Gjørsli fjelltak: Vurdering av adkomstveg November 2009

Transkript

1 Notat Oppdrag Tema Gjørsli fjelltak - Reguleringsplan Vurdering av prinsipp for adkomst Notat nr Til Selskap Navn E-post Lemminkäinen as Reidar Lishagen rli@lemminkainen.no Fra Rambøll Norge AS Svein Oden svein.oden@ramboll.no Gjørsli fjelltak - Vurdering av prinsipp for adkomst Dette notatet er bygger på notat , datert juli I forbindelse med utlegging av reguleringsplan ble det utredet to alternative vegløsninger (1 og 2), men etter ønske fra Hamar kommune utredes ytterligere to alternativer (3 og 4). 1 Bakgrunn Rambøll Norge AS har på oppdrag fra Lemminkäinen AS utarbeidet forslag til reguleringsplan for Gjørsli fjelltak. Det er et nytt uttak uten eksisterende adkomstmuligheter. Ved planoppstart ble det fremsatt et ønske fra kommunen om at det skulle vurderes alternative vegløsninger for uttaket, i tillegg til grunneiers ønske om å fremføre adkomst på egen grunn. Vi har foretatt befaring av området og sett på mulige adkomstalternativer til uttaket på bakgrunn av dagens vegnett i området og fremtidige løsninger. Kommunedelplan for veg- og trafikk, foreløpig utgave juni 2008, sier at ansvaret for en eventuell ny atkomst til massetaket bør pålegges tiltakshaver, men at massetaket aktualiserer opprustning av fv. 115 Veståsvegen til 10 tonns aksellast mellom Skjeset og Torvet. Gjennom merknader til varsel om oppstart har det kommet inn ønske om å vurdere skogsbilvegen som framtidig trase for adkomstveg. Vi vil i det følgende presentere fire mulige adkomstveger for Gjørsli fjelltak med en kort beskrivelse av alternativenes egnethet, kostnader ved framføring av veg, totale transportlengder, ulemper for naboer i form av støy. Alternativer for adkomst til Gjørsli fjelltak: 1) Adkomst med ny veg over Gjørsli sin eiendom fra uttaket til Brendsætervegen 2) Adkomst via eksisterende skogsbilveg fra uttaket ned Gåsbuvegen 3) Adkomst via eksisterende veg Brennsetervegen og Åsvegen 4) Utbedring av eksisterende veg mellom fv. 115 Veståsvegen og Åsvegen. Veg over kommunal eiendom 42/1.

2 Dette notat beskriver tekniske forhold, foreløpige kostnader og antatte konsekvenser for de fire alternativene. Det er fokusert på de konsekvenser og kostnader som gir forskjell mellom alternativene. Alternativ 1 er prosjektert på forenklet detaljplannivå ut fra digitalt kart med terrengdata i form av høydekurver med 5 meters ekvidistanse. Alternativ 2 er vurdert ut fra nødvendig opprustning av skogsbilvegen fra uttaket og ned til Gåsbuvegen ved Ormsæter. Alternativ 3 er vurdert ut fra nødvendig opprustning av skogsbilbegen og Brennsetervegen fra uttaket og ned til Brennseter og Busterud. Alternativ 4 er vurdert ut fra nødvendig opprusting av skogsbilvegen og prosjektering av ny veg ned til Veståsvegen. Alternativene er vist på et oversiktskart. Det er utarbeidet C-tegninger for anlegging av ny veg som inngår i alternativ 1. Det er innehentet kostnadsvurderinger for de ulike alternativene. 2 Forutsetninger / grunnlag 2.1 Vegnett Oversiktskart over vegnettet i Hamarområdet (Kartkilde: NVDB og Norge digitalt) Kartet over viser vegnettet i Hamarområdet. Markedet i årene framover vil være styrende for hvor massene fra Gjørsli vil bli transportert, nordover eller sørover på E6, eller østover på rv. 25. For valg av kjørerute ut fra Gjørsli fjelltak, har en på grunn av eksisterende vegenetts beskaffenhet, stigning og kurvatur, lagt til grunn at massene transporteres via Torvet. Videre fra Torvet til mottakssted velges mest hensiktsmessige rute. Under følger en oversikt over alternative atkomstmuligheter til fjelluttaket.

3 Gjørsli fjelltak: Vurdering av adkomstveg November 2009 Eksisterende vegsituasjon ved Gjørsl i- Vangsåsenområdet.(Kartkilde Hamar kommune) For minst belastning på lokalmiljø og en mest mulig rasjonell transport vurderes fire ulike atkomstmuligheter fra uttaket og til Torvet. Kjøreruter til E6/rv. 25 er lik for alle fire alternativer fra Torvet, krysset Veståsvegen/Gåsbuvegen. Alternative transportruter fra uttaket til Torvet (Kartkilde: Hamar kommune) Vegalternativ 1 (blå) over Gjørsli og ut på Brendsætervegen og videre på Veståsvegen fram til Torvet. Vegalternativ 2 (rød) skogsbilvegen østover til Ormseter og videre Gåsbuvegen ned til Torvet. Vegalternativ 3 (svart) skogsbilvegen vestover til Brennsæter, Brennsætervegen til Skjeset og Veståsvegen fram til Torvet. Vegalternativ 4 (brun) skogsbilvegen en km østover over kommunal eiendom ned til Veståsvegen og langs Veståsvegen østover til Torvet.

4 2.2 Transportavstander og -mengder: Ved sammenlikning av transportavstander er det lagt til grunn at all massetransport går via Torvet. Fra der og videre mot E6/ rv. 25 benyttes samme kjørerute. Totalt volum i planlagt massetak er ca. 1,95 mill m 3. Gjennomsnittlig årlig uttak av masse ca m 3, dette tilsvarer ca tonn stein (2,7 tonn/m 3 ). Ved slikt uttak vil det være grunnlag for drift av fjelltaket i 39 år. Generert trafikk: Ved vurdering av konsekvenser av vegtrafikk benyttes normalt begrepet årsdøgntrafikk (ÅDT) som er antall kjøretøyer i døgnet som passerer et gitt sted, sum begge retninger, i gjennomsnitt over alle årets dager. Det fordeles normalt på årsdøgntrafikk for lette og tunge kjøretøyer. For Gjørsli fjelltak er gjennomsnittlig årlig uttak av masse ca m 3, dette tilsvarer ca tonn stein. Massetransporten foregår dels på bil med henger (ca. 30 tonn masse pr. bil) og bil uten henger. I tillegg foregår en del transport i mindre kvanta ved personbil med henger, traktor og lignende. For vurdering av trafikkbelastning og andre konsekvenser anslås generert trafikk til å være ca tunge kjøretøy pr. år. Fordelt på ca 200 virkedager utgjør dette derfor en trafikk på ca 35 biler pr. dag. Medregnet ut- og innkjøring blir dette altså en døgntrafikk på 70 tunge kjøretøyer, kun virkedager medregnet. Den teoretiske Årsdøgntrafikken vil naturligvis være noe lavere på grunn av helger og ferieperioder, ca biler pr. døgn. Vi har likevel valgt å benytte trafikken på virkedager i denne vurderingen, altså 70 tunge kjøretøy pr. døgn. Vegtrafikkstøy: Vegtrafikkstøy beregnes iht Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442), fastsatt av Miljøverndepartementet , med ikrafttredelse fra samme dato. Retningslinjen gjelder utendørs støyforhold ved planlegging av de viktigste støykildene i ytre miljø, og arealbruken i støyutsatte områder. Ved beregning av vegtrafikkstøy kan det benyttes dataprogrammer som beregner vegtrafikkstøy ut fra trafikkmengde, hastighet, terrengforhold, bygningstyper mv. Ved vurdering av støy generert fra transporten til og fra Gjørsli fjelltak er trafikkmengdene for små til at slike beregninger kan utføres med normal nøyaktighet. For å kunne vurdere en eventuell forskjell i antall støyplagede langs de alternative kjørerutene er det likevel tatt utgangspunkt i ovennevnte retningslinje. Retningslinjen opererer med begrepene rød sone og gul sone. Noe forenklet kan man si at det ikke utløses krav om støytiltak for boliger som ligger utenfor gul sone. Som en kan se av nedenstående tabell vil gul sone ligge nærmere vegmidt enn 16 meter ved en døgntrafikk på 500 kjøretøy med fartsgrense 50km/t.

5 Retningslinje T-1442: Tabell 46, side 229. I vårt tilfelle er trafikken langt lavere enn minsteverdien i tabellen. Dette betyr i praksis at trafikkmengdene som gereres fra Gjørsli fjelltak ikke vil kunne utløse krav om støytiltak etter retningslinjene selv om bygninger ligger svært nær vegkant, noe som ikke er tilfelle ved noen av alternativene. For likevel å anskueliggjøre en evt forskjell i støyforhold har vi tatt utgangspunkt i en angivelse av antall boliger som ligger nærmere vegene enn 50 meter. Vareopptelling på antall boliger langs de ulike alternativene (fra uttaket og til Torvet) som ligger innenfor en sone på 50 m fra midt veg, gir for alternativ 1 ca. 20 boliger, for alternativ 2 ca. 32 boliger, alternativ 3 ca. 27 boliger og alternativ 4 ca. 9 boliger. For forslag til nybygd veg i alternativ 1, er det kjørt beregning for vegtrafikkstøy. Beregningen viser at ingen boliger får støy over 55 dba pga atkomstvegen.

6 Beregnet vegtrafikkstøy for nybygd veg i alternativ 1.

7 3 Tekniske forhold og kostnader Det er lagt til grunn at adkomstveg til fjelltaket bør ha en standard som tilsvarer at en kan ha 10 tonns helårlig akseltrykk. Dette tilsier følgende: 2 felt, vegbredde 7,0 meter. Dimensjonerende hastighet på 50 km/t, minste kurveradius 50 meter. (25m ved kryssing av eksisterende skogsbilveg) Maksimal stigning 13%. Grusdekke og bæreevne min. 10 tonns akseltrykk helårlig. 3.1 Alternativ 1, Ny veg over Gjørsli fram til Brendsætervegen ved Gjørsli Tegning B1. Alternativ 1 fra Gjørsli til uttaket. Beskrivelse: Alternativet går ut på å etablere ny veg fra fjelltaket og ned til Brendsætervegen ved Gjørsli gard. Vegen går hovedsakelig gjennom skogsområder og i ytterkanten av dyrka mark i nedre parti ned mot Brendsætervegen. Videre er det tenkt benyttet eksisterende vegnett ved å kjøre masser ut Veståsvegen til Torvet. Ny veg Traséen er forsøkt lagt så skånsomt som mulig i terrenget gjennom en avveining mellom hensynet til begrensede inngrep i sideterrenget og akseptable stigningsforhold. Traséen medfører et arealforbruk på ca. 6,5da dyrka mark og ca. 26da skog/utmark. I tillegg er det en del inngrep i terrenget i form av skjæringer og fyllinger. Veglengden blir ca 2000 meter. Den nye vegen krysser skogsbilvegen etter ca 1450 m. Høydeforskjell fra fjelltaket og ned til fv. 102 er ca 130 meter. Maksimal stigning er 13%

8 Vegen er i hovedsak lagt i utkanten av dyrka mark og skogteig, slik at det gjenstående arealet blir mest mulig hensiktsmessig med tanke på videre drift. Der vegen passerer nytt boligområde ved Skjeset Østre, er det lagt opp en voll med høyde 2,9m over kjørebane. Bruk av eksisterende vegnett: Det er gitt tilsagn fra Statens vegvesen (Svv-2007/ ) om dispensasjon for akseltrykk på 10 tonn på vegen fra Skjeset til Torvet, ca 2,5 km. Det forutsettes at tiltakshaver sørger for fortløpende å reparere eventuelle skader på vegen. Konsekvenser: Den nye vegtraséen vil passere 4-5 boliger med avstand inntil 50m. Bruk av eksisterende vegnett, Brendseætervegen og Veståsvegen, fra Gjørsli til Torvet vil berøre 14 boliger, med en varierende avstand inntil 50m. Det er igangsatt boligbygging på Skjeset Østre, med totalt 10 tomter, hvorav 6 er bebygd per juni Driftsvegen/adkomstvegen vil krysse skogsbilvegen rett nord for Lierhagen. Skogsbilvegen, fra Brennsætra til Ormseter, i nedkant av tiltaksområdet, ligger inne som hovedtrase for myke trafikanter i kommuneplan for Hamar ( , Temakart for grønnstruktur Hamar by og Vangsbygda). Adkomstvegen er lagt slik at det blir en oversiktlig kryssing av skogsvegen. Kostnader: Det er innhentet pris for opparbeiding av veg fra Dobloug Entreprenør AS ( ). Investeringskostnad for adkomstveg er beregnet til 2 mill. kr eks mva. (2,5 mill. kr inkl. mva) Investeringskostnad for internveg (fra skogsbilveg og opp i bruddet) er beregnet til 0,3 mill. kr eks. mva. (0,4 mill. kr inkl. mva) Totalt beregnet kostnad for alternativ 1 er 2,3 mill. kr eks mva. (2,9 mill. kr inkl. mva)

9 3.2 Alternativ 2, Opprusting av skogsbilveg fra uttaket til Gåsbuvegen ved Ormseter Alternativ 2 fra uttaket til Torvet (Kartkilde: Hamar kommune) Beskrivelse: Alternativet går ut på å ruste opp dagens skogsbilveg fra fjelltaket ned til Gåsbuvegen, krysset ved Ormseter/Kirkebyenga. Veglengden som må rustes opp er ca 4500 meter. Opprustinga går ut på å utvide vegen til traubredde på 8m, levere og legge ut forsterkningslag i 40cm tykkelse, bærelag 20cm og dekke 10cm. Dreneringa ivaretas ved at stikkrennene forlenges. Det må i tillegg bygges ny adkomstveg fra skogsbilvegen og inn i uttaket på ca 550 m. Høydeforskjell fra fjelltaket ned til skogsbilvegen er ca 10m og videre på skogsbilvegen og ned til Gåsbuvegen er ca 125 meter. Videre er det tenkt å benytte eksisterende vegnett Gåsbuvegen til Torvet. Konsekvenser: Opprustingen av skogsbilvegen vil medføre at en passerer ca. 32 boliger med avstand inntil 50m på strekningen fra der skogsbilvegen kommer inn på Gåsbuvegen og ned til krysset med Veståsvegen ved Torvet/Kirkebyenga. Skogsbilvegen, fra Brennsætra til Ormseter i nedkant av tiltaksområdet, ligger inne som hovedtrase for myke trafikanter i kommuneplan for Hamar ( , Temakart for grønnstruktur Hamar by og Vangsbygda). Opprusting av skogsbilvegen til driftsveg/adkomstveg vil gi betydelige negative konsekvenser for myke trafikanter gjennom hele anleggsperioden på ca 39 år. Kostnader: Det er innhentet pris for opprusting av skogsbilvegen fra Dobloug Entreprenør AS ( ). Investeringskostnad for opprustning av skogsbilvegen er beregnet til 8 mill. kr eks mva. (10 mill. kr inkl. mva). Investeringskostnad for internveg (fra skogsbilveg og opp i bruddet) er beregnet til 0,3 mill. kr eks. mva. (0,4 mill. kr inkl. mva). Totalt beregnet kostnad for alternativ 2 er 8,3 mill. kr eks mva. (10,4 mill. kr inkl. mva)

10 3.3 Alternativ 3. Opprusting av skogsbilveg fra uttaket til Brennsæter, opprusting av Brennsætervegen og del av skogsbilvegen. Alternativ 3 fra uttaket til Torvet (Kartkilde: Hamar kommune) Beskrivelse: Alternativet går ut på å ruste opp dagens skogsbilveg fra fjelltaket vestover til Brennsæter og opprusting av Brennsætervegen ned til Busterud. Veglengden som må rustes opp er ca 2860 meter. Opprustinga går ut på å utvide vegen til traubredde på 8m, levere og legge ut forsterkningslag i 40cm tykkelse, bærelag 20cm og dekke 10cm. Dreneringa ivaretas ved at stikkrennene forlenges, samt eventuell supplering med nye renner. Det må i tillegg bygges ny adkomstveg fra skogsbilvegen og inn i uttaket på ca 550 m. Høydeforskjell fra fjelltaket ned til skogsbilvegen er ca 10m og videre på skogsbilvegen/brennsætervegen til Busterud ca. 125 meter. Videre er det tenkt å benytte eksisterende vegnett Veståsvegen til Torvet. Konsekvenser: Opprustingen av skogsbilvegen vil medføre at en passerer ca. 27 boliger med avstand inntil 50m på strekningen fra Brennsæter langs Brennsætervegen og Veståsvegen til krysset med ved Torvet/Kirkebyenga. Brennsetervegen ligger i sidebratt terreng. Bredding av denne vil føre med seg store fyllinger og skjæringer. Utbedring av vegen vil føre til store inngrep i terrenget, og store arealbeslag hos private grunneiere. Skogsbilvegen, fra Brennsætra til Ormseter i nedkant av tiltaksområdet, ligger inne som hovedtrase for myke trafikanter i kommuneplan for Hamar ( , Temakart for grønnstruktur Hamar by og Vangsbygda, se notat _01). I dette alternativet blir skogsbilvegen benyttet i en lengde på ca. 1060m. Opprusting av skogsbilvegen til driftsveg/adkomstveg vil gi betydelige negative konsekvenser for myke trafikanter gjennom hele anleggsperioden på ca 39 år.

11 Kostnader: Det er innhentet pris for nødvendig opprusting av Brennsætervegen og opprusting av skogsbilvegen fra Dobloug Entreprenør AS ( ). I tillegg er det hentet inn pris på bygging av internveg fra skogsbilvegen og opp til uttaket ( ). Investeringskostnad for opprustning av skogsbilvegen er beregnet til 5,4 mill. kr eks mva. (6,8 mill. kr inkl. mva). Investeringskostnad for internveg (fra skogsbilveg og opp i bruddet) er beregnet til 0,3 mill. kr eks. mva. (0,4 mill. kr inkl. mva) Totalt beregnet kostnad for alternativ 3 er 5,7 mill. kr eks mva. (7,1 mill. kr inkl. mva) 3.4 Alternativ 4, utbedring/ny veg mellom eksisterende skogsbilveg og Veståsvegen, utbedring av parti av skogsbilveg. Tegning B2. Alternativ 4 fra fv. 115 Veståsvegen til uttaket. Alternativet går ut på å ruste opp eksisterende skogsbilveg ca. en km østover fra uttaket, etablere ny veg fra skogsbilvegen og ned til Veståsvegen. Her går det en eksisterende traktorveg, denne er smal og veldig dårlig, slik at det i all hovedsak blir å bygge ny veg. På grunn av stigningsforhold blir det uansett nødvendig med omlegging over store deler av strekningen. Vegen går hovedsakelig gjennom skogsområder. I nedre del passerer den tre boliger, samt at det er nærføring til bekk. Videre er det tenkt benyttet eksisterende vegnett ved å kjøre masser ut Veståsvegen til. Ny veg Traséen er forsøkt lagt så skånsomt som mulig i terrenget gjennom en avveining mellom hensynet til begrensede inngrep i sideterrenget og akseptable stigningsforhold. Ny trasé går i skog/utmark, og medfører et arealforbruk på ca. 32,5da. I tillegg er det en del inngrep i terrenget i form av skjæringer og fyllinger.

12 Samla veglengde fra Veståsvegen til uttaket blir ca 2800 meter. Avstand fra Veståsvegen til skogsbilvegen er 1230m. Høydeforskjell fra fjelltaket og ned til fv. 115 er ca 115 meter.maksimal stigning er 13%. Bruk av eksisterende vegnett: Det er gitt tilsagn fra Statens vegvesen (Svv-2007/ ) om dispensasjon for akseltrykk på 10 tonn på vegen fra Skjeset til Torvet, ca 2,5 km. I dette alternativet benyttes ca. 1,2 km av denne vegen. Det forutsettes at tiltakshaver sørger for fortløpende å reparere eventuelle skader på vegen. Konsekvenser: Den nye vegtraseen, sammen med bruk av fv. 115 Veståsvegen og skogsbilvegen, vil passere 9 boliger med avstand inntil 50m. Langs de nederste 250 m av vegen vil en få nærføring til vannsig eller bekk. Alternativet vil føre til utbedring av ca. 1,0 km av skogsbilvegen. Skogsbilvegen, fra Brennsætra til Ormseter, som må utbedres i ca. 1,0 km, ligger inne som hovedtrase for myke trafikanter i kommuneplan for Hamar ( , Temakart for grønnstruktur Hamar by og Vangsbygda, notat _01). Av skogbruksmessige hensyn er det ikke ønskelig med ny veg over denne eiendommen. Å få fram veg av tilstrekkelig standard over denne eiendommen med bratt og kuppert terreng, vil føre til stort arealbeslag. Kostnader: Det er innhentet pris for nødvendig opprusting/nybygging av veg over eiendom 42/1 og opprusting av skogsbilvegen fra Dobloug Entreprenør AS ( ). I tillegg er det hentet inn pris på bygging av internveg fra skogsbilvegen og opp til uttaket ( ). Investeringskostnad for opprustning av skogsbilvegen er beregnet til 3,7 mill. kr eks mva. (4,6 mill. kr inkl. mva) Investeringskostnad for internveg (fra skogsbilveg og opp i bruddet) er beregnet til 0,3 mill. kr eks. mva. (0,4 mill. kr inkl. mva) Totalt beregnet kostnad for alternativ 4 er 4,0 mill. kr eks mva. (5,0 mill. kr inkl. mva)

13 4 Sammenlikning av konsekvenser De viktigste konsekvenser og andre forhold av betydning for sammenlikning er oppstilt nedenfor. Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Veglengde ny veg, m: Veglengde opprusting av veger: (skogsbilveg/brennsætervegen) Arealbeslag dyrket mark, daa: 6,5 0 0 (kan bli noe ved utbedring) 0 Arealbeslag skog oa, daa: 26 1,5 + utbedring 10 + utbedring 32,5 + utbedring Investeringskostnad, mill.kr. (eksl. mva.): 2,3 8,3 5,7 4,0 Transportert mengde masse samlet over 39 år, tonn: Samlet antall turer ** (fram og tilbake) over 39 år: Transportavstand uttak til Torvet: 4,4 7,0 6,3 4,0 Kjørelengde med tungt kjøretøy ** samlet over 39 år: km km km km Transportarbeid masse over 39 år, tonnkm: Ca. antall bygninger nærmere enn 50 m fra vegmidt: Øvrig **) Tungt kjøretøy forutsettes å ha nyttelast på 20 tonn masse i gjennomsnitt

14 5 Oppsummering og anbefaling Oppsummering: Med utgangspunkt i fjellmasser transportert fra fjelltaket til Torvet er det en variasjon i kjørelengde fra 4,0-7,0km. Alternativ 2 og 3 er de som skiller seg ut med lengst kjørelengde på henholdsvis 7,0 og 6,3 km. Gjennom 39 år generer dette en samlet kjørelengde mellom Torvet og uttaket på 3,7 og 3,3 mill km. Alternativ 1 og 4 generer gjennom samme periode en kjørelengde på 2,3 og 2,1 mill km. Ut fra hensyn til miljø og kjørelengde anses alternativ 2 og 3 som utelukket. Av alternativ 1 og 4 genererer alternativ 4 minst kjørelengde, 0,2 mill km mindre enn alternativ 1 gjennom 39 år. Alt. 1 innebærer bygging av ny veg i jomfruelig terreng. Dette beslaglegger ca 6,5 daa dyrket mark, og ca 26 da skog. Alternativ 4 beslaglegger 32,5 da skog mellom Veståsvegen og skogsbilvegen i tillegg til beslaglagt areal på grunn av utbedring av 1 km av skogsbilvegen. Alternativ 1 gir inngrep hos en grunneier (initiativtaker), mens alternativ fire berører flere. Alternativ 4 berører 1 km av skogsbilvegen som er definert som en av hovedtraseene for myke trafikanter i kommuneplan for Hamar kommune. Alternativ 1 har flere boliger innen 50 m fra vegmidt enn alternativ 4, men etablering av støyvoll gir effektiv skjerming av de mest utsatte. Anbefaling: Ut fra ovenstående vil det være samfunnsøkonomisk uforsvarlig å legge alternativ 2 og 3 til grunn. De viste store forskjeller i kjørelengder og transportarbeid vil også slå negativt ut ift. miljø i form av økt energiforbruk og økte utslipp. Om ønskelig kan dette dokumenteres ytterligere ved beregning av samfunnsøkonomisk nytte gjennom bruk av Statens vegvesens beregningsprogram EFFEKT, men dette anses unødvendig ut fra betraktning om antall kjørte km. Det antas også at den nye vegen i alt. 1 og 4 ikke vil gi nytte for andre enn fjelltaket. Alternativ 1 ligger på tiltakshavers egen grunn. Alternativ 2, 3 og 4 berørerandre grunneiere, og grunn må erverves dersom tiltaket skal kunne gjennomføres. Alternativ 2, 3, og 4 går alle langs skogsbilvegen som har en viktig funksjon som turveg i området. Alternativ 1 krysser denne på ett punkt. Vår anbefaling med tanke på miljø, inngrep på eiendommer og ulemper for naboer, blir derfor at alternativ 1 velges, mens alternativ 2, 3 og 4 frarådes.