Statens vegvesen. Fylkeslandbruksstyret i Oppland Behandlet i fylkeslandbruksstyret

Transkript

1 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Hjelmstad Vår dato: Vår referanse: 2010/ Reguleringsplan for ny forbindelse mellom E6 og fv 312 ved Storhove - Storhovearmen. Oppsummering og vurdering av innkomne merknader etter høring Reguleringsplanen ble sendt på offentlig ettersyn den med høringsfrist Det kom inn ni merknader til planforslaget. Et revidert forslag til reguleringsplan ble sendt på nytt offentlig ettersyn med høringsfrist Ved denne høringen kom det inn seks merknader, delvis fra de samme som ved første høringsrunde. I det etterfølgende er merknader fra samme instans behandlet samlet. Merknadene følger som vedlegg. Merknad nr 1 Fylkeslandbruksstyret i Oppland Behandlet i fylkeslandbruksstyret Det pekes på at vegløsningen innebærer direkte beslag av 19,1 daa dyrka mark og indirekte beslag gjennom arronderingsulemper ytterligere 5-8 daa. Gjennom reguleringsplanen blir ca 17,6 daa som i kommuneplanen er vist som utbyggingsareal "tilbakeregulert" til landbruk. Fylkeslandbruksstyret mener grensa mellom byggeområde og landbruksområde må flyttes nærmere Storhove slik at en oppnår en likeverdig erstatning for tapt landbruksareal. Fylkeslandbruksstyret mener det må skje et makeskifte slik at det landbruksareal som blir liggende sør for Storhove mellom fv. 312 og Storhovearmen kan eies og drives som en enhet. Dette fordi en slik løsning lettere vil sikre arealets framtid som jordbruksareal da det vil få en størrelse og arrondering som gjør at det skal mer til å omdisponere det. For å få til dette vil det være en forutsetning at Vegvesenet disponerer tilstrekkelig areal for makebytte, og et minimum vil være at de disponerer fylkeskommunens areal på østsida av jernbanen. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Industrigaten 17 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 2605 LILLEHAMMER Regnskap Postboks 1010 Båtsfjordveien Lillehammer Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 2 Fylkeslandbruksstyret finner at vegmyndighetene må forplikte seg vesentlig sterkere for å få til makeskifte, og forutsetter at det fremmes krav om samferdselsjordskifte før reguleringsplanen vedtas. Fylkeslandbruksstyret har ut fra jordvernhensyn innsigelse til planen inntil overnevnte forhold er avklart. Se vurdering under merknad nr 2b. Merknad nr 2a Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen viser til fylkeslandbruksstyrets vedtak og har ingen merknader ut over dette. Merknad nr 2b Fylkesmannen i Oppland Endringene fra forrige høring fører til at fylkesmannen trekker sin innsigelse. Det er av vesentlig betydning at matjordressurser som beslaglegges der ny veg kommer blir tatt vare på for framtidig jordbruksproduksjon. Matjord bør kunne tilføres berørte eiendommer som har behov for å øke jordsmonnet på sine resterende jordbruksarealer. En må da ta hensyn til gjeldende regelverk for å unngå smitte av plantesjukdommer, f.eks floghavre. Statens vegvesen bør innarbeide i planbestemmelsene hvordan matjorda skal brukes. Fylkesmannen legger til grunn at Statens vegvesen sikrer dette i den videre prosessen. Fylkesmannen legger til grunn at Statens vegvesen sikrer at undergrunnen ikke pakkes i det midlertidige anleggsbeltet. Pakkskader kan redusere framtidig jordbruksproduksjon. Merknaden fra fylkeslandbruksstyret innebar innsigelse til planen. Innsigelsen omfattet to punkter: 1. Arealet som skal tilbakereguleres til landbruk må økes til ca 25 daa 2. Det må gjennomføres et jordskifte som forutsetter at Statens vegvesen kan disponere fylkeskommunens arealer i et makeskifte med de to andre mest berørte grunneierne. Punkt 1: På bakgrunn av varslet innsigelse og direkte kontakter mot fylkesmannens landbruksavdeling ble det utarbeidet et revidert planforslag som ble sendt på ny høring. Forslaget er i tråd med kravet om at et større areal tilbakeføres til landbruksformål, og fylkesmannen har på dette grunnlag trukket sin innsigelse.

3 3 Punkt 2: Oppland fylkeskommune er i dialog med eieren av gnr 186, bnr 4 Ole Berge om makeskifte med fylkeskommunale arealer. En slik ordning vil ivareta fylkesmannens krav om at jordbruksareal kan eies og drives som en rasjonell enhet. Matjord: Statens vegvesen vil følge vanlig praksis på dette området som innebærer at matjord i utgangspunktet ikke skal fraktes over grensa til annen eiendom. Dette er i samsvar med bestemmelsene i Forskrift om floghavre (FOR ). Grunneier får disponere overskytende matjord som blir fritt tilkjørt innenfor eiendommen. På denne bakgrunn ser ikke Statens vegvesen behov for å ta dette inn i planbestemmelsene. Midlertidig anleggsbelte: Arealer utenom vegarealet, som blir brukt i forbindelse med veganlegget, skal tilbakeføres til opprinnelig tilstand. Det kan bety at matjord må løses opp att etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Merknad nr 3a Oppland fylkeskommune Fylkesutvalget behandlet forslaget i sitt møte den 14. oktober 2008 og gjorde følgende vedtak: 1. Fylkesutvalget støtter arbeidet med å få realisert en ny avkjøring fra E6 i retning Storhove og nordre deler av Lillehammer, men fremmer innsigelse til det foreslåtte planforslaget ut fra jordvernhensyn. Fylkesutvalget mener reguleringsforslaget bryter med prinsipper fastsatt i Jordvernstrategi for Oppland ved at alternativet vil øke utbyggingspress på verdifull dyrka jord mellom Storhove og opptrekksarmen fra E6. 2. Fylkesutvalget legger vekt på at alternativet som er vist i kommuneplan for Lillehammer løser det primære formålet med vegen på en god måte, og at også denne traseen vil gi en vesentlig effekt på trafikkavviklingen til Lillehammer nord. Også denne løsningen gir utviklingsmuligheter for høgskoleområdet, men uten at det legges ytterligere press på nye jordbruksarealer. Fylkesutvalget anbefaler derfor at det arbeides videre med utgangspunkt i dette alternativet. 3. Fylkesutvalget vil til denne saken også bemerke vedtaket i Fylkeslandbruksstyret av , sak 38/2008. Fylkeslandbruksstyret legger her premisser for å godta reguleringsplanen som innebærer makeskifte av Oppland fylkeskommunes arealer på østsiden av jernbanen. Et makeskifte med disse arealene er i strid med fylkeskommunens eierskapspolitikk knytet til utviklingen av høyskoleområdet, og kan ikke medregnes. Et mindre jordstykke sør for rundkjøringen kan imidlertid benyttes i et makeskifte da dette

4 arronderingsmessig vil være gunstig. Fylkesutvalget vil videre bemerke at også Fylkesmannen og fylkeslandbruksstyret primært har gått inn for det alternativet som ligger inne i vedtatt kommuneplan, mens løsning med makeskifte er et kompenserende tiltak for å kunne godta reguleringsforslaget. Fylkesutvalget må ta forbehold om evt. merknad/innsigelse knyttet til Riksantikvarens behandling av dispensasjonen vedrørende automatisk fredete kulturminner innenfor reguleringsplanen (2 kokegroper). Se vurdering under merknad nr 3b. 4 Merknad nr 3b Oppland fylkeskommune OFK anser jordvern å være sterkt vektlagt i saken og trekker innsigelsen ettersom forslaget totalt sett ikke beslaglegger mer dyrka mark enn det opprinnelige forslaget i kommuneplanen. OFK mener det er framtidsrettet å legge til rette for to spor på Dovrebanen der Storhovearmen krysser banen, og vil vurdere om det kan være hensiktsmessig å ta denne merkostnaden allerede nå. OFK ber Statens vegvesen legge fram kostnadsvurderinger av 1) bygging av bru for kryssing av dagens jernbane, 2) kryssing med bru over dobbeltspor, 3) merkostnad dersom brua bygges over dagens jernbane, men med mulighet for utvidelse over framtidig dobbeltspor. Jordvern: Vedtaket i fylkesutvalget innebar innsigelse til planen. Innsigelsen var begrunnet med hensyn til jordvernet. Det vises også til fylkeslandbruksstyrets uttalelse, og det pekes på at de arealer som er forslått å inngå i et jordskifte ikke kan medregnes stilt til rådighet fra fylkeskommunens side. Fylkesutvalget anbefalte derfor at det arbeides videre med den løsningen som ligger inne i kommuneplanens arealdel. Innsigelsen innebar at det må søkes alternative løsninger for å få gjennomført veganlegget, enten ved at tidligere vegløsninger vurderes på nytt, eller ved at det søkes andre områder som kan inngå i makebytte for å få rasjonelle og gode løsninger for landbruket. Det reviderte planforslaget medfører at det totalt sett ikke fører til større beslag av dyrka mark enn det alternativet som er avsatt til vegformål i kommuneplanen. På denne bakgrunn trekker Oppland fylkeskommune sin innsigelse og spørsmålet om andre vegløsninger er derfor uaktuelt. Kulturminner: Ved behandling i 2008 tok fylkesutvalget forbehold om eventuell innsigelse i forbindelse med behandling av de kulturminer som er funnet i området. Statens vegvesen har søkt om dispensasjon for frigivelse av

5 disse kulturminnene. Søknaden er videresendt fra Oppland fylkeskommune, kulturvern til Riksantikvaren med anbefaling om behandling som en forenklet dispensasjon. Riksantikvaren har ved brev av 27. oktober 2008 meddelt at undersøkelsesplikten i henhold til Kulturminnelovens 9 er oppfylt og konkluderer med at reguleringsplanen kan godkjennes uten vilkår om ytterligere arkeologiske undersøkelser. Kryssing av Dovrebanen: Jernbaneverket har tidligere signalisert at det må legges til rette for et ekstra spor i det området der Storhovearmen krysser jernbanen. Dette med tanke på en framtidig togstopp i området ved Storhove og eventuell forlengelse av kryssingsspor i området. I reguleringsplanen er det tatt høgde for at det kan komme et ekstra spor langs Dovrebanen. Det er regnet med at det nye sporet i tilfelle blir liggende på vestsida av eksisterende jernbanespor. OFK vurderer nå om brua over jernbanen bør forlenges med tanke på et framtidig spor nummer to i området, og det er bedt om kostnadsvurdering i tre alternativer. I praksis er det bare alternativ 1 og 2 som er aktuelle. Med den anbefalte brutypen (trebru) er det ikke praktisk mulig å legge til rette for en framtidig forlengelse av brua. Dersom en i dag bygger bru over ett spor, må brua rives og bygges på ny dersom det seinere kommer et ekstra jernbanespor på strekningen. Ekstrakostnaden ved å bygge ei bru som kan spenne over to spor kontra ett spor er vurdert til ca 1,2 millioner kroner. Økonomi og finansiering av Storhovearmen vil for øvrig bli drøftet med Oppland fylkeskommune som egen sak. 5 Merknad nr 4 Jernbaneverket Jernbaneverket arbeider med planer for en mulig driftsbanegård på Hove. De bekrefter at det er mulig å få til en effektiv og godt arrondert driftsbanegård uten å komme i konflikt med Storhovearmen. Jernbaneverket har tidligere bedt om at det blir lagt til rette for at det kan komme ytterligere et spor på strekningen og at brua over Dovrebanen blir dimensjonert for det. Jernbaneverket ønsker å videreføre en dialog med Statens vegvesen om dette. Jernbaneverket er opptatt av brukonstruksjon, byggetekniske forhold m.m. ved bygging av bru over jernbanen, og ber om at det blir gjort grundige geotekniske undersøkelser som grunnlag for brukonstruksjon. Det bes om at geoteknisk dokumentasjon og tegninger av brukonstruksjon sendes Jernbaneverket til godkjennelse i forhold til deres tekniske regelverk for overgangsbruer. De minner om krav om sikkerhetsmann ved bygging av brua, og at dette

6 6 skal bekostes av tiltakshaver. Gjennomføring og finansiering av en eventuell forlengelse av brua for å gi plass til et ekstra spor vil bli drøftet som en egen sak, kf merknad nr 3b. Nødvendig teknisk dokumentasjon vil bli oversendt i henhold til de krav Jernbaneverket stiller. Krav til sikkerhetsmann og annen sikring i anleggsperioden vil bli overholdt.

7 7 Merknad nr 5 Lillehammer kommune Landbruk: Lillehammer kommune mener makeskifte fortsatt bør være et aktuelt virkemiddel for å sikre best mulig arrondering av landbruksarealene. Matjord som blir fjernet må bli ivaretatt og benyttet til jordbruksformål. Lillehammer kommune viser til at det er registrert floghavre på eiendommene 184/1, 186/1, 186/7 og 186/4, og oppfordrer Statens vegvesen til å kontakte Mattilsynet ved håndtering av matjorda. Lillehammer kommune oppfordrer til å behandle framtidige jordbruksarealer forsiktig under anleggsarbeidet (minst mulig tung transport og deponering av masser) for å unngå jordpakking. Veg og trafikk: Lillehammer kommune peker på at planen viser fotgjengerkryssing av fv. 312 i plan. De mener at det er mulig og at det er behov for en fotgjengerundergang under fv. 312 på dette stedet. Dette bør vises i plankartet. I planen er det vist bussholdeplass ved rundkjøringen inn til HIL, og det bør vurderes en plandelt fotgjengerkryssing her. Vann og avløp: Lillehammer kommune har tidligere ment at oppsamling av overvann og drensvann fra vegen skulle samles i et tett ledningssystem og føres ut av området for å unngå forurensning i infiltrasjonssona til Korgen vannverk. Etter nærmere vurderinger anser en nå at det ikke er noen fare for slik forurensning. Den tidligere planlagte løsningen med et mindre omfattende ledningssystem vil være tilstrekkelig, og de har ingen innvendinger mot at denne løsningen legges til grunn. Kryssing av Dovrebanen: Lillehammer kommune forutsetter at reguleringsplanen tar høyde for en utvidelse av Dovrebanen til to spor, og at det i planbeskrivelsen gjøres rede for tekniske/økonomiske konsekvenser av at brua over jernbanen evt. forlenges for to spor seinere istedenfor at den bygges med full lengde i første omgang. Landbruk: Se kommentar til merknad nr 2b. Veg og trafikk: Ut fra forventet trafikkbelastning på vegsystemet har Statens vegvesen vurdert en kryssing i plan som en tilfredsstillende løsning. Dette vil også være vesentlig rimeligere enn en undergang. På denne bakgrunn ble det i reguleringsplanen vist fotgjengerkryssing i plan av fv Det er imidlertid tatt høgde for en planskilt kryssing med større skråningsutslag ved at en har regulert inn et større trafikkareal. Ut fra merknaden fra kommunen er nå plankartet endret og viser en undergang på dette stedet (uten at dette medfører endring i arealbruken). Spørsmålet om bygging av plankryssing eller undergang vil bli vurdert i forbindelse med drøfting av finansieringen med Oppland fylkeskommune. Vi ser ikke stort behov for en fotgjengerundergang for kryssing av Storhovearmen ved busslomma sør for HiL. Gangtrafikken her vil bli begrenset, og kryssing i plan vil kunne skje på en tilfredsstillende måte nært inntil rundkjøringa der farten på biltrafikken uansett vil være lav.

8 8 Merknad nr 6 Lillehammer Landbruk Lillehammer Landbruk har tidligere fremmet synspunkter på valg av løsning for Storhovearmen ut fra jordvernhensyn. De mener imidlertid at tida nå er inne for å heve blikket og setter et betydelig spørsmålstegn ved behovet for tverrforbindelsen, særlig når verdien av nedbygd jord iberegnes. De peker på at Landbruks- og matdepartementet har postulert at matproduksjonen i Norge må øke med 20 % mot Etableringen av tverrforbindelse konfiskerer matjord uansett hvilket alternativ som velges, og Lillehammer kommune og Statens vegvesen må stå til ansvar for raseringen av matjord til svært liten samfunnsmessig trafikal vinning. De mener også at dersom denne debatten startet i 2010 og ikke i 2004, hadde det neppe blitt en tverrforbindelse nå, ettersom bevisstheten rundt tapet av matjord har økt. Det har en tid vært arbeidet for å få etablert en direkte forbindelse fra E6 til fv 312 ved Storhove for å få en bedre forbindelse til virksomhetene i dette området. Gjennom planprosessen ble det klarlagt at Storhovearmen også vil ha en viktig funksjon som en del av det overordnede vegsystemet rundt Lillehammer by. Dette var også en premiss ved valg av løsning. I forbindelse med utbygging av rv. 255 fra Jørstad til Segalstad bru ble det gjennom behandling av St.prop. nr 35 ( ) Om utbygging og finansiering av rv. 255 Jørstad Segalstad bru med tilstøytande vegsystem i Oppland vedtatt et finansieringsopplegg som gjør det mulig å få realisert Storhovearmen. Ut fra dette ser vi ikke grunn til å kommentere spørsmålet fra Lillehammer Landbruk om behovet for Storhovearmen nærmere her.

9 9 Merknad nr 7 Høgskolen i Lillehammer Ut fra høgskolens synspunkt er forslaget til reguleringsplan en god løsning som har tatt hensyn til de innspill som høgskolen og deltagerne i Lillehammer Campus har kommet med tidligere. Det er positivt med rundkjøring med avkjørsel til høgskolen og Fakkelgården. De mener atkomstmuligheter og gang og sykkelveg som ligger i planen er bra og forutsetter at denne blir knyttet til forbindelsen til HiL og Fakkelgården. De ser positivt på at skråninger skal beplantes for å dempe effekten av vegen og foreslår at Storhovearmen og Gudbrandsdalsvegen gis et allépreg. Det pekes videre på viktigheten av en sammenhengende gang/sykkelvveg som gir forbindelsen mellom høgskolen og Jørstadmoen som også inngår i Lillehammer Campus. Høgskolen er opptatt av skilting til skolen, og ber om dialog med Statens vegvesen i denne forbindelse. Storhovearmen er delvis begrunnet med behovet for en bedret forbindelse til høgskolen, og høgskolen ser ut til å være fornøyd med denne tilretteleggingen. Statens vegvesen ønsker å samarbeide med høgskolen om visning og skilting til skolen innenfor gjeldende regelverk for dette. Merknad nr 8 Litra AS og Litra Eiendom Lillehammer AS Det vises til innspill som ble sendt fra en rekke næringsdrivende i Nordre Ål i forbindelse med forprosjekt for Storhovearmen. Her ble det anbefalt at Storhovearmen bygges etter alternativ 3 og at Industrigata forlenges fram til denne. I uttalelsen til reguleringsplanen sier Litra seg svært godt fornøyd med at alternativ 3 er lagt til grunn for reguleringsplanen, men vil gjenta tidligere påpekt behov for at en forlengelse av Industrigata kobles til Storhovearmen. De har forståelse for at det av hensyn til fradriften er vanskelig å legge dette inn i reguleringsplanen for Storhovearmen, og ber derfor om at det startes et eget planarbeid for forlengelse av Industrigata. Det bes videre om at reguleringsplanen for Storhovearmen utformes slik at en rasjonell tilkobling til industrigata blir mulig. Statens vegvesen ser det ikke hensiktsmessig å koble reguleringsplan for forlengelse av Industrigata til planen for Storhovearmen. Statens vegvesen finner det naturlig at et initiativ til et slik planarbeid må komme fra kommunen eller det lokale næringslivet. Som omtalt i planbeskrivelsen er reguleringsplanen utformet slik at det vil være mulig å knytte en forlengelse av Industrigata til den rundkjøringa som

10 10 er planlagt etablert øst for jernbanen for å gi adkomst til Storhove. Merknad nr 9 Marthe Kari Dahl og Erik Dahl Merknaden er fra eierne av Sør-Hove gård, gnr 186, bnr 1 og 7. De er tilfreds med at alternativ 3 er valgt. De støtter at et areal på ca 11 daa (186/7) foreslås regulert til landbruksformål. De er også tilfreds med at det er vist adkomst for driftsveg sør for rundkjøringa med atkomst til Storhove, og bemerker at denne atkomsten må utformes med tilstrekkelig framkommelighet for store landbruksmaskiner. De er kjent med landbruksmyndighetens krav til jordskifte og ser positivt på dette. Merknaden innebærer ingen forslag til endring av planen. Merknad nr 10a Ole Berge Merknaden kommer fra eier av Hovesveen, gnr 186 bnr 4. Merknaden refererer til nylig vedtatt kommuneplan som viser Storhovearmen i en annen trase som ikke berører Berges eiendom. Han har basert sine investeringer og drift på kommuneplanens linje og mener traséen bør ligge der den oppsinnelig ble vedtatt. Han viser til at reguleringsplanen innebærer beslag av ca 15 daa dyrka mark på eiendommen, noe som utgjør ca 10 % av produksjonsgrunnlaget og som gjør inngrepet betydelig. Dersom den forslåtte vegtraseen likevel velges mener han at den forslåtte "tilbakereguleringen" av næringsareal til jordbruksareal ikke vil bli reell uten at det inngår i et større makeskifte mellom de berørte eiendommene, og slik at Berges eiendom blir tilført det "tilbakeregulerte" arealet. Se vurderingen under merknad nr. 10b. Merknad nr 10b Ole Berge Ole Berge har innsigelse til planforslaget daa dyrket mark vil bli bygget ned på hans eiendom, arealer som er av kommunens beste. Det er få andre steder en kan dyrke høsthvete i Lillehammer. Planen går på tvers av kommuneplanens arealdel vedtatt 2006 og signaler fra sentrale myndigheter. Grunneier har ingen arealer å miste for å kunne

11 11 bevare eiendommen som en driftsenhet. Kompensasjonen (tilbakeføring til jordbruksareal på 186/1 og 186/7) vil ikke bidra til at grunneieren kan bevare en drivverdig jordbruksenhet. Det blir også arronderingsmessig uhensiktsmessig å drifte. Oppstykking bidrar til at det meste blir leiejord, som generelt blir dårlig vedlikeholdt. Bestemmelsen om tilbakeføring er kun en papirbestemmelse og ivaretar ikke jordvernet i Nordre Ål. En naturlig framtidig grense mellom næringsareal og landbruksareal er i tilfelle eiendomsgrensen mellom 186/7 og 186/4. Han protesterer på den valgte vegtraséen og mener at alt. 1 og 2 er å foretrekke. Vi anser trasévalget avklart gjennom kommunestyrets behandling av forprosjektet den 30. august Statens vegvesen ser ikke grunn til å ta dette spørsmålet opp til ny vurdering. Når det gjelder ønsket om makeskifte for å få landbruksenheter som også i framtida kan drives som rasjonelle enheter, vises det til pågående prosessen mellom Oppland fylkeskommune og Ole Berge (se også vurderingen under merknad nr 2b fra fylkesmannen i Oppland). Merknad nr 11 Helge Bøe Merknaden kommer fra eieren av gnr 186, bnr 15 og 34. Han peker på at eiendommen kun vil berøres med fylling i øvre nordre hjørne, men at en del støy nok vil merkes. Bekymringen handler imidlertid om vegarbeidet vil få konsekvenser for grunnforhold og vannårer. Eiendommen har i dag god og sikker vannforsyning fra egen brønn og de har godkjent avløp med lukket tank for klosett og spredgrøfter for gråvann. De er fritatt fra å være tilkoplet det offentlige nettet. Eiendommen er den eneste i området med denne løsningen. Eieren er bekymret for konsekvensene ved vegutbyggingen. Det bes om at en tar hensyn til disse forholdene under planlegging og gjennomføring av arbeidet. I forbindelse med videre byggeplanlegging av Storhovearmen vil vi ta nærmere kontakt med Helge Bøe for å få oversikt over eksisterende vannforsyning og drøfte tiltak slik at han får tilfredsstillende vannforsyning også i framtida.. Merknad nr 12 Rune Flisnes og Steinar Kristiansen Merknaden kommer fra to grunneiere og er i henhold til brevet skrevet på vegne av beboerne langs fv. 312, Gudbrandsdalsvegen 294 til 262. Grunneierne vil med sin merknad forsøke å stoppe alternativ 3 for

12 12 Storhovearmen. Dette begrunnes med flere forhold: Boligene blir berør med nærføring av ny veg Vegen vil bare ha et kortvarig og oppkonstruert trafikkgrunnlag. Det er forbindelse mellom Industrigata og Hovemoen / E6 Gausdalsarmen som er den vegen "alle" trenger. Vegen vil ødelegge mye og fine jordbruksområder og eksisterende bo-områder. Alternativ 3 er det dyreste vegvalget. Utkjøring for eiendommene 184/30 og 184/27 blir ødelagt 80% av dyrka marka på 186/8 vil forsvinne til fortau og veg Skolevegen for barna i grenda vil lage trafikkfarlige situasjoner Planlagt rundkjøring produserer retardasjons og aksellerasjonsstøy Planlagt vegtrasé produserer mer avgass og svevestøv enn fv. 312 i dag. De ønsker en ny runde der alternativ vegvalg mot eksempelvis Sørsvevegen / Industrigata inngår. De forventer også en befaring og at de blir invitert til å delta i neste runde. Spørsmålet om valg av alternativ har vært gjenstand for en egen avklaring gjennom et forprosjekt. Lillehammer kommune har gitt sin tilslutning til valget av alternativ 3 som reguleringsforslaget er basert på. Denne problemstillingen er derfor ikke vurdert på nytt i reguleringsplanen. Statens vegvesen vil heller ikke fremme andre forslag som er omtalt i merknaden. Når det gjelder de andre merknadene er disse i hovedsak vurdert og omtalt i beskrivelsen til reguleringsplanen. Statens vegvesen mener at ingen av disse forholdene gir grunnlag for å endre hovedløsningen i planen.