OMRÅDEREGULERING SKISENTRUM(SENTRUMSPLANEN) FORSLAGTILPLANPROGRAM

Transkript

1 OMRÅDEREGULERING SKISENTRUM(SENTRUMSPLANEN) FORSLAGTILPLANPROGRAM Behandleti Kommuneplanutvalgetog kommunestyreti Skikommune

2 2 INNHOLD: Sentralebegreper: Skikommuneønskerinnspill til utarbeidingav sentrumsplanen Planprosessen Informasjonogmedvirkning Fremdrift Organiseringogpolitiskbehandling Formåletmed sentrumsplanen Vekstgir utfordringerogmuligheter Kommuneplanensrammerfor planarbeidet Overordnetkvalitetsprogram Planformoggjennomføring Områdereguleringsomplanform Modellerfor gjennomføring Mulighetfor parallelleplanprosesser Beskrivelseav planområdet Geografiskeavgrensingavplanområdet FremvekstenavSkisomtettsted ogby Skiby i dag Arealbruk Transportsystemfor gående,syklende,kollektivogbil Grønnstruktur/uterom Tekniskogsosialinfrastruktur Hovedtemaerog utredningsbehov Planenshovedtilnærminger Visjonogmål for byutviklingen Bystrukturogtransportsystem Parkering Forholdetmellomsentrumogrestenavbyen Kulturarvensomressursi byutviklingen Miljøriktigeløsninger Skisom«fremtidsby» Flerearbeidsplassernært Skistasjon Offentligefunksjoner lokaliseringogutforming Kostnadsberegningavtekniskoggrønninfrastruktur Boligeri sentrum Støy Samfunnssikkerhet Konsekvensutredning VEDLEGG1 Nærmerebeskrivelseav planområdet...25 VEDLEGG2 Føringerfor arbeidet...29

3 3 Sentralebegreper: Områderegulering/ områdereguleringsplan I Plan- og bygningslovenpr ble områdereguleringsplaninnført som ny planform. Områdereguleringer ment å værekommunenesplanredskap for helhetligavklaring av arealbrukeni et definert område.områderegulering er en kommunaloppgave,der kommunener planeierog formelt er ansvarlig for alle delerav planprosessen.områdereguleringfastlegger avgrensingav arealerfor utbyggingtil forskjelligeformål. Pådette grunnlagutarbeider privateog/eller offentlige aktørerdetaljreguleringsplaner. Skisentrum Områdetrundt Ski jernbanestasjon,slikdet er avgrenseti kartet til høyre.se nærmereomtalei pkt. 4.1 Geografiskavgrensingav planområdet i dette planprogrammet. Skiby Omfatter heletettstedet, dvs. all sammenhengendebebyggelseinnenfor tettstedsavgrensingenmot kulturlandskapetrundt.

4 4 1. Skikommuneønskerinnspill til utarbeidingav sentrumsplanen Somoppfølgingav Skikommuneplan skaldet utarbeidesområdereguleringavski sentrum(sentrumsplanen).sentrumsplanenvil utdypeog supplerekommuneplanen.den skalgi forutsigbarerammerfor utviklingeni Skisentrum,bådefor privateog offentlige aktører. Planprogrammetfastleggerhvordanplanarbeidetskalgjennomføres. Det gjørredefor formålet medarbeidet,hvordanprosessenleggesopp medfrister, medvirkningog behovet for utredninger. Det presiseresat planavgrensningskalfastsettesi planprogrammet, og at grunneiereog andrehar mulighettil å kommemedforslagtil endringeri denne.innspilltil både planprogrammet, planavgrensningog selveplanarbeidetkanmeldesinn nå.merknaderog innspillsendesskikommuneinnen 20. september2013. Det gjøresoppmerksompå at planprogramfor områdereguleringsplanfor Skisentrumligger ute på høringsamtidigmedplanprogramfor hhv.områdereguleringsplanfor Skivestog kommunedelplan for bydelskiøst.alletre planprogrammenehar sammehøringsfrist. Sammenhengenmellomde tre planområdeneog med fremtidig områdereguleringav Skorhaugåsen 1 vil bli belysti planarbeidene. 2. Planprosessen 2.1 Informasjonog medvirkning Et planprogram er en plan for planen ;I forbindelsemed at oppstartav planarbeidetvarsles,leggesforslagettil planprogramut på høring.med bakgrunni de innspillsomkommeri høringsperioden,vedtarkommunenendeligplanprogram.deretter utarbeidesforslagtil områdereguleringsplanmedtilhørendekonsekvensutredningsom leggesut til offentlig ettersynog sendespå høringfør politisk sluttbehandlig. Informasjonog medvirkningvil i hovedsakskjei forbindelsemeddisseto høringsperiodene for hhv.planprogramogplan. Vedde offentlige høringenevil det bli informert slik: Utleggingtil offentlig ettersynog høringannonseresi pressen. Papirutgaveleggesfrem i Skibibliotekogi resepsjoneni Skirådhus. Underretningsendesorganisasjonerog offentligemyndigheter. Elektroniskutgaveleggesut påkommunenshjemmeside. 1 Områdereguleringav Skorhaugåsener forankreti Ski kommuneplan ,mendeter ennåikke bestemt starttidspunktfor planarbeidet.

5 5 Vedhøringavplanprogrammetinviterer kommunentil åpentmøte somarrangeresi Ski rådhus.føroffentlig høringav selveområdereguleringsplanen, vil det bli lagt til rette for medvirkningog involvering. Daarbeidetmed Skikommuneplan startet opp,ble det planlagtat det parallelt skulleutarbeideskommunedelplanerfor hhv.skisentrumog Langhussentrumsområde,jfr. pkt Planprogrammerfor dissekommunedelplaneneble sendt på høringi oktober 2009.Høringengamangeinnspilltil utviklingav Skisentrumsomfortsatt er relevante.disse kanlesespå Skikommuneshjemmeside: /Merknader-til-kommuneplan/ 2.2 Fremdrift Det leggesopp til følgendefremdrift i arbeidetmedområdereguleringsplanen: Oppstartav planarbeidvarsles,og forslagtil planprogramleggesut til høring Periodefor offentlig ettersyn(høring)av planprogram Åpentmøte, Skirådhus Merknadervurderes Sept okt 2013 Planprogramvedtas Nov/des2013 Analyser/utredningerelatert til temaenei planengjennomføres Høst2013-vår 2014 Arbeidetmed selveplanenstarter opp 1. halvår2014 Utkasttil områdereguleringsplanleggesut til høring 2. halvår2014 Periodefor offentlig ettersyn(høring)avområdereguleringsplan Okt/nov 2014 Medvirkningsmøter Okt 2014 Områdereguleringsplanvedtas Nov/des2014 Etter høringenavplanprogrammetvil det bli vurdert om fremdriften må justeres, og hvilke konsekvenseren evt. slikjusteringbør få når det gjelderkommuneplanensbestemmelseom at detaljreguleringerikkekanvedtasfør områdeplanener vedtatt, jfr. Skikommuneplan ,kap.7 «Kommuneplanbestemmelser», Det bør uansettikkevære behovfor å forlengedenne båndleggingen (gjelderi 4 år fra vedtak ).kommunenvil derfor prioritere de overordnedetemautredningersomvil væreet nødvendiggrunnlagfor at privatedelreguleringerkanigangsettesmensområdeplanener til utredning/behandling.se nærmereomtaleavteamautredningeri kap Organiseringog politisk behandling Administrativorganisering:Arbeidetmedområdereguleringsplanener prosjektorganisert,og blir samordnetmedparallelleplanprosesserfor hhv.områdereguleringsplanfor Skivestog kommunedelplanbydelskiøst. Politiskbehandling:Etter behandlingi Plan- og byggesaksutvalget, legger kommuneplanutvalget(formannskapet)forslagtil planprogramog planforslagut til offentlig

6 6 ettersyn(høring).det er kommuneplanutvalgetsomfastsetterplanprogrammetetter høring,og kommunestyretsomvedtarendeligplanm/plankart. Samarbeidmellomkommunenog grunneiere:skikommunevil leggetil rette for dialogog samhandlingmed grunneierei planområdetunderveisi planarbeidet. 3. Formåletmed sentrumsplanen Formåletmed reguleringsplanarbeideter å tilretteleggefor en utviklingi Skisentrumsomer i tråd medmål og strategieri kommuneplanen.reguleringsplanenvil væredet planjuridiske grunnlagetfor videre detaljplanlegging.denskalbidra til langsiktighetog forutsigbarheti sentrumsutviklingen,og væreet godt grunnlagfor offentligeog privateinitiativer og gjennomføring. 3.1 Vekstgir utfordringer og muligheter Skiby skalutviklesi lysavdrivkrefter som: - sterkventet veksti befolkningog arbeidsplasseri hovedstadsregionen,og nasjonale og regionaleføringerom et knutepunktbasertutbyggingsmønster,der en stor del av dennevekstenkommeri de tettstedenesomhar det bestekollektivtilbudet. - økt bevissthetom byenesbetydningfor bådefor konkurransekraft/næringsutvikling og livskvalitetfor innbyggerne.byerog tettstederskonsentrasjonavfunksjonergir utviklingskraftbådesosialt,kulturelt og økonomisk,uten at det gårpå bekostningav miljø, bærekrafteller byenskulturarv. Skihar stort potensialfor byutviklingoger kanskjedet stedeti Akershussomkommertil å opplevede størsteforandringenede neste10-20 årene.skisentrumstår foran store byutviklingsoppgavermed fortetting og fornyingavsentrumsbebyggelsen, opprustingav offentlige rom, og avklaringav et systemfor transportog parkeringsomer tilpassetden økte urbaniseringeni Ski. UnderarbeidetmedSkikommuneplan var kommunestyreti Skipå befaringtil utvalgtebyerog tettsteder i Osloregionen.Suksesskriterienedet ble pekt på i dissebyene var samstemte: - langsiktige,tverrpolitiskvilje: lagvisjonerfor byutviklingen,hold fast veddem og prioriter ressurserfor å nå målene - still høyekvalitetskrav, bådetil bebyggelse,infrastruktur og de offentligerom - etablergodestrategierfor gjennomføring

7 7 3.2 Kommuneplanensrammer for planarbeidet Bymessigutviklingav Skihar hovedfokusi Ski kommuneplan Kommuneplanen kanalisererhovedtyngden (over70%)av kommunens boligveksti planperiodentil Skiby. Slikvekstgir muligheterfor ønsketbyutvikling,og er et godt arealsvarpå storesamferdselsinvesteringer som Follobanen.Kommuneplanensmål og føringertar utgangspunkti nasjonalog internasjonalkunnskap om godbyutvikling(seramme). Kommuneplanenhar følgendemål for overordnet byutvikling: Skiskal væreen attraktiv og levendeby i et vakkert kulturlandskap. Kunnskap om god byutvikling: Mangfold: i dengodebyenblandesulike funksjonersombolig, arbeid,utdanning, forskning,handel,kultur og fritid. Konsentrasjon(nærhetsbyen):satspå transformasjonog fortettingframfor byspredning.konsentrasjonav ulike funksjonergir dynamikk. Identitet: søketterdetsomer unikt for stedet,bådei lys av historieog fremtidsmuligheter. Urbane, miljøvennlige transportsystemer: forbedretkollektivtransport,tilrettelegging for gåendeog syklendeog redusertbehov for bilbruk. Kvalitet i det offentlige rom: Ta varepåog videreutviklekvaliteteri utemiljøog grøntområder. Økonomisering medenergiog naturresurseri bymiljøet. Skiskal styrkesin rolle somregionsenterog kollektivknutepunkt,og være et utstillingsvindufor fremtidensutbyggingsmønster,næringsstrukturog transportsystem. Kommuneplanensstrategierfor ønsketbyutvikling 2 : o Bidratil realiseringav prosjektersomgjør Skitil en fremtidsby innenområdersomklima, miljø og byutforming. o Avklarehvilkenrolle Skiønskerå spillesomett av flere viktigeknutepunkterog tettsteder i hovedstadsregionen. o Tilretteleggefor arbeidsplassintensivevirksomheterog variertebymessigefunksjoneri kort gangavstandfra Skistasjon. o Brukelokaliseringav kommunalevirksomheteraktivt sombidragtil godby- og tettstedsutvikling,og samarbeidemed statligeog regionalemyndigheterom hvordanderes lokaliseringerkanbidratil det samme. o Avstemmetilfanget av boligeri sentrummot øvrigebehovogfunksjonersomskaldekkesi de sentrums- og stasjonsnæreområdene. o TilføreSki-byenkvaliteterbådei ny og eksisterendebebyggelse,byrom og grøntarealer, kulturmiljøerog kulturelle tilbud. o Stillekravtil funksjoneri 1. etg i sentrumsbebyggelsensomskaperliv og aktivitet. o Ivaretaeksisterendemiljøkvaliteter,sikregrønnstrukturerog integrereattraktive rekreasjonsarealerog turvegforbindelseri by- og tettstedsstrukturen. o UtvikleområdetWaldemarhøy Kapelldammensombypark,innenfor de rammenesom kulturminnerog hensyntil biologiskmangfoldsetter.det utarbeidesforvaltningsplanfor området. o Samarbeidemed regionalesamferdselsmyndigheter om å utvikle et effektivt og miljøvennlig transportsystemder gående,syklendeog kollektivtransportprioriteres. 2 For fullstendigoversiktoverkommuneplanensmålog strategiervisestil Ski kommuneplan ,vedtatt

8 8 o o o o o o Tilretteleggeog arbeidefor et godt busstilbudi og inn til Skitettsted. Taansvarog initiativ overfor eiendomsutviklere/grunneiere,næringsdrivendem.fl. for å etableresamarbeidsprosesser og modellerfor utviklingav Skisentrum. Søkesamarbeidmed fagmiljøerinnenbyutvikling(utdanningsinstitusjonerog andrefoumiljøer)med tankepå inspirasjonog læring. Vurdereopprettingav arkitekturrådeller lignendefor å sikrearkitektoniskkvalitet i byutviklingen. Utviklenyemetoderfor medvirkningog innbyggerinvolvering. Brukeplanlegging,utbyggingsavtalerog rollen somgrunneieraktivt for å sikrerealiseringav overordedemål for byutviklingen. Kommuneplaneninneholderogsåmål og strategierfor næringsutvikling,samferdsel, kultur/kulturminner og miljø. Flereav dissehar relevansfor sentrumsplanen. Kommuneplanensarealdelinneholderi tilleggretningslinjerog bestemmelsersom presisererog utdyper planensmål og strategier, bl.a.gjennomhensynssonerfor ulike formål. Arealdelensretningslinjerfor områdereguleringav Skisentrumer gjengitt i rammen nedenfor. FraSkikommuneplan , 18 «Retningslinjerfor områderegulering» 18.1.Skisentrum 1. Vedtatt planprogramfor kommunedelplansentrumleggestil grunnfor planarbeidet. Områdeneskalgishøyutnytting, men ivaretahensyntil landskapsbilde,miljø,kulturminner og naturforhold. 2. Kravtil parkeringvil bli sterkt begrenseti forhold til 11i disse kommuneplanbestemmelser. Det skalogsåfastsettesen øvregrensefor parkeringsplasser ved nybygg.markparkeringvil normalt ikkebli tillatt med muligunntakfor parkeringfor funksjonshemmedeog evt. andrespesiellebehov. 3. Gjeldendefrikjøpsordningvidereføresikke. 4. I del avsentrumkangjeldendehøydebestemmelsersomtilretteleggerfor byggingi inntil 6 etasjervidereføres,mensandreområdervurderesfor størrebyggehøyde,forutsatt riktig beliggenhetog funksjonersomforsvarervirkningensomlandemerke. 5. Vedområdereguleringskaldet gisretningslinjer for fordelingmellomulike arealbruksformål: forretninger,kontor, tjenesteyting,institusjon,boligermv. a. Handelsvirksomhetskali hovedsaklokaliserestil eksisterendesentrum,østfor jernbanelinjene. b. Områdenevestfor jernbanelinjeneog ÅsveienNæringsområdebør utviklesmed virksomhetermed høyarbeidsplasskonsentrasjon, herunderkontor og tjenesteyting. 6. I deler avsentrumskal1. etg. disponeresfor forretningereller andrepublikumsintensive virksomheter. 7. Bygningeneskalutformesmed en aktiv henvendelsemot gateeller plassmed flere inngangerogåpenheti førsteetasje. 8. GamleSkihotell skalbevaressomlokalt kulturminne.i planarbeidetskaldet avklareshvilke

9 9 øvrigekulturminnersomskalsikresvedregulering. Blantbygningerog miljø somkreversærligutredningi planarbeideter: a. EldreboligbebyggelsevedHolteveien(Bygningsmiljøetog enkeltbygg) b. OmrådetvedkryssetKirkeveien-Jernbaneveien-Waldemarhøyveien, (omfatter Skysstasjonenog funkisbyggenenessbyggetog Rutheim) c. TransformatorbyggvedSkistasjon d. Sanderveien23 (villa,tegnetav ark. SverreFehn,1960) e. Deneldstetrehusbebyggelsen f. Lokomotivstallen 9. Grøntsoneplanfor Skitettsted skalleggestil grunnfor planarbeidet,men grøntsoneplanen må videreutviklesfor å gi anvendeligeretningslinjerfor detaljreguleringog byggesaksbehandling.planenskalgi føringerfor en forvaltningsplanfor vegetasjoni sentrum,med hovedvektpå trær. I planarbeidetvil utviklingav eksisterendeog evt. oppretting av nyebyparkerværeet viktig tema.planenskalbelysehvordanmankansikregodkvalitet i de offentlige byrom. 10. Vedområdereguleringskaldet lagesen forvaltningsplanfor områdetvedwaldermarhøy bygde- og kultursenter,inkludert Kapelldammenog parken,med målsettingom å ivareta hensynettil kulturminner, viktigeområderfor biologiskmangfoldog samtidigleggetil rette for videreutviklingavområdetsombypark.kapelldammenskalviessærligoppmerksomhet ved at det avklareshvilketiltak somkantillateseller bør gjennomføresi randsonenetil dammen. 11. Formingsveilederfor utforming av gaterog plasseri Skisentrumav juli 2000videreføres, men detaljer må oppdateresmed vekt på hensynettil universellutforming. 12. Kravtil uteoppholdsarealvedboligeri sentrumskalspesifiseres, jf Utbyggingsavtalerskalsikreat det enkelteutbyggingsprosjektbidrar til utviklingav Ski sentrum,herunderopprustingav tilstøtendebyrom. 14.Vedområdereguleringvurdereshvordankommunenkansikrearkitektoniskkvalitet ved nybygging.bygningenebør utviklesmed tradisjoneltmøte med gaterog byrom,uten halvplanog svalgangermot urbanebyrom.fasademot byrom skalhaurbankarakter. 3.3 Overordnetkvalitetsprogram Med bakgrunni kommuneplanensføringerskaldet utarbeideset overordnet kvalitetsprogramsomskalliggetil grunnfor all utviklingog utbyggingav området.formålet med kvalitetsprogrammeter å sikrebedreprosjektermed en laveresamletmiljøbelastning. Kvalitetsprogrammetskalbyggepå bærekraftig utviklingmedbalansemellomde overordnedeaspekteneøkologisk,sosialog økonomiskbærekraft. KvalitetsprogrammetskalværeSkikommunesverktøyfor å kvalitetssikreog implementere oppsattemål for området.det overordnedekvalitetsprogrammetskalogsåværeveiledende for fremtidigemer detaljertekvalitetsprogramfor kvartaler/delområder.

10 Planformog gjennomføring Områdereguleringsomplanform Det var opprinneligplanlagtå utarbeideen kommunedelplanfor Skisentrum,paralleltmed utarbeidingav Skikommuneplan Underveisi kommuneplanarbeidetble det bestemtå innlemmemål og strategierfor byutviklingeni selvekommuneplanen,og følge opp dennemed områdereguleringerfor delområderi tettstedet, bl.a.for sentrum.da områdereguleringble valgsomplanformfremfor kommunedelplan,var det bl.a.fordi en kommunedelplanville måtte følgesopp avområdeplaner,og dermedgitt planleggingi tre faser:kommunedelplan områderegulering detaljregulering. Områdereguleringer ment å værekommunenesplanredskapfor mer detaljerte,områdevise avklaringeravarealbrukenenndet kommuneplanenviser.områdereguleringer en kommunaloppgave, der kommunenselvi utgangspunktetforeståralle deler av planprosessen.områdereguleringenfastlegger avgrensingav arealerfor utbyggingtil forskjelligeformål innenforplanområdet. Deretterkanprivateog/eller offentlige aktører utarbeidedetaljreguleringersomgrunnlagfor utbyggingavkvartaler/delområder. Områdereguleringsomplanformer valgt fordi det er viktig å planleggesentrumsomen helhet.fordisentrumi Ski er et stort og komplekstplanområde,er det viktig at planenikke blir for detaljert. Men den må likevelværeprinsipiellog tydeligpå det somer viktigemål for byutviklingen. Planenskaltrekkeopp de store linjenefor arealbrukog transportløsninger,og gi avklarterammerfor trinnvisutviklingavnærmeredefinerte kvartaler/delområder,bådei offentlig og privat regi Modeller for gjennomføring Planenskalleggetil rette for realiseringav en trinnvis(etappevis)utbygging,medvekt på løsningersomer realistiskeog gjennomførbare.anbefalteetapperfor utbyggingskal baserespå rekkefølgekravknyttet til realiseringavoffentlig infrastruktur og på evt. avhengigheter områdeneimellom. Planenvil vurdereinndelingi kvartaler/delområdermed kravom fellesplanleggingpå detaljreguleringsnivå- alternativt angiprinsipperfor slik inndeling. Kommunen vil samarbeidebådemedandreoffentligemyndigheterog private om gjennomføringav planen.i nasjonaleog regionaleplanprosesservurderesdet nå ulike former for avtalermellomstaten,fylkeskommunenog kommuneneom byutvikling.i slike avtalervil statlige/regionaleforpliktelserkunneværeutbyggingog drift av transportsystemet, menskommunensforpliktelservil knyttestil arealbruk,og evt. supplerendevirkemidlersom parkeringspolitikk. Slikeavtaler,eller andreformer for avklarteoffentligerammebetingelser,er viktigefor privateaktørersleveranserav markedsdrevetutbygging. Det storeflertallet av eiendommenei Skisentrumer i privat eie.gjennomføringav reguleringsplanener avhengigav grunneiernesoppslutningom planenog vilje til å investere i tråd medden.markedsdrevetutbyggingforutsetter at det er nok planavklartarealtil utbygging/transformasjon,at det foreliggerfinansieringsløsninger for infrastruktur,ogat

11 11 kommunenhar tjenestetilbudog økonomitil å møte veksten.avklarte modellerfor finansieringav fellesinfrastruktur(gater,gang- og sykkelveier,grønnstruktur,torg/plasser, parkerm.m.)er et viktig virkemiddelfor gjennomføringav planlagtbyutvikling.i planarbeidetvil det bli tilstrebet å etablereen form for områdemodellfor bruk av utbyggingsavtalerog finansieringav fellesinfrastruktur.somgrunnlagfor slikområdemodell må rekkefølgekra væreavklart,i tilleggtil kostnadsberegningav fellesinfrastrukturtiltak og prinsipperfor kostnadsfordelingmellomulike utbyggere. Det visesfor øvrigtil bestemmelserom bruk av utbyggingsavtaleri Skikommuneplan , jfr. kap.7 «Kommuneplanbestemmelser», 3. Detvisesogsåtil 4 i sammekapittel, om rekkefølgebestemmelser Mulighet for parallelle planprosesser Dersomprivategrunneiereønskerdet, vil det væremuligå utforme detaljreguleringfor kvartaler/delområderparalleltmedat områdereguleringenutarbeides.detaljreguleringen vil da kunnebehandlessamtidigmedeller like i etterkant avområdeplanen.veden slik arbeidsformvil det for denprivateværeen risikofor endringeri fremdrift, innhold, utnyttingsgrad,osv.somkanha direkte konsekvenserfor detaljreguleringen.denprivatevil da ha mulighetfor påvirkninggjennomdrøftinger,men det kanikkeutelukkesat den kommunaleområdereguleringenkonkluderer annerledesenndet somer forutsatt i forslag til detaljregulering. I tilleggtil parallellutarbeidingav områdereguleringog detaljregulering,kan reguleringsplanforslagog byggesøknadutarbeidesog behandlesparallelt,jf. PBL Det må i tilfelle væreenighetmellomkommuneog forslagsstillerom dette. Vedslikeparallellearbeidsformersombeskrevetforan, er det hensiktsmessigå koordinere prosesseneslikat områdereguleringenog detaljreguleringensamordnesbestmulig. 4. Beskrivelseav planområdet 4.1 Geografiskeavgrensingav planområdet Dengeografiskeavgrensingenav planområdetskalfastsettesi planprogrammet.etter dette kanområdetreduseres,men ikkeøkesuten at ny planavgrensning varsles.kommuneplanen angiren geografiskavgrensingavplanområdet.det foreslåsnoenjusteringeri denne avgrensingen. Deflesteendringeneer gjort ut fra offentlige hensyn, nærmerebestemtbehovet for helhetligvurderingav fylkesveitraseerog kommunaltgatenett. Det presiseresat begrunnelsenfor at enkelteiendommenelangsfylkesvegtraseener tatt inn i planområdet er behoveneknyttet til gateplanlegging. I nordøster helebebyggelsenlangslanghusveiensvestresidetatt medav hensyntil uavklart gangforbindelsefor området.i nord er KapellSandertatt ut av planområdet.utviklingenav

12 12 dette områdetbør vurderesvednestekommuneplanrullering,og vil i førsteomgangbli belysti denplanlagteutredningenavprinsipperfor langsiktigbyggegrensefor Skiog Langhus(gjennomføresinnen utgangenav inneværendekommunestyreperiode).i syder områdetvednordrefinstadgårdtatt inn i planområdet.dette er gjort bådefor å få med viktigedelerav kommunaltog fylkeskommunaltgatenett,og fordi det er ønskeligå se områdetsomdel av en helhetligutviklingav de stasjonsnæreområdenevestfor jernbanen. Denjusterte planavgrensningengir et lite overlappmedplanavgrensningenfor områdereguleringskivest,somutarbeidesparalleltmedsentrumsplanen.endelig plangrensemellomde to planene vil bli avklartgjennomplanprosessene. Skikommuneplan ,avgrensingav planområdet Foreslått justert planavgrensning Figur4.1Forslagtil planavgrensningområdereguleringskisentrum 4.2 Fremvekstenav Skisomtettsted og by Utbyggingenav Østfoldbanen/Smaalensbanen på slutten av1800-tallet medskisom knutepunktmellomøstreog vestrelinje la grunnlagetfor fremvekstenav Skisomtettsted. Langsveienenær stasjonenble det byggetvillaer,og etterhvert vokstedet frem virksomhetermedhandelog annenservicefor grendaog reisende.bebyggelsenvar hovedsakeligi tre. Deførsteforretningsgårdenei mur ble oppført i funksjonalistiskstil på 1930-tallet. Nessgårdenog Rutheimvar det førsteanslagtil bymessigbebyggelsei Ski.På1960-tallet startet rivingenavtrehusbebyggelseni sentrumfor å gi plasstil mer modernebebyggelse.

13 13 Reguleringsplanensomble vedtatt i 1972har i stor gradlagt føringerfor dagenssentrum. Dette var en kvartalsbasert,fleksibelrammeplansomkrevdeegnereguleringsplanerfor hvert delområdesomgrunnlagfor utbygging.reguleringenavdelområdenehar fortløpende endret planenslikat gjeldendeplani dagavvikermyefra rammeplanen. Somregionaltknutepunktutviklet Skisegogsåsomet regionalthandelssenter,særlig konsentrertom Idrettsveien.På1980-tallet ble handlegatai Skibilfri. Fremtil Skistorsenter åpneti 1995var gågatai Idrettsveiendet viktigstestedetfor handeli Ski. 4.3 Skiby i dag I Skiby (heletettstedet) bor det i dagca13 000personer,de flestevestfor sentrum. Innenforsentrumsområdeter det pr 2013drøyt 1000 bosatteog i underkantav5000 arbeidsplasser. Skisentrumomkransesav boligområdermed hovedsakeligeneboligerog rekkehus.tett på sentrumliggerproduktivejordbruksarealerog skogsområder. 4.4 Arealbruk Arealbrukeninnenforplanområdetfremståri dagsomsværtblandet.østfor stasjonener sentrumskvartalene, medvarierendegradav konsekventkvartalsutbygging.de arealkrevendehandelsvirksomhetener hovedsakeliglokaliserti sør. Vestfor jernbanen liggerstoreubebygdearealer, og i randsoneneavplanområdeter det småhusbebyggelse. I planområdetinngårogsåstasjonsområdetog Skistorsenter.Skisentrum har høy parkeringsdekningmed i underkantav 3.200allmenttilgjengeligeparkeringsplasser, i all hovedsakflateparkering.destorearealeneinnenforplanområdetsomi dagbenyttestil flateparkeringutgjør et betydeligutbyggingspotensial.

14 Transportsystemfor gående,syklende,kollektiv og bil Skiby er konsentrertinnenfor en avstandpå 2 km fra Skistasjon. Jernbanestasjonen m/bussterminalutgjør kjerneni sentrum.skier i daget viktig lokalt ogregionalt kollektivknutepunkt,med hyppigetogavgangeri retning Oslo,MossogMysen. FerdigstillelseavFollobanen (2020)vil halverereisetidenski- Oslo.Flereviktigebussrutersom betjenerfolloregionenkjører innom Skikollektivknutepunkt. Fremkommelighetfor bussenetil jernbanestasjonener en sentral problemstillingen.innenfor sentrumer det et godt gangnett, men jernbanenskaperstore barrierer.med sitt flate/småkuperteterrengog stabileklimahar Skiet godt utgangspunktfor sykling. Sykkelrutenei Skier i hovedsak Figur4.5Veg- og gatenetti Skisentrum,nummereringangirfylkesvegnummer. Frarapporten«Veg- og gateplanski»,statensvegvesenm.fl. (2012) lagt langshovedvegnettet, og er basertpå enten separatgang- og sykkelvegeller syklingi vegbanen. Fylkesveg152(Langhusveien-Kirkeveien-Jernbaneveien-Åsveien)og fylkesveg30 (Sanderveien) omkransersentrumskjernenpå østsidenav jernbanen.vestveien,som avgrensersentrumvestfor jernbanen,er i dagkommunalveg.det sammeer det interne gatenetteti sentrum. Fremtidigutforming av fylkesveieneer en viktig premissfor utvikling av de tilstøtendeområdeneog sentrumfor øvrig.redusertveksti personbiltrafikkener et mål, bådelokalt i Skiog for Oslo/Akershu sett under ett. Trafikkundersøkelser (senest2011) viserat en stor andelav reiseneinternt i Skiby gjennomføresmedbil (34%). Gjennomgangstrafikkener megetlav(7%). 4.6 Grønnstruktur/uterom Rådhusplassenog Nedretorg medrådhusetsomfondmotiv fremstår,sammenmedgågatai Idrettsveien,somdet sentraleuterommeti Skisentrum.Uterommenei Parkaksenfremstår somnoemer utflytende og udefinerte.

15 15 Helt til venstrei bildet til høyresees Stasjonsparken,med høyetrær somgir karaktertil bybildet. I randsonentil sentruminngårfriområdene Waldemarhøy,Skorhaugåsenog Birkelundensomviktigeelementeri grøntstrukturen,hvor særligwaldemarhøy og Vestraatjordethar potensialfor videre utviklingsomen viktig bypark. Enmer detaljert beskrivelseav planområdet er gitt i vedlegg1. Rapporten«Ski2050 langsiktigerammerfor et bærekraftigog konkurransedyktigtettsted», Civitas/INBY Bilde4.6Skisentrum,grønnstruktur/uterom (2011)inneholderogsåen oppdatert beskrivelseogplanfagligvurdering av dagenssentrum,serapportenskap.4: Dennerapportenble utarbeidetfor Skikommunesomdel avforarbeidenetil Skikommuneplan Tekniskog sosial infrastruktur Videreutbyggingi Skisentrumer i stor gradavhengigav at overføringsledningfor avløp mellomski,langhusog NordreFollorenseanleggblir byttet ut. Dette arbeidetskaletter planenferdigstillesi Skibarneskoleog Skiungdomsskoleliggerinnenforplanområdet,det sammegjørvestråt barnehage.somkommunesente rommerskisentrumen rekkeoffentligefunksjonersom servicesenterfor eldre,rådhusteater,bibliotekm.m. 5. Hovedtemaerog utredningsbehov 5.1 Planenshovedtilnærminger Sentrumsplanenskalværeoverordnetog prinsipiell,og ha hovedfokuspå byensfunksjoner og strukturer: 1. Byensfunksjoner(den komplette byen): Potensialetfor bymessigutviklingmed mangfoldav urbanefunksjoner:byrom,kontorarbeidsplasser, handel,service,kultur og boligermedhøybokvalitetfor alle aldersgrupper. Planenskalvisebådemulige volumerfor ulike funksjoner,og prinsipperfor lokaliseringav disse.

16 16 2. Byensstrukturer (nærhetsbyen): Etveg- og gatenettsomprioriterer gåing, syklingog kollektivtransport.byromsomstyrkerbymiljøetgjennomhøykvalitet og et mangfold av aktiviteter. Enblågrønnstruktur med godesammenhengerbådeinternt i og ut av planområdet.forgåendeog syklendeer det viktig å sikresammenhengpå tversav jernbanensombarriere.i tilleggmå sentrumåpnesegmot bydelenerundt, og ha et avklartsamspillmed disse. 3. Skisom«fremtidsby»(dengrønnebyen): Sombeskreveti pkt. 3.2, gir kommuneplanenrammerfor en byomformingmedhøymiljøprofil, inkl. hensynettil byenskulturarv,somgjørskitil en mer attraktiv småby,bådefor innbyggereog næringsliv. Temaersomkanavledesav dissetre hovedtilnærmingenevil bli nærmerebelysti utredningsfaseni planarbeidet. I utredningsfasenvil det bli lagt vekt på å dra vekslerpå den kunnskapsbyggingensomskjeri relevanteutviklingsprogrammersom«fremtidensbyer»og «FutureBuilt»,og sedenlokaleplanprosesseni sammenhengmeddet pågåenderegionale plansamarbeidetom arealog transporti Osloog Akershus, Universellutforming,folkehelseog barnog ungesinteresseri plansakervil værepremisser for de fagligeutredningene.nivåetpå utredningenog anbefalingenevil bli tilpasset formålet, dvs.at arbeidetbør ha hovedfokuspå forhold somhar direkte innvirkningpå innholdet i områdereguleringen. I de følgendepunktenegisen mer detaljert beskrivelseav de mestsentrale utredningstemaene.flereav utredningenevil værefellesfor heleskiby. Det presiseresat temaersomer nevnt nedenforkanbli nedtonet i endeligplanforslag,og at nye problemstillingerkanbli tatt opp. Figur 5.1 Ski by, med Ski kollektivknutepunkt (mørkeblå) som «origo» i sentrum og byen. Sentrumsområdet, her med området «Ski vest» inkludert, er markert med lyseblått. Fra rapporten «Ski 2050 langsiktige rammer for et bærekraftig og konkurransedyktig tettsted», Civitas m.fl. for Ski kommune (2011)

17 Visjonog mål for byutviklingen Planenskalleggetil rette for byvekstmedkvalitet. Fremtidenvil pregesavkonkurranse mellombyer.attraktivitet er ikkebarefysiskebykvaliteter,infrastrukturog arbeidsplasser. Det er ogsåkulturliv, åpenhet,trygghetog mangfold; Kulturbeskrivessom hjertet i byplanleggingen Målet er en attraktiv og aktiv by medet mangfoldav funksjonerog kvaliteterfor brukereog beboere.det er konsentrasjonenav mangeulike funksjonersomgir byene vekstkraft, sikrersosialog økonomiskvitalitet og gjørdem attraktive. Sentrumsplanenskalkonkretisereog utdypekommuneplanensføringerfor byutviklingen: - etablere visjonerfor hvordanskikanbli en fremtidsby innenområdersom klima,miljø og byutforming, der byenshistoriskerøtter integreres - avklarehvilkenrolle Skiønskerå spillesomett av flere viktigeknutepunkterog tettsteder i hovedstadsregionen - tilføre byenkvaliteterbådei ny og eksisterendebebyggelse,byrom og grøntarealer,kulturmiljøerog kulturelletilbud. Sikreviktigegrønnstrukturerog ivaretaeksisterendemiljøkvaliteter. - Utvikleet effektivt og miljøvennligtransportsystemsomprioriterer kollektivtrafikk,syklendeog gående. - Tilretteleggefor variertebymessigefunksjonerog godservice - Tilretteleggefor arbeidsplassintensivevirksomheteri kort gangavstandfra Ski stasjon - Avstemmetilfanget avboligeri sentrummot øvrigebehovog funksjonersomskal dekkesi de sentrums- og stasjonsnæreområdene. - Skapegrunnlagfor en tryggby å bo og værei, uten «døde»/mørkeområderetter kontortid. 5.3 Bystrukturog transportsystem Det er viktig at den urbaniseringenskivil opplevede nestetiårenebalanseresmot en bedringavsentrumetsutearealer,medbetydeligeinnslagavgrønt 3. Sentrumsplanenskal ogsåavklarestruktur ogutforming av bådedenfylkeskommunaleog denkommunaledelen av veg- og gatenettet,og ulike byromsrolle og kvaliteter. I utredningsfasenvil det bli gjennomførten enkeltbymiljøanalyseder gater,torg, parker,natur, friarealer,hvileplasser m.m. kartlegges,oggisen avklartrolle. Sentrumsplanenskalunderbyggeog supplereden overordnedegrønnstrukturenfor Skiby somkommuneplanenfastsetter,jfr; pkt; 6;4;4 GrøntstrukturSkitettsted i kommuneplanen.grøntsoneplanfor Skitettsted utarbeidetog behandletpå 1990-tallet er en viktig del av plangrunnlaget.grøntsoneplanenmå imidlertid utviklesviderefor å bli et egnetredskapfor videredetaljplanleggingogutbygging.formingsveilederenfor gaterog plasser(2000) har ogsåvært nyttig vedsenereutbyggingvedåsenveienog Torgveien,men 3 Jfr. Ski kommuneplan , kap.7, 18.1,pkt. 9.

18 18 ogsåi dennemå det vurderestilpasninger/justeringer,bl.a.når det gjelder universell utforming. Utredningav det kommunalegatenettetskalseesi sammenhengmedigangsattutredning og deltaljplanleggingav fylkesvegtraseenegjennomskiby. Dette arbeidetgjennomføresi av StatensvegvesenRegionøst, i tett samarbeidmedskikommune. Detaljtegningenefra dette arbeidetvil bli lagt til grunnfor sentrumsplanen.fagrapporten «Fratettsted til urbant knutepunkt veg- og gateplanski» (2012)er et viktig utgangspunkt for planleggingav fylkesvegnettetog det kommunalevegnettet.det sammeer «Ski2050 langsiktigerammerfor et bærekraftigog konkurransedyktigtettsted». Det vil ogsåbli utarbeideten fellesutredningfor hele Skiby om sammenhengendegang- og sykkelvegnett.utredningenvil utdypeog supplereveg- og gateplanen. Figur 5.3 Prinsipper for utforming av Ski sentrum. Figuren viser hvordan ulike trafikantgrupper skal ivaretas i den indre delen av byen. Fra rapporten «Veg- og gateplan Ski», Statens vegvesen m.fl. (2012). Ill.: Plan Urban AS. 5.4 Parkering Enmiljøvennligbyutviklinginnebærerat høyarealutnyttelsekombineresmed god tilgjengelighetfor myketrafikanter.dette forutsetter at det utviklesen helhetlig parkeringspolitikki takt med utviklingav et godt regionaltog lokalt kollektivtilbud. Parkeringsløsningeneskalbidra til økt bruk av kollektivereisemidler.kommuneplanen forutsetter at sentrumsplanenfastsetteregneparkeringsbestemmelser m/maksimumsgrenser.

19 19 I regionaleknutepunktsomskivil det ikke væremuligå opprettholdestorearealertil flateparkering/innfartsparkeringi kort gangavstandtil stasjonen.men det vil værebehovfor mangep-plasseri byen,selvmed godt kollektivtilbud.forå løsedette behovet,og for å frigjørearealersomi dagbrukestil overflateparkering,må det utvikleshelhetligeløsninger for parkering. I Skier det et mål at bruk avåpneplasser til parkeringfjernesi takt med byutvikling. Dette gjelderogsådagens innfartsparkeringvedjernbanestasjonen. Det er ønskeligå etablere parkeringshus tett innpåsentrumskjernenmed sambruk av parkeringsplasser for handel, arbeidsplasser, innfartsparkering, besøktil boliger ogevt. ogsåbeboere,se illustrasjon.somdel av,eller paralleltmed, utarbeidingav sentrumsplanenvil det utviklesmodellerfor organiseringog finansieringav slikeparkeringsløsninger. Figur 5.4 Prinsipp for lokalisering av parkeringsanlegg tett på bykjernen, fra rapporten «Veg- og gateplan Ski», Statens vegvesen m.fl. (2012). Ill.: Akershus fylkeskommune 5.5 Forholdet mellom sentrumog restenav byen I forlengelsenavutredningenunder 5.3 er det behovfor å belysesammenhengenmellom sentrumog bydelenerundt, og sammenhengenmellombyenog omkringliggendelandskap. Det sistekanf.eks.gjøresgjennomå supplerebymiljøanalysenbeskrevetforan meden enkel landskapsanalyse. Samspilletmellomsentrumog bydelenerundt vil ogsåbli utredet i planarbeidenefor hhv.skivestog bydelskiøst,somutarbeidesparalleltmed sentrumsplanen.dette samspillethandlerbådeom funksjonsdelingen(lokaliseringav boliger,arbeidsplasserm.m.)mellomsentrumog bydelenerundt, om ivaretakelseav overordnetgrønnstrukturog om prinsipperfor miljøvennligmobilitet mellombydeleneog sentrum. 5.6 Kulturarven somressursi byutviklingen Et stedshistoriskeog kulturellekvaliteterkanunderbyggeønsketbyutvikling. Godtbevarte kulturminner,kulturmiljøerog landskapsomfremheverskisidentitet er et mål i kommuneplanen. Dette kanhandleom bevaringav kulturtrekk og kulturminner, i tilleggtil vektleggingav bydesignog byggeskikksomdelerav sentrums kultur. I arbeidetmed sentrumsplanenvil det bli vurdert hvilkebyggeller anleggsombør tas varepå, og hvordan dissekanbli en integrert del av byen,jfr. 18.1i kommuneplanen,pkt. 9 (gjengitti pkt. 3.2 foran). Paralleltmedarbeidetmed sentrumsplanenvil det bli gjennomførten kulturmiljøanalyseav byen,fortrinnsvisgjennombruk av den såkaltedive-analysen,somhar fått navnetter analysearbeidetsfire hovedtrinn:

20 20 1. Describe(beskrive): Hvaforteller dagenslandskapog miljø om områdetsopprinnelse, utviklingog karakter? 2. Interpret (tolke): Hvorforhar enkelte elementerogkaraktertrekki områdethatt spesiellsamfunnsmessigbetydning? 3. Valuate(vurdere): Hvilkehistoriskeelementerog karaktertrekkhar spesiellverdi,kan de utviklesog hvor gårgrensenefor hvade tåler? 4. Enable(aktivere): Hvordankanstedetsprioriterte, historiskekaraktertrekkog ressurserforvaltesog utvikles? Somdel avtrinn 4 vil konkretetiltak somtilretteleggingav«rute for kulturvandringgjennom Skitettstedshistorie»,jfr. Kommunedelplankulturminner(2004)bli vurdert. 5.7 Miljøriktige løsninger Skisom«fremtidsby» Kommunenehar en viktig rolle i å oppnånorgesmål om å kutte 30 %av klimagassutslippene innen2020,sammenlignetmed1990-nivå.byerog tettstedersutviklinger viktig bådemed tankepå energibruk, klimagassutslipp,klimatilpasningog biologiskmangfold. Skikommunehar sommål å være«et utstillingsvindufor fremtidensutbyggingsmønster, næringsstrukturogtransportsystem».denviktigsteinnsatsenfor reduserteklimagassutslipp gjørskigjennomkonsentrertbyutviklingogtilretteleggingfor miljøriktigetransportformer. I tilleggønskerkommunenbl.a.å seovervannshåndteringog grøntstrukturi sammenhengpå måter somsikrerbådeklimatilpasning,estetikk/bymiljø og biomangfold.det er bl.a.ønskelig å vurderehvordantak og veggerkanbrukessomgrøntarealer.energiforbruki byggog bruk av miljøvennligebyggematerialervednybyggog rehabiliteringvil ogsåbli belyst, inkl. transformasjon/gjenbrukav eksisterendebygningsmasse. I dette utredningsarbeideter det naturlig å dra vekslerpå den kunnskapsbyggingensomskjeri utviklingsprogrammersom «Fremtidensbyer»og«FutureBuilt».Det vil ogsåbli bygdpå anbefalingenei utredningen «Helhetligetiltak for overvannshåndteringi Skitettsted», Interconsult(2003). 5.8 Flerearbeidsplassernært Skistasjon Skihar et spesieltansvarfor å tilretteleggefor arbeidsplassersomer lett tilgjengeligemed kollektivtransportfra et stort regionaltarbeidsmarked.nårfollobanenåpnesvil reisetiden til/ fra Osloblir 12 minutter, og storedelerav denfunksjonellearbeidsmarkedsregionen rundt hovedstadenkannå Skipåunder1 time. Skivil da ha en sentralitet somkan sammenlignesmed stedersomnydalen,lillestrøm,lysakerog Sandvika.Sammenmed nabokommunenevil Skiaktivt søkeå utnytte næringsmessigesynergieravfollobanenog flytting avnorgesveterinærhøgskoleog Veterinærinstituttettil Ås.Sentrumsplanenmå ta høydefor et taktskrifte i Skisattraktivitet somlokaliseringsstedfor størrekontorbedrifter og offentlige virksomheter. Sentraleføringeri Skikommuneplan : - storedeler av arealenei kort gangavstandfra Skistasjonskalforbeholdes arbeidsplassermed mangeansatteog/eller mangebesøkende.sentrumsplanen skalvisehvordandet kangisplasstil arbeidsplass- og kundeintensivefunksjoner i kortest muliggangavstandfra Skistasjon,bådegjennomnybyggingog

21 21 transformasjon.det skalgisplasstil en konsentrasjonav arbeidsplassersomgjør at SkikanutviklessomFollosstørste og mestvitale næringskjernefor kunnskapsbasertenæringer,gjernei et målrettet samspillmedåssom universitetssted. - arealenevestfor jernbanestasjonener de meststrategiskei Skisentrum.Det forutsettesat dagensinnfartsparkeringover tid omdisponerestil næringsformål, med parkeringi underetasjeeller i egneparkeringshus.herskaldet leggestil rette for etableringstørre,profilerte selskapersomkangi Skisentrumøkt oppmerksomhetog status,og fungeresomdriverei ønsketnæringsutvikling. Det må byggesmedhøyutnyttelse,og det liggerterrengmessigtil rette for relativt stor byggehøydeog arkitektoniskmarkantekontorbygg. - ogsåøvrigedeler av sentrumhar potensialfor etableringav mer kontorer for privat og offentlig virksomhet.dette gjelderbl.a.områdetsørfor Skistorsenter. - publikumsrettetdetaljhandelskalvidereutviklesi sentrum,fortrinnsvisi et samspillmed Skistorsenter.1. etasjei nyeog eksisterendebyggforbeholdes forretninger,kafeerog annenlokal service.i etasjeneover kandet være kontorer,evt. med boligeri toppetasjene. - utviklingav det offentligerom somarenafor handelsvirksomhetog kultur vil stå sentralt i planarbeidet.det leggestil grunnat forretningerfor plasskrevende varegrupperikkeskallokaliseresi sentrumsområdet. I andrekollektivknutepunkteri Akershusder byutviklingenhar kommetlengreenni Ski (Lillestrøm,Askerm.fl.) er det en tendenstil at sentrumsområdetfyllesopp medboliger, menskompetansearbeidsplasser og offentligearbeidsplasserlokaliseresutenfor sentrumskjernen.sidenboligandeleni dagenssentrumer begrenset,og utbyggings- og transformasjonspotensialeter stort, har Skien unik mulighettil å dreieutviklingeni riktig retning.jfr.for øvrigpkt. 5.9, om prinsipper for lokaliseringav offentligefunksjoner.det skal leggestil rette for en funksjonsblandingsombidrar til å skape«dentryggebyen»,med lysog aktivitet etter kontortid. Sentrumsplanenmå konkretisereambisjonsnivåetfor næringsutviklingi sentrum og trekke opp langsiktigepremisserfor ønsketutvikling,bådefor fortetting/transformasjoni eksisterendesentrumog for nybyggpå ubebygdearealer innenforplanområdet.dette arbeidetmåta utgangspunkti kjent kunnskapom arbeidsplassintensivenæringers lokaliseringspreferanser og kvalitetskravtil omgivelsene,slikdet bl.a.er beskreveti utredningen Næringsutviklingi Osloregionen vekstmuligheteri alternative utbyggingsmønstre,vista!nalyse!s (2013) 4. Grunnlagetfor etableringavnye arbeidsplassermedutgangspunkti FolloregionensFoU-miljøer vil ogsåbli belyst.et viktig tiltak for å tiltrekke segattraktiv arbeidskraft,er å tilby attraktive boligermed god beliggenhet,jfr. pkt Rapportener utarbeidetsomdel av detregionaleplansamarbeidetmellomosloog Akershus,jfr.

22 Offentlige funksjoner lokaliseringog utforming Vurderingav konsekvenserfor tekniskog sosialinfrastruktur vil inngåi planarbeidet.foret stort, urbant områdesomskisentrumer dette et sværtomfattendetema. Lokaliseringav offentligefunksjonerkanunderbyggeønsketbyutvikling,både når det gjelder arbeidsplassutvikling, byliv og en funksjonellhverdagfor innbyggerne.målet er korte og tryggegå- og sykkelavstandermellomdagliglivetsfunksjoner(nærhetsbyen)og en utforming av offentligebyggmeduteområdersomgjørdemtil viktige kvalitetselementeri bybildet og nærmiljøet.kommunalebyggoganlegg(skoler,barnehager,kulturbyggm.m) skal vektleggesspesielt,menutredningenskalogsåbelysehvordanlokaliseringog utforming av statligeog fylkeskommunalefunksjonerkanunderbyggeønsketbyutvikling.utredningenvil omfatte helebyen,ikkebareskisentrum.skikommunevil initiere samarbeidmed både Akershusfylkeskommuneog relevantestatligevirksomheteri dette arbeidet.lokaliseringav videregåendeskole(er)og regionalehelsetilbuder sentraleproblemstillinger Kostnadsberegningav tekniskog grønninfrastruktur Når ønskettekniskog grønninfrastrukturer identifisert,må den kostnadsberegnes, bl.a. somgrunnlagfor å vurderehvilkegjennomføringsmodell(er)somskal benyttesfor utvikling av planområdeneog i forhandlingerom utbyggingsavtaler. Hovedelementeri kostnadsberegningenvil være: - Gater,torg og plasser - Friområder,lekearealerog grøntstruktur - Gang- og sykkelveier 5.11 Boligeri sentrum Planenskalgi rammerfor videreboligbyggingi Skisentrum,medutgangspunkti kommuneplanensmål og strategierfor boligpolitikk(jfr. Skikommuneplan ,4.4 Boligpolitikk).Følgendespørsmålvil bli vurdert i planarbeidet: - Angivelseav minsteog største antallboliger:i områdetsamletog/eller kvartalsvis. - Føringermedhensyntil boligstørrelserog kvalitetskravtil boligene. - Kravtil uteoppholdsareal - Føringerom prosentvisfordelingav ulike funksjoner(forretning/kontor/ servicevirksomhet/boliger) i områdermedblandetbebyggelse Somgrunnlagfor dissevurderingenevil det bli kartlagthvor mangeboligerdet er i sentrumsområdetog sammensetningenav boligmassen(boligstørrelseog byggeår).deretter vil det bli gjennomførten analyseav hvilketype boligersomkansupplereeksisterende boformerog typologi,sombådeer salgbareog somdekkerboligetterspørselenfra flere ulike kjøpergrupper(studenter/unge,voksne/barnefamilierog eldre).boligeri sentrumer også

23 23 viktig for å skape«dentryggebyen». Kommunensboligsosialehandlingsplaner et viktig bakgrunnsdokument. Temaethar berøringspunktertil strategifor fortetting i randsonentil Skisentrum,særligtil kravom funksjonelleog visuelleovergangermellomdet bymessigesentrumog villaområdene Støy Fraværavstøyer viktig for velværeog trivsel.støykanpåvirkefolkshelsetilstandog boligområderskvalitet og attraktivitet. I tråd mednasjonalretningslinjefor støyi arealplanleggingønskerskikommuneå forebyggestøyplagerog ivaretastille og lite støypåvirkederekreasjonsområdergjennomå: anbefaleetableringav støysonersomskalsikreat støyutsatteområderrundt eksisterendestøykildersynliggjøres gi anbefalingerom hvor bebyggelsemedstøyfølsombruksformålikkebør etableres, og hvor etableringbarekanskjemedsærligeavbøtendetiltak gi anbefalingerfor støygrenservedetableringavnyestøykilder,slikat disse lokaliseresog utformesmedtankepå å hindre nyestøyplager Samfunnssikkerhet Skiskalværeen oversiktligog tryggby å ferdesi. NorskByggforskningsinstitutts kriminalitetsforebyggendesjekklistefor bedreplanleggingvil væreet viktig referansedokumentfor planarbeidet. Skiskalplanlegge slikat byenblir minst muligsårbartfor ulykker,uhell, ekstreme nedbørsmengderog lignende.det vil bli utarbeideten risiko- og sårbarhetsanalyse(ros)i tråd med Plan- og bygningslovensbestemmelser. 6. Konsekvensutredning Områdereguleringav Skisentrumomfattesav bestemmelseneom konsekvensutredninger (PBL,kap.14).Hensiktenmedkonsekvensutredningener å sikreat endeligplanløsningfår akseptablevirkningerfor miljø ogsamfunn.i endeligplanforslagskalvesentlige konsekvenserværeutredet og hensyntatteller tydliggjort. Konsekvensutredningengjøres somen integrert del av planarbeidet,og leggsut på høringsamtidigmedplanforslaget. Konsekvensutredningavforslagtil sentrumsplanvil ta utgangspunkti kommuneplanens opplistingav«forhold somskalbelysesog avklaresved reguleringsplaner,jfr. Ski kommuneplan ,kommuneplanbestemmelser (kap.7), 17 (pbl 11-9, pkt. 8):

24 24 1. Næringslokaliseringetter ABC-prinsippet(riktig virksomhetpå riktig sted) 2. Klimagassutslipp 3. Energiøkonomisering 4. Naturtyper,biologiskmangfoldog vegetasjon 5. Overvannshåndteringog flomsikring 6. Kravtil geotekniskeundersøkelserfor å forebyggekvikkleireskredog steinsprang 7. Kulturminnerog kulturmiljø 8. Utformingav utearealer 9. Grønnstruktur 10.Estetikk 11.Trafikksikkerhetog trafikalekonsekvenserav utbygging 12.Kommunaltekniskinfrastruktur 13.Sosialinfrastruktur og kommunaletjenester 14.Konsekvenser for folkehelse 15.Barnog ungesinteresser 16.Universellutforming 17.Støy 18.Kriminalitetsforebyggendeutforming 19.Forurensing,ytre miljø 20.Miljøoppfølgingog overvåking 21.Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet Sekommuneplanenfor nærmereomtaleavdet enkeltetema.konsekvensutredningenvil bli tilpassetplanområdet,bådemht omfangog antall utredningstemaer.

25 25 VEDLEGG1 Nærmerebeskrivelseav planområdet Dette vedleggetgir en nærmerebeskrivelseav sentraletrekk vedplanområdet.det presiseresat inndelingeni delområdetikkehar sammenhengmed begrepet«delområder» slikdet er brukt i kap.2, med kravom fellesplanleggingo.l. 1 Stasjonsområdet Skistasjoner et av de størsteregionale kollektivknutepunktenei Akershus.I 2012ble det vedtatt reguleringsplanfor byggingav ny stasjon somdel av Follobaneutbyggingen. Bildettil venstreviseren illustrasjonav nyeski stasjon,medgateterminalfor bussi Jernbaneveien. NyeSki stasjonskaletter planenstå ferdigi 2020, når Follobanenåpner. 2 Sentrumskvartalenemedtilliggende områder Kvartalstrukturener tydeligsti dendelensom liggernærmeststasjonen,mensutbyggingeni randsoneneer tilsynelatendemer tilfeldig og fragmentert. Idrettsveien/gågatahar vært et strukturerende elementog fremstårsomdenmest urbane/bymessigegatai sentrumskvartalene. Bebyggelseni sentrumskvartalenehar en varierendehøydemellom2 og 4 etasjer,med deleravdennyebebyggelsen opp i tilbaketrukneetasjer. Med noenunntakpreges den eldre bebyggelsenav økonomiskbyggeri uten spesiellearkitektoniskekvalitetereller bymessigetilpasninger. Flerestederer det lagt opp til svalgangsløsninger eller inngangersomliggerundergateplanet,slik at de forretningenesomliggerher får liten kontakt med gaten. Tegler det dominerendematerialeti sentrumsbebyggelsenog er ogsåbenyttet på mestepartenav dennyerebebyggelsen.

26 26 3 Områdetved Skibarneskoleog ungdomsskole+ «trekantkvartalet» Områdetomfatter skoletomtenog frittliggende småhusbebyggelse. Relokaliseringav skoleanleggetvil bli vurdert. «Trekantkvartalet»avgrensesav Idrettsveien- Skoleveienog Sanderveien. 4 Områdetnord for Kirkeveien Omfatter eiendommenelangskirkeveien, BebyggelsenlangsWaldemarhøyveienog parkområdetwaldemarhøy-vestraatjordet.

27 27 5 Storsenteret Skistorsenterble byggeti 1995og ble utvidet meden ny del i 2000og påbyggeti 2008,daogså parkeringshusetble utvidet. Deneldstedelenhar en sværtlukket fasadeut mot Jernbaneveien.Byggetrinn2, somogså rommer flerkino og hotell har en noemer åpen fasadeog forholder segi størregradtil gaterog torg. Storsenterethar 145butikkerog serveringssteder. 6 Områdetvestfor jernbanelinjen Områdetomfatter Skeidarbygget,et større ubebygdareal,tinghuset,politihuset, ligningskontoretog NordreFinstadgård. Detubebygdearealetvestfor jernbanenutgjør samletca35 daa. Områdethar en unik stasjonsnærbeliggenhetog er viktig strategiskfor å knytte byensammenpå tvers av jernbanen.med nyeskistasjonvil barrierevirkningenav jernbanelinjenreduseres. I kommuneplanener områdetsomi dagbrukes til innfartsparkeringforutsatt omdisponerttil kontorarbeidsplasser/kunnskapsbasertnæring.