Bioenergiprosjekt Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder

Transkript

1 Bioenergiprosjekt Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder Bakgrunn Om bioenergi Bioenergi er en karbonnøytral kilde ved gitte kriterier og er regnet som klimanøytralt brensel innenfor EU sitt fornybardirektiv. Potensialet for økt uttak av bioenergi fra skog i Norge er stort. Siden landsskogtakseringen startet for ca. 100 år siden har avvirkningsnivået vært relativt konstant, mens tilvekst har økt. Dette gjør at vi har en økende stående biomasseressurs i Norge. Total årlig tilvekst av biomasse som kan benyttes til biobrensel er i følge NVE ca. 65 TWh. Landbruksmeldingen fra 2012 peker på en mulig økning på TWh ved økt bruk av skogråstoff, og 7 TWh tilgjengelig i form av biomasseressurser fra jordbruket. Analyser fra NVE viser et økt potensial på 19 TWh, hvorav 15 TWh kan skje med en kostnad på under 30 øre/kwh. Begrunnelsen for å satse på økt bruk av bioenergi kan sammenfattes i følgende tre punkter: bioenergi er et miljøvennlig alternativ bioenergi vil gi økt energifleksibilitet og bidra til å dekke et økende energibehov bioenergi vil gi økt verdiskaping og sysselsetting i landbruket og distriktene Som en ekstra bonus gir økt produksjon av bioenergi fra landbruket også en annen positiv effekt, ved rydding av verdifullt kulturlandskap som mange steder er i ferd med å gro igjen. Målsetninger Nasjonalt Stortingsmeldingen, Klimautfordringene landbruket en del av løsningen, ble lagt fram i 2009 og var med på å sette økt fokus på bruk av bioenergi i landbruket. Den nye klimameldingen, som ble lagt fram 25. april 2012, gjentar og forsterker dette. Sentralt i meldingen står skogsektoren, som skal bidra til å øke opptaket av klimagasser, som materialer i byggesektoren og for å produsere mer fornybar energi. Stoltenbergregjeringen satte et mål om å øke produksjonen av bioenergi med 14 TWh innen Landbruksmeldingen fra 2012 peker på at landbruket er et viktig element i verdikjeden for bioenergi, både som leverandør av biomasse, som varmeprodusent og som forbruker. Bioenergi er definert som et satsingsområde innen landbruket. Regionalt AUST- OG VEST-AGDER Regionplan Agder har som mål at Agder i 2020 «skal være en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi.» Dette skal skje gjennom økt utbygging av fornybar energi. Planen peker på at industrien skal være et globalt forbilde gjennom høy innovasjon når det gjelder klimavennlige produksjonsprosesser, og at en stadig større del av oppvarmingsbehovet dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel. Konkret sier

2 planen at det skal legges til rette for økt utbygging av ny fornybar energi gjennom økt utbygging av vindkraft, småkraft og bioenergi. Energiplan Agder (inkl. handlingsplan) peker på en målfestet overgang fra olje og el til bioenergi. Det skal satses på kompetansebygging i kommunene gjennom planfaglige nettverk. Det pekes spesielt på at det er mye å gå på innen bioenergi og varme, og at mulighetene for utbygging av fyringssentraler og fjernvarmenett skal kartlegges gjennom de kommunale energiutredningene. AUST-AGDER Aust-Agder har i tillegg i sin økonomiplan pekt spesielt på at minst 60 % av oppvarmingsbehovet i Aust-Agder skal i 2020 dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel. Bioenergi skal være en vesentlig bidragsyter til dette. I fylkeskommunale bygg skal i 2014 minst 55 % av oppvarmingsbehovet dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel. I 2020 skal minst 90 % av oppvarmingsbehovet dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og fossilt brensel. I Landbruksmeldingen for Aust-Agder står også bioenergi sentralt. Meldingen peker på at det skal legges til rette for økt bruk av trekull og bioenergi i metallproduksjon (inkludert produksjon av silisiumkarbid), stimulere til mer bruk av bioenergi som energikilde både til offentlige bygg og næringsbygg, herunder utbygging av infrastruktur som fjernvarmenett, fyringssentraler, flisterminaler og foredlingsanlegg for biobrensel. Det skal også legges til rette for at skogbruksnæringen kan imøtekomme industriens leveringskrav, og stimuleres til økt bruk av trekull og bioenergi i industrien herunder produksjon av silisiumkarbid. TELEMARK I forbindelse med etablering av «Bioenergiforum» i 2006 vedtok fylkestinget at Telemark skal være et foregangsfylke når det gjelder å utnytte bioenergi til oppvarming, kraftproduksjon og drivstoff. Det er også senere pekt på at fylket ønsker å bruke mer fornybar energi fra stedlige ressurser. Det er mål om å øke produksjonen av fornybar energi ved å nyttiggjøre seg av lokale naturressurser. VESTFOLD I regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold ( ) er det pekt på at en større andel av energiforsyningen i Vestfold skal komme fra bioenergi. Planen peker på at det er viktig å bidra til fortsatt satsing på utbygging av fjernvarmeanlegg og til økt satsing på utbygging av lokale varmesentraler som nærvarmeanlegg basert på bioenergi, bidra til at profesjonelle landbruksaktører følger verdikjeden fram til salg av varme og et aktivt bioenergifokus i arealplaner, utbyggingsprosjekter og handlingsprogram. Her er det vist til at biomasse og biogass fra landbruket bør få økt betydning i klimaregnskapet både lokalt og regionalt til erstatning for bruk av vannkraftbasert strøm og fossil energi. Vestfold fylkeskommune har og igangsatt arbeid med regional plan for klima og energibruk. Erfaringer i prosjektet vil være nyttige innspill i utvikling av den regionale planen Prosjekterfaringer fra fylkene GRØNN VARME PÅ AGDER

3 Prosjektet ble gjennomført fra Hovedmålet var å øke bruken av bioenergi og at landbruket skulle ha en sentral rolle som leverandør av ferdig varme basert på biobrensel. Prosjektet la vekt på informasjon og tilretteleggingstiltak for bioenergi på Agder. Målgrupper var kundegrupper (eiere av større bygg med vannbåren varme), aktører i skognæringa som kvalifiserer til støtte fra Bioenergiprogrammet for landbruket og veiledningsapparatet. Sluttrapporten peker på at det bør opparbeides kompetanse når det gjelder offentlige ansatte som arbeider med innkjøp av energi, spesielt med tanke på krav til varmeleverandører. Det vises også til store muligheter for økt bruk av bioenergi i industrien på Agder, behov for oppfølging av aktører og økt informasjon og kompetanse om bioenergi til kommuner og større byggeiere. GRØN VARME TELEMARK Prosjektperioden var , og er blitt forlenget ut Hovedmålet var riktig bruk av energi ved at flere (offentlige) bygg ble varmet med trebasert bioenergi. Målgruppen var i utgangspunktet kommunene, men det ble også ytt bistand til andre. Aktivitetene har i korte trekk vært å tilby konsulentbistand for aktuelle aktører, utarbeide mal for anbudsinnhenting, eierskapsmodell, konferanse og bidratt i konkrete varmeprosjekter. Det er også avholdt med tekniske leverandører. Tilbudet om gratis bistand til aktører med potensial for konvertering har vært en nøkkelfaktor. Videre er det pekt på at ting tar tid, og at to år er for kort tid, manglende engasjement fra primærnæringen og utfordringer i enkeltkommuner med manglende incentiv for omlegging fra el-basert varme. OLJEFRI.NO - SØRLANDET Oljefri.no er et prosjekt for å samle og tilby informasjon om klimavennlige energiløsninger for boliger og bygg. Prosjektet gjennomføres i regi av Naturvernforbundet. På Sørlandet er Knutepunktkommunene og Grimstad inkludert foreløpig. I kommunene hvor prosjektet er i gang kan eiere av boliger og større bygg finne godkjente tilbydere om klimavennlig oppvarming, energisjekk og fjerning av oljetanker på nettsidene. VESTFOLD Det er ikke gjennomført et eget bioenergiprosjekt i Vestfold, slik tilfellet er i de andre fylkene, men det har vært gjennomført kurs og studieturer. Dette har gitt direkte resultater i form av bygging av anlegg. Flere av anleggene som er i gang har hatt utfordringer med drift og fliskvalitet, og det er et klart behov for kompetanseoppbygging på flisproduksjon. Dette er viktig forutsetning for å kunne ta ut potensialet som ligger i nye boligområder og andre anlegg. Naturgass har også vært en sterk konkurrent i flere sammenhenger. Partnerskapet Vestfold klima- og energiforum er og har vært sentralt i arbeidet med bioenergi i fylket over flere år. Vestfold har av den grunn ikke hatt egne prosjekt. (www. vestfold-energiforum.no) Fossilt brensel og direkte elektrisitet skal fases ut Stortinget har vedtatt at det fra 2020 skal være forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og som grunnlast i øvrige bygg. Oljefyring skal utfases fra alle offentlige bygg innen Teknisk forskrift 2010 stiller også krav om at større bygg (>500 m 2 ) skal ha oppvarming med andre alternativ enn fossilt brensel eller direkte elektrisitet.

4 Oppsummert Erfaringene knyttet til bioenergi er at det ofte skjer mye der hvor det er mye aktivitet fra før. Det er i fylker med en aktiv skognæring/landbrukssektor og der hvor energiselskapene har tatt en viktig rolle som utbygger av bioenergi anlegg. Områder hvor det er tradisjoner for vannbåren varme har også høyere fokus på biobaserte løsninger med sentralfyring. Aktive miljø genererer aktivitet og de ligger lengst fremme i utvikling av bioenergi sektoren. Hedmark er eksempelvis en region hvor det har vært stort trykk fra mange hold som vil bidra for å utvikle bioenergisektoren. Dette har resultert i stor utbygging av mange anlegg i bioenerginæringen Bioenergi er satt på dagorden i planer og i politiske mål i regionen. Dette er likevel en del av landet hvor aktiviteten har vært lav innen bioenergi. Telemark, Aust- og Vest-Agder har tidligere hatt prosjekter for å øke aktiviteten på bioenergi, noe som har gitt resultater. Regionen er fortsatt umoden og har bruk for mer informasjon, kompetanse og mobilisering, for å få til en overgang til fornybar energi gjennom bruk av bioenergi. Et nytt prosjekt som viderefører tankene fra tidligere prosjekter med mål om å bidra til økt aktivitet innen bioenergi, kan derfor være et godt virkemiddel for å nå politiske mål, og realisere mer bioenergi i regionen. Effektmål Hovedaktiviteten er å bidra til økt aktivitet innenfor bioenergisektoren. 1. Bidra til en klar reduksjon i utslipp av klimagasser gjennom økt bruk av bioenergi i involverte fylkene. 2. Gjøre det mulig for jord- og skogbrukere, ved å gi dem kompetanse, til å ta en sentral rolle i verdikjeden som brenselsprodusenter og/eller varmeleverandører. 3. Øke kunnskapen hos offentlige innkjøpere av varme. 4. Øke bruk av bioenergi til oppvarming i større bygg. 5. Bygge kompetansen i verdikjeden for biobasert varme. Resultatmål innen Investeringsbeslutninger om bygging av minst 50 gårdsvarmeanlegg og 10 større biovarmeanlegg. 20 utredninger av større biovarmeanlegg. Framskaffe dokumentasjon av effektene ved økt bruk av biovarme i landbruket gjennom minst en studentbasert rapport. Avholde kurs for alle involverte fylker for å øke kompetansen i landbruket og for aktørene i verdikjeden. Informere alle kommuner i regionen om hvordan man kan gi biovarmeprodusenter mulighet til å konkurrere i anbudsprosesser. Målgrupper for prosjektet For å sikre at ressursene prioriteres rett, er målgruppene oppgitt i prioritert rekkefølge. 1. Landbrukets aktører fra skogsdrift til varmeleveranse

5 2. Eiere av større bygg med muligheter for vannbåren varme 3. Offentlige innkjøpere 4. Driftsansvarlige for biovarmeanlegg Prosjektets rammebetingelser - avgrensninger - kritiske suksessfaktorer Rammebetingelser Prosjektets omfang avhenger av finansiering Prosjektet igangsettes dersom to eller flere fylker er med Prosjektet må ha målformulering om landbruk for at Innovasjon Norge skal bidra til finansiering Prosjektet settes ikke i gang for fylker hvor fylkeskommune/fylkesmenn ikke er med og finansierer Avgrensninger Prosjektet arbeider ut i fra de til enhver tid gjeldende rammebetingelser, og arbeider ikke med «interessepolitikk» Prosjektet skal være konsentrert rundt biovarme Andre områder skal avklares i prosjektets styringsgruppe Dersom rammebetingelsene knyttet til biogass endrer seg i løpet av perioden, kan det åpnes for å inkludere mindre biogassanlegg i prosjektet. Kritiske suksessfaktorer Enighet om målene for prosjektet Aktivitet i alle involverte fylker Valg av prosjektleder Finansiering Prosjektets varighet og rapportering Oppstart for prosjektet er og har to års varighet, med mulighet til et års forlengelse. Styringsgruppen tar stilling til forlengelse høsten En enkel statusrapport utarbeides årlig. Styringsgruppa beslutter i samråd med prosjektleder eventuelle behov for hyppigere statusrapporteringer. En utfyllende statusrapport skal foreligge senest , og skal være grunnlag for å vurdere om prosjektet skal forlenges eller ikke. Sluttrapport med prosjektets måloppnåelse skal foreligge senest Aktiviteter i prosjektet Aktivitetsoversikten framgår av vedlagt framdriftsplan og er inndelt i områdene Administrasjon, Flisproduksjon, Profilering, Kunnskapsspredning, Utredninger/oppfølging og Prosjektavslutning. Planen er ment som en arbeidsskisse med stort rom for tilpasning etter behov og i forhold til

6 muligheter som oppstår. Avvik avklares med prosjektansvarlig og rapporters i statusgjennomganger for styringsgruppe. Det er et viktig element i prosjektet at det skal skapes aktivitet i forhold til bidraget fra alle involverte fylker. Kostnader og finansiering KOSTNADER Lønn prosjektleder 100 % stilling (14,1 % arb.giver avgift) Overhead inklusiv kontor Reiser Kjøp av konsulenttjenester Arrangering av kurs og konferanser Diverse Sum (kr.) FINANSIERING Aust-Agder (FK (75 )+ FMLA (75 )) Vest-Agder (FK (75 ) + FMLA (75 )) Telemark(FK + FMLA (75 )) Vestfold (FK (50 ) + FMLA (100 )) Innovasjon Norge Sum Det er oppgitt en samlet sum for deltakelse fra hvert fylke, fordeling mellom fylkeskommune og fylkesmann ses i venstre kolonne. Organisering Prosjekteiere: Fylkeskommunene og Fylkesmennene i Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder samt Innovasjon Norge Prosjektansvarlig: Fylkesmannen i Aust-Agder, ved Reidar Tveiten

7 Styringsgruppe: Prosjekteiere Prosjektleder: ansettes hos Fylkesmannen i Aust-Agder etter anbefaling fra styringsgruppen Prosjektet gjennomføres over totalt tre år, med en eventuell faseinndeling med tilhørende evaluering/justering. Når styringsgruppa har ansatt prosjektleder etableres det en arbeidsgruppe tilknyttet denne. Hensikten er å utfylle prosjektlederens kompetanse og kontaktnettverk. Forslag til detaljert prosjektplan utarbeides av prosjektleder i samarbeid med arbeidsgruppen, og vedtas av styringsgruppa. Hovedansvar er tillagt Fylkesmannen i Aust-Agder. Prosjektleder foreslås å ha kontorsted på Fylkeshuset i Aust-Agder.