NOTAT MATRID ID PROSESS RETNINGSLINJER

Transkript

1 Oppdragsgiver: European Commission Executive Agency for Oppdrag: MaTrID Del: Dato: Skrevet av: Karen Bruusgaard Kvalitetskontroll: Anne Sigrid Nordby MATRID ID PROSESS RETNINGSLINJER INNHOLD Introduksjon... 2 Fra IED til ID... 2 Hvorfor Integrert Design?... 3 Hva er ID?... 7 ID PROSESSEN TRINN FOR TRINN... 9 TRINN 0, Prosjektutvikling... 9 TRINN 1, Basis for design...10 TRINN 2, Iterativ problemløsing...13 TRINN 3,...18 TRINN 4,Leveranse...21 TRINN 5, Drift...22 ID guiden som en del av Matrid prosjektet. Asplan Viak AS - Kjørboveien Sandvika asplanviak.no

2 INTRODUKSJON Integrert Design (ID) anbefaltes for å takle de komplekse problemstillingene i forbindelse med planleggingen av bygninger med høye energi- og miljøambisjoner Det vektlegges samarbeid i team på tvers av disiplinene, tidlig definering av klare mål samt innføring av systematisk måloppfølging I tidligfase prosjektering vil muligheten for positiv innvirkning på bygningens ytelse være størst, samtidig som kostnader og ulemper forbundet med endringer vil være små. Fra IED til ID Konseptet Integrert Energi Design (IED) har fokusert på oppnåelse av lavest mulig driftsmessig energibehov gjennom en integrert designprosess og gjennom implementering av energieffektive tiltak i tidligfase design. For å videre kunne møte EUs krav om nesten nullutslippsbygg (NZEB) i 2020, innebærer dette at et bredere spekter av miljømessige områder nå må inkluderes i tillegg til energireduksjon. Ettersom den mest presserende miljøutfordringen er trusselen om klima-endringer, må rammeverket for vurdering av bygg endres til å inkludere alle innvirkninger som forårsaker klimagassutslipp. Inneklima, helse- og miljøskadelige stoffer, bruk av ressurser, biodiversitet og miljøvennlig transport er eksempler på indikatorer brukt i ulike miljøklassifiseringssystemer som BREEAM, LEED og DGNB. Disse systemene kan bidra til å definere miljømål i prosjekter, og oversette målene til klare og kvantifiserbare tiltak. Kompleksiteten i utfordringene gir høyere krav til helhetlige miljøprestasjoner, og underbygger i enda større grad integrert design og en tverrfaglig tilnærming i prosjekteringsprosesser. Videre er ID ikke bare relevant for bygninger med høye miljø-ambisjoner. Tilnærmingen er også aktuell for andre typer utfordringer, ettersom et økende antall nye krav integreres i prosjekteringen av nye bygg og prosessen ofte inkluderer et stort spekter av profesjonelle aktører og spesialister. Klare målsettinger og kommunikasjon mellom de ulike interessentene er viktig for å unngå prosjektering- og bygge-feil og sub-optimale løsninger. På grunn av disse endrede forutsetningene, vil fra nå av det mer generelle utrykket Integrert Design (ID) bli benyttet, og erstatter det tidligere utrykket Integrert Energi Design (IED). Matrid ID prosess retningslinjer 2

3 Figur 1 Passivhuset Kvamsstykket barnehage,tromsø, Norge. Arkitekt og landskapsarkitekt: Arkitekturverkstedet/ Asplan Viak, Oslo og Tromsø Hvorfor Integrert Design? Integrert design er ikke en ny idé eller et nytt konsept, men heller en videreføring av god praksis ettersom prosjekteringsprosesser utvikler seg til å bli mer komplekse, og høyere krav settes til det ferdige bygget. En velkjent observasjon er at endringer og forbedringer er relativt enkle å implementere i skissefasen, men blir mer og mer utfordrende og prisdrivende jo lenger man kommer ut i prosjekteringen. Endringer som kommer idét kontraktsdokumentene er under utarbeidelse, eller idét fundamentet blir støpt, vil sannsynligvis både bli svært kostbare og forsinke byggesaken. Sene forsøk på forbedringer vil også mest sannsynlig bare gi moderat økning av byggets ytelse. Figur 2 De tidlige fasene i prosjekteringen gir mulighet for stor innvirkning på ytelse til lave kostnader. Derfor vil en forskyvning av arbeidsinnsats fra detaljprosjektering til konsept/ skissefase trolig lønne seg sett opp mot byggets livssyklus. Matrid ID prosess retningslinjer 3

4 Tidligfase trenger større oppmerksomhet fordi veloverveide beslutninger i denne fasen ikke bare vil lønne seg i den videre prosjekteringsprosessen, men også for byggets livssyklus. God planlegging fra start muliggjør bygg med lavt energibehov og reduserte driftskostnader uten nødvendigvis store endringer i investeringskostnader. Ved å se på hele livssyklusen til et bygg vil driftskostnadene være større enn både bygge- og rehabiliteringskostnadene. Derfor er det ganske åpenbart at det er kortsiktig å være tilbakeholden på ressursene i prosjekteringsfasen. Erfaringer fra byggeprosjekter som har implementert ID viser at investeringskostnadene kan bli rundt 5 % høyere, men de årlige driftskostnadene blir redusert med så mye som %. Byggets ytelse bør vurderes i et livssyklus perspektiv, både med tanke på kostnader (LCC) og miljø (LCA). Oppgaver Kostnader Kommentarer Konsept og skissefase 5-10 % høyere Basert på erfaringer Detalj prosjektering < 5 % høyere for de første prosjektene 5-10% mindre for de neste prosjektene Basert på erfaringer mer strømlinjeformet prosess grunnet et mer detaljert skissekonsept Byggekostnader 5 10 % høyere 3-6 % for passivhus Driftkostnader % mindre Basert på erfaringer Byggefeil % mindre Grunnet bedre planlegging og bedre oppfølging under bygging Figur 3 Estimat av økte/reduserte kostnader forbundet med ID I følge en rapport fra World Green Building Council (The Business Case for Green Buildings, 2013) vil integrert design spille en økende rolle i å holde kostnadene nede uten at det går utover kvaliteten. Å planlegge og bygge et miljøriktig bygg må ikke nødvendigvis koste mer, men det avhenger av en omforent strategi i prosjektorganisasjonen. En ID prosess som kombinerer smart, passiv prosjektering og effektiv planløsning med sikte på å redusere energibehovet, gir et kostnadseffektivt alternativ til et standard bygg med adderte og ofte overdimensjonerte tekniske installasjoner. I tillegg til reduserte drift- og vedlikeholdskostnader har miljøriktige bygg vist seg å ha større markedsverdi, og det er også påvist at effektiviteten til arbeidstakere og helsen til beboere bedres. Motsatt vil bygg med dårlige miljøstandarder påvirker verdien på bygget i negativ retning. Figur 4 viser fordelene med et miljøriktig bygg for utbyggere, eiere og beboere. (WGBC 2013) Matrid ID prosess retningslinjer 4

5 Figur 4 Samspillet mellom de ulike fordelene ved miljøriktige bygg for utbygger, eier og beboer (WGBC 2013) Fordeler ved ID: Høyere energiytelse Optimalisering av byggets form, orientering og fasader oppnås gjennom åpne diskusjoner på tvers av fag i tidlig prosjekteringsfase. Kunnskap rundt viktige forutsetninger utveksles slik at man underbygger design-grepene med relevant informasjon. Redusert indirekte utslipp av klimagasser Optimalisert design blir prioritert før avanserte tekniske systemer og kontrollanlegg. Den bundne energien i tekniske anlegg blir dermed redusert. Optimalisert inneklima Bygget og de tekniske løsningene jobber sammen i en logisk symbiose for å oppnå ønsket kvalitet på inneklima, temperaturregulering og dagslystilgang/ solskjerming. Matrid ID prosess retningslinjer 5

6 Lavere driftskostnader Forenklede tekniske systemer er mer kostnadseffektive, både med tanke på investeringskostnader for produksjon og installasjon og med tanke på drift- og vedlikeholdskostnader. Reduksjon av risiko og byggefeil Bedre planlegging og koordinasjon i prosjekteringen fører til færre byggefeil. Dermed blir det færre utbedringstiltak i etterkant og redusert risiko for juridiske konflikter. Begge deler fører til økonomiske besparelser både under bygging og etter ferdigstillelse. Økt brukerpåvirkning Ved å involvere brukerne og deres behov tidlig i prosjekteringsprosessen vil byggets ytelse i driftsfasen sannsynligvis forbedres, samtidig som brukertilfredsheten vil øke. Økt verdi Et bygg med høy ytelse kan gi høyere leieinntekter som følge av lavere driftskostnader en vinn-vinn situasjon for leietakere og byggeier. Salgsverdien på bygget vil også øke. Miljøprofil og profilering av bygget En tydelig miljøprofil kan gi fordeler for byggeier- eller leietakerorganisasjon. Og noen barrierer: Konvensjonelle holdninger Bygningssektoren blir ofte sett på som treg til å tilegne seg nye arbeidsmetoder. ID legger opp til beslutningsprosesser og prosjekteringsmetoder som utfordrer tradisjonell tenking, og fordrer gode kommunikasjonsevner. Alle fagpersoner rundt bordet må engasjere seg i samarbeid og muligens justere tradisjonelle og «defensive» arbeidsvaner. Kortsiktige kostnadsvurderinger Utbyggere fokuserer tradisjonelt mer på byggekostnader enn på livssykluskostnader (LCC). Likevel støttes investeringer i planleggingen av robuste og effektive løsninger når kostnadene for energiforbruk og vedlikehold inkluderes i beregningene. (Ref. fig.3) Hastverk Utbyggere undervurderer ofte verdien av grundig planlegging, og forventer fortgang i konseptualiseringen av et bygg. Det kan være utfordrende å overbevise utbygger om at den første fasen er avgjørende, og at man ofte ender opp med et bedre bygg dersom nok tid settes av til å vurdere av ulike løsninger. «Spesialist-tyranni» Ettersom ID prosessen krever en stor grad av samarbeid mellom ulike interessenter som kan ha ulike mål, kan konflikter bli spisset. Det er derfor viktig at medlemmene av teamet ikke insisterer på ultimate krav innen deres fagfelt, men heller streber mot en helhetlig måte å jobbe på og eventuelt aksepterer alternative løsninger for å oppnå en samlet.høy ytelse. Matrid ID prosess retningslinjer 6

7 Case 1 Powerhouse Sandvika, Norge. Rehabilitering av kontorbygg fra 1980 til plusshus Beregnet energi til drift er veiet opp mot energi som har gått med til produksjon av materialer samt produksjon av fornybar energi vha solceller på bygget, og vil gi en positiv energibalanse over byggets livssyklus. Glasspaneler fra fasaden vil f.eks bli gjenbrukt i interiøret. Byggherre: Entra Arkitekter; Snøhetta Energirådgivere og leietakere; Asplan Viak «Alt er basert på kjent teknologi. Hemmeligheten ligger i hvordan vi jobbet og satt alt sammen. Ingen kan bygge et plusshus alene. Innovasjonen ligger i samarbeidet.» Prosjektleder, Skanska (hovedentreprenør). HVA ER ID? Integrert design handler om designprosessen vel så mye som de fysiske løsningene. De overordnede målene er å optimalisere bygget som et helhetlig system gjennom livssyklusen. For å oppnå en høy grad av ytelse må de bygningsmessige løsningene utarbeides og vurderes av et integrert, flerfaglig team. Beslutningsprosessen baseres på velinformerte valg med tanke på prosjektets målsetninger, og på systematisk evaluering av ulike forslag. Fremgangsmåten kan sammenliknes med prinsippene for miljøledelse som er referert til i den internasjonale standarden ISO Sentrale punkter i denne standarden er å identifisere og prioritere mål, og å utvikle en plan for evaluering med tilhørende milepæler. Matrid ID prosess retningslinjer 7

8 Tilnærmingen favoriserer oppnåelse av krav gjennom bygninsmessige grep fremfor gjennom tekniske installasjoner. Inneklima, visuell komfort og behov for oppvarming og kjøling er i stor grad påvirket av de passive kvalitetene til bygget, inkludert bygninsform, fasader og materialegenskaper. I en ID prosess bør god komfort og lavt energibehov først være et resultat av passive grep, som deretter suppleres med så få men energieffektive tekniske systemer som mulig for å oppnå gjeldende kravspesifikasjoner. Jo lenger man kan strekke arkitektonisk form, fasader og materialvalg for å utnytte gratis solenergi, dagslys og naturlig ventilasjon, jo mindre levert energi trenger man til å drifte bygget. Figur 5 Enkle modeller for ulike bygningskonsepter kan være en effektiv måte å visualisere fordeler og ulemper av ulike alternativer. Foto: NTNU/Ole Tolstad Definisjon ID er definert som en kombinasjon av; 1. Samarbeid mellom ulike aktører (byggherre, arkitekt, tekniske rådgivere og så tidlig som mulig brukere) fra tidligfase prosjektering. 2. For å oppnå høye energi- /miljøambisjoner prioriteres bygningsintegrerte løsninger (passive kvaliteter) foran tekniske installasjoner (aktive systemer). Denne guiden er hovedsakelig rettet mot punkt 1; hvordan sikre en integrert design prosess. I figur 6 visualises hovedtrinnene. Figur 6 Oversikt over de ulike trinnene i ID. Den kreative og iterative problemløsningsprosessen (2) går parallelt med systematisk vurdering opp mot målene som er satt (3). Dette er sjeldent en enkel prosess, og fasen bør holdes åpen lenge nok til at all nødvendig informasjon blir vurdert i konseptet. Omfanget av og behovet for ID avhenger av prosjektets kompleksitet, kontraktsform og ambisjonsnivå. Målsetting er fremhevet som et viktig trinn fordi den videre prosjekteringen styres av målene og av i hvilken grad de er forstått som et felles prosjekt for teamet. En «prosess fasilitator» kan utnevnes for å lede prosessen og tilrettelegge for en effektiv koordinering av prosjektorganisasjonen. Prosjektresultatet er ikke nødvendigvis avhengig av en separat fasilitator; de avgjørende vurderingskriteriene er om målene nås eller ikke. Matrid ID prosess retningslinjer 8

9 ID TRINN FOR TRINN TRINN 0, PROSJEKTUTVIKLING Diskutere prosjektets ambisjoner, og utfordre den opprinnelige kravspesifikasjonen I oppstartsfasen med oppdragsgiver bør de opprinnelige kravene diskuteres og utfordres mot nye ambisjonsnivåer. Mål kan spenne fra energimerking til mål om nullutslipp, BREEAM klassifisering, til spesielle ønsker/ behov hos byggherre eller leietaker.det bør gjøres forsøk på å diskutere de potensielle langsiktige fordelene ved et bygg med høy ytelse for å sikre at byggherren tar veloverveide beslutninger. En presentasjon av livssykluskostnader (LCC) kan være en hensiktsmessig måte å hjelpe oppdragsgiver til å se et overordnet og langsiktig forretningsperspektiv fremfor å fokusere på kortsiktig inntjening. Eksempler på spørsmål som kan stilles til byggherre og fremtidige leietakere for å støtte utviklingen av bærekraftige prosjektmål; - Har organisasjonen en miljøprofil? - Hva slags visuelt inntrykk skal bygget gi? - Hva er kravene mtp. inneklima (belysning, luftkvalitet, temperatur og støy)? - Hva er byggherrens kommersielle mål, og hva er de økonomiske begrensninger og krav til fortjeneste (f.eks. tilbakebetalingstid, investeringskostnad osv.)? - Hvordan prioriterer oppdragsgiver mellom tid, kostnad og kvalitet? Figur 7 Livssyklusvurderinger, kilde; Isover Initiere ID prosessen, fortrinnsvis ved bruk av samarbeid/ samspillskontrakter Matrid ID prosess retningslinjer 9

10 I oppstartsfasen kan arkitekt og/eller konsulentene presentere ID for oppdragsgiver. Eksempler fra tidligere prosjekter kan bidra til å konkretisere diskusjonene. De kontraktsmessige betingelsene kan variere fra land til land. I Norge anses samspillkontrakter som et middel til å øke tverrfagligheten som man oppnår ved å få inn alle aktørene tidlig i prosessen, og dermed kan modellen bidra til å fremme innovasjon og effektivitet. I tradisjonelle avtaler med rådgivere finnes det vanligvis ingen kontraktrelaterte insentiver for rådgivernes ytelse (som for overstigende bestemte parametere for energieffektivt design). Designkostnader er typisk enten basert på en prosentandel av den totale byggekostnaden eller en flat rate, normalt basert på tidsbruk eller gjeldende rate på markedet. Denne tilnærmingen har den effekten at det virker forstemmende på tilleggsarbeider på design, som for eksempel forbedringer av byggets generelle ytelse, siden det ikke finnes noe insentiv til å overgå minimumskravene på kravene kunden har satt. Siden konsulenter også i størst mulig grad ønsker å unngå rettssaker på grunn av feil eller forglemmelser i design, er det ikke uvanlig å spesifisere overdimensjonerte systemer siden det ikke finnes insentiver for å spare kostnader på utsyr eller energi. Selv om det ikke er obligatorisk å følge en Integrert Design prosess, så kan ID bli oppmuntret til å benyttes ved å vurdere ulike innkjøpsstrategier. Nye modeller for innkjøp i byggeprosjekter, som fokuserer på samarbeid for å finne de mest optimale fysiske og tekniske løsningene og en enda mer optimal byggeprosess, er tilgjengelig. Partnering er en slik modell, der strukturert ledelse er den valgte tilnærmingen for å tilrettelegge for teamarbeid på tvers av avtalefestede grenser. Nøkkelord her er formaliserte felles mål, bestemte metoder for problemløsning og en aktiv søken etter stadige forbedringer. En partnering modell kan inkludere en eller annen form for ytelses kontrakt, der kunden betaler design teamet i henhold til måloppnåelse. Hvis bygget ikke holder mål (f.eks. med tanke på energiforbruk), må design teamet eller entreprenøren betale kunden en forhåndsbestemt straff (opp til et maksimumsbeløps). På den andre siden, hvis byggets ytelse viser seg å være bedre enn forventet, vil kunden belønne design teamet eller entreprenøren med en forutbestemt bonus. TRINN 1, BASIS FOR DESIGN Sette sammen en flerfaglig prosjekteringsgruppe som er motivert for nært samarbeid og åpenhet, og som eventuelt inkluderer en ID fasilitator Medlemmene av design teamet bør være flinke innen sitt eget fagfelt, men vel så viktig er det at de er genuint motiverte for et nært samarbeid. Som det er videre beskrevet i 2.1, vil kommunikasjonsevner, vilje til samarbeid og åpenhet være påkrevd av alle medlemmene av teamet. Avhengig av kompleksiteten og målene til prosjektet vil det også være nødvendig med en eller flere spesialiserte medarbeidere (f.eks. innen økologi, materialer, dagslys, kontrollsystemer osv.). Matrid ID prosess retningslinjer 10

11 Inkludering av en fasilitator for designprosessen bør vurderes, spesielt i de situasjonene der arkitekt og kunde mangler kunnskap på spesialfelt eller der prosjektet har spesielt utfordrende mål. Denne personen anbefales å bli kontrahert separat for å garantere en effektiv koordinering og ledelse av ID prosessen og for å unngå og å løse ethvert problem knyttet til mål/interesse. Tilsyn og overvåking gjennom designprosessen burde utføres av en fasilitator eller en person med autoritet til å stille spørsmålstegn ved innspill fra både designteamet og kunden. Denne fasilitatoren bør også være ansvarlig for å rapportere til kunden ethvert avvik fra prosjektets opprinnelige definerte mål. En prosess fasilitator som f.eks. BREEAM eller LEED Akkreditert Profesjonell (AP) kan være det riktige valget i situasjoner der miljømål er søkt oppnådd gjennom et miljøklassifiseringssystem Analysere grensebetingelsene En hver bygning eller urban planleggingsprosjekt har et sett med grensebetingelser og kontekstuelle problemstillinger som vil ha innvirkning på designmålene og designprosessen. Relevant kunnskap bør baseres på hensiktsmessig informasjon fra lokale myndigheter så vel som fra naboer. Eksempler på slike problemstillinger som skal identifiseres og diskutert bør inkludere: Lokalisering og tomt Integrasjon inn mot det urbane miljøet (omkringliggende bygninger så vel som fremtidige bygninger), lokal arkitektur og omkringliggende landskap Orienteringen av tomten; tilgang på sollys og vindbetingelser Naturlige ressurser på tomt eller i nærheten av tomt; solenergi, geotermisk energi, sjø/elvevann, osv. Nærliggende trafikk, støy og luftkvalitet Infrastruktur transport og energileveranse (f.eks. fjernvarme) osv. Trender og marked Matrid ID prosess retningslinjer 11

12 Hva er kravet på tilbakebetalingstiden? Hva er den forventede fremtidige energikostnaden og grad av interesse? Hva er de forventede fremtidige energikravene til bygget (f.eks. CO2 avgift, merkeordninger, koder osv.)? Hva er det forventede brukerkravene med tanke på miljøytelse og bygningskvalitet? Hva er de forventede teknologiske fremskrittene som kan påvirke miljøytelsen til bygningene (f.eks. IT og andre kommunikasjonsteknologier)? Figur 8 Lokalisering og tomt definerer viktige grensebetingelser for et byggeprosjekt Raffinere kravspesifikasjonen og spesifisere ambisjonene til prosjektet, fortrinnsvis som funksjonelle mål De første relativt omfattende kravene fra kunden bør oversettes til klare ytelseskrav og designkriterier i den første kravspesifikasjonen. Målene bør helst også bli prioritert slik at design teamet vet hvordan de skal allokere ressursene. Kunden er selvfølgelig en nøkkelspiller i defineringen av disse målene, og hans/hennes engasjement i å støtte gode miljøtiltak er imperativt. Målene bør være funksjonelle og ikke altfor spesifikke. Det er for eksempel viktig å skape et behagelig innendørsklima av høy kvalitet, noe som er et ønskelig mål, mens å definere spesifikke krav på luftmengder og/eller spesielle tekniske løsninger kan føre til samme resultat, men vil være et uønsket mål å definere. I dette henseende må kunden og/eller leietaker(ne) se viktigheten av å ikke definere for spesifikke krav: Funksjonelle krav vil gi større frihet i desginfasen, og åpne for mer fleksible løsninger som mest sannsynlig vil lønne seg med tiden. Når dette er sagt, bør de funksjonelle kravene være kvantitative der det er mulig, for å gjøre dokumentasjonen av måloppnåelse så enkel som mulig. I den korte spesifikasjonsfasen bør man unngå å tegne ned fysiske løsninger slik at prosjektet ikke binder seg til én løsning for tidlig. Matrid ID prosess retningslinjer 12

13 TRINN 2, ITERATIV PROBLEMLØSING Legge til rette for nært samarbeid mellom arkitekt, ingeniører og relevante eksperter gjennom arbeidsmøter/co-localizations Det kan legges til rette for nært samarbeid ved at design teamet deler kontorlokaler gjennom hele prosessen, og/eller arbeidsmøter kan arrangeres der designutfordringer diskuteres fordomsfritt. For å få til et mer effektivt samarbeid må nok arkitektene og ingeniørene tilpasse arbeidsmetodene sine og måten de kommuniserer på (se separat tekstboks under). Kommunikasjonsevner, vilje til samarbeid og åpenhet må kreves av alle medlemmene av teamet. (Poel 2002: A Blueprint for a Kick-off Workshop ). Figur 9 Matrid ID prosess retningslinjer 13

14 Arbeidsmetoder Tradisjonell planlegging Tradisjonelt sett har arkitekter og ingeniører ulike måter å jobbe på. Ingeniøren er trent opp til å løse presist definerte problemer, og jobber typisk veldig analytisk og trinnvis gjennom problemløsingsprosessen helt til problemet er løst. Det er vanlig at disse problemstillingene bare har ett (eller et begrenset antall) riktig» svar. Prosessen er nærmest lineær og behovet for å utvikle alternative løsninger er ofte neglisjert. På den andre siden begynner arkitekten ofte med en mer kompleks og dårlig definer problemstilling med et stort antall mulige løsninger. Det er lite sannsynlig at det bare vil være ett riktig» svar på problemstillingen. Problemløsingen har behov for en kreativ prosess karakterisert av en serie sirkulære bevegelser I stedet for en lineær sekvens. Dette vil ta arkitekten fra en foreløpig idé basert på sine individuelle erfaringer gjennom en iterativ analyse av relaterte påvirkninger. Prosessen med å finne løsningen og definere problemstillingene finner sted samtidig. ID planlegging Bygningsdesign, og spesielt miljøriktig bygningsdesign med fokus på de passive kvalitetene, er avhengig av konseptualisering av de viktigste designparameterne inn i en bygningskonfigurasjon. Form og layout, fasadedesign og materialer danner en syntese som er ment å løse designkravene («problemet»). Med de funksjonelle aspektene til bygningsprogrammet som et utgangspunkt, vil implementering av de tekniske og miljømessige aspektene i bygningskroppen gjennom en logisk og tilfredsstillende måte rent visuelt være arkitektens oppgave. På samme tid må spesifikke analyser av de tekniske utfordringene gjennomføres samtidig for å påse at beslutninger er basert på robust data. Dette er tradisjonelt sett ingeniørens ansvar. Nødvendige endringer For å få til et mer effektivt samarbeid må ingeniørene og arkitektene tilpasse sine arbeidsmetoder og endre måten de kommuniserer på. Arkitektene må gjøre sine konseptuelle idéer mer eksplisitte og forklare dem for ingeniørene ved viktige beslutningspunkter i prosessen. De behøver å åpne seg opp for input fra ingeniørene og spesialistene og avvente tilbakemeldinger før de går videre i prosessen. På lik linje må ingeniørene jobbe i en mer dynamisk interaksjon med arkitektene, og samtidig evaluere og foreslå idéer og løsninger etter hvert som designet utvikles. De må presentere idéene og anbefalingene sine uten å benytte fagterminologier, figurer eller diagrammer, men heller hjelpe til med å visualisere konsekvensene av sine anbefalinger på det totale bygningsnivået. I det tidlige designstadiet er det anbefalt at ingeniøren benytter enkle «tabletools» for å gi umiddelbare tilbakemeldinger på arkitektens ulike skisseringer i stedet for komplekse verktøy der resultatet ikke foreligger på flere dager. Arkitekten g ingeniøren må presentere foreslåtte løsninger og tilhørende konsekvenser til kunden som et team. For å forklare IDs natur og bygge opp lagfølelsen anbefales et «kick-off» møte i starten av tidligfase designprosess. Hovedmålet med dette arbeidsmøtet er å skape en felles forståelse helt i starten av designprosessen med tanke på den integrerte designtilnærmingen og viktigheten av samarbeid og en åpen holdning til de andre interessentene. Det er en stor fordel å ha en delt forståelse av designoppgaven og komme til enighet om prosjektets mål. Matrid ID prosess retningslinjer 14

15 Forslag til agenda på arbeidsmøtet: 1. Presentasjon av de overordnede målene for bygget av utvikleren 2. En introduksjon av Integrert Design 3. Diskusjon rundt hvordan designteamet kan utnytte alles kunnskap og hvordan man skal samarbeide i praksis 4. Diskusjon rundt prosjektets hovedutfordringer og hvordan håndtere dem 5. Beslutte viktige milepæler for prosjektet og hvordan disse skal følges opp Den siste oppgaven i arbeidsmøtet bør være å utarbeide en plan for videre arbeid og etterfølgende fremtidige arbeidsmøter. Problemstillinger som må sees nærmere på bør identifiseres sammen med hvem som har ansvaret for å utføre arbeidet. Dette bør implementeres i planen for kvalitetskontroll (se 3.2). Resultatene fra disse arbeidsmøtene bør summeres i en rapport og distribuert til alle relevante interessenter. For at rapporten ikke skal bli en administrativ byrde, anbefales det å holde den så kort som mulig, helst basert på punktvise tiltak/bestemmelser og bruk av bilder der det er passende. Etterfulgt av kick-off møtet bør et nytt arbeidsmøte på design arrangeres der relevante fagpersoner blir invitert til å presentere korte oversikter over deres utfordringer. I små prosjekter kan man slå sammen kick-off møtet og arbeidsmøtet. Men, før man starter designprosessen og begynner å diskutere de fysiske løsningene, må basisen for designet i prosjektet bestemmes (se 1.3). Jo større enighet gruppen oppnår i forkant rundt prosjektets mål, jo lettere vil designoppgaven bli. I løpet av den følgende designprosessen bør flere mindre og mer fokuserte arbeidsmøter arrangeres mellom de ulike faggruppene. Kunden bør inviteres når viktige beslutninger skal tas. Diskusjonene kan avdekke behov for å trekke inn flere fagpersoner, som da kan inviteres til arbeidsmøtene. Ideelt sett burde hele designteamet jobbe i et tett samarbeid daglig, der fysisk nærhet legger dette til rette (f.eks. felles prosjektkontor). Siden dette ikke alltid vil være mulig i praksis kan enkle måter som kommunikasjon via e-post og skjermdeling være relevant i små prosjekter og oppdrag med mindre strenge tidsfrister. Matrid ID prosess retningslinjer 15

16 Hovedutfordringene ved miljøriktig design Tatt fra Steemers Urban planlegging (kompakt kontra åpen struktur, energi infrastruktur og potensialet for fornybare energikilder, tilgang på sol/skygge, vindforhold, støy, forurensning, trafikkplanlegging, grunnvann/overflatevann så vel som vurderinger rundt økologi, landskap og matproduksjon). Bygningsform og planløsning (arealeffektivitet, kompakthet, termisk soneinndeling inkludert overganger innendørs/utendørs, tilgang på dagslys, ventilasjonsstrategier, passiv oppvarming og kjøling, luftdistribusjon, fleksibilitet med tanke på bruk og fremtidige endringer). Fasade design (område for innglassing, størrelse og plassering av vinduer, solavskjerming, systemer for utnyttelse av dagslys, ventilasjonsåpninger, termisk isolering og reduksjon av kuldebroer, airtightness layer determination). Bygningskropp (konstruksjonssystem, isolering, ressursutnyttelse og produksjon impacts, levetid (teknisk/estetisk) and maintainability, termisk masse, hygroskopisk masse, inneklima/ emisjoner, avfallshåndtering and potensialet for resirkulering) Tekniske løsninger (designstrategi på oppvarming, kjøling, ventilasjon og lysstyring, kontrollsystemer og overvåking) Benytte både kreative og analytiske teknikker i designprosessen Design kan defineres som en iterativ problemsløsingsprosess som inkluderer identifisering av utfordringer, datainnsamling, problemoppklaring, generering av idéer og valg av løsninger. Disse trinnene involverer kreativ så vel som kritisk tenking, og krever veksling mellom analysering og løsning av problemet. Kunden og hele designteamet bør være oppmerksomme på at en optimal bygningsdesign sjeldent kommer etter første skisse. Mange runder, med hyppige tilbakeslag, er ofte nødvendig. Matrid ID prosess retningslinjer 16

17 Figur 10 Kreativ problemløsing. Både kristisk og kreativ tenking kreves i designprosessen. Håndbøker og annen litteratur om kreativ problemløsing kan være nyttige hjelpemidler i arbeidsmøter så vel som i den påfølgende designprosessen. Se f.eks Diskutere og evaluere flere konsepter Ha en åpen diskusjon rundt skjematiske valg relative til mål på ytelse og prioriteringer, kostnader og andre implikasjoner. Diskutere hvordan de ulike skjematiske valgene kan forbedres med tanke på energiytelsen og andre mål, og hvilke andre implikasjoner dette kan føre til. Utvikling av alternative bygningskonsepter er vanligvis en del av designprosessen, og denne fasen bør holdes åpen lenge nok til at alle relevante problemstillinger er vurdert Ferdigstille optimalisert design I den avsluttende fasen av problemløsingsprosessen er kunden vanligvis involvert i beslutningene rundt foretrukket fremdriftsplan. Argumentene for hvilken plan som skal velges bør komme klart frem, med referanser til de opprinnelige målene. En siste sjekk på målene, som for eksempel LCC, bør også utføres. Om fremtidig overvåking av ytelse skal være mulig så må dette planlegges i den etterfølgende prosjekteringsfasen. Matrid ID prosess retningslinjer 17

18 Figur 11 Lokal klimaanalyse ved Brøset, Trondheim. Kartet viser tilgang på sol, vind sommer og vinter, akkumulering av kaldluft, vegetasjon og områder utsatt for trafikkstøy/forurensing. Analysen ble utført som en del av en briefing til en arkitektkonkurranse. TRINN 3, OVERVÅKING AV FREMDRIFT Bruke målene til å vurdere suksessen av designforslagene Målene trenger å bli fulgt opp gjennom designprosessen så vel som byggefasen for å sikre at de beslutningene som tas faktisk blir implementert i det ferdige bygget. Det er avgjørende å etablere en felles referanse for evaluering av designytelsen. Når et miljøoppfølgingssystem som f.eks. BREEAM blir benyttet sikrer man at de valgte målene nås gjennom en standardisert dokumentasjonsprosedyre. Allikevel bør denne vurderingsmetoden ikke fraråde kunden og designteamet fra å sette og overvåke mål som faller utenfor denne metoden. Matrid ID prosess retningslinjer 18

19 3.2 - Utarbeide en plan for kvalitetskontroll Et kvalitetsikringsprogram beskriver de overordnede målene for et bygg. Verdiene bør beskrives både som mål og som krav. Det kan også være nyttig å vekte målene eller rangere dem. Det er viktig at kvalitetsikringsprogrammet er dypt forankret hos beslutningstakerne i prosjektet og det bør gis samme status som budsjettet og fremdriftsplanen. Kvalitetsikringsprogrammet må følges opp med en plan for kvalitetsikring. Denne planen blir et verktøy for prosjektgruppen og et dokument som gjør det mulig for byggherren å kontrollere og følge opp målene. Kvalitetsikringsplanen definerer mål og relaterte delmål, definerer milepæler gjennom planleggings- og byggefasen, og spesifiserer hvem som har ansvar for hver enkelt oppgave. Introduksjonen av et miljøoppfølgingssystem, f.eks. BREEAM, LEED eller DGNB kan benyttes som en kvalitetsikringsplan og kan være et nyttig verktøy i vurderinger og dokumentasjon. Se informasjonsboks under. Matrid ID prosess retningslinjer 19

20 Miljøoppfølgingssystemer Bærekraft-konseptet DGNB dekker følgende nøkkelaspekter for bærekraftig bygging: miljø, økonomi, sosiokulturelle and funksjonelle aspekter, teknologi, prosesser og område. Vurderingene er basert på hele livssyklusen til et bygg. Kompleksiteten til målene som blir fulgt opp i et miljøoppfølgingssystem som Building Research Establishment Environmental Assessment Method (BREEAM), Leadership in Energy and Environmental Design (LEED) eller Deutsche Gesellschaft für Nachhaltiges Bauen (DGNB) setter høye krav til en holistisk ytelse av bygninger og urbane distrikter, så vel som en multidisiplinær tilnærming i desginprosessene. I for eksempel en BREEAM prosess, som i ID, er det viktig med en tidlig enighet om felles mål innad i designteamet. En rådgiver på oppfølgingssystemet blir tildelt en spesifikk rolle med å følge opp designprosessen og påse at de spesifikke målene blir oppnådd. Noen punkter i oppfølgingssystemet må muligens innhentes i tidligfase designprosess, og man må fokusere oppmerksomheten på riktig timing. For å oppnå den ønskede klassifiseringsgraden er det avgjørende at de hensiktsmessige tiltakene blir utført til riktig tid for å få størst mulig utbytte. I tillegg til energileveranse og energieffektivitet kan et bredt utvalg av temaer vise seg å være utslagsgivende for bygningsdesignet. I BREEAM NOR finner man 9 kapitler som omhandler ulike miljøkriterier. Temaet energi utgjør ett kapittel og teller 19 % av den totale poengsummen man kan oppnå. De andre kapitlene omhandler ledelse, helse og innemiljø, transport, vann, materialer, avfall, arealbruk og økologi, forurensning og til slutt er det poeng tilgjengelig for innovasjon. Designteamet må bestemme seg for hvilke temaer å satse på for å oppnå den ønskede klassifiseringen. Rollen til en BREEAM AP er å gi designteamet råd rundt miljøvurderinger så vel som generelle råd rundt built environment sustainability (?) og miljøriktig design. En AP vil legge til rette for at gruppens innsats på å bestemme aktiviteter, sette opp prioriteringer og forhandle alternativer nødvendig for å nå ønsket klassifisering. BREEAM er opprinnelig en revisjonsbasert prosess der designerne leverer dokumentasjon til en akkreditert person som ikke har noe ansvar for designet. En AP kan fylle tomrommet mellom designer og revisor, og kan hjelpe desginteamet med å møte kundens forventninger. Matrid ID prosess retningslinjer 20

21 3.3 - Evaluere designet og dokumentere status på måloppnåelse ved kritiske punkt/milepæler Målene må overvåkes gjennom problemløsingsprosessen. Overgangene mellom de ulike designfasene kan sees på som milepæler der den nåværende status på designet blir evaluert, viktige beslutninger tas og dokumentasjon blir fremskaffet. Dokumentasjonen kan inkludere oppdaterte forsikrings- og kontrollplaner, energi- og effektbudsjett og ytelsesspesifikasjoner. Om prosjektet har ansatt en ID fasilitator, vil denne personen være ansvarlig for tilsynet av denne prosessen. Uansett om en ID fasilitator er ansatt eller ikke, er det viktig at den som har tilsyn har myndighet til å utfordre designteamet og kunden, og kan rapportere til kunden på fremdriften i forhold til de opprinnelige målene satt for prosjektet. TRINN 4, LEVERANSE Se til at målene er ordentlig definerte og kommuniserte i anskaffelsesdokumenter og byggekontrakter I ethvert byggeprosjekt vil det å designe et bygg med høy ytelse (uansett hvor utfordrende det kan oppleves) være enklere enn det å sikre at det samme bygget er riktig overlevert på stedet. Der hovedentreprenør ennå ikke er blitt inkludert i designutviklingsprosessen kan det bli spesielt utfordrende. Det er derfor viktig at kunden, designteamet og en potensiell hovedentreprenør forstår viktigheten av å tilegne seg en god forståelse av det foreslåtte designet, og at kunden ser til at hovedentreprenøren påtar seg ansvaret for å nå de fastsatte målene i prosjektet. Det er viktig at kvalitetskravene som er bestemt i designfasen er fulgt opp i byggefasen. Spesielle ting å se opp for i byggefasen er: Anbuds- og kontraktsdokumenter bør kreve at leverandører og underleverandører verifiserer og dokumenterer spesifikke mål på ytelse under bygging Enhver endring og alternativ løsning eller materialbruk bør sjekkes på et konseptuelt plan; risikoen for introduksjon av motstridende detaljer eller komponenter bør unngås Parametere på teknisk ytelse av relevante hovedkomponenter må dokumenteres på grunn av deres sentrale påvirkning på det totale produktet Motivere og lære opp byggearbeidere og utføre hensiktsmessige kvalitetskontroller Det bør sikres at arbeiderne blir motivert og utdannet på viktige byggeoperasjoner og materialhåndtering (f.eks. kuldebroer, lufttetthet, lavt CO2 og lavemitterende materialer, kildesortering av avfall). Punktkontroller og delvise driftstester med tilhørende kvalitetskontroller underveis i byggeprosessen er anbefalt ved avgjørende punkter i prosessen og i mer uventede tilfeller (f.eks. tetthetskontroll og etterfølgende reparering av svake punkter, infiltreringer, deler med dårlig kvalitet osv.) Matrid ID prosess retningslinjer 21

22 4.3 Legge til rette for en myk overgang. Utarbeide en bruker- og driftsmanual for bygget Etter at bygget er ferdig oppført bør prosjekteringsdataene oppdateres for å gi en endelig instruks på hvordan bygget skal driftes i fremtiden, typisk gjennom funksjonen Facilities Management (FM) som eier/ leietaker kan benytte internt. Tjenesten kan også kjøpes eksternt. FDV dokumentasjon skal overleveres kunden/eier ved overtakelse, og her skal de opprinnelige prosjektmålene som de var definert av kunden og designteamet og også en forklaring på hvordan design ethos nådde disse målene. Der det er mulig bør man søke en «myk overgang» i overleveringen av bygget, der entreprenøren og designteamet støtter driftspersonellet mens de lærer hvordan de best kan drifte bygget. For å sikre at alt blir inkludert bør detaljerte og kvantifiserte spesifikasjoner for en «myk overgang» inkluderes i anbudsdokumentene (og potensielt som en del av prosjektmålene). Et overvåkingsprogram for de ulike tekniske systemene bør anbefales til kunde/eier, spesielt der det er benyttet eksperimentelle deler. Driftspersonellet og brukerne av bygget bør læres opp og gjøres kjent med hvordan de ulike systemene skal driftes. TRINN 5, I DRIFT Legge til rette for igangsettelse og sjekke at de tekniske systemene fungerer som de skal Overvåke byggets ytelse over tid når det gjelder f.eks. energiforbruk, brukertilfredshet osv. Overvåking av byggets ytelse er utgangspunktet for en holistisk evaluering over tid. Overvåkingen bør planlegges mens bygget blir prosjektert, og fulgt opp av en tredje part etter fullførelse. Fortrinnsvis bør man benytte en bred basis for vurdering av byggets ytelse, og en kombinasjon av data er ofte nødvendig for å evaluere hele bildet. Det vil av liten hjelp hvis bygget for eksempel har et lavt energiforbruk hvis støy og dårlig inneklima gjør brukerne misfornøyde. Dette kan føre til at bygget blir forlatt. Data på faktisk energiforbruk er viktig når man skal vurdere de generelle innvirkningene de valgte tiltakene har hatt. Siden en rekke rapporter viser avvik mellom estimert og faktisk energiforbruk settes det spørsmålstegn på hvorvidt energisimuleringer kan reflektere forventede verdier. Siden strenge energikrav vanligvis innebærer økte volumer av isolasjonsmaterialer så vel som økte installasjoner av teknisk utstyr, bør effekten av disse tilleggsinvesteringene også spores gjennom livssyklusanalyser (LCA) og sammenliknes med faktiske gevinster. Matrid ID prosess retningslinjer 22

23 Det store spørsmålet er om man er på riktig spor når det gjelder å oppnå de fastsatte målene som for eksempel reduserte utslipp av drivhusgasser. Data fra overvåking av bygget kombinert med LCA analyser kan gi nyttig tilbakemelding inn i bygningsdirektiver og andre retningslinjer. Ny kunnskap er nødvendig for den generelle debatten rundt miljøtiltak og deres effekt, og det er avgjørende at det internasjonale samfunnet er fordomsfrie med tanke på mulige uforutsette forskningsresultater. Til slutt kan vitenskapelig data og etterfølgende analyser vike for andre prioriteringer innen bærekraftig prosjektering av bygg. Matrid ID prosess retningslinjer 23