Hovedutvalg for samfunnsutvikling. Formannskapsrommet, Selbu rådhus

Transkript

1 Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00 Hovedutvalg for samfunnsutvikling Formannskapsrommet, Selbu rådhus Faste medlemmer: Per Røsseth Jon Bakken Ole Morten Balstad Sissel Pettersen Uthus Per Einar Sæther Mikal Langseth Gro Anette Kirkhus Hågensen Forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Møtet starter med befaring i Selbu bygdemuseum. Oppmøte rådhuset kl Kl. 10:00 vil det bli 30 min. informasjon fra Selbusjøen Båtcruise v/ Tormod Larsen Hvis noen av medlemmene er inhabile i noen saker, må det gis beskjed så snart som mulig slik at varamedlem kan innkalles. Selbu Per Røsseth leder Bjørg Astrid Larsen sekretær Side1

2 Saksliste Innhold Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Saker til behandling PS 107/14 Godkjenning av protokoll fra møte PS 108/14 Referatsaker RS 135/14 RS 136/14 RS 137/14 RS 138/14 RS 139/14 RS 140/14 Oversikt over eksterne midler og tjenester tildelt Selbu Bygdemuseum på bakgrunn av søknader fre regionkonservator Godkjent - 88/1 - Søknad om tilskudd til drenering av jordbruksjord 076/003 og 076/013 - Godkjent søknad om fradeling av tilleggsareal til boligeiendom 134/001 - Godkjent søknad om fradeling av parsell til boligformål Selbuskogen Skisenter - svar på søknad om driftstilskudd. Kopi av brev til Selbuskogen Skisenter AS 020/005/003 - Mangelfull søknad om utslippstillatelse - Tiltakshaver Tormod Larsen 2014/ / / / / /1242 RS 141/14 056/007 - Tillatelse til utslipp av sanitært avløpsvann - Elin Sollihaug 2014/1304 RS 142/14 Rapport tilskudd 2. halvår /1485 RS 143/14 Svar på søknad til Den kulturelle spaserstokken Selbu kommune 2008/1957 PS 109/14 Regjeringens forslag om oppheving av konsesjonsloven og boplikten - høringssvar fra Selbu kommune 2014/1219 PS 110/14 Rapport fra Selbu Næringsforum - Bioenergi 2014/1116 PS 111/14 Rapport fra Selbu Næringsforum - Nasjonalt strikkesenter 2014/1116 PS 112/14 041/005 m.fl - Søknad om konsesjon 2014/1377 PS 113/14 138/003 - Søknad om konsesjon jfr lovens 5 annet ledd 2014/1378 PS 114/14 037/002 og 045/005 - Klage på vedtak 2014/1093 PS 115/14 Næringsbudsjettet /1382 PS 116/14 Møteplan for Hovedutvalg samfunnsutvikling /1035 PS 117/14 030/027 - Søknad om fradeling av tun 2014/1376 Side2

3 PS 118/14 Bestilling av prosjekter fra SNF /98 Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Sakertilbehandling PS108/14Referatsaker Side5

6 Referatsaker Side6

7 Referatsaker Side7

8 Oversikt over «eksterne» midler og gratis museumsfaglige tjenester tildelt Selbu Bygdemuseum på bakgrunn av søknader fra regionkonservator: Eksterne midler: kroner: Fra Norsk Museumsutvikling (NMU) sikringsmidler (alarm: tyveri, brann, nøkkeloppdatering) Rolset, Bygdemuseet Fra Sør-Trøndelag fylkeskommune (Sør-Tr.f.k,) til fargeundersøkelser i rommene til strikkeutstillingen Fra Sør-Tr.f.k., til strikkeutstilling Fra Selbu og Tydal historielag, til strikkeutstilling Fra Selbu Husflid, til strikkeutstilling Fra Sør-Tr.f.k., til strikkeutstilling Fra Sør-Tr.f.k., ekstrabevilgning til linoljemaling i strikkeutstillingen juni, 2004 Fått inn annonseinntekter til dekking av strikkekatalog Fra Romanifolkets fond, til taterutstillingen i Vikvarvet (søknad utarbeidet i samarbeid med Siv Uglem) Fra Norsk kulturråd, flytting, istandsetting av taterhus i Vikvarvet Fra Sør-Tr.f.k. til digital formidling av kvernsteinshistoria sum kr Museumsfaglige tjenester fra Trøndelag Folkemuseum: timer: Feltregistrering med teknisk konservator 8, Befaring av fylkeskommunen vedrørende planer Restaurering av innrammet trykk «De ti bud» 3, Bistand fra konservator til dokumentasjon av trykkblokker Bistand fra konservator til strikkeutstillinga Restaurering av fotografier i rammer 6, Strikkeutstilling. Bistand til registrering, montering Strikkeutstilling. Bistand til registrering av gjenstander Strikkeutstilling. Bistand til registrering av gjenstander Strikkeutstilling. Bistand fra teknisk konservator til montering Bidrag fra teknisk konservator: pakking og lagring av steinsamling 9, Tildelt malerikonservatortjenester til restaurering av fuktskader på veggmalerier i herredsstyresalen, 14 dager 75 Juni, 04 Bistand fra fotograf til utarbeidelse av katalog til strikkeutstillingen Bistand av teknisk konservator til oppmaling av vinduene i Herredsstyresalen, tilbakeføring til original fargepalett 49,5 Side8

9 Restaurering, frysing av skinnjakke Restaurering av innrammet foto til draktutstilling 2, monteringsbistand fra konservator 8, Restaureringa av Birchs diplomer til kvernsteinsutstilling Befaring av fylkeskommunen: utvendig teknisk status på bygdem. 3 Okt Rensing av Birchs medaljer, til kvernsteinsutstillinga Tildelt frie tjenester til grafisk formgivning av taterutstilling. 28 Okt.-nov.12 Fototjenester til kvernsteinsutstillinga, digitalisering, forstørrelser Restaurering av 3 diplomer til strikkeutstillingen Årlige fototjenester, avfotografering, digitalisering,10 timerx15år = 150 sum 480 timer = ca. 2,5 månedsverk Side9

10 Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Rune Andersen Øverlia 7580 SELBU Delegert vedtak Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) 2014/1180-2/1664/088/001/MARREN Dato Dok:14448/2014 Godkjent - 88/1 - Søknad om tilskudd til drenering av jordbruksjord Saken er behandlet med vedtaksnr. 160/14 etter myndighet delegert til sektorsjef samfunnsutvikling Det vises til din søknad om tilskudd til drenering, datert , der det søkes om tilskudd til drenering av areal ved gården, i søknaden er arealet beregnet til ca 40 da. Selbu Kommune har behandlet din søknad i henhold til: Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord gitt av Landbruks- og matdepartementet og kommentarer til forskrifta; rundskriv gitt av Statens landbruksforvaltning. Vedtak: Med bakgrunn i din søknad datert , godkjennes et areal på 20 da og det innvilges et tilskudd på inntil kr ,- Tiltaket skal være gjennomført innen Arbeidsfristen kan jfr. forskriften ikke forlenges, og det er ikke adgang til å søke om dispensasjon fra dette kravet. Grøftingen må foregå så skånsomt som mulig i forhold til natur- og kulturmiljø og landskap. Vi viser her til melde- og aktsomhetsplikten etter kulturminnelovens 8 og generell aktsomhetsplikt etter naturmangfoldlovens 6. Det vises også til aktsomhetsplikten i vannressursloven 5 Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 SELBU Gjelbakken E-post Telefaks Org.nr postmottak@selbu.kommune.no Side10

11 Saksnr. 2014/ Faktaopplysninger i søknaden: Rune Andersen har søkt om tilskudd til drenering av et areal på gårds- og bruks nr. 88/1 Arealet har vært drenert tidligere, men grøftene har tettet igjen slik at dreneringa ikke fungerer lengere. Det blir stående vann i dyrkajorda og det er vanskelig å få til optimale avlinger på arealet. Det planlegges systematisk grøfting og opprensking av gamle kanaler for å bedre utløpet fra grøftene. Vurdering av søknaden: Dette er et område som tidligere er blitt grøftet (i 1980) og dermed godkjent for tilskudd. Søknaden inneholder kostnadsoverslag, et enkelt grøftekart der dreneringsgrøftene er inntegnet. Naturmangfoldloven 7 prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12 «Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal framgå i beslutningen.» 8 Kunnskapsgrunnlaget: Selve om selve tiltaket arealmessig i liten grad berører naturmangfold, er det likevel foretatt en utsjekk i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning, Artsdatabankens artskart og i kommunens viltkart og registreringer, jfr. at tiltaket berører natur. Det framkommer at det ikke er registrert prioriterte arter, truede arter eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter 2010, utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 i tiltaksområdet. Kravet i 8 om at saken skal baseres i eksisterende og tilgjengelig kunnskap er dermed oppfylt. 9 Føre-var-prinsippet På bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget synes det ikke å være usikkerhet som medfører risiko for vesentlig skade på naturmangfoldet som følge av drenering av arealet. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Etter naturmangfoldloven 10 skal påvirkning på et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli utsatt for. Konsekvensene av drenering av arealet vil ikke føre til større belastning enn det som allerede er. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Naturmangfoldlovens 11 sier at tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadenes karakter. 11 er ikke relevant i denne saken. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Naturmangfoldlovens 12 sier at for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Området rundt kanalene er landbruksareal der det jevnlig kjøres med landbruksmaskiner og det vil ikke gjøre noe skade på naturmangfoldet om kanalen blir rensket opp. Målet med opprenskingen er å bedre vannavrenninga fra åkeren, bedre markas bæreevne og hindre framtidige kjøreskader. Kulturminner: Det er ikke kjent at tiltaket berører kulturminner. Hvis søker er kjent med at det kan være kulturminner i området skal kulturminnemyndighetene kontaktes. Side11 Side 2 av 2

12 Saksnr. 2014/ Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klagen sendes Selbu kommune. Med hilsen Marit Kjøsnes Renå rådgiver jordbruk Dette brevet er godkjent elektronisk i Selbu kommune og har derfor ingen signatur. Kopi til: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag avd. Landbruk og Bygdeutvikling 7468 TRONDHEIM Side12 Side 3 av 3

13 Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Svein Inge Eidem Bergslia SELBU Delegert vedtak Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) 2014/1333-2/1664/076/003/KIMSTO Dato Dok:15894/ /003 og 076/013 - Godkjent søknad om fradeling av tilleggsareal til boligeiendom Saken er behandlet med vedtaksnr. 186/14 etter myndighet delegert til sektorsjef samfunnsutvikling. Selbu kommune har mottatt søknad fra Svein Inge Eidem om å få fradelt tilleggsareal på 0,8 dekar til gnr 76/17, og eier Joar Uthus. Det som søkes fradelt er en parsell benevnt som gnr 76/13 på ca 460 m 2, og 350 m 2 fra gnr 76/3. Arealene ligger sonert i LNF- 2 med tillatelse til spredt boligbygging i kommuneplanens arealdel. Gnr 76/13 ble for øvrig opprettet en del tiår tilbake og skulle være felles parkering/garasjeplass for boligene i tilknyttet Bergslia. Tiltaket er under 2 dekar og riktig sonert i forhold til kommuneplanens bestemmelser. Tiltaket ligger ikke på produktiv skog eller landbruksjord. Det ligger heller ikke spesielle miljøverdier på stedet som gjør at en slik fradeling ikke kan tillates. Vedtak: Selbu kommune godkjenner fradeling og omdisponering av ca 0,8 dekar tilleggsareal til gnr 76/17 som omsøkt. Tiltaket omfatter ikke produktiv skog og dyrkajord, og arealet innehar ikke spesielt verdifulle miljøverdier eller naturtyper. Vedtaket er fattet i medhold av jordloven 1,9 og 12 Saken oversendes oppmålingsansvarlig Reier Haave for videre befordring. Faktura sendes Joar S Uthus i hht opplysninger i søknad. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klagen sendes Selbu kommune. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 SELBU Gjelbakken E-post Telefaks Org.nr postmottak@selbu.kommune.no Side13

14 Saksnr. 2014/ Med hilsen Kim Olsen Stokke tjenesteleder Dette brevet er godkjent elektronisk i Selbu kommune og har derfor ingen signatur. Vedlegg: 076/003 og 076/013 - Søknad om fradeling av tilleggsareal til boligeiendom Situasjonskart Kopi til: Joar Uthus Bergslia SELBU Side14 Side 2 av 2

15 "f Yj Søknad om tiltak; oppretting eller endring av matrikkelenhet (deling). Pb m Journalføring/stempel: 13 II) Krav om matrikulering av enhet(er) som ikke krever behandling etter Pb1 20-1m, eller oppmålingsforretning etter Ml 33. MI 5, siste ledd og matrikkelforskr III) Rekvisisjon av oppmålingsforretning Matrikkelloven 33 Eiendom Gnr. Bruksnavn/adresse: Bnr. 3 Festenr. Seksjonsnr. Søknad om tiltak (deling) etter, Pb og matrikulering etter Ml 5. Sakstype, pb1 20-1, oppretting av Ny grunneiendom Ny anleggseiendom Nytt jordsameie D Ny festegrunn over 10 år Arealoverforing Deling i hht. Reguleringsplan Bebyggelsesplan lovverk) Privat forslag D Annet... (eldre Søknad om dispensasjon jf. pb1 19-1: D Plan- og bygningslov fl Kommuneplan D Reguleringsplan D Bebyggelsesplan (eldre lovverk) II) Krav om matrikulering av enheter som ikke krever behandling etter Pb1 20-1m, eller oppmålingsforretning etter Ml 33. III) Rekvisisjon av oppmålingsforretning, Ml 33. fl Sammenslåing (matrikkelforskr. 43) D Føring av referanse til eksisterende grense, (matrikkelforskr. 44) D Føring av samlet fast eiendom (matrikkelforskr. 45 (2)) Registrering av (ekisterende)uregistrert jordsameie (matrikkelforskr. 32,ML 34. 6(særlige grunnerer) fl Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn (matrikkelforskr. fl Annet (angi hjemmel). 31 ML 34, 6(særlige grunnerer) Oppmålingsforretning for matrikkelenhet(er) i henhold til tillatelse (delingsvedtak) etter Pb1 20-1m: Grunneiendom D Anleggseiendom D Jordsameie fl Festegrunn D Arealoverfering Må besvares: A) O Ønskes gjennomført uten B) O Ønsker å utsette oppmåling C) D Ønsker etter sserlige ugrunnet opphold. og matrikulering til mnd angitt grunner å gjennomføre (Kommunens frist er 16 uker etter nedenfor (Kan etter rekvirentens matrikulering, men utsette pb1-vedtak, 20-1m + event vinter- ønske utsettes i inntil 3 år. Etter 3 år fullføring av oppmålingsforskrift, matrikkel forskriften 18.3) faller tillatelsen etter pb1 20-1m forretningen. bort.) (matrikkelforskriften 25). Foretrukket mnd el dato for forretningen: Foretrukket mnd el dato for Kommunen fastsetter frist for forretningen: fullføring, ikke lenger enn 2 år. For alt C); angivelse av særlige grunner (eventuelt i eget vedlegg): Oppmålingsforretning for matrikkelenhet(er) som ikke krever tillatelse (delingsvedtak) etter Pb120-1 m: Klarlegging av eksisterende grenser (eventuelt grensepåvisning) (matrikkelforskr. 36) Grensejustering (matrikkelforskr. 34) Uteareal til eierseksjon (jf. eierseksjonsloven 7, matrikkelforskr. 35) Registrering av (ekisterende) uregistrert jordsameie (matrikkelforskr. D Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn (matrikkelforskr. fl Annet (angi hjemmel): 32) (se også felt II) 31) (se også felt Side15

16 Parsell nr. Areal ca. m2 Arealtype for deling Eventuelt Eventuelt navn og adresse mi kjøper/fester journal nr &v,z ( 7-6fs) rics4_c. UrHOLf 2.. /G.c / r-/-2 (n (1.3)...,, Parsellen(e) skal benyttes til O Selvstendig bruksenhet IsTi Ileggsareal ti I Gnr.f13nr /Fnr./Snr. 7_6 117 Pj Bolighus O Offentlig virksomhet D Offentlig friluftsområde 0 Fritidshus 0 Landbruk/Fiske D Offentlig veg D Industri/Bergverk O Naturvern 0 Kommunikasjonsareal/tekn. anlegg D Varehandel/bank/forsikring/hotell/restaurant Adkomst Pb Vegloven fil Riks-/fylkesveg D Kommunal veg 4 Privat veg O Ny avkjørsel fra offentlig veg D Utvidet bruk av eksisterende avkjørsel D Avkjørselstillatelse gitt (vedlegges) D Søknad om avkjørseltillatelse vedlegges D Adkomst sikret ifølge vedlagte dok ument Vannforsyning D Offentlig vannverk O Pri vat fellesvannverk. Tilknytningstillatelse vedlegges Pbl 65 O Annet: Avlop Pb O Offentlig avløpsanleggd Privat enkeltanlegg O Privat fellesanlegg Beskriv: 0 Utslippstillatelse gitt (vedlegges) D Søkn. om utslippstillatelse vedlegges D Avløp sikret ifølge vedlagte dokument Partsliste/naboliste (altemativt nyttes s. 4 eller kvitteringsskjema for rekommandert sending) -- Kart og situasjonsplaner Nr. fra - til Ikke relevant Avtale om veg/adkomst, inkl. kart D Private servitutter. Uttalelser/samtykke fra andre offentlige myndigheter... Skjema for krav om sammenslåing... Andre avtaler, dokumentasjon Andre vedlegg... Bekreftelse på/erklæring om at det er ordnet opp i / ikke foreligger heftelser, urådigheter eller andre restriksjoner som er til hinder for matrikulering i O r3 O D D D D O D Side2 av 4 Side16

17 Andreopplysninger (for eksempel rettighetshavereav betydning) Hjemmelshaver(e) Navn: r -diq Lr-74/r C WE,--/ii Tlf Adresse:21 E-post: Z elvssli 4 i Ptin i StefftA) Underskrift (Sted: fflato.. AUnderskrift: 47,-/--- 2( :;e -- tt Hjemmelshaver(e) Navn: Tlf: 1 Postnr: Sted: E-post: Underskrift Sted: Dato: Underskrift: Fakturaadresse: (Dersomdetteerenannenenn hjemmelshaver): Navn: E-posts1) :. 1-1'i j 6,eWili S 4 i C Oill,i e- ii Po7.57 ) Sted: j FLA j 0 Tlf: Eventuelt utfyllende merknader: Side 3 av 4 Side17

18 Navn: j, Y-? C,,e Eiendom (g r., bnr., fnr., snr): '7-li 7(2 Sted: Dato: r i iti le:' /.i ' /.'" Adresse: Partsstilling: / underskrift:.. /' t Navn: Adresse: Eiendom (gnr., bnr., frir., snr): Partsstilling: Sted- Dato: Underskrift: Navn:/ Adresse Navn: Adresse: Eiendom (gnr., bnr..fnr., snr): 2/ Partsstilling: il 4,6-6 Eiendom (gnr., bnr., fnr., snr): Partsstilling: Sted: Dato: A Underskrift. 74. Sted- Dato: Underskrifi: i> Å V 2e- Navn: Adresse: Navn: Adresse: Eiendom (gnr., bnr., fin., snr): Partsstilling: Eiendom (gnr., bnr., frir., snr): Partsstilling: Sted Dato: Underskrift: Sted Dato: Underskrift : Navn: Adresse: Navw Adresse Eiendom (gnr., bnr., fnr., snr): Partsstilling: Eiendom (gnr., bnr., frtr., snr): Partsstilling: Sted: Dato: Underskrifi: Sted: Dato: Underskrift: Navn: Adresse: Navn: Adresse: Eiendom (gnr, bnr., fin., snr): Partsstilling: Eiendom (gnr., bnr., fnr., snr): Partssfilling: Sted: Dato: Underskrift: Sted: Dato Underskrift: Side 4 av 4 Side18

19 Utskrift Side 1 av 1 SITUASJONSKART Eiendom: Gnr: 76 IBnr: 3I Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: Bergslia 25, 7580 SELBU,med flere Hj.haver/Fester: EIDEMSVEININGE, BERGSLIA29, 7580 SELBU SELBU KOMMUNE Dato: 22/ Sign: Tilleggsareal Joar Uthus Målestokk 1:500 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere Side19

20 Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Brit Sesseng Kjøsnes Delegert vedtak 7580 SELBU Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) 2014/1094-7/1664/134/001/KIMSTO Dato Dok:16330/ /001 - Godkjent søknad om fradeling av parsell til boligformål Saken er behandlet med vedtaksnr. 190/14 etter myndighet delegert til sektorsjef samfunnsutvikling. Saksopplysninger: Brit Sesseng Kjøsnes søker om omdisponering og fradeling av 1,4 dekar dyrkajord til boligformål. Tomta ligger slik at den er i utkanten av egen dyrkajord, grenser mot veg med vegrett og det finnes kommunal infrastruktur på stedet. I gjeldende kommuneplans arealdel for Selbu er området sonert i LNF- 2 med tillatelse til spredt boligbygging. I markslagskartet er arealet benevnt som dyrkajord. Arealet brukes til beite for sau i dag. Aktuelt lovverk og vurdering: Jordlov: Vilkår for å kunne omdisponere dyrkajord følger av jordlova 9 annet ledd, som lyder: Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn tilgodkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Vilkår for å gi delingssamtykke følger av jordlova 12 annet ledd, som lyder: Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra omsynet til den avkastning eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drift- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal og takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. En kan gi samtykke dersom ett av de to vilkårene er oppfylt, men en har likevel ikke krav på delingssamtykke selv om ett av vilkårene er oppfylt. Dette følger av ordet kan. Bestemmelsen nevner en del hensyn som skal tillegges vekt: Samfunnsinteresser av stor vekt Omsynet til den avkastning eigedomen kan gi Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 SELBU Gjelbakken E-post Telefaks Org.nr postmottak@selbu.kommune.no Side20

21 Saksnr. 2014/ Oppramsingen er ikke uttømmende, jfr uttrykket mellom anna. Tiltaket omfatter jord som er klassifisert som dyrkajord. Arealet er benyttet som beite. Konsekvensen for landbruket i området er tap av ressurser tilknyttet 1,4 dekar beitejord som vil si 2 rundballer. Dette er vurdert til å ha svært liten betydning for landbruket som benytter seg av arealet. Arealet er sonert i LNF- 2 med tillatelse til spredt boligbygging. Arealet er beitejord, ikke gras-, korn- eller matjord. Infrastruktur ligger ved tomta og det avskjærer ikke areal i og emt at det ligger i utkanten av arealet til bruket. I tillegg er det vurdert svært positivt for den synkende bosettingen i grenda Vikvarvet at folk flytter hjem til grenda og bosetter seg der. Bosetting er av samfunnsinteresse lokalt og regionalt, og avkastningstapet for eiendommen er svært marginalt. Naturmangfoldlov: For alle saker som berører naturmangfold følger det av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. Når det gjelder kravet til kunnskap om naturmangfold i naturmangfoldloven 8, vises det til at tiltaksområdet omfatter jordbruksareal i aktiv bruk. Arealet har reguleringsformål som LNF- 2 med tillatelse til spredt boligbygging. Selv om delingssøknaden og omdisponeringen arealmessig i liten grad berører naturmangfold, er det likevel foretatt en utsjekk i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning, Artsdatabankens artskart, kommunens viltkart og interne rovfuglregistreringer jf at tiltaket berører natur. Det framkommer at det ikke er registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter 2010, utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 i tiltaksområdet. Det er heller ikke framkommet opplysninger i saken som skulle tyde på at det kan befinne seg arter eller naturtyper i tiltaksområdet som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av tiltaket og det ikke kan påvises effekter av tiltak på verdifull natur, legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven Plan- og bygningslov: 19-1 om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i om tiltak som krever søknad og tillatelse Med mindre annet framgår av 20-3 og 20-4, må følgende tiltak, på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder, ikke utføres uten at søknad, og eventuelt søknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gitt tillatelse: m) opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. lov om eigedomsregistrering. Slik tillatelse er ikke nødvendig når tiltak etter første punktum skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan. Side21 Side 2 av 2

22 Saksnr. 2014/ Saken er forelagt Fylkesmannens avdeling for landbruk, og har mottatt uttalelse fra avdelingen etter befaring på stedet den Utdrag fra uttalelsen: Selbu kommune er uenig i fylkesmannens vurdering av arealet og dets bruksområde. Arealet er ikke høstet med landbruksmaskiner de siste år, nettopp på bakgrunn av at dette er uegnet. Fylkesmannen hevder også at tiltaket åpner for ny bebyggelse. Tilfellet er heller motsatt. Ved å utnytte det siste arealet langs sørsiden av vegen, stenger du for videre utbygging. Saken er også forelagt de andre regionale myndigheter, som STFK og Sametinget, uten at det er uttalelser i negativ retning. Det henvises også til at naboer ikke er negativ til tiltaket, og at det er gitt vegrett til arealet. Selbu kommune anser tiltaket såpass beskjedent at en kan gi dispensasjon. Vedtak: Selbu kommune dispenserer fra bestemmelsene i gjeldende kommuneplan og godkjenner omdisponering og fradeling av inntil 1,4 dekar dyrkajord til boligformål på gnr 134/1 som omsøkt. Fradelingen vil ikke ha vesentlige negative konsekvenser for landbruket i området eller avgivereiendommen. Bosettingshensynet og det at jorda er av beitekvalitet tillegges stor vekt. Vedtaket er fattet i medhold av jordloven 1, 9 og 12, samt plan- og bygningsloven 19-2 og 20-1 bokstav m. Vedtaket sendes fylkesmannen til orientering, og er ikke rettskraftig før klagefristen er ute. Dersom vedtaket ikke blir påklaget vil saken bli oversendt oppmålingsansvarlig. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klagen sendes Selbu kommune. Med hilsen Kim Olsen Stokke tjenesteleder Dette brevet er godkjent elektronisk i Selbu kommune og har derfor ingen signatur. Side22 Side 3 av 3

23 Saksnr. 2014/ Vedlegg: 134/001 - Søknad om fradeling av parsell til boligformål Situasjonskart Spesifikasjon til delingssøknaden Vegrett 134/001 - Høring ved søknad om fradeling til boligformål 134/001 - Uttalelse fra fylkesmannen Kopi til: Lars Guldseth 7580 SELBU Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens hus 7468 Trondheim Side23 Side 4 av 4

24 14 Søknad om tiltak; oppretting eller endring Journalføring/stempel: av matrikkelenhet (deling). Pbl 20-1m 1:1 Krav om matrikulering av enhet(er) som ikke krever behandling etter Pb1 20-1m, eller oppmålingsforretning etter Ml 33. Ml 5, siste ledd og matrikkelforskr tsr Rekvisisjon av oppmålingsforretning Matrikkelloven 33 Gnr. Bnr Eiendom I?)Lt Bruksnavn/adresse: Festenr. Seksjonsnr. Søknad om tiltak (deling) etter, Phl 20-1 og matrikulering etter Ml 5. Sakstype, pb1 20-1, oppretting av irny grunneiendom Li Ny anleggseiendom Nytt jordsamete Ny festegrunn over 10 år Arealoverføring Deling i hht. Regulerinesplan Bebyggelsesplan (eldre lovverk) O Privat forslag Annet: OLtr)k, Søknad om dispensasjon jf. pb1 19-1: G Plan- og bygningslov Kommuneplan Reguleringsplan Bebyggelsesplan (eldre lovverk) Krav om matrikulering av enheter som ikke krever behandling etter Phl 20-1m, eller oppmålingsforretning etter Ml 33. Rekvisisjon av oppmålingsforretning, Ml 33. D Sammenslåing (matrikkelforskr. 43) Foring av referanse til eksisterende grense, (matrikkelforskr. 44) Foring av samlet fast eiendom (matrikkelforskr. 45 (2)) 111Registrering av (ekisterende)uregistrert jordsameie (matrikkelforskr. 32.ML 34, 6(særlige grunnerer) D Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn (matrikkelforskr. 31 ML 34. 6(særlige grunnerer) O Annet (angi hjemmel): Oppmålingsforretning for matrikkelenhet(er) i henhold til tillatelse (delingsvedtak) etter Pb120-1m: 1:5/Grunneiendom D Anleggseiendom 0 Jordsameie D Festegrunn G Arealoverføring Må besvares: A) Ntlønskes gjennomført uten B) O Ønsker å utsette oppmåling C) 13 Ønsker etter særlige ugrunnet opphold. og matrikulering til mnd angitt grunner å gjennomføre (Kommunens frist er 16 uker etter nedenfor (Kan etter rekvirentens matrikulering, men utsette pb1-vedtak, 20-1m + event vinter- ønske utsettes i inntil 3 år. Etter 3 år fullføring av oppmålingsforskrift, matrikkel forskriften 18.3) faller tillatelsen etter pb1 20-1m forretningen. bort.) (matrikkelforskriften 25). Foretrukket mnd el dato for forretningen: Foretrukket mnd el dato for Kommunen fastsetter frist for forretningen: fullforing, ikke lenger enn 2 år. For alt C); angivelse av særlige grunner (eventuelt i eget vedlegg): Oppmålingsforretning for matrikkelenhet(er) som ikke krever tillatelse (delingsvedtak) etter Pb120-1 m: Klarlegging av eksisterende grenser (event-uelt grensepåvisning) (matrikkelforskr. 36) Grensejustering (matrikkelforskr. 34) Uteareal til eierseksjon (jf. eierseksjonsloven 7, matrikkelforskr. 35) Registrering av (ekisterende) uregistrert jordsameie (matrikkelforskr. 32) (se også felt II) o Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn (matrikkelforskr. 31) (se også felt D Annet (angi hjemmel): Side24

25 Parsell nr. Areal ca. m2 Arealtype Eventuelt for deling journal nr. I _ Eventuelt navn og adresse på kjeper/fester LiV r - 1 LAR YL,tt1 762u,...-L.,P,Li i >.'"---- Parsellen(e) skal benyttes til.._,, SeIv sten dig bruksenhetel Tilleggsareal til Gnr./Bnr./Fnr./Snr. tir Bolighus E Offentlig virksomhet D Offentlig frilutlsområde O FritidshusO Landbruk/Fisken Offentlig veg O Industn/BergverkO NaturvemO Kommunikasjonsarealitekn. anlegg p Varehandel/bank/forsikrine/hotell/restaurant Adkomst Pb Vegloven Ni(Riks-/fylkesvegO Kommunal veg-k-privat veg O Ny avkjørsel fra offentlig vegn Utvidet bruk av eksisterende avkjørsel n Avkjørselstillatelse gitt (vedlegges) o Søknad om avkjørseltillatelse vedleggeso Adkomst sikret ifølge vedlagte dokument Vannforsyning IsrOffentli g vannverk D Privat fellesvannverk. Tilknytningstillatelse vedlegges Pb1 65 O Annet: Avlep Pbl Offentlig avløpsanlegg D Privat enkeltanlegg D Privat fellesanlegg Beskriv: D Utslippstillatelse gitt (vedlegges)d Søkn. om utslippstillatelse vedleggeso Avløp sikret ifølge vedlagte dokument..._ - Nr. fra - til Ikke relevant Partsliste/naboliste (altemativt nyttes s. 4 eller kvitteringsskjema for rekommandert sending) Kart og situasjonsplaner D Avtale om veg/adkomst, inkl, kart n Private servitutter O Uttalelser/samtykke fra andre offentlige myndigheter O Skjema for krav om sammenslåing D Andre avtaler, dokumentasjon n Andre vedlegg Bekreftelse pålerklæring om at det er ordnet opp i / ikke foreligger heftelser, urådigheter eller andre restriksjoner som er til hinder for matrikulering Side 2 av 4 LI O 111 D Side25

26 Andre opplysninger (for eksempel rettighetshavere av betydning) Hjemmelshaver(e) Navn: Adresse: Posu:... Sted: ' _<.)EL:t");) i-ss2z) E-post..0...,bis., f, C) / Cj', 6h/imi _c.) Underskrift Sted 7- _ SESS-6N (:.,-.4(i.'i d"c,'s, ii,...., _ Dato Underskrift: ELAi) Tlf: ''..(ticfrfit''' Hjemmelshaver(e) Navn ;11'1/ (I/ Postnr: Sted: E-post: Underskrift Sted: Dato: Underskrik: Fakturaadresse:,, (Dersom dette er en annen enn hjemmelshaver): Navn- Tlf: Postnr:,. Sted: I. E-post:v v. Eventuelt utfyllende merknader:...~. Side 3 av 4 Side26

27 Navn: ii,øgd kves.tim 0 Eiendom(gnr., bnr., fnr., snr): Sted: )L'i\ i Dato: l'i Adresse: Partsstilling: Underskrift: l Øn) 1{ai?rviivt Navn: EViT&I JV ti i izeixi Eiendom (gnr., bnr., fnr., snr): Sted i3 I ),, (Vt'k., Adresse: 7s2 D 5.;i431) Partsstilling: Dato: Underskrift: iks cci ly, Wf3160 2/,(31' Ji'l;(, Navn: -.Ogrx-Jvc"A, MO.si.ei-H Adresse Eiendom(gnr., bnr., fnr., snr): Partsstilling: --i-.-80 S&- L 6u Navn: -R49k) 6o,D5E.,V.i4 Adresse: Eiendom(gnr., bnr., frin, snr): Partsstilling: ),_,g-1-,' li Sted: Dato: / (// --/- Underskrift: 101/7 1-( 0,5i(11 Sted: iii17t:, Dato: /. -C)9. /i U rift:. 16ij Navn: 14iLO, -1_,,,, k6-,,j.5,-1.,, Adresse: Emtt..S'-' t wina.velve 20Sr.L.i3t/ Eiendom(grtr.,bnr., fnr., snr): Partsstilling: Navn: 1 Wi'd NYV,,P-i'V.5Zd Eiendom (gnr., bnr., ftw.,snr): Adresse 73-"b S6v41v Partsstilling: Sted: _ 3eibuL Dato: Cl. i lq-k(( vjeasf2r) En.,(i-Pie,.f.- Underskrifl: 2.1..o,co.,1( Sted: C t S1- S 0 Dat). Underskrift Navn: Adresse: Navn: Adresse: Eiendom(gnr., bnr., fnr., snr): Partsstilling: Eiendom (gnr., bnr., fnr., snr): Partsstilling: Sted: Dato: Underskrift: Sted: Dato: Underskrift: Navn: Adresse: Navn: Adresse: Eiendom(gnr., bnr., fiir., snr): Partsstilling: Eiendom (gnr., bnr., fnr., snr): Partsstilling: Sted: Dato: Underskrift: Sted: Dato: Underskrift: Side4 av4 Side27

28 Utskrift Side 1 av 1 Eiendom: Gnr: Bnr:1 IFnr: 0 Snr: 0 Adresse: 7580 SELBU,med flere SELBU KOMMUNE Hj.haver/Fester: Dato: 26/ Sign: KJØSNESBRIT-K SESSENG,LINKIELDA 17, 7580 SELBU Målestokk 1:1000 / "*".-- Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere Side28

29 Selbu, Vedlegg i forbindelse med fradeling av tomt fra 134/1 Selbu. Jeg vil med dette få noe klarhet til grunn for å fradele en tomt fra Overvik Nordre 134/1. eier Brit Sesseng Kjøsnes. For å gå tilbake i tid til 1958/59 ble det fradelt en tomt fra 134/1 Til Kristine og Arne Sesseng fra tidligere eier Gunnar Overvik. Kjenner ikke til bruksnr. på tomten. Ved nærmere undersøkelse ved Selbu Kommune viser det seg at tomten ble ført tilbake til gården i 1994, på grunn av at de ikke benyttet tomten til boligformål. Kristine og Arne Sesseng bygde sin bolig nærmere hovedbygningene på gården. Tomta er fremdeles avmerket på kommunes situasjonskart, tomta er på ca. 3 Daa. Ny tomt er på ca.1,4 DAA ifølge vedlagt situasjonskart. Tomta ligger i nordre del av et landbruksareal som i den senere tid har blitt brukt til beite av husdyr, I nedre del av tomta er det en gjelveg som går til en hytte og skogeiendommer. Det er blitt bygd flere nye boliger på naboeiendommer så vann og kloakk og strøm ligger i utkanten av eiendommen, også veiforbindelse er på grensen til tomta så alt ligger til rette for å benytte den nye tomt til boligformål. Selbu Kommune stiller seg positiv til planene for utbygging til bolig da det er liten innvirke på landbrukseiendommen, og er i nordre hjørne av eiendommen også at det tidligere har vært planer å bygge på tomta som var fraskilt fra eiendommen Overvik Nordre. Håper på et positivt svar. Med vennlig Hilsen. Lars Guldseth Selbu. Side29

30 Selbu Veirett på gårdsveifra fylkesvei 968. Veien går over eiendom 133/11, og 134/16. Lars Guldseth og fremtidige eiere søker herved om veirett for adkomst til ny tomt/parsell fra 134/1. 2 grunneiere er berørt og brukseiere. Tore Helge Hanssen og Emil Steinar Velve/Hilde Jørgensen. Brukseiere. Øystein Viken og Stein Emstad. Underskrift. Tore Helge Hanssen. Emil Steinar Velve/ Hilde Jørgensen. Øystein Viken. 3W(d22 (. e~k, / Stein Emstad. Side30

31 Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Landbruk- og bygdeutvikling Statens hus Trondheim Deres ref: Vår ref: (må oppgis ved svar) 2014/1094-2/1664/134/001/KIMSTO Dato: Dok:14972/ /001 - Høring ved søknad om fradeling til boligformål Det vises til vedlagte søknad om fradeling av tomt til boligformål fra eiendommen gnr 134/1 i Selbu kommune. Tomta som søkes omdisponert og fradelt er på 1,4 dekar. I gjeldende kommuneplans arealdel er området sonert i LNF- 2 med tillatelse til spredt boligbygging. Det er et vilkår i bestemmelsene tilhørende planen at tiltak ikke skal forekomme på god dyrkajord. Det vises også til søkers/tiltakshavers begrunnelse i eget vedlagt skriv. Selbu kommunes vurdering av saken: Selbu kommune bekrefter tiltakshavers vurdering av området der tomta ligger. Arealet er i hht markslagskartet benevnt som fulldyrka jord. Dette er ikke tilstanden i dag. Området er svært grunnlendt og vått pga vanntrekking fra berget under. Det er ikke plogdybde på arealet. Nødvendig infrastruktur som veg, vann og avløp ligger ved tomta. Det er ikke vurdert til at tiltaket vil ha vesentlige negative konsekvenser for landbruket i området, da arealet er i en dårlig tilstand og uegnet for maskindrift. Selbu kommune er innstilt på å innvilge søknaden som omsøkt, men ber om fylkesmannens vurdering av saken. Saken sendes også kulturminnemyndigheter, også vedrørende samiske kulturminner, selv om Selbu kommune ikke kan se at det i området er spesielle egenskaper som kan vanskeliggjøre forhold i forhold til kulturminner. Det bes om en uttalelse fra regionale myndigheter snarest og innen Med hilsen Kim Olsen Stokke tjenesteleder Tlf: Dette brevet er godkjent elektronisk i Selbu kommune og har derfor ingen signatur. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 SELBU Gjelbakken E-post Telefaks Org.nr postmottak@selbu.kommune.no Side31

32 Saksnr. 2014/ Vedlegg: 134/001 - Søknad om fradeling av parsell til boligformål Situasjonskart Spesifikasjon til delingssøknaden Vegrett Kopi til: Sør-Trøndelag fylkeskommune Erling Skakkes gate 14, Fylkeshuset 7004 Trondheim Sámediggi / Sametinget Ávjovárgeaidnu Karasjok Side32 Side 2 av 2

33 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Marie Catrin Kristiansen / Miljøvernavdeling Deres dato Deres ref /1094-2/1664/134/001/KIMSTO Selbu kommune Gjelbakken SELBU Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling til boligformål - Selbu 134/1 Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene. Landbruk og bygdeutvikling Det er søkt om fradeling av ei boligtomt på 1,4 dekar fra ovennevnte eiendom. Det er opplyst i vedlegg til søknaden at tomta ligger i nordre del av et jordbruksareal som i den senere tid har blitt brukt til beite for husdyr. Kommunen opplyser at arealet i markslagskart er benevnt som fulldyrket jord, men at dette ikke er tilstanden i dag. Området skal i henhold til kommunens opplysninger være grunnlendt, og det er ikke plogdybde på arealet. Fylkesmannen ved fylkesagronom Ivar Stokkan foretok befaring av området og tomtearealet den Arealet som er søkt fradelt ligger nordvendt mot Selbusjøen. Arealet drives i dag under ett med omkringliggende areal og er klassifisert som fulldyrket i henhold til Skog og landskap. Arealet blir drevet sammen med tilstøtende areal på ca. 30 daa til sammen, og er egnet for normal grasproduksjon med vanlige landbruksmaskiner. Fylkesmannen finner at det er uheldig å åpne for bebyggelse på det som framstår som et godt arrondert jordstykke. En omdisponering i dette tilfellet vil kunne åpne for at det lettere vil kunne omdisponeres flere tomter på samme areal senere. Fylkesmannen vil på denne bakgrunnen frarå at det gis dispensasjon. Vi ber om å bli holdt orientert om kommunens videre behandling av saken. Et eventuelt positivt dispensasjonsvedtak vil bli vurdert påklaget etter plan- og bygningsloven 1-9 tredje ledd. Miljøvern Ingen merknad Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer: Side33

34 2 Konklusjon Fylkesmannen fraråder at det gis dispensasjon. Dersom kommunen gir tillatelse til omsøkt fradeling, ønsker Fylkesmannen å bli underrettet for å vurdere å påklage vedtaket. Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som vurderer omsøkte fradeling til å være en naturlig fortetting av eksisterende grend. Fylkeskommunen har ikke merknader til omsøkte fradeling. Fylkeskommunen har av kapasitetsmessige årsaker ikke hatt mulighet til å vurdere saken med henblikk på kulturminner. Vi ber derfor tiltakshaver vise ekstra oppmerksomhet, og minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Vi ber om at dette formidles til den som skal gjennomføre arbeidet. Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf nml 7). Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene 8-12 er vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f) miljøverndirektør Marie Catrin Kristiansen rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune v/ Heidi Flatås HER Side34

35 S3R-TRØNDELAGFYLKESKOMMUNE L.:TV(<Lr'AG - KLTU Selbuskogen skisenter AS v/ola Morten Eidem Postboks Selbu Vår referanse Deres referanse Dato Selbuskogen Skisenter søknad om driftstilskudd Vi viser til Deres brev av , hvor det søkes om driftstilskudd til Selbuskogen skisenter for Sør-Trøndelag fylkeskommune har i budsjettet for 2014 avsatt kr ,- i driftstilskudd til idrettsanlegg. Med bakgrunn i de krav som ble vedtatt for slike søknader i Kultur-, velferd og miljøkomitåen , tildeles Selbuskogen skisenter kr ,- av midlene Beløpet vil bli overført til bankkonto med det første. Vilkår for fylkeskommunalt driftstilskudd til slike anlegg, er bl.a. at anlegget er åpent for idrettslig aktivitet for alle brukere innen regionen/fylket og at det utarbeides en plan for drift av anlegget. Vi vil be om at det gjennom informasjonsmateriell som utarbeides om Selbuskogen skisenter, går fram at Sør-Trøndelag fylkeskommune gir tilskudd til driften av anlegget. Saksbehandler: Frank Gjengaar, frank.giengaar@stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 Fylkeshuset Bankkonto: Postmottak@stfk.no sluppen Erling Skakkesgt.14 Org.nr.: Internett: 7004 TRONDHEIM 7004 TRONDHEIM Side35

36 SaR-TRaNDELASFYLKESKONIMUNE Regjor& Kultur For øvrig gjør vi oppmerksom på fylkesrevisorens rett til innsyn i driftsregnskapet, dersom han ber om det. Regnskap og rapport for bruken av midlene skal leveres fylkeskommunen så snart det foreligger. Med hilsen strid Fuglås Fagsjef kultur Frank Gjenga r Fylkesidrettskonsulent Kopi: Sør-Trøndelag skikrets Selbu kommune Stjørdal kommune Side36 Dokumentnr.: side 2 av 2

37 Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Selbuhus Industrier AS Delegert vedtak 7580 Selbu Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) 2014/1242-3/1664/020/005/003/RUNGAR Dato Dok:16132/ /005/003 - Tillatelse til utslipp av sanitært avløpsvann fra minirenseanlegg - Tiltakshaver Tormod Larsen Saken er behandlet med vedtaksnr. 189/14 etter myndighet delegert til sektorsjef samfunnsutvikling Vedtak: 1. Etter delegert myndighet, og i medhold av plan- og bygningslovens 20-1, godkjennes søknad om nedsetting av avløpsanlegg på eiendommen 20/5/3. 2. Etter delegert myndighet, og i medhold av Forurensningslovens 11, Forurensningsforskriftens kapittel 12, godkjennes søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra 1 boenhet på eiendommen 20/5/3, via minirenseanlegg. 3. Det må etableres egen prøvetakingskum for enkel og representativ prøvetaking av renset avløpsvann dersom dette ikke er integrert i anlegget. 4. Utslipp føres via sandfilteranlegg sprengt ned i berget, ned mot bekk. 5. Undersøkelse av anlegget med tanke på rensegrad skal gjennomføres av nøytral fagkyndig hvert 10. år. Undersøkelsen skal innrapporteres til kommunen. Ved manglende innrapportering betraktes anlegget som ulovlig. Tillatelse gis på bakgrunn av de opplysninger som følger av søknad av Det er et vilkår for tillatelsen at utslippet til enhver tid tilfredsstiller rensekravene i gjeldende lov og forskrift. Anlegget er ikke endelig godkjent før det utstedes ferdigattest. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 SELBU Gjelbakken E-post Telefaks Org.nr postmottak@selbu.kommune.no Side37

38 Saksnr. 2014/ A. Søknader om ansvarsrett og lokal godkjenning av foretak: Følgende foretak gis ansvarsrett og lokal godkjenning for det omsøkte tiltaket for funksjoner, tiltaksklasser og fagområder som angitt. Selbuhus Industrier AS Selbuhus Rørleggerservice AS Selbuhus Rørleggerservice AS SØK søknad renseanlegg spredt bebyggelse PRO prosjektering renseanlegg spredt bebyggelse UTF utførelse av renseanlegg spredt bebyggelse B. Øvrige merknader: 1. Avløpsanlegget skal bygges og drives i samsvar med V/A-Miljøblad, forurensningsforskriften, samt driftsinstrukser fra leverandør. 2. Det gjøres oppmerksom på at selv om utslippstillatelse er gitt fritar dette ikke eieren av anlegget for plikt til å betale erstatning eller vederlag for eventuelle skader eller ulemper utslippet kan medføre for andre, j.fr. 10 i Forurensningsloven. Eieren skal derfor forvisse seg om at det ikke er private vannanlegg i området som kan forurenses av utslippet, og at det ellers ikke vil medføre ulempe for andre. 3. Ferdigattest kan utstedes etter søknad når vilkår etter plan- og bygningslovens er oppfylt. Søker skal bekrefte at byggets eier er overlevert tilstrekkelig dokumentasjon som grunnlag for driftsfasen, gjennomføringsplan skal være innlevert, ajourførte tegninger og situasjonskart skal foreligge, jfr SAK Grunnlag for utregning av septikavgift og/eller tømmefrekvens endres når ferdigattest er gitt. FORØVRIG SKAL TILTAKET UTFØRES I SAMSVAR MED PLAN- OG BYGNINGSLOVEN OG FORURENSNINGSLOVEN MED GJELDENDE FORSKRIFTER OG VEDTEKTER. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klagen sendes Selbu kommune. Med hilsen Rune Garberg fagansvarlig miljø Dette brevet er godkjent elektronisk i Selbu kommune og har derfor ingen signatur. Kopi til: Tormod Larsen 7584 SELBUSTRAND Jostein J Sandvik 7584 SELBUSTRAND Per Arne Sandvik 7584 SELBUSTRAND Side38 Side 2 av 2

39 Saksnr. 2014/ Saksdokumenter: 1. Søknad om utslippstillatelse m/ vedlegg dat: Situasjonskart dat: Gjenpart av nabovarsel dat: Søknad om godkjenning og ansvarsrett dat: Tiltakshaver: Ansvarlig søker: Ansvarlig prosjekterende: Type tiltak: Type anlegg: Resipient: Tormod Larsen Selbuhus Industrier AS Selbuhus Rørleggerservice AS Nedsetting av avløpsrenseanlegg. Minirenseanlegg Bekk Saksopplysninger: Det søkes om tillatelse til tiltak for etablering/nedsetting av avløpsanlegg på eiendommen 20/5/3, og tillatelse til utslipp av sanitært avløpsvann fra 1 boenhet (-er) på eiendommen (-e). Eiendommen omfattes av kommuneplanens arealdel Selbu. Eiendommen er i planen vist med formålet Landbruk, natur og friluftsformål. Tiltaket skal ikke omfatte nye boenheter. Anlegget er vist plassert på egen eiendom, med utslipp til bekk via gammelt sandfilteranlegg. Eksisterende sandfilteranlegg er sprengt ned i fjellet med helning mot bekk. Tiltaket er i tråd med planen. Side39 Side 3 av 3

40 Saksnr. 2014/ Sentrale opplysninger hentet fra søknaden: Anleggets prosjekterte/dimensjonerte størrelse (pe) Antall boenheter på eiendommen (opplysninger fra matrikkel) Er det prosjektert felles anlegg for flere eiendommer (ja/nei) 5 1 Nei Hvilke eiendommer er tilkoblet 20/5/3 Vannklosett installert (ja/nei). Ja Type anlegg/modellbetegnelse Godkjent iht. NS-EN Integrert slamavskiller Klargester BioDisc Ja Ja Prosjektert størrelse slamavskiller 4 Serviceavtale med Kingspan Miljø AS Navn på resipient Utslippsanordning Prosjektert med etterpolering (ja/nei) Bekk Sandfiltergrøft til bekk Nei Type løsning for etterpolering - Side40 Side 4 av 4

41 Saksnr. 2014/ Kommunens vurdering av omsøkte anlegg - dimensjonering. Det søkes om utslippstillatelse for utslipp av sanitært avløpsvann, via minirenseanlegg, til utslipp i lokal bekk. Omsøkte anlegg er et Klargester BioDisc minirenseanlegg. Omsøkte anlegg har integrert slamavskiller. Anlegget er godkjent i henhold til NS-EN Dokumentasjon av rensegrad. Sanitært avløpsvann med utslipp til følsom sone B skal minst etterkomme 90 % reduksjon av fosfor og 90 % reduksjon av BOF5 dersom det foreligger brukerinteresser i tilknytning til resipienten. Minirenseanlegg godkjent etter NS-EN forventes å oppnå rensekravene. Krav til prosjektering, utførelse og drift. Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne og rensegrad under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året. Eier av avløpsanlegg med utslipp til vann og vassdrag er ansvarlig for at det drives og vedlikeholdes slik at rensegraden opprettholdes iht. kravene. Det skal føres årlig driftsjournal som viser eiers oppfølging av anlegget og denne skal være tilgjengelig for kommunen ved behov. Undersøkelse av anlegget med tanke på rensegrad skal gjennomføres av nøytral fagkyndig hvert 10. år. Undersøkelsen skal innrapporteres til kommunen. Ved manglende innrapportering betraktes anlegget som ulovlig. Minirenseanlegg skal drives og vedlikeholdes i henhold til skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale. Kommunen, eller den kommunen bemyndiger, skal ha adgang til anlegget for inspeksjon og ev. prøvetaking. Søknaden er vedlagt kopi av serviceavtale med Kingspan Miljø AS. Det må settes ned egen prøvetakingskum etter anlegget, for å muliggjøre enkel og representativ prøvetaking av renset avløpsvann. Kummen må enten være produsert for dette formålet, eller være slik utformet at det er enkelt å ta ut en prøve på 5 dl 1 liter, fra en rennende vannstråle. Det presiseres her at det vil være anleggseier som vil være ansvarlig for at et nytt anlegg fungerer i henhold til kravene i forskriften. Side41 Side 5 av 5

42 Saksnr. 2014/ Utslippsstedet. Utslippssted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann. Utslipp til vassdrag skal kun forekomme til vassdrag med helårsavrenning. Med helårsavrenning menes vannføring som ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert 10 år i gjennomsnitt. For å unngå problemer knyttet til lukt og annen sjenanse knyttet til slamflukt skal utslipp til bekk etableres via en pukksatt grøft. I dette tilfellet benyttes en sandfiltergrøft fra tidligere gråvannsrenseanlegg, som er sprengt ned i fjellet og leder til bekk. Forurensningsfare: Søknaden er ikke vedlagt en spesifikk vurdering av mulig forurensningsfare. Søknaden inneholder blant annet ingen informasjon om brukerinteresser som blir berørt av tiltaket. 20/5/3 er tilkoblet offentlig vannforsyning. Slamtømming. Anlegget har slamavskilling og anlegget skal således inngå i kommunens slamtømmeordning. Nabovarsel. Nabovarsel er vedlagt byggesak. Det fremgikk ikke at nabovarslet omfattet utslipp fra minirenseanlegg. Det opplyses fra tiltakshaver at grunneier for festetomt har gjort en del av grunnarbeidet til minirenseanlegget og således er kjent med tiltaket. Vedtaket sendes likevel til både grunneier og nabo ved bekk, slik at det ikke er tvil om de er klar over tiltaket. Ansvarsretter. Selbuhus Industrier AS Selbuhus Rørleggerservice AS Selbuhus Rørleggerservice AS SØK søknad renseanlegg spredt bebyggelse PRO prosjektering renseanlegg spredt bebyggelse UTF utførelse av renseanlegg spredt bebyggelse Hensynssoner. Tiltaket berører ikke hensynssoner i kommuneplanens arealdel for Selbu. Kulturminner. Kommunen er ikke kjent med at tiltaket berører kjente kulturminner. Naturmangfoldloven. Naturmangfoldlovens 8 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I det aktuelle området er det imidlertid ikke registrert noen kjente arter eller naturtyper som direkte berøres av tiltaket, og det er ikke gjort nærmere vurdering etter 8-12, jfr. 7 i Naturmangfoldloven. Side42 Side 6 av 6

43 Selbu kommune Næring, landbruk og kultur O.Trondseth Rør og Møbel AS Delegert vedtak 7580 SELBU Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) 2014/1304-4/1664/056/007/RUNGAR Dato Dok:16121/ /007 - Tillatelse til utslipp av sanitært avløpsvann - Elin Sollihaug Saken er behandlet med vedtaksnr. 188/14 etter myndighet delegert til sektorsjef samfunnsutvikling Vedtak: 1. Etter delegert myndighet, og i medhold av plan- og bygningslovens 20-1, godkjennes søknad om nedsetting av avløpsanlegg på eiendommen 56/7. 2. Etter delegert myndighet, og i medhold av Forurensningslovens 11, Forurensningsforskriftens kapittel 12, godkjennes søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra 1 boenhet på eiendommen 56/7, via minirenseanlegg. 3. Det må etableres egen prøvetakingskum for enkel og representativ prøvetaking av renset avløpsvann dersom dette ikke er integrert i anlegget. 4. Utslippsanordningen ut i bekken må utføres i henhold til vedlagte tegning. 5. Utslippstillatelsen er ikke gyldig før underskrevet serviceavtale er oversendt kommunen 6. Undersøkelse av anlegget med tanke på rensegrad skal gjennomføres av nøytral fagkyndig hvert 10. år. Undersøkelsen skal innrapporteres til kommunen. Ved manglende innrapportering betraktes anlegget som ulovlig. Tillatelse gis på bakgrunn av de opplysninger som følger av søknad av Det er et vilkår for tillatelsen at utslippet til enhver tid tilfredsstiller rensekravene i gjeldende lov og forskrift. Anlegget er ikke endelig godkjent før det utstedes ferdigattest. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 SELBU Gjelbakken E-post Telefaks Org.nr postmottak@selbu.kommune.no Side43

44 Saksnr. 2014/ A. Søknader om ansvarsrett og lokal godkjenning av foretak: Følgende foretak gis ansvarsrett og lokal godkjenning for det omsøkte tiltaket for funksjoner, tiltaksklasser og fagområder som angitt. O.Trondseth Rør og Møbel AS O.Trondseth Rør og Møbel AS O.Trondseth Rør og Møbel AS O.Trondseth Rør og Møbel AS SØK søknad renseanlegg spredt bebyggelse PRO prosjektering renseanlegg spredt bebyggelse UTF utførelse av renseanlegg spredt bebyggelse KUT kontroll av utførelse renseanlegg spredt beb. B. Øvrige merknader: 1. Avløpsanlegget skal bygges og drives i samsvar med V/A-Miljøblad, forurensningsforskriften, samt driftsinstrukser fra leverandør. 2. Det gjøres oppmerksom på at selv om utslippstillatelse er gitt fritar dette ikke eieren av anlegget for plikt til å betale erstatning eller vederlag for eventuelle skader eller ulemper utslippet kan medføre for andre, j.fr. 10 i Forurensningsloven. Eieren skal derfor forvisse seg om at det ikke er private vannanlegg i området som kan forurenses av utslippet, og at det ellers ikke vil medføre ulempe for andre. 3. Ferdigattest kan utstedes etter søknad når vilkår etter plan- og bygningslovens er oppfylt. Søker skal bekrefte at byggets eier er overlevert tilstrekkelig dokumentasjon som grunnlag for driftsfasen, gjennomføringsplan skal være innlevert, ajourførte tegninger og situasjonskart skal foreligge, jfr SAK Grunnlag for utregning av septikavgift og/eller tømmefrekvens endres når ferdigattest er gitt. FORØVRIG SKAL TILTAKET UTFØRES I SAMSVAR MED PLAN- OG BYGNINGSLOVEN OG FORURENSNINGSLOVEN MED GJELDENDE FORSKRIFTER OG VEDTEKTER. Klageadgang I henhold til Forvaltningslovens kapittel VI kan vedtaket påklages og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klagen sendes Selbu kommune. Med hilsen Rune Garberg fagansvarlig miljø Dette brevet er godkjent elektronisk i Selbu kommune og har derfor ingen signatur. Kopi til: Elin Sollihaug 7580 SELBU Side44 Side 2 av 2

45 Saksnr. 2014/ Saksdokumenter: 1. Søknad om utslippstillatelse m/ vedlegg dat: Situasjonskart dat: Gjenpart av nabovarsel dat: Søknad om godkjenning og ansvarsrett dat: Tiltakshaver: Ansvarlig søker: Ansvarlig prosjekterende: Type tiltak: Type anlegg: Resipient: Elin Sollihaug O. Trondseth rør og Møbel AS O. Trondseth rør og Møbel AS Nedsetting av avløpsrenseanlegg. Minirenseanlegg Bekk Saksopplysninger: Det søkes om tillatelse til tiltak for etablering/nedsetting av avløpsanlegg på eiendommen 56/7, og tillatelse til utslipp av sanitært avløpsvann fra 1 boenhet (-er) på eiendommen (-e). Eiendommen omfattes av kommuneplanens arealdel Selbu. Eiendommen er i planen vist med formålet Landbruk, natur og friluftsformål, med spredt boligbygging. Tiltaket skal ikke omfatte nye boenheter. Anlegget er vist plassert på egen eiendom. Tiltaket er i tråd med planen. Eiendommen er pr. i dag registrert som fritidsbolig. En er imidlertid klar over at eier har søkt om bruksendring fra fritidsbolig til bolig, og at saken er under behandling. Side45 Side 3 av 3

46 Saksnr. 2014/ Sentrale opplysninger hentet fra søknaden: Anleggets prosjekterte/dimensjonerte størrelse (pe) Antall boenheter på eiendommen (opplysninger fra matrikkel) Er det prosjektert felles anlegg for flere eiendommer (ja/nei) 5 1 Nei Hvilke eiendommer er tilkoblet 56/7 Vannklosett installert (ja/nei). Ja Type anlegg/modellbetegnelse Godkjent iht. NS-EN Integrert slamavskiller Biovac minirenseanlegg Ja Ja Prosjektert størrelse slamavskiller 3 Serviceavtale med Goodtech Enivorment Sørumsand AS Navn på resipient Utslippsanordning Prosjektert med etterpolering (ja/nei) Bekk Pukksatt grøft til bekk Nei Type løsning for etterpolering - Side46 Side 4 av 4

47 Saksnr. 2014/ Kommunens vurdering av omsøkte anlegg - dimensjonering. Det søkes om utslippstillatelse for utslipp av sanitært avløpsvann, via minirenseanlegg, til utslipp i lokal bekk. Omsøkte anlegg er et Biovac minirenseanlegg. Omsøkte anlegg har integrert slamavskiller. Anlegget er godkjent i henhold til NS-EN Dokumentasjon av rensegrad. Sanitært avløpsvann med utslipp til følsom sone B skal minst etterkomme 90 % reduksjon av fosfor og 90 % reduksjon av BOF5 dersom det foreligger brukerinteresser i tilknytning til resipienten. Minirenseanlegg godkjent etter NS-EN forventes å oppnå rensekravene. Krav til prosjektering, utførelse og drift. Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne og rensegrad under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året. Eier av avløpsanlegg med utslipp til vann og vassdrag er ansvarlig for at det drives og vedlikeholdes slik at rensegraden opprettholdes iht. kravene. Det skal føres årlig driftsjournal som viser eiers oppfølging av anlegget og denne skal være tilgjengelig for kommunen ved behov. Undersøkelse av anlegget med tanke på rensegrad skal gjennomføres av nøytral fagkyndig hvert 10. år. Undersøkelsen skal innrapporteres til kommunen. Ved manglende innrapportering betraktes anlegget som ulovlig. Minirenseanlegg skal drives og vedlikeholdes i henhold til skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale. Kommunen, eller den kommunen bemyndiger, skal ha adgang til anlegget for inspeksjon og ev. prøvetaking. Søknaden er vedlagt kopi av serviceavtale med Goodtech Enviroment. Det må settes ned egen prøvetakingskum etter anlegget, for å muliggjøre enkel og representativ prøvetaking av renset avløpsvann. Kummen må enten være produsert for dette formålet, eller være slik utformet at det er enkelt å ta ut en prøve på 5 dl 1 liter, fra en rennende vannstråle. Det presiseres her at det vil være anleggseier som vil være ansvarlig for at et nytt anlegg fungerer i henhold til kravene i forskriften. Side47 Side 5 av 5

48 Saksnr. 2014/ Utslippsstedet. Utslippssted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann. Utslipp til vassdrag skal kun forekomme til vassdrag med helårsavrenning. Med helårsavrenning menes vannføring som ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert 10 år i gjennomsnitt. For å unngå problemer knyttet til lukt og annen sjenanse knyttet til slamflukt skal utslippet til bekk etableres via en pukksatt grøft. Utslippsanordningen kan utføres etter tegningen under: Forurensningsfare: Søknaden er ikke vedlagt en spesifikk vurdering av mulig forurensningsfare. Søknaden inneholder blant annet ingen informasjon om eventuelle drikkevannsbrønner eller andre brukerinteresser som blir berørt av tiltaket. Kommunen har ingen opplysninger om eksisterende vannforsyning for eksisterende bolig på eiendommen 56/7. Men denne er ikke tilkoblet offentlig vann-nett. Slamtømming. Anlegget har slamavskilling og anlegget skal således inngå i kommunens slamtømmeordning. Nabovarsel. Det er vedlagt eget nabovarsel for utslippsanlegget. Det er ikke innkommet noen merknader til dette varselet. Side48 Side 6 av 6

49 Saksnr. 2014/ Ansvarsretter. Hensynssoner. Tiltaket berører ikke hensynssoner i kommuneplanens arealdel for Selbu. Kulturminner. Kommunen er ikke kjent med at tiltaket berører kjente kulturminner. Naturmangfoldloven. Naturmangfoldlovens 8 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I det aktuelle området er det imidlertid ikke registrert noen kjente arter eller naturtyper som direkte berøres av tiltaket, og det er ikke gjort nærmere vurdering etter 8-12, jfr. 7 i Naturmangfoldloven. Side49 Side 7 av 7

50 Side50

51 Selbu kommune Gjelbakken SELBU Vår referanse Deres referanse Dato /982-34/SHA Svar på søknad til Den kulturelle spaserstokken Selbu kommune Den kulturelle spaserstokken: Fordeling av spillemidler m.m. for 2014/2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune har fatt tildelt kr ,- fra Den kulturelle spaserstokken Av dette får selbu kommune tildelt kr ,-. Beløpet overføres umiddelbart dersom tilfredsstillende søknad er mottatt av fylkeskommunen. Kontonummer Organisasjonsnummer Sør-Trøndelag fylkeskommune følger Det Kongelig Kulturdepartement sine anbefalinger om bruk av midler til Den kulturelle spaserstokken. Brev fra Kulturdepartementet refereres i kursiv. Generelt: Ved kongelig resolusjon av 6.juni 2014 ble overskuddetfra Norsk Tipping AS til kulturformålfordelt. Av dette overskuddet gikk 15,4 mill, kroner til Den kulturelle spaserstokken. Videre er det bevilget 15,4 mill, kroner på budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet til Den kulturelle spaserstokken. Til sammen skal 30,8 mill, kroner utbetales tilftlkeskommunene ogfordeles videre til kommunenefra Den kulturelle spaserstokken Sør-Trøndelag fylkeskommune har viderefordelt midlene etter antall personer over 67 år. Mål og prinsipper for Den kulturelle spaserstokken Måletfor Den kulturelle spaserstokken er å legge til rettefor økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren, slik at det kan utvikles gode kunst- og kulturprosjekterfor eldre lokalt innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Midlene skal hovedsakelig benyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet, gjerne i samarbeid med kunst- og kulturinstitusjoner, kunstnere og andre kulturaktører på lokalt eller regionalt nivå. Tildeling Tiltakene somfår støtte skal være gjennomført innen 31. desember Om bruken av midlene Midlene skal brukes i tråd med målene og prinsippene for ordningen, og nyskaping og utvikling av tilbud skal prioriteres. Tilskudd skal ikke komme til erstatningfor kommunale tilskudd til eksisterende eller planlagte satsinger eller tiltak som allerede er sikretfinansiering. Det skal ikke gis tilskudd til investeringer, utstyr, administrasjonstiltak, planleggingstiltak eller kompetanseutvikling. Saksbehandler: Aase Kari Skaugen, aase.kari.skaugen@stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 Fylkeshuset Bankkonto: Postmottak@stkno sluppen Erling Skakkesgt.14 Org.nr.: Internett: 7004 TRONDHEIM 7004 TRONDHEIM Side51

52 S2R-TR2NDELAGFYLKESKOMMUNE Reqiona! Lit»kno - Kultur 4. Forvaltning av midlene For kommuner som mottar over kroner av spillemidlene, er det et krav at renteinntektene av de tildelte midlene tilfallerformålet. Det kan enten gjøres ved at midlene plasseres på egen rentebærende konto, eller ved at renteinntekten beregnes og gis som et tilskudd tilformålet. For kommuner som mottar under kr av spillemidlene, er det ønskelig, men ikke et krav om at renteinntektene tilfallerformålet. Kulturdepartementet kan iverksette kontroll med at midlene blir brukt i henhold tilforutsetningene. Rapportering Fylkeskommunen har ansvar for rapporteringen om bruken av tildelte midler fra Den kulturelle spaserstokken 2014/2015. Kommunene sender en kortfattet sluttrapport og regnskap over kommunenes bruk av midlene innen 1. april 2016 til Sør-Trøndelag fylkekommune, postmottak@stfk.no. Det forutsettes at ubrukte tilskudd fra tidligere år er overført på en rentebærende konto. Dette må komme fram i regnskapet. Vilkår knyttet til bruken av midlene samt krav til dokumentasjon før midlene kan utbetales. Rapport for DKSS 12/13 må være innlevert til Kulturdepartementet m/kopi til Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det må foreligge søknad med tilskuddssum, formål og hva slags tiltak midlene kan brukes til. (Gjenbruk av søknadsskjema fra Kulturdepartementet). I Sør-Trøndelag har alle kommuner levert rapport og søknad. Kalender for Den kulturelle spaserstokken: Innlevering av rapport DKSS 12/13 til KUD Innlevering av søknad DKSS 14/15 til STFK Utbetaling av tilskudd 14/15 STFK - innlevering av oversikt DKSS 14/15 til KUD Gjennomføring Innlevering av rapport DKSS 14/15 til Sør-Trøndelag fylkeskommune STFK - innlevering av rapport DKSS 14/15 til KUD 1. juni juni 2014 ca. 1. november 31. desember 2014 høst 2014/ april juni 2016 Det ble orientert om Den kulturelle spaserstokken på møte med kommunene 24. september i år. Viser til eget møtereferat. Per 26/11 ser det ut som om Den kulturelle spaserstokken er prioritert tilbake i Statsbudsjettet for Med hilsen strid Fuglås Aase Kan Sk en Fagleder, kultur Rådgiver Side52 Dokumentnr.: side 2 av 2

53 Sakertilbehandling Side53

54 Sakertilbehandling Side54

55 Selbu kommune Arkivkode: 483 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Kim Olsen Stokke Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 109/ Regjeringens forslag om oppheving av konsesjonsloven og boplikten - høringssvar fra Selbu kommune Vedlegg: Høringsbrev - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Høringsnotat- Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Oppheving av konsesjonsloven - forslag fra regjeringen _2_0 Rådmannens innstilling til hovedutvalget: Selbu kommune stiller seg bak Sør- Trøndelag Bondelags uttalelse i spørsmålet om oppheving av konsesjonsloven og boplikten som foreslått i høringsnotat av En vil ikke anbefale at konsesjonslov og boplikt oppheves. Selbu kommune er særlig bekymret for at en oppheving av regelverket kan føre til at interesserte yngre gårdbrukere ikke har evnen til å kjøpe bruk når prisen økes av kapitalsterke bydere. Likeledes er en bekymret for forslaget om at boplikt skal opphøre, da boplikten som distriktspolitisk virkemiddel fører til at bosetting kan bli opprettholdt. Bevaring av lovverket er også viktig for å verne om jordbrukets allerede knapper produksjonsarealer. Side55

56 Saksopplysninger Med bakgrunn i Regjeringens Sundvolden- plattform har departementet startet arbeidet med å legge opp til ønsket om vesentlig endring når det gjelder regler om fast eiendom. Målet er at den enkelte bonde skal gi større råderett over egen eiendom, ved å blant annet oppheve konsesjonsloven og boplikten. Regjeringen mener at lovens bestemmelser kan hindre og begrense selgers vilje til å legge eiendommen ut på salg i det åpne markedet, og at reglene dermed er et hinder for et effektivt marked for omsetning av konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Det begrunnes med at rekrutteringen til næringen svekkes, og at det kan bli vanskelig å få kjøpt tilleggsjord. Siste begrunnelse er at regelverket demper investeringslysten og derved svekker driftsgrunnlaget på en del eiendommer. Selbu kommune har også mottatt kopi av Sør- Trøndelag Bondelags uttalelse til Regjeringens forslag, og denne er vedlagt. Vurdering Administrasjonen har gått gjennom forslaget og Regjeringens begrunnelse for å oppheve det aktuelle lovverket. Bondelagets uttalelse er også gjennomgått, og administrasjonen deler i hovedsak deres syn på saken. Vesentlige punkter til vurdering og diskusjon har vært: Er råderetten alt for begrenset pr i dag? Er muligheten til å selge i markedet begrenset slik loven er i dag? Er markedet ineffektivt slik loven er i dag? Er boplikten et viktig distriktspolitisk bosettingsvirkemiddel? En kan ikke se at bondens råderett over egen eiendom er begrenset i dag med bakgrunn i lovens eksistens. Det er like gjerne andre lovverk (plan- og bygningslov)og offentlige pålegg som delvis gir begrenset råderett. Det er ikke vurdert til at denne er verre for gårdsbruk enn for vanlige boligeiendommer. Jordlov med tilhørende forskrifter og retningslinjer gir i dag gode muligheter til nye og rasjonelle løsninger som ivaretar forhold til tilleggsjord og oppkjøp av for eksempel naboeiendom. Når det gjelder muligheten til å selge i markedet er denne i stor grad avledet av om bonden har arvinger som er villig til å overta bruket. En eiendom kommer sjelden for salg i markedet dersom noen innen familien er interessert i å overta den. Kan nok skje i helt spesielle tilfeller, men de er sjeldne. I det tilfellet ingen odelsberettigede vil overta, står jo en hver fritt til å selge til hvem de vil. En kan dermed ikke se at lovverket begrenser disse mulighetene. Av dette kan en og trekke konklusjonen at markedet neppe er ineffektivt slik det er i dag. For vår egen kommune ser en at de fleste gårdsbruk som legges ut for salg, blir solgt i løpet av veldig kort tid. Hva angår boplikten, så er vår mening at den er et sterkt distriktspolitisk virkemiddel som må beholdes. Det kan likevel stilles spørsmål om det er arealgrensa som skal være utslagsgivende. Det må heller være viktig å se på det faktiske ressursgrunnlaget på bruket, sammen med bygningenes tilstand. Så er det selvfølgelig også forskjeller på dette spesielt innen bygdekommunene, mer enn i sentrale strøk, der slike eiendommer har en helt annen verdi. Det er viktig å tenke seg at lovverket skal tilpasses alle samfunn og kommuner i landet, og ikke bare sentrale strøk der det er press på jord og utbyggingsgrunn. For distriktene nær de store byene er bosettingspolitikken svært viktig. En mener derfor at boplikten må beholdes, og at en også ser på skattemessige fordeler på våningshus og kårboliger igjen. En kan se at svært mange våningshus og kårboliger ble holdt i hevd da det skattemessige fradraget var tilstede. Side56

57 Se liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Høring Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., samt å oppheve enkelte bestemmelser i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova) som omhandler boplikt. Forslaget innebærer at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige. Forslaget innebærer videre at det ikke vil være boplikt ved erverv av landbrukseiendom, og at det heller ikke kan fastsettes forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (såkalt nullgrense) i kommunene. Forslaget styrker den private eiendomsretten, og gjør det enklere å få omsatt eiendom mellom private. Høringsfristen settes til 15. januar Høringsuttalelser sendes innen fristen, gjerne elektronisk til postmottak@lmd.dep.no. Høringsdokumentene er lagt ut på departementets hjemmeside: Med hilsen Pål Vidar Sollie (e.f.) ekspedisjonssjef Inger Grette avdelingsdirektør Postadresse Besøksadresse Telefon* Avdeling for skog- og Saksbehandler Postboks 8007 Dep Teatergata ressurspolitikk Inger Grette 0030 Oslo Org no postmottak@lmd.dep.no Side57

58 Adressater: Departementene Fylkesmennene Fylkeskommunene Kommunene Bygdekvinnelaget Bygdeungdomslaget Den Norske Advokatforening Den norske Dommerforening Finans Norge Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Norges Bondelag Norges eiendomsmeglerforbund Norges Skogeierforbund Norges TakseringsForbund Norsk Bonde- og Småbrukarlag NORSKOG Næringslivets Hovedorganisasjon Sametinget Landbruksdirektoratet Statskog SF Huseiernes Landsforbund Skattebetalerforeningen Side 2 Side58

59 Landbruks- og matdepartementet 15. oktober 2014 Høringsnotat Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Forslag om oppheving av lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) og endringer i lov om odelsretten og åseteretten (odelslova) 1 Side59

60 Innhold 1. Innledning Innholdet i høringsforslaget Bakgrunnen for høringsforslaget Historikk Gjeldende rett Innledning Konsesjonslovens formål og virkeområde Konsesjonsplikten Innledning Konsesjonspliktens omfang Særskilte krav ved avgjørelse av konsesjonssøknad som gjelder landbrukseiendom Konsesjonsvilkår Boplikt Bakgrunn Lovbestemt boplikt Boplikt som konsesjonsvilkår Kommunale forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense) Kontroll og oppfølging Egenerklæring og tinglysing Avslag på konsesjon Overtredelse av konsesjonsvilkår Nærmere om brudd på boplikten Statistikk, forskning og undersøkelser Statistikk Landbrukseiendommer med og uten konsesjonsplikt Omsetningstall for landbrukseiendommer Sammenhengen mellom bosetting og vedlikehold Avgjørelser av konsesjonssøknader som gjelder landbrukseiendommer og andre eiendommer Forskning og undersøkelser Behovet for å oppheve konsesjonsloven Om behovet for endring Avveininger mellom behovet for endring og hensyn som begrunner gjeldende lov Kontroll med omsetningen Vern om landbrukets produksjonsarealer Boplikt på landbrukseiendom Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (null-grense) Departementets forslag Spørsmål knyttet til ikrafttredelse Administrative og økonomiske konsekvenser Lovforslag Side60

61 1. INNLEDNING 1.1 Innholdet i høringsforslaget Dette høringsnotatet inneholder forslag til oppheving av lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., samt endring av enkelte bestemmelser i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova). Konsesjonsplikten og boplikten foreslås opphevet uten å bli erstattet av andre regler. Oppheving av konsesjonsloven innebærer at reglene om boplikt i odelsloven også foreslås opphevet, fordi reglene må ses i sammenheng. Forslaget innebærer at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige. Forslaget styrker den private eiendomsretten, og gjør det enklere å få omsatt eiendom mellom private. Departementet gjør for ordens skyld oppmerksom på at regjeringen i Prop. 124 L ( ) har foreslått å oppheve konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1. Forslaget innebærer at det ved konsesjonsvurderingen ikke lenger skal legges vekt på om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling ved erverv av landbrukseiendom ( priskontroll ). 1.2 Bakgrunnen for høringsforslaget Regjeringen har i Sundvolden-plattformen lagt opp til vesentlige endringer når det gjelder reglene om fast eiendom. Den enkelte bonde skal gis større råderett over egen eiendom, blant annet ved at konsesjonsloven og boplikten oppheves. Det er samtidig et mål å gjennomføre forenklinger og å redusere landbruksbyråkratiet. Konsesjonslovens bestemmelser kan begrense selgers vilje til å legge eiendommen ut på salg i et åpent marked. Reglene kan derfor være til hinder for et effektivt marked for omsetning av konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Dette kan blant annet få som følge at rekrutteringen til næringen svekkes. Videre kan markedsbegrensninger gjøre det vanskelig for aktive næringsutøvere å få kjøpt tilleggsjord, noe som igjen på sikt kan svekke mulighetene for effektiv og rasjonell landbruksdrift. Gjeldende bestemmelser kan også dempe investeringslysten og derved svekke driftsgrunnlaget på en del eiendommer. Behovet for å oppheve konsesjonslovens bestemmelser, samt odelslovens bopliktbestemmelser, er nærmere omtalt i kapittel 5. Forslaget i dette høringsnotatet bygger opp om målene i regjeringens politiske plattform. 2. HISTORIKK Gjeldende konsesjonslov ble vedtatt i 28. november 2003, og trådte i kraft 1. januar Loven erstattet konsesjonsloven av Konsesjonsloven av 1974 erstattet fire 3 Side61

62 eldre konsesjonslover; skogkonsesjonsloven fra 1909, myrkonsesjonsloven fra 1913, fjellkonsesjonsloven fra 1915 og jordkonsesjonsloven fra Konsesjonsloven av 1974 videreførte mange av reglene fra tidligere konsesjonslover, fra reglene om forkjøpsrett i jordloven av 1955 og fra enkelte andre lover. De tidligere lovene gjaldt i hovedsak frilufts-, landbruks- og utbyggingsareal. Målet med 1974-loven var å oppnå slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet loven bygget på at areal var en knapphetsressurs som det var viktig å bruke og fordele på en samfunnsmessig forsvarlig måte. Reglene om statlig forkjøpsrett ble opphevet 4. mai 2001, jf. Ot.prp. nr. 33 ( ). Gjeldende konsesjonslov viderefører i stor grad innholdet i 1974-loven. De vesentligste endringene i 2003 var justering av formålsbestemmelsen, utvidelse av unntak for konsesjonsplikt på erverv av ubebygd eiendom, endring av arealgrensene for konsesjonsplikt, lovfesting av kriterier for skjønnsutøvelsen ved avgjørelse av saker som gjelder landbrukseiendom, samt utvidelse av reglene om hvilke erverv som faller inn under forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense. Endringene er nærmere omtalt i Ot. prp. nr. 79 ( ). Loven ble sist endret i 2009, jf. Ot.prp. nr. 44 ( ). Formålet med endringen var blant annet å forenkle og tydeliggjøre reglene om bo- og driveplikt. Bestemmelsene om lovbestemt boplikt ble avgrenset til å gjelde bebygd eiendom som fyller kravene til odlingsjord, og hvor eiendommen er eller har vært brukt som helårsbolig. En følge av lovendringen var blant annet at muligheten for å søke fritak fra boplikt opphørte, og at eiere som ikke kan eller vil oppfylle boplikten, må søke konsesjon. Da konsesjonsloven av 1974 trådte i kraft, lå avgjørelsesmyndigheten i konsesjonssaker til departementet. I årene som fulgte har myndigheten gradvis blitt overført til regionale og deretter til lokale myndigheter. I 2004 ble alle konsesjonsavgjørelser og alle avgjørelser om boplikt lagt til kommunene som første instans. 3. GJELDENDE RETT 3.1 Innledning Konsesjonslovens regler om konsesjonsplikt er begrunnet med det offentliges behov for å ha kontroll med eiendomsoverdragelser som kan ha betydning for nasjonale interesser. Inngrep i den private eiendomsretten begrenser eiers adgang til fri utnyttelse av sin eiendom, og har gjennom tidene vært et omdiskutert tema. Konsesjonsplikten har derfor også en ideologisk side. Professor dr. juris Torgeir Austenå har i sin bok Konsesjonsreglane for fast eigedom fra 1978 beskrevet dette på følgende måte: Det sentrale målet for konsesjonsreglane er ut frå fleire omsyn å få kontroll med den juridiske disposisjonsretten over fast eigedom. Dermed er ein inne ved hjarterøtene av spørsmålet om kva eigedomsrett er og kva posisjon eller funksjon den skal ha i vårt samfunn. 4 Side62

63 Friheten til selv å bestemme over egen eigedom er en sentral verdi i vårt samfunn, og regjeringen har i sin politiske plattform understreket at eiendomsretten er en grunnleggende rett som bør styrkes. Se omtale av behovet for endring i kapittel Konsesjonslovens formål og virkeområde Gjeldende konsesjonslov har til formål..å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eierog bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet.., jf. konsesjonsloven 1. Bestemmelsen gir en vid ramme for hvilke hensyn som kan trekkes inn. Lovens formålsbestemmelse legger opp til at en rekke hensyn skal tilgodeses. Dette gjelder blant annet hensynet til framtidige generasjoners behov, landbruksnæringen, behovet for utbyggingsgrunn, miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser, samt hensynet til bosettingen. Konsesjonsloven er ingen spesifikk landbrukslov som ensidig skal tilgodese landbruksnæringens interesser, men loven har størst betydning ved erverv av landbrukseiendom, og der kommunene har innført lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense. Konsesjonsloven gjelder etter 2 erverv av fast eiendom. Begrepet erverv omfatter i utgangspunktet alle former for eiendomsovergang, herunder kjøp, arv, skifte, gave, makeskifte, tvangssalg, ekspropriasjon m.m. Erverv som er konsesjonspliktig i henhold til enkelte andre lover faller utenfor. Konsesjonsloven 2 siste ledd åpner for at det ved enkeltvedtak eller forskrift kan gjøres unntak fra konsesjonsplikten ut over de unntak som er fastsatt direkte i loven. Stiftelse eller overdragelse av visse rettigheter er likestilt med erverv, og utløser konsesjonsplikt etter konsesjonsloven 3. Konsesjonsplikt kan oppstå både ved stiftelse og overdragelse av leierett og liknende bruksrett, rettigheter som tar sikte på å hindre eierens mulighet til å utnytte eiendommen, samt for utbyggingskontrakter. Forutsetningen er at bruksretten er stiftet for mer enn ti år. Hvis bruksretten er avtalt for kortere tid, men brukeren er gitt adgang til å kreve kontraktstiden forlenget ut over ti år, oppstår også konsesjonsplikt. Utbyggingskontrakter av enhver art medfører konsesjonsplikt uten hensyn til varighet. 3.3 Konsesjonsplikten Innledning Konsesjonsloven er begrunnet ut fra at enkelte erverv kan være i strid med samfunnets behov for utnyttelse av eiendommen. Loven åpner for at forvaltningen skal foreta konkrete avveininger hvor både bruk og vern står sentralt. Konsesjonsplikten innebærer at et erverv krever godkjenning fra konsesjonsmyndighetene. Kommunen avgjør saken i første instans. Søknad om konsesjon kan innvilges, avslås eller innvilges på slike vilkår som er påkrevd for å fremme lovens formål. Virkningen av at konsesjon ikke gis, er at erververen enten må sørge for at 5 Side63

64 overdragelsen blir omgjort, eller at eiendommen blir overdratt til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon, jf. 18. Se kapittel Konsesjonspliktens omfang Konsesjonsloven 2 oppstiller som hovedregel at fast eiendom ikke kan erverves uten konsesjon. Det er imidlertid mange og viktige unntak fra denne hovedregelen. Dersom ervervet omfattes av ett av unntakene, er det ikke nødvendig å søke konsesjon. Loven omfatter etter 2 andre ledd ikke erverv som er konsesjonspliktige etter enkelte andre lover. I tillegg en det en rekke unntak fra konsesjonsplikten som følger av forskrift fastsatt etter konsesjonsloven 2 tredje ledd, se forskrift av 8. desember 2003 nr om konsesjonsfrihet for visse erverv av fast eiendom, egenerklæring ved konsesjonsfrihet og om fulldyrket jord (konsesjonsforskriften). Det er videre gjort unntak fra konsesjonsplikt på grunnlag av eiendommens karakter ( 4) og unntak på grunnlag av erververens stilling ( 5). Kongen kan imidlertid gi forskrift som setter enkelte av disse unntakene ut av kraft ( 7), se nærmere i kapittel 3.5. Lovens mange unntak innebærer at konsesjonsplikten i all hovedsak gjelder overdragelse av landbrukseiendom over en viss størrelse, overdragelse av fast eiendom der kommunen har innført lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (se kapittel 3.5), samt enkelte overdragelser av ubebygde tomter eller arealer Unntak som følge av eiendommens karakter - konsesjonsloven 4 Konsesjonsloven 4 første ledd inneholder en opplisting av tilfeller der det ut fra eiendommens karakter ikke er nødvendig å søke konsesjon. Unntakene kan deles opp i tre hovedgrupper: Unntak for ubebygde enkelttomter (første ledd nr. 1 og 2), andre ubebygde arealer (første ledd nr. 3) og unntak for bebygd areal under en viss størrelse (første ledd nr. 4). Etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 1 kan ubebygd enkelttomt til bolig eller fritidshus erverves konsesjonsfritt dersom tomta ikke er større enn 2 dekar, og den er godkjent fradelt etter jordloven og plan- og bygningsloven. Etter første ledd nr. 2 kan ubebygd enkelttomt til bolig eller fritidshus også erverves konsesjonsfritt dersom tomta ligger i område som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er utlagt til bebyggelse og anlegg hvor tomteinndeling er foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene. Konsesjonsfriheten ved erverv av tomter som nevnt over, er betinget av at tomta blir bebygget innen fem år. Etter 4 første ledd nr. 3 kan også andre ubebygde arealer enn de som er nevnt i nr. 1 og nr. 2 erverves konsesjonsfritt dersom arealet ligger i område som enten i reguleringsplan er regulert til annet enn landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, eller som i kommuneplanens arealdel er lagt ut til bebyggelse og anlegg. Eksempler på slike arealer er arealer som er større enn en ubebygd enkelttomt. Konsesjonsfriheten er i disse tilfellene betinget av at erverver ikke foretar bruksendringer i strid med planen. 6 Side64

65 Konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4 fastsetter at bebygd eiendom kan erverves uten konsesjon dersom eiendommens totalareal ikke er over 100 dekar, og heller ikke mer enn 25 dekar av arealet er fulldyrka eller overflatedyrka jord. Det går fram av konsesjonsforskriften 5 hva som skal regnes som fulldyrka og overflatedyrka jord. Konsesjonsforskriften 1 unntar i tillegg en rekke erverv av både bebygd og ubebygd eiendom fra konsesjonsplikt. Unntakene gjelder blant annet erverv av selveierleilighet, aksjeleilighet, obligasjonsleilighet, andel i boligbyggelag, andel i borettslag og sameiepart i bebygd eiendom som i reguleringsplan er lagt ut til annet enn landbruksområde Unntak som følge av erververens stilling - konsesjonsloven 5 Konsesjonsloven 5 første ledd fastsetter unntak fra konsesjonsplikten knyttet til erververs stilling. Etter første ledd nr. 1 plikter ikke eierens ektefelle, eller den som er i nær familie med eieren eller eierens ektefelle å søke konsesjon. Konsesjonsfriheten er betinget av at overdrageren har sitt konsesjonsforhold i orden. Har overdrageren ikke sitt konsesjonsforhold i orden, må erverver søke konsesjon. Etter konsesjonsloven 5 første ledd nr. 2 trenger heller ikke den som har odelsrett til eiendommen å søke konsesjon. Dersom eiendommen har bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig, og eiendommen består av mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter 5 første ledd nr. 1 (nær familie) og 2 (odelsberettiget) betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst fem år, jf. 5 annet ledd. Se nærmere om boplikt i kapittel 3.4. Bestemmelsene i konsesjonsloven 5 første ledd nr. 3 og 4 inneholder ytterligere unntak fra konsesjonsplikten. Staten behøver ikke å søke konsesjon. Det samme gjelder på visse vilkår enkelte erverv som gjøres av kommune, fylkeskommune eller kommunalt tomteselskap. Etter konsesjonsloven 5 første ledd nr. 5 er ikke konsesjon nødvendig når bank eller annen institusjon som Kongen har godkjent, erverver eiendom gjennom tvangssalg. Konsesjonsforskriften 6 omtaler nærmere hvem som er godkjent etter 5 første ledd nr Særskilte krav ved avgjørelse av konsesjonssøknad som gjelder landbrukseiendom Konsesjonsloven 9 gjelder avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom 7 Side65

66 som skal nyttes til landbruksformål. Uttrykket landbruksformål omfatter i konsesjonsloven jord-, skog- og hagebruk, reindrift og tilleggsnæringer, herunder turisme, salg av gårdsprodukter, utleievirksomhet i forbindelse med jakt m.m. 9 inneholder momenter som skal vektlegges, og fastsetter utgangspunktet for hvilken vekt de skal tillegges. Det skal etter bestemmelsens første ledd legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen ivaretar hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 1, 2. om erververs formål ivaretar hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erverver anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Uttrykket særlig vekt viser at det også kan trekkes inn andre hensyn enn dem som er direkte nevnt i bestemmelsen, herunder blant annet hensyn som støttes i annen lovgivning, rikspolitiske retningslinjer eller andre hensyn som ikke er formalisert. Lovens formål angir rammene for de hensyn som er relevante. I 9 andre ledd er det fastsatt at konsesjon i alminnelighet ikke skal gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen eller dersom antallet sameiere økes. Det går frem av tredje ledd at konsesjon kan gis til selskaper med begrenset ansvar. I slike tilfeller skal det legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Søker nær slektning eller odelsberettiget konsesjon, fordi den lovbestemte boplikten ikke skal oppfylles, er det i 9 fjerde ledd annet punktum angitt tilleggsmomenter som det skal legges vekt på, men som ikke har særlig vekt (eiendommens størrelse, avkastning og husforhold). I 9 fjerde ledd tredje punktum er det dessuten sagt at søkers tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som korrigerende momenter Konsesjonsvilkår Konsesjonsloven 11 første ledd bestemmer at det kan fastsettes slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Om et vilkår er påkrevd må vurderes i lys av hensynet til bosettingen, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjonsmyndighetenes adgang til å sette vilkår begrenses av at det ikke kan fastsettes virkemiddel som går lenger enn det som er nødvendig for å ivareta de samfunnsinteressene som konsesjonsloven er ment å ivareta. Det kan etter søknad lempes på fastsatte konsesjonsvilkår. 1 Regjeringen har i Prop. 124 L ( ) foreslått å oppheve konsesjonslovens 9 første ledd nr Side66

67 3.4 Boplikt Bakgrunn Da det i 1974 ble innført boplikt som betingelse for konsesjonsfrihet for nære slektninger og odelsberettigede, ble det vist til at det fantes mange eksempler på at personer uten nevneverdig tilknytning til landbruket hadde fortrengt eiere av landbrukseiendommer på en uheldig måte. Da boplikten ble vedtatt, var sammenhengen mellom bosetting og drift sentral. Ved endringen av reglene i 2001 ble bosettingshensynet trukket sterkere inn slik at det skulle legges særlig vekt på dette hensynet ved avgjørelsen av om det skulle gis fritak fra boplikt. Bakgrunnen for endringen var å styrke hensynet til bosettingen, og en ønsket å legge til rette for at bygningsressursene på landbrukseiendom kunne brukes til rene bosettingsformål. Reglene om bo- og driveplikt ble ikke endret da ny konsesjonslov ble vedtatt i Konsesjonsgrensen for bebygd eiendom ble imidlertid hevet slik at det ble konsesjonsplikt på eiendom over 100 dekar, eller hvor mer enn 20 dekar av arealet var fulldyrket. Erverv av jord- og skogbrukseiendom over disse grensene var konsesjonsfritt for nær slekt og odelsberettigede på betingelse av at bo- og driveplikten ble oppfylt. Hevingen av arealgrensen førte til at færre eiendommer ble omfattet av bestemmelsene om bo- og driveplikt for landbrukseiendommer. Boplikten etter odelsloven bygger på andre hensyn enn bosettingshensynet. I forarbeidene til odelsloven 2 er det vist til at det i kraft av odelsrett ble ervervet jordbrukseiendommer fra aktive jordbrukere uten hensyn til om også disse hadde hatt odelsrett til eiendommen og uten at erververen hadde tilflyttet eiendommen og tatt opp drift av den. Dette ble ansett for å være en uheldig utvikling som en mente bo- og driveplikt kunne bidra til å hindre. Mange så derfor boplikten som et minstevilkår for å kunne nytte odelsretten til skade for en annen som har overtatt eiendommen for å ha den som hjem og levevei. Det går fram av forarbeidene til odelsloven at en i sin tid mente at kravet om boplikt først og fremst skulle holde ute en odelsløser som ikke har noen aktuell tilknytning til jordbruksnæringen og som ved løsningen heller ikke har i sikte å få det. Ved lovendringen i 2009 ble reglene om boplikt i odelsloven tatt ut fra denne loven og slått sammen med bopliktreglene i konsesjonsloven. Boplikten kan deles inn i tre kategorier; lovbestemt boplikt (kapittel 3.4.2), boplikt som vilkår for å få konsesjon (kapittel og 3.4.3) og boplikt i kommuner med nedsatt konsesjonsgrense (kapittel 3.5) Lovbestemt boplikt Nær slekt og odelsberettigede er etter konsesjonsloven 5 unntatt fra konsesjonsplikt. Gjelder ervervet en landbrukseiendom dvs. en eiendom med mer enn 25 dekar 2 Ot.prp. nr. 6 ( ) side 37 første spalte. 9 Side67

68 fulldyrka og overflatedyrka jord, eller mer enn 500 dekar skog, og eiendommen er bebygd med bebyggelse som er eller kan brukes til helårsbolig, er konsesjonsfriheten betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bor på eiendommen i minst 5 år (personlig boplikt). Dette gjelder uavhengig av om den som overtar har odelsrett til eiendommen eller ikke. Dersom nær slekt eller odelsberettiget ikke skal bosette seg på eiendommen, må det søkes konsesjon. Eieren har etter konsesjonsloven 6 en plikt til å ta eiendommen som sin reelle bolig. Plikten gjelder ikke eierens familie. En eiendom er tatt som reell bolig når eieren er registrert som bosatt på eiendommen. Eies eiendommen i sameie, må alle sameierne være bosatt på eiendommen. Mislighold fra en enkelt sameiers side rammer imidlertid bare vedkommende selv, ikke andre sameiere. Ved et mislighold av en sameier kan følgelig den enkelte sameier pålegges å søke konsesjon. De øvrige sameierne som har oppfylt vilkåret om å bo, berøres ikke av pålegget. Odelsloven inneholder regler om boplikt som viser til reglene i konsesjonsloven. Åsetesberettigede etter odelsloven 51 tredje ledd har en lovbestemt boplikt som vilkår for å overta etter reglene om åsetesrett. Også gjenlevende ektefelle uten odelsrett etter odelsloven 39 må bosette seg på eiendommen som et vilkår for vern mot odelsløsning. Boplikten er et minstevilkår for å nytte prioriteten til skade for en annen som har overtatt eller vil overta eiendommen. Boplikt for den som overtar i kraft av best odel har derfor en tilleggsbegrunnelse i forhold til andre odelsberettigede. Ved brudd på boplikten kan andre odelsberettigede med hjemmel i odelsloven 27 og 28 søke eiendommen løst på odel. Dette er nærmere omtalt i kapittel Boplikt som konsesjonsvilkår Konsesjon kan som nevnt gis på vilkår, for eksempel vilkår om at erververen bosetter seg på eiendommen. Vilkåret kan fastsettes dersom det er påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme, jf. konsesjonsloven 11 første ledd. 11 annet ledd fastsetter at myndighetene har plikt til å vurdere spørsmålene knyttet til boplikt. Det skal i den forbindelse tas stilling til om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Det er vanlig å sette vilkår om boplikt ved erverv av landbrukseiendommer, og da slik at den nye eieren skal bosette seg på eiendommen innen ett år, og deretter selv bo på eiendommen i fem år. 3.5 Kommunale forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense) Konsesjonsloven 7 åpner for at kommuner, gjennom kommunal forskrift, kan sette konsesjonsfriheten etter 4 første ledd nr. 2 og 4 og 5 første ledd nr. 1 ut av kraft. Konsesjonsfriheten gjelder ved erverv av ubebygd enkelttomt til bolig eller fritidshus, bebygd eiendom, eller ved erverv fra nær slekt. Innføring av kommunal forskrift innebærer derfor at slike erverv er konsesjonspliktige. 10 Side68

69 Utvidelse av konsesjonsplikten kan skje hvor kommunen mener det er nødvendig å hindre at hus som har vært nyttet til helårsbolig blir nyttet til fritidshus. Utvidelse kan også skje ved erverv av eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål. Konsesjonsplikten kan også utvides til å gjelde ved erverv av ubebygd tomt som er regulert til boligformål, og konsesjonsplikten kan utvides til å gjelde den kretsen av nær slekt som er unntatt fra konsesjonsplikt etter 5 (slektskapsunntaket). Konsesjonsfriheten kan settes ut av kraft for hele kommunen, eller et nærmere definert område av kommunen. Kommunen kan ikke velge en egen arealgrense, men må velge mellom lovens arealgrense på 100 dekar eller ingen nedre arealgrense (nullgrense). Ny erverver slipper imidlertid å søke konsesjon ved å bekrefte at eiendommen skal brukes som helårsbolig. En nullgrenseforskrift vil i praksis bety at det vil være boplikt på små eiendommer, ofte fritidseiendommer, som normalt er under arealgrensene både for konsesjonsplikt og lovbestemt boplikt. Boplikten er upersonlig, og den er oppfylt så lenge noen er bosatt på eiendommen iht. folkeregisteret. Konsesjonsplikt oppstår blant annet hvis eiendommen tidligere er brukt som helårsbolig. Dette er den viktigste hovedgruppen. Det at noen har vært registrert som bosatt på eiendommen er et sentralt moment i konsesjonsmyndighetenes helhetsvurdering for å fastslå om en eiendom er eller har vært brukt som helårsbolig. Ved vurderingen av om konsesjon skal gis, kan kommunen bare trekke inn de hensyn som har vært bestemmende for innføring av forskriften, dvs. bosettingshensynet. 3 Konsesjonsplikten gjelder ikke hvis erververen forplikter seg til at eiendommen skal brukes til helårsbolig. Det betyr at erververen forplikter seg til at eiendommen skal brukes til helårsbolig enten av han eller hun selv, eller av andre i den tiden han eller hun eier eiendommen. Etter 7 femte ledd er fristen for bosetting ett år regnet fra ervervet. Erververen må innen fristen sørge for enten å bli registrert bosatt på eiendommen selv, eller dokumentere at det er registrert bosatt en annen person på eiendommen. Konsesjonsloven 10 inneholder nærmere regler for kommunens behandling av konsesjonssøknader etter kommunal forskrift. Første ledd sier at kommunen skal gi konsesjon når det ikke er nødvendig å hindre at eiendommen blir brukt til fritidsformål. Videre inneholder bestemmelsen momenter kommunen kan legge vekt på i sin avgjørelse. Følgende momenter kan tillegges vekt; eiendommens beliggenhet, bebyggelsens art og standard, hvor lang tid det er gått siden eiendommen er brukt som helårsbolig, hvor lang tid den ble brukt som helårsbolig, og om det er påregnelig at andre vil kjøpe den for å bruke den til helårsbolig. Opplistingen er ikke uttømmende. 3 Høyesterett har uttalt at konsesjonsloven 7 (daværende 5 tredje ledd) er en særbestemmelse som direkte tar sikte på å verne om bosettingen i visse områder av landet, se Rt 1997 s Side69

70 Det går fram av 10 annet ledd at konsesjon skal gis dersom kommunen finner det godtgjort at eiendommen bare kan avhendes som helårsbolig til en pris som er vesentlig lavere enn prisnivået for tilsvarende helårsboliger i området. Per 1. september 2014 har 60 kommuner innført lokal forskrift. Antallet kommuner med forskrift har variert noe over årene fra 1974 til i dag. 12 kommuner har fått fastsatt forskrift slik at også nær slekt må søke konsesjon. 3.6 Kontroll og oppfølging Egenerklæring og tinglysing Konsesjonsplikt ved erverv av fast eiendom gjør det nødvendig å ta stilling til hvilke erverv som utløser konsesjonsplikt og som dermed skal behandles. Loven omfatter alle erverv, men det er fastsatt unntak både i loven og i forskriften til loven. Unntakene dokumenteres som hovedregel ved hjelp av et egenerklæringssystem koblet til det enkelte erverv. Dette systemet er igjen koblet til tinglysing, jf. konsesjonsloven 15 som sier at Erverv som krever konsesjon etter denne loven, kan ikke tinglyses eller matrikkelføres med mindre konsesjon er gitt. For hovedtyngden av de erverv som ikke utløser konsesjonsplikt, skal erverver fylle ut et skjema for egenerklæring. Opplysningene på skjemaet bekreftes av kommunen, og skal følge skjøtet ved innsending til tinglysing. Tinglysingen, som foretas av Kartverket, skal ikke skje før det enten foreligger dokumentasjon om konsesjonsfrihet eller dokumentasjon for at konsesjon er gitt Avslag på konsesjon Dersom søknad om konsesjon ikke innvilges, følger det av konsesjonsloven 18 at kommunen skal sette en frist for erverver til å sørge for omgjøring av overdragelsen eller overdragelse til noen som kan få konsesjon eller ikke trenger konsesjon. Dersom konsesjon er avslått fordi erververen ikke skal oppfylle vilkåret om boplikt etter 5 annet ledd, kan erververen likevel velge å oppfylle boplikten. Dersom fristen oversittes, kan kommunen la eiendommen selge gjennom namsmyndighetene (tvangssalg), jf Overtredelse av konsesjonsvilkår Det følger av konsesjonsloven 17 første ledd første punktum at kommunen og Fylkesmannen skal føre kontroll med at vilkår som er satt for konsesjon blir overholdt. Etter 16 første ledd, kan kommunen fastsette en tvangsmulkt som påløper fram til konsesjonsvilkåret etterleves. Konsesjonen kan trekkes tilbake dersom det foreligger brudd på vilkår av vesentlig betydning. Dette følger av 16 andre ledd. Dersom konsesjonen trekkes tilbake, vil reglene i 18 og 19 som nevnt over tre inn. 12 Side70

71 3.6.4 Nærmere om brudd på boplikten Kommunen og Fylkesmannen skal føre kontroll med at boplikten overholdes. Kommunen skal først ta stilling til om det foreligger et brudd på boplikten. Boplikten er for eksempel brutt dersom erververen ikke tar eiendommen som sin reelle bolig innen fristen. Boplikten er også brutt dersom eieren flytter fra eiendommen før fastsatt frist. Kommunen må deretter ta stilling til hvordan et eventuelt brudd skal følges opp. Det er lagt til grunn i praksis at brudd på boplikt ikke kan følges opp med pålegg om å søke konsesjon med mindre bruddet kan karakteriseres som vesentlig. Forutsetningen om at bruddet skal være vesentlig går ikke fram av lovteksten, men av fast og langvarig praksis. Hvorvidt bruddet er vesentlig bygger på en konkret vurdering. Dersom det anses vesentlig, kan kommunen etter konsesjonsloven 13 tredje ledd nr. 4 pålegge eieren å søke konsesjon. Dersom eieren ikke søker konsesjon innen fristen, kan kommunen kreve at eiendommen innen en fastsatt frist blir overdratt til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon, jf. omtale i kapittel Dersom en odelsberettiget bryter reglene om boplikt, kan andre odelsberettigede med hjemmel i odelsloven 27 og 28 søke eiendommen løst på odel uten hinder av om eieren har bedre odelsrett. Har eieren fått eiendommen ved odelsløsning, kan også den saksøkte i løsningssaken kreve eiendommen tilbake dersom boplikten ikke er oppfylt. Det samme gjelder om eieren før tidsfristen for boplikten er ute avhender eller forpakter bort eiendommen til noen som ikke har odelsrett. Retten til odelsløsning etter 28 må i tilfelle gjøres gjeldende før tidsfristen for eierens boplikt er ute, det vil si ett års tilflytningsfrist og fem års boplikt som samlet blir en frist på seks år. Når odelsløsningen er fullført, faller odelsretten for den tidligere eieren bort, se odelsloven 28. Er odelsløsningen eller tilbakesøkningen fullført av noen som ikke hører til den tidligere eierens linje, faller odelsretten også bort for denne linjen. 4. STATISTIKK, FORSKNING OG UNDERSØKELSER 4.1 Statistikk Landbrukseiendommer med og uten konsesjonsplikt Landbruksregisteret inneholder opplysninger om landbrukseiendommer. Registeret omfatter eiendommer som består av minst 5 dekar jordbruksareal, og/eller minst 25 dekar produktiv skog. I alt var det registrert ca landbrukseiendommer i Av disse var ca (92 %) bebygd. Dagens regler og rapporteringssystemer gir ikke nøyaktig oversikt over hvor mange eiendommer som vil kunne utløse konsesjonsplikt ved omsetning. Konsesjonsplikten omfatter langt færre landbrukseiendommer enn de som er registrert i landbruksregisteret. Erverv innen nær familie eller av en som er odelsberettiget til 13 Side71

72 eiendommen, er unntatt fra konsesjon selv om eiendommen er over arealgrensene, se kapittel Tabell 3.1 viser bebygde landbrukseiendommer fordelt på arealgrenser 4 over og under dagens nivåer for konsesjonsplikt. Tabell 3.1 Fordeling av bebygde landbrukseiendommer etter konsesjonsgrenser. År Landbrukseiendommer totalt Bebygde landbrukseiendommer i alt Bebygde landbrukseiendommer og arealgrense (> 100 daa totalareal og/eller > 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord). Bebygde landbrukseiendommer og arealgrense (< 100 daa totalareal og/eller < 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord) Kilde: SSB Landbrukseiendommer. Om lag (76 %) av de ca bebygde landbrukseiendommene er over dagens arealgrense for konsesjonsplikt, mens ca (24 %) er under denne grensen. Av de ca landbrukseiendommene var ca landbrukseiendommer med påstående bolighus uten fast bosetting. Unntaket for nær familie og odelsberettigede gjør at tabellen ikke viser et dekkende tall for hvilke eiendommer som rent faktisk utløser konsesjonsplikt ved omsetning. Se kapittel 4.1.2, som viser at 59 % av eiendommene ble omsatt i nære relasjoner (familieoverdragelser). Antall landbrukseiendommer og arealstørrelser varierer fra fylke til fylke, se figur 3.1. Tall fra landbruksregistertet viser at Nordland, Hedmark og Oppland har flest landbrukseiendommer totalt. Disse fylkene, sammen med Møre og Romsdal og Hordaland, har også flest bebygde landbrukseiendommer over arealgrensen for konsesjonsfrihet. Finnmark og Vestfold har både færrest eiendommer totalt og færrest eiendommer over arealgrensen. 4 Jf. konsesjonsloven 4 første ledd nr Side72

73 Eiendommer med bebyggelse og arealgrense > 100 daa totalareal og/eller > 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord Eiendommer med bebyggelse og arealgrense < 100 daa totalareal og/eller < 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord. Figur 3.1 Bebygde landbrukseiendommer over og under arealgrensen for konsesjonsplikt etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4. År Kilde: SSB Landbrukseiendommer. Erverv av ubebygde arealer kan også utløse konsesjon. Tall fra landbruksregistertet viser at det er registrert ca ubebygde eiendommer i Omsetningstall for landbrukseiendommer Materialet fra Statistisk sentralbyrå viser at ca landbrukseiendommer skiftet eier i 2012, dvs. nærmere 5 % av landets landbrukseiendommer. Av de omsatte eiendommene var om lag 5300 (59 %) overdragelser i nære relasjoner (familieoverdragelser 5 ) uten konsesjonsplikt. Ca overdragelser skjedde utenfor nær familie. De 9000 overdragelsene er i statistikksammenheng også gruppert etter andre kriterier som tar utgangspunkt i omsetningstype. I overkant av (31 %) av eiendommene ble omsatt i fritt salg 6. De resterende ca overdragelsene fordeler seg på kategoriene gave, overtakelse fra avdød eier, tvangsauksjon og annet 7. Ca overdragelser i fritt salg gjaldt bebygd landbrukseiendom. 81 % av overdragelsene innen gruppen fritt salg var omsetning utenfor nære relasjoner(familieoverdragelser). 5 En overdragelse der kjøperen er i familie med selgeren. Som familie regnes ektefelle, barn, foreldre, søsken, besteforeldre, tanter og onkler, jf. SSBs inndeling. 6 Fritt salg er etter SSBs inndeling eiendommer som er omsatt til en pris som svarer til markedsverdien. Det er ikke noe krav at eiendommen er utlyst for salg på det åpne marked. 7 Ofte mangelfullt utfylte skjøteskjemaer. 15 Side73

74 De overdragelsene av bebygd eiendom i fritt salg kan fordeles etter arealgrenser over og under konsesjonsplikt etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4. Tallene for 2012 viser at det ble omsatt i underkant av bebygde landbrukseiendommer i fritt salg over arealgrensen for konsesjonsplikt, dvs. eiendommer som har mer enn 100 dekar totalareal, eller der mer enn 25 dekar av arealet er fulldyrka eller overflatedyrka jord. Av disse omsetningene oppga ny eier i ca tilfeller ved avkryssing på skjøtet at formålet med ervervet var å bruke eiendommen enten til landbruksformål eller til boligformål. I overkant av 730 eiendommer var under arealgrensen for konsesjon. Figur 3.2 viser antallet omsatte bebygde landbrukseiendommer over og under arealgrensen for konsesjon i årene 2006, 2009 og Figuren viser en økning i omsatte eiendommer over arealgrensen for konsesjon, og en liten nedgang i omsetninger under arealgrensen Bebygd landbrukseiendom > 100 daa totalareal og/eller > 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord Bebygd landbrukseiendom < 100 daa totalareal og/eller < 25 daa fulldyrka og overflatedyrka jord Figur 3.2 Tinglyste omsetninger av landbrukseiendommer i fritt salg med bruksformål landbruk eller bolig oppgitt på skjøte. Årene 2006, 2009 og Omfatter landbrukseiendommer med minst 5 dekar eid jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Kilde: SSB Landbrukseiendommer. Av de totalt ca eiendommene over arealgrensen for konsesjonsplikt (med bruksformål landbruk og bolig) som ble omsatt i 2012, viser statistikken at det ble omsatt flest eiendommer i Oppland, Nordland og Hedmark (hhv. 8 %, 10 % og 12 %). Det ble omsatt færrest slike eiendommer i Finnmark (2 %) og Vestfold (2 %). Ved fordeling på BA-sentralitet 8 viser denne statistikken for 2012 at det i småbyregioner ble omsatt flest landbrukseiendommer med 30 %, mens andelen i mellomstore byregioner og i småsenterregioner var henholdsvis 25 % og 23 %. Storbyregioner og spredtbygde 8 Jf. Gundersen og Juvkam (2013): Inndelinger i senterstruktur, sentralitet og BA-regioner (Bo- og arbeidsmarkedsregioner). NIBR-rapport 2013:1 og KRD-rapporten Regionale utviklingstrekk 2013, for ytterligere beskrivelse av geografiinndelingen. 16 Side74

75 områder hadde den laveste andelen med henholdsvis 12 % og 10 %. Tilsvarende fordeling for bebygde eiendommer under arealgrensen for konsesjonsplikt viser at det ble omsatt flest landbrukseiendommer i byregionene og færrest i spredtbygde områder Sammenhengen mellom bosetting og vedlikehold Statistikken fra SSB viser at norske landbrukseiendommer har en omfattende bygningsmasse. I alt er det registrert bortimot 1 million bygninger på landbrukseiendommene. Av disse var i overkant av bolighus. I 2012 var ca. 80 % av landbrukseiendommene med bolighus som var registrert i landbruksregistret bebodd, og litt over 8 % av befolkningen bodde på en landbrukseiendom. Landsdekkende tall fra SSB over registrert byggeaktivitet de siste 30 årene, viser som det kan være grunn til å forvente, at aktiviteten er størst på landbrukseiendommer der eier er bosatt på eiendommen. Tallene gjelder ombygging og tilbygg på bolighus Avgjørelser av konsesjonssøknader som gjelder landbrukseiendommer og andre eiendommer KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Rapporteringen viser blant annet antallet saker som kommunene har behandlet. Opplysningene om antall saker er i KOSTRA fordelt på tre grupper; de vanlige konsesjonssakene, saker hvor det søkes konsesjon fordi ny eier ikke skal bo på landbrukseiendom, og saker som gjelder nedsatt konsesjonsgrense. KOSTRA-tall viser at kommunene i 2012 avgjorde i alt vanlige søknader om konsesjon. Av disse søknadene ble innvilget. Kun 63 søknader (3 %) ble avslått. Det ble satt vilkår for konsesjon i 51 % av de innvilgede sakene. Det ble satt vilkår om personlig boplikt i 28 % av sakene, mens det i 4,4 % av sakene ble satt vilkår om at noen skulle bosette seg på eiendommen ( upersonlig boplikt). 17 Side75

76 År Innvilget Avslag Avslagsprosent Antall Innvilget Innvilget Totalt uten på vilkår innvilget vilkår søknader i alt Tabell 3.2 Antall konsesjonssaker ved erverv av eiendommer som har vært gjenstand for konsesjonsbehandling. Årene Tallene omfatter ikke konsesjonssaker etter konsesjonsloven 5 andre ledd og 7 (nullgrense). Kilde: Statens landbruksforvaltning KOSTRA I tillegg til sakene som går fram av tabell 3.2 avgjorde kommunene 515 konsesjonssaker i de to andre gruppene som er omtalt innledningsvis. Kommunenes avgjørelse for disse to gruppene er omtalt nedenfor. Samlet avgjorde kommunene 2998 konsesjonssaker. I utgangspunktet er erverv fra nær slekt eller odelsberettiget ikke konsesjonspliktig. Dersom overdragelsen gjelder landbrukseiendom over en viss størrelse som er bebygd med bolighus, og den nye eieren ikke vil eller kan bosette seg på eiendommen, ble det med virkning fra 1. juli 2009 gjort endringer i konsesjonsloven slik at vedkommende likevel må søke konsesjon. I 2012 ble det avgjort 352 slike konsesjonssaker. 93 % av disse sakene ble innvilget. I ca. 63 % av sakene som ble innvilget ble det satt vilkår om at eieren skulle flytte til eiendommen på et senere tidspunkt. I ca. 12 % av sakene ble det satt vilkår om upersonlig boplikt. I 2012 avgjorde kommunene 163 konsesjonssaker etter lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense, se nærmere omtale av disse sakene i kap Ca. 26 % av søknadene ble avslått. Slik forskrift var innført i 65 9 kommuner per 30. desember av disse kommunene hadde avgjort søknader etter forskriften i av kommunene hadde innført forskrift som satte slektskapsunntaket ut av kraft. Se omtale av slektskapsunntaket i kapittel 3.5. I 2012 ble det avgjort 16 slike saker. To av søknadene ble avslått, de øvrige ble innvilget. 4.2 Forskning og undersøkelser Det foreligger en del undersøkelser og forskning som gjelder både boplikt på landbrukseiendom og reglene om kommunal forskrift om utvidet konsesjonsplikt. Til dels favner dette materialet også noe bredere, slik at konsesjonsloven og priskontroll 9 Kilde: Landbruksdirektoratet september 2014 var antallet kommuner med slik forskrift 60, se omtale i kapittel Side76

77 omfattes. I vedlegg 1 presenteres en del drøftinger og konklusjoner fra ulike undersøkelser og forskningsrapporter. Oversikten i vedlegg 1 viser at det er gjort mange undersøkelser om hvilke virkninger landbrukslovgivningen kan ha. Undersøkelsene er gjort av fagfolk med ulik akademisk bakgrunn, og de bygger på ulike metoder. De synliggjør derfor nokså ulike følger av lovgivningen. En fellesnevner for undersøkelsene er imidlertid at de illustrerer at det er vanskelig å isolere en bestemt regel og konkludere sikkert om alle virkningene av den. Lovgivningen utgjør i stor grad et samlet rammeverk. Undersøkelsene illustrerer dessuten at andre forhold har betydning for hva som skjer med eiendommen på eiersiden, for eksempel økonomien i landbruket og de følelsesmessige båndene mange eiere og familien har for eiendommen. Undersøkelsene gir i liten grad klare svar på om disse forholdene betyr mer enn lovgivningen. 5. BEHOVET FOR Å OPPHEVE KONSESJONSLOVEN 5.1 Om behovet for endring Regjeringen har i sin politiske plattform understreket at eiendomsretten er en grunnleggende rett som bør styrkes. Som et ledd i dette arbeidet vil regjeringen styrke bondens rett til å disponere over egen eiendom i tråd med egne valg og prioriteringer. Andre viktige mål for regjeringen er enklere regler, mindre byråkrati og en effektiv og moderne forvaltning. Friheten til å bestemme over egen eiendom er en sentral verdi i vårt samfunn. Eiendomsretten er gjennom flere hundre år betraktet som en grunnleggende rettighet. Den er blant annet gitt beskyttelse i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon første tilleggsprotokoll artikkel 1 første ledd, som lyder slik i norsk oversettelse: Art 1. Vern om eiendom Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å få nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper. Reglene som gjelder fast eiendom, bør i større grad enn i dag ta utgangspunkt i denne rettighetstankegangen og gjenspeile den på en bedre måte. Dette gjelder særlig på landbruksområdet. Landbruksnæringen vil møte store utfordringer i årene som kommer. I et globalt perspektiv er det behov for å produsere mer mat. Det er også behov for å øke avvirkningen av skog til forskjellige trebruks- og energiformål. Dette gjør det viktig å stimulere til investeringer knyttet til drift og andre tiltak som kan bedre driften på landbrukseiendommer. For å nå disse målene må det legges til rette for at landbruksarealene og ressursene knyttet til arealene kan brukes på en mer rasjonell og effektiv måte. 19 Side77

78 Departementet mener at eieren må gis større handlingsrom enn i dag slik at han får større frihet til selv å råde over sin egen eiendom. Eiendomslovgivningen i landbruket legger betydelige begrensninger for eierens disposisjoner over eiendommen. Konsesjonslovens regler innebærer for eksempel at en eier verken står fritt til å overdra eiendommen til den han eller hun vil eller til den pris som kan oppnås i et fritt marked. Eieren kan heller ikke velge sitt eget bosted før bopliktsperioden er over. Reglene i konsesjonsloven gjelder ved omsetning av landbrukseiendom, og påvirker omsetningen. Gjennomsnittsalderen for eiere av landbrukseiendom er høy, og statistikk viser at få landbrukseiendommer omsettes i fritt salg. For å få et større utbud av landbrukseiendommer og tilleggsjord i markedet utenom nær familie og odelsberettigede, må det legges til rette for et velfungerende marked for omsetning av landbrukseiendom. Dette kan gjøre det lettere å komme inn i næringen for den som vil satse på landbruk, og kan legge til rette for at den som trenger tilleggsjord kan få kjøpt areal for å styrke bruket sitt. Departementet legger til grunn at reglene om konsesjonsplikt kan begrense selgers vilje til å legge eiendommen ut på salg. Boplikt kan i tillegg føre til at noen kjøpere vegrer seg for å kjøpe landbrukseiendom. Dette gjelder særlig eiendom som ligger langt fra tettsteder med muligheter for å skaffe seg arbeidsinntekter utenfor landbruket. Boplikt kan også føre til at en del eiere venter med å selge, fordi de ikke tror de kan få den prisen de synes eiendommen er verdt. Det innebærer at reglene om boplikt må antas å ha en prisdempende effekt i områder der det er lite attraktivt å bo. Disse problemstillingene er omtalt i flere forskningsrapporter som er referert i vedlegg 1. Den prisdempende effekten kan føre til at investeringer i landbruket i liten grad avspeiles i prisen ved et senere salg av eiendommen. Boplikt kan dermed dempe investeringslysten hos eksisterende eiere. Følgene som er beskrevet over gjør seg trolig ikke gjeldende i områder der det er attraktivt å bo. Håndhevingen av reglene binder også opp ressurser både for private og offentlige aktører. Ressursbruken er i hovedsak knyttet til dagens system med egenerklæringer og kommunenes og fylkesmennenes behandling av konsesjonssaker. Også kontrollen med at reglene overholdes, krever ressurser. KOSTRA-tall, se kapittel 4.1.4, viser at kommunene avgjorde søknader 11 om konsesjon i 2012, og at spørsmålet om boplikt i samme år var aktuelt i mer enn 1000 av disse sakene 12. Også private parter bruker ressurser på søknadene. I noen tilfeller kan bestemmelsene føre til usikkerhet både for kjøper og selger om den frivillige avtalen vil kunne gjennomføres. Hvis saken behandles i mange instanser, og først får sin løsning i rettsapparatet, kan ressursbruken og usikkerheten for den enkelte bli omfattende. 11 Tallet omfatter 2483 vanlige konsesjonsavgjørelser, 352 konsesjonssaker hvor ny eier ikke vil eller kan bo på landbrukseiendommen sin, og 163 avgjørelser etter lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense). 12 Ca. 700 konsesjonssaker med vilkår om personlig eller upersonlig boplikt, og 352 søknader om konsesjon fordi ny eier med odelsrett eller som var nær slekt ikke ønsket eller kunne bosette seg på eiendommen. 20 Side78

79 I Prop. 124 L ( ) har regjeringen foreslått å oppheve konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1. Forslaget innebærer at det ved konsesjonsvurderingen ikke lenger skal legges vekt på om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling ved erverv av landbrukseiendom ( priskontroll ). Departementet legger imidlertid til grunn at forslaget om oppheving av priskontrollen ikke gir eier av landbrukseiendom tilstrekkelig handlingsrom for å møte de utfordringene som næringen står overfor. Selv om priskontrollen oppheves, innebærer reglene i konsesjonsloven at eier verken står fritt til å overdra eiendommen til den han eller hun vil, eller til å velge sitt eget bosted. 5.2 Avveininger mellom behovet for endring og hensyn som begrunner gjeldende lov Kontroll med omsetningen Konsesjonsplikt innebærer at den som overtar en eiendom må innhente tillatelse fra det offentlige for å være eier. Konsesjonsloven gir hjemmel for kontroll med omsetningen av fast eiendom. Kontrollen skal ivareta et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Om det bør være kontroll med omsetningen må etter departementets syn, ses i lys av hvilke verdier og interesser som det ut fra samfunnsutviklingen er behov for å ivareta. Lovreguleringen bør ikke gå lenger enn dette behovet tilsier. I Ot.prp. nr. 79 ( ) som ligger til grunn for gjeldende lov, uttales følgende om dette: Dersom det er enighet om at kontrollbehovet er redusert for enkelte arealgrupper, står en overfor et valg mellom helt å unnta slike erverv fra konsesjonsplikt eller om det bør etableres en eller annen mellomform hvor kontrollen delvis er i behold. Departementet mener det er grunnlag for å utvide konsesjonsfriheten. Hovedtyngden av ervervene som konsesjonsbehandles gjelder landbrukseiendom. Reglene i loven har størst betydning for slik omsetning. Som nevnt skal konsesjonsloven ivareta hensyn knyttet til bruk, vern og fordeling av fast eiendom. Også reglene i plan- og bygningsloven og i jordloven gjelder bruk og vern av fast eiendom. Etter departementets vurdering ivaretar disse lovene de aktuelle samfunnshensyn på en god måte, og slik at de hensyn og interesser som begrunner konsesjonsloven i all hovedsak ivaretas gjennom dette regelverket. Det oppstår sjelden konsesjonsplikt ved erverv av andre eiendommer, for eksempel ubebygde tomter. Selv om virkemidlene i konsesjonsloven er aktuelle ved enkelte erverv, har de liten innvirkning på omsetningen av slike eiendommer mer generelt. Konsesjonsreglene fungerer her mer som gjennomføringsvirkemidler for plan- og bygningsloven. Dette innebærer at behovet for kontroll med omsetningen ikke kan begrunne konsesjonsplikt ved slike erverv. 21 Side79

80 Unntakene fra konsesjonsplikt er så mange at det i seg selv er et argument for å oppheve loven. Behovet for kontroll med omsetningen må etter departementets syn, også vurderes i lys av hva praksis etter konsesjonslovens regler faktisk har ført til. I tillegg må ressursbruken og ulempene ved reglene, jf. omtale i kapittel 5.1, stå i forhold til det som oppnås ved å opprettholde dem. Formålet med konsesjonsloven er å regulere og kontrollere omsetningen for å oppnå slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Omtalen i kapittel av praksis viser at det er få avslag på konsesjon. Dette tyder på at kommunene ikke mener det er behov for å gripe inn i de frivillige avtalene med bruk av virkemidlene i konsesjonsloven. Kommunenes praksis trekker i retning av at behovet for kontroll med omsetningen av landbrukseiendom er lite. En kan på den annen side ikke se bort fra at konsesjonsloven har virkning for omsetningen fordi reglene finnes. Reglene legger dermed premisser som en del aktører innretter seg etter ved overdragelse av konsesjonspliktige eiendommer. Sett i lys av ovenstående og behovet for endring som er beskrevet i kapittel 5.1, mener departementet at behovet for kontroll med omsetning av landbrukseiendom ikke lenger er tilstrekkelig tungtveiende som argument for å opprettholde dagens konsesjonslov Vern om landbrukets produksjonsarealer Regjeringen har i sin politiske plattform presisert at den vil ta vare på god matjord. Konsesjonsplikt har isolert sett begrenset betydning for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. Vurderingen av om konsesjonsreglene bidrar til å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer handler om hvilke muligheter konsesjonsreglene åpner for og som ikke løses gjennom annet regelverk. Dette er tidligere lagt til grunn ved vedtakelsen av gjeldende konsesjonslov, jf. Ot.prp. nr.79 ( ) der det sies: Behovet for regler som regulerer eier- og bruksforhold må ses i lys av de endringene som er skjedd i samfunnet når det gjelder styring av arealbruk etter andre lovregler, for eksempel gjennom regler etter plan- og bygningsloven. Vern om landbrukets produksjonsarealer sikres i dag i all hovedsak gjennom reglene i plan- og bygningsloven og bestemmelsene om omdisponering og deling i jordloven. Også reglene om driveplikt i jordloven bidrar til å opprettholde landbrukets produksjonsarealer. I forhold til konsesjonssystemet som i sin opprinnelige form ble vedtatt tidlig på 1900-tallet, er plan- og bygningsloven og reglene i jordloven blitt til i nyere tid. Utviklingen av plansystemet og jordlovens bestemmelser fram til i dag kan kort beskrives slik: - Bygningsloven 13 fra 1924 gjaldt fysisk planlegging, og gjaldt fram til Loven inneholdt bare en plantype, nemlig detaljert byplan for byer og tettsteder. Få 13 Opplysningene om utviklingen av plansystemet er hentet fra NOU 1977:1 Ny planleggingslov. 22 Side80

81 kommuner valgte å utarbeide slike planer. Bygningsloven var ikke tilpasset de behov som fulgte av økt press på bosettingsmønsteret og på bruk av naturressursene. - Forbudet mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord kom inn i den dagjeldende jordlov i 1955, og regler om omdisponering av skog ble fastsatt i den dagjeldende skogbrukslov i Forbudet mot deling av jord- og skogbrukseiendom kom inn i den dagjeldende jordlov i Bygningsloven som kom i 1965 innførte oversiktsplanlegging i lovverket, og flere plantyper, bl.a. grunnutnyttingsformål som landbruksområder. Loven ga kommunene nye virkemidler for å holde styring med grunnutnyttelse og byggemønster. - Planlovgivningen er senere utviklet videre ved en ny plan- og bygningslov som ble fastsatt i 1985, og senest en ny lov i Forbudet mot omdisponering er beholdt i dagens jordlov. Reglene om omdisponering av skog ble opphevet ved innføringen av ny skogbrukslov i Forbudet mot deling ble opphevet i Det er fortsatt plikt etter jordloven til å søke kommunens samtykke til deling. Den historiske utviklingen viser at reglene i gjeldende i plan- og bygningslov og i jordloven er styrket som redskap for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. Konsesjonsloven kan imidlertid fortsatt ha en viss indirekte betydning. Hvor ny eier ønsker å bruke landbrukseiendom til utbygging, kan kommunen avslå søknaden, eller stille konsesjonsvilkår dersom jordverninteressene gjør seg gjeldende i sterk nok grad. Ved omsetning av ubebygde byggeklare tomter legger reglene i konsesjonsloven til rette for at tomta blir bebygd. I begge tilfeller reduseres presset på å bygge ut landbruksområder. Konsesjonslovens betydning for å sikre jordvernet i slike sammenhenger er imidlertid svært liten. Behovet for endring av konsesjonsreglene er skissert i kapittel 5.1. Med den begrensede betydning konsesjonsloven kan ha for jordvernet, mener departementet at hensynet til vern om landbrukets produksjonsarealer ikke er tilstrekkelig grunn til å opprettholde loven. Departementet mener dessuten at andre virkemidler på en bedre måte vil kunne bidra til å styrke jordvernet. Kommunen er planmyndighet, og har også hjemmel i plan- og bygningsloven 11-9 nr. 4 til blant annet å fastsette rekkefølgebestemmelser slik at områder som er tillatt omdisponert til annet enn landbruk bygges ut før kommunen legger ut nye landbruksområder til utbygging. Departementet mener videre at arbeidet for å verne om produksjonsarealene er viktig, og skal derfor utarbeide en nasjonal jordvernstrategi Boplikt på landbrukseiendom Formålet med reglene om boplikt er å bidra til å opprettholde og styrke bosettingen, ivareta hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapshensyn, jf. kapittel 3.2. Departementet legger til grunn at en rekke andre forhold enn boplikten og 23 Side81

82 praktiseringen av den har innvirkning på hvor den enkelte velger å bosette seg. Et eksempel på slike forhold er muligheten for å skaffe seg arbeid. Et annet eksempel er at eiere av landbrukseiendom har sterke kulturelle og følelsesmessige bånd til landbrukseiendommen. Disse forholdene vil trolig i mange tilfeller være mer utslagsgivende for den enkeltes valg av bosted enn boplikten. Forskningsresultatene viser samlet sett at det er et nokså åpent spørsmål om reglene om boplikt på landbrukseiendom virker, eller om de ikke virker etter sitt formål, se vedlegg 1. De ulike forskningsresultatene viser at det er vanskelig å isolere virkningen av boplikten og dermed vanskelig å si noe sikkert om boplikten innvirker på bosetting, hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I rapporten Boplikt i landbruket bolyst eller botvang? 14 uttales blant annet om dette: Det er umulig å gi noe svar med to streker under på spørsmålet om boplikten virker eller ikke virker. Den både virker og ikke virker, og noe av problemet rundt dette spørsmålet er åpenbart knyttet til problemene med å måle effekten. Vi kan ikke flytte fenomenet boplikt inn i et laboratorium og kjøre kontrollerte eksperiment for å se om den virker eller ikke. Departementet mener at det ut fra behovet for endring av konsesjonsloven som er skissert i kapittel 5.1, er uheldig å opprettholde regler om boplikt på landbrukseiendom. Det kan heller ikke uten videre legges til grunn at reglene rent faktisk ivaretar hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning eller kulturlandskapet. Til tross for reglene om boplikt, står dessuten ca landbrukseiendommer ubebodd. Reglene i jordloven om oppfyllelse av driveplikt ved bortleie gjør det mulig for ny eier å overta uten å drive gården selv. Dersom boplikt på landbrukseiendom fjernes, åpner det for at også den som ønsker å leie ut boligen på gården kan overta. Flere enn i dag kan med en slik løsning få et passivt forhold til den landbrukseiendommen de eier. Departementet har imidlertid ikke grunn til å tro at en slik utvikling er påregnelig for et stort antall landbrukseiendommer. Undersøkelsene som er referert i vedlegg 1 viser at eierens følelser for eiendommen i mange tilfeller er bestemmende for hvordan eiendommene blir brukt, slik at lovgivningen er av underordnet betydning. Dersom de følelsesmessige båndene til landbrukseiendommen fortsatt er sterke, er det lite trolig at eventuell oppheving av reglene om boplikt på slike eiendommer vil få umiddelbare følger. Reglene om boplikt innskrenker eierens rådighet over eiendommen sin, og boplikten kan være prisdempende, den kan ha betydning for omsetning av landbrukseiendom, for investeringer i eiendommen og håndhevingen av den krever både offentlige og private ressurser. Når forskning viser at det er usikkert om reglene virker etter sin hensikt, mener departementet at de hensyn som begrunner boplikten ikke er tilstrekkelige for å opprettholde dagens regler om boplikt. 14 Storstad, Forbord og Almås (2009) 24 Side82

83 5.2.4 Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (null-grense) Formålet med regler om boplikt utenom landbruksområder er å hindre at hus som har vært brukt til helårsbolig blir nyttet til fritidshus. En utvikling der helårsboliger blir brukt til fritidshus kan skje der helårsboligene, for eksempel på grunn av beliggenhet, er mer attraktive som fritidseiendommer enn som boligeiendommer. Avhengig av omfanget, kan en slik utvikling få konsekvenser for bosetningsmønsteret, lokalmiljøet og boligprisene, og muligens også for kommunens skatteinntekter. Gjeldende regler bygger på at kommunen selv ut fra lokale forhold, tar stilling til om det er nødvendig å utvide konsesjonsplikten eller ikke. Kommunen må da både vurdere om det er behov for lokal forskrift, og om fordelene en forskrift fører til står i et rimelig forhold til eventuelle ulemper ved reglene. Boplikten gjelder i disse tilfellene for hele eiertiden og virker på den måten sterkt innskrenkende på eierens rådighet over eiendommen. Reglene har dermed en prisdempende effekt ved omsetning av fast eiendom. Videre krever reglene kontrollrutiner for å følges opp, og for enkelte kommuner i attraktive områder har håndhevingen av reglene vist seg å være ressurskrevende. På samme måte som for reglene om boplikt på landbrukseiendom, viser forskning at det er usikkert om reglene virker etter sin hensikt. Ut fra en samlet vurdering mener departementet etter dette at også reglene om nedsatt konsesjonsgrense bør oppheves. 5.3 Departementets forslag Departementet foreslår at konsesjonsloven oppheves i sin helhet. Departementet kan ikke se at noen av de hensyn som loven skal ivareta og som er beskrevet i kapittel 5.2 er tilstrekkelig tungtveiende til å opprettholde den kontrollen med omsetningen som konsesjonsloven innebærer. Departementets forslag om å oppheve konsesjonsloven innebærer blant annet at reglene om boplikt ved erverv av landbrukseiendom oppheves. Departementet mener ut fra hensynet til et enhetlig regelverk at også boplikt for de odels- og åsetesberettigede må oppheves. Det samme gjelder andre regler om boplikt i odelsloven. Se omtale av gjeldende regler i kapittel Det går fram av kapittel 3.2 at det kan oppstå konsesjonsplikt ved stiftelse og overdragelse av bruksretter og enkelte typer rådighetsinnskrenkninger. Bakgrunnen for at slike rettsstiftelser utløser konsesjonsplikt er lovgivers ønske om å hindre omgåelser av konsesjonsplikten. Ved opphevelse av konsesjonsplikten, er det heller ikke noe selvstendig behov for konsesjonsplikt ved stiftelse og overdragelse av slike rettigheter. Forslaget innebærer forenkling, deregulering og det vil styrke den private eiendomsretten. Se omtale av behovet for endring i kapittel Side83

84 6. SPØRSMÅL KNYTTET TIL IKRAFTTREDELSE En konsesjonssøknad som ikke er endelig avgjort når oppheving av konsesjonsloven trer i kraft, vil falle bort. Når det gjelder vilkår knyttet til konsesjon som er innvilget etter dagens regler, er det nødvendig å skille mellom vilkår som direkte tilgodeser en tredjepart, og de som ikke gjør det. Vilkår som ikke direkte tilgodeser en tredjepart vil falle bort når konsesjonsloven oppheves. Typisk vil dette gjelde vilkår om boplikt. Vilkår knyttet til konsesjon som gir fordeler til bestemte personer, må fortsatt gjelde. Dette vil typisk dreie seg om vilkår om salg av tilleggsjord til navngitte personer. Er det ikke klart hvem som vil få fordel av vilkåret, kan det i forbindelse med ikrafttredelsen også fastsettes at slike vilkår faller bort ved oppheving av konsesjonsloven. Et eksempel er vilkår om salg av tilleggsjord til nabobruk. 7. ADMINISTRATIVE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER Når erverv av fast eiendom ikke lenger skal konsesjonsbehandles, vil det offentlige ikke lenger bruke ressurser på disse sakene, se kapittel Det vil ikke være noen konsesjonssaker til behandling, og det vil heller ikke være aktuelt å følge opp brudd på konsesjonsloven eller eventuelle konsesjonsvilkår. All kontroll i forbindelse med egenerklæringer faller også bort. Oppheving vil videre innebære at det ikke lenger kan vedtas forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense), og eksisterende forskrifter vil måtte oppheves. Oppgaven med å kontrollere etterlevelsen av slike forskrifter bortfaller. Konsesjonsloven foreslås opphevet uten å bli erstattet av andre regler. Forslaget innebærer derfor ingen nye oppgaver for det offentlige. Departementet legger til grunn at forslaget vil frigi ressurser i offentlig forvaltning og da særlig i kommunene og hos fylkesmennene. I Aanesland og Holms rapport fra , som er omtalt i vedlegg 1, presenteres en undersøkelse av ressursbruken knyttet til offentlig regulering av markedet for landbrukseiendommer. I rapporten er det blant annet fremhevet at reguleringen påfører både det offentlige og private administrasjonskostnader (dvs. transaksjonskostnader knyttet til eiendomsomsetningen). Slike kostnader er et tap for samfunnet som man unngår ved fri omsetning. Undersøkelsen er avgrenset til å omfatte behandlingen av søknader om konsesjon på erverv av landbrukseiendom, saker om bruk av statens forkjøpsrett, bo- og drivepliktssaker og arbeid knyttet til landbrukseiendommer eid og 15 Aanesland og Holm 2000: Offentlig regulering av markedet for landbrukseiendommer - virkninger for verdiskaping og bosetting 26 Side84

85 forvaltet av staten. Undersøkelsen viser at kommunene i 1997 brukte ca. 10 timer på behandlingen av hver sak. Fylkene brukte til sammen omtrent like mange timer pr. sak. Etter 1997 er det ikke gjennomført tilsvarende undersøkelser. I tiden etter undersøkelsen er det også gjort mange endringer i regelverk og organisering, slik at tallstørrelsene ikke er overførbare på dagens forhold. 8. LOVFORSLAG 1. Konsesjonsloven, lov 28. november 2003 nr. 98 oppheves. 2. Det gjøres følgende endringer i odelsloven, lov 28. juni 1974 nr. 58: 27.Utsetjing av sak om odelsløysing eller offentleg skifte ved søknad om konsesjon eller fritak frå driveplikt endres slik: Når det i samband med odelsløysing eller offentleg skifte blir søkt om fritak frå driveplikt, skal retten utsetje den endelege avgjerda i saka til fritaksspørsmålet er avgjort. 28.Odelsløysing og tilbakesøkjing ved brot på bu- og driveplikt første og annet ledd endres slik: Dersom ein odelrettshavar ikkje oppfyller driveplikta etter jordlova 8, kan andre odelsrettshavarar innan fem år etter at overtakinga fann stad, søkje eigedomen løyst på odel utan hinder av om eigaren måtte ha betre odelsrett. Har eigaren fått eigedomen ved odelsløysing, kan også saksøkte i løysingssaka søkje eigedomen tilbake når driveplikta ikkje blir oppfylt. Det same gjeld om eigaren, før tidsfristen etter første stykket er ute, avhender eigedomen til nokon som ikkje har odelsrett. Som avhending blir også rekna forpakting eller annan liknande total bruksrett. Krav om tilbakesøkjing etter dette stykket står tilbake for odelsrettshavarane sin løysingsrett etter første stykket. 39.Bu- og driveplikt for attlevande endres slik: For at attlevande skal ha vern som nemnt i 34 til 36, må han seinast frå eitt år etter at han blei eigar, drive eigedomen i samsvar med jordlova 8. Den styresmakta som kan gi fritak frå driveplikt etter jordlova 8 a, kan gi dispensasjon frå driveplikta. Bruksretten fell bort om eigedomen ikkje blir driven på forsvarleg måte. 51.Kva åsetesrett er tredje ledd endres slik: Reglane om driveplikt i jordlova 8 første stykket gjeld tilsvarande når ein åsetesarving tek over jord. 27 Side85

86 Oversikt over forskningsrapporter og undersøkelser Vedlegg I Aanesland og Holm (1999) Virkninger av boplikt på bosetting og investering. I undersøkelsen ble det gjennomført intervjuer om virkningen av boplikt for landbrukseiendommer. Forholdene i Hedmark hvor det er personlig boplikt for landbrukseiendom, sammenliknes med forholdene i Värmland hvor det ikke er boplikt. Intervjuene viste at 20 % av eierne i Hedmark ikke bodde på eiendommene sine, mens 13 % av eierne i Värmland ikke bodde på sine eiendommer. Aanesland og Holm (2000) Offentlig regulering av markedet for landbrukseiendommer - virkninger for verdiskaping og bosetting Rapporten omhandler bl.a. en undersøkelse av ressursbruken knyttet til offentlig regulering av markedet for landbrukseiendommer, med et spesielt fokus på forvaltningen av skogressursene. I rapporten fremheves det bl.a. at reguleringen påfører både det offentlige og private administrasjonskostnader (dvs. transaksjonskostnader knyttet til eiendomsomsetningen). Slike kostnader er et tap for samfunnet som man unngår ved fri omsetning. Undersøkelsen var avgrenset til å omfatte behandlingen av søknader om konsesjon på erverv av landbrukseiendom, saker om bruk av statens forkjøpsrett, bo- og drivepliktssaker og arbeid knyttet til landbrukseiendommer eid og forvaltet av staten. Kostnadene med forvaltning av lovverket ble i kapittel 8 kartlagt på kommune-, fylkes- og departementsnivå (Landbruksdepartementet). Det ble gjort et utvalg av kommuner, fylker og saker. Kostnadene med konsesjonssaker ble beregnet til ca 12,3 mill. kr. Undersøkelsen omfattet også rettsapparatets og Sivilombudsmannens behandling av saker underlagt konsesjonsloven og odelsloven. Det gjennomsnittlige tidsforbruket pr. konsesjonssak var 9,9 timer på kommunenivå, og 9,8 timer hos fylkesmennene. Aanesland og Holm (2002): Boplikt drøm og virkelighet. Boka omhandler kommunal forskrift om nedsatt konsesjonsplikt. Aanesland og Holm legger til grunn at det ved å innføre forskrift om nedsatt konsesjonsplikt oppstår to markeder, et for fritidsboliger og et for helårsboliger, og at prisen ved omsetning på samme bolig er ulik i de to markedene. Markedet for fritidsboliger er i mindre grad enn markedet for helårsboliger avhengig av lokale forhold. Prisdannelsen for fritidsboliger er imidlertid knyttet til spesielle naturgitte forhold og geografisk beliggenhet. Aanesland og Holm hevder at boplikt i områder med forskrift om nedsatt konsesjonsplikt har en rekke utilsiktede virkninger. De viser til at helårsboliger i stor grad omsettes til nær slekt, at noen unnlater å oppfylle boplikten slik at det offentlige må bruke ressurser på kontroll, det dannes et press på å endre bruken fra helårsbolig til fritidsbolig, det omsettes færre helårsboliger, færre investerer i nybygg og eierne får frigjort mindre kapital ved salg av boligen. Aanesland og Holm (Plan 6/2004): Boplikt for helårsboliger svarer resultatet til forventningene? Gjennomgangen i artikkelen viste at det prosentvis var flere ubebodde helårsboliger i sammenlignbare kommuner med forskrift om nedsatt konsesjonsplikt enn i kommuner som ikke hadde innført slike regler. 28 Side86

87 Flemsæther (2007): The Dream of a Small-holding. Temaet i rapporten er om målet om å få flere eiendommer på salg ved å heve arealgrensen for konsesjonsplikt mv. i 2001 faktisk førte til større omsetning. I rapporten er det vist til at regelverket neppe har nevneverdig betydning for viljen til å selge en eiendom ut av familien. Det er andre årsaker, i hovedsak eierne og familiens tilknytning og følelser knyttet til eiendommen, som synes å være bestemmende for om disse små eiendommene omsettes eller ikke. Storstad, Forbord og Blekesaune (2007): Boplikt i landbruket. En analyse av kommunal praksis. Rapporten gjelder praksis i noen kommuner ved behandlingen av søknader om fritak fra boplikt i 2005 og Rapporten viser at jo mer dominerende landbruket er i kommunen desto flere søknader mottar kommunen. Antallet søknader om fritak varierte i liten grad med forhold knyttet til kommunens arbeidsmarked, utviklingen i innbyggerantallet de siste årene, eller i hvilken grad kommunen er en hyttekommune. Sannsynligheten for at en konsesjonssøknad innvilges uten boplikt var større i kommuner hvor landbruket har en mindre markert rolle enn i landbrukskommuner. Arnesen og Mønnes (2008): Boplikt, en analyse av erfaring i Hedmark. I undersøkelsen går det fram at det gjennomgående er små ressurser som er brukt på opprustning av våningshus blant dem som ikke selv bor fast på eiendommen. Undersøkelsen viser også at eiere som har overtatt etter at boplikten ble innført i 1975 i gjennomsnitt har investert mer i vedlikehold av våningshuset i de siste 5 årene enn eiere som overtok uten boplikt i årene før. Forbord og Storstad (2008): Konsesjonsplikt på boligeiendom i fritidskommuner: Sikrer det helårsbosetting? En sammenligning av kommuner med nedsatt konsesjonsgrense og kommuner uten slike regler viser at andelen bosatte eneboliger og små gårdsbruk er like stor i begge de to typene fritidskommuner. I rapporten legges til grunn at boplikt kan ha effekt på et lavere geografisk nivå, for eksempel i Røros sentrum hvor etterspørselen etter fritidsboliger er større enn interessen (og kjøpekraften) for å bruke eiendommene som helårsbolig. Det går fram av rapporten at de rådmennene som svarte på intervju var samstemte om at boplikten var et viktig virkemiddel for bosetting, og verd å beholde. De fleste kommunene kontrollerte at eierne etterlever boplikten, men brukte neppe mye mer enn et månedsverk årlig på slik kontroll. Få trodde at boplikten førte til at boligeiendommene ikke blir solgt og dermed ble stående ubebodde. Forbord og Storstad (2008): Praktisering av regelen om boplikt på landbrukseiendom. Undersøkelsen gjaldt 137 saker i 15 kommuner fra året Det ble vist til at kommunene praktiserte reglene om boplikt i tråd med lovverket. Jo større eller mer ressurssterk landbrukseiendommen var jo vanskeligere var det å få fritak. Uttalt at:..skal en ha håp om å sikre bosetting i distriktene, må også andre mer lystbaserte virkemidler og proaktive tilnærminger brukes. Storstad, Forbord og Almås (2009): Boplikt i landbruket bolyst eller botvang? Rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant eiere av landbrukseiendommer. I 29 Side87

88 rapporten pekes det på at det er vanskelig å isolere effekten av boplikt fordi den virker sammen med andre lovreguleringer. I tillegg virker den innenfor kulturelle normer som eksisterer innenfor landbruket. Den sterkeste normen synes å være at eiendommen skal forbli i slektas eie. Det går fram av rapporten at de som bor på landbrukseiendommer bor der av lyst, ikke mot eget ønske, og at boplikten har en selekterende effekt når det gjelder hvem som overtar landbrukseiendom. Eierne av landbrukseiendommer mente først og fremst at boplikten har ført til mer lokalt eierskap til landbrukseiendommer og hindret at landbrukseiendommer er blitt fritidsboliger. I rapporten uttales bl.a.: Det er umulig å gi noe svar med to streker under på spørsmålet om boplikten virker eller ikke virker. Den både virker og ikke virker, og noe av problemet rundt dette spørsmålet er åpenbart knyttet til problemene med å måle effekten..vi kan ikke flytte fenomenet boplikt inn i et laboratorium og kjøre kontrollerte eksperiment for å se om den virker eller ikke. Flemsæther, Storstad og Kroken (2011): Det handler om følelser. Rapporten gjaldt de ca landbrukseiendommer som var bebygd med bolighus, men manglet fast helårs bosetting. Av disse var 55 % av eiendommene benyttet som fritidsbolig. 21 % av eiendommene sto ubrukte hele året. Av de ubebodde eiendommene hadde hver fjerde eiendom stått uten fast bosetting i mer enn 30 år. På 61 % av eiendommene var jordbruksarealet leid ut til andre bønder i lokalsamfunnet. Hele eller deler av jordbruksarealet lå brakk på 35 % av eiendommene. De fleste eierne oppga at standarden på bolighusene var meget god eller god, mens standarden på driftsbygningene ble vurdert som langt dårligere. Eieren av en ubebodd landbrukseiendom var en godt voksen mann, gift og med barn, gjerne med høyere utdanning, bosatt i rurale områder i ganske kort avstand fra den landbrukseiendommen han eier, og med tilknytning til både eiendommen og stedet gjennom egen oppvekst. Få hadde planer om å bosette seg på eiendommen. 45 % av eierne oppga at det var helt uaktuelt å selge eiendommene uavhengig av hvilken pris de ville få ved eventuelt salg. De som selv benyttet eiendommen til fritidsformål var i noe mindre grad villige til å selge eiendommen. I rapporten er det vist til at forhold knyttet til lov og regelverket, som boplikt, prisregulering og kommunale reguleringsplaner er av underordnet betydning for at ubebodde eiendommer ikke legges ut for salg. Rapporten konkluderer med at det er følelsesmessige grunner til at eiendommene forblir i eiers eie. Ericsson, Skjeggedal, Arnesen og Overvåg (2011): Second Homes i Norge. I sammenstillingen går det fram at 28 % av den samlede fritidsboligbestanden i landet lå i de 65 kommunene som pr hadde innført nedsatt konsesjonsgrense. Det er videre vist til at det særlig i tettsteder og byer langs kysten er mange helårsboliger som tas i bruk til fritidsformål. I alt viste registreringer fra GAB/matrikkelen at av vel registrerte fritidsboliger ble ca helårsboliger utenom våningshus benyttet som fritidsbolig pr januar Det ble påpekt at det trolig er store mørketall i denne kategorien. Det er i fjellområdene veksten i fritidsboligutbyggingen har vært størst de siste årene. Ved kysten er det knapphet på arealer, og større konflikter mellom fastboende og fritidsbruk. Ved kysten langs Oslofjorden og på sørlandskysten har veksten i fritidsboligutbygging stagnert. 30 Side88

89 1 av 3 Adresseliste Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Jon Gisle Vikan / Deres dato Deres referanse Oppheving av konsesjonsloven - forslag fra regjeringen LMD har foreslått å oppheve hele konsesjonsloven. Høringsfrist til departementet er 15. januar Det er en omfattende høringsliste, med bl.a fylkeskommuner og kommuner, og en lang rekke organisasjoner, deriblant Norges Bondelag. Sør-Trøndelag Bondelag vil behandle høringen og sende innspill til egen organisasjon. I tillegg håper vi at kommunene i Sør-Trøndelag vil avgi uttalelse. Det har aldri vært foreslått at et så omfattende regelverk fjernes uten å bli erstattet av et nytt. Vi mener dett er et forlag som går på bekostning av vår samlede matproduksjonsevne. Dette er lite framtidsrettet og avgenser vår nasjonale handlefrihet. Dette er en endring som ikke tar hensyn til de aktive bøndene, men til eiere som vil ut av næringa. Det er i samfunnets interesse å legge til rette for fortsatt familielandbruk, basert på personlig eierskap til arealene er utpekt til familiejordbrukets år av FN, nettopp fordi FN ser at familiejordbruket er den mest effektive og beste måten å produsere mat på. Å fjerne konsesjonsloven legger til rette for investorer med andre intensjoner enn matproduksjon. Sør-Trøndelag Bondelag ønsker at konsesjonsloven ikke oppheves. Vi ønsker heller en helhetlig gjennomgang av eiendomslovverket med sikte på forbedringer. Lykke til med den politiske behandlingen av denne viktige saken! På neste side er det oppsummert formål med konsesjonsloven og virkninger på ulike områder. Med hilsen Fylkesleder Lars Morten Rosmo Bondelagets Servicekontor AS Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Kongensgt. 30 Kongens gate sor.trondelag@bondelaget.no 7012 TRONDHEIM 7012 TRONDHEIM Sør-Trøndelag Bondelag Org.nr.: Bankkonto: Internett: (intern) Bondelagets Servicekontor AS Org.nr.: MVA Bankkonto Side89

90 Sør-Trøndelag Bondelag (intern) 2 av 3 Vår dato Vår referanse / Notat om konsesjonsloven: Formål med konsesjonsloven: Ifølge FN må verdens matvareproduksjon økes med 60 prosent de neste 40 årene. Norge må ta sin andel. Regjeringa har som mål høyest mulig sjølforsyning av beredskapshensyn. Stortinget vedtatt mål om økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning. Dette er gode målsettinger, som eiendomslovverket må støtte opp om. All matproduksjon er arealavhengig, bruken av våre matjordressurser er derfor helt avgjørende for vår framtidige evne til matproduksjon. På denne bakgrunn er det riktig å sikre et rammeverk som gjør det mulig å utnytte alt jordbruksareal til å produsere trygg og god norsk mat og til å øke matproduksjonen i tråd med Stortingets vedtak. Styrking av den private grunneierretten som går på bekostning av vår samlede matproduksjonsevne er lite framtidsrettet og avgenser nasjonal handlefrihet. Formålet med eiendomslovverket slik vi kjenner det er bl.a - at arealressursene skal forvaltes til samfunnets beste og legge til rette for yrkesutøverne i landbruket å oppnå en tjenlig, variert bruksstruktur, med vekt på hensynet til bosetting, sysselsetting og driftsmessig gode løsninger - at ressursene disponeres for framtidige generasjoner (jordvern, miljø, kulturlandskap) - at omsetningen av eiendommer reguleres og kontrolleres for et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og mest samfunnsgagnlige eier- og bruksforhold. Dette er formål som støtter opp om Stortinget og regjeringas mål. For å nå målsettingene er det vesentlig å kunne styre bruken og omsetningen av produksjonsarealer og ressursgrunnlag. Bruken av arealene Knappe 3% av vårt totale landareal er dyrkbart. En konsesjonslov vil være med å sikre et effektivt vern av landbrukets produksjonsarealer. Regelverket må, sammen med strengere lovgivning om jordvern og jordlovens bestemmelser sikre at areal nyttes til matproduksjon og tilleggsjord. Det må være en streng praktisering av jordvernet og omdisponering må bare skje i unntakstilfeller der andre særlige samfunnsmessige hensyn gjør dette nødvendig. En slik praktisering må være politisk styrt. Eierform Det er i samfunnets interesse å legge til rette for fortsatt familielandbruk, basert på personlig eierskap til arealene er utpekt til familiejordbrukets år av FN, nettopp fordi FN ser at familiejordbruket er den mest effektive og beste måten å produsere mat på. Et landbruk basert på sjøleiende og sjølstendige bønder, vil være avgjørende for å nå måla om økt norsk matproduksjon. Å fjerne konsesjonsloven vil kunne åpne for et selskapslandbruk der industri, matvarekjedene eller andre selskap kan både eie jorda og gården. Erfaring fra andre land Side90

91 Sør-Trøndelag Bondelag (intern) 3 av 3 Vår dato Vår referanse / viser at både mattrygghet, dyrevelferd, miljø og folks arbeidsforhold lett blir salderingspost når selskapsjordbruket overtar. Prisutvikling En konsesjonslov med fortsatt mulighet til priskontroll kan være med å sikre en forsvarlig prisutvikling. Å kunne erverve landbrukseiendom til en pris som er driftsmessig forsvarlig, er vesentlig for å sikre rekruttering. Å kunne håndtere kapitalkostnaden gjennom vanlig landbruksdrift er vesentlig for langsiktig drift. Ved å fjerne flere av kravene for å kunne eie jord i mange sentrale strøk legges det opp til en priskonkurranse i disse områdene som unge bønder ikke har mulighet til å vinne. Uten prisregulering vil utbyggingsinteresser, investorer og andre være med å drive opp prisen på matjord, ut fra planer om å nytte arealene til helt andre formål. Bruksstruktur og arrondering Driftsmessige bedre løsninger gjennom økt eiendomssalg kan være ønskelig. Det vil være riktig å ha styringsredskaper med hensyn til å kunne ta hensyn til arrondering, teigblanding, transportavstander, mv. Andre virkemidler enn oppheving av konsesjonsloven vil være mer målrettet og effektivt for å øke omsetningen av areal. Skattefritak og forenklet fradeling ved salg av tilleggsjord til naboeiendommer vil være et slikt virkemiddel. Bosetting og boplikt Boplikten er et viktig distriktspolitisk virkemiddel. Bosetting på gardsbruk vil påvirkes negativt ved avvikling av boplikt. I tillegg vil en avvikling sannsynlig ha negativ effekt på endringer i bruksstørrelse. Det vil ikke lenger være noe press i retning salg, fordi det ikke vil være behov for å selge en eiendom en ikke vil bo på. Økt verdiskaping Det er lite som tyder på at regjeringas mål om økt verdiskaping i landbruket kan nås ved avvikling av konsesjonslov. En verdistigning på areal i sentrale strøk vil være mest interessant for de som skal ut av næringa, og høyne terskelen for de som vil satse og overta bruk og areal til matproduskjon. Dersom hensikten er større verdiskaping gjennom økt frihet til å utnytte gårdens ressurser, kan det oppnås mer ved tilpasninger i andre lover som plan- og bygningsloven, friluftsloven, naturmangfoldloven, markaloven etc. Side91

92 Selbu kommune Arkivkode: S81 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Kim Olsen Stokke Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 110/ Rapport fra Selbu Næringsforum - Bioenergi Vedlegg: Prosjektbeskrivelse Treprosjekt Vedtatt samarbeidsavtale med Selbu Næringsforum Rapport om biovarmeanlegg i Selbu kommune Rådmannens innstilling: Rapporten fra Selbu Næringsforum tas til etterretning Med bakgrunn i rapportens økonomiske kalkyler, anbefales ikke en utbygging av biovarmeanlegg verken på Bellflata eller i sentrum slik situasjonen er i dag Side92

93 Saksopplysninger Bakgrunn for utførte oppdrag er følgende vedtak i hovedutvalg for bygdautvikling den : 1. Hovedutvalget vedtar den fremlagte samarbeidsavtalen mellom Selbu Næringsforum og Selbu kommune, med følgende tillegg: I september holdes et årlig lokalt næringsseminar der Selbu kommune og Selbu Næringsforum tar en evaluering av utviklinga i Selbu, og der det diskuteres videre satsingsområder for neste år. Selbu Næringsforum er ansvarlig for gjennomføring av seminaret. 2. Hovedutvalget bestiller prosjektene Lokal biovarme og Nasjonalt strikkesenter, for utførelse av Selbu Næringsforum som skissert i egne prosjektskriv. Prosjektene utføres innenfor en kostnadsramme på kr for året Fremdriftsplan legges frem for hovedutvalget innen For rapportering vises det til samarbeidsavtalen i sin helhet. Vedtaket var begrunnet i et ønske om et godt beslutningsgrunnlag for en evt. videre satsing på BIO-varmeutbygging Selbu Sentrum. Dette også sett opp i mot eksisterende anlegg ved Bell skole. Selbu Næringsforum ble ansett som godt kvalifisert for denne oppgaven, og det ble presisert fra bestillers side at dersom kompetansen manglet måtte forumet innhente denne selv. Rapporten fra dette arbeidet er ferdig og ligger vedlagt. Rapporten konkluderer med at det ikke ser ut til å være lønnsomhet i eksisterende anlegg på Bell. Faktisk pris på kraft levert kan ikke konkurrere med el-kraft. Prosjektrapporten utelukker ikke at det på sikt kan gi lønnsomhet med større investeringsstøtte enn i dag og mulighet til å investere i anlegg for egen flisproduksjon. Vurdering Dersom kommunen skal gjennomføre en utbygging, vil dette måtte begrunnes med andre argumenter enn økonomi, som for eksempel miljø. Med dagens økonomiske situasjon i Selbu kommune anbefales det ikke å gå videre med dette prosjektet, og saksbehandler støtter rapportens anbefaling. Rapport fra SNF om BIO-varmeanlegg i Selbu Sentrum tas til etterretning. Side93

94 Bestilling til Selbu næringsforum (1): Biovarmeanlegg i Selbu, behov, muligheter og kostnader med igangsetting av anlegg Bakgrunn: Selbu er den største skogkommunen i fylket og den som over tid avvirker mest skog, ca m 3 tømmer i året. Ca halvparten av dette volumet går til det lokale sagbruket, Kjelstad Sag, som videreforedler produktet. Da verdiøkningen på tømmerstokken fra rot til ferdig produkt kan gå helt opp i 12 gangen, bør Selbu kommune se på om vi kan være med på verdiskapningen for mere av tømmervolumet også. Dette uten at det går på bekostning av aktørene i primær og sekunderleddet som allerede eksisterer, f. eks Kjeldstad. Til Kjelstad Sag går ca halvparten av det avvirkede tømmervolumet. (50% av m 3 ), m 3. Kjeldstad har en foredlingsgrad av tømmerstokken på ca 65%, resten er flis og bak. (65% av m 3 ) m 3 er derfor et volum de sender ut av bygda uforedla. Den andre halvparten av tømmervolumet går ut av bygda til papirproduksjon på Skogn og flisproduksjon for oppvarming. Fordelingen her er; Skogn (80% av m 3 ) m 3 og flisproduksjon (20% av m 3 ) m 3. Til sammen snakker vi om et volum på ( ) m 3 som Selbu kunne vært med og deltatt i verdiskapningen av. I tillegg til dette gror kulturlandskapet i Selbu stadig mer igjen. Prosjekt kjørt tidligere, Et penere Selbu og lignende viser at en rydding langs veger og elver bidrar til at kulturlandskapet vises mer, og at bygda preges av å være i bruk på en fornuftig måte. I tillegg til dette vet vi at det på gjenbrukstorget leveres betydelige mengder tre- og byggeavfall som kunne vært fliset opp og brukt til biovarme. Total kan det være mulig med ca m 3 tilgjengelig masse pr år. Det som er mest nærliggende å bruke dette volumet til er oppvarming av bygg gjennom forbrenning. Her kan lokalt arbeidskraft delta i deler av, eller hele verdikjeden. Det er snakk om flising av tømmer, flisterminal for tørking og lagring, installasjon av flisfyringsanlegg og montering av varmeovner. Kompetansen på dette finnes både i fylket og landet for øvrig som vi enkelt kan hente erfaringer fra. En slik bruk av lokalt virke vil kunne være økonomisk, miljøvennlig og vil i tillegg ha en forskjønnende virkning på kulturlandskapet og miljøet rundt veger, vassdrag og skogkanter. Resultatet av prosjektet vil for potensielle aktører som kan tenke seg å starte med dette, være avgjørende i beslutningsgrunnlaget over hva en kan forvente av inntekter og hvilket investeringsnivå en må legge seg på for å oppnå dette. Prosjektet: Det er ønskelig å se på mulighetene for å utnytte denne biomassen/virket ved å avklare: 1. Behov i sentrum inkl Bellflata, offentlige og private bygg 2. Fastslå muligheter for, og potensiale til produksjon som tilgjengelig virke gir 3. Finansiering av anlegg og økonomiske muligheter ved drift av anlegg Under punktene: 1. Muligheter for ettermontering i offentlige bygg, samkjøring Bell skole, Selbu VGS og Selbu ungdomsskole 2. Tomtearealer for lager og produksjon, hva er tilgjengelig fra Kjeldstad, Skogn og gjenbrukstorg, kontakt med Orkla Trebrensel og Innherred Biovarme for informasjonsutveksling 3. Eierskap (mulig interessenter), kontakt med Innovasjon Norges bioenergiprogram og Enova mtp finans, økonomisk forsvarlig drift i forhold til el-pris og evt samfunnsmessig gevinst og det å skape lokale arbeidsplasser. Mål: Prosjektet skal innen utgangen av 2014 ha avklart om det er mulig å etablere biobrenselanlegg i sentrum, under forutsetning av bruk av tilgjengelig lokalt virke, lokalt eierskap og lokal arbeidskraft. Side94

95 Samarbeidsavtale mellom Selbu kommune og Selbu Næringsforum 1. Generelt om avtalen Denne samarbeidsavtalen er en avtale mellom Selbu Næringsforum (SENFO) og Selbu kommune (SK), og definerer de tjenester som SENFO utfører for SK. Samarbeidsavtalen gjelder fra Avtalen videreføres deretter automatisk, 1 års gjensidig oppsigelsesfrist regnes fra den 1. i påfølgende måned. 2. Rollefordeling SENFO er næringslivets medlemsorganisasjon som gjennom medlemspleie, nettverksbygging lokalt/regionalt/nasjonalt og kommunikasjon bidrar til å utvikle medlemsbedriftene. Dette for å sikre lokal verdiskapning og det å skape ny virksomhet. Det kommunale tilskuddet på kr pr år skal dekke deler av dette arbeidet. Næringsplanen for Selbu, som er det politisk vedtatte strategidokumentet for næringsutvikling i Selbu skal være fundamentet for arbeidet som gjøres i SENFO ift næringsutvikling. Næringsplanen er et dokument som eies av SK, men SENFO (lokalt næringsliv) skal ha en aktiv rolle i utformingen av den. 3. Arbeidsoppgaver som SENFO skal utføre for SK Gjennom kommunestyrevedtak av er Selbu kommune forpliktet til å bruke kr årlig på enkeltprosjekter og oppgaver som SK vil at SENFO skal gjennomføre. Bestilling av prosjekter og oppgaver for utførelse tilligger Hovedutvalget og dette skal gjøres i forbindelse med budsjettarbeidet for påfølgende år. Prosjekter og oppgaver skal kunne gjennomføres i løpet av ett år. I september holdes et årlig lokalt næringsseminar der Selbu kommune og Selbu Næringsforum tar en evaluering av utviklinga i Selbu, og der det diskuteres videre satsingsområder for neste år. Selbu Næringsforum er ansvarlig for gjennomføring av seminaret. 4. Rapportering Det skal avgis rapport til kommunen innen 15. februar hvert år for de prosjekter og oppgaver som kommunen har bestilt for utførelse forutgående år. Disse innarbeides i kommunes årsmelding. 5. Samarbeid SENFO skal gjennom utføring av bestilte oppgaver fra Selbu kommune bidra til et bredt samarbeid om nærings- og kulturutvikling i Selbu. Naturlige samarbeidspartnere ut over SENFO s medlemmer og SK kan være Værnesregionen og andre næringsorganisasjoner i regionen, NTNU/SINTEF, Innovasjon Norge, fag- og kapitalmiljøer, skoler, bygdas kulturliv og ungdomsråd. 6. Økonomi SK er gjennom avtalen forpliktet til et årlig kjøp av tjenester/støtte (ref pkt 2 og 3) som i oppsettet under: Samarbeidsavtale mellom SK og SENFO nov 2013 Side 1 Side95

96 Tjenestekjøp ref pkt 3 i avtalen Grunntilskudd fra Selbu kommune Årlig kommunal støtte til SENFO: Styrerepresentasjon og kommunikasjon med kommunen SK har 2 representanter med personlige vararepresentanter i SENFO s styre. I tillegg har ordfører eller leder HSU, rådmann eller sektorsjef SU og tjenesteleder næring og kultur, møte- og talerett i styremøtene. 8. Selbu Næringsforum som selvstendig medlemsorganisasjon Denne samarbeidsavtale mellom SK og SENFO innebærer ingen endringer i SENFO s rett og plikt til både å ivareta medlemsbedriftenes interesser og å arbeide for best mulige rammevilkår for næringslivet, både enkeltvis og i grupper. Denne avtalen erstatter tidligere inngått samarbeidsavtale mellom partene. Selbu, for Selbu kommune for Selbu Næringsforum Ordfører Styreleder Rådmann Daglig leder Samarbeidsavtale mellom SK og SENFO nov 2013 Side 2 Side96

97 Side97

98 Side98

99 Side99

100 Side100

101 Side101

102 Side102

103 Side103

104 Side104

105 Selbu kommune Arkivkode: S81 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Kim Olsen Stokke Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 111/ Rapport fra Selbu Næringsforum - Nasjonalt strikkesenter Vedlegg: Prosjektbeskrivelse Nasjonalt strikkesenter Rapport - nasjonalt senter for strikking Rådmannens innstilling Rapporten fra Selbu Næringsforum tas til etterretning Med bakgrunn i rapportens konklusjoner vedrørende økonomiske utfordringer i en slik etablering, anbefales det at det ikke jobbes videre med saken. Side105

106 Saksopplysninger Bakgrunn for utførte oppdrag er følgende vedtak i hovedutvalg for bygdautvikling den : 1. Hovedutvalget vedtar den fremlagte samarbeidsavtalen mellom Selbu Næringsforum og Selbu kommune, med følgende tillegg: I september holdes et årlig lokalt næringsseminar der Selbu kommune og Selbu Næringsforum tar en evaluering av utviklinga i Selbu, og der det diskuteres videre satsingsområder for neste år. Selbu Næringsforum er ansvarlig for gjennomføring av seminaret. 2. Hovedutvalget bestiller prosjektene Lokal biovarme og Nasjonalt strikkesenter, for utførelse av Selbu Næringsforum som skissert i egne prosjektskriv. Prosjektene utføres innenfor en kostnadsramme på kr for året Fremdriftsplan legges frem for hovedutvalget innen For rapportering vises det til samarbeidsavtalen i sin helhet. Vedtaket var begrunnet i et ønske om å få et godt beslutningsgrunnlag for en videre fremgang på området for å avklare en satsning på nasjonal størrelse i Selbu med bakgrunn i allerede eksisterende aktører offentlige og private. Rapporten er ferdig og ligger vedlagt. Rapporten konkluderer med at Selbu kommune ikke bør gå videre i arbeidet met å søke å etablere nasjonalt strikkesenter. I hovedsak er dette knyttet til 4 usikkerhetsmomenter: Lokale ønsker er tvetydige Det er stor usikkerhet om innhold i et slikt senter Statlig finansiering er usikker, kommunal økonomi er svak Andre etableringer har skapt innhold og aktiviteter før søknad om etablering Vurdering Det er ikke økonomi til verken drift og etablering i dag slik administrasjonen ser det. Likeledes er de statlige finansieringsmulighetene meget usikker, og en ser at de eksisterende etablerte nasjonale senter har økonomiske utfordringer med reduserte statlige tilskudd. En planleggingsfase, med kommunal engasjement, vil være en alt for krevende jobb både personalmessig og økonomisk til at en kan gå videre med arbeidet. Rapporten tas til etterretning. Side106

107 Bestilling til Selbu næringsforum (2): Nasjonalt strikkesenter i Selbu, muligheter og kostnader med oppstart av dette Bakgrunn: Selbustrikking er et godt innarbeidet nasjonalt begrep. Strikking har siden tallet vært en viktig næringsvei og inntektskilde for bygda. Da kvernsteinsindustrien opphørte på slutten av tallet, overtok strikkingen som bygdas viktigste næringsvei. Både kvinner og menn, gamle og unge trakterte strikketøyet i alle ledige stunder. Selbyggen var kjent for å være meget flittig. Strikkinga var samtidig en del av bryllupstradisjonene og utvandrede selbygger tok med seg kunnskapen over til Amerika. Tidlige lokale kommisjonærer og oppstarten av Selbu Husflidcentral gjorde sitt til at næringen for alvor skjøt fart. Den etter hvert økende interessen for skisporten førte til stor etterspørsel og selbyggen måtte til tider strikke dag og natt for å tilfredsstille markedet. (Strikkeutstilling, tekstkatalog, B.Oden juli 2004) Utviklingen har siden tatt nye retninger, nye måter å strike på har blitt tatt i bruk gjennom maskinstrikk. I tillegg ble strikkinga lansert som moteprodukt ved Ellinor Flor og Per Spook på 90- tallet. Den store andelen av produkter fra Selbu blir nå laget ved Selbu Husflid AS, selv om tradisjonsbærere fremdeles strikker for noe levering, men og til husbruk. Gamle tradisjoner med ny design. Strikkeutstillingen ved Selbu Bygdemuseum ble etablert i 2004, og viser en sjelden strikkesamling som tidligere holdt hus hos den gamle Husflidcentralen på Skarodden fra 1993 til Samlingen ble i 1998 pakket bort og ble lagt ut igjen da i I 2004 er det omtalt som landets største strikkeutstilling med 350 gjenstander, strikkemaskiner og fotosamling. Våren 2013 ble det luftet tanker om å samlokalisere strikkemuseum og Selbu Husflid AS, men administrasjonen og konservatoren var av den mening at en ikke skulle blande næring og kultur i en slik felles del. For å kunne ta en avgjørelse om et Nasjonalt strikkesenter er tilrådelig å starte opp, er det veldig viktig å få avklart dette med statlig finansiering som vil kunne utløse et slikt tiltak. Regionkonservatoren må trekkes inn i arbeidet for å avklare det eksisterende strikkemuseumets forhold til et slikt strikkesenter. Likeledes ser en at strikkede produkter igjen blir trukket frem av skisporten. Det har vært et tiltagende fokus på strikkeprodukter i forkant av både ski-vm og OL. Mariusgenseren har hatt sin gjeninntreden på markedet, og det har vært nasjonal strikkekveld på NRK. Å legge til rette for at historien bak, lokalt og nasjonalt, skal bli bedre kjent vil kunne føre til en økt interesse for strikkingen og Selbustrikkinga. I arbeidet med utredningen av Granby Gård og kommunal overtakelse, ble det gjort undersøkelser mot nettopp det å etablere nasjonalt strikkesenter. Erfaringsgrunnlaget som prosjektlederen gjorde seg der må tas inn i arbeidet. Prosjektet: Det er ønskelig å se på mulighetene for å etablere Nasjonalt strikkesenter i Selbu med å avklare: 1. Behov og ønsker for et slikt senter 2. Innholdet i et slikt senter 3. Fastslå muligheter for statlig finansiering ved etablering og drift Under punktene: 1. Ønsker storsamfunnet (Staten), lokalsamfunnet og næringslivsaktører et slikt senter? 2. Samarbeid med private og offentlige aktører (regionkonservator), hvordan ivareta eksisterende tilbud her og andre steder, strikkemetoder fra andre deler av landet, andre produsenter (Dale mm), hvor stort skal det være? 3. Hva kan statlige myndigheter bidra med? Hva blir de årlige driftsutgiftene til et slikt strikkesenter? Mål: Prosjektet skal innen utgangen av 2014 ha avklart om det er mulig å etablere Nasjonalt strikkesenter i Selbu. Side107

108 Side108

109 Side109

110 Side110

111 Side111

112 Side112

113 Side113

114 Side114

115 Side115

116 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Kim Olsen Stokke Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 112/ /005 m.fl - Søknad om konsesjon Rådmannens innstilling til hovedutvalget: Selbu kommune gir Håvard Lerstad Kjøren og Solveig Kjøren Lerstad, HEIMDAL, konsesjon for erverv av landbrukseiendommen Langlihaugen gnr 41/5, 41/7 og 43/8 i Innbygda i Selbu. Konsesjonen forutsetter at søkerne innfrir driveplikten på jorda gjennom utleie eller egen drift, og at boplikten ivaretas etter loven. Dette gjelder som vilkår for konsesjonen, jf. konsesjonslovens 11. Vedtaket er gitt med hjemmel etter lov av 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom mv. (Konsesjonsloven) Side116

117 Saksopplysninger Håvard Lerstad Kjøren (f.1968) og Solveig Kjøren Lerstad (f 1966) Heimdal, søker om konsesjon for erverv av landbrukseiendommen Langlihaugen gnr 41/5, 41/7 og 43/8. Selger er Otto Steinar Larsen gjennom tvangssalg og budaksept i Sør- Trøndelag Tingrett. Eiendommen er i hht gårdskartene på 228 dekar. Av dette er 30 dekar dyrkajord, 152 dekar er skog og 46 dekar er annet areal. Søker er ikke i familie med selger, eiendommen er over 25 dekar dyrkajord. Overdragelsen krever derfor konsesjonsmyndighetens godkjenning. Søker har ikke erfaring fra gårdsdrift, men ser for seg å videreutleie jorda. På bruket er det 3 teiger. En jordteig ved våningshuset, en jord- og skogteig ved Storsjøen og en skogteig nord for Dragjøen. Det er godkjent fradelt en hytte ved Storsjøen, men oppmåling er ikke foretatt. Frist for dette er 3 år etter godkjent delingssak. Bygningsmassen består av våningshuset, et uthus og en nyere garasje. I tillegg er det en eldre hytte ved Storsjøen og falleferdige seterhus ved Birkenslåtten. Disse er ikke brukbare, og våningshuset krever nok en oppgradering etter dagens standard. Prisen er på kr , og er akseptert gjennom kjennelse i Sør- Trøndelag Tingrett. Vurdering Når en skal vurdere om konsesjon skal gis er det i henhold til lov om konsesjon for erverv av fast eiendom pålagt forvaltningen å vurdere det som påvirker landbrukets produksjonsarealer og eier og bruksforhold som er gagnlige for samfunnet. Dette for å tilgodese: *framtidige generasjoners behov *landbruksnæringen *behov for utbyggingsgrunn *hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser *hensynet til bosettingen Landbrukseiendommen vurderes som et småbruk med svært begrensede inntektsmuligheter fra tradisjonell landbruksdrift. Det er avsatt et område til 3-4 hyttetomter ved Storsjøen som ikke er godkjent i kommuneplanen pr i dag. Det er antatt at dette vil bli godkjent når planen er ferdig. Eiendommen vil bli drevet ved utleie av jord. Status for avvirking av skog er ikke kjent, og søker bør gjennomgå skogbruksplan med skogansvarlig i kommunen. Bruket er underlagt boplikt, og denne må oppfylles innen ett år etter overdragelsen. Side117

118 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Kim Olsen Stokke Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 113/ /003 - Søknad om konsesjon jfr lovens 5 annet ledd Rådmannens innstilling hovedutvalget: Hovedutvalget vedtar å gi Hermann Bjugan, eier av gnr 138/3, konsesjon som følge av at han ikke vil oppfylle lovbestemt boplikt på eiendommen. Det anser at eier ivaretar eiendommens interesser på en meget god måte. Husene vil være for kostnadskrevende å sette i stand, og det vil ikke kunne forsvares gjennom drifta. Jord må drives gjennom utleie til aktive drivere. Det må fremlegges ny jordleiekontrakt når nåværende avtale utgår. Vedtaket er fattet i medhold av konsesjonsloven 5 annet ledd, 9 og 11. Side118

119 Saksopplysninger Hermann Bjugan (f. 1948), Klæbu, søkte om fritak fra boplikten i 5 år etter erverv av landbrukseiendommen Samstad 138/3 i Vikvarvet den Han overtok eiendommen fra sin far Bjarne Bjugan etter erklæring om konsesjonsfrihet. I hovedutvalg for bygdautvikling ble han innrømmet 5 års fritak fra boplikten ved møte den Dette ble innvilget til og med Etter lovendring i konsesjonsloven senere i 2009 ble muligheten for å søke fritak fra boplikten fjernet. Fra da må de som ikke vil oppfylle lovbestemt boplikt, søke konsesjon og saken vil måtte bli vurdert opp mot vilkårene som at en nettopp har overtatt eiendommen. Eiendommen Samstad gnr 138/3 er på totalt 2519 dekar. Av dette er 96 dekar dyrkajord, 1182 dekar er produktiv skog og resten 1241 dekar er uproduktivt. Vurdering I hht konsesjonsloven 5 annet ledd oppstår boplikt ved konsesjonsfritt erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog. Prisen skal ikke vurderes i slike saker. Ved behandling av konsesjonssaker skal følgende momenter vurderes: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 3. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap 4. eiendommens avkastningsevne og husforhold 5. erververs tilknytning og livssituasjon Eiendommen ligger i ei grend der det er behov for økt bosetting. Eier tilbringer mer enn 50 % av tiden på eiendommen og har voksne barn med familier. Tilknytningen til eiendommen blir dermed opprettholdt, selv om bosetting ikke finner sted. Jord leies ut til nabobruk gjennom jordleieavtale. Ressursene brukes lokalt av husdyreiere i grenda. Eieren er meget aktiv skogdriver selv og er leder av det lokale skogeierlaget. Jakt innbefattes også på eiendommen, der eier er deltaker. Eierskapet vurderes å ivareta hensynet til en helhetlig ressursforvaltning, og sikrer god utnyttelse av kulturlandskapet og at skogen blir ivaretatt på beste måte, og med driftsmessige gode løsninger. Boligen på eiendommen er disponibel for eier og er ikke utleid. Huset er derimot ikke i god og beboelig stand etter dagens krav. Forrige eier bodde de siste åra på egen leilighet i sentrum av Selbu, og den aktive drifta på bruket opphørt for vel 2 tiår siden. Eiendommen er neppe drivverdig som eget bruk etter dagens krav til drift, selv om en ser at det kunne vært holdt husdyr der i begrenset art. Da ville dette gått utover dagens drivere av jorda. Og det ville i tillegg krevd formidable investeringer i driftsapparat og utstyr. Det er vurdert til at en annen kjøper ikke hadde brukt eiendommen til annet enn dagens eier. Selv om en ser at dette kunne ha medført en viss bosetting, er det vurdert til at eiendommen ivaretas godt nok av dagens eier. Erverver har sterk tilknytning til eiendommen, og selv om han er pensjonist er tilknytningen til resten av familien viktig for han og ektefellen. Det anbefales at Hermann Bjugan gis konsesjon for drift av eiendommen Samstad gnr 138/3 og at det ikke pålegges boplikt. Det er ansett at dagens eier ivaretar eiendommens interesser slik den drives i dag. Side119

120 Selbu kommune Arkivkode: 1664/037/002 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Kim Olsen Stokke Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 114/ /002 og 045/005 - Klage på vedtak Vedlegg: 037/002 - Søknad om fradeling av utmarksparsell Situasjonskart 037/002 og 045/005 - Søknad om fradeling av utmarksteig Klage Rådmannens innstilling til hovedutvalget: Klages tas ikke til følge. En kan ikke se at klagen har nye momenter som gjør at gjeldende vedtak kan omgjøres. Saken oversendes fylkesmannen avdeling for landbruk og bygdeutvikling for videre behandling. Dette jfr jordlova 3 og Rundskriv M-1/2013 til jordlova, samt forvaltningslova kapittel VI. Side120

121 Saksopplysninger Eierne av Nylandet gnr 37/2 og 45/5, Turid Lund- Andersen og Gerd Karin Valli, har den søkt om å få fradelt parsellen gnr 45/5 fra landbrukseiendommen. Bakgrunnen for søknaden er at eierne ønsker å selge gnr 37/2, for så å beholde gnr 45/5 selv. Søknaden kom etter en tids diskusjoner om begge parsellene var å se på som en landbrukseiendom, og forholdet til opplysninger som angivelig skal være gitt fra kommunens side i saken. Dette er kommentert i saksfremlegget for søknaden og en finner ikke grunn til å gjengi dette her. I hovedutvalgsmøte den ble søknaden avslått. Vedtaket lød som følger: «Hovedutvalget godkjenner ikke fradeling som omsøkt med resteiendom til selgerne av gnr 37/2. En slik deling vil opprette en ny og omfattende eiendom uten bebyggelse. Teigen må tilhøre bruket og bli forvaltet som en del av dette, eller selges til tilstøtende eiendom. Dette medfører at salget av eiendommen er konsesjonspliktig, og at kjøper med dette må søke kommunen om konsesjon ettersom eiendommen er over 100 dekar.» Den mottok kommunen begrunnet klage fra søkerne. Det vises til klageskrivet i sin helhet. Klagen er i hovedsak begrunnet ut i fra 3 grunner: Familien er strekt knyttet til eiendomsteigen, og bruker den til rekreasjon og jakt Kommunen kan ikke tvinge eierne til å avhende en eiendomsteig de selv vil eie Eiendomsteigen inneholder ikke produktivt jord- og skogareal Kommunen har anvendt feil lovverk i sin vurdering Aktuelt lovverk Jordlova 3.Handsaming av landbrukssaker Kommunen, fylkesmannen og fylkeskommunen skal ha ansvaret for handsaminga av landbrukssaker. Departementet kan gi nærare føresegner om handsaminga av statlege landbrukssaker. Departementet kan gi kommunen og fylkeskommunen myndigheit til å gi fråsegner og ta avgjerd i landbrukssaker. Fylkesmannen kan med verknad for ein bestemt tidsperiode påleggje kommunar å sende inn fortløpande utskrift av alle avgjerder i ein eller fleire sakstypar etter denne lova eller lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. Forvaltningsloven kap VI, utdrag om klagebehandling 28. (vedtak som kan påklages, klageinstans). Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget. 29.(klagefrist). Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort. Rundskriv M-1/2013 Kommunen avgjør alle søknader om deling og omdisponering, med unntak av de sakene hvor en kommune selv er part. Kommunen skal utøve et lokalt skjønn og forvalte de landbrukspolitiske virkemidlene innen rammene av nasjonal politikk. Side121

122 Kommunen må også ta hensyn til nasjonale føringer for bruksstrukturen, som for eksempel at en skal verne om arealressursene og søke å oppnå driftsmessig gode løsninger. Hensynet til bosetting i distriktene er også et nasjonalt hensyn. Fylkesmannens rolle i saker om omdisponering og deling er å behandle klagesaker. Fylkesmannen får i hovedsak saker til behandling hvor kommunen har avslått søknaden, eller har satt vilkår som søker eller annen klageberettiget ikke kan akseptere. Når saken kommer til behandling, kan fylkesmannen prøve alle sider av saken, jf. forvaltningsloven 34. Vurdering Klager er fremsatt den og er således fremsatt i rett tid. Klagen er begrunnet. Klagens momenter til vurdering: Det at en familie er knyttet til eiendommen er grunn for å beholde denne teigen. Familien vil fremdeles kunne bruke området også etter et salg. Dette kan løses i egen avtale med ny eier, ellers gjelder fri ferdsel også her. Se ellers kommentarer i opprinnelig saksdokument. Kommunen kan ikke tvinge noen til å avstå fra eiendom. Hadde saken blitt undersøkt godt nok fra starten av, hadde en vært klar over at teigen ikke kunne deles fra. Spørsmålet er da om eierne hadde solgt bruket likevel? Forholdet må ses sammen med neste punkt og vurderinger opp mot rasjonaliseringsgevinst. Det er riktig at teigen er vurdert til å inneholde lite eller inget produktivt areal. Det er likevel ikke ønske om å opprette en ny landbrukseiendom, som vil bli realiteten her. En fradeling kan som hovedutvalget sier skje ved at teigen blir tillagt aktivt nabobruk og gir en rasjonaliseringsgevinst. Ellers er alternativet å la teigen tilhøre eiendommen fortsatt. Som et siste moment påstås det at kommunen har anvendt feil lovverk. Det er ikke riktig. Jordloven 1 og 12 er anvendt. Kommunen har imidlertid oppgitt det gamle rundskrivet som hører til jordloven, uten at en kan se at dette har medført feil eller mangler ved vedtaket. Det er også nevnt at endringen i 12 med det nye rundskrivet skal føre til en forenkling for å fradele etter jordloven. Dette er riktig, men forutsetningen er at det er snakk om tilleggsjord til nabobruk. Det er ikke tilfelle i denne saken, og kommer således ikke til anvendelse her. En kan ikke se at saken er tilført nye opplysninger eller momenter som gjør at kommunen må endre sitt vedtak. Saken må etter dette oversendes fylkesmannen for videre behandling. Side122

123 X.1 1) Soknad om tiltak; oppretting eller endring av matrikkelenhet (deling). Pb1 20-1m LII II) Krav om matrikulering av enhet(er) som ikke krever behandling etter Pbl 20-1m, eller oppmålingsforretning etter Ml 33. NI1 5, siste ledd og matrikkelforskr _ III) Rekvisisjon av oppmålingsforretning Matrikkelloven 33 ' Salueaderilnkvishftaen gielder: Eiendom 1) Søknad om tiltak (deling) etter, Phl 20-1 og matrikulering etter MI 5. Gnr.?--7.Bnr7tenr.Seksjonsnr...)i 2 Bruksnavn/adresse:,1 7 Sakstype, pbt 20-1, oppretting av D Ny grunneiendom D Ny anleggseiendom 0 Nytt jordsameie O Ny festegrunn over 10 år 0 Arealoverforing , (4. 1 Al / j// 'i 61 fl 7-16 Iftfti Deling I hht. 0 Reguleringsplan 0 Bebyggelsesplan (eldre y Privat forslag lovverk) 0 Annet Saknad om dispensasjon j(. pb1 19-1:,E1 Plan- og bygningslov p. Kommuneplan 0 Reguleringsplan 0 Bebyggelsesplan (eldre lovverk) II) Krav om matrikulering av enheter som ikke krever behandling etter Pbl 20-1m, eller oppmålingsforretning etter MI Sammensfaing (matrikkelforskr. 43) D Foring av referanse til cksisterende grense. (matrikkelforskr. 44) D Foring av samlet fast ciendom (matrikkelforskr. 45 (2» 0 Registrering av (ekisterende)uregistren jordsameie (matrikkelforskr. 32,ML 34, 6(særlige grunnerer) D Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn (matrikkelforskr. 31 ML 34, 6(særlige gnmnerer) D Annet (angi hjemmel): 111) Rekvisisjon av oppmålingsforretning, Ml 33. Oppmålingsforretning for matrikkelenhet(er) i henhold til tillatelse (delingsvedtak) etter Pbl 20-1m: 0 Crunneiendom 1:1Anleggseiendom D.lordsameie 1=IFestegrunn 0 Arealoverforing Må besvares: A) yi ønskes gjennomfort uten ugrunnet opphold, (Kommunens frist er 16 uker etter pb1-vedtak, 20- Im + event vinterforskrift, matrikkel forskriften 18.3) Foretrukket mnd el dato for forretningen: 13) 0 ønsker å utsette oppmåling og matrikulering til mnd angitt nedenfor (Kan etter rekvirentens anske utsettes i inntil 3 år. Etter 3 år faller tillatelsen etter pb nt bort,) Foretrukket mnd el dato for forretningen: For alt C): angivelse av særlige grunner (eventuelt i eget vedlegg): C) 0 ønsker etter sterlige grunner å gjennomfore matrikulering, men utsette fullforing av oppmålingsforretningen. (rnatrikkelforskriflen 25). Kommunen fastsetter frist for fullforing, ikke lenger enn 2 år. Oppmålingsforretning for matrikkelenhet(er) som ikke krever tillatelse (delingsvedtak) etter Pb120-1 m: D Klarlegging av eksisterende grenser (eventuelt grensepåvisning) (matrikkelforskr. 36) O Grensejustering (matrikkelforskr. 34) D Utcarcal til eierseksjon (jf. eierseksjonsloven 7, matrikkelforskr. 35) O Registrering av (ekisterende) uregistren jordsameie (matrikkelforskr. 32) (se også felt II) O Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn (matrikkelforskr. 31) (se også felt II) O Annet (angi hjemmel): JIlle i av Side123

124 SpesIlIkasjottas persell(er) 90111sekesopprettet../ Parsell nr. Areal ca. m' Arealtype for deling j"--i 9' 1.)0 V et.' Eventuelt journal nr. Eventuelt navn og adresse pil kjøper/fester _.-OpPhjudnerOP!,01 0s$g*:: Mtaks,br!kadkorn,I ii,i.ni~gg:*+!.. I- Parsellen(e) skal benyttes til.la Selvstendig hruksenhet D Tilleggsareal til Gnr./Bar./Fnr./Snr. 0 Bolighus D OtTentlig virksomheto Offentlig frituftsområde D Fritidshus 0 Landbruk/Fiske D Offentlig veg 0 lndustri/13ergverk 0 Naturvern13 Kommunikasjonsareal/tekn. anlegg O Varehandel/bank/tbrsikring/hotell/restaurant Adkomst Pb1 66. i Vegloven D Riks-/fylkesveg D Kommunal veg 0 Privat veg 0 Ny avkjørsel fra offentlig veg 0 Utvidet bruk av eksisterende avkjørsel O Avkjørselstillatelse gitt (vedleggcs) 0 Soknad om avkjorseltillatelse vedlegges O Adkomst sikret ifølge vedlagte dokument Vannforsyning 0 Oftentlig vannverk1:1 Privat fellesvannverk. Tilknytningstillatelse vedlegges Phl 65 0 Annet. Avlop Pb t3 Offentlig avlopsanlegg 0 Privat enkeltanlegg D Privat felksanlegg Beskriv: D Utslippstillatelse gitt (vedlegges) 0 Søkn. om utslippstillatelse vedlegges 0 Avlop sikret ifølge vedlagte dokument..:. Nr. fra - til Ikke relevant Parts1iste/naboliste (altemativt nyttes s. 4 eller kvitteringsskjema for rekommanden sending) Kart og situasjonsplaner Avtale om veg/adkomst, inkl. kart Private servitutter Uttalelser/samtykke fra andre offentlige myndigheter Skjema for krav om sammenslåing Andre avtaler, dokumentasjon Andre vedlegg Bekreftelse på/erklæring om at det er ordnet opp i / ikke foreligger heftelser, urådigheter eller andre restriksjoner som er til hinder for matrikulering 1 friak. Side2 av4 D 0.Z ra 4 [(3 P Ef Side124

125 Andreopplysningerogunderskrift(er):,.,(.101:tzseerp41rurieittn betydning)iiggheretshawreav Hjemmelshaver(e), /7 ( 7 4/7/1: ilJ (5i/ /41/7(:; 7,./(9 1 '(Æ/' 'C'';'77 Navn: esse,, 1.,,1 -iy,byllz^( y ',5.,. -c-i-d 17,i 1ti' / 41/1/(4.7--Å ' /..--(.31/:TI Po7-ti 33 -posi.) (-.2?/2 c,..-,..,..2 // ( e?7-i- tiii. _e7t-lift- /2( ci )0 - Underskrift Sted:,/,,,, rk, Unde'..."--..' it:--'---1..ato:9., (1 ZI.7 i Hjemmelshaver(e) Nam71-it4,/4Z i ' yrsm Sted :.7 A (//a dc3 ii: 0,,. ), si,d,. J TIP Sted. - -;, /n-fr7d1//e4,4-7 il ~7'. 41-"j/&-(-'1 E-P"-6,,,,c1, Li.2,-,-/ _,1,-,--ii 4_,..,,,,-,r(),,,,i iu Iyi,..,, Underskrift l<sted- ato...:.-ynderskri: T. '1771/&Q7,6 rry-b--(u-rui Fakturaadresse: (Dersomdetteer enannenenn hjemmelshaver): Nam: Postnr. Sted: Tlf: E-post: Eventuelt utfyllende merknader:.,., dt.- ep-; 3 2-/ a 4- & f,..-,(.,-el' r -).-,,,,,e_yil I-- G'."1-1,,, triti e4- /1'1 (1,,a..t../d-e-/, 19ki1 c )t-i,, 7(.( -6 sx'-'4 ) / S61464" d-t-1". /--4)/- 1-t; 1,y77/7) di;,, 41</VIL~ MIlit del.4e r(7(.4_,../(,z>,...l'>14 (i,. iti.4' i il// 14-Le-bW--1.1fådlil /-6/1m-i... badde Side 3 av 4 Side125

126 Partsliste ( naboer,rettighetshavere, andresomer varslet) Trengerikkefyllestitdersompartsliste følgersomegetvedlegg, akernatfrtkankvitteringsskjemaforrekommandertpostsendingnyttes. Navn: iii VIT VOi lt/ s--11 Eiendom (gnr bnr.. fne.. snr):1 Adresse: Pruisslilling: Sied: Dato: Underskrifl: Navn: Adresse: Eiendom firnr.. bor., fnr., snr): Panastilling: Sted. Dato, Underskrifl: Navn: / CMcitirk 1 Elendo t (gnr, bnr., fnr., snr): Adresse Pansstilling. Navn: Adresse: Eiendom (gnr., bnr., fnr.. snr) Partssfilling. (I( i() i VC/2_ r Sted: Dato: linderskriff Sted: Dato. linderskrifi: Navn: '..- r lir/ Adresse: Na)tt: Adresse. Elendont (L.ntr, bnr., fnr.,nr): i Pansstilling ilft ite Eiendom (pr.. bor., fnr., snr): Partsstilling: Sted: Dato: ljnderskrifl: Sted: Dato: Underskrift: Navn-, Adresse: Navn Adresse: ilk/a, 4/ Fiendont Ignr., bor., fnr., snr : Sf- -.i Partsst illing-.i Sted: Dato: linderskrifl: ti(ite Eiendom (gnr.. bnr., lin., snr): Partsstilling: Sted: Dato. linderskri ft: Navn: Adresse: Navn: Adresse: Eiendom (gnr., hnr., for., snr): Partsstilling: Eiendom (gnr., bor., thr., sor): Partsstilling: Sted: Dato: Underskrill. Sted. Dato: Underskrift: Side 4 av 4 Side126

127 ao : 480 5:31-nnigr- Troin vollen 54 Børs cien 574 Hovsvollen ti Litjberget Tuva Roet se»ja Ggbe<9 1, 620 <C> Liavollen d; - \ m Målestokk1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GARDSKART /2 nknyttede grunneiendommer. 45/ skog+ landskap Marksiag(AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = FuNdyrkajord 20.6 Overfletedyrke jord Innmarksbeite Skogav smrs hag bonitet 0.0 Skog av hag bonitet 1.6 M Skog av middelsbonitet 19.7 I. Skogav lav bonitel 33.4 Uproduktivskog = Myr Apen jorddekl fastmark 2.0 Apen grunnlencftfastmark Q Bebygd,samt, vann, bre 20.7 Ikke Idassifisert Sum: Kartetvlseren presentasjonav valgt type gårdskarlfor valgtmendom. I teegg vises bakgninnskmtfor gmnkjennelse.arealstatistikkenviserarealer I dekarfor afte teigerpå eiendommen Det kanforekomme avrundingskeskjefier i areanallene. Alourleringsbehov meides l kommunen. Arealressursgrenser Eiendansgrenser Side127

128 Selbu kommune Arkivkode: 1664/037/002 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Kim Olsen Stokke Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 037/002 og 045/005 - Søknad om fradeling av utmarksteig Vedlegg: 037/002 - Søknad om fradeling av utmarksparsell Situasjonskart Kvittering på rekommandert sending Rådmannens innstilling til hovedutvalget: Hovedutvalget godkjenner ikke fradeling som omsøkt med resteiendom til selgerne av gnr 37/2. En slik deling vil opprette en ny og omfattende eiendom uten bebyggelse. Teigen må tilhøre bruket og bli forvaltet som en del av dette. Dette medfører at salget av eiendommen er konsesjonspliktig, og at kjøper med dette må søke kommunen om konsesjon ettersom eiendommen er over 100 dekar. Vedtaket er fattet i medhold av jordloven 1 og 12. Side128

129 Saksopplysninger Eierne av landbrukseiendommen Nylandet gnr 37/2 og 45/5, Turid Lund- Andersen og Gerd Karin Valli, søker om å få fradelt teig gnr 45/5 Holmbrettet Søndre fra landbrukseiendommen. Bakgrunnen for søknaden er at de har solgt gnr 37/2 og vil beholde gnr 45/5 selv. Salget av gnr 37/2 har avdekket at eiendommen gnr 37/2 og 45/5 er en landbrukseiendom. Eierne har vært av den oppfatning at dette er to forskjellige eiendommer og at de derfor kan selge bare den ene. Eierne hevder at megler har fått dette opplyst fra Selbu kommune, noe som administrasjonen her bestrider. Likevel må saken da legges frem for realitetsbehandling da disse to teigene er en eiendom i landbruksregisteret. Parsellen som ønskes beholdt av selgerne er på 400 dekar, hvorav alt er uproduktivt areal. Teigen som ønskes beholdt ligger i Holmene i Innbygda, mellom Gråvassåsen og Eidemsvollene. I kommunens nye arealplan ligger teigen innenfor hensynssone for reindrift. Området vil derfor ikke bli utnyttbart for fritidsboligbebyggelse. Eierne har uttrykt at adgang til å komme seg til teigen er viktig for familiene, og at dette er primærønsket for å beholde den i familiens eie. Aktuelt lovverk Vilkår for å gi delingssamtykke følger av jordlova 12 annet ledd, som lyder: Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra omsynet til den avkastning eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal og takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. En kan gi samtykke dersom ett av de to vilkårene er oppfylt, men en har likevel ikke krav på delingssamtykke selv om ett av vilkårene er oppfylt. Dette følger av ordet kan. Bestemmelsen nevner en del hensyn som skal tillegges vekt: * samfunnsinteresser av stor vekt * omsynet til den avkastning eigedomen kan gi Oppramsingen er ikke uttømmende, jf uttrykket mellom anna. Hvordan vurderingene skal tas er nærmere fastsatt i Rundskriv M-4/2003. Vurdering Ved vurdering av hensynet til «samfunnsinteresser av stor vekt», legges det vekt på om tiltaket har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer. Det kan være interesser av både økonomisk og ikke- økonomisk art. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor. Fradelinger som kan øke sysselsettingen og næringsutvikling på bygdene. Et annet eksempel er bruksrasjonalisering, altså deling for å tillegge vesentlige deler av eiendommen til andre nabobruk. Fokuset er da at tiltaket skal rasjonalisere, dvs ikke opprette nye enheter. Selbu kommune har i tidligere saker godtatt bruksrasjonalisering ved deling, mot at all resteiendom tillegges/selges til nabobruk. Lokale forhold tilsier også at vi er tjent med å redusere antallet eiendommer, og antallet små eiendommer. Ved vurdering av om deling er forsvarlig ut i fra «omsynet til den avkastning eiendommen kan gi», skal tiltakets konsekvens for eiendommens fremtidige drift vurderes. Deling for tomtesalg er et slikt eksempel, som også gir en kortsiktig gevinst, men et tap for eiendommen på sikt. Side129

130 Administrasjonen kan ikke se at det er samfunnsmessige hensyn av stor vekt tilstede som taler for at deling skal kunne godkjennes. Det at familien ønsker å beholde teigen for å kunne kjøre dit og gå i terrenget der er ikke et slikt tungtveiende hensyn. Dette vil kunne ivaretas på andre måter, som ved å beholde vegrett for en viss periode etter avtale med kjøper. Ved vurdering av om tiltaket gir vesentlige negative driftsmessige konsekvenser for landbruket i området kan en se det på minst to måter. En teigdeling som gi et ikke-aktivt eierskap, der eiere ikke er bosatt i kommunen vil både på kort og lengre sikt gi ulemper i forhold til bedre løsninger for fellesskapet. Samtidig er det ikke grunn for å si at ressursene på teigen ikke vil bli ivaretatt som ønsket, hvis dagens eiere skal beholde den. Det kunne vært aktuelt og vurdere fradeling av teigen hvis den hadde blitt solgt til nabobruk i aktiv drift. Administrasjonen finner det ikke hensiktsmessig her, da det likevel ikke vil oppfyller selgernes intensjoner med søknaden. Hva angår fremtidig avkastning, så er det med de begrensinger eiendommen har i dag i kommuneplanen, ikke antatt at eiendommen vil få annen avkastning enn grunnleie til f.eks jakt. Selbu kommune vurderer at rasjonaliseringshensyn og det faktum at en oppretter en ny landbrukseiendom ved deling må tillegges stor vekt. Det synes derfor å være en overvekt for at deling ikke skal kunne godkjennes. Dette medfører at kjøper av eiendommen må få gnr 45/5 med i handelen. Kjøpet blir dermed konsesjonspliktig da totalarealet på eiendommen overstiger 100 dekar. Side130

131 Side131

132 Side132

133 Side133

134 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Kim Olsen Stokke Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 115/ Næringsbudsjettet 2015 Rådmannens innstilling til hovedutvalget: Administrasjonens forslag til næringsbudsjett vedtas som fremlagt. Side134

135 Saksopplysninger Rådmannens forslag til budsjett for sektor samfunnsutvikling ble behandlet i hovedutvalget den Næringsbudsjettet og fondsbruken settes deretter opp på eget budsjett som vedtas i hovedutvalgsmøtet før jul. Inn i budsjettet videreføres avtalen på 3 år med Selbu Næringsforum og det er nå 2 år igjen av inngått avtale. Politisk har satsing på reiseliv og markedsføring av Selbu bedt om å bli prioritert som områder. Det foreslås derfor avsatt en sum til reiselivsprosjektet på Selbusjøen, som vil sikre et godt utgangspunkt for det videre arbeidet til Selbusjøen Båtcruise. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom flere aktører og er akkurat det vi i administrasjonen mener næringslivet bør bidra mer til, samarbeid. Nytt av året er kostnader vedrørende vedtatt inngåelse av avtale med Visit Trondheim med en årlig sum på kr I 2015 er det lagt inn kr da en regner med at etableringen vil føre til en del merkostnader det første året. Markedsføring og omdømmebygging ses i sammenheng med tomteselskapets virksomhet og det totale ansvaret Selbu kommune har for å bidra til målsettingen på 1 % økning i folketallet i Selbu. Summen er derfor økt med vel kroner i forhold til budsjettet for De andre postene i budsjettet videreføres med mindre endringer. På inntektssiden er fondsbruken satt på samme nivå som i fjor. Det er dermed ikke tatt høyde for indeksregulering, noe som i realiteten reduserer fondsbruken. Dette fordrer selvfølgelig at tilskudd fra fylkeskommunen gjennom utviklingstilskudd og RDA- midler videreføres. Som en ser av budsjettforslaget er RDA- potten økt med ca kr , og er satt likt det reelle tilskuddet som vi mottok for Regjeringen har imidlertid signalisert en endring i tilskuddet, og Selbu er en av bare 3 kommuner i Sør- Trøndelag nå som får RDA- midler. Det er likevel ikke signaler som sier at beløpet vil bli redusert for 2015 for Selbu sin del. Vurdering Administrasjonen har vurdert det fremlagte budsjettet for Næringsfond 2015 og budsjett for RDA- midler for 2015, og tatt med de forutsetninger en ser på som viktig for å beholde fokus på omdømmetiltak, markedsføring av Selbu og større fellestiltak for reiselivssatsing lokalt og regionalt. Ut i fra dette vil administrasjonen foreslå følgende disponeringer innenfor den totale rammen på kroner for Næringsbudsjettet 2015: Inntekter Utgifter Kons. og reg.avgifter Statkraft Visit Trondheim, inkl oppstart Kons. og reg. avgifter SEV Guiding i museet Fondsmidler fra STFK Kjøp av tjeneste ved prosjekt SNF Aksjeutbytte Tilskudd drift SNF Næringsrettede tiltak RDAmidler Bo i Selbu, markedsføring/omdømmebygging Renter Reiselivsprosjekt Selbusjøen Stillingsressurs næring- og kultur tilsv årsverk Transportstøtte Entreprenørskap/næringsliv i VGS Næringsfond: Næringsrettede administrative tiltak Næringsrettede politiske tiltak Totale inntekter Totale utgifter Side135

136 Selbu kommune Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Bjørg Astrid Larsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 116/ Møteplan for Hovedutvalg samfunnsutvikling 2015 Vedlegg: Vedtatt møteplan for formannskap og kommunestyre 2015 Rådmannens innstilling Følgende møteplan for Hovedutvalg samfunnsutvikling 2015 vedtas: Torsdag 5. februar Torsdag 19. mars Torsdag 23.april Årsmelding / årsregnskap Torsdag 28.mai Rapport 1. tertial Torsdag 18. juni Torsdag 27.august Torsdag 1. oktober Rapport 2. tertial Torsdag 29. oktober Torsdag 12. november Årsbudsjett/økonomiplan Torsdag 10. desember Side136

137 Saksopplysninger Møteplanen er lagt opp etter vedtatt møteplan for formannskap og kommunestyre. (se vedlegg) Møtene med behandling av Årsmelding /årsregnskap, tertialrapporter og årsbudsjett/økonomi er fastlagt til ukene og 46. Vurdering Møteplanen anbefales vedtatt. Side137

138 Selbu kommune Sak 2014/ / GERFUG Dok:16733/2014 Vedtatt møteplan for formannskap og kommunestyre 2015 Uke Dato Utvalg Evt. kommentarer Formannskap Kommunestyre Kommunereform/TrønderEnergi Formannskap (onsdag) Kommunestyre Formannskap Formannskap (onsdag) Kommunestyre Formannskap 17 Behandling i hovedutvalgene, råd for Årsmelding/årsregnskap eldre og funksjonshemmede, ungdomsråd, AMU, ADMU Formannskap Årsmelding/årsregnskap Kommunestyre Årsmelding/årsregnskap 22 Behandling i hovedutvalgene Rapport 1. tertial Formannskap Rapport 1. tertial, rammer Kommunestyre (Dagmøte) Rapport 1. tertial Formannskap Formannskap Valg 40 Behandling i hovedutvalgene, råd for Rapport 2. tertial eldre og funksjonshemmede, ungdomsråd, AMU, ADMU Formannskap Rapport 2. tertial Konstituerende møte Kommunestyre (valg styrer råd utvalg) Rapport 2. tertial Formannskap (onsdag)årsbudsjett/økonomiplan 46 Behandling i hovedutvalgene, råd for eldre og funksjonshemmede, ungdomsråd, AMU, ADMU rådmannens forslag Årsbudsjett/økonomiplan Kommunestyre Formannskap Årsbudsjett/økonomiplan Formannskap Kommunestyre (Dagmøte) Årsbudsjett/økonomiplan Side138

139 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Kim Olsen Stokke Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 117/ Det faste utvalg for plansaker 75/ /027 - Søknad om fradeling av tun Vedlegg: 030/027 - søknad om deling Kart Rådmannens innstilling til hovedutvalget: Hovedutvalget godkjenner fradeling av tun med ca 3,5 dekar areal som omsøkt. Fradelingen får ikke negative drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det forutsettes at planutvalget dispenserer fra kommuneplanens arealdel. Vedtaket er fattet i medhold av jordlova 12. Rådmannens innstilling til planutvalget: Planutvalget dispenserer fra kommuneplanens arealdel med tanke på arealet størrelse og gir tillatelse til fradeling av tun med ca 3,5 dekar areal som omsøkt. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven 19-2 og 20-1 bokstav m. Side139

140 Saksopplysninger Olav Langli kjøpte eiendommen Espaas gnr 30/27 tidligere i høst og fikk konsesjon i utvalgets møte den Langli har etter den tid forespurt de andre tilbyderne om interesse for kjøp av tunet og har nå fått interessenter på det. Arealet som søkes fradelt er på 3,5 dekar og innebefatter det som er klassifisert som tunareal og en del uproduktiv areal i tillegg. Til sammen utgjør dette noe som er naturlig og hensiktsmessig tomtestørrelse for en boligeiendom. I og med at arealet er over 2 dekar krever saken dispensasjon fra gjeldende kommuneplans arealdel. Lovgrunnlag og vurdering Jordlov: Vilkår for å gi delingssamtykke følger av jordlova 12 annet ledd, som lyder: Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra omsynet til den avkastning eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal og takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. En kan gi samtykke dersom ett av de to vilkårene er oppfylt, men en har likevel ikke krav på delingssamtykke selv om ett av vilkårene er oppfylt. Dette følger av ordet kan. Bestemmelsen nevner en del hensyn som skal tillegges vekt: samfunnsinteresser av stor vekt omsynet til den avkastning eigedomen kan gi Oppramsingen er ikke uttømmende, jf uttrykket mellom anna. Plan- og bygningslov: 20-1 om tiltak som krever søknad og tillatelse: Med mindre annet framgår av 20-3 og 20-4, må følgende tiltak, på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder, ikke utføres uten at søknad, og eventuelt søknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gitt tillatelse: m) opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. lov om eigedomsregistrering. Slik tillatelse er ikke nødvendig når tiltak etter første punktum skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan. Saken er ikke forelagt regionale myndigheter selv om saken gjelder en dispensasjon fra arealbestemmelsen på 2 dekar i gjeldende kommuneplan. Sakstypen er kjørt prinsipielt såpass mange ganger at en anser nødvendigheten av å hente inn uttalelse ikke er nødvendig. Spesielt ikke når det er snakk om uproduktive jord- og skogarealer. Tunet som fulgte med i gårdshandelen ligger 150 meter fra tunet der Langli selv bor. For drifta av landbrukseiendommene Åsen og Espaas er tunet på Espås vurdert til å ikke ha betydning for drifta. Det er tilstrekkelig med boenheter på Åsen for drift av eiendommene. Administrasjonen ser derfor ingen betenkeligheter med at tunet fraskilles og selges i markedet. Som tidligere påpekes det at eiendommene Åsen og Espaas må slåes sammen i jordregisteret. Side140

141 Side141

142 Side142

143 Side143

144 Side144

145 Selbu kommune Arkivkode: U00 Arkivsaksnr: 2014/98-11 Saksbehandler: Roar Uglem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 118/ Bestilling av prosjekter fra SNF Vedlegg: Prosjektbeskrivelser Brev til finansdepartementet Rådmannens innstilling Hovedutvalg for samfunnsutvikling bestiller prosjektene «Vindkraftutbygging, Synergier for Selbu» og «Etablering av datapark i Selbu» for utførelse av Selbu Næringsforum i prosjektene gjennomføres som beskrevet i vedlagte prosjektbeskrivelse og innenfor en kostnadsramme på kr ,-. Prosjektene rapporteres som beskrevet i vedlagte beskrivelser. Bestilling av prosjekter fra SNF 2015: Bakgrunn/vurdering: Som en del av samarbeidsavtalen mellom Selbu kommune og Selbu Næringsforum skal det årlig leveres en bestilling av prosjekter fra kommunen innenfor en ramme på kr ,- i tilskudd til SNF. Det er ikke fremkommet sterke politiske føringer på hvilke prosjekter som ønskes gjennomført i Saksbehandler hatt dialog med SNF om prosjekter som initieres av næringslivet. SNF har fremlagt forslag til prosjekter som det lokale næringslivet ønsker prioritert, og som SNF har god kompetanse til å gjennomføre. Nærmere beskrivelse av prosjektene er vedlagt i saken. Administrasjonen foreslår følgende tiltak som viktigst, og anbefaler at disse får prioritet i bestillingen: Prosjekt 1.: VINDKRAFTUTBYGGING, SYNERGIER FOR SELBU Side145

146 Målsetting: - Sikre at lokale aktører får ansvar for vei, fundamentering, personell, bolig, drifts og lager/ magasinutbygging. - Sikre at lokale aktører får anleggsansvar for linjeoppbygging og kabelgraving/ nedlegging - Sikre at lokale aktører får oppdragene med forlegning og bespisning av anleggspersonell i anleggsperioden. - Initiere og hjelpe de lokale aktørene med underlag for avtaler/ kontrakter Prosjektet er meget viktig med tanke på lokal verdiskaping ved etablering av vindmølleparker i Selbu. Sannsynligheten for en slik etablering er etter saksbehandlers skjønn stor, og det er viktig at lokalt næringsliv gjennom samarbeid posisjonerer seg som leverandører. Prosjekt 2.: ETABLERING AV DATAPARK I SELBU Bakgrunn De større datafirmaene i verden Google, Facebook, Microsoft, Apple mv. har store behov for å finne steder for å ha grønne datasentre. Det vil i årene framover være en stor økning i antall datasentre i verden. Særlig i den del av verden hvor de klimatiske forhold reduserer behovet for kjøling. Dette er grunnen til at Facebook har etablert en datapark i Luleå i Sverige, hvor behovet for kjøling er mindre enn områder lenger sør. Flere andre steder i Norge jobbes det med å etablere datasentre. Tinn Kommune og Harstad kommune har allerede hatt følere ute mot større datafirma. Se også vedlagte brev til finanskomiteen av fra sentrale aktører innen El, IKT og industri. Målsetting I løpet av 3 år etablere et datasenter i Selbu som sikrer minst 10 direkte arbeidsplasser og genererer mange flere arbeidsplasser og vil bidra til 1% vekst i befolkningen. Selbu Næringsforum skal innhente informasjon, være aktiv overfor myndigheter og mulige etablerere av datasenter i Selbu. I løpet av 2015 utarbeides det en mulighetsstudie. Status og resultat av arbeidet fremlegges kvartalsvis i Et spennende prosjekt som kan gi stor gevinst for bygda dersom man lykkes. Prosjektet har stor usikkerhet i forhold til måloppnåelse, da mange forhold skal stemme for at en slik etablering skal kunne skape 10 nye arbeidsplasser i bygda. Saksbehandler mener allikevel at det er verdt å gjøre et forsøk på dette, og at Selbu kan klare å posisjonere seg for en slik etablering. Se også vedlagte brev til finanskomiteen av fra sentrale aktører innen El, IKT og industri. Side146

147 Side147

148 Senfo skal bidra til å sikre godt samarbeid og gode rammebetingelser for lokalt næringsliv. Selbu skal bli stedet der det er enklest å starte og drive næringsvirksomhet. Våre kjerneverdier SAMLENDE, FOROVERLENT og TILGJENGELIG Selbu Kommune Selbu, 26. november 2014 v/ Etat Næring, Landbruk og Kultur Gjelbakken SELBU Forslag til Prosjektoppdrag fra Selbu Kommune til Selbu Næringsforum i Forslag 1: VINDKRAFTUTBYGGING, SYNERGIER FOR SELBU Målsetting: - Sikre at lokale aktører får ansvar for vei, fundamentering, personell, bolig, drifts og lager/ magasinutbygging. - Sikre at lokale aktører får anleggsansvar for linjeoppbygging og kabelgraving/ nedlegging - Sikre at lokale aktører får oppdragene med forlegning og bespisning av anleggspersonell i anleggsperioden. - Initiere og hjelpe de lokale aktørene med underlag for avtaler/ kontrakter Selbu Næringsforum skal analysere muligheter(swot) og samle informasjon om tidplaner for å koordinere og distribuere kunnskap til det lokale næringsliv og Selbu Kommune om aktiviteter forut for vindkraftutbyggingen. Selbu Næringsforum skal sammen med utbyggerne holde en konferanse Vindkraftutvikling i Midt Norge på Selbusjøen Hotell og Gjestegård, våren Selbu Næringsforum skal søke eventuell ekstern finansiering, men kan søke Selbu Kommune for eventuelle konkrete næringsrettede tiltak. Status og resultat av arbeidet skal fremlegges kvartalsvis i 2015 og sluttrapport innen 16. november Forslag 2: SENTRUMSUTVIKLING I SELBU Målsetting: - Fremskaffe interesserte og aktuelle utbyggere og investorer for utvikling av Mebonden til attraktivt sentrum for Selbu. - Sammen med Selbu Kommune utarbeide aktiviteter for å iverksette en utvikling av et nytt og sterkt Selbu sentrum i Mebonden. Selbu Næringsforum samle informasjon om, tidplaner for og kommunale arealplaner og tillatelser for utvikling og utbygging av Mebonden. Selbu Næringsforum skal avholde møter og konferanser med aktører for arkitektur, utbygging og utvikling. Selbu Næringsforum / Selbu Chamber of Commerce Nestansringen 3, N-7580 Selbu phone: post@senfo.no Bank: orgnr: MVA / VAT Side148

149 Senfo skal bidra til å sikre godt samarbeid og gode rammebetingelser for lokalt næringsliv. Selbu skal bli stedet der det er enklest å starte og drive næringsvirksomhet. Våre kjerneverdier SAMLENDE, FOROVERLENT og TILGJENGELIG Selbu Næringsforum skal søke finansielle støtte eksternt, men også fra Selbu Kommune for konkrete stedsutviklingstiltak. Status og resultat av arbeidet skal fremlegges kvartalsvis i 2015 og sluttrapport innen 16. november Forslag 3: UTVIKLING LOKAL MAT FRA SELBU: Målsetting: - Sammen med lokale aktører utvikle og igangsette lokal produsert mat fra råvare produsert i Selbu. - Etablere sikker markedstilgang via sikre salgskanaler for lokal MAT produsert i Selbu. - Etablere samarbeide mellom flere aktører i ansvarlig fellesskap for lokal MAT i Selbu. Selbu Næringsforum skal analysere og sikre verdiskaping(swot) av produksjon og markedsføring av lokal produsert MAT på forbrukernivå. Selbu Næringsforum skal prosjektlede og sikre gjennomførelsen og etablering av prosjekt MAT innen utgangen av Status og resultat av arbeidet skal fremlegges kvartalsvis i 2015 og sluttrapport innen 16. november Forslag 4: ETABLERING AV DATAPARK I SELBU Bakgrunn De større datafirmaene i verden Google, Facebook, Microsoft, Apple mv. har store behov for å finne steder for å ha grønne datasentre. Det vil i årene framover være en stor økning i antall datasentre i verden. Særlig i den del av verden hvor de klimatiske forhold reduserer behovet for kjøling. Dette er grunnen til at Facebook har etablert en datapark i Luleå i Sverige, hvor behovet for kjøling er mindre enn områder lenger sør. Flere andre steder i Norge jobbes det med å etablere datasentre. Tinn Kommune og Harstad kommune har allerede hatt følere ute mot større datafirma. Se også vedlagte brev til finanskomiteen av fra sentrale aktører innen El, IKT og industri. Målsetting I løpet av 3 år etablere et datasenter i Selbu som sikrer minst 10 direkte arbeidsplasser og genererer mange flere arbeidsplasser og vil bidra til 1% vekst i befolkningen. Selbu Næringsforum skal innhente informasjon, være aktiv overfor myndigheter og mulige etablerere av datasenter i Selbu. I løpet av 2015 utarbeides det en mulighetsstudie. Status og resultat av arbeidet fremlegges kvartalsvis i Selbu Næringsforum / Selbu Chamber of Commerce Nestansringen 3, N-7580 Selbu phone: post@senfo.no Bank: orgnr: MVA / VAT Side149

150 Senfo skal bidra til å sikre godt samarbeid og gode rammebetingelser for lokalt næringsliv. Selbu skal bli stedet der det er enklest å starte og drive næringsvirksomhet. Våre kjerneverdier SAMLENDE, FOROVERLENT og TILGJENGELIG Selbu Næringsforum ser fram til å etablere minimum 2 av de ovennevnte prosjektene som oppdrag fra Selbu Kommune i Selbu Næringsforum vil utover de nevnte prosjektene også selv lede eller delta i andre prosjekter sammen med skolene(gründercamp), Reiseliv(ved spesifikke prosjekter i samarbeide med andre aktører) og konkrete inkubatortjenester og etableringshjelp for nye prosjekter og firma i Selbu. For disse temaene vil Selbu Næringsforum evt søke finansiell støtte fra Selbu Kommune og eksterne investorer for å skape nye eller sikre eksisterende arbeid. Enten som prosjektleder, eller i samarbeid med andre prosjekteiere. Med vennlig hilsen Rolf Kulseth Daglig leder CEO Tlf: rolf@senfo.no Selbu Næringsforum / Selbu Chamber of Commerce Nestansringen 3, N-7580 Selbu phone: post@senfo.no Bank: orgnr: MVA / VAT Side150

151 Dato Finanskomiteen Stortinget 0026Oslo Rammebetingelser for grønne datasentre lav sats på elavgift Nordener et attraktivt stedfor etableringav grønnedatasentre.skalinvesteringenekomme til Norge,mårammebetingelsene for datasentrelikestillesmedannennorskkraftkrevende virksomhet.stortingetbør på dennebakgrunnvedtalav satspå elavgiftfor datasentre. Facebookharnylig etablertet datasenteri Luleåi Nord-Sverigeog Googleer etablerti Finland.Flereinternasjonalegigantervurderernåetableringi Norden.InnovasjonNorge markedsførernorgesomvertslandfor datasentregjennomsitt globalekontaktnett,og flere selskaperog regionerharhengtsegpå.skalnorgelykkesi konkurransenom milliardinvesteringeri grønnedatasentre,måvi halike attraktivekonkurransevilkårsomvåre naboland. Med økt digitaliseringav samfunnetog utbredtbruk av sosialemedierog nettjenester, kommerogsåenenormveksti etableringenav datasentre.noeskjeri regi av store internasjonaletjenesteleverandører, andredriver serverparkerfor småog storeselskaper. Datasentr er et glimrendeeksempelpåeninternasjonalindustrisomkanetableresegi Norge basertpåkraft fra fornybarekilder. Kaldt, rennendevanndanneret unikt grunnlagfor at Norgekanbli et betydeligvertslandfor grønnedatasentre,dakraft og kjøling er blantdeviktigstekostnadeneveddrift av datasentre. Med 1300vannkraftverkog høyenergisikkerhet er Norgei enunik posisjon.vår kraftproduksjoner nær100prosentfornybarog utslippsfri.forventningerom økende kraftoverskuddi Norgesikrerkonkurransedyktigepriserframover.Norgeer politisk svært stabiltog harenrestriktiv personvernlovgivning.det er konkurransefortrinnsomgjør oss attraktivei enurolig verden. Vi harlangtradisjonfor kraftkrevendeindustrii Norge.Vi harogsålangtradisjonfor rammebetingelser somstøtteroppom industrien.nå kommerdetnyeenergiskatteregler i EU Side151