KOMMUNEDELPLAN BYDEL SKI ØST PLANPROGRAM

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN BYDEL SKI ØST PLANPROGRAM Planprogram vedtatt i kommuneplanutvalget

2 2 Innhold 1. SKI KOMMUNE ØNSKER INNSPILL TIL UTARBEIDING AV KOMMUNEDELPLAN BYDEL SKI ØST 3 2. PLANPROSESSEN BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Kommuneplanen og kommunal planstrategi Regional vekst og Ski by som kollektivknutepunkt og regionsenter PLANOMRÅDET Avgrensing av planområdet Dagens situasjon VEKSTALTERNATIVER FOR bydel SKI ØST Befolkningsveksten i Ski by samlet Vekstalternativer for bydel Ski øst Anslag over arbeidsplassvekst i bydel Ski øst SENTRALE UTREDNINGSTEMAER OG PROBLEMSTILLINGER I PLANARBEIDET Ski øst som bærekraftig bydel Transport og mobilitet Boligutvikling Lokalisering av offentlige funksjoner Næringsutvikling Vann, avløp og overvann Rammer for finansiering av felles infrastruktur og bruk av utbyggingsavtaler Langsiktig utbyggingsstrategi for bydelen KONSEKVENSUTREDNING AV PLANFORSLAG VEDLEGG: Føringer for arbeidet Kommunale grunnlagsdokumenter Regionale føringer og retningslinjer Nasjonale føringer og retningslinjer... 19

3 3 Forslaget til planprogram for kommunedelplan bydel Ski øst lå ute til høring og offentlig ettersyn i perioden 1. juli 20. september Det har kommet inn 16 innspill. Planprogrammet skal fastsettes før videre planarbeid kan fortsette. Denne versjonen av planprogrammet er bearbeidet etter høringen og vedtatt lagt til grunn for videre planarbeid, jfr. vedtak i kommuneplanutvalget i Ski kommune (formannskapet) i møte 27. november 2013: «Revidert planprogram for kommunedelplan bydel Ski øst vedtas lagt til grunn for videre planarbeid.» 1. SKI KOMMUNE ØNSKER INNSPILL TIL UTARBEIDING AV KOMMUNEDELPLAN BYDEL SKI ØST Som oppfølging av Ski kommuneplan og kommunal planstrategi skal det utarbeides kommunedelplan for bydel Ski øst. Planprogrammet fastlegger hvordan planarbeidet skal gjennomføres. Det gjør rede for formålet med arbeidet, hvordan prosessen legges opp med frister, medvirkning og behovet for utredninger. Innspill til både planprogrammet, planavgrensning og selve planarbeidet kan meldes inn nå. Merknader og innspill sendes Ski kommune, Virksomhet for plan, byggesak og geodata, innen 20. september Postadresse: Postboks 3010, 1402 Ski. E-postadresse: postmottak@ski.kommune.no Det gjøres oppmerksom på at planprogram for områdereguleringsplan for Ski sentrum og for Ski vest ligger ute på høring samtidig med planprogram for kommunedelplan for bydel Ski øst. Alle tre planprogrammene har samme høringsfrist. De tre planprosessene samordnes for å sikre en helhetlig byutvikling. 2. PLANPROSESSEN Informasjon og medvirkning Informasjon og medvirkning er særlig knyttet til tre faser i planarbeidet: Høring og offentlig ettersyn av planprogrammet (dette dokumentet) Bydebatt der utviklingen av Ski øst og Ski by settes på dagsorden Høring og offentlig ettersyn av et planforslag Ved de offentlige høringene vil det bli informert ved: Utlegging til offentlig ettersyn og høring annonseres i pressen Papirutgave legges fram i Ski bibliotek og i resepsjonen i Ski rådhus Underretning sendes organisasjoner og offentlige myndigheter Elektronisk utgave legges ut på kommunens hjemmeside hvor det også vil være mulighet for å gi direkte tilbakemeldinger til kommunen

4 4 Administrativ organisering og politisk behandling Administrativ organisering: Arbeidet med områdereguleringsplanen er prosjektorganisert, og blir samordnet med parallelle planprosesser for områderegulering av hhv. Ski sentrum og Ski vest. Politisk behandling: Kommuneplanutvalget (formannskapet) legger forslag til planprogram og planforslag ut til offentlig ettersyn (høring). Det er kommuneplanutvalget som fastsetter planprogrammet etter høring, og kommunestyret som vedtar endelig plan m/plankart. Samarbeid med berørte myndigheter Det vil bli søkt samarbeid med berørte myndigheter i planarbeidet. Det vil kunne legges opp til samrådsmøter med myndigheter enkeltvis og drøftinger i regionalt planforum. Samarbeid med grunneiere og utviklere i bydelen Kommunedelplanarbeidet skal i henhold til mandatet i kommunal planstrategi skje i nært samarbeid med berørte grunneiere og utviklere. Det vil legges til rette for egne drøftingsmøter med grunneiere og utviklere i bydelen. Kommunen har et samarbeid med selskapet Ski øst AS om utredninger og planarbeid knyttet til kommunedelplanen. Dette er planarbeid som ellers ville påhvile denne store aktøren i Ski øst gjennom arbeide med reguleringsplan eller eventuell områderegulering i bydelen. Bydebatt Utviklingen av Ski øst vil ha stor betydning for Ski som sted. Som en del av planprosessen vil det bli gjennomført en bydebatt i de politiske miljøene i Ski om utviklingen av Ski by, inkl. bydel Ski øst. Innspillene fra bydebatten vil danne et grunnlag for å utforme planforslag med eventuelle alternativ. Framdriften i planarbeidet Oppstart av planarbeid varsles, og forslag til planprogram legges ut til høring Periode for offentlig ettersyn (høring) av planprogram Åpent møte, Ski rådhus Merknader vurderes Sept okt 2013 Planprogram vedtas Nov/des 2013 Analyser/utredninger relatert til temaene i planen gjennomføres Høst 2013-vår 2014 Arbeidet med selve planen starter opp 1. halvår 2014 Utkast til kommunedelplan legges ut til høring 2. halvår 2014 Periode for offentlig ettersyn (høring) av kommunedelplan Okt/nov 2014 Medvirkningsmøter Okt 2014 Kommunedelplan vedtas Nov/des 2014 Figur 2.1 Framdrift og milepeler i planarbeidet. Fremdriften kan bli justert underveis i planprosessen.

5 5 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 Kommuneplanen og kommunal planstrategi Kommunedelplan for bydel Ski øst er en oppfølging av Ski kommuneplan vedtatt , og vedtak i kommunestyret om oppfølging av innsigelser til kommuneplanen. I kommunestyremøtet den ble innsigelser knyttet til Ski øst tatt til følge, under forutsetning av at det skulle utarbeides en kommunedelplan for bydel Ski øst for å avklare en langsiktig utvikling av bydelen. Det ble også vedtatt at planarbeidet skulle forankres i kommunal planstrategi for Planarbeidet er gitt prioritet i kommunal planstrategi for Ski vedtatt I planstrategien legges det vekt på at bydelen krever særlig oppmerksomhet på grunn av områdets størrelse og betydning for byutviklingen. Kommunal planstrategi for Ski kommune gir følgende rammer for planarbeidet: Denne bydelen krever særlig oppmerksomhet pga. områdets størrelse og betydning for tettstedsutviklingen i Ski. Kommuneplanen beskriver Ski øst som «en stor reserve for bymessig transformasjon med betydelig innslag av boliger med tilhørende funksjoner», og anbefaler en trinnvis utvikling av området med økt boligbygging og fornyelse/transformasjon av næringsområder. Med utgangspunkt i kommuneplanens rammer for tettstedsutvikling generelt og for utvikling av denne bydelen spesielt, vil Ski kommune igangsette arbeid med en kommunedelplan for området i nært samarbeid med berørte grunneiere og regionale myndigheter. Området er grovt markert i kartet nedenfor. Nærmere avgrensning av planområdet gjøres i planprosessen. Langsiktige utbyggingsstrategi for denne delen av tettstedet vil inngå i kommunedelplanarbeidet. Kommunedelplanen vil ha et omfang som forutsetter vurdering av skole- og barnehagekapasitet og annen sosial og teknisk infrastruktur, inkludert samferdselsløsningene for bydelen, slik det bl.a. er presisert i kommunestyret vedtak i sak 16/12 ( ) om oppfølging av innsigelser til kommuneplanen. Kommuneplankart over Ski by, med område for kommunedelplan for bydel Ski øst.

6 6 Ski kommuneplan legger viktige føringer for planarbeidet med ambisiøse mål for Ski by: Ski skal være en attraktiv og levende by i et vakkert kulturlandskap Ski skal styrke sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt, og være et utstillingsvindu for fremtidens utbyggingsmønster, næringsstruktur og transportsystem 3.2 Regional vekst og Ski by som kollektivknutepunkt og regionsenter Regionale prognoser for befolkningsutviklingen i Oslo og Akershus viser at folketallet kan øke med personer i løpet av perioden Etter statlig initiativ er det igangsatt et samarbeid mellom Oslo og Akershus om å utvikle en regional plan for areal og transport som kan møte denne veksten, se I kommuneplanen er det et vedtatt mål at: Ski kommune fyller sin rolle som regionsenter og kollektivknutepunkt, følger opp hovedlinjene i regionale strategier for areal, transport og næringsutvikling og samhandler aktivt og målrettet med regionale aktører og nabokommuner Viktige strategier for å følge opp dette er blant annet: Oppfølging av føringer i plansamarbeidet Oslo/Akershus om areal og transport, kanalisere det meste av boligveksten til kollektivknutepunktene Ski og Langhus, videreutvikle Ski som det regionale handels-, service- og kultursenteret i Follo og utnytte næringsmessige synergier av Follobanen og flytting av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet til Ås. I Plansamarbeidet er det forutsatt at veksten fordeler seg med personer i Akershus og personer i Oslo. Antallet arbeidsplasser forventes å øke med i året. Befolkningsveksten innebærer et stort utbyggingsbehov, både for bolig og næring. Det er anslått drøyt 30 % vekst i boligarealer og 37 % vekst i næringsarealer frem mot I plansamarbeidet legges det vekt på at: Vekst gir muligheter - mot en mer konkurransedyktig og bærekraftig Osloregion Trafikkveksten må tas med kollektivtransport, gange og sykkel Flere må kunne sykle og gå til daglige gjøremål Byene i Akershus vokser og satser på byutvikling Plansamarbeidet har definert tre alternative utbyggingsmønstre som skal vurderes. Fordelingen mellom de to fylkene holdes fast i alle tre alternativer, men med ulik fordeling mellom de enkelte kommuner i Akershus. Utbyggingsalternativene er: 1 SSBs middelalternativ (MMMM)

7 7 Alternativ 1: Videreføre dagens kommuneplaner Alternativ 2: Konsentrert utvikling av byer. En stor andel av veksten kanaliseres til sju regionale by- og næringskjerner, deriblant Ski. Alternativ 3: Fortetting i mange knutepunkt. Veksten kommer i et utvalg mindre steder i tillegg til de 7 regionale by- og næringskjernene. Basert på disse alternativene kan Ski by få vekstimpulser som tilsvarer mellom og nye innbyggere i perioden Ski har det beste kollektivtilbudet i Follo. Dette har vært situasjonen i historisk tid, og vil bli kraftig forsterket når Follobanen står ferdig. En stor del av befolkningen i Ski by vil da være nærmere Oslo sentrum i kollektiv reisetid (12 min.) enn mange av bydelene i Oslo. Plansamarbeidets føringer er lagt til grunn for de vekstalternativene som utredes i kommunedelplanen for bydel Ski øst. Kommunedelplanen vil ha en langsiktig planhorisont, og vil kunne gi Ski kommune en langsiktig og bærekraftig planberedskap som gir forutsigbarhet. 4. PLANOMRÅDET 4.1 Avgrensing av planområdet Planområdet for bydel Ski øst skal avklares gjennom planprosessen. I vest vil sannsynlig avgrensning være mot bebyggelse vest for Skorhaugåsen og Ellingrudåsen. Disse åsene markerer et tydelig skille mellom villapreget bebyggelse mot vest og de mer industripregede områdene mot øst. Området langs Kjeppestadveien er tatt med helt frem til krysset ved Skorhaugundergangen, for å sikre en helhetlig vurdering av denne veien som en hovedadkomst til planområdet. I nord vil sannsynlig avgrensning være ved bebyggelse mot Idrettsveien. I sør og øst vil avgrensning vurderes gjennom planarbeidet, og henge sammen med det langsiktige utbyggingsvolum som planen søker å tilrettelegge for se nærmere omtale i pkt. 6.8.

8 8 Figur 4.1 Mulig avgrensning av planområde mot nord, vest og sør vist med rød heltrukken og stiplet linje. Bakgrunnskart er arealformålene i vedtatt kommuneplan for Ski. 4.2 Dagens situasjon Gjeldende kommuneplan disponerer området hovedsakelig til eksisterende næringsarealer og LNF-områder, fremtidige bolig- og næringsområder, samt idrettsanlegg og friområder. Innenfor området er det i dag vel arbeidsplasser, hovedsakelig knyttet til engros, transport, industri, bygg og anlegg, arealkrevende forretning og offentlig administrasjon. Drømtorp Industriområde, Ellingsrud Industriområde og Ski næringspark utgjør hovedtyngden av eksisterende bebyggelse. Industriområdene består av bygg med varierende alder og kvalitet. Det ligger to skoler innenfor området, Ski videregående skole og Drømtorp videregående skole, samt Ski idrettspark.

9 9 Figur 4.2. Arealbruk i Ski 2012 (sirkel med radius 2 kilometer). Kilde: Asplan Viak AS for Plansamarbeidet Delvis utenfor, og delvis som en kile inn i de bebygde områdene, ligger kulturlandskap med gårder hvor det hovedsakelig dyrkes korn. Kjeppestadveien er hovedatkomstvei fra Ski sentrum. Den deler området i et sørlig og et nordlig område og forbinder området inn mot Ski sentrum. Parallelt med Kjeppestadveien går Østfoldbanens østre linje. Drømtorp stasjon ble lagt ned i desember 2012.

10 10 5. VEKSTALTERNATIVER FOR BYDEL SKI ØST Ulike vekstalternativer for bydelen vil være et viktig grunnlag for utredninger og vurderinger av planløsninger i kommunedelplanen. For å komme fram til relevante vekstalternativer for Ski øst er det lagt til grunn følgende: a) Befolkningsvekst fram til 2030 som følger alternativene i Plansamarbeidet. b) Hele utbyggingspotensialet som den vedtatte kommuneplanen åpner for i Ski by bygges ut. c) Den resterende veksten (differansen mellom a og b) legges til Ski øst som en langsiktig bolig- og utbyggingsreserve. 5.1 Befolkningsveksten i Ski by samlet I tabell 5.1 er det vist hvilken befolkningsvekst plansamarbeidets tre regionale utbyggingsalternativer kan gi for Ski by. Alternativ fra Plansamarbeidet Prognose for befolkningsvekst i Ski by Videreføre dagens kommuneplaner Konsentrert utvikling av byer Fortetting i mange knutepunkt 9000 Tabell 5.1 Prognoser for befolkningsvekst i Ski by basert på de tre regionale utbyggingsalternativene i Plansamarbeidet. I alle vekstalternativene for Ski by er det forutsatt at den delen av byen som ligger i Ås kommune vil ha en vekst på om lag 1000 personer. Denne veksten kommer i tillegg til veksten vist i tabell 5.1. Prognosen for alternativ 1 er basert på at den vedtatte kommuneplanen for Ski kommune gjennomføres. Her forutsettes at hovedtyngden av befolkningsveksten kommer i kollektivknutepunktene Ski og Langhus, der Ski tar vel 75 % av denne veksten. Samlet vil dette kunne gi en befolkningsvekst for Ski by på om lag 7600 personer. Prognosen for alternativ 2 er basert på at en stor andel av veksten i Akershus (78 %) konsentreres til syv utvalgte regionale by- og næringskjerner; Asker, Fornebu/Lysaker, Jessheim/ Gardermobyen, Lillestrøm, Sandvika, Ski og Ås. Fordelingen mellom de syv knutepunktene vil drøftes videre i Plansamarbeidet, men med en jevn fordeling mellom knutepunktene tilsvarer dette nye innbyggere til hvert sted. Dette vekstalternativet gir den sterkeste befolkningsveksten for Ski by, med opp mot nye innbyggere. Prognosen for alternativ 3 er basert på at veksten fordeles på mange knutepunkter. Alternativet vil styrke et utvalg mindre steder i tillegg til de regionale by- og næringskjernene, som er tildelt 44 % av veksten. Jevn fordeling mellom knutepunktene vil for dette alternativet tilsvare nye innbyggere til hvert sted. Dette vekstalternativet gir Ski by opp mot 9000 nye innbyggere.

11 Vekstalternativer for bydel Ski øst For å komme fram til alternativ for bolig og befolkningsvekst for bydel Ski øst er det vurdert hvor stor boligvekst befolkningsprognosene vil gi Ski by samlet, hvor mange boliger det kan bygges innenfor de ulike bydelene når gjeldende kommuneplan legges til grunn, og hvilke alternativ for boligvekst en da vil stå igjen med og som må vurderes for bydel Ski øst. BEFOLKNINGS-/ PLANSAMARBEIDETS ALTERNATIV BOLIGVEKST I SKI BY 1. Videreføre dagens kommuneplaner 2. Konsentrert utvikling av byer 3. Fortetting i mange knutepunkt Sentrum 2100/ / /1400 Hebekk og Finstad 2400/ / /1100 Ski øst 3100/ / /1900 Sum Ski by 7600/ / /4400 Tabell 5.2 Tabellen viser alternativ for befolkningsvekst/boligvekst i Ski øst med Plansamarbeidets utbyggingsalternativ og full utbygging av øvrige områder i Ski by i henhold til vedtatt kommuneplan. For Ski øst vil det med bakgrunn i dette foreligge 3 alternativ: Alternativ 1 «Videreføring av kommuneplan» personer/1 400 boliger i Ski øst. Alternativ 2 «Konsentrert utvikling av byer» personer/4 300 boliger i Ski øst. Alternativ 3 «Fortetting i mange knutepunkt» personer/1 900 boliger i Ski øst. I Ski sentrum (plansone Kontra utenom Ski øst) er det lagt til grunn en fortetting frem til 2030 på 1400 boliger. I plansone Hebekk og Finstad er det lagt til grunn en boligbygging på 1100 boliger. Samlet gir dette en anslått boligvekst frem til 2030 på 2500 boliger i Ski tettsted utenom Ski øst. I Ski kommune er det i dag gjennomsnittlig 2,48 bosatte pr bolig 2. I Ski sentrum er det registrert 1,4 bosatte pr. bolig. Kommuneplanen for Ski angir et mål om at andelen leiligheter i årene framover skal utgjøre 2/3 av den totale boligveksten. Dette sett i sammenheng med at det i byene over lengre tid har gått i retning av mindre husholdninger, tilsier at antallet bosatte pr. bolig i sentrum ikke bør settes for høyt. I beregningene er det lagt til grunn 1,5 bosatte pr. boenhet i Ski sentrum og 2,2 i øvrige plansoner i Ski tettsted. Beregningene forutsetter at et stort fortettingspotensial i sentrum og utbygging på Hebekk og Finstad realiseres på relativt kort tid, noe som trolig ikke er realistisk fordi transformasjon ofte tar lang tid. Vekstanslagene for boliger i bydel Ski øst er derfor konservativt vurdert, gitt de befolkningsprognosene som legges til grunn for regionen. For bydel Ski øst vil også framdriften i boligutbygging avhenge av områdetype. Transformasjonsområder der virksomheter gradvis endres og flytter ut kan ikke påregnes å bli bygget ut like raskt som områder der dette ikke er en forutsetning. 2 SSB statistikkbanken

12 12 Perspektivet er et forholdsvis kort perspektiv for en langsiktig byutviklingsprosess. Plansamarbeidets konkretisering av alternativer angir 8 ulike perspektiver frem mot Statistisk sentralbyrå sine prognoser for pendlingsomlandet til Oslo tilsier en vekst på personer frem mot Dette tilsier en fortsatt sterk vekst i perioden Fordelingen av denne veksten er ulik i de 8 perspektivene, men alle perspektivene peker på fortsatt stor vekst i Ski by. 5.3 Anslag over arbeidsplassvekst i bydel Ski øst Det er i dag ca arbeidsplasser i Ski by. Hovedtyngden av arbeidsplassene er knyttet til sentrum og de østlige deler av byen. Vel 1800 arbeidsplasser eller om lag 20 % av arbeidsplassene i Ski by ligger innenfor Ski øst. Figur 5.3 Arbeidsplasser i bydel Ski øst i 2012, fordelt etter virksomhetstype. I Ski by er det forutsatt at det meste av veksten i arbeidsplasser skal skje gjennom transformasjon og nyutvikling av arealer i kort gangavstand fra Ski stasjon, og at arbeidsplassutvikling utenfor sentrum skal skje som fortetting innenfor eksisterende næringsarealer. I Ski øst vil det kunne skje en gradvis transformasjon av næringsarealer til annen type næring som et ledd i bymessig transformasjon. Videre vil næringsarealer kunne transformeres direkte til bolig. Ski kommuneplan legger ABC prinsippet 3 til grunn for fremtidig næringslokalisering. Innenfor Ski øst ligger det næringsområder med stor grad av B- og C-næringer. Kommuneplanen forutsetter 3 Prinsippet gjelder lokalisering av næringsvirksomheter. Det skilles mellom A-områder for virksomheter med mange arbeidsplasser pr. areal, B-områder for virksomheter med mange eller moderat antall arbeidsplasser pr.

13 13 en gradvis transformasjon der A-næringer styrkes i Ski sentrum, og C-næringer lokaliseres utenfor tettstedet. Føringene for B-næringer er noe mindre avklart i kommuneplanen, men den har retningslinjer for lokalisering av handelsvirksomhet ( 22 i kommuneplanbestemmelsene) der det bl.a. heter at «virksomheter som forhandler spesielt plasskrevende varegrupper lokaliseres til næringsområder i randsonen til Ski tettsted, i samsvar med andre føringer gitt i kommuneplanen». Prinsipper og regional samordning knyttet til lokalisering av B- og C-næringer er tema i det pågående regionale plansamarbeidet. Som grunnlag for transport- og trafikkberegninger er det lagt til grunn en økning på 500 (alternativ 1) og 1000 (alternativ 2) nye arbeidsplasser fram mot Rammene for ønsket næringsutvikling i bydel Ski øst er nærmere beskrevet i pkt SENTRALE UTREDNINGSTEMAER OG PROBLEMSTILLINGER I PLANARBEIDET I planarbeidet vil det gjennomføres overordnede utredninger som skal danne grunnlag for mulighetsstudie, diskusjoner, utvikling av planløsninger og senere konsekvensutredning av planforslag. De overordnede utredningene omfatter utredning av vekstalternativ for bydelen, transport og trafikkløsninger, teknisk- og sosial infrastruktur og gjennomføringsmodell for finansiering av felles infrastruktur. I det etterfølgende er det gitt en gjennomgang av de antatt viktigste problemstillingene i planarbeidet. Dette utelukker ikke at også andre problemstillinger kan bli tatt opp, eller at temaer nevnt nedenfor kan utgå i endelig planforslag. Universell utforming, folkehelse og barn og unges interesser i plansaker vil være premisser for de faglige utredningene. 6.1 Ski øst som bærekraftig bydel Formålet med kommunedelplanen er å avklare rammer og en langsiktig utbyggingsstrategi for Ski øst. Med sin nærhet til Ski sentrum og Ski stasjon kan området utvikles til en bærekraftig bydel med et stort innslag av boliger. Ski øst har potensiale til å utvikles til en bydel der mange får dekket sine daglige behov og fritids- og aktivitetstilbud innenfor bydelen. Det er gang- og sykkelavstand til sentrum og Ski stasjon, og en utviklet bydel vil gi et potensiale for et bedre framtidig busstilbud. Bydelen vil derved kunne utvikles med et bærende miljøvennlig transportsystem basert på gange, sykkel og kollektivtransport. Det er også gode muligheter for både å utvikle bydelen, og samtidig utvikle grønnstrukturen med turkorridorer og skiløyper. Næringslokalisering etter ABC-prinsippet (jfr. pkt. 5.3) er et viktig element i en bærekraftig byutvikling. Planarbeidet vil vise potensialet både for transformasjon av eksisterende næringsområder til mer urbane, arealeffektive næringer, og mulighetene for transformasjon fra næring til bolig. areal og relativt stort transportbehov for gods og C-områder for virksomheter med behov for store areal, men få arbeidsplasser pr. areal og lavt antall besøkende. A-områder lokaliseres i sentrum av byer og tettsteder og/eller kollektivknutepunkt. B-områder lokaliseres til randsonen i byer- og tettsteder hvor det er tilfredsstillende vegnett eller til næringsområder av stor regional betydning. C-områder lokaliseres utenfor byer og tettsteder.

14 14 Et steds historiske og kulturelle kvaliteter kan underbygge ønsket byutvikling. Godt bevarte kulturminner, kulturmiljøer og landskap som fremhever Skis identitet er et mål i kommuneplanen. Dette kan handle om bevaring av kulturtrekk og kulturminner, i tillegg til vektlegging av bydesign og byggeskikk som deler av stedets kultur. I planarbeidet vil det bli gjennomført en mulighetsstudie som skal belyse hvordan Ski øst kan utvikles som en bærekraftig bydel, både økologisk, økonomisk og sosialt. Mulighetsstudien skal kartlegge viktige interesser og hensyn i og i tilknytning til planområdet, og drøfte og vise prinsipper for hvordan Ski øst kan utvikles. Det vil bli vurdert alternative konsepter for bydelen. Mulighetsstudien vil være et viktig grunnlag for utforming av forslag til kommunedelplan med eventuelle alternativ. 6.2 Transport og mobilitet Transport og mobilitet vil være viktige problemstillinger i planarbeidet blant annet knyttet til: - Oppfølging av kommuneplanens mål om et effektivt og miljøvennlig transportsystem med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport - Tilknytningen til Ski stasjon som regionalt kollektivknutepunkt. - Gang- og sykkelveisystem som spiller sammen med eksisterende og planlagte løsninger for Ski sentrum, og knytter områder på nord- og sydsiden av jernbanen og Kjeppestadveien sammen. - Hovedatkomstløsninger inn til bydelen og til ulike deler av bydelen, herunder planskilt adkomst til områder syd for jernbanen. Hvilke behov vil det være for en framtidig utbygget bydel, og hvilke løsningsmuligheter foreligger på kort og lang sikt? - Potensialet for å redusere de korte bilreisene der de største klimagassutfordringene vil ligge 4. - Parkeringsløsninger og parkeringstilgjengelighet Rapporten «Veg- og gateplan Ski», Statens vegvesen m.fl. (2012) sammenfatter prinsippene for transportløsninger i Ski by, se figuren på neste side. Hovedatkomsten til Ski øst er i dag via Kjeppestadveien, der trafikkavviklingen i krysset Kjeppestadveien - Jernbaneveien er en viktig problemstilling. I planarbeidet vil det bli gjennomført transport- og trafikkanalyser for å vurdere kapasitet på vegnettet og behovet for oppgraderte eller nye vegløsninger. I transport- og trafikkutredningene vil vekstalternativene i kapittel 5 og varianter av disse legges til grunn. Som forberedelse til områderegulering av Ski sentrum (pågår parallelt med kommunedelplanarbeidet for bydel Ski øst) utreder Statens vegvesen fylkesvegnettet gjennom sentrum, som grunnlag for detaljplanlegging av prioriterte strekninger og kryss. Dette arbeidet vil bli samordnet med utarbeiding av kommunedelplanen for bydel Ski øst. 4 Jfr. blant annet Miljø og samfunnsregnskap for fortetting ved stasjonære jorder med Ås som case. Asplan Viak AS 2010 på oppdrag fra Ruter AS/Miljøverndepartementet og Ås kommune.

15 15 På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har Jernbaneverket i 2013 igangsatt arbeid med konseptvalgutredning (KVU) om kapasitetssterk kobling av Østre linje og Follobanen. Anbefalinger/resultater fra dette arbeidet vil bli lagt til grunn for kommunedelplan bydel Ski øst. Figur 6.2: Prinsipper for transportløsninger i Ski by, utenom sentrum. Figuren viser hvordan ulike trafikantgrupper skal ivaretas i den delen av byen som ligger utenfor sentrum. Fra rapporten «Veg- og gateplan Ski», Statens vegvesen m.fl. (2012). Ill.: Plan Urban AS 6.3 Boligutvikling Ski øst er en betydelig boligreserve for Ski. Vekstprognosene for Ski by og bydelen, jfr. kapittel 5, vil danne grunnlaget for å vurdere arealbehovet for boliger og utvikling av løsninger gjennom en mulighetsstudie. I kommuneplanen for Ski er det et mål å øke andelen leiligheter i kommunen. I bydel Ski øst skal det vurderes potensiale for et differensiert boligtilbud, både leiligheter og tett/lav bebyggelse. Tidlig innfasing av tett/lav bebyggelse vil trolig kunne bidra til å bygge et godt omdømme for bydelen, og komplettere byggingen av leiligheter i sentrum. I transformasjonsområdene vil økonomiske hensyn i seg selv tilsi et høyt innslag av leiligheter. Det skal vurderes muligheter for og legges føringer for nyskapende boligbygging, slik det er formulert i en av kommuneplanens strategier: «- stimulere til realisering av nyskapende boligprosjekter innen bomiljø, arkitektur, klima og miljø». 6.4 Lokalisering av offentlige funksjoner Lokalisering av offentlige funksjoner kan underbygge ønsket byutvikling, både når det gjelder arbeidsplassutvikling, byliv og en funksjonell hverdag for innbyggerne. Målet er korte og trygge gå- og sykkelavstander mellom dagliglivets funksjoner (nærhetsbyen) og en utforming av

16 16 offentlige bygg med uteområder som gjør dem til viktige kvalitetselementer i bybildet og nærmiljøet. Ski øst vil som bydel ha behov for bl.a. nærsenter, ny skole og barnehager. Disse, og evt. andre offentlige funksjoner, vil være viktig strukturerende elementer i bydelen. Eksisterende idrettsanlegg er et aktivum for bydelen, og legger også viktige premisser for bydelens framtidige struktur. Ski kommune vil gjennomføre en utredning om lokalisering av offentlige funksjoner for hele byen sett under ett. Kommunale bygg og anlegg (skoler, barnehager, kulturbygg m.m) skal vektlegges spesielt, men utredningen skal også belyse hvordan lokalisering og utforming av statlige og fylkeskommunale funksjoner kan underbygge ønsket byutvikling. Utredningen vil omfatte hele byen, også bydel Ski øst. Ski kommune vil initiere samarbeid med både Akershus fylkeskommune og relevante statlige virksomheter i dette arbeidet. 6.5 Næringsutvikling Med bakgrunn i føringer i kommuneplan og kommunal planstrategi skal kommunedelplanen legge rammer for bydelens framtidige næringsstruktur. Ski øst har i dag både industri/lager og kontor/handel. Kommuneplan og planstrategi har som mål at næringsstrukturen i bydelen på sikt skal endres, med blant annet utfasing av typisk logistikkvirksomhet og annen arealkrevende virksomhet. Det er lagt til grunn en trinnvis fornyelse av næringsområdene, og antydet en videreutvikling med hovedvekt på arbeidsplassintensiv næringsvirksomhet. Dette kan være arbeidsplasser knyttet til daglig service, kontor og lokal offentlig administrasjon/tjenesteyting som en følge av at bydelen utvikles. For å gi rom for tilstrekkelig andel boliger, er det også et mål i kommuneplanen at deler av næringsområdene over tid skal transformeres til bolig. Arbeidet med å definere rammer for arbeidsplassutviklingen i bydelen vil skje i nær dialog med relevante regionale myndigheter, og vil bl.a. bli sett i sammenheng med utredninger og anbefalinger fra det pågående regionale plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus om areal og transport. 6.6 Vann, avløp og overvann For Ski øst vil det være behov for å oppgradere både vannforsyning og avløp. Ski kommune arbeider med en omfattende oppgradering av kommunens vann- og avløpsnett. Arbeidet med kommunedelplanen vil bli samordnet med dette arbeidet. De langsiktige vekstanslagene for Ski øst i kap. 5 gir et beregningsgrunnlag for kapasitetsvurderinger for vann- og avløpsnettet. Det er også ønskelig å se overvannshåndtering og grøntstruktur i sammenheng på måter som sikrer både klimatilpasning, estetikk/bymiljø og biomangfold. I denne sammenheng er det naturlig å bygge på anbefalingene i utredningen «Helhetlige tiltak for overvannshåndtering i Ski tettsted», Interconsult (2003). Økt overflateavrenning vil kunne gi økte flomtopper i Kråkstadelva

17 Rammer for finansiering av felles infrastruktur og bruk av utbyggingsavtaler Kommunedelplanen vil utløse felles infrastrukturtiltak som må bekostes av flere parter. I planarbeidet vil det bli vurdert hvilke type tiltak som er aktuelle, og om kommunen som en del av kommunedelplanen skal gjøre et eget forutsigbarhetsvedtak for bruk av utbyggingsavtaler etter 17-2 i plan- og bygningsloven. Innholdet vil i så fall kunne tas inn som egen bestemmelse til kommunedelplanen. 6.8 Langsiktig utbyggingsstrategi for bydelen Det følger av mandatet gitt i planstrategien at kommunedelplanen skal avklare en langsiktig utbyggingsstrategi mot landbruksområdene og verdier i kulturlandskapet, som ramme for tettstedsavgrensningen i denne delen av Ski. Dette følger også av innsigelsene som ble fremmet til kommuneplanens arealdel når denne lå ute til høring og offentlig ettersyn. Siden prinsippene for utbygging, og evt. en fysisk byggegrense, skal ligge fast over mange år, er det avgjørende at prosessen er grundig. Planstrategien anbefaler derfor at det gjennomføres en faglig utredning om temaet i inneværende kommunestyreperiode, som grunnlag for formell kommuneplanrullering i neste periode. Delutredningen for bydel Ski øst vil inngå i dette arbeidet. 7 KONSEKVENSUTREDNING AV PLANFORSLAG I planbeskrivelsen til kommunedelplanen skal konsekvenser av arealendringer i forhold til gjeldende kommuneplan konsekvensutredes. Dette følger av bestemmelsene i plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger. I konsekvensutredningen vil følgende hovedtema bli belyst: - Konsekvenser knyttet til relevante mål og strategier i Ski kommuneplan Miljø, herunder kulturmiljø, kulturlandskap og støy - Samfunn, herunder nærmiljø - Naturressurser (landbruk), inkludert arealregnskap - Transportsystem (VVA) og trafikale konsekvenser for alle trafikantgrupper - Risiko og sårbarhetsanalyse En nærmere vurdering av temaer for konsekvensutredning vil bli gjort når det foreligger et planforslag.

18 18 VEDLEGG: FØRINGER FOR ARBEIDET 1 Kommunale grunnlagsdokumenter I tillegg til kommuneplanen er det en rekke dokumenter som er relevante for utarbeiding av sentrumsplanen. De viktigste er: Ski kommuneplan (2011): Kommunal planstrategi for Ski kommune (2012): ki%20vedtatt% pdf Ski 2050 langsiktige rammer for et bærekraftig og konkurransedyktig tettsted (2011): Fra tettsted til urbant knutepunkt veg- og gateplan Ski (2012): %20og%20gateplan%20Ski%202012%2011%2020%20standard.pdf Reguleringsplan for Ski stasjon og reguleringsplan for Follobanen (2012): Geodata/Nyheter-fra-plan-byggesak-geodata/REGULERINGSPLAN-FOR-SKI-STASJON-OG- REGULERINGSPLAN-FOR-FOLLOBANEN/ Hovedplan for vann og avløp (2010): Klima- og energiplan , Ski kommune (2009): pdf Div. temaplaner og faglige utredninger utført av Ski kommune knyttet til temaer som grøntstruktur, overvannshåndtering, kulturminnevern m.m. 2 Regionale føringer og retningslinjer Fylkeskommunen er regional planmyndighet, og utarbeider regionale planer som skal legges til grunn for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Følgende regionale planer er relevante for sentrumsplanen:

19 19 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Samferdselsplan for Akershus Regional plan for handel, service og senterstruktur Regional plan for innovasjon og nyskaping Regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling Regional klima- og energiplan Regional plan for vannforvaltning i Glomma vannregion Regional plan for masseforvaltning Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet I tillegg er følgende regionale strategidokumenter og utredninger relevante: Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (2008) Follorådets regionale føringer (2009) Kulturlandskap i Follo, Akershus fylkeskommune (2008) 3 Nasjonale føringer og retningslinjer Planarbeidet må ta hensyn til relevant nasjonalt lovverk, nasjonale forventninger og rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer: Plan- og bygningsloven Lov om folkehelsearbeid Naturmangfoldloven Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister, Forskrift om konsekvensutredninger, Rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon Fylkesmannens rolle i arbeidet med å sikre tilstrekkelig boligbygging, brev av fra Miljøvernministeren Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T 1442

20 20 Barn og unge og planlegging etter plan og bygningsloven, T Årlige brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus om «Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging (årstall) kommunenes ansvar og viktige overordnede hensyn, jfr. brev av og Årlig folkehelseprofil for Ski kommune, Folkehelseinstituttet, Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen,