Strategiplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategiplan 2010-2013"

Transkript

1 Strategiplan Med budsjett 2010 Fylkesrådmannens forslag gode ideér

2 Onkel skrue: Penger er ikke alt, bare man har nok av dem

3 Forord Fylkestinget vedtok overordnede mål og strategier for fylkeskommunens aktiviteter ved starten av denne valgperioden. Vi er nå midtveis i fylkestingsperioden Fylkesrådmannen har i dette dokumentet gjort en statusvurdering av hvordan vi styrer mot de mål og strategier som ble vedtatt i FT sak 121/2007. Videre er det innenfor hvert tjenesteområde tegnet et framtidsbilde som går 2 år inn i neste valgperiode. Dette er ment å bidra til å styrke debatten om langtidsperpektivet i arbeidet med budsjettet. Et sentralt element i fylkestingets mål for perioden er klimaperspektivet. Vi arbeider systematisk med å utvikle Trøndelag som enforegangsregionfor bcerekrafiig utvikling og miljø. Parallellt med strategiplanen legges det fram plan for klima og energi som går i dybden på denne saken. Vårt samarbeid med Trondheim om Miljøpakken og fornyelse av kollektivtrafikken vil bidra til betydelig reduksjoner i C02-utslippene. Vårt arbeid med å redusere arealbruken i videregående skole sammen med strengere energikrav enn byggforskriftene vil gi gode bidrag for å nå miljømålene. Vi er på rett vei! 2010 er det første året i fylkeskommunens nye liv.forvaltningsreformen gir oss mange nye oppgaver fra De økonomiske rammene har økt nesten 500 mill.kr. I all hovedsak er dette midler knyttet til veg- og samferdselsformål. Selv om dette er frie inntekter har 1~ lkesrådmannen ikke foreslått å omfordele mellom tjenesteområder eller sett muligheter til å styrke egenfrnansiering av investeringer. Der forvaltningsreformen iklce gir oss økte inntekter, gir den oss et mandat til å ta den regionale lederrollen. Dette gjelder innenfor folkehelse, friluftsliv, landbruk osv. Dette vil gi oss betydelige ledelsesutfordringer i tida framover. Det regionale lederskapet må vi utøve sammen med kommunene, i et trøndersk samarbeid og i et midt-norsk perspektiv. Dette krever godt samarbeid mellom politikk og administrasjon internt, og det krever at vi har gode nettverksrelasjoner ekstemt. Vi forvalter betydelige ressurser til å ta den regionale lederrollen innenfor de områdene forvaltningsreformen gir oss et mandat. Året 2010 vil heve av oss at vi evner å ta hele organsiasjonen i bruk og tar de ledelsesinitiativ som vi evner å følge opp slik at det skaper vekst og utvikling i hele regionen. Vi setter alle kluter til ilian Myra 1~ 1kesrå et

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Utforming av plandokumenter Delegasjon Fylkeskommunens styringssystem BMS SAMMENDRAG MED HOVEDTABELLER UTVIKLINGSSTRATEGIER Gjennomføring av forvaltningsreformen Regional utvikling i ei ny tid Oppfølging av fylkestingets vedtak om langtidsperspektiv sak 121/07 vedrørende miljø og klimautfordringer Styringsutfordringer Eiendomsstrategi Arbeidsgiverpolitikk Finansiell strategi ØKONOMI Generelt om fylkeskommunens økonomi Rammer og forutsetninger for strategiplanen Inntekter, finansutgifter, til fordeling drift Fordeling til tjenesteområder Hovedoversikt investeringer med finansiering POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER OPPLÆRING Sammendrag Ungdomsopplæringen Målinger Skolebruksplan Opplæringstilbudet Sør-Trøndelag fagskole Voksenopplæring Styringsperpektiv: Elever Styringsperspektiv: Regional utvikling Styringsperspektiv: Økonomi Styringsperspektiv: Interne prosesser Styringsperspektiv: Medarbeidere, læring og fornyelse Oppfølging av fylkestingets vedtak i sak 62/09, Utfordringsdok utfordringer og rammer KULTUR, IDRETT OG TANNHELSE Tannhelsetjenesten Kultur, idrett og velferd NÆRING OG NYSKAPING SAMFERDSEL, AREAL OG MILJØ i

5 11 INVESTERINGER Bygninger Fylkesveier IKT Kollektivtrafikk VEDLEGG: 1. Tabell vedr. inntekter, finansutgifter, til fordeling drift 2. Oppfølging av FT-vedtak 3. Bruttotall regnskap Oversikt over utvikling i garantiansvar 5. Lånefondet 6. BMS endringer i styringskort 7. Forslag til strategiplan med budsjett 2010 for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester VEDLEGG I EGET HEFTE: I. Oversikt over enhetene med tallbudsjett 2010 ii

6 1 INNLEDNING 1.1 Utforming av plandokumenter Plandokumentet Strategiplandokumentet omfatter i hovedsak 2 deler: Utviklingsstrategier som søker å tydeliggjøre fylkeskommunenes rolle og oppgave i samfunnet, og gir en gjennomgang av de strategiske verktøy som står til rådighet. Når det gjelder utviklingen spesielt for Trøndelag bør denne delen sees i nær sammenheng med kapittel Tjenesteområder som omfatter individuelle velferdstjenester som opplæring og tannhelse, kollektive velferdstjenester som kollektivtransport, fylkesveier og kultur, samt nærings- og bostedsutvikling. Denne delen er i teksten i dokumentet ordnet etter komiteenes ansvarsområder. Strategiplanen er en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS). Hovedsiktemålet med strategiplanen er å gi informasjon/grunnlag for politisk styring. Styringssystemet som helhet er et verktøy som skal gi både administrativ og politisk ledelse kunnskap i forhold til om organisasjonen er på rett vei, og muligheter for eventuelt å justere kursen. Det skal bl a synliggjøre fylkeskommunens resultater på de viktigste områdene og gi grunnlag for dialog, beslutninger og operative handlingsplaner for videre arbeid. Systemet er bygget opp med et felles styringskort for hver av de 4 tjenestegruppene; Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Regional utvikling Disse felles styringskortene danner utgangspunkt for enhetenes styringskort. Nærmere opplysninger og styringskort (BMS) knyttet til de enkelte ansvarsenheter er samlet i et eget vedleggshefte. 1

7 Planprosessen Strategiplanen er som kjent en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS), og vi har nå flere års erfaring med bl a årshjulet som grunnlag for fastlegging av hovedaktivitetene knyttet til planprosessen: Budsjett og detaljplaner Fylkestinget vedtar event endringer i budsjett for neste. år Innhenting avkunnskap Fylkestinget vedtar strategiplan budsjett. Fjerde kvartal Tredje kvartal Første kvartal Andre kvartal Fylkesting behandler regnskap og årsrapport. Rammer og strategier Fylkestinget vedtar Utfordringsdokument Rammer og prioriteringer Dialogmøter Strategiplanprosessen slik den er lagt opp i dag kan kort beskrives slik: Planprosessen starter i administrasjonen i februar/mars med vurdering av rapporter/ erfaringstall/regnskap og klarlegging av det foreløpige plangrunnlaget. I april starter arbeidet med utfordringsdokumentet, som skal beskrive hvilket handlingsrom fylkeskommunen har og hvilke utfordringer og muligheter for valg fylkestinget har for den kommende planperioden. I den innledende del av den administrative prosessen har det bl a vært lagt opp til en dialog med kommuner og andre viktige samarbeidspartnere. Det politiske arbeidet i komiteene og fylkestinget med dette dokumentet fører fram til vedtak (i juni) om rammer og forutsetninger. Fylkestingets vedtak danner så grunnlag og føringer for det avsluttende administrative arbeidet fram mot fylkestingets endelige strategiplanvedtak i oktober/desember. 2

8 1.2 Delegasjon Det forutsettes at strategiplanen, med det som vil ligge i det endelige budsjettvedtaket, skal utgjøre fylkeskommunens økonomiske delegasjonsreglement. Det vises i denne sammenheng spesielt til inndelingen i tjenesteområder. Det innebærer at fylkestinget fatter vedtak på netto driftsutgift for hvert tjenesteområde, og med de føringer som ligger i den tilhørende tekst i dokumentet. Dette innebærer at fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdet for å kunne se til at fylkestingets intensjoner og fylkeskommunens interesser ivaretas. Dersom han er i tvil om hva fylkestinget kan ha ment, forelegges saken fylkesutvalget. Når dette er lagt til strategiplanen er det for at fylkestinget i realiteten tar standpunkt til delegasjonsreglene gjennom den spesifikasjon som foretas i strategiplanen, og at fylkestinget er inneforstått med det. Fylkesutvalget har et ansvar for å føre tilsyn med at fylkesrådmannen handler innenfor de bestemmelser og intensjoner som fylkestinget har lagt. R egelen for 2010 er da slik: Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endringer i frie inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtaket. Fylkesrådmannen har omdisponering innenfor tjenesteområdene når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. Omdisponering av investeringstiltak (slik de er spesifisert i kap. 4.5 i strategiplanen) og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. 3

9 1.3 Fylkeskommunens styringssystem BMS Fylkeskommunen benytter Balansert MålStyring (BMS) som system for strategi og styring (ledelses/virksomhetsstyringssystem). Balansert målstyring ble innført for hele organisasjonen fra Systemet skal rapportere på resultat i forhold til mål innenfor ulike styringsperspektiv. STFK har i dette et vurderings- og kvalitetssystem innbakt i styringssystemet. BMS bidrar til: Systematikk Rydder og forenkler ved at all rapportering, tilbakemelding, vurdering skal gjennomføres i henhold til årshjulet. Utarbeidelse av handlingsplaner og strategier skal også inngå i det helhetlige styringssystemet Fokus og Helhet Felles styringsperspektiv og strategiske mål - binder sammen organisasjonen Fleksibilitet - Felles og tilpasset den enkelte enhet Brukerorientert styrings- og lederfokus Som verktøy for kvalitetsvurdering kan BMS bidra til å: holde fokus over tid gi konkrete data/indikasjoner som grunnlag for refleksjon gi grunnlag for vurdering av resultater over tid gi grunnlag for sammenligning (best practice) Styringskortene består av følgende elementer: Ambisjon Verdigrunnlag Styringsperspektiv Strategiske mål Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative region. Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode. Vi skal være grensesprengende Det måles på følgende 5 områder (kalt styringsperspektiver): Brukere Regional utvikling Interne prosesser Økonomi Medarbeidere læring og fornyelse 4

10 Innenfor hvert styringsperspektiv er det utarbeidet strategiske mål for virksomheten. De fleste strategiske mål er felles for alle tjenesteområdene. Tjenestegruppe Opplæring har imidlertid noen unntak der de strategiske målene er spisset for. Brukere STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket. Brukere Opplæring, vedtatt FT 4/07 Opplæring skal ha fokus på elevens lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang læring. Regional utvikling STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner. Interne prosesser Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og service i alle ledd. Interne prosesser Opplæring, vedtatt FT 4/07 Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på god opplæring i samspill med kollegaer. Økonomi I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier. Medarbeidere læring og fornyelse STFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som har vilje og lyst til å møte - og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer. Medarbeidere læring og fornyelse Opplæring vedtatt FT 4/07 Den videregående skolen skal være en utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle ansatte. Fylkesrådmannen har etter oppdrag fra Fylkestinget arbeidet med å videreutvikle styringskortene. For nærmere informasjon om arbeidet med endringene i styringskortene, se vedlegg. 5

11 2 SAMMENDRAG MED HOVEDTABELLER Økonomisk hovedoversikt DRIFT Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2010 Budsjett 2009 Regnskap 2008 Forslag budsjett 2011 Forslag budsjett 2012 Forslag budsjett 2013 Sum frie disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Forslag budsjett 2010 Budsjett 2009 Regnskap 2008 Forslag budsjett 2011 Forslag budsjett 2012 Forslag budsjett Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Nærings- og bostedsutvikling Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Fylkesveier Kollektivtransport Kuturaktivitet Sum fordelt til drift INVESTERING Forslag budsjett 2010 Budsjett 2009 Regnskap 2008 (mill kr) Forslag budsjett 2011 Forslag budsjett 2012 Forslag budsjett 2013 Bygg- og eiendomstjenesten, planl./prosjekt. 20,4 Videregående skoler , Ombygging/rehabilitering av Fylkeshuset ,3 Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg , Ny portal - Trøndelag Kollektivtrafikk Overtakelse EBIT Trondheim IKT , Tannklinikker Tannhelse, fornyelse av behandlingsutstyr 4,4 Egenkapitalinnskudd KLP 2,4 Sum investeringer , Forslag budsjett 2010 Budsjett 2009 Regnskap 2008 Forslag budsjett 2011 Forslag budsjett 2012 Forslag budsjett 2013 Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter, momsrefusjon Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tabellene foran viser hovedelementene i budsjettforslaget for

12 Hovedprioriteringer Ut over endringene som følger av forvaltningsreformen inneholder forslaget ingen større økte satsinger på noen områder. De sektorer som påvirkes av forvaltningsreformen øker betydelig, spesielt veg, men også kollektivområdet får sterk vekst pga av inkludering av belønningsmidlene og tidligere riksvegferjer. Også undervisningssektoren får et pluss gjennom tilførselen av fagskolen. Kollektivtransporten er det området som får sterkest vekst, men det skyldes primært underfinansiering i gjeldende plan og sviktende trafikkinntekter. Kollektivtrafikken får imidlertid en realvekst knyttet til tilførselen av økte belønningsmidler. På kulturområdet følger vi i en viss grad opp statens sterke satsing, men her trengs det mer tid for fylkeskommunen for å tilpasse seg fullt ut. På opplæringsområdet har man klart å få på plass en ordning med PC til elevene, og ellers fulgt opp de politiske prioriteringer på de fleste områdene. Det har imidlertid skjedd ved en omprioritering innefor sektoren. Forslaget for resten av perioden er ikke preget av større endringer, men det er en forutsetning at den sterke bruken av kollektivtransportsubsidier må reduseres. Dette kan skje fra 2012 når resten av kollektivtilbudet settes ut på anbud. Ellers er budsjettforslaget preget av økonomisk konsolidering. Det er gjennomført innsparinger for om lag 25 mill kr for å unngå fremtidig ubalanse til tross for at inntektene reelt øker med om lag 40 mill kr. Disse midlene er primært brukt til å styrke økonomien. Opplæringsområdet som det største området har tatt den største innsparingen, men også på sentraladministrasjonen er det gjennomført relativt sett sterke tilpasningstiltak sett i forhold til størrelsen på området. Det må også hensyntas det faktum at Sør-Trøndelag fylkeskommune er blant de fylker som bruker minst ressurser av alle fylkene på administrative funksjoner. Resultatet av budsjettforslaget er at vi klarer å få sammen et budsjett uten bruk av disponible reserver. Dette i motsetning til det vi la til grunn i utfordringsdokumentet da det ble regnet med bruk av 40 mill kr fra disposisjonsfondet. Det regnes nå med at vi fortsatt har igjen vel 90 mill kr ved utgangen av 2010, men utsiktene for resten av planperioden er usikker, og det regnes med at deler av fondet må tas i bruk for å få budsjettene til å gå opp de neste 3 årene. Det må derfor fortsatt legges opp til en nøktern politikk, og nye satsinger må primært skje ved interne omdisponeringer. Det vises nærmere til omtale under kap Innholdsveiledning Dokumentet er for øvrig bygd opp etter komitestrukturen. Det gjør det letter å tilnærme seg dokumentet for politisk beslutningsnivå. Hovedomtalen av regionale utviklingsmidler er likevel samlet under kap 9. Næring og nyskaping. Bruk av regionale utviklingsmidler er omtalt også i kap 8 Kultur, idrett, og tannhelse, samt i kap. 10 Samferdsel, areal og miljø. Komiteene som primært skal behandle disse kapitlene bes derfor også se på omtalen under kap. 9. Kap. 3 Utviklingsstrategier gir de overordnede signalene på hovedprioriteringene i dokumentet, samt en nærmere analyse av styringsutfordringene for fylkeskommunen. 7

13 Kap 3 gir også nærmere beskrivelse og analyse av de tre viktigste innsatsfaktorene, realkapital, finanskapital og arbeidskraft. I kap 4 går en nærmere inn på de økonomiske sammenhengene og gir flere detaljer om utsikter for inntektsvekst, økonomiske utgiftsutfordringer m.v. Kapitlene 5-10 går nærmere inn på de ulike aktivitetsområdene, og viser vilke prioriteringer som det anbefales at fylkeskommunen gjør. Kap 11 gir et sammendrag av investeringene. Investeringene er bare unntaksvis omtalt i tjenestkapitlene Videre vises det til vedlegg i dette heftet med mer detaljerte økonomiske oversikter og til særskilt vedlegg hvor bruken av midlene presenteres etter ansvarsområde. De politiske vedtakene knytter seg til tabellene i hovedheftet hvor økonomien er oppsummert pr. tjeneste, og til de føringene som ligger i teksten. 8

14 3 UTVIKLINGSSTRATEGIER Gjennomføring av forvaltningsreformen De siste årene har det vært arbeidet systematisk og målrettet med å etablere sterke, robuste folkevalgte regioner rundt om i landet. Regioner med større makt og myndighet, og med større muligheter til å styrke sin internasjonale posisjon med utgangspunkt i regionens egne fortrinn. Bakgrunnen for forvaltningsreformen var blant annet en rekke analyser, rapporter og offentligeutredninger som konkluderte med at dagens ordning med sterk statlig og sektorisert styring ikke fungerer godt nok. Forvaltningsreformen svarte ikke på disse utfordringen. I stedet for regioner valgte sentrale politiske myndigheter å satse på en noe forsterket fylkeskommune. Likevel er det grunn til å påpeke at innenfor flere områder vil fylkeskommunen nå bli betydelig styrket. Fylkeskommunen vil fra 2010 ta over ansvaret for øvrige riksveier, noe som innebærer en betydelig utvidelse av ansvaret. STFK ønsker å videreføre et tett samarbeid med Statens Vegvesen om dette arbeidet. Andre områder som vil medføre ressursbruk og organisasjonstilpasninger er ansvaret for forvaltningen av regionale forskningsfond, overtakelse av ansvar som vannregionmyndighet, et betydelig økt ansvar for marin forvaltning. I tillegg nevnes økte oppgaver innenfor folkehelse og friluftsliv, og eierskap av Innovasjon Norge. Med tanke på den kommende Samhandlingsreformen kan fokuset på folkehelse øke betraktelig i årene som kommer. Rekrutteringen av nye/økte ressurser for å løse de nye oppgavene er i full gang, og det gjennomføres også en organisasjonstilpasning med tanke på å løse de nye oppgavene på en best mulig måte. Det er likevel grunn til å tro at 2010 vil bli et tilpasningsår, der man må bruke noe tid på å finne det riktige nivå på ressursbruk og organisering. 3.2 Regional utvikling i ei ny tid Fylkeskommunen er blitt tildelt en rolle som initiativtaker, pådriver og koordinator av det regionale utviklingsarbeidet. Fra 2003 fikk fylkeskommunene også et større ansvar for prioriteringer av bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. I den forbindelse ble det lagt stor vekt på at fylkeskommunene skal samarbeide med regionale og lokale aktører om proriteringer av midlene med utgangspunkt i felles mål og strategier. Grunnlaget for dette er er kjennelsen av at det er behov for et regionalt samarbeid mellom mange aktører for å fremme en positiv samfunnsutvikling. 9

15 Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør dreier seg også om å utnytte de mulighetene man har som tjenesteprodusent og forvaltningsmyndighet. I Sør-Trøndelag har man 25 videregående skoler rundt om i hele fylket. I tillegg til å være svært viktige kunnskapsinstitusjoner, er skolene også er hjørnesteinsbedrifter, viktige kompetansearbeidsplasser, og sterke utviklingsaktører i seg selv med et stort nettverk og partnerskap inn mot det øvrige samunnsliv, kultur, idrett, næring mv. Skolenes arbeid med regional utvikling er blitt gitt større oppmerksomhet de siste årene, blant annet gjennom tildeling av midler øremerket for dette formålet. Fylkeskommunen har gjennom forvaltningsreformen fått en styrket rolle på flere områder, bla når det gjelder veiutbygging og samferdsel. God infrastruktur og gode veiløsninger kan i mange tilfeller være avgjørende for bosetting og samfunnsutvikling, og ikke minst arbeidet med å etablere, opprettholde og utvikle regionens næringsliv. Det er avgjørende for både tettbygde strøk og distriktene at man kan tilby en tilfredsstillende digital motorvei at man har en konkurransdyktig bredbåndsstruktur på plass. De siste årene har Sør-Trøndelag fylkeskommune hatt en sentral rolle i bredbåndsutbygging og har nå også tungt fokus på mobilnettet. Fylkeskommunen har et ansvar for samfunnsutviklingen i regionen og råder over betydelige økonomiske og menneskelige ressurser innenfor områdene opplæring, tannhelse, samferdsel, areal, veg, miljø, kultur, idrett og næring. En del av dette er også de regionale utviklingsmidlene. Et sentralt spørsmål er hvordan man klarer å utnytte fylkeskommunens samlede ressurser penger og kompetanse, nettverk og politisk påvirkning - i samarbeid med andre utviklingsaktører til beste for utvikling og verdiskaping i hele fylket. Dette gjelder så vel de muligheter som finnes i distriktskommunene i fylket, som den vekstkraften som Trondheimsregionen utgjør. Nettopp med tanke på å få til bedre og styrket samspill mellom fylkeskommune, kommunene, øvrige virkemiddelaktører og institusjoner, er det vedtatt å iverksette en regional utredning med tanke på å styrke trøndersk samhandling, som igjen vil bidra til den økt vekstkraft og verdiskaping. Utredningen skal behandles i fylkestinget medio Samhandling kommuner - fylkeskommuner Flere nasjonale og internasjonale analyserapporter, seinest OECD-rapporten, har påpekt at samhandlingen i Trøndelag ikke har vært god nok. De siste årene har det derfor vært jobbet med å styrke samhandlingen, både på landsdelsnivå, fylkesnivå og småregion-nivå. Det har skjedd gjennom å styrke etablerte eller etablering av nye samhandlingsarenaer på politisk, strategisk og operativt nivå. Det har skjedd gjennom å utvikle felles planer og regionale strategier innenfor viktige satsingsområder, gjennom å styrke nettverkene og strukturene mellom utviklingsaktørene, og gjennom å utvikle forpliktende samarbeidsavtaler med FoUinstitusjoner, virkemiddelaktører og andre sentrale samarbeidspartnere. Samarbeidet i Midt-Norge er nå inne i en brytningstid. Innenfor samferdsel, olje og gass, og regionale forskningsfond er det etablert et samarbeid mellom de tre midt-norske fylkeskommunene. Trøndelagsrådets rolle og posisjon er nå i en endringsfase. Samarbeidet 10

16 videreføres, men i en noe annen form der også samhandlingsprogrammet nå blir mer spisset og handlingsrettet. Samarbeid i regionråd og samarbeidskomiteer i Sør-Trøndelag er i ferd med å styrkes, spesielt i forhold til å løse tjeneste- og forvaltningsoppgaver. Men samarbeidet er også i stadig større grad i ferd med å få en utviklingsprofil. Både Fosenregionen, Værnesregionen og Orkdalsregionen står foran slike prosjekter nå, mens kommunene i Trondheimsregionen er i sluttfasen med en strategisk næringsplan og en omfattende interkommunal plan med hovedvekt på næringsarealer. Fylkeskommunen må bidra til å støtte opp om disse arenaene og sørge for at det er tette og gode koblinger mellom de overordnede planer og strategier og de utviklingsinitiativ som skjer rundt om i regionråd/samarbeidskomiteer. Kommunikasjon, dialog og tilstedeværelse Vi har store ambisjoner om å lykkes og ta posisjoner nasjonalt og internasjonalt. Vi vil at FoU-miljøene våre fortsatt skal være internasjonalt ledende og at næringslivet vårt fortsatt kan ligge i forkant i den stadig økende internasjonale konkurransen. Vi vil bidra til å utvikle våre naturgitte fortrinn i matproduksjon, og aktivitet knyttet til olje og gassutvinningen.vi vil ta i bruk de muligheter som ligger i tilknytning til kultur, reiseliv, opplevelser og kulturbasert næringsutvikling. Dette må skje innefor en bærekraftig ramme. Ambisjonen om Kreative Trøndelag er en god samlende overbygging for alle disse innsatsområdene. Kreative Trøndelag dreier seg både om å utnytte egne fortrinn og de utviklingstrender vi ser i kunnskapssamfunnet, men også om å skape et samfunn og miljøer som er attraktive og internasjonalt konkurransedyktige. Den aller viktigste forutsetning for å kunne lykkes med de krevende øvelsene som er skissert ovenfor er kommunikasjon og dialog. Internt i egen organisasjon og eksternt i partnerskapene i Trøndelag. Dette fordrer systematisk, strategisk og målrettet kommunikasjonsarbeid. Vi må sørge for at vi både har gode og forpliktende samarbeidsavtaler, de riktige samarbeidsarenaer og ikke minst tilstedeværelse i partnerskapet både på politisk og administrativt nivå. 3.3 Oppfølging av fylkestingets vedtak om langtidsperspektiv sak 121/07 vedrørende miljø og klimautfordringer Klimautfordringene har de siste årene fått betydelig oppmerksomhet både globalt, regionalt og lokalt. Klima og miljøhensyn er forsterket som nasjonalt politikkområde. Det såkalte klimaforliket i stortinget slår fast at klimaendringene er menneskeskapte, at vi må handle, at det haster og at alle må bidra. I vedtatt fylkesplan og politisk plattform er det signalisert store ambisjoner og klare målsettinger innenfor dette politikkområdet. I felles fylkesplan er det vedtatt følgende mål for klimaarbeidet i Trøndelag: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med

17 Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter I den politiske plattformen heter det at Trøndelag skal være en foregangsregion innenfor bærekraftig utvikling og miljø, og at det skal utvikles systematiske planer for at regionen skal ta sin del av den globale dugnaden. Blant de tiltakene som nevnes finner vi: Fylkeskommunen skal vedta en klima- og energiplan senest innen Fylkeskommunen tar også initiativ til få med alle kommuner i Sør-Trøndelag i en felles plan for å redusere de samlede klimagassutslippene i Sør-Trøndelag og i den enkelte kommune med minst 30% innen Fylkeskommunen skal gå foran med et godt eksempel og skal ha en høyere ambisjon for sin egen virksomhet. Det skal derfor utredes om det er mulig å redusere utslippene med 50% fra fylkeskommunens virksomheter innen Nye utbygginger av vindkraft eller små vannkraftprosjekter må skje innenfor rammene av fylkesplaner som ivaretar viktige naturvernhensyn. Fylkeskommunen vil legge særlig vekt på offshore vindkraft (havmøller) siden det er mindre naturinngrep knyttet til disse. Klima- og energiplanene skal stimulere til avvikling av all bruk av oljefyring innen 2020, fylkeskommunen skal gå foran i dette arbeidet. Her og vil nær- og fjernvarmeanlegg basert på bioenergi kunne erstatte oljefyring og elektrisk oppvarming. Veksten i energiforbruket i regionen skal dekkes uten nye klimautslipp Regional plan for klima og energi Et av de viktigste verktøyene i arbeidet med å nå disse ambisiøse målsettingene er den regionale planen for klima og energi. Planarbeidet har pågått i hele 2009, og et bredt partnerskap og alle fylkets kommuner har deltatt. Klima og energiplanen blir vedtatt i desember 2009, og vil bli fulgt opp med konkrete og målrettede handlingsplaner innenfor de ulike satsingsområdene. Arbeidet med klima- og andre miljøutfordringer skal ha et sterkt fokus i planperioden. Ett viktig element ved jobbingen med klimaproblematikken i Sør-Trøndelag er arbeidet kommunene gjør med klima- og energiplanene. Det vil gjennom prosjektet bli kartlagt hvilke kommuner som har/utarbeider/skal utarbeide klima og energiplan. Målsettingene blir imidlertid fulgt opp på mange ulike nivå. På den del områder som for eksempel de ambisiøse klimakuttene - er det naturlig å samarbeid med det brede partnerskapet i regionen. På andre områder som satsing innenfor fornybar energi vil FoU-miljøene og regionalt næringsliv ta den sentrale rollen. Her har Trondheim styrket sin posisjon betraktelig de siste årene. Blant annet ved at NTNU/Sintef nå er tildelt rollen som nav for CO2- forskningen i Europa, og at NTNU/Sintef er involvert i seks av de åtte nye sentrene for miljøvennlige energi (FME). Fylkeskommunens arbeid med klimamålene Fylkeskommunen har ulike virkemidler for å arbeide med klimamålene, og hovedtyngden av arbeidet for å oppfylle ambisjonene i den politiske plattformen skjer innenfor samferdsels- og opplæringsområdet. Fylkeskommunen er f eks tungt inne i arbeidet med Miljøpakke Trondheim. Viktige mål i Miljøpakken er bla å: 12

18 - Redusere CO2-utslippene fra transport i Trondheim med minst 20% innen 2018 i forhold til 2008-nivå. - Øke andelen som reiser med miljøvennlig transport (gang-, sykkel- og kollektivtrafikk) til 50 % av alle turer innen 2018 (fra 42% i 2008). Andelen reiser med privatbil skal reduseres til 50% innen 2018 (fra dagens 58%), og en vesentlig del av bilreisene skal foretas med biler med lavt utslipp. Det er videre satt miljømål i anbudsutlysningen av kollektivtrafikk i Trondheim. Innen videregående opplæring er skal miljø og bærekraft vektlegges i arbeidet med Skolebruksplan 3. Av planens viktige målsettinger er skolebygg som har en arealeffektiv bruk av bygningsmassen med hensyn til FDV kostnader. Strengere energikrav enn bygningsforskriftene legges til grunn i prosjekteringen av de nye skolebyggene. God planlegging av infrastruktur og utbyggingsmønster er at annet område som det arbeides med. Et spredt utbyggingsmønster gir høyere energibruk og mer utslipp enn et tettere mønster knyttet til kollektivårer. For å få mer fornybar energi trenger vi å avklare betydelige arealer, enten det er til vannkraft, vindkraft eller overføringsledninger. I følge plan- og bygningsloven skal fylkeskommunen veilede kommunene og andre aktører i hva som kan være hensiktsmessige løsninger og framgangmåter. Fylkeskommunen jobber også med klima- og miljøspørsmål på en rekke andre arenaer, som Klimaråd underveis klimabussen. Prosjektet ble startet opp våren 2009 etter initiativ fra Fylkesmannen og Fylkeskommunen og har 21 samarbeidspartnere som ved hjelp av en spesialdesignet hybridbuss fra Volvo har rullet ut til kommunene med faktakunnskap og klimaråd. Selv om det er igangsatt et betydelig arbeid, både i partnerskap eksternt, og i konkrete miljøtiltak internt, er det en kjensgjerning at målsettingene er ambisiøse og krevende, og at det fordrer både betydelige ressurser og et systematisk arbeid over tid for å innfri de ambisiøse politiske målene som er nedfelt i Felles fylkesplan, i politisk plattform og også på nasjonalt nivå. 3.4 Styringsutfordringer Økonomiske utfordringer Status Inntektsutviklingen de senere årene har vært god, spesielt for 2006 hvor kommunesektoren fikk et løft. For 2007 og 2008 er nivået om lag opprettholdt, mens ligger an til en styrking i 2009, spesielt pga av ekstra tilførsler via ekstramidler finansreformen, og bedre skatteutvikling enn forutsatt. Balansen ved utgangen av 2008 er likevel noe svekket, og disposisjonsfondet er redusert i forhold til inngangen til 2008, og det er budsjettert med ytterligere bruk av disposisjonsfondet i 2009 slik at fondet ved utgangen av 2009 er redusert. 13

19 Usikkerhet i 2009 med virkninger inn i planperioden For 2009 anslås det nok en gang et merforbruk på kollektivfeltet. Det kan pr dato synes som om fylkeskommunen har underbudsjettert utgiftene noe på dette området, spesielt pga ingen takstendring samt sterk økt oljepris i 2008 med virkninger inn i Det forventes en merutgift på om lag 33 mill kr. Disse merutgiftene vil få virkning inn i Utsikter for For 2010 gis det en reell økning av frie inntekter på om lag 40 mill kr, som er tilsvarende veksten i Inntektsveksten i 2010 er imidlertid stor, knappe 500 mill kr, noe som skyldes forvaltningsreformen. Et eksakt anslag på netto realeffekt er derfor vanskeligere å gi enn vanlig da det er større usikkerhet enn vanlig mht hvordan faktiske kostnadskonsekvenser av ny aktivitet blir. Ved siden av utfordringen på kollektivtrafikkområdet er det et klart press og forventninger om en styrking av de fleste driftsområdene. Fylkeskommunen blir utsatt for et spesielt press på kulturområdet, hvor staten har økt sine bevilgninger vesentlig, og forventer at fylkeskommunen følger opp. Kollektivområdet må imidlertid finansieres i en overgangsperioden inntil en får gjennomført anbud eller andre kostnadseffektiviserende tiltak. Dette arbeidet startes opp i 2010 gjennom etablering av et eget administrasjonsselskap for kollektivtrafikken og anbudsutsetting av deler av bytrafikken. Det er videre et betydelig etterslep på standarden på både bygg og fylkesveger. Det er en hovedutfordring å kunne gjennomføre en oppgradering av bygg og veger slik at disse tilfredsstiller lovens krav etter miljørettet helsevern samt oppretting av etterslep i vedlikeholdet. Arbeidet er i gang for fullt i 2010 gjennom skolebruksplan 3, og på vegsida gjennom styrking av både vedlikehold og investeringer Det er etter fylkesrådmannens vurdering ikke enkelt å omdisponere fra nåværende nivåer på driftsbudsjettene til nye kapitalutgifter. På alle driftsområdene oppleves dagens rammer som stramme, og langt under forventningene på de enkelte sektorer. Det siste gjelder også regional utviklingsinnsats og kulturstøtte. Det er derfor vanskelig å kunne tilrå en omfordeling En avsetning av økte inntekter til investeringsfond vil gjøre det mulig å gjennomføre større investeringer eller få mindre kapitalkostnader enn det en elles ville ha fått. Bruk av økte inntekter i en overgangsperiode til varige driftsutgifter vil være å skyve en vanskelig tilpasning foran seg. Gjeld og renter Sør Trondelag fylkeskommune har fortsatt en av de høyeste gjeldsbelastninger blant fylkeskommune. Gjelden var ved utgangen av 2008 på 1878 mill kr og den øker i 2009 slik at gjelden ved inngangen til 2010 blir på ca 2 mrd. kr. I 2010 legger det an til en økning på nye vel 300 mill kr i og med at investeringsaktiviteten på skoleutbygging blir så stor. Veksten fortsetter i 2011 og 12, slik at gjelden ved utgangen av 2013 vil være om lag 2,5 mrd. kr. Deler av denne gjelden er imidlertid knyttet til selvfinansierende investeringer, anslagsvis 25%, noe som innebærer at det har foreligget innsparingsmuligheter i driften knyttet til disse investeringen, for eksempel gjennom bortfall av leieutgifter, mindre arealbruk eller lignende. 14

20 Som følge av denne veksten blir tilgjengelige midler til drift redusert, og en på påregne innstramminger i drifta. Renteutviklingen gir en positiv virkning på tilgjengelige midler for drift, men vi er utsatt for svingninger i rentemarkedet. Ifølge gjeldende finansstrategi skal vi låne kort i markedet for å kunne ta del i gevinsten av lave renter i perioder. Denne strategien er i ferd med å bli fullt implementert i 2009, og arbeidet med å bygge opp et rentebufferfond starter i 2009 pga av uvanlig lave renter. Vi er imidlertid avhengig av lave renter over en viss tid for å kunne bygge opp et bufferfond av akseptabel størrelse. Konklusjon i utfordringsdokumentet Fylkesrådmannen anbefalte i utfordringsdokumentet følgende grep for å sikre økonomisk handlefrihet: Utgiftene i kollektivtrafikken forutsettes redusert med 35 mill fra 2012 Avsetning til drift og investeringer på gjennomsnittlig 20 mill/år Reduksjon av driftskostnadene gjennom effektivisering i perioden Reduserte FDV-kostnader for å finansiere investeringer i Skolebruksplan 3 Gjennomføre strukturendringer innenfor tannhelsetjenesten Unngå overskridelser på byggeprosjekter Kulepunkt 2 og 3 er det tatt høyde for i forslaget. Avsetningene er på vel 20 mill kr, og det er tatt grep for å reduser driftsutgiftene, bl.a. på opplæring, sentraladministrative enheter inkl politikk. Når det gjelder tannhelse er det tatt grep for å unngå at avviket i 2008 gjentar seg, og arbeidet med strukturendringer er startet opp. Fylkeskommunen skal til tross for begrenset økonomisk handlingsrom framstå som kompetent og handlingskraftig organisasjon, og det krever at ressursene prioriteres strengt. Følgende er hovedsatsingsområdene i planperioden: Utvikle fylkeskommunen til å bli en foregangsorganisasjon i klima- og miljøvennlig ressursbruk Forvalte styrking av vegsektoren både på drift og investeringer Gjennomføre nødvendig styrking og modernisering av kollektivtrafikken Utvikle evnen til å framstå som regional koordinator og pådriver for balansert regional utvikling. Rekrutteringsutfordringen Offentlig sektor generelt står foran en stor utfordring i forhold til å skaffe tilstrekkelig kompetent arbeidskraft. Foreløpig har det ikke slått vesentlig ut for fylkeskommunen, men en merker at søknadsmengden til enkelte stillingsgrupper, speielt tannleger, ingeniører og enkelte andre spesialister, herunder ledere, blir mindre. Finanskrisen synes ikke å ha fått vesentlig virkning på spesialiserte faggrupper. En lav rekrutteringsaktivitet de senes te årene har også ført til at alderssammensetningen har økt, og vi kan risikere å få mange som må erstattes om noen år. 15

Strategiplan 2011-2014

Strategiplan 2011-2014 Strategiplan 2011-2014 Med budsjett 2011 Fylkesrådmannens forslag gode ideér INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 1 1.1 Utforming av dokumentet... 1 1.2 Delegasjon... 4 1.3 Fylkeskommunens styringssystem

Detaljer

Skolebruksplan 3 fase 3

Skolebruksplan 3 fase 3 Skolebruksplan 3 fase 3 Hvorfor Skolebruksplan 3? Flere skolebygg i STFK mangler godkjenning mht forskrift om inneklima og universell utforming og har store behov for teknisk og pedagogisk oppgradering.

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

Vedtatt. Strategiplan 2010-2013. Med budsjett 2010. gode ideér

Vedtatt. Strategiplan 2010-2013. Med budsjett 2010. gode ideér Vedtatt Strategiplan 2010-2013 Med budsjett 2010 gode ideér Onkel skrue: Penger er ikke alt, bare man har nok av dem SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGETS MØTE 15.-16. DESEMBER 2009 SAK 113/2009 Strategiplandokumentet

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Strategiplan 2011-2014

Strategiplan 2011-2014 VEDTATT Strategiplan 2011-2014 Med budsjett 2011 gode ideér SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGETS MØTE 27. - 28. OKTOBER 2010 SAK 89/2010 Strategiplandokumentet slik det ble lagt fram for fylkestinget

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

: utfordringsdokument. Strategiplan 2009-2012. gode idéer

: utfordringsdokument. Strategiplan 2009-2012. gode idéer : utfordringsdokument Strategiplan 2009-2012 gode idéer TA IMOT Vi kan klatre gjennom stein gjennom lyse og mørke lag på jakt etter steder der gneiser dannes Varmere jo lenger ned vi kommer Dypt nede i

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern

SAKSFREMLEGG. Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern SAKSFREMLEGG Sak 40/11 Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 16.12.11 Saksbehandler: Jan Morten Søraker Arkivsak: 10/6002-63 Arkiv: 030.1

Detaljer

Budsjett 2008. Regnskap 2007

Budsjett 2008. Regnskap 2007 Budsjett 2008 Utfordringsdokument Regnskap 2007 Budsjettprosessen 2008 Gjennomfører: - Eksterne brukerundersøkelser - Medarbeiderundersøkelse. Det utarbeides detaljert budsjett og evnt. spesifikke styringskort

Detaljer

Byggeprosjekt 2013-2016 Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Byggebørsen 2013 Bygge- og eiendomssjef Rune Venås

Byggeprosjekt 2013-2016 Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Byggebørsen 2013 Bygge- og eiendomssjef Rune Venås Byggeprosjekt 2013-2016 Sør-Trøndelag Fylkeskommune Byggebørsen 2013 Bygge- og eiendomssjef Rune Venås 1 Investeringsvolum Totalt egen virksomhet 2009-2016: 7,4 Mrd Strategiplan 2013-16 4,0 mrd NOK 3 Byggeprosjekt

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Sør-Trøndelag Fylkeskommune Sør-Trøndelag Fylkeskommune Byggeprosjekt 2016-2019 Byggebørsen 08-02-2015 Bygge- og eiendomssjef Rune Venås Sør-Trøndelag Fylkeskommune som byggherreorganisasjon Ca 270 000 m2 forvaltet bygningsareal

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2010 i sak 21/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg,

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

En fylkeskommune med et utvidet ansvar

En fylkeskommune med et utvidet ansvar Sigurd Bjørgo, STFK Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 13. 14. februar 2013 Trondheim - Fylkeskommunen sine roller og sitt ansvar - Initiativ i forhold til forvaltningsutvikling - Hvor står fylkeskommunen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Strategiplan 2012-2015

Strategiplan 2012-2015 Strategiplan 2012-2015 Med budsjett 2012 Fylkesrådmannens forslag gode ideér 1 INNLEDNING... 1 1.1 Utforming av dokumentet... 1 1.2 Delegasjon... 3 2 ØKONOMISKE UTFORDRINGER OG HOVEDTABELLER... 4 2.1

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGET. Møtedato: 01.06.99 10.06.99 22.06.99

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGET. Møtedato: 01.06.99 10.06.99 22.06.99 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGET SAK xx/99 Skolebruksplan 1999-2004 Behandles av: Hovedutvalg utdanning Fylkesutvalget Fylkestinget Møtedato: 01.06.99 10.06.99 22.06.99 Sak: Saksbehandler: Knut

Detaljer

Mål og strategier for 2009-2012

Mål og strategier for 2009-2012 Eiendom TROMSØ KOMMUNE Tromsø kommunens visjon: Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Eiendoms ansvar: Forvaltningsansvar for kommunale parker, grøntanlegg, lekeplasser og turstier mm. Forvaltning,

Detaljer

AVSLUTNING AV PROSJEKTER FINANSIERT VED REGJERINGENS TILTAKSPAKKE 2009 OG ENOVA-MIDLER

AVSLUTNING AV PROSJEKTER FINANSIERT VED REGJERINGENS TILTAKSPAKKE 2009 OG ENOVA-MIDLER Dato: Arkivref: 15.03.2011 2011/236-7845/2011 / 210 Saksframlegg Saksbehandler: Ebba Laabakk Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Fylkestinget AVSLUTNING AV PROSJEKTER FINANSIERT VED REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Geir Øystein Andersen, Kongsberg kommunale eiendom KF Side 1 Gjensidig gevinst Eiendomsutvikling som strategi for sentrumsutvikling er like mye sentrumsutvikling

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trond Kaggerud Tlf: 75 10 10 27 Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 12/1192-1 KJØP SKJERVENGAN LEIR Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 1. Vefsn kommune benytter seg av sin forkjøpsrett

Detaljer

Rock City, Namsos i regionalpolitisk perspektiv. 25.September 2013

Rock City, Namsos i regionalpolitisk perspektiv. 25.September 2013 Rock City, Namsos i regionalpolitisk perspektiv 25.September 2013 Rock City, Namsos samfunnsutvikling Ulike perspektiv: Nasjonalt/ Regional og lokal utviklingstiltak Politisk engasjement Økonomiske partnerskap

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

Fylkesrådets vurdering

Fylkesrådets vurdering Fylkesrådets vurdering Budsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 Rekordstore investeringer foreslås i budsjettet for 2010 og økonomiplanen fram til 2013. De neste fire åra skal det brukes 1,9 milliarder kroner

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 A lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 - en helhetlig tilnærming til et bedre Nord-Trøndelag Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Rogaland er et godt fylke å bo i, og det skal det fortsette å være. Fylkesrådmannen har lagt frem en meget god, gjennomarbeidet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Fish Farming Sushi from the islands

Fish Farming Sushi from the islands Skog- og landbruk Fish Farming Sushi from the islands Pilegrim Petroleum og energi Trondheim Trøndelagsplanen MÅL 1: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med

Detaljer

Rolleforståelse og rollefordeling

Rolleforståelse og rollefordeling Rolleforståelse og rollefordeling Politikk - administrasjon Arbeidsøkt 5 Rådgiver Morten Strand størst mulig fleksibilitet og ressursutnyttelse Samarbeidets prøvelser Kommunestyret bestemmer Kommuneloven

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 Saken sluttbehandles i regionrådet REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2008 - HØRING. Rådmannens innstilling: Regionrådets administrasjon

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Innstilling Styret vedtar fremlagt milepælsplan og gir administrerende direktør mandat til å gjennomføre planleggingen i tråd med denne.

SAKSFREMLEGG. Innstilling Styret vedtar fremlagt milepælsplan og gir administrerende direktør mandat til å gjennomføre planleggingen i tråd med denne. SAKSFREMLEGG Sak 28/13 Finansiering nytt bygg Østmarka Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital Hf Dato: 19.09.13 Saksbehandler: Jan Morten Søraker Arkivsak: 10/6002-90 Arkiv: 030.1 Innstilling Styret vedtar

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 Samferdsel - organisering i fylkeskommunen Politisk: Hovedutvalg for samferdsel bestående av 15 politikere

Detaljer

Informasjon og kommunikasjonsstrategi 7-10. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Informasjon og kommunikasjonsstrategi 7-10. Sør-Trøndelag fylkeskommune Informasjon og kommunikasjonsstrategi 7-10 Sør-Trøndelag fylkeskommune Kommunikasjonsmål Sør-Trøndelag fylkeskommune har en god kultur for informasjonsdeling som gjør fylkeskommunens ambisjon, mål, vedtak

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF

PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF POLITIKERDAGENE 3. OG 4 NOVEMBER 2015 29.10.2015 Gjermund Riise Brekke Agenda 1. Kort hvem er BFK Eiendom. 2. Hovedoppgavene til BFK Eiendom 3. Hva ligger i foretaksmodell

Detaljer

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad 7. oktober 2009 1 Dagens miljøutfordringer: 7. oktober

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Strategisk plan 2012-2016

Strategisk plan 2012-2016 Strategisk plan 2012-2016 Forord Å la humla suse, er også en strategi. Fylkesmannen har mange oppgaver, på svært mange områder. Vi har mange oppdrag. Alt skal gjøres, intet forsømmes. Etter hvert er mengden

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Arkivsaksnr: 2015/2466 Klassering: 611 Saksbehandler: Per Morten

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Organisasjonspolitikk. Kultur for ledelse og medarbeiderskap

Organisasjonspolitikk. Kultur for ledelse og medarbeiderskap Organisasjonspolitikk Kultur for ledelse og medarbeiderskap 2 Organisasjonspolitikk for Oppland fylkeskommune "Raushet er å dele på oppmerksomheten og trekke andre frem i lyset, slik at deres meninger

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål om å være et verktøy for: Politisk styring og prioritering Målstyring ved de ulike avdelingene Grunnlag for rapportering Eksempel resultatmål

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Fylkeskommunens nye rolle

Fylkeskommunens nye rolle Fylkeskommunens nye rolle Foredrag på årssamling FHL Midt-Norsk Havbrukslag 03 03 2010 Nord-Trøndelag Fylkeskommune spesialrådgiver Jørn Ekrem Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Felles fylkesplan

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Osloregionen SAKSFREMLEGG. Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 8/15

Osloregionen SAKSFREMLEGG. Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 8/15 Osloregionen SAKSFREMLEGG Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 8/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen Klima som nytt politikkområde i Osloregionen oppfølging av Osloregionens

Detaljer