Tema/orienteringer Økonomistatus 2013 og 2014 v/ rådmann Arne Skogsbakken og økonomisjef Morten Gausen. Godkjenning av møtebok fra møtet

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: kl 0900 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 14/00012 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Habilitetsspørsmål sendes også til ordføreren i forkant av møtet. Tema/orienteringer Økonomistatus 2013 og 2014 v/ rådmann Arne Skogsbakken og økonomisjef Morten Gausen SAKSLISTE Godkjenning av møtebok fra møtet /14 13/ Status regnskap 2013 og budsjett /14 13/ Finansrapport /14 12/ Kommuneplanens samfunnsdel framdriftsplan og opplegg for medvirkning 5/14 13/ Etablering av kommunalt trafikksikkerhetsutvalg (KTU) 6/14 13/ Opprettholdelse av utekontor for lege i Bjoneroa 7/14 11/ Avtale om bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger 8/14 11/ Søknad om arrangementstilskudd for langrenns og skiskytterkonkurranser desember 2013, Lygna skisenter Ordfører og rådmannssekretariatet, Jaren, 28. januar 2014 for ordfører Eli Stigen Ordfører og rådmannssekretariatet 1

2 2/14 Status regnskap 2013 og budsjett 2014 Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. 150 Saksbehandler Morten Gausen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Rådmannens orientering om status for regnskap 2013 og arbeidet med budsjettjustering 2014 tas til orientering. Saksdokumenter Ingen Vedlagt Oppsummering Rådmannen vil gi en orientering om status for regnskapet 2013, inklusive en foreløpig prognose for årsresultat. Videre vil det bli gitt en orientering om statusen i arbeidet med budsjettjusteringer for 2014, samt en skisse for videre arbeid med budsjettjusteringene. Saksutredning Bakgrunn for saken Arbeidet med årsregnskapet og budsjettutfordringene for 2014 som ikke ble løst gjennom høstens budsjettarbeid. Konsekvenser Lover og forskrifter Kommunelov, økonomiforskrifter og Gran kommunes økonomireglement. Eksisterende planer Gjeldende budsjett og økonomiplan for Gjeldende vedtak Gjeldende budsjett og økonomiplan for Manglende budsjettdekning innen helse og omsorg må påregnes å ha konsekvenser for budsjettsituasjonen i hele kommuneorganisasjonen. Økonomi Budsjettrevisjonen vil kunne medføre endringer i budsjettet for de fleste virksomhetene. Bemanning 2

3 Situasjonen kan få konsekvenser for bemanningen i noen virksomheter, men rådmannen antar at det ikke vil medføre oppsigelser. Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger Alternative løsninger vil bli vurdert i arbeidet med budsjettjusteringene for Kommunikasjons og informasjonstiltak Rådmannen må velge informasjonstiltak tilpasset budsjettjusteringens omfang, minimum i forhold til følgende målgrupper: Ledere og ansatte, spesielt i berørte virksomheter Brukere og pårørende Innbyggerne generelt Dato: 27. januar 2014 Godkjent av rådmannen 3

4 3/14 Finansrapport 2013 Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. 210 Saksbehandler Torill Kristoffersen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Gran kommunes finansrapport 2013 tas til orientering. Saksdokumenter Finansrapport 2013 Vedlagt Ja Oppsummering Rapporten gir en oversikt over kommunens forvaltning av ledig likviditet og midler beregnet for driftsformål, samt gjeldsportefølge og finansavtaler. Saksutredning Bakgrunn for saken Gran kommunes finansreglement Konsekvenser Lover og forskrifter Kommunelov og finansforskrift Eksisterende planer Finansreglementet Gjeldende vedtak Finansreglementet Økonomi Ingen Bemanning Ingen Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Ja/ 4

5 Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Vurdering/alternative løsninger Rapporten viser ingen avvik fra reglementet. For øvrig vises det til vedlagte rapport. Kommunikasjons og informasjonstiltak Ingen Dato: 27. januar 2014 Godkjent av rådmannen 5

6 4/14 Kommuneplanens samfunnsdel framdriftsplan og opplegg for medvirkning Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 140 Saksbehandler Øyvind Andreas Sørlie Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Opplegget for medvirkning og framdrift for utarbeiding av kommuneplanens samfunnsdel tas til orientering Saksdokumenter Vedlagt Oppsummering Ved behandling av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel høsten 2013 ble det vedtatt at framdriftsplan og opplegg for medvirkning skulle behandles som egen sak. Forslag til opplegg for planarbeidet framgår av saksframlegget nedenfor. Saksutredning Bakgrunn for saken Bakgrunnen for saken er behandlingen av planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel høsten 2013, se ovenfor. Konsekvenser Lover og forskrifter Plan og bygningslovens kapittel 11. Eksisterende planer Kommuneplanens samfunnsdel , vedtatt av kommunestyret (sak 70/07) og justert i kommuneplanmelding vedtatt av kommunestyret (sak 108/08) Kommunal planstrategi, vedtatt av kommunestyret , sak 119/12 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret , sak 133/13 Gjeldende vedtak (se ovenfor) 6

7 Økonomi Ingen direkte konsekvenser av denne saken nå) Bemanning Ingen konsekvenser Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger Ved behandling av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel høsten 2013 ble det vedtatt at framdriftsplan og opplegg for medvirkning skulle behandles som egen sak. Rådmannen foreslår følgende framdriftsplan og opplegg for medvirkning i kommuneplanens samfunnsdel: November 2013: Kommunestyret vedtok planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel Februar 2014: Framdriftsplan og opplegg for medvirkning for kommuneplanens samfunnsdel behandles i planutvalget, formannskapet og kommunestyret Mars 2014: Diskusjonsgrunnlag med noen problemstillinger, basert på bl.a. vedtatt planstrategi og planprogram legges fram i formannskapet og planutvalget til orientering (møter 19. og 20. mars) Mars/april 2014: Møteopplegg med 3 møter m/inviterte deltakere + i rådene: Møte med næringslivsorganisasjoner og lignende Møte med frivillige lag og foreninger (kultur, idrett m.m.) Møte med Forum Bjoneroa, Fokus Vestre Gran, Landsbyen Brandbu 2020, velforeninger og lignende Ungdomsrådet, eldrerådet og råd for funksjonshemmede Mai 2014: Et foreløpig forslag ferdigstilles, med noen veivalg og prinsippavklaringer Juni 2014: Det foreløpige forslaget legges fram til behandling i FSK, PU og KST Høsten 2014: Forslag til samfunnsdel legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring Høsten 2014: Åpent møte om kommuneplanens samfunnsdel Arbeidet med kommuneplanens arealdel må baseres på de prinsippene som en kommer fram til i kommuneplanens samfunnsdel. Dette innebærer at framdriftsplanen og opplegg for medvirkning i arbeidet med arealdelen må fastlegges på et senere tidspunkt. Kommunikasjons og informasjonstiltak 7

8 Det er viktig at kommunen driver et aktivt informasjonsarbeid i forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Varsling og informasjon om møter, behandlinger, høringer m.m. skjer på kommunens hjemmeside og facebook side, og ved annonser i lokalavisene. Dato: 24. januar 2014 Godkjent av rådmannen 8

9 5/14 Etablering av kommunalt trafikksikkerhetsutvalg (KTU) Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. Saksbehandler Sven Sandvik Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret ber rådmannen utnevner et administrativt utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. 2. Lokalt politi og representanter fra foreldreutvalg i grunnskolen inviteres til å delta i utvalget 3. Mandatet: Trafikksikkerhetsutvalget skal a. Samordne trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen samt fungere som bindeledd mellom publikum, administrasjon og politikere i trafikksikkerhetssaker. b. Utarbeide forslag til revisjon av kommunens trafikksikkerhetsplan hvert 4. år. c. Utarbeide forslag til revisjon av trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram hvert år. d. Oppdatere oversikt over ulykkessituasjonen i kommunen. e. Gjennomgå arealplaner med hensyn til trafikksikkerhetsmessige forhold. f. Stimulerer til, arrangere og delta i holdningskampanjer for bruk av refleks, bilbelte, sykkelhjelm m.v. g. Utarbeide forslag på trafikksikkerhetstiltak der det skal søkes om tilskuddsmidler fra FTU. h. Komme med forslag til skilting ut fra et forebyggende trafikksikkerhetshensyn. i. Være pådriver overfor alle kommunale enheter i forhold omkring trafikksikkerhet. j. Arbeide for å stimulere foreninger og organisasjoner i kommunen til å drive med trafikksikkerhetsarbeid. k. Fremme forslag om nødvendige budsjettmidler til gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak. Saksdokumenter Standardkriterier for trafikksikker kommune Handlingsplan for trafikksikkerhet Oppland fylke Vedlagt Oppsummering Rådmannen skisserer tre alternativ til organisering av et KTU: 1. et administrativt utvalg 2. et eget utvalg nedsettes valgt av medlemmer i KST 3. planutvalget implementerer trafikksikkerhetsarbeid i sitt arbeid Saksutredning 9

10 Bakgrunn for saken Planutvalget i Gran kommune ønsker en sak om å etablere et kommunalt trafikksikkerhetsutvalg (KTU). Rådmannen fremmer saken i dette dokumentet. I tillegg har alle kommuner i Oppland fått invitasjon fra Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalget (FTU) om å bli en trafikksikker kommune. Trafikksikker kommune er et tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Målet med trafikksikker kommune er «å stimulere til et godt og tverrsektorielt trafikksikkerhetsarbeid i kommunene». Et av kriteriene for å bli en trafikksikker kommune er at: «Kommunen har et eget utvalg med ansvar for trafikksikkerhet.» I Oppland har FTU tatt inn trafikksikker kommune som et sentralt tiltak for å styrke samarbeidet med kommunen i perioden Fylkestinget har bevilget kr 1,2 mill. til dette tiltaket. Trafikksikker kommune bygger på egne kriterier fra Trygg Trafikk og skal være et verktøy for kommunene for et systematisk og tverretatlig trafikksikkerhetsarbeid, der alle relevante parter blir involvert og ansvarliggjort. Virksomhetsområdene plan og forvaltning, helse og omsorg, oppvekst, barnehage og skole, teknisk drift, kultur og miljø nevnes spesielt. Videre står det at ansvar for kommunens trafikksikkerhetsarbeid forutsettes forankret hos rådmann og ordfører. FTU tar høyde for at det kan være behov for tilpasninger av kriteriene fra Trygg Trafikk avhengig av kommunestørrelse, administrativ organisering m.v. Målet er at minst 2 kommuner i hver region i Oppland deltar som trafikksikker kommune i planperioden ( ). Kommuner som deltar ytes et tilskudd på kr fordelt på et stimuleringstilskudd på kr ved oppstart og et sluttilskudd på kr når ordningen er implementert. På nettstedet oppgis det at kommunen kan søke om godkjenning som «Trafikksikker kommune» når kriteriene er oppfylt. Her følger en oversikt over FTU sine forventninger til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid og en oppsummert kriterieliste for Trafikksikker kommune. FTU har følgende forventninger kommunalt trafikksikkerhetsarbeid: Godt tverrsektorielt organisert Forebyggende og holdningsskapende arbeid skal ha høg prioritet Reduksjon i antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken. (nasjonale mål) Det pekes på kommunens ansvar som vegmyndighet, skole og barnehage eier, tjenesteyter innen helse/folkehelse, arbeidsgiver, transportør/transportkjøper og sitt ansvar for arealplanlegging. Oppsummert punktliste på kriteriene fra Trygg Trafikk for en trafikksikkerkommune: Forankring av ansvaret hos ordfører og rådmann Eget trafikksikkerhetsutvalg Kommunal Trafikksikkerhetsplan (TS plan) er forankret i fylkeskommunal TS plan TS plan ivaretar både fysiske og holdningsskapende tiltak Innarbeide trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet Regler for reiser og transport i kommunal regi og ved kjøp av transporttjenester Alle planer til politisk behandling skal vurdere hensyn til trafikksikkerhet Kommunens areal og reguleringsplaner skal legger frem for barnas talsperson Folkehelsekoordinator deltar i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet Oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell i kommunen Sikre at kriterier for trafikksikre barnehager blir implementert og fulgt opp Sikre at kriterier for trafikksikre skoler blir implementert Utarbeide oversikt/prioriteringsliste over behov for fysiske trafikksikkerhetstiltak Påvirke lokale lag og foreninger til å ha regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet Konsekvenser 10

11 Lover og forskrifter Både plan og bygningsloven (Pbl) og folkehelseloven har bestemmelser med formål om å redusere og hindre skader og ulykker. Pbl. kapittel bokstav h og folkehelseloven 7, folkehelsetiltak. Begge lovene sammenfaller således med målet til det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet om å redusere antall drepte og skadde i vegtrafikken. Eksisterende planer Kommuneplanens samfunnsdel slår fast at «Gran kommune må ha høy oppmerksomhet på sikkerhet og beredskap knyttet til vegtrafikk.» Samordning av trafikksikkerhetstiltak for å bedre forholdene for både skolebarn og andre brukere av vegnettet nevnes i kapittel 6.6. Kostnadskrevende tiltak må prioriteres i forhold til generelle samfunnsbehov særlig opp mot langsiktige helseeffekter. Trafikksikkerhet nevnes i kapittel 10.2 fremtidige boligområder som en av flere kvaliteter som skal vektlegges ved valg av nye boligområder. Temaplan for turveger og trafikksikkerhet inklusiv prioriteringsliste for fysiske tiltak ble vedtatt 11. november Prioriteringslisten over fysiske tiltak ble revidert februar 2012, og rulleres årlig for å komme i betraktning for tilskuddsmidler, sist rullert i sak 154/ desember Det holdningsskapende arbeidet ivaretas i hovedsak innenfor skole og barnehage. Turveger er et sentralt tema i temaplanen der målet er et sammenhengende turvegnett, samt bekjentgjøring av turmulighetene i området. Turkart Hadeland har vært et av tiltakene. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet legger vekt på at det er viktig med god trafikksikkerhet rundt idrettsanleggene i kommunen. Gjeldende vedtak Regionrådet for Hadeland ga et høringssvar til handlingsplan for trafikksikkerhet i Oppland i sitt møte 14. mai I svaret gis det uttrykk for at regionen på generell basis støtter og slutter seg til handlingsplanen. I tillegg fremheves det et behov for økte rammer til tiltak som fremmer trafikksikkerhet og at det i liten grad kommer fram hvilke rammer som er til disposisjon på tiltakene i handlingsplanen. Skolebarn bør prioriteres og elever uten skoleskyss som går og sykler må ha en målsetning om at de skal ferdes trafikksikkert. Det gis tilbakemelding på at dersom FTU iverksetter tiltak som krever økt ressursbruk i kommunen må dette kompenseres. Tiltaket trafikksikker kommune savner en nærmere beskrivelse. Økonomi De tre alternative organiseringsmodellene for lokalt trafikksikkerhetsutvalg har ulike økonomiske konsekvenser. Alternativ 1 forutsetter at arbeidet i utvalget dekkes innenfor driften til de involverte virksomhetene. Alternativ 2 forutsettes at medlemmer godtgjøres på vanlig måte som utvalgsmedlemmer. Pr 1. mai 2013 er satsene for godgjøring av møte hhv. kr 750, for lav sats og kr 1490, for høy sats. Praksis for et KTU vil være lav sats med begrunnelse i at en sekretariatsfunksjon bør ivaretas av administrasjonen. Dekning for tapt arbeidsfortjeneste er hhv. kr 1490, for ulegitimert tap og kr 3710, for legitimert tap. Alternativ 3 godtgjøres innenfor rammen til planutvalget som forutsetter at trafikksikkerhetsarbeidet implementeres som tema i planutvalgets øvrige arbeid. Bemanning Alternativ 1 forutsetter at medlemmenes arbeid dekkes innenfor ordinær drift. Alternativ 2 forutsetter at administrasjonen innehar en sekretær funksjonen. Alternativ 3 forutsetter at arbeidet løses innenfor dagens ordning til planutvalget. 11

12 Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger Rådmannen ser tre alternativer for etablering av et trafikksikkerhetsutvalg: Alternativ 1: Alternativ 2: Alternativ 3: Rådmannen oppretter et administrativt utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. Lokalt politi og en representant fra foreldreutvalg i skole inviteres til å delta. Det opprettes et eget trafikksikkerhetsutvalg hvor medlemmene velges fra medlemmene i kommunestyret. Planutvalget (PLU) fungerer selv som trafikksikkerhetsutvalg og trafikksikkerhet implementeres i planutvalgets reglement. Mandatet til et kommunalt trafikksikkerhetsutvalg er med på å gi føringer for hvordan et slikt utvalg kan organiseres. Alternativ 2 og 3 tilfredsstiller ikke kriteriene for Trafikksikker kommune. Alternativ 2 og 3 nødvendiggjør en avklaring av mandat i tråd med delegasjonsreglementet i Gran kommune. Alternativ 2 og 3 utelukker fast deltakelse fra politiet, da de ikke sitter i kommunestyret eller i planutvalg. Det kan løses ved at f.eks. politiet konsulteres i enkeltsaker i forkant av behandlingen. Det er en forventning om at kommunene skal ha både fysiske og holdningsskapende trafikksikkerhetstiltak. I Gran kommune har listen med fysiske TS tiltak rullert årlig og lagt frem til politisk behandling. Listen over fysiske tiltak er delt mellom tiltak på kommunal veg og fylkes og riksveger. Listen har vært revidert hvert 4. år. Revisjonen har fulgt rulleringen av Nasjonal transportplan (NTP). Ut over de fysiske tiltakene er det forventet holdningsskapende tiltak er med i en trafikksikkerhetsplan. I Gran kommune har det holdningsskapende arbeidet har vært knyttet til undervisning og ordensregler i skolen, regler for privatbilkjøring, skyssregler og rutiner og praksis for ferdsel i nærmiljøet. Dette arbeidet styres av den enkelte skole og barnehage. FTU koordinator Bjørn Ivar Vassaasen kommer følgende anbefalinger vedrørende opprettelsen av KTU: Ansvaret for koordinering av trafikksikkerhetsarbeidet må være tillagt et eget utvalg innenfor den kommunale nemndstrukturen med politisk tyngde. Utvalget må være i stand til effektivt å koordinere trafikksikkerhetsarbeidet innen alle sektorer. Utvalget bør ha et sekretariat innenfor kommuneadministrasjonen med tilstrekkelig kapasitet og ressurser. I tillegg viser Vassaasen til en rapport fra NIBR (Kolbenstvedt og Strand, 1988) der det argumenteres for at et eget trafikksikkerhetsutvalg gir større kunnskapstilfang, initiativ og aktivitet enn om saksfeltet legges direkte til et hovedutvalg. Til sammen tilsier disse anbefalingene at et KTU bør være sammensatt av både politiske og administrative medlemmer. Rådmannen anbefaler ikke en sammensetning med medlemmer både 12

13 fra politisk nivå og administrasjon. Dersom et politisk utvalg er det aktuelle alternativet kan det i tillegg etableres en arbeidsgruppe fra administrasjonen som ivaretar nødvendig forankring i aktuelle virksomheter. Rådmannen vil ikke anbefale en organisering av KTU som fører til et større ressursbruk en nødvendig for å ivareta trafikksikkerhetsarbeidet på en skikkelig måte. Rådmannen mener at Gran kommune må ha klare mål for trafikksikkerhetsarbeidet ut over en koordineringsfunksjon. Forslag til mandat: KTU skal: Samordne trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen samt fungere som bindeledd mellom publikum, administrasjon og politikere i trafikksikkerhetssaker. Utarbeide forslag til revisjon av kommunens trafikksikkerhetsplan hvert 4. år. Utarbeide forslag til revisjon av trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram hvert år. Oppdatere oversikt over ulykkessituasjonen i kommunen. Gjennomgå arealplaner med hensyn til trafikksikkerhetsmessige forhold. Stimulerer til, arrangere og delta i holdningskampanjer for bruk av refleks, bilbelte, sykkelhjelm m.v. Utarbeide forslag på trafikksikkerhetstiltak der det skal søkes om tilskuddsmidler fra FTU. Komme med forslag til skilting ut fra et forebyggende trafikksikkerhetshensyn. Være pådriver overfor alle kommunale enheter i forhold omkring trafikksikkerhet. Arbeide for å stimulere foreninger og organisasjoner i kommunen til å drive med trafikksikkerhetsarbeid. Fremme forslag om nødvendige budsjettmidler til gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak. Konklusjon Rådmannen vil anbefale at det opprettes et administrativt trafikksikkerhetsutvalg med deltakelse fra virksomhetene skole, barnehage, teknisk og helse og omsorg. I tillegg utnevner rådmannen en sekretær for utvalget fra staben. Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg innhenter om nødvendig konsultative fagområder ved behov. I tillegg inviteres politiet og en foreldrerepresentant fra skole. Rådmannens anbefaling bygger på at trafikksikkerhetsarbeidet bør ha en sterk forankring i virksomhetene der arbeidet skal utføres. En slik forankring understøttes også i NIBR rapporten som er nevnt tidligere i denne saken. Kommunikasjons og informasjonstiltak Politiet og kommunalt foreldreutvalg blir tilskrevet og invitert til å delta i et kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Dato: 24. januar 2014 Godkjent av rådmannen 13

14 6/14 Opprettholdelse av utekontor for lege i Bjoneroa Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. Saksbehandler Kjersti Høibø Tysland Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å videreføre drift av utekontor/legekontor i Bjoneroa. 2. Det bevilges kroner som tilleggsbevilgning i 2014 for økning av nåværende budsjett for drift av legekontoret i Bjoneroa. 3. Det bevilges et engangsbeløp på kroner som tilleggsbevilgning i 2014, til oppgradering av utstyr ved kontoret. 4. Tilleggsbevilgningene for 2014 finansieres gjennom disposisjonsfond 1940/8400/8801. Driftskostnaden på kroner tilføres 1370/3201/2415 og midler til oppgradering av utstyr, kroner, tilføres 1200/3201/ Kostnadene til fortsatt drift av legekontoret i Bjoneroa innarbeides i budsjett og økonomiplan for under virksomhetsområdet 3.2. Saksdokumenter Oppsagt avtale om drift av utekontor i Bjoneroa mellom Gran kommune og lege Bente Gauslaa Vedlagt Oppsummering I forbindelse med reforhandling av Avtale om drift av utekontor i Bjoneroa mellom Gran kommune og lege Bente Calmeyer Gauslaa, sa Gauslaa opp avtalen med virkning fra En ny avtale vil ha økonomiske konsekvenser. Kommunens økonomiske situasjon er bakgrunnen for at rådmannen valgte å fremme sak om videre opprettholdelse av utekontor for fastlege i Bjoneroa. Saksutredning Bakgrunn for saken I 1997 inngikk kommunen en avtale med fastlege Bente Calmeyer Gauslaa. Legekontoret i Bjoneroa har en lang driftshistorie som går tilbake langt før avtalen i 1997 ble skrevet. Avtalen fra 1997 har regulert dekning av utgifter i forbindelse med utekontoret og har vært reforhandlet. Ved reforhandling i høst kom en ikke til enighet om dekning av kostnader ved utekontoret og avtalen ble sagt opp av Bente Calmeyer Gauslaa. Avtalens oppsigelsestid gikk ut og utekontoret er derfor stengt fra og fram til eventuell ny avtale er framforhandlet gitt at kommunestyret vedtar å videreføre tilbudet. Drift av utekontor og dekning av utgiftene er regulert gjennom ASA 4310, Rammeavtale mellom KS og Den norske legeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunen. I pkt. 8.3 i avtalen står det at kommunen dekker alle utgifter til drift av utekontor. 14

15 På grunn av kommunens økonomiske situasjon ønsker rådmannen at saken behandles politisk. Konsekvenser Lover og forskrifter Ingen Eksisterende planer Ingen Gjeldende vedtak Ingen Økonomi Avtalen fra 1997 beskriver i detalj utgiftene til utekontor og disse reguleres i forhold til pris og lønnsvekst. Kommunens utgifter til utekontor er pr i dag kroner. En ny avtale vi gi en merkostnad gjennom at kommunen må påberegne å betale kostnaden ved å ha en medarbeider på kontoret en dag per uke. Dette utgjør en merkostnad på kroner per år, noe avhengig av lønnsplassering. Totalkostnad for drift av utekontoret øker da til kroner per år. I tillegg vil det komme en engangskostnad får å dekke opp manglende utstyr ved kontoret, anslagsvis kroner. Bemanning Ingen Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Ja Ja Vurdering/alternative løsninger Fortsatt tilbud om utekontor i Bjoneroa forutsetter avtale med en lege. Det er naturlig å gå i nye forhandlinger med lege Bente Calmeyer Gauslaa om en ny avtale som er tilfredsstillende for begge parter. En ny avtale vil medfører behov for økte ressurser til legekontoret. Legekontoret i Bjoneroa er godt innarbeidet og et vesentlig tjenestetilbud til befolkningen i Bjoneroa, et tjenestetilbud som en ut fra befolkningsmengden vurderer er vesentlig å opprettholde. Legekontoret er et fastlegekontor og en viktig samarbeidspartner for hjemmetjenesten. Det yter dessuten tjenester mot helsestasjon og skolehelsetjeneste. For beboere på eldresenteret og de eldre er nærheten til legekontoret vesentlig, men tjenesten er av betydning for øvrig befolkning i bygda. 1. Kommunestyret kan vedta at driften av utekontoret ikke videreføres. Konsekvensen av en nedleggelse av utekontor/legekontor i Bjoneroa, vil være at befolkningen i Bjoneroa må reise til sin fastlege der denne har sitt faste kontor. Det vil for de fleste bety en lengre reise og for en del av brukerne, en slitsom reise. Kommunen må da på sin side løse sitt behov for lege til helsestasjon og skolehelsetjeneste. 15

16 Konkret betyr det å ha avtale som sikrer lege til stede i Bjoneroa i tilstrekkelig omfang når disse tjenesten skal dekkes. Dette har økonomiske konsekvenser som ikke er kalkulert, bare løst beregnet til noe under halvparten av dagens kostnad. 2. Kommunestyret kan sende saken tilbake til rådmannen for utredning av flere alternativer. Rådmannen har prioritert å få fram en sak raskt for å avklare om kommunestyret om det er grunnlag for å videreføre drift av utekontor i Bjoneroa. Det er klare ulemper for bygda å ikke få gjenåpnet kontoret raskt. Dette vil i noen grad også gjelde for og for kommunens helsestasjonsog skolehelsetjeneste. Saken fremmes derfor uavhengig av arbeidet med 2014 økonomien og uten at administrasjonen har gått inn i jakt på mellomløsninger. Et slikt utredningsarbeid vil medføre at utekontoret må holdes stengt inntil videre. 3. Kommunestyret kan vedta å opprettholde tjenesten «utekontor i Bjoneroa» og tilføre tjenesten de budsjettmidlene som er nødvendig grunnlag for avtale og videre drift av kontoret. Et positivt vedtak om tilleggsbevilgning vil legge til rette for forhandlinger av en ny avtale med Bente Calmeyer Gauslaa. En avtale med lege gir mulighet for gjenåpning av legekontoret. Gjenåpningstidspunktet avhenger av hvor raskt partene enes om ny avtale. Rådmannen anbefaler tilleggsbevilgninger som kan gi grunnlag for videre drift av utekontoret for lege. Dette er en forutsetning for å kunne forhandle om ny avtale om drift av legekontoret og en gjenåpning dersom en får i havn slik avtale. Kommunikasjons og informasjonstiltak I etterkant av vedtak vil en måtte gi tydelig informasjon til befolkningen om hva vedtaket innebærer for legekontoret i Bjoneroa. Videre må berørte enheter i kommuneorganisasjonen informeres. Dato: 23. januar 2014 Godkjent av rådmannen 16

17 7/14 Avtale om bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Anne Grethe Hole Stenerud Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at avtale om drift av bofellesskap for enslige mindreårige avsluttes ved avtalens utløp 30.juni Saksdokumenter K sak 125/09 ( ), Bosetting av flyktninger for 2008/2009 K sak 96/10 ( ), Bosetting av enslig mindreårige flyktninger K sak 125/13 ( ), Bosetting av flyktninger Tilleggsproposisjon: /doks/1s tillegg1.pdf F sak 65/13 Bosetting av enslige mindreårige flyktninger endrede forutsetninger Tingrettsdom av 16. desember 2013 Vedlagt Oppsummering Saken omhandler hvorvidt avtale om drift av bofellesskap for 5 enslige mindreårige flyktninger som har vært etablert siden sommeren 2011, skal forlenges eller ikke. Nåværende avtale varer ut juni Avtalen innebærer mulighet for forlengelse med 1 år av gangen i 2 år. Saken var oppe til politisk behandling i formannskapet 28. november, men ble da utsatt. Siden etableringen av bofellesskapet har kommunene Lunner og Gran, vært gjennom en rettsak i tingretten knyttet anskaffelsen. Kommunen ble i tingretten dømt for feil knyttet til gjennomføringen av anskaffelsen. Dette medførte erstatningsansvar. Refusjonsordningen for de utgifter kommunen har til drift av bofellesskapet (utover egenandel) er redusert fra 100% til 80% i statsbudsjettet for Dette medfører merutgifter for kommunen. Etableringen av bofellesskapet ble behandlet politisk. Det er derfor også naturlig at eventuell forlengelse eller opphør av avtalen, legges fram for politisk behandling. Saken som nå legges fram, vil belyse momenter som kom opp under behandling av sak 65/13 i formannskapsmøtet 28. november, samt kommentere følger av tingrettsdom og endret refusjonsordning. Saksutredning Bakgrunn for saken 17

18 Etablering av bofellesskap for 5 enslige mindreårige ble politisk vedtatt både i Lunner kommune og i Gran kommune. Bofellesskapet i begge kommuner ble lagt ut på anbud. Gjeldende avtale om drift av bofellesskapet varer ut juni 2014, med mulighet for forlengelse med 1 år av gangen i 2 år. 28. november 2013 ble sak 65/13 om bosetting av enslig mindreårige endrede forutsetninger lagt fram for politisk behandling i formannskapet. Etableringen av bofellesskapet ble vedtatt politisk og det var også ønskelig med en politisk forankring av avgjørelse om forlengelse/ ikke forlengelse av videre avtale om bofellesskapet. Det ble i møtet signalisert, fra politisk hold, at man ønsket informasjon om andre måter å bosette på, samt at inntekter og utgifter skulle ses i et 5 års perspektiv. Behandling av saken ble utsatt. Siden formannskapsmøtet har tingrettsdommen knyttet til anskaffelsessaken falt. Det er også vedtatt ytterligere reduksjon av refusjonsordning. Dette kommenteres i det følgende. Oppfølging av kommentarer i formannskapet 28. november 2013 Økonomi Under er det gjort et estimat på hvilke inntekter som følger med når kommunen bosetter enslige mindreårige. Anslaget tar utgangspunkt i inntekter knyttet til en enslig mindreårig som bosettes som 17 åring (basert på sannsynlig alder ved bosetting jfr. dagens bofellesskap). Inntekter i 5 års perioden Integreringstilskudd kr Særskilt tilskudd i 4 år basert på bosetting av en 17 åring kr Pr. kapita tilskudd til norskopplæring (avhenger av bosettingsmnd) kr kr Utgifter knyttet til bosetting vil være varierende avhengig av hvilken bosettingsform og tjenester det er behov for i det enkelte tilfellet. Enslige mindreårige er ulike og den enkeltes behov vil være avgjørende for den løsning som velges. Med utgangspunkt i bosetting av én 17 år gammel enslig mindreårig, vil dette bety at kostnadene sannsynligvis vil ligge mellom utgiftene knyttet til dagens modell og en alternativ modell synliggjort ved bosetting i hybel med tilsyn/barnevernstiltak eller eventuell bosetting ved bruk av fosterhjem. 18

19 Utgifter i 5 års perioden ved bosetting i hybel med tilsyn/barnevernstiltak* Norsk med samfunnskunnskap kr Grunnskole i 2 år kr Kurs kr Introduksjonsstønad i 2 år kr Etableringsstønad kr Sertifikatstønad kr Sosialstønad kr Oppfølging admin osv. kr Barnevernstjeneste saksbehandling kr Barnevernstiltak Miljøarbeider i 10% stilling i 3 år kr kr Utgifter i 5 års perioden bosetting i fosterhjem Norsk med samfunnskunnskap kr Grunnskole i 2 år kr Kurs kr Etableringsstønad og ettervern kr Sertifikatstønad kr Barnevernstjeneste saksbehandling kr Egenandel tiltak i regi av barnevernet i 5 år kr % av utgifter utover egenandelen i 5 år** kr kr *Det er viktig å presisere at utgiftene kan variere sterkt ut ifra behov for opplæring, sosialstønad, og oppfølgingsbehov i regi av barnevernet. Dette gir et bilde av gjennomsnittsutgiftene ** St. Prop 1 S Tillegg 1 medfører at kommunene skal betale 20 % av utgiftene til barnevernstiltak utover egenandelen. Som nevnt er dette kun estimater. Bosettingsløsning og oppfølging vil være avhengig av alder og behov. Eksempelvis vil fosterhjem sannsynligvis kunne være et alternativ for de som er yngre enn 17 år. Andre alternativer å bosette på kan være bosetting med flyktningevert. En enslig mindreårig vil da kunne bosettes i leilighet med oppfølging fra en flyktningevert. Bofellesskap i private boliger eller i kommunale boliger, med tilpasset oppfølging er også en mulighet. Det understrekes igjen, at løsning vil måtte vurderes individuelt, avhengig av hvem kommunen bosetter. Kostnadene vil variere avhengig av bosettingsløsning og behov for tjenester. Beregningsutvalgets kartlegging av utgiftene for 2012 viser at det koster kommunene i gjennomsnitt kr mer per person i en 5 års periode enn det tilskuddene og refusjonen dekker. Endringer i refusjonsordning Statsbudsjett for 2014 innebærer reduksjon av dagens refusjonsordning fra 100% til 80% refusjon av kommunens utgifter til drift av bofellesskapet (utover kommunens egenandel på i overkant av kr ). Dette medfører at dagens bosettingsmodell (med 5 enslige mindreårige bosatt i bofellesskapet) som årlig koster kommunen ca kr , gir kommunen kr i merutgifter (helårsvirkning). I tillegg kommer kommunens egenandel. Tingrettsdom Anskaffelsessaken om etablering av bofellesskapet, er behandlet i tingretten og dommen falt 16. desember Dommen påpekte feil ved den gjennomførte anskaffelsen og medførte erstatningsansvar for Lunner kommune og Gran kommune. I ekstraordinært formannskapsmøte 15.januar 2014 (sak 1/14) ble det fattet vedtak om ikke å anke saken videre til lagmannsretten. 19

20 Konsekvenser Lover og forskrifter Lov om barnevernstjenester Eksisterende planer Ingen merknad Gjeldende vedtak K sak 125/09 ( ), Bosetting av flyktninger 2008/2009 K sak 96/10 ( ), Bosetting av enslige mindreårige flyktninger K sak 125/13, ( ) Bosetting av flyktninger Følgende vedtak ble gjort: 1. Kommunestyret vedtar å bosette 40 flyktninger i 2014 og videre 35 flyktninger per år i 2015 og Familieinnvandring kommer i tillegg. Det legges vekt på å bosette overføringsflyktninger, personer som har fått asyl, enslige menn og kvinner, familier fra mottak og EM ved ledig kapasitet i botiltak tilpasset EMs behov. 2. Hver representant i Gran kommunestyret oppfordres til å bli vert for en av de flyktningene vi bosetter i løpet av Røde Kors v/flyktning guiden forespørres om å bidra til å opprette kontaktene. Økonomi Endret refusjonsordning vil medføre ca kr i merkostnad for året 2014 ved forlengelse av dagens avtale med 5 enslige mindreårige i bofellesskap. Dette kommer i tillegg til egenandelen som for 2013 har vært kr Utgiftene vil måtte finansieres innenfor barneverntjenestens driftsbudsjett. Kommunen vil som et minimum måtte påregne kr i merkostnad i halvårsvirkning fram til avtalens opphør i juni 2014, grunnet endret refusjonsordning. Bemanning Innstilling innebærer i utgangspunktet ikke økt bemanning. Det må likevel etter individuell vurdering, ses på hvorvidt det vil være behov for noe ekstra ressurs forbeholdt oppfølging av enslige mindreårige siste halvår i 2014 og videre framover. Dette er knyttet til overgang til andre botiltak og til evt. bosetting av nye enslige mindreårige. Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger Dagens avtale om bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger, opphører i juni Det ligger en mulighet i avtalen om forlengelse, for 1 år om gangen i inntil 2 år. Denne saken handler om kommunen skal benytte seg av denne muligheten eller ikke. Rådmannen er av den oppfatning at det ligger innenfor gjeldende bosettingsvedtak å kunne ta imot enslige mindreårige. Dette er ikke en sak om man skal si nei til å ta imot denne gruppen, men om man skal fortsette med den ordningen man har i dag. Dersom kommunen velger å forlenge nåværende avtale om bofellesskap, vil dette medføre at beboerne kan fortsette å bo i fellesskapet så lenge dette er riktig ut fra en individuell vurdering og ut 20

21 fra alder. Det vil også måtte bety at man bosetter nye enslige mindreårige i bofellesskapet, når nåværende beboere flytter ut. Utgifter refunderes fram til og med 20 år. Forlengelse av avtalen med dagens endrede refusjonsordning, vil bety årlig merkostnad på ca kr utover ordinær egenandel (kr årlig). Dersom kommunen ikke velger å benytte opsjonen videre, betyr det at beboere må flytte ut fra bofellesskapet innen juni Endringen i refusjonsordningen vil uansett medføre merutgifter for kommunen på i overkant av kr (halvårsvirkning) for avtaleperioden ut juni Det vil være viktig å få til gode overganger i forbindelse med flytting og endring i oppfølging av den enkelte beboer. Aldersmessig er beboerne i 2014, mellom år, slik at det for de aller fleste uansett vil være naturlig med overgang til andre botiltak. Endringen i refusjonsordningen tolker rådmannen som et signal om at kommunene nå må finne rimeligere tiltak for å bosette enslige mindreårige. Det må imidlertid være den enkelte mindreåriges behov som er styrende for tiltaket. Det finnes muligheter for å ta imot enslig mindreårige innenfor et ordinært tiltaksapparat. Rådmannen er av den oppfatning at kommunen bør gjøre en grundigere vurdering av mulighetene for å ta imot enslige mindreårige på en god måte. I dette bør også bruk av privat aktør (med ny konkurranse) være et alternativ. Bosetting av enslige mindreårige bør også ses i sammenheng med det øvrige bosettingsarbeidet. Tingrettsdom vedrørende anskaffelse av bofellesskapet påpekte feil ved gjennomføring av denne og medførte erstatningsansvar for kommunene. Det er rådmannens oppfatning at dette forholdet må tillegges vekt ved vurdering av videre forlengelse av avtalen om bofellesskap. Rådmannen finner det derfor ikke tilrådelig å anbefale en forlengelse av nåværende avtale, da dette ville kunne oppfattes som å gå på tvers av en rettskraftig dom. Konklusjon Avtale med nåværende driver, Otrera AS, opphører ved utgangen av juni Rådmannen anbefaler ikke forlengelse av denne avtalen, all den tid det foreligger en dom som medførte erstatningsansvar knyttet til anskaffelsen. Rådmannen finner med utgangspunkt i endret refusjonsordning og de økonomiske konsekvenser denne medfører, heller ikke å kunne gå inn for forlengelse av nåværende avtale om drift av bofellesskapet. Det er nå viktig med beslutning, slik at nødvendige forberedelser for ivaretakelse av beboere videre kan gjennomføres på en god måte. Likeså antas beslutning å være viktig for nåværende driver. Rådmannen er innstilt på at Gran kommune også i det videre skal bidra positivt overfor denne gruppen flyktninger. Rådmannen ser behov for en gjennomgang av hvordan man skal organisere dette arbeidet videre, nye vilkår tatt i betraktning. Rådmannens innstilling er at nåværende avtale om drift av bofellesskap for enslige mindreårige, avsluttes ved avtalens utløp 30. juni Kommunikasjons og informasjonstiltak Drivere og beboere i bofellesskap informeres. Dato: 27. januar 2014 Godkjent av rådmannen 21

22 8/14 Søknad om arrangementstilskudd for langrenns og skiskytterkonkurranser desember 2013, Lygna skisenter Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 223 Saksbehandler Else Hagen Lyngstad Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret bevilget kr i arrangementstilskudd til Lygna skisenter for langrenns og skiskytterstevnene i desember Tilskuddet belastes formannskapets post for tilleggsbevilgninger: og posten økes tilsvarende. Saksdokumenter Søknad om arrangementstilskudd fra Lygna skisenter, datert 2. desember 2013 Vedlagt Ja Oppsummering Lygna skisenter er i løpet av desember 2013 vertskap for Statoil/DnB cup i skiskyting for junior og senior og for Lygnarennet, sistnevnte er også VM mønstring for junior. Det søkes om kr i tilskudd til hvert av arrangementene, og rådmannen foreslår at dette innvilges i sin helhet. Saksutredning Bakgrunn for saken Lygna skisenter søker om arrangementstilskudd på kr til henholdsvis Statoil/DnB cup i skiskyting og Lygnarennet. Arrangementene ble gjennomført i desember Statoil/DnB cup, som ble arrangert helga 7. og 8. desember, er et skiskytingsrenn for junior og senior hvor de som ikke var med på Worldcup stilte. Antall deltakere var ca. 500 på hver av dagene og nesten hundre funksjonærer/frivillige stilte før og under arrangementet. Lygnarennet, 14. og 15. desember, samlet de beste juniorene i hele landet da det også var mønstring til VM junior i februar Samlet deltok rundt 1200 utøvere, fra 8 år t.o.m. senior, i løpet av de to dagene. Rennet var et FIS renn og ble derfor arrangert i nært samarbeid med Norges Skiforbund, med de krav for gjennomføringen som dette medfører. Antall funksjonærer/frivillige var også disse dagene rundt 100 stk. Konsekvenser Lover og forskrifter Ingen 22

23 Eksisterende planer Kommunedelplan for kultur. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Gjeldende vedtak Ingen Økonomi Tilskuddet på samlet kr belastes formannskapets post for tilleggsbevilgninger: og posten økes tilsvarende. Det vil ikke være økonomiske konsekvenser ut over dette. Bemanning Ingen Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger Alternative løsninger i forbindelse med gjeldende søknad fra Lygna skisenter er enten å avslå søknaden eller å innvilge støtte helt eller delvis. I vedtatte Kommunedelplan for Kultur, ble bl.a. temaet om «Retningslinjer for støtteordninger til større arrangement og forholdet til dagens virkemidler» satt på dagsorden. På bakgrunn av dette ble det igangsatt et arbeid med å utarbeide retningslinjer for denne typen støtteordninger. Disse retningslinjene har imidlertid blitt satt på vent og utsatt, bl.a. på grunn av budsjettmessige forhold. Det betyr at det pr. d.d. ikke er etablert faste støtteordninger for denne type arrangement dvs. større kostnadskrevende arrangement. Gjennom Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er det også vedtatt at ordningen med støtte til større arrangementer skal videreføres. Tidligere og lignede søknader i forbindelse med NM og ungdomsmesterskap i vintertriathlon, Bronsebukkene, Norges Cup og uttak til EM/VM i skiorientering, Norges Cup i skiskyting m.fl., har vært behandlet på tilsvarende måte og bevilget tilskudd. Når det gjelder søknaden fra Lygna skisenter vurderes det engasjementet og dugnadsinnsatsen som legges ned i slike arrangement som viktig. Dette gjelder både i forhold til langrenns og skiskytingsmiljøet i regionen, men også i forhold til kommunes innbyggere generelt. Lygna skisenter har gjennom flere år opparbeidet seg et rykte som en arrangør og et anlegg som gjennomfører gode arrangement, de har dessuten gjennom snøproduksjonsanlegget kunnet tilby relativt snøsikre forhold, også før jul. At søknader av tilsvarende karakter er bevilget tilskudd tidligere bør også vektlegges og det innstilles derfor at søknaden innvilges fullt ut. 23

24 Kommunikasjons og informasjonstiltak Ingen Dato: 22. januar 2014 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak søknad Gran kommune.doc 24