Møteinnkalling Rådet for likestilling av funksjonshemmede

Transkript

1 Møteinnkalling Rådet for likestilling av funksjonshemmede Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: 18:00 Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL ORIENTERING: Boligsituasjonen for utviklingshemmede i Ski. Rådmann Audun Fiskvik gir en orientering om pågående prosjekter og plan for bolig politisk handlingsplan. Bakgrunnen er brev fra leder i NFU Ski lokallag, Arne Kolstadbråten, til Ordfører Anne Kristine Linnestad og hennes svar. Brevene er vedlagt. TIL BEHANDLING: RFF-6/13 MIDTSJØVANN BADEPLASS - SANITÆRANLEGG RFF-7/13 INFORMASJON OM TJENESTEN PRAKTISK BISTAND RFF-8/13 INFORMASJON OM TJENESTEN TRYGGHETSALARM RFF-9/13 KRITERIEMODELL FOR GRUNNSKOLENE I KOMMUNEN RFF-10/13 ÅRSMELDING FOR RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE 2012 Ski, Hans Martin Larssen Leder

2 Saksbehandler: James Ibidapo Osuma Arknr.: M55 Arkivsak: 13/259-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 6/ Utvalg for teknikk og miljø / Kommunestyret / MIDTSJØVANN BADEPLASS - SANITÆRANLEGG Forslag til vedtak: a) Det gjennomføres rehabilitering av eksisterende sanitæranlegg ved Midtsjøvann badeplass i henhold til alt. 3 i saksopplysninger under. Tiltaket gjennomføres i b) Kostnadene dekkes innenfor justert budsjett. Saksopplysninger: I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2011 i kommunestyret den 15. desember 2010, ble det vedtatt avsatt kr til utredning og oppgradering av sanitæranlegget ved Midtsjøvann badeplass. Virksomhet kommunalteknikk utarbeidet deretter et planforslag i 3 alternativer som ble behandlet, først i Rådet for likestilling av funksjonshemmede og deretter i Utvalg for teknikk og miljø, begge i mars De alternative forslagene var som følger; Alt.1 Anlegg av prefabrikkert toalettbygg med fremføring av vann- og avløpsledninger, rivning av eksisterende bygg Alt.2 Anlegg av 2 stk. toalettkabiner som utplasseres i badesesongen, riving av eksisterende bygg Alt.3 Rehabilitering av eksisterende toalettbygg kr ekskl. avg. kr ekskl. avg. kr ekskl. avg. Utvalg for teknikk og miljø vedtok å utsette saken og samtidig be administrasjonen å utrede alternativ 2 inklusive HC-toalett. Som et nytt alt.4 er det nå innhentet pris på 2-roms toalett med separat HC-rom. Toalettet er transportabelt og forutsettes lagret på Drømtorp driftssentral utenom badesesongen, dette for å unngå hærverk på anlegget vinterstid. For å sikre stabilt underlag ved badeplassen må det anlegges betongplate som toalettet plasseres på i sesongen. Videre må det også anlegges gruset kjøreatkomst fram til bygget. Samlede kostnader som omfatter forberedende arbeider, fremføring av strøm og anskaffelse av toalettbygg samt rivning av eksisterende anlegg er kalkulert til kr ekskl. mva. Anlegget leveres med 25 liters vanntank. Slamtanken har et volum som tilsvarer besøkende. Avhengig av vær og dermed bruk av toalett antas det behov for tømming av slamtanken inntil 5 ganger per sesong. For å holde anlegget i hygienisk god stand gjennom sesongen er det nødvendig med minimum ett besøk av driftspersonell daglig. Samlede driftskostnader er beregnet til kr per sesong med brukstid 8 uker. Side 2

3 3 Vurdering: Rimeligste alternativ, både investerings- og driftsmessig, er tidligere utarbeidet alt. 3 som omfatter rehabilitering av eksisterende toalettanlegg. Det tas fortløpende bakteriologiske prøver i Midtsjøvann gjennom sommerhalvåret og det er ikke påvist bakterieinnhold i vannet som har gjort stengning av anlegget nødvendig. Med rehabilitering av anlegget kan dette fungere tilfredsstillende i flere år fremover. Anlegget ligger diskret plassert på området og er ikke til sjenanse for besøkende. En oppgradering av sanitæranlegget med oppsetting av prefabrikkert toalett med tilgang på vann vil medføre fare for uønsket bruk og tilgrising av området. Økonomiske konsekvenser: Innkjøp av flyttbart HC-toalett vil medføre økte driftskostnader ut over de rammer som virksomheten i dag disponerer. Rådmannen foreslår derfor utbedring av eksisterende sanitæranlegg. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Konklusjon: Rådmannen anbefaler en rehabilitering av eksisterende sanitæranlegg ved Midtsjøvann badeplass som skissert. Ski, Audun Fiskvik Rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Bilde og kostnadsoverslag alt. 4 Vedlegg som ligger i saksmappen: Samlet saksfremstilling, Sak 12/534 MIDTSJØVANN BADEPLASS - SANITÆRANLEGG

4 4 Saksbehandler: Nina Ansethmoen Arknr.: F25 Arkivsak: 13/936-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse / Eldrerådet / Rådet for likestilling av funksjonshemmede 7/ INFORMASJON OM TJENESTEN PRAKTISK BISTAND Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: I møte ba utvalg for omsorg og helse om bl.a. å få følgende saker til utvalgsbehandling; Kriterier ved tildeling av praktisk bistand i hjemmet hjemmehjelp, minimumstildeling hver 3. uke. Saksopplysninger: Praktisk bistand er en tjeneste som hovedsakelig består av renhold og enklere praktisk hjelp til brukere i deres hjem. Tjenesten er lovpålagt. Ski kommune har en tjenestebeskrivelse for praktisk bistand rengjøring (vedlegg i saken) som beskriver hvilke forutsetninger som må vurderes når innbyggere søker om denne tjenesten. Samtidig beskriver tjenestebeskrivelsen en standard for tjenesten. Tjenestebeskrivelse for praktisk bistand rengjøring ble revidert og godkjent i forbindelse med oppstart av fritt brukervalg. Ski kommune har ingen andre typer kriterier for denne tjenesten. Ski kommune har i dag 271 brukere som mottar praktisk bistand / hjemmehjelp. Av disse har 11 brukere valgt Renholdspartner Øst AS som sin leverandør, og hjemmetjenesten yter praktisk bistand/hjemmehjelp til 260 brukere. Vedtak om praktisk bistand/hjemmehjelp gjøres i Samhandlingsenheten, og alle søknader blir individuelt behandlet og vurdert, og det blir innhentet opplysninger i den enkelte sak fra bruker, ev. pårørende, sykehus, fastlege, hjemmetjenesten, sykehjem eller andre aktuelle instanser. I arbeidet med saker knyttet til tjenesten praktisk bistand/hjemmehjelp følger alle virksomheter og privat leverandør tjenestebeskrivelsen. Hyppigheten på utførelsen av praktisk bistand/hjemmehjelp er fordelt slik; Hjelp hver uke Hjelp hver 14. dag Hjelp hver 3. uke Hjelp hver 4. uke Brukere som mottar praktisk bistand til rengjøring hver uke og hver annen uke er ofte personer som har luftveisplager og allergier. Hos enkelte blir det oftere skittent hvis det går for lang tid mellom oppdragene og dette vurderes i samråd med hjemmetjenesten etter en tid.

5 5 Majoriteten av brukere har praktisk bistand hver 3. uke. Dette er en praksis som er godt innarbeidet og i stor grad i overensstemmelse med brukeres ønsker og andre kommuners praksis. Mange eldre som har praktisk bistand lever et rolig liv med mindre aktiviteter som medfører støv og skitt i boligen. Samtidig er det viktig å huske på at brukere skal opprettholde sine funksjoner, og at flere kan gjøre litt rengjøring selv til neste gang de mottar praktisk bistand. De få som mottar praktisk bistand hver 4. uke ønsker dette hovedsakelig selv. Årsaken er ofte økonomisk motivert. Før ordningen med fritt brukervalg ble innført i Ski kommune ble dette etterspurt, og enkelte søkere ønsket ikke tjenesten pga manglende valgmuligheter. I 2012 ble det gitt 1 avslag på søknad om praktisk bistand. Det er få brukere som trekker sine søknader, men en del velger å avslutte tjenesten etter kort tid som oftest pga. pris. Egenbetaling for praktisk bistand / hjemmehjelp se vedlegg. Vurdering: Praktisk bistand er en etterspurt tjeneste og det er ofte den første tjenesten som brukere søker om. Dette er en tjeneste som ivaretar hjelpebehov over lang tid før ytterligere tjenester er nødvendig. Det er flere brukere med høy inntekt som takker nei til praktisk bistand pga. høy egenbetaling. Disse brukerne ordner seg hjelp privat. Praktisk bistand er et lavt omsorgsnivå som bidrar til at brukere får det til å fungere hjemme. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Rådmannen anbefaler at saken tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Tjenestebeskrivelse for praktisk bistand rengjøring b) Samlet saksframstilling K-sak 19/13 Endrede betalingssatser Egenandel praktisk bistand

6 6 Saksbehandler: Nina Ansethmoen Arknr.: F25 Arkivsak: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse / Eldrerådet / Rådet for likestilling av funksjonshemmede 8/ INFORMASJON OM TJENESTEN TRYGGHETSALARM Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: I møte ba utvalg for omsorg og helse om bl.a. å få følgende saker til utvalgsbehandling; Kriterier for tildeling av trygghetsalarm, erfaringer med denne tjenesten. Saksopplysninger: Trygghetsalarm er en varslingstjeneste hvor brukere kan tilkalle hjelp. Tjenesten er ikke lovpålagt. Ski kommune har en tjenestebeskrivelse for trygghetsalarm (vedlegg i saken) som beskriver hvilke forutsetninger som må vurderes når innbyggere søker om denne tjenesten. Disse forutsetningene har ikke vært endret siden Ski kommune har ingen andre typer kriterier for denne tjenesten. Vedtak om trygghetsalarm utføres av samhandlingsenheten, og alle søknader blir behandlet individuelt på bakgrunn av helseopplysninger og i overensstemmelse av tjenestebeskrivelsen. I alle saker blir det vektlagt at brukere må ha sykdom eller funksjonsnedsettelser som tilsier et behov for rask og helsemessig hjelp. Ski kommune har i dag ca. 240 brukere som har trygghetsalarm. Majoriteten av brukere som har trygghetsalarm er over 75 år. Ski kommune har en rammeavtale med Hjelp 24 Respons om levering av trygghetsalarmer. Alarmmottaket er hos Hjelp 24 Respons og hjemmetjenesten gjør utrykninger. Responstid ved utrykninger er 30 minutter. Det er ingen begrensninger i rammeavtalen på antall alarmer som kommunen kan leie. Rammeavtalen utgår Tall for 2012 bruk av trygghetsalarmer Antall anrop /trykk på alarmknappen Egenbetaling og driftsutgifter ordningen med trygghetsalarm Husstandens samlede inntekt Pris per md Under 3 G 175,- Over 3 G 445,- Antall utrykninger/alarmsentralen kontakter hjemmesykepleien Ved innvilgelse av trygghetsalarm betales et etableringsgebyr på kr 700,-.

7 7 Inntekter og utgifter trygghetsalarm i 2012 Ski kommune har betalt leie til leverandør på kr ,- Inntekt på egenandel trygghetsalarmer på kr ,-. Dvs at kr ,- finansierer deler av utgiftene til utrykninger fra hjemmetjenesten. Inntekt til etablering av trygghetsalarm kr ,- Kjøp av nøkkelbokser / reparasjoner kr ,- I dette er ikke utgifter til utplassering og nedmontering av nøkkelbokser beregnet. I 2012 ble det gitt 1 avslag på søknad om trygghetsalarm. Avslaget ble påklaget og behandlet i kommunens klageorgan som opprettholdt avslaget. 15 søkere trakk sine søknader om trygghetsalarm hovedsakelig pga pris, analoge linjer eller begrenset bruksområde for alarmen. Kommunen har ikke oversikt over personer som har privat alarm. Vurdering: Det er stor etterspørsel på trygghetsalarmer, og dette er en varslingstjeneste som gir trygghet for brukere. Trygghetsalarmer kan også dempe behovet for andre tjenester. Tjenesten er rimelig for kommunen pga. egenbetalingssatser som vedtas av kommunestyret i forbindelse med arbeidet med budsjett og handlingsplan. Ski kommunes rammeavtale med Hjelp 24 Respons omhandler alarmer med analoge telefonlinjer. Analoge linjer (fasttelefon) forsvinner i raskt tempo, og hus i dag bygges uten slike linjer. Hjelp 24 Respons har utstyr for varsling som ikke er avhengig av analoge linjer. Slike mobile GSM-løsninger har høyere etableringskostnader for den enkelte bruker. Ski kommune vil vurdere nye GSM mobilløsninger i arbeidet fram mot ny avtale jf. opphør av rammeavtale Kommunen har startet et arbeid med å slå sammen tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer til ett dokument. Arbeidet forventes ferdigstilt i inneværende år. I dette arbeidet er det naturlig å gjennomgå tjenestebeskrivelsen for trygghetsalarmer på nytt. Kommunen har også startet et planarbeid i forhold til innovasjon og velferdsteknologi. I dette arbeidet skal bl.a. ulike varslingstjenester belyses. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Rådmannen anbefaler at saken tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Tjenestebeskrivelse for trygghetsalarm

8 Saksbehandler: Arnfinn Almås Arknr.: B10 Arkivsak: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 7/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 9/ KRITERIEMODELL FOR GRUNNSKOLENE I KOMMUNEN Forslag til vedtak: a) Saken tas til orientering. b) Rådmannen fremmer forslag om midler til overgangsordning i forbindelse med disponering av regnskapsresultat Ingress/hovedbudskap: Administrasjonen har en tid arbeidet med å utarbeide en revidert kriteriemodell for fordeling av ressurser mellom grunnskolene i kommunen. Dette arbeidet har vært et samarbeid mellom Økonomiavdelingen, Pedagogisk virksomhet og representanter fra skolene. Målet har vært å utarbeide en modell som er forutsigbar for skolene, enkel å administrere, lett å forstå for alle, lett kan tilpasses endringer i elevtall, er etterprøvbar og robust med tanke på å ivareta de prinsipper Opplæringslova legger opp til. Hensikten med denne saken er å orientere om prinsippene i den reviderte modellen, som rådmannen legger opp til fra skoleåret 2013/2014. Rådmannen er opptatt av at kommunen har en kriteriemodell basert på føringer i Opplæringslova, som kommunen benytter når den skal fordele ressurser mellom skolene - i tråd med det årlige budsjett- og handlingsplanvedtaket. Hensiktsmessig klasse- og gruppestørrelse, tidlig innsats, spesialundervisning, ressurser til særskilt norskopplæring og SFO er sentrale områder, som den utarbeidete modellen tar hensyn til. Modellen er vesentlig enklere og ryddigere enn tidligere modeller. Videre er det vesentlig at revidert modell følger opp elementene fra prosjektet Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring når det gjelder fordeling av ressurser til spesialundervisning. Saksopplysninger: Kriteriemodellen skal ta hensyn til krav i loven, likeverdighet mellom skoler, føringer fra staten og til kommunens økonomi. Modellen skal være et tjenlig redskap for kommunen sentralt og for skolene. Kriteriemodellen søker å dele ut mest mulig av de totale ressursene, slik at skolene selv kan benytte de samlede ressursene etter egne vurderinger og lokale behov. Samtidig vil man med den nye modellen være i stand til å takle endringer i elevgrunnlaget fortløpende. Kriteriemodellen baseres på elevbasert ressurstildeling. Ressurstildelingen beregnes med elevtall per jf. kommentarer til Opplæringslovens 8-2: Når kommunen skal beregne ressursen etter dagens regler, skal beregningene legge til grunn antall elever på tidspunktet for elevenes skolestart om høsten. Alle elever som kommunen vet skal starte på den aktuelle skolen skal telles med. Side 8

9 9 I ny kriteriemodell er det forsøkt å forenkle tildelingen ved at flere elementer trekkes inn i basistildelingen og i elevsatsen. Endring i tiltak, som påvirker bevilgningen, dokumenteres gjennom endring i elevsatsen. De vil ikke synliggjøres som egne punkter i modellen. Dette for å gjøre modellen mer oversiktlig og unngå at modellen består av for mange små elementer. Ressurstildelingen til hver skole deles inn i ulike områder: a) Ordinær undervisning inkl. tilpasset opplæring, jf. Opplæringsloven 1-3 Ressursen er beregnet ut fra 22 elever i gruppen på 1. trinn og 28 elever i gruppen på henholdsvis barnetrinn og ungdomstrinn. I praksis kan klassene på 1. trinn være opp til 28 elever, men ressursgrunnlaget legger opp til at man deler klassen i mindre grupper i en del timer, spesielt i timer med leseopplæring og matematikk. Dette i henhold til Opplæringsloven 8-2 og dens kommentarer: Når kommunen eller fylkeskommunen fordeler ressurser til de enkelte skolene, må den minst fordele den ressursen som ville fulgt av de opphevede reglene om klassedeling. Skoleeier sørger da for at hver enkelt skole får den mengde ressurser, som ville ha vært påkrevd til det antall klasser, som fulgte av de tidligere lovreglene om klassedeling. Da vil kommunen unngå å få anmerkninger fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus på for store grupper, slik som har vært tilfellet de siste årene. På denne måten sikres skolene at de får tilstrekkelige midler til nye grupper, dersom elevantallet tilsier det. Ved å legge opp til en gruppestørrelse på 22 elever på barnetrinnet tilrettelegger modellen også for føringer i Opplæringslovas 1-3: ( ) På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. Videre skal ressursen dekke det sentralt bestemte minstetimetallet på trinnet - i henhold til fag- og timefordelingen i det antall grupper skolen må ha. I ressursen er det også lagt inn nedslag for én time kontaktlærer per uke for både barne- og ungdomstrinn, samt to timer på ungdomstrinnet for rådgiver og sosiallærertjeneste (jf. Statlig forskrift, skole, SFS 2213 arbeidstidsavtalen). Kriteriemodellen tar høyde for lik lønn på barnetrinn, 1-10 skoler og ungdomstrinn. Dette vurderes hensiktsmessig med tanke på sentrale føringer, hvor det stadig vil komme strengere krav til godkjent lærerutdanning. Pr. i dag er disse kravene på minimum 30 studiepoeng i barneskolen og 60 studiepoeng i norsk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet jf. Forskrift til Opplæringsloven Kommunen tar høyde for at dette gradvis vil endre seg til mer like kompetansekrav i barneskole og ungdomsskole. b) Spesialundervisning, jf. Opplæringsloven 5-1 Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning, jf. Opplæringsloven 5-1. Til spesialundervisning tildeles ressurser til minimum ett lærerårsverk hhv. per 140 elever på barnetrinnet og 120 elever på ungdomstrinnet og ved 1-10 skolene. Likeledes skal det minimum tildeles 0,5 årsverk assistent spesialundervisning per 100 elever for alle skolene. Det tas utgangspunkt i gjennomsnittslønn for henholdsvis lærere og assistenter i Ski kommune. Videre legges det opp til at elever, som er anbefalt spesialundervisning i stort omfang, finasieres særskilt. Dette gjelder spesialundervisning organisert med spesialpedagog eller assistent i mer

10 10 enn 80 % av undervisningstiden. Kriteriemodellen tar dermed hensyn til at behovet for spesialpedagogiske tiltak til denne elevgruppen vil være ulike fra år til år på de ulike skolene. Dette er i i tråd med anbefalinger i den tidligere saken Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. c) Basis Basissatsen består av følgende elementer: Skolene gis en tildeling på kr 2,25 mill. kr som skal dekke administrasjonen (rektor, inspektør, kontorpersonale) Alle skolene tildeles kr til IKT- ressursperson d) Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter (morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring) jf. Opplæringsloven 2-8 Elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kunnskap i norsk til å følge den vanlige opplæringa. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Midler til særskilt norskopplæring for elever fra språklige minoriteter fordeles etter antall elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Det settes av 0,788 mill. kroner årlig til dette. Endring av beløp vurderes i den årlige budsjettprosessen. e) Tillegg for lærere over 55 år Lærere over 55 år har krav på nedsatt leseplikt og undervisning. Skolene gis kompensasjon for dette i henhold til den reduserte stillingsprosenten for lærere mellom 55 og 59 år (5,8 %) og for lærere over 60 år (12,5 %). Man legger til grunn gjennomsnittslønna for tilhørende aldersgruppe. f) Elevsats Elevsatsen fordeles per elev basert på elevtall pr. 01. oktober året før. Elevsatsen skal dekke driftsmidler, styrking av norsk og matematikk, tidsressurspott, fysisk aktivitet, leirskole, frukt og grønt, valgfag, tillegg for lærere med spesielle funksjoner som bl.a. elevrådskontakt mv. g) Skolefritidsordning Tildelingsmodellen for SFO per i dag er som følger: Hver SFO beholder sin andel av foreldrebetalingen Skotbu er holdt utenfor modellen og tilføres kr Elever med særlig stort behov oppfølging gis ingen ekstra tildeling (se nedenfor) Basisbeløp til SFO er med færre enn 150 hele plasser som fordeles slik: o Mellom hele plasser: kr o Mellom hele plasser: kr o Under 110 hele plasser: kr Resten av det kommunale bidraget til SFO fordeles med en stykkpris per hel plass. I ny kriteriemodell vil som nevnt under pkt. 2, vil kostnadene ved tilbudet til elever med særlig stort behov for spesialpedagogisk dekkes særskilt ved at skolene disse elevene går på får ressurser til alle timer, som er anbefalt fra PPT. Flere av disse elevene er anbefalt spesialundervisning i gruppe, men skolen vil likevel få ressurser for å dekke alle timer som er anbefalt. I og med at flere av elevene er anbefalt gruppetimer, vil skolen dermed få tilført en større lærerressurs enn det som benyttes for at eleven skal få det anbefalte timetallet med spesialundervisning. Skolene får dermed ressurser til at man kan sette inn ekstra ressurser også i SFO-tiden til nevnte elever med særlig store behov. Det foreslås derfor at man opprettholder gjeldende modell for SFO. Telletidspunktet for SFO blir 1. november.

11 11 h) Særskilte tildelinger Faktiske lønnsutgifter til morsmål og tospråklig organisert til Vevelstadåsen skole Vevelstadåsen skole har et særskilt ansvar for opplæring av minoritetsspråklige elever. Skolen administrerer all tospråklig opplæring i grunnskolene i kommunen og har med dette ansvar for alle morsmålslærere. Som følge av meradministrasjon av mange små morsmålslærerstillinger, tildeles Vevelstadåsen skole midler tilsvarende 20 % inspektør per år. Skolene som har ansatt svømmelærer - p.t. Ski og Haugjordet - får tilført midler for faktiske lønnsutgifter for svømmelærer. Toppen (avd. for multifunksjonshemmede) organisert til Vevelstadåsen skole Innføringsklasse for elever uten norskspråklig kompetanse på hhv. Vevelstadåsen skole (barnetrinnet) og Haugjordet ungdomsskole. Endring av disse beløpene vil initieres av aktuelle skoler gjennom de årlige budsjettprosessene. Budsjettet til Verkstedvegen (alternativ opplærings arena) er innarbeidet i rammen til Pedagogisk virksomhet, og er av den grunn ikke en del den økonomiske rammen som skal fordeles til grunnskolene i Ski. Kostnadene ved kjøp av elevplasser på Follo barne- og ungdomsskole finansieres også særskilt. Vurdering: Rådmannen vurderer at det er hensiktsmessig med en revidering av kriteriemodellen nå. Dette for å få en enkel og transparent modell, som tar opp i seg de statlige føringene, som Kommunen skal følge opp lokalt. Videre mener rådmannen det er viktig å føre videre prinsippene fra prosjektet Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Rådmannen vurderer at skissert modell vil være den mest hensiktsmessige modellen. Rådmannen ser at at det det vil bli behov for å bistå de skolene, som i en overgangsperiode vurderes å komme noe negativt ut ved denne omleggingen. Økonomiske konsekvenser: Rådmannen vurderer at enhver justering av en kriteriemodell vil medføre endringer for den enkelte skole. Noen vil tjene på en omlegging, noen vil komme noe dårligere ut. De økonomisk rammene til grunnskolene i Ski kommune er var i hh.t. siste offisielle KOSTRA-tall omtrent 40 millioner lavere enn i sammenlignbare kommuner i kommunegruppe 13. Derfor kan selv endringer, som gir noe mindre ressurser til enkelte skoler, oppleves som store utfordringer for aktuelle skoler. Rådmannen vil derfor ved kommunestyrets behandling av regnskapsresultatet 2012 legge fram forslag til en engangspott, som skal kunne fordeles av rådmannen til de skolene som kan dokumentere store utfordringer ved overgang til ny kriteriemodell de kommende tre år. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: En godt tilpasset kriteriemodell vil kunne gi forutsigbarhet for skolene i kommunen og legger opp til at den enkelte skoles ledelse kan benytte de samlede ressursene iht. felles satsningsområder for skoleverket i Ski og samtidig ivareta lokale forhold og dermed være i stand til å takle endringer i elevgrunnlaget fortløpende.

12 12 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at skissert modell vil gi størst likeverdighet mellom skolene og samtidig skaper minst utfordringer for skolene. Endringer av en kriteriemodell vil gi endringer i ressursfordelingen mellom skoler. For å kompensere for dette, vil rådmannen foreslå at det settes av ressurser, slik at kriteriemodellen kan innføres og gi de effekter som er nevnt ovenfor. likeverdighet skal bety likeverdighet for elevene modellen skal sikre at tildelingen dekker en forsvarlig gruppestørrelse på det enkelte trinn i henhold til fylkesmannens anbefalinger modellen skal være forutsigbar for kommunen sentralt og for den enkelte skole modellen skal være lett å tilpasse ved endringer i elevtall og endringer i økonomiske forutsetninger modellen skal være lett å forstå og modellen skal være enkel å administrere Administrasjonen ved Pedagogisk virksomhet og Økonomiavdelingen vil arbeide videre med en modell for organisering og tildeling av midler til opplæring av elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Her skal det også legges opp til at modellen skal være lett å forstå og lett å administrere, og at den skal følge prinsippene om likeverdighet, forutsigbarhet. Ski, Audun Fiskvik Rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef

13 13 Saksbehandler: Enid Ninni Øyjordet Christensen Arknr.: 033 Arkivsak: 13/952-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 10/ Kommunestyret / ÅRSMELDING FOR RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE 2012 Forslag til vedtak: Årsmelding for Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede 2012 godkjennes, og legges frem for kommunestyret. Saksopplysninger: Årsmeldingen sendes ut sammen med møteinnkallingen. Ski, Audun Fiskvik rådmann Enid Ninni Øyjordet Christensen sekretær Vedlegg som følger saken: a) Årsmelding for Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede 2012

14 KOSTNADER ALT. 4: Investering: Riving og bortkjøring av eks. toalett kr Anlegg av betongplate som fundament kr Anlegg av gruset atkomstvei, ca. 25 m kr Innkjøp av toalett kr Frakt kr Fremføring av strøm kr Div. uforutsett kr Sum ekskl. avgift kr Avrundet total sum ekskl. avgift kr Driftskostnader: Slamtømming 5 gg per sesong kr Daglig rehold i sesongen kr Sum kr Vedlegg a

15

16

17

18 Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/720-4 Arknr.: 205 H01 Saksbehandler: Marit Barstad BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskap 13/ Kommunestyret 19/ ENDREDE BETALINGSSATSER - EGENANDEL PRAKTISK BISTAND Forslag til vedtak: Egenandeler for praktisk bistand endres i tråd med statsbudsjettets prisforutsetninger. De nye satsene blir som vist under saksopplysninger. Ingress/hovedbudskap: Ski kommunes betalingssatser for praktisk bistand skal til en hver tid være i samsvar med Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. med tilhørende forskrift og rundskriv om vederlag. Ved en inkurie ble egenandelene for 2012 vist i vedlegget som fulgte kommunestyrets vedtak for budsjett og handlingsplan. Korrekte satser for 2013 legges her frem for vedtak. Saksopplysninger: I Statsbudsjettet for 2013 ble egenandelene for kommunale helse- og omsorgstjenester endret som en følge av økningen i det generelle prisnivået. Maksimal egenandel per måned for hjemmetjenester i husholdninger med inntekt under 2 G ble vedtatt justert fra 170 kroner til 175 kroner. Som følge av økningen i det generelle prisnivået, reguleres egenandelene per time og utgiftstak per måned. Egenandelene er gradert etter inntekt og med samme profil som tidligere. Egenandelen blir som følger: Husstandens samlede skattbare nettoinntekt for særfradrag Egenandel i kr per time Utgiftstak for egenandel praktisk bistand i kr per måned Under 2 G G 3 G G 4 G G 5 G Over 5 G

19 Økonomiske konsekvenser: De foreslåtte betalingssatsene er i tråd med forutsetningene for budsjett og handlingsplan Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. 2 Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Formannskaps behandling : Enstemmig innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Kommunestyrets behandling : Enstemmig vedtak: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Egenandeler for praktisk bistand endres i tråd med statsbudsjettets prisforutsetninger. De nye satsene blir som vist under saksopplysninger. Utskrift sendt til: Marit Barstad

20

21 ÅRSMELDING FOR 2012 Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede i Ski kommune Kommunestyret har valgt Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede, som har bestått av følgende medlemmer i 2012: Ann Kristin Krokan Robert Gjertsen Svein Gaasvik Ingunn Birgitte Rogne Mathis Gundersveen SAFO (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner) NFU (Norsk forbund for Utviklingshemmede) NBF (Norges Blindeforbund) SAFF (Ski aktivitetslag for funksjonshemmede) HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) Vibeke M. Melstrøm 1. vara SAFO (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner) Arne Kolstadbråten 2. vara NFU (Norsk forbund for Utviklingshemmede) Bjarne Skogheim 3. vara NBF (Norges Blindeforbund) Ole Eivind Skogheim 4. vara LPP (Landsforeningen for pårørende innen psykiatri) Anne Bjørg Treekrem 5. vara HLF (Hørselshemmedes Landsforbund)

22 Representanter oppnevnt av kommunestyret: Hans Martin Larssen Leder H Åse Kirkerød KrF Thorbjørn Pedersen PP Kristoffer Martinsen 1. vara FrP Jostein Nyhammer 2. vara H Katrine Behsert 3. vara FrP Anne May Haugland 4. vara H Inger Lise Andresen Jalal Al-Mustafa Nestleder AP SP Gry Lybeck Kjernli 1. vara AP Bård Egil Hogstad 2. vara SV

23 Budsjett og regnskap Rammen for 2012 har dekket møtegodtgjørelse, annonsering, deltakeravgifter og eventuelle kjøregodtgjørelser. Rammen dekker behovet. Møtevirksomhet Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede hadde 9 møter i Alle møter var åpne for publikum. Møtene avholdes i Ski rådhus. Rådmannen besørger sekretariat. Antall saker behandlet i 2012 Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede hadde 30 politiske saker til behandling. I tillegg kom orienteringer og eventuelt saker. De viktigste sakene i 2012 Brukerundersøkelse blant brukerne av kommunale og statlige tjenester ved NAV Ski Høring forslag til endringer i forskrift for transporttjeneste for funksjonshemmede i Akershus Gratis skoleskyss for funksjonshemmede barn til og fra SFO i skolens ferier i lys av det totale kommunale tilbudet til elever med nedsatt funksjonsevne Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Veileder for implementering av pleie- og omsorgsmeldinger mellom helseforetak og kommuner Budsjett og handlingsplan Forslag til reguleringsplan for Ski stasjon Følgende fagavdelinger/sektorer/instanser har sendt saker til Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede NAV Plan, Byggesak og Geodata Pedagogisk virksomhet Fellestjenester Hjemmetjenesten Kommunalteknikk Kultur og Fritid Finstadtunet Økonomi

24 Rådmannsgruppen Samhandlingsenheten Pleie og Omsorg Rådet for Likestilling av Funksjonshemmedes uttalelser Sak 2/12 Høring Forslag til endringer i forskrift for transporttjenester for funksjonshemmede, tilleggspunkt; 2. Det er store fylkesvise forskjeller på TT-tilbudet, og vi anser tilbudet i Oslo kommune som den standarden man bør legge seg på mht. funksjonshemmedes transporttilbud. Sak 3/12 Sander Østre, Tun A forslag til detaljreguleringsplan, 3 de avsnitt; Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Ski forutsetter at man vil bygge universelt utformede boliger av varierende størrelse for å møte behovene til funksjonshemmede i forskjellig alder og livssituasjon. Sak 5/12 Skoleskyss Nye retningslinjer i Ski kommune Strøket pkt. 3; Den ikke-lovbestemte gratis skyssen til og fra SFO i skolens ferier for elever med funksjonsnedsettelse opphører med virkning fra inneværende skoleårs slutt. Sak 13/12 Utbygging Rådhusteateret, tilleggspunkt; 5. Det forutsettes universell utforming for alle grupper funksjonshemmede. Sak 14/12 Gratis skoleskyss for funksjonshemmede barn til og fra SFO i skolens ferier i lys av det totale kommunale tilbudet til elever med nedsatt funksjonsevne; 1. Elever med funksjonsnedsettelse, der skyss med spesialtransport er absolutt nødvendig, gis fra og med sommeren 2012 også rett til gratis skyss til og fra SFO når SFO er åpen i skolens ferier. 2. Årlig merkostnad innarbeides i Handlingsplan med budsjett for perioden Administrasjonen utarbeider nærmere retningslinjer og søknadsskjema for den kommunale skyssytelsen. 4. Listen over ytelser til innbyggere med funksjonsnedsettelse kan se imponerende ut. Rådet for likestilling av funksjonshemmede vil understreke at de fleste av disse tjenestene er strengt behovs prøvet og gis derfor til få personer. Disse tjenestene har ikke noen konsekvenser for familiers behov for skyss til SFO i skolens ferier. Sak 21/12 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, tilleggspunkt; 3. Rådet for likestilling av funksjonshemmede ønsker at kommunen i tillegg legger vekt på forebygging av vold i nære relasjoner. 4. Det er kjent at funksjonshemmede er ekstra utsatt for vold i nære relasjoner. Det må settes fokus på dette i det videre arbeid. Sak 23/12 Reguleringsplan for ny barnehage i Eikeliveien 1.gangs behandling; Saken tas til orientering. I lys av funksjonshemmedes behov er det viktig at arbeidet med fortau igangsettes så raskt som mulig. Sak 25/12 Forslag til reguleringsplan for Ski idrettspark offentlig ettersyn; Rådet for likestilling av funksjonshemmede viser til nødvendigheten av tilstrekkelig antall parkeringsplasser for funksjonshemmede samt stier og områder for aktiviteter med fast dekke. Sak 29/12 Forslag til reguleringsplan for Follobanen; Det forutsettes at alle midlertidig og permanente tiltak i forbindelse med Follobanen planlegges og gjennomføres i henhold til diskriminerings- og tilgjengelighetslovens bestemmelser generelt og universell utforming spesielt.

25 Sak 30/12 Forslag til reguleringsplan for Ski stasjon; Det forutsettes at planlegging og gjennomføring av Ski stasjon skjer i henhold til diskriminerings- og tilgjengelighetslovens bestemmelser generelt og universell utforming spesielt. I de øvrige saker ble forslag til vedtak tiltrådt eller saken tatt til orientering. Saker der Rådet for Likestilling av funksjonshemmedes tilrådninger og uttalelser har blitt tatt hensyn til 2/12 Høring Forslag til endringer i forskrift for transporttjenester for funksjonshemmede; Utvalg for Omsorg og på Helses vedtak : Ski kommune slutter seg til hovedtrekkene i omleggingen av forskrift for transporttjeneste, og anbefaler en moderat omlegging av satsene/bestemmelsene. Dette meddeles Akershus fylkeskommune. Det er store fylkesvise forskjeller på TT-tilbudet. Ski kommune vil peke på behovet for tydelige forbedringer av ordningen i Akershus. Sak 5/12 Skoleskyss Nye retningslinjer i Ski kommune; Kommunestyrets behandling den : Enstemmig vedtak på forslag om å stryke punkt 3; Den ikke-lovbestemte gratis skyssen til og fra SFO i skolens ferier for elever med funksjonsnedsettelse opphører med virkning fra inneværende skoleårs slutt. Sak 13/12 Utbygging Rådhusteateret; Formannskapets behandling : Bård Hogstad (SV) fremmet forslag fra rådet for likestilling av funksjonshemmede som nytt pkt. 5: Det forutsettes universell utforming for alle grupper funksjonshemmede. Kommunestyrets behandling : Enstemmig vedtak til Formannskapets innstilling punkt 5. Sak 21/12 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner; -Utvalg for omsorg og helses behandling : Knut Tønnes Steenersen (FRP) fremmet Rådet for Likestilling av Funksjonshemmedes uttalelse pkt. 3 og 4: 3. Rådet for likestilling av funksjonshemmede ønsker at kommunen i tillegg legger vekt på forebygging av vold i nære relasjoner. 4. Det er kjent at funksjonshemmede er ekstra utsatt for vold i nære relasjoner. Det må settes fokus på dette i det videre arbeid. Enstemmig innstilling til punkt 3 og 4. -Kommunestyrets behandling : Camilla Hille (V) fremmet følgende utsettelsesforslag: Ski kommunestyre ber rådmannen bearbeide handlingsplan mot vold i nære relasjoner til neste kommunestyremøte. Handlingsplanen må styrke fokus på forebyggende arbeid, og vise til konkrete tiltak. Fokuset på ekstra utsatte grupper må styrkes i handlingsplanen. Saken utsatt. -Kommunestyrets behandling : Forslag til nye punkt, 3 og 4, fikk 15 stemmer og falt. Men på bakgrunn av dette ble kommunestyrets vedtak av planen noe endret.

26 Orienteringer til Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede Orientering om Café Sjarm og tilgjengelighet for funksjonshemmede v/ virksomhetsleder Oddmund Arntsberg og avdelingsleder Tore Petter Stensrud fra virksomhet Plan, byggesak og geodata Status i prosjekt Samhandlingsreformen v/ kommunalsjef Eli Thomassen og prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ski kommunes høringsuttalelse til ny barnehagelov Restaurant Krydders løsning med hensyn til universell utforming var ikke tilfredsstillende. Etter henvendelse fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede v/ Hans Martin Larssen har de gjort noen endringer og løsningen ble bedre. Utfordringer med nye søppelcontainere for funksjonshemmede v/ Runar Jacobsen fra Follo Ren IKS Saker Rådet for likestilling av funksjonshemmede har tatt opp på eget initiativ Universell utforming på Café Sjarm og tilgjengelighet for funksjonshemmede Rundskriv Q-21/2012 Om lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Sak 26/12 Rådet for likestilling av funksjonshemmede varamedlemmer for funksjonshemmedes organisasjoner Utfordringer med nye søppelcontainere for funksjonshemmede (desember 12) Andre aktiviteter i Rådet for likestilling av funksjonshemmede Deltakelse på fellesmøte for Rådene for likestilling av funksjonshemmede i Follo ang. Samhandlingsreformen, Vestby 9. februar. Vertskap for Fellesmøte for Rådene for likestilling av funksjonshemmede og Eldrerådene i Follo, 25.oktober. Dagskonferanse for de kommunale rådene for funksjonshemmede i Akershus, Lillestrøm 15.oktober.

27

28

29