Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Follo barne- og ungdomsskole Møtedato: Møtetid: 18:30 Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. ÅRSMØTE FOR 2014 FOR FRIVILLIGSENTRALEN I SKI TIL BEHANDLING: OK-23/15 OMGJØRING AV BARNEHAGELÆRER- STILLINGER OK-24/15 BETALINGSMISLIGHOLD SOM OPPTAKSKRITERIER OK-25/15 FORSVARLIG OPPFØLGING AV BARNEHAGER OK-26/15 RULLERING - HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGE, SKOLE OG SFO OK-27/15 RETNINGSLINJER FOR ARBEID I SKOLENES RESSURSTEAM OK-28/15 HEBEKK SKOLE - REHABILITERING OG UTVIDELSE TIL EN 3-PARALLELL SKOLE. OK-29/15 TIL DAGTILBUD FRA VOKSENOPPLÆRING

2 OK-30/15 DELEGERINGSREGLEMENT FOR SKI KOMMUNE OK-31/15 ÅRSRAPPORT AVVIK 2014 OK-32/15 ÅRSBERETNING 2014 OK-33/15 ÅRSREGNSKAP 2014 Ski, J. Kristian Bjerke leder

3 Årsmøte 2015 Til Medlemmer av Utvalget for Oppvekst og Kultur og Styremedlemmer i Frivilligsentralen i Ski Innkalling til Årsmøte i Frivilligsentralen i Ski 20.mai 2015 Kl Follo barne- og ungdomsskole DAGSORDEN/SAKSLISTE 1. Godkjenning av innkalling 2. Årsmelding Godkjenning av regnskap Budsjett Valg Alle som ikke har påskrift er på valg Vedlagt til orientering: Handlingsplan 2015 Sentralens organisering og oppgaver JensDøvik Jens Døvik Styreleder Kirsten Grøstad Kirsten Grøstad Daglig leder

4 FRIVILLIGSENTRALEN SKI KOMMUNE ÅRSMELDING 2014 Frivilligsentralens styre MEDLEMMER Jens Døvik (Kirken, leder) John Holmstrand (Jernbaneveteraner, nestleder) Aina Wold Mørk (Bestillerkontor) Georg Stub (Politiker) Roar Bjørn Larsen (Kiwanis, Ski) Berit Storborg(Røde kors, Ski) Kirsten Grøstad (Daglig leder) sekretær VARAMEDLEMMER Unni MW Langen (Kirken) Odd Borgenholt (60+ Langhus) Elisabeth Wollebek (Frivillige) Ola Øygard (Politiker) Helge Aas (Kiwanis, Ski)) Kari Kolstad (Røde kors, Ski) Frivilligsentralen var fram til kommunestyrets møte underlagt virksomhet Kultur. Ved siden av styret var nærmeste leder for daglig leder (ansatt i 70 % stilling), virksomhetsleder Kultur. Frivilligsentralen driftes med midler fra Kulturdepartementet og Ski kommune, i en gitt fordeling 60/40 - et budsjett som drives i balanse. Budsjettramme 2014 fra departementet var kr (for 70 % stilling). Frivilligsentralen fikk i tillegg tildelt Prosjektpenger for 25 % ansatt år 2014, fra kommunen. Utvalg for Oppvekst og kultur var Årsmøtet. Styret gjennomførte 6 styremøter, Årsmøte og 1 sammenkomt for de frivillige i Organisering av Frivilligsentralen var et viktig tema dette året. Frivilligsentralens vedtekter ble endret av Ski kommunestyre Endringen medførte at Frivilligsentralen nå er mer selvstyrt., dvs. at Frivilligsentralens styre har fullt ansvar innenfor rammer gitt i Vedtekter og Budsjett fra Ski kommune. Sammensetningen av styret er endret. Etter vedtaket i kommunestyret har det vært en rekke samtaler med Rådmannen og det er funnet frem til rutiner for samarbeid Frivilligsentralen og kommunen. Rådmannen har oppnevnt en kontaktperson for styrets leder og daglig leder. Årsmøtet 2014 vedtok 15.oktober nytt styre for Frivilligsentralen i Ski. (Vedtak; 3 medlemmer fra ansatte i Ski kommune/3 fra frivillige og lag og foreninger.) MEDLEMMER VARAMEDLEMMER Jens Døvik (Kirken, leder) Steinar Finholt (Kirken) Jørgen Saltbones (Vedgruppe, nestleder) Lill Tømt (Langhus 60+) Oddmund Strand (Frivillig) Kari Sørlie (Frivillig) Aino Bunæs (Demenskonsulent) Anne Misje (Fagutvikl.spl.) Wenche Arnessen (Avd.leder hjemmetj.) Line Stenerud (Virks.ledl.hj.tj.) Kristin Stub (NAV) Elin Skifjell (NAV) Kirsten Grøstad (Dgl.leder, sekretær)

5 Daglig leder orienterte i år 2014 om Frivilligsentralen og dennes tjenester for; - Ergoterapistudenter m/praksisplass i Ski kommune (3p) - Ansatte Nav Ski i fellesmøte og 1gang for mindre gruppe (ca 10p) - Ansatte lærere Ski barneskole - Møte for alle fastleger i Ski - Lærere Voksenopplæringen i Ski - Follo Kvalifiseringssenter (40) elever og lærerstab (20) - Ca 90 Konfirmanter 2014 fra Ski menighet ved treff i kirken - Tirsdagsgruppen/eldretreff i Langhus kirke - Elever IKT-/Servicefag (31 p), Helse- og omsorgsarbeiderfag (17p) og Barne- og - Ungdomsarbeiderfag (15p) alle v/drømtorp vgs. - Seniordeltakere v/dataopplæring Drømtorp vgs og Møteplass Waldemarhøy (100 p) - Den gyldne spaserstokk (Deltakere fra pensjonistforeningene m/egne faste turopplegg/uke) - EMPO-TV seere v/ Gledespatruljen Daglig leder har deltatt ved - 2 heldags Nettverksgruppe-møter. (=Nettverk for ledere av Frivilligsentralene i Follo, Asker og Bærum oppnevnt/satt sammen fra Kulturdepartementet. Møteansvar/-sted for gruppens samlinger går på omgang). - Diverse møter Folkeakademi Finstadtun - Kafè m/påfyll, Finstadtunet/ Program om FVS. - Gruppemøte vedr. Brannvern år, Ski kommune. - Møter m/prosjektgrupper NAV-ansatte for tettere samarbeid/opplegg m/fvs. - Møter med lærere IKT-fag og HO-fag Drømtorp vgs for opplegg/samarbeid skoleåret 2013/2014 og 2014/ Verdensdagen for psykisk helse, Stand Folloklinikken Ski. - 1 samarbeidsmøte m/representanter for Kirken/Menigheten/Røde kors for gjensidig informasjon om tilbud som finnes for innvandrere/flyktninger i Ski kommune. Dgl.leder har ellers vært bundet til Møteplass Waldemarhøy i åpningstiden kl Daglig leder Frivilligsentralen var i år 2014 deltagende i opplegg/gjennomføring av møter/tiltak ved: - Frivilligsentralens Åpen dag/verdens aktivitetsdag på Waldemarhøy. (I samarbeid med Friskliv!) Kaker/kaffe og konsert v/follo Seniororkester, samt orientering om Waldemarhøy (ca 50 deltakere). - Nettverksgruppemøter for ledere av sentralene i Follo, Asker og Bærum. - Arbeidsgruppen for Forebyggende arbeid for eldre hjemmeboende i Ski kommune; - m/sikkerhetsukeopplegg, Tema for lag- og foreninger var «Riktig kosthold», samt - turopplegg i Hebekkskogen m/brukere og elever Helse- og omsorgsfag som medhjelpere. Elevene var i forkant på frokost og orientering på Waldemarhøy! - Opplegg for fredager den 13.de i 2014 og Brannvarslerdagen m/ arbeidsgruppen. - Arbeidsgruppe m/seniorkontakt/demenskonsulent/finstadtunet for tiltak/tilbud med tema Lyst på livet, et opplegg som går ut på at deltakere i grupper gir hverandre positive ideer og gode råd til etterlevelse, kom ikke i gang i Ski kommune! - Livsglede for alle -opplegg med ; - Helse- og omsorgsfag elevers helaften 28.april for 35 eldre hjemmeboende på - Waldemarhøy. - Seniorsurf-arrangement i samarbeid med Drømtorp vgs og Seniornett Norge, 30 - seniorer deltok på Waldemarhøy.

6 - Presentasjon av frivillige som besøks-/turvenner til beboere i eget hjem og i institusjon. - Opplegg for personer med samfunnsstraff til institusjoner, som frivillige. - Videreformidling pengegave fra privatperson til aleneforsørger x2. - Videreformidling pengegave fra Kvinnelosje til aleneforsørger med 1 barn, fast 2 g/år. - Koordinere hjemkjøring dagligvarer til brukere ukentlig. - Koordinere opplegg for Operasjon ved, Gratis ved til aleneforsørgere/eldre med - vanskelig økonomi, husstander/år. (Avhenger av antall vedsekker!) - Koordinere utkjøring bøtter med strøsingel,ca 30 husstander/år, kommunen/kiwanis. - Besøk av styret FVS i Oppegård. - Opplegg for «Kino-kveld» beboere omsorgsboliger Langhus bo- og Servicesenter i - Samarbeid med Kvinnegruppen Lady Circle. - Info om frivillighet for Prosjekt «Å være noe for andre» v/haugjordet ungdomsskole kl. 8E, 6 elever til barnevaktoppdrag samt resten henvist til LBS v/lærer Daglig leder hadde ansvar for opplegg for gjennomføring slik at - 12 p/gj.sn. ukentlig har fått dagligvarer brakt hjem. Til sammen brukte 37 p tjenesten - 5p/gj.sn. ukentlig besøkte Møteplass Waldemarhøy m/sine barselgrupper - 15 p/gj.sn. ukentlig har deltatt i data-/internettopplæring ved Møteplass Waldemarhøy, 2 pensjonister, 2 m/opplegg NAV og 3-4 elever fra Drømtorp vgs har fungert som lærere - 15p/gj.sn. uke som deltar v/kulturkafèen har program og tema hver uke - 10 p/gj.sn. har ukentlig deltatt i fast tur-(stavgangs)gruppe, gruppen er selvgående - 10 p deltar i gruppe for Enslige 50+. Gruppen møtes ca 1g/måned Andre oppgaver 2014; - Daglig drift/rekruttering av frivillige - Veilede frivillige - Hjembesøk brukere og presentasjon av frivillig/bruker i hjem og institusjon. (Noen personer m/samfunnstjeneste har også i 2014 vært medhjelpere ved institusjon.) - Årlig sammenkomst for de frivillige (ca 80 personer deltok 2014) - Turgruppen Den gyldne spaserstokk - 26.de-sesong, markering på Langhuset. o Gruppen er tilbakeført pensjonistforeningene! FVS sørger for kort/merker/diplomer - Tilrettelegge for vedprosjekt hvor Jernebaneveteraner og andre frivillige er med. 400 sekker ble gitt bor og kjørt ut til 35 personer med vanskelig økonomi høst 2014, aleneforsørgere prioritert - Koordinering av dagligvarehandel-opplegg (prosjekt-ansatt ringer brukere for handleliste, 3 frivillige pakker varene, 2 frivillige kjører varene hjem til brukerne - Koordinering kurs videregående skole (Drømtorp) for deltakere data-/internettundervisning, fra høst 2014 ukentlig på Møteplass Waldemarhøy - Koordinering gratis økonomisk rådgivningstjeneste for enkelt-personer (3p) - Lesegruppe m/5-6 deltakere, selvgående og går høst 2014 over til biblioteket med 5 p - Gjennomføring av program for Møteplass Waldemarhøy i hht brosjyre/se vedlegg Koordinering av 1-1 tjenester; Følge- og besøksvenn-oppdrag er fortsatt en stor oppgave for sentralen, det er nesten daglige forespørsler rundt dette. Frivilligsentralen greier å oppfylle/utføre de fleste henvendelser, men mange brukere begynner nå å bli så dårlige fysisk og psykisk at vi ser oss nødt til å be om at personale/hjemmetj./pårørende følger noen det ikke er riktig at en frivillig skal ta hånd om.

7 Frivilligsentralen har i 2014 hatt et godt samarbeid med: - Driftsavdelingen Ski kommune som kjører tømmer/ved til lagringsplass som også bringer strøsingel til kasse hos Kiwanis Ski. Strøsingelen blir kjørt ut av Kiwanis-medlem til eldre og uføre etter oppdrag fra FVS viktig forebyggende! - Kaféer ved Langhus bo- og servicesenter og Servicesenteret, Kirkeveien 3, Ski - Dagsentrene i kommunen for samarbeid/henvendelser om enkeltoppdrag - Hjemmetjenestene for følge-/besøksvenn-/vaktmester - og handleoppdrag - Helsesøstere - for samarbeid om familier som trenger barnepass/nettverk og info om Møteplass Waldemarhøy - Hjelper n for info til barselgrupper ved Møteplass Waldemarhøy - Frisklivskonsulentene for info om trening, samt sunn mat til foreldre og barn ved deltakelse mandager ved Møteplass Waldemarhøy - Seniorkontakt for veiledning ved Kulturkafé Møteplass Waldemarhøy. - Bestillerkontor og avd. helse/rehab for oppdrag som besøksvenn/følgehjelper og div. småreparasjoner, samt oppsetting av hjelpemidler hos hjemmeboende - Alle kommunens institusjoner for godt samarbeid om frivillige og brukere - Skogsbestyrer kommuneskogene for orientering i grupper v/fvs - NAV Ski for samarbeidsprosjekt rundt brukere derfra - Follo Kvalifiseringssenter for samarbeid rundt integrering - Menighetspedagog og sokneprest for invitasjon til info om Frivilligsentralen for årets konfirmanter - Veteranlauget Jernbanens idrettslag m/flere for uvurderlig hjelp til årets vedprosjekt - GrøntMiljø AS for stadig leveranser av ved til bearbeiding v/fvs s vedgruppe - Norsk maskinservice AS som bidrar med gratis sekker, hjelp til utstyr/reparasjon under sentralens årlige ved-prosjekt-opplegg - Kvinneloge for tildeling av midler til aleneforsørger i varig vanskelig livssituasjon - Sanitetsforeningen Ski for deltakelse Kulturkafé/Møteplass Waldemarhøy (samarbeidet ved laging av fastelavensris!) - Pensjonistforeningene Ski/Siggerud/Langhus 60+ for godt samarbeid - Røde Kors for besøksvenn- og info samarbeid v/haugjordet ungdomsskole - Menighetens Hobbyklubb for samarbeid/ivaretakelse av brukere til sosialt samvær - Kriminalomsorgen Akershus for formidling av personer i samfunnstjeneste til diverse tjenester v/frivilligsentralen i Follo Seniororkester for flott underholdning ved Åpent hus på Verdens aktivitetsdag - ØB lokalavis med god og stadig profilering av sentralen - Rema 1000 Ski for god støtte v/ handling til hjemmeboende hver uke Ca. 450 personer gjorde bruk av bruk Frivilligsentralens tjenester i Sentralen hadde ca 100 ENKELTPERSONER som faste frivillige i løpet av året. I tillegg kommer; 32/31 elever ved IKT- og Servicefag og 15/17 elever ved Helse- og omsorgsfag, Drømtorp videregående skole som alle unge var med i gitte oppgaver/oppdrag. Den frivillige innsatsen fra sentralen utgjorde ca 6 årsverk fra faste frivillige i Elevers innsats kommer i tillegg med ca 1 årsverk. De frivillige hedres hvert år med en sammenkomst! Under sammenkomsten i februar 2014 var det Prøysen-underholdning! Det ble servert god mat og godt drikke til de 80 deltakerne, som hadde en riktig hyggelig kveld! Mars 2015/kg

8 MØTEPLASS WALDEMARHØY 2014 MANDAGER TREFF FOR BARSELGRUPPE-DELTAKERE ÒG FORELDRE HJEMME MED SMÅ BARN Dette blir formidlet via helsesøstere som møter deltakere i de foran nevnte grupper. Det er lagt ut om dette på Ski kommunes kalender og det står i Østlandets Blad sine «folk i Follo» sider. Deltakere v/åpne barnehager i Ski og Langhus blir også informert, bl.a. blir brosjyrer distribuert dit. Variabelt oppmøte på WH gjennom året, 5-10 mødre som gjennomsnitt. Populært med Temadager, 1.ste mandag hver måned: Temaer som; Hjelper`n: Hvem er Hjelper n? Hva gjør Hjelper n? Hvor finner vi Hjelper n? Frisklivskonsulent : Sunn mat for små og store Frisklivskonsulent: God trim etter fødsel Skogsbestyrer: På stille stier med barnevogn Dgl.leder: Enkle og rimelige julegaver for travle småbarnsforeldre Frivillig: Hjemmelaget såpe som gave Frivillig: Portrettfotografering av barn Her kan vi rullere programmet i og med at dette stort sett er deltakere som er med inntil ½ år av gangen TREFF FOR ENSLIGE 50+ Gruppen fikk 13 kvinnelige deltakere i De møttes kveld 1 g/mnd på Møteplass Waldemarhøy og la opp program for hva de har lyst til å gjøre sammen den neste måneden... Gruppen ble selvstendig, så delt i mindre grupper som møttes privat. Pr ansees gruppen som «et nettverk» hvor deltakerne har et fast opplegg hver måned, men tar kontakt med hverandre når de har lyst. TIRSDAGER DATA-KAFÈ 2 pensjonister startet som lærere i Det kom til 2 personer til (via NAV-systemet) som veiledere for brukerne. Gjestenettverket i kommunen og det trådløse nettverk fungerer etter hvert bra. Vinter/vår 2014 hadde vi 3 fulle kurs på Drømtorp, elever fra IKT-fag var veiledere med ca 40 senior-deltakere. Fra høsten 2014 kom nye lærere på skolen og vi startet med at 3-4 elever fra IKT-fag kom til Waldemarhøy hver tirsdag. Dette har fungert veldig fint og har spredt seg blant våre brukere. Noen deltakere kommer igjen til stadighet, andre er innom «ved behov». Gjennomsnittlig er det 15 personer innom her hver uke. ONSDAGER OPPLEGG FOR HOBBYGRUPPER Dette er det vanskelig å drifte og onsdagen er «åpen for gode forslag». Vi har hatt fotokurs med frivillig tidligere lærer i faget. DET er veldig populært!

9 TORSDAGER KULTURKAFè 3-4 norske var med i oppstarten som frivillige hjelpere. I dag er det 7-8 norske frivillige som kommer fast. Follo Kvalifiseringssenter kom frem til sommeren hver torsdag med personer. Skolens opplegg høst 2014 tillot ikke dette. En kvinnegruppe på ca 15 har deltatt via NAV fra høsten, etter hvert har også flere kommet til derfra. Tidligere deltakere kommer også stadig tilbake. Her er det sosiale og det å snakke norsk viktig. Innvandrere og flyktninger var vinteren 2014 med å lage Fastelavensris med Sanitetskvinnene! Vi har besøkt KIWANIS og «BUA» deres. Her fikk damene prutet på det de ønsket å kjøpe! Vi har vist familiefilmene «Støv på hjernen» og «Hurra for Andersen» på Kulturkafèen. Til stor underholdning for ALLE! Her var det FAMILIE som var tema. Vi har temaer og mat som passer til årstidene. Deltakerne har deltatt i quiz, fortalt eventyr fra sine land, lært å strikke Innvandrerne er med å lage mat/dekke bord/være i "snakkegruppe"! ALLE skal delta her! Vi har laget norsk og utenlandsk mat. Frisklivskonsulenter har vært inne med «Sunn og god mat» og «5 om dagen» som temaer. Vi har bakt norske julekaker og tatt med kakene til Langhus bo- og servicesenter og hatt kaffestund med beboere på avd. 1.! Noe alle syntes var kjempekoselig! Vesteraat barnehagebarn hadde oppvisning på Kulturkafèen før sommer og jul og Psykiatrisk dagsenter på Kjeppestad hadde juleforestilling her! Utdeling av «Gjertrudprisen» foregikk på Kulturkafèen og deltakerne fikk med seg litt historikk. Vi har også besøkt det gamle Utsvedthuset tema; Å møblere et hjem så vi både dette gamle huset og besøkte en trygdebolig! FVS fikk høsten 2013 mange penger fra Hygge- og reiseklubben i Ski da denne ble lagt ned. De ønsket at vi skulle ta med brukere av Kulturkafèen på turer! Vi var i våres på Folkemuseet på Bygdøy. Vi dro til Julehuset i Drøbak før jul og besøkte der også gamle Drøbak kirke og hadde omvisning. (Ikke alle deltakerne hadde vært inne i en kirke her i Norge tidligere!) Videre var vi innom Bølstad søppelfylling for å vise hvor og hvordan vi kan kvitte oss med unødvendige ting - og til slutt var vi på en liten gård som har hyggelig serveringstilbud og mye gammelt å se på.

10 Frivilligsentralen Ski. Handlingsplan for Mål Frivilligsentralen skal fremme trivsel for kommunens innbyggere ved at frivillige innsats samordnes og tilbys mennesker som har behov for hjelp i sine daglige gjøremål Rammer Være bindeledd mellom personer som trenger bistand og personer som vil bruke av sin tid. Rette arbeidet mot alle aldersgrupper.. Rekruttere enkeltperson, grupper, organisasjoner og offentlige instanser til innsats. Arbeide for nye sosiale nettverk i lokalmiljøene. Tilby trivselsfremmende tiltak og aktiviteter som kan iverksettes ved hjelp av frivillige. Drive generell opplysningsvirksomhet om frivillig arbeid og stimulere til slik innsats. Møteplass Waldermarhøy. Styret Styrets oppgaver. Se beskrivelse av styrets oppgaver i vedtektene. Handlinger Informasjonsvirksomhet gjennom: - jevnlig oppdatering på Ski kommunes nettsider. - Gjøre FVS info lett tilgjengelig på - Løpende info til lokalmedia. - God info til Hjemmetjeneste, Bestillerkontor og andre aktuelle samarbeidspartnere. Brosjyre, eller annet informasjonsmateriell, vurderes hvert år. Årlig gjennomgang av tilbud, deltakelse i aktivitet og mottatte etterspørsel. Holde god kontakt med samarbeidende organisasjoner og være oppmerksom på nye. Jevn søken etter frivillige. Vurdere behov etter enkeltmenneskers forespørsel og muligheter, med aktuelle frivillige. Vurdere igangværende trivselstiltak hvert år. Vurdere nye ut fra forespørsler og tilgjengelige frivillige. Årlig arbeide for en presentasjon av frivillig medvirkning i lokalsamfunnet og Frivilligsentralens arbeid. Presentere i media, på kommunens nettside og stimulere til at flere vil ta del i arbeidet. Med nytt hus tilbys aktuelle møteplasser gjennom uken. (Småbarnstreff, datakafé, kulturkafé, etc.) Styrets oppgaver gjennomgås, og handling vurderes, i årets første- og fjerde kvartal. Revidert mars 2014

11 Oppr. Budsjett 2014 Budsjettendringer 2014 Rev. Budsjett Regnskap Forbruk Til disp % Ansvar Ansvar tekst Konto Konto tekst Frivillighetssentral Fast lønn, drift Frivillighetssentral Påløpte feriepenger - fastlønn Frivillighetssentral Lønn, vikar Frivillighetssentral Engasjementer Frivillighetssentral Honorar Frivillighetssentral Arbeidsgivers andel KLP,fellesordn Frivillighetssentral Arb.g. andel annen Frivillighetssentral Gruppelivforsikring Frivillighetssentral Ulykkesforsikring Frivillighetssentral Arbeidsgiveravgift Frivillighetssentral Arb.avg. avsatte f.p Frivillighetssentral Arb.avg.andel pensjon Frivillighetssentral Arbeidsgiveravgift av refusjon Frivillighetssentral Frivillighetssentral Kontormateriell Frivillighetssentral Trykking, eksternt Frivillighetssentral Bevertning Frivillighetssentral Forbruksmateriell Frivillighetssentral Arbeidsmiljø og velferdstiltak Frivillighetssentral Kulturformidling Frivillighetssentral Telefon Frivillighetssentral Annonse, reklame, informasjon Frivillighetssentral Gaver ved representasjon Frivillighetssentral Kurs og opplæring Frivillighetssentral Reisegodtgjørelse Frivillighetssentral Km. godtgjørelse Frivillighetssentral Transportutgifter Frivillighetssentral Ikke oppgavepliktige reiseutgifter-lønn Frivillighetssentral Avgifter, gebyrer Frivillighetssentral Kjøp av driftsmidler Frivillighetssentral IKT-utstyr Frivillighetssentral IKT-programvare Frivillighetssentral Leie, leasing driftsmidler Frivillighetssentral Serviceavtaler og reparasjoner Frivillighetssentral Frivillighetssentral Mva komp., drift Frivillighetssentral Mva komp., konvertert fra ERV Frivillighetssentral

12 Oppr. Budsjett 2014 Budsjettendringer 2014 Rev. Budsjett Regnskap Forbruk Til disp % Ansvar Ansvar tekst Konto Konto tekst Frivillighetssentral Refusjon fra staten Frivillighetssentral Mva komp., refusjon drift Frivillighetssentral Mva komp., ref. drift, konvertert fra ERV Frivillighetssentral Frivillighetssentral Refusjon, sykelønn Frivillighetssentral Avsatte feriepenger sykdom Frivillighetssentral Frivillighetssentral Andre statlige overføringer Frivillighetssentral Frivillighetssentral Bruk bundne fond Øremerkede midler Frivillighetssentral Frivillighetssentral

13 Oppr. Budsjett 2015 Budsjettendr Rev. Budsjett Regnskap Forbruk % inger Til disp Ansvar Ansvar tekst Konto Konto tekst Frivillighetssentral Fast lønn, drift Frivillighetssentral Påløpte feriepenger - fastlønn Frivillighetssentral Arbeidsgivers andel KLP,fellesordn Frivillighetssentral Gruppelivforsikring Frivillighetssentral Ulykkesforsikring Frivillighetssentral Arbeidsgiveravgift Frivillighetssentral Arb.avg. avsatte f.p Frivillighetssentral Arb.avg.andel pensjon Frivillighetssentral Frivillighetssentral Kontormateriell Frivillighetssentral Annet materiell Frivillighetssentral Bevertning Frivillighetssentral Forbruksmateriell Frivillighetssentral Div.forbruksmateriell brukere Frivillighetssentral Påskjønnelser og oppmerksomhet Frivillighetssentral Kulturformidling Frivillighetssentral Telefon Frivillighetssentral Gaver ved representasjon Frivillighetssentral Kursavgifter Frivillighetssentral Km. godtgjørelse Frivillighetssentral Transportutgifter Frivillighetssentral Avgifter, gebyrer Frivillighetssentral IKT-utstyr Frivillighetssentral IKT-programvare Frivillighetssentral Leie, leasing driftsmidler Frivillighetssentral Serviceavtaler og reparasjoner Frivillighetssentral Frivillighetssentral Mva komp., drift Frivillighetssentral Mva komp., konvertert fra ERV Frivillighetssentral Frivillighetssentral Refusjon fra staten Frivillighetssentral Mva komp., refusjon drift Frivillighetssentral Mva komp., ref. drift, konvertert fra ERV Frivillighetssentral Frivillighetssentral Refusjon, sykelønn Frivillighetssentral Avsatte feriepenger sykdom Frivillighetssentral Frivillighetssentral

14 STYREMEDLEMMER FRIVILLIGSENTRALEN 2015/2016 MEDLEMMER VARA Jens Døvik, 1 år Steinar Finholt, 1 år Kirken Kirken Finstadvn.18 N, 1406 Ski Midtskogen 5B, 1400 Ski Tlf / Tlf jeeddo@online.no sfinholt@gmail.com Jørgen Saltbones, 1 år Lill Tømt, 1 år Jernbanens veteranlaug/vedgruppe Langhus 60+ Austlisvingen 2, 1406 Ski Vevelstadåsen 4, 1405 Langhus Tlf Tlf saltbon@online.no Oddmund Strand, 2 år Kari Sørlie, 1 år Frivillig Frivillig Ramstad terrasse 5, 1405 Langhus Finstadvn.14 G, 1406 Ski Tlf Tlf: odstrand@online.no kari.soerlie@online.no Aino Bunæs, 1 år - Ikke på valg Anne Misje, 1 år Demenskonsulent, Fagutviklingssykepleier Solborg bo- og aktiviseringssenter Solborg bo- og aktiviseringssenter Pb. 3010, 1402 Ski Pb. 3010, 1402 Ski Tlf Tlf: aino.bunaes@ski.kommune.no anne.misje@ski.kommune.no Wenche Arnessen, 1 år - Ikke på valg Line Stenerud, 1 år Avdelingsleder hjemmetjenesten Virksomhetsleder Hjemmetjenesten P.b.3010, 1402 Ski P.b.3010, 1402 Ski Tlf Tlf: wenche.arnessen@ski.kommune.no line.stenerud@ski.kommune.no Kristin Stub, 2 år NAV P.b.3010, 1402 Ski Tlf. kristin.stub@nav.no Barselpermisjon til Elin Skifjell, 1 år NAV P.b.3010, 1402 Ski Tlf elin.skifjell@nav.no Kirsten Grøstad, sekretær/dgl.leder Frivilligsentralen Møteplass Waldemarhøy P.b.3010, 1402 Ski Tlf / frivilligsentralen@ski.kommune.no

15 Saksbehandler: Irene Eriksen Mørk Arkiv: 404 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 23/ OMGJØRING AV BARNEHAGELÆRER- STILLINGER Forslag til vedtak: Oppvekst og kultur utvalget tar saken til orientering. Ingress/hovedbudskap: Hvert eneste år har Ski kommune mange ledige barnehagelærerstillinger. Barnehagedekningen er nå 100 % etter lovens definisjon. Alle pedagogiske lederstillinger er besatt med utdannende barnehagelærere. Det er fortsatt ikke nok søkere med barnehagelærerutdanning til alle de øvrige, ledige fagstillingene i Ski kommunes barnehager. Gjennom flere år har Ski kommune slitt med å få tak i nok ansatte med barnehagelærerutdanning i de øvrige fagstillingene. Våren 2015 lyste Ski kommune ut 21 ledige barnehagelærerstillinger. Selv om det ikke var nok søkere med barnehagelærer-utdanning, kom det en del søkere med annen relevant pedagogutdanning, som for eksempel barnevernspedagoger. Saksopplysninger: Hvert eneste år har Ski kommune mange ledige barnehagelærerstillinger. Da Ski kommune innførte «Ski modellen» med 14 barn under tre år og 4 ansatte (14:4) og 27 barn over tre år og 4 ansatte (27:4), var det en forutsetning for god kvalitet at 50 % av de ansatte skulle ha barnehagelærerutdanning. Barnehagedekningen er nå 100 % etter lovens definisjon. Alle pedagogiske lederstillinger er besatt med utdannende barnehagelærere. Imidlertid er det fortsatt ikke nok søkere med barnehagelærerutdanning til alle de øvrige, ledige fagstillingene i Ski kommunes barnehager. Gjennom flere år har Ski kommune slitt med å få tak i nok ansatte med barnehagelærerutdanning i de øvrige fagstillingene. Våren 2015 lyste Ski kommune ut 21 ledige barnehagelærerstillinger. Selv om det ikke var nok søkere med barnehagelærer-utdanning, kom det en del søkere med annen relevant pedagogutdanning, som for eksempel søkere med treårige utdanning som barnevernspedagoger. Ski kommune med sin modell, 14:4 og 27:4, har i enkelte barnehager høyere dekningsgrad på barnehagelærerstilinger enn loven krever. I noen barnehager i Ski er det 13,5 barn over 3 år pr. pedagog, mens lovens minstekrav sier 1 pedagog pr.18 barn. I grupper med barn under 3 år, er det i Ski 7 barn pr. pedagog mot lovens minstekrav, som sier 1 pedagog pr. 9 barn. Det skal settes ned en partssammensatt arbeidsgruppe bestående av tillitsvalgte, barnehagestyrere og barnehagesjefen og representanter for skole- og barnehageavdelingen i Pedagogisk virksomhet. Oppgaven vil være å se på muligheten for å omgjøre noen av barnehagelærerstillingene i barnegruppene til stillinger for personer med annen relevant pedagogutdanning. Det er fortsatt ønskelig at alle pedagogiske ledere skal ha barnehagelærerutdanning, slik at alle avdelinger har minst én ansatt med barnehagelærerutdanning. Saken ønskes lagt fram for politisk behandling i løpet av høsten Side 3

16 4 Administrasjonen ønsker en nærmere vurdering av konsekvensene ved å omgjøre noen av barnehagelærerstillingene til pedagogisk medarbeiderstillinger. I de nye store barnehagene er det mulighet for at to av fem barnehagelærerstillinger kan besettes av andre faggrupper enn barnehagelærere. Samtidig skal det legges til grunn at lovens minstekrav til ansatte med barnehagelærerutdanning ivaretas. Det ønskes vurdert om man kan gjøre om 13 stillinger fordelt på 9 barnehager. Eksempler på yrkesgrupper administrasjonen mener det kan være nyttig for barnehagene å få inn i barnehagen er: - Barnevernspedagoger - Musikkpedagoger - Dramapedagoger - Idrettspedagoger - Kunstnere med pedagogisk utdanning - Logopeder - Faglærere innenfor fagområder som musikk, drama, forming og fysisk aktivitet. Slik det er i dag, vil disse yrkesgruppene bare kunne få vikariater. Det medfører at Ski kommune har mye turnover. De best kvalifiserte søkerne med slike alternative, pedagogiske utdanninger, søker seg vekk fra barnehagene i Ski for å få fast ansettelse andre steder. Dersom Ski kommune åpner for å gi disse yrkesgruppene mulighet for fast stilling, vil det være flere kvalifiserte søkere å velge mellom. Kvaliteten på ansatte i barnehagene vil dermed øke. Det blir også trolig mer stabil personalgruppe. Vurdering: Loven pålegger Ski kommune, som barnehageeier, å sikre godt kvalifiserte medarbeidere i de kommunale barnehagene. Rådmannen mener at andre yrkesgrupper med pedagogisk utdanning vil kunne være et godt supplement til barnehagelærerne. Etter rådmannens vurdering er det hensiktsmessig å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe for å vurdere nærmere om man i Ski skal gjøre om noen av barnehagelærerstillingene til pedagogiske medarbeidere. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen nevneverdige. Konklusjon: Utvalget for oppvekst og kultur utvalget tar saken til orientering, og avventer rådmannens forslag, i lys av hva den partssammensatte arbeidsgruppa måtte komme fram til. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Ingen

17 Saksbehandler: Irene Eriksen Mørk Arkiv: 231 A10 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 24/ BETALINGSMISLIGHOLD SOM OPPTAKSKRITERIER Forslag til vedtak: Vedtektene for Ski kommunes barnehager Ski, 8.2 siste setning endres fra: Foreldre/foresatte med utestående oppholdsbetaling i de kommunale barnehagene blir ikke tildelt nye barnehageplass før mellomværet med kommunen er oppgjort endres til: Foreldre/foresatte med utestående oppholdsbetaling i kommunale barnehager kan ikke ta tildelt barnehageplass i bruk før mellomværet med kommunen er oppgjort. Ingress/hovedbudskap: I forbindelse med Kunnskapsdepartementets avklaring av om mislighold av foreldrebetalingen kan brukes som opptakskriterier, er det nødvendig for Ski kommune å endre på vedtektene for de kommunale barnehagene i Ski. Saksopplysninger: Hvert år er det flere som ikke betaler for barnehageplassen. Ski kommune har nedfelt i sine vedtekter at det skal sendes et varsel om oppsigelse av barnehageplassen ved 2. purring, dersom skyldig restanse ikke blir innbetalt. I de fleste saker blir skyldig restanse betalt eller det lages en nedbetalingsplan. I enkelte tilfeller har Ski kommune til gått til det skritt å si opp en barnehageplass. Utdanningsdirektoratet har merket seg at flere kommuner praktiserer å si opp barnehageplasser ved betalingsmislighold. Utdanningsdirektoratet har vurdert om det er lovlig å innarbeide dette i opptakskriteriene. I henhold til barnehagelovens 7 fjerde ledd skal barnehageeier lage vedtekter, som beskriver opptakskriteriene. Opptakskriteriene må være objektive og etterprøvbare. Reservasjon mot å ta inn barn med manglende foreldrebetaling er et objektivt og etterprøvbart opptakskriterium. I 12a i barnehageloven er retten til barnehageplass definert. En reservasjon mot manglende foreldrebetaling, som gjelder alle barnehagene som kommunen eier, mener Utdanningsdirektoratet trolig vil uthule retten til barnehageplass etter nevnte 12a. Kunnskapsdepartementet skriver i sin avklaring at foreldre til barn, som har mistet en barnehageplass på grunn av betalingsmislighold, kan søke om ny plass. Barnet vil i så fall ha rett på plass ved neste kommunale opptak. For å imøtekomme denne retten, må Ski kommune endre sine vedtekter. Stortinget har vedtatt at barna har rett til barnehageplass, og at kommunen har plikt til å tilby barnehageplass. Det er imidlertid ikke vedtatt at noen skal kunne ha barnehageplass uten å betale for den, da dette i realiteten vil være en gratis barnehageplass. Videre har Stortinget vedtatt to reformer med virkning fra hhv. 1. mai og 1. august 2015, om inntektsgradert foreldrebetaling og eventuell friplass, samt gratis kjernetid 20 timer pr. uke. Disse reformene fører til at familier med lav betalingsevne får redusert sin betaling betydelig. Hensynet til familier med lav betalingsevne er dermed godt ivaretatt, og mislighold vil bli et mindre problem for denne gruppen. Side 5

18 Hvis det likevel skulle være barn, som burde ha gått i barnehage, ikke får tatt i bruk sin barnehageplass pga. foreldrenes manglende betaling, kan barnehagen vurdere om saken bør meldes til barnevernet, da foreldrene ikke klarer å ivareta barnets beste. 6 Utdanningsdirektoratet skriver at utestående foreldrebetaling må vurderes på lik linje med andre kontraktsbrudd etter alminnelige kontraktsregler. En endring i vedtektene vil medføre at foreldre/foresatte med utestående oppholdsbetaling og som søker barnehageplass vil få tilbud om barnehageplass på lik linje med andre søkere slik at retten til barnehageplass jf. barnehagelovens 12.a ivaretas, samtidig som kontraktens som inngås mellom Ski kommune og foreldre/foresatte følges opp. Søkere som har utestående foreldrebetaling i Ski tilbys plass, men barnet kan ikke starte før mellomværet med kommunen er oppgjort. Vurdering: Loven pålegger Ski kommune å tilby alle søkere med rett til barnehageplass en barnehageplass. Rådmannen peker på at Stortinget nylig har vedtatt to reformer om inntektsgradert foreldrebetaling og eventuell friplass, samt gratis kjernetid 20 timer pr. uke. Hensynet til familier med lav betalingsevne burde dermed være godt ivaretatt, og mislighold vil trolig bli et mindre problem for denne gruppen. Imidlertid mener rådmannen at det er urimelig ikke å skulle kunne ha sanksjoner, dersom brukere misligholder betalingen av barnehageplass, som for andre kommunale tjenester. Etter rådmannens vurdering er det hensiktsmessig å endre vedtektene for de kommunale barnehagene i tråd med forslaget. Forslag til endring bør ivareta både barnets rett til en barnehageplass og foreldre/foresattes plikt til å overholde kontrakten om betaling. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen nevneverdige Konklusjon: Vedtektene for Ski kommunes barnehager endres i tråd med Kunnskapsdepartementet avklaring av barnehagelovens 7 fjerde ledd og do. 12 a. Uteblitt betaling av barnehageplass fører ikke til automatisk bortfall av plassen, men skal heretter behandles på linje med manglende betaling for andre kommunale tjenester. Vedtektene hva gjelder betaling endres dermed til å være: Foreldre/foresatte med utestående oppholdsbetaling i kommunale barnehager kan ikke ta tildelt barnehageplass i bruk før mellomværet med kommunen er oppgjort. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Nytt opptak etter oppsigelse av barnehageplass som følge av misligholdt foreldrebetaling, Kunnskapsdepartementet b) Betalingsmislighold, Utdanningsdirektoratet sist endret

19 Saksbehandler: Janne Roven Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 25/ FORSVARLIG OPPFØLGING AV BARNEHAGER Forslag til vedtak: Retningslinjen Forsvarlig oppfølgning av barnehager i Ski kommune vedtas. Ingress/hovedbudskap: Det er utarbeidet en retningslinje for Forsvarlig oppfølgning av barnehager i Ski kommune. Dette plandokumentet gir en beskrivelse av hvordan Ski kommunen har organisert sin rolle som barnehagemyndighet, samt en beskrivelse av hvordan kommunens ivaretar sin myndighetsrolle og følger opp tilsyns- og veiledningsplikten. Saksopplysninger: Pedagogisk virksomhet ved skole- og barnehageavdelingen har utarbeidet en retningslinje for Forsvarlig oppfølgning av barnehager i Ski kommune. Retningslinjen er i tråd med kravene i barnehagelovens 8 første ledd om kommunen som barnehagemyndighet, og barnehagelovens 16 om kommunens tilsynsplikt. Dette plandokumentet gir en beskrivelse av hvordan Ski kommunen har organisert sin rolle som barnehagemyndighet, samt en beskrivelse av hvordan kommunens ivaretar sin myndighetsrolle og følger opp tilsyns- og veiledningsplikten. Kommunen har organisert driftsoppgavene av kommunale barnehager i virksomhet Kommunale barnehager, mens myndighetsoppgavene utøves av Skole- og barnehageavdelingen i Pedagogisk virksomhet. Private barnehager eies og drives av private, mens kommunens myndighetsoppgaver utøves via Skole- og barnehageavdelingen. Barnehagelovens ledd, sier at: Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Barnehagelovens 16 lyder blant annet: Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Side 7

20 Dokumentet Forsvarlig oppfølgning av barnehager i Ski kommune beskriver: - Organisering og myndighetsfordeling for barnehagemyndigheten i Ski kommune - Hvordan barnehagemyndigheten følger opp barnehagenes regelverksetterlevelse - Hvordan barnehagemyndigheten følger opp kvaliteten i barnehagetilbudet 8 Vurdering: Etter rådmannens vurdering legger dokumentet en god ramme for at barnehagemyndigheten i Ski kommune utøver sin myndighet i tråd med kravene i barnehageloven. Sammen med Handlingsplan for barnehager, skoler og SFO og Tilstandsrapporten for barnehager, skoler og SFO utgjør dette nå et systematisk rammeverk for oppfølgning og utvikling av barnehagene. Rådmannen mener at kommunen med dette har et godt verktøy for oppfølging og kvalitetsutvikling av barnehagene i kommunen. Ski kommune vil etter rådmannens vurdering med dette få et egnet styringsverktøy for de folkevalgte. Dokumentet vil være en god plattform for samarbeid mellom hjemmet, barnehagene og kommunen for øvrig - til beste for barnas utvikling. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: En god og trygg barnehage for alle vil være gunstig med tanke på bærekraftig utvikling. Gode familie - og oppvekstsvilkår, en god barnehage og seinere en god skole og SFO, er grunnelementer i barns utvikling. Godt samvirke mellom disse ulike elementene i et barns liv bidrar til at barn utvikler seg positivt. Barna vil dermed ha et godt utgangspunkt i deres seinere familie-, samfunns- og arbeidsliv. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at retningslinjen Forsvarlig oppfølgning av barnehager i Ski kommune vedtas. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Forsvarlig oppfølgning av barnehager i Ski kommune Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen

21 Saksbehandler: Janne Roven Arkiv: 145 B00 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 26/ Kommunestyret / RULLERING - HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGE, SKOLE OG SFO Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Handlingsplan for barnehage, skole og SFO skal rulleres årlig. Rulleringen tar utgangspunkt i kunnskap om tilbudet i barnehagene og skolene, slik den blant annet framkommer i Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO. Basert på tilstanden i barnehagene og skolene, skal det velges retning for videre utviklingsarbeid. Dette saksframlegget gir en kort redegjørelse for handlingsplaner for kommunens barnehager, skoler og SFO kommende år. Saksopplysninger: Læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter er valgt som satsningsområder for barnehager, skoler og SFO for perioden Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med høyskole- og universitetsmiljøet definert hva som kjennetegner et godt arbeid med læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Disse kjennetegnene ligger til grunn for videre arbeid med satsningsområdene våre. Dette er helt grunnleggende elementer å ha på plass for å få til læring og utvikling, og en satsning på disse områdene vil komme alle barn og elever til gode. Barnehage: I barnehagene er språk og ledelse av grupper som satsningsområde også neste år. Med utgangspunkt i forskning og rammer fra Utdanningsdirektoratet, er det utarbeidet kvalitetskjennetegn innenfor disse områdene, som skal implementeres i kommende barnehageår. Dette gir barnehagene en standard å måle egen praksis mot. I tillegg er det laget en kompetanseplan med en rekke fagdager innenfor de to satsningsområdene. Tema på disse fagdagene tas med i videre arbeid i personalet for å utarbeide felles praksis. Kompetanseplanen retter seg også mot de ikke-kommunale barnehagene i kommunen. Grunnskole: Skolene har noe ulike satsningsområder innenfor hovedområdene i handlingsplanen. Skolene har statistikk og resultater, som gir oss mye informasjon om tilstanden i skolen. Skolene har i dette skoleåret gjennomført Ståstedsanalysen. Den er utviklet av Utdanningsdirektoratet. Nevnte planer og analyser vil ligge til grunn for videre utviklingstiltak. Alle ungdomsskolene jobber nå med utviklingstiltak innenfor den statlige satsningen Ungdomstrinn i utvikling. Kommunens 1-10 skoler er med i pulje to i satsingen: Kråkstad og Skotbu skole har valgt lesing som grunnleggende ferdighet, og Siggerud skole har skriving som grunnleggende ferdighet. Begge disse skolene involverer også barnetrinnet i satsningen. I tillegg jobber begge skolene med skoleutviklingsmodellen PALS. Haugjordet ungdomsskole og Ski ungdomsskole er fra og med høsten 2015 med i Pulje 3. Begge skolene har valgt klasseledelse som satsningsområde. I tillegg skal Ski ungdomsskole jobbe med skriving som grunnleggende ferdighet. Side 9

22 10 Barnetrinnene arbeider nå med sine planer for videre utvikling. Både regning som grunnleggende ferdighet og vurdering for læring er aktuelle områder for skolene. Alle skolene jobber med læringsmiljøet innenfor PALS, med unntak av Langhus skole som viderefører arbeidet med EQ. Administrasjonen legger til rette for et utviklingstilbud innenfor vurdering for læring, med spesiell vekt på å involvere elevene i eget læringsarbeid. Elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen viser at dette er områder skolene har behov for å videreutvikle sin praksis på. Forskning viser at elevenes deltakelse i eget vurderingsarbeid er den største suksessfaktoren for motivasjon for læring hos elevene, noe som igjen er den viktigste faktoren for et godt læringsutbytte. Administrasjonen vil også legge til rette for utvikling av skolenes arbeid med regning som grunnleggende ferdighet. Foreldreundersøkelsen og Elevundersøkelsen er samstemte på at bruk av regning i flere fag og emner enn matematikk gjøres i moderat grad. Administrasjonen vil også videreføre arbeidet med å følge opp PALS og bistå skolene med kompetanse på analyse og oppfølging av skolenes resultater. Vurdering: Rådmannen vurderer at Ski kommune har gode barnehager, skoler og SFO. Imidlertid kan også disse tjenestene bedres. Rådmannen peker på at det pågår mye målrettet og godt utviklingsarbeid. Dette arbeidet skal videreføres og utvikles videre i tråd med Handlingsplan for barnehage, skole og SFO Økt kompetanse i alle ledd vil kunne medføre stadig bedre læringsmiljø og læringsresultater. Kvalitetsmessig god barnehage- og skoleutvikling krever: Langsiktig tenkning, få og tydelige mål, forankring og engasjement på alle nivåer, helhetlig satsning basert på forskning og evidensbaserte innsatser og effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Økonomiske konsekvenser: Alle utviklingstiltak holdes innenfor budsjettrammene. Administrasjonen innehar ressurser til å støtte aktuelle kompetansehevende tiltak i barnehager og skoler. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: En god skole for alle vil være gunstig med tanke på en bærekraftig utvikling. En god skole er et viktig forebyggende folkehelsetiltak. Gode oppvekstsvilkår og en god skole er grunnelementer i barns utvikling. Dermed vil barna bli voksne, som kan delta i familie-, samfunns- og arbeidsliv på en god måte. Konklusjon: Saken tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik Rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Ingen

23 Saksbehandler: Arnfinn Almås Arkiv: A00 &00 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 27/ RETNINGSLINJER FOR ARBEID I SKOLENES RESSURSTEAM Forslag til vedtak: 1. Utvalg for oppvekst og kultur tar saken til orientering 2. Det fremmes en oppfølgende sak i løpet av kommende skoleår ( ), hvor det framlegges en retningslinje for godkjenning. Ingress/hovedbudskap; Ressursteam er et hovedsatsningsområde innenfor Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring og er en viktig arena for godt tverrfaglig arbeid, som skal komme elever med spesielle behov til gode. Det er viktig at hjelpen gis så tidlig som mulig ved: - tidlig identifisering - tidlig igangsetting av gode forsknings- og evidensbaserte innsatser - god koordinering, oppfølging og evaluering av hjelpen som gis Arbeidet med ressursteam er fortsatt et viktig satsningsområde. Ved hjelp av en foreløpig retningslinje, vil man kunne holde trykket opp på dette viktige arbeidet, samtidig som man arbeider med å definere ressursteam på en bedre måte. Retningslinjen som presenteres, er et utkast som skolene og skolenes samarbeidspartnere bruker kommende skoleår til å gjennomgå, drøfte, avklare og eventuelt justere. Utover denne retningslinjen, vil Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) utarbeide en veileder for arbeid i ressursteam. Veilederen vil omhandle forhold knyttet til elevenes læringsmiljø og læringsutbytte - jf. Opplæringsloven. Veilederen ferdigstilles høsten Saksopplysninger: En god skole preget av godt læringsmiljø hvor elever oppøver gode grunnleggende ferdigheter, gir elever utvikling og vekst, som gjør at de står bedre rustet til voksenlivet. Alle skoler skal ha et ressursteam. Dette skal ledes av rektor, hvor ressursteamkoordinator bistår med koordinering og planlegging. Ressursteam er et satsningsområde i forbindelse med prosjektet Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring, hvor målsetningen med arbeidet har vært bedre tilpasset opplæring og derav redusert behov for spesialundervisning. Ressursteam vil således være skolens «koordineringskontor» for elever med spesielle behov. Elevenes behov vil variere. Når en ansatt på skolen blir oppmerksom på at en elev kan ha utfordringer, skal dette drøftes med skolens ressursteam for å avklare videre oppfølging. Skolens ansatte ber om bistand fra ressursteamet via et internt meldeskjema. For å drøfte navngitte elever, må foresatte samtykke. Internt ressursteam består av rektor, ressursteamkoordinator og aktuelle ressurspersoner på skolen. Internt ressursteam skal ha hyppige møter - gjerne ukentlig. Dersom elevens utfordringer ikke kan løses ved hjelp av internt ressursteam, skal saken løftes til utvidet ressursteam. Side 11

24 12 Utvidet ressursteam består av representanter fra internt ressursteam i tillegg til skolens kontaktpersoner i Pedagogisk virksomhet ved PPT og Familiens hus ved avdeling Forebyggende og Barnevernstjenesten. Øvrige samarbeidspartnere inviteres ved behov. Utvidet ressursteam skal ha regelmessige møter, minimum to ganger pr. halvår.. Ressursteamene skal arbeide etter fastlagt årshjul og bidra med bl.a.: - drøfting av elever med bekymringsfull utvikling - veiledning av lærere - observasjon og kartlegging av elever - utprøving av tilretteleggingstiltak/systemtiltak - koordinering og evaluering av aktuelle tiltak - samhandling med skolens samarbeidspartnere Vurdering: Rådmannen er tilfreds med arbeidet som gjøres på den enkelte skole innenfor dette området. Rådmannen peker på det positive at man har økt samhandlingen mellom skolene og skolens samarbeidspartnere. Like fullt mener rådmannen at arbeidet bør videreutvikles. Ressursteam er på mange måter et nybrottsarbeid. Det vekker interesse også utover kommunegrensen. På mange måter er også ressursteam et kompetanse- og kapasitetsbyggende tiltak. Framfor å etablere sentraliserte, ambulante team, velger man i Ski å bygge kapasitet og kompetanse lokalt på den enkelte skole. Rådmannen vurderer at godt arbeid i ressursteam er en profesjonalisering av arbeidet med elever med spesielle behov i kommunen. Man skal videreutvikle det målbevisste arbeidet fra første møtet hvor man har blitt klar over at eleven har utfordringer, til oppfølgingen av elever som har store hjelpebehov. Rådmannen peker på at elevene skal følges opp på nærskolen så langt det er råd. Rådmannen er positiv til at det legges ytterligere vekt på å videreutvikle ressursteamene. Ressursteamene er etter rådmannens vurdering godt definert med den foreliggende, foreløpige retningslinjen. Rådmannen mener det er viktig at arbeidet i ressursteam gjøres mest mulig likt på den enkelte skole. Samtidig skal den enkelte skole oppleve en helhetlig og koordinert bistand fra sine samarbeidspartnere. Økonomiske konsekvenser: Rådmannen vurderer at riktig hjelp til riktig tid, som er godt koordinert, og som gir utvikling og vekst - er positivt for den enkelte elev og dens nærmeste, samtidig som en systematisk bruk av ressursteam trolig vil være kostnadseffektivt for kommunen og samfunnet. Godt forebyggende arbeid vil på lang sikt gi reduserte kostnader innenfor mer reparerende tiltak, som eks. spesialundervisning, barnevernstiltak, psykisk helsevern eller sosial- eller trygdetjenester. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Statistisk sett vil ca. en fjerdedel av elevene i løpet av grunnskoleløpet oppleve utfordringer, som de kan streve med å takle. Utfordringene vil variere fra traumatiske opplever, som eksempelvis sykdom i nær familie, til mer gjennomgripende utfordringer i form av store, sammensatte lærevansker og/eller store sosiale eller psykisk vansker. Uavhengig av elevens utfordringer, vil god skolegang på nærskolen bidra positivt, selv om en god skolegang alene ikke vil være nok for at alle over tid skal oppleve god utvikling og vekst. Barn, foresatte og familier vil ha behov for ytterligere hjelp for å mestre livet. Tidlig og riktig bistand i elevens oppvekstmiljø, gir bedre forutsetninger, enn hjelp som settes inn for sent borte fra elevens nærmiljø. Ressursteamet på den enkelte skole skal være med på å sikre at det tilrettelegges for en god skolesituasjon for elever med spesielle behov. Samtidig skal ressursteam bidra til at hjelpen til eleven er godt koordinert og fortløpende blir evaluert.

25 13 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at retningslinjen for arbeid i skolenes ressursteam gjøres gjeldende ved at skolene - sammen med sine samarbeidspartnere - høster erfaringer kommende skoleår. Erfaringene vil sammenfattes i en ny, utprøvd og eventuelt justert retningslinje forut for skoleåret Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Retningslinje for arbeid i skolens ressursteam

26 Saksbehandler: Sandra Reimundo Arkiv: 610 &40 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 24/ Utvalg for oppvekst og kultur 28/ Formannskapet / Kommunestyret / HEBEKK SKOLE - REHABILITERING OG UTVIDELSE TIL EN 3-PARALLELL SKOLE. Forslag til vedtak: 1. Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3-parallell skole. 2. Skolen utformes med en egen spesialavdeling for barn med autisme. 3. Budsjettøkning fra kr. 48 mill. eks. mva. til kr. 160 mill. eks. mva. som vurderes innarbeidet i budsjett og handlingsplan for Ingress/hovedbudskap: Hebekk skole har bygningsmessige utfordringer og kapasitetsbehov, og pr. i dag benyttes paviljonger som en midlertidig løsning. Bygning B fra 1964 og bygning C fra 1970 er nedslitte og tilfredsstiller ikke tekniske forskrifter, deriblant krav til universell utforming. Saksopplysninger: Hebekk skole er bygd som en 2-parallell skole. Fra høsten 2013 har skolen hatt 3-parallell skole på tre trinn. Dette ble løst med midlertidige paviljonger. Tidligere vedtak i KST-119/11: «Hebekk skole er i dag 2 paralleller og består av 2 gamle paviljonger i tillegg til et nybygg/delvis rehabilitering fra ca. 12 år siden. Rådmannen anbefaler at Hebekk skole fullt ut blir rehabilitert. Rådmannen vil komme tilbake til kommunestyret med egen sak om det er behov for en utvidelse til tre paralleller. Rådmannen anbefaler at det bevilges 3 mill. kroner til et forprosjekt i 2014 og at det bevilges 60 mill. (inkl. mva.) kroner i 2015». Videre henvises det til KST-40/15 Skolekapasitet i ski by «Kommunestyrets vedtak er: 2. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet vil skje med basis i følgende føringer: a. Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3 parallell». Som følge av disse henviste vedtakene er det gjort følgende vurderinger: Bygning B fra 1964 og bygning C fra 1970 har nedslitte ventilasjonsanlegg og dårlig inneklima. Det har vært registrert sopp samt fuktproblemer i bygningene. Vedlikeholdsetterslep medfører store oppgraderingsbehov. Bygningene har utvendige råteskader og betydelige lekkasjer i tak, med sannsynlige konsekvenser for indre skader konstruksjoner. Bærende konstruksjoner har synlige sprekker med svekket bæreevne. Byggene er generelt dårlig isolerte. Bygning B: Inneholder kunst- og håndverk, noen klasserom og undervisningsrom for IKT. Bygget har i tillegg til de utfordringer som er nevnt ovenfor, svært dårlige sanitærforhold. Side 14

27 15 Bygning C: Inneholder gymsal, garderober i tilfluktsrom og musikkrom. Gulvbelegg i gymsal er nedslitt. Garderober er plassert i tilfluktsrom som midlertidig løsning pga. plassmangel. Det mangler heis for adkomst for bevegelseshemmede. SFO benytter deler av tilfluktsrom, også pga. plassmangel i SFO-bygget. Dette er en sikkerhetsrisiko da det heller ikke tilfredsstiller krav til rømningsveier. I samarbeid med Union Consult er det utarbeidet et kostnadsestimat samt et arealbehov som viser at en totalrehabilitering av disse bygningene vil ha en kostnad på ca. kr. 26 mill. eks. mva. Rehabilitering av kun disse to byggene løser ikke behovet for en 3-parallell skole. Å bevare disse bygningene vil gi dårligere arealutnyttelse, noe som medfører ytterligere utbygging på bekostning av uteareal. I henhold til «Rapport Skolekapasitet i Ski by Høringsutkast , befolkningsprognose for », vil utvidelse til en 3-parallell skole på alle trinn ved Hebekk skole kunne ha tilstrekkelig kapasitet i årene fram mot I tillegg kan stor vekst av elever som til nå har tilhørt i Finstad skole tilsi at det bør da være ledig kapasitet på Hebekk skole som igjen kan tilby skoleplass til barn som bor i næheten til Hebekk skole sitt opptaksområde. Dette må i så fall vurderes som egen sak. Det vil være ca 400 elever fra skolestart høsten Rapporten viser ingen stor økning, men skolen har opplevd at prognosene ikke holder da skolen har flere elever enn det prognosene skulle tilsi. Elevtallet har økt fra år til år. Skolen har 55 ansatte i dag inkludert SFO. I mulighetsstudiets utredning i 2015 ble det meldt av skolen et behov for 28 elever pr. klasserom som utgjør 588 elever for en 3-parallell skole. Krav til areal gjennomføres iht. «Veileder for forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler» og «Arbeidsplassforskriften». Totalt nytt arealbehov er estimert til m 2, inkludert i dette er gymsal med garderober og spesialavdeling for barn med autisme. Spesialavdeling for barn med autisme: Det henvises til «sak 3/15 til Rådet for likestilling av funksjonshemmede og sak 10/15 til Utvalg for oppvekst og kultur - Barnehage- og skoletilbud til barn med autisme». Hvor det står følgende: «I følge pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunen kjent med barn og unge med diagnoser innenfor autismespekteret. Barn med autismespektervansker har ulike utfordringer og foresatte/familiene til barna likeså. Av de barna vurderer PPT at det i dag er 6-8 barn med særskilt store utfordringer. Spesialavdeling i grunnskole: Det anbefales å etablere spesialavdeling organisert til Hebekk skole. Pr. i dag er man kjent med omlag fire elever med særskilt store utfordringer. Skolene i kommunen ser stort behov for et slikt tilbud da situasjonen i dag er utfordrende hvor det er vanskelig å skape vedvarende stabile tilbud, samtidig som elevenes vansker og eventuelle utfordrende atferd også skaper utfordringer. Spesialavdeling anbefales å ha plass til 6 elever og vil ha behov for seks undervisningsrom, fellesrom, kjøkken, garderobe med tilrettelagte toaletter, arbeidsrom for ansatte og kontor til fagleder med møteromfasiliteter. Estimert arealbehov er ca. 400 kvm. Uteområde må tilrettelegges noe. Ved å ha en slik spesialavdeling tilknyttet ordinær skole vil elevene kunne tilhøre sin klasse og ha aktiviteter med klassen når dette er hensiktsmessig, men samtidig ha gode muligheter for skjerming når det er påkrevd. Etter skoletid kan lokalene benyttes til SFO tilbud til samme elevgruppe». I gjennomgangen av Hebekk skole ble det også klart at 98-bygget har betydelige bygningsmessige svakheter.

28 Det gjelder særlig i forhold til konstruksjonen av tak, med liten helling, mange vinkler og dårlig isolasjon. I kostnadsoverslaget er det lagt inn rammer for å utbedre også disse svakhetene. 16 Rådmannen er opptatt av at det nye skolebygget skal være funksjonelt, moderne og fremtidsrettet, samt at bygningene utformes slik at skolen i større grad kan benyttes til nærmiljøets beste ved at det tilrettelegges for bruk på ettermiddag/kveld og i helger for lag og foreninger. Videre er det lagt opp til at det i motsetning til 98-bygget skal være mulig å foreta framtidige utvidelser uten total ombygging. Arealoversikt: Nytt bygg: 3800 (inkl. gymsal og spesialavdeling for autisme) Gymsal: m 2 Spesialvdeling for autisme: 400 m 2 Eksisterende bygg: 98-bygget: 2027 m 2 93-bygget (SFO): 181 m og 70-bygget: 1442 m 2 KOSTNADSESTIMAT 3-PARALLELL NYTT BYGG RIVING 64-/70-BYGG Nytt arealbehov: m2 98-BYGG OMBYGGING SUM TOTAL SUM ENTREPRISEKOSTNADER BYGGHERREKOSTNADER Prosjektering inkl 3.parts kontroll Administrasjon Bikostnader (innkjøp?) Forsikring/gebyrer BYGGHERREKOSTNADER Reserverog margine av 1-8 Reserver 10% (antatt tilegg) Marginer 20% (byggherrens sikerhet) Prisstigning 4% SUM BYGGEKOSTNADER ANDRE KOSTNADER Løst inventar Påløpt i 2013 inkl.mva Påløpt i 2014 inkl mva Eks.paviljonger inkl.mva Paviljonger i bygge perioden inkl.mva SUM PROSJEKTKOSTNADER EKS. MVA Fremdrift: Forprosjekt: 8 mnd. Anbud: 4 mnd. Byggetid: 1 ½ år. Antatt ferdigstillelse medio høst Dersom foreslåtte økning av prosjektbevilgning blir vedtatt og innarbeides i budsjett og handlingsplan for , kan forprosjektet starte fortløpende. Vurdering: Hebekk skole utvides til 3-parallell skole, men tilrettelagt for videre utbygging til 4-parallell ved senere behov. Videre at det bygges en spesialavdeling for barn med autisme.

29 byggets totale areal er på ca m 2. Av det ombygges ca. 500 m 2. for å legge til rette for kunst- og håndverk, bibliotek og HC-wc i 2. etg. Ombygging må gjennomføres slik at brannceller og bærende vegger ikke blir berørt. Bygning B fra 1964 og C fra 1970 foreslås revet. SFO-bygget fra 1993 beholdes slik det står. Økonomiske konsekvenser: Prosjektets nettokostnad er på ca. kr. 160 mill. eks. mva. Dette overstiger tidligere vedtatte budsjettramme på kr. 48 mill. eks. mva. I prosjekteringsfasen vil det være mulig å søke om tilskudd til gymsal. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Rådmannen er opptatt av at det nye skolebygget skal være funksjonelt, moderne og fremtidsrettet, samt at bygget skal utformes slik at skolen i større grad kan benyttes til det beste for nærmiljøet. Konklusjon: Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3-parallell. I tillegg skal skolen en utformes med en egen spesialavdeling for barn med autisme. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Dagens situasjonsplan. b) KST-40/15 Skolekapasitet i Ski by. c) KST-40/15 Rapport skolekapasitet i Ski by. d) Sak 3/15 til Rådet for likestilling av funksjonshemmede og Sak 10/15 til Utvalg for oppvekst og kultur - Barnehage- og skoletilbud til barn med autisme.

30 Saksbehandler: Sidsel Rokke Arkiv: A02 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 22/ Utvalg for omsorg og helse 25/ Utvalg for oppvekst og kultur 29/ TIL DAGTILBUD FRA VOKSENOPPLÆRING Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Saken er en oppfølging av tidligere vedtak i Utvalg for oppvekst og kultur og Utvalg for omsorg og helse ihhv. januar og februar Foreliggende sak legges frem for å vise konkret hvordan en nå har planlagt gjennomføringen av vedtaket. Saksopplysninger: Det har over tid vært vurdert hvorvidt enkelte brukere som over mange år har fått et spesialundervisningstilbud fra Voksenopplæringen, heller kunne fått et tilsvarende og på mange måter bedre tilbud ved dag- og aktiviseringssenteret på Dagbo. Samarbeidet mellom virksomhetene har ledet ut i en plan for hvordan brukernes behov skal kunne ivaretas på en annen måte enn i dag. En forutsetning for å få til dette er at lokaler og økonomiske ressurser stilles til disposisjon for den virksomheten som skal drifte tilbudet i fremtiden. I januar og februar vedtok Utvalg for oppvekst og kultur og Utvalg for omsorg og helse blant annet følgende: 1) Frigjorte ressurser i Pedagogisk virksomhet og voksenopplæringen overføres til virksomhet Dagsentre og/eller virksomhet Botjenester fra ) Rådmannen utreder framtidig dagsentertilbud for brukergruppen. 3) Rådmannen legger fram oppfølgende sak når framtidig dagsentertilbud er ferdig utredet. Planen er nå konkretisert og virksomhet Dagsenter tilbyr fra august 2015 aktivitetstilbud for de 5 elevene som overføres fra Ski voksenopplæring. Det forutsettes at det søkes tjenester ved dagsenter Dagbo. Frigjorte ressurser i Pedagogisk virksomhet og voksenopplæringen overføres til virksomhet Dagsentre fra Lokalene som Ski voksenopplæring bruker i dag frigjøres fra Vurdering: Underveis i prosessen har det vært dialog mellom brukere/pårørende, bestillerkontoret, botjenester, dagsenter og voksenopplæring om videreføring av aktiviteter. Dagtilbud er en sosial møteplass og et tilbud for de som har behov for aktiviteter som skaper mestring og gode hverdager. Det er Lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene som pålegger kommunene oppgaver i forbindelse med dagtilbud/aktivitetstilbud til de innbyggerne som trenger det. I 3-3 heter det blant annet: Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det. Side 18

31 19 Dette er imidlertid ikke utformet som en lovfestet individuell rettighet til den enkelte innbygger, og det konkrete innholdet og utformingen av slike tiltak er i stor grad opp til den enkelte kommune. Rådmannen forstår det slik at overgangen fra vedtak i henhold til Opplæringslovens 4A-2 med en rett til spesialundervisning - til velferds- og aktivitetstilbud i Lov om helse- og omsorgstjenester i kommunen, skaper bekymring blant pårørende. I den forbindelse kan det pekes på at prosessen som har pågått har hatt som mål at det nye tilbudet skal være like godt og gjerne bedre tilpasset den enkelte bruker både med hensyn til omfang og innhold i tjenesten. Det er gjennomført møter for å kartlegge behovet for dagtilbud og egnede aktiviteter for de 5 nye brukerne, og det er utarbeidet detaljerte planer i samråd med bruker/pårørende og samarbeidspartnere ved Bestillerkontoret, Botjenester og Voksenopplæringen. Avdelingsleder ved Dagbo er også invitert til- og møter på ansvarsgruppemøter om individuell plan. Dagsenter Dagbo kan tilby ulike aktiviteter tilpasset den enkeltes behov som sosialt samvær, tilrettelagt arbeid samt fysiske og kreative aktiviteter. Et hovedfokus er hvordan fysiske, sosiale og kognitive evner kan opprettholdes og styrkes i hverdagen. Dagsentret disponerer hvitt sanserom, gymsal og uteområde som benyttes til ulike aktiviteter i ny gapahuk og snekkerbod. I tillegg kan også svømmehallen disponeres. Grunnet sikkerhet må dette skje i samarbeid med virksomhet Botjenester. Videreføring av tilbudet til de 5 nye brukerne varierer med blant annet sansestimulering og avslapning i sanserom til hinderløype i gymsalen, trappetrening og trening av bevegelighet, fra makulering av papir og bretting av melkekartonger til veving. Alle har nå søkt dagtilbud og de fem brukerne vil få individuelle vedtak med samme antall timer som de har hatt ved Voksenopplæringen. Tilbudet er bedre tilrettelagt for den enkelte bruker og vil også bli gitt ut over skoleåret som er 38 uker. Vedtak om dagsenter og avslutning av opplæring samordnes og sendes ut av Bestillerkontoret og Voksenopplæringa i mai. Når det gjelder en bruker fra Enebakk vil Enebakk kommune ivareta vedtak om dagtilbud. Økonomiske konsekvenser: Frigjorte ressurser i Pedagogisk virksomhet og voksenopplæringen tilsvarende ett årsverk for spesialterapeut overføres til virksomhet Dagsentre. Lokalene som Ski voksenopplæring bruker i dag frigjøres fra Overføring av lokaler og ett årsverk med kostand kr vil dekke utgiftene ved å ta i mot 5 nye brukere med sammensatte lærevansker og behov for skjerming. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Kommunale dagtilbud utgjør et viktig aktivitetstilbud for personer med utviklingshemning og store funksjonsnedsettelser. Gode dagtilbud til denne gruppen gir aktivitet, livskvalitet og struktur i hverdagen. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at saken tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef

32 Saksbehandler: Øyvind Kramer Arkiv: 044 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Plan og byggesaksutvalget 28/ Utvalg for omsorg og helse 27/ Utvalg for teknikk og miljø 28/ Utvalg for oppvekst og kultur 30/ Kommunestyret / DELEGERINGSREGLEMENT FOR SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Forslag til delegering av særlovene vedtas. 2. Reglementet trer i kraft straks. 3. Delegeringsreglement i Ski kommune, vedtatt av kommunestyret , pkt. 1 og 2 videreføres. Ingress/hovedbudskap: Kommunestyret vedtok Ski kommunes delegeringsreglement i møte , sak 118/11 (vedlegg A). Reglementet beskriver de overordnede linjene i delegeringen, men behandler i liten grad detaljene knyttet til lovverket kommunen skal forvalte. Rådmannen besluttet våren 2013 å opprette en arbeidsgruppe som skulle utarbeide en oversikt over Ski kommunes eksisterende administrative delegering i henhold til særlover, og avdekke evt. mangler og/eller forbedringsområder. Gruppen skulle utarbeide forslag til nytt delegasjonsreglement for Ski kommune. Rådmannens gjennomgang av delegeringsreglementet er nå ferdigstilt, og vedlagt presenteres en oversikt over nytt reglement, sortert etter myndighetsnivå i Ski kommune (vedlegg B). Saksopplysninger: Kommunestyret er den øverste myndighet i en kommune og treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak, jf. Kommuneloven 6. Kommuneloven, heretter kml, forutsetter og gir stor adgang til delegering av myndighet til underliggende organ og til administrasjonen. Delegeringssperrene fremgår direkte av loven ved at det da heter kommunestyret selv i lovteksten, for eksempel endring av antall medlemmer i kommunestyret i kml. 7. Kommunelovens bestemmelser om delegering fremgår av 8 (formannskapets lovbestemte oppgaver), 9 (adgang til å gi ordfører myndighet), 10 (myndighet til faste utvalg/komiteer), 11(myndighet til styre for institusjon), 13 (hastevedtaksbestemmelse), 23 (administrasjonssjefens oppgaver og myndighet), 24 (opprettelse og nedleggelse av stillinger), 27 (interkommunalt samarbeid), 28 (overdragelse av tariffavtalemyndighet), 28a (overføring av myndighet til vertskommunesamarbeid), 28b (administrativt vertskommunesamarbeid), 28c (vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd og (kommunalt foretak). Side 20

33 21 Størst adgang er det til å delegere til formannskapet - også saker av prinsipielle betydning. Delegering til administrasjonssjef(rådmannen) vil være begrenset av lov og prinsippet om og ikke delegere vedtaksmyndighet i saker av prinsipiell betydning. Hva som er prinsipielt, er ikke entydig. Her må man se på vedtakets karakter og konsekvens og sammenholde dette med politiske instrukser, vedtak eller tidligere praksis. Ved tvil skal det alltid forelegges for politisk behandling. Delegering til administrasjonen er nødvendig for å sikre effektivitet og saksbehandling innenfor rimelige tidsfrister. Skulle folkevalgte organ fattet vedtak i alle enkeltsaker, vil de ikke bare fått et uoverkommelig antall saker forelagt, men innbyggerne ville måtte vente lenger på avgjørelse i sine henvendelser. Videre vil administrasjonen måtte bruke stor del av sin tid på å utarbeide saksutredninger. Alle folkevalgte organ kan delegere sin myndighet videre, men da bare til rådmannen om det er administrasjonen det delegeres til. Det kan altså ikke delegeres til annet ledd i administrasjonen. Rådmannen kan da videredelegere med mindre annet uttrykkelig er fastsatt. Delegering er like mye en måte å organisere og fordele oppgaver i en organisasjon som overføring av myndighet. Den interne delegeringen vil måtte speile den organisatoriske oppbygging under hensyn til effektivitet og forsvarlighet. Delegering overfører myndighet og gir legitimitet utad i forhold til vedtak som blir fattet eller handlinger som blir utført. Man må for eksempel ha fått myndighet innenfor det aktuelle området for å kunne binde kommunen rettslig (kjøpe, selge, gi tillatelser mv) Nytt delegeringsreglement er i utgangspunktet utarbeidet av en tverrfaglig arbeidsgruppe. Arbeidsgruppa tok utgangspunkt i gjeldende delegeringsreglement, og har forsøkt å få detaljene i nytt reglement til å gjenspeile innholdet i dagens reglement. Forslaget fra arbeidsgruppa er senere kvalitetssikret og gjennomgått av rådmannen. Det nye delegeringsreglementet er i sin helhet planlagt presentert i form av et nyinnkjøpt IKTverktøy; KF delegeringsreglement. Verktøyet vil vise både politisk delegering og detaljer knyttet til administrativ delegering (delegering internt i administrasjonen). Verktøyet er hittil gjort tilgjengelig i Ski-boksen (intranett) som testversjon, men vil også være aktuelt å presentere for kommunens innbyggere på kommunens internettside når ferdigstilt. Med ny presentasjonsform, vil det være enkelt for innbyggere, ansatte og andre, å hente frem opplysninger om kommunens myndighetsfordeling. Interessentene kan selv velge om de vil hente frem myndighetsfordeling per utvalg, stilling og/eller for en bestemt lov og. Som det fremkommer av vedlagt oversikt, inneholder reglementet myndighet og delegering til følgende; Kommunestyret (s. 1-20) Formannskapet (s. 20) Utvalg for omsorg og helse (s ) Utvalg for teknikk og miljø (s. 21) Klagenemnden (s. 21) Valgstyret (s. 21) Landbrukskontoret i Follo (s ) Nordre Follo brannvesen IKS (s ) Rådmannen og administrasjonen (s )

34 Det er ikke tillagt særskilt myndighet til henholdsvis utvalg for plan og byggesak, kultur og oppvekst og partssammensatt utvalg. Rådmannens videredelegering til administrasjonen fremgår ikke av vedlagt oversikt, men vil bli gjort tilgjengelig i nytt delegeringsreglement etter at rådmannens myndighet er vedtatt av kommunestyret. 22 Nytt delegeringsreglement vil i seg selv ikke inneholde bestemmelser vedrørende delegering og delegeringsforutsetninger eller retningslinjer for bruk av delegert myndighet. Det foreslås derfor at punkt 1 og 2 i gjeldende delegeringsreglement videreføres. Vurdering: Nytt delegeringsreglement skal ikke medføre endringer i kommunens delegeringsreglement vedtatt av kommunestyret i 2011, men fremstår mer detaljert knyttet til myndigheten som er delegert innenfor de ulike fagfelt, særlover og. Økonomiske konsekvenser: Ingen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Konklusjon: Forslag til delegering etter særlovene vedtas. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Delegeringsreglement i Ski kommune, vedtatt av kommunestyret b) Oversikt nytt delegeringsreglement Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen

35 Saksbehandler: Heidi Pedersen Grøtvedt Arkiv: 446 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 26/ Utvalg for oppvekst og kultur 31/ Utvalg for teknikk og miljø 27/ Plan og byggesaksutvalget 27/ ÅRSRAPPORT AVVIK 2014 Forslag til vedtak: Årsrapport avvik tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Saken gir en fremstilling av meldte avvik i Ski kommune for 2014, både totalt og fordelt per virksomhet. I tillegg gis det utfyllende informasjon om enkelte virksomheter. Saksopplysninger: For 2014 ble det totalt meldt inn 1289 avvik, fordelt på hovedkategoriene HMS (280), Organisasjon/internt (175) og Tjeneste/bruker (834). Vedlegg a) viser totalt antall avvik i kommunen per hovedkategori fordelt på underkategorier. For å øke kvaliteten på rapporteringene, ble det i 2014 laget standard statistikkmaler i Kvalitetslosen som virksomhetslederne kan benytte. Det er også laget en enkel «bruksanvisning» for bruken av malene. Dette gjør at virksomhetene lett kan få oversikt over sine avvik. I tillegg er alle leder blitt gjort oppmerksomme på at de må sjekke om meldte avvik er registrert på rett hovedkategori, hvis ikke må leder korrigere avviket. Dette for å få riktige avviksstatistikker. Virksomhetene skal reflektere over meldte avvik, og beskrive hvilke tiltak / forbedringer som er gjort. Avviksrapportering foregår tertialvis. Oversiktene under viser avvik fordelt på kommunens 32 virksomheter. Side 23

36 24 Forklaring til enkelte virksomheter, se vedlegg b). Familiens hus: Av 123 avvik innen hovedkategori Tjeneste/bruker, er det registrert flest avvik på underkategorien Tjenesteproduksjon (60). Under her igjen, er det flest registreringer på hhv Prosedyre/beskrivelse (58), Oppfølging/utførelse (35) og Informasjon (32). Av de 123 avvikene, er nest flest registrert på underkategorien Informasjon/kommunikasjon (24). Under her igjen, er det flest registreringer på hhv Prosedyre/beskrivelse (13), Lov/forskrift (10) og Frister (6). Botjenester: Av 131 avvik innen hovedkategori Tjeneste/bruker, er det registrert flest avvik på underkategorien Tjenesteproduksjon (62). Under her igjen, er det flest registreringer på hhv Legemiddelhåndtering (42), Oppfølging/utførelse (7) og Prosedyre/beskrivelse (6). Av de 131 avvikene, er nest flest registrert på underkategorien Informasjon/kommunikasjon (28). Under her igjen, er det flest registreringer på hhv Prosedyre/beskrivelse (12), Informasjonssikkerhet (9), Ansvar/myndighet (5) og Oppfølging/utførelse (5). Solborg bo- og aktiviseringssenter: Av 223 avvik innen hovedkategori Tjeneste/bruker, er det registrert flest avvik på underkategorien Ulykke/skade (85). Under her igjen, er det flest registreringer på Fall (69). Av de 223 avvikene, er nest flest registrert på underkategorien Tjenesteproduksjon (51). Under her igjen, er det flest registeringer på Legemiddelhåndtering (27). Av de 223 avvikene, er det registrert 50 avvik på underkategorien Nesten-uhell. Under her igjen, er flest registreringer på hhv Fall (30) og Oppfølging/utførelse (7).

37 25 Av 110 avvik innen hovedkategori HMS, er det registrert flest avvik på underkategorien Vold og trusler (41). Under her igjen, er det flest registreringer på hhv Kutt, stikk, støt og klem (15), Verbal trakassering (14), og Sikkerhet (10). Av de 110 avvikene, er nest flest registrert på underkategorien Nesten-uhell (33). Under her igjen, er det flest registreringer på hhv Fall (18), Lugging, slag, spark, biting og spytting (5) og Legemiddelhåndtering (4). Eiendom: Av 35 avvik innen hovedkategori Organisasjon/Internt, er det flest avvik på underkategorien Bygg/anlegg (32). Under her igjen, er det flest registreringer på hhv Brann (20), Bygningsmessige forhold (5) og Elektriske anlegg (5). Vurdering: Det er stor variasjon i antall meldte avvik mellom virksomhetene, noe som kan skyldes at det er en lengre tradisjon for å melde avvik innen virksomhetene i området Velferd. Det er fortsatt viktig å informere og oppfordre alle ansatte til å melde avvik, slik at virksomhetene får fokus på avvik og kan reflektere over dem slik at disse bidrar til kontinuerlig læring og forbedring av tjenestene i virksomheten. Kvalitetsrådgiver skal i 2015 besøke alle virksomheter, for å fokusere på bruken av Kvalitetslosen ikke bare som et avvikssystem, men som en del av et internkontrollsystem. Skjema for avviksrapportering blir justert for 2015, med mer fokus på internkontroll- spørsmål. Økonomiske konsekvenser: Ingen økonomiske konsekvenser på selve avviksmeldingene, men en del tiltak kan medføre utgifter. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at saken tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Totalt antall avvik i kommunen per hovedkategori fordelt på underkategorier b) Utdyping av avvik i enkelte virksomheter

38 Saksbehandler: Marianne Teigen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 20/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 25/ Plan og byggesaksutvalget 25/ Utvalg for teknikk og miljø 25/ Utvalg for omsorg og helse 29/ Utvalg for oppvekst og kultur 32/ Formannskapet / Kommunestyret / ÅRSBERETNING 2014 Forslag til vedtak: Årsberetning 2014 for Ski kommune tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Årsberetning 2014 oversendes til behandling. Saksopplysninger: Årsberetningen må ses i sammenheng med årsregnskapet for Sakene fremmes parallelt i eldrerådet, rådet for likestilling av funksjonshemmede, utvalgene for teknikk og miljø, omsorg og helse, oppvekst og kultur, plan og bygg, samt formannskapet og kommunestyret. Kommunens årsberetning for 2014 er fremlagt i henhold til krav i kommunelovens 48 nr 5. Vurdering: Det vises til vedlagte årsberetning som beskriver kommunens resultater og aktiviteter sett i forhold til budsjett- og handlingsplanens målsettinger. Videre gir årsberetningen informasjon om kommunens økonomiske utvikling og status. Dokumentets del «Årsberetning» er en pliktig rapportering iht. kommunelovens bestemmelser, mens delen «Årsrapport» svarer på økonomireglementets bestemmelser. Økonomiske konsekvenser: Ingen merknader Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen merknader Side 26

39 27 Konklusjon: Ingen merknader Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæter kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Årsberetning 2014 med årsrapport

40 Saksbehandler: Marianne Teigen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 21/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 26/ Plan og byggesaksutvalget 26/ Utvalg for teknikk og miljø 26/ Utvalg for omsorg og helse 30/ Utvalg for oppvekst og kultur 33/ Formannskapet / Kommunestyret / ÅRSREGNSKAP 2014 Forslag til vedtak: Regnskap 2014 for Ski kommune vedtas. Ingress/hovedbudskap: Driftsregnskapet for 2014 er avsluttet med et regnskapsmessig overskudd på kr Regnskapet er godkjent av Follo distriktsrevisjon. Saksopplysninger: I henhold til Ski kommunes økonomireglement skal årsregnskap, revisjonsberetning og innstilling fra kontrollutvalget fremmes i eldrerådet, rådet for likestilling av funksjonshemmede, utvalgene for teknikk og miljø, omsorg og helse, oppvekst og kultur, plan og byggesak, samt formannskap og kommunestyre. Regnskapet skal være vedtatt av kommunestyret senest 30. juni året etter regnskapsårets slutt. Vurdering: Det vises til vedlagte regnskap. Kommunen opplevde kraftig svikt i forutsetningene for skatteinngang i Årsaken til at regnskapet likevel viser regnskapsmessig overskudd er hovedsakelig disponering av fondsmidler som ble vedtatt i forbindelse med tertialrapporteringen høsten 2014 og høyere refusjoner enn forutsatt. Fra september ble det iverksatt betinget innkjøpsstopp og økt tilsettingskontroll. For øvrig vises det til kommentarer i årsberetningen for Økonomiske konsekvenser: Det regnskapsmessige overskuddet er ikke disponert. Rådmannen vil fremme egen sak med forslag til disponering av overskuddet, parallelt med formannskapets og kommunestyrets behandling av regnskapet. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen merknader Side 28

41 29 Konklusjon: Ingen merknader Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Regnskap 2014 b) Revisjonsberetning 2014

42 Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/ Nytt opptak etter oppsigelse av barnehageplass som følge av misligholdt foreldrebetaling Vi viser til møte mellom Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet 26. mars d.å. der virkningen av oppsigelse av barnehageplass grunnet misligholdt foreldrebetaling ble diskutert. Utdanningsdirektoratet har bedt Kunnskapsdepartementet avklare hvilken betydning oppsigelse grunnet mislighold har for retten til å søke nytt opptak. Utdanningsdirektoratet har også fått spørsmål om det i denne sammenheng er forskjell på tilfeller der et barn har mistet plassen som følge av nedleggelse eller brann og der barnet har mistet plassen som følge av betalingsmislighold. Kunnskapsdepartementet vil vise til statsråd Torbjørn Røe Isaksens svar på Spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 484 ( ): Selv om rett til barnhageplass er innført, er det på det rene at barnehageloven fremdeles legger opp til at en viss del av kostnadene skal dekkes gjennom foreldrebetaling, jf. barnehageloven 15 og forskrift om foreldrebetaling i barnehager av nr. 64. Størrelsen på foreldrebetalingen fastsettes gjennom Stortingets årlige budsjettvedtak. Når foreldre tar imot tilbud om plass, aksepteres samtidig denne betalingsforpliktelsen. ( ) Dersom et barn mister barnehageplassen som følge av betalingsmislighold, må det understrekes at barnet ikke mister retten til barnehageplass. Dette innebærer at foreldrene kan søke om barnehageplass ved neste opptak, og kommunen skal i denne sammenhengen oppfylle retten til plass, uavhengig av om det er ubetalte betalingsforpliktelser fra en tidligere barnehageplass. Postadresse Kontoradresse Telefon* Barnehageavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * Jens Kristian Jebsen 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

43 Departementet legger til grunn at foreldre til barn som har mistet en barnehageplass på grunn av betalingsmislighold, kan søke om ny plass. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året, jf. barnehageloven 12a tredje ledd. Barnet vil i så fall ha rett til plass ved det neste kommunale opptaket. Dersom kommunen har flere opptak i året, evt. løpende opptak, vil barnet har rett til ny barnehageplass ved neste opptak i kommunen, uavhengig av om neste opptak er hovedopptaket eller et løpende opptak. Departementet vil understreke at det må sondres mellom tilfeller der et barn mister barnehageplass som følge av uforutsette omstendigheter som at barnehagen legges ned eller brenner på den ene siden, og oppsigelse som følge av misligholdt foreldrebetaling på den andre siden. Ved nedleggelse eller brann har foreldrene overholdt sine forpliktelser etter barnehageloven og i det privatrettslige avtaleforholdet mellom foreldrene og den enkelte barnehage. Kommunen har en umiddelbar og kontinuerlig forpliktelse til å oppfylle retten til barnehageplass ved at alle barn har et tilgjengelig barnehagetilbud. Når et barn mister en barnehageplass som følge av mislighold, har foreldrene ikke oppfylt en betalingsforpliktelse som er en forutsetning for den konkrete barnehageplassen. Departementet vurderer som nevnt over at dette innbærer at barnet vil ha rett til ny barnehageplass etter søknad ved neste opptak i kommunen. Med hilsen Trude Wessel Eide (e.f.) avdelingsdirektør Jens Kristian Jebsen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2

44 Betalingsmislighold Hovedinnhold Kommunene kan ikke forlange at gjeld blir betalt for at barn skal få barnehageplass. Artikkel Publisert: Sist endret: Endringer april 2015 Kunnskapsdepartementet skriver at foreldre til barn som har mistet en barnehageplass på grunn av betalingsmislighold, kan søke om ny plass. Avklaring fra Kunnskapsdepartementet april Rett til barnehageplass og betalingsmislighold Barnehageloven 12 a gjelder rett til barnehageplass. Det følger av bestemmelsen at «[b]arn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter». Bestemmelsen gir rett til barnehageplass for barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt Det følger av Ot.prp. nr. 52 ( (forarbeidene) at «[b]arn som har rett til barnehageplass i henhold til 12a, har rett til å motta en barnehageplass i samsvar med denne loven med forskrifter. Dette betyr rett til plass i en barnehage som er godkjent etter barnehageloven 10, jf. 1 og 2 eller 11.» Det er kommunen som barnehagemyndighet som har plikt til å oppfylle retten til barnehageplass, jf. 8 andre ledd. Retten til barnehageplass er en minimumsforpliktelse, som bidrar til å skape gode og trygge oppvekst - og opplæringsvilkår for barn. Barnehager er både et pedagogisk tilbud, et omsorgstilbud og har innvirkning på småbarnsforeldres yrkesdeltakelse. En barnehageplass skal bidra til at alle barn får like muligheter Plass i barnehage kan bedre norskkunnskapene til barn med minoritetsspråklige foreldre, og kan bidra til å hjelpe barn i familier med ulike typer problemer.tilgangen til barnehageplass har betydning for flere ulike samfunnsområder. Barnehagen er viktig for barna selv, da tiden før skolestart er svært viktig for barns språkutvikling, som igjen danner grunnlag for barnets senere læring og sosiale utvikling. Et annet formål med barnehage, er at den skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon, og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Utdanningsdirektoratet mener på bakgrunn av dette, at det ikke er grunnlag for å innskrenke retten til barnehageplass etter barnehageloven 12 a innenfor kommunen som følge av manglende foreldrebetaling. Det betyr at kommunen ikke kan forlange at gjeld blir betalt for at barnet skal få barnehageplass. Betalingsmislighold som opptakskriterier Barnehageeier skal fastsette barnehagens vedtekter, jf. barnehageloven 7 fjerde ledd. Dette gjelder også kommunen som barnehageeier. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes forhold til barnehagen, deriblant opptakskriterier. Det følger av forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage 2 at «[b]arnehagens vedtekter skal definere barnehagens opptakskrets og opptakskriterier. Opptakskriteriene må være objektive og etterprøvbare». I rundskriv F-08/2006 står det at «[d] ette innebærer at de bør være så konkrete som mulig slik at det i etterkant lar seg gjøre å vurdere om tildelingen av plasser er i samsvar med dem". Vi mener at en reservasjon mot å ta inn barn med manglende foreldrebetaling er et objektivt og etterprøvbart opptakskriterium. Det betyr at hver enkelt barnehage i utgangspunktet kan reservere seg mot å ta inn barn med manglende foreldrebetaling. Vi gjør oppmerksom på at barn innenfor opptakskretsen med lovfestet rett til prioritet alltid skal prioriteres først. I barnehageloven 13 er det gitt rett til prioritet ved opptak for barn med nedsatt funksjonsevne og barn det er fattet vedtak om etter barnevernloven 4-12 og 4-4 andre og fjerde ledd. Bestemmelsen gir rett til prioritet ved opptak for to grupper barn som antas å ha et særskilt behov for et barnehagetilbud. Så lenge barnet hører barnehagens opptakskrets, kan en barnehage ikke reservere seg mot å ta disse barna som følge av manglende foreldrebetaling. Selv om kommunens barnehager har en reservasjon mot manglende foreldrebetaling i opptakskriteriene, har kommunen som barnehagemyndighet uansett ansvar for å tilby alle rettighetsbarn barnehageplass i samsvar med barnehageloven 12a. Denne bestemmelsen gir ikke krav på plass i én bestemt barnehage innenfor kommunegrensen, men kommunen skal likevel tillegge brukernes ønsker og behov stor vekt ved selve opptaket, jf.

45 barnehageloven 12. Vi mener at en reservasjon mot manglende foreldrebetaling som gjelder for alle barnehager som kommunen eier, trolig kan bidra til å uthule retten til barnehageplass etter 12a. Avklaring fra Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet skriver at foreldre til barn som har mistet en barnehageplass på grunn av betalingsmislighold, kan søke om ny plass. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året, jf. barnehageloven 12a. Barnet vil i så fall ha rett plass ved det neste kommunale opptaket. Hvis kommunen har flere opptak i året, vil barnet ha rett til ny barnehageplass ved neste opptak i kommunen. Det gjelder uavhengig av om neste opptak er hovedopptaket eller løpende opptak. Mislighold av foreldrebetaling Hvis foreldrene har utestående foreldrebetaling til en barnehage, må dette vurderes på lik linje med andre kontraktsbrudd etter alminnelige kontraktsrettslige regler. Vi oppfordrer imidlertid til at foreldre og barnehageeiere søker gode løsninger til det beste for barna.

46 Forsvarlig oppfølgning av barnehager i Ski kommune - jf. Barnehageloven 8 og 16

47 Innhold Innhold Innledning... 4 Organisering og myndighetsfordeling... 5 Informasjonsflyt og kompetansespredning... 5 Forsvarlig oppfølging av barnehagene i Ski... 6 Tilsyn - regelverksetterlevelse... 8 Kvalitetsutvikling... 9 Analyse og vurdering... 9 Saksgang ved tilsyn Årshjul resultatoppfølging Årshjul politisk behandling Vedlegg Vedlegg 1 - Organisering Vedlegg 2 - Delegasjon Forsidebilde: Dreamstime Oppdatert

48 Innledning Dette plandokumentet gir en beskrivelse av hvordan Ski kommune har organisert sin rolle som barnehagemyndighet, samt en beskrivelse av kommunens system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes, i henhold til barnehagelovens 8 og 16. Dokumentet vurderes årlig og justeres etter behov.

49 Organisering og myndighetsfordeling Kommunen er barnehagemyndighet samtidig som den er eier av ca 2/3 av barnehagene i kommunen. Ski kommune har derfor valgt å skille myndighetsrollen fra eierrollen. Kommunestyret har det overordnede ansvaret i kommunen. Ansvaret er delegert videre til rådmann og kommunalsjef. Ansvaret som barnehageeier for de kommunale barnehagene - 7 i barnehageloven - er delegert til virksomhet kommunale barnehager, ledet av barnehagesjefen. De kommunale barnehagene i Ski er underlagt barnehagesjefen, som har det overordnede ansvaret for økonomi, personal og drift av barnehagene. Ansvaret for myndighetsrollen og likebehandling av barnehagene i kommunen er delegert til Skole- og barnehageavdelingen i Pedagogisk virksomhet. Pedagogisk virksomhet er en egen virksomhet, som bistår barnehager, skoler og kommunen med sentrale forvaltnings-, koordinerings- og utviklingsoppgaver. Pedagogisk virksomhet består av Skole- og barnehageavdelingen, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Voksenopplæringen. Se vedlagt organisasjonskart (vedlegg 1) og vedlagt delegasjonsskriv (vedlegg 2) for ytterligere detaljering av kommunes organisering. Informasjonsflyt og kompetansespredning Aktuelle tema i henhold til kravene i barnehageloven og tilstanden i barnehager tas opp i relevante fora for å sikre kunnskap om regelverk og til å ivareta kommunens oppfyllelse av oppgaver gitt i lov og regelverk. For å sikre erfaringsdeling og kvalitetsutvikling for alle opplæringsvirksomheter i kommunen er følgende arenaer etablert. Fagnettverk: Kommunen har etablert fagnettverk for felles faglig utvikling innenfor oppvekstområdet. virksomhetsleder for barnehage, rektorer, virksomhetsleder for Familiens hus og virksomhetsleder for Pedagogisk virksomhet og kommunalsjef for Oppvekst deltar fast, mens øvrig skole- og barnehageledelse inviteres på hensiktsmessige temaer sammen med øvrige aktuelle ressurspersoner. Handlingsplanseminar: Skole- og barnehageledere samles årlig for å vurdere ståsted og videre utviklingsarbeid i tråd med Handlingsplan for barnehage-, skole og SFO. Felles utviklingsarenaer og læringsnettverk: Det er definert flere utviklingsarenaer og læringsnettverk for informasjons- og kompetansespredning. Disse vil variere etter behov, men følger satsningsområder i tråd med Handlingsplan for barnehage, skole og SFO.

50 Forsvarlig oppfølging av barnehagene i Ski Barnehagene i kommunen skal gi barn et tilbud i tråd med barnehagelovens bestemmelser. Kommunen som barnehagemyndighet skal tilse at barnehagene har en forsvarlig drift. Ski kommune har utviklet følgende rammeverk for å sikre ivaretakelse av kommunens ansvar etter barnehagelovens 8.: Barnehageloven 8 Kommunens ansvar (første ledd) Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Ansvaret kommunen har etter denne paragrafen er omfattende, og kan deles i to områder. Selv om det på enkelte områder er flytende overgang er det allikevel hensiktsmessig å skille disse, for å ivareta de ulike sidene ved kommunens ansvar. De to områdene defineres i Ski kommune som regelverksetterlevelse og kvalitetsutvikling. Området kvalitetsutvikling dekker i stor grad barnehagelovens 2 barnehagens innhold. Barnehageloven 16 Tilsyn (første ledd) Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Kommunen tar utgangspunkt i barnehageloven 8, som pålegger kommunen en plikt til å gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. I tillegg sier Ot.prp. nr. 72 merknader til 8 og 16 at: Kommunen skal ved godkjenning og aktiv veiledning og tilsyn påse at barnehagene i kommunen drives i tråd med de krav som settes i barnehageloven.