MØTEINNKALLING SAKLISTE. 23/14 14/3360 Forvaltningsrevisjon av innkjøp - oppfølging av vedtak i FT-sak 28/13

Transkript

1 Side 1 av 1 Organ: Møtestad: KONTROLLUTVALET Fylkeshuset, møterom Skåla MØTEINNKALLING Møtedato: Tid: 09:00-00:00 Medlemene blir med dette kalla inn til møtet. Eventuelt forfall må meldast til utvalssekretæren straks. Varamedlemer møter berre etter særskild innkalling. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. / Tittel 20/14 14/2921 Kontrollutvalet sin uttale til årsrekneskapen /14 13/3893 Kontroll av praktisering av arbeidsvilkåra for folkevalde 22/14 14/2842 Årsmelding Kontrollutvalet 23/14 14/3360 Forvaltningsrevisjon av innkjøp - oppfølging av vedtak i FT-sak 28/13 24/14 14/3207 Forvaltningsrevisjon Byggeprosjekt i Sogn og Fjordane - oppfølging av rapport 25/14 14/3443 Forvaltningsrevisjon - Tildeling og oppfølging av tilskot - bestilling 26/14 14/234 Oppfølgingsliste 4/ /14 14/3497 Skriv, meldingar og orienteringar kontrollutvalet

2 MØTEBOK Organ Møtestad Kontrollutvalet Fylkeshuset, møterom Skåla Møtedato Kl. 09:00-12:30 Faste medlemer til stades: Forfall til møtet: Varamedlemer til stades: Til stades med møte- og talerett: Arve Mjømen, Per Rune Vereide, Kari Maria Rutle Fjærestad, Kåre Jarl Langeland, Turid Vassliås Borgund Fylkesrådmann Tore Eriksen (sak 20/14, 27/14 pkt. 1 og 7; Nils Geir Myrkaskog (sak 20/14); Ingvild Ramstad (sak 27/14, pkt. 1); Bjørn Birger Bremer (sak 21/14, 27/14, pkt. 2 og 3); Knut Henning Grepstad (sak 21/14) Ingvar Linde, SF revisjon (sak 20/14, 21/14, 27/14 pkt. 1, 2, 3, 5, 6, 7) Øyvind Midtbø Berge (sak 20/14, 21/14, 27/14 pkt.1, 7), Gunnar Husabø (sak 20/14, 21/14, 23/14, 24/14, 25/14, 27/14 pkt. 1, 2, 3, 5, 6, 7) Sekretariat for møtet: Einar Ulla Ingen merknader til innkalling og sakliste. Utvalet tok stilling til om kva saker som skal vere opne/lukka. Kontrollutvalet vedtok samrøystes at sak nr. 27/14, pkt. 7 vart handsama for lukka dører, jf. kommunelova 31, nr. 4, jf. OFL 23.1, og at sak 27/14 pkt. 9 vart handsama for lukka dører jf. Kommunelova 31 nr. 5, jf. OFL 23.1 Møtebok frå vart godkjend utan merknader.

3 Møtebok Kontrollutvalet SAK 20/14 Kontrollutvalet sin uttale til årsrekneskapen 2013 Dette gir følgjande VEDTAK: 1. Kontrollutvalet vedtek uttale til årsrekneskapen 2013 for Sogn og Fjordane fylkeskommune slik den ligg føre SAK 21/14 Kontroll av praktisering av arbeidsvilkåra for folkevalde Framlegg til vedtak: Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gje slik tilråding: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget tar rapporten frå SF-revisjon om fylkeskommunen sitt reglement om arbeidsvilkår for folkevalde til vitande. 2. Fylkestinget viser til konklusjonen til revisjonen, og ber fylkesrådmannen om ei avklaring av omgrepet «alle verv vedkomande har» i pkt. 1.4 i reglementet, og at praksisen med full erstatning for tapt arbeidsforteneste for fråvær mellom 6 8 timar blir vurdert ev. ved ei endring i reglementet, jf. fylkesrådmannen sin merknad til rapporten. Handsaming: Per Rune Vereide og Turid Vassliås Borgund ynskte å få sin habilitet i saka vurdert. Knut Henning Grepstad vurderte heile kontrollutvalet til å vere habile til å handsame saka. Endringsframlegg frå Per Rune Vereide: Nytt pkt. 3: Fylkestinget ber om å få framlagt ei sak til handsaming i oktober som oppfølging av pkt. 2 i vedtaket. Avrøysting: Tilrådinga i tillegg til endringsframlegget vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande VEDTAK: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget tar rapporten frå SF-revisjon om fylkeskommunen sitt reglement om arbeidsvilkår for folkevalde til vitande. 2. Fylkestinget viser til konklusjonen til revisjonen, og ber fylkesrådmannen om ei avklaring av omgrepet «alle verv vedkomande har» i pkt. 1.4 i reglementet, og at praksisen med full erstatning for tapt arbeidsforteneste for fråvær mellom 6 8 timar blir vurdert ev. ved ei endring i reglementet, jf. fylkesrådmannen sin merknad til rapporten. Side 2 av 6

4 Møtebok Kontrollutvalet Fylkestinget ber om å få framlagt ei sak til handsaming i oktober som oppfølging av pkt. 2 i vedtaket SAK 22/14 Årsmelding Kontrollutvalet Dette gir følgjande VEDTAK: 1. Årsmelding 2013 for kontrollutvalet vert godkjent slik den ligg føre. Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Årsmelding 2013 for kontrollutvalet vert teken til orientering SAK 23/14 Forvaltningsrevisjon av innkjøp - oppfølging av vedtak i FT-sak 28/13 Dette gir følgjande VEDTAK: 1. Kontrollutvalet tek rapporten datert frå fylkesrådmannen til vitande. 2. Kontrollutvalet ber om ny rapport innan 1. oktober SAK 24/14 Forvaltningsrevisjon Byggeprosjekt i Sogn og Fjordane - oppfølging av rapport Framlegg til vedtak: Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Kontrollutvalet tek rapporten datert frå fylkesrådmannen til vitande. 2. Kontrollutvalet ber fylkesrådmannen om tilbakemelding om rutinane vedrørande handsaming av prosjektrekneskapa knytt til vegprosjekt. Endringsframlegg som kom fram i møtet: Pkt 2 endrast til: Side 3 av 6

5 Møtebok Kontrollutvalet Kontrollutvalet ber fylkesrådmannen om tilbakemelding om rutinane vedrørande handsaming av prosjektrekneskapa knytt til vegprosjekt innan utgangen av Avrøysting: Tilråding og endringsframlegg vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande VEDTAK: 1. Kontrollutvalet tek rapporten datert frå fylkesrådmannen til vitande. 2. Kontrollutvalet ber fylkesrådmannen om tilbakemelding om rutinane vedrørande handsaming av prosjektrekneskapa knytt til vegprosjekt innan utgangen av SAK 25/14 Forvaltningsrevisjon - Tildeling og oppfølging av tilskot - bestilling Framlegg til vedtak: Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Kontrollutvalet bestiller forvaltningsrevisjon «Tildeling og oppfølging av tilskot» etter vurdering av formål og problemstillingar i vedlagte bestilling 2. Bestillinga vert gjort med atterhald om at fylkestinget vedtek revidert plan for forvaltningsrevisjon med dette prosjektet som prosjekt nr. 1 Endringsframlegg frå Per Rune Vereide: Problemstilling nr. 7 i bestillinga vert endra til: Er det etablert tilstrekkelege rutinar for koordinering og samhandling mellom avdelingane i fylkeskommunen, i tilfelle der det kan vere aktuelt at fleire avdelingar tildeler tilskot til same verksemd eller føremål. Avrøysting: Tilrådinga vart samrøystes vedteken med endringa av problemstilling nr. 7 i bestillinga. Dette gir følgjande VEDTAK: 1. Kontrollutvalet bestiller forvaltningsrevisjon «Tildeling og oppfølging av tilskot» etter vurdering av formål og problemstillingar i vedlagte bestilling 2. Bestillinga vert gjort med atterhald om at fylkestinget vedtek revidert plan for forvaltningsrevisjon med dette prosjektet som prosjekt nr SAK 26/14 Oppfølgingsliste 4/2014 Dette gir følgjande VEDTAK: Side 4 av 6

6 Møtebok Kontrollutvalet Oppfølgingsliste 4/2014 vert teken til vitande SAK 27/14 Skriv, meldingar og orienteringar kontrollutvalet Følgjande skriv, meldingar og orienteringar vart handsama i møtet: 1. Pressemeldingar frå kontrollutvalet a. Rutinar b. Opplevingar av arbeidet med pressemeldingar Temaet vart diskutert. Diskusjonen vart teken til orientering. 2. Varsling i fylkeskommunen orientering ved fylkesrådmannen Assisterande fylkesrådmann orienterte om varsling og varslingsrutinar i fylkeskommunen. Orienteringa vart teken til vitande. 3. Internkontroll orientering frå assisterande fylkesrådmann Assisterande fylkesrådmann orienterte om status på internkontrollarbeidet i fylkeskommunen. Orienteringa vart teken til vitande. 4. Orientering om endring av varamedlemskap til kontrollutvalet Brev sendt til varamedlem som har flytta ut av fylket vart distribuert til utvalsmedlemmane. Brevet vart teke til etterretning. 5. MVA-kompensasjon kopi av brev frå Rogaland revisjon til kontrollutvalet i Rogaland fylkeskommune Kopi av brev frå Rogaland revisjon vart teke til orientering. 6. Tertialrapport 1/2014 Tertialrapporten vart teken til orientering. 7. Status forvaltningsrevisjon a. Status FR Samhandling Val av prosjekt vart diskutert etter at utvalsleiar, revisor og kontrollsjef hadde motteke brev frå fylkesrådmann med innspel i saka. Utvalet vil gjere ei vurdering og endeleg bestemme seg for prosjekt i neste kontrollutvalsmøte, som er 17. juni. 8. Informasjon frå NKRF a. E-info 4/14 Side 5 av 6

7 Møtebok Kontrollutvalet Informasjonen frå NKRF vart diskutert og teken til vitande. 9. Orientering frå leiar og kontrollsjef Leiar i kontrollutvalet orienterte utvalet om informasjonen som var gitt i fylkesutvalet om Fjord1 AS. Orienteringa vart teken til vitande Side 6 av 6

8

9

10

11

12

13

14 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Einar Ulla, Sekretariat for kontrollutvala Sak nr.: 14/ Kontrollutvalet sin uttale til årsrekneskapen 2013 Framlegg til vedtak: Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Kontrollutvalet vedtek uttale til årsrekneskapen 2013 for Sogn og Fjordane fylkeskommune slik den ligg føre. Vedlegg: Rekneskap 2013 for Sogn og Fjordane fylkeskommune Årsrapport 2013 for Sogn og Fjordane fylkeskommune Revisjonsmelding 2013 frå SF revisjon IKS Kontrollutvalet sin uttale til årsrekneskapen 2013 Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Kontrollutvalet skal, etter kommunelova 77 nr. 4, sjå til at rekneskapen vert revidert på ein forsvarleg måte. Kontrollutvalet skal, i samsvar med innhaldet i forskrift om kontrollutval 7, gje uttale om årsrekneskapen. Uttalen skal sendast til fylkestinget, med kopi til fylkesutvalet. Uttalen skal vere fylkesutvalet i hende tidsnok til at fylkesutvalet kan ta omsyn til den før fylkesutvalet handsamar saka om årsrekneskapen. Sogn og Fjordane Fylkeskommune har lagt opp til at årsrekneskapen og årsrapporten skal handsamast i fylkesutvalet den 4.juni 2014 og i fylkestinget den juni Vurderingar og konsekvensar Kontrollutvalet sin uttale til årsrekneskapen for Sogn og Fjordane fylkeskommune er basert på årsrekneskapen 2013, årsrapport 2013 frå fylkesrådmannen, revisor si revisjonsmelding i tillegg til revisor sine orienteringar til kontrollutvalet om revisjon av rekneskapen. Rekneskap og årsrapport vart lagt fram rettidig i følgje revisor. Revisjonsmeldinga er datert og kom dermed også innan tidsfristen. Løn- og rekneskapssjef i tillegg til revisor har vore tilgjengelege for kontrollutvalet sitt sekretariat med informasjons om rekneskapen.

15 Side 2 av 3 Netto driftsresultat Netto driftsresultat for 2013 var kr mot kr for Rekneskapet viser eit rekneskapsmessig mindreforbruk (overskot) på kr mot kr året før. Fylkesrådmannen forklarar overskotet på 45,5 mill. kroner i årsrapporten ved ei netto innsparing på sektornivå på om lag 29,5 mill. kroner. Innsparing på netto kapitalkostnader og i samband med avsetting til pensjon og lønsoppgjer var i 2013 på 6 mill. kroner og inntektssida viste eit positivt bidrag i høve til budsjett på 10 mill. kroner. Sogn og Fjordane fylkeskommune oppnådde eit netto driftsresultat på 13,2 % av driftsinntektene i Gjennomsnittstalet for fylkeskommunane utanom Oslo er på 6,0 %. KS og Kommunaldepartementet har satt opp eit mål om at nøkkeltalet netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene bør ligge på over 3 % over tid for at fylkeskommunen skal ha økonomisk handlingsrom og kunne avsetje til investeringar, tiltak som kjem utanom planane og ivareta formuesbevaringsprinsippet i kommunelova. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene har hatt ei slik utvikling dei seinare åra: ,9% ,2% ,2% Fylkesrådmannen har kommentert dette talet i årsrapporten, der storleiken korrigert netto driftsresultat vert nytta. Gjeld Langsiktig gjeld utanom pensjonsforpliktingar har auka også i 2013, og var ved utgangen av året på 2300 mill. kroner. Auken var på 325 mill. kroner eller 16,5 %. I 2012 auka lånegjelda med 30,6 %. Gjennomsnittleg auke i langsiktig gjeld for fylkeskommunane i landet utanom Oslo var i ,3 % mot ein auke på 10,6 året før i. Fylkesrådmannen skriv i årsrapporten at ein vesentleg del av auken er knytt til veginvesteringar. Endra rekneskapsføring av forskotterte vegmidlar på 129,3 mill. kroner er ein del av denne auken. Netto lånegjeld (definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktingar med fråtrekk av totale utlån og ubrukte lånemidler) pr. innbyggjar er for Sogn og Fjordane fylkeskommune på kroner. Gjennomsnittstalet for landet utanom Oslo er på kr kroner ii. Fylkesrådmannen peikar på at fylkeskommunen har ei evne, målt ved rente- og avdragsbelastning i prosent av driftsinntektene, til å handtere lånegjelda om lag som landsgjennomsnittet for fylkeskommunane. Fylkeskommunen har eit disposisjonsfond på 381,5 mill. kroner. Dette 12,8 % av brutto driftsinntekter. Gjennomsnittet for fylkeskommunane i lanet utanom Oslo er på 6,5 %. Kontrollutvalet har dei siste åra signalisert ei uro over auken i den langsiktige gjelda til Sogn og Fjordane fylkeskommune. Sekretariatet for kontrollutvalet vil også dette året signalisere bekymring over auken og nivået i fylkeskommunen si langsiktige gjeld. Revisjon Kontrollutvalet har eit ansvar for å sjå til at rekneskapen blir revidert på ein forsvarleg måte. Dette er knytt til fleire forhold: At revisjonen skjer i samsvar med lover, reglar og god kommunal revisjonsskikk At revisor er uavhengig og oppfyller kvalifikasjonskrav At revisjonen følgjer eventuelle avtaler som revisor og kontrollutvalet har inngått i Kostratal per Desse kan bli endra når endelege tal vert lagt ut i juni ii Kostratal per

16 Side 3 av 3 Revisor har ved fleire høve informert kontrollutvalet har om revisjonen av rekneskapen. Kontrollutvalet har fått informasjon om revisjonsplan og framdrift i revisjonen, der revisor si orientering har peikt på viktigheita av å følgje lover, reglar og god kommunal revisjonsskikk. Kontrollutvalet har motteke uavhengigheitserklæring frå revisor. Uavhengigheitserklæringa handsama utvalet i KU-sak 50/13, der revisor si uavhengigheit til fylkeskommunen vart stadfesta. Revisor har orientert kontrollutvalet om internt kvalitetskontrollsystem i regi av NKRF, som sikrar at revisjonen av rekneskapen vert utført i samsvar med regler og forskrifter. Revisor har følgt opp dei avtaler som er gjort med kontrollutvalet vedrørande revisjon av rekneskapen. Revisjonsmeldinga Revisor skriv i revisjonsmeldinga at årsrekneskapen viser kr til fordeling drift og eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr I revisjonsmeldinga uttaler SF revisjon mellom anna at: årsrekneskapen er avgjeven i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlege ein dekkande framstilling av den finansielle stillinga til Sogn og Fjordane fylkeskommune per 31.desember 2013 og av resultatet for rekneskapsåret som vart avslutta per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal rekneskapsskikk i Noreg. basert på revisjonen vår av årsrekneskapen slik den er skildra i revisormeldinga og presiseringa ovanfor, meiner vi at dei disposisjonar som ligg til grunn for rekneskapen er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpa i årsrekneskapen stemmer med regulert budsjett. opplysningane i årsmeldinga om årsrekneskapen er konsistente med årsrekneskapen og er i samsvar med lov og forskrifter. leiinga har oppfylt plikta si til å sørgje for ordentleg og oversikteleg registrering og dokumentasjon av fylkeskommunen sine rekneskapsopplysningar i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Noreg. Andre forhold Kontrollsjef og revisor er av den formeining at presentasjonen av rekneskapstal i årsrapporten hadde vore meir oversiktleg dersom rekneskapstala i årsrapporten på enkelt sett kunne finnast igjen i rekneskapen. I kontrollutvalet si handsaming av fylkesrådmannen sitt svar på revisorbrev 01/2013 kom det fram at revisor, i samband med avsluttande revisjonshandlingar av årsrekneskapen 2013, ville sjå om tiltaka nemnt i revisorbrev 01/2013 har hatt effekt. Dette vil revisor kome tilbake til i revisorbrev Konklusjon/tilråding Med bakgrunn i saksutgreiinga, årsrekneskap, årsrapport og revisjonsmelding er det utarbeidd ein uttale til Sogn og Fjordane fylkeskommune sin årsrekneskap for Kontrollutvalet vedtek uttale til årsrekneskapen 2012 for Sogn og Fjordane Fylkeskommune slik den ligg føre. Uttalen vert sendt til fylkestinget med kopi til fylkesutvalet

17

18

19

20

21 Rekneskap

22 OVERSIKT OVER INNHALD a. Hovudoversikter s. 3 Obligatorisk oversikt drift rekneskapsskjema 1A Obligatorisk oversikt drift rekneskapsskjema 1B Obligatorisk oversikt investering rekneskapsskjema 1A Obligatorisk oversikt investering rekneskapsskjema 1B Økonomisk oversikt drift artsgrupper Økonomisk oversikt investering artsgrupper Økonomisk oversikt tilgang og bruk av midlar Økonomiske oversikt balanserekneskapen b. Notar s. 17 Forskriftsbestemte notar til rekneskapen Andre notar i samsvar med god rekneskapsskikk c. Vedlegg s. 41 Driftsrekneskapen funksjonsnivå Kostra Balanserekneskapen detaljert nivå Rekneskapsoversikt innlån Uttale frå leiinga datert 28. mars 2014 Revisjonsmelding datert 14. april 2014 Rekneskapen på ansvar/funksjon og obligatorisk artsnivå, sjå eiga bok Fylkesrådmannen vil i sin årsrapport kome med sine vurderingar i høve rekneskapen for 2013 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 2

23 a. Hovudoversikter Obligatorisk oversikt drift rekneskapsskjema 1A Obligatorisk oversikt drift rekneskapsskjema 1B Obligatorisk oversikt investering rekneskapsskjema 1A Obligatorisk oversikt investering rekneskapsskjema 1B Økonomisk oversikt drift artsgrupper Økonomisk oversikt investering artsgrupper Økonomisk oversikt tilgang og bruk av midlar Økonomiske oversikt balanserekneskapen Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 3

24 Rekneskapsskjema 1A - drift Rekneskap 2013 Reg budsjett 2013 Oppr budsjett 2013 Rekneskap 2012 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløp Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. Tap finansielle instrumenter (omløpsmi Avdrag på lån Netto finansinnt./utg. Til dekning av tidligere regnsk.m. merfo Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbru Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Andre innt/utg på ansvar 900/910/930 Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Spesifisering av andre innt/utgifter ansvar 900/910/930: korrigeringar ansvar 900 Konsesjonskraft, netto Ufordelt løns- og pensjonskostnader Premieavvik, netto Rentekompensasjon Diverse omkostningar Utlån og avdrag korrigeringar ansvar 910 Mva-komp investering korrigeringar ansvar ufordelt pensjonstrekk Sum korrigeringar linje Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 4

25 Rekneskapsskjema 1B - drift PROGRAMOMRÅDE/TENESTE - SAMLA Rekneskap 2013 Budsjett 2013 inkl endr Budsjett , , ,000 FORVALTNING OG FELLESUTGIFTER , , , Utgifter til fylkesting, utval og ordførar , , , Partistønad 4 279, , , Diverse råd og utval 2 163, , , Til disposisjon for utvala 415, , , Politisk styring , , , Kontrollutvalet og revisjon 4 333, , , Kontrollutval 4 333, , , Administrasjon , , , Personalretta tiltak 4 813, , , Tillitsvalde og verneombod 3 008, , , Interne støtteeiningar , , , Administrasjon , , , Bygg og eigedomsforvaltning 5 968, , , Bygg- og bilforsikring 1 647, , , Utleigebygg -53, , , Forvaltning i eigedomsforfaltninga 7 561, , , Administrasjonslokale 4 457, , , Administrasjonslokale 4 457, , , Oppgåver utanfor ordinært ansvarsområde Diverse tilskot 925, , , Tenester utanom ordinært fk ansvarsområde 925, , , Interfylkeskommunale samarbeid Juridisk honorar 1 982, , , Personalforsikringar 1 813, , , Folkehelsearbeid 5 757, , , Diverse fellesutgifter 42, Diverse fellesutgifter 9 595, , ,000 OPPLÆRING , , , Utgifter til lokale , , , Vedlikehald og drift av skulebygg , , , Skulelokaler og internatbygg , , , Forvaltning og fellesutgifter , , , Fellesutgifter 6 250, , , Eleveksamen 2 697, , , Elev- og lærlingombod 871, , , Fellesutg og støttefunksj knytt til vgs , , , Pedagogisk leiing mv , , , Pedagogiske fellesutgifter , , , Gjesteelevar 4 929, , , PC-ordninga 2 876, , , Ped leiing, ped fellesutg og gjesteelevar , , , Utdanningsprogramma , , , Jordbruksgardar 2 598, , , , , ,000 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 5

26 5540 Fagskuleutdanning , , , Fagskuleutdanning , , , Landslinjer 3 020, , , Landsliner 3 020, , , Tilpassa opplæring , , , PP-tenesta , , , Oppfølgingstenesta 6 074, , , Tilpassa opplæring , , , Fagopplæringsnemnda 125, , , Opplæring i bedrift , , , Fagprøver 9 249, , , Fagopplæring i arbeidslivet , , , Vaksenopplæring 4 553, , , Vakseopplæring etter opplæringslova 4 553, , , Opplæring i sos-/med.institusjonar 7 388, , , Privatisteksamen 2 739, , , Tilskot til elevorganisasjonar 19,846 40,000 40, Karriererettleiing 670, , , Opplæring - andre områder 642, Andre føremål , , ,000 TANNHELSETENESTA , , , Fellesfunksjonar , , , Tannhelsetenesta - fellestenester , , , Pasientbehandling , , , Tannhelsetenesta - pasientbehandling , , ,000 PLAN OG NÆRING , , , Bedriftsretta satsingar , , , Kommunikasjonsteknologi 1 999, , , Bransjeretta satsingar , , , Kommuneretta næringsarbeid , , , Entreprenørskap 1 544, , , FoU og innovasjon 4 397, , , Kunnskapsintensiv og kreativ verksemd 3 170, , , Andre næringsområde 2 158, , , Tilrettelegging og støttefunksjon for næring 9 208, , Tilrettelegging og støttefunksjonar nærings , , , Regional planlegging 1 399, , , Lokalt utviklingsarbeid og kommunale plan , , , Internasjonalt arbeid 392, , , Lokal og regional utvikling - Administrasjon 3 070, , Lokale og regionale planar og lokalet utv.ar , , , Klima 2 073, , , Friluft, natur og kulturforvaltning 2 445, , , Friluftsliv, vassregion etc. - Administrasjon 5 744, , Friluftsliv, vassregionstyresmakt og forv av , , ,000 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 6

27 SAMFERDSLE , , , Renter for vegforskotering 1 000, , , Driftsmidlar overført til investering , , , Fylkesvegar - drift og vedlikehald (netto) , , , Fylkesvegar - uforutsette hendingar , , Fylkesvegar nyanlegg, drift og vedlikehald , , , FTU - administrasjon og tiltaksmidlar 1 352, , , FTU - trafikktryggingstiltak i kommunane 4 190, , , FTU - trafikktryggingstiltak i kommunane 2 680, , Fylkesvegar miljø og trafikktryggingstiltak 8 223, , , Buss - kjøp av tenester , , , Buss - skuleskyss undertransportørar/div. g , , , Buss - skuleskyss vidaregåande skule , , , Ungdomstilbod 8 017, , , Diverse kollektiv , , , Bilruter - kontorbudsjett 7 907, , Bilruter , , , Fylkesvegferjer , , , Fylkesvegferjer , , , Båt - skuleskyss/veglause grender 7 612, , , Båt - ekspress- og lokalruter , , , Båt - diverse 4 697, , , Båtruter - administrasjon 1 742, , Båtruter , , , Tilrettelagd transport 9 019, , , Tilrettelagt transport 9 019, , ,000 KULTUR , , , Bibliotek 6 584, , , Bibliotek 6 584, , , Kulturminnevern , , , Kulturminnevern , , , Muséer , , , Museum , , , Kunstformidling , , , Kunstformidling , , , Kunstproduksjon , , , Kunstproduksjon , , , Idrett 2 860, , , Idrett 2 860, , , Andre kulturaktivitetar , , , Andre kulturaktivitetar , , , Resultatoverføring tannhelse 7 002, Resultatoverføring skulane , Resultatoverføring skular og tannhelse 5 684, Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 7

28 Rekneskapsskjema 1B - drift Rekneskap 2012 Sektor/programområde/teneste- overført frå 1A 2 214, Forvaltning 164, Politisk styring 19, Politiske utval 14, Tilskot til politiske parti 4, Distriktsvalstyre 0, FU - til disposisjon 0, Kontrollorgan 4, Kontrollutvalet 4, Sentraladministrasjon 94, Fylkesrådmannen 80, Administrasjonslokale 5, Felles driftsutgifter - sentraladm 8, Fylkeskommunale fellesutgifter 46, Løn- og rekneskapstenesta 6, IKT - tenesta 16, Bygg- og eigedomstenesta 8, Innkjøpstenesta 1, Personaltiltak 3, Tillitsvalde 3, Råd for eldre og funksj.hemma 2, Kontingentar og rettssaker 5, Opplæring 762, Utviklingstiltak 0, Til disp. for hovudutvalet 0, Opplæring i eigne skular 523, Forvaltning. adm. mv. 47, Utgifter til lokale 61, /12 Utdanningsprogramma 409, Jordbruksskulegardar 2, Resultatoverføring 3, Eksterne opplæringsutgifter 17, Fellesutgifter for opplæring 10, Eksamensutgifter 2, Gjesteelevar 4, Drift og vedlikehald skulebygg 33, Vedlikehald/drift skulebygg 26, Vaktmeistertenester 7, Tilpassa opplæring 89, Spesialpedagogiske tiltak 72, PPR-teneste 10, Oppfølgingstenesta 6, Fagopplæring 68, Fagprøvar 9, Tilskot til lærebedrifter 59,430 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 8

29 29- - Andre område 29, Landsliner med statstilskot 3, Internat, kantiner og idrettshallar 0, Fagskulen 20, Prosjektarbeid 0, Oppdragsundervisning 0, Vaksenopplæring 5, Helse og sosial 75, Tannhelse 75, Spesialisttannh. og direktør 10, Distrikts-tannhelsetenesta 64, Regional utvikling 120, Regional- og næringstiltak 0, Til disp for hovudutvalet 0, Næringstiltak 98, Bedriftsretta satsingar 41, Bransjeretta satsingar 16, Kommunalt næringsutv.arb 30, FoU og innovasjon 3, Andre nræringsretta tiltak 6, Plan og samfunn 22, Planlegging 5, Miljø- og ressursforvaltning 10, Folkehelse 5, Ungdom 1, Internasjonalt arbeid 0, Kultur 62, Kulturføremål 62, Tilskot til lag og organisasjonar 14, Til disposisjon for hovudutvalet 0, Bibliotekføremål 6, Arkivføremål 9, Museum og kulturminnevern 14, Teaterføremål 9, Kulturformidling 8, Samferdsle 1 027, Samferdsleføremål 1, Til disposisjon HS 1, NOx-avgift- til fordeling 0, Vegar 668, Vegadministrasjon 0, Fylkesvegar 661, Trafikktryggleikstiltak 5, Private vegar 1, Samferdsle 357, Trafikksubsidiar 357,539 Overført skjema 1A 2 214,034 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 9

30 Rekneskapsskjema 2A - investering Rekneskap 2013 Reg budsjett 2013 Oppr budsjett 2013 Rekneskap i fjor 2012 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 10

31 Sektor/programområde/teneste Rekneskap 2013 Revidert budsjett Opphaveleg budsjett Rekneskap 2012 Rekneskapsskjema 2 B - Investeringsrekneskapen 1-- Forvaltning 13-- IKT-investeringar Fylkeshuset Serverrom Fylkeshuset - skalsikring Fylkeshuset - vedlikehald Fylkeshuset - nytt naud og brann Parkering vesso Sum forvaltning Opplæring 23-- Sikringstiltak, brannvern m.m planlegging nye prosjekt ufoutsette hendingar Varmepumper Ombygging/rehab Energioppfølgingstiltak Kraftforsyning Mo Vassforsyning Mo Utstyr PC-ordninga Stryn vg - nybygg/rehab Sogndal - Campus Sogndal vg - nybygg Eid vg - nybygg Firda vg - rehab Flora vg - nybygg/rehab Dale vg - rehab Sogndal vg - kjøp av tomt Måløy vgs - prosjekt/utbetring Årdal vgs - kantine Skalsikring Sum opplæring Tannhelse 37-- Oppgrad klinikkar Sum tannhelse Samferdsle 60-- Elektronisk billettering Fordeling vegsektor Sum samferdsle Kultur 50-- Fylkesarkivet Sogn og Fj kunstmuseum Fellesmagasin - museum Gulating visningssenter Sum kultur Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 11

32 13-- Fellesinntekter og utgifter Eigenkapital KLP Kjøp og sal av aksjar Avsett til ubundne investeringfond Utlån Kjøp av eigedom Utleigebygg Overført mva-komp Sum fellesinntekter og utgifter Sum investeringar Sum investeringar Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 12

33 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Rekneskap 2013 Reg budsjett 2013 Oppr budsjett 2013 Rekneskap i fjor Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsm Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 13

34 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 14

35 Økonomisk oversikt - tilgang og bruk av midlar Rekneskap 2013 Reg budsjett 2013 Oppr budsjett 2013 Rekneskap i fjor 2012 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklass Innbetalinger ved eksterne finanstran Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse Utbetaling ved eksterne finanstransa Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprinsipp som påvi Endring i regnskapsprinsipp som påvi Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv Interne utgifter mv Netto interne overføringer Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 15

36 Økonomisk oversikt - Balanse Rekneskap 2013 Rekneskap 2012 EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler - - Sertifikater - - Obligasjoner - - Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest - - Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk - - Udisponert i inv.regnskap - - Udekket i inv.regnskap - - Likviditetsreserve - - Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån - - Sertifikatlån - - Andre lån Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån - - Annen kortsiktig gjeld Premieavvik - SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti - - Motkonto til memoriakontiene Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 16

37 b. Notar Forskriftsbestemte notar til rekneskapen Andre notar i samsvar med god rekneskapsskikk Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 17

38 Regnskapsprinsipper, vurderingsregler og organisering (jf. KRS nr. 6) Kommunerekneskapen er finaniselt orientert, og skal vise alle økonomiske midlar som er tilgjengelege i året, og bruken av desse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasserast i det året som fylgjer av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet tyder at alle kjende utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar i løpet av året, og som vedkjem kommunen si verksemd, skal visast i drifts- eller investeringsrekneskapen i året, enten dei er betalt eller ikkje. Rekneskapet er avlagt i samsvar med god kommunal rekneskapsskikk, herunder kommunale rekneskapsstandarar (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnsskapsskikk (GKRS). Ved lånefinansiering av investeringer er, i samsvar med tilrådd løysing i KRS nr 2, renteutgiftene ikkje lagt til investeringskostnaden Organisering av kommunens virksomhet Den samla fylkeskommunale verksemda går fram av årsrekneskapen. Det er ikkje oppretta kommunale føretak, interkommunalt samarbeid og liknande som må medreknast for å få oversikt over kostnaden med den ordinære fylkeskommunale drifta Ny politisk kontoplan For 2013 vart det oppretta ny politisk kontoplan- bygd meir opp etter KOSTRA-funksjon, som er lagt tilgrunn i den administrative. kontoplanen. Kontoplanane for 2012 og 2013 er difor ikkje samlignbare. Rekneskapssjema 1B-drift er difor utarbeida utan kolonne for Rekneskap Rekneskapssjema 1B drift for 2012 ligg difor føre som tilleggsopplysning Kostra - administrasjon funksjon 420 I budsjettet for 2013 ligg det inne ein vesentleg feil med omsyn til Kostrafunksjon administrasjon I budsjettet ligg fylkeskommunen sin "eigen " forståing av administrasjon - grov sagt tilsette på fylkeshusa Leikanger og Førde Jf Kostra er administrasjon å forstå som "leiar som leiar andre leiarar" samt stab/støttefunksjonar, fellesfunksjonar og fellesutg Rekneskapet og budsjettet for 2013 er retta opp jf Kostra-veiledaren sin definisjon av administrasjon Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 18

39 Note 1 Endring i arbeidskapital (FKR 5 nr. 1) Balanseregnskapet : 2.1 Omløpsmidler 2.3 Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Endring kr kr kr kr kr kr kr Drifts- og investeringsregnskapet : Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap kr Inntekter investeringsregnskap kr Innbet.ved eksterne kr Sum anskaffelse av midler kr kr Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne Sum anvendelse av midler kr kr kr kr kr Anskaffelse - anvendelse av midler kr Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregn Endring arbeidskapital i Differanse (forklares nedenfor) kr ( ) kr kr kr (0) Forklaring til differanse i arb.kapital : kr - kr - kr - kr - Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 19

40 Note 2 Pensjon (F 5 nr 2) Generelt om pensjonsordningane i fylkeskommunen Fylkeskommunen har kollektive pensjonsforsikringer for sine tilsette i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Tilsette som er i kommunen si teneste ved fylte 62 år har også rett til avtalefesta pensjon (AFP) etter bestemte reglar. AFP frå år er ikkje fullt forsikringsmessig dekka, og det er heller ikkje på anna måte samla opp fond til dekning av framtidige AFP-pensjonar. Rekneskapsføring av pensjon Etter 13 i årsrekneskapsforskrifta skal driftsrekneskapen belastast med pensjonskostnader som er rekna ut frå langsiktige føresetnader om avkasting, lønsvekst og G-regulering. Skilnaden mellom betalt pensjonspremie og utrekna pensjonskostnad vert kalla premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsførast i driftsrekneskapen med tilbakeføring neste år. Reglane inneber også at utrekna pensjonsmidlar og pensjonsforpliktelsar er oppført i balansen som høvesvis anleggsmidlar og langsiktig gjeld. Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 20

41 Note 3 Kommunens garantiansvar (FKR 5 nr. 3) Beløp pr Utløper Gitt overforadresse dato Fatlatunnellen AS kr kr Fatlatunnellen AS kr kr Sum garantiansvar kr kr Innbefatter alle garantier kommunen har gitt, inkl. garantier gitt for øvrige regnskapsenheter i kommunen som kommunale foretak og interkommunale samarbeid. Garantier gitt overfor ansatte, sosialklienter etc. skal også opplyses. Ta med kommentarer om ev. tap på garantier eller innfrielser og ev. virkninger på senere Staten har vedteke å leggja ned/løysa inn bomstasjonsen i Fatlatunnellen frå 1 februar 2014 Kommunalbanken har i brev datert 12 februar 2014 stadfesta at garantiansvaret er avslutta. Note 4 Fordringer og gjeld til kommun og samkommune jf. kommuneloven 11, 27 og 28-2 (FKR 5 nr. 4) Denne er ikkje aktuell for Sogn og Fjordane fylkeskommune Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 21

42 NOTE 5 - Aksjer, andelar og utlån Rekneskap Rekneskap Eigarskap Marknads 221 AKSJER og andelar i % verdi* KLP - EIGENKAPITALINNSKOT SOGN OG FJORDANE HOLDING AS SOGN OG FJ. REVISJON IKS SOGN OG FJ. BUSTADBYGGELAG ORIGOD A/S 15 AKSJER BOTNANESET INDUSTRISELSKAP AS , SANDANE INDUSTRI A/S NORSK FJORDHESTSENTER AS SOGNEPRODUKTER AS SOGN OG FJORDANE TEATER L/L FIRDA PRODUKT AS KOMMUNEKRAFT A/S , OPPLÆRINGSFARTØY AS , SOGN OG FJORDANE ENERGI A/S , KUNNSKAPSPARKEN A/S FJORD INVEST SÅKORN , LUTELANDET UTVIKLING AS NJØS NÆRINGSUTVIKLING AS , TRIVSELHAGEN IKS LEIRUNGANE BL, 2 HUSVÆRE GULEN OG MASJORDEN UTVIKLING , FRAMTIDSFYLKET AS INNOVASJON NORGE AS , Luna Industri AS , Firda Billag AS F1 HOLDING SUM * Marknadsverdi er sett lik vår andel av sum eigenkapital rekneskap 2012 Rekneskap Rekneskap 222 Utlån til utlån næringsføremål Utlån vegføremål LÅN TIL LUTELANDET UTVIKL. AS LÅN TIL STATEN - KVIVSVEGEN LÅN TIL OPPLÆRINGSFARTØY AS LÅN TIL GODE BUSSER* SUM * Gode bussar har skifta namn til Vildre AS. Konkurs mars konkursbu ikkje oppgjort Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 22

43 Note 6 Avsetning og bruk av fond (FKR 5 nr. 6) Samlede avsetninger og bruk av avsetninge Avsetninger kr kr Bruk av avsetninger kr kr Til avsetning senere år kr - kr - Netto avsetninger kr kr Disposisjonsfond Beholdning kr kr Bruk av fondet i driftsregnskapet kr kr Bruk av fondet i investeringsregnskapet kr kr Avsetninger til fondet kr kr Beholdning kr kr Bundne driftsfond Beholdning kr kr Bruk av fondene i driftsregnskapet kr kr Bruk av fondene i investeringsregnskapet kr - kr - Avsetninger til fondene kr kr Beholdning kr kr Ubundne investerings Beholdning kr kr Avsetninger til fondene kr - kr Bruk av fondene i investeringsregnskapet kr kr Beholdning kr kr Bundne investeringsfond Beholdning kr - Avsetninger til fondene kr kr - Bruk av fondene i investeringsregnskapet kr - kr - Beholdning kr kr - Negative avsetninger vises med - foran. Eventuelle ytterligere opplysninger gis om spesifikke fond avsatt til konkrete forhold og frie fond ellers som er av allmenn interesse, spesielt når det oppstår endringer i forutsetninger og aktualitet for disse fondene. Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 23

44 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 24

45 Note 8 Salg av finansielle anleggsmidler (FKR 5 nr. 8) Ikkje aktuell for Sogn og Fjordane fylkeskommune Note 9 Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 (FKR 12 nr. 3) Regnskap for interkommunale samarbeid etter kommuneloven (koml) 27 skal inngå i årsregnskapet til den kommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. Årsregnskapet omfatter regnskap for slike samarbeid jf. regnskapsforskriften 12 nr. 3, og utgjør følgende beløp : Nasjonal rassikringsgruppe Debet Kredit Saldo kr - kr Overføring saldo frå Troms fylkeskommune kr - kr - Overføring fra Fylkeskommunane kr - kr Ref mva kr Retting feilføring 2012* kr Ymse driftsutgifter kr Konsulenthonorar kr mva kr Saldo pr kr Resultat av overføringer kr kr * Faktura for konsulentarbeid vart feilpostert i 2012 (belast fylkeskommunen) og vart ikkje med i rekneskapet 2012 for rassikringsgruppa. Dette er retta opp i 2013 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 25

46 Note 10 Spesifikasjon av vesentlige poster i regnskapet A. Avsetjing og bruk av disposisjonsfond på sektornivå (skjema 1 B) Etat/teneste IB disp.fondbruk Avsetjing UB disp.fondkonto 1201 Fylkesrådmann Løn og rekneskapstenesta ' omstillingsfond skulebruksplan tryggleiksopplæring landsline tunge køyretøy 865 Fengselopplæring Oppdragsundervisning Resultatoverføring skulane ** 3702 Resultatoverføring tannhelse Næring Plan og samfunn verdiskapingsplan enøk Fylkesvegar ,- 917,-919,- 920,-922*** 5005 Arkivføremål Fylkesjubileet SUM setornivå nytta i investeringsrekneskapern **differanse kr i saldo balanseposten ***5 mill i a-skjema 900/88006 **** i a-skjema B. Overføring av driftsmiddel til investering Vedteke overført i opprinneleg budsjett Vedteke overført i revidert budsjett Overført i rekneskapen Differanse Eigenkapitalinnskot KLP 451 innkjøpstenesta driftsmidlar overført investering redusert avsett mva Ein vesentleg del av redusert avsett mva skriv seg frå etterrekning mva - vedtak: redusert mva komp med kr Klage vert vurdert Note 11 Vesentlige transaksjoner Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 26

47 Note 12 Anleggsmidler EDB-utstyr, kontormaskiner Anleggsmaskiner mv. Brannbiler, tekniske anlegg Boliger, skoler, veier Adm.bygg, sykehjem mv. Vass drag Tomteområd er SUM Anskaffelseskost Årets tilgang Årets Anskaffelseskost avgang Akk avskrivninger Netto akk. og rev nedskrivninger Akk. avskr. og nedskr Bokført verdi pr Årets avskrivninger Årets nedskrivninger 0 Årets reverserte nedskrivninger 0 Tap ved salg av anleggsmidler 0 Gevinst ved salg av anleggsmidler 0 Økonomisk levetid 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Ingen avskr. Ingen avskr. Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 27

48 Note 13 ANLEGG OPPLÆRING Prosjekt Brukt pr Brukt i 2013, inkl. mva Brukt pr STORE BYGGPROSJEKT NY018 STRYN VGS - NYBYGG Brukt pr Brukt i 2013 Brukt pr 0230 Nybygg Sum investering ,0970 Kostnadsramme Ubrukt pr inkl. mva NY020 SOGNDAL VG - NYBYGG Brukt pr Brukt i 2013 inkl. mva Brukt pr N010 Uføresett N120 Drift av byggeplass N200 Totalentreprise N210 Generalentreprise N213 Utenomhusanlegg N230 Delentreprise N290 Endringsarbeid N292 Tribunebygg N330 Brannslokking N400 El-teknisk samleentreprise N460 Driftsteknisk N520 Datakomminikasjon N540 Alarm og signal N550 Lyd og bilde N710 Terrengbehandling N770 Park og hage N811 Konkurransekostnader N820 Arkitekt N821 VVS-rådgjevar N822 EL-rådgjevar N827 Interiørarkitekt N829 Andre konsulenttenester N830 Administrasjon N831 Prosjektleiing N832 Prosjekteringsleiing N833 Byggeleiar N840 Bikostnader og reise N841 Kopiering N851 Gebyr N890 Andre utgifter for byggherren N910 Inventar Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 28

49 N920 Utstyr N930 Anna innreiing N940 Utsmykking N980 Løn- og prisstigning N950 Tomt, veg m.v Sum investering inkl. mva Kostnadsramme Ubrukt pr inkl mva NY021 EID VG - NYBYGG Brukt pr Brukt i 2013 inkl. mva Brukt pr N210 Hovudentreprise N240 Endringsarbeid N250 Delentreprise - golvbelegg N260 Delentreprise - drenering N330 Brannslokking N360 Luftbehandling N410 Elektrisk anlegg N810 Program N811 Konkurransekostnader N821 VVS-rådgjevar N822 El-rådgjevar N829 Andre konsulentar N829 Konsulenttenester N831 Prosjektleiing N832 Prosjekteringsgruppa N833 Byggjeleiar N840 Bikostnader N840 Utsmykking N851 Gebyr N890 Andre utgifter for byggherre N910 Inventar N911 Utstyr N950 Tomt og infrastruktur N980 Løn- og prisstigning Andel av Opera Nordfjord Sum investering inkl mva Kostnadsramme Ubrukt pr inkl. mva NY022 FIRDA VG SKULE - REHABILITERING/ Brukt pr Brukt i 2013 inkl. mva Brukt pr N010 Uføresett N200 Hovudenterprise N230 Delentreprise N280 Tilleggsarbeid N290 Endringsarbeid Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 29

50 N300 VVS-teknsik samleentreprise N310 Sanitæranlegg N320 Varmeanlegg N330 Brannslokking N360 Luftbehandling N400 El-teknisk samleentreprise N410 Generelle anlegg N460 Driftsteknisk N540 Alarm og signal N560 Automatikk N820 Arkitekt N821 VVS-rådgjevar N822 El-rådgjevar N829 Andre konsulentar N832 Byggeleiar N840 Bikostnader N841 Konsulenttenester N851 Gebyr N890 Andre utgifter for byggherren N910 Inventar N920 Utstyr N930 Anna innreiing N980 Løn- og prisstigning Sum investering inkl. mva Kostnadsramme Ubrukt pr inkl. mva FLORA VG SKULE - REHABILITERING Brukt pr Brukt i 2013 inkl. mva Brukt pr N010 Uføresett N200 Bygningsmessig arbeid N210 Generalentreprise N230 Delentreprise N240 Endringar og opsjonar N300 VVS-tekn samleentreprise N310 Sanitæranlegg N400 El-tekn. Samleentreprise N820 Arkitekt N821 VVS-rådgjevar N822 EL-rådgjevar N826 Andre konsulenttenester N831 Prosjektleiing N840 Bikostnader N841 Kopiering/annonsering N851 Gebyr N890 Andre utgifter for byggherren N910 Inventar N920 Utstyr N930 Anna innreiing N950 Tomt, veg og infrastruktur Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 30

51 NY027 Flora vg - 2. byggjesteg N200 Totalentreprise N220 Hovudentreprise N300 VVS-teknisk samleentreprise N360 Luftbehandling N400 El-teknisk samleentreprise N500 Teknisk samleentreprise N540 Alarm og signal N820 Arkitekt N821 VVS-rådgjevar N822 El-rådgjevar N823 RIB-konsulent N829 Andre konsulenttenester N832 Prosjekteringsleiing N833 Byggeleiar N840 Bikostnader og reise N841 Kopiering/annonsering N851 Gebyr N890 Andre utgifter for byggherren N910 Inventar N920 Utstyr N930 Anna innreiing Sum investering inkl mva Kostnadsramme Ubrukt pr inkl. mva NY024 DALE VG SKULE - REHABILITERING/NBrukt pr Brukt i 2013 inkl mva Brukt pr N010 Uføresett N200 Hovudentreprise N210 Generalentreprise N400 El-teknisk samleentreprise N820 Prosjekteringsgruppa N821 Konsulenttenester M822 El.rådgjevar N826 Andre konsulenttenester N830 Administrasjon N831 Prosjektleiing N840 Bikostnader N890 Diverse N910 Inventar N920 Utstyr N930 Anna innreiing Sum investering Kostnadsramme Ubrukt pr inkl. mva Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 31 0

52 NY232 VASSFORSYNING TIL MO Brukt pr Brukt i 2013 Brukt pr Ominnreiing og større vedlikehald Sum investering inkl. mva korrigering mva ,0970 Kostnadsramme Ubrukt pr inkl. mva MINDRE PROSJEKT OR200 OMBYGGING/REHABILITERING/SKALSIKRING Brukt i 2013 O2B15 Luster vgs - Brannvarsling O2B90 SJH Brannvarsling alle bygg O2C96 Service O2E01 Fylkeshuset - ventilasjon og varmesentral O2E05 Energioppfølgingstiltak etter energimerking O2E06 Innkjøp av energioppfølgingsprogram med serviceavtalar O2E50 Dale vgs - varmepumpe O2E90 SJH - varmepumpe gartneri O2O10 Årdal vgs - omb/oppgradering kantinekjøkken O2O30 Mo og Jølster avd Mo - ny kraftforsyning/elanlegg O2O70 Eid vgs garasje og lagerbygg O2O75 Måløy vgs - ominnreiing sveiseverkstad bl C O2P96 Brann, planlegging, småprosjekt O2R01 Fylkeshuset - rehab utvendig og innvendig O2R11 Årdal vgs - rehab elanlegg resterande avdelingar O2R12 Årdal vgs - nytt ventilasjonsanlegg maskinhall O2R22 Sogndal Idrettshall - garderobeanlegg, ventilasjon m.m O2R35 Øyrane vgs - vedlikehald av utvendig fasade/gesims bl A O2R70 Eid vgs - Kjøling kontorareal O2S01 Fylkeshuset - skalsikring O2S21 Sogndal idrettshall - skalsikring O2S25 Høyanger vgs - skalsikring O2S40 Hafstad vgs - skalsikring O2S55 Flora vgs skalsikring O2S60 Firda vgs - skalsikring O3E20 Sogndal vgs AF - Etablering fjernvarme O3E90 SJH - Ny kjølemaskin O3R01 Fylkeshuset - Glasstak, nedløp, sluser O3R02 Fylkeshuset - Innvendig skifer fellesareall O3R03 Fylkeshuset - Utanomhus O3R12 Årdal vgs - nytt ventilasjonsanlegg O3R35 Øyrane vgs - Fasadeutbetringar gesims O3R50 Dale vgs - Tak m.m O3R70 Eid vgs - Vannrensing varmeanlegg O3R71 Eid vgs - Kjølekrets O3R75 Måløy vgs - Asfaltering bl B, B og C + p-plass O3S22 Sogndal gymnas, skalsikring O3S35 Øyrane vgs - skallsikring UF001 Uforesette investeringar Sum investering inkl mva Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 32

53 Kostnadsramme ,0970 overført 12 inkl. mva Bufferfondet sikring FH Overføring frå drift, opplæringssektoren Føresett mva av overføring frå drift (3,3mill) Ubrukt inkl mva. pr INVENTAR OG UTSTYR IU 200 UTSTYR Brukt i 2013 IU210 Årdal vg skule IU215 Luster vg skule 0 IU220 Sogndal vg skule I2201 Sogndal vg - køyretøy IU225 Høyanger vg skule IU230 Mo/Jølster vg skule IU235 Øyrane vg skule IU240 Hafstad vg skule IU245 Teknisk fagskule IU250 Dale vg skule IU255 Flora vg skule IU260 Firda vg skule IU265 Stryn vg skule IU270 Eid vg skule IU275 Måløy vg skule IU290 Sogn Jord og Hagebruksskule Sum investering inkl mva Kostnadsramme ,0970 overført 12, inkl mva ,0970 Overført til IT Ubrukt pr inkl.mva PC002 PC-ORDNINGA Brukt i 2012 Brukt i Edb - utstyr Mva. investeringar ,097 0 Sum investering Kostnadsramme inkl.mva - eigenbetaling Eigenbetaling Lånemidlar Overført frå drift Føreset mva. refusjon av ubrukt eigenbet Ubrukt pr inkl. mva Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 33

54 FORVALTNING IKT-INVESTERINGAR Brukt i 2013 IT001 IKT-investeringar - generelt IT002 IKT-investeringar - opplæring LØP-prosjektet Innføring av E-handel Sum investering inkl mva Kostnadsramme ,0970 overf.frå opplæring, inkl. mva Dekking av LØP-prosjektet fond Overføring frå kommunar e-handel Overføring frå drift til e-handel Mva. refusjon av art Overskriding inkl mva. pr BP001 PLANLEGGING AV NYE PROSJEKT Brukt i Planlegging Mva Sum bruk av midlar inkl. mva Bruk av kapitalfond Mva refusjon BR100 FYLKESHUSET - NYTT NAUD OG BRANN Brukt i Kjøp av utstyr Mva. investeringar Sum investering inkl. mva ,0970 Kostnadsramme inkl.mva Ubrukt løyving pr inkl mva TANNHELSESEKTOREN TA300 OPPGRADERING AV TANNKLINIKKARBrukt i 2012 Brukt i Inventar og utstyr Mva. investeringar Sum investering Kostnadsramme ,0970 overført frå 2012, inkl.mva Overskriding pr inkl. mva Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 34

55 FYLKESVEGANLEGG Prosjekt Brukt pr Brukt i 2013, inkl.mva Brukt pr FV100 Forskotering kystvegen Store fylkesveganlegg: 0 FV101 Fv 4 Brandangersundet FV102 Fv 616 Bremangersambandet FV103 Fv 609 Dalsfjordsambandet FV104 Fv 60 Olden- Innvik FV105 Fv 60 Ugla - Skarstein FV199 Ørvige store anlegg Mindre utbetringar: FV201 Askvoll ferjekai FV202 Sløvåg ferjekai FV203 Olden - Innvik FV204 Midtnestunnelen FV205 Villevika ferjekai FV206 Krakhella ferjekai FV207 Aurland - Stegasteinen FV208 Seljesvora FV209 Fv. 617 Gotteberg - Kapellneset FV210 Fv. 91 Bruland - Strandos FV211 Fv. 572 Sandetunnelen FV212 Fv. 50 Geiteryggstunnelen FV213 Fv. 724 Olden Sentrum FV214 Fv. 57 Sløvåg - Steine FV215 Fv. 13 Røyrvikfjellet FV216 Fv. 333 Mørkridsdalen FV217 Fv. 391 Laukeland FV218 Fv. 7 Kabelferje Hisarøy FV219 Fv. 661 Møteplass Haugen - Espe bru FV220 Fv. Møteplass Båteviktunnelen FV222 Fv. 365 Pilestredet/Håkesundet bru FV223 Fv. 613 Steindøla bru FV224 Fv. 614 Lysanlegg Svelgen FV225 Fv. Osstrupen bru FV226 Fv. 50 Dråpane FV299 Øvrige mindre utbetringar Tiltak for gåande og syklande: FV301 Fv 55 Håland - Austreim Fv302 Fr 611 Naustdal kai-sæle FV303 Fv 545 Kinnvegen FV399 Øvrige tiltak for gåande og syklande Trafikktryggingstiltak: FV401 Trafikktryggingstiltak FV402 Rekkverk FV403 Tiltak etter TS - synf. m/ kommunane FV404 Tunneltiltak FV405 Lyssetjing av gangfelt FV406 Fv. 481 Angedalsvegen fartsdempande t FV411 Trafikktryggingstiltak Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 35

56 Kollektivtrafikk: FV600 Kollektivtrafikk FV602 Busslommer og leskur FV603 Universell utforming FV604 Busslomme Rivedal FV701 Planlegging Rassikring: Fv901 Fv 609 Dalsfjordsambandet Fv902 Fv 53 Naustbukttunnelen FV903 Fv 55 Gullringen FV904 Fjellreinsk og isnett Fjordane FV905 Fv. 152 Algøya FV906 Fv. 55 Ulvåna FV907 Fv. 55 Rasvoll Lånefjorden FV908 Fv. Bjordal - Matre FV909 Fv. 337 Buskredene - skredsikring FV910 Fv. 337 Bjødnabakken - skredsikring FV999 Øvrig rassikring FV999 Avsett statstilskot rassikring Sum investering inkl. mva Overføringar frå andre Overføringar frå staten Refusjon frå staten Overføringar frå kommunar Overført frå drifta Kompensasjon for mva Bruk av fond Bruk av kapitalfond Lånemidlar Balanse pr Endeleg Budsjett Bruk 2013 Ubrukt Ubrukte lånemidlar fylkesveginvest KULTURINVESTERINGAR KU001 KUNSTMUSEUM Brukt per Bruk 2013 Bruk per Nybygg Attendeført mva-komp Sum investering Statstilskot Refusjon frå kommunar Lånemidlar Fondsmidlar Rest statstilskot Ubrukte fondsmidlar pr Fondsavsetting Sogn og fj. Fylkeskommune/Førde kommune Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 36

57 KU002 FELLESMAGASIN FOR MUSEA Brukt i Konsulentarbeid Mva. investeringar Sum investering inkl. mva Kostnadsramme bruk av fondsmidlar Føreset mva. kompensasjon Overskriding løyving pr inkl mva Dekka av kapitalfondsmidlar samla løyving KU003 GULATINGET - VISNINGSSENTER Bruk pr eksl mva. Brukt i 2013 inkl. mva 0270 Konsulentarbeid Mva. investeringar Sum investering Lånemidlar Refusjon frå kommunar Fondsmidlar Fondsmidlar mva. refusjon Overskriding per dekka av lånemidlar SAMFERDLSE EB001 ELEKTRONISK BILLETTERING Brukt i Kjøp av utstyr Mva. investeringar Sum investering inkl. mva ,0970 Kostnadsramme inkl.mva Ubrukt løyving pr inkl mva FELLESINNTEKTER OG -UTGIF EK001 EIGENKAPITAL KLP Brukt pr Innskot 2013 Brukt pr Eigenkapitalinnskot Sum investering Driftsmidlar Balanse 0 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 37

58 Note 14 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Ikkje aktuell for Sogn og Fjordane fylkeskommune Note 15 Obligasjoner som holdes til forfall Ikkje aktuell for Sogn og Fjordane fylkeskommune Note 16 Langsiktig gjeld og avdrag Fylkeskommunen reknar ut minste tilletne avdrag jf. kommunelova (koml) 50 nr. 7, etter ein forenkla formel utgjeve av KRD ved innføringa av dagens KL 50. Denne forenkla formelen vert nytta etter tilråding frå Norges kommunrevisorforbund, då den gjev eit minste krav til avdrag som tilsvarar avskrivingar (kapitalslit) på lånefinansierte anleggsmidlar. Avdraga vert rekna som sum gjeld dividert på sum anleggsmidlar (jf KL 50 nr 1 og 2) multiplisert med årets avskrivingar i driftsrekneskapen. Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet kr ,32 Kapitalslit på lånefin. del av anleggsmidler (minimumsavdrag) kr ,36 Avvik (*1) kr ,96 *1 Et positivt avvik betyr at kommunen betalar tilsvarande meir i avdrag enn det som vert rekna å være kapitalslitet på anleggsmidlane (avskrivningane). Fordeling av langsiktig gjeld i kommunen på ulike områd Lån til sjølvkostområda i kommunen Vatn - og avløpssektoren 0 0 Andre sjølvkostområder 0 0 Lån til kyrkjelege føremål 0 0 Startlån og formidlingslån 0 0 Andre utlån 0 0 Rentebytteavtalar / rente-swap 0 0 Ubrukte lånemidlar Lånegjeld på kommunen sine øvrige tenesteområde Fylkeskommunen si totalte langsiktige gjeld Langs.gjeld Gj.sn. Fordeling av langsiktig gjeld etter rentebetingelsar rente Langsiktig gjeld med fast rente : kr ,29 % Langsiktig gjeld med flytande rente : kr ,04 % Leasingavtale kr ,00 % Forskottering gullringen og stegasteinen kr ,00 % Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 38

59 Note 17 Endringer i regnskapsprinsipp Som eit resultat av endringar i forskrift om årsregnskap og årsberetning, er verknaden av endringar i rekneskapsprinsipp i 2007 og tidlegare, som er rekneskapsført mot likviditetsreserven, ført over til eigne eigenkapitalkontoar for endring av rekneskapsprinsipp. Endringar gjort etter 2007 er ført direkte mot kontoar for endring av rekneskapsprinsipp. Konto for endring av regnskapsprinsipp er pr fylgjande postar: År Utgift Inntekt Utbetalte feriepengar Påløpte renter Varebeholdning Kompensasjon for mva Innlemming av lærlingetilskot Sum bokført mot endring av rekneskapsprinsipp (alle tal i heile tuse Dette viser i balansen på fylgjande kontoar Endring av regnskapsprinsipp som påverkar AK (drift) Endring av regnskapsprinsipp som påverkar AK (investering) 0 0 Sum Fylkeskommunen har ved utgangen av rekneskapsåret ein netto fri eigenkapital til drift på: drift investering drift investering Likviditetsreserve (negativ) Disposisjonsfond Ubundne investeringsfond Rekneskapsmessig meir-/mindreforbruk Udekka/udisponert i investeringsrekneskapen Sum fri eigenkapital drift til disposisjon , , , ,1 Note 18 Rekneskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk Udekka udisponert i investeringsrekneskapet Posten rekneskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk under eigenkapitalen i balansen er Regnskapsår Merforbruk Mindreforbruk Note 19 Vesentlege forpliktelsar Ikkje aktuell for Sogn og Fjordane fylkeskommune Note 20 Sjølvkostområde Ikkje aktuell for Sogn og Fjordane fylkeskommune Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 39

60 Note 21 Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor Årsverk Antall årsverk i fylkeskommunen var i 2013 om lag Antal tilsette i 2013 er 1441 personar Ytelser til ledende personer Administrasjonssjef kr kr kr Ordfører kr kr kr Godtgjørelse til revisor Kostnader til fylkeskommunen sin revisjon kan fordelast på: Rådjeving kontrollutvalet Finansiell revisjon Attestasjonar Selskapskontroll Kontrollutval Sekretariatet Sum Kjøp forvaltningsrev frå Deloitte AS Sum Note 22 Betinga forhold og hendelsar etter balansedagen Fylkeskommunen har ei pågåande sak knytt til Dalsfjordsambandet - motpart er NCC Note 23 Samlet ekstern gjeldsforpliktelse Fylkeskommunen er ikkje ansvarleg for gjeld i føretak eller interkommunale samarbeid ut over det som er ført opp under garantiar, jf note 3. Note 24 Utgiftsført estimert tap på krav Fylkeskommunen har ikkje utgiftsført tap på krav som ikkje er konstatert. Note 25 Netto driftsresultat Netto driftsresultat iht. årsregnskapet For at netto driftsresultat skal gi økonomisk informasjon om korleis drifta i kommunen har vore siste år, må det korrigerast for fylgjande forhold: - Bruk av bundne fond Avsetning til bundne fond /+ Uvanlige gevinster fra salg av finansielle anleggsmidler 0 0 -/+ Andre uvanlige og vesentlige inntekter / utgifter 0 0 Korrigert netto driftsresultat til kommunens driftsaktivitet Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 40

61 c. Vedlegg Driftsrekneskapen funksjonsnivå Kostra Balanserekneskapen detaljert nivå Rekneskapsoversikt innlån Uttale frå leiinga, datert 28. mars 2014 Revisjonsmelding, datert 14. april 2014 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 41

62 Driftsrekneskap - funksjonsnivå Kostra Rekneskap 2013 Budsjett 2013 Rekneskap i fjor POLITISK STYRING KONTROLL OG REVISJON ADMINISTRASJON FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN ADMINISTRASJONSLOKALER TJENESTER UTENFOR ORDINÆRT FYLKESKOMMUNALT A ÅRETS PREMIEAVVIK AMORTISERING AV TIDLIGERE ÅRS PREMIEAVVIK DIVERSE FELLESUTGIFTER INTERNE SERVICEENHETER SKOLELOKALER OG INTERNATBYGNINGER FELLESUTGIFTER OG STØTTEFUNKSJONER KNYTTET TIL PEDAGOGISK LEDELSE, PEDAGOGISKE FELLESUTGIFTER STUDIESPESIALISERING BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK ELEKTROFAG DESIGN OG HÅNDVERK RESTAURANT- OG MATFAG HELSE- OG SOSIALFAG IDRETTSFAG TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON MUSIKK, DANS OG DRAMA MEDIER OG KOMMUNIKASJON NATURBRUK SERVICE OG SAMFERDSEL FAGSKOLE LANDSLINJER SPESIALUNDERVISNING OG SÆRSKILT TILPASSET OPPLÆ FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET VOKSENOPPLÆRING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN ANDRE FORMÅL TANNHELSETJENESTE - FELLESFUNKSJONER TANNHELSETJENESTE - PASIENTBEHANDLING TILRETTELEGGING OG BISTAND FOR NÆRINGSLIVET FYLKESKOMMUNAL NÆRINGSVIRKSOMHET LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING FRILUFTSLIV OG MILJØ FYLKESVEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKETHETSTILTAK BILRUTER FYLKESVEIFERJER BÅTRUTER TRANSPORT (ORDNINGER) FOR FUNKSJONSHEMMEDE BIBLIOTEK KULTURMINNEVERN Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 42

63 760 MUSÈER KUNSTFORMIDLING KUNSTPRODUKSJON IDRETT ANDRE KULTURAKTIVITETER SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE STATLIG RAMMETILSKUDD OG ØVRIGE GENERELLE STAT MOTPOST AVSKRIVNINGER RENTER/UTBYTTE OG LÅN (INNLÅN OG UTLÅN) INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER ÅRETS REGNSKAPSMESSIGE MERFORBRUK/MINDREFO T O T A L T Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 43

64 BALANSEREKNESKAPEN - DETALJERT Rekneskap 2013 Rekneskap 2012 EIENDELER Anleggsmidler , ,03 Herav: Faste eiendommer og anlegg , , Administrasjonsbygningar , , Vidaregåande skular , , Utleigebustader , , Tekniske anlegg , , Vegar og parkeringsplassar , , Anlegg utan avskriving , , FYLKESKOMMUNALE BYGG- OG -0,19-0, ÅLFOTEIGEDOMANE , , GAULARVASSDRAGET , , NORDDALSVASSDRAGET/STORE , , GJENGEDALSVASSDRAGET , , SAGFOSSEN , , MJØLSVIK/ØSTERBØVASSDRAG , , NAUSTDALSVASSDRAGET , ,00 Utstyr, maskiner og transportmidler , , IKT utstyr , , Inventar og utstyr SA , ,00 Utlån , , Utlån næringsformål , , Utlån vegformål , ,00 Konserninterne langsiktige fordringer - - Aksjer og andeler , , KLP - EIGENKAPITALINNSKOT , , SOGN OG FJORDANE HOLDING AS , , SOGN OG FJ. REVISJON IKS , , SOGN OG FJ. BUSTADBYGGELAG 106 ANDEL 6 000, , ORIGOD A/S 15 AKSJER , , BOTNANESET INDUSTRISELSKAP AS , , SANDANE INDUSTRI A/S , , NORSK FJORDHESTSENTER AS , , SOGNEPRODUKTER AS , , SOGN OG FJORDANE TEATER L/L , , FIRDA PRODUKT AS , , KOMMUNEKRAFT A/S 1 000, , OPPLÆRINGSFARTØY AS , , SOGN OG FJORDANE ENERGI A/S , , KUNNSKAPSPARKEN A/S , , FJORD INVEST SÅKORN , , LUTELANDET UTVIKLING AS , , NJØS NÆRINGSUTVIKLING AS , , TRIVSELHAGEN IKS , ,00 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 44

65 LEIRUNGANE BL, 2 HUSVÆRE , , GULEN OG MASJORDEN UTVIKLING AS , , FRAMTIDSFYLKET AS , , INNOVASJON NORGE AS , , Luna Industri AS , , Firda Billag AS , , F1 HOLDING , ,00 Pensjonsmidler , , PENSJONSMIDLAR KLP , , PENSJONSMIDLAR STAT , ,00 Omløpsmidler , ,31 Herav: Kortsiktige fordringer , , INNTEKTSUTJAMNING , , Utest. tilskot til kunstmuseet , , INTERIM SJUKEPENGAR ØK , , INTERIM SJUKEPENGAR/GAMLE KRAV , SKATTEOPPGJER KOMMUNANE , , Oppgjørskonto mvakomp , , Urealisert gevinst konsesjonskraft , UTESTÅANDE KRAV KOMMUNANE , , UTESTÅANDE KRAV FYLKESKOMMUNANE , , Kundekrav administrasjon , , Kundekrav opplæringsavdeling , , Kundekrav skular , , Kundekrav tannhelse , Kundekrav plan og utvikling , , Kundekrav næring , , Kundekrav kultur , , LØNSFORSKOT , , UTBETALT REKNING , , REISEFORSKOT , , SKULDIG NETTOLØN , LØNS-LÅN , NEGATIV LØN 2 555, , Netto løn , , Kundekrav fylkesbibliotek , Kundekrav kultur - barne og ungdomss , Kundekrav kultur - kultur og helse , Kundekrav kultur - musikk , Kundekrav kultur - DKS , Kundekrav kultur - kulturminne , Kundekrav kultur - fysisk aktivitet , Kundekrav fylkessenter for musikkter , Kundekrav kultur - arkivføremål , Kundekrav samferdsel , , LUSTER - PC EIGENDEL , ÅRDAL - PC EIGENDEL ,00 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 45

66 SOGNDAL - PC EIGENDEL , HØYANGER - PC EIGENDEL , DALE - PC EIGENDEL , ØYRANE - PC EIGENDEL , HAFSTAD - PC EIGENDEL - 550, STRYN - PC EIGENDAL , FIRDA - PC EIGENDEL , EID - PC EIGENDEL , MÅLØY - PC EIGENDEL , FLORA - PC EIGENDEL , MO OG JØLSTER - PC EIGENDEL , FORSKOTSBETALTE UTGIFTER , , LUSTER VIDAREGÅANDE SKULE , SOGNDAL VIDAREGÅANDE SKULE , Høyanger vg skule , ØYRANE VIDAREGÅANDE SKULE , STRYN VIDAREGÅANDE SKULE , EID VIDAREGÅANDE SKULE , MÅLØY VIDAREGÅANDE SKULE , SOGN JORD-OG HAGEBR.SKULE , , UTESTÅANDE KRAV KREDITORFORENINGEN , , Uteståande krav , Uteståande (manuelle) krav , VEGKONTORET , MO OG JØLSTER VG SKULE , , Mellomrekneskap Sogn JHS 6,00 6,00 Konserninterne kortsiktige fordringer - - Premieavvik , , AVGIFT PREMIEAVVIK KLP , , AVGIFT PREMIEAVVIK SPK , , PREMIEAVVIK KLP , , PREMIEAVVIK SPK , ,00 Aksjer og andeler - - Sertifikater - - Obligasjoner - - Kasse, postgiro, bankinnskudd , , PPR SOGNDALSREGIONEN 1 977, , ÅRDAL VIDAREGÅANDE SKULE 3 098, , LUSTER VIDAREGÅANDE SKULE , , SOGNDAL VIDAREGÅANDE SKULE , , HØYANGER VIDAREGÅANDE SKULE , , MO OG JØLSTER VG.AVD/JØLSTER 2 569, , MO OG JØLSTER V.G. SKULE , , Øyrane vg - kantina , , ØYRANE VIDAREGÅANDE SKULE , , HAFSTAD VIDAREGÅANDE SKULE , , FØRDE TEKNISKE FAGSKULE 4 505,00 5, DALE VIDAREGÅANDE SKULE , ,50 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 46

67 DALE VIDAREGÅANDE SKULE/ , , FLORA VIDAREGÅANDE SKULE , , FLORA VIDAREGÅANDE/KANTINA , , FIRDA VIDAREGÅANDE SKULE , , STRYN VIDAREGÅANDE SKULE , , KANTINA STRYN VIDAREGÅANDE SKULE , , EID VIDAREGÅANDE SKULE , , MÅLØY VIDAREGÅANDE SKULE , , SOGN JORD-OG HAGEBRUKSSKULE 1 898,19 628, ØVRE ÅRDAL/ÅRDALST.TANNKLINIKK 1 359, , AURLAND TANNKLINIKK 500,00 500, LÆRDAL DISTRIKTSTANNKLIN 500,00 500, VIK TANNKLINIKK 500,00 500, SOGNDAL TANNKLINIKK 1 500, , LEIKANGER TANNKLINIKK 974, , LUSTER TANNKLINIKK 1 500, , BALESTRAND TANNKLINIKK -450,00 500, HØYANGER TANNKLINIKK -694,00 291, LAVIK TANNKLINIKK 400,00 400, HYLLESTAD TANNKLINIKK 500,00 500, GULEN TANNKLINIKK 500,00 500, SOLUND TANNKLINIKK 500,00 232, ASKVOLL TANNKLINIKK 500,00 500, DALE TANNKLINIKK 722, , SANDE TANNKLINIKK 29,00 29, NAUSTDAL TANNKLINIKK 500,00 500, FØRDE TANNKLINIKK 4 375, , JØLSTER TANNKLINIKK , , GLOPPEN TANNKLINIKK 600, , STRYN TANNKLINIKK 1 105, , EID TANNKLINIKK 1 931, , SELJE TANNKLINIKK 500,00 500, BREMANGER TANNKLINIKK 498,00 641, MÅLØY TANNKLINIKK 2 791,70 251, SVELGEN DISTRIKSTANNKLIN 170,00 630, FLORA TANNKLINIKK 2 799, , SOGN OG FJORDANE FYLKESBIBLIOTEK - -0, BRUKSKONTO , , OCR , , EUROKONTO Europeana -20, , NORDEA , , SPB VEST , SPB VEST , SPB VEST , Spb Vest , , LÆRLING , , KJELDA , ,00 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 47

68 KULTURBY , , EKSAMENSKONTORET -110,00-55, TIPPEMIIDLAR , , Danske Bank - EUR - Na , , Danske Bank - EUR , , Danske Bank - NOK , , Danske Bank - NOK- Geb , , Danske Bank - EUR - Fy , , Danske Bank - NOK - St , , Nasdaq Collateral A , Nasdaq Default Fund , MO OG JØLSTER VG.SKU , , SOGN J OG H.SKULEGAR , , SOGN J OG H.SKULEGAR , , ÅRDALSTANGEN TANNKLINIKK , , AURLAND TANNKLINIKK , , LÆRDAL DISTRIKTSTANNKLIN , , VIK TANNKLINIKK 1 685, , SOGNDAL TANNKLINIKK , , LEIKANGER TANNKLINIKK , , LUSTER TANNKLINIKK , , BALESTRAND TANNKLINIKK , , HØYANGER TANNKLINIKK , , LAVIK TANNKLINIKK , , HYLLESTAD TANNKLINIKK , , GULEN TANNKLINIKK 4 793, , SOLUND TANNKLINIKK -309,78 133, ASKVOLL TANNKLINIKK , , DALE TANNKLINIKK , , SANDE TANNKLINIKK , , NAUSTDAL TANNKLINIKK 4 287, , FØRDE TANNKLINIKK , , JØLSTER TANNKLINIKK , , GLOPPEN TANNKLINIKK , , STRYN TANNKLINIKK , , EID TANNKLINIKK , , SELJE TANNKLINIKK , , BREMANGER TANNKLINIKK 7 843, , MÅLØY TANNKLINIKK , , SVELGEN DISTRIKSTANNKLIN 1 627, , FLORA TANNKLINIKK , , OFF TANNHELSE - 605, ØKONOMIAVDELINGA SKATT , ,00 SUM EIENDELER , ,34 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,65 Herav: Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 48

69 Disposisjonsfond , , AVSETT RENTER AV FYLKESPLAN , , OMSTILLINGSFOND , , UTVIKLINGSFOND FOR KYSTEN , , PREMIEAVVIKSFOND , , BUFFERFOND LOK. INNTEKTER , , SUNNFJORD MUSEUM , , FOND FOR KYSTMUSEET (ASTRUP) , , LØP-prosjektet , , Oppreisingsordning barnevern , , Fylkesarkivet ubundne midlar , , Driftsmidlar NA fri , , Fylkesveg - skadefond , , Fylkesvegar - uforutsette hendingar , , Fylkesvegar - vedlikehaldsmidlar , , Fylkesvegar - investeringsløyving , , Vidareg.skular - overskot , , Fond samferdsleføremål - ufordelt , Disposisjonsfond udisponerte midlar , , ENERGIMERKING OG OPPFØLGING MILJØ/KL , , Omstillingsfond skulebruksplanen , Tannhlsa - overskot , , ENØK- fondet , , Driftsmidlar plan- og samfunn , , Verdiskapingsplan , , Elektronisk billettring , , Aktivitetsfond driftstiltak (bufferf , Aktivitetsfond investreringstiltak ( ,00 - Bundne driftsfond , , Statstilskot til prosjekt - forvaltn , , Rassikringsgruppe fylkeskommunar , , OKOS , , Statstilskot til prosjekt - opplærin , , Sogndal vgs, Utstyr tunge køyretøy , , Statstilskot til regionale prosjekt , , Ubrukte INU-midlar , , Ubrukte breibandsmidlar , , Matfiskfondet , , Utviklingsfond næring , Statstilskot plan og samfunn , , Utviklingsfond plan og samfunnsutvik , Statstilskot prosjekt - kultur , , Bundne fond bibliotek , Bunde drifts-vedlikehaldsfond kunstm , Statstilskot prosjekt samferdsle , , KRD-midlar , , KRD midlar for , ,39 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 49

70 KRD midlar , , KRD-midlar , KRD-midlar , KRD-midlar , KRD-midlar , , KRD-midlar , , KRD-midlar , , KRD-midlar , , Skogavgiftsfond Mo jordbruksskulega , , Tuberkulosefond , , Spelemidlar- idrett og kultur , , Spelemidlar - kulturbygg , ,76 Ubundne investeringsfond , , KAPITALFOND , ,70 Bundne investeringsfond , Rassikringsmidlar ,43 - Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift , , ENDRA REKN.PRINSIPP VARELAGER , , ENDRA REKN.PRINSIPP RENTER , , ENDRA REKN.PRINSIPP LÆRLINGETILSKOT , , ENDRA REGN.PRINSIPP FERIEPENGAR , , ENDRA REGN.PRINSIPP MOMSREFUSJON , ,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest - - Regnskapsmessig mindreforbruk , , Overskot for , Overskot ,87 Regnskapsmessig merforbruk - - Udisponert i inv.regnskap - - Udekket i inv.regnskap - - Likviditetsreserve - - Kapitalkonto , , FYLKESKOMMUNEN-KAPITALKONTO , ,41 Langsiktig gjeld , ,44 Herav: Pensjonsforpliktelser , , KLP - AVGIFT FORPLIKTELSE , , AVGIFT FORPLIKTELSE STAT , , PENSJONSFORPLIKTELSE KLP , , PENSJONSFORPLIKTELSE STAT , ,00 Ihendehaverobligasjonslån - - Sertifikatlån - - Andre lån , , NORGES KOMMUNALBANK FAST , , NORGES KOMMUNALBANK LÅNE , , NORGES KOMMUNALBANK 31/ , , NORGES KOMMUNALBANK, , NORGES KOMMUNALBANK, , ,00 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 50

71 NORGES KOMMUNALBANK, , , NORGES KOMMUNALBANK, , , NORGES KOMMUNALBANK , , NORGES KOMMUNALBANK, , , Norges Kommunalbank, , , Norges Kommunalbank, , , Norges Kommunalbank, , , Norges kommunalbank, , , DNB NOR , , DNB NOR - LÅN , , NORDEA - LÅN , , Nordea , , Danske bank, NO , , DNB NO (2013) , DNB NO (2013) , KOMMUNEKREDITT , KLP - LÅNEOPPTAK , KLP - LÅNEOPPTAK , Luster kommune forskottering , Lærdal kommune forskottering , Aurland kommune forskottering , LEASINGSAVTALE NES EIGEDOM , ,00 Konsernintern langsiktig gjeld - - Kortsiktig gjeld , ,20 Herav: Kassekredittlån - - Annen kortsiktig gjeld , , Oppgjørskonto mva , , Oppgjørskonto mva , , Oppgjørskonto mva , , FORSKOTSTREKK , , PÅLEGGSTREKK , , ARB.GJ.PÅL.FP.FÅ (MOTP) , , FOLKETRYGD ARB.GJ.DEL + BETALING , , KS-OU-AVGIFT - -0, ARB.GJ.PÅL.FP.DÅ (MOTP) , , Skuldige renter pr , , KLP BETALT PREMIE , , SPK BETALT PREMIE , Leverandørgjeld , , NKF FYLKESKOMMUNEN -331,00-331, FERIEPENGAR OPPTJENT I ÅR , , FERIEPENGAR OPPTJENT I FJOR , , STRYN VIDAREG.SKULE , , Trivselshagen IKS 8 258, , EID VIDAREG.SKULE/OPERA , , UTGIFTER BETALTE ETTER , ,95 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 51

72 EU-prosjekt , , GJENOMGANGSKONTO PASSIVA , , Sogn og Fjorane vegkontor , , Skuldig huldrefossen 725,00 725, ØREBALANSE -260,09 4,17 Konsernintern kortsiktig gjeld - - Premieavvik - - SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,29 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,23 Herav: Ubrukte lånemidler , , FYLKESVEGANLEGG , , STADT SKIPSTUNNELL , UDISPONERT LÅNEOPPTAK , ,24 Ubrukte konserninterne lånemidler - - Andre memoriakonti - - Motkonto til memoriakontiene , , UBRUKTE LÅNEMIDLAR , ,23 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 52

73 INNLÅN Type R-vilkår Rest Regul.- År Opph. Avdr. Siste Bank Lånenr. pr pr dato Opptak Lån Tid år Renter Avdrag KLP Pt 2,95 % innfridd per Rs 3,55 % innfridd per SUM KLP KOMMUNALBANKEN Pt 2,25 % Pt Pt 2,25 % ,65 % Pt 2,25 % Pt 0,00 % 0 Pt Nibor 2,28 % mnd Rs 4,96 % Nib 2,06 % mnd Pt 2,25 % Rs 4,09 % Rs 4,23 % Nib 2,12 % mnd Rs 3,08 % rs 3,21 % SUM KB DnB NOR Rs 4,93 % NO Nibor 2,25 % NO Nibor 2,08 % mnd NO Obligasjon 6 2,03 % mnd NORDEA No ,84 % NO Rs 2,86 % SUM NORDEA Danske Bank ISIN: NO Rs 2,36 % mnd SUM Danske Bank Kommunekreditt Pt innfridd Pt Sum Kommunekredittt , LEASINGAVTALE Nes Bygg SUM LEASINGAVTALE SUM EKSISTERANDE LÅN* Pt *I tillegg kjem forkotterte midlar veg 129,3 mill kr. frå kommunane Luster, Aurland og Lærdal som er rekneskapsført som lån Lånetypar: Pt Pt: Løpande rente som vert endra nokolunde i takt rentenivået elles. Nib: Rente som vert endra i takt med NIBOR i intervall på 3 eller 6 månader F: Sikra rente v/avtale med utlånsbanken direkte fram til fastsett dato. Rs: Sikra rente ved avtale (renteswap) i utlånsbanken eller andre bankar uavhengig av låneavtalen. Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 53

74 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 54

75 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 55

76 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 56

77 Rekneskap 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune Side 57

78 Fylkesrådmannen Fylkeshuset Askedalen 2, 6863 Leikanger Telefon: E-post: Foto framside: Rolf M. Sørensen

79 Årsrapport

80 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport

81 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Innhald Fylkeskommunen - organisasjon og ressursar... 4 Sogn og Fjordane fylkeskommune...6 Rekneskapen Året Slik fylkesrådmannen ser det...17 Jubileumsåret Ulukkesåret Innbyggarane møter fylkeskommunen Internasjonalt arbeid Klima og miljø Kultur Opplæring Plan og næring Samferdsle Den ofentlege tannhelsetenesta Bygg og eigedom Det indre liv Arbeidsgjevarområdet Likestilling, likeverd og mangfald Forvaltningsrevisjon og internkontroll Verdigrunnlaget Målekart... 76

82 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Fylkeskommunen organisasjon og ressursar

83 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Steinbru ved Markane i Stryn. Dette biletet kom på delt andreplass i fotokonkurransen Kulturminne i Sogn og Fjordane i Konkurransen var eit samarbeid mellom prosjektet Lokale kulturminneplanar og fylkesjubileet. Foto: Jeanette Løvoll.

84 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Sogn og Fjordane fylkeskommune Innbyggjarane i Sogn og Fjordane styrer fylkeskommunen. Det gjer dei ved å velje representantar til fylkestinget, som er det øvste politiske organet i fylkeskommunen. Hovudansvarsområda er opplæring, tannhelse, samferdsle, kultur, næringsutvikling, fylkesvegar, energipolitikk og planlegging. Fylkestinget 39 medlemer Kontrollutvalet 5 medlemer Vidaregåande opplæring for ungdom og vaksne er det største tenesteområdet til fylkeskommunen. Vi har 14 vidaregåande skular med plass til vel 4500 elevar. Fylkeskommunen har også ansvaret for at lærlingar og lærekandidatar får vidaregåande opplæring i bedrift. Fylkestutvalet 9 medlemer Kultursektoren arbeider med å ta vare på kulturminne av regional og nasjonal verdi. Vi forvaltar spelemiddelordninga, administrerer Den kulturelle skulesekken og driv musikkarbeid i samband med fylkes- og distriktsmusikarordningane. Vi støttar det frivillige kulturlivet og driv ungdomsarbeid. Hovudutvalet for samferdsle 9 medlemer Fylkeskommunen er den største vegeigaren i fylket med totalt 2575 km fylkesveg. Statens vegvesen har det vegfaglege ansvaret for fylkesvegnettet på vegner av fylkeskommunen. Hovudutvalet for opplæring 9 medlemer Fylkeskommunen har også ansvar for kollektivtraikktilbodet i fylket. Vi har leire ordningar som er etablerte for å gje ungdom eit trygt og godt ofentleg transporttilbod. Trygt heim for ein 50-lapp og ungdomskort er døme på slike. Hovudutvalet for plan og næring 9 medlemer Fylkeskommunen arbeider med planlegging etter plan- og bygningslova. Dette inkluderer samarbeid med og rettleiing av kommunane. Folkehelse, tettstadforming, prinsippet om universell utforming, omsynet til oppvekstvilkår for barn og unge og estetisk utforming er viktige omsyn her. Hovudutvalet for kultur 9 medlemer Kart 1: Politisk organisering. Det er ei overordna oppgåve for fylkeskommunen å leggje til rette for næringsutvikling i heile fylket. Vi er med og gjere det mogleg å skape nye arbeidsplassar og nye næringar. Samstundes vidareutviklar vi eksisterande næringar. Visamarbeider tett med kommunane og Innovasjon Norge for at næringslivet og etablerarar skal lukkast. Den ofentlege tannhelsetenesta behandlar alle grupper klientell. Det er 31 tannklinikkar i Sogn og Fjordane. Tre av desse er omreisande klinikkar. Politisk organisering Fylkestinget i Sogn og Fjordane fylkeskommune har 39 medlemmer. Styringsforma er formannskapsprinsippet.

85 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Administrativ organisering Hovudrolla til sentraladministrasjonen i fylkeskommunen er å vere politisk sekretariat. Hovudoppgåvene er drift, forvaltning og utvikling. Kart 1 og 2 viser den politiske og den administrative organiseringa av fylkeskommunen. Fylkesrådmann Stab og tenesteeiningar Opplæring Samferdsle Kultur Plan og samfunn Næring 14 vidaregåande skular Fagskulen 2 PPT-kontor Felles vegadministrasjon Fylkesarkivet Fylkesbiblioteket Fylkesmusikarordninga Tannhelsetenesta Kart 2: Administrativ organisering. Inntekter og utgifter i 2013 og utviklinga i dei siste åra Fylkeskommunen har ei inntektsside på knapt 4,5 mrd. kr samla. Dette omfattar både drifts- og inansieringsinntekter. Skatt og rammetilskot utgjer om lag halvparten av dei samla inntektene og er på om lag 2,2 mrd. kr. Sektorinntekter utgjer om lag 820 mill. kr. og auka mykje i Det skuldast i hovudsak auka kompensasjon for meirverdiavgift. Lokale inntekter var i 2013 på 317 mill. kr. Desse inntektene har variert ein del grunna svingingar i utbyte. Auken i inansielle postar frå 2012 til 2013 skuldast i stor grad at fylkeskommunen har nytta tidlegare avsettingar. På utgiftssida er dei to store sektorane opplæringssektoren (1083 mill. kr) og samferdsle (1090 mill. kr). Inntekter i mill. kr Brutto utgifter i mill. kr Skatt og rammetilskot 2166 Lokale inntekter 132 Bruk av lån 317 Sektorinntekter 825 Finansielle postar 967 Tabell 1: Samla årlege inntekter, i mill. kr, Forvalting 188 Opplæring 1083 Tannhelse 122 Plan og næring 296 Kultur 180 Samferdsle 1890 Finansutgifter 650 Tabell 2: Brutto drifts- og investeringsutgifter, i mill kr, 2013.

86 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport w Figur 1: Brutto drifts- og investeringsutgifter i 2013 i mill. kr. Figur 2: Samla årlege inntekter i 2013, i mill. kr.

87 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Skatt og rammetilskot 1967,9 2171,5 2166,3 Lokale inntekter 136,2 93,6 131,8 Bruk av lån 282,3 492,3 316,7 Sektorinntekter 670,1 628,1 824,9 Finansielle postar ,5 3844,5 3988,5 4406,2 Tabell 3: Samla årlege inntekter for åra , i mill. kr Forvaltning 181,2 190,2 188 Opplæring 1077,6 1008,2 1082,9 Tannhelse 104,3 111,8 121,5 Plan og næring 272,4 234,2 292,5 Kultur 171,5 164,9 180,8 Samferdsle 1616, ,2 Finansutgifter 422,6 460,4 650,4 3845,8 3988,7 4406,3 Tabell 4: Brutto drifts- og investeringsutgifter , i mill kr. KOSTRA-TAL FOR 2013 Sogn og Fjordane fylkeskommune har eit utgiftsbehov som ligg om lag 60 prosent over landsgjennomsnittet. Dette vert kompensert gjennom rammetilskotet frå staten. Det forklarer også kvifor vi i KOSTRA-statistikken kjem ut med eit relativt høgt utgiftsnivå pr. innbyggar på dei leste område, samanlikna med landsgjennomsnittet. Sogn og Fjordane 2013 Landsgjennomsnitt Avvik frå landsgj.snitt i prosent 2013 Kultur Tannhelsetenesta Samferdsle Vidaregåande opplæring Administrativ styring og kontroll Tabell 5: Tal på kostra, netto driftsutgifter pr. innbyggar, avvik i prosent frå landsgjennomsnittet, Som vi ser av tabellen over, ligg utgiftene pr. innbyggar i dei aktuelle sektorane til dels godt over landsgjennomsnittet: frå 29 prosent på vidaregåande opplæring til 133 prosent på samferdsle. Avvika frå landsgjennomsnittet har vore relativt stabile for alle sektorane dei siste åra.

88 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Rekneskapen 2013 NETTO DRIFTSRESULTAT Dei siste åra har rekneskapen vore gjort opp med overskot. Overskotet for 2013 er 45,5 mill. kr. Dei to føregåande åra var overskotet på 30,7 mill. kr og 50,5 mill. kr. Fylkeskommunen har i tillegg i 2013 sett av 114,4 mill. kr til fond i samsvar med regelverket 29,4 mill. kr meir enn budsjettert. Figur 3: Korrigert netto driftsresultat DRIFTSREKNESKAPEN Fellesinntekter og -utgifter Fellesinntekter og -utgifter er i stor grad er «ikkje styrbare»-budsjettpostar såkalla anslagsløyvingar. Det betyr at sluttresultatet på postane er avhengig av faktorar som ligg utanfor fylkeskommunal kontroll. Skatt og rammetilskot er hovudinntektskjelda til fylkeskommunen og utgjorde 2,2 mrd. kr i Vi har ei meirinntekt på denne posten på om lag fem mill. kr. Det skuldast at fylkesskatten på nasjonalt nivå vart betre enn rekna med i revidert nasjonalbudsjett. Vi konstaterer vidare at sal av konsesjonskraft kjem ut med fem mill. kr meir enn i revidert budsjett for Dette skuldast i all hovudsak at kostnadane ved innmating av konsesjonskrafta vart i snitt eitt øre/kwh lægre enn føresett. Netto kapitalkostnader viser ei innsparing på om lag to mill. kr og skuldast reduserte renteutgifter og betre avkastning enn budsjettert. I tillegg viser rekneskapen ei samla innsparing på om lag ire mill. kr i samband med avsettingane til pensjon og lønsoppgjer.

89 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Hovudtala (mill. kr) Rekneskap 2012 Rekneskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Fylkesskatt/utjamning 546,0 572,1 567,4-4,6 Rammetilskot 1625,5 1594,3 1594,3 0,0 Lokale inntekter 93,6 131,8 126,9-4,9 Andre generelle statstilskot 96,8 109,8 109,7-0,1 Kapitalinntekter/-utgifter -97,4-119,6-121,5-1,9 Aksjar og utlån -0,8 0,3 - -0,3 Premieavvik/ufordelte kostnader 1,7-4,2-8,5-4,4 Interne transaksjonar -1,5-21,0-21,0 0,0 Mva. investering - ikkje overf. inv Sum fellesinnt og -utg (skjema 1A) 0,7-0,0 2264,5 2263,6 2247,4 Forvaltning -164,8-118,0-126,9-8,9 Opplæring -762,6-795,3-804,1-8,8 Tannhelse -75,3-80,9-81,0-0,1 Regional utvikling -120,9-137,2-138,85-1,3 Kultur -62,9-79,3-80,1-0,8 Samferdsle -1027,4-1007,3-1016,7-9,4 SUM sektorar skjema 1B9) -2214,0-2218,1-2247,4 Overskot 45,5 - Tabell 6: Hovudtala i driftsrekneskapen 2012 og 2013, i mill. kr. Sektorane Når det gjeld tenesteytinga i eigen regi, har det ofentlege som prinsipp at vi skal ha budsjettdekning for dei tenestene vi yter. Med sterkt søkjelys på budsjettdisiplin, vert ein konsekvens at ikkje alle budsjettpostane vert fullt ut nytta. Vi styrer så nær opp til 100 prosent som råd er. Det vil gje mindre innsparingar på ein god del styrbare postar. Dette er ein av hovudforklaringane på at vi kjem ut med ei netto innsparing på 29,4 mill. kr på sektornivå i Sektornivået i fylkeskommunen har samla brutto utgifter på vel 2,2 mrd. kr. Sett under eitt, er det såleis ei budsjettgjennomføring på nær 99 prosent. Samferdslesektoren hadde eit samla netto mindreforbruk i 2013 på om lag 9,5 mill. kr. Innsparingane kjem i hovudsak på kollektivsida. Fylkesvegane har resultatoverføring og får såleis med seg ubrukte midlar over til Samferdslesektoren er i ferd med å legge om til eit regime med store anbodskontraktar både på buss og båt og med eit fylkeskommunalt ansvar for passasjerinntekter direkte inn i eigen rekneskap er det første året der dette slår inn med full tyngde. God kontraktoppfølging og manglande erfaringsgrunnlag for fastsetting av inntektsnivået kan forklare mykje av innsparingane i Der det er grunnlag for å justere tala, gjer vi det løpande. Deler av dette er det alt teke omsyn til i budsjettet for Opplæringssektoren hadde i 2013 eit samla netto mindreforbruk på om lag 8,5 mill. kr. Dei største postane med mindreforbruk er ufordelte midlar til drift av dei vidaregåande skulane, organisasjon og personalutvikling, omstillingsmidlar for pedagogisk personale og gratis læremiddel/pc-ordning. Dei vidaregåande skulane brukte om lag ire mill. kr meir enn budsjettløyvinga i Dette vart dekka inn ved bruk av oppsparte midlar gjennom resultatoverføringsordninga. Det var også eit meirforbruk knytt til tilskot til lærebedrifter med om lag tre mill. kr.

90 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport I opplæringssektoren har året 2013 vore prega av arbeidet med skulebruksplanen. Planen skal sikre forsvarleg ressursutnytting i åra som kjem. Det har difor vore noko mindre merksemd på gjennomføring av tiltak som låg på sida av denne prosessen, og det kan vere grunnen til at nokre postar viser mindreforbruk. Forvaltningssektoren står for om lag 9,3 mill. kr av innsparinga. Dei største postane her er eit mindreforbruk på hovudutvala til disposisjon på 2 mill. kr, meirinntekter/mindreforbruk på tenesteeiningane på 3,2 mill. kr, eit mindreforbruk på drift av avdelingar og stab på 2,4 mill. kr, eit mindreforbruk på bedriftshelsetenesta på 1 mill. kr og administrasjonsbygningar på 1,5 mill. kr. Det er også registrert eit meirforbruk på drift av hovudutvala på 0,8 mill. kr. Av den samla innsparinga på forvaltning, kan omlag tre mill. kr knytast til løn og drift av sentraladministrasjonen. Dei andre sektorane har mindre avvik som i sum utgjer 2,2 mill. kr i netto innsparingar. Kultursektoren har eit mindreforbruk på 0,8 mill. kr. Plan og næring har eit mindreforbruk på 1,4 mill. kr. Tannhelsetenesta har resultatføringsordning og får med resultatet sitt over til INVESTERINGSREKNESKAPEN Hovudtala (mill. kr) Rekneskap 2012 Rekneskap 2013 Budsjett 2013 Avvik Forvaltning 13,8 6,5 6,2-0,3 Opplæring 50,1 89,3 118,6 29,3 Tannhelse 4,6 5,6 4,5-1,1 Kultur 18,5 4,9 11,7 6,8 Samferdsle* 690,0 705,5 723,8 18,3 Sum investering anleggsmiddel 777,0 811,7 864,8 53,1 Finansieringsutgifter 4,1 3,1 1,517-1,6 Sektorvise inntekter 75,6 145,1 130,6-14,5 Sum inansieringsbehov 705,4 669,7 735,8 66,1 Finansiering: Lån 492,3 316,7 351,1 34,4 Overført driftsrekneskapen 205,4 284,8 317,0 32,2 Bruk fond 7,7 68,2 67,7-0,5 Sum inansiering 705,4 669,7 735,8 66,1 Tabell 7: Hovudtala i investeringsrekneskapen 2012 og 2013, i mill. kr. * 2013-tala er inkl. 92,4 mill. kr tilbakebetalt til Årdal kommune på grunn av forskottering, inansiert via rassikringsmidlar. Som tabellen viser investerte fylkeskommunen i 2013 for 811,7 mill. kr. Tilsvarande tal i 2012 var 777 mill. kr. Investeringane fordeler seg slik på sektorane: 6,5 mill. kr til forvaltning 89,3 mill. kr til opplæring 5,6 mill. kr til tannhelse 4,9 mill. kr til kultur 705,5 mill. kr til samferdsle

91 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Avvika i budsjettet skuldast i hovudsak forseinkingar i gjennomføringane av investeringane. Etter fråtrekk av sektorvise inntekter er det samla inansieringsbehovet i investeringsrekneskapen 669,7 mill. kr. Av dette er 316,7 mill. kr lån, 68,1 mill. kr bruk av avsette fond, og 284,9 mill. kr overført frå driftsrekneskapen. BALANSE Lånegjelda Lånegjelda til fylkeskommunen auka med 324 mill. kr til 2300 mill. kr i Den store auken i lånegjelda er i hovudsak knytt til veginvesteringar. Særskilt for auken i 2013 var endra rekneskapsføring av forskotterte vegmidlar på 129,3 mill. kr, som i 2013 var rekneskapsførte som lån. Tyngda av desse låna (Gullringen i Luster 121,3 mill. kr) vil bli dekte av rasmidlar ved tilbakebetaling. Avdragsutgiftene er på 88,2 mill. kr. Lånegjelda til fylkeskommunen utgjer om lag kr pr. innbyggjar ein vekst på 2941 kr pr. innbyggjar samanlikna med året før. Landsgjennomsnittet (for fylkeskommunane) ligg på kr pr. innbyggjar. Målt i lånegjeld i prosent av driftsinntektene ligg no fylkeskommunen over gjennomsnittet for landet. Vår gjeldsbelastning i høve denne indikatoren er framleis på veg opp, medan landet elles har vist ein nedgang dei siste åra. Figur 4: Lånegjeld pr. innbyggar , i løpande kr. Sogn og Fjordane og gjennomsnitt for landet. Evna vår til å handtere lånegjelda, kan uttrykkast gjennom indikatoren rente- og avdragsbelastning i prosent av driftsinntekter. Målt etter denne indikatoren er rente- og avdragsbelastninga om lag som landsgjennomsnittet for fylkeskommunane.

92 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Figur 5: Kapitalutgifter i prosent av driftsinntekter , i løpande kr. Sogn og Fjordane og gjennomsnitt for landet. Disposisjonsfond Avsette disposisjonsfond har vore stabilt høge over leire år. Hovudgrunnen til dette er at fylkeskommunen har vedteke å ha eit buferfond på minimum 70 mill. kr som sikring mot framtidige endringar i rammeføresetnadane. Disponible disposisjonsfond utover dette nivået er i hovudsak budsjettert brukt i komande økonomiplanperiode. Disposisjonsfond utgjer 3500 kr pr. innbyggar medan gjennomsnittet for fylkeskommunane ligg på 930 kr. Rekneskapsmessig resultat Sogn og Fjordane fylkeskommune har i meldingsperioden gått med rekneskapsmessig overskot i alle år. For 2013 er overskotet på 45 mill. kr og samla 154 mill. kr for dei ire siste åra. I all hovudsak har rekneskapsresultatet vorte kanaliserte mot buferfondet og vidare disponerte gjennom dei årlege budsjettprosessane. Figur 6: Rekneskapsresultatet , i mill. kr.

93 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Ungdomspolitisk utval arrangerer kvart år fylkesting for ungdom. I 2013 var ungdomar frå 20 kommunar samla på ungdomstinget på Skei. Foto: Jenny Magnusson.

94 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Året 2013 Fylkesjubileet vart feira over heile fylket i Den store bursdagsfesten gjekk av stabelen på Leikanger 19. september, med blant anna folketog og kulturfest. Foto: Birthe Johanne Finstad.

95 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Slik fylkesrådmannen ser det 2013 vil bli hugsa som året der fylket fylte 250 år, og året der ulukkene og tragediane råka oss. 250-årsjubileet vart markert gjennom heile Eg trur vi kom godt ut av dette, særleg fordi vi kopla det historiske perspektivet til ungdomsmarkeringar og framtidstru. Det heile toppa seg i jubileumsveka i september, med lotte arrangement leire stader i fylket. Av ulukkene og tragediane vil leire bli hugsa. Uvanleg mange traikkulukker der menneskeliv gjekk tapt, var ein kategori, drapa på rutebussen i Årdal ein annan og katastrofane i Gudvangatunnelen og på Lærdalsøyri sistnemnde litt inn i 2014 ein tredje. Alle desse viser kor viktig det er at den statlege justis- og beredskapssektoren må leggje stor vekt på lokal handlekraft, og at lokale styresmakter følgjer opp innan traikktrygging, legevakt og alarm-, brann- og redningstenestene. DEN REGIONALE UTVIKLINGA Då eg kom til fylket i 1982, las eg som ung planleggjar at her var det relativt mange eldre. Og eg tenkte at fylket difor ville ha ei yngre befolkning om nokre år. Men etterkvart har eg skjønt at slik er det ikkje. Eit fylke som Sogn og Fjordane vil alltid ha mange barn og unge, relativt få i den store gruppa Fylkesrådmann Tore Eriksen. Foto: Oskar Andersen. (unge) yrkesaktive og relativt mange godt vaksne og eldre. Gode levekår i fylket og eit sentraliserande utdanningssamfunn skapar og forsterkar slike karaktertrekk. I 2013 nådde folketalet vårt ei ny høgd ( ), og det er framleis innvandringa som ber veksten. Det fortel kor viktig det er at innvandrargruppene vert godt mottekne. Det er elles gledeleg at «nettolekkasjen» til andre landsdelar gjekk ned. Igjen ser vi at veksten ikkje fordeler seg jamt; 13 kommunar opp og 13 kommunar ned byrjar å bli «som normalt». Senterkommunane Sogndal, Førde og Flora veks, og naboar som Naustdal og Luster viser også gode tal. Kommunar med større avstand til senterkommunane opplever nedgang. Nye folketalsprognosar viser at vi vil vere innbyggjarar i 2015 og i Heile veksten kjem i gruppa over 60 år. Dette siste vert lagt stor vekt på, men er eigentleg ikkje så spesielt. Den omtalte eldrebølgja nærmar seg nemleg både på landsbasis og over heile Europa. Den regionale planstrategien seier at vi har som overordna mål å ha innbyggjarar i Dette målet ligg noko over nemnde prognose, og det står att å sjå om målsettinga vår har vore litt for ambisiøs.

96 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport STATEN OG FYLKESKOMMUNEN I FYLKET Det skjer framleis ei sterk sentralisering i landet vårt. Ein viktig drivar i så måte er staten sjølv. Berre eit fåtal statsetatar inst i dag i same form som for nokre år sidan. Dersom vi ser bort frå statlege aksjeselskap og føretak, har veksten i statlege arbeidsplassar i Sogn og Fjordane vore under 7 prosent etter år I landet har veksten vore over 14 prosent og i Oslo åleine over 21 prosent. Tal frå Vestlandsrådet viser at Hordaland har like mange statlege arbeidsplassar som folketalet tilseier. Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, som i sum har 16,3 prosent av folketalet, har berre 10,9 prosent av staten si samla verksemd. Oslo har for sin del 12,2 prosent av folketalet og 24,6 prosent av arbeidsplassane i staten. For fylkeskommunen sin del har administrasjonen gjort ei fordeling av den samla aktiviteten vår på kommunane i fylket (2012). Det biletet dette teiknar, er at fylkeskommunen nyttar naturleg nok mest pengar i absolutte tal i dei største sentra; Førde, Sogndal og Flora. Men ser vi på kostnader pr. innbyggar i kommunane, er det Solund som «nyter» mest av dei fylkeskommunale kronene det året. Også Leikanger, Aurland og Gulen ligg i den «beste» delen av denne fordelinga. REGIONAL PLANLEGGING Vi avslutta i 2013 leire regionale planprosessar forankra i den regionale planstrategien av Det gjeld skulebruksplanen, Regional transportplan og Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. I tillegg arbeidde vi mykje med verdiskapingsplanen, som vert avslutta i Arbeidet med Regional plan for folkehelse er så vidt starta opp. SKULEBRUKSPLANEN Det politiske oppdraget om skulebruksplanen vart gitt i april 2012, og prosessen vart gjennomført som føresett. Det eg hugsar best var det store engasjementet i fylket, det gode samarbeidet med politisk side i fylkeskommunen, og at både skulestrukturen og arbeidsdelinga mellom skulane vart grundig handsama. Eg merkar meg at resultat og gjennomføring i vidaregåande opplæring viser at kvaliteten i opplæringa har hatt prioritet, samstundes som alle nivå i opplæringssektoren har gjennomført eit krevjande arbeid. Fylkestinget korta planen frå 8 12 år til 4 år. Den kanskje viktigaste «suksessfaktoren» var at alle forstod at noko måtte gjerast rett og slett fordi elevtalet vil gå ned. Oppfølginga av skulebruksplanen er godt i gang: Mange skular får andre utdanningsprogram. Hordalandsavtalen vert vidareført. Det vert stilt krav til kapasitetsutnyttinga ved skulane. Det vert bygd nytt ved Øyrane (Førde og Mo) og Hafstad vidaregåande skular. Det vert bygd om ved Eid, Måløy, Øyrane, Stryn, Firda, Dale og Høyanger vidaregåande skular. Luster vidaregåande skule og avdelinga i Jølster (Vassenden) vert avvikla. I Høyanger startar eit to-årig prosjekt for utprøving av eit 13-årig utdanningsløp. I Sogndal er det gjort oppfølgingsvedtak om eit byggjesteg II, og ved årsskiftet 2013/14 vart det innleia ein prosess for å få seld allmennfagbygget. Målet er at både fylkeskommunen og Høgskulen i Sogn og Fjordane skal få samla aktivitetane sine på Fosshaugane Campus. Den vidare utviklinga av skuletilbodet skal skje med basis i vala til elevane, og ved at skulane utviklar og fornyar tilboda sine. Fylkeskommunen har sett av vesentlege beløp til omstillingstiltak for overtalige. SOGN JORD- OG HAGEBRUKSSKULE Sogn Jord- og Hagebruksskule (SJH) vart som landsline ikkje handsama i skulebruksplanen. Utfordringa her er svake søkjartal, få rettselevar og statleg underinansiering. Fylkesutvalet vedtok ut frå dette å få kartlagt om stat, kommune og eventuelt andre er villige til å vere med å delinansiere både investeringar og drift. Arbeidet med tilhøyrande oppfølging starta før årsskiftet 2013/14, og fylkestinget må i 2014 ta stilling til framtida for skulen.

97 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport REGIONAL TRANSPORTPLAN Også arbeidet med Regional transportplan utløyste stort engasjement. Innleiingsvis var det semje om å prioritere lovpålagde oppgåver/kontraktfesta bindingar vedlikehald av vegnettet mindre investeringar utvida kollektivtilbod særskilde utgreiingar framføre store investeringstiltak Ei slik prioritering er alltid utfordrande. Slik vart det nok også denne gongen. På ein måte blir det ein debatt om det er rett at dei som alt har veg, skal få meir midlar enn dei som ikkje har veg. I fylkestingsvedtaket ligg det investeringar for på 139 mill. kr pr. år. Det vil kunne utløyse maksimal rentekompensasjon. Det største anlegget er fv. 60 Ugla Skarstein, som skal kome «tidlegast mogleg i planperioden». Fylkestinget bør balansere bruken av rentekompensasjon mot evna til å betene eiga gjeld. Viss dette ikkje skjer, vil erkjenninga av å ha levd på forskot melde seg før eller sidan. VEITASTRONDSVEGEN OG FØRDEPAKKEN Veitastrondsvegen og Førdepakken illustrerer breidda i vegengasjementet vårt. Med vedtaket om Veitastrondsvegen går det mot fullføring av eitt av dei verkeleg store rassikringstiltaka i fylket vårt. I andre enden av skalaen ligg vedtaket om å ta del i spleiselaget Førdepakken og å gje lånegaranti for bompengeselskapet. Samla investeringar i Førde vil bli på 1500 mill. kr, og av dette vil mill. kr kome på fylkesvegane. Utbygginga vil ta åtte år og innkrevjingstida elleve år. Førdepakken vert ei viktig brikke i arbeidet med å utvikle fylkessenteret vårt. ANBOD SAMFERDSLE OG VEG I 2013 lyste vi ut bussrutene i Nordjord, og her vann Firda Billag Buss AS i konkurranse med to andre selskap. Kontrakten startar i juni 2014, gjeld i åtte år, pluss inntil to år. Seinare skal bussrutene i Sunnjord (frå 2016) og Sogn (frå 2017) også ut på anbod. Også i ferjedrifta står vi føre eit større anbod. I 2013 vedtok fylkestinget å lyse ut fem samband. Desse skal vere i drift med nye avtalar frå /19. Lange byggetider og store investeringar krev at alle anbod må lysast ut leire år før oppstart. Då vi ikkje har operativt tilsette innan samferdsle og veg, må alle nye kontraktar kome til gjennom lovheimla anbod. Slike prosessar skal bidra til efektiv bruk av ofentlege midlar. Ein føresetnad her er at staten syter for konkurranse i marknaden. På leire område ser vi no tendensar til at tal tilbydarar går ned. Det er ikkje samfunnsøkonomisk tenleg. Mange anbod utløyser dessutan konlikt mellom bestillar og tilbydar. Det er viktig at dei kostnadane som følgjer av dette vert sette i samanheng med dei innsparingane det er mogleg å oppnå. Også fylkeskommunen står for tida oppe i vanskelege saker. I 2013 merka vi dette både når det gjeld snøggbåtdrifta og Dalsjordbrua. PLAN FOR FYSISK AKTIVITET Fylkestinget vedtok i 2013 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Sjølv om denne kom litt i skuggen av både skulebruksplanen og transportplanen, er det også her mange som har store forventningar. Eg trur noko av det viktigaste på dette planområdet, er at vi sikrar god balanse mellom ulike aldersgrupper, mellom kvinner og menn, og mellom tiltak som femner breitt og smalt. KLIMA- OG MILJØPLANEN Fylkestinget vedtok i 2013 nytt handlingsprogram til Fylkesdelplan for klima og miljø. Dette inneheld no ei rekke tiltak vi bør vurdere i anna planarbeid, inkludert dei årlege budsjetta. Programmet viser òg kva tiltak kommunane kan velje å nytte. Utsleppsreduksjonar, klimatilpassing og forsking får brei omtale. Mange tiltak kan gjennomførast utan store kostnader. Det skal bli spanande å sjå kva vi får til på dette viktige området.

98 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport JUSTERT TANNHELSEPLAN I 2013 vedtok fylkestinget visse endringar i tannhelseplanen vår. Måltala for prioritert gruppe A (barn og ungdom) er justerte opp. Det heng saman med stadig betring av tannhelsa, sjølv om det innad i gruppa er til dels store skilnadar. Tannhelsetenesta vår rekrutterer no godt. Tenesta er viktig i det pågåande folkehelsearbeidet. ØKONOMISK RESULTAT God budsjettdisiplin og god utteljing på ulike fellespostar gav oss 45,5 mill. kr i overskot i Fellesinntekter og -utgifter er for det meste ikkje-styrbare anslagsløyvingar. For rammetilskot og skatt fekk vi ei meirinntekt på fem mill. kr, og denne må sjåast i samanheng med betre skatteinngang enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. Også konsesjonskrafta kom ut med fem mill. kr i pluss, då kostnadane ved innmating av krafta vart lægre enn rekna med. Netto kapitalkostnadene gav ei innsparing på to mill. kr og utgifter til løn og pensjon ei innsparing på ire mill. kr. Vi må ha budsjettdekning for tenestene vi yter. Med sterkt søkjelys på budsjettdisiplin, vart ikkje alle budsjettpostar nytta fullt ut. Det gav mange mindre innsparingar som i sum gav 29,4 mill. kr. Sett under eitt var budsjettgjennomføringa på nær 99 prosent. Samferdsla/kollektivsida fekk eit mindreforbruk på 9,5 mill. kr i Her legg vi no om til eit regime med anbodskontraktar, der vi ber ansvaret for passasjerinntektene. Manglande erfaringar (inntektssida) og god oppfølging kan forklare ein stor del av innsparinga. Delar av denne er det alt teke omsyn til i budsjettet for Fylkesvegane får med seg ubrukte midlar over til Opplæring fekk i 2013 eit mindreforbruk på 8,5 mill. kr. Innsparingane kom på ufordelte midlar til drift av skulane, organisasjon/ personalutvikling, omstillingsmidlar og læremiddel/elev-pc-ordninga. Tilskot til lærebedrifter gav eit meirforbruk på tre mill. kr, og skulane brukte ire mill. kr meir enn budsjettert. Dette siste vart dekka ved midlar gjennom resultatoverføringsordninga. Forvaltning stod for 9,3 mill. kr av innsparinga. Dei største utslaga kom på hovudutvala til disposisjon på 2 mill. kr, tenesteeiningane på 3,2 mill. kr (inkl. meirinntekter), stab/avdelingar på 2,4 mill. kr og bedriftshelsetenesta/ administrasjonsbygningar på 2,5 mill. kr. Av samla innsparinga er 3 mill. kr knytte til sentraladministrasjonen. Drifta av hovudutvala viste eit meirforbruk på 0,8 mill. kr. Dei øvrige sektorane fekk ei innsparing på 2,2 mill. kr. Tannhelsa får med seg ubrukte midlar til Fylkeskommunen har gjennom mange år hatt høg investeringsaktivitet. Det har gitt auka gjeld og resultert i at ein stadig større del av driftsinntektene må nyttast til kapitalutgifter. Siste kjende rekneskapstal (2012) viser at vi no ligg på landstoppen i lånegjeld pr. innbyggjar. Eg reknar med at fylkestinget etter kvart etablerer balanse mellom nye låneopptak og årlege låneavdrag. FYLKESKOSTRA Førebelse KOSTRA-tal for 2013 viser at utgiftene pr. innbyggar i dei ulike sektorane ligg til dels godt over landsgjennomsnittet Avvika i høve dette har vore relativt stabilt dei siste åra for alle sektorane. Noko av grunnen til dette er at Sogn og Fjordane fylkeskommune har eit utgiftsbehov som ligg om lag 60 prosent over landsgjennomsnittet. Dette vert kompensert gjennom rammetilskotet frå staten. Men dette betyr også at relativt små endringar i inntektssystemet som er negative for vår fylkeskommune, kan kome til å få store konsekvensar for tenestetilbodet fordi vi i utgangspunktet har eit høgt utgiftsnivå. ARBEIDSGJEVARPOLITIKKEN Arbeidsgjevarpolitikken vart vidareført i På plansida fekk omstillingsprosessane i skuleverket mykje merksemd. Det gode samarbeidet vi her har med dei fylkeshovudtillitsvalde lovar godt. Ved dei lokale lønstingingane vart vi samde med alle

99 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport organisasjonane. Det vart ikkje gjennomført ny medarbeidarundersøking i 2013, då vi har slike berre annakvart år. EIGARSKAPSARBEIDET Under handsaminga av eigarskapsmeldinga i 2013 vedtok fylkestinget særskilde forventningar til Fjord1 AS og til Opplæringsfartøy AS. Begge desse leverte svake resultat i For ire selskap vedtok fylkestinget å vidareføre eigarskapen «inntil vidare». Elles fekk fylkesutvalet i oppdrag å gå gjennom eigarstrategien for vidare handsaming i fylkestinget i Dette arbeidet starta ved siste årsskifte, og det står såleis att å sjå om fylkestinget vil gjere endringar her. KOMMUNESEKTOREN KVA NO? Regjeringsskiftet i 2013 skaut fart i debatten om kommunestrukturen. Ein slik debatt kan ha mykje føre seg, men eg trur vi då bør få til noko breiare vurderingar enn det som har vore innleiingsvis. For det første bør vi diskutere kva oppgåver som skal liggje til kommunesektoren, og kva oppgåver som bør desentraliserast frå statleg nivå, både sentralt og frå fylkesnivået. Kvifor skal vi vente med dette? Vi bør òg klårgjere om det framleis skal leggjast til rette for interkommunalt samarbeid, og om generalistprinsippet som inneber at alle kommunar skal ha same oppgåver bør vidareførast. Dernest må vi tore å drøfte om vi i framtida skal ha eit mellomnivå, som dagens fylkeskommunar. Det er lite tenleg å ta stilling til kommunestrukturen utan at dette spørsmålet er vurdert. Dersom mellomnivået vert jerna, generalistprinsippet halde i hevd og interkommunalt samarbeid minimalisert, må dei nye kommunane truleg ha eit folketal på nivå med dagens Sogn og Fjordane. Alternativt må staten overta tunge fylkeskommunale oppgåver, og det kan fort føre til ytterlegare sentralisering. Eg trur vi vil få ein meir realistisk debatt dersom det alt no vert slått fast at vi framleis skal ha eit folkevald mellomnivå. Så får heller oppgåveporteføljen styre talet på «regionar». Dernest bør staten klårgjere kva nye oppgåver det er aktuelt å leggje til kommunesektoren. Viss vi i tillegg avgjer kva rolle generalistprinsippet og det interkommunale samarbeidet bør spele, kan kartteiknarane etterkvart kome på bana. I dag er det berre desse som deltek i debatten. Det er viktig at terrenget (oppgåvene) formar kartet (kommunestrukturen), ikkje omvendt. Like viktig er det staten no går føre, og viser korleis dei vil efektivisere eiga verksemd. I Danmark har ein eigen produktivitetskommisjon konkludert med at detaljstyring og rapporteringskrav må erstattast med tillit og rammestyring. Då aukar verdiskapinga i samfunnet, og vi får eit slankare statsbyråkrati med på kjøpet. Eg er spent på om vår eigen, nyleg oppnemnde kommisjon kjem med tilsvarande tilrådingar. SLUTTORD Den fylkeskommunale årsrapporten og tilhøyrande rekneskap er den viktigaste attendemeldinga fylkesrådmannen gir til fylkestinget. Begge delar er heimla i kommunelova 48. Frå og med rapporteringsåret 2013 skal hovudutvala, etter vedtak i fylkestinget, ikkje leggje fram eigne årsmeldingar. Det endrar ikkje føremålet med den administrative årsrapporten. Det er lagt til grunn at årsrapporten og tilstandsrapporten for vidaregåande opplæring skal samordnast. Dette har vi følgt opp. Fylkesrådmannen legg opp til at også hovudutvala får denne årsrapporten. Eg vil takke fylkestinget for godt samarbeid i 2013, mitt første heile år som fylkesrådmann. Eg opplever at både administrasjonen og eg har tillit i det politiske miljøet, og vonar at vi viser oss denne tilliten verdig. Eg vil òg takke både leiarar, tilsette og organisasjonane for eit utviklande samarbeid. Leikanger, 31. mars 2014 Tore Eriksen fylkesrådmann

100 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Jubileumsåret 2013 STEMMERETTSJUBILEUM OG SPRÅKÅR Vi har lagt bak oss eit aktivt jubileumsår. I tillegg til at vi markerte at Sogn og Fjordane hadde vore eige fylke i 250 år, kunne vi feire 100 år med allmenn stemmerett for kvinner. Vi markerte stemmerettsjubileet med eit arrangement på Sunnjord Museum 11. juni, der heile fylkestinget deltok. Utstillinga «Kvinnestemmer frå Sogn og Fjordane», utarbeidd av Musea i Sogn og Fjordane og Fylkesarkivet, var ei storsatsing. Eit godt samarbeid mellom musea og kulturavdelinga gjorde at alle ungdomsskuleelevane i fylket fekk sett denne utstillinga, som gir mykje ny informasjon om kvinners kår i fylket. Utstillinga er framleis dagsaktuell. I tillegg var 2013 nasjonalt språkår, og leire av aktivtetane i fylkesjubileet var kopla til dette. Alle desse markeringane fortel viktige historier om samfunnsendringar i eit demokratisk perspektiv. FYLKESJUBILEET SOGN OG FJORDANE 250 ÅR Visjonane for fylkesjubileet var å synleggjere eit Sogn og Fjordane som byggjer opp om kreativitet og nyskaping å styrke kunnskapen om Sogn og Fjordane gjennom det historiske perspektivet å bygge ein sterkare identitet knytt til det å vekse opp og bu i Sogn og Fjordane Det var også eit mål å markere 250-års jubileet i alle kommunane i fylket, gjennom store og små arrangement, aktivitetar, underhalding og debattar. Synleggjorde viktige ressursar Kort oppsummert det vart markeringar i alle kommunane i fylket. Aktivitetane hadde både eit kortsiktig og eit langsiktig perspektiv. Det kortsiktige var opplevingane der og då. Det langsiktige var forståinga av at Sogn og Fjordane er eit fylke med store menneskelege ressursar og store naturressursar. Desse ressursane skal vi verne om og heie fram til felles beste for fylket og innbyggjarane. Fylkesdugnad Eit fylkesjubileum kunne ikkje lukkast utan den samlande krafta som ligg i samarbeid. I Sogn og Fjordane samarbeider vi på tvers av etats- og nivågrenser. Kyrkja og dei frivillige, Fylkesmannen, kommunane og fylkeskommunen drog eit stort lass saman. Sogn og Fjordane-tankegangen ligg godt forankra i alle desse organisasjonane. Det som er godt for ein av desse, er også godt for dei andre. Det nære samarbeidet mellom Fylkesmannen og fylkeskommunen er verdt å nemne. Dette samarbeidet er i fylket vårt også svært godt i mange andre samanhengar. Det er ein viktig styrke for fylket. Vi er vande å samarbeide på tvers og sjå ressursar i samanheng. Det har overføringsverdi for andre delar av landet. Ungdom i sentrum Ungdom var og er ei viktig målgruppe. Fylkesmessa til Ungt Entreprenørskap var arena for den oisielle opninga av jubileumsåret. Det gjekk ein raud tråd frå dette arrangementet via ungdomsbedrifter og grupper på gründercamp til aktiv ungdomsdeltaking på framtidskonferansen i Balestrand. Ungdom har også vore engasjerte i ulike kreative prosessar, gjennom ei rad konkurransar og produksjonar i ulike sjangrar. Ungdommar har reist med førestillingar over heile fylket. Slikt gir inspirasjon for framtida.

101 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Historieperspektivet Eit breitt spekter av næringar, lag og organisasjonar har vore representerte med aktivitetar innan jubileumsramma. Høgskulen tok godt i vare det historiske perspektivet, i arbeidet med fylkessoga, historieseminar, føredrag og artiklar. Alt har bidrege til auka kunnskap om historia vår, noko som også gir eit godt utgangspunkt for debatten vidare. Festdag på Leikanger Hovudmarkeringa på Leikanger i september vart ein festdag for heile fylket. Den restaurerte Amtsstova vart opna for ny bruk. Lokale krefter hadde laga ei lott ramme rundt jubileumsfesten, og høgdepunktet var den oisielle markeringa og kulturfesten i «Saften». Programmet var ein samanhengande kavalkade med unge talent frå heile fylket. Det var ei verdig markering av jubileet, og viste kva krefter vi har å spele på i fylket. Gudstenester, KORK og Åtgaum Kyrkja tok aktivt del i jubileet med eigne festgudstenester. I november kom heile landet sitt symfoniorkester, Kringkastingsorkesteret (KORK), til Eid og laga ei strålande konserthelg med artistar og unge talent frå vårt eige fylke. Vi fekk vist kva vi kan by på. Framtidsfylket arrangerte Åtgaum på Youngstorget i mai. Mange møtte opp, og det var ei lott feiring av Sogn og Fjordane. NRK gjorde ein stor jobb som fylkesdekkande organ gjennom heile året, ikkje minst som primus motor for KORK-satsinga. Kva oppnådde vi gjennom jubileet? Vi lukkast med å realisere visjonen for jubileet, og vi har langt på veg nådd måla våre. Dette er nok eit døme på at vi med dugnad, samarbeid og noko ofentleg innsats maktar å få til store ting i fylket vårt. Slik bygger vi samhald og identitet for Sogn og Fjordane. Vi fekk vist fram historia til fylket. Vi fekk vist kva vi er gode for, ikkje minst fekk vi vist fram ungdommeleg mot og skaparevne. Vi fekk vist fram kulturen i fylket i full breidde og fekk gitt mange gode opplevingar til folk i fylket. Nokre leire utanfor fylket vårt vart også merksame på oss. Fylkesjubileet fekk oss til å føle oss meir som eitt fylke med styrka tilhøyrsle og identitet. Fylkesjubileet var med og styrka sjølvkjensla vår. Tidlegare MGP Lokal-deltakar Alice Kucevic Hugøy frå Florø var eitt av dei unge talenta som deltok på kulturfesten på Leikanger 19. september. Foto: Birthe Johanne Finstad.

102 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Ulukkesåret 2013 Året 2013 var eit tragisk og dramatisk år i traikken i Sogn og Fjordane med ni dødsulukker og tolv drepne. Fire av ulukkene skjedde på fylkesvegnettet vårt. Fem av ulukkene skjedde på riksvegnettet. Av dei ni dødsulukkene var det fem møteulukker, tre utforkøyringsulukker og ei skredulukke. I tillegg til desse ulukkene opplevde vi dramatiske hendingar som brannen i Gudvangatunnelen, trippeldrapet på Valdresekspressen og dumperulukka i samband med anleggsarbeidet på Dalsjordsambandet. Talet drepne i traikken i Sogn og Fjordane var i 2013 tre gonger så høgt som i Brannen i Gudvangatunnelen 5. august 2013 tok det til å brenne i ein lastebil i Gudvangatunnelen på E16 mellom Langhuso og Gudvangen i Aurland kommune. Alle dei 75 som var i tunnelen vart berga ut i live, men tunnelen fekk store skadar og var stengd i ein månad etter brannen. Dette medførte store konsekvensar for traikken, turistar, berørte kommunar og næringsliv. Det vart sett inn ekstra ferjer og båtskyss for å lette ulempene. Det vart lagt til rette for kolonnekøyring gjennom tunnelen med store køyretøy og (tomme) bussar, då Statens vegvesen meinte det var forsvarleg. To kvinner omkom i bussulukke i Fardal To passasjerar omkom etter ei tragisk møteulukke mellom to bussar i Fardal på rv. 55 mellom Sogndal og Leikanger 12. august Dei omkomne var passasjer i kvar sin buss. To alvorleg skadde passasjerar vart i tillegg sende til Haukeland Universitetssjukehus. Seks utanlandske turistar vart sende til Førde sentralsjukehus. Tre omkom i ulukke i Våtedalen To personbilar med i alt fem personar var involverte i ei alvorleg ulukke på E39 i Våtedalen mellom Gloppen og Jølster 26. desember Tre av dei fem involverte omkom i ulukka. Dei to overlevande vart sende til Førde sentralsjukehus med moderate skadar. Alle dei involverte i ulukka høyrde heime i Gloppen og Jølster. Tre personar drepne i busskapring Alle dei tre om bord på bussen vart drepne då Valdresekspressen vart kapra mellom Årdal og Tyin 4. november Bussjåføren frå Valdres og dei to passasjerane, ei kvinne frå Årdal og ein mann Sverige, vart drepne med kniv. Dumper hamna i jorden ved Eikenes i Askvoll Ein 25 år gamal mann omkom etter at dumparen han køyrde hamna i jorden ved Eikenes i Askvoll. Ulukka skjedde i samband med anleggsarbeidet på det nye Dalsjordsambandet, like aust for tunnelen.

103 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Innbyggarane møter fylkeskommunen Det var oisiell opning av siste byggesteg av Trivselshagen på Sandane tidleg i januar Trivselshagen er eit samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunen og Gloppen kommune. Foto: Siv K. Haugen.

104 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Internasjonalt arbeid Det internasjonale arbeidet i fylkeskommunen vart meir samla i 2013, og fylkestinget vedtok ein ny internasjonal strategi i okober. Fylkesrådmannen har sett behov for ein strategi som gjev føringar for det politiske engasjementet, og for rolla fylkeskommunen skal ha eller ta i internasjonalt arbeid. Internasjonalt arbeid kan vere mykje. Vi må difor vere realistiske med omsyn til rolla fylkeskommunen har i samfunnet. Vi må sjå internasjonalt arbeid som ei forlenging av det arbeidet fylkeskommunen er lovpålagt i rolla som regional utviklingsaktør. Det er uansett viktig å setje det internasjonale engasjementet inn i ei større ramme. Fylkeskommunen bør ha kompetanse på internasjonale lover og reglar som vi møter i kvardagen ha kunnskap om moglege inansieringskjelder til prosjekt vere politisk aktiv på internasjonale arenaer, der regionale problemstillingar og utfordringar vert diskuterte I 2013 deltok fylkeskommunen på leire arenaer: Fylkeskommunen nytta Vest-Noregs Brusselkontor (VNB) mykje i året som gjekk, både til partnarsøk, informasjonshenting og som møtearena. VNB inviterte blant anna til presentasjon og opplæring i den nye programperioden for EU/EØS-inansieringsordningar. Dette var svært nyttig å få innblikk i, og det gav oss også sjansen til å snakke med andre ofentlege aktørar om nye samarbeid og prosjekt dei ser føre seg dei komande åra. Slik sett er VNB ein viktig nettverksarena for fylkeskommunen. Fylkeskommunen hadde i 2013 formannsskapet i Vestlandsrådet, og då også leiinga av internasjonal faggruppe. Gruppa er ein samarbeidsarena for å arbeide mot felles internasjonale mål på Vestlandet. Vestlandsrådet handsama ire internasjonale saker i I tillegg møtte direktøren frå VNB på møtet i september for å orientere om viktige EUsaker for Vestlandet. Satsinga på internasjonalisering i den vidaregåande opplæringa er ført vidare og har vore ein suksess dei siste åra. Målet er å involvere leire opplæringskontor og vidaregåande skular. I 2013 har fylkeskommunen gjeve støtte, hjelp og rådgjeving til vidaregåande skular og opplæringskontor når det gjeld internasjonalt arbeid. Dette gjeld særskilt søknadsprosess, utforming, gjennomføring og rapportering av prosjekt. I tillegg får kommunar, lag og organisasjonar hjelp med ungdomsretta internasjonale prosjekt. Fylkeskommunen har delteke på generalforsamling i Nordsjøkommisjonen og andre møte og arrangement i regi av organisasjonen. Dette er viktig for å oppretthalde eit internasjonalt politisk og administrativt samarbeid.

105 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Klima og miljø REVIDERT KLIMAPLAN Vi har hatt klima og miljø på agendaen lenge. Fylkeskommunen vedtok i 2003 ein klima- og energiplan, som vart etterfølgt av Fylkesdelplan for klima og miljø i Klimaplanen er omfattande. Han inkluderer utsleppsreduksjon frå både forbruk og produksjon, samt klimatilpassing. For å styrke kunnskapen om korleis regionale styresmakter kan bidra til å redusere utslepp av klimagassar, har fylkeskommunen samarbeidd med Vestlandsforsking om eit FoU-oppdrag knytt til klima og miljø. Prosjektet har gitt verdifull kunnskap vi har nytta i arbeidet med rullering av handlingsprogrammet i klimaplanen i Det nye handlingsprogrammet vart vedteke i fylkestinget i oktober 2013 og er ambisiøst og konkret. Mange av tiltaka handlar ikkje om store økonomiske kostnader, men om endringar i måten vi arbeider på innanfor ulike sektorar. Eit eksempel på ein ny arbeidsmåte er at fylkeskommunen styrker satsinga på klima og miljø gjennom konkrete utviklingsavtalar med frivillig sektor i fylket. I 2013 laga vi ein slik utviklingsavtale med Naturvernforbundet, og i 2014 står 4H for tur. I løpet av året har fylkeskommunen også gjort mange andre små og store tiltak for å redusere klimagassutslepp i fylket. ELEKTRISK FRAMDRIFT Elbil er eit miljøalternativ som vert stadig meir populært, og fylkeskommunen jobbar kontinuerleg for å få leire hurtigladestasjonar for elbil i fylket. I 2013 løyvde fylkeskommunen til saman kr til Grøn Kontakt og ulike nettselskap for å få på plass hurtigladestasjonar på Nordjordeid, Skei, i Førde og Flora. Ladestasjonane i Førde og på Nordjordeid er del av ein samla strategi frå dei ire vestlandsfylka for å kunne køyre elbil frå Stavanger til Trondheim, såkalla «EL 39». I løpet av 2013 vart hurtigladestasjonane på Nordjordeid, Sandane, i Førde og Florø fullinansierte, medan det vert jobba vidare med inansiering til Skei. Fylkeskommunen jobba i 2013 saman med SINTEF i eit forskingsprosjekt som skal gje svar på om elbuss kan vere eit alternativ i byane i fylket, med fokus på Førde og Florø. På vegner av Sogn og Fjordane og leire andre fylke, tok fylkeskommunen i 2013 initiativ til eit prosjekt der ferjestrekningane i landet skal utgreiast for å vurdere kva type teknologi som eignar seg som alternativ til fossilt drivstof. Prosjektet vert støtta av Transnova, og resultata vil vere av nasjonal interesse og bli svært viktige for ferjetransport i framtida. KABELFERJE NOMINERT TIL ÅRETS KLIMATILTAK Sogn og Fjordane fylkeskommune vart i oktober 2013 nominert som ein av fem kandidatar til «Årets lokale klimatiltak.» Tiltaket som vart nominert, var den heilelektriske kabelferja som er i drift på Hisarøy i Gulen. Klimaorganisasjonen Zero deler ut prisen, og juryen besto av mellom andre direktøren for Miljødirektoratet. Juryen sa følgjande om Hisarøy-ferja: «Prosjektet er et godt eksempel på at mye kan oppnås gjennom å stille miljøkrav i anbudsprosessen, og at dette heller ikke er vanskelig å gjennomføre. Det er viktig å vekte miljø, og her har mange andre kommuner og fylkeskommuner mye å lære for å gjøre sine innkjøp grønnere.» Fylkeskommunen vann ikkje prisen denne gongen, men ser likevel nominasjonen som uttrykk for at vi tenker riktig med omsyn til framtidsretta og miljøvenlege løysingar. Med kabelferja til Hisarøy bidreg innbyggjarar i distrikts-noreg til eit meir miljøvennleg samfunn, samstundes som dei får ein lettare kvardag.

106 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport SATSING PÅ MILJØSERTIFISERING Fylkeskommunen har i leire år hatt ei tilskotsordning for miljøsertiisering av små og mellomstore bedrifter og verksemder. I 2013 var det til saman om lag 41 verksemder som fekk fylkeskommunalt tilskot til miljøsertiisering. Miljøfyrtårn er Noregs mest brukte sertiikat for å dokumentere miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Før 2010 var berre tre verksemder i Sogn og Fjordane miljøfyrtårnsertiiserte. I løpet av 2013 var talet 77. Dette vitnar om ei særs vellykka tilskotsordning. Fylkeskommunen arbeider også for å miljøfyrtårnsertiisere vår eiga verksemd. Sentraladministrasjonen i Leikanger vart sertiisert i 2009, medan Storehagen i Førde vart sertiisert i Gjennom 2013 arbeidde vi vidare med miljøsertiisering av leire av dei vidaregåande skulane. Fylkeskommunen bruker no mykje mindre papir, mellom anna gjennom papirlause møte i fylkestinget. Og administrasjonen reiser mindre som følgje av nye, funksjonelle videostudio og godt tilrettelagde IT-løysingar. KLIMA I VIDAREGÅANDE SKULE I 2013 starta fylkeskommunen eit samarbeid med Ungt Entreprenørskap om oppretting av ein klima- og miljøpris for elevbedrifter i fylket. Samstundes har fylkeskommunen styrkt satsinga si på å setje klima og miljø på dagsorden i den vidaregåande skulen. I løpet av året inngjekk fylkeskommunen samarbeidsavtalar med Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland og United World College i Flekke. Hovudmålet med avtalane er å styrkje miljøsatsinga på dei vidaregåande skulane i fylket. I november arrangerte vi ei to-dagars samling for dei kantinetilsette ved dei vidaregåande skulane. Økologisk og kortreist mat stod på agendaen. Bremuseet/Norsk senter for klimaviten fekk i 2013 støtte av fylkeskommunen til eit å starte eit prosjekt for å kartleggje haldningar og kunnskap rundt klima, både hjå lærarar og elevar i den vidaregåande skulen. Målet på sikt er å utvikle eit godt pedagogisk opplegg som kan nyttast i dei vidaregåande skulane både her i fylket og resten av landet. ENØK-FOND Målet med fondet er å bidra til meir efektiv energibruk i fylket. Saldo i fondet var pr. mars 2013 om lag 4,5 mill. kr. Vi fordelte i 2013 i alt 1,117 mill. kr til ti ulike søkjarar. Total søknadssum var 1,754 mill. kr. I tråd med handlingsprogrammet til klima- og miljøplanen held tildeling frå ENØK-fondet fram til fondet er tomt. TILPASSING TIL ENDRA KLIMA Vi har ikkje berre jobba med å redusere utsleppa. Fylkeskommunen ynskjer også å bidra til eit samfunn som er godt budd på klimaendringane som kjem, og som vi alt no byrjar å merke konsekvensane av. Fylkeskommunen har arbeidd med klimatilpassing gjennom deltaking i ulike forskingsprosjekt, og vi samarbeider med Fylkesmannen om å gi rettleiing og tilgang til kunnskap om klimatilpassing. I fylket vårt er det mange små kommunar med mykje natur. Naturen kan gje auka utfordringar i form av skred, laum og havnivåstigning. Fylkeskommunen har støtta kommunane for å sikre god nok planleggings- og analysekapasiteten for å førebu samfunnet på eit endra klima.

107 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Den heilelektriske kabelferja Hisarøy gav innbyggarane på Hisarøy i Gulen fastlandssamband 30. august Ferja vart seinare på hausten nominert til Årets lokale klimatiltak av klimaorganisasjonen Zero. Foto: Statens vegvesen.

108 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Kultur Kultursektoren vert styrt i tråd med kulturstrategien for perioden (forlenga til 2013) og vedteke målekart for Nettobudsjettet var på 80,1 mill. kr. Sektoren forvalta òg 54 mill. kr i statlege tilskot til kulturaktivitetar i fylket (Den kulturelle skulesekken, freda bygg, kystkultur, spelemidlar, kulturkort og andre statlege tilskot). Det er ein auke på ti mill. kr frå Programområde Rekneskap 2011 Rekneskap 2012 Rekneskap 2013 Budsjett 2013 Bibliotek 6,4 6,1 6,6 6,6 Kulturminnevern 0,0 1,1 15,0 15,4 Museum 13,2 13,5 14,4 14,6 Kunstformidling 10,7 11,2 11,4 11,5 Kunstproduksjon 4,9 5,4 10,3 10,3 Idrett 0,0 0,0 2,9 2,6 Andre kulturaktivitetar 23,6 25,6 18,7 19,1 Sum 58,8 62,9 79,3 80,1 Tabell 8: Netto driftsutgifter i kultursektoren , i mill. kr. BIBLIOTEK Fylkesbiblioteket arbeider etter Strategisk plan for bibliotekutvikling i Sogn og Fjordane Planen er delt i tre hovudområde. Struktur og organisering Fylkesbiblioteket har i prosjektet «Saman for framtida» kartlagt ressursar og utfordringar i folkebiblioteka og førebur regionvise samarbeidsavtalar. Vi har etablert samarbeid med kommunane om innkjøp, formidling og utlån av e-bøker. Kostnadene med kjøp av systemet vart dekte av Fylkesbiblioteket, medan driftskostnadene og utgiftene til ei samla e-boksamling vert fordelte på biblioteka. Alle kommunane har stadfesta at dei vert med i ordninga. Dei vidaregåande skulane er inviterte til å delta. Kompetanse Fylkesbiblioteket arrangerer årleg kurs og konferansar for tilsette i folke- og skulebiblioteka. Innhald og tenester Vi arrangerte i samarbeid med folkebiblioteka Nynorske barnebokdagar og forfattarturné i Vi samarbeidde med Den kulturelle skulesekken om å gjere klassesett tilgjengelege ved litterære produksjonar. Vi evaluerte bokbåt-tenesta i samsvar med fylkestingssak 66/10. Fylkestinget vedtok i sak 35/13 og sak 55/13 å vidareføre bokbåt-ordninga. Bokbåten Epos var 50 år i 2013, og fylkeskommunane i Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane markerte jubileet.

109 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Prosjektet Fjordforfattarweb vart vidareført i eit nytt og større prosjekt i samarbeid med Nordland fylkesbibliotek. KULTURMINNE Området kulturminne omfattar satsinga vår på kulturminnevern og arkivtenester. Kulturminne Fylkeskommunen har eit mål om at kulturminna skal vere ein ressurs for identitet og utvikling av Sogn og Fjordane. Dette målet skal vi nå gjennom arbeid med freda bygg og anlegg, arkeologiske registreringar, fartøyvern, verdsarv og kulturminne frå nyare tid. Fylkeskommunen deltek i det nasjonale verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet med ire prosjekt: Kongevegen over Filejell Kystpilegrimsleia Rogaland Nidaros Reiseliv i industriens vogge Kloster og pilegrimssatsing i Selje Målet med prosjekta er å synleggjere eigenverdien til kulturminna, verdiskapingspotensialet dei har, og korleis dei kan nyttast som ressurs i lokal samfunnsutvikling. Prosjektet Lokale kulturminneplanar som starta i 2012, held fram. Prosjektet er kommuneretta og har som mål å styrke lokal kulturminneforvaltning. 26 kommunar ønskjer å delta, og 14 kommunar er i gang med registrerings- og planarbeidet. Vi har inngått ein utviklingsavtale med Selje kommune og destinasjonsselskapet Reisemål Stryn og Nordjord om utvikling av Selje kloster. 20 kommuneplanar og kommunedelplanar, 6 områdeplanar og 90 detaljreguleringar med vekt på kulturminnevern vart handsama. Vi handsama 179 dispensasjonssøknadar, i 15 tilfelle tilrådde vi ikkje dispensasjon. Fylkeskommunen gjennomførte 48 kulturminneregistreringar. Søknaden til UNESCO om verdsarvstatus for Kvernsteinsbrota i Hyllestad er ferdigstilt og sendt til International Council on Monument and Sites for godkjenning. Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane Auken i talet på personar som tek kontakt med Fylkesarkivet held fram på alle fagfelta. Ei av årsakene er at mengda tilgjengeleg arkiv aukar i omfang i databasane våre. Fylkesarkivet har prioritert ordning og registrering av ofentlege arkiv dette året. Vi har i år avslutta to prosjekt, eitt der vi samla inn tannhelsejournalar frå heile fylket, og eitt der vi ordna arkivet frå administrasjonen i Flora kommune frå Fylkesarkivet fekk i januar støtte frå Kulturrådet til ordning av materialet etter avismannen Per Håland. Katalogen er tilgjengeleg på nettsidene til Fylkesarkivet og på Arkivportalen.no. I 2013 fekk fotobevaringsarbeidet i Sogn og Fjordane eit stort løft. Det vart blant anna installert kompaktreolar på bruksmagasinet på Sandane. Innsamlingsarbeidet ved musikkavdelinga held fram, til dømes med innsamlingsarbeid på Fylkeskappleiken, Førdefestivalen og Vestlandskappleiken. Fylkesarkivet har inngått avtale med Stryn kommune om digitalisering av historiske stadnamn for perioden Arbeidet med å betre det digitale tenestetilbodet går kontinuerleg. I det nyetablerte utviklingsprosjektet «semantisk arkiv og tenesteutvikling» skal vi gjere innhaldet lettare tilgjengeleg for søk og nye publikumstenester. Prosjektet er inansiert av Kulturrådet. Partnarar i prosjektet er mellom andre Vestlandsforsking og Riksarkivet. Jubileumsåret 2013 Fylkesjubileet Sogn og Fjordane 250 år prega store delar av våre kultursatsingar i Det har såleis fått eit eige kapittel i Årsrapport 2013.

110 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport MUSEUM Musea i Sogn og Fjordane fekk 13, 6 mill. kr i driftstilskot frå fylkeskommunen i Staten ga tilsvarande 26,3 mill. kr og kommunane om lag 4 mill. kr. Tusenårsstaden Gulatinget fekk eit tilskot på 1,04 mill. kr. KUNSTFORMIDLING Området kunstformidling omfattar satsingar på kunst, Den kulturelle skulesekken (DKS), musikk, knutepunktfestivalar, digital kulturformidling og kultur og helse. Den kulturelle skulesekken Den kulturelle skulesekken fekk for første gong sidan 2007 ein auke i overføringane frå staten. Det førte til at vi i 2013 kunne gi alle elevane i grunnskulen ire tilbod. Vi gjennomførte 40 turnear fordelte på seks ulike kunstuttrykk. Nokre av turneane var knytt til 250-årsjubileet for fylket. Fylket var også pilot for Rikskonsertane si utprøving av grendekonsertar knytt till DKSturnear. Musikk I samarbeid med NRK Sogn og Fjordane og Rikskonsertane arrangerte vi konsertar med KORK i Operahuset på Eid i samband med fylkesjubileet. Dette var ein stor suksess, der dei beste artistane frå fylket fekk boltre seg med eit stort orkester. Bestillingsverket «Tri Tonar» av Eirik Husabø vart urframført under konsertane. Det vart også produsert eit TV-program av konsertane. Konserten med KORK markerte den oisielle avslutninga av fylkesjubileet. Digital kulturformidling Dei viktigaste satsingane på dette området var utstillinga «Kvinnestemmer frå Sogn og Fjordane» arbeid med nye retningslinjer for digital kulturformidling i kultursektoren utvikling av nye GEO Atlas arbeid med fylkesjubileet Wikipedia-satsing Kultur og helse Utviklings- og prosjektarbeid har stått sentralt i 2013 med vekt på kultur, helse og integrering. Her har vi arbeidd tett med Høgskulen i Sogn og Fjordane, Universitetet i Bergen, kommunar og organisasjonar. KUNSTPRODUKSJON Knutepunktfestivalar Fylkeskommunen gav Norsk Country Tref, Sogn og Fjordane Teater, Opera Nordjord og Førde Internasjonale Folkemusikkfestival i alt 10,3 mill. kr i stønad i Gjeldande inansieringsavtale løyste ut 27,8 mill. kr frå staten og 3,4 mill. kr frå kommunane. Hovudutvalet for kultur vedtok nye retningsliner for ordninga «Lokale kulturbygg» i Sogn og Fjordane fekk òg ei større rammefordeling enn tidlegare, sidan den statlege ordninga no er avvikla. IDRETT Fylkestinget vedtok i sak 49/13 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Planen er eit viktig strategiarbeid der regionale aktørar bidreg til å legge større vekt på fysisk aktivitet. Vi har også arbeidd mykje med kompetanseheving, særleg når det gjeld spelemidlar, der vi heldt kurs for kommunar og frivillige. Omlag 30 mill. kr i spelemidlar vart fordelte på 47 anlegg.

111 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport ANDRE KULTURAKTIVITETER Frivillig arbeid Aktiviteten i organisasjonslivet i fylket er jamt over stor. I 2013 vart det løyvd 6,6 mill. kr til tiltak. Midlane vart fordelte slik: Føremål mill. kr Kulturorganisasjonar 3,0 Fylkeskommunale tiltak (UKM/UPU, fylkesidrettsanlegg, skjøtselsavtalar) 1,5 Festivalar/arrangement 0,8 Kulturpris/stipend 0,2 Større tiltak innan kunst, musikk 0,6 Andre kulturaktivitetar (musikk, barn og unge, idrett, litteratur 0,5 Tabell 9: Midlar til frivillig arbeid i 2013, netto driftsutgifter i mill. kr. Fylkeskulturprisen Malakof Rockefestival fekk fylkeskulturprisen i Barn og unge Fylkestinget for ungdom vart gjennomført i mars. I oktober gjennomførte vi ei nettverksamling for ungdomsråda i kommunane, der vi la vekt på opplæring. Ungdomens kulturmønstring fylkesmønstringa (UKM) vart i 2013 arrangert over to dagar med 300 deltakarar. Førde kommune var teknisk arrangør. Fem sceneinnslag og ire utstillingabidrag deltok på landsmønstringa i Treondheim. Prosjekt Vi har gjennomført eit utviklingsarbeid om publikum ovanfor dei store institusjonane og arrangørane i fylket. Pilotprosjektet «Cultural planning» vart sett i gang som del av LUK-arbeidet (Lokal samfunnsutvikling i kommunane). Målet i piloten er å styrke plankompetansen til kulturarbeidarane i kommunane. ORGANISATORISK UTVIKLING OG EFFEKTIVISERING Vi har sett i gang eit arbeid med ny kulturstrategi, som skal peike ut vidare satsingsområde og strategiar. Utgreiingsarbeidet med å omorganisere fylkesmusikarordninga over til ei distriktsmusikarordning starta òg i AVVIK Vi avlyste konferansar innan allmennkultur og Den kulturelle skulesekken grunna låg påmelding. Evalueringa gir ingen spesielle indikasjonar på kva som var årsaken til dette. Fylkesbiblioteket har ikkje kome i gang med digitalisering av lokalhistorisk materiale i Det er ikkje registrert avvik i oppfølginga av vedtaka til hovudutvalet for kultur i FYLKESTINGSSAKER 2013 Sak 3/13 Publikumsarbeid i Sogn og Fjordane Sak 9/13 Val av styreleiar for Musea i Sogn og Fjordane

112 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Sak 18/13 Utviklingsavtale Selje Kloster Sak 35/13 Evaluering av Bokbåten Sak 36/13 Søknad frå Måløyraidsenteret museumsfaglege prioriteringar som grunnlag for avklaring av fylkeskommunal deltaking Sak 49/13 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Sak 51/13 Kulturkort for ungdom oppsummering og evaluering Bokbåten Epos hadde 50-årsjubileum i 2013 og feira med jubileumsturné på hausten. Foto: Sogn og Fjordane fylkesbibliotek.

113 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport I 2013 var det 100 år sidan kvinner fekk stemmerett i Noreg. Fylkesarkivet og Musea i Sogn og Fjordane markerte stemmerettsjubileet med utstillinga Kvinnestemmer i Sogn og Fjordane. Foto: Birthe Johanne Finstad.

114 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Opplæring Med heimel i opplæringslova er fylkeskommunen som skuleeigar pålagd å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i den vidaregåande opplæringa. Tema skal vere læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Tilstandsrapporten skal leggjast fram for fylkestinget som grunnlag for drøfting. Årsrapport 2013 dekkjer krava som ligg til ein slik tilstandsrapport. ØKONOMISKE RAMMER Programområde Rekneskap Budsjett Avvik (B-R) Skulelokale og internatbygningar Fellesutgifter og støttefunksjonar knytt til vidaregåande opplæring Pedagogisk leiing, pedagogiske fellesutgifter og gjesteelevoppgjer 101, ,571 1,420 55,583 55,699 0,116 95, ,977 10,705 Utdanningsprogramma 340, ,746-4,061 Fagskule 21,613 21,812 0,199 Landsliner 3,021 3,590 0,569 Tilpassa opplæring 84,208 85,658 1,450 Fagopplæring i arbeidslivet 78,939 76,527-2,412 Vaksenopplæring etter opplæringslova 4,554 4,307-0,247 Andre føremål 11,460 11,250-0,210 Sum opplæring 796, ,137 7,528 Tabell 10: Netto driftsutgifter i opplæringssektoren 2013, i mill. kr. Driftsresultat for sektoren samla Opplæringssektoren hadde i 2013 eit nettobudsjett på 804,1 mill. kr. Rekneskapen viser eit samla mindreforbruk på 7,5 mill. kr. Dei største avvika er knytte til programområda pedagogisk leiing, utdanningsprogramma og fagopplæringa. Programområda pedagogisk leiing og utdanningsprogramma er begge knytte til drift av den pedagogiske verksemda på skulane og må vurderast samla. Rekneskapen viser eit samla mindreforbruk på desse programområda i høve budsjettet på 6,6 mill. kr. Dei største postane med mindreforbruk er: ikkje-fordelte midlar til drift av dei vidaregåande skulane (driftsmidlar til den pedagogiske verksemda): 3,1 mill. kr organisasjons- og personalutvikling: 1 mill. kr sentral løyving til omstillingsmidlar for pedagogisk personale/seniortiltak: 1,1 mill. kr

115 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport sentral løyving til gratis læremiddel/elev-pc-ordninga: 2 mill. kr Sektoren hadde eit netto meirforbruk på fagopplæring i arbeidslivet på 2,4 mill. kr. Meirforbruket skuldast tilskot til lærebedrifter med 6,5 mill. kr, i hovudsak som følgje av auke i tal lærekontraktar og at ein større del av lærekontraktane vert teikna tidlegare på året enn det som var føresett i budsjettet. Løyvinga til ekstra midlar til fagopplæring hadde eit mindreforbruk på 3,5 mill. kr. Fagskulen i Sogn og Fjordane hadde eit mindreforbruk på ordinær drift på 0,2 mill. kr i På anna verksemd var mindreforbruket 1 mill. kr i Skulen har med dette redusert det akkumulerte meirforbruket frå 3,7 mill. kr i 2012 til 2,5 mill. kr i Skulen har resultatoverføring. I opplæringssektoren har året 2013 vore prega av arbeidet med skulebruksplanen. Planen skal sikre forsvarleg ressursutnytting i åra som kjem. Vi har difor hatt noko mindre merksemd på aktiv gjennomføring av tiltak som låg på sida av denne prosessen. Det kan vere grunnen til at nokre postar viser mindreforbruk. SKULEBRUKSPLANEN FOR VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I SOGN OG FJORDANE Fylkestinget vedtok Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane i juni Skulebruksplanen viser korleis vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane skal organiserast i framtida. «Prosjekt Personal» starta opp hausten 2013 og følgjer opp konsekvensane av skulebruksplanen for dei tilsette. Skulebruksplanen og oppfølginga av vedtaket i fylkestinget i juni hadde hovudprioritet i Prosessen involverte heile opplæringssektoren, og var svært krevjande og utfordrande. Særleg er slike prosessar utfordrande fordi det samstundes er krav til høg kvalitet på opplæringa og drifta ved skulane. Opplæringssektoren samla har eit mindreforbruk på om lag ein prosent i høve budsjettet. Nærare om rekneskapsresultatet på dei vidaregåande skulane (eksklusive landslinene) Samla hadde skulane i 2013 eit netto meirforbruk på om lag 2,3 mill. kr knytt til ordinær skuledrift. Seks skular hadde meirforbruk på den ordinære drifta, medan fem skular hadde mindreforbruk. Storleiken på meirforbruket varierer frå om lag 0,3 mill. kr til om lag 1,4 mill. kr, medan mindreforbruket varierer frå om lag 0,1 mill. kr til om lag 0,8 mill. kr. Akkumulert hadde skulane eit mindreforbruk på 2,3 mill.kr knytt til ordinær skuledrift. På anna verksemd hadde skulane eit meirforbruk i 2013 på 3,5 mill. kr. Akkumulert hadde skulane samla eit mindreforbruk på 10 mill. kr knytt til anna verksemd. Fylkeskommunen har resultatoverføring, der eventuelt meirforbruk og mindreforbruk ved dei vidaregåande skulane vert overført til året etter. Denne ordninga gir skulane større handlingsrom, eit meir langsiktig perspektiv og høve til å styre mot planlagde over-/underskot einskilde år. Ressursbruk i tenesteproduksjonen Dei oisielle KOSTRA-tala for 2013 er førebelse og kan bli justerte fram til 15. juni Vi legg likevel desse tala til grunn (og ikkje tala frå 2012), då desse korresponderer best med aktivitets- og økonomitala som er grunnlaget for årsrapporten. Dei førebelse KOSTRA-tala for 2013 viser at samla kostnad for vidaregåande opplæring i skule pr. elev for Sogn og Fjordane var 0,163 mill. kr ein auke på 1,6 prosent i høve året før. Gjennomsnittet for landet var 0,140 pr. elev ein auke på 3,0 prosent i høve året før. KOSTRA-tala viser at Sogn og Fjordane framleis ligg godt over landsgjennomsnittet når det gjeld kostnad for vidaregåande opplæring i skule pr. elev. Ambisjonsnivået om at kostnadsnivået i Sogn og Fjordane ikkje skal auke meir enn landsgjennomsnittet er likevel nådd. Ambisjonsnivået er også nådd for tenesteområda lokale og forvaltning (samla), pedagogisk leiing og fellesutgifter og basis opplæringsverksemd studieførebuande utdanningsprogram. For områda spesialundervisning og tilpassa opplæring er ambisjonsnivået ikkje nådd.

116 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport AKTIVITETSTAL Elevar i vidaregåande opplæring Det var i 2013 totalt 5271 søkjarar til vidaregåande opplæring, om lag 150 færre enn i søkte opplæring i bedrift, noko som er 28 leire enn i av søkjarane hadde ungdomsrett, av desse 484 til bedrift. Skuleåret vart 4216 søkjarar tekne inn til dei fylkeskommunale vidaregåande skulane, mot 4306 året før. I tillegg har vi 54 søkjarar som går på skule i andre fylke, og 64 som går på privatskule i Sogn og Fjordane. Lære- og opplæringskontraktar Det var ved utgangen av 2013 registrert 1021 løpande lærekontraktar, ein auke på 55 frå Av desse hadde 838 ungdomsrett. Talet på løpande opplæringskontraktar var 79 i 2013, mot 75 i I 2013 vart det inngått 497 nye lærekontraktar og 31 nye opplæringskontraktar. Det er ein nedgang på høvesvis 52 og 24 frå av dei nye lærekontraktane er inngått i andre fylke, mot 132 i Søkjarar utan tilbod om læreplass Tal søkjarar med ungdomsrett, utan tilbod om læreplass pr. november 2013, var 39 (åtte prosent). 25 av desse fekk tilbod om vg3 i skule, som alternativ til opplæring i bedrift. Ni fekk tilbod om vg3 i industrimekanikarfaget i eige fylke, medan 16 fekk tilbod om vg3 i ulike fag i andre fylke. Sju søkjarar, som ikkje fekk læreplass i dataelektronikarfaget, fekk tilbod om å ta fagbrev som elev (tre år i skule, ikkje verdiskapingsdel). Fagbrev på normert tid Av alle som søkjer til vg1 i eit yrkesfagleg utdanningsprogram er det berre om lag ein av tre som tek fagbrev etter normert tid på ire år. Resultatet skuldast leire faktorar, mellom anna omval, overgang til påbygging til generell studiekompetanse, uttak av friår og fråfall. Vi arbeider aktivt for å styrke fagopplæringa og auke gjennomføringa på normert tid mellom anna gjennom betre formidlingsprosess og tett oppfølging i læretida. GJENNOMFØRING I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING Elevar i Sogn og Fjordane har god gjennomføring på fem år, men ikkje så god når det gjeld ordinær progresjon på tre år. Den største utfordringa er overgangen frå vg2 yrkesfag til vg3/opplæring i bedrift. Det vert lagt ekstra vekt på denne overgangen framover, både nasjonalt og i fylket. Det har vore eit nasjonalt mål for prosjektet Ny GIV at 75 prosent av elevar og lærlingar som starta i vg1 i 2010 skal gjennomføre vidaregåande opplæring innan fem år. I Sogn og Fjordane er gjennomføringa på 74,4 prosent i Dette er ein nedgang på 1,7 prosentpoeng frå Tabellen under viser tal ungdommar som har avbrote vidaregåande opplæring (i prosent) dei siste åra: 2007/ / / / / /13 Sogn og Fj. 3,5 3,3 3,8 4,3 3,7 3,3 Nasjonalt 4,6 4,8 4,8 4,8 4,7 * Tabell 11: Avbrot vidaregåande opplæring i prosent 2007/ /13. Kjelde : Skoleporten. * Kjelde : Sogn og Fjordane lokale tal, nasjonale tal er førebels ikkje tilgjengelege.

117 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Ny GIV Ny GIV vart avslutta som prosjekt i Dei viktigaste tiltaka i 2013 var: Prøve ut alternative metodar i opplæringa Yrkesrette fellesfaga gjennom FYR-prosjektet Dialogmøte med kommunane Tett oppfølging av elevar i overgangen frå vg2 til vg3/lære Utvikle fyrstehjelpspakke i psykisk helse Styrkinga av samarbeidet mellom fylkeskommunen, Nav og kommunane har gjennom regionale dialogmøte vore viktige bidrag for å vise korleis vi arbeider grundig med kvaliteten i grunnopplæringa og oppfølging av ungdom som er i fare for å ikkje gjennomføre vidaregåande opplæring. Arbeidet for å auke gjennomføringa held fram gjennom tett oppfølging av elevar i skule og bedrift. Arbeidet med å prøve ut alternative vegar og metodar gjennom vidaregåande opplæring vil stå sentralt i det vidare arbeidet. VAKSENOPPLÆRING I løpet av 2013 starta 14 tilbod om vidaregåande opplæring for vaksne, ein auke på to i høve Organiseringa av opplæring mot generell studiekompetanse vart lagt om frå undervisning på tre stader i fylket, til berre i Førde. Deltakartalet gjekk noko ned frå 273 i 2012 til 221 i 2013, noko som i hovudsak skuldast at kapasiteten i studiekompetansefaga vart redusert med omorganiseringa. Alle vaksne med rett får tilbod. Det vart i 2013 sett i gang leire vg1- og vg2-løp med standpunktkarakterar i yrkesfaglege utdanningsprogram. Av desse var ire grupper spesielt organiserte for lyktningar/ minoritetsspråklege i helsefag. I tillegg starta fylkesdekkande kurs både i helsefag og sal- og servicefaga, der opplæringa er ein kombinasjon mellom fysiske samlingar og nettundervisning. Det vart sett i gang fem praksiskandidatkurs i helsefag, barne- og ungdomsarbeidarfag og kokk/kokk institusjon. Det inst førebels ikkje gode nok registreringar som viser gjennomføringstal for vaksne. KARRIERERETTLEIING Dei ire karrieresentra i Karriere Sogn og Fjordane opna i Karriere Sogn og Karriere Nordjord starta opp 1. januar, Karriere HAFS 1. mars og Karriere Sunnjord 1. april. Sidan Nav er partnar i Karriere Sogn og Fjordane, er karrieresentra lokaliserte i tilknyting til Nav-kontora i Sogndal, Eid, Fjaler og Førde. I tillegg til Nav er kommunane i Nordjord og HAFS med i partnarskapen. Vi har også samarbeidsavtalar med NHO, LO, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Fagskulen i Sogn og Fjordane, Framtidsfylket og Ungt entreprenørskap. Karriere Sogn og Fjordane opna si eiga heimeside i desember 2013, har søkt vidaregåande opplæring for vaksne i Karrieresentra har i tillegg rettleiing til brukarar som ikkje søker vidaregåande opplæring, men som ønskjer generell karriererettleiing. Vi ser ein klar auke i talet brukarar ettersom tilbodet vert meir kjent. EFFEKTIVISERINGSTILTAK I 2013 Dei vidaregåande skulane har for skuleåret ei oppfylling på om lag 94 prosent, same som året før. På studieførebuande utdanningsprogram er oppfyllinga om lag 94 prosent (som året før). Dei yrkesførebuande utdanningsprogramma har òg ei oppfylling på om lag 94 prosent (som året før). Oppfylling per nivå: vg1: 97 prosent (95 prosent året før) vg2: 92 prosent (som året før) vg3: 94 prosent (95 prosent året før). (Kjelde: Søkjar og opplæringsstatistikk ).

118 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Opplæringstilbodet i 2013 samsvarte i stor grad med ønska til søkjarane. Oppfyllingsprosenten syner over leire år stabil og god utnytting av ressursane. SÆRSKILDE POLITISKE SAKER Fylkestinget Sak 26/13 Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane Sak 39/13 Sogndal vidaregåande skule (byggetrinn II). Areal til restaurant-, matfag og allmennfag Fylkesutvalet Sak 115/13 Namneendring etter samanslåing av vidaregåande skular Sak 116/13 Sogn Jord- og Hagebruksskule vegen vidare Hovudutvalet for opplæring Sak 2/13 Framlegg til endring av elev-pc-ordninga Sak 4/13 Justering av opplæringstilbodet for Sak 8/13 Kompetanseplanen Sak 12/13 Vg2 idrettfag ved Sogndal vidaregåande skule Sak 17/13 Årsmelding 2012 og Tilstandsrapport 2012 for vidaregåande opplæring Sak 20/13 God - betre - best! Handlingsprogram Sak 23/13 Budsjett 2014 og økonomiplan sektorbudsjett for opplæring Sak 25/13 Utviklingsprosjekt for naturbruksopplæringa Sak 26/13 Samanhengande 13-årig opplæringsløp Sak 28/13 Maritim produksjonsteknikk Sak 31/13 Søknad landsline skiskyting Stryn vidaregåande skule Sak 34/13 Opplæringstilbodet for skuleåret Fylkesmessa for ungdomsbedrifter vart i 2013 arrangert på Eid. Messa var også åstad for den oisielle opninga av fylkesjubileet. Foto: Birthe Johanne Finstad.

119 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Plan og næring ØKONOMI Sektoren plan og næring hadde eit budsjett på 138,5 mill. kr til utviklingstiltak i fylket i Midlane gjekk til administrasjon, næringsarbeid, regional planlegging, lokal samfunnsutvikling og miljø og naturressursar. Kommunal- og regionaldepartementet tildelte i tillegg 44,18 mill. kr i kompensasjon for høg arbeidsgjevaravgift i Flora, Sogndal og Førde. Midlane var forvalta av stiftinga Interkommunal næringsretta utviklingsordning Førde, Sogndal og Flora (INU- FSF), på grunnlag av ein handlingsplan godkjent av hovudutvalet for plan og næring. Fylket mottok 6,34 mill. kr til utbygging av breiband og mobildekning. Desse midlane er overførte til 2014 grunna forseinkingar i ny ordning og vert no nytta som eigendelar i prosjektsøknader til Post- og teletilsynet. Større satsingar Rekneskap 2011 Rekneskap 2012 Rekneskap 2013 Budsjett 2013 Bedriftsretta tiltak gjennom Innovasjon Norge 46 41,7 39,7 39,7 Omstillingsarbeid i kommunar 9,3 7,2 8 8 Kommunale næringsfond 14,5 18,5 18,5 18,5 Reiseliv 6,9 10,9 10,5 11,6 Tettstadutvikling 5,6 5,2 4,9 4,9 Folkehelsesatsing 4,5 4,75 5,75 5,75 Tabell 12: Store utgiftsområde på plan og næring , i mill. kr. REGIONAL PLANLEGGING Fylkeskommunen arbeidde i 2013 med følgjande regionale planar: Regional plan for skulebruk vedteken i fylkestinget i juni 2013 Regional plan for Nordjella lagt ut til ofentleg ettersyn av fylkesutvalet i august 2013 Regional plan for Ottadalsområdet revidert planframlegg lagt ut til ofentleg ettersyn av fylkesutvalet i november 2013 Regional transportplan vedteken i fylkestinget i desember 2013 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vedteken i fylkestinget i desember 2013 Regional plan for verdiskaping planprogram vedteke, planarbeidet gjennomført med vedtak i 2014 Regional plan for folkehelse arbeid med planprogram Regional plan for vassforvaltning vesentlege vassforvaltningsspørsmål Regional plan for kysten vedtak i fylkestinget i juni Fylkestinget utsette oppstart av ein strategisk plan for kysten til slutten av planperioden. Arbeidet med å forankre oppfølging av kartleggingsdelen vart starta opp. VERDISKAPINGSPLANEN KOR STOR AUKE I ARBEIDSPLASSAR FÅR VI FRAMOVER? Fylkestinget har gjennom Regional planstrategi sett søkjelys på folketalsutviklinga i fylket og har mellom anna tinga

120 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport ein regional plan for verdiskaping. Sentralt i planen er korleis vi i samarbeid kan legge til rette for leire arbeidsplassar. Planarbeidet skal òg handle om attraktive arbeidsplassar; arbeidsplassar som gjer at folk vel å busette seg i Sogn og Fjordane. Fylkesutvalet vedtok planprogrammet 15. mai Partnarskapen som skulle arbeide med planen, Næringsforum, vart sett saman slik: Høgskulen i Sogn og Fjordane, Nav, KS, Innovasjon Norge, LO og NHO i fylket, Fylkesmannen og fylkeskommunen. Næringsforum har arbeidd med desse seks tema i planen, etter bestilling frå plautvalet: kunnskap, nyskaping, fornybar energi, sjømatnæringa, reiseliv, olje og gass og landbruk. Resultatet er god medverknad, god forankring både på politisk og på administrativt leiarnivå i fylket, og ein plan som er klar til høyring våren Planen skal gje retning for arbeidet med verdiskaping i fylket. FOLKEHELSEPLANEN KVA ER DEI STORE UTFORDRINGANE FOR BETRE FOLKEHELSE? Folkehelseplanen skal trekke opp dei viktige utfordringane for fylket, som kan bidra til å styrke helse og trivsel. Gjennom eit omfattande arbeid med planprogrammet, har vi lagt vekt på ein prosess som fangar opp kunnskapen som ligg hjå einskildpersonar i organisasjonar og ofentlege aktørar. Vi gjer dette for å peike ut viktige utfordringar og behov. Eit anna mål med å bruke god tid på arbeidet med planprogrammet, er å sikre betre forankring og deltaking i sjølve planarbeidet og gjennomføringa i etterkant. KOMMUNANE ER VIKTIGE SAMARBEIDSPARTNARAR Kommunal planlegging Kommunal planlegging er ei av dei heilt sentrale oppgåvene fylkeskommunen støttar opp under. Det er arbeidet med strategisk kommuneplanarbeid som har vore høgst prioritert i 2013, for å hjelpe kommunane til å bli langsiktige og strategiske utviklingsaktørar. 22 kommunar har vedteke kommunal planstrategi innan 2013, og 19 av desse har vedteke revisjon av kommuneplan i løpet av planperioden ( ). Fylkeskommunen har i 2013 gitt administrative innspel til varsel frå kommunane om oppstart av 15 kommuneplanar med planprogram. Det vart gjennomført 22 møte i Planforum (møteplass for kommunane, der dei får møte alle dei regionale ofentlege aktørane samla). Samfunnsdelen av kommuneplanen var tema i leire møte. I 2013 gav fylkesutvalet høyringsuttale til samfunnsdelen av kommuneplanen til åtte kommunar. Fylkeskommunen har vore direkte inne med fagleg støtte og hjelp til leire einskildkommunar i arbeidet med sluttføring av kommunale planstrategiar og samfunnsdelen i kommunaeplanen. Fylkeskommunen har delteke fagleg og økonomisk i leire lokale planprosessar i To døme på dette er utarbeidinga av kommuneplan for Flora, «Pilot Måløy», og støtte til utgreiinga «Sogndal som eit attraktivt regionsenter». Reguleringsplanar var i liten grad prioriterte i Det er gitt nokre fråsegner eller enkle attendemeldingar til om lag 40 planar. Det er òg gjeve planjuridisk- og planfagleg rettleiing om reguleringsplanar via telefon og e-post. Tettstadutvikling og stadforming Fylkeskommunen tildelte 4,9 mill. kr til stadanalysar og kommunale opprustingsprosjekt i sentrumsområde i Støtta gjekk til prosjekt i kommunane Solund, Vågsøy, Eid, Bremanger, Flora og Sogndal. Tilskota støttar kartlegging av bakgrunn, registrering og analysar av ein stad og gode og attraktive møteplassar, som torg, parkar og allmenningstrukturar for ålmenta. Fylkeskommunen har gitt fagleg og økonomisk støtte til leire pilotprosjekt innan stadanalyse, arealbruk og miljøvennleg bustadbygging. Metodikken «Open Form» har vore sentral i arbeidet med stadanalyse og områdereguleringsplan i Måløy og stadanalyse og arealbruk på Reed. Det er gitt økonomisk støtte til pilotprosjektet TUN+ på Lomelde i Sogndal. TUN+ legg opp til ei framtidsretta, berekraftig utbygging og utforming av bustader og bustadområde. Prosjektet har stor overføringverdi.

121 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Næringsutvikling i kommunane Kommunane er første møtepunktet for gründerar og etablerte bedrifter. Det er eit prioritert område for fylkeskommunen å støtte opp om arbeidet med næringsutvikling i kommunane. Prosjektet «Kommunal næringsutvikling» starta i 2011 for å styrkje det ofentlege næringsapparatet. Det skal gjere næringsarbeidarane betre i stand til å møte etablerarar og bedrifter på ein god måte. Prosjektet er eit samarbeid mellom fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Fylkesmannen og EVALUERING I 2014 kommunane. Ei viktig satsing er kompetanseheving av næringsapparatet i kommunane. Det er arrangert leire kurs og samlingar for tilsette i næringsapparatet, med eit samla deltakartal på over 80. Målet er å styrkje arbeidet med gründerar og småbedrifter. Nytt av året er satsinga på høgskulestudium i intraprenørskap, bedriftsutvikling og knoppskyting, slik at næringsapparatet skal ha kompetanse i det oppsøkjande arbeidet med småbedriftene. 19 deltakarar følgde studiet, og 15 tok eksamen. Fylkeskommunen har hatt møte med 15 kommunar for å sikre god dialog om næringsutvikling. Vi har gjennomført ei omfattande satsing på etablerarkurs som dekker heile fylket, og over 50 personar tok til på desse kursa. Nettsida Vi vil evaluere ordninga med kommunale næringsfond i 2014 og vurdere om retningslinene er tenlege. Då vil vi også sjå meir på resultat og efekt av midlane. Ei nasjonal undersøking i 2012 viste at næringsfondsmidlane har medverka til å styrke, sikre eller etablere arbeidsplassar og styrke overlevingsevna til etablerte bedrifter. Midlane har i noko mindre grad enn midlane frå Innovasjon Norge medverka til innovasjon, noko som er naturleg sidan næringsfond er eit verkemiddel nytta i ein tidleg fase og til mindre verksemder. no vart relansert i 2012 og er ein viktig kommunikasjonskanal frå næringsapparatet til gründerane. Nettsida gjev dei som vil skape eiga bedrift oversikt over kven dei skal ta kontakt med i sin kommune og kva kurstilbod dei kan nytte seg av, faglege tips og inspirasjon. Det vart utvikla eit program for småbedrifter som vert teke i bruk i Den årlege møteplassen for næringsarbeidarane, Tiltaksforum, samla over 50 personar. Løyvingane til kommunale næringsfond var 18,5 mill. kr i Dette er same sum som i Kommunane må ha oppdaterte planar innan næringsutvikling og tilfredsstillande førstelineteneste for etablerarar for å få støtte frå fylkeskommunen. Eitt eksempel på tilskot frå kommunale næringsfond er Multivolt, som har fått tilskot frå Hyllestad kommune. Dette er ei av dei mest vellukka bedriftsetableringane i Hyllestad dei siste åra. Selskapet leverer tenester knytt til elektroinstallasjonar, samt ulike kontroll- og vedlikehaldssystem. Breiband og mobildekning 50 prosent av husstandar og bedrifter i Sogn og Fjordane har tilgang til breiband med kapasitet 25 Mbit/s nedstraums og 1 Mbit/s oppstraums eller betre. Av desse har 22 prosent tilgang på 50 Mbit/s nedstraums og 1 Mbit/s oppstraums. Til samanlikning hadde berre 26 prosent av innbyggjarne tilgang til 25 Mbit/s nedstraums og 1 Mbit/s oppstraums, og seks prosent hadde tilgang til 50 Mbit/s nedstraums og 1 Mbit/s oppstraums i Det vart i 2013 ikkje lyst ut midlar til utbygging av breiband og mobildekning i påvente av ei avklaring om støtteordninga var i tråd med statstøtteregelverket i EU. Arbeidet med ei notiisering til ESA starta opp sommaren 2013, men vart lagt på vent då det vart kjent at Post- og teletilsynet fekk ansvaret for tilskotsforvaltninga frå midlane og restmidlane frå tidlegare år, samla 9,7 mill. kr vart overførte til Desse vert nytta som eigendelar i søknader til Post- og teletilsynet. I 2013 styrka vi breibandsatsinga gjennom eit prosjekt og ein prosjektleiar som skal rådgje kommunane i det krevande arbeidet med utbygging av breiband. Lokal samfunnsutvikling i kommunane Sogn og Fjordane fylkeskommune deltek i den nasjonale satsinga Lokal samfunnsutvikling i kommunane (LUK). Kjernen i LUK-arbeidet er å styrke utviklingskompetansen i både fylkeskommunen og kommunane. Fylkeskommunen utarbeidde i 2013 mellom anna reisetidskart for kommunar og regionar. Desse bidreg til kunnskap og medvit om felles bu- og arbeidsregionar i fylket, og dei er viktige verktøy i kommunalt plan- og utviklingsarbeid.

122 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Fylkeskommunen starta i 2013 opp eit toårig pilotprosjekt om metoden Kultur for samfunnsutvikling (Cultural Planning). Halvvegs i prosjektperioden er arbeidet godt i rute både når det gjeld innføring og utprøving av planleggingsmodellen, etablering av norsk språk og utvikling av modellar for å presentere metoden. Som metode er Kultur for samfunnsutvikling eit nyttig bidrag til kommuneplanlegginga, både med omsyn til arbeidsmåtane det omfattar og involvering av kultursektoren og kulturarbeidarane på nye måtar. I eit anna LUK-prosjekt har vi arbeidd med å få til sterkare kopling mellom handlingsdel og økonomiplan i kommuneplanlegginga. Etter arbeidet i 2013 er medvitet om fordelane av ei slik kopling auka, men det er variasjonar når det gjeld korleis kommunane sjølve meiner dei ligg an med å få til denne koplinga. BULYST Fylkeskommunen er med i den nasjonale Bulyst-satsinga for å styrke arbeidet med stad- og samfunnsutvikling. I 2013 var det elleve aktive Bulyst-prosjekt i Sogn og Fjordane. Fire prosjekt var nye i Eitt av dei, «Bulyst ved Nasjonalpark» i Oppstryn, får fylkeskommunal medinansiering. Prosjektet er i regi av Jostedalsbreen Nasjonalparksenter. Fylkeskommunen arrangerte i desember ei erfaringssamling for alle Bulyst prosjekta i fylket. Målet var å skape ein møteplass for erfaringsdeling og nettverksbygging. VERDSARV, NATUR- OG KULTURPARKAR 2013 var det siste året i det femårige programmet «Naturarven som verdiskapar», der fylkeskommunen har delteke med prosjekta «Kystarven» i HAFS-kommunane, «Mellom Fjell og Fjord» i Luster kommune og «Nærøyjorden Verdsarvpark» i kommunane Aurland, Vik, Lærdal og Voss. Prosjektet «Nærøyjorden Verdsarvpark» er sett saman av partnarar frå lokalbefolkning, landbruk, næringsliv, frivillige organisasjonar og forvaltning i området. Samarbeidet byggjer på ein forpliktande partnarskapsavtale for å fremje verdsarvverdiane i området Nærøyjorden gjennom berekraftig utvikling. Arbeidet skal leggje grunnlaget for ny verdiskaping og utvikling av landskaps- og kulturarvressursane i området. Satsing på natur og kulturarven er nedfelt i den regionale planstrategien. SMÅKOMMUNEPROGRAMMET Balestrand og Hornindal blei i 2013 tekne ut til å vere med i den nasjonale satsinga «Småkommuneprogrammet». Målet med satsinga var å bidra til å auke utviklingskapasiteten i utvalde kommunar med mindre enn 2000 innbyggarar. Etter framlegginga av tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014, vart det klart at Småkommuneprogrammet vert avvikla frå Fylkeskommunen ønskjer likevel å støtte Balestrand og Hornindal og har diskutert med kommunane korleis vi kan arbeide for og saman vidare. OMSTILLING Kommunane Askvoll, Hyllestad og Lærdal hadde omstillingsstatus i Fylkekommunen løyvde totalt kr i omstillingsmidlar. Midlane vart fordelte slik: Askvoll Hyllestad Lærdal Restmidlar overført til kr kr kr kr Programstatusvurderinga, som er den eksterne vurderinga av omstillingsarbeidet, synte framgang for Askvoll og Hyllestad på dei aller leste resultatindikatorane samanlikna med Resultatindikatorane er henta frå «diamanten», som er grunnlaget i alle programstatusvurderingane fram til sluttevalueringa. Indikatorane ser på proil, organisering, prosjektportefølgje, oppfølging, læring og erfaring, plan for vidareføring, samhandling med sentrale aktørar, arbeidsplassar og programmet i

123 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport måloppnåing. I Lærdal vert den første programstatusvurderinga gjennomført hausten Alle omstillingskommunane har styrka kompetanse på utviklingsarbeid. Relevant forsking dei siste ti åra syner at omstillingsprogramma verkeleg verkar, og at langtidsefektane er tydleg positive. INNOVASJON, FORSKING OG UTVIKLING Regionalt forskingsfond Vestlandet hadde to utlysingar for hovudprosjekt i For forprosjekt var det laupande utlysingar. Forskingsfondet tok imot søknader innan tema berekraftig matproduksjon, energi, ofentlege utviklingsoppgåve på Vestlandet og reiseliv. Det var òg høve til å levere forprosjekt innan temaet Vestlandet Ti søknader om forprosjekt frå Sogn og Fjordane vart vurderte. Av desse fekk fem prosjekt støtte. Det vart tilsvarande vurdert ni søknader om hovudprosjekt. Av desse fekk tre prosjekt støtte. VERKEMIDDEL FOR REGIONAL UTVIKLING OG INNOVASJON VRI Fylkeskommunen har leia eit samarbeidsprosjekt for å auke bruken av FoU i næringslivet, VRI-prosjektet. Prosjektet har lukkast best innan marin næringsutvikling. Verkemidlet «kompetansemekling» får god tilbakemelding. Meklinga handlar om å etablere konkrete samarbeidsprosjekt mellom bedrifter og forskingsmiljø. I ei spørjegransking gjennomført av Forskingsrådet får verkemiddelapparatet i hovudsak god tilbakemelding. INNSATS FOR Å UTVIKLE KUNNSKAPSINTENSIVE TENESTEYTANDE NÆRINGAR REGIONALT FORSKINGSFOND VESTLANDET Forprosjekt som fekk støtte Stiftinga Vestlandsforsking: Havforsuring og sjømatnæringen på Vestlandet: Kunnskapsstatus og handlingsrom. Stiftinga Vestlandsforsking: Tilpassing eller transformasjon: To alternative scenario for eit klimarobust og berekraftig Vestlandslandbruk. Eid kommune: Digitalisering i mindre kommunar. Njøs Næringsutvikling: Potensiale for utnytting av terroir - forprosjekt eple. Sogn og Fjordane fylkeskommune: Rapporteringskrav mot kommunane: eit nedanfrå-og-opp-prosjekt. Hovudprosjekt som fekk støtte Sogn Aqua AS: Ny teknologi for kveiteyngelproduksjon ved Sogn Aqua. Fjord Norge AS/NCE Tourism: Sustainable cruises. Understanding and Optimizing People, Planet and Proit. Ført på Sogn og Fjordane sidan Vestlandsforsking har prosjektleiinga Havlandet Marin Yngel AS: Production of sterile farmed cod by vaccination against speciic germ cell factors. Fylket må få ein større del av dei ekspansive tenesteytande næringane, og strategiar for å utvikle desse næringane må setjast på dagsorden. Så langt er elementa i ei slik satsing: Vidareutvikling av dei tre næringshagemiljøa Gulen-Masjorden, Sognejorden næringshage og Næringshagane i Nordjord. Næringshagane hadde i målbedrifter. 29 av desse rapporterte om vekst. Vidareutvikling av to inkubatormiljø, inkubator administrert av Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane og industriinkubator administrert av Fram Flora. Kunnskapsparken rapporterer om 18 inkubatorbedrifter i FoU-inkubator Mat- og natur- inkubator Totalt Pre-inkubasjon Inkubasjon Postinkubasjon Tabell 13: Inkubatoraktivitet Tal bedrifter. Arbeidet med å etablere teknologisenter i Førde er på utgreiingsstadiet. Innovasjon Norge (IN) brukte 10,8 mill. kr på forretningsmessig tenesteyting i IN analyserte konsulentbransjen i fylket. Bedriftene i granskinga representerte ulike bransjar, til dømes softwareutvikling, ikt-tenester og bedriftsrådgivning på ulike spesialfelt.

124 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport INTERKOMMUNAL NÆRINGSRETTA UTVIKLINGSORDNING FØRDE, SOGNDAL, FLORA (INU-FSF) Kommunane Førde, Sogndal og Flora har høgare arbeidsgjevaravgift enn dei andre kommunane i fylket og får kompensasjon for dette gjennom statsbudsjettet. Stiftinga som forvaltar desse midlane, INU-FSF, tildelte 41 mill. kr til regionale fellestiltak og 5 mill. kr i bedriftsretta støtte gjennom Innovasjon Noreg i Dei største løyvingane i 2013 gjekk til: Tettstadutvikling (Førde, Flora og Sogndal) 7,5 mill. kr Reiseliv 4 mill. kr Regionhamn Sunnjord 5 mill. kr Elkraft/energiutdanning ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 4,5 mill. kr Delinansiering av SIVA sitt forsterka inkubatorprogram 3,7 mill. kr Subsea-bachelorutdanning i Florø 2,5 mill. kr TILRETTELEGGING FOR AUKA OLJE- OG GASSVERKSEMD I SOGN OG FJORDANE «Strategisk utviklingsanalyse for petroleumsverksemda i fylket» var lagt fram tidleg i Det har vidare vore mykje aktivitet ved Fjord Base i Florø. Planar for baseutviding har vore mykje diskutert gjennom året. Statoil er den største kunden på basen. GdF Suez er det andre oljeselskapet som er representert. Knarr-feltet, med BG Norge som operatør, er under utvikling, og GdF Suez byggjer opp ei base- og driftsavdeling i Florø fram mot driftsstart hausten Det er opparbeidd infrastruktur som ligg klar for ny aktivitet på Lutelandet i Fjaler. Eit sentralt satsingsområde er å rive utrangerte ofshoreinstallasjonar. Baseutfordringa Statoil står for mykje av aktiviteten på Fjord Base. Selskapet har der logistikksenteret sitt for røyr, i tillegg har dei aktivitet innan annan forsyning, forpleining og subsea. Statoil sa i 2013 at dei vil endre seglingsmønsteret på norsk sokkel. Dette vil medføre at mykje aktivitet vert lytta frå Florø til Mongstad. TO NYE STUDIUM Fylkeskommunen har engasjert seg sterkt i denne problemstillinga, rekna på konsekvensane og konkludert med at 150 årsverk innan primærleverandørane vil forsvinne. Slike endringar vil slå svært negativt ut for leverandørbreidde og kritisk masse. Ei slik utvikling vil vere urimeleg i lys av at fylket, som nabo til ein tredel av oljeproduksjonen til Statoil på norsk sokkel, ikkje har meir enn vel ein prosent av sysselsettinga i næringa. FORNYBAR ENERGI Fornybar energi er eitt av satsingsområda i Regional verdiskapingsplan. Bedriftsnettverket i Sogn og Fjordane står bak initiativet Energiregion Sogn og Fjordane. Ein sentral ambisjon er at arbeidet skal få status som Arenaprosjekt. Sogn og Fjordane Skogeigarlag og Sogn og Fjordane Bondelag står bak bioenergiprosjektet i Sogn og Fjordane. Målet er å leggje til rette for auka uttak og leveranse av skogsvirke til energiproduksjon. HAVBRUK OG FISKERI Tre program innan marin næringsutvikling vart følgde opp i 2013: Subseautdanning Hausten 2013 starta subsea-bachelorutdanning opp i Florø med i overkant av 30 studentar. Tilsvarande studium hadde tidlegare vist seg svært ettertrakta på Straume utanfor Bergen. Aktiviteten innanfor subsea er aukande, også på sokkelen utanfor Sogn og Fjordane. Tilgang på kompetanse i regionen aukar sjansen for å kunne utføre meir avanserte oppgåver på subseautstyr lokalt. Det vert opptak av nye studentar til studiestart hausten Energiutdanning Det vart etter etterspurnad frå bransjen sjølv etablert studium i elkraft/energiutdanning ved Høgskulen i Sogn og Fjordane i INU-styret løyvde 4,5 mill. kr av kompensasjonsmidlane for å få studiet inansiert i tidleg fase, noko som vi sikre inansiering på ordinær måte om tre år. Bakgrunnen for studiet er at energibransjen, installasjonsbransjen og industrien har problem med rekruttering og kompetanseutvikling grunna få utdanna nasjonalt og ingen i fylket.

125 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Arbeidsprogram rekruttering marin sektor Dei årvisse marine rekrutteringsleirane for 10. klassingar vart i 2013 avlyst. AHA! (Arbeidsprogram for heilskapleg akvakulturforvaltning) Programmet har som mål å bidra til meir kunnskapsbasert akvakulturforvalting, på tvers av kommunegrenser, forvaltningsnivå og organ og i samarbeid med akvakultur- og villaksinteresser. Vestlandsamarbeidet marin sektor (VestMarin) Dette er eit marint samarbeid for næringsutvikling innan havbruk, iskeri, sjømat og bioteknologi. Fylka Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane deltek. I 2013 leia Sogn og Fjordane samarbeidet. Programmet har delinansiert ulike prosjekt og konferansar, arrangert felles vestlandsstand under iskerimessa Aqua-Nor, samarbeidd om felles politiske høyringar, utarbeidd høyringssaker til Vestlandsrådet og utarbeidd «Marin strategi for Vestlandsrådet». Fylkeskommunen er med i internasjonalt marint samarbeid gjennom Nordsjøkommisjonen. Miljøseminar Sogn og Fjordane fylkeskommune arrangerte saman med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeining (FHL) miljøseminar i Florø 13. og 14. februar Seminaret la vekt på miljøspørsmål knytte til setjeisk og matiskanlegg. Seminaret var det andre i rekka, og vi hadde denne gongen tema knytt til utnytting av slam frå setjeiskanlegg som ressurs, revidert standard for miljøovervaking, miljøsertiisering og miljøkrav samt føredrag og diskusjon rundt tildelinga av «grøne konsesjonar», som blei utlyst juni Målgruppa for seminaret var næringsutøvarar, akvakulturforvaltning, forskingsaktørar, kommunar konsulentar og andre interesserte. REISELIV Fylkeskommunen løyvde 11,6 mill. kr til reiseliv i Ei eiga styringsgruppe sett saman av ofentlege og private aktørar har ansvaret for oppfølging og koordinering av arbeidet i regi av reiselivsplanen «Fjordane frå bre til hav ». Styringsgruppa har òg disponert reiselivsmidlar frå INU-FSF-stiftinga. I 2013 har det mellom anna blitt arbeidd vidare med tilgjengeleggjering gjennom tilrettelegging av infrastruktur gjennom ulike prosjekt. 2,5 mill. kr vart lyste ut og tildelte ulike infrastrukturprosjekt, som skal medverke til å auke reiselivsaktiviteten i fylket. Eksempel på prioriterte prosjekt er terrengsykling i Nordjord, QR-koding langs kysten, utgreiing om cruise i Olden, samt utvida ruteproduksjon av Urnes-ferja og sesongforlenging for stavkyrkjene på Urnes og i Borgund. Midlar gikk også til Jostedalsbreebussen, bussrute over Aurlandsjellet, laussnøekspressen i Sogndal og leire andre. Resultata av prosjekta ser vi i var ikkje noko godt år for reiselivet i fylket. Vi hadde ein nedgang i tal gjestedøgn, men hadde ei positiv utvikling når det gjeld skuldersesong og vintertraikk. Reiselivsplanen legg opp til å styrke vinter- og skuldersesongar, og tildelingar legg vekt på at prosjekt skal støtte opp om å skape heilårsarbeidsplassar og utnytte samspelet mellom ulike næringar. Å utvikle reiselivsnæringa er eit arbeid som krev lang tidshorisont for å sjå reelle resultat. Auka profesjonalisering og utvikling av aktivitetsbasert turisme er viktig for å få til dette, og Innovasjon Norge spelar ei viktig rolle i dette arbeidet. LANDBRUK Fylkeskommunen er høyringsinstans for nasjonale prosessar og har løfta fram dei viktigaste produksjonane i fylket i årets fråsegn til jordbruksoppgjeret. Vidare har fylkeskommunen fordelt 1,6 mill. kr til tiltak som skal auke rekrutteringa og kompetansen i landbruket i fylket. Nettbasert agronomutdanninga er det største og mest målretta tiltaket som gjev nye næringsutøvarar i fylket riktig og god kompetanse, og etterspurnaden aukar for kvart år. BEDRIFTSRETTA STØTTE GJENNOM INNOVASJON NOREG Fylkeskommunen løyvde 39,7 mill. kr til Innovasjon Norge (IN) i Hovudsatsingane var i samsvar med føringane i

126 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport tilsegnsbrevet og innafor desse områda: Reiseliv: Samhandling er hovudprioritet for den proaktive bedriftsretta reiselivssatsinga i Sogn og Fjordane. I tillegg til å støtte einskildbedrifter har IN tre prioriterte tiltak som er bidraga deira for å auke samhandlinga i reiselivet: 1) bedriftsnettverk for tematiserte opplevingskonsept, 2) tilrettelegging av årleg nettverksarena med reiselivskonferansen Fjordane frå bre til hav og 3) proilering og inansiering av IN sine kompetanseprogram for reiselivsnæringa. Fornybar energi, olje og gass: Innan næringane fornybar energi og olje og gass har IN bidrege med inansiering av leire spennande teknologiutviklingsprosjekt. FOU, innovasjon og marknadsorientering: IN har vidareført og vidareutvikla arbeidet med forretningsmodellering basert på Alexander Osterwalder sin metodikk. Denne har eit enkelt, visuelt og intuitivt språk for kartlegging, skildring og utvikling av forretningsmodellar. Kunnskapsintensiv verksemd: IN har hatt særleg søkjelys på bedrifter med stort vekstpotensial, og spesielt dei som har internasjonale ambisjonar. Marine næringar: IN har over tid satsa ofensivt på å utvikle torsk som ny kommersiell oppdrettsart. IN har, saman med eigarane, bidrege til å oppretthalde det einaste attverande og fremste miljøet i landet innan produksjon av yngel, lokalisert i Florø. IN har også støtta ny teknologi for avlusing av oppdrettsnæringane, for å gjere dei meir berekraftige. Nettverkssamarbeid og nettverksprosjekt i næringslivet: IN har vore pådrivar for og har inansiert leire bedriftsnettverksprosjekt, spesielt gjeld dette innan reiselivet og marin sektor. På landbrukssida er IN i gang med ei mobilisering gjennom Arenaprosjektet Frukt og Bær. Målet er å utvikle ei sterkare, meir marknadsorientert og innovativ næringsklynge basert på dei naturgjevne føresetnadene, og dei miljøa vi har innan denne sektoren i regionen vår. Kommunal næringsutvikling: IN deltek i styringsgruppa i Prosjektet Kommunal næringsutvikling, som gjer ein ekstra innsats inn mot kommunane for å styrke næringsutviklingsarbeidet. IN bidreg også med opplæring til førstelinetenesta i sakshandsaming av det kommunale næringsfondet og er rådgjevar for kommunane. Omstillingsarbeidet i kommunane: IN spelar ei viktig rolle i arbeidet med kommunane som vert deinerte som omstillingskommunar. IN tilbyr verktøy og tenester som skal hjelpe dei å oppnå eit meir robust næringsliv og gjere kommunane meir attraktive for næringslivet. SAMARBEID OM FORNYING OG UTVIKLING AV OFFENTLEG SEKTOR I 2013 var det eit samarbeid med Fylkesmannen både om inansiering og prioritering av søknadar innan temaet. Fylkeskommunen nytta 1,925 mill. kr til dette i 2013, og Fylkesmannen nytta 5 mill. kr. Midlane vart fordelte slik: Adresseprosjekt Sogn 0,175 mill. kr Breiband kommunenett Nordjord 0,25 mill. kr Meldingsløftet fase 2 0,45 mill. kr Samordna digitaliseringsstrategi for kommunane i Sogn og Fjordane 0,15 mill. kr Prosjekt 3 F Årdal 0,25 mill. kr Regional næringsstrategi for Sunnjord 0,4 mill. kr E-handel for kommunane i Sogn og Flora kommune 0,25 mill. kr Fylkeskommunen hadde opphavleg løyvd 2,5 mill. kr i 2013, men løyvinga var redusert til 1,925 mill. kr etter overforbruk i er siste året for samordninga for fylkeskommunen sin del. Ordninga vil bli vidareført av Fylkesmannen.

127 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport FOLKEHELSE Fylkeskommunen samarbeidar med 13 kommunar om satsinga på reduksjon av skader og ulykker etter Trygge lokalsamfunnmodellen. Vi har jobba mykje med det i 2013 og vil særleg trekke fram to kompetansesamlingar, ein fagkonferanse og ein studietur til Horsens i Danmark. Fire kommunar vil jobbe fram mot godkjenning som «Trygt lokalsamfunn». Desse får no rettleiing retta mot dette. Fylkekommunen har prioritert kompetanseheving innan ernæringsarbeidet i tilsette i skular og barnehagar har delteke på kurs om korleis lage sunne måltid. Det har vore samlingar og studietur for kantineansvarlege i vidaregåande skular, og nettverksmøte for kantiner i privat og ofentleg sektor. I 2013 var fyrste året fylkeskommunen arbeidde med eit oversiktsdokument over helsesituasjonen i fylket og moglege faktorar som kan påverke folkehelsa. Som ledd i dette gjennomførte fylkeskommune i samarbeid med Høgskulen ei omfattande spørjeundersøking blant alle 17-åringar i fylket. 24 kommunar har teikna avtale med fylkeskommunen om partnarskap for folkehelse. Det har vore to samlingar og ein fagkonferanse for folkehelse generelt. Partnarskapen nytta totalt 3,312 mill. kr frå fylkeskommunen. Danseverkstadane gjennomførte jubileumsførestillinga «På eigne bein», der 80 unge instruktørar deltok. For å sikre god lokal vidareføring og stabil drift i danseverkstadane, vart det utdanna nye instruktørar og arrangert to nettverksmøte. UNIVERSELL UTFORMING Området universell utforming er styrkt dei siste åra. I 2013 samarbeidde vi tett med kommunar om kartlegging og kompetanseheving. Det vart også gjort registreringar av sentrumsnære turvegar i 15 kommunar. Turvegane vart registrerte med omsyn til universell utforming, som del av oppfølginga av Regional plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Aktiviteten på folkehelseområdet er målretta og svarer på nasjonale og regionale utfordringar. Det meste av innsatsen rettar seg mot heile befolkninga eller store grupper i befolkninga. Målet er å få til kloke, varige løysingar/endringar innan etablerte samfunnsmessige strukturar og innan frivillig og etter kvart også privat sektor. MILJØ OG RESSURSFORVALTNING Vasskraft/kraftliner Fylkeskommunen gav uttale til 20 konsesjonssøknader. Vi sende også administrativ uttale til fem planendringssaker. Fylkeskommunen er uttalepart til konsesjonspliktvurderinga til NVE. NVE tek avgjerd om ei sak er konsesjonspliktig eller ikkje. Dette gjeld i hovudsak minikraftverk og mikrokraftverk. Sakene vert handterte administrativt. Fylkeskommunen har i 2013 gitt uttale til utbygging av ire kraftlinjer og transformatorar med spenningsnivå over 22 kv. Det er førebudd sak til fylkesutvalet og fylkestinget om bruk av forkjøpsrett i samband med erverv av fallretter, som vert nytta i Stakaldefossen kraftstasjon og Øvre og Nedre Svutlingen kraftstasjonar. Vindkraft 2013 har det ikkje vore inne heilt nye saker med søknad om konsesjonar for vindkraft. Fylkeskommunen har gitt uttale til søknad om bygging av Mehuken 3 vindkraftverk i Vågsøy kommune. Tre nye vindmøller skal erstatte fem vindmøller som vart bygde i prosjektet Mehuken 1. Fylkeskommunen har òg gitt uttale til Olje- og energidepartementet om «Havvind-strategisk konsekvensvurdering». NVE har vurdert 15 område til havs med tanke på vindkraftutbygging. Vassforvaltning Fylkeskommunen er mynde for utarbeiding av Forvaltningsplan for vassressursane. I 2013 har arbeidet vore konsentrert om å få ei samla oversikt over «Vesentlege vassforvaltningsspørsmål», og prosessar for å få innspel til ei samla tiltaksanalyse. I tillegg er det gjennomført eitt fagseminar for å styrke kunnskapen om tema. Seminaret handla om kommunale utslepp og landbrukureining. Fylkeskommunen fekk i 2013 overført 0,7 mill. kr frå Direktoratet for naturforvaltning til planarbeidet.

128 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport VILT- OG FISKEFORVALTNING Fylkeskommunen handsama 19 søknader om tilskot til vilttiltak for til saman ein mill. kr i Ramma for tildeling var på 0,4 mill. kr, og ni søkjarar fekk midlar. Det største tilskotet på 0,2 mill. kr gjekk til «Prosjekt forvalting av hjortebestand» i regi av Sogn og Fjordane skogeigarlag. FRILUFTSLIV Fylkeskommunen har inngått tre utviklingsavtalar med frivillige organisasjonar innan friluftsliv. Vi var også i 2013 med på å dele ut støtte til merking og gradering av turløyper i Sogn og Fjordane og løyvde til saman 1,4 mill. kr. Fylkeskommunen bidrog med 0,35 mill. kr. Kommunane bidrog med tilsvarande sum, og Gjensidigestiftinga bidrog med 0,7 mill. kr. FYLKESATLAS OG GEOGRAFISK INFORMASJONSSYSTEM FYLKESSPEGEL FOR SOGN OG FJORDANE Fylkesspegelen er ein felles nettstad for kontinuerleg statistikk og kunnskap om utviklinga i fylket. Det er eit samarbeid mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune, Fylkesmannen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Nav Sogn og Fjordane. Samarbeidet vart oppretta i Fylkesspegelen konsentrerer seg om regionale problemstillingar og legg til rette for analysar av bu- og levekår og utfordringar i kommunane. Fylkesatlas er eit samarbeid mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Her inn du samla tilgang til sjøkart, landkart, satellittbilete, ortofoto og temakart som natur, kultur, landbruk, planlegging og andre kartfesta tema. Målgruppene er sakshandsamarar hjå Fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunane og private. I 2013 var det ca besøkande på sida, av dei var det unike besøkande. Dette er ein auke på 30 prosent samanlikna med Ved utgangen av 2013 har fylkeskommunen 17 datamaskiner med programvare for geograisk informasjonssystem (GIS). Nytt innafor GIS dette året er at vi har gjort reisetidsanalysar. Ved å bruke eit vegnettverk og befolkningsruter på 250 x 250 meter kan vi inne ut kor mange personar som bur innafor ein gitt tidsinterval frå sentrumspunkt. GRÜNDERPRISEN FOR UNGDOM Gründerprisen for ungdom gikk til Siri Linn Haugen og Silje Blindheim som er gründerane bak selskapet Back to Start AS. Verksemda har base i Stryn og står bak ei bedrift som tilbyr kompetanseheving innan basistrening. HANDSAMING I FYLKESTINGET Sak nr 1/13 Regional plan for verdiskaping Høyring og planprogram Sak nr 23/13 Næringshageprogrammet. Langsiktig medverknad. Søknader 2013 Sak nr 36/13 Tertialrapport 1/13 Sak nr 37/13 NCE Tourism Fjord Norway avtaleperioden Sak nr 41/13 Regionalt forskingsfond Vestlandet årsmelding 2012 Sak nr 51/13 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv , Høyringsdokument Sak nr 54/13 Tertialrapport 2/13 Sak nr 57/13 Internasjonal strategi Sak nr 58/13 Rullering av handlingsprogram, Fylkesdelplan for klima og miljø Sak nr 64/13 Finansiering av prosjekt «K39» frå Telenor Vest og fylkespartnarskapen sitt VRIsamhandlingsprosjekt for perioden Sak nr 66/13 Fylkeskommunen sin medlemskap i Fjellregionsamarbeidet Sak nr 74/13 Budsjett 2014/Økonomiplan Sak nr 76/13 Fylkeskommunal årsrapportering endringar Sak nr 79/13 Avtalar destinasjonsselskapa Sak nr 88/13 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

129 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Fylkeskommunene har gitt økonomisk støtte til pilotprosjektet TUN+ på Lomelde i Sogndal. (Illustrasjon) Under Måløysymposiet i oktober 2013 vart det vist fram ei 1:1-skisse av allmenning frå sjø til jell, daglys og himmellysning. Foto: Mona Elisabeth Steinsland.

130 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Samferdsle Fylkeskommunen har ansvaret for: kollektivtraikktilbodet inkludert skuleskyss løyvetildeling drift og vedlikehald av 2616 km fylkesveg investeringar på fylkesvegnettet I 2013 hadde samferdslesektoren eit samla driftsbudsjett på 1016,7 mill. kr. Rekneskapsresultatet syner eit forbruk på 1007,3 mill. kr. Midlane vart nytta slik: Fordeling av driftsmidlar i samferdslesektoren i mill. kr Fylkesvegar nyanlegg, drift og vedlikehald 506,9 Fylkesvegar miljø og traikktryggingstiltak 5,5 Bilruter 250,1 Fylkesvegferjer 108,6 Fond til samferdsleføremål 10,0 Båtruter 117,2 Tilrettelagt transport 9,0 Totalt 1007,3 Tabell 14: Netto driftsutgifter i samferdsle 2013, i mill. kr. Figur 7: Fordeling av driftsmidlar i samferdslesektoren

131 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport FYLKESVEG Sams vegadministrasjon Statens vegvesen har det operative ansvaret for oppfølging av fylkesvegnettet på vegner av fylkeskommunen. Fylkeskommunen styrer Statens vegvesen gjennom den årlege leveranseavtalen, og dei to etatane har eit tett og godt samarbeid. Statens vegvesen har vore ein viktig bidragsytar i arbeidet med faglege utgreiingar til Regional transportplan Handlingsprogram for fylkesvegnettet Handlingsprogrammet for fylkesvegnettet er utgangspunktet for all aktivitet knytt til fylkesvegane. Handlingsprogrammet hadde mellom anna som mål å fullføre investeringsprosjekta Bremangersambandet og Dalsjordsambandet innan Dette har vi lukkast med. Bremangersambandet vart opna for traikk 16. mai 2013, og Dalsjordsambandet vart opna 14. desember Innanfor drift og vedlikehald av fylkesvegnettet hadde handlingsprogrammet ei målsetting å stoppe forfallet på fylkesvegnettet i planperioden. I perioden har det samla vore nytta om lag 1,2 mrd kr (netto) til drift og vedlikehald. Dette er på nivå med det som vart lagt til grunn i handlingsprogrammet. I februar 2013 la Statens vegvesen fram ein rapport om kostnadane med å jerne forfallet på fylkesvegnettet. Rapporten synte at forfallet var mykje større enn det som tidlegare har vore lagt til grunn. Særskilt tunnelforfallet er stort i fylket vårt. Å jerne forfallet på fylkesvegnettet i Sogn og Fjordane er kostnadsrekna til om lag ire mrd kr. Regional transportplan I oktober 2012 gjorde fylkestinget vedtak om å utarbeide ein regional transportplan for Sogn og Fjordane. Vi la utkastet til Regional transportplan ut til ofentleg ettersyn 26. juni 2013, med høyringsfrist 27. september Fråsegnene til planframlegget viser at det er stort ønskje om nye investeringstiltak i planperioden. Analysedelen viser dagens situasjon, og kva transportpolitiske utfordringar Sogn og Fjordane har. Han gjer vidare greie for politikk og strategiar som fylkeskommunen legg til grunn for utvikling av samferdsla i Sogn og Fjordane. Fylkestinget vedtok Regional transportplan og Handlingsprogram i møtet 10. desember Ressursbruk Fylkeskommunen nytta i ,2 mill. kr brutto til drift og vedlikehald av fylkesvegnettet. Det er ein auke på 24,1 mill. kr frå året før. Til investeringar på fylkesvegnettet vart det samla nytta 703,1 mill. kr. Av dette var 92,4 mill. kr refusjon til Årdal kommune for forskotering av bygginga av Naustbukttunnelen på fv. 53. Auken i investeringar var 14,6 mill. kr i høve til Driftsutgifter til fylkesvegføremål Renter for vegforskoteringar Drift og vedlikehald (netto) Skadefond for fylkesvegnettet Rekneskap 2011 Rekneskap 2012 Rekneskap 2013 Budsjett ,0 1,0 284,1 343,8 312,2 312,2 13,9 50,2 21,6 21,6 FTU-arbeid og tiltak 5,4 6,4 5,5 6,2 Fylkesvegferjer 114,7 119,4 108,6 109,0 Fond til samferdsleføremål Driftsmidlar til investering 10,0 10,0 194,4 177,4 169,4 169,4 Sum 613,0 698,2 628,1 629,3 Tabell 15: Driftsutgifter til fylkesvegføremål , netto driftsutgifter i mill. kr.

132 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Drift og vedlikehald Det var i budsjettet for 2013 sett av 312,2 mill. kr netto til drift og vedlikehald av fylkesvegnettet. Rekneskapen syner eit mindreforbruk på 32,2 mill. kr, som er overført til disposisjonsfond. Midlane er tildelt Statens vegvesen i 2014 og vil bli nytta til vedlikehaldstiltak. Rekneskapen for drift av fylkesvegnettet syner eit samla meirforbruk på 3,5 mill. kr. Meirforbruket på drift skuldast i hovudsak opprydding etter ras og laum i løpet av året og uvêret Hilde. Behovet til vinterdrifta vart om lag tre mill. kr lågare enn føresett. Innanfor vedlikehald var det eit samla mindreforbruk på 39 mill. kr. Årsaka til mindreforbruket er i hovudsak knytt til tunnelvedlikehald, med eit samla mindreforbruk på 23 mill. kr. Av dette er 10 mill. kr mindreforbruk på fv. 55 Høyangertunnelen, som ikkje kom i gang som føresett i Vidare hadde vi ei stor innsparing knytt til bygginga av ny fv. 664 veg til Otterdal i Hornindal kommune på 11 mill. kr. Refusjon av meirverdiavgift vart om lag 3,4 mill. kr lågare enn føresett i budsjettet. Det vart lagt 168 km nytt dekke og sett opp 3 km rekkverk på fylkesvegnettet i Tala for 2012 var 123 km nytt dekke og 25 km rekkverk. Dei generelle prisane på drift og vedlikehald synte nasjonalt ein auke 3,8 prosent frå 2012 til Til samanlikning var prisstigninga frå 2011 til 2012 på 3,2 prosent. Fylkestraikktryggingsutvalet og traikktryggingstiltak Fylkestinget vedtok Fylkeskommunal handlingsplan for traikktrygging i møtet 10. desember Fylkestraikktryggingsutvalet (FTU) hadde 6,2 mill. kr til disposisjon i Av disponibel ramme er det brukt 5,5 mill. kr. Midlane er brukte slik: Releksprosjektet: 0,3 mil. kr Traikktryggingstiltak i kommunane 4,2 mill. kr med eit mindreforbruk på 0,8 mill. kr Ulike aktivtetar knytte til traikktrygging: 1 mill. kr med eit mindreforbruk på 0,2 mill. kr TRAFIKKTRYGGINGSPRISEN 2013 Traikktryggingsprisen for 2013 gjekk til fylkesordførar Åshild Kjelsnes. Ho har gjennom verv som leiar av traikktryggingsutvalet, leiar for Nasjonal rassikringsgruppe og nestleiar i Trygg Traikk sett tydelege spor etter seg i arbeidet for eit tryggare traikkbilete. Fylkesordføraren gav prisen på kr til Sogn og Fjordane idrettskrins. 17 kommunar søkte i 2013 om midlar til traikktryggingstiltak, med ein samla kostnad på omlag 15 mill. kr. Mindreforbruket skuldast at tiltaka ikkje er gjennomførte eller at tiltaka hadde lågare pris enn venta. Ulukkesåret 2013 Figur 8: Drepne i traikken i Sogn og Fjordane Fylkeskommunen har etter vegtraikklova 40a ansvaret for å tilrå og samordne tiltak for å betre traikktryggleiken i fylket. I traikktryggleiksplanen har fylkestinget lagt til grunn 0-visjonen for arbeidet med traikktryggleik, dvs. null drepne og null varige skader. Målsettinga for fylket er at talet drepne og hardt skadde på vegtraikken i 2024 skal vere halvert i høve til gjennomsnittleg tal drepne og hardt skadde i åra I perioden var det her i fylket i gjennomsnitt 150 politiregistrerte personskadeulukker årleg. Det var også i gjennomsnitt 4 drepne og 25 hardt skadde i desse ulukkene årleg.

133 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Året 2013 var eit tragisk og dramatisk år i traikken i Sogn og Fjordane med ni dødsulukker og tolv drepne. Fire av ulukkene skjedde på fylkesvegnettet vårt. Fem av ulukkene skjedde på riksvegnettet. Av dei ni dødsulukkene var det fem møteulukker, tre utforkøyringsulukker og ei skredulukke. Tal drepne i traikken i Sogn og Fjordane var i 2013 tre gonger så mange som i Veginvesteringar og rassikring Fylkesvegføremål Rekneskap 2011 Rekneskap 2012 Rekneskap 2013 Budsjett 2013 Investeringar 577,4 688,5 703,1 720,7 Tabell 15: Brutto investeringar til fylkesvegføremål , i mill. kr. Samla ramme til investeringar var 720,7 mill. kr i Vi hadde eit samla mindreforbruk på veginvesteringane på 17,5 mill. kr. Vi nytta 487,4 mill. kr til dei store fylkesvegprosjekta i Bremangersambandet hadde eit mindreforbruk på 9,8 mill. kr grunna at sluttoppgjeret vert utbetalt i Arbeidet på fv. 60 Olden Innvik nytta om lag fem mill. kr meir enn føresett i budsjettet. Mindre utbetringar hadde samla eit meirforbruk på om lag ire mill. kr. Dette skuldast hovudsakleg meirforbruk på 7,3 mill. kr på bygginga av tunnelen til Laukeland på fv Meirforbruket skuldast hovudsakleg meir jellsprenging og massetransport, samt meir bruk av vass- og frostsikring enn føresett. Gang- og sykkelvegar hadde eit mindreforbruk på 4,5 mill. kr. Dette er knytt til seinare oppstart av arbeidet på fv. 545 Kinnvegen i Florø. For rassikringsmidlar har vi eit mindreforbruk på omlag tre mill. kr. Dei største avvika er på fv. 337 Buskredene, som har eit mindreforbruk på 4,1 mill. kr, der sluttoppgjeret vert utbetalt i På fv. 152 Allgøya vart forbruket 2,4 mill. kr høgare enn venta i På grunn av rasfaren skjer arbeidet over to sesongar og er venta sluttført i Store prosjekt Dalsjordsambandet Dalsjordsambandet vart opna 14. desember Prosjektet omfattar bygging av hengebru, veg og tunnelar frå Eikenes i Askvoll kommune til Dale og Sætenes i Fjaler kommune. Total hovudveglengde er ca. 10,1 km fordelt på veg med 5,9 km, tunnel 4,2 km og 0,5 km hengebru. Sambandet har erstatta ferja på strekninga Dale Eikenes. Arbeidet med veg og tunnel frå Eikenes til Steiehalsen var ferdig i oktober På denne strekninga har det òg vore utført eit omfattande sikringsarbeid i jellskjeringane på grunn av jellforholda. Sluttarbeidet blir utført vinteren Entreprenøren NCC har stemna Sogn og Fjordane fylkeskommune på kontrakten som gjeld veg og tunnel. Dom i saka vart avsagt i Fjordane tingrett 31. juli Både NCC og fylkeskommunen anka delar av dommen innan ankefristen 15. september Bremangersambandet Bremangersambandet omfattar ny veg med gang- og sykkelveg/fortau frå Kolset til Leirgulen, utbetring av heile strekninga Leirgulen Bortnen og ny veg og tunnel frå Bortnen til Sørdalsvatnet på fv. 614 i Bremanger. Utbygginga omfattar bygging og utbetring av totalt 11,9 km veg mellom Kolset og Sørdalsvatnet. Av dette er 4,8 km ny tunnel, 0,2 km utviding av eksisterande tunnel og 6,9 km veg. I prosjektet ligg òg bygging av to km gang- og sykkelveg mellom Kolset og Leirgulen. Prosjektet medfører nedlegging av ferjestrekninga Smørhamn Kjelkenes. Prosjektet vart opna for traikk 16. mai Det står att sluttoppgjer med entreprenørane, grunnoppgjer og oppmåling av eigedomsgrense. Dette vil bli utført i Olden Innvik Prosjektet omfattar utbetring av delstrekningar mellom Olden og Innvik i Stryn kommune. I desember 2011 vedtok fylkestinget løyving til bygging av Agjeldtunnelen på 0,9 km og 1,1 km veg i dagen. Det var gjennomslag i tunnelen i veke ire i Det er utført og vert arbeidd med sikringsarbeid over jellskjeringar på veg i dagen, fylling i sjø og sprenging for veg i dagen er under arbeid.

134 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Frist for ferdigstilling av kontrakten er 1. september Kvinnherad Elektro AS starta på elektrokontrakten i desember 2013 og vil bli ferdig i april Planlagt ferdigstilling er hausten Parsellen Ugla-Skarstein er ferdig prosjektert. Fylkesvegferjer Kabelferjesambandet Mjånes Hisarøy starta opp 30. august Dette er den første batteridrivne ferja som er sett i traikk i Sogn og Fjordane. Ferja er bygd på Solund Verft i samarbeid med Wergeland AS og Maritime Engineering AS Knarvik. Nye vegsamband gjorde at ferjesambanda Dale Eikenes og Smørhamn Kjelkenes kunne leggast ned i VEGOPNINGAR I 2013 Fv. 614 Bremangersambandet II (Sørdal Kolset): 2 km gang og sykkelveg, 5,7 km ny fylkesveg (av dette 4,8 km ny tunnel), 6,2 km utbetra veg Fv. 609 Dalsjordsambandet 10,1 km ny fylkesveg Fv. 7 Hisarøy 0,3 km ny fylkesveg (+ 0,8 km kommunal veg) Fv. 391 Laukeland 1,2 km ny/utbetra fylkesveg (0,55 km tunnel) Fv. 664 Otterdal 1,7 km oppbygging av veg Sogn og Fjordane har seks fylkesvegferjesamband frå Vi nytta 108,6 mill. kr til ferjedrifta i Dette er 0,5 mill. kr lågare enn budsjettert. Dagens drift ligg i leire avtalar. Den første avtalen går til og med 2015, og den siste går til og med Statens vegvesen har i 2013 arbeidd med å førebu anbodskonkurranse for utlysing i 2014 saman med Sogn og Fjordane fylkeskommune. Fylkestinget vedtok i 2013 at dagens rutetilbod skal leggjast til grunn i anbodskonkurransen, saman med statlege krav til drift av ferjesamband. Traikkutvikling på dei ulike sambanda skal vurderast. Det skal òg inviterast til meir miljøvenleg teknologi ved at det vert opna for inntil 3 prosent auka kostnader for eitt av sambanda. KOLLEKTIVTRAFIKK Rammevilkår/økonomi Budsjettet til kollektivtransport var i 2013 på 384,6 mill. kr, rekneskapen er på 376,3 mill. kr. Kollektivtransport Rekneskap 2011 Rekneskap 2012 Rekneskap 2013 Budsjett 2013 Bilruter 222,5 236,6 260,2 266,3 Båtruter 104,2 112,4 117,1 119,3 Tilrettelagt transport 7,8 8,6 9,0 9,0 Sum kollektivtraikk 334,5 357,6 386,3 394,6 Tabell 16: Netto driftsutgifter til kollektivtransport , i mill. kr. Vi hadde i 2013 eit mindreforbruk på kollektivområdet på 8,3 mill. kr. Hovudårsakene til mindreforbruket er auka kommunal betaling for grunnskuleskyss ikkje full gjennomføring av kompetansemodular for sjåførar færre ungdomskortreiser kvalitetsgebyr for båt mindre bruk av bygderuter med båt til veglause grenser. Båtruter Båtrutene våre omfattar skuleskyss, ruter til veglause grender, bygderuter, lokalruter, godsrute og ekspressrutene som går mellom Sogn og Fjordane og Bergen. Rutetilbodet har vore tilnærma uendra i 2013 samanlikna med 2012.

135 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport er det første heile driftsåret etter at alle avtalane vart lyste ut på anbod. Generelt kan vi seie oss nøgde med dyktige transportørar som gjer ein god jobb. Det har likevel vore eit krevjande år for administrasjonen med mange rundar med avklaringar knytt til driftsavtalane. Strengt regelverk, avtaletolking, overgangsordningar med meir gjorde det krevjande å innfri forventningar dei reisande har til ei kvar tid. Bussruter Bussruter i det fylkeskommunale tenestekjøpet hadde 1,74 mill. passasjerar utanom skuleelevar i Det var nærmare 6000 grunnskuleelevar som hadde skuleskyss i 2013, ein auke på 500 frå året før. Nedlegging av leire grunnskular førte til større behov for skuleskyss. I vidaregåande skule hadde om lag 1900 elevar skuleskyss, ein nedgang på 100 i høve til Skuleskyss utgjorde samla sett over 2,6 mill. reiser i Bussanbod I 2013 fekk Firda Billag kontrakt på køyring av fylkeskommunale ruter i kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal og Stryn. Fylkeskommunen har arbeidd med å førebu oppstart sommaren I samband med anbodsarbeidet er det inngått langsiktige leigeavtalar på rutebilterminalane i Stryn og på Nordjordeid. Desse avtalane sikrar bruksrett på terminalane på nivå med i dag. Det er starta opp drøftingar om rutebilstasjonar i resten av fylket. Parallelt med anbodsarbeidet for rutene i Nordjord, har vi starta arbeidet med å hente inn detaljinformasjon på rutene i Sunnjord-regionen, som er det neste området som skal lysast ut. Anbod som driftsform Mange av arbeidsprosessane som tidlegare vart utførte av ruteselskapa vert lytta over til fylkeskommunen i samband med anbodsutlysing. Dette gjeld til dømes ruteplanlegging, rutekunngjering, marknadsføring og billetteringssystem. Fylkeskommunen får eit mykje nærare forhold til ruteproduksjonen. Utarbeiding og gjennomføring av anbodsprosessar samt kontraktsoppfølging er arbeidskrevjande. Ungdomskort Det vart i 2013 selt noko over periodar med månadskort. Dette er ein liten nedgang samanlikna med joråret, men høgare enn Drosje Det er no 158 drosjeløyve i Sogn og Fjordane. Av desse er det 51 drosjer som er tilrettelagde for rullestolbrukarar, og 28 løyve er reserveløyve. Desse tala er stabile frå året før. Det er krevjande å halde oppe talet på drosjeløyve i distrikta. Det er òg krevjande å halde oppe talet på tilrettelagde drosjer. Fylkeskommunen har gitt dispensasjon frå regelverket om universell utforming for nokre få biltypar. Dette har vi gjort for å kunne gi eit tenleg tilbod på dei stadane det er gjeve dispensasjon. Det vart løyvd totalt 5,6 mill. kroner til tilrettelagt transport i Trygt heim for ein 50-lapp Fylkeskommunen etablerte Trygt heim for ein 50-lapp i Traikktryggleik for ungdom over 18 år er målet med tiltaket. Talet reisande auka jamt frå 6000 i 2003 til over 9000 i Bruken av tilbodet har blitt gradvis mindre dei seinare åra og var i 2013 på 6000 reisande. I 2013 kosta ordninga om lag 1,5 mill. inkludert sommarruter. Om lag 5000 av dei 6000 reisande knyter seg til Førde og Sogndal. Trass mange ruter rundt om i fylket er bruken minimal andre stadar enn Førde og Sogndal. Dei siste åra er òg traikken i Førde og Sogndal redusert. Det er ikkje gjort spesielle tiltak for å auke bruken av tilbodet i 2013.

136 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Serviceskyss I 2013 var det serviceskyss i kommunane Leikanger, Balestrand, Fjaler, Gaular, Askvoll, Hyllestad, Naustdal, Gulen, Luster, Vågsøy, Flora, Solund, Sogndal og Gloppen. Fylkeskommunen brukte 2,9 mill. kroner til serviceskyss i 2013, om lag det same som i Det var over reiser med serviceskyssen i 2013, ein liten nedgang frå føregåande år. Universell utforming av rutebilstasjonar Sogn og Fjordane fylkeskommune fekk 2,65 mill. kroner frå Statens vegvesen for å betre universell utforming og traikktryggleik på rutebilstasjonane på Skei og Nordjordeid. Rutebilstasjonen på Nordjordeid vart bygd om i Fylkeskommunen brukte midlar på å planlegge området slik at traikktryggleik og universell utforming vart betra. Det er sett opp nytt venterom. Perrongane og traikkmønsteret er lagt om slik at vi no har ein moderne og tenleg rutebilstasjon tilpassa dagens bruk. Det står att noko restarbeid med dekkelegging og rekkverk. Dette skal ferdigstillast våren Det er gjennomført ei plan- og moglegheitsstudie for Skei rutebilstasjon, med skisser til nytt traikkmønster og andre tiltak på stasjonen. Rutebilstasjonen ligg ved ESSO-stasjonen og har mange traikantgrupper på eit avgrensa område. Studien skal nyttast som grunnlag for vidare planlegging av området. Transportløyve Fram til no har fylkeskommunane utstedt transportløyve. Arbeidet har bunde mindre enn eit halvt årsverk i Sogn og Fjordane. Løyvegebyr har inansiert arbeidsressursane som har vore nytta. I 2013 vedtok Stortinget at forvaltninga av ikkjebehovsprøvde transport- og godsløyve skal overførast til Statens vegvesen. Den nye eininga skal etablerast i Lærdal frå 1. januar Fylkestingsaker for samferdsle Sak 8/13: Fv. 337 Rassikring Bjørnabakken. Fråvik frå krav i handbok 021 Vegtunneler. Sak 10/13: Søknad om omdisponering av skuleskyssmidlar til inansiering av kommunal veg til Tangenes. Sak 17/13: Søknad om fylkeskommunal tilslutning til Førdepakken som bompengeprosjekt. Sak 19/13: Traikktryggingsutvalet Revidert reglement og instruksar. Sak 22/13: Anbod på fylkeskommunale ferjesamband nivå på ferjetenester. Sak 31/13: Skredsikring på fv. 337 Veitastrondsvegen ved Bjørnabakken og Lindeskreda. Sak 42/13: Handlingsprogram (23) Statens vegvesen fråsegn. Sak 43/13: Førdepakken godkjenning av bompengesøknad. Sak 44/13: Fylkeskommunal handlingsplan for traikktrygging Sak 46/13: Regional transportplan for Sogn og Fjordane Bremangersambandet mellom Kolset og Sørdalsvatnet vart opna 16. mai Mange av gjestene kom til opninga på Bortnen i bilkortesje. Foto: Ole Ingar Hæreid.

137 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Dalsjordbrua er ein viktig del av det nye Dalsjordsambandet, som vart opna 14. desember Det nye veganlegget erstatta ferjesambandet Dale og Eikenes. Foto: Birthe johanne Finstad.

138 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Den ofentlege tannhelsetenesta Tenester Rekneskap 2011 Rekneskap 2012 Rekneskap 2013 Budsjett 2013 Tannhelsetenesta - fellesfunksjonar Tannhelsetenesta pasientbehandling 3,5 10,5 24,4 16,5 69,0 68,4 56,5 64,5 Sum Tabell 17: tannhelsetenesta sine netto driftutgifter , i mill. kr. Tala for fellesfunksjonar i tannhelsetenesta innheld resultatoverføring (disposisjonsfondet): eit overskot i 2011 på 0,9 mill. kr, eit overskot i 2012 på 5,2 mill. kr og eit overskot på 7,1 mill. kr i Ansvaret for den ofentlege tannhelsetenesta er regulert gjennom lov om tannhelsetenesta. Det er deinert tal for måloppnåing i vedteke målekart. Tannhelsetenesta har ansvar for desse gruppene barn og unge 0 18 år (gr. A) psykisk utviklingshemma i og utanfor institusjon (gr. B) grupper av eldre, langtidssjuke og uføre i institusjon (gr. C1) og heimesjukepleie (gr. C2) ungdom år (gr. D) personar i dei prioriterte gruppene var under tilsyn i Dette utgjer 87 prosent av totalt tal i desse gruppene og er noko lågare enn i 2012 (93,6 prosent). Den ofentlege tannhelsetenesta hadde totalt pasientar under tilsyn i Tannhelsetenesta registrerer kvart år tannhelsedata på nøkkelårskull, 5-, 12- og 18-åringar. Resultata for 2013 syner nok ein gong at born og unge (0 18 år) i Sogn og Fjordane er i landstoppen når det gjeld god tannhelse: 85 prosent av 5-åringane hadde ikkje hol i mjølketennene. Dette er identisk med resultatet i åringane har i gjennomsnitt 0,9 tenner med hol det same som i åringane har i gjennomsnitt 3,7 tenner med hol, noko som er ei betring frå 2012 då gjennomsnittet var 4. Vi har dei siste åra sett ei stor betring i tannhelsa til 5- og 12-åringane. For-18 åringane har vi enno ikkje sett større betring. Dette tyder på at det blir leire hol på pasientar i alderen år enn tidlegare. Det er òg tydeleg at om barn og unge først har hol i tennene, har dei gjerne leire. Takstane for behandling av betalande pasientar i den ofentlege tannhelsetenesta vart auka med 10 prosent frå 1. januar Rekneskapet for 2013 er gjort opp med bruk av disposisjonsfond på kr 7,003 mill. Overskotet skuldast vakansar, bruk av økonomiske verkemiddel i IA avtalen, budsjettdisiplin og høgare salsinntekter enn venta. Salsinntekter var på mill. kr. Den ofentlege tannhelsetenesta utførde til saman 98,4 årsverk i Av desse var 33,85 tannlegeårsverk og 13,85 tannpleiarårsverk. Det er utført same tannlegeårsverk og ein auke på 0,45 tannpleiarårsverk i høve Pr 31 desember 2013 var tre tannlegestillingar ledige. I tillegg kjem ire stillingar med fødselspermisjon. Rekruttering av tannlegar er framleis utfordrande og det er vanskeleg å dekke lengre permisjonar som for eksempel fødselspermisjonar. Efektiviseringstiltak Mange prioriterte pasientar møter ikkje til avtalt tannbehandling. I 2013 var dette 2248 timar. Det er ei betring frå 2612

139 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport timar i Vi har hatt auka merksemd på problemet, noko har medført om lag 400 færre ikkje-møtt timar og dermed ei efektivisering av tenesta. Likestilling, likeverd og mangfald Tannhelsetenesta har i 2013 arbeidd med den tidlegare vedtekne planen for likestilling, likeverd og mangfald og nyttar denne aktivt ved tilsettingar. Tannhelsetenesta har i 2013 lagt stor vekt på å førebygge utvikling av svak tannhelse blant risikogrupper. Vi har utvikla kriterium for å identiisere risikopasientar. Det ser ut til at svak tannhelse har samanheng med sosial status. Tannhelsetenesta vil difor som regional utviklingsaktør i Sogn og Fjordane, forsøke å bidra til sosial utjamning av sosiale skilnader når det gjeld tannhelse. Spesielle saker i fylkestinget og fylkesutvalet Fylkestinget Sak 50/13: Strategisk handlingsplan for tannhelsetenesta Fylkesutvalet Sak 51/13: Retningsliner for tannbehandling av tilsette i tannhelsetenesta. Sak 106/13: Orientering om takstar i den ofentlege tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane. Vasskoppen er del av prosjektet Frå pupp til kopp, som rettar seg mot foreldre og føresette til barn på ca. seks månader. Fylkeskommunen er ansvarleg for prosjektet, som skjer i samarbeid mellom tannhelsetenesta og folkehelsekoordinatorane i kommunane. Foto: Silje Gassert.

140 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Bygg og eigedom Bygge- og eigedomstenesta leverer tenester knytte til eigarfunksjonen til fylkeskommunen. Dette omfattar forvalting, drift, vedlikehald, utvikling og service. Tenesta skafar også naudsynte bygg- og eigedommar til aktivitetane til fylkeskommunen. Vi har eit mål om at verdien av eigedomsmassen ikkje skal verte mindre verdifull. Grunneigedomane og bygningane skal heile tida vera tilpassa behovet til brukarane og ha løysingar som er best mogleg lagt til rette for framtidige endringar. Planlagde tiltak for investeringar og vedlikehald vart samla sett gjennomførte innanfor dei økonomiske rammene i Dei større byggjeprosjekta har også halde planlagt framdrift. Bygge- og investeringsprosjekt Aktiviteten på større bygge- og investeringsprosjekt har i hovudsak i 2013 vore knytt til byggesteg 3 ved Flora vidaregåande skule. Dette byggesteget omfattar rehabilitering og ombygging av dei resterande bygga (blokk 1 og 2) ved skulen. Arbeidet har gått som planlagt og skal gjerast ferdig til skulestart Vi har gjennomført ei rekke større og mindre prosjekt innan ombygging, rehabilitering og sikring. Blant desse er ny reservekraftforsyning til Mo- og Jølster vidaregåande skule nytt ventilasjonsanlegg til prosess/kjemi ved Årdal vidaregåande skule nytt garasje- og lagerbygg ved Eid vidaregåande skule rehabilitering av sveiseverkstaden ved Måløy vidaregåande skule Prosjektet med skalsikring av den fylkeskommunale bygningsmassen pågår, og arbeid med oppgradering av leire nødlys- og brannalarmanlegg er òg gjennomført i løpet av året. Planlegging/skulebruksplan Bygge og eigedomstenesta var også i 2013 involvert i arbeidet med ny skulebruksplan. Arbeidet gjaldt ulike utgreiingar knytt til eit best mogleg grunnlag for efektiv arealbruk av dei fylkeskommunale skulebygga i framtida. Etter vedtaket i fylkestinget i juni 2013 har arbeidet vore konsentrert om planlegging og budsjettering av dei einskilde tiltaka. Dette inneber både planlegging av nybygg, ombyggingar av eksisterande areal og avhending av bygg. Fysisk miljø og inneklima Fylkeskommunen arbeider kontinuerleg med at dei fylkeskommunale alle bygga skal ha eit godt innemiljø. Kartlegging skjer via enkle parameter på temperatur, relativ fuktigheit og CO2- innhald i lufta ved ulik bruk. Aktuelle tiltak vert utførte som akutte prosjekt eller som ein del av vedlikehaldsplanen etter behov. Bygge- og eigedomstenesta gjennomførte i 2013 eit større kartleggingsarbeid med radonmålingar i alle fylkeskommunale bygg. Resultata av om lag 800 ulike målingar er svært gode. Over 86 prosent av den fylkeskommunale byggningsmassen treng ikkje tiltak på dette område i det heile. I om lag 10 prosent av bygga er det sett i verk mindre og enkle tiltak, til dømes med mindre justering av eksisterande ventilasjonsanlegg. For dei resterande, om lag 4 prosent, vil vi setje i verk noko større tiltak med etablering av ny ventilasjon. Efekten av tiltaka vert òg etterprøvd. Energisparing, energibruk og miljø Fylkeskommunen arbeider aktivt med å få efektive energiløysingar i dei fylkeskommunale bygga. Vi har til dømes investert i energistyresystem, inngått avtale om jernvarmeleveranse i Sogndal og lagt planar og budsjett for auka bruk av fornybar varme. Satsingsnivået på miljøtiltak for bygg- og eigedom er revidert i Fylkesdelplan for klima og miljø

141 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Driftstenester Det er organisert driftsteam med til saman jorten tilsette ved dei fylkeskommunale bygningane i Sogndal og Førde. Dei tek seg av den daglege og tekniske drifta av bygningane. Det er i tillegg ein tilsett ved Årdal vidaregåande skule. Arbeidsoppgåvene er relatert til dei leste fagområde. Teama har også ansvar for servicefunksjonar knytt til daglege driftsoppgåver. Andre oppgåver Bygge- og eigedomstenesta utfører òg forvaltingsoppgåver for tannhelsetenesta og samferdslesektoren. Arbeidet er knytt til eigedommar og leigeavtalar. Fylkeskommunen opna i 2013 ny tannklinikk i Årdal. Arbeidet vart utført i tråd med den vedtekne strategiplanen for sektoren. Bygge- og eigedomstenesta arbeider òg med avklaringar og tingingar omkring eige- eller leigetilhøve for rutebilstasjonar i fylket. Konkret har dette siste året vore retta mot Sunnjord-regionen i tråd med prosjektplan for konkurranseutsetting av dette bussrutetilbodet. Idrettsanlegget i Trivselshagen på Sandane stod ferdig mot slutten av året i Klatreveggen er del av anlegget. Foto: Inger Aske Lothe.

142 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Det indre liv Biletet av trafostasjonen framfor Ryssdalshorn i Gloppen kom på delt andreplass i fotokonkurransen som prosjektet Lokale kulturminneplanar og fylkesjubileet arrangerte i Foto: Andreas Nygjerd

143 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Arbeidsgjevarområdet Arbeidsgjevarområdet dekkjer strategiske tiltak for rekruttering, personal- og organisasjonsutvikling, likestilling og arbeidsmiljø. Det er einingsleiarane som har ansvaret for å utøve personalpolitikken til fylkeskommunen. Arbeidsgjevarpolitikken er i hovudsak styrt gjennom lovverk, forskrifter og avtaleverk. Fylkesrådmannen-personal gir støtte, råd og rettleiing til einingsleiarane. Sentrale arbeidsoppgåver for fylkeskommunen som arbeidsgjevar i 2013: Oppfølging av Handlingsplan for mangfald, likeverd og likestilling Oppfølging av Strategisk handlingsplan for ofentleg tannhelse Oppfølging og administrering av bedriftshelsetenester Stamina Helse Oppfølging av medarbeidarundersøkinga MTM, som var gjennomført i 2012 Operativ leiarstøtte, blant anna i tilsetjingssaker og personalforvaltning generelt og i samband med skulebruksplanen spesielt Tilskot til hospitering og utdanning Oppfølging og vidareutvikling av kompetanseregistreringssystemet Oppfølging av innføringa av utviklingssamtalen Tilrettelegging og gjennomføring av leiarsamling for alle leiarar med personalansvar, fagleiarar og hovudtillitsvalde. Hovudtema for samlinga var «Leiarskap og etikk» Deltaking på rekrutteringsmesser i Trondheim, Oslo, Sogndal og Bergen Lønsforhandlingar for alle forhandlingsinstitutt Gjennomføring av grunnopplæring i arbeidsmiljøkunnskap (i målgruppa er VO, LAMU og leiarar) Fagseminar for reinhaldspersonalet, Reinhaldarseminaret 2012 Oppfølging av revidering av seniorpolitisk handlingsplan Gjennomføring av introduksjonssamling for nye tilsette PERSONALPOLITISKE TILTAK Fylkeskommunen løyvde kr til hospitering i Av desse vart kr prioriterte til søkjarar over 55 år, jamfør Seniorpolitisk handlingsplan. Totalt søkte 33 personar om midlar til hospitering, 21 kvinner og 12 menn. 13 av søkjarane var over 55 år, 5 var kvinner og 8 menn. Totalt fekk 28 søkjarar midlar til hospitering, 17 kvinner og 11 menn. 3 kvinner og 7 menn var over 55 år. Hospitering 2011 Hospitering 2012 Hospitering kvinner kr kvinner kr kvinner kr menn kr menn kr menn kr Tildelt totalt kr Tildelt totalt kr Tildelt totalt kr Tabell 18: Hospitering - tildelte midlar. ARBEIDSMILJØARBEIDET Fylkeskommunen arbeider mot hovudmåla i avtalen om eit inkluderande arbeidsliv (IA-avtalen). Denne forpliktar oss til tre delmålsetjingar:

144 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Å redusere eller stabilisere sjukefråværet. Å leggje til rette for at personar med redusert arbeidsevne får halde fram arbeidet sitt. Å redusere den gjennomsnittlege avgangsalderen for pensjonering. I arbeidet vårt for utvikling av arbeidsmiljøet skjer det ei vriding frå kollektive tiltak til meir individretta arbeid. Vi har ei målsetting om at sjukefråværet over tid ikkje skal vere over fem prosent. For å klare denne målsettinga, arbeider fylkeskommunen aktivt med førebyggande tiltak og oppfølging av sjukmelde medarbeidarar. Vi prioriterer tilrettelegging for å halde på tilsette som får helseplager eller utfordringar i samband med det fysiske- og eller psykososiale i arbeidsmiljøet. Kvart år tilbyr vi 40-timars kurs i arbeidsmiljøkunnskap for leiarar, verneombod og medlemer i arbeidsmiljøutvala. 17 personar gjennomførte denne grunnopplæringa i Gjennomsnittlege fråvær i Sogn og Fjordane fylkeskommune var i ,6 prosent fordelt på 7,1 prosent kvinner og 3,8 prosent menn. Fråværet i 2013 er noko høgare enn stabiliseringsmålet på 5 prosent, som vi har i IA-avtalen. Vi registrerer at sjukefråværet for kvinner har auka monaleg, og at tilsvarande tal for menn er på stabilt lågt nivå. SENIORPOLITISK ARBEID Med seniorpolitikk legg vi til rette for å utvikle og gjere nytte av kunnskapane, ferdigheitene og arbeidsevna til seniormedarbeidaren på ein måte som både arbeidsgjevar og arbeidstakar er tente med. Ressursane seniormedarbeidarane våre står for er viktige for organisasjonen. Dei er produktive og har gode føresetnader for å tileigne seg ny kunnskap. Dei er samstundes medarbeidarar med god mellommenneskeleg innsikt, samt plikt- og ansvarskjensle. Fylkeskommunen vil leggje forholda til rette slik at denne arbeidstakargruppa kan trivast og få personlege og faglege utviklande arbeidsoppgåver. Seniorpolitikk er også å leggje til rette for ein tenleg og verdig avslutning av yrkeskarrieren for kvar einskild. Det er åtte tiltak/verkemiddel i den seniorpolitiske handlingsplanen vår. To av tiltaka, stimuleringstilskot og tilretteleggingstilskot, er direkteretta økonomiske bidrag. Samla vart det i 2013 nytta kr til desse økonomiske bidraga. BEDRIFTSHELSETENESTA Leverandøren vår, Stamina Helse bedriftshelseteneste, har levert eit omfattande og breitt spekter av tenester. Dei bestilte tenestene dekker behova fylkeskommunen har for helse-, miljø- og tryggleiksoppfølging og bistand etter krav i arbeidsmiljølova 3-3, forskrift om systematisk helse-, miljø og tryggleiksarbeid (HMT) 5 og forskrift om organisering, leiing og medverknad. Forbetringsarbeidet innan HMT-området er i Sogn og Fjordane fylkeskommune eit klart deinert leiaransvar, som vert kanalisert gjennom kvalitetssystemet for HMT. Arbeidet sikrar eit arbeidsmiljø som gjev arbeidstakarane tryggleik når det gjeld fysiske og psykiske skadeverknader. Miljøaspektet er svært viktig for å førebyggje og motverke sjukefråvær. Arbeidet er tilrettelagt i samsvar med arbeidsmiljølova og andre lover som skal sikre forsvarleg arbeidsmiljø, og etter drøftingar med samarbeids- og arbeidsmiljøutvala og med vernetenesta. Tenesteleveransane samla i perioden 1. januar desember 2013 vart på 1075 timar fordelt på etter følgjande tema: Sjukefråværsarbeid 16 timar Systematisk HMT-arbeid 507 timar Arbeidshelseoppfølging 57 timar Ergonomi 132 timar Psykososialt arbeidsmiljø/organisasjonsutvikling 169 timar Fysisk, kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 94 timar Livsstil og helse 41 timar Undervisning og kurs 23 timar Census oppfølgingsarbeid i einingane etter medarbeidarundersøkinga MTM i timar

145 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Fylkeskommunen arrangerer kvart år kurs i arbeidsmiljøkunnskap for leiarar, verneombod og medlemer i arbeidsmiljøutvala. 17 tilsette gjennomførte dette kurset i Foto: Arvid Stenehjem.

146 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Likestilling, likeverd og mangfald ARBEIDSSTYRKEN Vi har ein arbeidsstyrke på 1454 personar. 56,7 prosent er kvinner og 43,3 prosent er menn. 33 prosent av dei tilsette arbeidde deltid i 2013, mot 35 prosent i Det er kvinner i sju av ti deltidsstillingar. Skeivfordelinga er i hovudsak eit uttrykk for tradisjonelle familiemønster. Menn arbeider heiltid og kvinner deltid. Fylkeskommunen har ei leksibel handling til ynske frå arbeidstakarar om reduserte stillingar, noko som fører til leire deltidsstillingar og leire deltidstilsette kvinner. Det er 36 faste tilsette som arbeider uynskt deltid (29 kvinner og 7 menn), og 35 av dei er i opplæringssektoren. Det er to hovudgrunnar til denne utfordringa i opplæringssektoren: Det er mange reinhaldarstillingar, og blant dei er det mange som arbeider deltid. Krav til undervisningskompetanse i dei ulike faga gjer at undervisningsoppgåvene må løysast gjennom deltidsstillingar for å få timeplanen til å gå i hop med den økonomiske ramma. Gjennomsnittleg stillingsstorleik i fylkeskommunen var 88,6 prosent i I 2011 var snittet 88 prosent og i 2012 var det 90 prosent. Stilling Kvinner % Menn % Totalt % Heiltid Deltid Totalt Tabell 19: Stillingar i Sogn og Fjordane fylkeskommune fordelt på heiltid og deltid og på kjønn, Inkl. lærlingar og ekskl. permisjonar Heiltidstilsette Deltidstilsette Sektor Kvinne Menn Kvinner Menn Kultur Opplæring Tannhelse Sentraladm Tabell 20: Tilsette i Sogn og Fjordane fylkeskommune fordelt på sektor, heil-/deltid og på kjønn, Inkl. lærlingar og ekskl. permisjonar Prosentvis fordeling Foreldre-permisjon Barns sjukdom Omsorgs-permisjon Anna velferd Kvinne 76,2 % 71,8 % 61,9 % 63,7 % Mann 23,8 % 28,2 % 38,1 % 36,3 % Tabell 21: Prosentvis uttak av permisjon knytt til barn, omsorg og anna verferd. Kvinner tek ut sju av ti permisjonsdagar i samband med omsorg og sjukdom.

147 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Stillingsgrupper Kvinner % Menn % Totalt % Kontorstøtte % 7 1 % % Drifts og støttestillingar til fagstillingar % 60 5 % % Sakshandsamarstillingar 61 5 % 77 6 % % Fagstillingar fylkesarkiv, fylkesbibliotek m.m. Klinikksjef- og tannlegestillingar 18 1 % 5 1 % 23 2 % 23 2 % 12 1 % 35 3 % Pedagogstillingar % % % Leiarstillingar 45 4 % 63 5 % % Totalt % % % Tabell 22: Tal årsverk fordelte på stillingsgrupper, ekskl. permitterte. Sektor Menn % Kvinner % Sentraladministrasjonen % % Tannhelse 1 50 % 1 50 % Kultur 1 50 % 1 50 % Opplæring (skulane og ppt) % % Totalt alle sektorarar % % Tabell 23: Leiarstillingar i fylkeskommunen Fordeling kvinner og menn Menn Kvinne Menn Kvinne Menn Kvinne Menn Kvinne 59 % 41 % 58 % 42 % 59 % 41 % 59 % 41 % Tabell 24: Utviklingstrekk, fordeling av leiarstillingar mellom menn og kvinner. Perioden LØNSSTATISTIKK OG LØNSFORHANDLINGAR Samla er lønsgjennomsnittet for kvinner i fylkeskommunen 91,5 prosent av lønssnittet for menn. Tilsvarande tal for kommunesektoren var 91,3 prosent i Skilnaden skuldast i hovudsak stillingsstrukturen mellom kvinner og menn. Tradisjonelle kvinneyrke i fylkeskommunen er kontorstøtte-, drifts- og støttestillingar til fagstillingar. Snittløna til desse gruppene er låg. Dei utgjer 25 prosent av dei tilsette i fylkeskommunen, og det er kvinner i åtte av ti stillingar. Arbeidstakarar i kapittel 3 og kapittel 5.2 i hovudtarifavtalen får all løn fastsett gjennom lokale forhandlingar. I kapittel 5.2 fekk kvinner ein større del av lønstillegga i høve kvinner sin del av lønsdanninga. I kapittel er det omvendt.

148 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Stillingsgruppe Kontorstøttestillingar 98,3 92,3 90,2 92,6 Driftsstillingar og støttestillingar til fagstillingar 99,1 98,5 98,4 98,4 Sakshandsamarstillingar 91,5 92,2 92,5 94,4 Fagstillingar, fylkesarkiv, fylkesbibliotek m.m. 105,3 105,6 108,9 113,9 Tannlegestillingar 91,6 90,2 92,8 93,4 Pedagogiske stillinar 98,2 99,1 100,5 100,0 Leiarstillingar 97,2 100,5 100,2 100,3 Alle årsverk 89,8 90,9 91,9 91,5 Tabell 25: Løna til kvinner i prosent av løna til menn, rekna etter årsverk. Perioden Lokale lønsforhandlingar Kap. 3.4 Einingsleiarar og leiarar i sentraladm. Kap. 5.2 Sakshandsamarar, tannlegar og fagstillingar Del av lønsdanninga Del av lønstillegga Kvinner Menn Kvinner Menn 41,3 % 58,7 % 35,5 % 64,5 % 47,7 % 52,3 % 51,0 % 49,0 % Tabell 26: Fordeling av lønstillegga mellom kvinner og menn samanlikna med lønsdanninga. HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFALD Fylkestinget vedtok i juni 2009 handlingsplanen for likestilling, likeverd og mangfald. Planen skulle møte nye lovkrav og inkludere likeverd og mangfald i fylkeskommunen sitt arbeid for å sikre likestilling og likeverd for alle. Visjonen er at Sogn og Fjordane fylkeskommune skal vere kjent for å arbeide aktivt for likestilling, likeverd og mangfald. Det overordna målet er at tilsette og innbyggarar i Sogn og Fjordane skal oppleve at Sogn og Fjordane fylkeskommune er ei verksemd som prioriterer og verdset likestilling, likeverd og mangfald. Delmål i handlingsplanen: 1. Innan utgangen av 2010 skal fylkeskommunen tilfredstille aktivitets- og rapporteringsplikt i tråd med eksisterande lovkrav (nye frå januar 2009). 2. Innan utgangen av 2012 skal tal tilsette som ufrivillig arbeider deltid vere redusert med 50 prosent, på sikt skal ingen tilsette arbeide ufrivillig deltid. 3. Fylkeskommen sine tilsette skal spegle mangfaldet som bur i Sogn og Fjordane. Tiltak i handlingsplanen er: 1. Fylkeskommunen sine einingar skal kartleggje, registrere, rapportere, setje i gang og evaluere likestillings-, likeverdsog mangfaldstiltak lokalt. Fylkesrådmannen skal samle inn einingane sine rapportar gjennom linja og samanstille dei. 2. Fylkeskommunen skal ta i bruk måleindikatorar for likestilling, likeverd og mangfald i sitt overordna styringsverktøy, balansert målstyring. 3. Fylkeskommunen skal ha ein inkluderande proil som formidlar at mangfald er ein ressurs for fylkeskommunen. Proilen skal syne att i stillingsutlysingar, i informasjonsmateriell, på rekrutterings- og utdanningsmesser, på fylkeskommunen sine nettsider, og i trykksaker som omtalar fylkeskommunen og fylkeskommunen sine einingar. 4. Ved tilsetting av traineear skal fylkeskommunen prioritere kandidatar med nedsett funksjonsevne eller med

149 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport innvandrarbakgrunn. 5. Fylkeskommunen skal bli betre til å synleggjere viljen og evna til å leggje til rette for mangfaldet i fylket. Det gjeld både som arbeidsgjevar, tenesteleverandør og utviklingsaktør, og det skal syne att i planarbeidet vårt, tilskotsordningane våre og i tenesteytinga vår. 6. Fylkeskommunen skal halvere tal tilsette som ufrivillig arbeider deltid innan utgangen av Det skal gjerast i tråd med retningslinjer nedfelt i hovudtarifavtalen og til bruken av deltidsstillingar i i hovudtarifavtalen. I tillegg gjeld følgjande interne prosessar: a. Utviklingssamtalen skal nyttast til å kartleggje kven som ynskjer auka stillingsprosent. b. Medarbeidaren skal formidle kva kompetansehevingstiltak som er ønskjeleg. c. Leiar skal vurdere behovet for endra og ny kompetanse ved eininga i eit perspektiv på minst tre år, samanhalde med prognose for avgang av medarbeidarane. d. Eininga sitt kompetansebehov skal samanhaldast med dei tilsette sine ynskjer. e. Om kompetansehevinga er innafor det behovet som er kartlagt ved eininga, skal det avtalast verkemiddel for at den tilsette skal kunne gjennomføre kompetanseheving for å kome i posisjon til utvida stilling. I 2013 har vi arbeidd mest med tiltak fem og seks. Likestillingsarbeidet er elles lokalt tilpassa. Det betyr at dei vidaregåande skulane, tannhelsetenesta og sentraladministrasjonen har lokale handlingsplanar, som støttar opp om den overordna handlingsplanen i fylkeskommunen. Det gir lokalt eigarskap og mangfald i likestillingsarbeidet. Det lokale arbeidet har i 2013 blant anna lagt vekt på systematisk arbeid for kartlegging og reduksjon av uynskt deltid sikre mangfald i arbeidsstokken universell utforming av bygg likestilling, likeverd og mangfald er eit viktig tema i utviklingssamtalen utvikling av kompetanse og arbeidsmetodar for å løyse samansette planutfordringar Fylkesrådmannen starta i 2013 også arbeidet med å justere gjeldande handlingsplan med nye mål og tiltak. Likestillingsutvalet skal vedta den justerte handlingsplanen i juni Konkrete døme på tiltak i 2013 På den årlege leiarsamlinga til fylkesmannen var kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet tema. Leiarane våre fekk høyre livshistoria til transseksuelle John Jeanette og fekk informasjon om Stensveen resurssenter. Senteret er ein stad der ein kan få hjelp og informasjon om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Saman med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har fylkeskommunen kartlagt tilrettelagde og sentrale turvegar i 15 kommunar i Kommunane som har vore med, har registret turvegar som er, eller kan bli, universelt utforma. Vi gir økonomisk støtte til utdanning. Målet er at tilsette som arbeider ufrivillig deltid skal kvaliisere seg til nye arbeidsoppgåver og slik kunne auke stillingsprosenten sin. To personar søkte og fekk støtte i Mottekne søknadar Godkjente søknadar Tildelte midlar kr kr kr Tabell 27: Økonomiske støtte til utdanning Måloppnåing I medarbeidarundersøkinga som blei gjennomført i 2012, blei dei tilsette spurde om dei opplever at fylkeskommunen legg vekt på likestilling, likeverd og mangfald for brukarar og tilsette. Dei tilsette sine svar ligg i gjennomsnitt mellom «litt samd» og «stort sett samd» i at fylkeskommunen er ei verksemd som prioriterer og verdset likestilling, likeverd og mangfald. Scoren er noko svakare for mangfald enn for likestilling og likeverd. Det gjeld både for dei tilsette og for brukarane. Vi er ikkje heilt i mål enno.

150 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Når det gjeld delmåla, så er delmålet om at fylkeskommunen skal tilfredstille aktivtits- og rapporteringsplikta i tråd med lovkrav nådd. Vi er usikre på om målet om halvering av uynskt deltid er nådd. Dette skuldast blant anna ulik forståing av kven som skal reknast med når det er snakk om uynskt deltid og ulike metodar for innsamling av tal på dette. Vi veit at gjennomsnittleg stillingsstorleik har gått opp frå 86 prosent i 2007 til nær 90 prosent i Det er åtte deltidstilsette som har søkt utdanningsstøtte sidan Einingsleiarane rapporterer om 35 fast tilsette som i 2013 har ynskt auka stillingsprosent. Desse tala står i kontrast til at 121 tilsette i medarbeidarundersøkinga i 2012 sa at dei ynskjer auka stillingsstorleik. Det er 21 leire enn fylkesrådmannen si undersøking frå 2007 konkluderte med. Delmål tre er ikkje dette tidfesta. Bakgrunnen for det er at det er svært krevjande å telje eller konkretisere status når det gjeld innvandrarar og personar med nedsett funksjonsevne. Det er difor vanskeleg både å inne for status og å måle endringar. Delmålet er likevel sett opp fordi fylkeskommunen ynskjer å formidle at mangfald blant våre tilsette er ein ressurs for fylkeskommunen.

151 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Forvaltningsrevisjon og internkontroll FORVALTNINGSREVISJON STATUS Fylkestinget handsamar forvaltningsrevisjonsrapportane til kontrollutvalet. Fylkesrådmannen rapporterer ved utgangen av 2013 på status for gjennomføring av fylkestingetsvedtak på prosjekt der det er restansar. Prosjekt som ennå ikkje er sende til fylkestinget, er ikkje omfatta av dette oversynet. Prosjekt Vedtak Gjennomført 2013 Restanse Bygge- og eigedomstenesta FT-sak 23/08 Kompetanseproil FT-sak 18/10 Vedtaksoppfølging FT-sak 19/10 Internkontroll FT-sak 1/10 Byggeprosjekt FT-sak 2/11 Energi og miljø FT-sak 23/08 Innkjøp FT-sak 18/10 Fagopplæring, rekruttering til yrkesfag og tilbod til lærlingar FT-sak 19/10 Figur 9: Oversyn over status for forvaltningsrevisjonsrapportar Av omsyn til arbeidet med skulebruksplanen ynskte fylkesrådmannen å gå vidare med utviklinga av kompetansebudsjett og kompetanserekneskap i form av ein pilot på ein skule og hjå tannhelsetenesta. I 2013 har Øyrane vidaregåande skule og tannhelsetenesta tilnærma seg utviklingsarbeidet praktisk utifrå eigne utfordringar og behov. I 2013 vil avviksorientering skje som del av årsrapporten til fylkestinget. System for internkontroll er på plass. Det er etablert ein løpande dialog mellom kontrollutvalet og fylkesrådmannen om internkontrollarbeidet. Fylkestinget vedtok i oktober sak 34/13 «Rullering ev handlingsprogram fylkesdelplan for klima og miljø.» Som del av denne saka er det ei rekke oppfølgingspunkt for fylkestingssak 2/12. Revisjonen kjem med ni tilrådingar i rapporten sin. På slutten av 2013 vart det utarbeidd plan for oppfølging av desse. Saka er send frå kontrollutvalet i desember 2013 til behandling i fylkestinget. Ny organisering av bygge- og eigedomstenesta er sett på arbeidsplanen i Før det er aktuelt å implementere kompetansebudsjett og rekneskap for alle dei fylkeskommunale verksemdene, er det behov for å vidareutvikle og teste modellane til Øyrane vgs og tannhelsetenesta. Forseinka oppfølging som skuldast prioritering av oppfølginga av skulebruksplanen så langt det gjeld bygge- og eigedomstensta. Ny oppfølging etter 31. desember 14. Kontrollutvalet skal få rapport om oppfølginga gjennom fylkestingsvedtaket i sak 34/13 for å sjå på om saka kan ferdigstillast. Fylkesrådmannen har frist til å rapportere status og eventuell vidare framdrift til kontrollutvalet innan utgangen av mai 2014.

152 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK OG AVVIKSRAPPORTERING Det er etablert slike rutinar for rapportering av avvik i høve gjennomføring av politiske vedtak: Samla avviksrapportering vert årleg gjort slik: o Fylkesrådmannen rapporterer samla om avvik av betyding i viktige politiske vedtak gjort av fylkesutvalet og f fylkestinget i årsrapporten o Fylkesdirektørane rapporterer samla om avvik av betyding i viktige politiske vedtak gjort av hovudutvala i årsmeldingane Etter at årsmeldingane for hovudutvala er avvikla, vil ein for dette året gje ei samla avviksrapportering her: 1. Utover det som er rapportert i avsnittet over om status for forvaltningsrevisjonssaker, er det ikkje registrert avvik av betydning i vedtak gjort av fylkesutvalet og fylkestinget i Fylkestinget vedtok i sak 6/12, at fylkeskommunen skal lage ei ilmmelding for Sogn og Fjordane innan Dette tiltaket er ikkje sett i verk i påvente av ei ilmmelding for Vestlandet. 2. Fylkesdirektørane har ikkje meldt om avvik av betydning i vedtak gjort dei respektive hovudutval i INTERNKONTROLL Leiargruppa sette i mai månad ned ei prosjektgruppe for internkontrollarbeidet i fylkeskommunen. Prosjektgruppa har jobba med å implementere internkontroll i verksemda og har m.a. stått for gjennomføringa og oppfølginga av risikovurderinga organisasjonen føretok i Både sentraladministrasjonen og dei vidaregåande skulane tok i jor del i risikovurderinga. Desse to arbeidsområda vart risikovurderte: 1. Innkjøp i samsvar med gjeldande rammeavtalar 2. Personalforvaltning På bakgrunn av resultata frå risikovurderinga har leiinga ved kvar eining som oppgåve å utarbeide tiltak og handlingsplanar for å redusere sannsynet for at feil skjer og/eller redusere konsekvensane av feil som likevel måtte skje. Det generelle inntrykket etter risikovurderinga er at ingen av dei to arbeidsområda skilde seg markert ut som område med høg risiko. Når det gjeld innkjøpsområdet, peika prosjektgruppa, med tilslutning frå leiargruppa, på at mange einingar vil tene på å ha ein eller leire «superbrukarar», som jamnleg får rettleiing og skulering i anskaingsregelverket. På personalforvaltningsområdet framheva prosjektgruppa og leiargruppa at det er svært viktig for organisasjonen å auke kvaliteten på og tilgjenget til dei mange elektroniske verktøya som ligg på Portalen (intranettet). Verktøya ligg der, men dei burde vore lettare å inne, knappare og meir presise i forma Fylkesrådmannen vil i 2014 skipe til kurs i saksførebuing for tilsette i sentraladministrasjonen. Dette som ei oppfølging av risikovurderinga i 2012, der saksførebuing til politiske organ var eit av arbeidsområda som vart risikovurdert.

153 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Verdigrunnlaget ETISKE STYRINGSVERKTØY Regelverk for leiarar i fylkeskommunen 1. Sikrar kvaliteten på tenestene 2. Er aktiv i å utvikle og å gjennomføre mål og strategiar 3. Er utviklingsorientert og legg til rette for kreativitet, kompetanseutvikling og nytenking 4. Utviklar og gjennomfører likestillingstiltak i samsvar med handlingsplan for likestilling 5. Støttar medarbeidarar og kollegaer 6. Motiverer gjennom involvering, rettleiing og tilbakemelding 7. Utviklar ansvarskjensle og sjølvstende 8. Legg vekt på mangfald, samarbeid og leksibilitet 9. Skapar eit ope, romsleg og forsvarleg arbeidsmiljø 10. Arbeider for heilskapsløysingar 11. Forvaltar tildelte ressursar godt Handling og haldning (utdrag frå Etiske retningslinjer) Sogn og Fjordane fylkeskommune legg stor vekt på at etisk haldning også må få gjennomslag i praktisk handling mellom anna ved å: følgje lover, føresegner og ordningar elles som gjeld for fylkeskommunen ta opp tilhøve som ein meiner er feil forvalte fylkeskommunen sine ressursar på ein best mogleg måte vere lojal mot fylkeskommunen sine overordna mål vise andre respekt i omtale og i handling Verdigrunnlaget i fylkeskommunen Verdigrunnlaget er fundamentet som seier noko om kva verdiar som ligg til grunn for fylkeskommunen sine val og handlingar. Respekt: Vi er ærlege, opne og likeverdige som menneske. Omsorg: Vi bryr oss om og støttar kvarandre. Lojalitet: Vi står saman om å realisere fastsette mål og oppgåver. Medverknad: Vi gjev uttrykk for eige syn og støttar avgjerder. Efektivitet: Vi skal nytte ressursane våre best mogleg. Tillit: Handlingane våre må skape tillit. Etiske prinsipp Medvit om etikk og haldningar skal styrkje tilliten innbyggjarane har til politikk og administrasjon. Slikt medvit er å: vere lojal mot dei reglar og ordningar som gjeld i fylkeskommunen gi fullstendig og korrekt informasjon bruke mynde med varsemd og forstand ha ei fri og uavhengig stilling i saker der ein har mynde ikkje blande eigne og ofentlege interesser vere ærlege Varsling Viss det er mistanke om grove brot på lover og avtaleverk, eller det ligg føre andre uetiske handlingar, skal det varslast. Fylkeskommunen har reglar for varsling.

154 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Målekart Kultur...77 Opplæring...85 Plan og næring Samferdsle Den ofentlege tannhelsetenesta

155 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Kultur målekart Resultat sett i høve målekart 2013 Strategiske fokusområde er dei utvalde områda som vi skal vie størst merksemd i fylkeskommunen for å sikre måloppnåing. Kritiske suksessfaktorar er dei faktorane som vi må få til for å lukkast innan kvart av dei valde fokusområda. Desse kan vi og kalle strategiane som fører fram mot måla. Måleindikatorane/prosessane er i hovudsak målbare aktivitetar som fortel oss i kor stor grad vi lukkast i å oppnå dei kritiske suksessfaktorane. Desse er knytt opp mot kvar einskild suksessfaktor. Strategisk fokusområde: Tenesteproduksjon/brukarperspektiv (T) Kritisk suksessfaktor T1: Vidareutvikle dialog og samhandling med kulturaktørane i fylket Måleindikator T1-1: Utarbeide ein oversikt over kompetansetiltak og møteplassar for kulturlivet i Sogn og Fjordane Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T1-1-1: Distribuert etter plan. Digital utgåve januar Produsert, men ikkje publisert. Måleindikator T1-2: Dialogmøte med kulturinstitusjonane Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T1-2-1: Gjennomført. T1-2-1: Gjennomføre ire møter i T1-2-1: Gjennomført. T1-2-2: Møte mellom DKS og SoFt, DKS og musea, om produksjonar. T1-2-3: Styrke utvikling, samarbeid og dialog med institusjonane. T1-2-2: Gjennomført. T1-2-3: Gjennomført. Måleindikator T1-3: Dialogmøte med frivillig sektor/større kulturarrangørar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T1-3-1: Regional plan for fysisk aktivitet Publikumsutvikling.. T1-3-1: Det skal arrangerast minst eitt møte. T1-3-2: Samarbeid med Nynorsk mediasenter om DKS produksjon. Teatermiljøet i Fjaler og Askvoll, og Førdefestivalen. Måleindikator T1-4: Delta på regionale kulturnettverksmøte T1-3-1: Gjennomført. Tema: idrett og friluftsliv, publikumsarbeid med institusjonane. T1-3-2: Samarbeid med SOFT og Alda teateret er gjennomført. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat : Gjennomført. T1-4-1: Delta på minst 2 møter i kvart av dei regionale kulturnettverka. T1-4-1: Vi har delteke når vi vart invitert. Måleindikator T1-5: Oppretthalde og vidareutvikle dialog med kultur og helseinstitusjonar regionalt og nasjonalt Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T1-5-1: Gjennomført konferanse «Kultur nøkkelen til verdig alderdom», «Den kulturelle spaserstokk» Gjennomført festival: Kulturfestival for utviklingshemma. T1-5-1: Konferanse. T1-5-1:Gjennomført.

156 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport T1-5-2: Delteke i «Nordisk nettverk for musikk og eldre», Fylkesdekkande nettverk for miljøbehandling i eldreomsorga, nettverk for kvalitativ forsking i Sogn og Fjordane og nettverk for forsking innan psykisk helse. T1-5-3: Har samarbeidsavtaler med Gamut Griegakademiets musikkterapiforsking HISF avd. helsefag, utviklingsenter for sjukeheimar og heimetenester i Sogn og Fjordane, NFU Norsk foreining for utviklingshemma, Sogn og Fjordane Røde kors ferie for alle www. musikkogeldre.no. T1-5-2: Nettverksarbeid. T1-5-3: Utviklingsavtaler med fagmiljø og frivillig sektor. T1-5-2:Gjennomført. T1-5-3: Gjennomført. Kritisk suksessfaktor T2: Levere gode tenester innan kulturformidling Måleindikator T2-1: Gode brukarvennlege nettbaserte/digitale tenester Kulturnett SFJ Kultur på Sj.no Den kulturelle skulesekken Fylkesarkivet sine heimesider og databasar Fylkesbiblioteket sine heimesider Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T2-1-1: Vidareutvikle KSYS, og auke skulane og kommunane sin bruk av sida. T2-1-2: Universell utforming skal vektleggast. T2-1-3: Sjølvbetjening på skjema for søknader o.l. T2-1-1: Gjennomført. T2-1-2: Nettsidene er ikkje laga slik at dette let seg gjere. T2-1-3:Gjennomført. Måleindikator Måleindikator T2-2: Kultursektoren skal vere synleg gjennom sosiale media Facebook Flickr Twitter Blogg Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T2-2-1: Det er oppretta Facebook-side for DKS, 160 likar sida. Kulturnett Sogn og Fjordane gjekk opp frå 185 tilhengjarar 1. januar 2012 til 340 ved utgangen av året. Det er oppretta opa Facebook-side for Ungdomspolitisk utval. Den lukka arbeidssida for upu på Facebook er mykje brukt. Desse sidene på Facebook vert også haldne ved like: Fylkesarkivet (216 likar), Fylkesbiblioteket (161 likar), Ungdomspolitisk utval (UPU) (227 likar), Lokale kulturminneplanar (111 likar), UKM Sogn og Fjordane (52 likar), Sogn og Fjordane 250 år (296 likar). T2-2-1: Vedlikehalde Facebookside for tenestene: Den Kulturelle Skulesekken, auke talet på dei som følgjer sidene Fylkesbiblioteket Bokbåten Ungdomspolitisk utval Lokale kulturminneplanar Fylkesjubileet T2-2-1: Gjennomført likar fordelt på 7 facbook-sider.

157 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport T2-2-2: Det vart publisert totalt 28 blogginnlegg på Kulturbloggen i T2-2-2: Det skal publiserast 2 blogginnlegg i månaden. T2-2-2:Gjennomført. T2-2-3: Det vert i snitt produsert eit T2-2-3: Det skal publiserast 2 innlegg på utlegg på DKS si facebookside pr. veke. Facebook og Twitter i veka. Aktivteten fylgjer aktiviteten i DKS. DKS har vurdert å mellombels ikkje bruke twitter. Kulturnett SFJ si Facebookside vart oppdatert relativt sjeldan fram til mai/juni. Etter det har sida vorte oppdatert minst to gonger i veka. Twitter vert også oppdatert jamleg, men sjeldnare enn Facebook. Fylkesarkivet har ei innhaldsrik Flickr-side med over 500 bilete. Fylkesbiblioteket har 55 bilete på Flickr. Facebooksida bokbåten (felles med M&R og Hordaland): 514 følgjarar Twitter: 203 følgjarar ca. 90 tweets. T2-2-4: Oppdatert informasjon om tenestene og aktivitetane til kulturavdelinga på heimesida. T2-2-3:Gjennomført. T2-2-4:Gjennomført. Måleindikator T2-3: God oppslutning om tilboda i Den kulturelle skulesekken Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T2-3-1:Dei siste tre åra har det grunna økonomisk tilpassing vore ein reduksjon for utvalde årstrinn. Frå og med reknar ein med å kunne tilby alle skulane i fylket ire tilbod pr. skuleår. T2-3-1: Å auke tilbodet slik at alle elevane i grunnskulen får ire profesjonelle DKS-tilbod. T2-3-1: Gjennomført. T2-3-2: Alle elevane på vg2 og vg3 fekk eitt tilbod for skuleåret T2-3-2: Alle vg2- og vg3-elevar får minst eit tilbod i året. T2-3-2: Gjennomført. T2-3-3: Alle førsteårslærlingar fekk eitt DKS-tilbod i T2-3-3: Alle første års læringar får eitt tilbod i året. T2-3-4: Arbeide for at biblioteka tek ei meir aktiv rolle ved DKS-produksjonar som turnerar innan litteratur. T2-3-5: Følgje opp og godkjenne lokale DKS-planar. T2-3-6: Formalisere samarbeidet om DKS mellom fylkeskommunen og kommunane, gjennom skriftlege avtalar. T2-3-3:Dette vert gjennomført i T2-3-4: Gjennomført. T2-3-5: Gjennomført. T2-3-6: Blir jobba med. Vi har hatt møte med skuleleiarane. Målet er å få til ein avtale med Fylkesmannen og få avtale med kommunane. Måleindikator T2-4: Kunnskapsbygging gjennom ulike formidlingskanalar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T2-4-1: Kulturhistoriske Leksikon. T2-4-1: Gjennomført. T2-4-2: Fylkesatlas. T2-4-2: Gjennomført. T2-4-3: GEOatlas. 30 nye artiklar artiklar totalt. T2-4-3: Ikkje gjennomført.

158 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport T2-4-4: Digitalt Fortalt. 30 artiklar. 280 totalt. T2-4-5: Kjelda kjem ut med ire nummer. T2-4-6: Etablere nettstad med forfattarbase og anna artikkelproduksjon. T2-4-7: Kultur og eldre prosjekt: artikkel i 2013 og førelesningar. T2-4-8: MOSAIK fagartikkel og metodikkbok på arbeid med lyktningar og innvandrarborn. T2-4-4: Det har ikkje vore stor aktivitet i Nettstaden har vorte oppdatert og bruken er aukande att. T2-4-5: Gjennomført. T2-4-6: Satsinga er vidareført i nytt prosjekt i samarbeid med Nordland fylkesbibliotek. T2-4-7: Gjennomført. T2-4-8: Det er produsert artikkel, men ikkje metodikkbok. Måleindikator T2-5: Samlingsforvaltning / depothandsaming Større merksemd og innsats på samlingsforvaltning ved Fylkesarkivet Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T2-5-1: Prioritere arbeid i depot og arkiv. T2-5-1: Gjennomført. T2-5-2: Styrking av kompetanse innan depot og samlingsforvaltning. T2-5-2: Gjennomført. Måleindikator T2-6: Vidareutvikle og integrere kulturtilbod for alle Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T2-6-1: Fylkesdekkande Kulturfestival for utviklingshemma. T2-6-2: MOSAIK - Kultur for helse og integrering. T2-6-3:Kultur og eldre heilskapstenking for betre helse. Samarbeide med helsesektor for betre integrering av kultur i eldreomsorg. T2-6-1: Gjennomført. T2-6-2: Gjennomført, tiltaket er fullført og avslutta. T2-6-3: Gjennomført. Måleindikator T2-7: Fylkesjubileet 2013 Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T2-7-1: Presentere breidda i kulturlivet i fylket gjennom ei rekke arrangement, utstillingar og andre presentasjonar. T2-7-2: Oppdatere heimeside for fylkesjubileet. T2-7-1: Gjennomført. T2-7-2: Gjennomført. det er publisert 200 artiklar på denne sida, i all hovudsak artiklar om jubileumsaktivitetane. Måleindikator T2-8: Evaluering av bokbåttenesta Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T2-8-1: Levere evalueringsrapport innan 1. juni. T2-8-1: Evalueringsrapporten vart handsama i Fylkestinget i sak 35/13. Måleindikator T2-9: Fylkesmusikarordninga Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T2-9-1: Legge om fylkesmusikarordninga. T2-9-1: Det er gjort politisk vedtak om endring, inkludert framdriftsplan. Denne er i ferd med å bli sett i verk som plan lagd.

159 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Måleindikator T2-10: Kulturkort for ungdom Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T2-10-1: Auke tal kulturaktørar som tilbyr kulturkort for ungdom med 10 stk. T2-10-1: Gjennomført. Kritisk suksessfaktor T3: Dokumentere og digitalisere kulturarven Måleindikator T3-1: Vevside om forfattarar frå Sogn og Fjordane Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T3-1-1: Utvikle nettside og byrje innlegging av informasjon. T3-1-1: Satsinga er vidareført i nytt prosjekt i samarbeid med Nordland fylkesbibliotek. Måleindikator T3-2: Digitalisere viktige historiske kjelder Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Måleindikator T3-4: Fylkessoga T3-2-1: Digitalisere alle formannskapsprotokollar frå kommunane + fylkeskommunen T3-2-1: Vi har digitalisert og publisert frå mange kommunar, men manglar nokre protokollar frå 14 kommunar + fylkeskommunen. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T3-4-1:Inngå forlagsavtale. T3-4-1: Gjennomført. Strategisk fokusområde: Regional utviklingsaktør (R) Kritisk suksessfaktor R1: Kulturen si rolle i samfunnsutviklinga, særleg i samhandling med kommunane Måleindikator R1-1: Inngå utviklingsavtalar med frivillige lag og organisasjonar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R1-1-1: Det skal inngåast avtalar med dei store tilskotsmottakarane. R1-1-2: MOSAiK integrere lyktningar i frivillige lag og organisasjonar. R1-1-1: Dette er under arbeid. R1-1-2: Gjennomført. Måleindikator R1-2: Bidra til bibliotekutvikling ved etablering av forpliktande samarbeid mellom biblioteka Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Måleindikator R1-3: Kultur og helse-satsing R1-2-1: Arrangere kurs/workshop for bibliotektilsette. R-1-2-2: Opprette nettverksgrupper med utg. punkt i prosjektet «Saman for framtida». R1-2-1: Gjennomført. R-1-2-2: Arbeidet er i gong. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R1-3-1: Fylkesdekkande nettverk i miljøbehandling i eldreomsorga. R1-3-2: Brosjyre om kultur og helse til kommunar og innbyggjarar. R1-3-1: Gjennomført. R1-3-2: Ikkje gjennomført.

160 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport R1-3-3:Initiere kultur og helsestrategiar i kommunane. R1-3-4: Initiere forsking innan relevante felt. R1-3-3: Ikkje gjennomført. R1-3-4: Vert vurdert fortløpande. Måleindikator R1-4: Målretta formidling mot grunnskulen med utgangspunkt i kjelder og lokalhistorie Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Måleindikator R1-5: Auke kulturtilsette i kommunane sin kompetanse innan planlegging, utvikling og tilrettelegging for arbeidet med lokal kulturutvikling knytt til bulyst, stadsutvikling, omdømebygging, spelemidlar m.m. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R1-5-1: Arrangere årleg regional konferanse med kompetansebygging som føremål. R1-5-1: DKS avlyst, lite påmelding, Kulturkonferanse avlyst, lite påmelding Spelemidlar gjennomført. Nettverk ungdom - gjennomført. Nettverk miljøbehandling gjennomført. År 1 av 2 av Pilotprosjektet Cultural planning er gjennomført som ein del av FK si LUK satsing. Måleindikator R1-6: Planarbeid Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R1-6-1: vedta plansystem for kultursektoren. R1-6-1: Dette vert knytt til kulturstrategi Måleindikator R1-7: Publikumsarbeid Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R1-7-1: Utarbeide ein felles forståing for publikumsarbeid blant institusjonane i Sogn og Fjordane. R1-7-2: Finne handlingsretta tiltak for publikumsarbeidet i Sogn og Fjordane. R1-7-1: Gjennomført. R1-7-2: Gjennomført. Måleindikator R1-8: Nynorskforum Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R1-8-1: Etablere eit nynorsk forum. R1-8-1: Gjennomført. R1-8-2: Markere språkåret R1-8-2: Gjennomført. Måleindikator R1-9: Filmarbeidet i fylket skal styrkast Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R1-9-1: Arrangere bransjetref for ilmaktørane i Sogn og Fjordane. R1-9-2: Inngå utviklingsavtale med Vestnorsk Filmsenter. R1-9-3: Utarbeide ilmmelding for SF. R1-9-1: Ikkje gjennomført. R1-9-2: Ikkje gjennomført. R1-9-3: Avventar felles ilmmelding for Vestlandet.

161 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Kritisk suksessfaktor R2: Verdiskaping bygt på kulturarvverdiar i fylket Måleindikator R2-1: Ta initiativ til at kommunane kartlegg kulturminner i sin kommune Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R2-1-1: 6 kommunar har starta arbeidet med å kartlegge kulturminner i sin kommune. R2-1-1: Minst 15 kommunar har sett i gong arbeidet med å kartlegge kulturminner i sin kommune. R2-1-1: 14 kommunar har kome i gong. Måleindikator R2-2: Ta initiativ til at kommunane utarbeidar lokale kulturminneplanar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R2-2-1: 18 kommunar har gjort vedtak om utarbeiding av lokal kulturminneplan. R2-2-1: Minst 15 kommunar har sett i gong arbeidet med utarbeiding av lokal kulturminneplan. R2-2-1: 14 kommunar har kome i gong. Måleindikator R-2-3: Fylkeskommunen skal bidra i utviklingsprosjekt der kulturminneverdiar står sentralt Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R2-3-1: Fylkeskommunen har bidrege aktivt i Kongevegprosjektet, Kystpilegrimsleia, THING-prosjektet, Ruin-prosjektet på Selja og industriarvsprosjektet ERIH. R2-3-1: Deltaking i minst 5 større prosjekt. R2-3-1: Deltaking i 4 større prosjekt. Måleindikator R2-4: Arbeide fram langsiktige samarbeids/utviklingsavtaler for utvalde kulturminne/kulturminnemiljø Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R2-4-1: Inngå samarbeidsavtale med hovudaktørane i prosjektet Kongevegen over Filejell. R2-4-2: Inngå samarbeidsavtale med Selje kommune, Riksantikvaren og Reisemål Stryn og Nordjord omutvikling av Selje Kloster som kulturminne, turistmål/reiselivsprodukt og lokal verdiskapingsressurs. R2-4-1: Gjennomført. R2-4-2: Gjennomført. Kritisk suksessfaktor R3: Kompetansefremjande arbeid Måleindikator R3-1: Bidra til utvikling og kompetanse innan kultur og helse Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R3-1-1: Fylkesdekkande nettverk i miljøbehandling i eldreomsorga. R3-1-2: Fortsette arbeidet for ein vidareutdanning innan kultur og helse i samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane. R3-1-1: Gjennomført. R3-1-1: Ikkje gjennomført. R3-1-3: Vidareføre prosjektet MOSAIK kultur for betre integrering. R3-1-4: Praksisstudentar frå Høgskulen i Sogn og Fjordane og Universitet i Bergen v/griegakademiet. R3-1-3: Prosjektet er avslutta, søknad om forsking på prosjektet er gjeve. R3-1-4: Gjennomført.

162 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Måleindikator R3-2: Tilby seminar og konferansar for kompetanseheving, tilrettelegging for erfaringsutveksling og nettverksbygging Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R3-2-1: Auke kommunane og skulane si oppslutning om konferansar og samlingar i regi av DKS. R3-2-2: Arrangere 2-dagars konferanse om spelemidlar, mål å auke % -del godkjente spelemiddelsøknader R3-2-1: Ikkje gjennomført, grunna låg påmelding, men arbeidet elles går kontinuerleg. R3-2-2: Det vart gjennomført 3 regionale kveldssamlingar i staden. R3-2-3: Gjennomføre fylkeskulturkonferanse. R3-2-4: Ei årleg samling for kommunane i prosjektsatsinga Lokale kulturminneplanar. R3-2-5: Årleg nettverkssamling for ungdomsråda. R3-2-6: Ei årleg kompetansehevande samling for kommunane om fylkesting for ungdom. R3-2-7: Tilby seminar og kurs basert på resultat frå kompetansekartlegginga blant bibliotektilsette. R3-2-8: Fire kurs/workshop i digital kulturformidling. R3-2-9: Tilby seminar, konferansar, nettverk og rettleiing innan kultur og helse, inkludert Den kulturelle Spaserstokken R3-2-10: Ungdomens Kulturmønstring, kompetansehevande tiltak og utviklingsarbeid. R3-2-11: Kompetanseutvikling innanfor arkivdanning og dokumentstyring og elektroniske arkiv for kommunane i kommunearkivordninga. Årleg kontaktkonferanse. 2-3 møte med alle kommunane. R3-2-12: Medarrangør av Førdekonferansen. R3-2-13: 3 temaseminar om fysisk aktivitet. R3-2-3: Avlyst, grunna lav påmelding. R3-2-4: Gjennomført. R3-2-5: Gjennomført. R3-2-6: Gjennomført. R3-2-7: Gjennomført. R3-2-8: Gjennomført. R3-2-9: Gjennomført. R3-2-10: Gjennomført. R3-2-11: Gjennomført. R3-2-12: Gjennomført. R3-2-13: Gjennomført.

163 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Opplæring målekart Resultat sett i høve målekart 2012 Strategiske fokusområde er dei utvalde områda som vi skal vie størst merksemd i fylkeskommunen for å sikre måloppnåing. Kritiske suksessfaktorar er dei faktorane som må til for å lukkast innan kvart av dei valde fokusområda. Desse kan vi og kalle strategiane som fører fram mot måla. Måleindikatorane/prosessane er i hovudsak målbare aktivitetar som fortel oss i kor stor grad vi lukkast i å oppnå dei kritiske suksessfaktorane. Desse er knytt opp mot kvar einskild suksessfaktor. Strategisk fokusområde: Tenesteproduksjon/ Brukarperspektiv (T) Kritisk suksessfaktor T1: Læringsmiljø*) Måleindikator T1-1: Tilpassa opplæring (elevar) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Snittverdi 3,8. Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. 4,5 (skala 1-5). Snittverdi 4,0. Ambisjonsnivået er ikkje nådd. Måleindikator T1-2: Trivsel (elevar) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Snittverdi 4,2. Ambisjonsnivået vart nådd. 4,5 (skala 1-5). Snittverdi 4,3. Ambisjonsnivået er ikkje nådd. (Ambisjonsnivået vart oppjustert frå 2012 til 2013). Måleindikator T1-2: Trivsel (lærlingar) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Området vart ikkje målt. 4,5 (skala 1-5). Snittverdi 4,4. Ambisjonsnivået er ikkje nådd. Måleindikator T1-3: Læring (elevar) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Snittverdi 3,7 Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. Måleindikator T1-4: Hybelbuarar på Vg1 Skuleåret fekk 85,7 prosent av elevane på Vg1 inntak på første ønsket sitt. Ambisjonsnivået vart nådd. 4,5 (skala 1-5). Snittverdi 3,9. Ambisjonsnivået er ikkje nådd. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Færrast mogleg ufrivillige hybelbuarar. Skuleåret fekk 85,0 prosent av elevane på vg1 inntak på første ønsket sitt. Dette er ein liten nedgang i høve året før. Det er lest hybelbuarar på fylkesdekkjande tilbod. Dette kan tyde på at del ufrivillige hybelbuarar ikkje er spesielt stor. Ambisjonsnivået er nådd.

164 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Kritisk suksessfaktor T2: Læringsutbyte Måleindikator T2-1: Karakternivå Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Fylket låg over landsgjennomsnittet i 11 av 16 programfag med sentralt gitt eksamen. Det er lågare måloppnåing enn året før. >landsgjennomsnittet. Sogn og Fjordane ligg over landssnittet i 10 av 15 programfag. Ambisjonsnivået er nådd, men graden av måloppnåing er lågare enn i Måleindikator T2-1: Karakternivå (lærlingar) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Området vart ikkje målt. >landsgjennomsnittet Av dei som gjekk opp til fagprøve i 2013 bestod 91 %. 24 % av desse bestod «Mykje godt». Det ligg ikkje føre nasjonale tal for Måleindikator T2-2: Standpunktkarakter og eksamensresultat Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Skuleåret var avviket mellom standpunktkarakter og eksamensresultat på 0,24 karaktergrader. Ambisjonsnivået vart nådd. Kritisk suksessfaktor T3: Spesialundervisning (elevar) Betre samsvar mellom resultata. Avviket er i snitt på 0,20 karaktergrader skuleåret 12/13. Avviket varierer ein del mellom skulane. Ambisjonsnivået er nådd. Måleindikator T3-1: Tal enkeltvedtak etter 5 1 i opplæringslova i prosent av samla elevtal i vidaregåande skule Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Skuleåret hadde 8,1 prosent av elevane enkeltvedtak om spesialundervisning. Kritisk suksessfaktor T4: Yrkes- og studierettleiing (elevar) Prosentdel elevar som har enkeltvedtak skal ikkje vere over landsgjennomsnittet. Skuleåret hadde 8,7 prosent av elevane enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er ein auke på 0,6 % frå året før. Landsnittet ligg på 6 %. Ambisjonsnivået er ikkje nådd. (Kjelde: Utdanningsspeilet 2013, Udir). Måleindikator T4-1: Fråfall grunna feilval Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Skuleåret kryssa 12,2 prosent av sluttarane av for at avbrotet skuldast feilval. Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. Redusere del elevar som oppgir feilval som årsak til avbrot. Skuleåret kryssa 12,9 prosent av sluttarane av for at avbrotet skuldast feilval. Ambisjonsnivået er ikkje nådd. Måleindikator T4-2: Opplevd kvalitet på rettleiinga (elevar) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Snittverdi 3,4 (skala 1 5). Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. 4,5 (skala 1-5). Snittverdi 3,8 (skala 1-5) Resultatet er betre enn i 2012, men ambisjonsnivået er ikkje nådd.

165 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Måleindikator T4-3: Gjennomføring Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 (Kjelde: Ny GIV Gjennomføringsbarometeret 2011). Ordinær progresjon på tal elevar som gjekk frå Vg1 til Vg2 var 87,4 prosent mot 87,8 prosent i Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. Ordinær progresjon på tal elevar som går frå Vg2 til Vg3/lære er 74,7 prosent mot 75,8 prosent i Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. Tal elevar som går frå Vg1 til Vg2 skal auke med 2 prosentpoeng per år i prosjektperioden Ny GIV. Tal elevar som går frå Vg2 til Vg3/lære skal auke med 2 prosentpoeng per år i prosjektperioden Ny GIV (Kjelde: Ny GIV Gjennomføringsbarometeret 2012 (siste publiserte tal). Ordinær progresjon på tal elevar som går frå Vg1 til Vg2 er 87,6 prosent mot 87,4 % i Ambisjonsnivået er ikkje nådd. Ordinær progresjon på tal elevar som går frå Vg2 til Vg3/lære er 76,8 prosent i 2012 mot 74,7 i 2011 Ambisjonsnivået er nådd Ordinær progresjon på tal elevar som går frå Vg3 er 77,1 prosent mot 79,9 prosent i Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. Tal elevar som går frå Vg3 til studiekompetanse/lære skal auke med 2 prosentpoeng per år i prosjektperioden Ny GIV. Ordinær progresjon på tal elevar som fullfører Vg3 er 75,6 prosent mot 77,1 prosent i Ambisjonsnivået er ikkje nådd. Det er eit nasjonalt mål at 75 prosent skal fullføre og bestå vidaregåande opplæring i Vi har ei gjennomføring på 76,1 prosent i 2011 (2006-kullet). Ambisjonsnivået vart nådd. Gjennomført vidaregåande opplæring etter 5/6 år skal auke med 6 prosentpoeng frå 2010 til Det er sett som nasjonalt mål at 75 prosent skal fullføre og bestå vidaregåande opplæring i Vi har ei gjennomføring på 74,4 prosent i 2012 (2007-kullet). Ambisjonsnivået er ikkje nådd. Kritisk suksessfaktor T5: Elev- og lærlingmedverknad Måleindikator T5-1: Elev- og lærlingrepresentasjon i lovpålagde råd og utval Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat prosent. Ambisjonsnivået vart nådd. 100 prosent (alle skulane). 100 prosent. Ambisjonsnivået er nådd. Måleindikator T5-2: Elev- og lærlingmedverknad i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa (elevar) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Snittverdi: 80 prosent av skulane. Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. 100 prosent (alle skulane). Snittresultatet er 3,2 på ein skala frå 1-5. Resultata for 2013 er henta frå Elevundersøkinga. Tala i 2012 var eiga vurdering frå skulane. Resultata kan difor ikkje samanliknast. Måleindikator T5-2: Elev- og lærlingmedverknad i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa (lærlingar) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Ikkje målt. Ikkje utarbeidd. Snittverdi 3,4 på ein skala frå 1-5.

166 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Strategisk fokusområde: Regional utviklingsaktør (R) Kritisk suksessfaktor R1: Opplæringstilbodet er sett i samanheng med ofentleg og privat verksemd sine behov Måleindikator R1-1: Samsvar mellom tilgangen til læreplassar og tal søkjarar (i målekart omtala som lærlingar) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Tal søkjarar med ungdomsrett, utan tilbod om læreplass i november 2012, var 4 prosent (22 søkjarar). Ambisjonsnivået vart nådd. Større samsvar enn året før. Tal søkjarar med ungdomsrett, utan tilbod om læreplass i november 2013, var 39 (8 prosent). Av desse hadde 32 søkjarar fått alternative tilbod. Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. Kritisk suksessfaktor R2: Systematisk og forpliktande samarbeid mellom vidaregåande skule og arbeidsliv Måleindikator R2-1: Partnarskapsavtalar og anna formalisert samarbeid Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Snittverdi: 4,7. Ambisjonsnivået vart nådd. Nytteverdi >4,5 (skala 1-6). Snittverdi: 5,0. Ambisjonsnivået er nådd. Kritisk suksessfaktor R3: Skulane er lokale/regionale ressurssentra og pådrivarar i samhandlinga med lokalsamfunn og næringsliv Måleindikator R3-1: Lokalt næringsliv nyttar skulane i si kompetanseheving Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat av 14 skular (29 prosent) har gjennomført meir enn 10 kurs. Ambisjonsnivå vart ikkje nådd. Halvparten av skulane skal gjennomføre minst 10 kurs. Kritisk suksessfaktor R4: Skulane har høg utviklings- og omstillingskompetanse Måleindikator R4-1: Skulen som medspelar i regionalt utviklingsarbeid 4 av 14 skular (29%). Ambisjonsnivået er ikkje nådd. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Snittverdi 5 (skala 1-6). Ambisjonsnivået vart nådd. Eigenvurdering >=5 (skala 1-6). Snittverdi 4,9. Ambisjonsnivået er nær nådd. Kritisk suksessfaktor R5: Skulane har fokus på miljø- og klimautfordringane i opplæringa og i si eiga bedrift Måleindikator R5-1: Aktivitetar og tiltak knytte til oppfølging av fylkesdelplan for klima og miljø i opplæringa Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 To av åtte skular rapporterer registrert aktivitet. Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. Kritisk suksessfaktor R6: Entreprenørskap og nyskaping Alle skulane har minst to aktivitetar/ tiltak som gjeld haldningsskapande arbeid knytt til miljøbelastning og klimautfordringane i utviklingsplanane Måleindikator R6-1: Entreprenørskap er forankra i opplæringa i samsvar med læreplanane 2 skular rapporterer at dei ikkje har særskilde aktivitetar retta mot klima og miljø. Ambisjonsnivået er ikkje nådd. 6 skular er miljøfyrtårn-sertiiserte, 4 er i gang med prosessen. Området vart ikkje målt. Entreprenørskap er forankra i all opplæring i samsvar med læreplanane Alle skulane. Ambisjonsnivået er nådd.

167 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Strategisk fokusområde: Rammevilkår/økonomi (Ø) Kritisk suksessfaktor Ø1: Samsvar mellom mål og rammer Måleindikator Ø1-1: Avvik i høve budsjett Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat skular har avvik større enn +/- 2 prosent. 8 skular har avvik mindre enn +/- 2 prosent. Opplæringssektoren samla har eit mindreforbruk på 0,5 prosent. (Ambisjonsnivå 2012: budsjettbalanse, akseptablet avvik +/-<2 prosent.) Budsjettbalanse. 2 skular har balanse mellom rekneskap og budsjett. 6 skular har meirforbruk i høve budsjettet. 5 skular har mindreforbruk i høve budsjettet. Opplæringssektoren samla har eit mindreforbruk på om lag 1 prosent i høve budsjettet. Kritisk suksessfaktor Ø2: Økonomistyring Måleindikator Ø2-1: Avvik mellom årsprognosar og årsrekneskap Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat skular melder om godt samsvar mellom årsprognosar og årsrekneskap. Dei andre skulane har ikkje rapportert på dette. Godt samsvar. 12 skular melder om godt samsvar mellom årsprognosar og årsrekneskap, medan 1 skule melder at dei i 2013 i liten grad har nytta årsprognose som verkty i økonomistyringa. Ambisjonsnivået er nådd for dei leste skulane. Generelt er det bra samsvar mellom årsprognosar og årsrekneskap. Det er likevel utfordrande å budsjettere på anslagsløyvingar som t.d. tilskot til lærebedrifter, då fylkesdirektøren ikkje kjenner talet på lærlingar/ lærekandidatar som er omfatta av ordninga før året er omme. Kritisk suksessfaktor Ø3: Ressursbruk i tenesteproduksjonen Måleindikator Ø3-1: Samla kostnad vidaregåande opplæring i skule pr. elev Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Auka kostnadsnivå eige fylke 4,8 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 3,9 prosent Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. Kostnadsnivået skal ikkje auke meir enn landsgjennomsnittet. Måleindikator Ø3-2: Kostnad pr. elev på tenesteområdet lokale, forvaltning (adm med meir) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Auka kostnadsnivå eige fylke 6,3 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 1,7 prosent. Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. Kostnadsnivået skal ikkje auke meir enn landsgjennomsnittet. Auka kostnadsnivå eige fylke 1,6 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 3,0 prosent. Ambisjonsnivået vart nådd. Auka kostnadsnivå eige fylke 0,3 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 2,6 prosent. Ambisjonsnivået vart nådd.

168 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Måleindikator Ø3-3: Kostnad pr. elev på tenesteområdet pedagogisk leiing og fellesutgifter vidaregåande skular Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Redusert kostnadsnivå eige fylke - 2,2 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 4,2 prosent. Ambisjonsnivået vart nådd. Kostnadsnivået skal ikkje auke meir enn landsgjennomsnittet. Måleindikator Ø3-4: Kostnad pr. elev til spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Auka kostnadsnivå eige fylke 1,5 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 4,4 prosent. Ambisjonsnivået vart nådd. Auka kostnadsnivå eige fylke 4,2 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 5,0 prosent. Ambisjonsnivået vart nådd. Kostnadsnivået skal ikkje auke meir enn landsgjennomsnittet. Auka kostnadsnivå eige fylke 5,5 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 2,5 prosent. Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. Måleindikator Ø3-5: Kostnad pr. elev til basis opplæringsverksemd studieførebuande utdanningsprogram (retta i høve målekart frå studiespesialiserande utdanningsprogram) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Auka kostnadsnivå eige fylke 9,9 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 6,6 prosent. Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. Kostnadsnivået skal ikkje auke meir enn landsgjennomsnittet. Redusert kostnadsnivå eige fylke -0,1 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 2,7 prosent. Ambisjonsnivået vart nådd. Måleindikator Ø3-6: Kostnad pr. elev til basis opplæringsverksemd yrkesfaglege utdanningsprogram Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Resultat 2013 Auka kostnadsnivå eige fylke 5,1 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 7,4 prosent. Ambisjonsnivået vart nådd. Kostnadsnivået skal ikkje auke meir enn landsgjennomsnittet. Auka kostnadsnivå eige fylke 5,6 prosent. Auke i gjennomsnitt for landet 3,6 prosent. Ambisjonsnivået vart ikkje nådd. *) Kritisk suksessfaktor T1 Læringsmiljø, måleindikatorane T1-1, T1-2 og T1-3 elevar: Den obligatoriske elevundersøkinga vart i 2013 lytta til hausten. Vi har soleis ikkje direkte samanliknbare resultat med Elevane som svarde våren 2012 hadde nesten fullført eit skuleår då dei svarde, medan elevane som svarde hausten 2013 hadde berre nokre månader i vidaregåande skule bak seg.

169 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Plan og næring målekart Resultat sett i høve målekart 2013 Strategiske fokusområde er dei utvalde områda som vi skal vie størst merksemd i fylkeskommunen for å sikre måloppnåing. Kritiske suksessfaktorar er dei faktorane som må få til for å lukkast innan kvart av dei valde fokusområda. Desse kan vi og kalle strategiane som fører fram mot måla. Måleindikatorane/prosessane er i hovudsak målbare aktivitetar som fortel oss i kor stor grad vi lukkast i å oppnå dei kritiske suksessfaktorane. Desse er knytt opp mot kvar einskild suksessfaktor. Ansvarsområda til plan- og samfunnsavdelinga Strategisk fokusområde: Tenesteproduksjon/ Brukarperspektiv (T) Kritisk suksessfaktor T1: Fylkeskommunen er ein heilskapleg og samordna serviceorganisasjon Måleindikator T1-1: Etablere dialogmøte på strategisk nivå med kommunane der alle fylkeskommunale avdelingar er med Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T1-1.1 Gjennomføre møte med minst 2 kommunar. LG avgjorde at vi ikkje skulle starte slike dialogar no, men prioritere å få ein oversikt over fylkeskommunal aktivitet i den einskilde kommune. Måleindikator T1-2: Fylkeskommunen gir relevant rettleiing og samhandlar godt på tvers av fagområda med kommunane i plan- og tettstadsaker Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Auka samhandling med kommunane gjennom møte med politikarar og administrasjon, planforum og samlingar. Mindre tidsbruk på fråsegn til reguleringsplanar, med unntak av planar for utvikling av tettstadsområde. Kritisk suksessfaktor T2: Betre bestillarkompetanse T1-2.1: Etablere ein fast prosedyre for handsaming av innkomne plansaker T1-2.2: Delta aktivt i minst 5 kommunar for å få erfaring med meir direkte involvering i lokale plan- og utviklingsprosessar. Måleindikator Måleindikator T2-1: Sikre best mogeleg tenestetilbod til lågast mogeleg pris Vi har vore aktiv inne i følgjande kommunar: Flora, Balestrand, Solund, Naustdal, Gaular, Vågsøy, Gloppen, Sogndal. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Følgjer lov om ofentlege innkjøp og forvaltningslova. T2-1.1: At vi føl lov og reglar (ikkje bli saksøkt). Har følgt lov om ofentlege innkjøp og forvaltningslova. Måleindikator T2-2: Miljø og klima blir naturleg del av alle kontraktar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Alle relevante innkjøpsavtalar skal ha bakt inn krav til miljø/klima i 2012 der det kan ha store miljøkonsekvensar. Kritisk suksessfaktor T3: Velfungerande tenestetilbod T2-2.1: Alle anbod skal ha klima-/ miljøkrav som del av utlysinga. Måleindikator T3-1: Innbyggarane i Sogn og Fjordane får tilboda dei etterspør Alle innkjøpsavtalar stiller klima/ miljøkrav. Særleg i innkjøpsavtalar knytt til samferdsle er dette viktig, og har hatt prioritet. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Fylkeskommunen har samordna søknadsfrist på tilskotsordningar mellom avdelingane. T3-1.1: Heilskapleg bruk av regionale utviklingsmidlar forankra i mål og strategiar. Alle tilskot som vart løyvd, var knytt opp til satsingar som er konkretisert i vedteke budsjett.

170 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport T3-1.2: Tilskotsordningane for ulike avdelingar er samordna i tid og i vurderingar. Fylkeskommunen har samordna søknadsfrist på tilskotsordningar mellom avdelingane. Fylkeskommunen har samordna søknadsfrist på tilskotsordningar mellom avdelingane. Kritisk suksessfaktor God informasjon til brukarane Måleindikator T4-1: Brukarane har god kjennskap til tenestene til fylkeskommunen Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Ligg ikkje føre statistikk på mengd tref på Plannett. Har ikkje gjennomført spørjeundersøking på bruk. Oppgradering ønskjeleg, men avventar ny og meir moderne plattform (sj.no). T4-1.1: Etablere eit system for å måle kor mange som nyttar fylkeskommunen si heimeside (plan og samfunn), Plannett, Fylkesatlas og Klimanettsida. Ligg ikkje føre statistikk på mengd tref på Plannett. Har ikkje gjennomført spørjeundersøking på bruk. Oppgradering ønskjeleg, men avventar ny og meir moderne plattform (sj. no). Fylkesatlas hadde i besøkande på sida. Av dei er det unike besøkande. Dette er ein auke på 30 prosent samanlikna med Måleindikator T4-2: Fylkeskommunen si heimeside, Fylkesatlas, Plannett og Klimanettsida vert oppdatert og nytta aktivt Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 T4-2.1: Gode relevante nyhende- og informasjonsartiklar som vert lagde ut på fylkeskommunen sine heimesider. På grunn av feil med statistikk verkty for er det ikkje mogleg å hente ut kor mange nyhende som vi har lagt ut i år. T4-2.2: Plannett vert relansert. Plannett er relansert. PSA hadde 54 nyhende saker i løpet av Det vil si at vi har ca 1 artikkel pr. veke. T4-2.3: Auke tal i tref på heimesidene (plan og samfunn sjekk verktøy). T4-2.4: Verte meir aktive med å publisere artiklar på heimesidene. På grunn av feil med statistikk verkty for er det ikkje mogleg å hente ut kor mange nyhende som vi har lagt ut i år. PSA sin side har vært besøkt gonger i Dette er færre besøkande en i Det er ein nedgang på 32 prosent. T4-2.5: 5 % auke i tal tref. Kritisk suksessfaktor T5: Gode rutinar/arenaer for brukarmedverknad Måleindikator T5-1: Deltaking i nettverk for natur, miljø og friluftsliv Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Regional planstrategi er nytt grep i planog bygningslov. Oversikt og prioritering av kva planar ein vil gjennomføre i planperioden. Aktiv bruk av planforum, sjå R3-1, og vekt på fråsegner og dialog i tidleg planfase. Vi har ikkje gjennomført evalueringar på tenestetilbodet. T5-1.1: Delta på 1 årleg FNF-samling. PSA har innleia om Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv på Forum for natur og friluftsliv (FNF) Sogn og Fjordane si årleg samling. T5-1.2: Gjennomføre halvårlege dialogmøte med FNF. Gjennomført dialogmøter i tråd med etablert utviklingsavtale.

171 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Måleindikator T5-2: Legge til rette for møteplassar for vilt- og innlandsiskeforvalting Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Gjennomført. T5-2.1: Minst eitt årleg seminar for viltog iskeforvaltarar i Sogn og Fjordane. Strategisk fokusområde: Regional utviklingsaktør (R) Kritisk suksessfaktor R1: Kjenner utfordringane i fylket og aktuelle samarbeidspartar Gjennomført. Måleindikator R1-1: Fylkeskommunen har brei og kontinuerleg kontakt med kommunane, regional stat og nærings- og organisasjonslivet Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R1-1.1: Gjennomføre dialogmøte med kommunane som skal gjennomføre kommuneplan samfunnsdel i Måleindikator R1-2: Vedlikehald og vidare utvikling av fylkesspegelen Har hatt dialog omkring samfunnsdel med følgjande kommunar: Stryn, Vik, Flora, Høyanger. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Ein del er oppdatert, noko har vi ikkje hatt ressursar til å endre. R1-2.1: Fylkesspegelen vert oppdatert minst kvart halvår. Nokre av data blir oppdatert kvartalsvis, nok blir oppdatert kvart halvår og noko blir oppdatert ein gong i året. På grunn av feil med statistikk verkty for www. sj.no er det ikkje mogleg å hente ut statistikk for besøkande på Fylkesspegel sida. Måleindikator R1-3: Etablere systematisk samarbeid med FoU institusjonar for forsking omkring samfunnstema Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det har vore teke initiativ, men dette har ikkje blitt følgt opp. Folkehelse har etablert samarbeid med Høgskulen ved avdeling for lærarutdanning og idrett og avdeling for helsefag omkring forsking, undersøkingar og systematisering av data. R1-3.1: Etablere ein samhandlingsarena mellom forskingsmiljø og aktuelle ofentlege aktørar to gonger i året. Ikkje gjennomført. Måleindikator R1-4: Forskingsprosjekt knytt til klima vert operasjonalisert i regionale og kommunale planar/tiltak Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Klimaindikatorprosjektet var gjennomført i 2012, og resultata vert nytta inn mot rullering av tiltaksdelen i fylkesdelplan for klima og miljø i Måleindikator R1-5: Helseovervaking R1-4.1: Å inne att resultat frå forskingsprosjekt i den rullerte handlingsdelen til fylkesdelplanen for klima og miljø i Rullering av handlingsdelen til klimaplanen vart gjennomført etter framlegg frå forskingsprosjektet (mellom anna: målformuleringar, konkretiseringsgrad m.m.). Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R1-5.1: Utarbeide ein tydeleg strategi for FK si rolle i helseovervakinga. Det er utarbeida oversikt over kunnskapsgrunnlaget i Dette vert ført vidare inn i regional plan for folkehelse, som skal konkretisere strategiane for framtidig helseovervaking.

172 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Kritisk suksessfaktor R2: Ta rolla som regional utviklingsaktør gjennom samspel, nettverk og partnarskap Måleindikator R2-1: Ta ei tydeleg leiarolle i partnarskapen Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det vart etablert arena mellom ofentlige, privat og sivil sektor i samband med regional planstrategi. Samarbeidet vart ikkje vidareført. R2-1.1: Etablere langsiktige samhandlingsfora gjennom arbeidet med regional planstrategi. Det vart etablert arena mellom ofentlige, privat og sivil sektor i samband med regional planstrategi. Samarbeidet vart ikkje vidareført. Kritisk suksessfaktor R2: Ta rolla som regional utviklingsaktør gjennom samspel, nettverk og partnarskap Måleindikator R2-1: Ta ei tydeleg leiarolle i partnarskapen Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det vart etablert arena mellom ofentlige, privat og sivil sektor i samband med regional planstrategi. Samarbeidet vart ikkje vidareført. Det er etablert forpliktande samarbeidsavtalar med fylkesmannen og Distriktssenteret. R2-1.1: Etablere langsiktige samhandlingsfora gjennom arbeidet med regional planstrategi. R2-1.2: Ha oppdaterte forpliktande samhandlingsavtalar med FM og DS. Måleindikator R2-2: Endre rolla frå økonomisk kasse til politisk kapital og kompetanse Det vart etablert arena mellom ofentlige, privat og sivil sektor i samband med regional planstrategi. Samarbeidet vart ikkje vidareført. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R2-2.1: Prøve ut utviklingsavtalar med minst 4 kommunar basert på regional planstrategi og kommunale planstrategiar. Har oppdaterte avtalar med begge organisasjonane. Vedteke i LG at vi ikkje skulle etablere slike avtalar. R2-2.2: Delta aktivt med kompetanse i minst 5 kommunale plan- og utviklingsprosjekt. Sjå T Måleindikator R2-3: Samarbeidspartane våre er nøgde med arbeidet vi gjer og måten fylkeskommunen leiar arbeidet på Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R2-3.1: Etablere gjensidige partnarskapsavtalar med kommunar Sjå T1-1.1 Gjennomført. Avtale er etablert. R2-3.2: Etablere gjensidige partnarskapsavtalar med organisasjonane knytt til FNF. I 2013 etablerte vi gjensidige partnarskapsavtalar med FNF Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane turlag, NJFF Sogn og Fjordane. Avtalene omfattar både basisinansiering (i alt kr) og prosjektinansiering (i alt kr) til organisasjonane. Avtalene er inansiert både gjennom eigne budsjettmidlar og statlege tilskotsmidlar som vi disponerer.

173 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Måleindikator R2-4: Konkrete mål i prosjekta, der slike er deinerte, vert nådde Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det er gjennomført kurs og opplæring. Nokre tiltak er ikkje prioritert pga endring i personalsituasjon. R2-4.1: Tett oppfølging av prosjekta som får Bulyst-status gjennom dedikerte personressursar. R2-4.2: Fylkeskommunen sit i styret i TUN+. Oppfølging av styrevervet. Det er gjennomført felles erfaringssamling for prosjekta, dette er ein nyttig arena for nettverksbygging og kompetanseheving. Oppfølgingsansvar for 4 nye prosjekt er fordelte på avdeling/ kontaktperson. Alle dei 11 aktive prosjekta i fylket har sin kontaktperson i fylkeskommunen, og oppfølginga dei får er tilpassa det einskilde prosjektet sine behov og ønskje. R2-4.3: Etablere følgeforsking av minst eitt lokalt prosjekt. Måleindikator R2-5: Etablere og administrere nettverk innan prioriterte område Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R2-5.1: Tal kommunar i folkehelsenettverket vert auka til 26. Det er teikna partnarskapsavtalar med 24 kommunar. Det er ikkje rom for å teikne avtale med dei to siste kommunane innanfor eksisterande budsjett. Partnarskapsordninga bør evaluerast. Måleindikator R2-6: Bidra til eit positivt samspel mellom aktørar i arbeidet med forvaltningsplan for vassressursane Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R2-6.1: Drifte eit nettverk med prosjektleiarane i vassområda. Er etablert og gjennomført. Måleindikator R2-7: Drifte folkehelsenettverk/ressursgrupper Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R2-7.1: To årlege møte i kvart av nettverka for Danseverkstad, Universell utforming, Ernæring og tobakk. R2-7.2: Minst 2 årlege samlingar i folkehelsenettverket. Alle nettverksmøta er gjennomført som planlagt. Ressursgruppa for ernæring og tobakk gjennomfører tiltak i samsvar med handlingsplan gruppa har utarbeidd. Dette er gode arenaer for samhandling med andre i fylket omkring viktige folkehelseområde, og heilt i tråd med vår rolle som pådrivar og koordinator etter folkehelselova. Desse er gjennomført som planlagt, siste samling over to dagar. Kommunane melder at samlingane er viktige møteplassar og arena for informasjonsog erfaringsutveksling for dei. For oss er det viktig å møte kommunane regelmessig, og i samlingane inngår i vårt ansvar etter folkehelselova med å hjelpe/understøtte kommunane i deira arbeid.

174 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Måleindikator R2-8: Drifte kompetanseprogrammet for Trygge Lokalsamfunn Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R2-8.1: Minst 3 årlege samlingar for kontaktpersonane i deltakarkommunane. R2-8.2: Auke talet på kommunar som nyttar Trygge lokalsamfunn-modellen, frå 2 til 4. Det er 13 kommunar med i TLnettverket. Dei siste 2 kommunane kom med i Det har vore 2 kompetansesamlingar, 1 fagkonferanse om førebyggande heimebesøk og studietur til Horsens i Danmark saman med Vestfold fylkeskommune og leire kommunar derifrå. Kompetanseprogrammet har utvikla seg positivt og vert vidareført i Vi har ei viktig rolle i å bidra til å auke kommunane sin kompetanse på område dei sjølv vel å delta på. Fire av kommunane har gjort politiske vedtak om å bli godkjent som ein Trygg kommune etter anten nasjonale eller internasjonale kriteria. Dette er ein prosess som tek leire år Dei ire kommunane får rettleiing tilpassa deira behov. Frå tidlegare er to kommunar godkjende. Kritisk suksessfaktor R3: Tenesteproduksjonen i fylkeskommunen er viktig for den regionale og lokale utviklinga Måleindikator R3-1 Meir heilskapstenking og medvit om målkonliktar mellom utviklingsaktøren og tenesteytaren Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Planforum vart i 2012 halde 15 gonger med til saman 22 separate møter. Søkt gjennomført tidleg i den kommunale planfasen for å unngå konliktar. Større vekt på KPL samfunnsdelen. Gjennomføre relevante møte i planforum for drøfting av lokale/regionale plana. Kritisk suksessfaktor R4: Ein meir målretta regional utviklingsaktør Måleindikator R4-1: Større fokus på kunnskapsintensivitet og verdiskapingspotensial Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R4-1.1: Gjennom arbeidet med regional plan for verdiskaping utarbeide notat som viser ulike sider ved kunnskap som utviklingsfaktor og ulike verdiskapingspotensial i fylket. Har bidrege med kunnskap om planlegging som verkty, behov for nye bustadar og forventa utvikling i sysselsetting. Måleindikator R4-2: Målrette økonomisk støtte mot regional verdi/efekt Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R4-2.1: Knyte økonomisk støtte til realisering av vedtekne strategiske utviklingsplanar. Er ein del av dei faste kriteria for å gje tilskot.

175 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Måleindikator R4-3: Større fokus på samfunnsmessige konsekvensar av arealplanlegging Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R4-3.1: Komme tidleg inn i kommunane sine prosessar i arealplan (støtte/ rådgjeving/hjelp) og gje tilbakemelding på lokale prosessar. I handsaming av kommuneplanen sin samfunnsdel, satt fokus på konkretisering av konsekvensar for arealplanlegginga. Planforum? Måleindikator R4-4: Styrke samarbeidet med organisasjonar med viktig supplerande kunnskap Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 FK bidrog med kr i basisinasiering til Sogn og Fjordane turlag. PSA og KA har samarbeidd om å utarbeide framlegg til standar avtaletekst for utviklingsavtaler mellom FK og frivillige organisasjonar. Det er inngått utviklingsavtale med Sogn og Fjordane skikrins og Redningsselskapet. R4-4.1: Bidra til å sikre basisinansiering av FNF og S&F Turlag. Har etablerte utviklingsavtalar. Kritisk suksessfaktor R5: Kommunane er ein viktig utviklingsaktør lokalt Måleindikator R5-1: Styrke kommunane sitt strategiske arbeid gjennom rettleiing knytt til utarbeiding av kommunale planstrategiar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Gjennom utarbeiding av kartfesta statstikk, rettleiing i planforum og deltking i kommunemøtar er kommunane styrka i sitt strategiske arbeid. R5-1.1: Gjennomføre prosessleiarkurs for minst 5 kommunar med tverrsektoriell deltaking. R5-1.2: Aktivt samarbeid om gjennomføring og oppfølging av kommunale planar/utviklings-prosessar gjennom eigne utviklingsavtalar i minst 5 kommunar. R5-1.3: Støtte til interkommunalt plansamarbeid for å løyse utfordringar der kommunane treng samhandling. Ikkje gjennomført. Sjå pkt. T Støtta plansamarbeid i SIS (økonomisk) og Nordjord (utgreiing gjort av Møreforsking). Måleindikator R5-2: Styrke kommunane si operative rolle Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R5-2.1: Etablere og prøve ut partnarskapsavtalar/utviklingsavtalar med min. 5 kommunar. R5-2.2: Fornye halvparten av avtalane om folkehelse med partnarskapskommunane. Sjå T Fordi PSA har arbeidd med avtalar med kommunane som skulle dekke alle områda i fylkeskommunen, er dette ikkje gjort. Folkehelse skulle integrerast i desse. Det er likevel laga eit utkast til nye avtalar om folkehelse med kommunane som vi kan gå vidare med dersom dette vert bestemt.

176 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Måleindikator R5-3: Ny dialog om samfunnsmessige konsekvensar av lokale vedtak Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det er gjennomført kurs i prosessleiing for lokalsamfunn som gir auka forståing av planleggignsmetodikk for mobilisering og kapabilitet. Det er også gitt støtte til pilotar på samhandling mellom kommune og gjennomføring lokalt. R5-3.1: Gjennomføre samtalar der ein blir kjend med konkrete vedtaksprosessar. Kritisk suksessfaktor R6: Fylkeskommunen har høg utviklings- og omstillingskompetanse Gjennomført i samband med handsaming av kommuneplanane sin samfunnsdel i Planforum. Måleindikator R6-1: Våre samarbeidspartar er tilfredse med fylkeskommunen sin prosjektleiarevne og sin bransjekunnskap Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Etter førespurnad har FK vore kopla på utviklingsprosessar i 4 kommunar. R6-1.1: Fylkeskommunen sin kompetanse vert etterspurt og komplementær. Har vore etterspurt innan vassforvaltning, kommunale planstrategiar og kopling mellom overordna planlegging og utviklingsarbeid. Måleindikator R6-2: Fylkeskommunen vert vurdert som ein viktig aktør i kommunane sine omstillingsprosessar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R6-2.1: Samarbeide proaktivt med kommunane i deira utviklingsarbeid. Sjå T Strategisk fokusområde: Rammevilkår/økonomi (Ø) Kritisk suksessfaktor Ø1: Samsvar mellom mål og rammer Måleindikator Ø1-1: Oppfatta samsvar mellom mål og rammer innan dei ulike fagområda Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Ø1-1.1: Den einskilde har sjølv ansvar for oppfølging av eigne budsjett/ ansvarsområde. Det er brukt av ramma til alle mål som var sett. Måleindikator Ø1-2: Avvik i høve budsjett Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det er ikkje store avvik. Ø1-2.1: Avvik maks ±2 %. Det er ikkje store avvik i høve budsjett. Kritisk suksessfaktor Ø2: Tilfredsstillande økonomikompetanse/god økonomistyring Måleindikator Ø2-1: Alle i avdelinga med eige budsjett skal ha kompetanse i bruk av økonomisystemet til budsjettstyring Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Arbeidet er i gang gjennom nytt rekneskapssystem for fylkeskommunen. Det er framleis forbetringspotensial som det vert jobba med. Ø2-1.1: Den einskilde har sjølv ansvar for oppfølging av eigne budsjett/ ansvarsområde. Det er forbetringspotensial.

177 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Måleindikator Ø2-2: Auka bruk av reiskapar og prosessar for økonomistyring Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Ø2-2.1: Etablere regnskapssystem for alle prosjekt. Det er forbetringspotensial. Kritisk suksessfaktor Ø3: Efektiv ressursbruk og tenesteproduksjon Måleindikator Ø3-1: Open og synleg ressursbruk knytt til dei einskilde ansvarsområda Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Ø3-1.1: Rapportere bruk (med vurderingar) innan alle ansvarsområde til HPN, også der det er delegert mynde. Det har vore rapportert på nokre område. Ansvarsområda til næringsavdelinga Strategisk fokusområde: Tenesteproduksjon/ Brukarperspektiv (T) Kritisk suksessfaktor T1: Fylkeskommunen er ein heilskapleg og samordna serviceorganisasjon Måleindikator T1-1: Måleindikator er ikkje sett Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Kritisk suksessfaktor T2: Betre bestillarkompetanse Måleindikator T1-2: Måleindikator ikkje sett Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Følgjer lov om ofentlege innkjøp og forvaltningslova. Alle relevante innkjøpsavtalar skal ha bakt inn krav til miljø/klima i 2012 der det kan ha store miljøkonsekvensar Alle anbod knytt til samferdsle i 2012 skal ha klima/ miljøkrav som del av kravspesiikasjonen. Kritisk suksessfaktor T3: Velfungerande tenestetilbod Måleindikator ikkje sett, såleis heller ikkje målt. Måleindikator T3-1: Akvakultur-forvaltninga skal sikre at lokalitets- og konsesjonssøknadane vert handsama innan fristen på 22 veker Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Kritisk suksessfaktor T4: God informasjon til brukarane T3-1.1: Fristen på 22 veker vert halden. Måleindikator T4-1: Næringsavdelinga oppdaterer nettsida kvar veke Mestedelen av sakene er handsama innan fristen. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Gjennomført. T4-1.1: Informasjon om tema og tenester Gjennomført. vert løpande oppdatert. Minst ei nyhendesak og pressemelding før og etter møte i hovudutvalet for plan og næring. Det same gjeld større konferansar der næringsavdelinga er involvert.

178 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Kritisk suksessfaktor T5: Gode rutinar/arenaer for brukarmedverknad Måleindikator er ikkje sett. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Måleindikator er ikkje sett, såleis heller ikkje målt. Strategisk fokusområde: Regional utviklingsaktør (R) Kritisk suksessfaktor R1: Kjenner utfordringane i fylket og aktuelle samarbeidspartar. Gjennom kunnskapsutvikling og gjennom systematisk FoU-arbeid Måleindikator R1-1-1: Utarbeide næringsbarometer ein gong i året, og oppdatere samfunnsspegelen Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R : Utarbeide næringsbarometer ein gong i året, og oppdatere samfunnsspegelen. I 2013 vart det utarbeida næringsbarometer i februar og mai. Måleindikator R1-1-2: Følgje utviklinga i næringslivet gjennom «management dashboard» (nøkkeltal for utviklinga i næringslivet) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R : Utarbeiding av verkty i I 2013 er ulike styringsverkty nytta som næringsbarometeret, samfunnsspegelen, diverse regionale analyser. Kritisk suksessfaktor R2: Ta rolla som regional utviklingsaktør gjennom samspel, nettverk og partnarskap. Gjennom å ha ei tydeleg leiarrolle i partnarskapen Måleindikator R2-1: Organisere åtte møte i næringsforum for å styrke gjennomføringsevna i partnarskapen Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R2-1.1: Organisere åtte møte, samla oversyn og møtereferat. Arbeidet med verdiskapingsplanen overtok for næringsforum, og arbeidet i partnaskapen vil såleis få ei ny form framover. Kritisk suksessfaktor R3 Tenesteproduksjonen i fylkeskommunen er viktig for den regionale og lokale utviklinga Måleindikator R3-1: Involvere andre delar av den fylkeskommunale verksemda i regionale utviklingsprosjekt Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R3-1.1: Vere medvitne i forhold til samhandling i prosjekt som vi er involverte i. Avdelinga har forsøkt å vere meir medvitne i forhold til samhandling i prosjekt som vi er involvert i. Kritisk suksessfaktor R4 Ein meir målretta regional utviklingsaktør som arbeider for å legge til rette for eksisterande næringsliv, og for at ein større del av næringslivet i fylket vert kunnskapsintensivt. Viktige næringsretta satsingar: Marin sektor, Landbruk, Reiseliv, Olje og gass, Fornybar energi, Innovasjon Norge, Interkommunal Næringsretta Utviklingsordning (INU) Måleindikator R4-1: Auke graden av foredling og auka omsetning i marin sektor i fylket

179 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R4-1.1: Gjennomføring av handlingsplan Arbeidsprogram for heilskapleg akvakulturforvaltning og Vest Marin. Sterkare engasjement i iskerisektoren. Handlingsplan for vestlandssamarbeidet Vest Marin er følgt opp. Eigen årsrapport utarbeidd. Sogn og Fjordane hadde leiinga i 2013 Arbeidsprogram heilskapleg akvakulturforvaltning vart ikkje følgt opp pga. liten kapasitet (grunna permisjon). Måleindikator R4-3-1: Styrke landbruket gjennom å utnytte naturgitte fortrinn Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R : Halde på fylket sin relative del av matproduksjonen og auke næringsmessig utnytting av skog og utmark. Fiskerisektoren følgd opp gjennom VRI. Produksjon av mjølk og frukt og bær har auka, men fylket har ikkje greidd å halde på sin relative del av mjølkeproduksjonen. Kjøtproduksjonen har hatt nedgang dei siste åra, og fylket tapar meir relativt sett mot resten av landet. R :Auke rekruttering og heve kompetansen i næringa, og betre omdømmet. Har medverka i arbeidet for å auke rekruttering og heve kompetansen i næringa, og betre omdømmet i tråd med mål i planen. Måleindikator R4-3-2: Reiselivet får auka lønnsemd og verdiskaping, oppfølging av handlingsplanen i frå reiselivsplanen Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R : Vekst på 3% i tal gjestedøgn årleg, 1 million over ein 15 års periode. Om lag 3 prosent nedgang i gjestedøgn for 2013 (hotell) samanlikna med Måleindikator R 4-5: Olje og gass: Driftsorganisasjon til Florø Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R4-5.1: Å få oljeselskap som skal byggje ut og drive felt utanfor kysten av Sogn og Fjordane til å leggje ein mest mogleg komplett driftsorganisasjon til Florø. Måleindikator R4-6: Fornybar energi: Energiregion Sogn og Fjordane Ambisjonen er kontinuereleg, medan handlingsrommet er størst når nye funn skal utviklast. Vi er no i ein fase der diskusjonar om nytt feltsenter i Gjøaområdet kan bli svær konkrete. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R4-6.1: Etablering av arena-prosjekt. Det vart søkt om inansiering av prosjektet i 2012, men søknaden kom ikkje gjennom nålauget. Ambisjonen er der framleis. Det vert arbeidd vidare med å styrke klynga.

180 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Måleindikator R4-7: Innovasjon Noreg skal prioritere desse målgruppene ved tildelingar: Kvinner, ungdom, innvandrarar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R4-7.1: Prosentvis mål for tildeling av midlane som går til: kvinner (40%) ungdom innvandrarar Det har vore auke i dei nominelle løyvingane til kvinner. 40 % av tilskota gjekk til kvinneprosjekt. Ein auke på 5% i høve til Det har vore ein nedgang i løyvingane til ungdomsprosjekt, frå 12 % i 2012 til 9% i Innovasjon Norge rapportere ikkje på innvandrarar. Måleindikator R4-8: Innovasjon Norge prioriterer arbeidet med å skape næringsklynger, og høgare innovasjonsgrad i tradisjonelle næringar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R4-8.1: Eitt nytt klyngeprosjekt i Pådrivar og inansiell medverknad i leire bedriftsnettverksprosjekt i 2013, spesielt innan reiseliv og marin sektor. Starta mobiliseringsarbeid for eit meir marknadsorientert og innovativt næringssamarbeid gjennom Arenaprogrammet Frukt og Bær. Måleindikator R4-8: Innovasjon Norge prioriterer arbeidet med å skape næringsklynger, og høgare innovasjonsgrad i tradisjonelle næringar R4-8.1: Eitt nytt klyngeprosjekt i Pådrivar og inansiell medverknad i leire bedriftsnettverksprosjekt i 2013, spesielt innan reiseliv og marin sektor. Starta mobiliseringsarbeid for eit meir marknadsorientert og innovativt næringssamarbeid gjennom Arenaprogrammet Frukt og Bær. Måleindikator R4-9: Samarbeidet om INU-midlane blir meir tydeleg og efektivt R4-9.1: Sakshandsaming skal gjerast i næringsavdelinga. Sakshandsaminga i 2013 vart koordinert innan næringsavdelinga. Måleindikator R4-10.1: Auke i talet på Forskings- og Utviklings- prosjekt (FoU) som oppnår inansiering gjennom Skattefunn, Regionale Forskingsfond og Norsk Forskingsråd sine bedriftsretta program Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R4-10.1: Oppnå minst eitt hovudprosjekt og to forprosjekt inansierte innan kvar satsing kvart år, der me er deltakarar. I 2013 lyste Regionale forskingsfond ut midlar med dette resultatet: Satsing Forprosjekt Hovudprosjekt Berekraftig matproduksjon 1 2 Energi 0 0 Ofentlege utviklingsoppgåver 2 0 Reiseliv 0 1 Vestlandet Sum 5 3 Tall i mill. kr.

181 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Forprosjekt Målet om to prosjekt med støtte innanfor kvart tematisk satsingsområde er delvis nådd. Dette målet er nådd for ofentlege utviklingsoppgåver og for Vestlandet For dei andre tema er det delvis eller ingen måloppnåing. Hovudprosjekt Målet om eitt prosjekt med støtte innanfor kvart tematisk satsingsområde er nådd for satsingsområde berekraftig matproduksjon og reiseliv. For dei to andre områda er det ingen måloppnåing. Måleindikator R4-10.2: Bedriftsleiarar skal oppleve FoU som ei nyttig investering, Questback til utval Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R4-10.2: Positiv indikator. Ikkje gjennomført. Kritisk suksessfaktor R5: Kommunane er ein viktig utviklingsaktør lokalt. Gjennom betre samhandling med kommunane. Aktiv hjelpar i omstillingsarbeidet i aktuelle kommunar Måleindikator R5-1: Styrke kommunane sitt strategiske arbeid Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R5-1.1: Samordna planarbeid med planog samfunnsavdelinga. Planarbeidet er samordna med plan- og samfunnsavdelinga gjennom planteam, og gjennom møter i planforum. Måleindikator R5-2-1: Styrke kommunane si operative rolle gjennom betre samhandling om næringsutviklingsarbeidet Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R : Gjennomføring av prosjekt kommunal næringsutvikling, oppslutnad om kursa og tiltaksforum. Gjennomført prosjekt kommunal næringsutvikling med kompetansehevingstiltak for kommunane. Godt oppmøte på kurs og på Tiltaksforum. Måleindikator R5-2-2: Fleire nyetablerte verksemder Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat R : Fokus på nyetableringar i kommunane. Kritisk suksessfaktor R6: Fylkeskommunen har høg utviklings- og omstillingskompetanse Måleindikator R6-1: Omstillingsarbeidet skal byggje på handlingsplan i kvar kommune Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 R6-1.1: Ein etablert omstillingsorganisasjon i utvalde kommunar Dei tre kommunane med omstillingsstatus har velfungerande omstillings-organisasjonar, overordna utviklings-planar og årlege handlingsplanar.

182 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Strategisk fokusområde: Rammevilkår/økonomi (Ø) Kritisk suksessfaktor Ø1: Samsvar mellom mål og rammer Måleindikator Ø1-1: Oppfatta samsvar mellom mål og rammer Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Måleindikator Ø1-2: Avvik i høve budsjett Stort sett. På nokon områder er ambisjonsnivået større enn dei rammene som er disponible. Ikkje minst når det gjeld personalressursar. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det er ikkje avvik i høve budsjett. Kritisk suksessfaktor Ø2: Tilfredsstillande økonomikompetanse Måleindikator Ø2-1: Avvik mellom budsjett, tertialrapportar (prognosar) og årsrekneskap Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Ø2-1: Avvik mellom budsjett, tertialrapportar (prognosar) og årsrekneskap. Måleindikator Ø2.2: Auka bruk av reiskapar og prosessar for økonomistyring Det er ikkje store avvik. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Ø2-2: Auka bruk av reiskapar og prosessar for økonomistyring. Kritisk suksessfaktor Ø3: Efektiv ressursbruk og tenesteproduksjon Måleindikator Ø3-1: Kostnad per eining/brukar (korrigert for kvalitetsvurdering) Vi vil framleis utnytte nytt rekneskapssystem på ein betre måte. Vi har og tatt i bruk www. regionalforvaltning.no for porteføljestyring og avstemming av rekneskap. Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Har ikkje måletal.

183 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Samferdsle målekart Resultat sett i høve målekart 2013 Strategiske fokusområde er dei utvalde områda som vi skal vie størst merksemd i fylkeskommunen for å sikre måloppnåing. Kritiske suksessfaktorar er dei faktorane som må få til for å lukkast innan kvart av dei valde fokusområda. Desse kan vi og kalle strategiane som fører fram mot måla. Måleindikatorane/prosessane er i hovudsak målbare aktivitetar som fortel oss i kor stor grad vi lukkast i å oppnå dei kritiske suksessfaktorane. Desse er knytt opp mot kvar einskild suksessfaktor. Strategisk fokusområde: Tenesteproduksjon/ brukarperspektivet (T) Kritisk suksessfaktor T1: Tilby eit kollektivtilbod (buss og båt) innanfor gjevne budsjettrammer Måleindikator T1-1: Oppretthalde rutetilbodet på buss i 2013 Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det var ikkje endringar i rutetilbodet på buss i Mindre justeringar av rutetilbodet i Nye ruter på Kviven, i Bremanger og Askvoll/Fjaler i samband med nye vegar. Elles mindre rutejusteringar. Måleindikator T1-2: Nye bussruter på Kvivsvegen og Bremangersambandet i 2013 Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Etablert som planlagt. Relativt få reisande. Måleindikator T1-3: Legge ned ferjestrekninga Smørhamn Kjelkenes i 2013 Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Ferjesamband fasa ut når vegen opna. Kritisk suksessfaktor T2: Serviceskyss Måleindikator T2-1: Oppretthalde tilbodet med Serviceskyss på dagens nivå Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Serviceskyssen vart vidareført på same nivå som i Serviceskyss til alle kommunar med lite eller ingen kollektivtilbod på dagtid. Serviceskyss i 14 kommunar. Kritisk suksessfaktor T3: Tilfredsstillande skuleskyss Måleindikator T3-1: Sitteplass til alle med rett til skuleskyss Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det er sitteplass til alle med rett til skuleskyss. Det er sitteplass til alle med rett på skuleskyss.

184 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Måleindikator T3-2: Setebelte i alle nye bussar som vert kjøpt inn i Innarbeide krav om setebelte i bussanboda Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det er setebelte i alle nye bussar og setebeltet er innarbeid som krav i bussanboda. Setebelte i 80 % av alle skulebussar i % i løpet av bussanboda. Alle bussar med unnatak av bybussane har setebelte i Kritisk suksessfaktor T4: Tilbod om tilrettelagt transport Måleindikator T4-1: Tilrettelagt transport i alle kommunar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det er tilbod om tilrettelagd transport i alle kommunane i fylket. Tilrettelegging av transportmiddel etter behovsvurdering. Det er tilbod om tilrettelagd transport i alle kommunane i fylket. Hornindal og Hyllestad manglar eigne drosjer som er universelt utforma, men har tilgang på bilar i nabokommunane. Kritisk suksessfaktor T5: Tilbod til ungdom Måleindikator T5-1: Oppretthalde prosentdel ungdom i alderen år som nyttar ungdomskort Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Ungdomskorta vart fornya for ein månad ganger. Minst 20 % av ungdom i alderen år nyttar tilbodet i Ungdomskorta vart fornya for ein månad om lag ganger. Legg vi til grunn at kvar ungdomskortbrukar nyttar kortet i snitt 9,5 månadar pr. år, får vi at om lag 20% av ungdomane nyttar ungdomskort. Måleindikator T5-2: Oppretthalde tal brukarar av Trygt heim for ein 50-lapp Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 «Trygt heim for ein 50-lapp» hadde passasjerar i 2012, som er ein nedgang på 17,2 % mot året før. I tillegg nytta 908 passasjerar sommar tilbodet «Trygt heim» brukarar årleg. Det har frå 2012 til 2013 vore ein nedgang i Førde og Sogndal. Totalt var det litt over som nytta Trygt heim i Kritisk suksessfaktor T6: God publikumsinformasjon om kollektivtilbodet Måleindikator T6-1: Formidle ruteinformasjon via internett, opplysningstelefonen 177, og rutehefte Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Fleire nyttar internett og 177 til ruteinformasjon. Fylkeskommunen tilbyr ruteinformasjon via internett, opplysningstelefon og rutehefte. Bruken av ruteinfo.net er sterkt aukande, frå 0,86 mill. søk i 2012 til 1,3 mill. søk i Telefonbruken ligg på anrop, ein auke frå anrop i 2012.

185 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Kritisk suksessfaktor T7: Førebyggje skadar på fylkesvegnettet Måleindikator T7-1: Vidareføre nivået på løyvingar til vedlikehald på fylkesvegnettet Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Halde oppe vedlikehaldsnivået. Gjennomført. Kritisk suksessfaktor T8: Høg traikktryggleik Måleindikator T8-1: Tal ulukker går ned i 2013 samanlikna med åra før Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat Reduksjon i talet på ulukker. 22 (Førebelse tal ) Sjølv om tal på ulukker har gått ned, har vi 2013 hatt ein auke til 4 drepne på fylkesvegnettet. Kritisk suksessfaktor T9: God tilrettelegging fort gåande og syklande Måleindikator T9-1: Bygging av gangveg i Florø i 2013 (Kinnvegen) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Prosjektet skal løyvast i Prosjektet vart løyvd i Måleindikator T9-2: Sykkelbyavtale med Florø Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Lage til sykkelbyavtale. Ikkje tillaga då ein avventa handsaminga av Regional transportplan. Strategisk fokusområde: Regional utviklingsaktør (R) Kritisk suksessfaktor R1: Samarbeid med ruteselskapa, drosjenæringa, kommunane og andre aktørar Måleindikator R1-1: Ruteplanarbeid Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Gjennomført rutemøte. Kommunane har fått høve til å kome med innspel. Samarbeid med ulike aktørar for å sikre eit tenleg rutetilbod. Det vert samarbeidd med eksterne aktørar for å sikre eit heilskapleg og tenleg rutetilbod. Måleindikator R1-2: Fylkeskommunen opprettheld sine forpliktingar i høve avtalar som er inngått Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Alle forpliktingar i inngåtte avtalar er oppretthaldne. Oppretthalde forpliktingar i høve avtalar som er inngått. Administrasjonen er styrkt med leire stillingar for mellom anna å stette fylkeskommunen sine forpliktingar knytt til inngåtte avtalar. Dette er meirarbeid knytt til nytt anbodsregime på buss og båt.

186 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Måleindikator R1-3: Jamlege møte med drosjenæringa Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Møte med drosjesentralar er gjennomførte. Eitt årleg fellesmøte, elles ved behov. Det har vore leire møte med næringa, dette gjeld pågåande arbeid med bussanbod og ulike prosjekt som t.d. serviceskyss. Kritisk suksessfaktor R2: Marknadstilpassa tilbod innan samferdsla i fylket Måleindikator R2-1: Justering av eksisterande tilbod etter behov Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Det vart gjort mindre justeringar etter behov. Gjennomføre justering av rutetilbodet. Det vert årleg gjennomført ein ruteplanprosess for å justere tilbodet i forhold til endra ferjetider, skuletider osv. Endringar i reisemønster og vegar er og med i vurderingane. Måleindikator R2-2: Tal passasjerar eksklusiv skuleelevar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat Auke med 1-2 % i høve året før Kritisk suksessfaktor R3: Samarbeidsmøte med kommunane og Statens vegvesen Måleindikator R3-1: Tal møte pr. år Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat (Fylkeskommunen deltok på 5). Kritisk suksessfaktor R4: Sikre eit godt grunnlag for prioritering av investeringar på fylkesvegnettet Måleindikator R4-1: Godkjent Regional transportplan for Sogn og Fjordane i FT i desember 2013 Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Arbeidet med RTP starta opp i Godkjent RTP i Godkjent av fylkestinget i des Strategisk fokusområde: Rammevilkår/økonomi (Ø) Kritisk suksessfaktor Ø1: God økonomistyring Måleindikator Ø1-1: Avvik mellom budsjett og rekneskap Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Mindreforbruk på 11,4 mill. kr tilsvarande om lag 1 % avvik. Avvik innan ± 0,5 %. Mindreforbruket er 0,9 pst. av budsjett. Kritisk suksessfaktor Ø2: Efektiv produksjon av kollektive tenester Måleindikator Ø2-1: Kostnad per produsert eining Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Kr 24,70 pr. buss km. Kr 25,82 pr. buss km.

187 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Måleindikator Ø2-2: Beleggsprosent på kollektive transportmiddel Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Kritisk suksessfaktor Ø3: God gjennomføring av investeringar og drift- og vedlikehaldstiltak 18,42 Materiellet som er dimensjonert for skuleskyss vert og nytta til lokalruteproduksjon. Dette gjev noko lågare utnyttingsgrad enn optimalt. Det vert likevel vurdert som meir miljøvennleg enn å bygge ekstra bussar tilpassa bygderuter. Måleindikator Ø3-1: Gode styrings- og rapporteringsrutinar for store vegprosjekt og drifts- og vedlikehaldstiltak Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Styring og rapportering i samsvar med leveranseavtale Avtalt i leveranseavtale Utført i samsvar med leveranseavtale 2013.

188 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Tannhelsetenesta målekart Resultat sett i høve målekart 2013 Strategiske fokusområde er dei utvalde områda som vi skal vie størst merksemd i fylkeskommunen for å sikre måloppnåing. Kritiske suksessfaktorar er dei faktorane som må få til for å lukkast innan kvart av dei valde fokusområda. Desse kan vi og kalle strategiane som fører fram mot måla. Måleindikatorane/prosessane er i hovudsak målbare aktivitetar som fortel oss i kor stor grad vi lukkast i å oppnå dei kritiske suksessfaktorane. Desse er knytt opp mot kvar einskild suksessfaktor. Strategisk fokusområde: Tenesteproduksjon/brukarperspektivet (T) Kritisk suksessfaktor T1: Vel fungerande tenesteproduksjon Måleindikator T1-1: Prioritert klientell under tilsyn inndelt i gruppe a) d) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Gruppe A2 (3-18 år) 98 % 90 % 96 % Gruppe B (Psykisk utvikl. hemma) 98 % 95 % 94 % Gruppe C1 (institusjonsklientell) 86 % 85 % 82 % Gruppe C2 (klientar i heimesjukepl) 78 % 70 % 76 % Gruppe D (19 20 år) 89 % 60% 81 % Måleindikator T1-2: Klagesaker (tal pr. år) Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat Kritisk suksessfaktor T2: God rekruttering og stabilitet Måleindikator T2-1: Tal vakante tannlegestillingar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat ,1 0 5 Måleindikator T2-2: Mobilitet tannlegar Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Nytilsette siste 5 år jobbar 2,5 år. Nytilsette jobbar min. 5 år. Nytilsette siste 5 år jobbar 2,5 år. Strategisk fokusområde: Regional utviklingsaktør (R) Kritisk suksessfaktor R1: Kjenner utfordringane i fylket Måleindikator R1-1: Analyser og plandokumenta våre identiiserer konkrete utfordringar i Sogn og jordane på tannhelseområdet Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Plandokument gjev god oversikt. Plandokument oppdatert og gjev tilstrekkeleg oversyn på tannhelseområdet. Plandokument oppdatert gjennom arbeid med strategisk handlingsplan

189 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Strategisk fokusområde: Rammevilkår/økonomi (Ø) Kritisk suksessfaktor Ø1: Samsvar mellom mål og rammer i tannhelsetenesta Måleindikator Ø1-1: Direktør for tannhelsetenesta si vurdering av grad av samsvar mellom mål og rammer Resultat 2012 Ambisjonsnivå 2013 Evaluering/Resultat 2013 Godt samsvar. Godt samsvar. Godt samsvar.

190 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport Fylkesrådmannen Fylkeshuset Askedalen 2, 6863 Leikanger Telefon: Telefaks: E-post: Framside foto: Løytnantsbrygga i Lærdal. Dette biletet kom på førsteplass i fotokonkurransen Kulturminne i Sogn og Fjordane i Konkurransen var eit samarbeid mellom prosjektet Lokale kulturminneplanar og fylkesjubileet. Foto: Stian Nesøy Træen.

191 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport

192 Sogn og Fjordane fylkeskommune årsrapport

193

194 Saksprotokoll Organ: Kontrollutvalet Møtedato: Sak nr.: 14/ Internt l.nr /14 Sak: 20/14 Tittel: Kontrollutvalet sin uttale til årsrekneskapen 2013 Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Kontrollutvalet vedtek uttale til årsrekneskapen 2013 for Sogn og Fjordane fylkeskommune slik den ligg føre.

195 Side 1 av 2 Saksframlegg Saksbehandlar: Hans Blø, kontrollsjef for kontrollutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune Sak nr.: 13/ Kontroll av praktisering av arbeidsvilkåra for folkevalde Framlegg til vedtak: Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gje slik tilråding: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget tar rapporten frå SF-revisjon om fylkeskommunen sitt reglement om arbeidsvilkår for folkevalde til vitande. 2. Fylkestinget viser til konklusjonen til revisjonen, og ber fylkesrådmannen om ei avklaring av omgrepet «alle verv vedkomande har» i pkt. 1.4 i reglementet, og at praksisen med full erstatning for tapt arbeidsforteneste for fråvær mellom 6 8 timar blir vurdert ev. ved ei endring i reglementet, jf. fylkesrådmannen sin merknad til rapporten. Vedlegg: SF-revisjon: Uavhengig attestasjonsrapport om fylkeskommunen sitt regelment om arbeidsvilkår for folkevalde. Andre dokument som ikkje ligg ved: KU-sak 26/13 SAKSFRAMSTILLING Kontrollsjefen tok opp spørsmål om eigen inhabilitet i saksførebuing av saka. Kontrollutvalet slutta seg til kontrollsjefen si vurdering, og har bedt kontrollsjef Hans Blø, kontrollutvalssekretariatet i Møre og Romsdal fylkeskommune, å vere setjekontrollsjef og greie ut saka og gi tilråding til kontrollutvalet. 1. Bakgrunn for saka Ved behandlinga i fylkestinget av sak FT- sak 5/13 om endringar i reglementet «Arbeidssviklår for folkevalde», vart det frå representanten Frank W Djuvik stilt spørsmål om reglementet vart praktisert på ein lik måte for politikarane. Djuvik tok spørsmålet vidare i ein epost til leiaren i kontrollutvalet, med oppmoding til kontrollutvalet om å sjå på praktiseringa. I møte den , KU-sak 26/13, vedtok kontrollutvalet å be sekretariatet om å bestille ein stikkprøvekontroll av etterleving av reglementet for godtgjersle til folkevalde, som er ein del av «Arbeidsvilkår for folkevalde».

196 Side 2 av 2 I oppdraget til SF-revisjon bad kontrollsjefen revisjonen om å ta ein stikkprøvekontroll av etterlevinga av reglementet for godtgjersle til folkevalde. Det var og ønskeleg å få avklara kva ombod som ligg under omgrepet «alle verv vedkomande har» for folkevalde som har fast godtgjersle. Rapporten frå SF-revisjon med resultatet av undersøkinga ligg ved. Rapporten har SF-revisjon førelagt fylkesrådmannen til fråsegn, og fylkesrådmannen sine merknader er vedlagt rapporten. I revisjonen sin konklusjon (jf. kap. 4 i rapporten) vert det stadfesta at frikjøpte folkevalde med fast godtgjersle i samsvar med reglementet ikkje har fått utbetalt møtegodtgjersle eller tapt arbeidsforteneste frå fylkeskommunen i den undersøkte perioden. Det er elles avdekka mange feil knytt til møtegodtgjersla, men feila vart færre etter omlegging av rutinane i SF-revisjon har vurdert omgrepet «alle verv vedkomande har», men finn det vanskeleg å gi ei eintydig tolking for kva fylkeskommunale ombod som er omfatta. Revisjonen rår til at ein avklarer kva ombod som ligg i omgrepet. Vidare påpeiker revisjonen at full erstatning for tapt arbeidsforteneste etter reglementet berre kan giast ved fråvær på minst 8 timar, og meiner reglementet må endrast på dette punktet dersom noverande praksis med full utbetaling for fråvær mellom 6 8 timar skal halde fram. Fylkesrådmannen viser til at det kan vere vanskeleg for ein folkevald på førehand å vite om eit møte varer mindre enn 8 timar, vikaren må oftast skaffast for heile dagen. 2. Vurderingar Det er positivt at det har vorte færre feil i møtegodtgjersleoppgjera etter at rutinane vart lagt om i 2013 ved innføring av elektronisk reiserekning og omlegging ansvaret for attestasjon. Ein bør likevel ha merksemd mot at reglementet vert praktisert likt når fleire har slikt kontrollansvar. I fall ein ønskjer å halde fram med noverande praksis med å gi full erstatning for tapt arbeidsforteneste for fråvær mellom 6 8 timar, bør reglementet endrast på dette punktet. Reglementet bør elles vere formulert slik at det er avklara kva som er meint, t.d. omgrepet «alle verv vedkomande har» i pkt Konklusjon Revisjonens undersøking knytt til oppfølging av reglementet for møtegodtgjersle for folkevalde viser at det er påvist feil utbetalingar og praktisering. Jamvel om feila har vorte færre etter omlegging av rutinane, er det grunn til framleis å ha merksemd mot området, særleg i høve til lik praktisering

197

198

199

200

201

202

203

204 Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: Sak nr.: 13/ Internt l.nr /14 Sak: 11/14 Tittel: Kontroll av praktisering av arbeidsvilkåra for folkevalde Behandling: Frå kontrollutvalet låg det føre slik tilråding til vedtak: 1. Fylkestinget tar rapporten frå SF-revisjon om fylkeskommunen sitt reglement om arbeidsvilkår for folkevalde til vitande. 2. Fylkestinget viser til konklusjonen til revisjonen, og ber fylkesrådmannen om ei avklaring av omgrepet «alle verv vedkomande har» i pkt. 1.4 i reglementet, og at praksisen med full erstatning for tapt arbeidsforteneste for fråvær mellom 6 8 timar blir vurdert ev. ved ei endring i reglementet, jf. fylkesrådmannen sin merknad til rapporten. 3. Fylkestinget ber om å få framlagt ei sak til handsaming i oktober som oppfølging av pkt. 2 i vedtaket. Endringsframlegg: Høgre, Framstegspartiet og Venstre sette fram slikt framlegg til vedtak som nytt punkt 2 i staden for punkt 2 i tilrådinga frå kontrollutvalet: Fylkestinget slår fast at med omgrepet «alle verv vedkommande har» i punkt 1.4 i reglementet, så meinast alle dei verv som fylkestinget eller underliggande organ vel representantar til. Det vil seie medlemmar av generalforsamling, representantskap, diverse utval og styre der fylkeskommunen har rett til å utpeike ein eller fleire. Reglementet vert endra slik at praksisen med full erstatning for tapt arbeidsforteneste for fråvær mellom 6-8 timar vert stadfesta. Avrøysting: Punkt 1 i tilrådinga frå kontrollutvalet og framlegget frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre til punkt 2 vart samrøystes vedtekne. Punkt 2 og 3 i tilrådinga frå kontrollutvalet kom ikkje opp til avrøysting. Fylkestinget vedtok med 26 mot 13 røyster å ta opp att handsaminga av saka. Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti sette fram slikt framlegg til vedtak: Saka vert utsett. Gruppeleiarane får i oppgåve å kome med ei tilråding i saka.

205 Framlegget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti fekk 26 røyster og vart dermed vedteke. 13 røysta mot. Tilrådinga frå kontrollutvalet kom ikkje opp til avrøysting. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Saka vert utsett. Gruppeleiarane får i oppgåve å kome med ei tilråding i saka.

206 Saksprotokoll Organ: Kontrollutvalet Møtedato: Sak nr.: 13/ Internt l.nr /14 Sak: 21/14 Tittel: Kontroll av praktisering av arbeidsvilkåra for folkevalde Behandling: Framlegg til vedtak: Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gje slik tilråding: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget tar rapporten frå SF-revisjon om fylkeskommunen sitt reglement om arbeidsvilkår for folkevalde til vitande. 2. Fylkestinget viser til konklusjonen til revisjonen, og ber fylkesrådmannen om ei avklaring av omgrepet «alle verv vedkomande har» i pkt. 1.4 i reglementet, og at praksisen med full erstatning for tapt arbeidsforteneste for fråvær mellom 6 8 timar blir vurdert ev. ved ei endring i reglementet, jf. fylkesrådmannen sin merknad til rapporten. Handsaming: Per Rune Vereide og Turid Vassliås Borgund ynskte å få sin habilitet i saka vurdert. Knut Henning Grepstad vurderte heile kontrollutvalet til å vere habile til å handsame saka. Endringsframlegg frå Per Rune Vereide: Nytt pkt. 3: Fylkestinget ber om å få framlagt ei sak til handsaming i oktober som oppfølging av pkt. 2 i vedtaket. Avrøysting: Tilrådinga i tillegg til endringsframlegget vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget tar rapporten frå SF-revisjon om fylkeskommunen sitt reglement om arbeidsvilkår for folkevalde til vitande. 2. Fylkestinget viser til konklusjonen til revisjonen, og ber fylkesrådmannen om ei avklaring av omgrepet «alle verv vedkomande har» i pkt. 1.4 i reglementet, og at praksisen med full

207 erstatning for tapt arbeidsforteneste for fråvær mellom 6 8 timar blir vurdert ev. ved ei endring i reglementet, jf. fylkesrådmannen sin merknad til rapporten. 3. Fylkestinget ber om å få framlagt ei sak til handsaming i oktober som oppfølging av pkt. 2 i vedtaket.

208 Side 1 av 1 Saksframlegg Saksbehandlar: Einar Ulla, Sekretariat for kontrollutvalet Sak nr.: 14/ Årsmelding Kontrollutvalet Framlegg til vedtak: Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Årsmelding 2013 for kontrollutvalet vert godkjent slik den ligg føre. Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Årsmelding 2013 for kontrollutvalet vert teken til orientering. Vedlegg: Årsmelding Kontrollutvalet Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING Kontrollutvalet har rapporteringsansvar overfor fylkestinget, jfr. Kommunelova 77 nr. 6. «Årsmelding 2013 Kontrollutvalet» er utarbeidd for å gje fylkestinget oversikt over utvalet sitt arbeid i Kontrollutvalet får årsmeldinga til handsaming og gjer dei endringar som utvalet meiner er rette for at meldinga skal gje eit rett bilete av utvalet sitt arbeid i Kontrollutvalet vedtek årsmeldinga, og den går deretter som orienteringssak til fylkestinget. Konklusjon/tilråding Kontrollsjef tilrår at kontrollutvalet vedtek årsmeldinga og sender den vidare til fylkestinget som orienteringssak.

209 Årsmelding 2013 Kontrollutvalet

210 Innhald 1 Innleiing Samansetting av kontrollutvalet Kontrollutvalet Kontrollutvalet sitt formål Budsjett og rekneskap Revisjon av fylkeskommunen Sekretariat for kontrollutvalet Kontrollutvalet si verksemd Møteverksemd Fylkestingsaker frå kontrollutvalet Andre saker som kontrollutvalet handsama i Kjøp av finansiell revisjon og selskapskontroll Revisorbrev 1/2012 svar frå fylkesrådmannen Oppfølging av tidlegare forvaltningsrevisjonsprosjekt Kontrollutvalet sin uttale til årsrekneskapen Forvaltningsrevisjon Tryggleik og beredskap Kontrollutvalet - Budsjett 2014/Økonomiplan Framtidig opplegg for desisjonssaka Forvaltningsrevisjon Samhandling Revisorbrev 01/ Vurdering av uavhengigheit Oppfølging av utvalet sitt arbeid Andre forhold Oppsummering Årsmelding kontrollutvalet

211 1 Innleiing I 2013 var kontrollutvalet fokusert på å få gjennomført kontrollaktiviteter i tråd med fylkestinget sine forventningar. Finansiell revisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll er kontrollutvalet sine sentrale oppgåver. Opplæring av utvalet har også vore i fokus gjennom dette året, og utvalet har teke del i eit felles opplæringsopplegg i lag med kontrollutvala i dei andre vestlandsfylka. Kontrollutvalet sine medlemmar deltok i 2013 på konferansar arrangert av Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) og Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT). Dette er, i tillegg til å vere kompetansebyggingsarenaer, viktige møteplassar for kontrollutvalsmedlemmer der vi møter kollegaer frå heile landet. 2 Samansetting av kontrollutvalet Kommunelova (KL) kapittel 12 omhandlar internt tilsyn og kontroll samt revisjon. Fylkestinget har det øvste tilsynsansvaret med den fylkeskommunale forvaltninga, jfr KL 76. Fylkestinget vel eit kontrollutval til å føre det daglege tilsynet med den fylkeskommunale forvaltninga, jfr. KL Kontrollutvalet For perioden er det valt eit kontrollutval som er samansett slik: Leiar: Nestleiar Medlemmar: Arve Mjømen (H)* Per Rune Vereide (Sp) Kari Maria Rutle Fjærestad (Ap) Turid Vassliås Borgund (Frp) Kåre Jarl Langeland (V) *medlem i fylkestinget Det vart ved fylkestingsvalet 2011 vedteke at kontrollutvalet skulle ha partivise varamedlemer. Årsmelding kontrollutvalet

212 Varamedlemer : Høgre Senterpartiet Arbeiderpartiet Framstegspartiet Venstre 1 Kari Vikane Geir Helge Østerbø Jan Inge Buene Ørjan Tystad Elisabeth Normann Leversund 2 Berit Seljeseth Marit Aafedt Margunn Bjørg Sølvi Merete Osa 3 Jostein R. Huneide Fjærestad Iris Loftheim Masdal Anne Marit Oppedal Refvik Arve Glomnes Kulset Jon Ove Lomheim Merete Kulset er flytta ut av fylket, og er dermed ikkje lenger varamedlem i Kontrollutvalet for Venstre. Dette kom utvalet til vitande i starten av 2014, slik at Kulset står som varamedlem i I det politiske organisasjonskartet er kontrollutvalet direkte underlagt fylkestinget. Dette medfører at kontrollutvalet har ein uavhengig ståstad i høve til andre fylkeskommunale politiske og administrative organ. Det er følgjeleg berre fylkestinget som kan instruere kontrollutvalet. 3 Kontrollutvalet sitt formål Kontrollutvalet skal føre tilsyn med den fylkeskommunale forvaltninga på vegne av fylkestinget Utvalet skal også sjå til at fylkeskommunen har ei forsvarleg revisjonsordning. Utvalet skal gjennom sitt arbeid bidra til at innbyggjarane og andre interessentar har tillit til Sogn og Fjordane fylkeskommune, og at fylkeskommunen leverer sine tenester og utfører sitt mynde effektivt og målretta i samsvar med lov, forskrift og andre reglar samt fylkestinget sine føresetnader og vedtak. Utvalet skal framstå som eit kompetent, uavhengig, objektivt og synleg organ med høg integritet. Det er berre fylkestinget som kan pålegge kontrollutvalet oppgåver utanom dei oppgåvene som er lovfesta. Kontrollutvalet har eit overordna mål om at kontroll og tilsyn i Sogn og Fjordane fylkeskommune skal bidra til å sikre fylkeskommunen ein best mogeleg forvaltning av ressursane, til føremon for fellesskapet og enkeltmennesket. 4 Budsjett og rekneskap Kontrollutvalet sitt reviderte budsjett for 2013 var på 4,434 mill. kroner, fordelt på kontrollutvalet, sekretariat og kjøp av revisjonstenester. Budsjettoppfølging har vore utført per tertial. Rekneskap for 2013 viser eit forbruk på 4,334 mill. kroner, som er eit mindreforbruk på 0,1 mill. kroner. Årsmelding kontrollutvalet

213 Mindreforbruket i stor grad forklarast ved lågare deltaking på kurs/konferanse enn budsjettert. 5 Revisjon av fylkeskommunen Sogn og Fjordane fylkeskommune har avtale med to revisjonsfirma. Finansiell revisjon og selskapskontroll vert utført av SF revisjon IKS. Dette er regulert i selskapsavtalen til SF revisjon IKS. Til å gjennomføre forvaltningsrevisjon har fylkeskommunen rammeavtale med Deloitte AS. Avtale vart signert og gjeld i to år med opsjon for forlenging i ytterlegare to år. 6 Sekretariat for kontrollutvalet Fylkestinget skal sørgje for at kontrollutvalet har tilfredsstillande sekretariatbistand. Sekretariatet har i 2013, som dei føregåande åra, bestått av ein person i heil stilling. Organisatorisk er sekretariatet (kontrollsjefen) direkte plassert under kontrollutvalet, og det medfører at kontrollutvalet har arbeidsgjevaransvaret. Organiseringa sikrar uavhengigheit til den administrative leiinga av fylkeskommunen, som er gjenstand for kontroll og tilsyn av kontrollutvalet. Det vart i 2013 inngått avtale med sekretariatet for kontrollutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune om ei gjensidig vikarordning ved eventuelt korttidsfråvær i dei to sekretariata. 7 Kontrollutvalet si verksemd Møteverksemd I 2013 vart det gjennomført 8 møte i kontrollutvalet og utvalet handsama 53 saker. Seks av møta vart avvikla på fylkeshuset. Møta i kontrollutvalet var i 2013 gjennomført som opne møte. Eit av møta var avvikla i Førde, Storehagen Atrium. Eit møta vart avvikla i Kalvåg. I tillegg til ordinært kontrollutvalsmøte vart det gjennomført møte med ordførar i Bremanger kommune, Karl Vidar Førde. I Kalvåg vart det også gjennomført møte med lokalt næringsliv, og representantar for kommunen. Møtet vart gjennomført saman med Hovudutval for Plan og næring. Fylkesordførar, fylkesrådmann og revisorar får tilsendt møteinnkalling og alle sakspapir til møta i kontrollutvalet via OneNote. Sakspapir og møteprotokoll vert lagt ut på heimesida til fylkeskommunen. Dette gjeld ikkje for saker som er unnateke offentleg innsyn. Leiar i kontrollutvalet er medlem av fylkestinget. Øvrige medlemmar av kontrollutvalet stiller på fylkestinget når kontrollutvalet sine saker vert handsama, og i 2013 var oppmøtet slik: Årsmelding kontrollutvalet

214 april Vereide og Borgund juni Vereide og Borgund 15. oktober Vereide, Fjærestad, Borgund og Langeland desember Vereide, Borgund og Langeland Oppmøtet var slik på fylkestinga i 2012: 17. april Vereide og Borgund juni Vereide og Borgund 16. oktober Vereide, Fjærestad og Langeland desember Vereide, Borgund og Langeland 7.2 Fylkestingsaker frå kontrollutvalet Kontrollutvalet fremja sju saker til handsaming i fylkestinget i To av sakene var rapportar etter gjennomførde forvaltningsrevisjonsprosjekt: Forvaltningsrevisjon «Fagopplæring, rekruttering til yrkesfag og tilbodet til lærlingar» (FT-sak 27/13) Forvaltningsrevisjon 2012 Innkjøp (FT-sak 28/13) Kontrollutvalet fremja to saker etter gjennomførde eigarskapskontrollar i 2013: Eigarskapskontroll av Lutelandet Utvikling AS (KU-sak 2/13) Eigarskapskontroll av F1 Holding AS/Fjord1 AS (KU-sak 45/13) Dei andre sakene som utvalet la fram for fylkestinget var val av ny forvaltningsrevisor, der fylkestinget vedtok å velje Deloitte AS som ny forvaltningsrevisor etter tilråding frå kontrollutvalet, desisjon av møtebøker for fylkesutvalet og hovudutvala, i tillegg til årsmelding for kontrollutvalet. 7.3 Andre saker som kontrollutvalet handsama i Kjøp av finansiell revisjon og selskapskontroll 2013 Bestillingsdokumentet med bestilling av finansiell revisjon og selskapskontroll vart handsama og vedteke på kontrollutvalsmøte i KU- sak 1/13. Bestillingsdokumentet vart sendt til SF revisjon IKS Revisorbrev 1/2012 svar frå fylkesrådmannen Kontrollutvalet v/sekretariatet mottok kopi av svarbrev frå fylkesrådmannen angåande revisorbrev 1/2012. Sekretariatet i lag med SF revisjon IKS vurderte innhaldet i brevet frå fylkesrådmannen etter oppfølginga og kom fram til at feil og manglar som revisor peikte på i revisorbrevet var følgde opp. Kontrollutvalet vedtok i KU-sak 2/13 å ta brevet til vitande, og at vidare oppfølging av forholda skulle gjerast i samband med revisjon av rekneskapen Oppfølginga av revisorbrev 1/2012 var med det ferdig Oppfølging av tidlegare forvaltningsrevisjonsprosjekt Ein del av oppfølgingspunkta i forvaltningsrevisjonsprosjekta er omfattande gjeremål som krev tid å få gjennomført. Det er kome på plass rutine for oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapportar mellom kontrollsjef og fylkesrådmann. Det er utarbeidd eit rekneark i samband med oppfølginga med oversikt over status på dei forskjellege prosjekta. Det er kontrollsjefen som er ansvarleg for oppdatering av reknearket, og det vert lagt fram for Årsmelding kontrollutvalet

215 kontrollutvalet to gonger i året. I framkant av handsaming i kontrollutvalet vert status gjennomgått med fylkesrådmannen. I tillegg er det fokus på oppfølging av det enkelte forvaltningsrevisjonsprosjekt som har vore gjennomført. I 2013 handsama kontrollutvalet oppfølging av fem tidlegare gjennomførde forvaltningsrevisjonsprosjekt gjennom året Forvaltningsrevisjon 2011 Næringsretta tiltak oppfølging etter rapport motteke og rapport datert Kontrollutvalet mottok notat (sluttrapport) frå fylkesrådmannen angåande oppfølging av denne saka datert Dette notatet handsama kontrollutvalet i møte i KU-sak 4/13. Fylkesrådmannen peikar her på fleire av tilrådingane som er oppfølgde. Det stod igjen nokre punkt som i følgje fylkesrådmannen ville bli ivaretekne gjennom oppstart av arbeid med ny verdiskapingsplan, og av kontinuerleg god dialog med næringsapparatet og andre interessentar innan næringsutvikling. Kontrollutvalet vedtok i KU-sak 4/13 å ta notatet til vitande, og be fylkesrådmannen orientere utvalet om resultata av oppfølginga av prosjektet primo Utvalet mottok rapport frå fylkesrådmannen datert Denne rapporten handsama kontrollutvalet i møte Rapporten viste at administrasjonen i stor grad hadde følgt opp tilrådingane frå revisor i rapporten etter gjennomført forvaltningsrevisjon. Det kom fram i brevet frå fylkesrådmannen at tiltaka vil vere oppfølgde når regional plan for verdiskaping vert vedteken i tillegg til å ha ein kontinuerleg god dialog med næringsapparatet og andre interessentar innan næringsutvikling. Kontrollutvalet vedtok å ta rapporten datert frå fylkesrådmannen til vitande og kontrollutvalet ser på oppfølginga av forvaltningsrevisjonsprosjektet som fullført Forvaltningsrevisjon 2010 Individuelt tilpassa opplæring oppfølging Kontrollutvalet mottok rapport frå fylkesrådmannen om oppfølging av denne saka. Rapporten viser at det er gjort omfattande oppfølgingsarbeid etter gjennomføringa av prosjektet. Dei fleste oppfølgingspunkta er oppfølgde, og det er utarbeidd rettleiar til bruk i skulane når det gjeld arbeidet med tilpassa opplæring. Det er i tillegg utarbeidd brosjyrar til elevar og føresette, og tilpassa opplæring er tema i kvalitetshandboka. Fylkesrådmannen skreiv i rapporten datert at arbeidet med to av tiltakspunkta skulle vidareførast i Kontrollutvalet vedtok i KU-sak 10/13 å be om ny rapport når dei to siste tiltaka var gjennomførde. Ny rapport datert vart handsama av kontrollutvalet i KU-sak 44/13. Informasjonsbrosjyren til elevar og føresette var lagt ut på på heimesida til fylkeskommunen, men vart fjerna etter ei lovendring som gjorde den uaktuell. Brosjyren vart erstatta av ny informasjon på heimesida som gjeld for skuleåret Når det gjeld avtalane med kommunane vedr. PP-tenester vil desse ikkje verte ferdige reviderte før 2015, då avtalane har forskjellege slutt-tidpunkt. Avtalane vert revidert etter kvart som dei går ut. Revisjon av Utviklingsplan for pedagogisk-psykologisk teneste vert i følgje rapporten frå fylkesrådmannen politisk handsama februar 2012 (Det har i skrivande stund kome tilbakemelding frå opplæringsavdelinga om at dette arbeidet er litt forseinka, men at planen skal opp til handsaming i løpet av mars 2014). Den nye lokale inntaksforskrifta, som også skulle handsamast i hovudutvalet for opplæring i februar er også blitt forseinka, og vil etter Årsmelding kontrollutvalet

216 planen bli politisk handsama hausten Ny informasjonsbrosjyre vert utarbeidd etter at den politiske handsaminga er ferdig. Kontrollutvalet gjorde følgjande vedtak i KU-sak 44/13: 1. Kontrollutvalet tek rapporten frå fylkesrådmannen datert til vitande. 2. Kontrollutvalet registrerar at dei fleste av forslaga til tiltak i rapporten frå revisor er oppfølgde. Det manglar ennå ferdigstilling på to tiltak, men kontrollutvalet registrerer at det ligg ein konkret plan for å få desse punkta ferdigstilt. 3. Kontrollutvalet ser på oppfølginga av forvaltningsrevisjonsprosjektet som avslutta Forvaltningsrevisjon av Bygge- og eigedomstenesta Dette forvaltningsrevisjonsprosjektet vart gjennomført i 2007 og Fylkestinget tok i FTsak 23/08 rapporten til etterretning, peika på konklusjonane og tilrådingane i rapporten og ba fylkesrådmannen avgjere tidspunkt for oppfølging i samråd med fylkesutvalet. Kontrollutvalet handsama brev frå fylkesrådmannen datert der status for prosjektet er tema. Fylkesrådmannen peiker her på at omorganiseringa av vaktmeistertenesta vil bli vurdert i løpet Det vert også i rapporten peikt på at spørsmål angåande budsjetteringsprosessen er oppfylt ved at bygg- og eigedomssjefen frå og med 2009 vart fast medlem av budsjetteamet. Kontrollutvalet gjorde følgjande vedtak i KU-sak 15/13: 1. Kontrollutvalet tek rapporten frå fylkesrådmannen datert til etterretning 2. Kontrollutvalet ber fylkesrådmannen om eit uttale om i kva grad «Fylkesrådmannen har avgjort tidspunkt for gjennomføring i samråd med fylkesutvalet». 3. Kontrollutvalet ber om ny rapport etter vurdering av omorganisering av vaktmeistertenesta innan utgangen av I møte med administrasjonen fekk kontrollsjefen opplyst at pkt. 2 i kontrollutvalet sitt vedtak frå skulle følgjast opp Forvaltningsrevisjon - Kompetanseprofil - oppfølging Kontrollutvalet handsama rapport frå fylkesrådmannen der det vert peika på grunnane for at oppfølginga tek lenger tid enn det som var planlagt. Fylkesrådmannen skreiv i rapporten at han ville bruke ressursar på arbeidet med utvikling og testing av eit kompetansebudsjett og kompetanserekneskap i eit pilotprosjekt i Det var på dette tidspunkt vanskeleg å seie noko om framdrifta av arbeidet. Utvalet vedtok å be om ny rapport innan utgangen av januar 2014 etter innspel frå fylkesrådmannen Forvaltningsrevisjon Energi og miljø oppfølging Kontrollutvalet mottok rapport med oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjektet energi og miljø Det er gjort eit omfattande arbeid med tilrådingane i forvaltningsrevisjonsrapporten, men det verkar ikkje som ein har kome heilt i mål med oppfølginga. Kontrollutvalet vedtok å be fylkesrådmannen om rapport etter at alle oppfølgingspunkta er gjennomførde innan utgangen av Kontrollutvalet sin uttale til årsrekneskapen 2012 Kontrollutvalet ga i KU-sak 20/13 uttale til fylkestinget om årsrekneskapen 2012 på grunnlag av avlagt årsrekneskap, årsrapport frå fylkesrådmannen og revisjonsmelding frå SF revisjon IKS. Årsmelding kontrollutvalet

217 Kontrollutvalet merka seg revisor sin kommentar i revisjonsmeldinga om vesentlege avvik i fleire prosjekt i investeringsrekneskapen rekneskapsskjema 2B. Kommentaren var med i kontrollutvalet sin uttale til rekneskapen Forvaltningsrevisjon Tryggleik og beredskap Kontrollutvalet vedtok å bestille forvaltningsrevisjon Tryggleik og beredskap i KU-sak 24/13. Prosjektplan vart vedteken av utvalet i KU-sak 28/13. Kontrollutvalet ba i vedtaket av prosjektplanen om ferdigstilling av prosjektet innan Kontrollutvalet - Budsjett 2014/Økonomiplan Kontrollutvalet behandla i KU-sak 32/13 budsjett for 410 Kontrollutval, som består av kontrollutvalet, sekretariatet og kjøp av revisjonstenester. Framlegget til budsjett og økonomiplan vart sendt fylkesutvalet for innarbeiding i fylkeskommunen sitt budsjett Framtidig opplegg for desisjonssaka Kontrollutvalet har dei siste åra gjennomført desisjonssaka om møtebøkene årleg etter ein stikkprøvekontroll av vedtak og saker i fylkesutval og hovudutval. Stikkprøvekontrollen har hatt som formål å få gjennomført kontroll av: om vedtaket i den enkelte sak er gjort av eit organ med fullmakt til å gjere slikt vedtak om vedtaket er i samsvar med norsk lov, eventuelt andre relevante regelverk om vedtaket er i samsvar med budsjettvedtak, formål og om det er innanfor rammene av vedtak i fylkestinget I KU-sak 38/13 vedtok kontrollutvalet å gje kontrollsjef i oppdrag å gjennomføre stikkprøvekontrollar av møtebøkene med nødvendig innleidd kompetanse der det vert vurdert som nødvendig Forvaltningsrevisjon Samhandling Forvaltningsrevisjonsprosjektet Samhandling vart vedteke bestilt i KU-sak 39/13. Prosjektplanen vart behandla i KU-sak 47/13, der kontrollutvalet vedtok å utsette saka. Prosjektplanen vart vedteken i KU-sak 2/14 med ferdigstillingsdato Revisorbrev 01/2013 Kontrollutvalet mottok revisorbrev 01/2013. Kontrollutvalet vedtok i KU-sak 43/13 å ta revisorbrevet til etterretning. I tillegg vedtok utvalet å be fylkesrådmannen om å sette i gang tiltak som er kravd for å følgje opp tilrådingar og oppmodingar i brevet. Sekretariatet for kontrollutvalet mottok kopi av brev frå fylkesrådmannen til SF revisjon IKS med oppfølging av Revisorbrev 01/2013. Kontrollsjefen fekk e-post frå SF revisjon IKS datert med følgjande tekst: «Vi ser at fylkeskommunen har teke tak i dei manglande som vi omtalte i Revisorbrev I samband med avsluttande revisjonshandlingar av årsrekneskapen for 2013 vil vi ved kontroll av vesentlige budsjettavvik og dokumentasjonen av balansen, sjå om tiltaka under pkt. 2 og 3 har hatt effekt. Dersom det er vesentlige budsjettavvik eller dokumentasjonen av balansen er mangelfull, vil vi uansett melde dette tilbake til kontrollutvalet. Vi vil og følgja opp aktiveringane av vegane «Gullringen» og «Naustbukttunellen» i samband med årsoppgjersrevisjonen.» Årsmelding kontrollutvalet

218 Kontrollsjefen vurderte innhald i svarbrevet frå fylkesrådmannen og revisor sine kommentarar og konkluderte med at feil og manglar i revisorbrev 01/2013 er følgt opp. Kontrollutvalet gjorde slikt vedtak i KU-sak 48/13 i gjeldande sak: 1. Kontrollutvalet tek svarbrevet frå fylkesrådmannen til revisorbrev 01/2013 til etterretning. 2. Vidare oppfølging av revisorbrev 01/2013 vert gjort i samband med revisjon av årsrekneskapen Kontrollutvalet ser på oppfølginga av revisorbrev 01/2013 som avslutta Vurdering av uavhengigheit Kontrollutvalet handsama uavhengigheitserklæring frå oppdragsansvarleg revisor i SF revisjon IKS og Deloitte AS i sakene 50/12 og 51/12. Utvalet tok uavhengigheitserklæringane til etterretning Oppfølging av utvalet sitt arbeid Kontrollutvalet har i 2013 hatt ei fast sak om oppfølging av utvalet sitt arbeid. I denne saka får utvalet sine medlemmer ei oversikt over utvalet sitt pågåande arbeid med kontroll og tilsyn av den fylkeskommunale verksemda. Utvalet handsama i 2013 sak om disponering av ramma som utvalet fekk tildelt i budsjettet. I tillegg har utvalet ei fast sak med skriv, meldingar og orienteringar. I denne saka vert skriv som er aktuelle for utvalet lagt fram. Utvalet får i tillegg orienteringar frå eksempelvis fylkesrådmann, revisor eller andre som utvalet vil ha ei eller anna form for orientering frå. Leiar i utvalet og kontrollsjef har eigne orienteringspunkt i saka. 8 Andre forhold Kontrollutvalet vedtek eigen møte- og aktivitetsplan der aktivitetane til utvalet er tilpassa behov for tilsyn og kontroll og det budsjettet som utvalet får tildelt. Det er gjennomført prioritering av prosjekt til revisjon av fylkesvegrekneskapen, og utvalet har gjennom året innhenta opplysningar og stilt spørsmål til administrasjonen på fleire ulike område. Det har også vore arbeidd med å få utvikla dei rutinar som er på plass mellom sentrale tilsynsorgan og tilsynet som kontrollutvalet er ansvarleg for. Dette arbeidet har resultert i at rutinar for kommunikasjon om tilsynsplanar har kome på plass, slik at unødig dobbeltarbeid kan unngåast. Det vart i 2013 starta opp arbeid med å rullere planane for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for å sikre at planane er reelle i forhold til risiko- og vesentlegheit som fylkeskommunen står overfor i dag og i åra framover. Dette arbeidet vil resultere i politisk behandling eit revidert planverk i I 2012 vart det gjennomført eit opplæringsprogram for kontrollutvalet. Eit av tiltaka i opplæringsprogrammet, fagtur til Oslo i lag med dei andre fylkeskommunale kontrollutvala på Vestlandet, vart gjennomført våren Årsmelding kontrollutvalet

219 Utvalet sine medlemmar har i tillegg delteke på landomfattande konferansar i regi av Forum for kontroll og tilsyn (FKT) og Norges Kommunerevisorforbund (NKRF). 9 Oppsummering Kontrollutvalet legg vekt på å vere nyttige medspelarar for at fylkeskommunen skal nå sine mål. Kontrollutvalet legg også vekt på å bidra til å skape tillit til fylkeskommunen si verksemd. Kontroll og tilsyn er ikkje noko mål i seg sjølv, men eit middel for å nå dei oppsette måla. Kontrollutvalet legg årsmeldinga fram for fylkestinget som rapport om utvalet sitt arbeid med tilsyn og kontroll av den fylkeskommunale verksemda. Kontrollutvalet takker revisorar, administrasjon og politisk leiing for samarbeidet i Leikanger Arve Mjømen, leiar (s) Per Rune Vereide, nestleiar (s) Kari Maria Rutle Fjærestad (s) Turid Vassliås Borgund (s) Kåre Jarl Langeland (s) Einar Ulla, kontrollsjef (s) Årsmelding kontrollutvalet

220 Fylkeshuset Askedalen 2, 6863 Leikanger Telefon: E-post: Foto framside: Birthe Johanne Finstad/ Sogn og Fjordane fylkeskommune

221 Saksprotokoll Organ: Kontrollutvalet Møtedato: Sak nr.: 14/ Internt l.nr /14 Sak: 22/14 Tittel: Årsmelding Kontrollutvalet Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Årsmelding 2013 for kontrollutvalet vert godkjent slik den ligg føre. Kontrollutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Årsmelding 2013 for kontrollutvalet vert teken til orientering.

222 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Einar Ulla, Sekretariat for kontrollutvala Sak nr.: 14/ Forvaltningsrevisjon av innkjøp - oppfølging av vedtak i FT-sak 28/13 Framlegg til vedtak: Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Kontrollutvalet tek rapporten datert frå fylkesrådmannen til vitande. 2. Kontrollutvalet ber om ny rapport innan 1. oktober Vedlegg: E-post frå assisterande fylkesrådmann, datert m/vedlegg Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Forvaltningsrevisjon av innkjøp vart gjennomført i 2013, og rapporten vart lagt fram til fylkestinget i FT-sak 28/13. Fylkestinget gjorde dette vedtaket: 1. Fylkestinget tek rapporten etter gjennomført forvaltningsrevisjon av innkjøp til vitande. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen gjennomføre tilrådingane i kapittel 5 i rapporten, og rapportere status og eventuell vidare framdrift til kontrollutvalet innan utgangen av mai Tilrådingane i kapittel 5 i rapporten: Revisor tilrår at fylkeskommunen: 1) klargjer roller og ansvar knytt til innkjøpsarbeidet i einingar og avdelingar 2) utarbeider tydelege krav til arkivering av informasjon knytt til innkjøp 3) vidareutviklar gjeldande prosedyreverk for innkjøp med særleg fokus på følgjande område a) roller og ansvar i innkjøpsarbeidet b) berekning av anslått verdi c) arkivering av dokumentasjon d) kontraktsoppfølging 4) vurderer om det er tenleg å gjere endringar knytt til strukturering av informasjonen i innkjøpshandboka 5) syter for at det vert gjeve tilstrekkeleg opplæring i innkjøp for einingsleiarar og tilsette som arbeider med innkjøp

223 Side 2 av 3 6) innfører system/kontrollaktivitetar som sikrar betre oversyn og oppfølging av innkjøp som skjer utan innkjøpstenesta si involvering. Dette gjeld både å sikre at innkjøp under ,- vert gjennomførte i samsvar med fylkeskommunen sine retningslinjer, og å sikre at innkjøpstenesta vert involvert i innkjøp som har verdi over ,-. 7) vurderer om det er tenleg å ta i bruk elektroniske system som sikrar meir fullstendig oversyn over gjeldande kontraktar 8) vurderer å utarbeide indikatorar knytte til innkjøpsarbeidet som kan fange opp måla til innkjøpstenesta (som ein del av arbeidet med balansert målstyring) 9) gjennomgår gjeldande avtalar om konsulenttenester der revisjonen har påpeikt avvik, og syter for at desse kjøpa vert gjennomførde i samsvar med regelverket 2. Vurderingar og konsekvensar Kontrollutvalet har motteke rapport frå fylkesrådmannen datert Rapporten er i form av eit skjema og er systematisk sett opp. Det viser på ein oversikteleg måte status på oppfølginga av prosjektet. Sekretariatet har vore i kontakt med innkjøpssjef (tlf ) for å diskutere enkelte punkt i skjemaet. Pkt. 1 Punktet er delt i tre tiltak, der eit er gjennomført, som gjeld presisering av fullmakt til institusjonsleiarar om kjøp utanfor rammeavtalane. Dei to siste tiltaka som gjeld utarbeiding av retningslinjer for einskildkjøp under kroner og opplæring i regelverket for offentlege innkjøp er under arbeid. Tidsfrist for ferdigstilling av det tredje tiltaket bør settast til utgangen av 2014 iflg. Innkjøpssjefen. Pkt. 2 Punktet er delt i to tiltak, der det eine, som gjeld vurdering av konkurransegjennomføringsverktøy, skal ferdigstillast innan utgangen av Det andre tiltaket er under arbeid og gjeld prosedyre for ein fullstendig innkjøpsprosess. Er planlagt ferdig innan utgangen av februar Etter samtale med innkjøpssjef må frist for tiltaket verte sett til utgangen av 2014, då tiltaket også vil gjelde for fleire av dei andre tiltaka som er sett opp. Pkt. 3 Dette punktet vert i si heilheit dekka av tiltaka under punkt 1 og 2 i skjemaet. Pkt. 4 Dette punktet vil bli følgt opp gjennom to tiltak som er under arbeid og skal vere ferdig innan våren Pkt. 5 Dette punktet blir delvis følgt opp gjennom tiltak til punkt 1 og delvis gjennom prosjektet for innføring av e-handel. Pkt. 6 Punktet vet oppfølgt gjennom fire tiltak, som er under arbeid. Pkt. 7 Dette vert løyst gjennom tiltaka under pkt. 2 og 4. Pkt. 8 Tre tiltak som er tidsett til å verte ferdig vår 2014/2015. Punktet kan med fordel tidsettast meir presist. Pkt. 9 Det har vore kontakt med skulane dette gjeld og avvik som var påpeikt er lukka. Mange av tiltaka sett opp under dei første punkta vil dekke punkt lenger ned på lista. Dei fleste punkta er under arbeid, og det er sett opp ein plan for kva som skal gjerast. Ferdigstillingstidpunkt kan på enkelte punkt med fordel settast meir presist..

224 Side 3 av 3 3. Konklusjon Fylkesrådmannen melder tilbake status og vidare framdrift på oppfølging av forvaltningsrevisjon av innkjøp ved å sende eit skjema der status og vidare arbeid med oppfølginga vert presentert på ein oversikteleg måte. Det er ikkje mange av punkta som er ferdig oppfølgt, men mange er under arbeid. Kontrollsjefen vil rå til at kontrollutvalet ber om ny statusrapport innan 1. oktober.

225 Forvaltningsrevisjon innkjøp plan for oppfølging Nr. Tilråding frå revisor Tiltak for oppfølging Tidspunkt /frist 1 Revisjonen tilrår at Presisering i oppdragsbreva til Oppdragsbreva fylkeskommunen klargjer roller og institusjonsleiarane, institusjonsleiar har for 2014 osv. ansvar i innkjøpsarbeidet fullmakt til å gjennomføre einskildskjøp Bakgrunn for tilrådinga, sjå utanfor rammeavtale for inntil kr rapporten kap og Dette skal skje etter retningslinjer utarbeida av innkjøpstenesta Ansvar Utførande Gjennomføring Fylkesrådmannen ved økonomistaben Daniel, Ingeborg, Lars, Clara Innført ved oppdragsbrev for 2014 Utarbeide retningslinjer for einskildskjøp under kr , jf. punktet ovanfor Haust 2013/ vår 2014 Innkjøpssjefen Katrine, i samarbeid med Ina Under arbeid 2 Revisjonen tilrår at fylkeskommunen utarbeider tydelege krav til arkivering av informasjon knytt til innkjøp 3 Revisjonen tilrår at fylkeskommunen vidareutviklar gjeldande prosedyreverk for innkjøp med særleg fokus på følgjande Opplæring i regelverket for offentlege innkjøp Innkjøparane i fylkeskommune* Leiarane i fylkeskommunen Eigen plan for opplæring* Vurdere konkurransegjennomføringsverktøy Prosedyre for prosessane ved innkjøp, frå behovet oppstår til avtalen er avslutta. Dette vil bli presentert i samband med ny heimeside. Til a) Jf. punkt 1 ovanfor Til b) jf. punkt 1 og 2 ovanfor, rapporten punkt 4.2 Vår 2014 (innan 1. april) Innan utgangen av 2014 Innan utgangen av februar 2014 Innkjøpssjefen Innkjøpssjefen Innkjøpssjefen Siri, Katrine, rektormøte, Firdasalen Katrine, i samarbeid med Ina og resten av Innkjøp Gjennomført i veke 12 *under arbeid/ ehandelprosjektet Hausten 2014 Under arbeid

226 Nr. Tilråding frå revisor Tiltak for oppfølging Tidspunkt /frist område a) Roller og ansvar i Til c)jf. punkt 2 ovanfor innkjøpsarbeidet b) Berekning av anslått verdi Til d) jf. punkt 2 ovanfor - framlegg om c) Arkivering av referansegruppe (lik brukargruppa) som dokumentasjon får lagt fram alle avvik som d) Kontraktsoppfølging innkjøpstenesta har fått inn frå innkjøparane -årlege møter med dei største leverandørane (definere desse) -opplegg for å melde inn avvik til innkjøpstenesta 4 Revisjonen tilrår at fylkeskommunen vurderer om det er tenleg å gjere endringar i strukturering av informasjon i innkjøpshandboka 5 Revisjonen tilrår at fylkeskommunen syter for at det vert gjeve tilstrekkeleg opplæring i innkjøp til einingsleiarar og tilsette som arbeider med innkjøp 6 Revisjonen tilrår at fylkeskommunen innføre system/kontrollaktivitetar som sikrar betre oversyn og oppfølging av innkjøp som skjer utan innkjøpstenesta si involvering. Dette gjeld både å sikre at innkjøp under kr ,- vert gjennomførte i samsvar med fylkeskommunen sine (Questback eller liknande verktøy) Oppdatering av innkjøpshandboka og leggje ut ajourførte prosedyrar Vurdere den tekniske plattforma for handboka Ny nettside vurdere samarbeidsrom Sjå punkt nr 1, samt prosjekt for innføring av ehandel Kjøp under kr kan skje utanfor innkjøpstenesta Innkjøp over kr skal skje i regi av innkjøpstenesta Gjennomgang av prosedyre og roller og Haust 2013/vår 2014 Prosedyre haust 2013/vår 2014 Ansvar Utførande Gjennomføring Innkjøpssjefen Innkjøpssjefen Katrine, i samarbeid med Ina Under arbeid Delvis gjennomført Under arbeid

227 Nr. Tilråding frå revisor Tiltak for oppfølging Tidspunkt /frist retningslinjer, og sikre at ansvar, sjå ovanfor nr 1 og 2 innkjøpstenesta vert involvert i innkjøp som har verdi over kr ,- Stikkprøvekontrollar i rekneskapet - Prosedyre som har rutinar for gjennomgang av rekneskap årleg jobb, presentert i eigna fora. Dette har ei side mot kontraktsoppfølging Gjennomgang årleg- sjå prosedyre for kontraktsoppfølging Ansvar Utførande Gjennomføring Innkjøpssjefen LOR v/nils Geir i samarbeid med Alvhild 7 Revisjonen tilrår at fylkeskommunen vurdere om det er tenleg å ta i bruk elektroniske system som sikrar meir fullstending oversyn over gjeldande kontraktar Jf. punkt 2 og 4 ovanfor der dette vert løyst. 8 Revisjonen tilrår at fylkeskommunen vurdere å utarbeide indikatorar knytte til innkjøpsarbeidet som kan fange opp måla til innkjøpstenesta (som ein del av arbeidet med balansert målstyring) Innkjøpstenesta har ikkje målekart. Spørsmålet er om vi skal ha dette? Dette vert vurdert ved budsjettprosessen 2015 Aktuelle måleindikatorar Måle lojalitet til rammeavtalar gjennom analyse av rekneskapstal Vår 2014/2015 Innkjøpssjefen LOR v/ Nils Geir i samarbeid med Alvhild Årleg statistikk for alle rammeavtalane er det samsvar mellom faktiske kjøpe og overslaget i utlysinga Oddrun 9 Revisjonen tilrår at fylkeskommunen gjennomgår gjeldande avtalar om Årleg kontroll av at vår eigen prosedyre vert fylgt Gjeld kjøp nr 8 og 15 i stikkprøvekontrollen Innkjøpstenesta tek kontakt med Alle på innkjøpstenesta Januar 2014 Innkjøpssjefen Ina, i samarbeid med Siri Det har vore kontakt med skulane. Avviket

228 Nr. Tilråding frå revisor Tiltak for oppfølging Tidspunkt /frist konsulenttenester der revisjonen har skulane dette gjeld påpeikt avvik, og syter for at desse o Alternativa er at avtalane kjøpa vert gjennomførde i samsvar vert avslutta og dersom med regelverket det framleis er behov for tenestene så vert avtalane lyst ut Ansvar Utførande Gjennomføring er lukka.

229 Saksprotokoll Organ: Kontrollutvalet Møtedato: Sak nr.: 14/ Internt l.nr /14 Sak: 23/14 Tittel: Forvaltningsrevisjon av innkjøp - oppfølging av vedtak i FTsak 28/13 Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Kontrollutvalet tek rapporten datert frå fylkesrådmannen til vitande. 2. Kontrollutvalet ber om ny rapport innan 1. oktober 2014.

230 Side 1 av 2 Saksframlegg Saksbehandlar: Einar Ulla, Sekretariat for kontrollutvala Sak nr.: 14/ Forvaltningsrevisjon Byggeprosjekt i Sogn og Fjordane - oppfølging av rapport Framlegg til vedtak: Kontrollsjefen rår kontrollutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Kontrollutvalet tek rapporten datert frå fylkesrådmannen til vitande. 2. Kontrollutvalet ber fylkesrådmannen om tilbakemelding om rutinane vedrørande handsaming av prosjektrekneskapa knytt til vegprosjekt. Vedlegg: Notat frå fylkesrådmannen datert Andre dokument som ikkje ligg ved: FT-sak 2/11 SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Kontrollutvalet gjennomførde forvaltningsrevisjonen «Byggeprosjekt i Sogn og Fjordane» i Fylkestinget handsama rapporten etter gjennomførd forvaltningsrevisjon der det vart gjort følgjande vedtak i FT-sak 2/11: 1. Fylkestinget tek rapporten «Forvaltningsrevisjon av gjennomføring av byggeprosjekt» til etterretning. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen sette i verk oppfølging av tilrådingane i rapporten og rapportere til kontrollutvalet innan status for oppfølginga og eventuell tidplan for fullføring. 3. Ved større byggeprosjekt skal det leggast fram byggerekneskap for fylkestinget. Fylkesutvalet får fullmakt til å utforme retningslinjer. Dei 9 tilrådingane i rapporten var slik: 1. Sikre at nytt rekneskapssystem tek omsyn til prosjektorganisasjonen sitt behov for prosjektrekneskap som grunnlag for økonomisk styring av prosjekta. 2. I større grad etablere system og prinsipp for risikovurdering og risikostyring av byggjeprosjekt innanfor bygg og eigedom. 3. Definere nærare kva type avvik og storleik på avvik som gjev grunnlag for avviksrapportering innanfor bygg og eigedom. 4. Vurdere om det i større grad er mogleg å nytte eit felles prosjektstyringssystem, og etablere meir formelle rutinar for prosjektstyringa. 5. Vurdere om samla rutineverk for anskaffingar innanfor bygg og eigedom i tilstrekkeleg grad sikrar at anskaffingar blir gjennomførte og dokumenterte i samsvar med regelverket.

231 Side 2 av 2 6. Oppdatere Plan- og byggesaksrutinar i forhold til endra praksis for handsaming av prosjektrekneskapane for avslutta byggjeprosjekt. 7. Definere klårare kva som ligg i omgrepa store prosjekt og vesentlege avvik innanfor vegprosjekt. 8. Utarbeide retningslinjer for presentasjon og handsaming av prosjektrekneskapane for vegprosjekt. 9. Etablere rutinar for evaluering av avslutta prosjekt som grunnlag for læring og tiltak til forbetring. Kontrollutvalet har hatt kontakt med administrasjonen for oppfølging av prosjektet. Det var seinast møte med Roar Nesset 5. mars der det kom fram at administrasjonen har behov for meir tid på grunn av omfattande arbeid med skulebruksplanen. Oppfølging av tilrådingane 1 6 vil derfor bli rapportert etter årsskiftet 2014/2015. Når det gjeld tilrådingane 7 9 i rapporten mottok kontrollutvalet v/sekretariatet rapportering i notat datert Denne saka gjeld oppfølging av tiltak nr. 6 9 i rapporten frå Deloitte AS. 2. Vurderingar og konsekvensar Punkta 7-9 omfattar gjennomføring av vegprosjekt. Fylkesrådmannen peikar innleiingsvis i notat på revisor si vurdering av at rammeavtalen og leveranseavtalen mellom Statens vegvesen og fylkeskommunen i stor grad sikrar god gjennomføring av vegprosjekt. Oppfølging pkt. 7 Fylkesrådmannen peikar her på at omgrepa «vesentlege avvik» og «store prosjekt» ikkje lenger vert nytta i styringa av Statens vegvesen. Alle avvik på prosjekt skal rapporterast i samband med tertial- og årsrapportering. Oppfølging pkt. 8 Fylkesrådmannen skriv at det er utarbeidd og avklart mal for sluttrapportering på alle vegprosjekt. Sluttrapportane som går til politisk handsaming er basert på den offisielle tekniske sluttrapporten, men den mest tekniske delen er teken ut. Deloitte peikar på at det her er retningslinjer for presentasjon og handsaming av prosjektrekneskap det er spurt etter, ref. kap 4.5, siste avsnitt i rapporten etter den gjennomførde forvaltningsrevisjonen. Kontrollutvalet ynskjer tilbakemelding på dei rutinar som har kome på plass for framlegging av prosjektrekneskapa til politikarane. Fylkestinget vedtok også som pkt. 3 i FT-sak 2/11 at det ved større byggeprosjekt skal leggast fram byggerekneskap for fylkestinget. Det er fylkesutvalet som i vedtaket fekk fullmakt til å utforme slike retningslinjer. Oppfølging pkt. 9 Fylkesrådmannen skriv at rutinar for læring og tiltak til forbetring skal vere ivareteke i Statens vegvesen sine kvalitetssystem, og at det er føresett at desse kvalitetssystema også skal leggast til grunn for fylkesvegprosjekt. 3. Konklusjon Kontrollutvalet er opptekne av at revisor sine vurderingar og følgjande tilråding nr. 8 vert godt følgt opp. Utvalet ynskjer ei nærare orientering om kva som er gjort i så måte. Læring og forbetring er ein kontinuerleg prosess i fylkeskommunen si styring av Statens vegvesen. Det er månadlege styringsmøte og særskilde eigarstyringsmøte for utvalde prosjekt. Fylkesrådmannen peikar også på FT-sak 51/12 forvaltningsrevisjon av Samhandling på vegområdet der revisor peika på det gode samarbeidet mellom fylkeskommune og vegvesen i desse sakene.

232 Side 1 av 2 Samferdsleavdelinga Notat Sakshandsamar: Lars Erik Lunde E-post: lars.erik.lunde@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 14/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /14 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Frå: Fylkesrådmannen Til: Kontrollutvalet Forvaltningsrevisjon Byggeprosjekt i Sogn og Fjordane - oppfølging av rapport Fylkesrådmannen syner til vedtak i sak 1/11 i Kontrollutvalet. 1. Fylkestinget tek rapporten Forvaltningsrevisjon av gjennomføring av byggjeprosjekt til etterretning 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen sette i verk oppfølging av tilrådingane i rapporten, og rapportere til kontrollutvalet innan status for oppfølginga og eventuelt tidplan for fullføring. Fylkesrådmannen vil i dette notatet orientere om oppfølging av pkt. 7-9 i tilrådingane i rapporten som gjeld særskilt om fylkesvegprosjekta. Dette er følgjande: 7. Definere klårare kva som ligg i omgrepa store prosjekt og vesentlege avvik innanfor vegprosjekt. 8. Utarbeide retningslinjer for presentasjon og handsaming av prosjektrekneskapane for vegprosjekt. 9. Etablere rutinar for evaluering av avslutta prosjekt som grunnlag for læring og tiltak til forbetring. Fylkesrådmannen vil innleiingsvis peike på at det er revisjonen si vurdering at rammeavtalen og leveranseavtalen mellom Statens vegvesen og fylkeskommunen i stor grad sikrar god gjennomføring av vegprosjekt. Oppfølging Pkt. 7: I rapporten peikar revisjonen på at det var positivt at fylkeskommunen hadde fokus på vidareutvikling av avtalar, rutinar og samarbeidsrelasjonar. I samband med dette meinte revisjonen at omgrepa «vesentlege avvik» og «store prosjekt» burde definerast nærmare for å sikre lik forståing av dette i begge organisasjonane. Vi nyttar i dag ikkje lenger desse omgrepa i styringa av Statens vegvesen. Statens vegvesen skal rapportere alle avvik på prosjekt i samband med tertial og årsrapportering. I tillegg har vi månadlege møter der det vert informert om aktuelle saker som fylkeskommunen skal ha kjennskap til. Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

233 Side 2 av 2 Oppfølging Pkt. 8: Det er avklart ein mal for dei sluttrapportane Statens vegvesen lager til fylkeskommunen sine vegprosjekt. Sluttrapportane som vert lagde fram for politisk orientering er basert på den offisielle tekniske sluttrapporten i prosjektet, men der den mest tekniske omtalen er teken ut. Dette er gjort slik for å sikre ein grundig og god rapport for politisk nivå og samtidig unngå at det blir ekstraarbeid med å lage fleire ulike sluttrapportar. Eit døme på sluttrapport er vedlagt (fv. 616 Bremangersambandet) Oppfølging Pkt. 9: Statens vegvesen er utførande byggherre. Rutinar for læring og tiltak til forbetring i høve til den utførande byggherrerolla skal vere ivaretekne i Statens vegvesen sine kvalitetssystem. Det er føresett at desse kvalitetssystema skal leggjast til grunn også for fylkesvegprosjekt. I fylkeskommunen si styring av Statens vegvesen er læring og forbetring ein kontinuerleg prosess. Vi har månadlege styringsmøte og særskilde eigarstyringsmøte for utvalde prosjekt. Dette er også ein kanal for å drøfte ulike tiltak og forbetringar. Fylkesrådmannen syner også til FT-sak 51/12 og forvaltningsrevisjonsrapporten «Samhandling på vegområdet», der revisor peika på at fylkeskommunen gjer eit godt arbeid innanfor det felt som er undersøkt. Vedlegg Sluttrapport fv. 616 Bremangersambandet 2 (08/4451-7)

234

235

236

237

238

239

240

241

242

243

244