Godkjenning av møtebok fra møtet Kommuneplanens samfunnsdel framdriftsplan og opplegg for medvirkning

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl 1700 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 14/00010 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Habilitetsspørsmål sendes også til ordføreren i forkant av møtet. Tema/orienteringer Rv4 framdrift eiendomsoverdragelser og økonomi v/ Statens vegvesen Sturla Elvsveen og Anne Brit Moen Ny regionkoordinator for regionrådet for Hadeland v/ regionkoordinator Sigmund Hagen SAKSLISTE Godkjenning av møtebok fra møtet /14 14/ Referatsaker til kommunestyremøtet /14 13/ Status regnskap 2013 og budsjett /14 13/ Finansrapport /14 12/ Kommuneplanens samfunnsdel framdriftsplan og opplegg for medvirkning 5/14 11/ Sluttrapport Småsamfunnsprosjekt Bjoneroa 6/14 13/ Opprettholdelse av utekontor for lege i Bjoneroa 7/14 11/ Høringsuttalelse Endring av konsesjonslovens 9 fjerning av priskontroll ved omsetning av landbrukseiendommer. 8/14 14/ Pensjonsordning for folkevalgte 9/14 11/ Avtale om bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger 1

2 10/14 13/ Etablering av kommunalt trafikksikkerhetsutvalg (KTU) 11/14 11/ Reguleringsplan for Lauvlia Sluttbehandling 12/14 11/ Reguleringsplan for Gran Tre sluttbehandling 13/14 11/ Stedsutviklingsprosjekt for Brandbu sentrum 14/14 13/ Revisjonsrapport praktisering av offentlighetsloven 15/14 12/ Valg av nytt medlem til råd for funksjonshemmede 16/14 11/ Søknad om arrangementstilskudd for langrenns og skiskytterkonkurranser desember 2013, Lygna skisenter Ordfører og rådmannssekretariatet, Jaren, 12. februar 2014 for ordfører Eli Stigen Ordfører og rådmannssekretariatet 2

3 1/14 Referatsaker til kommunestyremøtet Arkivsak dok. 14/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /14 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar referatsakene til møtet til orientering. Saksdokumenter Kontrollutvalget: Protokoll fra møte Kontrollutvalget: Innkalling til møte KRD: Endringer i inndelingslova, brev av Melding om brannvern 2013 Gran Melding om brannvern 2013 Lunner Ungdomsrådet: Innkalling til felles møte for Lunner og Gran Ungdomsrådet: Protokoll fra felles møte for Lunner og Gran Eldrerådet: Innkalling til møte Eldrerådet: Protokoll fra møte Råd for funksjonshemmede: Innkalling til møte Råd for funksjonshemmede: Protokoll fra møte Vedlagt Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Dato: 10. februar 2014 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak Referatsaker til møtet i Gran kommune 3

4 2/14 Status regnskap 2013 og budsjett 2014 Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. 150 Saksbehandler Morten Gausen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 2/14 Formannskapets behandling : Økonomisjef Morten Gausen innledet med en orientering. Disse hadde ordet i saken: Rådmann Arne Skogsbakken Økonomisjef Morten Gausen Ordfører Knut Lehre Anne Hagen Grimsrud (H) Evy S Rief (Ap) Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak : Rådmannens orientering om status for regnskap 2013 og arbeidet med budsjettjustering 2014 tas til orientering. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Rådmannens orientering om status for regnskap 2013 og arbeidet med budsjettjustering 2014 tas til orientering. Saksdokumenter Ingen Vedlagt Oppsummering Rådmannen vil gi en orientering om status for regnskapet 2013, inklusive en foreløpig prognose for årsresultat. Videre vil det bli gitt en orientering om statusen i arbeidet med budsjettjusteringer for 2014, samt en skisse for videre arbeid med budsjettjusteringene. 4

5 Saksutredning Bakgrunn for saken Arbeidet med årsregnskapet og budsjettutfordringene for 2014 som ikke ble løst gjennom høstens budsjettarbeid. Konsekvenser Lover og forskrifter Kommunelov, økonomiforskrifter og Gran kommunes økonomireglement. Eksisterende planer Gjeldende budsjett og økonomiplan for Gjeldende vedtak Gjeldende budsjett og økonomiplan for Manglende budsjettdekning innen helse og omsorg må påregnes å ha konsekvenser for budsjettsituasjonen i hele kommuneorganisasjonen. Økonomi Budsjettrevisjonen vil kunne medføre endringer i budsjettet for de fleste virksomhetene. Bemanning Situasjonen kan få konsekvenser for bemanningen i noen virksomheter, men rådmannen antar at det ikke vil medføre oppsigelser. Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger Alternative løsninger vil bli vurdert i arbeidet med budsjettjusteringene for Kommunikasjons og informasjonstiltak Rådmannen må velge informasjonstiltak tilpasset budsjettjusteringens omfang, minimum i forhold til følgende målgrupper: Ledere og ansatte, spesielt i berørte virksomheter Brukere og pårørende Innbyggerne generelt Dato: 27. januar

6 Godkjent av rådmannen 6

7 3/14 Finansrapport 2013 Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. 210 Saksbehandler Torill Kristoffersen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 3/14 Formannskapets behandling : Økonomisjef Morten Gausen informerte om at årstallet 2013 i tabellen på side 2 i rapporten, var feil. Teksten er endret til «Avkastning siden », og dette vil fremgå i rapporten som sendes ut som vedlegg i saken til kommunestyremøtet Disse hadde ordet i saken: Rådmann Arne Skogsbakken Ordfører Knut Lehre Økonomisjef Morten Gausen Rune Meier (H) Pål Eriksen (Ap) Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak : Gran kommunes finansrapport 2013 tas til orientering. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Gran kommunes finansrapport 2013 tas til orientering. Saksdokumenter Finansrapport 2013 Vedlagt Ja Oppsummering Rapporten gir en oversikt over kommunens forvaltning av ledig likviditet og midler beregnet for driftsformål, samt gjeldsportefølge og finansavtaler. 7

8 Saksutredning Bakgrunn for saken Gran kommunes finansreglement Konsekvenser Lover og forskrifter Kommunelov og finansforskrift Eksisterende planer Finansreglementet Gjeldende vedtak Finansreglementet Økonomi Ingen Bemanning Ingen Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger Rapporten viser ingen avvik fra reglementet. For øvrig vises det til vedlagte rapport. Kommunikasjons og informasjonstiltak Ingen Dato: 27. januar 2014 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak Finansforvaltningsra pport sak

9 9

10 4/14 Kommuneplanens samfunnsdel framdriftsplan og opplegg for medvirkning Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 140 Saksbehandler Øyvind Andreas Sørlie Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Planutvalget har behandlet saken i møte sak 1/14 Planutvalgets behandling : Disse hadde ordet i saken: Gunnar Schulz (Frp) Anne Margrethe Knarud (Sp) Utvalgsleder Tine Øverlier (Ap) Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Planutvalgets vedtak : Opplegget for medvirkning og framdrift for utarbeiding av kommuneplanens samfunnsdel tas til orientering Formannskapet har behandlet saken i møte sak 4/14 Formannskapets behandling : Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak : Opplegget for medvirkning og framdrift for utarbeiding av kommuneplanens samfunnsdel tas til orientering. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Opplegget for medvirkning og framdrift for utarbeiding av kommuneplanens samfunnsdel tas til orientering 10

11 Saksdokumenter Vedlagt Oppsummering Ved behandling av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel høsten 2013 ble det vedtatt at framdriftsplan og opplegg for medvirkning skulle behandles som egen sak. Forslag til opplegg for planarbeidet framgår av saksframlegget nedenfor. Saksutredning Bakgrunn for saken Bakgrunnen for saken er behandlingen av planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel høsten 2013, se ovenfor. Konsekvenser Lover og forskrifter Plan og bygningslovens kapittel 11. Eksisterende planer Kommuneplanens samfunnsdel , vedtatt av kommunestyret (sak 70/07) og justert i kommuneplanmelding vedtatt av kommunestyret (sak 108/08) Kommunal planstrategi, vedtatt av kommunestyret , sak 119/12 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret , sak 133/13 Gjeldende vedtak (se ovenfor) Økonomi Ingen direkte konsekvenser av denne saken nå) Bemanning Ingen konsekvenser Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger 11

12 Ved behandling av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel høsten 2013 ble det vedtatt at framdriftsplan og opplegg for medvirkning skulle behandles som egen sak. Rådmannen foreslår følgende framdriftsplan og opplegg for medvirkning i kommuneplanens samfunnsdel: November 2013: Kommunestyret vedtok planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel Februar 2014: Framdriftsplan og opplegg for medvirkning for kommuneplanens samfunnsdel behandles i planutvalget, formannskapet og kommunestyret Mars 2014: Diskusjonsgrunnlag med noen problemstillinger, basert på bl.a. vedtatt planstrategi og planprogram legges fram i formannskapet og planutvalget til orientering (møter 19. og 20. mars) Mars/april 2014: Møteopplegg med 3 møter m/inviterte deltakere + i rådene: Møte med næringslivsorganisasjoner og lignende Møte med frivillige lag og foreninger (kultur, idrett m.m.) Møte med Forum Bjoneroa, Fokus Vestre Gran, Landsbyen Brandbu 2020, velforeninger og lignende Ungdomsrådet, eldrerådet og råd for funksjonshemmede Mai 2014: Et foreløpig forslag ferdigstilles, med noen veivalg og prinsippavklaringer Juni 2014: Det foreløpige forslaget legges fram til behandling i FSK, PU og KST Høsten 2014: Forslag til samfunnsdel legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring Høsten 2014: Åpent møte om kommuneplanens samfunnsdel Arbeidet med kommuneplanens arealdel må baseres på de prinsippene som en kommer fram til i kommuneplanens samfunnsdel. Dette innebærer at framdriftsplanen og opplegg for medvirkning i arbeidet med arealdelen må fastlegges på et senere tidspunkt. Kommunikasjons og informasjonstiltak Det er viktig at kommunen driver et aktivt informasjonsarbeid i forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Varsling og informasjon om møter, behandlinger, høringer m.m. skjer på kommunens hjemmeside og facebook side, og ved annonser i lokalavisene. Dato: 24. januar 2014 Godkjent av rådmannen 12

13 5/14 Sluttrapport Småsamfunnsprosjekt Bjoneroa Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Gunnar Haslerud Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /14 Rådmannens innstilling: 1. Gran kommune fortsetter sitt samarbeid med Forum Bjoneroa om stedsutviklingstiltak. Gjenstående midler overføres til Gran kommune viderefører sin rolle som tiltakshaver. 2. Områdereguleringsprosessen følges opp til gyldig vedtak foreligger 3. Gran kommune og Forum Bjoneroa avklarer forhold rundt drift av Stilla Elvepark og framtidig tursti/strandpromenade i henhold til avtale med grunneiere. 4. Gran kommune og Forum Bjoneroa samarbeider om å sikre framtida for fritidstilbudene for ungdom i Bjoneroa 5. Gran kommune og Forum Bjoneroa avholder halvårlige møter f.o.m Saksdokumenter Prosjektrapport Småsamfunnsprosjektet i Bjoneroa Vedlagt Ja Oppsummering Småsamfunnsprosjektet i Bjoneroa ble opprettet i 2007 med Gran kommune som prosjekteier. Prosjektet, som ble avsluttet ved utgangen av 2013, er finansiert med støtte fra Gran kommune og Oppland fylkeskommune med 50 % fra hver. Prosjektet har vært organisert med styringsgruppe, referansegruppe og lønnet prosjektleder i 35 % stilling. Hovedmålsetting med prosjektet har vært å ta i bruk bygdas potensial og skape positiv befolkningsutvikling. Det ble tidlig utarbeidet en tiltaksplan med flere fokusområder. Mange personer i lokalsamfunnet har deltatt i arbeidsgrupper innenfor fokusområdene. Målet om befolkningsvekst er ikke nådd, men prosjektet har bidratt til å skape en forståelse for Bjoneroas utfordringer, samtidig som det er bygd opp et positivt omdømme for bygda. Forum Bjoneroa, som har eksistert siden 2005, drives videre. Prosjektrapporten anbefaler at lokalsamfunnsutvikling i Bjoneroa videreføres av forumet. Småsamfunnsprosjektet er gjennomført i tråd med forutsetningene og har bidratt positivt for lokalsamfunnet. Saksutredning Bakgrunn for saken Småsamfunnsprosjektet i Bjoneroa har vært et samarbeidsprosjekt mellom Oppland fylkeskommune, Gran kommune og Forum Bjoneroa, initiert fra lokalmiljøet og innbyggerne i Bjoneroa. Hovedhensikten med prosjektet var i utgangspunktet å snu en langsiktig negativ befolkningsutvikling. Ved oppstart var prosjektet ment å ha en varighet på 2 år, for perioden Imidlertid ble 13

14 prosjektet vedtatt forlenget 2 ganger, første gang i 2010 med forlengelse på to år, og i 2012 ytterligere forlenget med ett år. Prosjektleder har vært ansatt i 20% stilling første halvår, og 35 % stilling resten av prosjektperioden. Prosjektet har vært organisert med Gran kommune som prosjekteier, med styringsgruppe og referansegruppe. Forum Bjoneroa som ble opprettet i 2005 har vært en viktig støttespiller for småsamfunnsprosjektet. Det er viktig å nevne at Forum Bjoneroa også har stått bak en del sosiale, trivselsskapende og utviklende tiltak som ikke har vært en del av selve prosjektet. Tidlig i prosjektperioden ble fokusområder og tiltak diskutert. Følgende fokusområder ble vedtatt : Boligstruktur Stedsutvikling Omdømme Samferdsel Bredbånd Helse og beredskap Kultur og fritid. Innenfor disse fokusområdene ble det nedsatt arbeidsgrupper. Boligstruktur Innenfor dette område har det vært vanskelig å få fram konkrete resultater. Gjennom bjoneroa.no har tomter og brukte boliger blitt profilert. Det er en utfordring at flere eiendommer kjøpes som feriehus. Det er også arbeidet med å skaffe utleieboliger bl.a for å tilby leie til unge i etableringsfasen. Det har vært arbeidet med å avsette nye arealer i tillegg til det kommunale boligfeltet på Haug. Dette vil bli avklart gjennom den pågående områdereguleringen. Stedsutvikling Dette er det mest omfattende tiltaksområde og som har krevd mest resurser. Opparbeidelsen av Stilla elvepark med gangbru over Bjonelva, opparbeiding av tursti og etablering av lekeområde med sandbasseng og lekeområder er de viktigste tiltakene som er blitt realisert. Først i september 2013 forelå tillatelse til å etablere strandstien/strandpromenaden og er derfor ennå ikke realisert. Omdømme Innenfor omdømme er det utført et stort informasjons og profileringsarbeid. Gjennom en lang prosess med stort lokalt engasjement ble Bjoneroa i 2010 «verdens første oppmuntringssertifiserte lokalsamfunn», med 12 personer utdannet til «oppmuntringsagenter». Som en videreføring av dette opprettes «stamsnelleinstituttet» i Bjoneroa med egne statutter. Gjennom TV2s nettavstemming om sted i Oppland, ble prosjektleder invitert til reportasje i «God morgen Norge». Gjennom dette omfattende profileringsarbeidet er «Brubyggerbygda Bjoneroa» berømt langt utover fylkets grenser. Samferdsel Innenfor samferdselsområdet har det vært jobbet med å sikre en forsvarlig drift av Randsfjordferja og øke oppmerksomheten om den i forhold til bemanning, rutetider og stabilitet. Det er også med støtte fra Gran kommune utarbeidet en mulighetsanalyse for bru over Randsfjorden. Bredbånd Det er arbeidet med bredbåndsløsninger for Bjoneroa. Etter at en trådløs utbygging ble gjennomført har ikke småsamfunnsprosjektet funnet det nødvendig å arbeide videre med dette. Helse og beredskap Innenfor dette område er det arbeidet for å skaffe bedre arbeidsvilkår for fastlegen i Bjoneroa. Det er etablert egen ambulanseinngang og mer plass for legesekretær og laboratorium i Kulturbygget. Fokuset i det framtidige vil være å opprettholde tilbudet med helsesøster, legekontor, eldresenter og frivillig brannvesen. Kultur og trivsel Det viktigste tiltaket innenfor dette området har vært etableringen av et nytt ungdomslokale i Bjoneroa Kulturbygg. Dette lokalet benyttes av TT klubb, ungdomsklubb, band og kulturgrupper. 14

15 Den største utfordringen har vært å rekruttere en fast fritidsleder. Gjennom et spleiselag av lag og foreninger i Bjoneroa, samt en betydelig pengegave fra Sparebanken Ringerike Hadeland, bidro småsamfunnsprosjektet til at det ble bygget en ny scene i Bjoneroa Kulturbygg i Økonomistyring Gjennom hele prosjektperioden har småsamfunnsprosjektet vært drevet med god økonomistyring. Alle økonomiske disposisjoner er godkjent av styringsgruppa for prosjektet. Konsekvenser Lover og forskrifter Ingen merknad Eksisterende planer Småsamfunnsprosjektet er forankret i kommuneplanens samfunnsdel og i årlige økonomiplaner i prosjektperioden. Gjeldende vedtak Kommunestyrevedtak Økonomi Småsamfunnsprosjektet i Bjoneroa er finansiert slik: Prosjektmidler Gran kommune kr Prosjektmidler Oppland Fylkeskommune kr Videre har Statens vegvesen bidratt med 1 mil. kroner til stedsutvikling. Forum Bjoneroa har bidratt med kr og dugnadsinnsats anslått til 5000 timer = 1 mil. kroner Bemanning Prosjektet har vært bemannet med prosjektleder i 35% stilling Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger Småsamfunnsprosjektet i Bjoneroa er avsluttet og det er utarbeidet en grundig prosjektrapport. I prosjektrapporten er både måloppnåelse og effektvurdering berørt. Avslutningsvis inneholder rapporten «videre anbefalinger» som peker på hvordan viktige tiltak og prosesser videreføres. Disse anbefalingene er tydeliggjort i rådmannens innstilling til vedtak. Kommunikasjons og informasjonstiltak Ingen merknad 15

16 Dato: 23. januar 2014 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak småsamfunnsprosjek t Bjoneroa prosjektra 16

17 6/14 Opprettholdelse av utekontor for lege i Bjoneroa Arkivsak dok. 13/ Arkivkode. Saksbehandler Kjersti Høibø Tysland Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 6/14 Formannskapets behandling : Disse hadde ordet i saken: Pål Eriksen (Ap) Rådmann Arne Skogsbakken Varaordfører Anne Marte Skari (Sp) Rune Meier (H) Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak : 1. Kommunestyret vedtar å videreføre drift av utekontor/legekontor i Bjoneroa. 2. Det bevilges kroner som tilleggsbevilgning i 2014 for økning av nåværende budsjett for drift av legekontoret i Bjoneroa. 3. Det bevilges et engangsbeløp på kroner som tilleggsbevilgning i 2014, til oppgradering av utstyr ved kontoret. 4. Tilleggsbevilgningene for 2014 finansieres gjennom disposisjonsfond 1940/8400/8801. Driftskostnaden på kroner tilføres 1370/3201/2415 og midler til oppgradering av utstyr, kroner, tilføres 1200/3201/ Kostnadene til fortsatt drift av legekontoret i Bjoneroa innarbeides i budsjett og økonomiplan for under virksomhetsområdet 3.2. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å videreføre drift av utekontor/legekontor i Bjoneroa. 2. Det bevilges kroner som tilleggsbevilgning i 2014 for økning av nåværende budsjett for drift av legekontoret i Bjoneroa. 3. Det bevilges et engangsbeløp på kroner som tilleggsbevilgning i 2014, til oppgradering av utstyr ved kontoret. 4. Tilleggsbevilgningene for 2014 finansieres gjennom disposisjonsfond 1940/8400/8801. Driftskostnaden på kroner tilføres 1370/3201/2415 og midler til oppgradering av utstyr, kroner, tilføres 1200/3201/

18 5. Kostnadene til fortsatt drift av legekontoret i Bjoneroa innarbeides i budsjett og økonomiplan for under virksomhetsområdet 3.2. Saksdokumenter Oppsagt avtale om drift av utekontor i Bjoneroa mellom Gran kommune og lege Bente Gauslaa Vedlagt Oppsummering I forbindelse med reforhandling av Avtale om drift av utekontor i Bjoneroa mellom Gran kommune og lege Bente Calmeyer Gauslaa, sa Gauslaa opp avtalen med virkning fra En ny avtale vil ha økonomiske konsekvenser. Kommunens økonomiske situasjon er bakgrunnen for at rådmannen valgte å fremme sak om videre opprettholdelse av utekontor for fastlege i Bjoneroa. Saksutredning Bakgrunn for saken I 1997 inngikk kommunen en avtale med fastlege Bente Calmeyer Gauslaa. Legekontoret i Bjoneroa har en lang driftshistorie som går tilbake langt før avtalen i 1997 ble skrevet. Avtalen fra 1997 har regulert dekning av utgifter i forbindelse med utekontoret og har vært reforhandlet. Ved reforhandling i høst kom en ikke til enighet om dekning av kostnader ved utekontoret og avtalen ble sagt opp av Bente Calmeyer Gauslaa. Avtalens oppsigelsestid gikk ut og utekontoret er derfor stengt fra og fram til eventuell ny avtale er framforhandlet gitt at kommunestyret vedtar å videreføre tilbudet. Drift av utekontor og dekning av utgiftene er regulert gjennom ASA 4310, Rammeavtale mellom KS og Den norske legeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunen. I pkt. 8.3 i avtalen står det at kommunen dekker alle utgifter til drift av utekontor. På grunn av kommunens økonomiske situasjon ønsker rådmannen at saken behandles politisk. Konsekvenser Lover og forskrifter Ingen Eksisterende planer Ingen Gjeldende vedtak Ingen Økonomi Avtalen fra 1997 beskriver i detalj utgiftene til utekontor og disse reguleres i forhold til pris og lønnsvekst. Kommunens utgifter til utekontor er pr i dag kroner. En ny avtale vi gi en merkostnad gjennom at kommunen må påberegne å betale kostnaden ved å ha en medarbeider på kontoret en dag per uke. Dette utgjør en merkostnad på kroner per år, noe avhengig av lønnsplassering. Totalkostnad for drift av utekontoret øker da til kroner per år. I tillegg vil det komme en engangskostnad får å dekke opp manglende utstyr ved kontoret, anslagsvis kroner. 18

19 Bemanning Ingen Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Ja Ja Vurdering/alternative løsninger Fortsatt tilbud om utekontor i Bjoneroa forutsetter avtale med en lege. Det er naturlig å gå i nye forhandlinger med lege Bente Calmeyer Gauslaa om en ny avtale som er tilfredsstillende for begge parter. En ny avtale vil medfører behov for økte ressurser til legekontoret. Legekontoret i Bjoneroa er godt innarbeidet og et vesentlig tjenestetilbud til befolkningen i Bjoneroa, et tjenestetilbud som en ut fra befolkningsmengden vurderer er vesentlig å opprettholde. Legekontoret er et fastlegekontor og en viktig samarbeidspartner for hjemmetjenesten. Det yter dessuten tjenester mot helsestasjon og skolehelsetjeneste. For beboere på eldresenteret og de eldre er nærheten til legekontoret vesentlig, men tjenesten er av betydning for øvrig befolkning i bygda. 1. Kommunestyret kan vedta at driften av utekontoret ikke videreføres. Konsekvensen av en nedleggelse av utekontor/legekontor i Bjoneroa, vil være at befolkningen i Bjoneroa må reise til sin fastlege der denne har sitt faste kontor. Det vil for de fleste bety en lengre reise og for en del av brukerne, en slitsom reise. Kommunen må da på sin side løse sitt behov for lege til helsestasjon og skolehelsetjeneste. Konkret betyr det å ha avtale som sikrer lege til stede i Bjoneroa i tilstrekkelig omfang når disse tjenesten skal dekkes. Dette har økonomiske konsekvenser som ikke er kalkulert, bare løst beregnet til noe under halvparten av dagens kostnad. 2. Kommunestyret kan sende saken tilbake til rådmannen for utredning av flere alternativer. Rådmannen har prioritert å få fram en sak raskt for å avklare om kommunestyret om det er grunnlag for å videreføre drift av utekontor i Bjoneroa. Det er klare ulemper for bygda å ikke få gjenåpnet kontoret raskt. Dette vil i noen grad også gjelde for og for kommunens helsestasjonsog skolehelsetjeneste. Saken fremmes derfor uavhengig av arbeidet med 2014 økonomien og uten at administrasjonen har gått inn i jakt på mellomløsninger. Et slikt utredningsarbeid vil medføre at utekontoret må holdes stengt inntil videre. 3. Kommunestyret kan vedta å opprettholde tjenesten «utekontor i Bjoneroa» og tilføre tjenesten de budsjettmidlene som er nødvendig grunnlag for avtale og videre drift av kontoret. Et positivt vedtak om tilleggsbevilgning vil legge til rette for forhandlinger av en ny avtale med Bente Calmeyer Gauslaa. En avtale med lege gir mulighet for gjenåpning av legekontoret. Gjenåpningstidspunktet avhenger av hvor raskt partene enes om ny avtale. Rådmannen anbefaler tilleggsbevilgninger som kan gi grunnlag for videre drift av utekontoret for lege. Dette er en forutsetning for å kunne forhandle om ny avtale om drift av legekontoret og en gjenåpning dersom en får i havn slik avtale. 19

20 Kommunikasjons og informasjonstiltak I etterkant av vedtak vil en måtte gi tydelig informasjon til befolkningen om hva vedtaket innebærer for legekontoret i Bjoneroa. Videre må berørte enheter i kommuneorganisasjonen informeres. Dato: 23. januar 2014 Godkjent av rådmannen 20

21 7/14 Høringsuttalelse Endring av konsesjonslovens 9 fjerning av priskontroll ved omsetning av landbrukseiendommer. Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Gudbrand Johannessen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /14 Rådmannens innstilling: Kommunestyret slutter seg til vedlagte administrative høringsuttalelse, datert , fra Landbrukskontoret for Hadeland. Kommunestyret mener at prisvurderingen bør opprettholdes slik den er i dag. Saksdokumenter Høringsuttalelse fra Landbrukskontoret for Hadeland datert Høringsbrev fra Landbruks og matdepartementet, datert Høringsnotat fra Landbruks og matdepartementet, datert Konsesjonsloven Vedlagt Ja Ja Ja Oppsummering Landbruks og matdepartementet foreslår å oppheve 9 første ledd nr. 1 i konsesjonsloven av nr. 98. Bestemmelsen sier at ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av landbrukseiendom, skal det legges særlig vekt på om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Dersom forslaget blir vedtatt, vil det ikke være lovlig å trekke inn den avtalte pris inn i vurderingen av om det skal gis konsesjon eller ikke. Departementet begrunner sitt forslag bl.a. med at prisvurderingen kan virke dempende på investeringslysten i landbruket, bidra til å svekke eierens motivasjon til å selge hele eller deler av eiendommen og gi en forenkling av regelverket, som igjen vil frigi ressurser i kommune og fylker. Saksutredning Bakgrunn for saken Landbruks og matdepartementet har sendt på høring forslag om endring av konsesjonslovens 9 første ledd nr.1. Høringsinstanser er departementer, fylkesmenn, fylkeskommuner, kommuner, KS, landbrukets organisasjoner, med flere. Den foreslåtte endring kan generelt ha innvirkning på eier og driftsforholdene i landbruket. Gran kommune har en sentral beliggenhet, struktur på landbrukseiendommer og landbrukseiendommer med attraktiv beliggenhet, som gjør at landbrukseiendommer er attraktive for en større gruppe kjøpere enn bare de som ønsker å drive landbruksproduksjon. Den foreslåtte endring kan ha innvirkning på eier og driftsforholdene for landbruket i kommunen. Konsekvenser Fjerning av prisvurdering vil medføre: 21

22 Økte priser på landbrukseiendommer, hele eiendommer og landbruksarealer som skal selges som tilleggsareal til annen landbrukseiendom. Dette vil kunne føre til: Landbruket tappes for kapital Vanskeligere rekruttering av unge personer som ønsker å drive landbruksproduksjon, da det vil kreves mere kapital for å komme inn i landbruket. Ingen endring eller en økning av andel leiejord En viser også til den vedlagte høringsuttalelse. Lover og forskrifter Konsesjonsloven av nr. 98 Eksisterende planer Ikke relevant Gjeldende vedtak Ikke relevant Økonomi Ingen innvirkning på kommunens økonomi Bemanning Ingen innvirkning på bemanningen Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger Det er akseptert at dagens konsesjonslov, med prisvurdering, har virket dempende på priser på landbrukseiendommer og gitt en samfunnsmessig riktig prisutvikling. Prisene på landbrukseiendommer reflekterer fortsatt verdiene av eiendommens driftsgrunnlag og er tilpasset økonomien i det tradisjonelle landbruket. En kan ikke se at prisvurderingen har lagt en demper på antall landbrukseiendommer som omsettes i kommunen. Prisvurderingen har heller ikke medført at mange konsesjonssøknader er avslått. Fra 2002 og fram til i dag, har for høg pris vært en del av begrunnelsen for avslag, i en sak. Fjerning av prisvurderingen vil medføre økte priser på landbrukseiendommer. Dette vil gjelde både ved omsetning på det åpne marked og ved overdragelser innen familien. Som følge av dette, må kjøpere skaffe mere kapital. Kapitalen vil bli ført ut av næringa, da selger i svært liten grad vil investere i landbruket. Prisøkning vil kunne påvirke mulighetene for unge personer som ønsker seg inn i landbruket for å drive landbruksproduksjon, til å komme inn. Behovet for egenkapital ved kjøp, vil øke. Dette vil også kunne påvirke muligheten for å finansiere driftsmidler, spesielt dersom pris på eiendom ikke vil kunne forrentes gjennom avkastning fra tradisjonell landbruksproduksjon. For at det skal kunne 22

23 forsvares en økning av priser på landbrukseiendommer, må dette følges av en bedring av økonomien i tradisjonell landbruksproduksjon. Prisøkning på landbrukseiendommer vil påvirke muligheten for aktive bønder å kjøpe tilleggsareal. Med dagens økonomi i tradisjonell landbruksproduksjon, er det begrenset hva som kan betales for tilleggsarealer. Ved økte priser, vil noen velge fortsatt leieforhold framfor kjøp. Videre vil prisøkning på landbrukseiendommer kunne medføre at det blir enklere for personer med kapital, å kjøpe slike eiendommer. Ved frislepp av priser, vil det bli færre å konkurrere med. Dette er ofte personer som ønsker et godt sted å bo, mere enn ønsket om å drive landbruksproduksjon. Dermed er det store muligheter for at jorda blir leid ut og at andelene leiejord ikke går ned. En viser for øvrig til vedlagte høringsuttalelse fra Landbrukskontoret for Hadeland. Kommunikasjons og informasjonstiltak Kommunestyrets vedtak oversendes Landbruks og matdepartementet. Dato: 7. februar 2014 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak Høringsuttalelse - endring av konsesjon Høringsbrev - Forslag om å oppheve Høringsnotat - Forslag om å oppheve 23

24 8/14 Pensjonsordning for folkevalgte Arkivsak dok. 14/ Arkivkode. 084 Saksbehandler Alexander Lundberg Jørgensen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /14 Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Gran kommune skal ha pensjonsordning for folkevalgte. 2. Folkevalgte innlemmes i den ordinære tjenestepensjonsordningen. Alternativ a: Ordningen omfatter folkevalgte med mer enn 1/3 av full stilling. Alternativ b: Ordningen omfatter folkevalgte uansett stillingsstørrelse. 3. Folkevalgte gis anledning til å søke AFP fra Alternativ a:65 år Alternativ b: 62 år Alternativ 2: 1. Gran kommune skal ha pensjonsordning for folkevalgte. 2. Folkevalgte i Gran kommune innmeldes i pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter. 3. Folkevalgte innlemmes i den ordinære tjenestepensjonsordningen. Alternativ a: Ordningen omfatter folkevalgte med mer enn 1/3 av full stilling. Alternativ b:ordningen omfatter folkevalgte uansett stillingsstørrelse. Saksdokumenter Brev fra KLP av Vedlagt Oppsummering Tidligere pensjonsordning for folkevalgte opphørte pr Kommunestyret må innen ta stilling til: Hvorvidt kommunen fortsatt skal ha pensjonsordning for folkevalgte. Eventuelt hvilken av de to alternative løsningene kommunen skal ha. Om de folkevalgte skal ha rett til AFP fra 62 år (må vedtas særskilt av kommunen, og finansiering blir som de øvrige ansatte). Bare aktuelt hvis kommunen har valgt at folkevalgte skal innlemmes i den ordinære ordningen for ansatte. Rådmannen har i saksframlegget drøftet de ulike alternative ordningene og synliggjort mulige vedtak. Grunnet sakens karakter finner rådmannen det ikke riktig å anbefale hvilket alternativ som bør velges. 24

25 Saksutredning Bakgrunn for saken Gran kommune er i brev fra KLP gjort oppmerksom på at nåværende pensjonsordning for folkevalgte opphører fra og med 1. januar Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner er i dag tilsluttet pensjonsordningen for folkevalgte. Denne tilsvarer kommunens pensjonsordning for ansatte, men med særskilte bestemmelser som bare gjelder de folkevalgte. Kravet til full opptjeningstid er 16 år og pensjonsalder er 65 år. Etter endringene i forskriftene gis det nå anledning til å melde de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordningen for kommunens ansatte med samme pensjonsregler som disse, men med noen få særbestemmelser. Alternativt kan kommunen velge at folkevalgte skal innlemmes i en særskilt pensjonsordning etter mønster av den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Disse endringene medfører at kommuner som ønsker pensjonsløsning for de folkevalgte nå kan velge mellom to alternativer: Alternativ 1: Innlemmelse i den ordinære tjenestepensjonsordningen for de ansatte Alderspensjonen vil bli en brutto, livsvarig årlig ytelse tilsvarende som for de ansatte i kommunen/fylkeskommunen, men med enkelte tilpasninger. Uføre og etterlatteytelser vil også være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte. Alternativ 2: Pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter Alderspensjonen vil være en netto, livsvarig årlig ytelse. Uføre og etterlatteytelser vil være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte i kommunen/fylkeskommunen. Kommuneloven 43 sier at kommunestyret kan opprette en egen pensjonsavtale for de folkevalgte. Det er altså ikke lovpålagt å ha en slik ordning. Konsekvenser Lover og forskrifter Ikke relevant Eksisterende planer Ikke relevant Gjeldende vedtak Ikke relevant Økonomi Se «Vurdering/alternative løsninger» under Bemanning Ikke relevant Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede 25

26 Andre råd eller utvalg Vurdering/alternative løsninger Kommunestyret kan velge mellom følgende 2 hovedalternativer: Alternativ 1: Offentlig tjenestepensjon, ordinær tjenestepensjon for de ansatte, m/ tillegg til vedtektene. Ansatte i kommunen er i dag innmeldt i KLP eller i SPK (for undervisningspersonell). I denne sammenheng er det KLP sin fellesordning som er alternativet. I dette alternativet vil de folkevalgte få tilsvarende pensjonsrettigheter som alle ansatte. Det vil være noen særskilte bestemmelser: Hovedintensjonen i ordningen er 66 % alderspensjon etter 30 års opptjeningstid. Nedre grense for medlemskap på 1/3 av godtgjørelse for full stilling. Pensjonsgrunnlaget er den folkevalgtes samlede, faste godtgjørelser. Aldergrense 70 år. AFP fra 65 år er en del av tjenestepensjonsordningen, mens AFP fra 62 til 65 år kan avtales. Pensjon opptjent i den tidligere folkevalgtordningen og pensjon opptjent i.h.t. nye regler fra 1.januar 2014 samordnes i.h.t. Samordningslovens 7. Alternativ 2: Pensjonsordning for folkevalgte. ( Stortingsordning) I følge orientering fra KLP er de viktigste punktene i ny særskilt pensjonsordning for folkevalgte følgende: Det siktes mot 66 % alderspensjon fra 65 år etter 41 års opptjeningstid. Nedre grense for medlemskap på 1/3 av godtgjørelse for full stilling. Pensjonsopptjeningen til alderspensjon utgjør 6,03 % av opptjeningsgunnlaget opp til 7,1 grunnbeløp og i tillegg 24,13 % av opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 grunnbeløp. Krav om minst ett års medlemskap for rett til alderspensjon. Alderspensjonen kan tas ut fra og med fylte 62 år, senest ved fylte 75 år. Det må tas ut hel pensjon, og gis ikke mulighet for gradert alderspensjon. Alderspensjonen skal levealdersjusteres. Det legges til grunn at totalsummen man får i pensjon blir den samme, uavhengig av om man pensjonerer seg når man er 62 eller 75 år. Pensjonen fastsettes på grunnlag av pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet. Eventuell opptjening av pensjon etter pensjonsuttak gir grunnlag for ny alderspensjon. Denne fastsettes årlig. Rett til uføreytelser etter tilsvarende regler som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Ved opptjeningstid forut for 1.januar 2014 blir denne medlemstiden omregnet til 30 deler ved at tiden deles på 16 og ganges med 30. Rett til ektefellepensjon og barnepensjon etter tilsvarende regler som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Medlemstiden omregnes på samme måte som for uføreytelser. Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten frem til uttak av alderspensjon. Pensjonene reguleres på samme måte som i folketrygden. KLP opplyser at det gjenstår å se om det blir etablert en særskilt pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner etter mønster av stortingspensjonsordningen. Det er betinget av at relativt mange kommuner/fylkeskommuner ønsker å tilslutte seg en slik ordning. Det er usikkert når dette blir avklart. Hvis en slik ordning ikke blir opprettet er det bare den offentlige tjenestepensjonen som er alternativet. 26

27 Gran kommune har i dag en tjenestepensjonsordning for folkevalgte, som i praksis kun er for ordføreren. Det er ingen pensjonsordning for andre politikere i Gran kommune. KS anbefaler at det settes en grense ved 1/3 godtgjøring for å meldes inn i pensjonsordning. Alternativ 1 innebærer at det kan søkes AFP fra fylte 65 år, og kommunestyret må velge spesielt om de ønsker at folkevalgte skal ha anledning til å søke AFP fra 62 år på linje med øvrige kommuneansatte. For folkevalgte bør det kun være anledning til å ta ut full AFP. Dersom en velger alternativ 1 vil en få en pensjonsordning for folkevalgte om i hovedsak ikke skiller seg ut sett i forhold til de øvrige ansattes tjenestepensjon. Eksempler på årlig pensjonsutbetaling ved de ulike modellene: Siden nye ytelser er levealdersjustert vil dette avhenge av alder og fødselsår. I eksemplene antas personen å være ansatt Født 1961 (53 år) 14 års opptjening, pensjonsgrunnlag : Ordning for stortingsrepr. kr ,44 netto Ordning som for kommuneansatte kr ,40 brutto Født 1974 (40 år) 27 års opptjening, pensjonsgrunnlag : Ordning for stortingsrepr ,17 netto Ordning som for kommuneansatte ,32 brutto Født 1984 (30 år), 37 års opptjening, pensjonsgrunnlag : Ordning for stortingsrepr ,67 netto Ordning som for kommuneansatte ,85 brutto Hva er billigst for kommunen? Hva lønner seg for Mal etter kommuneansattes ordning BILLIGST Det er gjennomsnittet i det totale fellesskapet som bestemmer premien i kollektive forsikringsordninger. Folkevalgte utgjør en dyrere gruppe (høyere lønn og høyere alder) enn gjennomsnittet i fellesordningen for de kommuneansatte. Fordi premien blir utjevnet sammen med de øvrige ansatte i kommunen, vil det være billigst å melde folkevalgte inn i fellesordningen. MEST LØNNSOMT Mal etter stortingsordning Folkevalgte utgjør en dyrere gruppe (høyere lønn og høyere alder) enn gjennomsnittet i fellesordningen for de kommuneansatte. Til tross for at en dårligere ytelse normalt ville vært billigere (gitt alt annet likt), veies dette opp av at denne ordningen vil ha et fellesskap kun bestående av folkevalgte. 27

28 folkevalgte? Mulighet for AFP? Regneeksemplene viser at fellesordningen vil være mest lønnsom for de aller fleste. JA Aldersgrensen blir 70 år i ny ordning (mot tidligere 65 år). Som for alle andre i kommunen vil det væreanledning til å gå av med pensjon ved 65 år. Kommunen kan for folkevalgt i tillegg inngå avtale om AFP fra år. I de tilfellene folkevalgte allerede har full opptjening i offentlig tjenestepensjon, og avslutter karrieren som ansatt i offentlig sektor, vil stortings ordningen lønne seg. Det er fordi dette er en netto ordning som kommer i tillegg til opptjening i offentlig tjenestepensjon. NEI Men mulighet for fleksibel alderspensjon som i Folketrygden. (Med lavere årlig pensjon ved tidlig uttak) Kommunikasjons og informasjonstiltak Ikke relevant. Dato: 12. februar 2014 Godkjent av rådmannen 28

29 9/14 Avtale om bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Anne Grethe Hole Stenerud Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 7/14 Formannskapets behandling : Ordfører Knut Lehre og Bjørg Kværn (Ap) stilte spørsmål ved egen habilitet i saken. Knut Lehre som følge av at han leier ut bolig til flyktninger, jf. fvl 6, 2. ledd Bjørg Kværn (Ap) som følge av at hun tidligere har vært hjelpeverge og deltatt i tilsynsordning for flyktninger jf. fvl 6, 2. ledd Ved votering over habiliteten til ordfører Knut Lehre, ble ordføreren enstemmig erklært habil i saken. Ved votering over habiliteten til Bjørg Kværn (Ap), ble hun enstemmig erklært habil i saken. Kommunalsjef Anne Grethe Hole Stenerud innledet med en orientering om saken. Disse hadde ordet i saken: Kommunalsjef Anne Grethe Hole Stenerud Rune Meier (H) Anne Solstad (Gbl) Rådmann Arne Skogsbakken Bjørg Kværn (Ap) Pål Eriksen (Ap)Bjørn A Hvaleby (Sp) Varaordfører Anne Marte Skari (Sp) Rune Meier (H) ba om gruppemøte. Møtet holdt lunsjpause kl 1140, og kombinerte pausen med gruppemøter. Pål Eriksen (Ap) la fram følgende tilleggsforslag: «Kommunestyret ber administrasjonen komme tilbake med en vurdering av bosettingsløsningene for enslige mindreårige flyktninger i forbindelse med revidering av budsjett for 2014.» Anne Hagen Grimsrud (H) la fram følgende tilleggsforslag på vegne av H og Gbl: Det forhandles med Otrera slik at de beboere som har behov for det, kan bli boende i nåværende bofellesskap inntil ny boordning er opprettet. Det utlyses anbud på drift av bofellesskap så raskt som mulig. Ved fremtidig bosetting av enslige mindreårige flytninger skal individuelle behov være styrende for valg av bosettingsform. 29

30 Votering Ved votering ble innstillingen vedtatt, (som punkt 1). Ved votering ble det deretter votert over forslaget fra Anne Hagen Grimsrud (H) til pkt 2. Punktet ble vedtatt med 5 mot 4 stemmer. Deretter ble forslaget fra Pål Eriksen (Ap) til pkt 3 satt opp mot forslaget fra Anne Hagen Grimsrud (H) til pkt 3. Forslaget fra Pål Eriksen (Ap) ble vedtatt med 6 mot 3 stemmer. Ved votering over forslaget fra Anne Hagen Grimsrud (H) til pkt 4 ble forslaget vedtatt med 7 mot 2 stemmer. Formannskapets vedtak : 1. Kommunestyret vedtar at avtale om drift av bofellesskap for enslige mindreårige avsluttes ved avtalens utløp 30.juni Det forhandles med Otrera slik at de beboere som har behov for det, kan bli boende i nåværende bofellesskap inntil ny boordning er opprettet. 3. Kommunestyret ber administrasjonen komme tilbake med en vurdering av bosettingsløsningene for enslige mindreårige flyktninger i forbindelse med revidering av budsjett for Ved fremtidig bosetting av enslige mindreårige flytninger skal individuelle behov være styrende for valg av bosettingsform. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at avtale om drift av bofellesskap for enslige mindreårige avsluttes ved avtalens utløp 30.juni Saksdokumenter K sak 125/09 ( ), Bosetting av flyktninger for 2008/2009 K sak 96/10 ( ), Bosetting av enslig mindreårige flyktninger K sak 125/13 ( ), Bosetting av flyktninger Tilleggsproposisjon: /doks/1s tillegg1.pdf F sak 65/13 Bosetting av enslige mindreårige flyktninger endrede forutsetninger Tingrettsdom av 16. desember 2013 Vedlagt Oppsummering Saken omhandler hvorvidt avtale om drift av bofellesskap for 5 enslige mindreårige flyktninger som har vært etablert siden sommeren 2011, skal forlenges eller ikke. Nåværende avtale varer ut juni Avtalen innebærer mulighet for forlengelse med 1 år av gangen i 2 år. Saken var oppe til politisk behandling i formannskapet 28. november, men ble da utsatt. 30

31 Siden etableringen av bofellesskapet har kommunene Lunner og Gran, vært gjennom en rettsak i tingretten knyttet anskaffelsen. Kommunen ble i tingretten dømt for feil knyttet til gjennomføringen av anskaffelsen. Dette medførte erstatningsansvar. Refusjonsordningen for de utgifter kommunen har til drift av bofellesskapet (utover egenandel) er redusert fra 100% til 80% i statsbudsjettet for Dette medfører merutgifter for kommunen. Etableringen av bofellesskapet ble behandlet politisk. Det er derfor også naturlig at eventuell forlengelse eller opphør av avtalen, legges fram for politisk behandling. Saken som nå legges fram, vil belyse momenter som kom opp under behandling av sak 65/13 i formannskapsmøtet 28. november, samt kommentere følger av tingrettsdom og endret refusjonsordning. Saksutredning Bakgrunn for saken Etablering av bofellesskap for 5 enslige mindreårige ble politisk vedtatt både i Lunner kommune og i Gran kommune. Bofellesskapet i begge kommuner ble lagt ut på anbud. Gjeldende avtale om drift av bofellesskapet varer ut juni 2014, med mulighet for forlengelse med 1 år av gangen i 2 år. 28. november 2013 ble sak 65/13 om bosetting av enslig mindreårige endrede forutsetninger lagt fram for politisk behandling i formannskapet. Etableringen av bofellesskapet ble vedtatt politisk og det var også ønskelig med en politisk forankring av avgjørelse om forlengelse/ ikke forlengelse av videre avtale om bofellesskapet. Det ble i møtet signalisert, fra politisk hold, at man ønsket informasjon om andre måter å bosette på, samt at inntekter og utgifter skulle ses i et 5 års perspektiv. Behandling av saken ble utsatt. Siden formannskapsmøtet har tingrettsdommen knyttet til anskaffelsessaken falt. Det er også vedtatt ytterligere reduksjon av refusjonsordning. Dette kommenteres i det følgende. Oppfølging av kommentarer i formannskapet 28. november 2013 Økonomi Under er det gjort et estimat på hvilke inntekter som følger med når kommunen bosetter enslige mindreårige. Anslaget tar utgangspunkt i inntekter knyttet til en enslig mindreårig som bosettes som 17 åring (basert på sannsynlig alder ved bosetting jfr. dagens bofellesskap). Inntekter i 5 års perioden Integreringstilskudd kr Særskilt tilskudd i 4 år basert på bosetting av en 17 åring kr Pr. kapita tilskudd til norskopplæring (avhenger av bosettingsmnd) kr kr Utgifter knyttet til bosetting vil være varierende avhengig av hvilken bosettingsform og tjenester det er behov for i det enkelte tilfellet. Enslige mindreårige er ulike og den enkeltes behov vil være avgjørende for den løsning som velges. Med utgangspunkt i bosetting av én 17 år gammel enslig mindreårig, vil dette bety at kostnadene sannsynligvis vil ligge mellom utgiftene knyttet til dagens 31

32 modell og en alternativ modell synliggjort ved bosetting i hybel med tilsyn/barnevernstiltak eller eventuell bosetting ved bruk av fosterhjem. Utgifter i 5 års perioden ved bosetting i hybel med tilsyn/barnevernstiltak* Norsk med samfunnskunnskap kr Grunnskole i 2 år kr Kurs kr Introduksjonsstønad i 2 år kr Etableringsstønad kr Sertifikatstønad kr Sosialstønad kr Oppfølging admin osv. kr Barnevernstjeneste saksbehandling kr Barnevernstiltak Miljøarbeider i 10% stilling i 3 år kr kr Utgifter i 5 års perioden bosetting i fosterhjem Norsk med samfunnskunnskap kr Grunnskole i 2 år kr Kurs kr Etableringsstønad og ettervern kr Sertifikatstønad kr Barnevernstjeneste saksbehandling kr Egenandel tiltak i regi av barnevernet i 5 år kr % av utgifter utover egenandelen i 5 år** kr kr *Det er viktig å presisere at utgiftene kan variere sterkt ut ifra behov for opplæring, sosialstønad, og oppfølgingsbehov i regi av barnevernet. Dette gir et bilde av gjennomsnittsutgiftene ** St. Prop 1 S Tillegg 1 medfører at kommunene skal betale 20 % av utgiftene til barnevernstiltak utover egenandelen. Som nevnt er dette kun estimater. Bosettingsløsning og oppfølging vil være avhengig av alder og behov. Eksempelvis vil fosterhjem sannsynligvis kunne være et alternativ for de som er yngre enn 17 år. Andre alternativer å bosette på kan være bosetting med flyktningevert. En enslig mindreårig vil da kunne bosettes i leilighet med oppfølging fra en flyktningevert. Bofellesskap i private boliger eller i kommunale boliger, med tilpasset oppfølging er også en mulighet. Det understrekes igjen, at løsning vil måtte vurderes individuelt, avhengig av hvem kommunen bosetter. Kostnadene vil variere avhengig av bosettingsløsning og behov for tjenester. Beregningsutvalgets kartlegging av utgiftene 32

33 for 2012 viser at det koster kommunene i gjennomsnitt kr mer per person i en 5 års periode enn det tilskuddene og refusjonen dekker. Endringer i refusjonsordning Statsbudsjett for 2014 innebærer reduksjon av dagens refusjonsordning fra 100% til 80% refusjon av kommunens utgifter til drift av bofellesskapet (utover kommunens egenandel på i overkant av kr ). Dette medfører at dagens bosettingsmodell (med 5 enslige mindreårige bosatt i bofellesskapet) som årlig koster kommunen ca kr , gir kommunen kr i merutgifter (helårsvirkning). I tillegg kommer kommunens egenandel. Tingrettsdom Anskaffelsessaken om etablering av bofellesskapet, er behandlet i tingretten og dommen falt 16. desember Dommen påpekte feil ved den gjennomførte anskaffelsen og medførte erstatningsansvar for Lunner kommune og Gran kommune. I ekstraordinært formannskapsmøte 15.januar 2014 (sak 1/14) ble det fattet vedtak om ikke å anke saken videre til lagmannsretten. Konsekvenser Lover og forskrifter Lov om barnevernstjenester Eksisterende planer Ingen merknad Gjeldende vedtak K sak 125/09 ( ), Bosetting av flyktninger 2008/2009 K sak 96/10 ( ), Bosetting av enslige mindreårige flyktninger K sak 125/13, ( ) Bosetting av flyktninger Følgende vedtak ble gjort: 1. Kommunestyret vedtar å bosette 40 flyktninger i 2014 og videre 35 flyktninger per år i 2015 og Familieinnvandring kommer i tillegg. Det legges vekt på å bosette overføringsflyktninger, personer som har fått asyl, enslige menn og kvinner, familier fra mottak og EM ved ledig kapasitet i botiltak tilpasset EMs behov. 2. Hver representant i Gran kommunestyret oppfordres til å bli vert for en av de flyktningene vi bosetter i løpet av Røde Kors v/flyktning guiden forespørres om å bidra til å opprette kontaktene. Økonomi Endret refusjonsordning vil medføre ca kr i merkostnad for året 2014 ved forlengelse av dagens avtale med 5 enslige mindreårige i bofellesskap. Dette kommer i tillegg til egenandelen som for 2013 har vært kr Utgiftene vil måtte finansieres innenfor barneverntjenestens driftsbudsjett. Kommunen vil som et minimum måtte påregne kr i merkostnad i halvårsvirkning fram til avtalens opphør i juni 2014, grunnet endret refusjonsordning. Bemanning Innstilling innebærer i utgangspunktet ikke økt bemanning. Det må likevel etter individuell vurdering, ses på hvorvidt det vil være behov for noe ekstra ressurs forbeholdt oppfølging av enslige mindreårige siste halvår i 2014 og videre framover. Dette er knyttet til overgang til andre botiltak og til evt. bosetting av nye enslige mindreårige. Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Ja/ 33