NORSULP prosjektet. Kick-off, 18.mars 2016 TØI, Møterom PHAROS av Olav Eidhammer

Transkript

1 NORSULP prosjektet Kick-off, 18.mars 2016 TØI, Møterom PHAROS av Olav Eidhammer

2 Mål Hovedmål for NORSULP (Sustainable Urban Logistics Plans in Norway) er å: Utarbeide retningslinjer til bruk ved etablering av bærekraftige logistikkplaner for norske byer og byområder. Retningslinjene skal være validert av brukerne. Sekundære mål er å: S1: Gjennomføre en litteraturstudie av europeisk praksis og bruk av bylogistikkplaner. Vurdere planenes relevans for bruk i Norge. S2: Identifisere de viktigste behovene for forskjellige aktører ved utforming av bylogistikkplaner S3: Utvikle en harmonisert tilnærming til utvikling av bylogistikkplaner i norske byer S4: Validere tilnærmingen til bylogistikkplaner i ni norske byer S5: Etablere generelle retningslinjer som grunnlag for utvikling og implementering av bylogistikkplaner. Planene skal bidra til mer effektiv logistikk og økt bærekraft i norske byer. Side 2

3 Introduksjon og føringer NORSULP prosjektet er et Kompetanseprosjekt for næringslivet Transport 2025 Finansieringen er fra Statens vegvesen, Vegdirektoratet (Næringslivsdelen) (37 % inkl. 1 Ph.D) og Norges forskningsråd (63 %). Vegdirektoratets begrunnelse for å gå tungt inn i prosjektet er at de ønsker å øke kunnskapsnivået om bylogistikk og få fokus på bylogistikk i planleggingen. Det er derfor viktig at Vegvesenet lokalt inviteres og involveres i prosjektet. Kommunene er selvsagt eiere av planarbeidet i den enkelte by Side 3

4 Bakgrunn og problemstillinger Bakgrunn : Hvordan kan en best mulig hjelpe norske kommuner til å utvikle bylogistikkplaner. De viktigste problemstillingene for å oppnå dette er: RQ1: Hva er nåværende internasjonal praksis for bylogistikkplaner og godsrelaterte mobilitetsplaner? RQ2: Hvordan passer behovene til ulike aktører og den norske settingen til gjennomføring av prosesser for utvikling av bylogistikkplaner? RQ3: Hvordan skal prosessen med utvikling av bylogistikkplaner organiseres og hvilke metoder bør brukes i norsk sammenheng? RQ4: Hvilke komponenter bør bylogistikkplaner inneholde? Side 4

5 Sammenheng mellom arbeidspakker AP 1 Internasjonale erfaringer AP 5 Ph.D.-arbeid AP 3 Retningslinjer for SULP AP 4 Byspesifikke prosesser AP 2 Brukerbehov og norske forhold AP 0 Prosjektledelse og kommunikasjon Side 5

6 Framdriftsplan Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 WP 0: Project management WP 1: International experiences M1 WP 2: User needs and the Norwegian context M2 WP 3: SULP guidelines M3 M5 WP 4: City-specific proceses M4 WP 5: Ph.D. positions Reference group meetings RG RG RG RG RG Side 6

7 Temaer til avklaring i prosjektet For å komme i mål med prosjektet er vi avhengig av samarbeid med og støtte fra byene En utfordring er å overføre erfaringer fra arbeid med bylogistikk- (planer) som allerede er gjort i noen byer Dette vil være en del av grunnlaget for retningslinjer eller rammeverk for bylogistikkplaner Bør ambisjonene for bylogistikkplaner differensieres mellom store og mindre byer? Hvilken status/plass skal en Bylogistikkplan (SULP) ha i forhold til Mobilitetsplaner (SUMP) eller reguleringsplaner? Hvordan skal kan en bylogistikkplan introduseres i byplanleggingen formell status? På hvilket plannivå bør Bylogistikkplanen være? Kan/bør planen avgrenses til deler av byen eller bør den omfatte hele kommunen? Hvordan involvere alle berørte avdelinger i prosessen? Side 7

8 Takk for oppmerksomheten! Side 8

9 Overordnet beskrivelse av status med hensyn til godstransport i Bergen. v/ senioringeniør Rolf Knudsen Bergen Kommune, etat for plan og geodata

10 Strategier, utfordringer og planer Er det utarbeidet, arbeides det med eller er det planlagt å utarbeide mobilitetsplaner (persontransport) i din by? For godstransport: Hvilke utfordringer er mest frem-tredende i din by? Hvilke målsettinger har din by for utviklingen av godstransport/godstrafikk? Hva er de viktigste virkemidlene som brukes for å nå målsettingene? Hvor mye ressurser (ca. antall årsverk) bruker byen til arbeide med utfordringer knyttet til bylogistikk? Hvilke etater er involvert i arbeidet med bylogistikk? Det skal utarbeides en detaljert gatebruksplan for Bergen sentrum Kamp om arealene, utforming og plassering av varemottak Bedre tilgjengeligheten for nyttetrafikk Trafikkregulerende tiltak varierer Kommunale etater (plan, trafikk), SVV, Fylkeskommunen, Jernbaneverket

11 Vare-og godstransport i by Hva kjennetegner vare-og godstransporten i din by (omfang, varesegmenter, transport i bysentrum)? Har dere data om dette? Har byen egne planer for å håndtere logistikk-utfordringer, vare-og godstransport i dag? Dersom ikke, arbeides det med eller er det planlagt å utarbeide slike planer? Igangværende aktiviteter knyttet til godstransport i din by? Hva er de tre viktigste områdene som prosjektet bør fokusere på? Godstransporten er sammensatt. Butikkermed hvitevarer, møbler etc. flytter ut av sentrum Det er underveis en KVU for nytt logistikknutepunkt i Bergen. Som innspill til dette har NHO utarbeidet en egen varestrømsanalyse for regionen. Oppfølging av tilsvarende i 2008 Kan være: Foreslå organisatoriske grep (etablere samarbeid næring-offentlige etater) Foreslå fysiske tiltak/løsninger og tilpasninger av regelverk (f. eks. fleksibel bruk av gategrunn ved arealkonflikter) Kjøretøykrav: motorteknologi, størrelse/vektbegrensning

12 Kontakt mellom kommunen og transportører og næringsliv Hvordan jobber byen med å tilrettelegge for vare-og godstransport i dag? Hvilke deler av kommunen er involvert (administrativt og politisk)? Hvordan har byen formell og/eller uformell kontakt med transportører og næringsliv angående vare-og godstransport i by? Hvem er næringslivaktørene? Bergen kommune har ingen egen aktivitet for å tilrettelegge for godsog varedistribusjon. Inngår i arbeidet med kommuneplanen, utvikling av senterområdene og annen planlegging. I KPS er det vektlagt utflytting av sentrale godsterminaler, for å frigjøre arealer til byutvikling. Aktiv overvåking og håndheving av parkeringsbestemmelsene er viktig Sporadisk kontakt med Bergen Næringsråd og NHO. Faste halvårlige møter med LUKS, som også er høringspart i relevante saker.

13 Varestrømsanalysen NHO har fått utarbeidet en varestrømsanalyse Formål å være kunnskapsgrunnlag i debatten om fremtidig logistikknutepunkt for regionen.

14 Grossister og varelagre spredt rundt i hele byområdet. Coop Hovedkonklusjoner om varestrøm: Tyngdepunktet for gods er fortsatt sentralt i Bergen, noe sør for sentrum Fra 2008 til 2012 er Bergen kommunes andel av total godsmengde noe redusert Mer gods enn før går mot Åsane, Arna og Ytrebygda Speditørene i Hordaland sin markedsandel på utgående gods har minket. Sjøtransport: Samme mengde men mindre markedsandel i forhold til andre transportformer

15 Varetransportbehovet i Bergensregionen En grov beregning av varetransportbehovet i Bergensregionen. Kartet viser hvor det genereres mest varetransport. Prosenttallet angir andel turproduksjon som skjer i bydelen/ kommunen, sammenlignet med hele Hordaland fylke. Trend for sentrum: Sentrum utfordres av byvekst og kjøpesentrene i ytterområdene Detaljhandelen sliter tungt i enkelte områder.

16

17 Problemstillinger for varetransporten i Bergen sentrum Generelt: ofte vanskelige leveringsforhold, tidsrestriksjoner, dårlig utforming av varemottak de største varedistributørene har et effektivt transportsystem, mens mindre distributører sjelden har faste programmer for sin varetransport varebilens oppfyllingsgrad er svært varierende og ofte lav Underkapasitet av oppstillingsplasser fører til opphoping av ventende kjøretøy ved leveringsstedet som medfører at sjåførene må vente på sin tur eller utsette leveringen Mange virksomheter har trange og funksjonelt sett dårlige varemottak. Nesten uten unntak skjer vareleveringen i Bergen sentrum fra gaten via fortau, og herfra inn i varemottak. Det settes ikke strenge nok krav til funksjonell utforming av varemottak når en virksomhet etableres eller ved en ombygging. Konkurransesituasjonen gjør samarbeid mellom aktørene utfordrende

18 Omsetning for kjøpesentre i Bergen Totalt: + 5,6 % Bergen sentrum: + 0,5 % Åsane: + 17,2 % Fana: + 2,7 % Fyllingsdalen: + 11,3 % Laksevåg: + 4,6 % Arna: + 2,1 % Bergen sentrum taper i konkurransen Bydelene er planlagt på bilens premisser

19 Trafikkutvikling Det har vært en trafikknedgang gjennom de 7 bomstasjonene i retning sentrum på 746 kjøretøy i døgnet i 2014, dvs. 0,8 % trafikknedgang i forhold til Av den sentrumsrettete trafikken har det vært en trafikknedgang på 831 kjøretøy i døgnet i 2014,dvs. 2,1 % trafikknedgang i forhold til 2013.

20 Mål for Bergen sentrum Det skal skapes et livskraftig og attraktivt bymiljø i den indre bykjernen gjennom: Flere bilfrie områder Mer plass til fotgjengere, syklister, kollektivtrafikanter. Færre trafikkulykker, mindre støy-og luftforurensning. Mindre belastning på kulturminner i middelalderbyen. Bedre tilgjengelighet for nyttetrafikk/varelevering.

21 Strategi Parkering av biler flyttes fra gate og inn i parkeringsanlegg, slik at det blir frigjort areal som blant annet kan benyttes til vareleveringsplasser. Bygge Bymiljøtunnelen Gatebruksplan: prioritere fotgjengerne, syklistene, kollektivtrafikken, nyttetransporten.

22 «Bilfri» sentrumskjerne Bymiljøtunnelen: mulig langsiktig løsning for trafikksystemet i sentrum.

23

24

25 Varedistribusjon. Forprosjekt 2003 MÅL Redusere transportarbeid i sentrum Redusere støy og luftforurensing Tilpasse varedistribusjon til en fotgjengerprioritert byromsbruk INNHOLD Bruk av kollektivgater/kollektivfelt, konsekvenser og anbefalinger Distribusjonsmønster Kapasitetsutnyttelse Varetaxi Miljøsertifisering Lastesoner/vareleveringslommer Varelevering/mottak Hva er gjort i andre byer?

26 Planområde

27 Kartlegging av problempunkt

28 Kartlegging: antall leveranser

29 Anbefalinger den gang Nedbygging av gateparkering, omdanning til lastesoner, p-forbud (varelevering tillatt), ekspressparkering, og miljøtiltak Økt parkeringsovervåkning Vurdere innføring av en ordning med «City fraktbrev» etter mønster fra Aalborg Større fokus på varelevering og manøvrering ved byggesaker Innføre miljøsertifisering og miljøsone i sentrum

30

31

32 Takk for oppmerksomheten

33 Samferdesl i Bodø NORSULP

34 Salten Bodø kommune har 50 k innbyggere. Salten: 80 k innbyggere 80 % av disse bor i Bodø, Fauske og Saltdal BODØ FAUSKE SALTDAL

35 Samferdselsprosjekter Saltenpendelen - nye stasjoner - økt kapastiet - ca 200 mill

36 Samferdselsprosjekter Bypakke Bodø - ca. 2,8 mrd - 2 mrd på vei mill på GTSM mill kollektiv

37 Nåtid Samferdselsplan under utarbeidelse Gjennomførte segregerte innfartstårer for sykkel, kollektiv og bil Egen gate for frakt av gods internt i byen Ny sykkelplan under utarbeidelse Trafikksikkerhetsplan NU, Teknisk avdeling (byplan og byteknikk)

38 Framtid

39 Framtid Ny by ny flyplass Bodøsamfunnet skal planlegge og bygge en ny bydel Smart Bodø Unik mulighet: Bygge fremtidens by fra grunnen.

40 Framtid Smart Bodø Egen prosjektledelse, internasjonal kompetanse Hva er en smart by? Smart infrastruktur ITS, Smarte logistikkløsninger

41 NORSULP Områder som prosjektet bør fokusere på? Teknologi, koordinering samhandling Kjennetegn - varetransport i Bodø Handel, høyteknologi, luftfart Vedvarende stor aktivitet i byggebransjen Sentrum mest utfordrende mht trafikkavvikling Målsetninger for bransjen Smart og grønn

42 Bylogistikk i Drammen Presentasjon NORSULP oppstartsmøte 18. februar 2016 Elin Beate Børrud Samferdselsingeniør Byplanavdelingen

43 Strategier, utfordringer og planer Varelevering i sentrum Godstransport i by

44 Strategier, utfordringer og planer Bystrategien 2036 Byvekst med kvalitet Drammen skal ha et enkelt, trygt, raskt og miljøvennlig transportsystem som er tilpasset innbyggernes og næringslivets behov for mobilitet. Drammen og regionen skal ha en vekst i antall arbeidsplasser over tid som tilsvarer 1 arbeidsplass pr 2 nye innbyggere. Trafikken som følger av byvekst skal tas med miljøvennlige reisemidler; kollektivtransport, sykkel og gange.

45 Strategier, utfordringer og planer De viktigste virkemidlene for å nå målene: - Samordnet areal- og transportplanlegging, dvs rett virksomhet på rett sted ut fra virksomhetens forutsetninger og virkningene for samfunnet (ABC-prinsippet) - Planer for varelevering i deler av byen (sentrumsområdene) - Krav i arealplaner og byggesaksbehandling, f.eks til atkomstforhold, parkering, varelevering osv - Regulering og håndhevelse (f.eks trafikk og parkering) - Drift og vedlikehold - Samarbeid med andre kommuner og offentlige etater, samt næringslivet og andre private interesser (Buskerudbyen, Byen vår Drammen, Drammen næringslivsforening, samarbeidsprosjektet Byliv, eiendomsutviklere, tiltakshavere )

46 Strategier, utfordringer og planer Etater involvert i arbeidet med bylogistikk: Drammen kommune: Byplanavdelingen (arealplanlegging, samferdsel, byggesak) Byprosjekter (byggherrefunksjonen, avtaler) Veg- Natur- og Idrett (drift og vedlikehold) Drammen parkering KF (skilting og håndhevelse) Andre etater: Statens vegvesen (Ev, Rv, Fv) Politiet Ingen har dette som fast arbeidsområde og det er vanskelig å anslå ressursbruken.

47 Utfordringer i Drammen (Kommuneplanen vedtatt okt 2015 ) Kapasitetsproblemer i trafikken i rushtiden Sårbart vegsystem mht stengte tunneler og bruer - lang omkjøring B- og C-områder der vi på sikt ønsker oss annen type virksomhet Liten plass til nye C-områder

48 Godsterminalen i Nybyen

49 og alltid noen praktiske utfordringer

50 Data om vare- og godstransport: Arbeidsplasslokalisering ihht ABC og NACE-standarden Bransjekategori Lokaliseringsanbefaling 1. Offentlige og private kontorvirksomheter A 2. Handel, kultur og daglig service A og B 3. Undervisning, helse og omsorg A og B 4. Arealkrevende B og C 5. Plasskrevende C (evt. B) 6. Logistikk C 7. Industri og verksted C 8. Engros og transport C 9. Bygg og anlegg Uplassert 10. Primærnæring D 11. Uplassert, dvs bedrifter uten fast oppmøtested Uplassert

51 Syntesekart A og B:

52 Syntesekart B og C:

53 Kontakt med transportører og næringsliv Ingen egne planer for å håndtere logistikkutfordringer. Men: Faste møter hver 14 dag i tverrfaglige grupper: Samferdselsgruppa og Parkeringsgruppa. Kollektivmøter 4 ganger/år Arbeidsgrupper for definerte prosjekter. Ad-hoc-arbeid ved spesielle utfordringer. Drammen kommune Drammen parkering KF Statens vegvesen Politiet

54 Kontakt med transportører og næringsliv Arbeidsgruppe for varetransport i sentrum (2013-) Byplan og VNI Drammen parkering KF Politiet LUKS (Leverandørenes utviklings- og kompetansesenter) Byen vår Drammen Lederne av to kjøpesentra i sentrum Arbeidstilsynet Fokus trafikksikkerhet, varelevering og praktisk gjennomføring. Ønske om å arbeide systematisk fra område til område.

55 Kontakt med transportører og næringsliv Byliv arbeidsgruppe for varetransport Byliv er et 5-årig utviklingsprogram ( ) for å styrke byliv og publikumsrettet næring i Drammen sentrum. Programmet er et samarbeid mellom Byen Vår Drammen, Drammen kommune, næringslivet og idretts- og kulturaktører. Gruppe for varetransport: Bring, Byen vår Drammen, Drammen kommune, TØI og Insam (prosj.leder) Jobber for et samarbeid om et kombinert innovasjons- og forskningsprosjekt innen varelevering. TØI inne her også, søknad om EU-midler. Antar på en viss koordinering/samarbeid mellom prosjektene?

56 3 viktigste fokusområder: Tiltak innen alle plannivå (fra overordnet planlegging helt ned til forvaltning, drift og vedlikehold) Typiske målkonflikter og hvordan løse dem. Gode eksempler, både på organisering/samarbeid og praktiske løsninger. Data og statistikk hvordan måle og følge opp god bylogistikk?

57 Veiledning for beskrivelse av godstransportaktivitet i byer til NORSULP-prosjektet Overordnet beskrivelse av status med hensyn til godstransport i byene. By: Fredrikstad Til bruk på «kick-off» 18. februar 2016

58 Strategier, utfordringer og planer Er det utarbeidet, arbeides det med eller er det planlagt å utarbeide mobilitetsplaner (persontransport) i din by? Mye samarbeid i Nedre Glomma regionen (Sarpsborg og Fredrikstad) om Hovedsykkelveiplan, sykkelparkering inngår i dette Bypakke Nedre Glomma Parkeringsplan Ny bru over Glomma IC utbygging, plassering av stasjon gir føring for utbygging ABC plassering av bedrifter Planlegging av kollektivruter for buss Trafikksikkerhetsplan Tellinger av Biltrafikk Syklende Reisende med kollektiv Reisevaneundersøkelsen Grunnlag i geomatikkavdelingens data om befolkningen, Bo og arbeidssted, eksempel Bo og skolested for barneskole og ungdomsskole

59

60

61 For godstransport: Hvilke utfordringer er mest fremtredende i din by? Industribedriftenes plassering er resultat av at det har vært 5 kommuner og til en viss grad tilfeldig hvor bedriftene er lokalisert. Eks Jøtul, Jackon, Europris, startet som små vokst seg store Øra- området er samling av bedrifter og havneanlegg, trenger gode veianlegg til E6 og større veier Elva som barriere krysses på ett punkt, Fredrikstadbrua Kompakt by trafikken må innom «bykjernen» der alle veiene møtes Varelevering i bykjernen Trafikken til Hvaler må gjennom byen

62 Hvilke målsettinger har din by for utviklingen av godstransport/godstrafikk? Mål i bypakke Nedre Glomma: Ingen økning i personbiltrafikken Kjøretiden for godstransport skal være minst like god som i dag, og forutsigbarheten skal være bedre «Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen» «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen», høringsutkast Hva er de viktigste virkemidlene som brukes for å nå målsettingene? Utbygging av veianlegg Ny bru over Glomma Bompenger Plan for hovedsykkelveinettet i Nedre Glomma Regulere gatenettet i bykjernen Parkerings plan, arbeid igangsatt

63 Hvor mye ressurser (ca. antall årsverk) bruker byen til arbeide med utfordringer knyttet til bylogistikk? Anslått 3 årsverk Sykkelplan Trafikksikkerhetsplan Oppfølging av bypakke Nedre Glomma Oppfølging av IC satsingen Hvilke etater er involvert i arbeidet med bylogistikk? Kultur, miljø og klima seksjonen, (KMB) Spesielt virksomhet for by og næringsutvikling (overordnet planlegging i kommunen) Teknisk drift Rådmannen Ordfører

64 Vare- og godstransport i by Hva kjennetegner vare- og godstransporten i din by (omfang, varesegmenter, transport i bysentrum)? Har dere data om dette? Borg Havn har oversikt over varehåndtering over havna Transportveier? Vi har noe kunnskap om vareleveranser fra enkeltbedrifter, men ingen samlet oversikt Har byen egne planer for å håndtere logistikk-utfordringer, vare- og godstransport i dag? Dersom ikke, arbeides det med eller er det planlagt å utarbeide slike planer? Planer for utbygging av hovedveinettet Igangværende aktiviteter knyttet til godstransport i din by? Bru plan igangsatt Arealplaner for næringslokalisering Vegutbygging Hva er de tre viktigste områdene som prosjektet bør fokusere på? Miljø utslipp, støy, forurensning, støv Redusert godstrafikkarbeid Lengst mulig på kjøl Andre forhold Arealbruken kan dette ta mindre plass Sentrum konkurransedyktig for handel Internetthandel handler hvor som helst i fra

65 Kontakt mellom kommunen og transportører og næringsliv Hvordan jobber byen med å tilrettelegge for vare- og godstransport i dag? Hvilke deler av kommunen er involvert (administrativt og politisk)? Kultur, miljø og klima seksjonen, (KMB) Spesielt virksomhet for by og næringsutvikling (overordnet planlegging i kommunen) Teknisk drift, gjennomføring av tiltak Rådmannen Ordfører Fredrikstad næringsforening Hvordan har byen formell og/eller uformell kontakt med transportører og næringsliv angående vare- og godstransport i by? Hvem er næringslivaktørene? Borg Havn IKS, eies av Fredrikstad og Sarpsborg kommuner

66 Kristiansand - beskrivelse av godstransportaktivitet i byer til NORSULP-prosjektet Overordnet beskrivelse av status med hensyn til godstransport i byene. Til bruk på «kick-off» 18. februar 2016

67 Strategier, utfordringer og planer Det foreligger ingen spesielle planer eller strategier for godstransport i by i Kristiansand. Det har flere ganger vært diskutert om gods-/vareleveringsstrategier skal lages. I tilknytning til gågatenettet er det som andre steder restriksjoner på tidspunkt for varelevering I forbindelse med større ombygginger/transformasjoner av kvartal i Kvadraturen er samordning av varelevering alltid tema. Med samordning menes her den fysiske plasseringen av atkomst for varelevering ikke selve utføringen av vareleveringen. For godstransport: Hvilke utfordringer er mest frem-tredende i din by? Kvadraturen har sin spesielle gatestruktur som medfører sine særegne utfordringer knyttet til framkommelighet. Det er mye næringsliv som er avhengig av godstransport, både industri, lager og logistikk i tillegg til en betydelig container terminal i havnen. Dette innebærer at i og gjennom Kristiansand transporteres stroere mengder gods ment for lokale, regionale, nasjonale og internasjonale markeder. Hvilke målsettinger har din by for utviklingen av gods-transport/godstrafikk? Det er et mål å til rette legge for lokalt og regionalt næringslivs behov knyttet til transport, samtidig er det ønskelig å unngå negative effekter av godstransporten. Hva er de viktigste virkemidlene som brukes for å nå målsettingene? Jf. ovenfor. Det er inngen særskilt strategi knyttet til godstransport. Arbeidet bærer derfor preg av «sak til sak» tilnærming. Dette gjenspeiles både i byens egen ressursbruk og hvilke etater det samarbeides med.

68 Vare- og godstransport i by Viser til foregående foil Hva er de tre viktigste områdene som prosjektet bør fokusere på? For oss i Kristiansand Muligheter for å redusere antall leveringer inne i bykjernen, bydelssenter og eventuelt lokalbutikker rundt i bydelene. Særlig sentrum, dvs Kvadraturen muligens inkludert de nærmeste bydelene. Muligheter for ny kjøretøyteknologi for å redusere særlig støy ved vareleveringer. Effektivisering, inkl. ny kjøretøyteknologi, for transport mellom havna og de største logistikksentrene/industribedriftene i byen

69 Kontakt mellom kommunen og transportører og næringsliv Her vises det til foregående foiler og «sak til sak» tilnærming.

70 Viktig logistikksentre og industribedrifter i Kristiansand Jernbane term Logistikk/lager Industri Logistikk/lager Stykkg term Container/Ferje term Industri

71 Strategi for 50 % reduksjon av miljøutslipp fra varedistribusjon innen 2020 NORSULP KICK OFF Sjefingeniør Helge Jensen/Utviklingsdivisjonen i Bymiljøetaten 18. februar

72 Varelevering i by Viktig for å skape attraktive byer med handel, kontor, kultur, turister og boende - økonomisk bærekraft Karakteriseres av Kollektiv - sykkel/gang - privat biler -vareleveringer / næringstransport mange brukere av felles areal (press på infrastruktur) manglende koordinering (kø, støy, forurensning) Utfordringene bidrar til ineffektivitet, mer trafikk og økte utslipp Løsninger for økt transportkapasitet og forbedret miljø ta i bruk ITS for å styre, regulere (areal og døgn) og måle effekter organisering og samarbeid mellom offentlige og private aktører 2

73 CO 2 Mt Forventet utvikling i Oslos CO 2 utslipp uten nye tiltak 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 Totalt Transport Stasjonært X X Klimamål ,4 0,2 0 Totale CO2-utslipp for base-scenariet (kilde: Times Osloregionen, IFE)

74 Bylogistikk strategi 50 % reduksjon av utslipp «Lavt Hengende Frukter» 1. Forbedre Laste/Losselomme nettet innenfor Ring 2 - Bedre skilting (differensiert skilting) - Mer effektiv overvåking - Bruksrettet kampanje - Etablere flere (langt flere) laste/losselommer 2. Iverksette kvelds/nattlevering 3. Etablere «Distribusjonsforum Oslo» 4. Etablere prosjekt for Bylogistikkplan 5. Etablere «Lav (Null)UtslippSoner» innenfor Ring 2 - fossilfritt

75 Bylogistikkplan kan inneholde 1. Aktørgjennomgang 2. Oppgavegjennomgang 3. Kartlegging av ruter, vareleveringspunkter 4. Hvilke IT verktøyer er i bruk i bransjen og andre parter 5. Plan for vareleveransene innenfor Ring 2 6. Plan for kraftig økning av laste/losse lommer 7. Gjennomføring og resultatoppnåelse 8. Organisering av varedistribusjon for fremtiden 5

76 Bærekraftig varedistribusjon utvikles gjennom samarbeid med transportører, vareeiere, institutter, butikker, offentlige myndigheter og bransjeorganisasjoner 3-årig FOU prosjekt med støtte over Regionalt Forskningsfond

77 Transport av varer fra avsender til mottaker samlet logistikkjede Mer jernbane! Elektrifisert!

78 Rom for å Rydde opp i sentrumstrafikken Uten konsolideringssenter Med konsolideringssenter Avsender Mottager Avsender Mottager

79 Laste/losselommer Vareleveringslomme 2 Lille Grensen Vareleveringslomme 1 Nedre Slottsgate 9

80 PILOT Parkeringsteknologi medlaste/losselommer

81 C-ITS- Samvirkende systemer Green Urban Distribution 11

82 Adgangsbegrensning VMS «Variable message signs» muliggjør mer enn to bruksområder for samme areal Mulighet for fleksibel gate/arealbruk, gir økt utnyttet arealverdi i byen! Skiltforståelsen øker Ønske om å teste ut ny teknologi Juridisk komplekst på grunn av 24-timers regelen ved endring av forbudsskilt Kontakt med VD, harmonisering tidkrevende 12

83 Tiltak som kan være gjennomført (2025) innenfor rammene av en Bylogistikkplan Innenfor Ring 3 er det etablert 500 lastesoner for varetransporten Restrukturering av bylogistikken med de store leverandører av transport som de viktigste aktørene Næringslivet tar i mot varer hele døgnet. I sentrum er nattleveringer helt vanlig. Varene er merket med RFID brikker Utenfor Ring 3 er det etablert 10 sikre hvileplasser/parkeringsplasser for lastebiler Kameraovervåking av laste-/p-plasser for varetransport med rask borttauing ved feilparkering

84 Tiltak som kan være gjennomført (2025) innenfor rammene av en Bylogistikkplan (2) I sentrum skjer bydistribusjon med Euro biler og elvarebiler (budbiler og lette lastebiler) for «last mile» Handlegater i sentrum er stengt for personbiler mellom (Persontransport er gang, sykkel eller kollektivt) Krav til moderne varemottak er gjennomført for alle som ønsker å starte opp næringsvirksomhet innenfor Ring 3 Utleveringssteder for varer til private er etablert på sentrale steder som følge av økende netthandel Økt fokus på gjenvinning fører til økt fokus på returlogistikk WEB basert informasjon om trafikkproblemer, navigasjon

85 Oslo Aktivitet Stort marked for Elvarebildistribusjon Test under ekstreme værforhold Evaluere El-varebiler i bylogistikkoppgaver Organisere el-varebil distribusjon i 24 timers driftsdøgn Input til CityLab Oslo fremdrift 4 El-varebiler er anskaffet Hurtigladestasjoner er anskaffet Registrert selskaps og sjåfør aksept

86 MILJØVENNLIGE LØSNINGER Torggata er blitt et gaterom. Prioritering av miljøvennlig transportformer gir rom for byutvikling. Vi lager en bylogistikkplan sammen med aktørene.

87 Handlingsmuligheter Grønn Bydistribusjon prosjektene hjelper oss til å utvikle en strategi for godstransport i byen En Bylogistikkplan kan best utvikles i et tett samarbeid med partene innenfor vare og distribusjon Dette vil bidra til at vi når miljøutslipps reduksjonene Takk for oppmerksomheten! helge.jensen@bym.oslo.kommune.no

88 Veiledning for beskrivelse av godstransportaktivitet i byer til NORSULP-prosjektet Overordnet beskrivelse av status med hensyn til godstransport i byene. By: Stavanger Til bruk på «kick-off» 18. februar 2016

89 Vare- og godstransport i Stavanger

90 Perspektivanalyse for utvikling av transport- og logistikk-knutepunkt i Sør Rogaland Metode Litteraturanalyse gjennomgang av ulike strategidokumenter som angir utviklingen av de ytre rammebetingelsene for logistikksektoren Intervju med logistikkaktører: Det er totalt gjennomført intervju med 10 logistikkaktører som har betydelig virksomhet på Nord Jæren Statistikk: Vegkantintervjuundersøkelsen Havn- Jernbane- og Lufthavnstatistikk Generell økonomisk statistikk (Statistisk sentralbyrå) Fokus: Situasjonen etter Rogfast og Ryfast De tiltagende kapasitetsutfordringene på vegnettet i byområdet på Nord Jæren Tiltak som tar sikte på å overføre gods fra veg til sjø og bane Tiltak som er av betydning for å videreutvikle Nord Jæren som et transport- og logistikkknutepunkt 15. juni 2016

91 Logistikkaktører på Nord Jæren Kartverket 15. juni 2016

92 Effekten av infrastrukturtiltakene Strekning Betydning for Trafikantnytte Bo- og Arbeidsmarked Logistikksektoren E39 Rogfast Moderat Stor Ferjeavløsning og 30 minutters reduksjon E39 Ålgård-Søgne Moderat Stor 2 timers reduksjon mot Kristiansand E134 Haugesund-Drammen Liten Stor 3-4 timers reduksjon mot Oslo Rv 13 Ryfast Stor Liten Ferjeavløsning og 50 minutters reduksjon Dobbeltspor på strekningen Sandnes- Moderat Moderat Økt regularitet og kapasitet Egersund Bypakke Nord Jæren Stor Stor Økt kapasitet i transportnettet I byområdet 15. juni 2016

93 Vareleveringsundersøkelse

94 Vareleveringskart for Stavanger

95 Renovasjonsløsning i Stavanger kommune

96 Metode Undersøkelsen ble gjennomført ved 11 steder over to dager i Er en videreføring av en godsundersøkelse som ble gjennomført ved to steder i Rogaland over fire dager i 2011 Samtlige kjøretøy med tillatt totalvekt over kg i næringstransport som passerte intervjustedet inngikk i utvalget Todelt undersøkelse, samtlige kjøretøy som inngikk i utvalget ble registrert i skjema. Det ble gjennomført veikantintervju av lastebilsjåfører som ønsket å delta Undersøkelsen identifiserte OD-mønster, sektor og gjennomsnittlig godsmengde transportert Resultatene kobles med trafikkdata (ferjestatistikk og tellepunktsregistreringer) og oppskaleres til total godsmengde 15. juni 2016

97 Veiledning for beskrivelse av godstransportaktivitet i byer til NORSULP-prosjektet Overordnet beskrivelse av status med hensyn til godstransport i byene. By: Tromsø Til bruk på «kick-off» 18. februar 2016

98 Strategier, utfordringer og planer Er det utarbeidet, arbeides det med eller er det planlagt å utarbeide mobilitetsplaner (persontransport) i din by? Nei For godstransport: Hvilke utfordringer er mest fremtredende i din by? - Plassmangel Hvilke målsettinger har din by for utviklingen av godstransport/godstrafikk? Usikkert Hva er de viktigste virkemidlene som brukes for å nå målsettingene? Hvor mye ressurser (ca. antall årsverk) bruker byen til arbeide med utfordringer knyttet til bylogistikk? 0 Hvilke etater er involvert i arbeidet med bylogistikk? Tromsø kommune, byutvikling

99 Vare- og godstransport i by Hva kjennetegner vare- og godstransporten i din by (omfang, varesegmenter, transport i bysentrum)? Har dere data om dette? Ingen data. Men transportørene bruker store biler, også inne i sentrum Har byen egne planer for å håndtere logistikkutfordringer, vare- og godstransport i dag? Dersom ikke, arbeides det med eller er det planlagt å utarbeide slike planer? Arbeider med gatebruk i sentrum Igangværende aktiviteter knyttet til godstransport i din by? Dialog om varetransport i snetrum Hva er de tre viktigste områdene som prosjektet bør fokusere på?

100 Kontakt mellom kommunen og transportører og næringsliv Hvordan jobber byen med å tilrettelegge for vare- og godstransport i dag? Hvilke deler av kommunen er involvert (administrativt og politisk)? Byråd/ byutviklingskomité, Byutvikling m/ plan og vegforvaltning bydrift? Hvordan har byen formell og/eller uformell kontakt med transportører og næringsliv angående vare- og godstransport i by? Hvem er næringslivaktørene? Har hatt møter med LUKS som også har involvert lokale transportører. + næringsforeningen. Har tidligere hatt et sentrumsprosjekt i samarbeid med næringsforeningen. ( Senrumsløftet)

101 Beskrivelse av godstransport-aktivitet i byer til NORSULP-prosjektet Overordnet beskrivelse av status med hensyn til godstransport i byene. By: Trondheim Til bruk på «kick-off» 18. februar 2016

102 Strategier, utfordringer og planer Er det utarbeidet, arbeides det med eller er det planlagt å utarbeide mobilitetsplaner (persontransport) i din by? Vi har krav om Trafikkanalyse i reguleringsplaner. Det er stor fokus på kunnskapsutvikling om persontransport i by (og region). For godstransport: Hvilke utfordringer er mest frem-tredende i din by? Å ha fokus på selve tematikken. Samarbeid, koordinering kompetanseheving. Varelevering Midtbyen. Hvilke målsettinger har din by for utviklingen av godstransport/godstrafikk? Redusere godstransportkjøringen internt i Trondheim med 25 %.

103 Strategier, utfordringer og planer Hva er de viktigste virkemidlene som brukes for å nå målsettingene? I handlingsplanen er det i hovedsak formulert tiltak som bidrar til færre kjørte kilometer for samme varemengde. Tema godstransport i by ikke i fokus i dag. Det som brukes aktivt er drøfting konkrete utfordringer med transportnæringen (LUKS-samarbeid). Hvor mye ressurser (ca. antall årsverk) bruker byen til arbeide med utfordringer knyttet til bylogistikk? Bare litt på samarbeid: LUKS-samarbeid (ca. 2 møter/år) og Midtbyen Management. Hvilke etater er involvert i arbeidet med bylogistikk? Byplankontoret, Trondheim parkering, SVV, politiet

104 Vare- og godstransport i by Hva kjennetegner vare- og godstransporten i din by (omfang, varesegmenter, transport i bysentrum)? Har dere data om dette? Har byen egne planer for å håndtere logistikk-utfordringer, vare- og godstransport i dag? Dersom ikke, arbeides det med eller er det planlagt å utarbeide slike planer? Igangværende aktiviteter knyttet til godstransport i din by? o Har vært i fokus som oppfølging Transportplan Trondheim. o Vi har ikke oppdaterte data. o Det er ikke planlagt oppdatering av kunnskapsgrunnlag eller planarbeid i dag. Kan bli del av nettopp startet arbeid med Strategi for næringsareal. o Aktiviteter i dag begrenset til samarbeid med hovedfokus problemløsning og varelevering i Midtbyen

105 Vare- og godstransport i by Hva er de tre viktigste områdene som prosjektet bør fokusere på? o Trends i bydistribusjon, muligheter for bedre måloppnåelse? o Hvordan kan logistikknæringen i Trondheim på best mulig måte organiseres og lokaliseres for å få til en grønn bydistribusjon. o Hva er kommunens mulighetsrom o Hva forventes fra næringslivet

106 Kontakt mellom kommunen og transportører og næringsliv Hvordan jobber byen med å tilrettelegge for vare- og godstransport i dag? Hvilke deler av kommunen er involvert (administrativt og politisk)? o LUKS-samarbeid (ca. 2 møter/år) o Drøfting konkrete problemer rundt varelevering i (Midt)byen o Innspil til reguleringsplaner o Samarbeid med næringslivet i Midtbyen, gjennom Midtbyen Management.

107 Kontakt mellom kommunen og transportører og næringsliv Hvordan har byen formell og/eller uformell kontakt med transportører og næringsliv angående vare- og godstransport i by? Hvem er næringslivaktørene? LUKS-samarbeid: Trondheim kommune Politiet SVV Midtbyen management: Trondheim Gårdeierforening/City Management, Samarbeidsgruppen Midtbyen og Trondheim kommune. Trondheim parkering LUKS: Leverandørenes utviklings- og kompetansesenter

108 Dialog og samarbeid AP2 Aktiviteter 2016: A2.1 Identifisere og strukturere aktørgrupper bymatrise lokale og regionale myndigheter (alle byer), transportører (alle byer), varemottakere (alle byer) varesendere (nasjonale aktører), nasjonale myndigheter. A2.2 Intervju med aktørgrupper I utvalgte byer (4?) gjennomføres intervju med aktørgruppene (intervjuguide). A2.3 Spørreundersøkelse blant aktørgrupper Alle byer - spørreundersøkelsen for en bredere og mer målbar kartlegging av rammebetingelser, aktørgrunnes forutsetninger for å delta, krav og forventninger til prosessene. Kontaktperson (rekrutering og døråpner) og kontaktdata for aktørgrupper i hver by Planlegge intervju i utvalgte byer (mars) og gjennomføre lokale intervju (april) Gjennomføre spørreundersøkelse (aug./sept.) SINTEF Teknologi og samfunn 1

109 Dialog og samarbeidsformer

110 Spørsmål for diskusjon Hva ønsker byene å få ut av prosjektet? Lokal aktivitet gjennom prosjektet workshops etc Samordning med andre prosesser i byene (offentlig/privat regi) Behov for nettverk / møtested? Videre møter Kontaktpersoner i ulike etater Side 2

111 Task 5.1: Ph.D. student 1 Ph.D. student will be linked to user needs and planning processes in cities, and will have strong linkages to WP 2 and WP 4, and milestones M2 and M4. AP 2 User needs and the Norwegian context Hovedmål: Beskrive potensial for å utvikle SULP gjennom privat-offentlig samhandling i norske byer Delmål 1: Beskrive relevante aktørgrupper og forutsetninger for aktiv deltakelse Delmål 2: Beskrive rammebetingelser for utvikling av SULP AP 4 City-specific processes Veileder Tor Medalen, Professor ved NTNU, Department of Urban Design and Planning Institutt for byforming og planlegging, SINTEF Teknologi og samfunn 1

112 Ph.D Student nr 2: Økonomi, logistikk og data Elise Caspersen Økonomi i fokus: effektiv logistikk bærekraftig omstilling (til miljøvennlig godstransport) analyse av dagsaktuelle tiltak bilfritt sentrum? Analysere data: VSU, LBU Andre datakilder? Utdanningsinstitusjon: Handelshøyskolen NMBU Veileder: Ståle Navrud ( Biveileder: Jens Bengtsson ( Jardar Andersen ( Side

113 Bylogistikk FoU-program Toril Presttun Vegdirektoratet Grünerløkka i Oslo

114 Bylogistikk Mål for programmet Samfunnsmål: Bylogistikken skal bidra til attraktive, opplevelsesrike og bærekraftige byer med god livskvalitet for innbyggerne Resultatmål: Kunnskapsgrunnlag for samordnet areal- og transportplanlegging for gods Bedre integrering av bylogistikken i planlegging og trafikkstyring Hensiktsmessige rammevilkår Effektmål Redusere utslipp, ulykker, støy og konflikter om gategrunn Effektive løsninger for næringslivet Bedre arbeidsmiljø for sjåfører Etablere et fagmiljø Norge om bylogistikk Støtter 0-vekstmålet for persontransport med bil Gods og mobile tjenesteytere - innen, til, fra og gjennom byen

115 Bylogistikk Tema Skaffe kunnskapsgrunnlag for offentlig politikk Bedre datagrunnlag for godstransport og mobile tjenesteytere i planlegging Indikatorer for oppfølging av effektiv og miljøvennlig bylogistikk Gjennomgå rammevilkår Identifisere hindringer for gode løsninger Legge grunnlag for et regelverk som bygger opp om samfunnsmålene Tilrettelegge for miljøvennlig bylogistikk Hva er gode virkemidler og tiltak Prosesser Metoder for å beregne effekter av tiltak Overføre kunnskap fra andre land Stadsleveransen Gøteborg

116 Bylogistikk Aktiviteter Bidra til bylogistikkplaner Fire millioner fra Statens vegvesen til NORSULP Viktig at kommunene samarbeider med næringslivet og med Statens vegvesen lokalt Piloter, prøveordninger, forsøk Programmet trenger ideer og initiativ fra kommunene Programmet kan bidra med hjelp til organisering av piloter, overføre kunnskap fra andre land og kan gjennomføre evaluering Kompetansebyggende tiltak Nettverksbygging, studieturer, kurs Lærematriell og videreutdanning Lastesykkel

117 Bylogistikk Samarbeid Vegdirektoratet vil invitere kommunene og næringslivet til referansegruppe E september i år Aktuelt å samarbeide med kommuner om søknader til Regionalt Forskningsfond, Forskningsrådet eller andre for felles prosjekter Takk for meg! toril.presttun@vegvesen.no Tidlig morgen før turistene kommer. Fra gamlebyen Barcelona