Strategiplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategiplan 2011-2014"

Transkript

1 Strategiplan Med budsjett 2011 Fylkesrådmannens forslag gode ideér

2

3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Utforming av dokumentet Delegasjon Fylkeskommunens styringssystem BMS ØKONOMISKE HOVEDTABELLER UTVIKLINGSSTRATEGIER Regional utvikling i ei ny tid Oppfølging av Handlingsplan klima og energi Styringsutfordringer Eiendomsstrategi Arbeidsgiverpolitikk Innkjøpsstrategi IKT-strategi Finansiell strategi ØKONOMI Generelt om fylkeskommunens økonomi Rammer og forutsetninger for strategiplanen Inntekter, finansutgifter, til fordeling drift Fordeling til tjenesteområder Hovedoversikt investeringer med finansiering POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER OPPLÆRING Sammendrag Faktiske opplysninger Utvalgte nøkkeltall Skolebruksplan Opplæringstilbudet Sør-Trøndelag fagskole Voksenopplæring Styringsperpektiv: Elever Styringsperspektiv: Regional utvikling Styringsperspektiv: Økonomi Styringsperspektiv: Interne prosesser Styringsperspektiv: Medarbeidere, læring og fornyelse KULTUR, IDRETT OG TANNHELSE Tannhelsetjenesten Kultur, idrett og velferd NÆRING OG NYSKAPING Innledning

5 9.2 Regional samhandling FoU og innovasjon Næringshager / innovasjonsmiljø Oppfølging av forvaltningsreformen Regionale utviklingsmidler Marin Kulturnæringer Internasjonal aktivitet Interreg Sverige-Norge, Nordens Grønne Belte Reiseliv Mat, landbruk og næringsmiddel Olje og gass Energi / kraftforsyning Klima IKT programmet SAMFERDSEL, AREAL OG MILJØ Hovedlinjene i samferdselspolitikken Nærmere om de enkelte samferdselsområdene Jernbane, luftfart og havner/terminaler Arealplanlegging, miljø og ressursforvaltning INVESTERINGER Bygninger Fylkesveier Kollektivtrafikk IKT Bokbuss

6 1 INNLEDNING 1.1 Utforming av dokumentet Plandokumentet Strategiplandokumentet omfatter i hovedsak 2 deler: Utviklingsstrategier som søker å tydeliggjøre fylkeskommunenes rolle og oppgave i samfunnet, og gir en gjennomgang av de strategiske verktøy som står til rådighet. Når det gjelder utviklingen spesielt for Trøndelag bør denne delen sees i nær sammenheng med kapittel Tjenesteområder som omfatter individuelle velferdstjenester som opplæring og tannhelse, kollektive velferdstjenester som kollektivtransport, fylkesveier og kultur, samt nærings- og bostedsutvikling. Strategiplanen er en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS). Hovedsiktemålet med strategiplanen er å gi informasjon/grunnlag for politisk styring. Styringssystemet som helhet er et verktøy som skal gi både administrativ og politisk ledelse kunnskap i forhold til om organisasjonen er på rett vei, og muligheter for eventuelt å justere kursen. Det skal bl a synliggjøre fylkeskommunens resultater på de viktigste områdene og gi grunnlag for dialog, beslutninger og operative handlingsplaner for videre arbeid. Systemet er bygget opp med et felles styringskort for hver av de 4 tjenestegruppene; Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Regional utvikling Disse felles styringskortene danner utgangspunkt for enhetenes styringskort. Dokumentet er for øvrig bygd opp etter komitestrukturen. Det gjør det letter å tilnærme seg dokumentet for politisk beslutningsnivå. Hovedomtalen av regionale utviklingsmidler er likevel samlet under kap 9. Næring og nyskaping. Bruk av regionale utviklingsmidler er omtalt også i kap 8 Kultur, idrett, og tannhelse, samt i kap. 10 Samferdsel, areal og miljø. Komiteene som primært skal behandle disse kapitlene bes derfor også se på omtalen under kap. 9. Kap. 3 Utviklingsstrategier gir de overordnede signalene på hovedprioriteringene i dokumentet, samt en nærmere analyse av styringsutfordringene for fylkeskommunen. Kap 3 gir også nærmere beskrivelse og analyse av de tre viktigste innsatsfaktorene, realkapital, finanskapital og arbeidskraft. Forslag Strategiplan med budsjett

7 I kap 4 går en nærmere inn på de økonomiske sammenhengene og gir flere detaljer om utsikter for inntektsvekst, økonomiske utgiftsutfordringer m.v. Kapitlene 5-10 går nærmere inn på de ulike aktivitetsområdene, og viser hvilke prioriteringer som det anbefales at fylkeskommunen gjør. Kap 11 gir et sammendrag av investeringene. Investeringene er bare unntaksvis omtalt i tjenestkapitlene Videre vises det til vedlegg i dette heftet med mer detaljerte økonomiske oversikter og til særskilt vedlegg hvor bruken av midlene presenteres etter ansvarsområde. De politiske vedtakene knytter seg til tabellene i hovedheftet hvor økonomien er oppsummert pr. tjeneste, og til de føringene som ligger i teksten. Forslag Strategiplan med budsjett

8 Planprosessen Strategiplanen er som kjent en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS), og vi har nå flere års erfaring med bl a årshjulet som grunnlag for fastlegging av hovedaktivitetene knyttet til planprosessen: Budsjett og detaljplaner Fylkestinget vedtar event endringer i budsjett for neste. år Innhenting avkunnskap Fylkestinget vedtar strategiplan budsjett. Fjerde kvartal Tredje kvartal Første kvartal Andre kvartal Fylkesting behandler regnskap og årsrapport. Rammer og strategier Fylkestinget vedtar Utfordringsdokument Rammer og prioriteringer Dialogmøter Strategiplanprosessen slik den er lagt opp i dag kan kort beskrives slik: Planprosessen starter i administrasjonen i februar/mars med vurdering av rapporter/ erfaringstall/regnskap og klarlegging av det foreløpige plangrunnlaget. I april starter arbeidet med utfordringsdokumentet, som skal beskrive hvilket handlingsrom fylkeskommunen har og hvilke utfordringer og muligheter for valg fylkestinget har for den kommende planperioden. I den innledende del av den administrative prosessen har det bl a vært lagt opp til en dialog med kommuner og andre viktige samarbeidspartnere. Det politiske arbeidet i komiteene og fylkestinget med dette dokumentet fører fram til vedtak (i juni) om rammer og forutsetninger. Fylkestingets vedtak danner så grunnlag og føringer for det avsluttende administrative arbeidet fram mot fylkestingets endelige strategiplanvedtak i oktober/desember. Forslag Strategiplan med budsjett

9 1.2 Delegasjon Det forutsettes at strategiplanen, med det som vil ligge i det endelige budsjettvedtaket, skal utgjøre fylkeskommunens økonomiske delegasjonsreglement. Det vises i denne sammenheng spesielt til inndelingen i tjenesteområder. Det innebærer at fylkestinget fatter vedtak på netto driftsutgift for hvert tjenesteområde, og med de føringer som ligger i den tilhørende tekst i dokumentet. Dette innebærer at fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdet for å kunne se til at fylkestingets intensjoner og fylkeskommunens interesser ivaretas. Dersom han er i tvil om hva fylkestinget kan ha ment, forelegges saken fylkesutvalget. Når dette er lagt til strategiplanen er det for at fylkestinget i realiteten tar standpunkt til delegasjonsreglene gjennom den spesifikasjon som foretas i strategiplanen, og at fylkestinget er inneforstått med det. Fylkesutvalget har et ansvar for å føre tilsyn med at fylkesrådmannen handler innenfor de bestemmelser og intensjoner som fylkestinget har lagt. Regelen for 2011 er da slik: Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endringer i frie inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtaket. Fylkesrådmannen har omdisponering innenfor tjenesteområdene når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. Omdisponering av investeringstiltak (slik de er spesifisert i kap. 11 i strategiplanen) og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. 1.3 Fylkeskommunens styringssystem BMS Fylkeskommunen benytter Balansert MålStyring (BMS) som system for strategi og styring (ledelses/virksomhetsstyringssystem). Balansert målstyring ble innført for hele organisasjonen fra Systemet skal rapportere på resultat i forhold til mål innenfor ulike styringsperspektiv. STFK har i dette et vurderings- og kvalitetssystem innbakt i styringssystemet. BMS bidrar til: Systematikk Rydder og forenkler ved at all rapportering, tilbakemelding, vurdering skal gjennomføres i henhold til årshjulet. Utarbeidelse av handlingsplaner og strategier skal også inngå i det helhetlige styringssystemet Fokus og Helhet Felles styringsperspektiv og strategiske mål - binder sammen organisasjonen Forslag Strategiplan med budsjett

10 Fleksibilitet - Felles og tilpasset den enkelte enhet Brukerorientert styrings- og lederfokus Som verktøy for kvalitetsvurdering kan BMS bidra til å: holde fokus over tid gi konkrete data/indikasjoner som grunnlag for refleksjon gi grunnlag for vurdering av resultater over tid gi grunnlag for sammenligning (best practice) Styringskortene består av følgende elementer: Ambisjon Verdigrunnlag Styringsperspektiv Strategiske mål Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative region. Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode. Vi skal være grensesprengende Det måles på følgende 5 områder (kalt styringsperspektiver): Brukere Regional utvikling Interne prosesser Økonomi Medarbeidere læring og fornyelse Innenfor hvert styringsperspektiv er det utarbeidet strategiske mål for virksomheten. De fleste strategiske mål er felles for alle tjenesteområdene. Tjenestegruppe Opplæring har imidlertid noen unntak der de strategiske målene er spisset for. Brukere STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket. Brukere Opplæring, vedtatt FT 4/07 Opplæring skal ha fokus på elevens lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang læring. Regional utvikling STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner. Forslag Strategiplan med budsjett

11 Interne prosesser Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og service i alle ledd. Interne prosesser Opplæring, vedtatt FT 4/07 Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på god opplæring i samspill med kollegaer. Økonomi I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier. Medarbeidere læring og fornyelse STFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som har vilje og lyst til å møte - og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer. Medarbeidere læring og fornyelse Opplæring vedtatt FT 4/07 Den videregående skolen skal være en utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle ansatte. Fylkesrådmannen har etter oppdrag fra Fylkestinget arbeidet med å videreutvikle styringskortene. For nærmere informasjon om arbeidet med, og forslag til endringer i styringskortene, se omtale av hvert enkelt kort i kapitlene om tjenesteområdene og i vedlegg. Forslag Strategiplan med budsjett

12 2 ØKONOMISKE HOVEDTABELLER Økonomisk hovedoversikt Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Forslag budsjett 2012 Forslag budsjett 2013 Forslag budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom 4 Andre direkte eller indirekte skatter 5 Andre generelle statstilskudd Motpost avskrivninger Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 12 Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 17 Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk For ytterligere spesifisering se vedlegg 1. Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Forslag budsjett 2012 Forslag budsjett 2013 Forslag budsjett Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Nærings- og bostedsutvikling Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Fylkesveier Kollektivtransport Kuturaktivitet Sum fordelt til drift Minus 7101, 7102 og 7103 Forslag Strategiplan med budsjett

13 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Forslag budsjett 2012 Forslag budsjett 2013 Forslag budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 7 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Overført fra driftsbudsjettet, momsrefusjon Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 (mill kr) Forslag budsjett 2012 Forslag budsjett 2013 Forslag budsjett 2014 Fra skjema 2A , Bygg- og eiendomstj., planl./prosjekt./garantiforpl. 5,7 Videregående skoler , Tiltakspakken 14,2 Fylkeshuset Fylkeshuset kjøp av bil 0,2 Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg , Ny portal - Trøndelag Kollektivtrafikk Overtakelse EBIT Trondheim Planlegging av bussdepot IKT skole ,4 IKT annet , Bokbuss Tannklinikker Tannhelse, fornyelse av behandlingsutstyr 0,5 Egenkapitalinnskudd KLP 2,6 Sum investeringer 0 0 2, For ytterligere spesifisering se kap. 11. Forslag Strategiplan med budsjett

14 3 UTVIKLINGSSTRATEGIER Regional utvikling i ei ny tid Regional utviklingsrolle Fylkeskommunen har, på et overordnet nivå, to roller: For det første er den leverandør av tjenester innenfor områder som opplæring, kollektivtransport, veg og tannhelse. For det andre er fylkeskommunen gitt rollen som ledende regional utviklingsaktør og jobber med dette som utgangspunkt som tilrettelegger og koordinator innenfor områder som infrastruktur, kultur og næring. I tillegg har fylkeskommunen forvaltningsmyndighet innenfor en rekke områder fra kulturminnevern til marin- og viltforvaltning. Disse rollene og oppgavene skal løses innenfor en ramme som skal sikre demokratisk styring av utvikling, proriteringer og ressursbruk. Den regionalpolitiske rollen forutsetter bredt samspill og en god dialog med regionale og lokale aktører innenfor alle samfunnsfelt. Bare slik kan visjonen om Kreative Trøndelag gis et konkret innhold og en mening. Behov for klare og tydelige fylkeskommunale strategier! Alle fylkets innbyggere bor i kommuner. Kommunene er både den viktigste tjenesteleverandøren og den viktigste utviklingsarenaen for folk i hverdagen. Dette perspektivet legger fylkeskommunen til grunn for sitt arbeid. Felles fylkesplan for de to trønderske fylkene er det overordnede styringsdokumentet for dette arbeidet. Gjeldende plan løper ut 2012, noe som innebærer at arbeidet med ny planstrategi for fylkesplanleggingen må avklares senest i løpet av Som tidligere vil et bredt og aktivt samspill med kommuner, nærings- og samfunnsliv for øvrig være helt avgjørende for å sikre bred forankring av de overordnede strategiene og slik skape grunnlag for en positiv samfunnsutvikling i regionen. Fylkeskommunens utviklingsarbeid baseres også på flere viktige strategiplaner, f eks: Marin strategiplan Reiselivsstrategi Internasjonal strategi Strategiplan for kultur- og opplevelsesnæringene Regional plan for klima og miljø Behovet for utforming av tydeligere strategier på flere felt er tilstede. Fylkeskommunen nedsatte våren 2010 en ekspertgruppe som fikk i mandat å gå gjennom fylkeskommunens rolle og virkemidler som regional utviklingsaktør, gjennom en Regional Offentlig Utredning (RoU). Konklusjonene fra dette arbeidet vil skal følges opp, bla i forbindelse med at det ila 2011 skal etableres et regionalt utviklingsprogram (RUP). Det skal også utarbeides en samlet plan for fylkeskommunens kultursatsing på barn og unge. Forslag Strategiplan med budsjett

15 Samspill med næringsliv og FoU avgjørende. Fylkeskommunen jobber, gjennom ulike partnerskap, i tett samspill med regionens næringsliv og ulike FoU miljøer. Det er for lengst slått fast at NTNU og SINTEF er regionens fortrinn. De regionale utviklingsmidlene gir fylkeskommunen mulighet til å stimulere økonomisk til nyskaping og næringsutvikling, både med bedriftesrettede tiltak gjennom Innovasjon Norge, samt tilretteleggende tiltak. Virkemidler som VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) samt det nyetablerte midt-norske forskningsfondet bidrar til å stille ressurser til rådighet for økt bruk av forskning i regionen. Målet er økt verdiskaping og utnytting av regionale fortrinn, og bruk av midlene styres i tråd med regionale politiske prioriteringer. Ny eierskapsstruktur i Innovasjon Norge, der fylkeskommunene eier 49 %, gir grunnlaget for en forsterket satsing innenfor feltene nyskaping og næringsutviklng. Styringsdialogen med Innovasjon Norge må styrkes for slik å utnytte de ulike virkemidlene på best mulig måte. Det midtnorske forskningsfondet er etablert gjennom et samarbeid med fylkeskommunene i Nord-Trøndelag og Møre- og Romsdal. Dette suppplerer et allerede etablert samarbeid innenfor olje- og gass sektoren og innenfor samferdselssektoren. Norskehavsrådet er et annet eksempel på en arena som er etablert gjennom et samspill mellom fire fylkeskommuner, kommuner og næringsliv for å styrke Midt-Norges posisjon med hensyn til å ta ut verdiskapingen som ligger i ressursene i Norskehavet. Fylkeskommunale stimulimidler bidrar ofte at flere finansieringspartnere bidrar i det regionale nyskapingsarbeidet og slik sikrer et forpliktende spleiselag. I en del sammenheng er det fylkeskommunale bidraget helt avgjørende for at andre midler stilles til rådighet. Dette er en rolle fylkeskommunen skal og bør spille, men som det ikke er like lett å synliggjøre utad. Forvaltningsreformens utfordringer Videregående opplæring, tilbudet innenfor kollektivtransporten, fylkesvegene og fylkestannhelsetjenesten er de viktigste tjenestetilbudene som løses av fylkeskommunen. Fra ble en rekke av vegene i fylket omklassifisert til fylkesveger, noe som gjør at Fylkeskommunen har fått et betydelig større ansvar for drift, vedlikehold av eksisterende veger og framtidige investeringer i nye vegprosjekt. Her har fylkeskommunen valgt et fortsatt samarbeid med Statens Vegvesen, men samarbeidet skal finne sin form innenfor nye roller og ny ansvarsdeling. Fylkeskommunen har en sentral rolle i utbyggingen av et godt fungerende bredbåndsnett i hele fylket en forutsetning for både bosetting og en positiv utvikling for nærings- og samfunnsliv. Fylkeskommunens fikk overført flere forvaltningsoppgaver fra hvorav en del av dem også gir fylkeskommunen mulighet for en sterkere regionalpolitisk rolle, mens andre har mer karakter av rene forvaltningsoppgaver. Framtidig ambisjonsnivå må defineres i forhold til disse nye oppgavene og sees i sammenheng med allerede etablerte satsinger. Forslag Strategiplan med budsjett

16 Kommunale samarbeidsløsninger fylkeskommunens rolle? Kommunene i Sør-Trøndelag finner stadig bredere samarbeidsgrunnlag på regionalt nivå. Så langt har dette primært skjedd i forhold til interne driftsoppgaver, mens man løpende diskuterer mer formalisert samarbeid også innenfor ulike forvaltnings- og utviklingsoppgaver. Regionrådene er arenaen hvor disse spørsmålene diskuteres og finner sin løsning. De geografiske programmene Trondheimsregionen, Kysten er Klar og BliLyst er arenaer for samarbeid om tydelig definerte og avgrensede utviklingsoppgaver. De neste to årene skal samtlige kommuner vedta samfunnsdelen av Kommuneplanen og her vil strategier og virkemidler for utvikling av robuste kommuner med fokus på stedsutvikling, sysselsetting, kultur og identitet stå sentralt. Fylkeskommunen vil bidra med kompetanse i arbeidet gjennom de geografiske programmene, programmet Lokalsamfunnsutvikling i kommunene (LUK), i regionrådene og gjennom sitt øvrige virke. Samhandlingsreformen som iverksettes fom vil være et sentralt tema som også forutsetter at kommunene finner sin framtidige samarbeidsstruktur innenfor helse- og omsorgstjenestene. For fylkeskommunen vil arbeidet med folkehelse naturlig høre inn i disse prosessene. Trondheim og Trondheimsregionen er en sentral motor for hele Trøndelag. Stategisk næringsplan er ett viktig redskap i det videre arbeidet. Trøndelagsrådet er reorganisert og fungerer nå som et arbeidsutvalg for oppfølging av regionale strategier. Videregående skoler Tilbudet om videregående opplæring er en av viktigste områdene der fylkeskommunen yter tjenester en opplæring som skal gi elevene i fylket ulike valgmuligheter med tanke på en framtidig yrkeskarriere. Skolene er også både viktige lokale og regionale kunnskapsinstitusjoner, og viktige arbeidsplasser, i tillegg til å være sentrale medspillere for frivillige organisasjoner og lokalt kulturliv. Gjennom samlokalisering mellom skoler og kulturhus skapes nå nye muligheter for samvirke og positive kulturopplevelser. Et sterkt Trøndelag Regionens ambisjoner om en sterk nasjonal og internasjonal posisjon kan bare realiseres gjennom tett og tillitsfullt samarbeid mellom kommuner, fylkeskommune, næringsliv, FoUmiljøer, frivillige lag og organisasjoner. Visjonen om Kreative Trøndelag kan ikke realiseres uten et slikt tett og forpliktende samspill. Klare og tydelige strategier der rolle og ansvarsfordelingen er fastlagt gir grunnlag for felles styrke og utviklingsmuligheter. Fylkets næringsstruktur er preget av mangfold, og tilsvarende gjelder for kulturliv der også frivilligheten og sterkt lokalt engasjement, er viktige. Fylkeskommunen ønsker med sine samlede ressurser penger, kompetanse, nettverk og mulighet for politisk påvirkning å spille en sentral rolle som regionalpolitisk utviklingsaktør, samtidig som den skal være en godt kvalifisert og effektiv tjenesteyter på viktige områder for fylkets innbyggere. Forslag Strategiplan med budsjett

17 3.2 Oppfølging av Handlingsplan klima og energi Klimautfordringene har de siste årene fått betydelig oppmerksomhet både globalt, regionalt og lokalt. Klima og miljøhensyn er forsterket som nasjonalt politikkområde. Det såkalte klimaforliket i Stortinget slår fast at klimaendringene er menneskeskapte, at vi må handle, at det haster og at alle må bidra. I vedtatt fylkesplan og politisk plattform er det signalisert store ambisjoner og klare målsettinger innenfor dette politikkområdet. I felles fylkesplan er det vedtatt følgende mål for klimaarbeidet i Trøndelag: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991 Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter Fra Politisk plattform: Trøndelag skal være en foregangsregion innenfor bærekraftig utvikling og miljø, og at det skal utvikles systematiske planer for at regionen skal ta sin del av den globale dugnaden. Blant de tiltakene som nevnes finner vi: Fylkeskommunen skal vedta en klima- og energiplan senest innen Fylkeskommunen tar også initiativ til få med alle kommuner i Sør-Trøndelag i en felles plan for å redusere de samlede klimagassutslippene i Sør-Trøndelag og i den enkelte kommune med minst 30% innen Fylkeskommunen skal gå foran med et godt eksempel og skal ha en høyere ambisjon for sin egen virksomhet. Det skal derfor utredes om det er mulig å redusere utslippene med 50% fra fylkeskommunens virksomheter innen Nye utbygginger av vindkraft eller små vannkraftprosjekter må skje innenfor rammene av fylkesplaner som ivaretar viktige naturvernhensyn. Fylkeskommunen vil legge særlig vekt på offshore vindkraft (havmøller) siden det er mindre naturinngrep knyttet til disse. Klima- og energiplanene skal stimulere til avvikling av all bruk av oljefyring innen 2020, fylkeskommunen skal gå foran i dette arbeidet. Her og vil nær- og fjernvarmeanlegg basert på bioenergi kunne erstatte oljefyring og elektrisk oppvarming. Veksten i energiforbruket i regionen skal dekkes uten nye klimautslipp Regional plan for klima og energi Klimaplanen ble vedtatt høsten 2009 og ble fulgt opp med handlingsplan Klima og energi våren Forslag Strategiplan med budsjett

18 Regional plan klima og energi er fundamentet for handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet er oppbygd med del 1 om regionalt samarbeid og tar opp sentrale arbeidsoppgaver for hele samfunnet Sør-Trøndelag; likevel begrenset til oppgaver der Sør- Trøndelag fylkeskommune deltar som en viktig aktør. Handlingsprogrammets del 2 videreutvikler og erstatter tidligere vedtatt Miljøhandlingsprogram for egen virksomhet for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Som et særskilt vedtak ba fylkestinget om å få utredet enøk-potensial i fylket. Det ble satt av midler til en analyse, og bedt om at denne utarbeides i samarbeid med nabofylkene. Arbeidet med analysen er i gang i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det forventes at analysen vil foreligge i desember. Analysen er begrenset til å utrede potensialet i større og særlig energibrukende virksomheter i Sør-Trøndelag, med vekt på hvilke barrierer som hindrer gjennomføring av større energispareprosjekter. Alminnelig forsyning er utredet i andre sammenhenger, b.a. gjennom Smart City i Trondheim og i en rekke andre analyser. Ett viktig element ved jobbingen med klimaproblematikken i Sør-Trøndelag er arbeidet kommunene gjør med klima- og energiplanene. Prosjektet Klimaråd videreføres i samarbeid med fylkesmannen, og har som hovedfokus å gi råd og påvirke oppfølging av fylkeskommunens og kommunenes handlingsplaner. Målsettingene blir imidlertid fulgt opp på mange ulike nivå. På den del områder som for eksempel de ambisiøse klimakuttene - er det naturlig å samarbeid med det brede partnerskapet i regionen. På andre områder som satsing innenfor fornybar energi vil FoU-miljøene og regionalt næringsliv ta den sentrale rollen. Fylkeskommunens arbeid med klimamålene Fylkeskommunen har ulike virkemidler for å arbeide med klimamålene, og hovedtyngden av arbeidet for å oppfylle ambisjonene i den politiske plattformen skjer innenfor samferdsels- og opplæringsområdet. Handlingsplanen har for den eksterne virksomheten delt inn arbeidet i følgende tema: Tema 1: Tverrfaglig samarbeid om klimautfordringer i Sør-Trøndelag Tema 2: Areal og transport Tema 3: Næringsliv og offentlig innkjøp Tema 4: Energiøkonomisering Tema 5: Utvikling og utbygging av fornybar energi På alle disse områdene arbeider fylkeskommunen sammen med andre i partnerskap. F eks arbeider fylkeskommunen tett sammen med Trondheim kommune om Miljøpakke Trondheim. Viktige mål i Miljøpakken er bl.a å: - Redusere CO2-utslippene fra transport i Trondheim med minst 20% innen 2018 i forhold til 2008-nivå. - Øke andelen som reiser med miljøvennlig transport (gang-, sykkel- og kollektivtrafikk) til 50 % av alle turer innen 2018 (fra 42% i 2008). Andelen reiser med privatbil skal reduseres til 50% innen 2018 (fra dagens 58%), og en vesentlig del av bilreisene skal foretas med biler med lavt utslipp. Forslag Strategiplan med budsjett

19 Som et ledd i pakken settes det av midler til investering i miljøvennlig bussmateriell ved nye anbud. God planlegging av infrastruktur og utbyggingsmønster er at annet område som det arbeides med. Et spredt utbyggingsmønster gir høyere energibruk og mer utslipp enn et tettere mønster knyttet til kollektivårer. For å få mer fornybar energi trenger vi å avklare betydelige arealer, enten det er til vannkraft, vindkraft eller overføringsledninger. I følge plan- og bygningsloven skal fylkeskommunen veilede kommunene og andre aktører i hva som kan være hensiktsmessige løsninger og framgangmåter. I del 2 av handlingsplanen, fylkeskommunens egen virksomhet, arbeides det innenfor følgende tema: Tema 6 Kollektivtrafikk Tema 7 Fylkeskommunale bygg Tema 8 Videregående opplæring Tema 9 Utforming og bruk av fylkeskommunens egne virkemidler Innen videregående opplæring vektlegges miljø og bærekraft i arbeidet med Skolebruksplan 3. Av planens viktige målsettinger er skolebygg som har en arealeffektiv bruk av bygningsmassen med hensyn til FDV (Forvaltning drift og vedlikehold) kostnader. Strengere energikrav enn bygningsforskriftene legges til grunn i prosjekteringen av de nye skolebyggene. Energiforbruk ned mot passivhusstandard er målet. Selv om det er igangsatt et betydelig arbeid, både gjennom partnerskap eksternt, og i konkrete miljøtiltak internt, er det en kjensgjerning at målsettingene er ambisiøse og krevende, og at det fordrer både betydelige ressurser og et systematisk arbeid over tid for å innfri de ambisiøse politiske målene som er nedfelt i Felles fylkesplan, i politisk plattform og i de nasjonale målene. Klima-og energitiltakene er nærmere omtalt under de enkelte sektorområder i planen. Klima, energi og miljøtiltak må være et gjennomgående tema på alle områder dersom vi skal lykkes med å nå målene. Det vises til de ulike delområder i strategiplanen for nærmere omtale av de enkelte tiltak som det arbeides med Miljøsertifisering Som ledd i arbeidet med å systematisere og dokumentere arbeidet med klima- og miljøtiltak, gjennomføres det sertifisering gjennom ulike sertifiseringsordningene. Den enkelte arbeidsplass godkjennes gjennom Miljøfyrtårnsystemet. Dette tar utgangspunkt i helt konkrete standarder for den aktuelle bransjen og sertifiserer i henhold til det. Fylkeshuset ble Miljøfyrtårn for 3 år siden, og har nå vært gjennom sin første resertifisering. 3 skoler er også miljøfyrtårnsertifisert, og flere er under arbeid. Fylkestinget har også bedt om at fylkeskommunens styringssystemer underlegges en sertifiseringsordning for eksempel gjennom ISO Dette er et system som går gjennom alle virksomhetens styringssystemer og aktiviteter, og er som sådan en Top-Down analyse i motsetning til Miljøfyrtårn.. Delvis vil den være overlappende med Forslag Strategiplan med budsjett

20 miljøfyrtårngodkjenningene, men vil ha fokus på styrings og ledelsessystemene. Fylkesrådmannen arbeider med å forberede iverksetting av miljøgodkjenning av fylkeskommunen som virksomhet. Dette arbeidet krever imidlertid en del ressurser, og det vil bli lagt fram en sak for fylkesutvalget i løpet av høsten med forslag til en slik gjennomgang. 3.3 Styringsutfordringer Økonomiske utfordringer Status Regnskapet for 2009 viser at den økonomiske utviklingen har gått i positiv retning. Driftsinntektene har vokst mer enn driftsutgiftene og eksterne finansutgifter er lavere enn foregående år. Når det gjelder tjenesteområdene ser vi et mindreforbruk når det gjelder administrative tjenester, mens opplæring og tannhelse var omtrent i løpende balanse. Samferdselsområdet fikk en betydelig budsjettøkning i 2009 men viste fremdeles et betydelig merforbruk. Disposisjonsfondet er ved utgangen av 2009 på 241 mill kr, en økning på nærmere 73 mill kr fra utgangen av Av dette er ca 143 mill kr uten interne bindinger. Fylkeskommunens finansielle stilling er etter dette noe styrket ved utgangen av Fylkeskommunens økonomiske situasjon totalt sett synes fortsatt å være under god kontroll, men utfordringene vi står ovenfor videre framover er store. Dette først og fremst på grunn av de økonomiske konsekvensene av den omfattende satsingen på vedlikehold og investeringer knyttet til skolebygg. Når det gjelder veger er vedlikeholdsetterslepet betydelig. Utfordringene innenfor driften når det gjelder tjenesteproduserende virksomhet vil også være krevende, i særlig grad gjelder dette samferdsel. Usikkerhet i 2010 med virkninger inn i planperioden For 2010 anslås det nok en gang et merforbruk på kollektivfeltet. Det kan pr dato synes som om fylkeskommunen har underbudsjettert utgiftene noe på dette området, spesielt pga usikkerhet mht inntektsutviklingen med uendrede takster, og kostnadene knyttet til særlig kostnadsvekst og manglende anbud/avtaler på viktige områder. I Trondheim har selskapet kunnet kjøre på regning gjennom størstedelen av året, og vi har nok en gang undervurdert kostnadene med dette. Anbudet som startet opp på deler av trafikkområdet høsten 2010 viser at det er mulig å oppnå betydelige gevinster gjennom anbud. Det er imidlertid et betydelig apparat som må bygges opp for å håndtere innkjøp og styring av produksjonen, og så langt er kapasiteten bygd opp raskere enn det anbudsomfanget kan forsvare. Dette har vært nødvendig for å gjennomføre trafikkstyringen på en forsvarlig måte. Etter hvert som større deler av fylket kommer med på anbudssiden vil det også kunne tas ut betydelige gevinster. Det anslås en merutgift på om lag 46 mill kr. i 2010, men tallet er relativt usikkert da det både er usikkerhet på inntekts- og utgiftssiden. Forhåpentligvis vil den gode trafikkveksten vi har sett gi seg utslag i økte inntekter som minsker gapet. Forslag Strategiplan med budsjett

21 Det store merforbruket på samferdselsområdet byr på ekstra utfordringer da det kommer samtidig med den store investeringsaktiviteten det er lagt opp til i gjeldende strategiplan, med tilhørende høy gjeldsbelastning og redusert økonomisk handlingsrom. Det er etter fylkesrådmannens vurdering tre alternative måter å finansiere/dekke inn merforbruket i samferdselssektoeren; - Bruk av fond - Utsette finansieringen av investeringer - Føre utgiften i ny regning på sektoren og gjennomføre utgiftskutt og prisøkninger. Pga de bindingene som foreligger i saken, både av finansiell art, gjennom øremerkede tilleggsoverføringer fra staten som forplikter opprettholdelsen av nivå, og av politisk art med stor presisje knyttet til satsing på miljø/klimatiltak i by gjennom utstrakt satsing på kollektivtrafikk, ser ikke fylkesrådmannen annen mulighet enn å ta ibruk en av de to første løsningene. Realøkonimisk er virkningen den samme, og da er det enklest å bruke alternativ 1 siden dette skal være et engangstilfelle. Utsikter for Kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett som ble fremlagt 11. mai viser at staten ikke vil videreføre realveksten i kommunesektoren utover å ta hensyn til den demografiske utviklingen. For 2010 vurderes situasjonen som uendret i forhold til vedtak i statsbudsjettet, dvs at både kostnads- og skatteinngangen har utviklet seg som forventet. For 2011 legges det opp til en realøkning for fylkeskommunen som kompenserer for befolkningsutviklingen, for fylkeskommunen primært veksten i antall åringer. Realøkningen for fylkeskommunene på angitte 200 mill kr kan bety en realøkning på ca mill kr for STFK På lenger sikt er det heller ikke utsikter til realvekst ut over kompensasjon for demografi. Finansministeren har gitt klare signaler om at veksten i offentlig sektor må dempes de nærmeste årene for ikke å presse privat sektor for mye. Det er fortsatt ettervirkninger av finanskrisen i Europa, og den konkurranseutsatte sektor er fortsatt presset fra lav vekst i utlandet og derved press også på importutsatt virksomhet. Hensynet til å holde lav ledighet går foran vekst i offentlig tilbud. Det er derfor grunn til å regne med reell 0-vekst i hele perioden, med unntak for eventuelle øremerkede satsinger. Ved siden av utfordringen på kollektivtrafikkområdet er det et klart press og forventninger om en styrking av de fleste driftsområdene. Fylkeskommunen blir utsatt for et spesielt press på kulturområdet, hvor staten har økt sine bevilgninger vesentlig, og forventer at fylkeskommunen følger opp. Kollektivområdet må imidlertid finansieres i en overgangsperioden inntil en får gjennomført anbud eller andre kostnadseffektiviserende tiltak. Det er videre et betydelig etterslep på standarden på både bygg og fylkesveger. Det er en hovedutfordring å kunne gjennomføre en oppgradering av bygg og veger slik at disse tilfredsstiller lovens krav etter miljørettet helsevern samt oppretting av etterslep i vedlikeholdet. Arbeidet er i gang for fullt i 2010 gjennom skolebruksplan 3, og på vegsida gjennom styrking av både vedlikehold og investeringer. Forslag Strategiplan med budsjett

22 Disposisjonsfondet ble styrket i løpet av Andelen uten interne bindinger var på ca 143 mill kroner ved utgangen av forrige regnskapsår. De planlagte investeringene i planperioden - og finansieringen av disse - vil hvert år redusere disposisjonsfondet. Ved utløpet av planperioden vil den frie andelen av disposisjonsfondet være redusert med ca 114 mill kroner til ca 29 mill kroner, jfr tabell i kap 4.1. Det økonomiske handlerommet vil bli sterkt redusert frem til Skal fylkeskommunen opprettholde et disposisjonsfond av en viss størrelse, må nivået på driften ned. Det er etter fylkesrådmannens vurdering ikke enkelt å omdisponere fra nåværende nivåer på driftsbudsjettene til nye kapitalutgifter. På alle driftsområdene oppleves dagens rammer som stramme, og langt under forventningene på de enkelte sektorer. Det siste gjelder også regional utviklingsinnsats og kulturstøtte. Det er derfor vanskelig å kunne tilrå en omfordeling. En avsetning av økte inntekter til investeringsfond vil gjøre det mulig å gjennomføre større investeringer eller få mindre kapitalkostnader enn det en elles ville ha fått. Bruk av økte inntekter i en overgangsperiode til varige driftsutgifter vil være å skyve en vanskelig tilpasning foran seg. Gjeld og renter Sør-Trøndelag fylkeskommune er fortsatt blant de fylkeskommuner som har den høyeste gjeldsbelastning (langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter) i landet, noe som innebærer høye kostnader knyttet til betjening av gjelden. Skal fylkeskommunen klare å redusere gjeldsbyrden må årlige nye innlån bli mindre enn betalte avdrag, noe som blir vanskelig å realisere pga av det høye investeringsnivået i kommende planperiode. Et naturlig tak på gjelden bør være 1 års løpende inntekter. Vi var ved utgangen av 2009 på 70,1%, dette er en markert økning fra foregående års utgang da tilsvarende tall var 67,4%. Gjeldsgraden ved utgangen av 2013 med de sist vedtatte investeringer og investeringsavsetninger inkludert momskompensasjon i anslås til å bli på ca 90%. Forslag Strategiplan med budsjett

23 Gjeldsbelastning 100,0 % 90,0 % 80,0 % Forhold gjeld/inntekt (%) 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % Gjeldsbelastning 20,0 % 10,0 % 0,0 % År Det vises også til kap. 3.9 Finansiell strategi og kap 4.1 Generelt om fylkeskommunens økonomi. Renteutviklingen gir en positiv virkning på tilgjengelige midler for drift, men vi er utsatt for svingninger i rentemarkedet. Ifølge gjeldende finansstrategi skal vi låne kort i markedet for å kunne ta del i gevinsten av lave renter i perioder. Denne strategien ble fullt implementert i 2009, og arbeidet med å bygge opp et rentebufferfond fikk en god start allerede i 2009 pga av uvanlig lave renter. Vi er imidlertid avhengig av lave renter over en viss tid for å kunne bygge opp et bufferfond av akseptabel størrelse. Rekrutteringsutfordringen Offentlig sektor generelt står foran en stor utfordring i forhold til å skaffe tilstrekkelig kompetent arbeidskraft. Foreløpig har det ikke slått vesentlig ut for fylkeskommunen, men en merker at søknadsmengden til enkelte stillingsgrupper, speielt tannleger, ingeniører og enkelte andre spesialister, herunder ledere, blir mindre. Finanskrisen synes ikke å ha fått vesentlig virkning på spesialiserte faggrupper. En lav rekrutteringsaktivitet de seneste årene har også ført til at alderssammensetningen har økt, og vi kan risikere å få mange som må erstattes om noen år. Dette kan dels føre til at lønnsnivået stiger mer enn det staten er villig til å kompensere for, og det vil kreve merutgifter til spesielle rekrutteringstiltak. Forslag Strategiplan med budsjett

24 Oppsummering Fylkesrådmannen tilrår følgende strategi for planperioden: Forventet realvekst i 2011 på anslagsvis 12 mill kr disponeres til å styrke opplæringsområdet, tannhelsetjenesten og sentraladministrasjonen med henholdsvis 8, 2 og 2 mill kr fra 2011 Nye tiltak som foreslås for må finansieres ved omdisponeringer innenfor det enkelte driftsområde Fylkeskommunens gjeld skal ikke overstige 1 års løpende inntekter Det legges ikke opp til nye investeringer som ikke er finansiert ved tilsvarende innsparinger på driftsbudsjettet Momsfondet brukes for å dempe nedgangen i momsinntektene. På lenger sikt må utgiftene reduseres dersom inntektene forblir uendret Fylkeskommunen skal til tross for begrenset økonomisk handlingsrom framstå som kompetent og handlingskraftig organisasjon, og det krever at ressursene prioriteres strengt. Følgende er hovedsatsingsområdene i planperioden: Utvikle fylkeskommunen til å bli en foregangsorganisasjon i klima- og miljøvennlig ressursbruk Forvalte styrking av vegsektoren både på drift og investeringer Gjennomføre nødvendig styrking og modernisering av kollektivtrafikken Utvikle evnen til å framstå som regional koordinator og pådriver for balansert regional utvikling. 3.4 Eiendomsstrategi Fylkeskommunens eiendomsmasse består vesentlig av videregående skoler, tannklinikker, Fylkeshuset samt gjenværende sykehuseiendommer bestående av hovedbygget på Rotvoll samt mindre psykiatribygg på Østmarka og Haukåsen, totalt ca m2. I tillegg eier fylkeskommunen ubebygd areal på Brøset, Rotvoll og Østmarka. Fylkeskommunens eiendomsstrategi er nedfelt i flere politiske vedtak de siste årene og bygger på følgende hovedprinsipp: 1. Fylkeskommunens eiendommer er i hovedsak for egne virksomheter og med langsiktig bruk. For disse byggene er det mest økonomisk å sitte som eier (15 år eller mer). Godt eierskap innebærer systematisk verdibevarende vedlikehold slik at realkapitalen ikke reduseres mer enn årlig slitasje. Skolebyggene må i tillegg løpende tilpasses endrede pedagogiske og forskriftsmessige krav slik at elever og ansatte tilbys gode arbeidsforhold. 2. Eiendommer som ikke er til nytte for fylkeskommunens virksomhet selges eller leies ut med sikte på best mulig avkastning. Enkeltbygninger som ikke lenger er tjenlige til egen virksomhet og ikke så lett kan avhendes fordi de inngår i større anlegg, bør vurderes sanert dersom det ikke er andre forhold som tilsier bevaring. Forslag Strategiplan med budsjett

25 3. Fradeling, omregulering og salg av tomteareal bør vurderes der det opplagt er overskuddsareal i fht fylkeskommunens nåværende og framtidige behov. I forbindelse med Skolebruksplan 3 skal flere eiendommer fradeles areal for salg som delfinansiering av vedtatte utbyggingstiltak. 4. Bygninger og uteanlegg ved de videregående skolene skal synliggjøre fylkeskommunens regionalpolitiske, pedagogiske og miljømessige ambisjoner og mål. 5. På grunn av fylkeskommunens langsiktige eierperspektiv er det ekstra viktig at skoleanleggene prosjekteres og bygges for en levetid på minimum 60 år og med et nøkternt vedlikeholds-, drifts- og energibehov. 6. Manglende politisk prioritering av bygningsmessig og teknisk vedlikehold har ført til et stort vedlikeholdsetterslep på fylkeskommunale bygninger og anlegg. Dette er ugunstig både ut fra en økonomisk og samfunnsmessig betraktning. I kommende periode blir det investert mye gjennom Skolebruksplan 3, Bedre skolebygg og statlige tiltakspakker for å ta igjen etterslepet og komme opp på ønsket standard. 7. Fylkeskommunen må arbeide aktivt for sikre tomteareal for framtidige utbyggingsbehov i Trondeim, i første omgang for eventuell ny videregående skole i Nardo/Nidarvoll. Jfr. Fylkestingets vedtak i Skolebruksplan 3 sak 90/2008, der det forutsettes at en betydelig fremtidig elevtallsvekst for Østbyen må ivaretas ved etablering en ny skole i dette området. Dette er også i samsvar med signaler fra Trondheim kommune. Rollefordeling eier og bruker Under behandlingen av strategiplanen i desember 2008 vedtok fylkestinget: Fylkesrådmannen bes utrede egnet organisering for sameie/drift med eksterne partnere i alle fylkeskommunale eiendommer, samt innhente tilbud fra mulige samarbeidspartnere. I samsvar med fylkesutvalgets vedtak i sak 290/09 utreder fylkesrådmannen nå hvilken FDVorganisering som gir lavest årskostnader for fylkeskommunen gjennom hele bygningens livsløp. Utredningen er organisert som et prosjekt og skal ta hensyn til ønsket handlingsrom for politiske prioriteringer. Anbefalt(e) modell(er) skal angi hvilke virkemidler som bør benyttes og hvordan de skal implementeres. Utredningen legges fram som sak for Fylkestinget i desember Arealeffektivisering I arbeidet med Bedre skolebygg og Skolebruksplan 3 har fylkeskommunen spesielt fokus på arealeffektivisering. Reduksjon i antall m 2 pr elev er god samfunnsøkonomi i et miljøperspektiv, gir redusert investeringsbehov, lavere driftsutgifter og økt økonomisk handlefrihet for skolene/fylkeskommunen. Gjennom tiltakene i Skolebruksplan 3 reduseres samla areal i de videregående skolene med ca m 2. Som ledd i brukerprosessen utfordres skolene til å tenke kreativt i forhold til læringsopplegg og sambruk av rom både Forslag Strategiplan med budsjett

26 internt og med eksterne samarbeidspartnere for å oppnå den arealeffektiviteten og fleksibiliteten som er målsettingen. Sambruk/samlokalisering med andre Erfaringene fra samarbeid med vertskommunene ved utbygging av Fosen vgs og Gauldal skole- og kultursenter tilsier at begge parter har fordeler ved et slikt samarbeid både med hensyn til arealbruk, mangfold, drift, rekruttering og læringsopplegg. Slike tiltak kan styrke distriktsskolene og bidra til regional utvikling gjennom økt rekruttering og bolyst/blilyst. På grunnlag av et initiativ fra Frøya kommune og vedtak i Fylkestinget i april 2010 arbeides det nå videre med prosjekt for samlokalisering av Frøya videregående skole og kommunalt kulturhus/opplevelsessenter på Sistranda. I Orkdal utreder kommunen ny skolestruktur og mulig lokalisering av ny ungdomsskole ved den videregående skolen på Follo. Fylkesrådmannen har til nå ikke lykkes i å få avtale med private aktører om etablering av treningssenter i de nye skolene på Strinda og Brundalen. Energi og miljø Ny fylkesdelplan for klima og energi (desember 2009) skal omsette fylkesplanens mål i handling blant annet gjennom: Utvikling og bruk av klimavennlig teknologi Reduksjoner i klimautslipp gjennom tiltak innen transport, bygg, næringsliv, offentlige virksomheter og forbruk/levemåter. Skolebruksplan 3 er basert på skolepolitiske føringer som er i samsvar med vedtatt miljøprofil: Nærskoleprinsippet - redusert transportbehov for ansatte og elever i den videregående skolen Kompakte skoler - effektiv tomteutnyttelse og mulighet for å frigjøre areal til annen virksomhet i områder med utbygd infrastruktur Arealeffektivisering reduksjon av areal pr elev gjennom mer effektiv arealbruk og sambruk internt og med eksterne aktører Energiriktige nybygg - framfor flikking på gamle, energikrevende bygg Restriktiv parkeringsordning i Trondheimsområdet skal få brukerne til å reise kollektivt eller sykle/gå. På byggnivå er arealeffektivisering som nevnt den viktigste miljøfaktoren. Fylkeskommunen har også iverksatt en rekke andre miljøtiltak. Bygge- og eiendomstjenestens prosjekteringsanvisning Energirobusthet i bygg er tatt i bruk for nye byggesaker og nylig skjerpet mht krav til u-verdi og tetthet. Målet er bl.a. energibruk på under 100 kwh/m2/år samt enklere og mer driftssikre tekniske anlegg. Anvisningen går vesentlig lenger enn gjeldende byggeforskrift mht til krav til bygningsdeler og energibruk og nærmer seg passivhusstandard. Gauldal skole- og kultursenter er det første fylkeskommunale prosjektet som realiseres i ht til de nye kravene. Det utarbeides egne miljømål for de største prosjektene i Skolebruksplan 3, og konkurrentene utfordres til å tenkte innovativt mht synliggjøring av miljøtiltak i skoleanleggene. I ht teoretiske beregninger ligger den nye skolen på Brundalen an til å bli ett av Norges mest energieffektive skolebygg (82kWh/m 2 /år). Forslag Strategiplan med budsjett

Strategiplan 2011-2014

Strategiplan 2011-2014 VEDTATT Strategiplan 2011-2014 Med budsjett 2011 gode ideér SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGETS MØTE 27. - 28. OKTOBER 2010 SAK 89/2010 Strategiplandokumentet slik det ble lagt fram for fylkestinget

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Strategiplan 2010-2013

Strategiplan 2010-2013 Strategiplan 2010-2013 Med budsjett 2010 Fylkesrådmannens forslag gode ideér Onkel skrue: Penger er ikke alt, bare man har nok av dem Forord Fylkestinget vedtok overordnede mål og strategier for fylkeskommunens

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Skolebruksplan 3 fase 3

Skolebruksplan 3 fase 3 Skolebruksplan 3 fase 3 Hvorfor Skolebruksplan 3? Flere skolebygg i STFK mangler godkjenning mht forskrift om inneklima og universell utforming og har store behov for teknisk og pedagogisk oppgradering.

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Budsjett 2008. Regnskap 2007

Budsjett 2008. Regnskap 2007 Budsjett 2008 Utfordringsdokument Regnskap 2007 Budsjettprosessen 2008 Gjennomfører: - Eksterne brukerundersøkelser - Medarbeiderundersøkelse. Det utarbeides detaljert budsjett og evnt. spesifikke styringskort

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

En fylkeskommune med et utvidet ansvar

En fylkeskommune med et utvidet ansvar Sigurd Bjørgo, STFK Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 13. 14. februar 2013 Trondheim - Fylkeskommunen sine roller og sitt ansvar - Initiativ i forhold til forvaltningsutvikling - Hvor står fylkeskommunen

Detaljer

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Rogaland er et godt fylke å bo i, og det skal det fortsette å være. Fylkesrådmannen har lagt frem en meget god, gjennomarbeidet

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Regionalt utviklingsprogram

Regionalt utviklingsprogram Regionalt utviklingsprogram Samkommunen 30. oktober 2008 Rådgiver Ragnhild Vist Lindberg Nord-Trøndelag fylkeskommune Hva er RUP? Prosessen, dokumentet, politisk grunnlag, innsatsområder Virkemiddelbruken

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 A lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 - en helhetlig tilnærming til et bedre Nord-Trøndelag Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013 Krevende, men balansert og forsvarlig Krevende, men balansert og forsvarlig Viderefører vedtatt økonomiplan langsiktig økonomisk strategi Ferdigstiller Færder vgs Igangsette

Detaljer

Fylkesrådets vurdering

Fylkesrådets vurdering Fylkesrådets vurdering Budsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 Rekordstore investeringer foreslås i budsjettet for 2010 og økonomiplanen fram til 2013. De neste fire åra skal det brukes 1,9 milliarder kroner

Detaljer

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas.

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas. Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2015/4070-5 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 92/15 07.12.2015

Detaljer

Strategiplan 2012-2015

Strategiplan 2012-2015 Strategiplan 2012-2015 Med budsjett 2012 Fylkesrådmannens forslag gode ideér 1 INNLEDNING... 1 1.1 Utforming av dokumentet... 1 1.2 Delegasjon... 3 2 ØKONOMISKE UTFORDRINGER OG HOVEDTABELLER... 4 2.1

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr: Styre: Møtedato: 34-2014 Havnestyret 21.11.2014

Saksfremlegg. Saksnr: Styre: Møtedato: 34-2014 Havnestyret 21.11.2014 Saksfremlegg Arkivref: Saksbehandler: Hans Roar Christiansen Saksnr: Styre: Møtedato: 34- Havnestyret 21.11. Sakstittel: Saksdokumenter: 1. Budsjettforslag 2. Detaljbudsjett Saksframstilling: Alta Havn

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål om å være et verktøy for: Politisk styring og prioritering Målstyring ved de ulike avdelingene Grunnlag for rapportering Eksempel resultatmål

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad 7. oktober 2009 1 Dagens miljøutfordringer: 7. oktober

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

: utfordringsdokument. Strategiplan 2009-2012. gode idéer

: utfordringsdokument. Strategiplan 2009-2012. gode idéer : utfordringsdokument Strategiplan 2009-2012 gode idéer TA IMOT Vi kan klatre gjennom stein gjennom lyse og mørke lag på jakt etter steder der gneiser dannes Varmere jo lenger ned vi kommer Dypt nede i

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 Saken sluttbehandles i regionrådet REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2008 - HØRING. Rådmannens innstilling: Regionrådets administrasjon

Detaljer

Budsjettforslag 2014 og økonomiplan 2014-2017

Budsjettforslag 2014 og økonomiplan 2014-2017 Budsjettforslag 2014 og økonomiplan 2014-2017 Randaberg Arbeiderparti Alle skal med! Endringer i Rådmannens tilrådning til vedtak i sak 72/2013: Punkt 1 endres til: Forslag til budsjett 2014 og økonomiplan

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Midtre Gauldal kommune Ca. 6400 innbyggere, 1861 km 2 Støren kommunesentrum, og 3 grendesentrum Trondheimsregionen

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 1 Innhold: 0. KOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2011-2014... 3 1. MÅL FOR RØMSKOG KOMMUNE... 3 Hovedmål:...

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

STØTTE TIL KARTLEGGING OG ANALYSE FOR EN HELHETLIG UTBYGGINGSPLAN FOR INFRASTRUKTUR FOR LADBARE BILER I HEDMARK, OPPLAND, AKERSHUS OG ØSTFOLD

STØTTE TIL KARTLEGGING OG ANALYSE FOR EN HELHETLIG UTBYGGINGSPLAN FOR INFRASTRUKTUR FOR LADBARE BILER I HEDMARK, OPPLAND, AKERSHUS OG ØSTFOLD Saknr. 10/4711-16 Ark.nr. K20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng STØTTE TIL KARTLEGGING OG ANALYSE FOR EN HELHETLIG UTBYGGINGSPLAN FOR INFRASTRUKTUR FOR LADBARE BILER I HEDMARK, OPPLAND, AKERSHUS

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 Budsjettskjema 1A, 2A, 1B drift, hovudoversikt drift, hovudoversikt investering og detaljar investering KSvedtak 65/15, driftsbudsjett

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Osloregionen SAKSFREMLEGG. Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 8/15

Osloregionen SAKSFREMLEGG. Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 8/15 Osloregionen SAKSFREMLEGG Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 8/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen Klima som nytt politikkområde i Osloregionen oppfølging av Osloregionens

Detaljer