Skjøtselplan for Møkster nord, kystlynghei, Austevoll kommune, Hordaland fylke.

Transkript

1 Skjøtselplan for Møkster nord, kystlynghei, Austevoll kommune, Hordaland fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Fylkesmannen i Hordaland 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Solveig Kalvø Roald OPPDRAGSGIVER: LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Roald, Solveig Kalvø Skjøtselsplan for Møkster nord, lynghei

2 Innhald Skjøtselsplan for lokaliteten Møkster nord. Kystlynghei og naturbeitemark. Planen skildrar dei viktigaste naturverdiane som er knytt til området, og samanfattar dei tiltak som er ønskjelege for å ivareta og vidareutvikle desse naturverdiane. Skildringane er basert på skildring i Naturbasen, og planen er utarbeidd av Solveig Kalvø Roald frå Fylkesmannen i Hordaland. A. Generell del... 3 Ulike utformingar av kystlynghei... 3 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle kystlyngheiar... 4 B. Spesiell del... 7 Kilder Ortofoto/kart Bilder... 14

3 A. Generell del Kystlynghei er ein fleire tusen år gammal naturtype som er dominert av røsslyng. Han vart skapt i dei ytste, oseaniske stroka langs kysten av Noreg der klimaet er så mildt at småfe kunne gå ute heile året eller det meste av året. Om sommaren beita også storfe i lyngheia og lyng vart slått til vinterfôr. For å skapa godt beitegrunnlag vart lyngheiane brende slik at det oppstod ein mosaikk av gras- og urtevegetasjon (på nysvidde areal) og lyngvegetasjon. Røsslyng er ein eviggrøn dvergbusk som vert beita heile året, men er viktigast som fôrplante om seinhausten og vinteren. Grasvegetasjonen er fyrst og fremst vår- og sommarbeite, men særleg storr kan også spela ei viktig rolle vinterstid. Sjølv om det er mange trekk i driftsmåten som er relativt einsarta, varierer både bruken og utforminga av kystlyngheia frå sør til nord og frå aust til vest. Kystlyngheiane har spela ei viktig rolle i ressursutnyttinga langs kysten og utgjorde tidlegare om lag 2 % av landarealet i Noreg. Dei strekte seg frå Lofoten til Kristiansand (eller kanskje Grimstad). Også på nokre få øyar i ytre Oslofjorden finst det noko lynghei, m.a. på Hvaler i Østfold. Lyngheidrifta har gått sterkt attende på 1900-talet. Når drifta blir redusert eller tek slutt, gror lyngheiane til. Også skogplanting, gjødsling, oppdyrking, nedbygging og nitrogennedfall trugar det som er att, og kystlynghei er no ein sterkt truga naturtype (Artsdatabanken 2011). Tradisjonell drift med heilårsbeiting og lyngsviing er ein føresetnad for å ta vare på kystlynghei. Kystlyngheiane er eigentleg ikkje berre ein naturtype, men ein landskapstype med opne areal med ei blanding av heivegetasjon, myr, havstrand, eng og knausar. Det norske kystlyngheilandskapet er ein del av eit større lyngheilandskap som finst langs Atlanterhavskysten heilt sør til Portugal. Også i resten av det europeiske kystlyngheiområdet er lyngheia i sterk tilbakegang. Noreg har dei nordlegaste kystlyngheiane i verda og har derfor eit særleg forvaltingsansvar for dei. Brann, beite og økologisk variasjon (fukt, ph.) gir til saman eit stort mangfald av økologiske nisjer i lyngheisystemet. Dette gir rom for ei rekkje artar og økotypar som er særleg tilpassa visse delar av lyngheisyklusen. Sjølv om lynghei generelt blir rekna som eit relativt artsfattig økosystem, er det totale biologiske mangfaldet knytt til heile lyngheisyklusen viktig. Som i dei fleste andre seminaturlege økosystem aukar også artsmangfaldet, spesielt av dei skjøtselsavhengige artane, med kalkinnhaldet i jorda (ph.). Ulike utformingar av kystlynghei Kunnskapen om variasjonen i kystlyngheivegetasjonen er under utvikling. Det nyaste systemet for å skildra variasjonen i norsk natur, Naturtyper i Norge (NIN) deler på grunnlag av vasshushald og kalkinnhald inn kystlynghei i seks grunntypar i to grupper: Tørrheiar: kalkkysthei, intermediær kysthei og kalkfattig kysthei. Fuktheiar: kalkfuktkysthei, intermediær fuktkysthei og kalkfattig kystfukthei ( < ) I tillegg til røsslyng er bl.a. blåbær, tyttebær, krekling, smyle, kornstorr, tepperot og skrubbær vanlege artar i norske kystlyngheiar. Fukthei skil seg frå tørrhei ved eit tydeleg innslag fuktkrevjande artar og myrartar som klokkelyng, blokkebær, rome og bjønnskjegg. Nybrend kystlynghei med lyng i pionerfasen inneheld ein del urter og gras, mens gammal lynghei (30-50 år) ofte er svært artsfattig og har eit velutvikla mosedekke. I det følgjande er karakteristiske trekk for kystlynghei i sør, vest og nord omtalt. For å ta vare på det biologiske mangfaldet er det viktig å ta vare på lyngheiar som representerer variasjonen langs heile kysten i tillegg til variasjonen i fukt og kalkinnhald. Det meste av kystlyngheiane i sør er relativt tørr kystlynghei, fukthei er sjeldnare. I dei sørlege heiane finst klokkesøte langs kysten frå Lindesnes til Sandnes. I sørhellande lyngheiar på litt næringsrik grunn kan ein finna ein del andre urter som blodstorkenebb, fagerperikum, kystmaure og firtann. På Lista og Jæren finst det framleis ein særeigen lyngheitype, dynehei. Dyneheia er eit

4 suksesjonstrinn mellom marehalmdyne og skog og er dominert av røsslyng, krekling, krypvier, marehalm og sandstorr. Kystlyngheiane i vest dvs. frå Rogaland til Møre og Romsdal, har størst utstrekning i vest-austretning og for hundre år sidan gjekk lyngheia her langt inn i fjordane. Men i dag dominerer lyngheia fyrst og fremst dei ytste øyane og dei ytra fjordstroka. Her finst artar med høge krav til fukt og lang vekstsesong. Klokkelyng, som veks i fuktigare område enn røsslyng, er vanleg her, og purpurlyng (NT på Rødlista 2010), som tåler lite frost, finst i ei smal stripe ytst på kysten til Sunnmøre. Ei rekkje artar med vestleg utbreiing i Noreg har lyngheia her som det viktigaste habitatet sitt, til dømes vestlandsvikke, lyngaugnetrøyst, fagerperikum, heiblåfjør og kystmyrklegg. Artsmangfaldet går ned frå vest mot aust på grunn av at dei klart vestlege artane fell ut. I nord dvs. frå Trøndelag til Nordland, dominerer fukthei på grunn av mykje nedbør og låg temperatur. Torvdjupet kan vera fleire desimeter og overgangen mot myr er glidande. Krekling vert eit stendig vanlegare innslag nordover og kan verta meir dominerande enn røsslyngen. Sidan han har lågare beiteverdi, kan det skapa problem i område med vinterbeiting. Slåttestorr og torvull er også vanlege. Frå Sunnmøre og nordover minkar innslaget av vestlege artar, medan innslaget av nordlege artar og fjellartar aukar, som til dømes dvergbjørk, rypebær og molte. Tørrhei kan finnast i sørhellingar og på areal med skrint jordsmonn. Her aukar innslaget av urter og gras som tepperot, engkvein og raudsvingel, og mjølbær er eit karakteristisk innslag. Norskekysten er dominert av fattige bergartar, men nordover finst det innslag av kalkrike bergartar som gir rik hei med innslag av kalkkrevjande artar som flekkmure,blåstorr, reinrose, vill-lin, fjellfrøstjerne og orkidéar. Også på skjelsand kan det utviklast slik rik hei. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle kystlyngheiar Skjøtsel Kystlyngheiane er skapte ved rydding av skog, lyngsviing, beiting og lyngslått. Dei har utvikla seg gjennom gjensidig påverknad mellom lynghei og beiting, fyrst og fremst med gammalnorsk sau, men også med geit og sommarbeiting med storfe. Heilårsbeite med gammalnorsk sau er den viktigaste driftsmåten for å ta vara på kystlynghei. Ved innsiktsfull drift kan ein også skjøtta kystlynghei ved beiting med spælsau, norsk kvit sau eller andre sauerasar frå tidleg vår til sein haust, og tidvis vinterbeiting kombinert med tilleggsfôring når forholda tilseier det. Storfe som kviger, gjeldkyr, ammekyr med kalv og kastratar kan beita i kystlynghei om sommaren når det finst fukthei, myr og strandeng med gras- og halvgras i tilstrekkeleg omfang i det samla beiteområdet. Lyngsviing er avgjerande både for artsinnhald og det biologiske mangfaldet i lyngheiane, og for sikring av godt og tilstrekkeleg beitegrunnlag. Det er derfor viktig å planleggja lyngsviinga for fleire år framover slik at ein til eikvar tid har den mosaikken av grasareal og lyngareal av forskjellig alder som er ønskjeleg. Det er best både for sauen og vegetasjonen om avsviingsområda ikkje er for store. Med store avsviingsområde minkar det biologiske mangfaldet og sauen får vanskelegare for å finna godt fôr i tilstrekkelege mengder til eikvar tid. For tilvoksteren til lamma er det særleg viktig at det finst lett tilgjengelege grasareal frå våren og utover sommaren. Men lyngsviingsarbeidet vert likevel meir arbeidskrevjande når avsviingsareala er små, så det gjeld å finna ei god jamvekt mellom desse omsyna. I denne samanhengen er det viktig å kunna vurdera og fastsetja kor lang tid det skal gå mellom kvar gong ein svir av same område dvs. kva rotasjonsperiode lyngheivegetasjonen skal ha. Utviklinga av røsslyngplanta går gjennom fleire fasar, frå pionerfase til byggjefase og vidare til moden fase. Fôrproduksjonen er høgast i tidleg byggjefase. Når Lyngen tek til å verta gammal ("moden") dvs. vanlegvis når han er cm høg, brenn ein på nytt. Kor lang tid det tek varierer med klima,

5 lokale vekseforhold og beitetrykk, men ein reknar med 8-20 år. Sidan utviklinga av røsslyngen kan variera så mykje, er det viktig at ein lagar individuelle skjøtselplanar som tek omsyn både til spireevne og voksterkraft til røsslyngen, og til problemartar som kan koma inn etter sviing. Sjølve avsviingsarbeidet må også planleggjast nøye med omsyn til kvar elden skal starta og stoppa. Myr- og vasskantar kan vera naturlege avslutningslinjer, men det hender at ein må laga branngater (5-6 m) for å sikra ei god avslutning. Ved planlegginga av avsviinga må ein også ta omsyn til fugl, kulturminne, landskapsestetikk og eventuelle erosjonsproblem. Ein må sørgja for å ha brannsløkkingsutstyr tilgjengeleg og ein må varsla brannvesenet på førehand. Naboar bør også varslast. Det er viktig å vera mange nok for å sikra at ein kan styra brannen. Brenning må berre gjennomførast under høvelege vêrforhold og med tele eller fuktig jord, det vil seia i perioden frå sein haust til tidleg vår. Dersom ein ikkje sjølv har erfaring med lyngsviing, bør ein skaffa profesjonell hjelp i alle fall fyrste gongen. Restaurering I gammal lynghei dvs. lynghei som ikkje har vore brend på lenge, kan det vera eit kraftig oppslag av buskar og tre. Dersom lyngheia skal takast i bruk att, bør ho ryddast før ein brenner på nytt. Men noko bjørk, rogn og ulike vierartar bør likevel setjast att fordi det kan vera viktig tilskotsfor for sauen. I gammal lynghei er det meir mose og lav i botnsjiktet enn i lynghei som har vore i samanhengande drift. Det kan føra til at vegetasjonen kjem seinare tilbake etter sviing. I tillegg kan gammal lyng ha vanskelegare for å setja rotskot, noko som også seinkar regenereringa. Sjølv om gammal røsslyng kjem seinare tilbake etter fyrste sviing, kan det gå raskare ved ny sviing. Resultatet vert likevel best i område som ikkje er for tilgrodde. Beiting og dyrevelferd Når ein skal vurdera ei lynghei som beite, må forhold som vegetasjon, mengd og kvalitet av beiteplanter, tilgang på vatn, høve for å søkja ly og skugge m.m. vurderast. Høve til tilsyn skal også vurderast. Det blir stilt krav om at det er nok beiteplanter til at dyra får nok energi, protein og mineral både til vedlikehald og tilvokster, og at dyretalet i ulike delar av beitesesongen blir tilpassa beitegrunnlaget. Gammalnorsk sau (ofte kalla utegangarsau eller villsau) er ein hardfør, lett sau som er tilpassa utegangardrift i store delar av året, eller heile året der og når det er vilkår for det. Krav til beitekvalitet for gammalnorsk sau i utegangardrift er derfor ikkje dei same som for norsk kvit sau. Drifta skal vera tufta på eit opplegg som sikrar god dyrevelferd. Driftsforma heilårs utegangardrift krev godkjenning frå Mattilsynet, og krev driftsopplegg og tilsyn som tek høgde for situasjonar når tilleggsforing og ly/enkelt dyrerom trengst. Ved kombinasjon av område med milde vintrar, tilstrekkeleg areal og velskjøtta beite med kystlynghei greier gimbrar og vaksne sauer av gammalnorsk sau seg vanlegvis tilfredsstillande gjennom vinteren. Om naudsynt må ein venta med å sleppa til vêr slik at lemming om våren ikkje startar før beitegraset har kome i vokster. Det er viktig at søyene finn nok fôr til å mjølka så godt at lamma får ein god start. Kjem det tungt snøfall som vert liggjande, og som gjer det vanskeleg for sauene å få tak i tilstrekkeleg fôr, må ein straks setja inn tiltak med tilleggsfôring og om naudsynt henta dyra i hus og/eller inngjerding med ly for naudsynt oppfølging. Vinterbeite til utegangarsau må ha nok lynghei av god kvalitet. Unge røsslyngskot er viktigaste vinterbeiteplanta, men tilgang på storr, gras m.m. verkar og inn på det samla næringsopptaket om vinteren. Innhaldet av protein i fôret er gjerne noko knapt. Gammalnorsk sau kan i nokon grad tæra litt på fettlag gjennom vinteren

6 utan at dette er kritisk dersom dei har hatt høve bygga opp dette gjennom sommar, haust og førjulsvinter. Tilvoksteren på lam og sauer av gammalnorsk sau ved heilårs utegangardrift i kystlynghei på Vestlandet og i Sør-Trøndelag er undersøkt i eit forskingsprosjekt. Tilvoksteren på lamma var høgare i fleire av dei undersøkte lokalitetane i Trøndelag enn i Hordaland og Sogn og Fjordane. Det kan vera fleire grunnar til dette mellom anna har god tilgang på grasområde mykje å seia for tilvoksteren til lam, men også berggrunn og jordsmonn er faktorar som spelar inn. I nokre av lokalitetane på Vestlandet undersøkte ein tilvoksteren både hjå lam og sauer i meir oppdelte periodar. Desse registreringane viste at det var liten tilvokster på lam frå sist i august til fyrst i oktober, men at tilvoksteren på gimbrar og sauer var tilfredsstillande og at desse betra haldet utover hausten. I Vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er situasjonen at ein god del av villsaulamma frå kystlynghei ikkje har nådd tilfredsstillande slaktevekt, kjøtsetjing og feittinnhald ved haustslaktinga. Små saulam må ikkje gå saman med vêr slik at dei kan verta para då dei kan verta sette tilbake i utvikling om dei blir drektige. Dette kan vera i strid med kravet om godt dyrehald. Produksjonsmessig er det heller ikkje noka god løysing at utegangarsau lemmar årsgamle, då ein lett kan koma inn i ein vond sirkel med sein lemming og dermed små lam om hausten. Vanleg norsk kvit sau og andre norske langhala landsdelsrasar (steigar, cheviot, ryggja, spælsau) og eventuelt andre sauerasar kan også beita i kystlynghei lenge utover hausten der det er vilkår for det, og i delar av vinteren når det vert kombinert med innefôring som sikrar dyra tilstrekkeleg med energi og protein. Driftsmåten som kombinerer utegangardrift og innefôring er lite brukt i dag samanlikna med tidlegare, men er framleis i bruk m.a. i området ved Lindesnes i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og einskilde stader vidare nordover langs kysten. Beiting med dei langhala sauerasane eller spælsau i kystlynghei gjennom sommaren vil ofte gi mindre tilvokster på lamma enn anna utmarks- eller fjellbeite. Mengdeinnslaget av gras og urter er viktig, det gjeld å få ein god start på tilvoksteren hjå lamma frå våren av, og at tilvoksteren ikkje stagnerer og vert for låg når ein kjem utover sommaren og seinsommaren. Ved større innslag av strandeng knytt til kystlynghei, kan beitet vera tilfredsstillande som sommarbeite både til tyngre sauerasar og storfe (gjeldkyr, kviger, kastratar, ammekyr). Det er vesentleg meir strandeng i Nordland (Helgelandskysten), dels og i Trøndelag enn på Vestlandet. For meir utfyllande om skjøtsel, restaurering og hevd, sjå: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finst på heimesidene til DN: < Annan aktuell litteratur Haaland, S Fem tusen år med flammer; det europeiske lyngheilandskapet. Vigmostad & Bjørke. Kaland, P.E. & Vandvik, V Kystlynghei. S i: Framstad, E. & Lid, I.B. (red.) Jordbrukets kulturlandskap, Universitetsforlaget, Oslo. Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Nilsen, L.S. (red.) Naturen. Populærvitenskapelig tidsskrift : Spesialnummer om kystlynghei i Norge.

7 B. Spesiell del: (se veiledning til tabellen nederst i dokumentet) SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Namn på lokaliteten Møkster nord ID i Naturbase BN *Registrert i felt av: Jon Bjarne Jordal og Asbjørn Knudsen *Kommune Austevoll Eventuelle tidlegare registreringar (år og namn) og andre kjelder (skriftlige og munnlege) Tidlegare tekst i Naturbase (frå besøk av Bjørn Moe, Olav Overvoll og Asbjørn Knutsen) Besøk av Per Fadnes (Fadnes 2008) Jordal, J. B. & Gaarder, G Supplerande kartlegging av biologisk mangfald i jordbruket sitt kulturlandskap, inn- og utmark i Hordaland, Med ei vurdering av kunnskapsstatus. Direktoratet for Naturforvaltning, Utredning *Områdenr. *Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: 2012 Utløper år: 2022 *Hovudnaturtype:. Naturbeitemark 70% andel Tilleggsnaturtypar: Kystlynghei, 30 andel Lokaliteten er naturbeitemark og kystlynghei med ein del bergknausar og litt myr. Utformingar: Viktigaste vegetasjonstypar er frisk/tørr, middels baserik eng (G7), vekselfuktig baserik eng (G11), frisk fattigeng (G4), bergknausar (F3) og purpurlynghei (H1b). Forholdet naturbeitemark/lyngmark i det avgrensa området er ca. 70/30. I tillegg kjem mindre parti med myr. *Verdi (A, B, C): A Annen dokumentasjon (bilete, belagde arter m.m.) Påverknadsfaktorar (kodeliste i handbok 13, vedlegg 11) P1Sp (Skogplanting) Stadkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstypar: < 20 m x God x Slått Torvtekt m Svak Beite x Brenning x m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Attgrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Heile Møkster og Litlekalsøy er peika ut som eit av 6 stjerneområde (Kulturlandskapsområde av stor verdi) i Hordaland. Områda er peika ut på bakgrunn av tilgjengeleg biologisk kunnskap i Området er her beskrive som: Kalkrike øyar med store verdiar knytt til naturbeitemark, kystlynghei, rik edellauvskog og rike strandberg mm., mellom anna spesiell i høve til sørleg-oseaniske mosar og lav. Med bakgrunn i mellom anna dette meinte skjøtselsgruppa at dette burde vere eit av dei områda der vi prioriterte høgt å få på plass ei skjøtselsavtale. Skildringa i Naturbasen er supplert og samanstilt på nytt av John Bjarne Jordal basert på tidlegare tekst i Naturbase (frå besøk av Bjørn Moe, Olav Overvoll og Asbjørn Knutsen), eige feltarbeid saman med Asbjørn Knutsen og eit besøk av Per Fadnes (Fadnes 2008).

8 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten er eit stort utmarksområde på den nordlege delen av Møkster, med lang strandlinje og avgrensing mot sjøen i nord, vest og sør. Grense mot innmark med kulturskog (sitkagran) og busetnad følgjer steingarden som går i nord-nordaustleg retning frå Porsavik ved Vestrevågen. Jordsmonnet er kalkrikt der det er omdanna kalkstein (marmor) i berggrunnen. Parti med forvitringsjord er knytt til fuktige sig. Kalkformasjonar kan følgjast som opprivne parti der marmoren ligg i dagen. Her er det berglendt karstlandskap. Området ligg i boreonemoral vegetasjonssone (BN) og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, vintermild underseksjon (O3t). NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Lokaliteten er ei naturbeitemark og kystlynghei med ein del bergknausar og litt myr. Viktigaste vegetasjonstypar er frisk/tørr, middels baserik eng (G7), vekselfuktig baserik eng (G11), frisk fattigeng (G4), bergknausar (F3) og purpurlynghei (H1b). Gras og storr dominerar, stadvis med dei kalkkrevjande artane kamgras, hjartegras, engstorr og blåstorr. Ei rekkje engplantar inngår, slik som heiblåfjør, vill-lin og gjeldkarve. Om våren står vårmarihand tett i tett. Det finst òg parti med lyngmark, særleg røsslyng og krekling, men og purpurlynghei og rikhei. Mesteparten av røsslyngen er lågvaksen og lite forveda, og har derfor god beiteverdi. Lite einer og busker generelt, indikerer eit gammalt kulturlandskap i god stand. Forholdet naturbeitemark/lyngmark i det avgrensa området er ca. 70/30. I tillegg kjem mindre parti med myr. ARTSMANGFOLD: Lokaliteten er svært artsrik, og med innslag av m.a. svært mange kravfulle beitemarkssopp. I karstlandskapet finst fleire førekomstar av hjortetunge (VU) i sprekkene. Denne sjeldne bregna har om lag ti enkeltførekomstar, som er uvanleg mykje innanfor eit så lite areal. Tuene med hjortetunge står tett saman i sprekkene, og blada er til dels store og fertile. Av planter elles er det funne m.a. blåklokke, blåstorr, engstorr, fagerperikum, geitsvingel, gjeldkarve, heiblåfjør, heisiv, heistorr, hjartegras, hårsvæve, jordnøtt, kamgras, kattefot, knegras, kornstorr, krypvier, kusymre, kystgrisøyre, kystmaure, purpurlyng (NT), skogfiol, smalkjempe, svartknoppurt, særbustorr, tiriltunge, vill-lin og vårmarihand. Det vart også funne m.a. følgjande soppartar: gul småkøllesopp Clavulinopsis helvola (2004), raud åmeklubbe Cordyceps militaris (2004), Entoloma atrocoeruleum (NT), vorteraudskivesopp Entoloma papillatum, beiteraudskivesopp Entoloma sericeum, tinnvokssopp Hygrocybe canescens (EN), kantarellvokssopp Hygrocybe cantharellus (2004), skjør vokssopp Hygrocybe ceracea, gul vokssopp Hygrocybe chlorophana, mønjevokssopp Hygrocybe coccinea, kjeglevokssopp Hygrocybe conica (2004), liten vokssopp Hygrocybe insipida (2004), flammevokssopp Hygrocybe intermedia (VU), grå vokssopp Hygrocybe irrigata, seig vokssopp Hygrocybe laeta, lutvokssopp Hygrocybe nitrata, sauevokssopp Hygrocybe ovina (VU), engvokssopp Hygrocybe pratensis, grøn vokssopp Hygrocybe psittacina, skarlagenvokssopp Hygrocybe punicea, honningvokssopp Hygrocybe reidii, raud honningvokssopp Hygrocybe splendidissima (NT), russelærvokssopp Hygrocybe russocoriacea (2004, NT) og krittvokssopp Hygrocybe virginea (2004). Per Fadnes fann 20 artar av beitemarkssopp , dei viktigaste nye er dei to raudlisteartane raudskivevoksopp Hygrocybe quieta (NT) og vranglodnetunge Trichoglossum walteri (VU) (Fadnes 2008). Det skal og vere observert jordugle i området. (Astrid Sunde pers medd.)

9 BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Naturbeitemark og lynghei er i god stand og til dels godt nedbeita av sau. Sitkagran førekjem. Dette er ein framand art som kan spreia seg ukontrollert i kystområda. Eit mindre myrområde er grøfta og tilplanta med sitkagran. Det finst murar etter hus. Ei tjørn er oppdemt. Fleire steingjerde finst. Frem til ca 1983 gjekk her Raudkolle på beite i området (gnr 23 bnr 6), og fram mot 1995, gjekk det Angus på beite på gnr 23 bnr 9. Desse beita så hardt på lyngen, at her no er lite lyng att i store område på denne eigedommen. Fram til 1956 blei det og tatt ut torv frå gnr 23 bnr 6. Heilt nord-vest på gnr 23 bnr 6 (Røyrvikhaugen) var det tidlegare sommarbeite for vanleg kvit sau. Her vart det tidlegare tilført noko kunstgjødsel. Dette gjer at det no ikkje er røsslyng her, men rein grasmark. På sommaren går det no ca 60 villsau i området. Desse beitar og utanfor området, på innmark med fine grasbeiter. På vinteren er det 30 sauar som beiter her. Desse får og ein del tilleggsfor. FRAMANDE ARTAR: Det er planta inn Sitkagran rett utanfor, og inne i området. KULTURMINNER:

10 SKJØTSEL OG HENSYN Det er ønskjeleg oppretthalding av beitepresset og framhald med brenning. Ein må unngå gjødsling og andre fysiske inngrep. Sitkagran er ein framand art som kan spreia seg ukontrollert i kystområda. Ho viser teikn til spreiing i området. I dei nordlege områda er det lite røsslyng etter at områda tidlegare blei hardt beita med storfe (Angus). Lyngen er på vei tilbake, men det er viktig at ikkje beitepress og brenning her blir for intensivt her, slik at lyngen får problem med å etablere seg att. Samstundes kjem det opp både einer og skot frå gran (spreidd frå plantefelt i aust og sør) i desse områda, så det kan vere ei utfordring å finne rett skjøtselsnivå her. Eit alternativ kan vere å fjerne oppskott av einer og gran manuelt i desse områda, og at brukar får ein kompensasjon for den ekstrainnsatsen dette vil krevje. Det har vore svidd jamnleg i området, men dei seinare åra har det vore noko sporadisk. Både på gnr 23 bnr 6 og særleg på gnr 23 bnr 16 er det ønskjeleg å få til ein meir systematisk brenningssyklus. Det er viktig å planleggja lyngsviinga for fleire år framover slik at ein til ei kvar tid har den mosaikken av grasareal og lyngareal av forskjellig alder som er ønskjeleg. Det er best både for sauen og vegetasjonen om avsviingsområda ikkje er for store. Med store avsviingsområde minkar det biologiske mangfaldet og sauen får vanskelegare for å finna godt fôr i tilstrekkelege mengder til ei kvar tid. For tilvoksteren til lamma er det særleg viktig at det finst lett tilgjengelege grasareal frå våren og utover sommaren. Lyngsviinga vert imidlertid meir arbeidskrevjande når avsviingsareala er små, så det gjeld å finna ei god jamvekt mellom desse omsyna. Det totale arealet på området er ca 438 daa. Ein del av dette arealet er fjell i dagen (ca 60 daa), og ein del er areal som bør få stå ubrent nokre år, slik at lyngen får høve til å etablere seg på nytt (ca 70 daa). Me kan anslå at areal som skal gå inn i ein aktiv brennerotasjon er på ca 300 daa. For at alt dette arealet skal brennast i løpet av ein 25-års-syklus må ca 12 daa brennast kvart år. Nokre år vil det imidlertid ikkje vere høve til å brenne, og for å ta høgde for dette kan vi seie at i løpet av ein tre-års-periode skal 36 daa lynghei brennast. Omtrentleg størrelse på eit enkeltområde som vert brent er ideelt sett ca 10 daa. I dette området er det ca 30 vinterfora sau, medan det om sommaren er ca 60 sau til saman. Dette dyretalet er i utgangspunktet tilstrekkeleg for dette arealet, sidan ein ønskjer at lyngen skal reetablere seg, og siden her er ein del berg i dagen. Men sidan sauane får ein del tilleggsfor, kan det likevel vurderast om det kan vere aktuelt med ei auka antal vinterfora dyr. Grunneigar har sjølv antyda at dei ønskjer å skaffe nokre storfe (Raudkolle eller andre som kan gå ute på vinteren). Det vil i så fall vere viktig å følgje med på dei områda der ein ønskjer å få reetablert lyngen, slik at det ikkje blir for sterkt beitepress her. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Heile Møkster er eit flott kulturlandskap, med store samanhengande kystlyngheier/naturbeitemarker vest på øya. VERDIBEGRUNNELSE: Området er gitt verdi A (svært viktig) på grunn av at det er eit stort, artsrikt, variert, intakt og beita naturbeite- og lyngheilandskap med utegangarsau, mange basekrevjande artar og ti raudlisteartar. Området er kalkrikt og inneheld fleire raudlistearta beitemarkssopp, i tillegg til gode førekomstar av hjortetunge. Purpurlynghei, kalkrik lynghei og fleire ulike baserike engsamfunn (blåstorr-engstorr-enger, hjartegras-enger og kamgrasenger) er truga vegetasjonstypar. Det er potensiale for mange fleire raudlista beitemarkssopp. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTM UTFORMET AV: Solveig Kalvø Roald Gnr/bnr. Gnr 23 bnr 6/9/16 AREAL (noverande): 418 daa FIRMA: Fylkesmannen i Hordaland AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? Nei

11 MÅL: Hovudmål for lokaliteten: Å oppretthalde dagens skjøtsel, og evt å auke hyppighet på brenning, i alle fall i sør og heilt i nord. Konkrete delmål: Det er eit ønskje å fordele beitepresset i området betre. Det er mogleg at dette vil løyse seg av seg sjølv om område i nord og sør blir brent, og dermed blir meir attraktive beiteområde. I 2012 har dei som driv i området ikkje avtale om drift a gnr 23 bnr 9. Skjøtselsavtalen gjeld derfor i første omgang skjøtsel av gnr 23 bnr 6 og gnr 23 bnr 16. Det er ei målsetting at avtalen og skal omfatte gnr 23 bnr 9, og skjøtselsplanen tar derfor for seg problemstillinar knytt til heile området som er registrert i Naturbasen. Ev. spesifikke mål for delområde(r): Det er ønskjeleg å fjerne innplanta Sitkagran, og å auke dekningsgraden til røsslyng på gnr 23 bnr 9. Sjå under. Tilstandsmål arter: Dekningsgraden til røsslyng bør auke på gnr 23 bnr 9 Mål for bekjemping av problemartar/attgroing: Det er ønskjeleg å få fjerna Sitkagran som er planta rett utanfor og inne i området (sjå under). Det kjem og opp ein del einer i område der det ikkje er ønskjeleg med brenning. Denne er det og ønskjeleg å få fjerna.

12 AKTUELLE TILTAK: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Framhald i beite, og auka brenningshyppigheit jf skildring over. I løpet av tre år bør det brennast rundt 36 daa med lynghei. Ein bør prøve å dele desse områda inn i mindre område på mellom daa, avhengig av topografi og andre tilhøve. Før sviing må lokalt brannvesen varslast. Det kan vere få optimale dagar for brenning på etterjulsvinteren, så brenning haust og vinter kan og vere aktuelt ved gode tilhøve. Veret må uansett vere gunstig. Det er ikkje aktuelt å brenne under for tørre tilhøve, då dette kan øydelegge humus og jordsmonn, og med dette og frøbank, noko som kan forstyrre ein god vegetasjonsutvikling. Antal beitedyr bør vere på dagens nivå, evt. aukast. Dyra bør så framt det er mogleg beite ute heile året, og få så lite tilleggsfor som mogleg. Det er ønskjeleg at dyra beitar i eit større område enn det dei nyttar i dag. Aktuelle restaureringstiltak, utover dei generelle: I , blei det etablert plantefelt med sitka-gran rett utanfor, og inne i området (sjå figur under). Desse har no stått så lenge at dei har begynt å frø seg, og me finn no spirer av sitkagran i store deler av lynghei-området. Særleg i områda der ein bør vente med brenning, for å få lyngen tilbake, vil dette bli eit stort problem i åra som kjem. Det vil difor vere aktuelt å fjerne desse plantefelta UTSTYRSBEHOV: OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evaluerast innan, 3 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Det er behov for å følgje med på tilstanden til røsslyng, og korleis den utviklar seg, særleg på gnr 23 bnr 9. Det er og behov for å følgje med på korleis sitkagran spreier seg i området

13 Tilskot søkt år: Tilskot tildelt år: Skjøtselsavtale parter: Astrid Mehus Sunde, grunneigar Fylkesmannen i Hordaland Søkt til: Tildelt frå: ANSVAR: Person(-ar) som har ansvar for iverksetting av skjøtselsplanen. Grunneigar: Astrid Mehus Sunde Fylkesmannen i Hordaland: Solveig Kalvø Roald Kilder Kildehenvisning til rapportar frå tidlegare registreringar med mei. Ortofoto/kart Ortofoto/kart med avgrensning av lokaliteten ved registrering.

14 Bilder Graskledde område på gnr 23 bnr 9. Viser oppslag av sitkagran i naturbeitemark/kystlyngheia på 23/9

15 Viser skilnad i vegetasjon mellom gnr 23 bnr 9 i nord (til venstre) og gnr 23 bnr 6 (til høgre) i sør. Mykje fjell i dagen i områda ut mot sjøen.

16 Område der det tidlegare blei tatt ut torv (23/6). Heilt vest i området har det tidlegare vore tilført gjødsel (23/6).

17 Sør i området finn me og område med flott lågvaksen røsslyng (23/6).

18 Veiledning til skjøtselsplanskjemaet, B- Spesiell del. Skjema B- spesiell del er delt opp i tre hoveddeler: Søkbare egenskaper (for Naturbase), Områdebeskrivelse (for Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplan) og Skjøtselsplan. For søkbare egenskaper er det viktig at de begrepene og kodene som er oppgitt brukes (egenskaper merket med * er her obligatoriske). Områdebeskrivelse og beskrivelse av skjøtsel skal være ren tekst som ikke blir søkbar. For mer utfyllende forklaringer, se DNhåndbok utgave Søkbare egenskaper: *Områdenavn: Offisielle stedsnavn etter vedtatte rettskrivingsnormer, dvs. normalt navn fra kartblad i M711- serien. Ved bruk av navn fra økonomisk kartverk oppgis i tillegg nærmeste stedsnavn på M711-kart. Eventuelt med støttenavn i tillegg (d.v.s. lokale stedsnavn som ikke står på kart, eller områdenavn). *Områdenr.: Løpenummer. Nummeret skal være unikt (to geografisk atskilte områder kan ikke ha samme nummer) og vil i en fylkes-/nasjonal sammenstilling starte med kommunenummeret. IID i Naturbase oppgis hvis området ligger i Naturbase fra før. *Registrert av: (Inventør/kartlegger): Angi alle som har vært med på å fremskaffe primærdata i felt. *Tidligere registrert: Angi årstall for ev. tidligere kartlegging av lokalitet. Få fram om lokaliteten har blitt undersøkt gjentatte ganger. Referanse til rapporter settes opp under Kilder mot slutten av dokumentet *Naturtype: Etter DN-håndbok 13 om naturtypekart-legging. Utforming(er): Etter DN-håndbok 13. usikkerhet m.m. utdypes i områdebeskrivelsen. Mosaikk: En lokalitet kan inneholde en småskala mosaikk som det er vanskelig å avgrense, og der avgrensingen har liten praktisk betydning for planlegging og forvaltning. Lokaliteten plasseres da i den naturtypen det er mest av, eller den som er viktigst. Andre naturtyper eller utforminger som forekommer på lokaliteten registreres som mosaikk (tilleggsnaturtyper/-utforminger, helst med prosentandeler). *Verdi: A, B, C. Usikkerhet og gradering angis i områdebeskrivelsen. *Stedkvalitet: Avgrensingens nøyaktighet beskrives i 5 kategorier. Sett kryss. Påvirkningsfaktorer (tekniske inngrep m.m.): Etter liste i vedlegg 11 i DN-håndbok 13. Tilstand (hevd): For kulturbetingete lokaliteter oppgis tilstanden etter 5-gradert skala. Sett kryss. Under tilstand i områdebeskrivelsen nedenfor ønskes en mer utfyllende beskrivelse. Bruk: For kulturbetingete lokaliteter oppgis nåværende bruk. Sett kryss. I områdebeskrivelsen nedenfor ønskes en mer utfyllende tekst om tidligere og nåværende skjøtsel. Områdebeskrivelse *Områdebeskrivelse: Skal være forvaltningsrettet, tilpasset brukeren og må være tilstrekkelig til å kunne begrunne valg av naturtype, verdi og skjøtsels- og restaureringstiltak som skal ivareta lokaliteten. Innledning: Opplysninger om kartleggingen/ skjøtselsplanarbeidet. I hvilken sammenheng kartleggingen er gjort, hva som er gjort tidligere, om den nye beskrivelsen supplerer eller erstatter tidligere beskrivelser og lignende. Beliggenhet og naturgrunnlag: Geografisk beliggenhet og supplerende opplysninger til kartet, evt. buffersone beskrives. Hvor nøyaktig er avgrensningen? Sistnevnte kan variere, både som følge av kartleggingsmetodikk og naturgitte årsaker, og det bør skilles mellom disse to faktorene. Viktige topografiske og geologiske forhold. Viktige naturgitte faktorer som påvirker økosystemets stabilitet (skogbrann, flom, nedbør/luftfuktighet, vind). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Supplerende opplysninger om naturtyper, utforminger og mosaikk oppgis her, samt supplerende opplysninger om truete vegetasjonstyper og evt. andre viktige vegetasjonstyper. Hvis naturtyper/vegetasjonstyper som ikke er prioriterte er inkludert, skal dette nevnes og begrunnes (f.eks. av arronderingsmessige årsaker). Artsmangfold: Typiske/karakteristiske/dominerende arter. I hagmark/lauveng bør ulike treslag angis, samt deres mengdefordeling. I tillegg kan arter som supplerer eller spesifiserer ytterligere i forhold til naturtype- /vegetasjonstypebeskrivelsen nevnes. Alle sjeldne, kravfulle og rødlistede arter skal listes opp med antall/mengde for artene, samt funnhistorikk. Bruk, tilstand, påvirkning: Utfyllende opplysninger om tilstand, inngrep, andre påvirkningsfaktorer, historikk og bruk. Bruk: Nåværende og tidligere bruk skal beskrives. For tidligere bruk menes tradisjonell drift, (helst tilbake til før krigen). Kontinuitet i bruk/ikke bruk: Angi perioder (årstall) med ev. opphør av drift. Perioder (årstall) med ev. intensivering av drift, eks: flere slåtter pr år, økt gjødsling (type og mengde gjødsel med mer). For tilstand angi her eventuell avvikende skjøtsel: Slått men graset ligger igjen, slått ved plenklipping, bare beiting osv. For slåttemyr er grøfting og slått viktig. For kystlynghei er brenning og beiting viktig. Noter type gjengroingsarter og grad av gjengroing. Avgrens gjerne på ortofoto arealer med preg av forfall. NB: (Dette blir supplerende opplysninger til rubrikken hevd ovenfor ) Påvikningsfaktorer kan i tillegg registreres som søkbar egenskap for alle naturtyper. For kulturlandskap kan bruk registreres som søkbar egenskap.

19 Fremmede arter: Forekomst og tiltak. (hvor de vokser avmerkes på ortofoto/kart). Kulturminner: Forekomst av spesielle kulturminner i lokaliteten, eks bakkemurer, steingjerde, stakksneis osv. Skjøtsel og hensyn: Skjøtsel er aktive tiltak for å fremme naturverdiene. Hensyn er passive tiltak for å unngå skadelige aktiviteter for lokaliteten, eller visse former for bruk/inngrep som ikke vesentlig påviker de naturverdiene som skal ivaretas. Konkrete forslag og behov for å ta spesielle hensyn utenfor lokaliteten bør det nevnes her. Det gis her en kortere oppsummering av det som skrives i skjøtselsplanen om mål for skjøtsel, tilstand, skjøtselstiltak, tidsplan m.m. Del av helhetlig landskap: Sammenheng med andre områder innenfor et større areal. Det vil ofte være aktuelt å vise til nærmere beskrivelse i dokument eller kilde på faktaarket. Verdibegrunnelse (Obligatorisk): A, B eller C. Angi kort hvilke faktorer som i størst grad bidrar til verdien som er satt. Eventuell usikkerhet i forhold til verdien bør nevnes. Eventuelle utviklingstrekk som støtter verdivalget, nevnes. Om lokaliteten har endret verdisetting siden forrige registrering bør dette begrunnes her. Merknad: Her kan det legges inn uthevet kommentar om at lokaliteten må oppsøkes på nytt, at avgrensingen er for unøyaktig m.m.. Skjøtselsplan Dato skjøtselsplan: Dato for ferdigstilt skjøtselsplan. Utformet av: Navn på ressursperson som har skrevet planen ev hvem som har veiledet skjøtselsplanarbeidet. UTM: Sett inn koordinater for midtpunkt i polygonet, Gnr/bnr: Oppgi alle gårds og bruksnummer innen lokaliteten som skjøtselsplanen gjelder for. (Kan bli mange for store lokaliteter som kystlynghei. Her kan dere få hjelp av kommunen). Areal (nåværende og etter evt. restaurering): Oppgi areal på lokaliteten ved registrering, om aktuelt angi også areal etter at restaureringstiltak er gjennomført dersom dette vil endre på arealstørrelsen. Del av verneområde: Det skal noteres om området ligger helt eller delvis innenfor et verneområde. Mål: Deles opp i hovedmål, delmål, ev. mål for delområder, samt tilstandsmål for enkelte arter. Rødlistearter, karakterarter, totalt antall arter. Konkretiseres med % økning innen et tidsrom, eks innen 10 år. Er lokaliteten i god hevd vil det være et mål i seg selv å beholde dagens artsinventar og fordeling. Om området ligger innefor et verneområde og har konkrete bevaringsmål som vil påvirke skjøtselen så skal dette beskrives her. Aktuelle tiltak: Deles opp i: Generelle tiltak (med henvisning til A: generell del i skjøtselsplanen), Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle dvs restaureringstiltak som er nødvendig for konkret denne lokaliteten og som ikke er beskrevet i den generelle delen. Det kan være behov for brenning, ringbarking, tidspunkt for tiltak, midlertidig plassering av kvisthauger, bekjemping av problemarter, eller spesielle hensyn knyttet til kulturminner, styvingstrær, hi/reir, fuktområder, adkomst til lokalitet, utkjøring av tømmer/ved, eiendomsstruktur osv. Til sist; Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle. Eks spesifikke lokale slåttetidspunkt, behandling av høyet, bortkjøring, slått hvert år eller sjeldnere, ev før- og etterbeite, hva slags dyr, antall beitedyr, ev. tidsperioder for beiting. Lauving/styving; tidspunkt, behandling av kvister osv. Utstyrsbehov: Spesielle behov for utstyr til skjøtsel/restaurering. Oppfølging: Det bør angis årstall for evaluering av tiltakene igangsatt etter skjøtselsplanen. Om det er aktuelt med supplerende registrering av spesifikke artsgrupper så nevnes dette her. Tilskudd/skjøtselsavtale: Gi opplysninger om det er søkt midler RMP, SMIL ev andre miljømidler, samt opplys om det foreligger skjøtselsavtale og hvor lenge den gjelder. Ansvar: Navn på person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen, eks grunneier/bruker for gjennomføring av tiltak, samt person i forvaltningen for oppfølging av skjøtselsavtaler med mer.