som ikke lengre inngår i grunnlaget, vil en i praksis måtte opprette et regnskap til. Eksempelvis vil en traktor som hovedsakelig (mer enn 60 %) brukes i eget jordbruk, men som om sommeren brukes til leiekjøring (eksempelvis rundballepressing) og om vinteren til snøbrøyting og skogsdrift måtte dele opp driftsutgifter og avskrivninger knyttet til traktoren i fire deler. Andre nærliggende eksempler der bruken av driftsmidler og kostnader henger tett sammen er; utleie av driftsbygninger både til formål utenfor og innenfor matområdet, kombinasjon av pelsdyr og annen jordbruksvirksomhet og veksthus med både blomster og tomat/agurk. Dette vil kreve stort bruk av skjønn, åpner for store tilpasningsmuligheter og kompliserer kontrollarbeidet for skatteetaten. Statistikkgrunnlaget for hvor mange dette gjelder er begrenset. Ifølge en rapport utarbeidet av NILF i 2010, hadde 59 % av alle bruk som var med i driftsgranskningene i jordbruket omsetning i tilleggsnæring på over kroner. Det er derfor sannsynlig at om lag 60 % av alle som er berettiget jordbruksfradrag vil bli berørt av en eventuell endring i grunnlaget. Vi anslår at merarbeidsforbruket per regnskap vil være om lag 2-3 timer. Dette tilsier at bøndenes samlede utgifter til regnskapsføring vil øke med mellom 30 og 50 mill. kroner ( regnskap * 2-3 timer * 650 kroner pr. time). I tillegg mener vi at Skatteetatens kontrollarbeid vanskeliggjøres, og vil kreve betydelig økt ressursbruk. En slik økning av de administrative kostnader vil være å gå i stikk motsatt retning av det som er regjeringens mål. Departementet skriver i høringsnotatet at ved å forenkle og begrense antall ordninger kan skattevirkemidlene målrettes bedre og administrative kostnader begrenses. Forslaget om å lage et kunstig skille mellom hvilken inntekter og utgifter som skal inngå i grunnlaget for jordbruksfradrag medfører ingen forenkling og bidrar i tillegg til betydelig økte administrative kostnader. I tillegg er det en realitet at den gruppen

5 Norges Bondelag 5 av 9 bønder som får økt kostnad med føring av regnskap, er den samme gruppen som får redusert sitt jordbruksfradrag i forhold til dagens regler. Norges Bondelag mener at avgrensningen for hva som skal inngå i grunnlaget for jordbruksfradrag må være de inntekter og tilhørende kostnader som inngår i jordbruksvirksomheten. Også i dag skal tilleggsnæringer som er av et så stort omfang at de fremstår som egne virksomheter unntas. Vi mener at dette, sammen med å fortsatt beholde et øvre tak vil være en tilstrekkelig avgrensning. Aksjeselskap og boplikt Regjeringen forslår at dagens bokrav oppheves, og at også aksjeselskap innvilges rett til jordbruksfradrag. Norges Bondelag er opptatt av et personlig eierskap til norske gårdsbruk. At bonden selv har eierskap til gården og matproduksjonen er grunnleggende i norsk landbruk. Forslaget om også å gi aksjeselskap mulighet for jordbruksfradrag er nok et steg i retning av å avvikle det tradisjonelle familielandbruket. Endringen i forskrift for produksjonstilskudd og avløsertilskudd i landbruket vedtatt fra 2015, åpnet for at også aksjeselskaper der en eller flere av eierne er et selskap kan motta produksjonstilskudd. Denne endringen åpner eksempelvis for vertikal integrasjon, gjennom at butikkjeder kan kjøpe gårdsbruk og ta kontroll over hele verdikjeden fra jord til butikk. Norges Bondelag mener at en endring der også aksjeselskaper kan kreve jordbruksfradrag vil medføre at vi får langt flere aksjeselskaper i norsk landbruk enn vi har i dag. Vi kan derfor med bakgrunn i argumentasjonen over ikke støtte dette forslaget. Fra gjennomsnittsligning til tømmerkonto i skogbruket Sammendrag og konklusjon Norges Bondelag mener at forslaget om ny tømmerkonto på noen områder har positive elementer som til en viss grad erstatter dagens gjennomsnittsordning. På den annen side ser vi at vilkårene for ny eier ved generasjonsskifte blir betydelig forverret. I tillegg mener vi at argumentasjonen om at dagens ordning er unødvendig komplisert, ikke lengre er et like fremtredende argument sett i lys av nye vilkår for virksomhetsvurdering i skog. Norges Bondelag støtter derfor primært ikke forslaget om innføring av tømmerkonto. Subsidiært foreslår Norges Bondelag at tømmerkontoordningen suppleres med gjeninnføring av en mulighet for at ny eier kan skrive ned inntil 10 % av kostprisen med skogfond. På denne måten vil en kompensere en del av den ulempen som ligger i at dagens regler for oppstarts- og avbruddsligning fjernes. Norges Bondelag ber i tillegg departementet vurdere om forslaget til tømmerkonto kan være en aktuell modell for å løse regjeringserklæringens mål om å åpne opp for fondsordning i jordbruket etter modell av skogbruket. Vi mener dette kan løses gjennom å utvide begrepet «tømmerkonto» til en «landbrukskonto».

6 Norges Bondelag 6 av 9 Dagens ordning Ordningen med gjennomsnittsligning er en gammel og godt innarbeidet skatteordning i skogbruket. Bakgrunnen for at skogbruket har behov for en utjevningsordning er i stor grad koblet mot den realitet at inntektene svinger mye mellom år, og at en på grunn av vårt progressive skattesystem uten utjevningsordning ville ha måtte betale uforholdsmessig høy skatt sammenlignet med om en hadde avvirket litt hvert år. Gjennomsnittsligningen legger opp til at en hvert år tar til beskatning gjennomsnittet av de siste fem års resultat. Ved oppstart og avslutning gjelder egne regler. Grunnet fleksibilitet i forhold til når en går inn i ordningen og planlegging av avvirkningen de siste eierår før overdragelse, åpner ordningen for en viss skatteplanlegging. Eksempelvis vil det ved riktig planlegging være mulig å oppnå høyere skattemessig fradrag enn en har hatt i reelle utgifter. På samme måte kan denne valgadgangen medføre at en må beskatte mer enn en har hatt i reelle inntekter. Frem til og med 2015 ble alle som hadde en skog med tilvekst på mer enn 3 5 m 3 regnet for å drive virksomhet, og måtte dermed gjennomsnittslignes for sine inntekter fra skogen. Fra 2016 er dette endret, og nå gjelder de generelle virksomhetskriteriene i skatteretten. Dette betyr at de fleste med mindre skoger ikke lengre skal omfattes av reglene om gjennomsnittsligning. For de som driver kombinert jord- og skogbruk vil imidlertid ordningen fortsatt gjelde uavhengig av størrelsen på gårdsskogen. Vurdering av regjeringens forslag til endringer Generelt: Dagens ordning omtales av departementet som en «relativt komplisert ordning som gir muligheter til skatteplanlegging». Norges Bondelag kan forstå at ordningen kan fremstå som komplisert for de som ikke kjenner den. Blant næringen selv og deres rådgivningsapparat er dette derimot en godt kjent og innarbeidet ordning. At noe kan fremstå som komplisert er ikke i seg selv et argument for å endre den. Skal en endre noe som fungerer bra, må en være sikker på at den nye ordningen fremstår som minst like bra eller bedre. Fleksibiliteten ved oppstart og avslutning åpner slik departementet beskriver for skatteplanlegging. Ved overtakelse av skogeiendommer bindes ofte mye kapital opp for kjøper. Yngre kjøpere med mye gjeld vil samtidig kunne ha behov for å investere i skogkultur, veibygging, osv. Den som overdrar skogeiendom har ofte på slutten av eierskapet ikke vært den mest aktive mht. slike investeringer. Ved planlagt oppstart av gjennomsnittsligning vil det naturligvis kunne gi en betydelig skattefordel at man året før får utgiftsført 100 % av tiltaket i skogen i annen inntekt og de påfølgende fire år får fradragsført det samme beløpet med 80 %. Til sammen 1,8 ganger faktiske utgifter. Sammen med 85 % fritak for skogfonduttaket til kulturarbeid gir dette et viktig bidrag til investeringer i løpet av de første eierårene. Dette gir en unik mulighet for yngre mennesker med pågangsmot til å foreta nødvendige investeringer som de ellers ikke ville hatt råd til. Dette viser at ordningen fra sin opprinnelse er utformet bevisst for å lette generasjonsskiftene blant skogeierne.

7 Norges Bondelag 7 av 9 Fra og med 2014 ble arveavgiften fjernet. Dette resulterte som kjent i at bøndenes og skogbrukernes oppskrivningsrett ble sterkt redusert eller falt bort. Forslaget om å fjerne gjennomsnittsligningen er derfor nok et tiltak som vil virke hemmende på rekrutteringen til skognæringen. Dette skjer samtidig som næringen opplever fallende priser, fallende etterspørsel og økende drifts- og transportkostnader. Forslag til ny inntektsutjevningsordning «tømmerkonto» Departementet foreslår å erstatte dagens gjennomsnittsordning med en annen utjevningsordning, kalt «tømmerkonto». Tømmerkontoen skal i hovedtrekk fungere som en gevinst- og tapskonto, der en frivillig kan velge å sette av overskuddet av tømmerdriften og inntektsfører minimum 20 % av saldo årlig. Norges Bondelag er fornøyd med at departementet foreslår å videreføre en utjevningsordning i skogbruket. Men mener den ikke er en fullgod erstatning for dagens ordning. Tømmerkontoen åpner for større fleksibilitet enn i dag. Det vil være frivillig om en ønsker å benytte seg av ordningen. Spesielt for små skogeiere har dagens ordning kunne blitt opplevd som unødvendig byråkratisk. Om en kun avvirker hvert 5-6 år har en uansett hatt plikt til å sende ligningsskjema hvert år. I tillegg har ikke utjevningsordningen hatt like stor betydning for små skogeiere. For denne gruppen har derfor de administrative kostnadene kunnet bli høyere enn effekten av utsatt beskatning. Men, fra 2016 oppfyller ikke de fleste mindre skogeiere kravet til å drive virksomhet. Som en konsekvens av dette skal de heller ikke lengre gjennomsnittslignes. Norges Bondelag mener derfor at departementets uttalelse om at «en omlegging av inntektsutjevningen for skogbruk fra gjennomsnittsligning til føring av tømmerkonto vil gi administrative fordeler både for skattytere og skatteetaten», ikke lengre er like fremtredende, i og med at de minste uansett er unntatt. Riktignok gjelder ikke dette for de som driver aktivt jord- og skogbruk i kombinasjon. Men denne gruppen må uansett levere de samme ligningsskjemaer hvert år. Departementet foreslår at det kun er nettoresultatet av selv avvirkningen som skal inngå i grunnlaget for det som skal kunne føres over tømmerkonto. Eksempelvis skal inntekter fra jakt og fiske, samt utgifter til skogkulturarbeid tas til inntekt og føres til fradrag i det året de er påløpt. Dette er isolert sett gunstig skattemessig. Sett i forhold til dagens regler der utgifter til skogkultur inngår i grunnlag for gjennomsnittsligning vil denne endringen kunne medføre at skogeiere i enkelte år, der det er lang tid mellom avvirkning og lite grunnlag for inntektsføring fra tømmerkonto, kunne få lav personinntekt og dermed lavt sykepengegrunnlag og pensjonsopptjening. Dette kan være uheldig. En tømmerkonto vil isolert sett gi mulighet for lengre skattekreditt enn dagens ordning. Samtidig vil ordningen bli mer fleksibel, og en kan i større grad styre nivået på inntektsføring og se dette i sammenheng med resultatet i andre næringer og lønnsforhold. Dette er åpenbare positive effekter av forslaget. Norges Bondelag mener at forslaget om ny tømmerkonto på noen områder har positive elementer som til en viss grad erstatter dagens gjennomsnittsordning. På den annen side ser

8 Norges Bondelag 8 av 9 vi at vilkårene for ny eier ved generasjonsskifte blir betydelig svekket. I tillegg mener vi at argumentasjonen om at dagens ordning er unødvendig komplisert, ikke lengre er et like fremtredende argument sett i lys av nye vilkår for virksomhetsvurdering i skog. Norges Bondelag støtter derfor primært ikke forslaget om innføring av tømmerkonto. Startavskrivning på 10 prosent for ny skogeier: Den foreslåtte endring fra gjennomsnittsligning til tømmerkonto vil gi noen fordeler, men opphør av avbruddsligning og oppstartsligning vil åpenbart gi en dårligere løsning. Dagens løsning ved eierskifte leder både til økt avvirkning og økt investering. For å kompensere for bortfallet av denne muligheten mener vi det vil være riktig å gi ny eier en bedre start, i stedet for selger som får fordelen ved avbruddsligningen. Tidligere var det mulig å skrive ned inntil 10 % av kostprisen med skogfond. Vi foreslår at dette gjeninnføres da det samtidig som å være avvirkingsfremmende også vil bidra til at ny skogeier forbedrer sin likviditet i starten av eierperioden. Likviditetsforbedringen vil også øke evnen til å investere i utvikling av eiendommen. En slik mulighet vil også jevne ut noen av de forskjellene som finnes mellom skogbeskatningsreglene i Sverige og Norge. Overgangsordning: Departementet foreslår at overgangen fra gjennomsnittsligning til tømmerkonto skal regne ut et gjennomsnittsoverheng eller gjennomsnittsunderheng. Et gjennomsnittunderheng kan en valgfritt velge å inntektsføre i 2017, evt. å overføre saldoen til tømmerkonto. Et gjennomsnittsoverheng skal komme til fradrag i Det fremgår svært uklart av høringsnotatet hvordan denne beregningen skal gjøres. Etter dialog med departementet har vi forstått at meningen er å se på differansen mellom de faktiske skoginntekter de fire siste år, og et nytt beregnet gjennomsnittsresultat for de samme fire år. En skal altså ikke dra med seg gjennomsnittsbeløp som er beregnet på bakgrunn av år som ligger forut for denne fire års perioden. Dersom vi har forstått dette riktig, vil en på denne måten sørge for at alle blir beskattet for faktisk inntekt. Norges Bondelag mener allikevel at overgangsordning primært bør utformes tilsvarende den som ble vedtatt i forbindelse med opphør av gjennomsnittsligning i deltakerlignede selskaper. Altså at en valgfritt kan velge å avslutte gjennomsnittsligningen innenfor et intervall som ligger 6 år frem i tid (år 2021), innenfor dagens gjeldende regler for avbruddsligning. På denne måten ville overgangen også bli forutsigbar for de som har planlagt et eierskifte etter dagens gjeldende regelverk. Fondsordning i jordbruket: I Sundvolden-erklæringen er regjeringen tydelig på at de ønsker å åpne for en fondsordning i jordbruket etter modell av skogbruket. Norges Bondelag har ved flere anledninger spilt inn forslag til modeller til hvordan en slik ordning kan utformes. Vi ser at høringsnotatets beskrivelse av modell for tømmerkonto også kan være en inngang til en lignende ordning i jordbruket. På lik linje med skogbruket har også jordbruket behov for en modell som gjør det mulig å jevne ut inntektssvingninger over tid.

9 Norges Bondelag 9 av 9 Prinsipielt mener Norges Bondelag at jord- og skogbruk i større grad burde ses i sammenheng skattemessig. Dette støttes også av Høyesterett som tidligere har slått fast at jordbruk og skogbruk er en og samme skattemessige virksomhet. En mulig løsning er en felles fondsordning «landbrukskonto», der en både kan jevne ut inntekter fra jordbruket og skogbruket. I tillegg til å oppnå en utjevningseffekt kan en slik modell kombineres med en mulighet til at avsatte midler som brukes til prioriterte formål (eksempelvis klima og miljøtiltak) gis en skattefordel ved investering, slik vi har i dagens skogfondsordning. Norges Bondelag ber departementet vurdere en slik modell i sammenheng med forslaget til ny ordning for tømmerkonto. Uttak av skogfondsmidler til skogbruksplan Departementet foreslår at man ved bruk av skogfondsmidler til finansiering av skogbruksplan skal ha samme skattefordel som andre uttak fra skogfondskonto med skattefordel. Forslaget begrunnes med at dette fremstår som en unødvendig og komplisert detaljregulering. Selv om den økonomiske virkningen av forslaget er beskjeden, er det uansett en innstramming. Men vi er enig i at dette kan bidra til et mer konsistent regelverk og at det kan oppleves som en liten forenkling. På bakgrunn av dette støtter Norges Bondelag forslaget. Med vennlig hilsen Lars Petter Bartnes Per Skorge