Energi og Miljø. Fremdriftsplaner

Transkript

1 Energi og Miljø 2. semester skoleåret 2002/2003 "De gode kildene" Fremdriftsplaner 1. studieår 2. studieår 3.studieår Høst Vår Høst Vår Høst Vår De gode De gode De gode Energi eller kildene verktøyene teknikkene miljø Miljø er målet - energi er middelet Studenter i team Matematikk Matematikk I II Velg Produktdesign og mekanikk Statistikk Velg Velg Studenter i Elektro- Energi i bygg team Fysikk I Fysikk II teknikk II eller eller Prosjektarb.- og -ledelse I eller Miljø i bygg Hoved- Prosjektarb.- Inneklima prosjekt Energi- og miljølære og -ledelse II og Miljø og kjemi Elektroteknikk I valgfag Grunnlagsfag Samfunnsfag Linjefag Studieretningsfag Hovedprosjekt Valgfag 3 studiepoeng (sp) pr. rute

2 1. Grov plan for 2. semester, våren Aktiviteter i vårsemesteret Ukeplan Matematikk I Fremdriftsplan...11 Utdrag fra studiehåndboka...12 Vurdering: Fysikk I Fremdriftsplan...14 Utdrag fra studiehåndboka...16 Vurdering Miljø og kjemi Produktdesign og mekanikk Fremdriftsplan...19 Utdrag fra studiehåndboka...20 Vurdering: Prosjektarbeid og ledelse I Fremdriftsplan...22 Utdrag fra studiehåndboka...23 Vurdering: Energi- og miljølære Fremdriftsplan...25 Utdrag fra studiehåndboka...27 Vurdering:...28 Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

3 1. Grov plan for 2. semester, våren 2003 Uke Dato Uke type Aktivitet Anberkning jan Juleferie jan Teoriuke Start undervisning Ekstra test i matte jan Prosjektuke Start 3. prosjekt jan Teoriuke jan Prosjektuke Test i matte. Fysikklab feb. Teoriuke feb Prosjektuke feb. Teoriuke feb. Prosjektuke Vinterferie i barneskolen mars Teoriuke. Lever prosjektoppgave mars Teoriuke Test i mekanikk. Test i matte mars Prosjektuke. Prosjektpresentasjon Fysikklab mars Prosjektuke Start 4. prosjekt Start mekanikkprosjekt Test i fysikk mars-4.april Teoriuke april Prosjektuke Lever mekanikkprosjekt april Påske april Teoriuke Fysikklab apr.-2.mai Prosjektuke mai Teoriuke mai Prosjektuke mai Test i matte mai Lever prosjektoppgave juni Eksamen i mekanikk Prosjektpresentasjon juni Test i fysikk juni Eksamensperiode ved IU Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

4 2. Aktiviteter i vårsemesteret Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

5 Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

6 3. Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

7 Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

8 Ukeplan Teoriuke. Uke 2, 4, 6, 8, 10, 11, 14, 17,19 Prosjektuke: Uke 3, 5, 7, 9, 12, 13, 15, 18, 20 Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Prosjektarb.og -ledelse Forelesning 1 eller veiledning Oddbjørn Sjøvold Prosj.- og studieko./selvstud. Matematikk forelesning Bente Hellum, Heidi Liavåg Ivar Johannesen Energi og miljølære Produktdesign og mekanikk Matematikk forelesning 1 Produktdesign og mekanikk eller veiledning 2 I. J Oddbjørn Sjøvold Forelesning Undervisning/veiledning Matematikk selvstudium Per Erik Thoresen Aud.3&4 Per Erik Thoresen eller veiledning 2 I. J. Lunsj Koord Prosjekt og 3 møte studie- E&M Matte Matte koordinering/ selvstudium Bente Hellum, Heidi Liavåg 3-termin Lars Tuset Aud.2 Produktdesign og mekanikk Sted: etter avtale Øving m. studentass selvstudium Matte øving Studass Fysikk teori Mari Mehlen Fysikk lab./ Øving v.behov Ø.Andersen 1.426/ M. Mehlen Realfag i prosjektoppg. I.Johannesen / M. Mehlen Teoriuke 2 Prosjektuke 3 Disse timer samt onsdag morgen styres litt av veileder og studentgruppe, men Bente kan ikke veilede torsdag og fredag 4 Midltertidig plassering, avhenger av studentassistentenes timeplan Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

9 Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

10

11 3. Matematikk I Fremdriftsplan Uke Aktivitet/tema Litteratur Ansvarlig Bemerk 02 T Derivasjonsregler - l'hopital' regel ij Ekstra test 9. jan. 03 P Øvelser i grunnleggende ij Mathematica derivasjon 04 T Kurvedrøfting- optimalisering ij 05 P Øvinger i anvendt derivasjon - ij Test 31 jan. maks min problematikk 06 T Integrasjon som antiderivert - ij primitive funksjoner 07 P Øvinger i enkel integrasjon ij 08 T Integrasjonsteknikker - ij substitusjon, delvis integrasjon, delbrøk 09 P Øvinger i integrasjonsteknikker ij Mathematica 10 T Riemannsum og numerisk ij integrasjon 11 T Øvinger i numeriske metoder ij Mathematica Test 14. mars 12 P Prosjektpresentasjon onsdag og os,hl,bh torsdag 13 P 1.ordens differensiallikninger ij 14 T Øvinger i løsning av ij Mathematica differensiallikninger 15 P Egenverdier og egenvektorer - ij diagonalisering 16 Påske 17 T Øvinger i diagonalisering ij Mathematica 18 P Systemer av differensiallikninger 19 T Øvinger i differensiallikninger ij Mathematica 20 P Repetisjon ij 21 Test 23. mai Prosjektpresentasjon onsdag og os, hl, bh torsdag 24 Litteratur: Edwards & Penney, 6. edition, Prentice Hall. Støttelitteratur: Iver Kleive T=Teoriuke P=Prosjektuke ij=ivar Johannesen os=oddbjørn Sjøvold hl=heidi Liavåg bh=bente Hellum Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

12 Utdrag fra studiehåndboka EMNEKODE: FO801A E EMNETYPE: Grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 12 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Kunnskap ved opptak MÅL OG INNHOLD 1. SEMESTER: Emnet inneholder grunnleggende emner fra statistikk og matematisk analyse: statistisk håndtering av datasett, løsning av likningssett, funksjonsbehandling, derivasjon. Emnet skal gi kunnskap slik at studentene kan behandle et datasett rett, kan finne aktuelle sentralmål, spredningsmål, kan sortere og presentere data på en enkel måte kan formulere og løse lineære likningssystemer ved bruk av matriseregning kan begrepene funksjon, kontinuitet og deriverbarhet kan formulere uttrykk som "hvor raskt noe forandrer seg" ved å bruke differensialer kan formulere og løse konkrete problemstillinger matematisk kan anvende dataassistert regneverktøy på konkrete problemstillinger. 2. SEMESTER: Emnet inneholder matematisk analyse: derivasjon og optimalisering, integrasjon og differensiallikninger. Faget skal gi kunnskap slik at studentene kan løse integraler ved hjelp av egnede metoder kjenner overgangen fra riemannsum til bestemt integral og er fortrolige med anvendelser som i sin matematiske formulering gir et bestemt integral kan diagonalisere matriser ved å bruke egenverdier og egenvektorer kan løse 1. og 2. ordens lineære differensialligninger med konstante koeffisienter kan anvende egenverdier på systemer av differensiallikninger kan anvende dataassistert regneverktøy på konkrete problemstillinger. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvingstimer, selvtestoppgaver. Det blir opplæring i og utstrakt bruk av matematisk dataverktøy. Relevante emner for prosjektene blir behandlet i tilknytning til disse. LITTERATUR: C. H. Edwards, jr. and David E. Penney, Calculus, Early Transcendentals Matrix Version, 6/e, Prentice Hall International 2002, ISBN Differential Equations & Linear Algebra, Prentice Hall International ISBN Støttelitteratur: Oppgis ved studiestart Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

13 Vurdering: Karakteren i matematikk settes på følgende måte: 30% av karakteren kommer fra prosjektet, 70% av karakteren kommer fra deltestene. Om deltester Test nr. Dato: Vekt 1: uke 41: av 5 tester skal være godkjent, og de som 2: uke 45: har 5 tester, kan stryke dårligste resultat. Ekstra deltest: uke 2: Resultat fra hver av de 4 testene utgjør 1/4 3: uke 5: av deltestkarakteren. 4: uke 11: : uke 21: I uke 5 legges matte-testen til de to første timene fredag. I uke 11 legges matte-testen til realfagtimene fredag etter lunsj. Det blir en ekstra test torsdag 9. januar kl.1500 for de studenter som av en eller annen grunn ikke gjennomførte den ene eller begge deltestene i høstsemestret. Testen er bare åpen for disse studentene. Testen er et tilbud, ikke krav, og blir av typen multiple choice. Den omhandler emnene gjennomgått i høstsemestret. Fra og med 1. januar vil alle deltester telle, og de som er syke ved en test og leverer legeattest, blir kalt inn til muntlig eksaminasjon i samme tema som testen omhandler, kort tid etter testen. De som uteblir fra test uten gyldig grunn (bortreist, ferie osv er ikke gyldig grunn) får 0 poeng på testen. 4 av 5 tester skal være godkjent, og de som har 5 tester, kan stryke dårligste resultat. Det blir ingen ekstratest i juni. Om prosjekter I løpet av skoleåret utføres det 4 prosjekter, 2 før jul og 2 etter jul. Prosjektets karakter teller inn på karakteren i matematikk som følger: 1. prosjekt: 3 % 2. prosjekt: 0% 3. avklares i forbindelse med prosjektet 4. avklares i forbindelse med prosjektet sum: 30% Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

14 4. Fysikk I Fremdriftsplan Uke Aktivitet/tema Litteratur/ Ansvarlig Bemerk henvisning 02 T Varmeledning varmetransport Kap 3. no. mm eng. 03 P Adiabatiske prosesser Entropi og termodynamikkens 2. lov T Entropi og varmepumper/ Virkningsgrader 05 P Oppsummering " Laboratorie øving 06 T Elektrisk ladning. Coulumbs lov " 07 P Elektriske felt, rundt en punktladning, " en leder og dipol. 08 T Elektriske felt, rundt en punktladning, " en leder og dipol. 09 P Punktladning og dipol i et elektrisk felt T Elektrisk potensial med hovedvekt på ulike typer av kondensatorer 11 T Elektrisk potensial med hovedvekt på ulike typer av kondensatorer 12 P Prosjektpresentasjon onsd. og torsd. Strøm og motstand. Elektriske kretser. Ohms lov og effektberegning 13 P Elektriske kretser RC kretser og tidkonstanter 14 T Magnetisk felt, og krefter på en strømførende leder og strømsløyfe. Hele 26 " Hele 26 " " Laboratorieøving Hele 28 " Test ( ) 29.7 og P 16 Påske 17 T Magnetisk felt fra en strømførende leder. Magnetisk felt fra en spole, induksjon 30.1 og " og P Elektriske kretser RLkretser, tidkonstanter og RLC kretser " Laboratorie øving 19 T 20 P Elektriske kretser 31.9 og RLkretser, tidkonstanter og RLC kretser Prosjektpresentasjon onsd. og torsd. 24 Test 11. juni " Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

15 Litteratur: Fundamentals of Physics Halliday/ Resnick / Walker Anbefalt støttelitteratur: Termodynamikk NKI forlaget, Hallseth-Haugan-Hjelmen-Isnes T = Teoriuke P = Prosjektuke Ansvarlig: mm = Høgskolelektor Mari Mehlen Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

16 Utdrag fra studiehåndboka EMNENUMMER: FO9804A EMNETYPE: Grunnlagsemne EMNETS OMFANG: 6 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Kunnskap ved opptak MÅL OG INNHOLD 1. SEMESTER: Faget skal gi kunnskap slik at studentene Kjenner ulike energiformer og deres anvendelsesområder Kjenner sammenhengen mellom energi og arbeid. Kan regne oppgaver i forbindelse med energibevaring Kjenner Newton's lover og bevegelsesligningene Kjenner til aggregattilstander og faseoverganger Kan gjennomføre kalorimetriske beregninger Kjenner termodynamikkens 1. hovedsetning. 2.SEMESTER Faget skal gi kunnskap slik at studentene Kjenner gasslovene og ulike tilstandsligninger for gasser Kan forstå prinsippene for kjøleskap og varmepumpe, virkningsgrad Kjenner grunnleggende begreper i elektrisitetslæren Kan beregne strøm og spenning i enkle kretser Kjenner til varmetransport gjennom ulike materialer Kan regne matematisk på RC, RL og RLC - kretser ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger og prosjektbaserte øvinger. Det blir opplæring i og bruk av matematisk dataverktøy. Obligatoriske laboratorieøvinger. PENSUM: Referanse litteratur: Halliday/Resnick/Walker: Fundamentals of Physics Ved studiestart deles det ut et eget utviklet kompendium tilrettelagt for studiet. Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

17 Vurdering Karakteren i fysikk settes på følgende måte: 50% av karakteren kommer fra deltestene. 25% av karakteren kommer fra prosjektene, 25% av karakteren kommer fra rapport over laboratorieøvinger. Om deltester Test nr. Dato: Vekt 1: uke 51: % 2: uke 13: % 3: uke 24: % Sum 50% Alle deltester teller, og de som er syke ved en test og leverer legeattest, blir kalt inn til muntlig eksaminasjon i samme tema som testen omhandler, kort tid etter testen. De som uteblir fra test uten gyldig grunn (bortreist, ferie osv er ikke gyldig grunn) får 0 poeng på testen. Om prosjekter I løpet av skoleåret utføres det 4 prosjekter, 2 før jul og 2 etter jul. Prosjektets karakter teller inn på karakteren i Fysikk som følger: 1. prosjekt: 4 % 2. prosjekt: 7 % 3. prosjekt: 7 % 4. prosjekt: 7 % sum: 25 % Om laboratorierapporter 25% av karakteren kommer som nevnt fra rapport over laboratorieøvinger. 3 laboratorieøvinger skal utføres. Vurderingskriterier oppgis i forbindelse med utlevering av laboratorieoppgave. Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

18 5. Miljø og kjemi Undervisning av dette faget er avsluttet og skriftlig 3 timers sluttest er gjennomført på slutten av høstsemesteret. Ved en eventuell ny og utsatt sluttest kan muntlig eksamensform bli benyttet. Faget fortsetter i vårsemesteret i form av arbeid med prosjektoppgavene. Karakteren i Miljø og kjemi settes på følgende måte: 50% av karakteren kommer fra sluttest. 50% av karakteren kommer fra prosjektene, Prosjektets karakter teller inn på karakteren i Miljø og kjemi som følger: 1. prosjekt: 15 % 2. prosjekt: 15 % 3. prosjekt: 15 % 4. prosjekt: 5 % Sum: 50 % Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

19 6. Produktdesign og mekanikk Fremdriftsplan Uke Dato Aktivitet/tema Øving/tema Bemerk 02 T Normalkrefter i bjelker. Normalspenninger. Øving nr. 11 Tøyning. Kapasitet 03 P Avskjæring. Analyse av nagleforbindelser. Øving nr. 12 Nagleforbindelser 04 T Bøying av bjelker. Spenninger forårsaket av bjelkebøyning. Øving nr. 13 Bøyespenninger 05 P Bøyespenningsfodeling i bjelkeprofiler. Øving nr. 14 Skjærkraft, bøyemoment Skjærkraft- og bøyemeomentdiagrammer 06 T Deformasjoner i Øving nr P bjelkekonstruksjoner. Analyse av bjelker utsatt for aksialkraft, skjærkraft og bøyemomenter. Skjærkraft, bøyemoment Øving nr. 16 Skjærspenning 08 T Knekking av aksialbelastede staver. Øving nr. 17 Nedbøyninger 09 P Øving nr. 18 Aksialkraft og bøyning Ingen undervisning 10 T Torsjonsspenninger Øving nr. 19 Aksialkraft og bøyning 11 T Delprøve P STAADPro IT-verktøy for analyse av rammekonstruksjoner Øving nr. 20 Knekking av staver 13 P STAADPro Prosjektoppgave T STAADPro Prosjektoppgave P Kraft på flater neddykket i væsker Prosjektoppgave Påske T Spenninger i tynnveggede rør Øving nr P Kontinuitets- og energiligningen for Øving nr væskestrømning i rør 19 T Friksjon ved strømning av væsker i Øving nr rør 20 P Oppsummering Sluttprøve T=Teoriuke P=Prosjektuke Ansvarlig: Per Erik Thoresen Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

20 Utdrag fra studiehåndboka EMNEKODE: LO581M EMNETYPE: Linjeemner EMNETS OMFANG: 12 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Kunnskaper ved opptak. INNLEDNING: Mekanikk gir grunnlaget for å skape et produkt med en god design som er salgbar og som tåler de belastningene det blir utsatt for. En god design i teknologisk sammenhengen betyr både et behagelig utseende ut ifra sanseinntrykk som form, dimensjon og farge men også ut ifra en teknisk side som fabrikasjons- og vedlikeholdsvennlighet og materialvalg. MÅL: Studentene skal utvikle gode grunnkunnskaper i klassisk mekanikk. Klassisk mekanikk vil si statikk, fasthetslære og hydromekanikk. De skal få forståelse av begrepet god design i teknologisk sammenheng. Studentene skal kunne utføre analyser og dimensjonering av enkle konstruksjoner. De skal forstå sammenhengen mellom belastninger og styrkeegenskapene til en konstruksjon. Studentene skal kunne bruke enkle IT-beregningsverktøy i analysene. De skal kunne gjennomføre et prosjektarbeid og dokumentere arbeidet. Emnet skal gi kunnskaper slik at studentene: kjenner mekanikkens grunnbegreper kan bruke idealiserte modeller til beskrivelse av statiske problemer kan analysere plane kraftsystemer kan analysere og beregne statisk bestemte konstruksjoner kan grunnleggende fasthetsteori kan beregne spenning og deformasjon for bjelker og søyler kan beregne væsketrykk mot plane flater kan analysere stasjonære væskestrømmer INNHOLD Krefter på plane konstruksjoner Grafisk og analytisk analysemetode Krefter på konstruksjoner satt sammen med ledd Analyse av tau- og wire-systemer Enkle fagverkskonstruksjoner Friksjonskrefter Tverrsnittsanalyse av bjelkeprofiler Snittkrefter og spenninger Aksialkraft-, skjærkraft- og momentdiagrammer Knekking av aksialbelastede staver Krefter på flater neddykket i væsker Spenninger i rør Kontinuitets- og energiligningen for væskestrømmer i rør Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

21 ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER Forelesninger, undervisning/veiledning i kollokviegrupper, prosjektarbeid og øvinger. PENSUM: Øystein Vollen: Mekanikk for ingeniører, Statikk og fasthetslære, NKI-forlaget. Øystein Vollen: Mekanikk for ingeniører, Hydraulikk, NKI-forlaget. John Haugan: Formler og tabeller. NKI-forlaget. Vurdering: Øvinger Øvingene (21 stk.) er obligatoriske. 70 % av de obligatoriske øvingene må være godkjent for å få delta på eksamen. Prosjektoppgaver To prosjektoppgaver (Section Wizard og STAADPro) er obligatoriske. Prosjektoppgavene må være godkjent for å få delta på eksamen. Prøver og eksamen I løpet av studieåret gjennomføres det i dette fag to delprøver og en eksamen. Hensikten med delprøver er at studentene skal få en tidlig tilbakemelding om hvor man står faglig sett. Delprøvene skal være en støtte og en stimulans til studentene. Mange studenter opplever at det tar tid å komme inn i et nytt fag og sliter tungt faglig i begynnelsen av et kurs. Delprøvene skal ikke straffe dem som har faglige startproblemer, og derfor vil delprøvene kun influere på sluttkarakteren i den grad det virker til studentenes gunst, etter følgende vekting: Delprøve i slutten av første semester teller Delprøve midt i andre semester teller Eksamen teller max 20 % av sluttkarakter max 20 % av sluttkarakter min 60 % av sluttkarakter For at studenter som er syke eller har andre gyldige fraværsgrunner ikke skal miste denne muligheten til tilbakemelding, kan de be om ny delprøve. Studentene må selv ta initiativ til en slik prøve, og det må foreligge en sykemelding eller annen dokumentasjon som viser at studenten hadde legitim grunn til ikke å kunne delta ved den aktuelle delprøven. For studenter som ikke deltar på delprøvene og som heller ikke har gyldig fraværsgrunn vil sluttkarakteren utelukkende baseres på vurderingen av slutteksamen. Ved en eventuell ny og utsatt delprøve eller sluttprøve, kan muntlig eksaminasjon bli benyttet Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

22 7. Prosjektarbeid og ledelse I Fremdriftsplan Uke Aktivitet/tema Litteratur Ansvarlig Bemerk 02 T Prosjektarbeid, sammendrag av høst os 03 P Veiledning prosjekt hl,bh 04 T Økonomi os 05 P Veiledning prosjekt hl, bh 06 T Økonomi os 07 P Veiledning prosjekt hl, bh 08 T Etikk, personlig kvalitet og kvalitet os 09 P Veiledning prosjekt hl og bh 10 T Benchmarking os 11 T BPR os 12 P Prosjektpresentasjon os, hl, bh Onsdag og torsdag 13 P Veiledning prosjekt hl, bh 14 T Miljøstandard og EMAS os 15 P Veiledning prosjekt hl, bh 16 Påske 17 T " 18 P Oppsummering os 19 T 20 P Prosjektpresentasjon Onsdag og torsdag 24 os, hl, bh Litteratur vår/høst 2003: Manus fra foredragsholdere Berg Wig, Bjarne, Det uslåelige arbeidslaget, Tiden Norsk Forlag 1999 Erich Berggren, Benchmarking, - å lære av andre Teknologisk Institutt, 1994 Lennart Gustavsson, Best i klassen Benchmarking for økt effektivitet, Teknologisk Institutt 1994 T=Teoriuke P=Prosjektuke Ansvarlige: os=oddbjørn Sjøvold bh=bente Hellum hl=heidi Liavåg Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

23 Utdrag fra studiehåndboka EMNEKODE: FO808A EMNETYPE: Samfunnsfaglig EMNETS OMFANG: 12 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Kunnskap ved opptak MÅL OG INNHOLD Studentene skal tilegne seg de ferdigheter, kunnskap og holdninger som er grunnlaget for et vellykket prosjektarbeid. Faget skal gi kompetanse og holdninger i prosjektledelse, prosjektarbeid og forbedringsprosesser. Planlegging, organisering og gjennomføring av et prosjekt Strategier og struktur, fallgruver og initiering Organisering og ansvar; oppdragsgiver, styringsgruppe, faglig ansvarlig, prosjektleder, prosjektgruppen, støttegruppe og oppdragstaker Kommunikasjon og samhandling; kommunikasjonsformer, kommunikasjonsveier og samhandling Prosjektrammer; prosjektfaser, formålet med rapport, møteteknikk, møter, prosjektbevissthet, prosjektstyring, prosjektvurdering, måling og kontroll, beregninger og beslutningsgrunnlag, kontrahering, kontraktsformer, gjennomgang og oppfølging, idriftssettelse, overtagelse og garanti Prosjektledelse og kvalitetssikring; arbeidsmetoder, styringsverktøy, norske standarder for kvalitet, arbeidsmiljølov - helse, miljø og sikkerhet Økonomi, lønnsomhetsvurdering, investeringer, risikomåling, følsomhetsanalyse, gjennomføringsstrategi Avslutning, oppfølging og ettervurdering av prosjekter Prosjektdokumentasjon, referanser og oppsummering ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvinger og prosjektoppgaver. Studentene vil tilegne seg mye av kunnskapene i faget gjennom aktiv jobbing med prosjekter gjennom de tre første semestrene i studiet. PENSUM: Manus fra foredragsholdere Berg Wig, Bjarne, Det uslåelige arbeidslaget, Tiden Norsk Forlag 1999 Erich Berggren, Benchmarking, - å lære av andre Teknologisk Institutt, 1994 Lennart Gustavsson, Best i klassen Benchmarking for økt effektivitet, Teknologisk Institutt 1994 Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

24 Vurdering: Studentenes innsats i faget vurderes og gis karakter ved slutten av skoleåret. I løpet av skoleåret utføres det 4 prosjekter, 2 før jul og 2 etter jul. Alle prosjektene danner grunnlaget for vurdering. Både prosessen, kollegavurdering, rapporter og muntlige presentasjoner teller med. Prosjektets karakter teller inn på karakteren i Prosjektarbeid og -ledelse I som følger: 1. prosjekt: 10 % 2. prosjekt: 30 % 3. prosjekt: 30 % 4. prosjekt: 30 % sum: 100 % Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

25 8. Energi- og miljølære Fremdriftsplan Uke Aktivitet/tema Litteratur Ansvarlig Bemerk 02 T Miljøvern, ressurser og teknologi Eget komp./ ks, os Miljøkunnskap 03 P Veiledning prosjekt, energinøkkel es,hl,bh 04 T Systemøkologi og økosystemer Eget komp./ ks/os Miljøkunnskap 05 P Veiledning prosjekt, energinøkkel es, hl, bh 06 T Matforsyning og ernæring Eget komp./ ks/os Miljøkunnskap 07 P Veiledning prosjekt, energinøkkel es,hl, bh 08 T Energi og ressurser Eget komp./ ks/os Miljøkunnskap 09 P Veiledning prosjekt, energinøkkel es,hl, bh 10 T Kretsløpene Eget komp./ ks/os Miljøkunnskap 11 T Resipienter Eget komp./ ks/os Miljøkunnskap 12 P Prosjektpresentasjon Onsdag og torsdag ks,os, hl, bh 13 P Veiledning prosjekt, energinøkkel es,hl, bh 14 T Forurensninger og Eget komp./ ks/os forurensningsbekjempelse Miljøkunnskap 15 P Veiledning prosjekt, energinøkkel es, hl, bh 16 Påske 17 T " 18 P Helse og miljø Eget komp./ ks/os Miljøkunnskap 19 T Levevilkår, planlegging og Eget komp./ ks/os beslutninger og offentlige virkemidler Miljøkunnskap 20 P Prosjektpresentasjon onsd. og torsd. os, hl, bh Litteratur vår/høst 2003: Børset, Ceilius, Halmø, Krohn, Miljøkunnskap, Tapir siste utgave. Støttelitteratur: Knut Arild Melboe, Naturforvaltning- veier til handling, Vett og viten 1998 Dataprogrammet: Energinøkkelen, Eiliv Sandberg, Rembra,2002 T=Teoriuke P=Prosjekuke Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

26 Ansvarlige: ks=knut Seip os=oddbjørn Sjøvold es=eiliv Sandberg hl=heidi Liavåg bh=bente Hellum Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

27 Utdrag fra studiehåndboka EMNEKODE: LO820G EMNETYPE: Linjefaglig EMNETS OMFANG: 9 studiepoeng EMNET BYGGER PÅ: Kunnskap ved opptak MÅL OG INNHOLD Faget skal gi oversikt om riktig bruk av energien slik at miljøet ikke blir belastet unødvendig. Studenten skal kunne gi faglige råd og kunne planlegge og utføre energi- og miljøtiltak i forhold til samfunn, bedrifter, offentlige bygg og boliger. EMNER Termologi Energi og effekt Kvantitet og kvalitet for energisystemer Utnytting av energien Uttak av energiressurser Vannkraft og miljø Energikilder og energiomforming Hvor mye energi bruker vi? Priser og kostnader Energiøkonomisering Det ytre miljø Forbrenning og energiregnskap Drivhuseffekten Miljømål og virkemidler Miljøvern, ressurser og teknologi Systemøkologi og økosystemer Matforsyning og ernæring Kretsløpene Resipienter og forurensninger Helse og miljø Levekår, planlegging og beslutninger Offentlige virkemidler UNDERVISNINGSOPPLEGG: Forelesninger, øvinger og prosjektoppgave. Prosjektoppgaven utgjør 2-vekttall og skal være en problemstilling innen energi- og miljøområdet. Prosjektoppgave utføres i samarbeid med en bedrift/ institusjon. Oppgaven skal utføres som gruppearbeid ( ca 4-7 personer) Oppgaven presenteres muntlig i felles forum. Oppgaven innleveres i ett eksemplar til nærmere fastsatt dato. Prosjektarbeidet skal omfatte tiltak for å forbedre deler av bedriften/ institusjonen. LITTERATUR: Sandberg, Eiliv. Vår Energi. Universitetsforlaget Børset, Celing, Halmø, Ckrohn. Miljøkunnskap, Tapir (siste utgave) Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember

28 Vurdering: Studentenes innsats i faget vurderes og gis karakter ved slutten av skoleåret. I løpet av skoleåret utføres det 4 prosjekter, 2 før jul og 2 etter jul. Alle prosjektene danner grunnlaget for vurdering. Både prosessen, kollegavurdering, rapporter og muntlige presentasjoner teller med. Prosjektets karakter teller inn på karakteren i Energi- og miljølære som følger: 5. prosjekt: 10 % 6. prosjekt: 30 % 7. prosjekt: 30 % 8. prosjekt: 30 % Sum: 100 % Planer for Energi og Miljø "De gode kildene" våren desember