Myklebustsetra i Ørsta Konsekvenser av tilførsel av strøm i jordkabel

Transkript

1 Myklebustsetra i Ørsta Konsekvenser av tilførsel av strøm i jordkabel Notat: Dag Holtan, 06. oktober 2009.

2 Bakgrunn På forespørsel fra Ørsta kommune, ved miljøvernleder Magnar Selbergvik, ble undertegnede bedt om å gjøre botaniske tilleggsundersøkelser ved Myklebustsetra ved Standalseidet. Bakgrunnen er grunneiers ønske om å legge inn strøm gjennom jordkabel. Tussa Nett AS er utførende selskap. Feltarbeidet ble utført under gode værforhold 30. september Datoen var også utmerket for å fange opp forekomst av beitemarkssopper, inkl. rødlistede arter. Innledning Myklebustsetra er tidligere kartlagt i 2005 gjennom et prosjekt i regi av NTNU (Jordal 2006), samt gjennom den nasjonale kartleggingen av naturtyper i 2006 (Jordal m.fl. 2006). Lokaliteten er gjennom disse undersøkelsene gitt høyeste verdiprioritering (A), dette på bakgrunn av påviste, biologiske verdier. Samtidig er det også klart av setra har store verdier som kulturminne, og den regnes som det mest verdifulle kulturlandskapet i Ørsta kommune i så måte (Magnar Selbergvik pers. medd), med røtter tilbake til ca Figur 1. De fleste av bygningene på Myklebustsetra er velholdte og nyrestaurerte. Foto: Dag Holtan.

3 Naturfaglige verdier I Jordal m.fl. (2006) står følgende om Myklebustsetra: 15 Standalseidet: Myklebustsetra (naturbeitemark) Lokalitetsnummer: Kartblad: 1219 III Hjørundfjord UTM (EUREF 89): LQ Høgd over havet: m Hovudnaturtype: Kulturlandskap Naturtype: Naturbeitemark Prioritet: A (svært viktig) Mulege truslar: Fysiske inngrep, opphøyr av slått/beite Undersøkt/kjelder: , JBJ (NTNU-prosjekt), , JBJ Områdeskildring Generelt: Lokaliteten er ein setervoll som ligg på Standalseidet mellom Follestaddalen og Standal, og er omgjeven av dramatisk fjellnatur. Vegetasjon: Fuktig fattigeng med heisiv (G1) ca. 20%, sølvbunkeeng (G3) ca. 20%, frisk fattigeng (G4) med kystmaure ca. 50% og einer/blåbær/røsslyng ca. 10%. Kulturpåverknad: Middels beitetrykk av sau og storfe, men litt oppslag av småbjørk på nedre del av vollen. Nokre planta graner. Eit 10-tals opprinnelege hus, dels med torvtak, som utgjer ei fin setergrend av kulturhistorisk verdi. Eit par av seterhusa er verna mot ras med ein rasvoll av stein på sida mot fjellet. Kulturhistoria er skildra av Øye (1980). Artsfunn: Av planter kan nemnast m.a. aurikkelsvæve, blåklokke, fjellaugnetrøst, harerug, heiblåfjør, heisiv, heistorr og kystmaure. Av sopp i 2006 kan nemnast raudlisteartane gulfotvokssopp Hygrocybe flavipes, 3 mycel (DC/NT), Hygrocybe subpapillata (-/VU, kjem altså inn på raudlista i 2006), grå narremusserong Porpoloma metapodium (V/VU), dessutan tjøreraudskivesopp Entoloma poliopus, gul vokssopp Hygrocybe chlorophana, seig vokssopp Hygrocybe laeta, engvokssopp Hygrocybe pratensis og honningvokssopp Hygrocybe reidii. Verdivurdering: Området er gitt verdi A (svært viktig) på grunn av at det er ei større, intakt naturbeitemark som og har eit oseanisk særpreg med ein del kystmaure, heisiv og heistorr, dessutan fleire raudlisteartar, mellom desse to i kategori VU - sårbar. Skjøtsel og omsyn Lokaliteten bør beitast, elles vil det gro att.

4 Tilleggsundersøkelsen 30. september 2009 Det ble brukt 3 timer til feltarbeidet denne dagen, hvilket er svært mye i forhold til arealet. Særlig stor vekt ble det lagt på detaljerte undersøkelser rundt og mellom bygningene, da det er her den påtenkte kabelen eventuelt vil bli lagt. Om vegetasjonen heter det etter Jordal m.fl. (2006): Fuktig fattigeng med heisiv (G1) ca. 20 %, sølvbunkeeng (G3) ca. 20 %, frisk fattigeng (G4) med kystmaure ca. 50 % og einer/blåbær/røsslyng ca. 10 %. Ved feltbefaringen ble om lag det samme registrert, men all verdifull vegetasjon og påviste beitemarkssopper er nord og øst for bebyggelsen. Ny planteart ble for øvrig jordnøtt, som ofte inngår i sjeldne eller truede vegetasjonstyper. I en polygon innenfor bygningsmassen er det helt klart et nitrofilt preg (noe gjødsla). Dette kan skyldes gjødsling, opphopning av dyr tidligere (samla inn om natta) og menneskelige aktiviteter generelt gjennom mer enn 300 år. I nyere tid er det nok også en tendens til at dyra først beiter på det feite graset rundt bygningene før de beiter de omkringliggende områdene, slik at det blir en opphopning av dyr og gjødsling akkurat her. I alle fall har denne delen av stølsområdet ikke levebetingelser for mer kravfulle eller sjeldne beitemarkssopper, da disse ikke tåler gjødsling. Nye, verdifulle funn 1) Gulfotvokssopp (Hygrocybe flavipes). Arten er rødlistet som nær truet (NT), og ble funnet i Nå i 2009 ble det som i 2006 gjort tre funn (LQ 61652, 03733; LQ 61663, og LQ 61677, 03802). 2) Skifervokssopp (H. lacmus). Ny for området i 2009 for denne NT-arten. Den var tallrik, med om lag 15 funn nord og øst for bygningsmassen, og har også overlevd på engrester i et gjengroende landskap. 3) Rødskivevokssopp (H. quieta). En NT-art som ble ny for lokaliteten i 2009, med 4-5 funn nord og øst for selve stølsområdet (LQ 61631, 03815). 4) Rød honningvokssopp (H. splendidissima). Også denne NT-arten ble ny for området i 2009, med 7 funn innenfor et begrenset område nordøst for bygningene (LQ 61631, 03815; LQ 61684, 03796; LQ 61706, og LQ 61724, 03760). Arten er en god indikator på langvarig hevd med beite eller slått, uten gjødsling eller jordbearbeiding. 5) Grå narremusserong (Porpoloma metapodium). Denne sårbare (VU) arten ble funnet også i I 2009 ble de to nye funnene gjort et stykke unna, ved punktet LQ 61631, 03815, slik at her nå er tre funn. Dette er en av de beste indikatorene på langvarig hevd med beite eller slått, uten gjødsling eller jordbearbeiding. I tillegg fant John Bjarne Jordal Hygrocybe subpapillata (VU) i 2006, slik at det til nå er kjent 6 rødlistede sopper fra seterområdet. Nyheter blant ikke rødlistede indikatorarter i 2009 ble for øvrig skjør vokssopp H. ceracea, kjeglevokssopp H. conica, limvokssopp H. glutinipes, skarlagenvokssopp H. punicea og kritthvit vokssopp H. virginea. Med de tidligere funnene av gul vokssopp H. chlorophana, seig vokssopp H. laeta og engvokssopp H. pratensis (også disse funnet i 2009), er lokaliteten nå oppe

5 i 14 arter av vokssopper. Dette er et brukbart antall. Det ble tatt kollekter av de nye rødlisteartene, og disse er sendt til naturhistorisk museum i Oslo for oppbevaring og dokumentasjon. Figur 2. Rød honningvokssopp (NT) ved Myklebustsetra Foto: Dag Holtan.

6 Figur 3. Grå narremusserong (VU) ved Myklebustsetra Foto: Dag Holtan.

7 Figur 4. Rød honningvokssopp (i forgrunnen) og grå narremusserong (midt på bildet), med bygningene på setra så vidt stikkende opp i bakgrunnen. Som det framgår av bildet er det gjengroing i finnskjeggenga og ekspansjon for einer. Foto: Dag Holtan. Tilstand De fleste av rødlisteartene vokser for øyeblikket i en nokså smal stripe, inneklemt mellom bebyggelsen og den bakenforliggende bjørkeskogen. Det er klart at gjengroingen har kommet nokså langt, og på selve stølsområdet (innmarka) er det en bra ekspansjon for einer. I kantsoner er bjørkeskogen og blåbærlyngen på frammarsj, med mange engflekker inne i skogen som peker på et betydelig større innmarksareal tidligere. De biologiske verdiene er knyttet til tradisjonell drift i form av beiting eller slått. I dag er det iflg. grunneier mer tilfeldig beiting ved 5-6 storfe og sauer, som går løst i området. Dette er alt for lite i forhold til å holde graset nede og hindre ytterligere gjengroing. For å unngå at de påviste, biologiske verdiene forsvinner raskt, er det derfor nødvendig med en snarlig skjøtsel i form av rydding av einer og ungskog, samtidig beitetrykket må økes. Det ble også registrert spredt oppslag av gran på innmarka, og det står enkelte plantede graner og sitkagran inne på stølen. Disse bør også fjernes. Figur 5. Bildet illustrerer feit, nitrogenrik eng innenfor bygningsmassen, og mager finnskjeggeng utenfor dette området (de oppstikkende, visne tuene er mager finnskjeggeng, hvor de fleste beitemarkssoppene ble funnet). Foto: Dag Holtan.

8 Figur 6. Myklebustsetra slik den er avgrenset i naturbase. Den røde polygonen viser grovt opphopningen av rødlistearter påvist Tiltaket Grunneier har (gjennom Tussa nett AS) søkt om fremføring av strøm i jordkabel til bygningene ved Myklebustsetra. I meldinga om tiltaket er beskrivelsen av anlegget skissert slik: Kablane over setervollen er tenkt nedgraven med minigravemaskin med min 30 cm grøftebredde og 50 cm djupne. Traseane vil verte tilrydda og tilsådde til same stand og form som før graving. Saken ble behandlet i forvaltningsutvalget i Ørsta kommune (saksnr. 2008/1851). Det ble gitt følgende tilrådning til vedtak: TILRÅDING TIL VEDTAK: Forvaltningsutvalet (FU) gjev dispensasjon frå kommuneplanen sin arealdel til framføring av straum til Myklebustsetra på bakgrunn av stadfesting frå Tussa Nett datert den om tilpassing/endring av søknaden i samsvar med merknad frå Møre og Romsdal fylke, på følgjande vilkår: - kabelen må kun leggjast ned med handemakt heilt i det øvste jordlaget - det må ikkje tilførast masser utanfrå eller plantefrø av noko slag. - før arbeidet kan gjennomførast må det takast kontakt med kulturavdelinga på fylket for ei arkeologisk registrering med overflatesøk og prøvestikk. - det planlagde kabelskapet må trekkjast vekk frå sjølve støylen og plasserast nærare vegen i samråd med rådmannen. FU ber planutvalet sjå på moglegheita for å prioritere arbeid med ein reguleringsplan for sjølve støylen ved Myklebustsetra.

9 Figur 7. Orienterende skisse fra Tussa Nett AS med inntegnet ledningstrasé. Trolig vil tilførselen flyttes, slik at den løper gjennom den eksisterende veg inn til setra. Når det gjelder kommunens tilråding om å grave kabeltrasé med handemakt, er dette ganske enkelt ikke mulig i praksis, da hele stølsområdet ligger på løsmasser (stein). Eneste mulighet for å få fram kabelen er derfor ved hjelp av maskiner. I forskrift om elektriske forsyningsanlegg (mottatt av Tussa Nett AS under feltarbeidet) understrekes dessuten følgende: 1) Kabler skal legges slik at de ikke skades. 2) Minimum 0,4 m jordoverdekning. Ut fra dette og ut fra observasjoner i felt synes det derfor som om graving med minigraver er en fornuftig og realistisk måte å gjennomføre tiltaket på, om det skulle bli godkjent. Virkninger av tiltaket 1) Det ble ikke påvist sjeldne eller rødlistede arter innenfor tiltaksområdet. 2) Det er lite sannsynlig at det skal finnes slike, jf. teksten over om nitrofile forhold. Konklusjon: Det anses som lite sannsynlig at tiltaket vil være av negativ betydning for de botaniske verdiene som er dokumentert ved Myklebustsetra. Litteratur Jordal, J. B., Nasjonal registrering av kulturlandskap. Kartlegging av biologisk mangfold i Midt Norge, med en kunnskapsstatus for Møre og Romsdal. Rapport J. B. Jordal nr , 94 s.

10 Jordal, J. B., Holtan, D. & Bøe, P. G. 2006: Kartlegging av naturtypar i Ørsta kommune. Rapport J. B. Jordal nr s. + kart. Øye, A., 1980: Seterbruket og setrane i Ørsta. Stend. 105 s.