MABARN 304 BARNEVERN I ET SAMFUNNSPERSPEKTIV STUDIEVEILEDNING VÅR 2012

Transkript

1 MABARN 304 BARNEVERN I ET SAMFUNNSPERSPEKTIV STUDIEVEILEDNING VÅR 2012 Generelt om opplegget...2 Individuell mappevurdering og hjemmeeksamen...3 Timeplan...6 Obligatoriske oppgaver...7 Ressursliste...9

2 Generelt om opplegget Emneansvarlig er Anette C. Iversen, mail og programkoordinator er Kristin Senneset, mail Vi minner om betaling av semesteravgift, registrering og oppmelding til eksamen. Siden registrering på aktuelt emne er en forutsetning for å få tilgang til informasjonen som ligger på Studentportalen, Mi Side, er det viktig og få gjort dette raskt. Undervisningen er lagt til tre samlinger, dager. Dere må regne med tid til selvstendig studiearbeid og arbeid med øvingsoppgaver. Vi oppfordrer til å fortsette å bruke bloggen på KARK til samarbeid og diskusjon. Vi anbefaler dere også å se på anbefalt litteratur i forkant av samlingene for at dere skal få bedre utbytte av forelesningene og kunne delta aktivt i undervisningen. De enkelte forelesere vil kunne komme med anbefalinger etter hvert. Det er laget en ressursliste med relevant litteratur. Merk at noen av bøkene også brukes også på MABARN 303. Nedlastbare artikler blir som fulgt av url slik at dere selv kan legge dem inn i EndNote-biblioteket dere nå skal ha opprettet. Det blir gitt totalt 4 obligatorisk arbeidskrav. 3 oppgaver + refleksjonsnotat Vi bruker KARK til innleveringer av oppgavene Tilbakemeldinger skjer individuelt og felles. Ved en av oppgavene skal det også gis tilbakemelding fra medstudent, etterfulgt av en felleskommentar fra stab. Oppgavene leveres innen kl på oppsatt dato. Tilbakemelding fra stab/medstudent skjer innen kl på oppsatt dag. Oppgavene vil være stengt for innsyn i perioden det gis kommentarer. Studiekoordinator vil sette opp kommenteringsliste etter innleveringsfristen, kommenteringslisten genereres automatisk av KARK. Merk dere at er obligatoriske og en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen. Våren 2012 setter vi samme frist for andre (endelig utkast) på alle oppgavene (dvs samme som fristen for opplasting til Vurderingsmappe) Dere behøver bare levere andre utkast på de to oppgavene dere velger å legge i Vurderingsmappen Innleveringsfristene er som vanlig absolutte, og besvarelsene må tilfredsstille krav som er angitt i oppgaveteksten både med hensyn til innhold og form, med et slingringsmonn på +/- 5 % når det gjelder antall ord (gjelder også første utkast). Hvis besvarelsen ikke er mottatt innen fristen og/ eller ikke tilfredsstiller kravene til en innlevert besvarelse, så vil vi rutinemessig sende ut en e-post neste morgen der vi ber om dokumentasjon på gyldig forfall og informerer om konsekvensene av manglende innlevering. Dersom det ikke blir levert gyldig

3 dokumentasjon (f eks erklæring fra lege) innen angitt frist, så er ikke obligatoriske krav overholdt og studenten kan tape eksamensretten. Det vil i så fall bli sendt ut et formelt brev fra oss om at studenten har tapt eksamensretten. Individuell mappevurdering og hjemmeeksamen Oppgaver til Vurderingsmappe Oppgavene som velges til Vurderingsmappe lastes opp på Mi Side. Våren 2012 skal dere velge to oppgaver + et refleksjonsnotat til Vurderingsmappe. Frist for opplasting av oppgaver til Vurderingsmappe Sjekk alltid nøye at dere har lastet opp riktig fil i Vurderingsmappen. På forsiden på oppgaver til Vurderingsmappe må følgende fremgå: studentnr., emnekode, oppgavenr. (- tekst) og antall ord. Det er en fordel at dere konverterer mappen til en PDF-fil men dette er ikke et krav. Hjemmeeksamen Hjemmeeksamen blir fra til Hjemmeeksamen består av en gitt oppgave (kan bestå av flere mindre oppgaver). Hjemmeeksamen skal leveres på MI SIDE. Det sendes ut mer detaljert informasjon fra eksamenskontoret i forkant. Ved karakterfastsettelse teller de to oppgavene og refleksjonsnotat fra arbeidsmappen 50 % og hjemmeeksamen 50 %. Oppgavebesvarelsen skal ha forsider med kun kandidatnummer (ikke navn), emnekode, tittel, eksamensoppgavens tekst, antall ord og dato. For alle oppgaver og eksamen gjelder Skrifttype: Times Roman 12, Linjeavstand 1 ½ og marger 2,5 cm. Vi gjør oppmerksom på at Ephorus tekstgjenkjenningsprogram brukes ved Master i barnevern, både ved innlveringer på KARK og på MI SIDE Vi tar forbehold om at det kan bli gjort mindre endringer i opplegget. Eventuelle endringer vil bli kunngjort på MI SIDE.

4 Emnebeskrivelse og læringsmål Emnekode MABARN 304 Emnenavn Omfang Undervisnings semester Innhold Barnevernet i ett samfunnsperspektiv 15 studiepoeng vår Emnet skal gi studentene kunnskap om aktuelle samfunnsvitenskaplige perspektiver og begreper, samt det ideologiske og normative grunnlaget for barnevernet i et samfunn, og betydningen dette har for forståelses- og handlingsmåter i barnevernet. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om relevant samfunnsvitenskaplig teori og samfunnsvitenskaplige perspektiver på barnevernets virksomhet og kunne drøfte hvordan disse kan gi grunnlag for ulik forståelse av barnevernfaglige fenomener kunne analysere barnevernfaglige fenomener og barnevernets praksis i lys av relevante samfunnsvitenskaplige perspektiver, begreper og forståelsesgrunnlag ha kunnskap om og kunne reflektere kritisk over den innflytelse barnevernets verdigrunnlag, kryssdilemmaer og innebygde interessekonflikter kan ha for utforming av en profesjonell rolle, for beslutningsevne og handlingskompetanse kunne se ansvar for barn i lys av ulike samfunnsforhold, og kunne problematisere dette i et kulturelt og komparativt perspektiv. ha innsikt i sentrale begreper og metoder for evaluering Undervisning og omfang To samlinger med forelesninger og seminarvirksomhet. Det forventes at studentene setter seg inn i relevant litteratur. Skriftlige oppgaver med student- og lærertilbakemelding. IKT basert læringsstøtte. Obligatoriske arbeidskrav Skriftlige oppgaver i en arbeidsmappe. Antall og omfang informeres om ved semesterstart.

5 Frammøte på deler av emnet kan gjøres obligatorisk Vurderingsform Individuelle mappe og individuell hjemmeeksamen. Et utvalg av oppgavene fra arbeidsmappen og hjemmeeksamen utgjør vurderingsmappen. Ved karakterfastsettelse teller oppgavebesvarelsene 50% og hjemmeeksamen 50%. Karakterskala Ved sensur av emnet brukes karakterskalaen A til F. Det er laget utvidete karakterbeskrivelse [lenke] Læremiddel omtale Norsk og engelskspråklig litteratur. Bøker samt vitenskaplige artikler i kompendium. Emneevaluering Studentene skal evaluere undervisningen i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Undervisnings sted Alle samlinger finner sted ved UiB Bergen. Selvstudium og IKT-basert læringsstøtte i mellomperioder. Kontakt informasjon Studiekoordinator/emneansvarlig

6 Timeplan TBA = to be announced * MABARN303 Uke 3 Mandag 16.januar* Tirsdag 17. januar* Onsdag 18. januar Torsdag 19.januar Introduksjon 303 v/ stab Prosjektplan (ACI) Introduksjon til 304 v/stab TBA (EBH) Akademisk skriving: hvordan skrive forskningsgjennomgang? til Bourdieu (OS) Rom: C /3 Obs til Lunsj Rom: C /3 Rom: C Rom: 276-2/3 Obs Lunsj Lunsj Lunsj til * From Theory to Paradigms: basic questions in philosophy of science (OLK) til * Actor and structure: metodological individualism and collectivism (OLK) Komparativ barnevernsforskning (LN) Lars Erik Hansen Direktør for statens helsetilsyn Presentasjon av mulige masterprosjekter (Toril Havik med fler) Rom: C (Programstyremøte) Uke 5 Tirsdag 31. januar Onsdag 1. februar Torsdag 2. februar TBA (ØC) Multikulturalisme (KW) Tverrfaglig samarbeid (EF) Rom: C Perspektiver på barn og barndom (MD) Rom: C Phd prosjekt: Suksessfaktorar i samarbeid kring utsette barn og unge (EH) Rom: C12 seminarrom Lunsj Lunsj Lunsj Empowerment og brukermedvirkning (TA) Perspektiver på barn og barndom forts. til (MD) Evaluering (ACI) Forelesere: Forelesere: Ole Ludvig Krüger (OLK), Elisabeth Bache-Hansen (EBH), Lennart Nygren (LN), Oddrunn Sortland (OS, Margurite Daniel (MD) Karianne Westrheim (KM) Therese Andrews (TA), Elisabeth Fosse (EF), Øivin Christiansen (ØC) Elisabeth Hesjedal (EH)

7 Obligatoriske oppgaver Oppgave 1 På ressurslisten finner dere flere artikler som omfatter barnevern og barnevernforskning i ett komparativt perspektiv. Hvordan kan vi forstå variasjoner i barnevernets praksis mellom ulike land og hvilke metodiske utfordringer reiser denne type (komparativ) forskning? (Antall ord: 1500) Hvilket bidrag kan barnevernforskning i et komparativt perspektiv gi til norsk barnevern? (700) Antall ord: ( ) Innleveringsfrist: Individuell tilbakemelding: Endelig innlevering: Oppgave 2 Mabarn 304 har fokus på flere sentrale forståelsesrammer og begreper. Gray og Webb (2009) presenterer i boken «Social Work. Theories and Methods» 6 ulike eksempler på teorier som er aktuelle for å forstå sosialt arbeid. Velg to (2) av disse. Redegjør for sentrale trekk, samt likheter/ulikheter mellom de to. I lys av relevant litteratur - drøft betydningen teoriene kan ha for forståelsen av det barnevernfaglige arbeidet. Antall ord: 2200 Innleveringsfrist: Tilbakemelding fra medstudent: Felles tilbakemelding: Endelig innlevering: Oppgave 3 I lys av relevant litteratur, drøft følgende utsagn: «Det er eit mål at barnevernet skal bli respektert for dei oppgåvene tenesta utfører, og at barnevernet dermed oppnår legitimitet hos brukarar, samarbeidspartnarar (andre tenester), i samfunnet og befolkninga elles. For å oppnå ein slik status er det viktig at barnevernet er tydeleg og kommuniserer mest mogleg ope om sine verdiar og si rolle, ikkje minst om kva for prinsipp som ligg til grunn for avgjerder og tiltak.» (St.mld.. 40 ( ), s. 15)

8 Antall ord: 2200 Innleveringsfrist: Felles tilbakemelding: Endelig innlevering: Oppgave 4 - Refleksjonsnotat (antall ord: 700) Skriv et refleksjonsnotat over egen læringsprosess gjennom arbeidet med emnet. Med utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, beskriv hva du i særlig grad har tilegnet deg av ny kunnskap og forståelse. Hvilke aktiviteter synes du har bidratt til egen læringsprosess? Innleveringsfrist:

9 Ressursliste *brukes også i MABARN 303 Bøker *Gilje, N., & Grimen, H. (1993). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger (3 ed.). Oslo: Universitetsforlaget. *Guneriussen, W. (2003). Aktør, handling og struktur (2 ed.). Oslo: Tano Aschehoug James, A., & Prout, A. (2006). Constructing And Reconstructing Childhood. ContemporaryIssues in the Sociological Study of Childhood. London: RoutledgeFalmer Järvinen, M., & Mik-Meyer, N. (2003). At skabe en klient: institutionelle identiteter i socialt arbejde. København: Hans Reitzels Forlag. Webb, S. A., & Gray, M. (2009). Social work: theories and methods. Los Angeles; London: SAGE. Del 1 og 2 Kompendium Dahle, R. og Thorsen, K. (2004). Velferdstjenester i endring. Når politikk blir praksis. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1.: Nye vilkår for velferdstjenestene og kap. 9: Effektivitet og kvalitet i omsorgstjenesten. Egelund, T. (1997). Beskyttelse av barndommen. København: Hans Reitzels Forlag. Kap. 3: Videnskapens aktuelle diskurser om den afvigende barndom, kap. 4: Forskningsstrategiens teoretiske grundlag og dens praksis og kap. 8: Samfunnsbeskyttelse av barndommen Eriksen, E. O. (2001). Demokratiets sorte hull - om spenningen mellom fag og politikk i velferdsstaten. Oslo: Abstrakt forlag AS. Kap. 2 Frontlinjebyråkratene mellom fag og politikk Esping-Andersen, G. (2006). Three Worlds of Welfare Capitalism. In C. Pierson & F. G. Castles (Eds.), The welfare state reader (2nd ed., pp. xi, 492). Cambridge: Polity Press. Fosse, E. (2007. Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid i helsefremmende arbeid. I: R. Axelsson & S.B.Axelsson (ed): Folkhälsa i samverkan. Gøteborg: Studentlitteratur Grødem, A. S. (2008). Fattigdommens ansikter. Fattigdomsindikatorer og psykososial velferd i norske barnefamilier. Tidsskrift for Velferdsforskning, Vol. 11, No. 4, s Gutman, Amy og Thompson, Dennis (1996): The Value of Publicity. Democracy and Disagreement, Cambridge, s (32 sider) Halvorsen, A. (2007): Praksisforankret evaluering i sosialt arbeid hva er det og hvorfor drive med det? Nordisk Sosialt Arbeid, Vol. 27 (3) s

10 Harsløf, I. & Seim, S. (2008). Fattigdom i en norsk velferdsstatskontekst. I: Harsløf, I. & Seim, S. (2008) (red.): Fattigdommens dynamikk: perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet. Oslo. Universitetsforlaget. Helgeland, I. M. (2007). Barnevernet og fattigdom. Tidskrift for norges barnevern, 84(1-2007). Hay, C. (2002). Political analysis: a critical introduction. Basingstoke: Palgrave. Kap 5 Divided by a Common Language? Conceptualising Power Johansen, R. (1992). Vid byråkratiens granser. Om handlingsfrihetens organisatoriska begransningar i klientrelaterat arbeid. Lund: Arkiv. Kap 3: Klientrelasjonen: Teoretiska utgångspunkter og kap. 4: Klientrelasjonen: organisatorisk praktikk Johansen, V. (2009). Teoriperspektiver på barndom og betydningen av sosiale strukturer. Barn nr. 1 s (16 s.) Rossi, P. H., Lipsey, M. W. & Freeman, H. E. (2004). Evaluation. A Systematic Approach. London: Sage Publications. Kap. 3: Identifying issues and formulating questions. Skivenes, M. (2004):. Grensen mellom det private og det offentlige i barnevernet. Tidsskrift for velferdsforskning Vol. 7 Nr. 1 Skivenes, Marit (2002): Lovgivning og legitimitet. En evaluering av lov om barneverntjenester av 1992 i et deliberativt perspektiv. Bergen: Rapport nr. 79 (2002). Kap 1: Lov om barneverntjenester og demokratisk legitimitet og kap. 14: Mot deliberativt demokrati i praksis Sverdrup, S. (2002). Evaluering. Faser, design og gjennomføring. Oslo: Fagbokforlaget. Kap. 2: Evaluering før og nå. Lastes ned Andersson, G. (1998). Involving Key Stakeholders in Evaluations: a Swedish Perspective. Social Work in Europe, 6(1), A+a+Swedish+Perspective.&btnG=S%C3%B8k&as_ylo=&as_vis=0 Andersson, H. W. (2005). Kunnskapsstatus om det samlede tjenestetilbudet for barn og unge. Trondheim: SINTEF. Andrews, T. (1999). Pulled between contradictory expectations: Norwegian mother/child service and the new public health discourse. Critical Public Health, 9(4), Botn Eide, S. (2008). Profesjonsetikkens basis. En drøfting med utgangspunkt i endringer av norske sosionomers profesjonsetiske kodekser. Fontene Forskning, 1, pp D'Cruz, H., & Stagnitti, K. (2008). Reconstructing child welfare through participatory and child-centred professional practice: a conceptual approach1. Child & Family Social Work,

11 13(2), doi: /j x Ericsson, K. (2000). Social Control and Emancipation? Ambiguities in Child Welfare. Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention, 1(1), Evans, T. (2011). Professionals, Managers and Discretion: Critiquing Street-Level Bureaucracy. British Journal of Social Work, 41(2), doi: /bjsw/bcq074 Eydal, G. B., & Satka, M. (2006). Social work and Nordic welfare policies for children present challenges in the light of the past. European Journal of Social Work, 9(3), Garrett, P. M. (2007). The Relevance of Bourdieu for Social Work. Journal of Social Work, 7(3), doi: / Glad, J. (2006). Co-operation in a child welfare case: a comparative cross-national vignette study. European Journal of Social Work, 9(2), Grinde, T. V., & Bunkholdt, V. (2004). Nordisk barnevern : terskelen for barneverntiltak og beslutningsprosessen ved bruk av tvang. Oslo: NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Gupta, A., & Blewett, J. (2007). Change for children? The challenges and opportunities for the children's social work workforce. Child & Family Social Work, 12(2), Harker, R. M., Dobel-Ober, D., Berridge, D., & Sinclair, R. (2004). More than the sum of its parts? inter-professional working in the education of looked after children. Children & Society, 18(3), Haug, V. V., & Horverak, S. S. (2009). Barns deltakelse og ressurstilgang på ulike nivåer sett i lys av sosial kapital. Tidsskriftet Norges barnevern, 2. Holm-Hansen, J., Haaland, T., & Myrvold, T. (2007). Flerkulturelt barnevern. En kunnskapsoversikt. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. Horwath, J., & Morrison, T. (2007). Collaboration, integration and change in children's services: Critical issues and key ingredients. Child Abuse & Neglect, 31(1), doi: /j.chiabu Khoo, E. G., Hyvonen, U., & Nygren, L. (2002). Child Welfare or Child Protection: Uncovering Swedish and Canadian Orientations to Social Intervention in Child Maltreatment. Qualitative Social Work, 1(4), doi: /

12 Križ, K., & Skivenes, M. (2010). Knowing Our Society and Fighting Against Prejudices : How Child Welfare Workers in Norway and England Perceive the Challenges of Minority Parents. British Journal of Social Work, 40(8), doi: /bjsw/bcq026 May-Chahal, C., Bertotti, T., Blasio, P. D., Cerezo, M. A., Gerard, M., Grevot, A.,... Al- Hamad, A. (2006). Child maltreatment in the family: a European perspective. European Journal of Social Work, 9(1), Meeuwisse, A., & Swärd, H. (2007). Cross-national comparisons of social work a question of initial assumptions and levels of analysis. European Journal of Social Work, 10(4), Morrison, M., & Glenny, G. (2011). Collaborative inter-professional policy and practice: in search of evidence. Journal of Education Policy, doi: / Parton, N. (2000). Some thoughts on the relationship between theory and practice in and for social work. Br J Soc Work, 30(4), doi: /bjsw/ Thompson, D. F. (1980). Moral Responsibility of Public Officials: The Problem of Many Hands. The American Political Science Review, 74(4), Weyts, A. ( 2004). The educational achievements of looked after children Do welfare systems make a difference to outcomes? Adoption & fostering 28(3), Williams, C., & Soydan, H. (2005). When and How Does Ethnicity Matter? A Cross-National Study of Social Work Responses to Ethnicity in Child Protection Cases. British Journal of Social Work, 35(6), doi: /bjsw/bch281 Willumsen, E., & Hallberg, L. (2003). Interprofessional collaboration with young people in residential care: some professional perspectives. Journal of Interprofessional Care, 17(4), Willumsen, E., & Skivenes, M. (2005). Collaboration between service users and professionals: Legitimate decisions in child protection a Norwegian model. Child & Family Social Work, 10(3), doi: /j x Zell, M. C. (2006). Child Welfare Workers: Who They Are and How They View the Child Welfare System. Child Welfare Vol.LXXXV s ame=pqd&cfc=1 Østby, L. (2008). Rasisme eller kultur. Perspektiver i utdanning av sosialarbeidere i Norge og England. Fontene Forskning, 1,

13