Vedtatt. Strategiplan Med budsjett gode ideér

Transkript

1 Vedtatt Strategiplan Med budsjett 2010 gode ideér

2 Onkel skrue: Penger er ikke alt, bare man har nok av dem

3 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGETS MØTE DESEMBER 2009 SAK 113/2009 Strategiplandokumentet slik det ble lagt fram for fylkestinget er oppdatert ved at følgende gule sider er lagt inn: Foran i dokumentet: Fylkestingets vedtak i tilknytning til strategiplanen FT 113/2009 Korrigert hovedtabell (jfr vedtak pkt 1 a) I tillegg er det lagt inn gule sider etter tallbudsjettet for samferdsel, areal og miljø på side 190 og i vedlegg 1 bak i dokumentet med vedtatt hovedtabell. Når det gjelder tallbudsjettet medfører fylkestingets vedtak en avsetning på 4 mill kr til fullfinansiering av samarbeidsavtalene med staten innenfor kultursektoren i 2010 mot en tilsvarende reduksjon i avsetning disposisjonsfondet (vedtak pkt 1 a). Budsjettet for kollektivtransport er redusert med 5 mill kr mot en tilsvarende økning i avsetning til disposisjonsfondet (vedtak pkt 1 e). Ellers er det ikke foretatt budsjettmessige endringer hverken i drift eller investering i forhold til fylkesrådmannens forslag. FT sak 113/2009 Strategiplan med budsjett 2010 Vedtak: 1. Fylkestinget vedtar fylkesrådmannens forslag til Strategiplan , med budsjett 2010 med følgende endringer: a) Det avsettes inntil 4 millioner kroner for å dekke fullfinansiering av samarbeidsavtalene med staten innenfor kultursektoren. (Avsetning til bufferfond reduseres tilsvarende.) Det forutsettes at lokale bidragsytere tar sin andel av økningen. b) Drift/vedlikehold og investeringer på fylkesveger skjer i. h.t. vedtak i FT-sak 95/2009. c) Det iverksettes nødvendig planarbeid for å bygge om hele eller deler av fjøset på Skjetlein til kontorer, møtelokaler, auditorium m.v. med sikte på å etablere Grønt kompetanse-senter (tidligere omtalt museum inngår ikke i dette). Det må her kartlegges muligheter for sambruk av deler av lokalene med Skjetlein videregående skole. Nødvendig korrigering av investeringsbudsjettet for gjennomføring av tiltaket fremmes som egen sak i marstinget 2010.

4 d) Justering/endring av kollektivtakster(trikk/buss) utstår til takstutvalgets innstilling om Ny takstmodell for kollektivtransporten i Trøndelag er klar. Denne forventes behandlet i junitinget 2010 og tas i bruk snarest mulig. Evt. budsjettmessige konsekvenser blir å behandle når ny modell er vedtatt. e) For ruteselskap uten avtale må det klarlegges hvor mye ruteproduksjon som kan utføres for det budsjetterte beløp. Dersom budsjettert beløp ikke er tilstrekkelig til å opprettholde dagens tilbud, vil tilbudet måtte tilpasses til tilgjengelige ressurser, herunder hensyntatt vedtatt reduksjon på 5 mill. kr. og endring i oppgaver. f) Parsellen Renndalen-Staurset på E39 blir fullført i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommuner har forskuttert 100 mill kr. Forutsetninga for forskotteringa er at parsellen Harangen Hogkjølen blir videreført. Møre og Romsdal fylkeskommune er invitert til å se på mulighetene for en snarlig oppstart av Harangen Hogkjølen. En vil komme tilbake til dette seinere. Forslaget fra rådmannen består av: Drifts- og investeringsplan for 4-års perioden. Forslag til strategiplan for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget i vedlegg 7 i hoveddokumentet. Vedlegg i eget hefte som omfatter oversikt over enhetene med tallbudsjett Fylkestinget vedtar budsjett 2010 på netto tjenestegruppenivå, jfr tabell under kap. 4.4, side 37. Ytterligere spesifisering av budsjett 2010 utføres av fylkesrådmannen i henhold til forskrift om årsbudsjett, 9. De mål og intensjoner som ligger i strategiplandokumentet er førende for fylkeskommunens aktivitet. Fylkestinget vedtar følgende regel om delegasjon for 2010: -Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endringer i frie inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtak. Fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdene som definert i budsjettskjema 1B når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. -Omdisponering av investeringstiltak(slik de er spesifisert i kap- 4.5 i strategiplanen) og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. 3. Skattøre for Sør-Trøndelag fylkeskommune gjeldende budsjetterminen 2010 fastsettes til den maksimumssatsen som vedtas av Stortinget.

5 4. Fylkestinget vedtar følgende finansiering av investeringer: Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjettet: 1. Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2010 Budsjett 2009 Regnskap 2008 Forslag budsjett 2011 Forslag budsjett 2012 Forslag budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån 4 Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 7 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer 10 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter, momsrefusjon Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Lån tas opp via lånefondet. 6. Fylkestinget vedtar at det gis adgang til å ta opp likviditetslån inntil 200 mill kr. i budsjetterminen Pkt. 2 tillegg til strategiplan: Tillegg til Kap 3.6. Arbeidsgiverpolitikk Plan for helhetlig Arbeidsgiverpolitikk Fylkestinget vil i 2010 behandle plan for en helhetlig strategisk arbeidsgiverpolitikk i en egen sak. Arbeidet med dette settes i gang tidlig i Bruk av deltid Det skal som hovedregel ansettes i heltid. Ved ledige stillinger skal deltidsansatte tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen. Det er et mål at uønsket deltid er fjernet i løpet av Det utarbeides retningslinjer for hvordan redusert bruk av deltidsstillinger oppnås. Bruk av midlertidige ansettelser Bruk av midlertidige ansettelser skal kun benyttes unntaksvis, og holdes på et absolutt minimum.

6 Det er et mål at ansatte i Sør-Trøndelag fylkeskommune skal ha et fast ansettelsesforhold, også til prosjektarbeid hvis mulig. Det utarbeides en årlig rapport ang bruk av midlertidige ansettelser som legges fram for administrasjonsutvalget. POLITISK STYRING Stortinget har endret iverksettingsdato for regulering av godtgjørelser til 1.mai det enkelte år. Det fylkeskommunale regelverk for folkevalgte endres tilsvarende. NÆRING OG NYSKAPING Tillegg til strategien om økt samhandling innen næringsutvikling og FoU med utvalgte regioner internasjonalt (s 149 i fylkesrådmannens forslag til strategiplan med budsjett): Sør-Trøndelag fylkeskommune skal være en døråpner og agere på internasjonale arenaer der hvor regionene har en rolle å spille. Eksempler på dette er Europakontoret i Brüssel, Access Mid-Norway, samt den tette samhandlingen over grensen med våre gode naboer i Jämtland og Mitt Sverige. I forbindelse med oppbyggingen av såkalte triple helix -modeller for samhandling mellom FoU-miljøer, næringsliv og regionale/lokale myndigheter, vil vi øke kontakten med Øresundregionen og Tampere. Begge disse regionene er viktige knyttet til teknologiutvikling og kompetanse. Fylkeskommunen vil: Bedre engasjementet hos fylkets næringsliv samt organisasjoner og institusjoner i Interreg-arbeidet. Arbeide for økt samhandling mellom FoU-miljøer, næringsliv og regionale/lokale myndigheter i Sør-Trøndelag og Øresund-regionen og Tampere. Tillegg til strategien om å opprettholde primærproduksjonen i landbruket, og sikre og videreutvikle næringsmiddelindustrien i fylket (s 154 i fylkesrådmannens forslag til strategiplan med budsjett): Vi er en ressursrik matregion. Volumproduksjonen i landbruket mater en stor næringsmiddelindustri med råvarer for videreforedling. En sterk innovativ og offensiv industri er viktig for å konkurrere i et stadig tøffere marked. For å gi økt konkurransekraft må vi ha stor innovasjonsaktivitet i hele verdikjeden for mat. En god kobling mellom de ulike miljøene og FoU-miljøene er viktig for å lykkes med dette. Vi har en spennende småskala produksjon der erfaringer, kreativitet og dyktighet hos enkeltprodusentene gir oss nye smakfulle produkter. Mangfoldet og bredden er et av Sør- Trøndelags fortrinn, og dette må ivaretas og synliggjøres på en god måte sammen med øvrig virkemiddelapparat og institusjoner i fylket. Fylkeskommunen vil: Bidra for å skape økt innovasjonsaktivitet på matområdet. Styrke samarbeidet mellom de ulike aktørene på matområdet Utvikte et matmanifest for Sør-Trøndelag

7 Tillegg til strategien ang Nye utbygginger av vindkraft eller små vannkraftprosjekter (s 155 i fylkesrådmannens forslag til strategiplan med budsjett): Etablering av småkraftverk gir regionen vår økt tilgang på nødvendig grønn energi i tillegg til å gi økt verdiskaping. Fylkeskommunen får fra konsesjonsmyndighet for småkraft (under 1 MWh). Vi må på en best mulig måte bidra med de virkemidlene vi har til rådighet for at potensialet på dette området utnyttes. Fylkeskommunen ønsker å arbeide for at kraftproduksjon fra fornybare energikilder, som bl.a. vindkraft og små kraftverk skal økes. Fylkeskommunen vil: Drøfte mulighetene for å bidra til økt energiproduksjon fra småkraftverk i en egen sak i SAMFERDSEL, AREAL OG MILJØ Fylkeskommunen vil: Klima og energiplan - ferdigstille handlingsplan for Klima- og energi i Areal og miljø: - utarbeide overordnete planstrategier for fjellområdene i samarbeid med tilgrensende fylker videreføre dialogprosjektet med samiske interesser. - verdens matvaresituasjon utfordrer oss til å ta vare på den matjorda vi har også her i landet. Et sterkt jordvern er nødvendig for fortsatt å ha egen matvareberedskap her i landet. For å møte denne situasjonen vil vi i Trøndelag kreve at mengden av dyrkajord minst skal være på dagens nivå ved å kreve erstatning for den jorda som blir tatt til andre samfunnsnyttige formål, ved nydyrking før arealet blir frigitt til andre oppgaver. På bakgrunn av opplysninger som er presentert i notat fra Fylkesrådmannen vedrørende Linesøybruprosjektet, delegerer Fylkestinget til Fylkesutvalget myndighet til å fatte beslutninger om den videre framdrift dersom det av tidshensyn ikke kan legges fram som sak i Fylkestinget. 3. Merknader til budsjett/strategiplan: Balansert målstyring Fylkestinget er fornøyd med innføringen av BMS-systemet og måten det gir et bilde over organisasjonen på. Men et system som BMS må stadig videreutvikles for å tilpasses nåtiden og for utgjøre et best mulig styringsverktøy for politisk styring. Fylkestinget ønsker derfor å få seg forelagt en sak om BMS med fokus på måltallene i løpet av 2010 hvor de enkelte komiteene drøfter gjennom målene og snittene for nedre grense på de ulike områdene. OPPLÆRING: Økonomi Fylkestinget stiller seg bak fylkesrådmannens forslag til inndekning av innsparing i 2010, og ber om at de foreslåtte tiltakene blir gjennomført i en tett dialog med de berørte for å sikre en best mulig løsning for de ansatte og elevene. Spesielt gjelder dette forslaget om innsparing ved Media og kommunikasjon og IB-linjen ved Trondheim Katedralskole.

8 Fylketinget ber om en egen sak om IB-linjen, hvor innhold, kvalitet mv. belyses. Fylkestinget støtter seg til fylkesrådmannens konklusjon om innføring av elevpc er og anser alternativ 2 som det beste både for elevene og fylkeskommunen. Ved innføring av elevpc er må det også stilles krav til skolene om at den enkelte lærer bruker Skolearena og Fronter. I dag varierer det veldig fra lærer til lærer hvorvidt disse arenaene blir brukt og det må derfor jobbes frem en felles enighet om minstebruk av disse verktøyene Hovedutfordringer Fylkestinget vil peke på noen områder som anses som hovedutfordringer i tiden fremover, og som det er viktige å jobbe tett med for å videreutvikle den videregående skole: - Det er fremdeles for mange som ikke fullfører på normert tid eller i det hele tatt, spesielt på yrkesfag og innen allmennfaglig påbygning, jf omtale i strategiplanen og opplæringskomiteens sak 51/09. - Det er stadig færre som velger å gå rett over til videregående opplæring etter fullført grunnskole (95,8 % for STFK, under landsgjennomsnittet). - Sør-Trøndelag ligger langt nede ifht landsgjennomsnittet når det gjelder andelen som får oppfylt 1.ønske sitt, jf strategiplanens pkt 7.5 Opplæringstilbudet. - Sør-Trøndelag fylkeskommune har den største andelen elever som slutter mellom vg1 og vg2 på studiespesialisering. - Det skjer fremdeles mobbing og trakassering i våre videregående skoler, noe som er uakseptabelt og må ytterligere jobbes med. Fylkestinget ber fylkesrådmannen se nærmere på de overnevnte punktene og årsaken til disse i sitt daglige arbeid slik det også er skissert i strategiplanen. Det er i denne sammenhengen viktig å understreke betydningen av god kompetanse hos fylkesrådmannen innenfor statistikk og analyse. Økt lærer og voksentetthet Sør-Trøndelag Fylkeskommune ligger i dag ca på landsgjennomsnittet for lærertetthet. Å ha god nok oppfølging av den enkelte elev med tilstrekkelig lærer- og voksentetthet i den videregående skolen tilpasset elevens behov er viktig for å sikre læringsutbytte, motivasjon og gjennomføringsgrad for elevene. Fylkestinget ønsker å få kartlagt den reelle lærertettheten i Sør-Trøndelag fylkeskommune som sier noe om hvor lærer- og voksenkreftene blir plassert på de ulike utdanningsprogrammene og elevgruppene, og som kan synliggjøre hvorvidt vi har den riktige lærertettheten i våre videregående skoler. Føreropplæring I dag trekker føreropplæringen mye av oppmerksomheten bort fra skolearbeidet, og den fører også til betydelig fravær for flere ungdommer. Det er i dag svært kostbart å kjøre opp på bil, og mange ungdommer, spesielt i distriktet, er avhengig av bil for å komme seg fra A til B. Bedre kjøreopplæring i samråd med skoletiden kan bidra til å redusere omfanget av trafikkulykker med unge sjåfører. 1. Fylkestinget ber derfor administrasjonen utrede muligheten for et prøveprosjekt med førerkortopplæring i videregående skole. 2. Fylkestinget ber om at en vurderer å gi teoriundervisning for førerprøven gjennom en nettbasert løsning eller videokonferanseløsning der det er hensiktsmessig. 3. Generelt oppfordres skoler til å inngå samarbeid med lokale trafikkskoler, slik at det tilrettelegges for førerkortopplæring for at elevene kan ha minst mulig fravær. 4. Alle skoler oppfordres til å legge vekt på holdningsskapende trafikksikkerhetstiltak.

9 Miljø og klima Vi står fremfor store utfordringer når det gjelder miljø og klima i årene fremover jf konklusjonene til FNs klimapanel. Sør-Trøndelag fylkeskommune har et ansvar for å følge opp sine forpliktelser ovenfor vårt lokalmiljø, men ikke minst ovenfor verdenssamfunnet som helhet. Dette skal vi gjøre gjennom den regionale planen for energi og klima. Innenfor opplæringssektoren er det viktig å holde fokus på bygg og energibruk/løsninger som sikrer lavere utslipp og forbruk. Den viktigste faktoren er imidlertid våre elever og vårt ansvar for å drive holdningsskapende arbeid ovenfor denne gruppen som vil komme flere fremtidige generasjoner til nytte. Fylkestinget stiller dog spørsmål ved forslaget om å arrangere en egen miljøkonferanse for elevene, og vil be fylkesrådmannen vurdere andre alternativer for å bedre imøtekomme målsettingen på når det gjelder utfordringer og holdningsskapende arbeid med klima og energi mot elevene, f. eks implementering av et eget opplegg i naturfag, samfunnsfag etc. ved bruk av læreplanmål. Internasjonalisering Fylkestinget vil vise til de mange internasjonale prosjekter som våre videregående skoler er engasjert i, dette bevises gjennom et mangfold av tiltak. Sør-Trøndelag ligger enda under landsgjennomsnittet for å ta del i prosjekter finansiert av EU midler. Det bør jobbes videre med å øke vår andel for å sikre flere elever en internasjonal opplevelse, herunder bruk også av Inter-Reg-midler. Det er særlig viktig at også yrkesfagene blir en del av denne satsingen med satsing på prosjekter, samarbeid og utveksling, evt. hele studieår i utlandet. Regional utvikling I inneværende år har skolene fått økt sitt grunntilskudd i ressursfordelingsmodellen med kr øremerket regional utvikling. Fylkestinget ber om å bli forelagt en sak på skolenes rapporteringer på forventningsbrevet fra fylkesrådmannen for å vurdere innholdet av skolenes rolle som regionale utviklingsaktører og bruken av disse midlene. Helsefagarbeiderlærlinger I fremtiden vil det være langt flere eldre i befolkningen enn i dag, blant annet i de aller eldste aldersgruppene. Dette innebærer at behovet for pleie og omsorgstjenester vil øke. Framskrivninger har vist at det kan bli særlig stor mangel på helsefagarbeidere. Fylkestinget ønsker å ta en aktiv rolle i å sikre arbeidskraft til dette området også i fremtiden ved å tilby gode utdanningstilbud innen helse og sosialfagene, og da spesielt helsefagarbeider. - Fylkestinger ber fylkesrådmannen inngå forpliktende langsiktige avtaler med kommunene på minimum fire år om inntak av lærlinger. - Fylkestinget ber fylkesrådmannen i forhandlingene med kommunene om å ha fokus på rekrutteringen til yrket og viktigheten av å tilby heltidsstillinger for de fremtidige arbeidstakerne i samarbeid med Aksjon helsefagarbeider. - Fylkesrådmannen skal ha som mål i forhandlingene å få forpliktet kommunene til minst å ta inn 2 lærlinger per Det må sikres at alle elever faktisk har en læreplass innen rekkevidde.

10 Ungt entreprenørskap i skolen Fylkestinget ønsker en helhetlig gjennomgang av arbeidet med entreprenørskap i opplæringen, med sikte på å utvikle en strategi for bruken av entreprenørskap som metode i undervisningen. Arbeidet med entreprenørskap ønskes bl.a. sett i sammenheng med arbeidet mot frafall. Fylkestinget ber om at saken legges fram i løpet av våren. Frafall Den største utfordringen knyttet til frafall er dets kompleksitet og mange aktørers ulike ansvarsforhold. Flere myndighetsnivå har ansvar for å følge opp elever i faresonen for å falle fra, og de som allerede har gjort det. Innsatsen for å hindre frafall fra det offentliges side må i mye større grad koordineres, spesielt mellom ulike styringsnivå. De nasjonale og regionale myndighetene må jobbe sammen for å utveksle erfaringer, tanker og ideer for å gjøre den helhetlige tilnærmingen til utfordringen best mulig. Det bør fremover ses på den ressurstildelingen fylkeskommunene mottar fra staten knyttet til opplæring. Denne ressurstildelingen bør ta høyde for det faktum at mange fullfører på fem år, og ikke tre slik tildelingen er basert på. Når gjelder allmennfaglig påbygging kommer mange av elevene fra helse og sosialfag, hovedsakelig helsearbeiderfaget. Noe av forklaringen til at disse elevene velger å ta påbygning skyldes i følge fylkesrådmannens kommentar i strategiplan enten elevenes dårlige muligheter for fulltidsjobb etter endt læretid som helsefagarbeider, eller et ønske om å bli sykepleier. Her har kommunene i Sør-Trøndelag og helseforetakene et stort ansvar for å sørge for gode rammebetingelser for nyutdannede helsefagarbeidere. De siste år har frafallsprosenten for allmennfaglig påbygning ligget nær 40 % og er stadig stigende. Dette skaper en utfordring for elevene selv da de har brukt opp retten sin, men ikke minst også innenfor helsefeltet og for kommunene som sårt trenger helsefagarbeidere i fremtiden. Ved Gerhard Schøning vgs i Trondheim er det utarbeidet et tilbud hvor elever blir utdannet helsesekretærer samtidig som de får generell studiekompetanse. Fylkestinget ber fylkesrådmannen utrede muligheten, og kostnader knyttet til dette, for om mulig å lage en sammenlignbar linje for helsefagarbeidere. Vg3 i skole er et alternativt løp for de elevene som ikke får læreplass etter vg2 på yrkesfag. Utfordringen med dette løpet er at elevene ikke får betalt slik de gjør når de er lærlinger ut i bedrift. Dersom elevene velger å droppe ut av opplæring, vil alternativet ofte være en praksisplass i regi av NAV, noe som gir rett på stønad. Her finnes noe av forklaringen bak det høye frafallet på yrkesfag vg3 i skole. Imidlertid rapporterer NAV at frafallsprosenten blant de som får arbeidspraksis er stigende. Oppfølgingstjenesten har et ansvar for å følge opp denne gruppen, men sier det er en utfordring å finne gode tiltak når også tilbudet om arbeidspraksisen hos NAV også mislykkes. Fylkestinget ber fylkesrådmannen i samarbeid med NAV se på muligheter for et prøveprosjekt for disse ungdommene slik at de får et tilbud og ikke ender opp med å motta økonomisk sosialhjelp som passiv ytelse. Fylkesrådmannen bes også redegjøre for fylkeskommunens økonomiske konsekvenser av prøveprosjektet. Skolebruksplan 3 Fylkestinget og opplæringskomiteen spesielt har vært opptatt av starten på gjennomføringen av vedtakene fra skolebruksplan 3 Løft for Læring, og vil be om at den gode tradisjonen for jevnlige orienteringer om framdriften blir videreført. Det er viktig at fylkesrådmannen holder fokus på miljøperspektivet i planen og videre arbeider med reduseringen av FDV kostnader

11 som følge av sanert areal. De nye tallene fra Trondheim kommune ang befolkningsutvikling viser at det er nødvendig å allerede nå begynne arbeidet med å sikre seg arealer for en ny skole i Nardo-Nidarvoll området, jf vedtak i sak 90/08. Endelig romprogram for de enkelte utbyggings-/ombyggingstiltakene fremmes for politisk behandling før anbud utlyses. Fagskolen Fylkeskommunen overtar fra neste år det statlige ansvaret for fagskolen og gleder seg til å ta fatt på oppgaven. Men det er enda mye som er uavklart i forhold til fagskolens utvikling og omfang, og Fylkestinget anser 2010 for å være et viktig år for å tilnærme seg den nye oppgaven på en riktig måte. Dette skal gjøres gjennom saker som allerede er underveis: blant annet styrets sammensetning, styrets retningslinjer og fagskolens fremtidsperspektiv frem mot Inn under dette arbeidet bør også spørsmålet om private fagskolers rolle og muligheter for fylkeskommunal støtte avklares. Fylkestinget ber også fylkesrådmannen spesielt ha fokus på fagene innenfor helse og sosialfeltet. Privatisteksamener Når det gjelder gjennomføring av privatisteksamener er det i Sør-Trøndelag personer som benytter seg av dette. Fylkestinget ber om at Opplæringskomiteen får seg forelagt en oversikt over hvorvidt disse personene tar opp igjen fag på grunn av stryk under videregående opplæring, om det er personer som vil forbedre karakterer eller utvide fagrepertoaret på grunn av opptakskrav til universitet og høyskoler. Nettbasert allmennfaglig påbygning Fylkestinget ønsker en utredning av mulighetene for å sette i gang et nettbasert tilbud for allmennfaglig påbygning og i fag der det kun er få elever ved hver skole som ønsker et tilbud. Kultur, Idrett og tannhelse Tannhelse Det er gledelig at Det regionale odontologiske kompetansesenteret nå kommer i virksomhet, et tiltak som vil bidra til at våre ansatte ytterligere kan få videreutvikle sin kompetanse. Fylkestinget ber om at sak om klinikkstrukturen blir fremmet til marstinget 2010.Fylkestinget vil understreke den store betydning en god klinikkstruktur vil ha for en framtidsrettet god tannhelsetjeneste. Kultur, idrett og folkehelse Folkehelseområdet vil bli en vesentlig større del av vår aktivitet i årene som kommer, og det er viktig å følge opp dette sett i samband med den nye Samhandlingsreformen. Her må vi sørge for at fylkeskommunens ansvar og innsats blir implementert slik at vi kan få utviklet en best mulig folkehelse i fylket.

12 Fylkestinget har merket seg den positive utviklingen for filmsektoren i Midt-Norge, en utvikling det er viktig å videreføre. Det er avsatt midler til drift av Midtnorsk filmsenter med ,- og til Midtnorsk Filmfond med ,-. Det foreligger søknad om økt støtte til satsingen, og fylkestinget ber om at det fremmes en egen sak for KIV-komite/ fylkesting om hvordan økt satsing på filmsektoren kan gjennomføres og finansieres, herunder også mulig fondering som et ledd i finansieringen. Et viktig ledd i filmsatsingen er Kosmorama, som legger en faglig ramme rundt satsingen. Kosmorama Trondheim internasjonale filmfestival er sammen med andre en viktig brikke i arbeidet med å bygge opp under en stadig ekspanderende regional filmbransje samt for formidling av filmkunst i regionen. Kosmorama fokuserer på barn og unge i regionen og har siden 2006 fått midler øremerket arrangementet Kosmonaut fra STFK. Kosmonaut er en kortfilmkonkurranse for barn og unge under 19 år, hvor et profesjonelt fagpanel vil dele ut fem priser. Satsingen i 2009 videreføres i Det bør utredes om tiltaket bør inngå og finansieres over kultursektorens eget budsjett f.o.m Fylkestinget støtter en samlokalisering av filmmiljøet i løpet av 2010 med utgangspunkt i de synergier PWC-rapporten Det Kreative Kulturformidlingshus av 2007 synliggjør. En slik samling vil ytterligere styrke filmmiljøet. Fylkestinget ber om at det fremmes en egen sak med gjennomgang av finansieringen av pilegrimssatsingen, og da spesielt pilgrimsleden. Herunder belyse hvilke virkemidler som eventuell kan benyttes til for eksempel etablering av servering/overnatting/mat, aktuelle samarbeidspartnere mv. Det er viktig å få en klar presisering av hvem som har ansvaret for de enkelte deler av tiltaket. Fylkestinget ber om at det gjennomføres en utredning og vurdering av Sør-Trøndelag Teaterverksted sin virksomhet og organisering i Fylkestinget ber fylkesrådmannen legge til rette slik at kulturminnesaker, med unntak av areal, blir behandlet av KIV-komiteen. Fylkestinget i Sør-Trøndelag vil gi uttrykk for at fylkesrådmannen med sine ansatte i alle deler av virksomheten har gjort en svært bra jobb. Året 2009 har gitt store utfordringer i forbindelse med overføring av nye oppgaver til fylkekommunen, og dette er håndtert på en god måte fra fylkesrådmannen og de tilsatte. Våre tjenester er hele tiden i en rivende utvikling, og våre ansatte har vist en enestående vilje og evne til å tilpasse seg nye utfordringer. Dette viser resultatet av et godt teamarbeid. Fylkestinget vil takke for det gode samarbeidet gjennom 2009 og håper den gode jobben vil fortsette inn i 2010.

13 Vedtatt hovedtabell FT 113/2009 Strategiplan (Alle tall i 1000 kr). Regnskap Revidert Netto ramme Fom 2010 i 2010-pris/lønn frie innt Skatt 1) Rammetilskudd 1) Inntektsutjevning 1) Momskompensasjon (overgangsordn fom 2010) 2) Tilskudd regional utvikling 1) Belønningsmidler kollektivtransport Rentekomp skolebygg Motpost avskrivninger A. Sum frie disponible inntekter Renteutgifter Renteinntekter Avdrag på løpende lån B. Netto finansinntekter/-utgifter Bruk av tidl års regnsk m mindreforbruk Avsetn fond Avsetn disposisjonsfond Avsetning til investeringsfond Bruk av fond Bruk av disp.fond til dekning kollektivtransp Avsetning til vedlikehold Til disp for fylkesutvalget økte utg/nye tiltak Avsetning til No x -fond Avsetn samarbeidsavtale med staten kultur C. Netto avsetninger Avskrivninger Til finansiering av investeringer fra tidligere plan Til finansiering av fylkesveier D. Sum overføringer og avskrivninger E. Til fordeling drift lønn-/pris fom ) Frie inntekter i ihht progn Prisomregnet ihht statens deflator 3,1%. Skjønn fom 2010: 32,8 mkr. Økn tilskudd reg utv 6,2 mkr. Følgende er lagt inn: Forvaltningsreformen inkl styrking frie innt 351,1 mkr, adm årsverk 6,7 mkr, fagskole 20,3 mkr, Stimulering folkehelse 2,4 mkr, red gratis læremidler -4,3 mkr, red. pga økt antall elever i private skoler -1,9 mkr. 2) Økt med 2,25 mkr (prisjust) ift rev 2009 og oppjustert med 5,0 mkr til reelt nivå og 12,6 mkr vedr reformen, red hvert år fom 2010 pga overgangsordn vedr ny momsordning (moms pga reformen ut over 12,6 mkr hensyntatt i nto utgiftstall) Tjenester Regnskap Revidert Fom 2008 i 2008-lønn/pris Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Nærings- og bostedsutvikling 1) Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Fylkesveger Kollektivtransport Kulturaktivitet F. Sum fordelt til drift ) minus 7101, 7102 og 7103

14

15 Forord Fylkestinget vedtok overordnede mål og strategier for fylkeskommunens aktiviteter ved starten av denne valgperioden. Vi er nå midtveis i fylkestingsperioden Fylkesrådmannen har i dette dokumentet gjort en statusvurdering av hvordan vi styrer mot de mål og strategier som ble vedtatt i FT sak 121/2007. Videre er det innenfor hvert tjenesteområde tegnet et framtidsbilde som går 2 år inn i neste valgperiode. Dette er ment å bidra til å styrke debatten om langtidsperpektivet i arbeidet med budsjettet. Et sentralt element i fylkestingets mål for perioden er klimaperspektivet. Vi arbeider systematisk med å utvikle Trøndelag som enforegangsregionfor bcerekrafiig utvikling og miljø. Parallellt med strategiplanen legges det fram plan for klima og energi som går i dybden på denne saken. Vårt samarbeid med Trondheim om Miljøpakken og fornyelse av kollektivtrafikken vil bidra til betydelig reduksjoner i C02-utslippene. Vårt arbeid med å redusere arealbruken i videregående skole sammen med strengere energikrav enn byggforskriftene vil gi gode bidrag for å nå miljømålene. Vi er på rett vei! 2010 er det første året i fylkeskommunens nye liv.forvaltningsreformen gir oss mange nye oppgaver fra De økonomiske rammene har økt nesten 500 mill.kr. I all hovedsak er dette midler knyttet til veg- og samferdselsformål. Selv om dette er frie inntekter har 1~ lkesrådmannen ikke foreslått å omfordele mellom tjenesteområder eller sett muligheter til å styrke egenfrnansiering av investeringer. Der forvaltningsreformen iklce gir oss økte inntekter, gir den oss et mandat til å ta den regionale lederrollen. Dette gjelder innenfor folkehelse, friluftsliv, landbruk osv. Dette vil gi oss betydelige ledelsesutfordringer i tida framover. Det regionale lederskapet må vi utøve sammen med kommunene, i et trøndersk samarbeid og i et midt-norsk perspektiv. Dette krever godt samarbeid mellom politikk og administrasjon internt, og det krever at vi har gode nettverksrelasjoner ekstemt. Vi forvalter betydelige ressurser til å ta den regionale lederrollen innenfor de områdene forvaltningsreformen gir oss et mandat. Året 2010 vil heve av oss at vi evner å ta hele organsiasjonen i bruk og tar de ledelsesinitiativ som vi evner å følge opp slik at det skaper vekst og utvikling i hele regionen. Vi setter alle kluter til ilian Myra 1~ 1kesrå et

16 ii

17 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Utforming av plandokumenter Delegasjon Fylkeskommunens styringssystem BMS SAMMENDRAG MED HOVEDTABELLER UTVIKLINGSSTRATEGIER Gjennomføring av forvaltningsreformen Regional utvikling i ei ny tid Oppfølging av fylkestingets vedtak om langtidsperspektiv sak 121/07 vedrørende miljø og klimautfordringer Styringsutfordringer Eiendomsstrategi Arbeidsgiverpolitikk Finansiell strategi ØKONOMI Generelt om fylkeskommunens økonomi Rammer og forutsetninger for strategiplanen Inntekter, finansutgifter, til fordeling drift Fordeling til tjenesteområder Hovedoversikt investeringer med finansiering POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER OPPLÆRING Sammendrag Ungdomsopplæringen Målinger Skolebruksplan Opplæringstilbudet Sør-Trøndelag fagskole Voksenopplæring Styringsperpektiv: Elever Styringsperspektiv: Regional utvikling Styringsperspektiv: Økonomi Styringsperspektiv: Interne prosesser Styringsperspektiv: Medarbeidere, læring og fornyelse Oppfølging av fylkestingets vedtak i sak 62/09, Utfordringsdok utfordringer og rammer KULTUR, IDRETT OG TANNHELSE Tannhelsetjenesten Kultur, idrett og velferd NÆRING OG NYSKAPING SAMFERDSEL, AREAL OG MILJØ iii

18 11 INVESTERINGER Bygninger Fylkesveier IKT Kollektivtrafikk VEDLEGG: 1. Tabell vedr. inntekter, finansutgifter, til fordeling drift 2. Oppfølging av FT-vedtak 3. Bruttotall regnskap Oversikt over utvikling i garantiansvar 5. Lånefondet 6. BMS endringer i styringskort 7. Forslag til strategiplan med budsjett 2010 for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester VEDLEGG I EGET HEFTE: I. Oversikt over enhetene med tallbudsjett 2010 iv

19 1 INNLEDNING 1.1 Utforming av plandokumenter Plandokumentet Strategiplandokumentet omfatter i hovedsak 2 deler: Utviklingsstrategier som søker å tydeliggjøre fylkeskommunenes rolle og oppgave i samfunnet, og gir en gjennomgang av de strategiske verktøy som står til rådighet. Når det gjelder utviklingen spesielt for Trøndelag bør denne delen sees i nær sammenheng med kapittel Tjenesteområder som omfatter individuelle velferdstjenester som opplæring og tannhelse, kollektive velferdstjenester som kollektivtransport, fylkesveier og kultur, samt nærings- og bostedsutvikling. Denne delen er i teksten i dokumentet ordnet etter komiteenes ansvarsområder. Strategiplanen er en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS). Hovedsiktemålet med strategiplanen er å gi informasjon/grunnlag for politisk styring. Styringssystemet som helhet er et verktøy som skal gi både administrativ og politisk ledelse kunnskap i forhold til om organisasjonen er på rett vei, og muligheter for eventuelt å justere kursen. Det skal bl a synliggjøre fylkeskommunens resultater på de viktigste områdene og gi grunnlag for dialog, beslutninger og operative handlingsplaner for videre arbeid. Systemet er bygget opp med et felles styringskort for hver av de 4 tjenestegruppene; Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Regional utvikling Disse felles styringskortene danner utgangspunkt for enhetenes styringskort. Nærmere opplysninger og styringskort (BMS) knyttet til de enkelte ansvarsenheter er samlet i et eget vedleggshefte. 1

20 Planprosessen Strategiplanen er som kjent en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS), og vi har nå flere års erfaring med bl a årshjulet som grunnlag for fastlegging av hovedaktivitetene knyttet til planprosessen: Budsjett og detaljplaner Fylkestinget vedtar event endringer i budsjett for neste. år Innhenting avkunnskap Fylkestinget vedtar strategiplan budsjett. Fjerde kvartal Tredje kvartal Første kvartal Andre kvartal Fylkesting behandler regnskap og årsrapport. Rammer og strategier Fylkestinget vedtar Utfordringsdokument Rammer og prioriteringer Dialogmøter Strategiplanprosessen slik den er lagt opp i dag kan kort beskrives slik: Planprosessen starter i administrasjonen i februar/mars med vurdering av rapporter/ erfaringstall/regnskap og klarlegging av det foreløpige plangrunnlaget. I april starter arbeidet med utfordringsdokumentet, som skal beskrive hvilket handlingsrom fylkeskommunen har og hvilke utfordringer og muligheter for valg fylkestinget har for den kommende planperioden. I den innledende del av den administrative prosessen har det bl a vært lagt opp til en dialog med kommuner og andre viktige samarbeidspartnere. Det politiske arbeidet i komiteene og fylkestinget med dette dokumentet fører fram til vedtak (i juni) om rammer og forutsetninger. Fylkestingets vedtak danner så grunnlag og føringer for det avsluttende administrative arbeidet fram mot fylkestingets endelige strategiplanvedtak i oktober/desember. 2