Strategiplan

Transkript

1 Strategiplan Med budsjett 2011 Fylkesrådmannens forslag gode ideér

2

3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Utforming av dokumentet Delegasjon Fylkeskommunens styringssystem BMS ØKONOMISKE HOVEDTABELLER UTVIKLINGSSTRATEGIER Regional utvikling i ei ny tid Oppfølging av Handlingsplan klima og energi Styringsutfordringer Eiendomsstrategi Arbeidsgiverpolitikk Innkjøpsstrategi IKT-strategi Finansiell strategi ØKONOMI Generelt om fylkeskommunens økonomi Rammer og forutsetninger for strategiplanen Inntekter, finansutgifter, til fordeling drift Fordeling til tjenesteområder Hovedoversikt investeringer med finansiering POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER OPPLÆRING Sammendrag Faktiske opplysninger Utvalgte nøkkeltall Skolebruksplan Opplæringstilbudet Sør-Trøndelag fagskole Voksenopplæring Styringsperpektiv: Elever Styringsperspektiv: Regional utvikling Styringsperspektiv: Økonomi Styringsperspektiv: Interne prosesser Styringsperspektiv: Medarbeidere, læring og fornyelse KULTUR, IDRETT OG TANNHELSE Tannhelsetjenesten Kultur, idrett og velferd NÆRING OG NYSKAPING Innledning

5 9.2 Regional samhandling FoU og innovasjon Næringshager / innovasjonsmiljø Oppfølging av forvaltningsreformen Regionale utviklingsmidler Marin Kulturnæringer Internasjonal aktivitet Interreg Sverige-Norge, Nordens Grønne Belte Reiseliv Mat, landbruk og næringsmiddel Olje og gass Energi / kraftforsyning Klima IKT programmet SAMFERDSEL, AREAL OG MILJØ Hovedlinjene i samferdselspolitikken Nærmere om de enkelte samferdselsområdene Jernbane, luftfart og havner/terminaler Arealplanlegging, miljø og ressursforvaltning INVESTERINGER Bygninger Fylkesveier Kollektivtrafikk IKT Bokbuss

6 1 INNLEDNING 1.1 Utforming av dokumentet Plandokumentet Strategiplandokumentet omfatter i hovedsak 2 deler: Utviklingsstrategier som søker å tydeliggjøre fylkeskommunenes rolle og oppgave i samfunnet, og gir en gjennomgang av de strategiske verktøy som står til rådighet. Når det gjelder utviklingen spesielt for Trøndelag bør denne delen sees i nær sammenheng med kapittel Tjenesteområder som omfatter individuelle velferdstjenester som opplæring og tannhelse, kollektive velferdstjenester som kollektivtransport, fylkesveier og kultur, samt nærings- og bostedsutvikling. Strategiplanen er en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS). Hovedsiktemålet med strategiplanen er å gi informasjon/grunnlag for politisk styring. Styringssystemet som helhet er et verktøy som skal gi både administrativ og politisk ledelse kunnskap i forhold til om organisasjonen er på rett vei, og muligheter for eventuelt å justere kursen. Det skal bl a synliggjøre fylkeskommunens resultater på de viktigste områdene og gi grunnlag for dialog, beslutninger og operative handlingsplaner for videre arbeid. Systemet er bygget opp med et felles styringskort for hver av de 4 tjenestegruppene; Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Regional utvikling Disse felles styringskortene danner utgangspunkt for enhetenes styringskort. Dokumentet er for øvrig bygd opp etter komitestrukturen. Det gjør det letter å tilnærme seg dokumentet for politisk beslutningsnivå. Hovedomtalen av regionale utviklingsmidler er likevel samlet under kap 9. Næring og nyskaping. Bruk av regionale utviklingsmidler er omtalt også i kap 8 Kultur, idrett, og tannhelse, samt i kap. 10 Samferdsel, areal og miljø. Komiteene som primært skal behandle disse kapitlene bes derfor også se på omtalen under kap. 9. Kap. 3 Utviklingsstrategier gir de overordnede signalene på hovedprioriteringene i dokumentet, samt en nærmere analyse av styringsutfordringene for fylkeskommunen. Kap 3 gir også nærmere beskrivelse og analyse av de tre viktigste innsatsfaktorene, realkapital, finanskapital og arbeidskraft. Forslag Strategiplan med budsjett

7 I kap 4 går en nærmere inn på de økonomiske sammenhengene og gir flere detaljer om utsikter for inntektsvekst, økonomiske utgiftsutfordringer m.v. Kapitlene 5-10 går nærmere inn på de ulike aktivitetsområdene, og viser hvilke prioriteringer som det anbefales at fylkeskommunen gjør. Kap 11 gir et sammendrag av investeringene. Investeringene er bare unntaksvis omtalt i tjenestkapitlene Videre vises det til vedlegg i dette heftet med mer detaljerte økonomiske oversikter og til særskilt vedlegg hvor bruken av midlene presenteres etter ansvarsområde. De politiske vedtakene knytter seg til tabellene i hovedheftet hvor økonomien er oppsummert pr. tjeneste, og til de føringene som ligger i teksten. Forslag Strategiplan med budsjett

8 Planprosessen Strategiplanen er som kjent en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS), og vi har nå flere års erfaring med bl a årshjulet som grunnlag for fastlegging av hovedaktivitetene knyttet til planprosessen: Budsjett og detaljplaner Fylkestinget vedtar event endringer i budsjett for neste. år Innhenting avkunnskap Fylkestinget vedtar strategiplan budsjett. Fjerde kvartal Tredje kvartal Første kvartal Andre kvartal Fylkesting behandler regnskap og årsrapport. Rammer og strategier Fylkestinget vedtar Utfordringsdokument Rammer og prioriteringer Dialogmøter Strategiplanprosessen slik den er lagt opp i dag kan kort beskrives slik: Planprosessen starter i administrasjonen i februar/mars med vurdering av rapporter/ erfaringstall/regnskap og klarlegging av det foreløpige plangrunnlaget. I april starter arbeidet med utfordringsdokumentet, som skal beskrive hvilket handlingsrom fylkeskommunen har og hvilke utfordringer og muligheter for valg fylkestinget har for den kommende planperioden. I den innledende del av den administrative prosessen har det bl a vært lagt opp til en dialog med kommuner og andre viktige samarbeidspartnere. Det politiske arbeidet i komiteene og fylkestinget med dette dokumentet fører fram til vedtak (i juni) om rammer og forutsetninger. Fylkestingets vedtak danner så grunnlag og føringer for det avsluttende administrative arbeidet fram mot fylkestingets endelige strategiplanvedtak i oktober/desember. Forslag Strategiplan med budsjett

9 1.2 Delegasjon Det forutsettes at strategiplanen, med det som vil ligge i det endelige budsjettvedtaket, skal utgjøre fylkeskommunens økonomiske delegasjonsreglement. Det vises i denne sammenheng spesielt til inndelingen i tjenesteområder. Det innebærer at fylkestinget fatter vedtak på netto driftsutgift for hvert tjenesteområde, og med de føringer som ligger i den tilhørende tekst i dokumentet. Dette innebærer at fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdet for å kunne se til at fylkestingets intensjoner og fylkeskommunens interesser ivaretas. Dersom han er i tvil om hva fylkestinget kan ha ment, forelegges saken fylkesutvalget. Når dette er lagt til strategiplanen er det for at fylkestinget i realiteten tar standpunkt til delegasjonsreglene gjennom den spesifikasjon som foretas i strategiplanen, og at fylkestinget er inneforstått med det. Fylkesutvalget har et ansvar for å føre tilsyn med at fylkesrådmannen handler innenfor de bestemmelser og intensjoner som fylkestinget har lagt. Regelen for 2011 er da slik: Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endringer i frie inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtaket. Fylkesrådmannen har omdisponering innenfor tjenesteområdene når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. Omdisponering av investeringstiltak (slik de er spesifisert i kap. 11 i strategiplanen) og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. 1.3 Fylkeskommunens styringssystem BMS Fylkeskommunen benytter Balansert MålStyring (BMS) som system for strategi og styring (ledelses/virksomhetsstyringssystem). Balansert målstyring ble innført for hele organisasjonen fra Systemet skal rapportere på resultat i forhold til mål innenfor ulike styringsperspektiv. STFK har i dette et vurderings- og kvalitetssystem innbakt i styringssystemet. BMS bidrar til: Systematikk Rydder og forenkler ved at all rapportering, tilbakemelding, vurdering skal gjennomføres i henhold til årshjulet. Utarbeidelse av handlingsplaner og strategier skal også inngå i det helhetlige styringssystemet Fokus og Helhet Felles styringsperspektiv og strategiske mål - binder sammen organisasjonen Forslag Strategiplan med budsjett

10 Fleksibilitet - Felles og tilpasset den enkelte enhet Brukerorientert styrings- og lederfokus Som verktøy for kvalitetsvurdering kan BMS bidra til å: holde fokus over tid gi konkrete data/indikasjoner som grunnlag for refleksjon gi grunnlag for vurdering av resultater over tid gi grunnlag for sammenligning (best practice) Styringskortene består av følgende elementer: Ambisjon Verdigrunnlag Styringsperspektiv Strategiske mål Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative region. Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode. Vi skal være grensesprengende Det måles på følgende 5 områder (kalt styringsperspektiver): Brukere Regional utvikling Interne prosesser Økonomi Medarbeidere læring og fornyelse Innenfor hvert styringsperspektiv er det utarbeidet strategiske mål for virksomheten. De fleste strategiske mål er felles for alle tjenesteområdene. Tjenestegruppe Opplæring har imidlertid noen unntak der de strategiske målene er spisset for. Brukere STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket. Brukere Opplæring, vedtatt FT 4/07 Opplæring skal ha fokus på elevens lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang læring. Regional utvikling STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner. Forslag Strategiplan med budsjett

11 Interne prosesser Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og service i alle ledd. Interne prosesser Opplæring, vedtatt FT 4/07 Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på god opplæring i samspill med kollegaer. Økonomi I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier. Medarbeidere læring og fornyelse STFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som har vilje og lyst til å møte - og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer. Medarbeidere læring og fornyelse Opplæring vedtatt FT 4/07 Den videregående skolen skal være en utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle ansatte. Fylkesrådmannen har etter oppdrag fra Fylkestinget arbeidet med å videreutvikle styringskortene. For nærmere informasjon om arbeidet med, og forslag til endringer i styringskortene, se omtale av hvert enkelt kort i kapitlene om tjenesteområdene og i vedlegg. Forslag Strategiplan med budsjett

12 2 ØKONOMISKE HOVEDTABELLER Økonomisk hovedoversikt Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Forslag budsjett 2012 Forslag budsjett 2013 Forslag budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom 4 Andre direkte eller indirekte skatter 5 Andre generelle statstilskudd Motpost avskrivninger Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 12 Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 17 Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk For ytterligere spesifisering se vedlegg 1. Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Forslag budsjett 2012 Forslag budsjett 2013 Forslag budsjett Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Nærings- og bostedsutvikling Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Fylkesveier Kollektivtransport Kuturaktivitet Sum fordelt til drift Minus 7101, 7102 og 7103 Forslag Strategiplan med budsjett

13 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Forslag budsjett 2012 Forslag budsjett 2013 Forslag budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 7 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Overført fra driftsbudsjettet, momsrefusjon Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 (mill kr) Forslag budsjett 2012 Forslag budsjett 2013 Forslag budsjett 2014 Fra skjema 2A , Bygg- og eiendomstj., planl./prosjekt./garantiforpl. 5,7 Videregående skoler , Tiltakspakken 14,2 Fylkeshuset Fylkeshuset kjøp av bil 0,2 Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg , Ny portal - Trøndelag Kollektivtrafikk Overtakelse EBIT Trondheim Planlegging av bussdepot IKT skole ,4 IKT annet , Bokbuss Tannklinikker Tannhelse, fornyelse av behandlingsutstyr 0,5 Egenkapitalinnskudd KLP 2,6 Sum investeringer 0 0 2, For ytterligere spesifisering se kap. 11. Forslag Strategiplan med budsjett

14 3 UTVIKLINGSSTRATEGIER Regional utvikling i ei ny tid Regional utviklingsrolle Fylkeskommunen har, på et overordnet nivå, to roller: For det første er den leverandør av tjenester innenfor områder som opplæring, kollektivtransport, veg og tannhelse. For det andre er fylkeskommunen gitt rollen som ledende regional utviklingsaktør og jobber med dette som utgangspunkt som tilrettelegger og koordinator innenfor områder som infrastruktur, kultur og næring. I tillegg har fylkeskommunen forvaltningsmyndighet innenfor en rekke områder fra kulturminnevern til marin- og viltforvaltning. Disse rollene og oppgavene skal løses innenfor en ramme som skal sikre demokratisk styring av utvikling, proriteringer og ressursbruk. Den regionalpolitiske rollen forutsetter bredt samspill og en god dialog med regionale og lokale aktører innenfor alle samfunnsfelt. Bare slik kan visjonen om Kreative Trøndelag gis et konkret innhold og en mening. Behov for klare og tydelige fylkeskommunale strategier! Alle fylkets innbyggere bor i kommuner. Kommunene er både den viktigste tjenesteleverandøren og den viktigste utviklingsarenaen for folk i hverdagen. Dette perspektivet legger fylkeskommunen til grunn for sitt arbeid. Felles fylkesplan for de to trønderske fylkene er det overordnede styringsdokumentet for dette arbeidet. Gjeldende plan løper ut 2012, noe som innebærer at arbeidet med ny planstrategi for fylkesplanleggingen må avklares senest i løpet av Som tidligere vil et bredt og aktivt samspill med kommuner, nærings- og samfunnsliv for øvrig være helt avgjørende for å sikre bred forankring av de overordnede strategiene og slik skape grunnlag for en positiv samfunnsutvikling i regionen. Fylkeskommunens utviklingsarbeid baseres også på flere viktige strategiplaner, f eks: Marin strategiplan Reiselivsstrategi Internasjonal strategi Strategiplan for kultur- og opplevelsesnæringene Regional plan for klima og miljø Behovet for utforming av tydeligere strategier på flere felt er tilstede. Fylkeskommunen nedsatte våren 2010 en ekspertgruppe som fikk i mandat å gå gjennom fylkeskommunens rolle og virkemidler som regional utviklingsaktør, gjennom en Regional Offentlig Utredning (RoU). Konklusjonene fra dette arbeidet vil skal følges opp, bla i forbindelse med at det ila 2011 skal etableres et regionalt utviklingsprogram (RUP). Det skal også utarbeides en samlet plan for fylkeskommunens kultursatsing på barn og unge. Forslag Strategiplan med budsjett

15 Samspill med næringsliv og FoU avgjørende. Fylkeskommunen jobber, gjennom ulike partnerskap, i tett samspill med regionens næringsliv og ulike FoU miljøer. Det er for lengst slått fast at NTNU og SINTEF er regionens fortrinn. De regionale utviklingsmidlene gir fylkeskommunen mulighet til å stimulere økonomisk til nyskaping og næringsutvikling, både med bedriftesrettede tiltak gjennom Innovasjon Norge, samt tilretteleggende tiltak. Virkemidler som VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) samt det nyetablerte midt-norske forskningsfondet bidrar til å stille ressurser til rådighet for økt bruk av forskning i regionen. Målet er økt verdiskaping og utnytting av regionale fortrinn, og bruk av midlene styres i tråd med regionale politiske prioriteringer. Ny eierskapsstruktur i Innovasjon Norge, der fylkeskommunene eier 49 %, gir grunnlaget for en forsterket satsing innenfor feltene nyskaping og næringsutviklng. Styringsdialogen med Innovasjon Norge må styrkes for slik å utnytte de ulike virkemidlene på best mulig måte. Det midtnorske forskningsfondet er etablert gjennom et samarbeid med fylkeskommunene i Nord-Trøndelag og Møre- og Romsdal. Dette suppplerer et allerede etablert samarbeid innenfor olje- og gass sektoren og innenfor samferdselssektoren. Norskehavsrådet er et annet eksempel på en arena som er etablert gjennom et samspill mellom fire fylkeskommuner, kommuner og næringsliv for å styrke Midt-Norges posisjon med hensyn til å ta ut verdiskapingen som ligger i ressursene i Norskehavet. Fylkeskommunale stimulimidler bidrar ofte at flere finansieringspartnere bidrar i det regionale nyskapingsarbeidet og slik sikrer et forpliktende spleiselag. I en del sammenheng er det fylkeskommunale bidraget helt avgjørende for at andre midler stilles til rådighet. Dette er en rolle fylkeskommunen skal og bør spille, men som det ikke er like lett å synliggjøre utad. Forvaltningsreformens utfordringer Videregående opplæring, tilbudet innenfor kollektivtransporten, fylkesvegene og fylkestannhelsetjenesten er de viktigste tjenestetilbudene som løses av fylkeskommunen. Fra ble en rekke av vegene i fylket omklassifisert til fylkesveger, noe som gjør at Fylkeskommunen har fått et betydelig større ansvar for drift, vedlikehold av eksisterende veger og framtidige investeringer i nye vegprosjekt. Her har fylkeskommunen valgt et fortsatt samarbeid med Statens Vegvesen, men samarbeidet skal finne sin form innenfor nye roller og ny ansvarsdeling. Fylkeskommunen har en sentral rolle i utbyggingen av et godt fungerende bredbåndsnett i hele fylket en forutsetning for både bosetting og en positiv utvikling for nærings- og samfunnsliv. Fylkeskommunens fikk overført flere forvaltningsoppgaver fra hvorav en del av dem også gir fylkeskommunen mulighet for en sterkere regionalpolitisk rolle, mens andre har mer karakter av rene forvaltningsoppgaver. Framtidig ambisjonsnivå må defineres i forhold til disse nye oppgavene og sees i sammenheng med allerede etablerte satsinger. Forslag Strategiplan med budsjett

16 Kommunale samarbeidsløsninger fylkeskommunens rolle? Kommunene i Sør-Trøndelag finner stadig bredere samarbeidsgrunnlag på regionalt nivå. Så langt har dette primært skjedd i forhold til interne driftsoppgaver, mens man løpende diskuterer mer formalisert samarbeid også innenfor ulike forvaltnings- og utviklingsoppgaver. Regionrådene er arenaen hvor disse spørsmålene diskuteres og finner sin løsning. De geografiske programmene Trondheimsregionen, Kysten er Klar og BliLyst er arenaer for samarbeid om tydelig definerte og avgrensede utviklingsoppgaver. De neste to årene skal samtlige kommuner vedta samfunnsdelen av Kommuneplanen og her vil strategier og virkemidler for utvikling av robuste kommuner med fokus på stedsutvikling, sysselsetting, kultur og identitet stå sentralt. Fylkeskommunen vil bidra med kompetanse i arbeidet gjennom de geografiske programmene, programmet Lokalsamfunnsutvikling i kommunene (LUK), i regionrådene og gjennom sitt øvrige virke. Samhandlingsreformen som iverksettes fom vil være et sentralt tema som også forutsetter at kommunene finner sin framtidige samarbeidsstruktur innenfor helse- og omsorgstjenestene. For fylkeskommunen vil arbeidet med folkehelse naturlig høre inn i disse prosessene. Trondheim og Trondheimsregionen er en sentral motor for hele Trøndelag. Stategisk næringsplan er ett viktig redskap i det videre arbeidet. Trøndelagsrådet er reorganisert og fungerer nå som et arbeidsutvalg for oppfølging av regionale strategier. Videregående skoler Tilbudet om videregående opplæring er en av viktigste områdene der fylkeskommunen yter tjenester en opplæring som skal gi elevene i fylket ulike valgmuligheter med tanke på en framtidig yrkeskarriere. Skolene er også både viktige lokale og regionale kunnskapsinstitusjoner, og viktige arbeidsplasser, i tillegg til å være sentrale medspillere for frivillige organisasjoner og lokalt kulturliv. Gjennom samlokalisering mellom skoler og kulturhus skapes nå nye muligheter for samvirke og positive kulturopplevelser. Et sterkt Trøndelag Regionens ambisjoner om en sterk nasjonal og internasjonal posisjon kan bare realiseres gjennom tett og tillitsfullt samarbeid mellom kommuner, fylkeskommune, næringsliv, FoUmiljøer, frivillige lag og organisasjoner. Visjonen om Kreative Trøndelag kan ikke realiseres uten et slikt tett og forpliktende samspill. Klare og tydelige strategier der rolle og ansvarsfordelingen er fastlagt gir grunnlag for felles styrke og utviklingsmuligheter. Fylkets næringsstruktur er preget av mangfold, og tilsvarende gjelder for kulturliv der også frivilligheten og sterkt lokalt engasjement, er viktige. Fylkeskommunen ønsker med sine samlede ressurser penger, kompetanse, nettverk og mulighet for politisk påvirkning å spille en sentral rolle som regionalpolitisk utviklingsaktør, samtidig som den skal være en godt kvalifisert og effektiv tjenesteyter på viktige områder for fylkets innbyggere. Forslag Strategiplan med budsjett

17 3.2 Oppfølging av Handlingsplan klima og energi Klimautfordringene har de siste årene fått betydelig oppmerksomhet både globalt, regionalt og lokalt. Klima og miljøhensyn er forsterket som nasjonalt politikkområde. Det såkalte klimaforliket i Stortinget slår fast at klimaendringene er menneskeskapte, at vi må handle, at det haster og at alle må bidra. I vedtatt fylkesplan og politisk plattform er det signalisert store ambisjoner og klare målsettinger innenfor dette politikkområdet. I felles fylkesplan er det vedtatt følgende mål for klimaarbeidet i Trøndelag: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991 Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter Fra Politisk plattform: Trøndelag skal være en foregangsregion innenfor bærekraftig utvikling og miljø, og at det skal utvikles systematiske planer for at regionen skal ta sin del av den globale dugnaden. Blant de tiltakene som nevnes finner vi: Fylkeskommunen skal vedta en klima- og energiplan senest innen Fylkeskommunen tar også initiativ til få med alle kommuner i Sør-Trøndelag i en felles plan for å redusere de samlede klimagassutslippene i Sør-Trøndelag og i den enkelte kommune med minst 30% innen Fylkeskommunen skal gå foran med et godt eksempel og skal ha en høyere ambisjon for sin egen virksomhet. Det skal derfor utredes om det er mulig å redusere utslippene med 50% fra fylkeskommunens virksomheter innen Nye utbygginger av vindkraft eller små vannkraftprosjekter må skje innenfor rammene av fylkesplaner som ivaretar viktige naturvernhensyn. Fylkeskommunen vil legge særlig vekt på offshore vindkraft (havmøller) siden det er mindre naturinngrep knyttet til disse. Klima- og energiplanene skal stimulere til avvikling av all bruk av oljefyring innen 2020, fylkeskommunen skal gå foran i dette arbeidet. Her og vil nær- og fjernvarmeanlegg basert på bioenergi kunne erstatte oljefyring og elektrisk oppvarming. Veksten i energiforbruket i regionen skal dekkes uten nye klimautslipp Regional plan for klima og energi Klimaplanen ble vedtatt høsten 2009 og ble fulgt opp med handlingsplan Klima og energi våren Forslag Strategiplan med budsjett

18 Regional plan klima og energi er fundamentet for handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet er oppbygd med del 1 om regionalt samarbeid og tar opp sentrale arbeidsoppgaver for hele samfunnet Sør-Trøndelag; likevel begrenset til oppgaver der Sør- Trøndelag fylkeskommune deltar som en viktig aktør. Handlingsprogrammets del 2 videreutvikler og erstatter tidligere vedtatt Miljøhandlingsprogram for egen virksomhet for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Som et særskilt vedtak ba fylkestinget om å få utredet enøk-potensial i fylket. Det ble satt av midler til en analyse, og bedt om at denne utarbeides i samarbeid med nabofylkene. Arbeidet med analysen er i gang i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det forventes at analysen vil foreligge i desember. Analysen er begrenset til å utrede potensialet i større og særlig energibrukende virksomheter i Sør-Trøndelag, med vekt på hvilke barrierer som hindrer gjennomføring av større energispareprosjekter. Alminnelig forsyning er utredet i andre sammenhenger, b.a. gjennom Smart City i Trondheim og i en rekke andre analyser. Ett viktig element ved jobbingen med klimaproblematikken i Sør-Trøndelag er arbeidet kommunene gjør med klima- og energiplanene. Prosjektet Klimaråd videreføres i samarbeid med fylkesmannen, og har som hovedfokus å gi råd og påvirke oppfølging av fylkeskommunens og kommunenes handlingsplaner. Målsettingene blir imidlertid fulgt opp på mange ulike nivå. På den del områder som for eksempel de ambisiøse klimakuttene - er det naturlig å samarbeid med det brede partnerskapet i regionen. På andre områder som satsing innenfor fornybar energi vil FoU-miljøene og regionalt næringsliv ta den sentrale rollen. Fylkeskommunens arbeid med klimamålene Fylkeskommunen har ulike virkemidler for å arbeide med klimamålene, og hovedtyngden av arbeidet for å oppfylle ambisjonene i den politiske plattformen skjer innenfor samferdsels- og opplæringsområdet. Handlingsplanen har for den eksterne virksomheten delt inn arbeidet i følgende tema: Tema 1: Tverrfaglig samarbeid om klimautfordringer i Sør-Trøndelag Tema 2: Areal og transport Tema 3: Næringsliv og offentlig innkjøp Tema 4: Energiøkonomisering Tema 5: Utvikling og utbygging av fornybar energi På alle disse områdene arbeider fylkeskommunen sammen med andre i partnerskap. F eks arbeider fylkeskommunen tett sammen med Trondheim kommune om Miljøpakke Trondheim. Viktige mål i Miljøpakken er bl.a å: - Redusere CO2-utslippene fra transport i Trondheim med minst 20% innen 2018 i forhold til 2008-nivå. - Øke andelen som reiser med miljøvennlig transport (gang-, sykkel- og kollektivtrafikk) til 50 % av alle turer innen 2018 (fra 42% i 2008). Andelen reiser med privatbil skal reduseres til 50% innen 2018 (fra dagens 58%), og en vesentlig del av bilreisene skal foretas med biler med lavt utslipp. Forslag Strategiplan med budsjett

19 Som et ledd i pakken settes det av midler til investering i miljøvennlig bussmateriell ved nye anbud. God planlegging av infrastruktur og utbyggingsmønster er at annet område som det arbeides med. Et spredt utbyggingsmønster gir høyere energibruk og mer utslipp enn et tettere mønster knyttet til kollektivårer. For å få mer fornybar energi trenger vi å avklare betydelige arealer, enten det er til vannkraft, vindkraft eller overføringsledninger. I følge plan- og bygningsloven skal fylkeskommunen veilede kommunene og andre aktører i hva som kan være hensiktsmessige løsninger og framgangmåter. I del 2 av handlingsplanen, fylkeskommunens egen virksomhet, arbeides det innenfor følgende tema: Tema 6 Kollektivtrafikk Tema 7 Fylkeskommunale bygg Tema 8 Videregående opplæring Tema 9 Utforming og bruk av fylkeskommunens egne virkemidler Innen videregående opplæring vektlegges miljø og bærekraft i arbeidet med Skolebruksplan 3. Av planens viktige målsettinger er skolebygg som har en arealeffektiv bruk av bygningsmassen med hensyn til FDV (Forvaltning drift og vedlikehold) kostnader. Strengere energikrav enn bygningsforskriftene legges til grunn i prosjekteringen av de nye skolebyggene. Energiforbruk ned mot passivhusstandard er målet. Selv om det er igangsatt et betydelig arbeid, både gjennom partnerskap eksternt, og i konkrete miljøtiltak internt, er det en kjensgjerning at målsettingene er ambisiøse og krevende, og at det fordrer både betydelige ressurser og et systematisk arbeid over tid for å innfri de ambisiøse politiske målene som er nedfelt i Felles fylkesplan, i politisk plattform og i de nasjonale målene. Klima-og energitiltakene er nærmere omtalt under de enkelte sektorområder i planen. Klima, energi og miljøtiltak må være et gjennomgående tema på alle områder dersom vi skal lykkes med å nå målene. Det vises til de ulike delområder i strategiplanen for nærmere omtale av de enkelte tiltak som det arbeides med Miljøsertifisering Som ledd i arbeidet med å systematisere og dokumentere arbeidet med klima- og miljøtiltak, gjennomføres det sertifisering gjennom ulike sertifiseringsordningene. Den enkelte arbeidsplass godkjennes gjennom Miljøfyrtårnsystemet. Dette tar utgangspunkt i helt konkrete standarder for den aktuelle bransjen og sertifiserer i henhold til det. Fylkeshuset ble Miljøfyrtårn for 3 år siden, og har nå vært gjennom sin første resertifisering. 3 skoler er også miljøfyrtårnsertifisert, og flere er under arbeid. Fylkestinget har også bedt om at fylkeskommunens styringssystemer underlegges en sertifiseringsordning for eksempel gjennom ISO Dette er et system som går gjennom alle virksomhetens styringssystemer og aktiviteter, og er som sådan en Top-Down analyse i motsetning til Miljøfyrtårn.. Delvis vil den være overlappende med Forslag Strategiplan med budsjett

20 miljøfyrtårngodkjenningene, men vil ha fokus på styrings og ledelsessystemene. Fylkesrådmannen arbeider med å forberede iverksetting av miljøgodkjenning av fylkeskommunen som virksomhet. Dette arbeidet krever imidlertid en del ressurser, og det vil bli lagt fram en sak for fylkesutvalget i løpet av høsten med forslag til en slik gjennomgang. 3.3 Styringsutfordringer Økonomiske utfordringer Status Regnskapet for 2009 viser at den økonomiske utviklingen har gått i positiv retning. Driftsinntektene har vokst mer enn driftsutgiftene og eksterne finansutgifter er lavere enn foregående år. Når det gjelder tjenesteområdene ser vi et mindreforbruk når det gjelder administrative tjenester, mens opplæring og tannhelse var omtrent i løpende balanse. Samferdselsområdet fikk en betydelig budsjettøkning i 2009 men viste fremdeles et betydelig merforbruk. Disposisjonsfondet er ved utgangen av 2009 på 241 mill kr, en økning på nærmere 73 mill kr fra utgangen av Av dette er ca 143 mill kr uten interne bindinger. Fylkeskommunens finansielle stilling er etter dette noe styrket ved utgangen av Fylkeskommunens økonomiske situasjon totalt sett synes fortsatt å være under god kontroll, men utfordringene vi står ovenfor videre framover er store. Dette først og fremst på grunn av de økonomiske konsekvensene av den omfattende satsingen på vedlikehold og investeringer knyttet til skolebygg. Når det gjelder veger er vedlikeholdsetterslepet betydelig. Utfordringene innenfor driften når det gjelder tjenesteproduserende virksomhet vil også være krevende, i særlig grad gjelder dette samferdsel. Usikkerhet i 2010 med virkninger inn i planperioden For 2010 anslås det nok en gang et merforbruk på kollektivfeltet. Det kan pr dato synes som om fylkeskommunen har underbudsjettert utgiftene noe på dette området, spesielt pga usikkerhet mht inntektsutviklingen med uendrede takster, og kostnadene knyttet til særlig kostnadsvekst og manglende anbud/avtaler på viktige områder. I Trondheim har selskapet kunnet kjøre på regning gjennom størstedelen av året, og vi har nok en gang undervurdert kostnadene med dette. Anbudet som startet opp på deler av trafikkområdet høsten 2010 viser at det er mulig å oppnå betydelige gevinster gjennom anbud. Det er imidlertid et betydelig apparat som må bygges opp for å håndtere innkjøp og styring av produksjonen, og så langt er kapasiteten bygd opp raskere enn det anbudsomfanget kan forsvare. Dette har vært nødvendig for å gjennomføre trafikkstyringen på en forsvarlig måte. Etter hvert som større deler av fylket kommer med på anbudssiden vil det også kunne tas ut betydelige gevinster. Det anslås en merutgift på om lag 46 mill kr. i 2010, men tallet er relativt usikkert da det både er usikkerhet på inntekts- og utgiftssiden. Forhåpentligvis vil den gode trafikkveksten vi har sett gi seg utslag i økte inntekter som minsker gapet. Forslag Strategiplan med budsjett

21 Det store merforbruket på samferdselsområdet byr på ekstra utfordringer da det kommer samtidig med den store investeringsaktiviteten det er lagt opp til i gjeldende strategiplan, med tilhørende høy gjeldsbelastning og redusert økonomisk handlingsrom. Det er etter fylkesrådmannens vurdering tre alternative måter å finansiere/dekke inn merforbruket i samferdselssektoeren; - Bruk av fond - Utsette finansieringen av investeringer - Føre utgiften i ny regning på sektoren og gjennomføre utgiftskutt og prisøkninger. Pga de bindingene som foreligger i saken, både av finansiell art, gjennom øremerkede tilleggsoverføringer fra staten som forplikter opprettholdelsen av nivå, og av politisk art med stor presisje knyttet til satsing på miljø/klimatiltak i by gjennom utstrakt satsing på kollektivtrafikk, ser ikke fylkesrådmannen annen mulighet enn å ta ibruk en av de to første løsningene. Realøkonimisk er virkningen den samme, og da er det enklest å bruke alternativ 1 siden dette skal være et engangstilfelle. Utsikter for Kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett som ble fremlagt 11. mai viser at staten ikke vil videreføre realveksten i kommunesektoren utover å ta hensyn til den demografiske utviklingen. For 2010 vurderes situasjonen som uendret i forhold til vedtak i statsbudsjettet, dvs at både kostnads- og skatteinngangen har utviklet seg som forventet. For 2011 legges det opp til en realøkning for fylkeskommunen som kompenserer for befolkningsutviklingen, for fylkeskommunen primært veksten i antall åringer. Realøkningen for fylkeskommunene på angitte 200 mill kr kan bety en realøkning på ca mill kr for STFK På lenger sikt er det heller ikke utsikter til realvekst ut over kompensasjon for demografi. Finansministeren har gitt klare signaler om at veksten i offentlig sektor må dempes de nærmeste årene for ikke å presse privat sektor for mye. Det er fortsatt ettervirkninger av finanskrisen i Europa, og den konkurranseutsatte sektor er fortsatt presset fra lav vekst i utlandet og derved press også på importutsatt virksomhet. Hensynet til å holde lav ledighet går foran vekst i offentlig tilbud. Det er derfor grunn til å regne med reell 0-vekst i hele perioden, med unntak for eventuelle øremerkede satsinger. Ved siden av utfordringen på kollektivtrafikkområdet er det et klart press og forventninger om en styrking av de fleste driftsområdene. Fylkeskommunen blir utsatt for et spesielt press på kulturområdet, hvor staten har økt sine bevilgninger vesentlig, og forventer at fylkeskommunen følger opp. Kollektivområdet må imidlertid finansieres i en overgangsperioden inntil en får gjennomført anbud eller andre kostnadseffektiviserende tiltak. Det er videre et betydelig etterslep på standarden på både bygg og fylkesveger. Det er en hovedutfordring å kunne gjennomføre en oppgradering av bygg og veger slik at disse tilfredsstiller lovens krav etter miljørettet helsevern samt oppretting av etterslep i vedlikeholdet. Arbeidet er i gang for fullt i 2010 gjennom skolebruksplan 3, og på vegsida gjennom styrking av både vedlikehold og investeringer. Forslag Strategiplan med budsjett

22 Disposisjonsfondet ble styrket i løpet av Andelen uten interne bindinger var på ca 143 mill kroner ved utgangen av forrige regnskapsår. De planlagte investeringene i planperioden - og finansieringen av disse - vil hvert år redusere disposisjonsfondet. Ved utløpet av planperioden vil den frie andelen av disposisjonsfondet være redusert med ca 114 mill kroner til ca 29 mill kroner, jfr tabell i kap 4.1. Det økonomiske handlerommet vil bli sterkt redusert frem til Skal fylkeskommunen opprettholde et disposisjonsfond av en viss størrelse, må nivået på driften ned. Det er etter fylkesrådmannens vurdering ikke enkelt å omdisponere fra nåværende nivåer på driftsbudsjettene til nye kapitalutgifter. På alle driftsområdene oppleves dagens rammer som stramme, og langt under forventningene på de enkelte sektorer. Det siste gjelder også regional utviklingsinnsats og kulturstøtte. Det er derfor vanskelig å kunne tilrå en omfordeling. En avsetning av økte inntekter til investeringsfond vil gjøre det mulig å gjennomføre større investeringer eller få mindre kapitalkostnader enn det en elles ville ha fått. Bruk av økte inntekter i en overgangsperiode til varige driftsutgifter vil være å skyve en vanskelig tilpasning foran seg. Gjeld og renter Sør-Trøndelag fylkeskommune er fortsatt blant de fylkeskommuner som har den høyeste gjeldsbelastning (langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter) i landet, noe som innebærer høye kostnader knyttet til betjening av gjelden. Skal fylkeskommunen klare å redusere gjeldsbyrden må årlige nye innlån bli mindre enn betalte avdrag, noe som blir vanskelig å realisere pga av det høye investeringsnivået i kommende planperiode. Et naturlig tak på gjelden bør være 1 års løpende inntekter. Vi var ved utgangen av 2009 på 70,1%, dette er en markert økning fra foregående års utgang da tilsvarende tall var 67,4%. Gjeldsgraden ved utgangen av 2013 med de sist vedtatte investeringer og investeringsavsetninger inkludert momskompensasjon i anslås til å bli på ca 90%. Forslag Strategiplan med budsjett

23 Gjeldsbelastning 100,0 % 90,0 % 80,0 % Forhold gjeld/inntekt (%) 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % Gjeldsbelastning 20,0 % 10,0 % 0,0 % År Det vises også til kap. 3.9 Finansiell strategi og kap 4.1 Generelt om fylkeskommunens økonomi. Renteutviklingen gir en positiv virkning på tilgjengelige midler for drift, men vi er utsatt for svingninger i rentemarkedet. Ifølge gjeldende finansstrategi skal vi låne kort i markedet for å kunne ta del i gevinsten av lave renter i perioder. Denne strategien ble fullt implementert i 2009, og arbeidet med å bygge opp et rentebufferfond fikk en god start allerede i 2009 pga av uvanlig lave renter. Vi er imidlertid avhengig av lave renter over en viss tid for å kunne bygge opp et bufferfond av akseptabel størrelse. Rekrutteringsutfordringen Offentlig sektor generelt står foran en stor utfordring i forhold til å skaffe tilstrekkelig kompetent arbeidskraft. Foreløpig har det ikke slått vesentlig ut for fylkeskommunen, men en merker at søknadsmengden til enkelte stillingsgrupper, speielt tannleger, ingeniører og enkelte andre spesialister, herunder ledere, blir mindre. Finanskrisen synes ikke å ha fått vesentlig virkning på spesialiserte faggrupper. En lav rekrutteringsaktivitet de seneste årene har også ført til at alderssammensetningen har økt, og vi kan risikere å få mange som må erstattes om noen år. Dette kan dels føre til at lønnsnivået stiger mer enn det staten er villig til å kompensere for, og det vil kreve merutgifter til spesielle rekrutteringstiltak. Forslag Strategiplan med budsjett

24 Oppsummering Fylkesrådmannen tilrår følgende strategi for planperioden: Forventet realvekst i 2011 på anslagsvis 12 mill kr disponeres til å styrke opplæringsområdet, tannhelsetjenesten og sentraladministrasjonen med henholdsvis 8, 2 og 2 mill kr fra 2011 Nye tiltak som foreslås for må finansieres ved omdisponeringer innenfor det enkelte driftsområde Fylkeskommunens gjeld skal ikke overstige 1 års løpende inntekter Det legges ikke opp til nye investeringer som ikke er finansiert ved tilsvarende innsparinger på driftsbudsjettet Momsfondet brukes for å dempe nedgangen i momsinntektene. På lenger sikt må utgiftene reduseres dersom inntektene forblir uendret Fylkeskommunen skal til tross for begrenset økonomisk handlingsrom framstå som kompetent og handlingskraftig organisasjon, og det krever at ressursene prioriteres strengt. Følgende er hovedsatsingsområdene i planperioden: Utvikle fylkeskommunen til å bli en foregangsorganisasjon i klima- og miljøvennlig ressursbruk Forvalte styrking av vegsektoren både på drift og investeringer Gjennomføre nødvendig styrking og modernisering av kollektivtrafikken Utvikle evnen til å framstå som regional koordinator og pådriver for balansert regional utvikling. 3.4 Eiendomsstrategi Fylkeskommunens eiendomsmasse består vesentlig av videregående skoler, tannklinikker, Fylkeshuset samt gjenværende sykehuseiendommer bestående av hovedbygget på Rotvoll samt mindre psykiatribygg på Østmarka og Haukåsen, totalt ca m2. I tillegg eier fylkeskommunen ubebygd areal på Brøset, Rotvoll og Østmarka. Fylkeskommunens eiendomsstrategi er nedfelt i flere politiske vedtak de siste årene og bygger på følgende hovedprinsipp: 1. Fylkeskommunens eiendommer er i hovedsak for egne virksomheter og med langsiktig bruk. For disse byggene er det mest økonomisk å sitte som eier (15 år eller mer). Godt eierskap innebærer systematisk verdibevarende vedlikehold slik at realkapitalen ikke reduseres mer enn årlig slitasje. Skolebyggene må i tillegg løpende tilpasses endrede pedagogiske og forskriftsmessige krav slik at elever og ansatte tilbys gode arbeidsforhold. 2. Eiendommer som ikke er til nytte for fylkeskommunens virksomhet selges eller leies ut med sikte på best mulig avkastning. Enkeltbygninger som ikke lenger er tjenlige til egen virksomhet og ikke så lett kan avhendes fordi de inngår i større anlegg, bør vurderes sanert dersom det ikke er andre forhold som tilsier bevaring. Forslag Strategiplan med budsjett

25 3. Fradeling, omregulering og salg av tomteareal bør vurderes der det opplagt er overskuddsareal i fht fylkeskommunens nåværende og framtidige behov. I forbindelse med Skolebruksplan 3 skal flere eiendommer fradeles areal for salg som delfinansiering av vedtatte utbyggingstiltak. 4. Bygninger og uteanlegg ved de videregående skolene skal synliggjøre fylkeskommunens regionalpolitiske, pedagogiske og miljømessige ambisjoner og mål. 5. På grunn av fylkeskommunens langsiktige eierperspektiv er det ekstra viktig at skoleanleggene prosjekteres og bygges for en levetid på minimum 60 år og med et nøkternt vedlikeholds-, drifts- og energibehov. 6. Manglende politisk prioritering av bygningsmessig og teknisk vedlikehold har ført til et stort vedlikeholdsetterslep på fylkeskommunale bygninger og anlegg. Dette er ugunstig både ut fra en økonomisk og samfunnsmessig betraktning. I kommende periode blir det investert mye gjennom Skolebruksplan 3, Bedre skolebygg og statlige tiltakspakker for å ta igjen etterslepet og komme opp på ønsket standard. 7. Fylkeskommunen må arbeide aktivt for sikre tomteareal for framtidige utbyggingsbehov i Trondeim, i første omgang for eventuell ny videregående skole i Nardo/Nidarvoll. Jfr. Fylkestingets vedtak i Skolebruksplan 3 sak 90/2008, der det forutsettes at en betydelig fremtidig elevtallsvekst for Østbyen må ivaretas ved etablering en ny skole i dette området. Dette er også i samsvar med signaler fra Trondheim kommune. Rollefordeling eier og bruker Under behandlingen av strategiplanen i desember 2008 vedtok fylkestinget: Fylkesrådmannen bes utrede egnet organisering for sameie/drift med eksterne partnere i alle fylkeskommunale eiendommer, samt innhente tilbud fra mulige samarbeidspartnere. I samsvar med fylkesutvalgets vedtak i sak 290/09 utreder fylkesrådmannen nå hvilken FDVorganisering som gir lavest årskostnader for fylkeskommunen gjennom hele bygningens livsløp. Utredningen er organisert som et prosjekt og skal ta hensyn til ønsket handlingsrom for politiske prioriteringer. Anbefalt(e) modell(er) skal angi hvilke virkemidler som bør benyttes og hvordan de skal implementeres. Utredningen legges fram som sak for Fylkestinget i desember Arealeffektivisering I arbeidet med Bedre skolebygg og Skolebruksplan 3 har fylkeskommunen spesielt fokus på arealeffektivisering. Reduksjon i antall m 2 pr elev er god samfunnsøkonomi i et miljøperspektiv, gir redusert investeringsbehov, lavere driftsutgifter og økt økonomisk handlefrihet for skolene/fylkeskommunen. Gjennom tiltakene i Skolebruksplan 3 reduseres samla areal i de videregående skolene med ca m 2. Som ledd i brukerprosessen utfordres skolene til å tenke kreativt i forhold til læringsopplegg og sambruk av rom både Forslag Strategiplan med budsjett

26 internt og med eksterne samarbeidspartnere for å oppnå den arealeffektiviteten og fleksibiliteten som er målsettingen. Sambruk/samlokalisering med andre Erfaringene fra samarbeid med vertskommunene ved utbygging av Fosen vgs og Gauldal skole- og kultursenter tilsier at begge parter har fordeler ved et slikt samarbeid både med hensyn til arealbruk, mangfold, drift, rekruttering og læringsopplegg. Slike tiltak kan styrke distriktsskolene og bidra til regional utvikling gjennom økt rekruttering og bolyst/blilyst. På grunnlag av et initiativ fra Frøya kommune og vedtak i Fylkestinget i april 2010 arbeides det nå videre med prosjekt for samlokalisering av Frøya videregående skole og kommunalt kulturhus/opplevelsessenter på Sistranda. I Orkdal utreder kommunen ny skolestruktur og mulig lokalisering av ny ungdomsskole ved den videregående skolen på Follo. Fylkesrådmannen har til nå ikke lykkes i å få avtale med private aktører om etablering av treningssenter i de nye skolene på Strinda og Brundalen. Energi og miljø Ny fylkesdelplan for klima og energi (desember 2009) skal omsette fylkesplanens mål i handling blant annet gjennom: Utvikling og bruk av klimavennlig teknologi Reduksjoner i klimautslipp gjennom tiltak innen transport, bygg, næringsliv, offentlige virksomheter og forbruk/levemåter. Skolebruksplan 3 er basert på skolepolitiske føringer som er i samsvar med vedtatt miljøprofil: Nærskoleprinsippet - redusert transportbehov for ansatte og elever i den videregående skolen Kompakte skoler - effektiv tomteutnyttelse og mulighet for å frigjøre areal til annen virksomhet i områder med utbygd infrastruktur Arealeffektivisering reduksjon av areal pr elev gjennom mer effektiv arealbruk og sambruk internt og med eksterne aktører Energiriktige nybygg - framfor flikking på gamle, energikrevende bygg Restriktiv parkeringsordning i Trondheimsområdet skal få brukerne til å reise kollektivt eller sykle/gå. På byggnivå er arealeffektivisering som nevnt den viktigste miljøfaktoren. Fylkeskommunen har også iverksatt en rekke andre miljøtiltak. Bygge- og eiendomstjenestens prosjekteringsanvisning Energirobusthet i bygg er tatt i bruk for nye byggesaker og nylig skjerpet mht krav til u-verdi og tetthet. Målet er bl.a. energibruk på under 100 kwh/m2/år samt enklere og mer driftssikre tekniske anlegg. Anvisningen går vesentlig lenger enn gjeldende byggeforskrift mht til krav til bygningsdeler og energibruk og nærmer seg passivhusstandard. Gauldal skole- og kultursenter er det første fylkeskommunale prosjektet som realiseres i ht til de nye kravene. Det utarbeides egne miljømål for de største prosjektene i Skolebruksplan 3, og konkurrentene utfordres til å tenkte innovativt mht synliggjøring av miljøtiltak i skoleanleggene. I ht teoretiske beregninger ligger den nye skolen på Brundalen an til å bli ett av Norges mest energieffektive skolebygg (82kWh/m 2 /år). Forslag Strategiplan med budsjett