REGULERINGSPLAN GJØRSLI FJELLTAK PLANBESKRIVELSE

Transkript

1 Beregnet til Hamar kommune Dokument type Planbeskrivelse Dato REGULERINGSPLAN GJØRSLI FJELLTAK PLANBESKRIVELSE

2 GJØRSLI FJELLTAK Revisjon [xx] Dato Utført av Kjersti Sollerud Meland Kontrollert av Eva Vedfald Bergsodden Godkjent av Eva Vedfald Bergsodden Beskrivelse Planbeskrivelse Gjørsli fjelltak Vår ref. KSM/EVB Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T F u:\ \7-prod\u-landskap\dok\regplan med beskrivelse\planbeskrivelse_gjørsli_regplan.docx

3 3 INNHOLD INNLEDNING... 5 Hensikten med planen... 5 Oppdragsgiver... 5 Planlegger og opplysning om kompetanse PLANOMRÅDET Beskrivelse av planområdet Tekniske anlegg Eiendoms- og eierforhold Naboer/gjenboere til planområdet Gjeldende planer i området Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan for Skjeset Østre Lokalisering Friluftsområder Landbruksinteresser Miljø Naturvern Forurensning OM PLANFORSLAGET Størrelse Eksisterende arealbruk Reguleringsformålene i planen Tidsperspektiv, volum og areal Drift av uttaket Endringer i forhold til gjeldende planer Kommuneplanens arealdel Miljøet - konsekvenser av planforslaget Støy, forurensning, helse og sikkerhet Energifleksible oppvarmingssystemer Grønnstruktur Trafikk planens konsekvenser og forslag til løsning Adkomstveg Andre veger som berøres Barn og unge planforslagets konsekvenser Estetikk og landskap - planforslagets konsekvenser Tilgjengelighet / universell utforming Andre fysiske og funksjonelle forhold konsekvenser av planforslaget Kulturminner kulturmiljø

4 Konsekvenser av planlagt prosjekt/utbygging Prosjektets nytte for fellesskapet/samfunnet Konfliktpotensial OPPLYSNINGER OM OPPSTART AV PLANARBEIDET...18 Innkomne merknader ved oppstart Innspill til planarbeidet/merknader til planen VEDLEGG TIL REGULERINGSPLAN...20 Vedlegg 1: Forslag til reguleringsplan for Gjørsli fjelltak Vedlegg 2: Forslag til reguleringsbestemmelser for Gjørsli fjelltak Vedlegg 3: Illustrasjonsplan for Gjørsli fjelltak og istandsetting Vedlegg 4: 4a)Støynotat 4b)Støykotekart for adkomstvegen Vedlegg 5: Vegnotat Vedlegg 6: Brev, ref 2007/ Vedlegg 7: Rapport fra arkeologisk registrering Vedlegg 8: Varslingstekst om oppstart av planarbeidet Vedlegg 9: Merknader til varsel om oppstart av planarbeidet

5 5 1. INNLEDNING 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å utnytte området til råstoffutvinning i samsvar med kommuneplanens arealdel for Hamar kommune Planarbeidet skal resultere i en helhetlig plan som viser utnytting av området til råstoffutvinning. Planforslaget skal inneholde en plan og beskrivelse for uttak av masser samt avslutning og istandsetting av uttaket. 1.2 Oppdragsgiver Oppdragsgiver for utarbeidelsen av reguleringsplanen for Gjørsli fjelltak er Lemminkäinen Norge AS, som også er tiltakshaver. Lemminkäinen Norge AS produserer pukk og grus, samt produserer og legger ut varme og kalde asfaltprodukter. 1.3 Planlegger og opplysning om kompetanse Rambøll Norge AS har utarbeidet planene. Rambøll Norge AS har bred erfaring i utarbeidelse av reguleringsplaner for massetak. Rambøll Norge As har sentral godkjenning. 2. PLANOMRÅDET 2.1 Beskrivelse av planområdet Planområdet for Gjørsli fjelltak ligger i Hamar kommune, i Veståsen. Planområdet består av uttaksområdet for masser og området for framføring av ny adkomstveg. Uttaksområdet er avgrenset mot skogsbilveg og skogsområder i sør og vest og mot skogsområder i nord og øst. Tiltaket omfatter ca 83 daa utaksområde pluss skjermingsbelte og veg. Uttaket ligger i sin helhet på eiendommen gnr/bnr 37/1. Tiltaksområdet er et skogområde beliggende fra ca kote 500 og opp til 545. Området ligger i sin helhet nord for eksisterende skogsbilveg mellom Ormseter og Brennsetra. Ortofoto som viser dagens situasjon i uttaksområdet Tiltaket er lokalisert i et forholdsvis høytliggende skogsområde med få naboer. Det er ingen boligeiendommer som ligger direkte inntil tiltaksområdet. Det er to boligeiendommer og en hytte som ligger i nærområdet. Boligeiendommene er benevnt Granstua og Lierhagen, hytteeiendommen er benevnt Gjørslibakken. Området for framføring av ny adkomstveg ligger i sin helhet på Gjørsli sin grunn, 37/1 og 38/1. Den vil berøre ca 6,5 da dyrka mark og ca 26 da skog. u:\ \7-prod\u-landskap\dok\regplan med beskrivelse\planbeskrivelse_gjørsli_regplan.docx

6 6 Varslingskartet som viser uttakets beliggenhet 2.2 Tekniske anlegg Det er ingen tekniske anlegg i området i dag. Dagens adkomst til området er via Brendsætervegen og videre på privat skogsbilveg med bom. Bolig og hytteeiendommene i området har brønnvann. Det går en kraftledning sør for planområdet. 2.3 Eiendoms- og eierforhold Planområdet omfatter deler av Gnr. Bnr. 37/1 og 38/1 på eiendommen Gjørsli i Hamar kommune. Grunneiere er Ola og Kari Bleken Rud. 2.4 Naboer/gjenboere til planområdet Berørte naboer til tiltaksområdet kan deles i to, de som berøres av selve uttaket og de som berøres av adkomstvegen. Naboer til uttaksområdet er Lierhagen bolig og hytte), Gjørslibakken (hytte) og Granstua (hytte). Naboer til adkomstvegen er Lierhagen, Gjørslibakken, Berg (feriested), bruk/bolig og nytt boligområde på Skjeset Østre (med 10 boligtomter) hvorav 6 er bebygd per mai

7 7 2.5 Gjeldende planer i området Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel for Hamar kommune er området vist som område for råstoffutvinning med krav om reguleringsplan. Utsnitt fra Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan for Skjeset Østre Det foreligger regulert boligområde for 10 tomter på Skjeset Østre i Veståsen. 2.6 Lokalisering Avstanden fra Gjørsli gard til Hamar sentrum er ca 12 km. Lokalsenteret i Øvre Vang med butikk, barnehage, samfunnshus og kirke ligger ca 7 km fra Gjørsli. Uttaket ligger ca 2 km fra Brendsætervegen ved Gjørsli. 2.7 Friluftsområder Vangsåsen ligger nord for planområdet i bakkant av uttaksområdet. I områdene nord for planområdet, øst for Rognåsen, er det skiløyper. Friluftsinteressene er i første rekke konsentrert til Vangsåsen og til et smalt belte langs Flagstadelva, vest for planområdet. Lierberget, alpinanlegg, ligger vest for Gjørsli, ned mot Flagstadelva. Skogsbilvegen, fra Brennsætra til Ormseter i nedkant av tiltaksområdet, ligger inne som hovedtrase for myke trafikanter i kommuneplan for Hamar ( , Temakart for grønnstruktur Hamar by og Vangsbygda) 7

8 8 Utsnitt fra Temakart for grønnstruktur Hamar by og vangsbygda Kommuneplanens arealdel Landbruksinteresser Tiltaket med uttaksområdet ligger i utmark, skogsområde. Ny driftsveg til uttaksområdet er i hovedsak lagt gjennom skogsområde/utmark på nordøstsiden av Brendsætervegen opp mot eksisterende skogsbilveg. Første del av adkomstvegen er lagt i ytterkanten av dyrka mark/beite. Det er grasproduksjon på dette arealet i dag. 2.9 Miljø Naturvern Det går en bekk nord i planområdet, sidebekk til Kubekken. Bekken vil ikke bli direkte berørt av uttaket. Det er lagt inn skjermingsbelte mellom uttaksområdet og bekken på ca 30m. Tiltaket kommer ikke i konflikt med Gjørslidammen. Gjørslidammen, (lokalitets nr:50921) beliggende nord for gården, ble etablert i 1987 etter uttak av masser i en senkning i terrenget. Dammen er registrert som viktig pga at det finnes en rødlisteart der, liten salamander Forurensning Det foreligger ingen kjent forurensningsproblematikk i området fra eksisterende kilder når det gjelder avløpssystem, vannforsyning, støy eller luftforurensning. 8

9 9 3. OM PLANFORSLAGET 3.1 Størrelse Planområdet dekker et areal på ca 290 daa. Hvorav ca 83 daa er avsatt til uttaksområde, ca 45,5 daa er avsatt til adkomstveg, ca 161,5 daa er avsatt til skjermingsbelte. 3.2 Eksisterende arealbruk Det er i dag skogsområder/hogstfelt der det er planlagt uttaksområde. Store deler av uttaksområdet er uthogd. Det er i tillegg en del blokk og fjell i dagen. Områdene ned mot skogsbilvegen er skog i god vekst som gir god skjerming av uttaket mot sør og vest. Markslagskart som viser dagens arealbruk i uttaksområdet. 9

10 10 Adkomstvegen er lagt gjennom skogsområder, over utmarksbeite og dyrka mark. Markslagskart som viser dagens arealbruk i området for adkomstvegen. 10

11 Reguleringsformålene i planen Området er regulert for følgende formål, jfr. Plan- og bygningslovens Bebyggelse og anlegg (. 12-5, 2.ledd nr.1) -Steinbrudd/massetak Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (. 12-5, 2.ledd nr.2) -Kjøreveg -Annen veggrunn grønt areal Grønnstruktur (. 12-5, 2.ledd nr.3) -Vegetasjonsskjerm Hensynssoner (. 12-6) -Sikringssone, frisikt veg Vedlegg 1 Vedlegg 2 Forslag til reguleringsplan for Gjørsli fjelltak Forslag til reguleringsbestemmelser for Gjørsli fjelltak 3.4 Tidsperspektiv, volum og areal Med den kjennskap en har til markedet i dag, antar en at gjennomsnittelig årlig uttaksmengde vil ligge på ca 50,000 m3 fast masse. Foreslått uttak dekker et areal på ca 83 daa og har et uttaksvolum på ca 1,95 mill. m3 fast masse. Med et uttak på ca m3 fast masse i året, vil det være aktivitet i uttaket i en periode på ca 39 år. 3.5 Drift av uttaket Anlegget vil ta ut steinmasser som vil bli knust, siktet og transportert ut. Uttaket deles inn i tre faser. Drivretningen er fra nord og sørøstover. Adkomst til uttaket vil bli etablert i nord. Uttaket tas ut i tre flater med et lavt palltrinn med høyde ca 5 m og de to neste palltrinn med høyde ca 15 m. I fase 1 vil det settes igjen en stabbe på ca 10 m mot sørvest for å skjerme innsyn i uttaket. Denne stabben tas ned som en avsluttende del av fase 1. Da vil uttaket gå såpass dypt at det blir naturlig skjerming pga terrengets helning. Normalsituasjonen ved drift i Gjørsli fjelltak blir mobil grovknusing i 2 årlige perioder på ca 3 mnd. Finknusing vil skje med mobilt knuseverk i 5 perioder på ca 1,5 mnd. Ved antatt uttakshastighet vil det bli sprengt i uttaket ca 4 perioder a 2 uker i året. Fase 0 Fase 0 dekker et areal på ca 32 daa. Med en gjennomsnittelig uttaksdybde på ca 5 m gir det et uttaksvolum på ca 88,000 m3. Nedre uttaksdybde i etappe 0 vil ligge på ca kote 530. Uttaket får et palltrinn på ca 5 m mot øst og går ut på terreng mot vest, sør og nord. Uttaksperioden for etappe 0 vil, med et årlig uttaksvolum på ca 50,000 m3, strekke seg over en periode på ca 2 år. Årlig uttaksmengde vil til enhver tid være avhengig av etterspørselen i markedet. 11

12 12 Fase 1 Fase 1 dekker et areal på ca 48 daa. Med en gjennomsnittelig uttaksdybde på ca 15 m gir det et uttaksvolum på ca 640,000 m3. Nedre uttaksdybde i fase 1 vil ligge på ca kote 515. Uttaket har nå to palltrinn mot øst, med totalhøyde ca 20 m. Øverste palltrinn med høyde ca 5m og neste palltrinn med høyde ca 15 m. Et palltrinn på ca 15m mot nord, ett palltrinn på ca 10 m mot sør og går ut i terreng mot vest. Uttaksperioden for fase 1 vil, med et årlig uttaksvolum på ca 50,000 m3, strekke seg over en periode på ca 12,5 år. Årlig uttaksmengde vil til enhver tid være avhengig av etterspørselen i markedet. Fase 2 Fase 2 dekker et areal på ca 72 daa. Med en gjennomsnittelig uttaksdybde på ca 15 m gir det et uttaksvolum på ca 1,225,000m3. Stabben som ble satt igjen i fase 1 for skjerming vil tas ned i fase 2. Uttaket har nå tre palltrinn mot øst, med totalhøyde ca 35 m. Øverste palltrinn med høyde ca 5m og de to neste palltrinn med høyde ca 15m. To palltrinn med høyde ca 15 m mot nord, som gir en totalhøyde på ca 30 m. Ett palltrinn mot sør med pallhøyde ca 15 m. Uttaksperioden for fase 2 vil, med et årlig uttaksvolum på ca 50,000 m3, strekke seg over en periode på ca 24,5 år. Årlig uttaksmengde vil til enhver tid være avhengig av etterspørselen i markedet. Nedre uttaksdybde i fase 2 vil ligge på ca kote 500. Vedlegg 3 Illustrasjonsplan for uttak og istandsetting med tilhørende profiler 3.6 Endringer i forhold til gjeldende planer Kommuneplanens arealdel Tiltaket ligger innenfor område avsatt til råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel for perioden Det foreligger krav om at nyetablering av massetak skal inngå i godkjent reguleringsplan før uttak kan tillates. Adkomstveien til uttaket skal inngå i reguleringsplanen. 3.7 Miljøet - konsekvenser av planforslaget Støy, forurensning, helse og sikkerhet Støyberegninger er utført av Rambøll Norge as. Støyberegningene konkluderer med at driften ved Gjørsli fjelltak vil kunne gjennomføres innenfor gjeldende retningslinjer for støy T Det er ingen boliger som kommer innenfor gul sone ved beregning av støy fra uttaket og adkomstvegen. Vedlegg 4 Støyberegninger for uttaktsområdet og for adkomstvegen Energifleksible oppvarmingssystemer Det er ikke aktuelt i denne planen Grønnstruktur Tiltaket berører ikke sammenhengende grønnstruktur i tettbygd strøk. Adkomstvegen krysser skogsbilvegen, (hovedtrase for myke trafikanter) rett nord for Lierhagen. Det er lagt opp til en oversiktlig kryssing. (Se punkt 2.8 Friluftsområder) 12

13 Trafikk planens konsekvenser og forslag til løsning Adkomstveg Det må framføres adkomstveg/driftsveg fra fjelltaket og ned til Brendsætervegen ved Gjørsli gard Den er i sin helhet planlagt framført på Gjørsli sin grunn, 37/1 og 38/1. Adkomstvegen er lagt slik at det blir en buffersone, med vegetasjon, mellom vegen og grense til naboeiendommene. Vegen er i hovedsak lagt i utkanten av dyrka mark og skogteig, slik at det gjenstående arealet blir mest mulig hensiktsmessig med tanke på videre drift. Der vegen passerer nytt boligområde ved Skjeset Østre, er det lagt opp en voll, som støyreduserende tiltak, med høyde 2,9 m over kjørebane. Vegen går hovedsakelig gjennom skogsområder og i ytterkanten av dyrka mark ned mot Brendsætervegen. Traseen er forsøkt lagt så skånsomt som mulig i terrenget gjennom en avveining mellom hensynet til begrensede inngrep i sideterrenget og akseptable stigningsforhold. Traseen medfører et arealforbruk på ca. 6,5da dyrka mark og ca. 26da skog/utmark. Veilengden blir ca 2000 meter. Den nye vegen krysser skogsbilvegen etter ca 1450 m. Høydeforskjell fra fjelltaket og ned til fv.102 er ca 130 meter. Maksimal stigning er 13 %. Vedlegg 5 Vegnotat Andre veger som berøres For utkjøring av masser er det tenkt benyttet ny adkomstveg ned til Brendsætervegen. Videre transport blir på eksisterende vegnett ut Veståsvegen, fv 115, til Torvet og videre på Gåsbuvegen ned mot Vienkrysset eller Arnkvernkrysset på E6. Det vurderes utbedring av fylkesveg 102 fra avkjørsel til ny adkomstveg til krysset med fv.115 for å ivareta siktforhold og løsning for gående og syklende. For videre transport er planen å bruke fylkesveg 115 fra Skjeset til Torvet. (Her er det gitt dispensasjon fra Statens vegvesen fra vektbegrensning i brev av , ref 2007/ ) Vedlegg 6 Brev fra SVV, ref 2007/ Barn og unge planforslagets konsekvenser Tiltaket får ingen direkte konsekvens for arealer avsatt til opphold/lek for barn og unge. Men trafikken til og fra uttaksområdet på offentlig veg vil berøre barn og unge på lik linje med alle andre trafikanter. Kortest mulig transportavstander av ressursen, slik som det her legges opp til, er viktige i forhold til å begrense den totale belastningen Estetikk og landskap - planforslagets konsekvenser Gjørsli fjelltak ligger i Veståsen i Vang. Toppen av høydedraget, Åshagahøgda ligger på kote 621, litt lengre nord ligger Rognåsen på kote 587. Uttaket ligger vestvendt med ytre begrensning mot øst på ca kote 535. Uttaksområdet er skjermet av forholdsvis tett skog mot vest og sør noe mer glissent mot nord og øst. Lokalisering av uttaksområdet, utforming, uttaksmetode og driftsretning for de tre uttaks fasene er med å dempe eksponering av tiltaket. God visuell og fysisk skjerming av uttaket oppnås ved å sette igjen en stabbe (terrengform mot vest) i fase 0 og fase 1 som senere tas ned når siste palletrinn i bruddet gir egen skjerming. Det er satt av et bredt skjermingsbelte med skog. Dette gir god skjerming mot omgivelsene, og gjør at uttaket er lite eksponert i fjernvirkning og i nærvirkning. Dette er vist i den påfølgende bildeserien. 13

14 14 Illustrasjon fra 3D-modellen sett fra vestsiden av Flagstadelva mot uttaksområdet før oppstart av uttaket. Illustrasjon fra 3D-modellen sett fra vestsiden av Flagstadelva mot uttaksområdet ved fullt uttak. Illustrasjon fra 3D sett fra vestsiden av Flagstadelva mot uttaksområdet etter istandsetting av uttaket. 14

15 15 Uttaket er lagt i et område hvor relativt få opplever uttakets visuelle konsekvenser i nærvirkning. Et overordnet mål er at virksomheten planlegges og gjennomføres på en slik måte at tiltaket i minst mulig grad blir visuelt påtrengende for områdene omkring. Det er en målsetning å søke å minimere tiltakets visuelle konsekvenser i fjernvirkning og i nærvirkning. Illustrasjon fra 3D-modellen sett ved Gjørslibakken fullt uttak, uten regvegeterte palltrinn. De viktigste virkemidlene er å bevare en god vegetasjonsskjerm rundt hele uttaket. Det blir hjemlet i reguleringsbestemmelsene at det er forbudt med flatehogst i skjermingsbeltet og at vegetasjonen der skal pleies og avvirkes på en slik måte at en opprettholder best mulig skjerming mot uttaket. Istandsetting av uttaket etter endt drift ved naturlig revegetering vil medvirke til at uttaket blir lite synlig i nær- eller fjernvirkning. Illustrasjon fra 3D-modellen sett ved Gjørslibakken mot ferdig revegetert uttaksområde. 15

16 16 Illustrasjon fra 3D-modellen sett fra vestsiden av Flagstadelva, ved Holstad, mot uttaksområdet før uttak. Illustrasjon fra 3D-modellen sett fra vestsiden av Flagstadelva, ved Holstad, mot uttaksområdet ved fullt uttak. 16

17 17 Illustrasjon fra 3D-modellen sett fra vestsiden av Flagstadelva, ved Holstad, mot uttaksområdet etter endt uttak og revegetering Tilgjengelighet / universell utforming Det er ikke aktuelt i denne planen Andre fysiske og funksjonelle forhold konsekvenser av planforslaget Andre fysiske og funksjonelle forhold og konsekvenser av planforslaget er omtalt under andre punkter i planbeskrivelsen Kulturminner kulturmiljø Hedmark Fylkeskommune gjennomførte befaring i planområdet november Det ble ikke registrert automatisk freda kulturminner innenfor undersøkelsesområdet. Konklusjonen er at ingen automatisk fredete kulturminner kommer i konflikt med tiltak i planområdet. Vedlegg 7 Rapport fra arkeologisk registrering 3.14 Konsekvenser av planlagt prosjekt/utbygging Forslagsstiller vurderer at tiltakets konsekvenser er begrenset og at den samfunnsmessige nytten av tiltaket er større enn de negative konsekvensene for omgivelsene Prosjektets nytte for fellesskapet/samfunnet Steinmaterialer er generelt blitt en knapphetsressurs som byggråstoff til moderne infrastruktur. Gjørsli fjelltak vil utgjøre en ny, relativt sentralt geografisk plassert ressurs. Gjørsli vil således være med og forsyne et marked med høykvalitets produkt i Mjøsregionen. 17

18 18 Steinmaterialene fra Gjørsli holder meget høy kvalitet som tilslag til asfalt. Nærmeste kjente forekomst med tilsvarende høye kvalitet ligger ca 100 km sør for planområdet. Med økende vegtrafikk, blir kravene til tilslag i asfaltproduksjonen større. Ved å åpne opp for uttak i Gjørsli fjelltak vil en få tilgang på høykvalitetsmasser i Mjøsområdet. Dette vil også ha en miljøgevinst, da man slipper lang transport på tilslag til høyverdig asfalt, noe som er tilfellet i dag Konfliktpotensial Området for Gjørsli fjelltak er avsatt til råstoffutvinning i kommuneplanen for Hamar Det er avklart at det ikke er konflikt i forhold til kulturminner. Innspill fra andre offentlige instanser er ivaretatt i planarbeidet. 4. OPPLYSNINGER OM OPPSTART AV PLANARBEIDET Oppstart av planarbeidet ble kunngjort med brev til berørte parter i henhold til adresseliste fra Hamar kommune. I tillegg ble oppstart av planarbeidet kunngjort i Hamar Arbeiderblad og Ringsaker Blad. Det er avholdt forhåndskonferanse med Hamar kommune Konferansens formål var å avklare offentlige forutsetninger for at planarbeidet kunne igangsettes, og danne grunnlaget for en god planprosess. Utredningsplikten er tidlig i planprosessen. Hamar kommune har konkludert med at det ikke er krav til behandling etter plan- og bygningslovens 33-1 om konsekvensutredning. (brev av fra Hamar kommune) 4.1 Innkomne merknader ved oppstart Det har kommet inn merknader til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet fra følgende; Merknader fra offentlige høringsinstanser Bergvesenet Statens vegvesen Hedmark fylkeskommune Fylkesmannen i Hedmark NVE Nr i vedlegg 1a 1b 1c 1d 1e Ideelle foreninger Vangsåsen vel 2a Merknader fra Berørte parter og naboer Hanne-Grethe og Ola Sæhlie Kai Hansen Thorvald Sæhlie Amund Busterud Flisen og Siv Merethe Botten Busterud, Flisen og Bjørnstad Guri Veiseth og Ove Sæhlie Anne Løfsgaard og Jarl Wilming 3a 3b 3c 3e 3d 3e 3f Vedlegg 8 Varslingstekst om oppstart av planarbeidet Vedlegg 9 Merknader til varsel om oppstart av planarbeidet 18

19 Innspill til planarbeidet/merknader til planen Planen fremmes av Hamar kommune, og vil bli behandlet etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Etter vedtak i planutvalget legges den ut til offentlig ettersyn hos Hamar kommune. Spørsmål og henvendelser om planene kan rettes til: Hamar kommune tlf Rambøll Norge AS tlf Eventuelle merknader kan sendes til: Hamar kommune, Arealplan, postboks Hamar Merknader bør begrunnes og bør inneholde forslag til hvordan planen kan endres. Etter at reguleringsplanen har vært ute til offentlig ettersyn vil Hamar kommune vurdere innkomne merknader og foreslå eventuelle planendringer. Etter dette tas saken opp til behandling i planutvalget i kommunen, før planen legges fram for kommunestyret til vedtak. Ved større endringer, må planen eller eventuelt deler av planen, legges ut til offentlig ettersyn på nytt. Kommunestyrets vedtak vil bli annonsert i lokalavisene. Berørte parter orienteres skriftlig om vedtaket sammen med opplysninger om klagegang. Fylkesmannen, fylkeskommunen og statlige fagmyndigheter kan reise innsigelse mot plangodkjenningen. Eventuell innsigelse behandles først som mekling hos fylkesmannen. Dersom mekling hos fylkesmannen ikke fører fram, må planen oversendes til Miljøverndepartementet for avgjørelse. Når planen er endelig godkjent vil vedtaket bli kunngjort ved annonsering og eventuell skriftlig underretning. 19

20 20 5. VEDLEGG TIL REGULERINGSPLAN Planene er utarbeidet på grunnlag av digitalt kartgrunnlag fra Hamar kommune. Reguleringsplanen består av plankart med bestemmelser og tilhørende beskrivelse. I tillegg til dette, inngår følgende illustrerende hjelpedokumenter/vedlegg til planen: 5.1 Vedlegg 1: Forslag til reguleringsplan for Gjørsli fjelltak 5.2 Vedlegg 2: Forslag til reguleringsbestemmelser for Gjørsli fjelltak 5.3 Vedlegg 3: Illustrasjonsplan for Gjørsli fjelltak og istandsetting 5.4 Vedlegg 4: 4a)Støynotat 4b)Støykotekart for adkomstvegen 5.5 Vedlegg 5: Vegnotat 5.6 Vedlegg 6: Brev, ref 2007/ Vedlegg 7: Rapport fra arkeologisk registrering 5.8 Vedlegg 8: Varslingstekst om oppstart av planarbeidet 5.9 Vedlegg 9: Merknader til varsel om oppstart av planarbeidet 20