Grunnleggende energibegrep. Energi. Energi. Energi, Energienheter, Energibehov, Energitjenester

Transkript

1 EPO 100 Energifremtider og miljøvisjoner Høsten 2003 Forelesning Grunnleggende energibegrep Energi, Energienheter, Energibehov, Energitjenester Professor Vojislav Novakovic Institutt for energi- og prosessteknikk Energi Av gresk ENERGIA virksomhet, handlekraft, kraft, styrke Evne til å utføre arbeid eller oppvarming Energi er et av naturvitenskapens mest sentrale begrep, men er like fullt vanskelig å definere med få ord September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 2 Energi Energi får ting til å skje Uten at energi var til stede, hadde det ikke skjedd noe September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 3 1

2 Behov for energi = Behov for energitjenester Energi dekker våre behov Grunnleggende behov matlaging oppvarming personlig hygiene lys arbeid Behov i industrisamfunn produksjon transport varer tjenester September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 4 1kg hveteloff Energiinnhold Energibehov for produksjon = 11,5 MJ = 20,7 MJ Dyrke hvete 19,4 % Traktor - 5,3 % Gjødsel - 11,1 % Tørking - 3,0 % Mølle - 12,9 % Brensel - 7,4 % Annet - 2,1 % Pakking - 1,4 % Transport - 2,0 % Bakeri - 64,3% Brensel og el - 30,2 % Annet - 17,3 % Pakking - 9,0 % Transport - 7,8 % Butikk - 3,4 % September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 5 Energi og effekt Energi er evnen til å utføre arbeid Energi = Kraft Vei J (Joule) = N (Newton) m (meter) Effekt = Energi / Tid W (Watt) = J (Joule) / s (sekund) Energi = Effekt Tid J (Joule) = W (Watt) s (sekund) September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 6 2

3 Energi og Effekt - Enheter 1 J = 1 Ws 1000 J = 1000 Ws 1 kj = 1 kws 3600 J = 3600 Ws 3,6 kj = 1 Wh 10 3 = k - kilo 10 6 = M - mega 10 9 = G - giga = T - tera = P - peta = E - exa 3,6 MJ = 1 kwh 3,6 PJ = 1 TWh September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 7 Energimengde på 1 kwh en person kan tilbakelegge med: fly - 1,3 km bil - 2,0 km buss - 3,3 km tog - 10,0 km utvikles ved forbrenning av 1 kopp (1 dl) olje 1/3 kg husholdningsavfall September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 8 Energimengde på 1 kwh som elektrisk energi se dagsrevyen på TV (1/2 h) i 30 dager en lyspære på 60 W som står på i 17 h som muskelkraft et langrennsløp på 50 km som varer i ca 2 timer og 30 minutter å bære takstein på et tak som er 10 m høy å gjøre armbøyninger September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 9 3

4 Størrelse på effekt Lyspære - energivennlig - 0,013 kw Lyspære - vanlig - 0,06 kw Solcelleanlegg på hytta - 0,06 kw Stereoanlegg - 0,2 kw Panelovn - 0,9 kw Hårtørker - 1,0 kw Effektbehov for en bolig - 10 kw Effektbehov for en skole - 80 kw Middels stort vannkraftverk kw Norges største vannkraftverk kw September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 10 De ti største kraftverkene i Norge (pr ) September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 11 Energibruk og miljøpåvirkning Primær energikilder Utslipp CO 2, NO x, SO 2,... Sol Vann Olje Gass Kull Kjerne Bio Vind Hav Tap Energi tjenester Oppvarming Kjøling Arbeid Lys September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 12 4

5 Utfordringen som verden står overfor i dag Å skaffe nokk mat og energi til stadig voksende befolkning redusere miljøbelastning September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 13 Økt etterspørsel etter energi Befolkningsvekst Økt utvikling krever høyere levestandard Millarder År Mere ressurskrevende matproduksjon 1kg fisk og fugl krever 2 kg korn 1kg svinekjøtt krever 5 kg korn 1kg oksekjøtt krever 7 kg korn Toppen i kornproduksjonen er nådd September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 14 Den viktigste energikilden September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 15 5

6 Jordens energibalanse (TW) Sollys Følbar varme i luft, vann og jord Fordamping Is, vann Kondensering Smelting dam p Frysing Elver 5 Tidevann Måne- og planetbevegelser Vind, bølger, havstrømm er Fotosyntese N edbryting 35 Planter Varmetap Kjernekraft Reflektert Varmestrå sollys ling Innstrålt energi er mere enn større enn delen som nyttiggjøres av mennesker Fotosyntesen bruker 10 ganger mere enn mennesker F os sile brensler U ttak 7,5 0,5 Uran Geotermisk varm e September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 16 Samlet energibruk i verden Increase by 5-6 % pr year before 1973 Increase by 1-3 % pr year after 1973 Increase by 2,6 % in 2002 Source: BP Statistical Review of World Energy 2002 September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 17 Energibruk per innbygger Primærenergikilder Tonnes oil equivalent per capita: 0 1,5 1, ,5 4,5 6 > 6 Source: BP Statistical Review of World Energy 2002 September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 18 6

7 Endring av våre behov over tid Bygning - Oppvarming - Matlaging - Lys Hule - Bål - Fakkel Årestue - Åre/Grue - Ljore - Talglys Hus - Peis - Skorstein - Tranlampe Bygning -Ovn -Skorstein -Parafinlampe Større bygg - Sentralvarme - Gass belysning Store bygg - Skyskrapere - Klimatisering - Husholdningsapparater - Elektrisk belysning September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 19 Netto innenlands energiforbruk i Norge i 2001 Totalt: 225 TWh 85,3 TWh = 38% 85,8 TWh = 38% 54 TWh = 24% Husholdninger og tjenesteyting Kraftkrevende og annen industri Transport Utslipp knyttet til energibruk i bygninger 10,5 millioner tonn CO 2 Bygninger September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 20 Energikrav endret over tid Beregnet for kontorbygning i Oslo-klima [kwh/m2 år] ??? 50 0 Eldre Isolasjon 10 cm 15 cm 20 cm??? cm September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 21 7

8 Stasjonær energibruk i Norge Endring Bygninger September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 22 EPO 100 Energifremtider og miljøvisjoner Høsten 2003 Forelesning Grunnleggende energibegrep Energiformer, Energikilder, Energiressurser Professor Vojislav Novakovic Institutt for klima- og kuldeteknikk Fakultet for maskinteknikk Energiformer Potensiell Kinetisk Mekanisk Elektrisk Varme Indre Kjemisk Kjerne Stråling September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 24 8

9 Energiressurser Fornybare sol vann vind bølge tidevann geotermisk bio omgivelser Ikke fornybare kull olje gass uran September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 25 Sammenheng Ressurser - Reserver Når ressurser: blir eksakt påviste og økonomisk drivverdige betraktes de som reserver Økonomisk drivverdige Uøkonomiske Kjente Reserver Ikke oppdagede Ressurser September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 26 Gjenstående reserver av olje og gass Source: BP Statistical Review of World Energy 2002 September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 27 9

10 Primære Sekundære Tertiære Energibærere Brensel Elektrisitet Luft / Vann / Damp September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 28 Energiomvandling Varme Sol Geotermisk Forbrenning Elektrisitet Varmepumpe Elektrisitet Sol Vann Vind Bølge Tidevann Geotermisk Forbrenning Fisjon September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 29 Energiomvandling Produksjon av elektrisitet Varmekraftverk Fotosyntese Karbonisering Forbrenning Varme Mekanisk arbeid Elektrisitet Vannkraftverk Fordampning Kondensering Stilling Bevegelse Mekanisk arbeid Elektrisitet September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 30 10

11 Energiomvandling Varmekraftverk produserer elektrisitet primært damp, gass, kombinert Kraft-varmeverk Kombinert produksjon av elektrisitet og varme Bieffekter ved bruk av energiressurser og omforming Forurensning og ressurssituasjon September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 31 Dampkraftverk September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 32 Gasskraftverk September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 33 11

12 Kombinert damp-gass kraftverk September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 34 Varmekraftverk September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 35 Kraftvarmeverk September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 36 12

13 Fjernvarmeanlegg September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 37 September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 38 Vannets kretsløp i naturen September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 39 13

14 Skisse av et vannkraftverk September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 40 EPO 100 Energifremtider og miljøvisjoner Høsten 2003 Forelesning Grunnleggende energibegrep Energilover, Energikvalitet, Energikvantitet Virkningsgrader, Energisystem Professor Vojislav Novakovic Institutt for klima- og kuldeteknikk Fakultet for maskinteknikk Termodynamikkens tre hovedsetninger 1. Hovedsetning - Energiens konstans Energi kan ikke oppstå eller gå til grunne Det er kun energiformene som skifter Som følge av dette kan vi ikke si: energiproduksjon > energiomvandling energiforbruk > energibruk energitap > ikke nyttiggjort energi September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 42 14

15 Termodynamikkens tre hovedsetninger 2. Hovedsetning Varme kan ikke direkte overføres til mekanisk arbeid. Omformingen er bare mulig dersom en del av varmen samtidig avgis til lavere temperatur. Varmen kan ikke av seg selv transporteres fra lav til høyere temperatur. Transporten er bare mulig gjennom anvendelse av energi September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 43 Termodynamikkens tre hovedsetninger 2. Hovedsetning Ved teoretiske reversible prosesser bevares energiens verdi (kvalitet). Ved reelle irreversible prosesser reduseres energien verdi (kvalitet) 3. Hovedsetning Det er ikke mulig å oppnå det absolutte nullpunkt September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 44 Termodynamikkens tre hovedsetninger 2. Hovedsetning - Energikvalitet Maksimal andel mekanisk arbeid EK = Energimengde Mekanisk energi er den energiform som har høyest verdi eller kvalitet September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 45 15

16 Termodynamikkens tre hovedsetninger 2. Hovedsetning - Energikvalitet Avgjør i hvilken grad en transformasjon av energi er mulig. Avgjør i hvilken retning omvandlingen vil gå. Energikvalitet er definert i forhold til evnen til å utføre arbeid Som følge av dette har vi tre klasser av energi September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 46 Energikvantitet og kvalitet Termodynamikkens tre hovedsetninger Energi av 1.klasse Lar seg uten begrensninger omvandle til andre energiformer Eksempelvis: potensiell, mekanisk, elektrisk ren eksergi September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 47 Energikvantitet og kvalitet Termodynamikkens tre hovedsetninger Energi av 2.klasse Lar seg i begrenset grad omvandle til andre energiformer Eksempelvis: varme, indre blanding av eksergi og anergi September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 48 16

17 Energikvantitet og kvalitet Termodynamikkens tre hovedsetninger Energi av 3.klasse Lar seg ikke omvandle til andre energiformer Eksempelvis: indre energi i omgivelsene ren anergi September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 49 Energikvantitet og kvalitet Temperatur, T [K] Tr - Temperatur varmen avgis ved To - Omgivelses temperatur Eksergi Anergi 0 Entropi, S [kj/k] Energi September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 50 Varmepumpe September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 51 17

18 Energikvantitet og kvalitet Termodynamikkens to hovedsetninger 1.hovedsetning Energi = Eksergi + Anergi 2.hovedsetning Eksergi eller Anergi kan være lik null September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 52 Energikvalitet W maks T kilde -T omg EK = = Q T kilde Absolutt temperatur T [K] = t [C] + 273,16 September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 53 Energikvalitet for kilde Temperatur varmekilde [ o C] Energikvalitet EK September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 54 18

19 Eksempel: Gasskraftverk Forbrenningsprodukter C EK = 0,88 Materialbegrensning C Irreversibilitet EK = 0,60 Energitap i kjølevannet t = 20 C EK = 0,10 September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 55 Tilført varme Q Hvilken temperatur trenger vi varmen på t beh W min T behov -T omg EK = = Q T behov September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 56 Energikvalitet for behov Temperatur varmebehov [ o C] Energikvalitet EK September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 57 19

20 Virkningsgrad Utnyttelse av energi Nyttiggjort i forhold til tilført Forretningsmessig virkningsgrad Nyttiggjort i forhold til teoretisk mulige Temodynamisk virkningsgrad Økologisk virkningsgrad September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 58 Virkningsgrad Nyttiggjort energi Q inn -Q tap η = = Tilført energi Q inn η tot = η a η b η c η d... September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 59 Virkningsgrader ved vannkraftprodukjson Magasin η = 120 / 131 = 0,92 Kraftverk η = 104 / 120 = 0,87 Overføring η = 95 / 104 = 0,91 Totalt η tot =0,92 0,87 0,91= 0,72 September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 60 20

21 Virkningsgrader ved gasskraftprodukjson Kompressor = W K Energi i brensel QLHV = % Brensel Avgitt til aksling W1 = WT WK = η1 = W1 / QLHV = 39.3% Turbin = W T Netto akseleffekt W2 = η2 = 39.1% Generator Generatorklemmer W3 = η3 = 38.7% Netto ytelse W4 = η4 = 38.2% 4 Luft Gassturbin Siemens KWU V94.3A Alle tall er i kilowatt Eksos Mekaniske tap Generator - Egetforbruk Lagerfriksjon tap Transformator η mek = 99.6% η gen = 98.9% η eget = 98.7% September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 61 Virkningsgrader ved energiomforming Vedovn 75 % Parafinovn 80 % Sentralfyr i bolig 80 % Varmekraftverk (kull) 45 % Varmekraftverk (gass) 52 % Vannkraftverk 87 % Elektrisk generator 98 % Solcelle 16 % September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 62 Termodynamisk virkningsgrad Effektfaktor - varmefaktor ε = Q / W Carnot-effektfaktor ε c = Tr / (Tr-To) Carnot-virkningsgrad η = ε / ε c September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 63 21

22 Virkningsgrad for romoppvarming Energi: Q = E + B = 100 % Eksergi: E = Q (T r -T o ) / T r E = 100% ( )/295 = 7,5% Anergi: B = Q T o / T r E = 100% 273/295 = 92,5% September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 64 Energisystem Energikilde Transport Omforming Distribusjon Energibruk Geotermisk Fjernvarme Fast brensel Uran Olje Båt Jernbane Forskjellige transportmidler Rørledning Tankskip CO 2 Gassverk CO 2 Termisk kraftverk CHP Raffineri Bil Tankbil CO 2 Lokal forbrenning Varmepumpe Stasjonært Naturgass Rørledning Tankskip Rørledning Tank El. spesifik Tog Vannfall (vind, sol etc.) Kraftstasjon El. nett Bil Båt Transport Fly September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 65 EPO 100 Energifremtider og miljøvisjoner Høsten 2003 Forelesning Grunnleggende energibegrep Energipolitikk Professor Vojislav Novakovic Institutt for klima- og kuldeteknikk Fakultet for maskinteknikk 22

23 Definisjon av enøk Energien skal brukes: i den FORM, i den MENGDE og til den TID, som totalt sett er MEST LØNNSOMT når alle FORDELER og ULEMPER er veiet mot hverandre September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 67 Myndigheter og enøk Stm.nr 42 (78/79) Om energiøkonomisering Stm.nr 37 (84/85) Handlingsplan for ENØK Stm.nr 38 (86/87) Norges fremtidige energibrukog produksjon Stm.nr 61 (88/89) Om ENØK og energiforskning Energiloven av 29 juni 1990 Stm.nr 41 (92/93) Om ENØK og nye fornybare energikilder NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen mot 2020 Stm.nr 29 (98/99) Om energiøkonomisering September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 68 Enøk-politikk - 1 St.meld. Nr. 61 for Bidra til en samfunnsøkonomisk rasjonell utnyttelse av energiressursene Bidra til å redusere negative miljøkonsekvenser av energibruken September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 69 23

24 Enøk-politikk - 2 St.meld. Nr. 41 for Utnyttelse av den energien vi produserer, fordeler og bruker på en mest mulig samfunnsøkonomisk effektiv måte Reduksjon i kostnader ved overgang fra en energibærer til en annen (substitusjon) Uendret eller lavere kostnad ved anvendelse av energi med lavere kvalitet. September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 70 Enøk-politikk - 3 St.meld. Nr. 29 for Energipolitikk bygger på: at miljømålene vil bestemme produksjonsmulighetene, og at det er nødvendig å føre en aktiv politikk for å begrense energiforbruket September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 71 Enøk-politikk - 3 St.meld. Nr. 29 for Økt produksjon må i større grad baseres på nye, fornybare energikilder. Omleggingene må gjøres på en måte som ikke bare er effektiv, men også akseptabel for velferden. September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 72 24

25 Definisjon av enøk - ny Energiøkonomisering betraktes som alle de samfunnsøkonomiske forbedringer i ENERGISYSTEMET og BRUKEN AV ENERGI som fører til høyere ENERGIPRODUKTIVITET, mer FLEKSIBILITET og som gir et BEDRE MILJØ. Kilde: NOU 1998: 11 Kap 14.1 September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 73 Enøk-begreper Energisparing er knyttet til tiltak som gir redusert energiforbruk som følge av redusert ytelse. Energieffektivitet er et mål på hvor mye ytelse i form av komfort, eller produksjon man får av den energien som brukes. Energiøkonomisering oppfattes gjerne som den delen av energieffektiviseringen som er lønnsom. Kilde: NOU 1998: 11 Kap 14.1 September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 74 Aktuell enøk-politikk St.meld. Nr. 29 for Målet er En utbygging av vindkraft på 3TWh/år Mer vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme på 4 TWh/år innen 2010 September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 75 25

26 Aktuell enøk-politikk St.meld. Nr. 29 for Rammene for produksjon gjør at Regjeringen må føre en aktiv politikk for: å begrense energiforbruket og redusere avhengigheten av elektrisk oppvarming. September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 76 Aktuell enøk-politikk St.meld. Nr. 29 for Omleggingen må utvikles over tid. Energiforbruket må begrenses vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv. September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 77 Aktuell enøk-politikk Enøk-politikken omfatter de: tiltak, virkemidler og programmer som myndighetene iverksetter med sikte på å utløse samfunnsøkonomisk lønnsomme forbedringer Kilde: NOU 1998: 11 Kap 14.1 September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 78 26

27 Enova SF Enova SF ble etablert i 2001 for å bidra til å styrke arbeidet med en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Enova er et statsforetak som eies av Olje- og Energidepartementet. Opprettelsen av Enova ble gjort på bakgrunn av vedtak i Stortinget. September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 79 Enova SF Enovas virksomhet finansieres gjennom et energifond som har to inntektskilder påslaget på nettariffen og bevilgninger over statsbudsjettet. Påslaget på nettariffen er på 0,3 øre/kwh og utgjør på årsbasis i overkant av 200 mill. kroner. For 2002 ble det på statsbudsjettet bevilget 230 mill. kroner til Energifondet. September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 80 Organisering av enøk-virksomheten i Norge Olje- og energidepartementet. OED Norges vassdrags- og energi direktorat NVE ENOVA SF Energifondet * Påslag nettariff * Overføringer statsbudsjett Lokale/regionale samarbeidspartnere. * Konkurranse om oppdrag September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 81 27

28 Enova SF Enova tar initiativ til og fremmer mer effektiv energibruk, økt produksjon av ny fornybar energi og miljøvennlig bruk av naturgass. Dette gjøres hovedsakelig gjennom programmer rettet mot de områdene hvor det kan dokumenteres størst effekt i form av spart, omlagt eller produsert energi. September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 82 Enova SF - Programoversikt Varme Program - Distribusjon Program - Produksjon Vind Investeringsstøtte Teknologianvendelse Opplæring Driftspersonell Etterutdanning Materiell og konsept Energibruk Næringsbygg Industri Husholdninger Anlegg Fornybar energi Informasjon Landsdekkende informasjon og rådgiving September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 83 Hva består energieffektiviteten av? Holdninger Tekniske løsninger Miljøvirkninger Økonomiske betingelser Politiske føringer September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 84 28

29 Energifremtider og miljøvisjoner Brukerbehov Rammebetingelser Det er viktig å finne riktig balansepunkt! September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 85 Teknologi for et bedre samfunn We live in an age characterized by a perfection of means and confusion of goals Albert Einstein Målet for bruk av teknologi er å utnytte: materielle ressurser og energikilder menneskets akkumulerte erfaring og skaperkraft til menneskets beste i et langsiktig perspektiv Gustav Lorentzen September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 86 Energifremtider og miljøvisjoner Grunnleggende energibegrep * The End * Fin * Konec * Slutt * Kraj * Takk for oppmerksomheten! September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 87 29

30 Scenarier mot år 2020 Avgjørende usikkerheter i fremtiden: Klimaavtaler og Miljøverdier Går utviklingen mot 2020 i retning av. Uklare endringer i faktisk klima Miljøverdier svakere enn nå 1998 Tydelige klimaendringer Miljøverdier sterkere enn nå Lappverk av lite koordinerte klimaavtaler Langsom implementering av energispesifikk teknologi? (kap. 31) Samordnede, ambisiøse, internasjonale klimaavtaler Raskere energi-spesifikk teknologisk endring Kunnskapssamfunn Innovasjonsdrevet utvikling Organisatorisk omstillingsevne Den vertikale aksen: Utviklingen i norsk næringsstruktur 1998? Går utviklingen mot 2020 i retning av. (kap. 31) Dagens næringsstruktur Rikdomsdrevet utvikling Institusjonell treghet 30

31 Scenario grunnstruktur kunnskapssamfunn innovasjonsdrevet svake klimaavtaler sterke klimaavtaler (kap ) rikdomsdrevet dagens næringsstruktur September-03 V.Novakovic NTNU-EPT 91 31