Semesterplan Høsten 2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Semesterplan Høsten 2005"

Transkript

1 ENERGI OG MILJØ Emnenummer: TEP4225 Semesterplan Høsten 2005 Oppdatert: 29. august 2005 FORELESNINGER Tid: tirsdager kl Sted: EL 3 - Gløshaugen Tid: torsdager kl Sted: Kjel 1 - Gløshaugen ØVINGER Tid: torsdager kl Sted: Kjel 1 - Gløshaugen Tid: fredager kl Sted: Kjel 5 - Gløshaugen FORELESERE Informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk: Institutt for elkraftteknikk: Professor Ivar Wangensteen tlf Professor Tore M. Undeland tlf Ingeniørvitenskap og teknologi: Institutt for energi- og prosessteknikk: Professor Olav Bolland tlf Professor Johan E. Hustad tlf Professor Arne M. Bredesen tlf Professor Vojislav Novakovic tlf Professor II Hans Martin Mathisen tlf Førsteamanuensis Rolf Ulseth tlf ASSISTENTER Vit.ass.- koordinator: Vit.ass. Mette Marie Aase, tlf Inst for energi- og prosessteknikk, Kolbjørn Heies v 1 B, Rom 221 mette.marie.aase@ntnu.no Vit.ass. Inst for elkraftteknikk Vit.ass. Jorun Irene Marvik Rom Sefas 529 tlf jorun.marvik@elkraft.ntnu.no Stud.ass.-er: Håvar Forsell Ohma, ohma@stud.ntnu.no Tor Bjerkan, tor@stud.ntnu.no Torstein Gärtner, torstein@stud.ntnu.no Erlend Fitje, fitje@stud.ntnu.no PLAN FOR FORELESNINGER OG ØVINGER (for forklaring av forkortelser i tabellen se siste side) V.Novakovic Side 1 av august 2005

2 35 (1) Rammebetingelser for energi 30/08-F 1Ø 1F Informasjon om faget, Presentasjon av lærere Energibehov, Energitjenester, Energibruk (K 1.1) V.Novakovic V.Novakovic 01/09-Ø 2F Energiformer, Energikilder, Energiressurser (K 1.1) V.Novakovic 01/09-F 1F Energikvalitet, Virkningsgrader (K 1.5) V.Novakovic 02/09-Ø 2PØ Problembasert øving Nr 1 Introduksjon + Arbeid V.Novakovic 36 (2) Produksjon av varme og kulde 06/09-F 2F Fast brensel, Olje, Gass (K 4.5) J.Hustad 08/09-Ø 2RØ Regneøving Nr 1: Fast brensel J.Hustad 08/09-F 2F Biomasse og avfall (K 4.5) J.Hustad 09/09-Ø 2PØ Problembasert øving Nr 1 Arbeid/Veiledning 37 (3) 13/09-F 2F Varmekraft, Kraft-varmeverk (K 2.3, 2.5, 4.1) O.Bolland 15/09-Ø 2RØ Regneøving Nr 2: Varmekraft O.Bolland 15/09-F 2F Varmekraft, Kraft-varmeverk (K 2.3, 2.5, 4.1) O.Bolland 16/09-Ø 2PØ Problembasert øving Nr 1 Arbeid/Veiledning 38 (4) Transport av energi 20/09-F 2F Gasstransport (K 2.4) O.Bolland 22/09-Ø 2RØ Regneøving Nr 3: Kraft-varmeverk O.Bolland 22/09-F 2F Fjernvarme- og kjøleanlegg, nærvarme (K 3.3) R.Ulseth 23/09-Ø 2PØ Problembasert øving Nr 1 Arbeid/Veiledning 39 (5) 27/09-F 2F Produksjon av kulde, Varmepumper (K 2.6) A.M.Bredesen 29/09-Ø 2PØ Problembasert øving Nr 1 Presentasjoner 29/09-F 2PØ Problembasert øving Nr 1 Presentasjoner 30/09-Ø 2F Energibruk i industrien kulde (K 2.10) A.M.Bredesen V.Novakovic Side 2 av august 2005

3 40 (6) Bruk av varme og kulde 04/10-F 2 RØ Regneøving Nr 4: Gasstransport O.Bolland 06/10-Ø 2EØ Ekskursjon Fjernvarmesentral R.Ulseth/TEV 06/10-F 1LØ Lab: Varmepumper - egen timeplan for gruppene A.M.Bredesen 07/10-Ø 2F Energiomvandling og bruk i industrien (K 2.3, 2.7) O.Bolland 41 (7) Miljøkonsekvenser av energibruk 11/10-F 2F Miljøkonsekvenser av energibruk (K 1.2, 1.3) O.Bolland 13/10-Ø 2F Miljøkjemi, Globalt, regionalt, lokalt (K 1.2, 1.3) O.Bolland 13/10-F 2PØ Problembasert øving Nr 2 - Introduksjon + arbeid 14/10-Ø 42 (8) 18/10-F Ø PØ Forberedelse til SP1 20/10-Ø SP1 Semesterprøve Nr 1 (Dekker semester uke 1-7) 20/10-F SP1 Semesterprøve Nr 1 (Dekker semester uke 1-7) 21/10-Ø 2F Elektrisk energiteknikk - Teknologier, trender T.M.Undeland 43 (9) Produksjon og transport av elektrisk energi 25/10-F 2F Elektrisitet som energibærer og infrastruktur (K2.2) 27/10-Ø 2RØ Regneøving Nr 5: Effekt og energi fra vannfall 27/10-F 2F Elektrisitetsproduksjon fra ulike energikilder 28/10-Ø 44 (10) 1EØ 1PØ Kraftsystemet utfall konsekvenser Introduksjon Bratsberg kraftverk I.W. / TEV 01/11-F 2F Kraftutveksling og handel med el. (K 2.2, 3.1) 03/11-Ø 2EØ Ekskursjon Bratsberg kraftverk I.W. / TEV 03/11-F 2EØ Ekskursjon Bratsberg kraftverk I.W. / TEV 04/11-Ø 1RØ 1PØ Regneøving Nr 6: AC-krets V.Novakovic Side 3 av august 2005

4 45 (11) 08/11-F 2F Handel med el., CO 2 kvoter og grønne sertifikater. Strøm, spenning og effekt. Analyse av AC-systemer 10/11-Ø 2PØ Problembasert øving Nr 2 Presentasjoner 10/11-F 2PØ Problembasert øving Nr 2 Presentasjoner H.M.M. H.M.M. 11/11-Ø 2F Elektrisk energiteknikk - Teknologier, trender T.M.Undeland 46 (12) 15/11-F 2F Utnyttelse av ny fornybar energi i kraftsystemet (K 4.4) 17/11-Ø 2RØ Regneøving Nr 7: Elektrisk overføring, tap og spenningsfall T.M.Undeland 17/11-F 2F Strøm, spenning og effekt. DC-kretser 18/11-Ø 2F Utnyttelse av ny fornybar energi i kraftsystemet (K 4.4) T.M.Undeland 47 (13) Energibruk i bygninger 22/11-F 2F Brenselsceller (K 4.2) T.M.Undeland 24/11-Ø 2RØ Regneøving Nr 8: Fornybar energi i kraftsystemet T.M.Undeland 24/11-F 2F Energibehov og energibruk i bygninger (K 2.8) 25/11-Ø 2F Energibalanse i bygninger (K 2.8) 48 (14) 29/11-F 2Ø Oppsummering + Forberedelse til SP 2 H.M.M. 01/12-Ø SP2 Semesterprøve Nr 2 (Dekker semester uke 8-13) 01/12-F SP2 Semesterprøve Nr 2 (Dekker semester uke 8-13) 02/12-Ø V.Novakovic Side 4 av august 2005

5 Forklaring av forkortelser og tegn som er brukt i tabellen (tabellen under er tatt med kun som eksempel datoene trenger ikke å stemme) 40 (6) Bruk av varme og kulde 04/10-F 2F Energiomvandling og bruk i industrien (K 2.3, 2.7) O.Bolland 06/10-Ø 2EØ Ekskursjon Fjernvarmesentral R.Ulseth/TEV 06/10-F 1LØ Lab: Varmepumper - egen timeplan for gruppene A.M.Bredesen 07/10-Ø 2F Energibruk i industrien kulde (K 2.10) A.M.Bredesen 41 (7) Miljøkonsekvenser av energibruk 11/10-F 2F Miljøkonsekvenser av energibruk (K 1.2, 1.3) O.Bolland 13/10-F 2PØ Problembasert øving Nr 2 - Introduksjon + arbeid 13/10-Ø 2F Miljøkjemi, Globalt, regionalt, lokalt (K 1.2, 1.3) O.Bolland 14/10-Ø Kolonnen /: - Det første tallet angir ukenummer i kalenderen - Det andre tallet (står i parentes) er ukenummer i semesteret - Dato dag/måned - F forelesningstime i følge studieplanen - Ø øvingstime i følge studieplanen Kolonne TIMER: - Kolonnen benyttes til å angi hva timene benyttes til, og hvor mange som benyttes: - Bruk av timene er ofte uavhengig av det som er oppgitt i studieplanen - F betyr at en time benyttes til forelesning - Ø betyr at en time benyttes til øving - P betyr at en time benyttes til problem basert læring, - SP betyr semesterprøve - S betyr selvstudium er ikke inntegnet i planen - det anbefales at en time F følges opp med en time S Kolonnen FAGLIG TEMA: - Tekst skrevet med uthevet skrift er tittel for en større gruppe med forelesninger - Tekst skrevet med vanlig skrift er tittel for den enkelte forelesning eller øving - Tall angitt i parentes etter tittelen for enkelte forelesning viser kapittel i kompendiet Kolonne ANSVARLIG: - Navn i kolonnen er navnet på foreleseren eller den ansvarlige for denne timen V.Novakovic Side 5 av august 2005

ENERGI OG MILJØ. Semesterplan Høsten 2005

ENERGI OG MILJØ. Semesterplan Høsten 2005 ENERGI OG MILJØ Emnenummer: TEP4225 Semesterplan Høsten 2005 Oppdatert: 21. juni 2005 FORELESNINGER Tid: tirsdager kl 0815-1000 Sted: EL 3 - Gløshaugen Tid: torsdager kl 1015-1200 Sted: Kjel 1 - Gløshaugen

Detaljer

Semesterplan Høsten 2007

Semesterplan Høsten 2007 ENERGI OG MILJØ Emnenummer: TEP4225 Semesterplan Høsten 2007 Oppdatert: 21. juni 2007 FORELESNINGER Tid: onsdager kl 1215-1400 Sted: Kjel 5 - Gløshaugen Tid: fredager kl 1015-1200 Sted: Kjel 5 - Gløshaugen

Detaljer

Semesterplan Høsten 2006

Semesterplan Høsten 2006 ENERGI OG MILJØ Emnenummer: TEP4225 Semesterplan Høsten 2006 Oppdatert: 1. september 2006 FORELESNINGER Tid: onsdager kl 1215-1400 Sted: Kjel 5 - Gløshaugen Tid: fredager kl 1215-1400 Sted: Kjel 5 - Gløshaugen

Detaljer

Semesterplan Høsten 2009

Semesterplan Høsten 2009 Emnenummer: TEP4225 ENERGI OG MILJØ Semesterplan Høsten 2009 Oppdatert: 6. juli 2009 FORELESNINGER Tid: mandager kl 1015-1200 Sted: S 5 - Gløshaugen Tid: fredager kl 1015-1200 Sted: S 5 - Gløshaugen ØVINGER

Detaljer

Semesterplan Høsten 2010

Semesterplan Høsten 2010 Emnenummer: TEP4225 ENERGI OG MILJØ Semesterplan Høsten 2010 Oppdatert: 18. mai 2010 FORELESNINGER Tid: mandager kl 1215 1400 Sted: S 3 - Gløshaugen Tid: tirsdag kl 1215-1400 Sted: S 7 - Gløshaugen ØVINGER

Detaljer

ENERGI OG MILJØ. Fakta om emnet Våren 2005

ENERGI OG MILJØ. Fakta om emnet Våren 2005 ENERGI OG MILJØ Emnenummer: TEP4225 Fakta om emnet Våren 2005 Oppdatert: 14. des. 2004 Dette emne har samme tittel som studieprogrammet "Energi og miljø" og er obligatorisk for alle studenter i dette studieprogrammet

Detaljer

ENERGI OG MILJØ. Fakta om emnet Våren 2004

ENERGI OG MILJØ. Fakta om emnet Våren 2004 ENERGI OG MILJØ Emnenummer: TEP4225 Fakta om emnet Våren 2004 Oppdatert: 06.01.2004 Dette emne har samme tittel som studieprogrammet "Energi og miljø" og er obligatorisk for alle studenter i dette studieprogrammet.

Detaljer

ENERGI OG MILJØ Emnenummer: SIO7005. Fakta om emnet Våren 2003

ENERGI OG MILJØ Emnenummer: SIO7005. Fakta om emnet Våren 2003 ENERGI OG MILJØ Emnenummer: SIO7005 Fakta om emnet Våren 2003 Oppdatert: 19.12.2002 Dette emne har samme tittel som studieprogrammet "Energi og miljø" og gir dets faglige hovedprofil. Emnet har som mål

Detaljer

ENERGIBRUK I BYGNINGER

ENERGIBRUK I BYGNINGER Emne: TEP4235 ENERGIBRUK I BYGNINGER Fakta om emnet - Høsten 2009 Sist oppdatert: 6. juli 2009 Emnet undervises som et felles valgbart emne for interesserte studenter fra flere studieprogrammer primært

Detaljer

Emne: TEP4245 KLIMATEKNIKK. Semesterplan - Våren 2007

Emne: TEP4245 KLIMATEKNIKK. Semesterplan - Våren 2007 Emne: TEP4245 KLIMATEKNIKK Semesterplan - Våren 2007 Sist oppdatert: 9. januar 2007 Målsetting for emnet er å utvikle kunnskaper om designprosessen, dimensjoneringsmetoder for tekniske løsninger, samt

Detaljer

FAG 64167 TERMISKE KRAFTSTASJONER VÅREN 2000

FAG 64167 TERMISKE KRAFTSTASJONER VÅREN 2000 FAG 64167 TERMISKE KRAFTSTASJONER VÅREN 2000 Faglærer Olav Bolland tlf. 91604 Olav.Bolland@tev.ntnu.no Vit. ass. Elizabeth Vinje tlf. 50376 Elizabeth.Vinje@tev.ntnu.no Forelesning Tirsdag 08 15-10 00 2VKR

Detaljer

SIO 7045 KLIMATEKNIKK VÅREN Normalt på tirsdager i Kjel 4 (se egen oversikt over øvingstimer)

SIO 7045 KLIMATEKNIKK VÅREN Normalt på tirsdager i Kjel 4 (se egen oversikt over øvingstimer) SIO 7045 KLIMATEKNIKK VÅREN 2003 ØVINGER Tid og sted: Normalt på tirsdager 1415-1600 i Kjel 4 (se egen oversikt over øvingstimer) Veileder: Elena Ryjkova Øvingsopplegget i SIO 7045 Klimateknikk er delt

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Oppsummering og vurdering av teknologier rundt CO 2 -fjerning

Oppsummering og vurdering av teknologier rundt CO 2 -fjerning Oppsummering og vurdering av teknologier rundt -fjerning Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk www.ept.ntnu.no Gass- og energiteknologi Verdiskaping ved industriell foredling av

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Virkemidler i ENERGIX-programmet Prioriteringer i neste utlysning av kompetanse og forsker prosjekter RENERGI-konferansen, Trygve U.

Virkemidler i ENERGIX-programmet Prioriteringer i neste utlysning av kompetanse og forsker prosjekter RENERGI-konferansen, Trygve U. Virkemidler i ENERGIX-programmet Prioriteringer i neste utlysning av kompetanse og forsker prosjekter RENERGI-konferansen, 21.11.2012 Trygve U. Riis Status programplan og utlysning Overgangsfase mellom

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Behov for energi = Behov for energitjenester. Energi dekker våre behov. Grunnleggende energibegrep. Energi. Energi og effekt.

Behov for energi = Behov for energitjenester. Energi dekker våre behov. Grunnleggende energibegrep. Energi. Energi og effekt. EPO 100 Energifremtider og miljøvisjoner Høsten 2003 Forelesning 10.09.03 Behov for energi = Behov for energitjenester Grunnleggende energibegrep Energi dekker våre behov Energi, Energienheter, Energibehov,

Detaljer

Grunnleggende energibegrep. Energi. Energi. Energi, Energienheter, Energibehov, Energitjenester

Grunnleggende energibegrep. Energi. Energi. Energi, Energienheter, Energibehov, Energitjenester EPO 100 Energifremtider og miljøvisjoner Høsten 2003 Forelesning 10.09.03 Grunnleggende energibegrep Energi, Energienheter, Energibehov, Energitjenester Professor Vojislav Novakovic Institutt for energi-

Detaljer

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon? Energidagene 2013 Dilemmaenes tid Lokal eller sentral energiproduksjon? Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører Frank Sagvik Daglig leder Akershus Energi Varme Innhold Akershus

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Velkommen til Nasjonal Gründercamp for videregående skole!

Velkommen til Nasjonal Gründercamp for videregående skole! Velkommen til Nasjonal Gründercamp for videregående skole! Trondheim 25. 27.januar 2012 Deltagere fra Nasjonal Gründercamp i Trondheim 2011 UEs hovedsamarbeidspartnere: PRAKTISK INFORMASJON Tid: onsdag

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET?

SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET? SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET? Fjernvarmedagene 2012 Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi 2 OM RAMBØLL Nordens ledende rådgiver innen plan, design og teknikk Ca.

Detaljer

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING?

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING? VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING? OLE ERIK BERGET, RAMBØLL NORGE AS Miljøanalyse (LCA analyse) av vannbåren varme versus direkte elektrisk varme i bygninger med svært lavt behov for lokal varme Høgskolen

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) 12. 12. 2002

REFERAT FRA MØTE I FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) 12. 12. 2002 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen REFERAT FRA MØTE I FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) 12. 12. 2002 Til stede:

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Hvordan fremtidig energibruk påvirker fornybarbrøken

Hvordan fremtidig energibruk påvirker fornybarbrøken Hvordan fremtidig energibruk påvirker fornybarbrøken CenSES årskonferanse 9. 10. desember 2013 Eva Rosenberg, Arne Lind og Kari Espegren Institutt for energiteknikk Artikkelens innhold Metodikk Energiframskrivninger

Detaljer

SI Energi og Miljø

SI Energi og Miljø SI0 7005 Energi og Miljø Elektrisk energiteknikk Noen aktuelle utfordringer 5. Mars 2003 Arne Nysveen 1 Kraftsystem - tradisjonelt Generering Transmisjon (overføring) Distribusjon Forbruker Husholdning

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Om brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt

Om brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt Om brenselceller, gassturbiner og CO 2 -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt Olav Bolland NTNU Åpning av Gassteknisk Senter NTNU SINTEF www.ntnu.no/gass/ 22. april 2003 1 Hva er gasskraft med CO 2

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Regimentveien 20 Postnr 4045 Sted HAFRSFJORD Leilighetsnr. Gnr. 38 Bnr. 1984 Seksjonsnr. 2 Festenr. Bygn. nr. 300339775 Bolignr. Merkenr. A2018-899284 Dato 14.06.2018 Innmeldt av Gisle Fossmark

Detaljer

Vurdering av energikilder

Vurdering av energikilder Arkiv: S00 Arkivsaksnr: 2017/2306-1 Saksbehandler: Helge Nicolaisen Saksframlegg Saknummer Utvalg Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk Formannskapet Kommunestyret Møtedato Vurdering av

Detaljer

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:

Detaljer

ENERGISENTERET - STØTTE TIL INFORMASJONSMODUL FOR BIOENERGI ENERGISENTERET I HUNDERFOSSEN FAMILIEPARK

ENERGISENTERET - STØTTE TIL INFORMASJONSMODUL FOR BIOENERGI ENERGISENTERET I HUNDERFOSSEN FAMILIEPARK Saknr. 9833/08 Ark.nr. S01. Saksbehandler: Arne Olav Nyberg Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet Informasjonsmodul for bioenergi

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

Energibruk i bygninger. Energibruk i bygninger. Netto innenlands sluttbruk av energi i Norge i år 2001

Energibruk i bygninger. Energibruk i bygninger. Netto innenlands sluttbruk av energi i Norge i år 2001 EP1 Energifremtider og miljøvisjoner Høsten 4 Forelesning 25.8.4 Energibruk i bygninger Energibruk i bygninger Professor Vojislav Novakovic, Dr.ing. Institutt for energi- og prosessteknikk NTNU (Foreleser:

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Framtidens teknologi og transport Jernbaneverket Vika Atrium, 8. april 2014 Hvordan dekarbonisere

Detaljer

Energi. Grunnleggende energibegrep. Behov for energi = Behov for energitjenester. Energi. Energi dekker våre behov.

Energi. Grunnleggende energibegrep. Behov for energi = Behov for energitjenester. Energi. Energi dekker våre behov. EP0100 Energifremtider og miljøvisjoner Høsten 2004 Forelesning 18.08.04 Energi Grunnleggende energibegrep Energi, Energienheter, Energibehov, Energitjenester Professor Vojislav Novakovic Institutt for

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging

Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk www.ept.ntnu.no Energi og verdiskaping med spesiell vekt på

Detaljer

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale

Detaljer

Kvalitet, tilgjengelighet og differensiering innen grunnutdanningen i matematikk

Kvalitet, tilgjengelighet og differensiering innen grunnutdanningen i matematikk Kvalitet, tilgjengelighet og differensiering innen grunnutdanningen i matematikk Mette Langaas Institutt for matematiske fag, NTNU 27. oktober 2016 Kva er KTDiM? I Kvalitet, tilgjengelighet og differensiering

Detaljer

Sluttrapport i emne TFY4115 ved Institutt for fysikk. Høst 2014

Sluttrapport i emne TFY4115 ved Institutt for fysikk. Høst 2014 Sluttrapport i emne TFY4115 ved Institutt for fysikk. Høst 2014 Skal fylles ut av emneansvarlig i samtlige emner som gis ved instituttet. Utfylt skjema leveres per e-post til snorre.hansen@ntnu.no senest

Detaljer

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 14.01.2010 Erlend Randeberg, IRIS erlend.randeberg@iris.no Innhold Innspill til Regionalplan for energi og klima Statusbeskrivelse for energiproduksjon

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs MTDT, BIT, MTIØT Professor Alf Inge Wang Epost: alfw@idi.ntnu.no Tlf: 735 94485 Litt om meg selv Navn: Alf Inge Wang Stilling: Professor i spillteknologi ved Institutt

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

To biobaserte kraft-varmeanlegg Forgassing på Campus Evenstad

To biobaserte kraft-varmeanlegg Forgassing på Campus Evenstad To biobaserte kraft-varmeanlegg Forgassing på Campus Evenstad og biogass på Heimdal VGS Bioenergidagene 1.november 2016 Åse Lekang Sørensen, SINTEF Byggforsk ase.sorensen@sintef.no Evenstad og Heimdal:

Detaljer

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1 Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken

Detaljer

Energistrategi for områder

Energistrategi for områder Energistrategi for områder Samling for Framtidens bygg, Trondheim 28. - 29. oktober 20144 Sylvia Skar, fagkoordinator energi Framtidens byer, shs@norconsult.no 1 Amibisjonspyramide Andre miljøparametre

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Teknostart forelesning 2 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Teknostart forelesning 2 Program for teknostart Torsdag 15. aug 10:15-11:00 Velkomst Informasjon om

Detaljer

24. november-2016 Seminarserie-Innovativ utdanning

24. november-2016 Seminarserie-Innovativ utdanning 1 24. november-2016 Seminarserie-Innovativ utdanning Erfaringsutveksling Bb Kjell Wiik Institutt for Materialteknologi 2 Erfaring Bb -Høst 2016. Status pr. november-2016 170 studenter fra 3 ulike studieprogram

Detaljer

1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33

1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 Emneprøve Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning av kulebanen på Newton-rommet. Kula som

Detaljer

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar 14.01.10 Utfordringer og muligheter innen bygg og anlegg Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra: Hvor

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Fjernvarme i norsk energiforsyning

Fjernvarme i norsk energiforsyning Fjernvarme i norsk energiforsyning Statssekretær Øyvind Håbrekke Nordvarmesymposiet Ålesund 14. juni 2004 Energiforsyningen i Norge St.meld. nr. 18 Politikk for en sikker energiforsyning 1. Evaluering

Detaljer

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Seniorrådgiver Tore Wigenstad Enova Fjernvarmedagene 2012 26.10.12 Enova støtter utbredelsen av Lavenergi og Passivhus (= energigjerrige bygninger) Enova støtter

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

TERMISKE SMARTNETT KONSEPTER OG RAMMEBETINGELSER

TERMISKE SMARTNETT KONSEPTER OG RAMMEBETINGELSER TERMISKE SMARTNETT KONSEPTER OG RAMMEBETINGELSER Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi ENGINEERING, DESIGN OG RÅDGIVNING Globalt firma med 10 000 ansatte innen engineering, design og rådgivning

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Energibruk i bygninger. Energibruk i bygninger. Netto innenlands sluttbruk av energi i Norge i år Professor Vojislav Novakovic, Dr.ing.

Energibruk i bygninger. Energibruk i bygninger. Netto innenlands sluttbruk av energi i Norge i år Professor Vojislav Novakovic, Dr.ing. EPO 100 Energifremtider og miljøvisjoner Høsten 2003 Forelesning 17.09.03 Energibruk i bygninger Professor Vojislav Novakovic, Dr.ing. Institutt for energi- og prosessteknikk NTNU Energibruk i bygninger

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

Energy policy and environmental paradoxes

Energy policy and environmental paradoxes and environmental paradoxes The 2011 PETROSAM Conference Stavanger, November 29, 2011 To viktige poenger For å studere virkningen av energi- og klimapolitiske tiltak må en ta hensyn både til etterspørsels-

Detaljer