Budsjett Økonomiplan Andebu kommune. Rådmannens forslag. Fotograf: Cecilie Hansen

Transkript

1 Budsjett 2014 Økonomiplan Andebu kommune Rådmannens forslag Fotograf: Cecilie Hansen

2 2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING 1 KORTVERSJON MED VURDERINGER OG ANBEFALINGER ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT KOMMUNEPLAN KUNNSKAPSDOKUMENT SAMHANDLINGSREFORMEN OVERORDNET MÅL OG PROFIL Felles målekort for kommunen INTERNKONTROLL KONSEKVENSER VED BUDSJETT ADMINISTRASJON 2 FOLKEVALGTE, STAB OG FELLES MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Tiltak som settes spesielt fokus på for å oppnå målene TJENESTEPRODUKSJON BRUKERTILFREDSHET MEDARBEIDERTILFREDSHET UTVIKLING AV EGET ARBEIDSOMRÅDE OG EGNE MEDARBEIDERE OMDØMME ØKONOMISTYRING Rammeoversikt Driftstiltak nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET NYE INVESTERINGER KONSEKVENSER VED BUDSJETTET SEKTOR OPPVEKST OG KULTUR 3 SKOLER SKOLER OG SKOLEADMINISTRASJON Målekort økonomiplanperioden Tjenesteproduksjon Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet Utvikling av eget Arbeidsområde og egne medarbeidere Omdømme Økonomistyring Fastsetting av priser og betalingssatser Fordeling av rammen 2014 etter virksomhet Nye investeringer Konsekvenser ved budsjettet ANDEBU SKOLE Målekort økonomiplanperioden Tjenesteproduksjon Økonomistyring Fastsetting av priser og betalingssatser... 21

3 Fordeling av rammen 2014 etter virksomhet HØYJORD SKOLE Målekort økonomiplanperioden Tjenesteproduksjon Økonomistyring Fastsetting av priser og betalingssatser Fordeling av rammen 2014 etter virksomhet KODAL SKOLE Målekort økonomiplanperioden Tjenesteproduksjon Fastsetting av priser og betalingssatser Økonomistyring Fordeling av rammen 2014 etter virksomhet ANDEBU UNGDOMSSKOLE Målekort økonomiplanperioden Tjenesteproduksjon Økonomistyring Fastsetting av priser og betalingssatser Fordeling av rammen 2014 etter virksomhet KULTUR MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Tiltak som settes spesielt fokus på for å oppnå målene TJENESTEPRODUKSJON BRUKERTILFREDSHET MEDARBEIDERTILFREDSHET UTVIKLING AV EGET ARBEIDSOMRÅDE OG EGNE MEDARBEIDERE OMDØMME ØKONOMISTYRING Rammeoversikt Driftstiltak nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER FORDELING AV RAMMEN ETTER VIRKSOMHET KONSEKVENSER VED BUDSJETTET BARNEHAGER MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Tiltak som settes spesielt fokus på for å oppnå målene TJENESTEPRODUKSJON BRUKERTILFREDSHET MEDARBEIDERTILFREDSHET UTVIKLING AV EGET ARBEIDSOMRÅDE OG EGNE MEDARBEIDERE OMDØMME ØKONOMISTYRING Rammeoversikt Driftstiltak nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET KONSEKVENSER VED BUDSJETTET SEKTOR HELSE, OMSORG OG VELFERD 6 HELSE, OMSORG OG VELFERD ADMINISTRASJON HELSE, OMSORG OG VELFERD Målekort økonomiplanperioden Tjenesteproduksjon... 31

4 Medarbeidertilfredshet Utvikling av eget arbeidsområde og egne medarbeidere Omdømme Økonomistyring Fastsetting av priser og betalingssatser Fordeling av rammen 2014 etter virksomhet Nye investeringer Konsekvenser ved budsjettet TJENESTEKONTORET Målekort økonomiplanperioden Tjenesteproduksjon Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet Utvikling av eget arbeidsområde og egne medarbeidere Omdømme Økonomistyring FOLKEHELSE OG FRISKLIV Målekort økonomiplanperioden Tjenesteproduksjon Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet Utvikling av eget arbeidsområde og egne medarbeidere Omdømme Økonomistyring Fastsetting av priser og betalingssatser HJEMMETJENESTER MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Tiltak som settes spesielt fokus på for å oppnå målene TJENESTEPRODUKSJON BRUKERTILFREDSHET MEDARBEIDERTILFREDSHET UTVIKLING AV EGET ARBEDISOMRÅDE OG EGNE MEDARBEIDERE OMDØMME ØKONOMISTYRING Rammeoversikt Driftstiltak nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET KONSEKVENSER VED BUDSJETTET ANDEBU SYKEHJEM MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Tiltak som settes spesielt fokus på for å oppnå målene TJENESTEPRODUKSJON BRUKERTILFREDSHET MEDARBEIDERTILFREDSHET UTVIKLING AV EGET ARBEIDSOMRÅDE OG EGNE MEDARBEIDERE OMDØMME ØKONOMISTYRING Rammeoversikt Driftstiltak nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET KONSEKVENSER VED BUDSJETTET FAMILIETJENESTER... 43

5 5 9.1 MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Tiltak som settes spesielt fokus på for å oppnå målene TJENESTEPRODUKSJON BRUKERTILFREDSHET MEDARBEIDERTILFREDSHET UTVIKLING AV EGET ARBEIDSOMRÅDE OG EGNE MEDARBEIDERE OMDØMME ØKONOMISTYRING Rammeoversikt Driftstiltak nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET KONSEKVENSER VED BUDSJETTET FUNKSJONSHEMMEDE OG BOLIGTJENESTE MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Tiltak som settes spesielt fokus på for å oppnå målene TJENESTEPRODUKSJON BRUKERTILFREDSHET MEDARBEIDERTILFREDSHET UTVIKLING AV EGET ARBEIDSOMRÅDE OG EGNE MEDARBEIDERE OMDØMME ØKONOMISTYRING Rammeoversikt Driftstiltak nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET KONSEKVENSER VED BUDSJETTET NAV MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Tiltak som settes spesielt fokus på for å oppnå målene TJENESTEPRODUKSJON BRUKERTILFREDSHET MEDARBEIDERTILFREDSHET UTVIKLING AV EGET ARBEIDSOMRÅDE OG EGNE MEDARBEIDERE OMDØMME ØKONOMISTYRING Rammeoversikt Driftstiltak nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET NYE INVESTERINGER KONSEKVENSER VED BUDSJETTET SEKTOR TEKNISK, LANDBRUK OG NÆRING 12 ADM TEKNISK, LANDBRUK OG NÆRING MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Tiltak som settes spesielt fokus på for å oppnå målene TJENESTEPRODUKSJON BRUKERTILFREDSHET MEDARBEIDERTILFREDSHET UTVIKLING AV EGET ARBEIDSOMRÅDE OG EGNE MEDARBEIDERE OMDØMME ØKONOMISTYRING Rammeoversikt Driftstiltak nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme... 53

6 FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET NYE INVESTERINGER KONSEKVENSER VED BUDSJETTET BYGG OG EIENDOM MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN TJENESTEPRODUKSJON ØKONOMISTYRING Rammeoversikt Driftstiltak nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET LANDBRUK MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN TJENESTEPRODUKSJON ØKONOMISTYRING Rammeoversikt Driftstiltak nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET VANN, AVLØP, RENOVASJON OG VEIER MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN TJENESTEPRODUKSJON ØKONOMISTYRING Rammeoversikt Driftstiltak nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET UTENOMSEKTORIELLE FORHOLD LANGSIKTIGE ØKONOMISKE MÅL LOVGRUNNLAG ØKONOMISKE FORUTSETNINGER BUDSJETTETS INNTEKTSSIDE Frie inntekter Kompensasjonstilskudd Momskompensasjons-ordningen Kommunens ordinære inntekter Finansinntekter ØKONOMISKE FORUTSETNINGER BUDSJETTETS UTGIFTSSIDE Lønnsoppgjør Pensjonskostnader Finansutgifter Uforutsette utgifter RAMMER DRIFT RAMMER INVESTERING KIRKE INNSPILL FRA KIRKELIG SEKTOR RAMMEOVERSIKT VEDLEGG... 75

7 7 1 KORTVERSJON MED VURDERINGER OG ANBEFALINGER 1.1 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT Budsjettprosessen har foregått i dialog med politikere og tillitsvalgte i form av 2 økonomidialogsamlinger, hhv. 9.4 og Samlingene har vært basert på fremleggelsen av økonomisk status, konsekvensjustert budsjett og politiske signaler og betraktinger via gruppe-arbeid og dialog i plenum. Disse samlingene har vært sentralt i de vurderinger som rådmannen har forsøkt å ta hensyn til i dette forslaget. Rådmannen har i tillegg gjennomført budsjettprosessen med involvering av virksomhetsledere og kommunalsjefer gjennom felles samling i Lederforum og i Rådmannens ledermøter. Det har vært et svært krevende arbeid å framlegge budsjett 2014 og økonomiplan i balanse. Innmeldte behov fra enhetene i konsekvensjustert budsjett pr. 9. september tilsa et nivå nær 20 mill. kr over rammene for 2014 i eksisterende økonomiplan Tiltak som følge av salderingsarbeidet frem mot forslag til statsbudsjett og konsekvenser av dette er nå innarbeidet i rammene. Dette utgjør 19,64 mill. kr ekskl. finansutgifter. Det er innarbeidet en rekke tiltak for å redusere utgiftsnivået i sektorene. I tillegg foreslår rådmann at det i økonomiplanperioden finansierer del av driften ved bruk av fond Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter -1,3-1,1 1,5 1,5 Netto driftsresultat er negativt i 2014 og 2015, men positivt de to siste årene. Dette må sees i sammenheng med at det foreslås tiltak i 2016 og 2017 med effekt på hhv 6,2 og 3,8 mill. kr. Dette er ikke en bærekraftig utvikling i forhold brukernes behov for velferdstjenester og i forhold til vedtatte økonomiske mål. Rådmannen anbefaler at det i perioden gjennomføres tiltak som gir resultateffekt som tabellen forutsetter. Rådmannen mener at prosess med innføring eiendomsskatt bør foretas i 2014 og innføres senest Rådmannen anbefaler også at det igangsettes en prosess forbundet med overføring av elever fra Høyjord skole til Andebu skole i Gjennomføring av tiltaket forutsetter at økonomiske og andre konsekvenser er til fordel for kommunen samlet. Eventuelle andre nye tiltak bør også utredes i Målet må være å sikre en stabil produksjon av velferdstjenester tilpasset økonomiske rammer. I det salderte budsjettforslaget er tiltaket lagt inn med effekt som eiendomsskatt. Dette er gjennomført i alle tabeller i dokumentet. Kommunestyrets beslutning knyttet til valg av tiltak vil påvirke ajourholdet av disse. Samlet fondsbruk i planperioden er 16,8 mill. kr hvorav VAR-området (vann, avløp, renovasjon) utgjør 4,4 mill. kr. Saldo disposisjonsfond utgjør pr ,7 mill. kr. Det er forutsatt at realverdien i Kraftfondet skal opprettholdes i planperioden slik det er angitt i gjeldende økonomiplan. Til sammen avsettes 16,6 mill. kr til Kraftfondet i økonomiplan Kjøp av tjenester utenfor kommunen har erfaringsmessig medført økte kostnader, og i noen tilfeller har Andebu kommune liten påvirkningsmulighet på nivå og organisering av tilbudene. I 2014 vil kjøp av tjenester bli gjennomgått. I tillegg må hele organisasjonen ha stort fokus på tjenestenivåer, effektivisering og videreutvikling gjennom kontinuerlige innovasjonsprosesser. Tjenestenivåene reduseres i flere av kommunens virksomheter i budsjett- og økonomiplanperioden. Det kan medføre flere klager på enkeltvedtak, og prøving av disse klagene hos Fylkesmannen.

8 8 Avgjørelser hos Fylkesmannen vil vise om tjenestenivåene det er lagt opp til videre, er innenfor lovkravene. 1.2 KOMMUNEPLAN Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og virkemiddel for kommunens utvikling. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Kommuneplanen består av samfunnsdel og arealdel. Samfunnsdelen skal gi overordnede mål og føringer for utvikling av kommunesamfunnet og for kommunen som organisasjon. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen kan inngå i handlingsdelen. Kommuneplanens arealdel skal være en oversiktsplan for hele kommunen. Kommuneplanen skal ta utgangspunkt i kommunal planstrategi. Forslag til planstrategi lå ute til høring Kommunestyret behandlet , K-sak 42/13 sak vedrørende planstrategi. Kommunestyrets vedtak: 1. Kommuneplan revideres. Det utarbeides en ny plan for perioden Vedlagt forslag til planstrategi, datert , godkjennes. 3. Når kommuneplanen er ferdig vedtatt, skal planstrategien opp til ny vurdering. Planstrategidokumentet gir en oversikt over kommunens planbehov og prioritering av planoppgaver. Sentrale temaer i planstrategien: Befolkningsutvikling Arbeidsliv og inntekt Helse Oppvekst, boligforhold og kultur Areal, ytre miljø og sikkerhet Kommuneøkonomi Lokaldemokrati Regionalt samarbeid Andebu kommune har vedtatt at kommuneplan skal revideres. Som følge av dette har Andebu kommune utarbeidet og vedtatt et planprogram. Kommunestyret behandlet , K-sak 43/13 sak vedrørende planprogram. Kommunestyrets vedtak: 1. Forslag til planprogram, datert , legges til grunn for det videre arbeid med kommuneplan Det legges opp til kontinuerlig prosess i formannskapet om videre arbeid med kommuneplanen. Iht. planprogrammet utgjør formannskapet kommunens planutvalg. I saksutredningen knyttet til Planprogram. Kommuneplan framgår: «Det videre arbeid med kommuneplan gjennomføres med egne stillingsressurser innenfor budsjettets vedtatte ramme i. Det vil bli innarbeidet ressurser i budsjettet for 2014 og eventuelle justeringer i økonomiplanen for til ekstern konsulentbistand forbundet med utarbeidelse og trykking av ny kommuneplan, og spesielt vedrørende arealdelen i denne.» I rammene for 2014 er dette innarbeidet med 1,265 mill. kr. 1.3 KUNNSKAPSDOKUMENT I arbeidet med Planstrategi og Planprogram for revidering av kommuneplanen har Kunnskapsdokumentet vært sentralt. Kunnskapsdokument beskriver utviklingstrekk og utfordringer som berører kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Dokumentet er utarbeidet med tanke på at det skal være et "levende dokument" som utvikles og oppdateres i takt med ny kunnskap og informasjon innenfor de områder dokumentet behandler. Kunnskapsdokumentet angir 7 innsatsområder som beskriver utviklingstrekk og utfordringer som berører kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Disse områdene vil være gjennomgående tema i planstrategien og i kommuneplanens samfunnsdel. Områdene er:

9 9 Befolkningsutvikling Arbeidsliv og inntekt Helse Oppvekst, kultur og boligforhold Folkehelsebarometer, Folkehelseinstituttet Areal, ytre miljø og sikkerhet Kommuneøkonomi Lokaldemokrati 1.4 SAMHANDLINGSREFORMEN Hva er samhandlingsreformen? Formålet med reformen er å Vise vei framover. Gi helsetjenesten ny retning Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning Reformen innføres gradvis med start fra Den skal gjennomføres ved: Ny folkehelselov styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Ny felles lov for helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Én felles lov samler kommunenes plikter. Det blir ett sted å klage hos Fylkesmannen. Plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide. Kvalitet skal måles bedre. Pasienter og brukere får et tilbud som er lettere å forholde seg til, og som henger bedre sammen. Økonomiske midler flyttes fra staten til kommunene. Det skal lønne seg å forebygge og bygge opp nye tjenester der folk bor. - Økonomiske midler overføres fra sykehusene til kommunene for at de skal betale sin del av sykehusregningen. - Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. Ny kommunal plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp - døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon. Plikten skal fases inn i perioden Helse- og omsorgsdepartementet sier at tilbudet fullfinansieres. Midler tildeles via statsbudsjettet. Kommunenes økonomiske rammer skal styrkes. En større del av veksten i helsebudsjettene skal komme i kommunene i årene fremover. Bedre samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehus. Statlig styring av sykehusene. Andebu kommune er i statsbudsjettet 2014 tildelt 7,459 mill. kr til samhandlingsreformen som en del av rammetilskuddet. Av dette er 1,579 mill. kr knyttet til ekstra kompensasjon ifht negativt utslag vedrørende fordelingsnøkkel ifht faktisk forbruk av sykehustjenester. Denne ekstra kompensasjonen bortfaller fra Andebu kommune har budsjettert med et høyere nivå på samhandlingsreformen i forhold til hva man får kompensert fra staten. I 2014 beløper samlet avsatt beløp seg til 8,897 mill. kr, jfr. kapittel Det forventes brukt 1,64 mill. kroner til styrking av rammen til Helse, omsorg og velferd (videreføring fra 2012) og 6,757 mill. kr til medfinansiering. Rammene videre i planperioden er videreført på - nivå korrigert for ekstra kompensasjon, samt forventet besparelse i forhold til erfaringstall ved faktisk forbruk av sykehustjenester i med henholdsvis 0,5 mill. kr i 2014 og 0,3 mill. kr i de øvrige årene i økonomiplanperioden. Kommunesektoren får reduksjon i rammetilskuddet etter hvert som øyeblikkelig hjelp- ansvaret overføres til kommunene. Andebu kommune har fått en andel av denne reduksjonen i rammene for 2014.

10 OVERORDNET MÅL OG PROFIL Kommunens viktigste oppgave er å gi innbyggerne velferdstjenester. Det er dette kommunens innbyggere er mest opptatt av. Økonomiske resultater er i seg selv ikke interessante på annen måte enn at økonomien forvaltes slik at tjenestetilbudet blir stabilt og med tilstrekkelig god kvalitet over tid. En bærekraftig økonomi innebærer at ressursbruken i dag ikke truer velferden til innbyggerne i framtiden. Overordnet mål: Innbyggere og næringslivet skal motta tjenester av god kvalitet innenfor gitte økonomiske rammer og gjeldende lov- og regelverk. Profil: Tidlig innsats med nye løsninger. Resultatområder Kommunens resultatområder: Økonomistyring Tjenesteproduksjon Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet Utvikling av eget arbeidsområde og egne medarbeidere Omdømme Bakgrunnen for å etablere nye målsettinger og styringsindikatorer har vært at administrasjonen ser at det har vært for dårlig kvalitet på de mål kommunen tidligere har satt seg, og administrasjonen ønsker å etablere målsettinger som kan være med på å gi resultatforbedring på sikt. Det er en forutsetning for resultatforbedring at organisasjonen vet hvilke faktorer som påvirker hvordan kommunen oppfattes både internt og eksternt. Det handler om omdømmebygging, og det handler om kontroll over de tjenestene kommunen leverer. For å etablere et system som kan være med på å fange opp hvilke tiltak som kan være nødvendig, og for å se om disse har effekt over tid, må det nødvendigvis også måles effekten av tiltakene som iverksettes. Det er derfor satt i gang en prosess for å etablere et egnet målstyringsverktøy i Andebu kommune. Administrasjonen ønsker en mer aktiv bruk av data som kommunen har innenfor ulike tjenesteområder for å oppnå bedre resultater. I tillegg er det ønskelig å måle den opplevde kvaliteten på kommunens tjenester. Dette krever imidlertid brukerundersøkelser. Ved å kombinere kvalitetsindikatorer med effektmål og resultat av brukerundersøkelser vil dette gi et mer fullstendig bilde av kvaliteten i tjenestene. Det legges derfor opp til å ta i bruk brukerundersøkelser på bedrekommune.no, hvor det er utviklet standardiserte undersøkelser både innenfor medarbeidertilfredshet og kommunale tjenester, via den såkalte innbyggerundersøkelsen. Administrasjonen jobber med å utvikle måleindikatorer innenfor hvert av de ulike resultatområdene. Foreløpig er det utviklet et felles målekort for hele kommunen som tar for seg resultatområdene økonomistyring, medarbeidertilfredshet og omdømme. Styringsindikatorer innenfor resultatområdet tjenesteproduksjon vil være virksomhetsspesifikke. Dette innebærer at det må utvikles styringsindikatorer innenfor hver enkelt virksomhet, slik at indikatorene i best

11 11 mulig grad representerer den tjenesteproduksjonen man finner innenfor de ulike tjenesteområdene i kommunen. Ambisjonen er at man i løpet av 2014 skal fortsette med å videreutvikle målekortet, slik at det også etableres styringsindikatorer for tjenesteproduksjon, brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet og utvikling av eget arbeidsområde og egne medarbeidere, og at man i løpet av økonomiplanperioden har utviklet de endelige målekortene. Enkelte virksomheter har allerede nå begynt å tenke på styringsindikatorer innenfor resultatområdet tjenesteproduksjon. Det er imidlertid usikkert hvorvidt dette er indikatorer som vil bli stående over tid, eller om enkelte av indikatorene vil bli byttet ut. Der det ikke er angitt noe måltall for indikatorene som presenteres, betyr dette at kommunen foreløpig ikke har gjennomført undersøkelser som gjør det mulig å komme med et måltall på nåværende tidspunkt. Administrasjonen vil i så fall komme tilbake til måltall ved rullering av neste års økonomiplan, og oppnådde mål vil presenteres i årsberetningen for FELLES MÅLEKORT FOR KOMMUNEN Andebu Fokusområde Nr. Indikator Mål 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Økonomistyring 1 Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter 3 % 3 % 3 % 3 % Brutto driftsresultat ekskl. avskrivninger skal være positivt og nominellt øke fra år til år Oppfylt Oppfylt Oppfylt Oppfylt Maks andel årlige netto finansutg i prosent av sum driftsinntekter. 4,5 % 4,5 % 4,5 % 4,5 % Min andel beholdning av disp.fond i prosent av sum driftsinntekter 5 % 5 % 5 % 5 % Realavkastning Kraftfondet - avsetning til disposisjonsfond 1/3 1/3 1/3 1/3 Realavkastning Kraftfondet - egenkapital til investeringer 2/3 2/3 2/3 2/3 Realavkastning Kraftfondet - Avkastning tilsvarende prisstigning avsettes til disposisjonsfond Oppfylt Oppfylt Oppfylt Oppfylt 8 Egenkapitalprosent 30 % 30 % 30 % 30 % Gjeldsgrad, Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter. Maksimumsnivå 60 % 60 % 60 % 60 % Maks avvik på regnskapsresultat ifht reg.budsjett 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Maks avvik på avgitt prognose etter 2 tertial ifht endelig regnskapsresultat 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 12 Indikator økonomistyring 13 Medarbeidertilfredshet 1 Maks andel finansiering lånemidler i investeringsbudsjett i planperioden 70 % 70 % 70 % 70 % Sykefravær - maks prosent egenmeldt og legemeldt 7 % 6,5 % 6,5 % 6,5 % 2 Gjennomført medarbeiderundersøkelse 100 % 100 % 100 % 100 % 3 Gjennomført medarbeidersamtale 100 % 100 % 100 % 100 % 4 Score medarbeidertilfredshet 5 Gjennomførte vernerunder 100 % 100 % 100 % 100 % Omdømme 1 Score brukerundersøkelse Styringsindikatorer for økonomistyring er satt opp med utgangspunkt i kommunens langsiktige

12 12 økonomiske mål. Indikatorene er omarbeidet for å tilpasses ny struktur på målekort, og er nå angitt med måltall i prosent. I tillegg har administrasjonen lagt til et par nye indikatorer som er viktige i forhold til god økonomistyring, og som man allerede rapporterer på i kommunens årsberetning. Det er derfor naturlig å innarbeide disse i kommunens målekort. Videre er det lagt opp til å ta i bruk en ny indikator for økonomistyring, som skal være med på å evaluere de prognosene som gis i kommunens tertialrapporter gjennom året. Når det gjelder økonomi, vil mål knyttet til økonomi rapporteres på årsbasis, mens avvik i forhold til budsjett vil bli rapportert regelmessig gjennom hele året iht. reglement for rapportering. I tillegg etableres det nå mer konkrete mål innenfor økonomistyring samlet for kommunen i forhold regnskapsresultat i forhold til budsjett og i forhold til avgitte prognoser gjennom året. Indikator for vurdering av måloppnåelse er definert med en poengskala med maks oppnådde 6 poeng og minst 0 poeng. Disse er som følger: Kriterier for vurdering REGNSKAPSRESULTAT: Budsjettavvik innenfor grenseverdi i prosent av justert årsbudsjett (brutto). MAKS 3 POENG PROGNOSEKVALITET: Avvik mellom endelig regnskapsresultat og leders kvalifiserte årsprognose i prosent av justert årsbudsjett (brutto). MAKS 3 POENG 1. tertial 2. tertial Siste mnd. rapport Grenseverdi Poeng +/-1,5 % 1 +/-1 % 1 +/-0,5 % 1 +/-2,5 % 1 +/-1,5 % 1 +/-0,5 % 1 Dersom regnskapsresultat eksempelvis har et avvik på 1 % så oppnås 2 poeng da man er innenfor 2 av 3 grenseverdier. Det samme dersom prognosekvaliteten avviker med 1,5 %. Samlet verdi 4. dvs. innenfor nivå for tilfredsstillende økonomistyring. Når det gjelder økonomi Verdi Vurdering vil mål knyttet til økonomi 0 0 rapporteres på årsbasis, 1 1 mens avvik i forhold til 2 2 budsjett vil bli rapportert 3 3 regelmessig gjennom hele 4 4 året iht. rutine for 5 5 rapportering. 6 6 Indikatorer som er valgt innenfor medarbeidertilfredshet, henger i stor grad sammen med prosjektet «Sammen på jobb», som er kommunens nærværsprosjekt. I prosjektet har hver enkelt virksomhet etablert målsettinger for sykefravær. Disse hentes nå inn i målekort, og kommunens totale målsetting er et sykefravær på maksimalt 7 % i 2014, som skal reduseres til 6,5 % i de øvrige årene i økonomiplanperioden. I tillegg legges det opp til at det etableres indikatorer i forhold til medarbeiderundersøkelsen, som skal gjennomføres for første gang i I første omgang har man satt målsetting om 100 % deltakelse. 1.6 INTERNKONTROLL Internkontroll er et område med økende oppmerksomhet i offentlig sektor. Det finnes ulike forståelser av hva internkontroll er, og hva det rent praktisk innebærer innen kommunesektoren. Generelt kan det sies at internkontroll de senere årene har endret innhold fra å dreie seg først og fremst fra finansiell kontroll og mislighetsrisiko til å omhandle styring og kvalitetssikring i hele kommunen. En vanlig definisjon er «den prosessen som er utformet og gjennomføres av de som har overordnet ansvar for styring og kontroll og av andre medarbeidere for å gi rimelig sikkerhet for at enheten når sine mål med hensyn til pålitelig økonomisk rapportering, effektiv drift samt overholdelse av gjeldende lover og forskrifter. Det kan videre skille mellom det overordnede tilsynsansvaret som hviler på kommunestyret og kontrollutvalget, og det ansvaret som hviler på rådmannen for å sørge for at kommunen drives i samsvar med lover og regler innenfor politisk gitte rammer gjennom etablering av «betryggende kontroll». Andebu kommune anskaffet for noen år siden datasystemet KSS (KvalitetsStyringsSystemet) fra

13 13 Kvalitetslosen AS som skal bidra til å styrke rådmannens egenkontroll. Rådmannen har utarbeidet og besluttet å gjennomføre plan for internkontroll og kvalitets-styring i Andebu kommune. Framdriftsplan ble godkjent Planen og framdriftsplanen er forankret i rådmannens ledergruppe. Det opereres med fem modenhetsnivåer i en organisasjons internkontroll. Det er høsten gjennomført fovaltningsrevisjon: Internkontroll i Andebu kommune på oppdrag fra kontrollutvalget. Administrasjonen har mottatt utkast til rapport, datert , til høring. I rapporten framgår at det opereres med fem modenhetsnivåer i en organisasjons internkontroll. Nivå 5: Integrert Nivå 4: Intelligent Nivå 3: Systematisert Nivå 2: Formalisert Nivå 1: Tilfeldig Det samlede inntrykket revisor har etter denne revisjonen, er at Andebu kommune hører til kategorien «Formalisert». Nivået varierer innenfor de ulike områdene i kommunen, fra «Tilfeldig» til «Systematisert». Det opplyses «dersom kommunen evner å følge opp det arbeidet som er satt i gang, og gradvis styrer fokus mot mer hensiktsmessig kontroll og etterlevelse, skulle alt ligge til rette for at Andebu kommune som helhet over tid kan ta steget til «Systematisert» Dette er administrasjonens mål at kommunen har tatt dette steget i løpet av økonomiplanperioden KONSEKVENSER VED BUDSJETT 2014 Rådmannens vurderinger: Generelt Rådmannen mener at investering- og driftsutgiftsnivået i kommunen er for høyt i forhold til inntektene. Inntektene må økes og/eller utgiftene må reduseres. Nye effektiviserings- /rasjonaliseringstiltak må gjennomføres. Viljen til å prioritere bør forsterkes. Det må være vilje til å fatte vanskelige vedtak nå for å sikre En bærekraftig økonomisk utvikling for kommunen som helhet Innbyggere og næringslivet tjenester av god kvalitet innenfor gitte økonomiske rammer og gjeldende lov- og regelverk Statlige myndigheter krever og forventer at kommunen skal levere gode lovpålagte tjenester til kommunens innbyggere. Kravene og forventningene er større enn hva kommunen kan levere innenfor tildelte økonomiske rammer. Drift Driftsbudsjettet i økonomiplanperioden er generelt meget stramt og nøkternt. Rådmannen mener at nivået på kommunens tjenester i i hovedtrekk videreføres i økonomiplanperioden Det er innarbeidet midler til uunngåelige merutgifter. Det er ikke funnet rom for store nye driftstiltak. Det er innarbeidet midler til enkelte mindre kostnadskrevende tiltak som støtter opp under profilen tidlig innsats. Det forutsettes at det generelt foretas harde prioriteringer og/eller at det gjennomføres effektiviserings-/rasjonaliseringstiltak innenfor alle sektorer/ virksomheter. Det forutsettes at det gjennomføres tiltak i som øker kommunens inntekter og/eller reduserer kommunens utgifter (-) med til sammen 18.3 mill. kroner i økonomiperioden. Bruk av egne midler (fond) utgjør 8,34 mill. kr og resterende 9,95 er nye inntekter kommunen må skaffe, foreløpig lagt inn som anslag på eiendomsskatt, jfr. kommentar under kap Beløpene angir salderingsbehov, ikke basert på reelt inntektspotensiale. (Tall i hele kroner) Tiltak Bruk av fond, Tilbakeført verdi Kraftfond Eiendomsskatt Sum Rådmannen er bekymret for kommunens økonomiske situasjon. Samlet sett foreslås det bruk av fond eksklusiv VAR og pensjonsfond med

14 14 11,9 mill. kroner i løpet av økonomiplanperioden, hvorav 11,7 mill. kroner foreslås tatt fra tidligere tilbakeført verdi til Kraftfondet. 8,34 mill. kroner av disse er knyttet til generelt salderingstiltak i 2014 og 2015, jfr. tabell ovenfor. Øvrig bruk er knyttet til enkelttiltak som ikke har varig økonomisk virkning, herunder utvikling av Andebu sentrum, digitalisering av arkiv, byggesak, lederopplæring og arbeid med kommuneplan , jfr. tabell for rammer og drift under kapittel 17 i budsjettdokumentet. Høye avsetninger tilbake til Kraftfondet i slutten av økonomiplanperioden er med på å dempe effekten av den høye fondsbruken. Likevel svekkes utgangsverdien på grunnkapitalen i Kraftfondet med drøyt 4,4 mill. kroner i forhold til hva den reelt sett burde være dersom kommunen hadde satt av tilstrekkelige midler til å opprettholde realkapitalen i Kraftfondet. I verste fall kan dette medføre at kommunen ikke klarer å innfri avkastningskravet på ca. 5,7 mill. kroner i enkelte av årene i økonomiplanperioden, jfr. kap i budsjettdokumentet. Netto driftsresultat er svakt, og bedres mot slutten av økonomiplanperioden fordi det legges opp til innføring av eiendomsskatt. Hadde man saldert hele økonomiplanperioden ved bruk av fond, hadde netto driftsresultat vært tilsvarende dårligere. hjulene til å gå rundt vil tendensen forverres over tid. Dette øker presset i forhold til prioriteringer som må tas og øker presset på kommunale tjenester i forhold til effektiviserings- og rasjonaliseringstiltak som må gjennomføres. Investeringer Hovedtrekk i investeringsbudsjett Sum Investeringer (hele 1 000) Finansieringskilder i % av finansieringsbehovet Lån 45,8 MVA - investering 11,6 Fond 2,0 Tilskudd 21,0 Salgsinntekter 16,3 Overføring fra drift ekskl. mva investering 0,7 Mottatte avdrag 2,5 Sum finansieringskilder ,0 Det vises for øvrig til kapitlene 2-15 som omtaler driftsmessige forhold og konsekvenser innenfor sektorene/virksomhetene og til kapittel 18 vedrørende investeringer i budsjettdokumentet. Måloppnåelsen i forhold til økonomi er svak, og dårligere enn på flere år. Rådmannen ser en tendens til at de ordinære driftsinntektene (brukerbetaling, salgs- og leieinntekter og overføring med krav til motytelser) utgjør stadig mindre andel av kommunens totale driftsinntekter, mens driftsutgiftene synes å stige. Tærer man samtidig på oppspart kapital for å få

15 15 2 FOLKEVALGTE, STAB OG FELLES Rammeområdet omfatter politiske styringsorganer, rådmannen, rådmannens stab (økonomiavdelingen og organisasjonsavdelingen) og fellestjenester. 2.1 MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Andebu Fokusområde Nr. Indikator Mål 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Økonomistyring 2 1 Maks avvik på regnskapsresultat ifht reg.budsjett 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Maks avvik på avgitt prognose etter 2 tertial ifht endelig regnskapsresultat 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 2 Indikator økonomistyring Medarbeidertilfredshet 1 Sykefravær - maks prosent egenmeldt og legemeldt 3,5 % 3,5 % 3,5 % 3,5 % 2 Gjennomført medarbeiderundersøkelse 100 % 100 % 100 % 100 % 3 Gjennomført medarbeidersamtale 100 % 100 % 100 % 100 % 4 Score medarbeiderundersøkelse 5 Gjennomført vernerunde 100 % 100 % 100 % 100 % Tjenesteproduksjon 1 Staben holder avtalte frister 2 Staben overholder krav til leveranser ifht ansvarsfelt 3 Staben er utvikling- og løsningsorientert 4 Staben bidrar til effektive effektive og miljøvennlige innkjøpsordninger TILTAK SOM SETTES SPESIELT FOKUS PÅ FOR Å OPPNÅ MÅLENE Fokusområde økonomistyring: Det gjennomføres måned og tertialrapportering Nødvendige regnskapsmessige bokføringer /budsjettjusteringer foretas fortløpende gjennom året. Fokusområde medarbeidertilfredshet: Nærværsprosjektet «Sammen på jobb» følges opp, også lokalt i Staben. Fokus på kommunes verdier(leveregler) og nærvær i hvert personalmøte. Medarbeiderundersøkelser gjennomføres i kommunen og følges opp også i Staben. Økt stillingsressurs(100 %) innenfor HR-området skal jobbe inn mot nærværsprosjektet «Sammen på jobb», medarbeiderundersøkelser, lederstøtte og HMS samlet for organisasjonen. Dette er lagt inn som eget tiltak i økonomiplan. Økt fokus på kontinuerlig forbedringer, bla. ved bruk av avviksrapportering i Kvalitetslosen. Internkontroll satt i system også i Staben. Fokusområde tjenesteproduksjon: Overholdelse av frister gjelder krav i interne rutiner, tildelte oppgaver og forvaltningslovens bestemmelser. jfr oppfølging innfordring, økonomirapportering, WebSak m.v. Evaluerer og iverksetter løsninger som bidrar til utvikling av eget arbeidsfelt og organisasjonen, jfr. bla. HR/HMS, Økonomi.

16 TJENESTEPRODUKSJON Kommuneplanlegging og årsrapportering Økonomisk planlegging og styring Lønn, regnskap, innfordring, pensjonskasse, skatt og overformynderi Personal- og arbeidsgiverpolitikk Informasjons og kommunikasjonsteknologi Fellestjeneste med ekspedisjon/informasjon og arkivtjeneste/politisk sekretariat Kvalitet og tjenesteutvikling system for kvalitetsstyring Administrasjon av valg Beredskap Administrasjon av festetomter Bemanning - budsjetterte årsverk År Ansatte Årsverk , ,9 *tabellen viser budsjetterte årsverk i faste stillinger inkludert 0,6 årsverk tillitsvalgt ekskl. 1,12 årsverk folkevalgte 2.3 BRUKERTILFREDSHET Staben jobber bredt ut mot kommunens innbyggere. Rett informasjon til riktig tid er en viktig målsetning i organisasjonen. Måltall - indikatorer fastsettes i MEDARBEIDERTILFREDSHET Medarbeiderundersøkelse skal gjennomføres i 2014, noe som vil gi organisasjonen verdifullt materiale. Måltall - indikatorer fastsettes i UTVIKLING AV EGET ARBEIDSOMRÅDE OG EGNE MEDARBEIDERE Fokus på kontinuerlig forbedring. Utvikling av arbeidsplaner for medarbeidere i større grad enn før. HMS-arbeidet skal fremstå med en synligere profil og økt fokus på virksomhetsstyring og internkontroll. 2.6 OMDØMME Omdømmebygging er viktig for kommunen. Området må imidlertid sees i sammenheng med brukertilfredshet, og kan i stor grad sies å være et av hovedfokusområdene til Staben. Måltall - indikatorer fastsettes i ØKONOMISTYRING Kommunen har etablert et system for økonomisk rapportering, hvor det rapporteres etter månedsavslutning og ved tertialrapportering. For å få fokus på økonomistyring jobber Staben med kontinuerlig oppfølging av økonomi. Fra 2014 iverksettes målekort for økonomistyring med formål å øke kvalitet internt og samlet for kommunen. Utfordringer/ muligheter: Effektiv prioritering av oppgaver ifht tilgjengelig tid og øvrige ressurser. Etablere administrative rutiner og informasjons-/ og kommunikasjonsløsninger som bidrar til økt effektivitet, høyere kvalitet og bedre service både eksternt og internt DRIFT: (Tall i hele tusen) RAMMEOVERSIKT Forklaring tiltak Budsjettramme Lokalt oppgjør Sentralt oppgjør Økte pensjonsutgifter AGA pensjon Arkivsenter IKA Kongsberg eiertilskudd Digital politikerløsning drift Hjemmeside tilpasset mobiltlf og lesebrett Utgifter valg Lederopplæring Lisenser IKT Overformynderiet Utgift Kommuneplan/ sentrumsplan Styrking av ressurser HR Reduserte utgifter AFP, Økte kostnader overtid økonomiavdeling Redusert stilling (30 %) overformynderi Tilsyn og kontroll - økte revisjonskostnader Jubilanter Bedre kommune - brukerundersøkelser Utredning ny interkommunal legevakt (IKS) 25 Besparelse flytting sentralbord Rekrutteringskostnader ny rådmann 350 Økt kostnad nytt politisk utvalg Kutt ramme Inntektsøkning, 3 % Korrigering adm.kost. VAR

17 17 Økonomiske data: Tall i kr Budsjett 2014 Rev.bud Endring Rev.bud 2012 Regnskap 2012 Utgifter Inntekter Netto utgifter DRIFTSTILTAK NØDVENDIGE TILTAK FOR Å NÅ BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN RAMME (Tall i hele tusen) Driftstiltak Anbudprosesser (personforsikring) Div. områder SUM Kommentarer til det enkelte tiltak: Rammene er ikke prisjustert i 2014 dette representerer en nedjustering på 0,165 mill. kr. Det er for øvrig antatt besparelser på personforsikringer, samt foretatt div. kutt på ulike driftsposter i Staben. Bla velkomstpakker. 2.8 FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER Refusjon fra Andebu Kommunale Pensjonskasse: Økes med 3 % til i Refusjon SLA Lardal kommune: budsjettert på nivå. Endelig avregning ihht avtalen Ambulerende skjenkebevilling: I hht gjeldene forskrift. 2.9 FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET (Tall i hele tusen) Virksomhet Budsjett 2014 Rev. Bud Endring Staben, Folkevalgte og Felles Samlet NYE INVESTERINGER Investeringspr osjekt Samlet prosjektkostnad Tidligere vedtatt IKT Skoler Sum Kommentarer til de ulike investeringsprosjekter Rammen til IKT skoler ble i.f.m med 2. tertialrapport redusert med 0,5 mill. kr. p.g.a framdrift i prosjektet. Midlene re budsjetteres i Samlet prosjektkostnad er opprettholdt KONSEKVENSER VED BUDSJETTET Rammene er stramme, men tilstrekkelige i forhold til de forutsetninger som er lagt til grunn. Tiltak som iverksettes: Velkomstpakker som sendes ut med informasjon til nye innbyggere i kommunen vil bli avsluttet, noe som gir en innsparing på om lag ,- i året. Faste salg-/skjenkebevillinger: I hht gjeldene forskrift

18 18 3 SKOLER Skolekapittelet er bygget opp slik at det først er en generell del som omhandler hele skolesektoren og sier noe om det som er felles for hele området. Deretter følger hver enkelt skole. Avsnittene brukertilfredshet, utvikling av eget arbeidsområde, omdømme og økonomistyring er felles for alle skolene, og ligger kun under administrasjonen. 3.1 SKOLER OG SKOLEADMINISTRASJON MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Andebu Fokusområde Nr. Indikator Mål 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Økonomistyring 2 1 Maks avvik på regnskapsresultat ifht reg.budsjett 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Maks avvik på avgitt prognose etter 2 terial ifht endelig regnskapsresultat 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 3 Indikator økonomistyring Medarbeidertilfredshet 1 Sykefravær - maks prosent egenmeldt og legemeldt 5 % 5 % 5 % 5 % 2 Gjennomført medarbeiderundersøkelse 100 % 100 % 100 % 100 % 3 Gjennomført medarbeidersamtale 100 % 100 % 100 % 100 % 4 Score medarbeiderundersøkelse 5 Gjennomført vernerunde 100 % 100 % 100 % 100 % Tjenesteproduksjon 1 Øke læringsutbytte (jfr. mål nasjonale prøver nedenfor) Øke motivasjon, trivsel og arbeide mot 0-visjon mht. 2 mobbing 3 Styrke samarbeidet hjem-skole TILTAK SOM SETTES SPESIELT FOKUS PÅ FOR Å OPPNÅ MÅLENE a. Følge opp hver enkelt lærer med fokus på klasse- og læringsledelse (skolevandring) b. Gjennomføre prosjektet «Vurdering for læring» med kommunal veilederressurs c. Bruke «Elev- og foreldreundersøkelsen» systematisk d. Gjennom aktiv bruk av ART og trivselstiltak, forebygge mobbing e. Styrke leseopplæring gjennom S(ystematisk)Observasjon av L(esing) f. Fortsette arbeidet med å styrke matematikkundervisningen gjennom deltagelse i interkommunalt samarbeid om regning MÅL FOR ALLE SKOLENE I 2014 ER: Skolene i Andebu skal gi en tilpasset og differensiert opplæring som fører til: 1. Kommunen skal oppnå disse resultatene på nasjonale prøver Barnetrinnet: Ungdomstrinnet: Nivå 1: 15 % Nivå 1: 5 % Nivå 2: 55 % Nivå 2: 20 % Nivå 3: 30 % Nivå 3: 40 % Nivå 4: 25 % Nivå 5: 10 % 2. På ungdomstrinnet skal eksamensresultatene ligge på eller over Vestfoldgjennomsnittet 3. Antall enkeltvedtak skal reduseres og det skal legges vekt på tilpasset opplæring. Antall enkeltvedtak skal ligge på max 10 % i 2017.

19 19 4. Sykefraværet skal ikke ligge over 5 % for noen år i perioden i snitt for skoleområdet TJENESTEPRODUKSJON Grunnskoleopplæring Skolefritidsordning Voksenopplæring herunder: - Spesialundervisning for voksne på grunnskolens område - Norskopplæring m/samfunnsfag for fremmedspråklige Skoleskyss Bemanning - budsjetterte årsverk År Ansatte Årsverk *tabellen viser budsjetterte årsverk i faste stillinger for administrasjonen og alle skolene. Selv om skolene reduserer med 4 stillinger vil antallet fra til 2014 likevel gå opp da det er tilført u-skolen 3 lærerårsverk og det er økt bemanning i SFO, Andebu skole BRUKERTILFREDSHET Dette måles gjennom elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn og foreldreundersøkelsen på 3. og 6. trinn og 8. og 9. trinn på ungdomsskolen. Måltallene skal være: E= Elevundersøkelsen F= Foreldreundersøkelsen Trives du på skolen-e 4,5 Får du nok utfordringer på skolen-e 4,5 Er du interessert i å lære på skolen-e 4,5 Får du veiledning for å bli bedre-e 4 Mobbing (skal være lavt tall)-e 1 Tilfredshet med Samarbeid hjem-skole-f 5, MEDARBEIDERTILFREDSHET Her brukes lærerundersøkelsen i tillegg til lokale undersøkelser. Trivsel på arbeidsplassen i % 90 Sykefravær ikke over 5% Hvor fornøyd er du med øverste leder? Utvikler du din egen kompetanse (Her må vi komme tilbake til indikatorene) UTVIKLING AV EGET ARBEIDSOMRÅDE OG EGNE MEDARBEIDERE Etter- og videreutdanning er i varetatt. Skolene er en lærende organisasjon. Det er god anledning til å jobbe selvstendig. Elevene skal kjenne kompetansemålene. Elevene får hyppige tilbakemeldinger på eget arbeid. Ansatte opplever tillit hos nærmeste leder. Prosentandelen av elever med enkeltvedtak skal ikke være over OMDØMME Andebu kommune får positiv omtale i media Foresatte opplever respekt fra ansatte 6 Ansatte og foresatte er stolte av skolen sin ØKONOMISTYRING Alle virksomheter leverer rapport til tidsfrister Virksomhetsledere har kontroll over økonomien Overskridelser varsles raskt Rapportering er fellesanliggende for sektoren Alle data skal kvalitetssikres før levering Justeringer foretas når behovet tilsier det RAMMEOVERSIKT Økonomiske data: Tall i kr Budsjett 2014 Rev.bud Endring Rev.bud 2012 Regnskap 2012 Utgifter Inntekter Netto utgifter DRIFT: (Tall i hele tusen) Forklaring tiltak Budsjettramme Lokalt oppgjør Sentralt oppgjør Økte pensjonsutgifter AGA pensjon Omstilling - skoleskyss KST Tilbakeføring av leirskoletilbud Økte utgifter PPT Kutt ramme Omfordeling oppvekst og kultur Kommentarer til endringer:

20 DRIFTSTILTAK NØDVENDIGE TILTAK FOR Å NÅ BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN RAMME (Tall i hele tusen) Driftstiltak Redusert med ett lærerårsverk på hver skole fra og med Redusert drift (lærebøker, underv.materiell, kurs, skyss Redusert kulturbudsjett Fjernet leirskoletilbudet SUM Årsaken til at innsparingen er 1,5 millioner kr. utover rammekuttet på 1 million kr., skyldes at det har vært et for høyt driftsnivå i i forhold til budsjett FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER Leiesatser for skolelokaler, Andebuhallen og betaling for opphold i SFO er justert med deflator på 3 % (Tall i hele tusen) Virksomhet FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET Budsjett 2014 Rev. Bud Endring Adm Skole, Bhg, Kultur KONSEKVENSER VED BUDSJETTET Skolesektoren har måttet redusere med totalt 4 årsverk for å komme ned på de gitte rammer. Sektoren har fått et generelt rammekutt på 1 million kroner før ytterligere nedskjæringer. Dette medfører reduksjon i snitt ett lærerårsverk pr. skole (kan kombinere lærer-/assistentårsverk tilsvarende kr ). Dette får følgende konsekvenser: - Trivselsprogrammet faller bort på sikt - ART-satsingen vil bli redusert - Delingstimer faller bort, dvs. at undervisning må foregå i større klasser - Forebyggende arbeid i forhold til elever med store atferdsvansker vil reduseres - Klassetrinn slåes sammen - Tilpasset opplæring blir vanskeliggjort - Leirskoletilbudet (som kommunestyret vedtok gjenopprettet) vil ikke bli gjennomført. Det ble bevilget kr Oppholdet koster kr Ved sykdom vil det pedagogiske tilbudet i noen tilfeller reduseres da assistenter vil måtte brukes for ikke å sende elevene hjem. - «Kulturskoletimen» reduseres fra Midlene er ikke øremerket. - DROPP-revyen er innarbeidet. - TIBIR-satsing er lagt inn med kr Samlet (Tall i hele tusen) Investeringsprosjekt NYE INVESTERINGER Samlet prosjekt kostnad Tidligere vedtatt Inventar og utstyr skole IKT Skoler, jfr. kap Sum Kommentarer til de ulike investeringsprosjekter IKT Skoler, jfr. kap Folkevalgte, Stab og Felles.

21 ANDEBU SKOLE MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Skolene har etablert felles målekort for økonomiplanen, jfr. kapittel TILTAK SOM SETTES SPESIELT FOKUS PÅ FOR Å OPPNÅ MÅLENE a. Følge opp hver enkelt lærer med fokus på klasse- og læringsledelse (skolevandring) b. Gjennomføre prosjektet «Vurdering for læring» med kommunal veilederressurs c. Bruke «Elev- og foreldreundersøkelsen» systematisk. d. Gjennom aktiv bruk av ART og trivselstiltak, forebygge mobbing e. Styrke leseopplæringen gjennom S(ystematisk) O(bservasjon) av L(esing) f. Fortsette arbeidet med å styrke matematikkundervisningen gjennom deltagelse i interkommunalt samarbeid om regning TJENESTEPRODUKSJON Grunnskoleopplæring Skolefritidsordning Skoleskyss Bemanning - budsjetterte årsverk År Ansatte Årsverk , ,3 *tabellen viser budsjetterte årsverk i faste stillinger ØKONOMISTYRING RAMMEOVERSIKT DRIFT: (Tall i hele tusen) Forklaring tiltak Budsjettramme Lokalt oppgjør Sentralt oppgjør Økte pensjonsutgifter AGA pensjon Tapte inntekter fosterhjem - Andebu skole til ungdomsskolen Øker fra 12 til 13 klasser høsten Andebu skole Øker fra 13 til 14 klasser høsten Andebu skole Resserskrevende elev slutter høsten Andebu skole Økonomiske data: Tall i kr Budsjett 2014 Rev.bud. Endring Rev.bud 2012 Regnskap 2012 Utgifter Inntekter Netto utgifter DRIFTSTILTAK NØDVENDIGE TILTAK FOR Å NÅ BUDSJETTS OG ØKONOMIPLANENS RAMME Skolen skal redusere med 1 årsverk fra Tiltakene er rapportert samlet for skolene under kapittel 3.1. Her følger noen konsekvenser spesielt for Andebu skole. Andebu skole øker klassetallet samtidig med en reduksjon på 1 årsverk. Dette får bl.a. følgende konsekvenser: - Delingstimer/ekstra støtte faller bort - Tilpasset opplæring vanskeliggjøres - Klasser vil stå uten lærer ved sykdom og assistenter må benyttes FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER SFO-satsene er økt med deflator, dvs. 3 %. Det samme er leiesatsene for skolelokaler FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET (Tall i hele tusen) Virksomhet Budsjett 2014 Rev. Bud Endring Andebu skole Samlet Inntektsøkning, 3 % Omfordeling oppvekst og kultur

22 HØYJORD SKOLE MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Skolene har etablert felles målekort for økonomiplanen, jfr. kapittel TILTAK SOM SETTES SPESIELT FOKUS PÅ FOR Å OPPNÅ MÅLENE a. Følge opp hver enkelt lærer med fokus på klasse- og læringsledelse (skolevandring) b. Gjennomføre prosjektet «Vurdering for læring» med kommunal veilederressurs c. Bruke «Elev- og foreldreundersøkelsen» systematisk. d. Gjennom aktiv bruk av ART og trivselstiltak, forebygge mobbing e. Styrke leseopplæringen gjennom S(ystematisk) O(bservasjon) av L(esing) f. Fortsette arbeidet med å styrke matematikkundervisningen gjennom deltagelse i interkommunalt samarbeid om regning TJENESTEPRODUKSJON Grunnskoleopplæring Skolefritidsordning Skoleskyss Bemanning - budsjetterte årsverk År Ansatte Årsverk , ,9 *tabellen viser budsjetterte årsverk i faste stillinger Økonomiske data: Tall i kr ØKONOMISTYRING Budsjett 2014 Rev.bud. Endring Rev.bud 2012 Regnskap 2012 Utgifter Inntekter Netto utgifter RAMMEOVERSIKT DRIFT: (Tall i hele tusen) Forklaring tiltak Budsjettramme Lokalt oppgjør Sentralt oppgjør Økte pensjonsutgifter AGA pensjon Reduksjon 1 lærerstilling Utgifter pga ny fiber og IKT løsninger Inntektsøkning, 3 % Omfordeling oppvekst og kultur DRIFTSTILTAK NØDVENDIGE TILTAK FOR Å NÅ BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN RAMME Skolen skal redusere med 1 årsverk fra Tiltakene er rapporter samlet for skolene under kapittel 3.1. Her følger noe som er spesifikt for Høyjord skole: - Delingstimer/ekstra støtte faller bort - Tilpasset opplæring vanskeliggjøres - Klasser vil stå uten lærer ved sykdom og assistenter må benyttes - Klassetrinn må slås sammen FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER SFO-satsene er økt med deflator, dvs. 3 %. Det samme er leiesatsene for skolelokaler (Tall i hele tusen) Virksomhet FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET Budsjett 2014 Rev. Bud Endring Høyjord skole Samlet

23 KODAL SKOLE MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Skolene har etablert felles målekort for økonomiplanen, jfr. kapittel TILTAK SOM SETTES SPESIELT FOKUS PÅ FOR Å OPPNÅ MÅLENE a. Følge opp hver enkelt lærer med fokus på klasse- og læringsledelse (skolevandring) b. Gjennomføre prosjektet «Vurdering for læring» med kommunal veilederressurs c. Bruke «Elev- og foreldreundersøkelsen» systematisk. d. Gjennom aktiv bruk av ART og trivselstiltak, forebygge mobbing e. Styrke leseopplæringen gjennom S(ystematisk) O(bservasjon) av L(esing) f. Fortsette arbeidet med å styrke matematikkundervisningen gjennom deltagelse i interkommunalt samarbeid om regning TJENESTEPRODUKSJON Grunnskoleopplæring Skolefritidsordning Skoleskyss Bemanning - budsjetterte årsverk År Ansatte Årsverk *tabellen viser budsjetterte årsverk i faste stillinger FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER SFO-satsene er økt med deflator, dvs. 3 %. Det samme er leiesatsene for skolelokaler Økonomiske data: Tall i kr ØKONOMISTYRING Budsjett 2014 Rev.bud Endring Rev.bud 2012 Regnskap 2012 Utgifter Inntekter Netto utgifter RAMMEOVERSIKT DRIFT: (Tall i hele tusen) Forklaring tiltak Budsjettramme Lokalt oppgjør Sentralt oppgjør Økte pensjonsutgifter AGA pensjon Oppstart funksjonshemmet elev med økt behov - Kodal skole Øker fra 8 til 9 klasser høsten - Kodal skole Økning 1 lærerstilling Utgifter pga ny fiber og IKT løsninger Inntektsøkning, 3 % Omfordeling oppvekst og kultur DRIFTSTILTAK NØDVENDIGE TILTAK FOR Å NÅ BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN RAMME Skolen skal redusere med 1 årsverk fra eller 2,4 årsverk fra august. Tiltakene er rapporter samlet for skolene under kapittel 3.1. Spesifikt for Kodal skole: - Delingstimer/ekstra støtte faller bort - Tilpasset opplæring vanskeliggjøres - Klasser vil stå uten lærer ved sykdom og assistenter må benyttes - Ekstra ressurser til spesielt utfordrende elever reduseres/faller bort fra (Tall i hele tusen) Virksomhet FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET Budsjett 2014 Rev. Bud Endring Kodal skole Samlet

24 ANDEBU UNGDOMSSKOLE MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Skolene har etablert felles målekort for økonomiplanen, jfr. kapittel TILTAK SOM SETTES SPESIELT FOKUS PÅ FOR Å OPPNÅ MÅLENE a. Følge opp hver enkelt lærer med fokus på klasse- og læringsledelse (skolevandring) b. Gjennomføre prosjektet «Vurdering for læring» med kommunal veilederressurs c. Bruke «Elev- og foreldreundersøkelsen» systematisk. d. Gjennom aktiv bruk av ART og trivselstiltak, forebygge mobbing e. Fortsette arbeidet med å styrke matematikkundervisningen gjennom deltagelse i interkommunalt samarbeid om regning TJENESTEPRODUKSJON Grunnskoleopplæring Skoleskyss Bemanning - budsjetterte årsverk År Ansatte Årsverk *tabellen viser budsjetterte årsverk i faste stillinger Økonomiske data: Tall i kr ØKONOMISTYRING Budsjett 2014 Rev.bud Endring Rev.bud 2012 Regnskap 2012 Utgifter Inntekter Netto utgifter Leirskoletilbudet faller bort - Dropp-revyen må vurderes avviklet fra og med RAMMEOVERSIKT DRIFT: (Tall i hele tusen) Forklaring tiltak Budsjettramme Lokalt oppgjør Sentralt oppgjør Økte pensjonsutgifter AGA pensjon Inntektsbortfall Re-avtalen - ungdomsskolen Økte inntekter fosterhjem overgang fra Andebu skole - ungdomsskolen Økt lærertetthet - brutto utgiftsøkning Økt lærertetthet - økt statstilskudd Renholdstjeneste flyttes til familietjenester Vikarmidler grunnet hovedverneombud og hovedtillitsvalgt Inntektsøkning, 3 % Statsbudsjettet: Valgfag 9. trinn helårsv. av endring Statsbudsjettet: Valgfag 10. trinn halårsv. endring i Omfordeling oppvekst og kultur FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER Leiesatsene for skolelokaler er økt med 3 % DRIFTSTILTAK NØDVENDIGE TILTAK FOR Å NÅ BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN RAMME Skolen skal redusere med 0,6 årsverk fra og med Tiltakene er rapporter samlet for skolene under kapittel 3.1. Noen konsekvenser spesielt for ungdomsskolen: - Delingstimer bortfaller - «Økt lærertetthet» reduseres (Tall i hele tusen) Virksomhet FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET Budsjett 2014 Rev. Bud Endring Andebu ungdomsskole Samlet

25 25 4 KULTUR Rammeområdet omfatter: kulturadministrasjon, bibliotek, kulturskole, kunst- og kulturformidling og kulturarv. 4.1 MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Andebu Fokusområde Nr. Indikator Mål 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Økonomistyring 2 1 Maks avvik på regnskapsresultat ifht reg.budsjett 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Maks avvik på avgitt prognose etter 2 terial ifht endelig regnskapsresultat 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 2 Indikator økonomistyring Medarbeidertilfredshet 1 Sykefravær - maks prosent egenmeldt og legemeldt 4 % 4 % 4 % 4 % 2 Gjennomført medarbeiderundersøkelse 100 % 100 % 100 % 100 % 3 Gjennomført medarbeidersamtale 100 % 100 % 100 % 100 % 4 Score medarbeiderundersøkelse 5 Gjennomført vernerunde 100 % 100 % 100 % 100 % Planlegge og gjennomføre endret bruk av Tjenesteproduksjon 1 biblioteklokaler i tråd med økt satsing på barn og unge. 2 Planlegge og gjennomføre tiltak innen satsningsområdet «Kulturskoletimen». 3 Gjennomføre lokal markering av Grunnlovsjubileet TILTAK SOM SETTES SPESIELT FOKUS PÅ FOR Å OPPNÅ MÅLENE Samarbeid internt for å vurdere muligheter for mer rasjonell drift. Nær kontakt med regionale fagmyndigheter for å øke lokal tilgang til eksterne ressurser. 4.2 TJENESTEPRODUKSJON Rammeområde Kultur består av 5 hovedfelt som levere tjenester innenfor følgende fagområder: A KULTURADMINISTRASJON: Økonomi og personalhåndtering, rådgivning, tverrfaglig samarbeid og saksbehandling for politiske utvalg inne fagområdene : tilskudd, spillemidler, friluftsliv, kulturpris, jubileer m.m. B BIBLIOTEK: Utlån, fjernlånsadministrasjon, informasjonssøk (innenfor utdanning og personlig assistanse), dataveiledning, lesekampanjer, ulike arrangementer (utstillinger, forestillinger) m.m. C KULTURSKOLE: Undervisning i 4 ulike disipliner (gitar, sang, piano og billedkunst), ulike prosjekter : Kulturskoletimen, Kulturforum, Drømmestipendet m.m D KUNST- OG KULTURFORMIDLING: Planlegging og gjennomføring av teater-/konsert- / workshopsturneer og enkeltarrangementer innenfor Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Gjennomføring av Ungdommens kulturmønstring og div. større jubileer m.m. E KULTURARV: Uttalelser til plan- og byggesaker, sekretær for Lorens Berg-stiftelsen, Gulli skolemuseum og div. samarbeidsprosjekter. Bemanning - budsjetterte årsverk År Ansatte Årsverk , ,77 *tabellen viser budsjetterte årsverk i faste stillinger

26 BRUKERTILFREDSHET Muligheter: Har tett kontakt med en rekke brukere og kjenner lokale miljøer. Lav terskel for kontakt. Få, men faste tilbud gir forutsigbarhet. Utfordringer: Dårlig med verktøy for registering av brukertilfredshet. For få og ensformige kulturtilbud til befolkningen. 4.4 MEDARBEIDERTILFREDSHET Trivsel på arbeidsplassen skal være 90 %. Sykefravær ikke over 4 %. Ansattes tilfredshet med leder skal styrkes. 4.5 UTVIKLING AV EGET ARBEIDSOMRÅDE OG EGNE MEDARBEIDERE Muligheter: Ansatte viser stor fleksibilitet for å kunne delta på kompetansehevende tilbud. Utfordringer: Få og små stillinger gjør at man må utføre mye «venstrehåndsarbeid». 4.6 OMDØMME Muligheter: Vektlegging i saksbehandlingen av typiske «småkommunekvaliteter» som skaper gjenkjennelse, trygghet og tillit. Utfordringer: Å nå barn og ungdom som er opptatt av urbane tilbud og globale verdier. Innfri forventninger fra regionale fagmiljøer til samarbeid og tjenesteyting av god kvalitet. 4.7 ØKONOMISTYRING DRIFT: (Tall i hele tusen) RAMMEOVERSIKT Forklaring tiltak Budsjettramme Lokalt oppgjør Sentralt oppgjør Økte pensjonsutgifter AGA pensjon Kulturskoletimen - brutto utgiftsøkning Kulturskoletimen - økte inntekter og statstilskudd Inntektsøkning, 3 % Omfordeling oppvekst og kultur Statsbudsjettet: Kulturskole og SFO helårsv. av endring i Kommentarer til endringer: Økonomiske data: Tall i kr Budsjett 2014 Rev.bud Endring Rev.bud 2012 Regnskap 2012 Utgifter Inntekter Netto utgifter Alle virksomheter leverer rapport til tidsfrister Virksomhetsledere har kontroll over økonomien Overskridelser varsles raskt Rapportering er fellesanliggende for sektoren Alle data skal kvalitetssikres før levering Justeringer foretas når behovet tilsier det DRIFTSTILTAK NØDVENDIGE TILTAK FOR Å NÅ BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN RAMME Driftstiltak Redusert tilskudd lag og foreninger Redusert «kulturskoletimen» Det har vært nødvendig å redusere tilskudd til lag og foreninger med kr samt halvere aktiviteten i «kulturskoletimen». 4.8 FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER Elevbetaling i kulturskole: Økt med deflator på 3 % fra kr år til kr 2300 pr elev (avrundet). Andebuhallen: Leiesatsene er økt med deflator, 3 %. 4.9 FORDELING AV RAMMEN ETTER VIRKSOMHET (Tall i hele tusen) Virksomhet Budsjett 2014 Rev. Bud Endring Kultur Samlet

27 KONSEKVENSER VED BUDSJETTET Budsjettet er meget stramt. Statlige ønsker om satsing på «Kulturskoletimen» kan ikke innfris fullt ut og frivillig sektor får mindre kommunal støtte. 5 BARNEHAGER Rammeområdet omfatter 5 kommunale barnehager og overføringer av tilskudd til private barnehager i egen og til andre kommuner. 5.1 MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Andebu Fokusområde Nr. Indikator Mål 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Økonomistyring 2 1 Maks avvik på regnskapsresultat ifht reg.budsjett 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Maks avvik på avgitt prognose etter 2 terial ifht endelig regnskapsresultat 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 2 Indikator økonomistyring Medarbeidertilfredshet 1 Sykefravær - maks prosent egenmeldt og legemeldt 9 % 9 % 9 % 9 % 2 Gjennomført medarbeiderundersøkelse 100 % 100 % 100 % 100 % 3 Gjennomført medarbeidersamtale 100 % 100 % 100 % 100 % 4 Score medarbeiderundersøkelse 5 Gjennomført vernerunde 100 % 100 % 100 % 100 % Andel årsverk i pedagogiske stillinger med godkjent Tjenesteproduksjon 1 utdanning 80 % 90 % 90 % 100 % Gjennomføre systematisk arbeid med språkutvikling 100 % 100 % 100 % 100 % 4 Gjennomføre kompetansegivende tiltak 100 % 100 % 100 % 100 % 5 Tallet på barn på venteliste ved hovedopptak Barnehagedekning i egen kommune 85 % 95 % 95 % 95 % 7 Kommunalt tilsyn antall pr år TILTAK SOM SETTES SPESIELT FOKUS PÅ FOR Å OPPNÅ MÅLENE Økonomistyring: Alle virksomheter leverer rapport til tidsfrister Virksomhetsledere har kontroll over økonomien Overskridelser varsles raskt Rapportering er fellesanliggende for sektoren Alle data skal kvalitetssikres før levering Justeringer foretas når behovet tilsier det Medarbeidertilfredshet: Medarbeidersamtaler gjennomføres etter oppsatt plan. Når verktøy for felles medarbeiderundersøkelse er tilgjengelig, vil dette bli benyttet. Tjenesteproduksjon: Barnehagene har god pedagogdekning i forhold til forskrift om pedagogisk bemanning, men det er noen dispensasjoner pga reduserte stillinger. Dette jobbes det bevisst med. I samsvar med krav i lovverk og føringer både sentralt og lokalt, skal det arbeides bevisst i forhold til forebyggende arbeid med språk og språkutvikling i barnehager.

28 TJENESTEPRODUKSJON Oppfølging og koordinering av kommunens barnehagedrift Økonomisk og administrativ styring av følgende barnehager: Gravdal barnehage, Møyland barnehage, Vesteråt barnehage, Kodal barnehage, Høyjord barnehage Tilsyn og veiledning med Smiehavna Gårdsbarnehage (privat) Tidlig innsats og forebyggende arbeid for å forhindre skjevutvikling Tiltak for førskolebarn med spesielle behov Lærlingeordningen for barnehagene Bemanning - budsjetterte årsverk År Ansatte Årsverk , ,8 *tabellen viser budsjetterte årsverk i faste stillinger 5.3 BRUKERTILFREDSHET Alle barnehagene gjennomfører årlige brukerundersøkelser. Svarprosent er noe varierende, men gjennomgående svært høy tilfredshet framkommer som resultat i disse undersøkelsene. 5.4 MEDARBEIDERTILFREDSHET Avventer verktøy for medarbeiderundersøkelse Trivsel på arbeidsplassen 90 % Sykefravær ikke over 9 % Hvor fornøyd er du med øverste leder x % Utvikler du din egen kompetanse Måltall indikatorer fastsettes i UTVIKLING AV EGET ARBEIDSOMRÅDE OG EGNE MEDARBEIDERE Det gjennomføres kompetanseutvikling for personalet i interkommunalt samarbeid. Dette er øremerkede midler som tildeles fra fylkesmannen etter søknad. I tillegg har virksomhet barnehager noen egne midler (ca kr ) til kurs og opplæring. Kompetanseutvikling for assistenter og fagarbeidere er et satsingsområde fra direktoratet. 5.6 OMDØMME Basert på brukerundersøkelser kan det se ut som barnehagene i Andebu har et godt omdømme blant foresatte. Gjennom medvirkning i prosjektene «Sammen om oppvekst» (overgang barnehage-skole) og «Danning og læring i barnehagen» har barnehagene i Andebu blitt profilert positivt i flere sammenhenger. 5.7 ØKONOMISTYRING Det er et beregnet merforbruk i grunnet på utvidet antall lovmessige plasser i barnehage og barn som benytter plass utenfor kommunen. Det er fokus på økonomistyring i hele virksomheten. I og med at det ble økte utgifter til private barnehager og for å opprette plasser til de som har lovmessig rett på barnehageplass høsten, generer dette enda større utgifter i Dette er årsaken til at barnehagene må redusere bemanningen i sitt barnehagetilbud. Utfordringer/ muligheter Tilrettelegge for at det til er full barnehagedekning i kommunen i samsvar med kommunens lovpålagte plikter og foresattes rettigheter Tilpasse bemanningssituasjonen i tråd med behovet Bidra til tidlig innsats gjennom systematisk observasjon og nært samarbeid med aktuelle hjelpeinstanser Styrke systematisk tverrfaglig samarbeid i kommunen, bl a helsestasjon Styrke systematisk foreldresamarbeid- og veiledning Gjennomføre kompetanseutvikling for ansatte Påse at sentrale og lokale planer følges, og systematisk språkutviklingsarbeid, program for sosial kompetanse og egenutvikling gjennomføres i alle barnehager Starte planlegging av ny barnehage evt. nye avdelinger i Andebu sentrum (jfr. kommunestyrevedtak juni 2010) og vurdere framtidig behov i Høyjord Gjennomføre to barnehageopptak i året uten å øke bemanningen

29 29 Økonomiske data: Tall i kr Budsjett 2014 Rev.bud Endring Rev.bud 2012 Regnskap 2012 Utgifter Inntekter Netto utgifter DRIFT: (Tall i hele tusen) RAMMEOVERSIKT Forklaring tiltak Budsjettramme Lokalt oppgjør Sentralt oppgjør Økte pensjonsutgifter AGA pensjon Kompensasjon økt barnetall i priv bhg andre kommuner (Napperød) Omstilling - privat barnehage Utgifter pga ny fiber og IKT løsninger Økt bemanning for full barnehagedekning Inntektsøkning, 3 % Statsbudsjettet: Nominell videreføring av makspris for foreldrebet. i bhg. Helårsv av endring Statsbudsjettet: Pros. Opptrapping av tilsk. til ikke.komm.bhg fra pst helårsv. av endring Statsbudsjettet: Pros. Opptr. av tilsk. til ikke-komm.bhg fra pst helårsv. av endr. I RNB Statsbudsjettet: Reell reduksjon av makspris for foreldrebetaling i bhg. halvårseffekt Statsbudsjettet: Opptrapping mot to barnehageopptak i året (Tall i hele tusen) DRIFTSTILTAK NØDVENDIGE TILTAK FOR Å NÅ BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN RAMME Driftstiltak Reduksjon i lønn- redusere 4 årsverk SUM Kommentarer til det enkelte tiltak: Det vises til pkt FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER Foreldrebetaling for plass i barnehage er regulert av forskrift. Dette beløpet videreføres som inneværende år. Beløpet er endret til kr Foresatte betaler for utgifter til mat i barnehagen, denne er økt med deflator. Dette er inntekter som skal samsvare med kommunens utgifter. 5.9 FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET (Tall i hele tusen) Virksomhet Budsjett 2014 Rev. Bud Endring Barnehager Samlet KONSEKVENSER VED BUDSJETTET For å komme på tildelt ramme må virksomhet barnehager redusere utgiftene med kr i forhold til dagens drift. Dette må tas fra lønnsmidler og er beregnet å utgjøre 4 årsverk. Forklaringer: Virksomhet barnehager har et beregnet merforbruk i pga flere lovpålagte plasser i barnehagene. Barn født før 1. september har rett til barnehageplass året etter fødselsåret. Kommunen har fortsatt mange barn med plass i private barnehage i og utenfor kommunen. Utgifter til private barnehager i 2014 øker med kr i forhold til. Merforbruket i forventes å bli videreført og er innarbeidet innenfor rammen i økonomiplanperioden. I tillegg er det nå ca. 30 barn på venteliste, uten rett til plass. Dette er søknader fra tre barn uten rett som søkte til hovedopptak, og resten er kommet etter søknadsfristen. Stillingsreduksjonene er fordelt slik:

30 30 Vesteråt : redusere ca 60% stilling, dvs ca 30% på hver avdeling Høyjord: ca 60% stilling, dvs ca 20% på hver avdeling Kodal: ca 100% stilling, dvs ca 23% på hver avdeling Gravdal: ca 100% stilling, dvs ca 23% på hver avdeling Møyland: ca 80% stilling, dvs ca 20% på hver avdeling Stillingsreduksjonene vil få konsekvenser for daglig drift i alle barnehagene, for eksempel: Spesialpedagogiske tiltak gjennomføres innenfor gitte rammer, og vil i større grad bli gitt i grupper. Utfordringer med å få vaktplanene til å gå opp med 10 timer daglig åpningstid Det kan i perioder bli nødvendig å redusere aktiviteter som språkgrupper, turer utenfor barnehagen, systematisk observasjon, etc. Strengere praksis i forhold til lønnet permisjon for deltakelse i tillitsvalgtmøter, kurs, kompetanseheving m.m. Andebu kommune har hatt en «normal» bemanning i barnehagene med fordeling ca. 6 barn pr ansatt, dvs. tre voksne på avdeling med 18 barn over tre år og 9 barn under tre år. Dette er en grunnbemanning som mange kommuner har benyttet. Tidligere var dette fastsatt i kommunens vedtekter. Dette ble endret i desember Bemanningen reduseres til et nivå som er lavere enn tidligere vedtekter fastslo. Det vil bli vurdert nye tiltak for å få barn som i dag har barnehageplass i privat barnehage i annen kommune til å søke plass i kommunal barnehage i Andebu. Lov om barnehager stiller krav om pedagogisk bemanning, dette kravet vil fortsatt bli ivaretatt. Stillingsreduksjonene tas fra assistentstillinger.

31 31 6 HELSE, OMSORG OG VELFERD Helse, omsorg og velferd er bygget opp slik at det først er en generell del som omhandler hele sektoren: I denne delen omtales noe av det som er felles for hele sektoren. Deretter omtales hver enkelt virksomhet. 6.1 ADMINISTRASJON HELSE, OMSORG OG VELFERD MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Andebu Fokusområde Nr. Indikator Mål 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Økonomistyring 2 1 Maks avvik på regnskapsresultat ifht reg.budsjett 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Maks avvik på avgitt prognose etter 2 terial ifht endelig regnskapsresultat 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 2 Indikator økonomistyring Medarbeidertilfredshet 1 Sykefravær - maks prosent egenmeldt og legemeldt 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2 Gjennomført medarbeiderundersøkelse 100 % 100 % 100 % 100 % 3 Gjennomført medarbeidersamtale 100 % 100 % 100 % 100 % 4 Score medarbeiderundersøkelse 5 Gjennomført vernerunde 100 % 100 % 100 % 100 % Tjenesteproduksjon 1 IKOS -kvalitetsstyring 2 Benytte dagaktivitetssenteret 95% 98% 98% 3 Skjeggerødveien 100% 100% 100% TILTAK SOM SETTES SPESIELT FOKUS PÅ FOR Å OPPNÅ MÅLENE IKOS står for Individbasert KOmpetanseStyring. Det betyr riktig kompetanse i avdelingene og målrettet bruk av kompetansen. Dette gir IKOS: Brukerstyrte, faglig gode og sammenhengende tjenester sikres for den enkelte bruker. Kvalitet måles på individnivå og resultatet vises i dagsaktuelle grafer på alle ledernivå. Kompetansebehovet i avdelingene beregnes ut fra brukernes helse- og livssituasjon. Ressursbruk til ulike oppgaver vises i grafer på alle ledernivå. IKOS implementering starter høst, og vil være i ordinær drift fra Dagaktivitetssenter: Hente ut potensial ved å benytte samtlige plasser, slik at presset reduseres på sykehjemsplasser og hjemmetjeneste. Det har i snitt vært benyttet 6 av 10 mulige plasser. Dagaktivitetssenteret har allerede bidratt til utsettelse av 2-3 sykehjemsplasser. Sykehjemsplasser i Andebu koster ca kroner. Ved kjøp av eksterne plasser, koster en plass ca 1,5 mill. kroner. Skjeggerødveien: 13 omsorgsboliger er under oppføring. Samlokalisering av tjenester vurderes å bidra til økt kvalitet på tjenester og kostnadseffektivitet. Enkelt anslag tilsier et framtidig merbehov på 4 årsverk (2 mill.) som ville vært aktuelt om ikke Skjeggerødveien hadde blitt realisert TJENESTEPRODUKSJON 1. Stab Tjenestekontor og Folkehelse - Sentralen 2. Virksomhet Andebu sykehjem 3. Virksomhet hjemmetjenester 4. Virksomhet for funksjons-hemmede og boligtjenester 5. Familietjenester 6. NAV

32 32 Friskliv og Folkehelsearbeid: Det vil fortsatt være høy aktivitet på dette området. Sentralen bidrar til bredt tilbud til både unge og eldre innbyggere. Samhandlingsreformen: Andebu har med få unntak tatt i mot utskrivningsklare pasienter. Det erfares også at kommunens leger benytter mulighet til å legge inn pasienter direkte på sykehjemmet eller henvise til oppfølging av hjemmetjeneste. Kommunens medfinansieringsbeløp er redusert med 1,3 mill. kroner hvilket utgjør en reduksjon på i underkant av 20 %. Øyeblikkelig hjelp-tilbud: Andebu kommune har siden juli 2012 hatt samarbeidsavtale med Sandefjord kommune om øyeblikkelig hjelptilbud. Dessverre har ikke Andebu benyttet tilbudet. Erfaringer så langt er at tilbudet har vært svært begrenset, men det jobbes med at det skal bli mer lempelig og tilgjengelig. på sykehjemsplasser og hjemmetjeneste. Det har i snitt vært benyttet 6 av 10 mulige plasser. Dagaktivitetssenteret har allerede bidratt til utsettelse av 2-3 sykehjemsplasser. Sykehjemsplasser i Andebu koster ca kroner. Ved kjøp av eksterne plasser, koster en plass ca 1,5 mill. kroner. Skjeggerødveien: 13 omsorgsboliger er under oppføring. Samlokalisering av tjenester vurderes å bidra til økt kvalitet på tjenester og kostnadseffektivitet. Enkelt anslag tilsier et framtidig merbehov på 4 årsverk (2 mill.) som ville vært aktuelt om ikke Skjeggerødveien hadde blitt realisert. Friskliv og Folkehelsearbeid: Det vil fortsatt være høy aktivitet på dette området. Sentralen bidrar til bredt tilbud til både unge og eldre innbyggere. Samhandlingsreformen: Andebu har med få unntak tatt i mot utskrivningsklare pasienter. Det erfares også at kommunens leger benytter mulighet til å legge inn pasienter direkte på sykehjemmet eller henvise til oppfølging av hjemmetjeneste. Kommunens medfinansieringsbeløp er redusert med 1,3 mill. kroner hvilket utgjør en reduksjon på i underkant av 20 %. Øyeblikkelig hjelp-tilbud: Andebu kommune har siden juli 2012 hatt samarbeidsavtale med Sandefjord kommune om øyeblikkelig hjelptilbud. Dessverre har ikke Andebu benyttet tilbudet. Erfaringer så langt er at tilbudet har vært svært begrenset, men det jobbes med at det skal bli mer lempelig og tilgjengelig. Bemanning kommunalsjef budsjetterte årsverk År Ansatte Årsverk Bemanning budsjetterte årsverk sektoren År Ansatte Årsverk , ,88 *tabellen viser budsjetterte årsverk i faste stillinger for sektoren samlet. Bemanningstabellen er uten assistenter i BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) Brukerundersøkelse det er ønske om å iverksette brukerundersøkelser regelmessig. Ros og ris skjema for brukere og pårørende av tjenesten skal innføres MEDARBEIDERTILFREDSHET Medarbeiderundersøkelse- det er ønske om å iverksette brukerundersøkelser regelmessig for hele kommunen HR-ressurs: system for oppfølging av sykemeldte. Sikrer riktig oppfølging i henhold til IA- krav. Innføres med støtte av IA- midler Kartlegge og tallfeste utløste virkemidler/ tiltak gjennom IA- avtalen. Tilbud til medarbeidere som ønsker arbeidsplass / ergonomivurdering av arbeidsplassen sin. UTVIKLING AV EGET ARBEIDSOMRÅDE OG EGNE MEDARBEIDERE Videre fokus på å styrke kompetansen for å løse nye og endrede oppgaver som følge av Samhandlingsreformen. Videreutvikle tjenester til demente som dekker behov for trygghet og verdighet.

33 OMDØMME Bruke Fylkesmannen til objektiv klagebehandling i komplekse eller utfordrende saker. Oppdaterte tjenestebeskrivelser på kommunens internettsider. Bidra til videreutvikling av Kunnskapsdokumentet Andel uføretrygdede under 45 år er høyere i Andebu enn i landet for øvrig. Dette forklares ved at beboere i Signo-systemet og på Vidaråsen er folkeregisterført i Andebu RAMMEOVERSIKT DRIFT: (Tall i hele tusen) Forklaring tiltak Budsjettramme Lokalt oppgjør Sentralt oppgjør Økte pensjonsutgifter AGA pensjon Konsekvens av omstillingsprosjektet - krav til økt inntekt Bortfall ekstraordinær refusjon ressurskrevende bruker ØKONOMISTYRING Statistikker: Ta i bruk statistikkverktøy gjennom IKOS - Ressursinnsats og kvalitet Økononomikonsulent: Det er rekruttert økonomikompetanse til tjenestekontoret som skal bistå virksomhetene i Helse, omsorg og velferd til effektiv drift, styring og til å hente ut potensial i inntekts og refusjonsgrunnlag. Inntekter og refusjoner: Det vil bli grundig gjennomgang av inntektsgrunnlag og muligheter for å øke refusjoner og egenbetaling. På dette området kan det variere fra år til år, da inntaksgrunnlag og egenbetaling speiler brukerne. Fokus på tidlig innsats, Innovasjon: Helse, omsorg og velferd har stort fokus på innovasjon. Dessverre ble ikke nytt tilbud om trygghetsalarm realisert i, men vil være på plass fra februar Tilbudet er bredere på elektroniske alarmmuligheter, samt andre type trygghetsskapende løsninger. Helse omsorg og velferd fokuserer på framtidsrettede tiltak, og er i oppstart med «Hverdagsrehabilitering» og rekruttering av kreftkoordinator. Kreftkoordinator er samarbeid mellom Andebu som initiativtaker, Re og Hof. Gjennom søknad har kommune mottatt midler fra Kreftforeningen til dette tilbudet. Økonomiske data: Tall i kr Budsjett 2014 Rev.bud Endring Rev.bud 2012 Regnskap 2012 Utgifter Inntekter Netto utgifter Omorganisering fra institusjon til adm/ stab Ny bruker BPA Økt refusjon ressurskrevende brukere Økning BPA Ny arbeidsplass knyttet til bruker boligtj Økt refusjon ressurskrevende boligtj. 80 % Omfordeling helse, omsorg og velferd Omdisponering av pott til kjøp av tjenster, brukes til Dagsenter demens % stilling økonomimedarbeider Økte inntekter som følge av nyansettelse økonomi Økt inntekt ressurskrevende Kutt ramme Familietjenester - andel av kutt ramme Flytting av inntekt kjøkken Statsbudsjettet: Ressurskrevende tjenester redusert kompensasjonsgrad og økt innslagspunkt kommunal egenandel Kommentarer til endringer: DRIFTSTILTAK NØDVENDIGE TILTAK FOR Å NÅ BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN RAMME Driftstiltak Redusert kortidsfravær/ innleie vikarer Redusert langtidsfravær/ sos. Utg Kostnadseffektivisering Familiesenteret Økte refusjoner SUM Det forventes innsparing fra Helse, omsorg og velferd på 1,5 mill. Budsjettet vurderes som stramt. Forutsetning for å holde rammen er at det ikke blir vesentlig behov for økte tjenester.

34 34 Sykefraværet vil også ha stor betydning for budsjettkontrollen. Det forventes at Helse, omsorg og velferd skal øke nærværet. Forventet redusert korttidsfravær vil medføre besparelse ved redusert behov for innleie av vikarer på 0,5 % av korttidsfraværet, hvilket utgjør samlet ca kroner. Videre forventes det besparelse på sosiale utgifter ved redusert langtidsfravær. Et forsiktig anslag vil være å redusere langtidsfraværet med ca 1,5 %, hvilket utgjør ca kroner Videre vil administrasjonen vurdere ulike kostnadseffektiviseringstiltak på Familiesenteret. Anslagsvis er det sannsynlig at disse vil medføre kroner i reduserte utgifter, herunder kjøp av eksterne tjenester og organisatoriske løsninger (Tall i hele tusen) Investeringsprosjekt prosjektk Samlet ostnad Erstatte utstyr/ inventar sykehjemmet NYE INVESTERINGER Tidligere vedtatt Sum Kommentarer til de ulike investeringsprosjekter KONSEKVENSER VED BUDSJETTET Budsjettet vurderes som stramt. Forutsetning for å holde rammen er at det ikke blir vesentlig behov for økte tjenester. Sykefraværet vil også ha stor betydning for budsjettkontrollen. Det forventes også økte refusjoner på omkring kroner i fht ressurskrevende brukere FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER Priser og betalingssatser er omtalt i eget vedlegg til budsjettet (Tall i hele tusen) Virksomhet FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET Budsjett 2014 Rev. Bud * Endring Adm. Helse, omsorg og velferd Samlet *ekskl. kjøkkentjeneste, ansvar 419, overført institusjon.

35 TJENESTEKONTORET MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Andebu Fokusområde Nr. Indikator Mål 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Økonomistyring 2 1 Maks avvik på regnskapsresultat ifht reg.budsjett 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Maks avvik på avgitt prognose etter 2 terial ifht endelig regnskapsresultat 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 2 Indikator økonomistyring Medarbeidertilfredshet 1 Sykefravær - maks prosent egenmeldt og legemeldt 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2 Gjennomført medarbeiderundersøkelse 100 % 100 % 100 % 100 % 3 Gjennomført medarbeidersamtale 100 % 100 % 100 % 100 % 4 Score medarbeiderundersøkelse 5 Gjennomført vernerunde 100 % 100 % 100 % 100 % Tjenesteproduksjon 1 Søknader/saker behandlet innen tidsfrist 100 % 100 % 100 % 100 % Antall søknad om (prosjekt)midler ut over ordinære 2 inntekts- og tilskuddsordninger Etablert fritidsgrupper som alternativ til støttekontakt og privat avlastning (se tiltak tre under) 40 % 60 % 80 % 80 % TILTAK SOM SETTES SPESIELT FOKUS PÅ FOR Å OPPNÅ MÅLENE Øke kompetansen på saksbehandling. Nedfelles i kompetanseplan for Se 6.2.5, punkt 5. Se ellers 6.2.5, punkt 4. Ordinær avlastning i offenrlig regi innlemmes ikke i tiltaket, med unntak av eventuelle felles fritidsaktiviteter under avlastningsopphold i kommunal bolig. Ved hjelp av økonomimedarbeider skal tjenestekontoret bli i stand til å øke inntekter og tilskudd, både gjennom ordinære inntektsog tilskuddsordninger og gjennom søknader på ulike prosjektmidler. Tiltak skal gi større handlingsrom, som igjen skal øke faglig kompetanse og gi bedre kvalitet på vedtak og tjenester. Tjenestekontoret gir pr dags dato støttekontakt til ca 20 personer og privat avlastning til ca 20 personer. Med fokus på læring, sosialisering, rettsikkerhet og økonomi vurderes det at tjenestene må tilrettelegges/ytes på en ny måte. Det finnes mye dokumentasjon på at organisering av tjenestene for grupper, istedenfor til enkeltpersoner, gir gode resultater i forhold til det nevnte. Tiltaket vil gradvis iverksettes ved hjelp av koordinatorfunksjon for fritidsog aktivitetsgrupper, engasjert for midler budsjettert til støttekontakt og avlastning TJENESTEPRODUKSJON Tjenestekontoret: er døren inn til alle helse- og omsorgstjenester har ansvar for saksbehandling i henhold til vedtatte rammer saksbehandler, fatter vedtak og behandler klager vedrørende alle søknader om helse og omsorgstjenester tildeler alle typer kommunale boliger, inkl. boliger tilhørende Andebu kommunale boligstiftelse utarbeider fakturagrunnlag for brukerbetaling knyttet til hjemmetjenester fatter vedtak om egenbetaling for beboere på sykehjemmet, inkludert etterberegning og sluttoppgjør søker tilskudd til ulike tjenester der det er mulig

36 36 har tiltaksansvar i forhold til støttekontakt, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester (hovedsakelig arbeids- og sysselsettingstiltak) yter fysioterapitjeneste i skole, barnehage, helsestasjon, sykehjem, hjemmebehandling og forebyggende tiltak har ansvar for ergoterapi, utredning, søknader og installering av hjelpemidler tildeler trygghetsalarmer og direkte brannvarsling utfører tilsyn ved kjøp av tjenester (institusjonsplasser og tilrettelagte arbeidsplasser) omfatter også koordinerende enhet (KE) Bemanning - budsjetterte årsverk År Ansatte Årsverk ,3 8 6, BRUKERTILFREDSHET Brukerundersøkelse gjennomføres i MEDARBEIDERTILFREDSHET Medarbeiderundersøkelse gjennomføres i UTVIKLING AV EGET ARBEIDSOMRÅDE OG EGNE MEDARBEIDERE Tjenestekontoret skal: bidra til utvikling av helse- og omsorgstjenestene i tråd med samhandlingsreformen. Det legges stor vekt på at fremtidens utfordringer må løses på nye måter - at det innføres nye arbeidsmetoder og arbeidsformer bidra til økt livskvalitet, selvstendighet og optimal ressursutnyttelse gjennom innovasjonsarbeidet knyttet til velferdsteknologisk utvikling og satsning innarbeide utfordringer knyttet til fysio- og ergoterapitjenesten i helse- og omsorgsplanen i størst mulig grad ha oversikt over inntektsog tilskuddsmuligheter knyttet til ulike målgrupper, med et spesielt fokus på tilskudd for ressurskrevende brukere øke samarbeidet med Frisklivs- og frivillighetssentralen og tilrettelegge for grupperettede tjenester der det er mulig øke kompetansen i forhold til punktene nevnt over. Kompetanseplan 2014 skal omfatte både tradisjonell opplæring i form av videreutdanning og kurs og læring/hospitering i andre kommuner/spesialisthelsetjeneste OMDØMME Tjenestekontorets ansvar og oppgaver må gjøres kjent blant innbyggere, ansatte og politikere. Det er utarbeidet informasjonsbrosjyre som må markedsføres. Tilbakemeldinger fra Fylkesmannen, ved klagebehandling, henvendelser eller generell informasjon, legges til grunn for videre saksbehandling. Alle som henvender seg til Tjenestekontoret blir møtt med respekt, vennlighet og tilbys eventuelt hjelp til å finne riktig vei videre. Informasjon om Tjenestekontoret på kommunens hjemmeside holdes oppdatert ØKONOMISTYRING Alle vedtak vurderes juridisk, faglig og økonomisk. Tjenester og tiltak søkes løst innenfor eget tjenesteapparat (unngå kjøp av tjenester fra private/andre kommuner eller spesialisthelsetjenester i størst mulig grad). Det er rekruttert ny økonomikonsulent som skal bistå alle virksomhetene i helse, omsorg og velferd til effektiv økonomistyring, samt bidra til å søke inntekter og tilskudd der det er mulig. Gjennomgang av budsjett og regnskap hver måned og ved tertialrapporteringer både i samarbeid med kommunalsjef og med medarbeidere på Tjenestekontoret. Bidra til tidlig innsats i nært samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere, både intern i kommunen og med spesialisthelsetjenestene. Tilrettelegge for grupperettede tjenester der det er mulig og gir kvalitetsmessig og/eller økonomisk gevinst.

37 FOLKEHELSE OG FRISKLIV MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Andebu Fokusområde Nr. Indikator Mål 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Økonomistyring 2 1 Maks avvik på regnskapsresultat ifht reg.budsjett 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Maks avvik på avgitt prognose etter 2 terial ifht endelig regnskapsresultat 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 2 Indikator økonomistyring Medarbeidertilfredshet 1 Sykefravær - maks prosent egenmeldt og legemeldt 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2 Gjennomført medarbeiderundersøkelse 100 % 100 % 100 % 100 % 3 Gjennomført medarbeidersamtale 100 % 100 % 100 % 100 % 4 Score medarbeiderundersøkelse 5 Gjennomført vernerunde 100 % 100 % 100 % 100 % Tjenesteproduksjon Økt timer frivillig innsats på SENTRALEN for friskliv og frivillighet med 5 % årlig i forhold til 2012 tallene Økt antall personer som er fysisk aktive i tiltak gjennomført av SENTRALEN for friskliv og frivillighet, med 10% årlig, i forhold til 2012 tallene Antall 75 + som takker «ja» til hjemmebesøk i forhold til årlig Brann- og fallforebyggende arbeid 90% 90% 90% 90% TILTAK SOM SETTES SPESIELT FOKUS PÅ FOR Å OPPNÅ MÅLENE Å tydeliggjøre folkehelseperspektivet i kommuneplanen. Tenke helse i alt vi gjør

38 TJENESTEPRODUKSJON Aktiviteter som bidrar til å forebygge sykdom og skader og gir økt helse. Aktiviteter som bidrar til å forebygge: Gjensidighet er det bærende hovedprinsippet i Sentralens arbeid, gjennom å drive generell opplysningsvirksomhet og holdnings skapende arbeid for å fremme friskliv- og frivillighetstanken. Sentralen for friskliv og frivillighet skal legge til rette for at frivillige i størst mulig grad får anledning til å gjøre det de kan og har lyst til, så ofte de selv vil. Rekruttere enkeltpersoner/ organisasjoner/ grupper til frivillig innsats. Øke livskvalitet, bekjempe ensomhet og skape sosiale nettverk i området. Stimulere til gode arbeidsformer mellom enkeltpersoner, organisasjoner, offentlige instanser og andre. Utvikle et administrativt samordningssystem for ytere og brukere av tjenestene. Styrke innsatsen i nærmiljøet og frivillige lag og foreninger som arenaer for helseutjevning Å styrke tiltak som bidrar til økt selvhjelp, reell medvirkning og gi stemme til utsatte grupper: Pårørende skole i fht demens. Selvhjelpsgrupper Balansetrening WetVest- trening Gågrupper Leksehjelp Norsk samtalegruppe Lyst på livet Sosiale tilstelninger og møteplasser Frisklivresept for henviste pasienter Hjemmebesøk i forhold til brann og fallforebyggende tiltak BRUKERTILFREDSHET Gjennomføre brukerundersøkelser for de som er med på aktiviteter på Sentralen MEDARBEIDERTILFREDSHET Gjennomføre medarbeidersamtaler Tilbud til ansatte om ergonomivurdering av arbeidsplassen UTVIKLING AV EGET ARBEIDSOMRÅDE OG EGNE MEDARBEIDERE Mål og tiltak relatert til folkehelse skal tydeliggjøres i alle virksomheter. Sentralen og dens tilbud gjøres tilgjengelig og legges til rette for sykemeldte, ansatte i Andebu kommune OMDØMME Viktig å drive og utvikle en Sentral hvor helse, trivsel og trygghet er i fokus og hvor det er utviklende, lystbetont og hyggelig å være ØKONOMISTYRING Fokus på å søke midler til utvikling og styring innenfor gitte rammer FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER Tiltak skal være lavterskeltiltak og deltakerne betaler kr. 350,- pr. halvår. Deltakerne kan da være med på de tiltakene for fysisk aktivitet som har utgangspunkt i Sentralen. Bemanning - budsjetterte årsverk År Ansatte Årsverk ,4 3 2,4

39 39 7 HJEMMETJENESTER 7.1 MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Andebu Fokusområde Nr. Indikator Mål 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Økonomistyring 2 1 Maks avvik på regnskapsresultat ifht reg.budsjett 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Maks avvik på avgitt prognose etter 2 terial ifht endelig regnskapsresultat 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 2 Indikator økonomistyring Medarbeidertilfredshet 1 Sykefravær - maks prosent egenmeldt og legemeldt 14 % 11 % 11 % 11 % 2 Gjennomført medarbeiderundersøkelse 100 % 100 % 100 % 100 % 3 Gjennomført medarbeidersamtale 100 % 100 % 100 % 100 % 4 Score medarbeiderundersøkelse 5 Gjennomført vernerunde 100 % 100 % 100 % 100 % Tjenesteproduksjon 1 Ansikt til ansiktstid, hjemmetjenesten 2 Administrasjonstid 3 Tid pr. bruker TILTAK SOM SETTES SPESIELT FOKUS PÅ FOR Å OPPNÅ MÅLENE Implementering av IKOS, ressurs og kvalitetsstyringssystem Hjemmerehabilitering- Det er ansatt fysioterapeut i hjemmetjenesten som leder prosjektet «Hjemmerehabilitering» Kreftkoordinator: Begynner i Midler fra Kreftforeningen finansierer i hovedsak tilbudet Spissing av tjenestetilbud. Ved vakante stillinger legge til rette for større stillingsstørrelser 7.3 BRUKERTILFREDSHET Innføre brukerundersøkelser Innføre «Ros og ris» skjema, for kontinuerlig tilbakemelding 7.4 MEDARBEIDERTILFREDSHET Medarbeiderundersøkelse Fraværsindikatorer Utløste virkemidler / tiltak gjenom IA Ansatte får tilbud om arbeidsplass / ergonomivurdering 7.2 TJENESTEPRODUKSJON Pleie og omsorgstjenester (hjemmesykepleie) til hjemmeboende Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Praktisk bistand Alarmtjeneste med trygghetsalarm Bemanning - budsjetterte årsverk År Ansatte Årsverk , ,6 *tabellen viser budsjetterte årsverk i faste stillinger 7.5 UTVIKLING AV EGET ARBEDISOMRÅDE OG EGNE MEDARBEIDERE Hjemmerehabilitering, se Styrke kompetansen for å løse nye og endrede oppgaver som følge av Samhandlingsreformen. Kreftkoordinator, se IKOS, se Endre stilling fra hvilende til våken nattvakt ved bruk av sykelønnsrefusjon og redusert vikarbruk.

40 OMDØMME Hjemmerehabilitering/ tidlig innsats Fokus på riktig tjenestekvalitet ved innføring av IKOS 7.7 ØKONOMISTYRING Ta i bruk statistikkverktøy gjennom IKOS (individbasert kompetansestyring) Ha fokus stram styring og god rapportering innenfor egen virksomhet. Innføre rutiner og kontroll for vurdering av ekstravakt og overtid DRIFT: (Tall i hele tusen) RAMMEOVERSIKT Forklaring tiltak Budsjettramme Lokalt oppgjør Sentralt oppgjør Økte pensjonsutgifter AGA pensjon Reduserte inntekter som følge av lovendring for medisinsk forbruksmateriell Kommunale biler overføres til teknisk Økt stilling nattevakt ca 0,7 årsverk Redusert vikarbruk/ sykefravær Omfordeling helse, omsorg og velferd Telefonutgifter overført fra tjenestekontoret Inntektsøkning, 3 % Årsverk hjemmetjeneste knyttet til ny bruker Inntekt fysio Utgift fysio Kommentarer til endringer: Økonomiske data: Tall i kr Budsjett 2014 Rev.bud Endring Rev.bud 2012 Regnskap 2012 Utgifter Inntekter Netto utgifter DRIFTSTILTAK NØDVENDIGE TILTAK FOR Å NÅ BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN RAMME Virksomheten melder ikke om nødvendige driftstiltak. 7.8 FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER Priser og betalingssatser er omtalt i eget vedlegg til budsjettet. 7.9 FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET (Tall i hele tusen) Virksomhet Budsjett 2014 Rev. Bud Endring Hjemmetjenester Samlet KONSEKVENSER VED BUDSJETTET Budsjettet vurderes som stramt, men forsvarlig. Det forutsettes at det ikke blir vesentlig pågang av nye behov.

41 41 8 ANDEBU SYKEHJEM 8.1 MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Andebu Fokusområde Nr. Indikator Mål 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Økonomistyring 2 1 Maks avvik på regnskapsresultat ifht reg.budsjett 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Maks avvik på avgitt prognose etter 2 terial ifht endelig regnskapsresultat 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 2 Indikator økonomistyring Medarbeidertilfredshet 1 Sykefravær - maks prosent egenmeldt og legemeldt 8 % 7,5 % 7,5 % 7,5 % 2 Gjennomført medarbeiderundersøkelse 100 % 100 % 100 % 100 % 3 Gjennomført medarbeidersamtale 100 % 100 % 100 % 100 % 4 Score medarbeiderundersøkelse 5 Gjennomført vernerunde 100 % 100 % 100 % 100 % Tjenesteproduksjon TILTAK SOM SETTES SPESIELT FOKUS PÅ FOR Å OPPNÅ MÅLENE Sikre brukers behov for helse og omsorgstjenester gjennom: Individuell tiltaksplan Tverrfaglig samarbeid Evaluering av behandling Velferdsteknologi og utvikling: Få oversikt over muligheter innenfor velferdsteknolog, søke samarbeid om utvikling og utprøving av teknologiske løsninger. Eksempelvis Sandefjord utviklingssykehjem. Samarbeide med Hjemmetjenesten om tidlig innsats hverdagsrehabilitering. Ved vakante stillinger legge til rette for større stillingsstørrelser Bedre kompetanse: Kurs/ opplæring innen dokumentasjon Motivere ufaglærte medarbeidere til å ta formalkompetanse 8.2 TJENESTEPRODUKSJON 26 sykehjemsplasser til langtidsboende somatisk syke og demente 12 plasser til behandling, rehabilitering og avlastning. Kulturelle aktiviteter på sykehjemmet. Bemanning - budsjetterte årsverk År Ansatte Årsverk *tabellen viser budsjetterte årsverk i faste stillinger 8.3 BRUKERTILFREDSHET Brukerundersøkelser Oppfordre brukere og pårørende til å fylle ut «Ros og ris skjema»

42 MEDARBEIDERTILFREDSHET Fokus på nærvær og HMS: Medarbeiderundersøkelse Tiltak gjennom IA-virkemidler Arbeidsplass / ergonomivurdering gjennom Rubicon Medarbeidersamtaler Oppfordre til meldekultur og forbedring av arbeidsmiljø og tjenestekvalitet Økonomiske data: Tall i kr Budsjett 2014 Rev.bud Endring Rev.bud 2012 Regnskap 2012 Utgifter Inntekter Netto utgifter UTVIKLING AV EGET ARBEIDSOMRÅDE OG EGNE MEDARBEIDERE Rehabilitering og demens er satsningsområder. Tiltak som bygger opp under satsingsområdene er: Tilrettelegge for økt egenomsorg Kartlegging av samtykkekompetanse Kurs og opplæring i demens Godt samarbeid på tvers av virksomhetene 8.6 OMDØMME Virksomheten melder ikke om spesielle fokusområder i forhold til omdømme. 8.7 ØKONOMISTYRING DRIFT: (Tall i hele tusen) RAMMEOVERSIKT Forklaring tiltak Budsjettramme Lokalt oppgjør Sentralt oppgjør AGA pensjon Økte pensjonsutgifter Omorganisering fra institusjon til adm/ stab Omfordeling helse, omsorg og velferd Inntektsøkning, 3 % Inntektsøkning kjøkken DRIFTSTILTAK NØDVENDIGE TILTAK FOR Å NÅ BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN RAMME Virksomheten melder ikke om nødvendige driftstiltak. 8.8 FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER Priser og betalingssatser er omtalt i eget vedlegg til budsjettet. 8.9 FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET (Tall i hele tusen) Virksomhet Budsjett 2014 Rev. Bud * Endring Institusjonsbaserte tjenester Samlet *inkludert kjøkkentjeneste, ansvar KONSEKVENSER VED BUDSJETTET Budsjettet vurderes stramt. For å holde rammene fordres streng styring, hvilket innebærer vurdering av all vikar bruk. Det forutsettes også at behov for tjenester ikke øker vesentlig. Kommentarer til endringer:

43 43 9 FAMILIETJENESTER Rammeområdet omfatter virksomhet familietjenester. 9.1 MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Andebu Fokusområde Nr. Indikator Mål 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Økonomistyring 2 1 Maks avvik på regnskapsresultat ifht reg.budsjett 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Maks avvik på avgitt prognose etter 2 terial ifht endelig regnskapsresultat 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 2 Indikator økonomistyring Medarbeidertilfredshet 1 Sykefravær - maks prosent egenmeldt og legemeldt 5 % 5 % 5 % 5 % 2 Gjennomført medarbeiderundersøkelse 100 % 100 % 100 % 100 % 3 Gjennomført medarbeidersamtale 100 % 100 % 100 % 100 % 4 Score medarbeiderundersøkelse 5 Gjennomført vernerunde 100 % 100 % 100 % 100 % Barnevernet skal ikke ha fristbrudd på Tjenesteproduksjon 1 bekymringsmeldinger og tiltaksplaner 100 % 100 % 100 % 100 % Antall nyfødte skal ha besøk av helsesøster innen to 2 uker etter fødsel 100 % 100 % 100 % 100 % TILTAK SOM SETTES SPESIELT FOKUS PÅ FOR Å OPPNÅ MÅLENE Alle bekymringsmeldinger registreres fortløpende og meldingen fordeles til en saksbehandler. Alle barn skal ha tiltaksplaner. Det avsettes tid og prioriteres at helsesøster skal besøke alle nyfødte innen to uker. Det settes spesielt fokus på implementering av internkontroll / kvalitetssystem i virksomheten. Målet er meldekultur og avvik for forbedring av praksis og tjenester.

44 TJENESTEPRODUKSJON Barneverntjeneste Bolig for mindreårige flyktninger Psykisk helsetjeneste for barn, ungdom og voksne Rustjeneste Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Jordmortjeneste Dagaktivitetssenter for demente Kriseteam Kommuneoverlege / Legetjenesten, inkl legevaktordningene (Tønsberg og Sandefjord legevakt) Fysioterapi driftshjemler Følgende interkommunale samarbeid: Miljørettet helsevern, Krisesenter for alle, Incestsenter, Helsestasjon for ungdom, Barnevernsvakt, Migrasjonstjeneste og SO mottak. (Seksuelt Overgrepsmottak) Serveringsbevillinger Bemanning - budsjetterte årsverk År Ansatte Årsverk , ,3 *tabellen viser budsjetterte årsverk i faste stillinger I tillegg har virksomheten underlagt kommuneoverlege og turnuslege. 9.3 BRUKERTILFREDSHET Brukerundersøkelse skal tas i bruk 9.4 MEDARBEIDERTILFREDSHET Medarbeiderundersøkelse skal tas i bruk Medarbeidersamtaler gjennomføres for alle Bedriftshelsetjenesten Rubicon skal benyttes ved behov 9.5 UTVIKLING AV EGET ARBEIDSOMRÅDE OG EGNE MEDARBEIDERE Fokusområder: Tidlig innsats med nye løsninger Teknologi e meldinger Selvhjelp Norge - etablere selvhjelpsgrupper i dialog med Frisklivssentralen Tverrsektorielt samarbeid et vedtakskontor 9.6 OMDØMME Fokusområder: Gjennomføring av Rusmiddelpolitisk handlingsplan Antall og innhold i klager 9.7 ØKONOMISTYRING Nye krav til tjenesten for psykisk helse og rus i forbindelse med ny helse- og omsorgslov og samhandlingsreformen. Innfri lovens krav om helsetjenester og barnevernstjenester til rett tid og omfang Indikatorer/statistikker som viser lengden på brukere som mottar tjenester. Benytte tjenestekontoret til å fatte vedtak i samarbeid med ansatte ved Familiesenteret Økonomiske data: Tall i kr Budsjett 2014 Rev.bud Endring Rev.bud 2012 Regnskap 2012 Utgifter Inntekter Netto utgifter DRIFT: (Tall i hele tusen) RAMMEOVERSIKT Forklaring tiltak Budsjettramme Lokalt oppgjør Sentralt oppgjør Økte pensjonsutgifter AGA pensjon Omstilling - reduserte utg. barnevern Interkommunale tiltak Bud.just. barnev,rammeendr. etter 1. T Dagsenter for demens oppstart Renholdstjenester flyttet fra Andebu Ungdomsskole Inntektsøkning, 3 % Familietjenester - andel av kutt ramme Statsbudsjett: Barnevern økt egenandel Statsbudsjett: Samvær under tilsyn Statsbudsjett: Tilsyn av barn i fosterhjem Statsbudsjett: Helsestasjon og skolehelsetjeneste

45 45 Kommentarer til endringer: DRIFTSTILTAK NØDVENDIGE TILTAK FOR Å NÅ BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN RAMME Familietjenestene er tillagt kutt i rammen på kroner. Administrasjonen vil vurdere ulike kostnads-effektiviseringstiltak på Familiesenteret. Anslagsvis er det sannsynlig at disse vil medføre kroner i reduserte utgifter, herunder kjøp av eksterne tjenester og organisatoriske løsninger i virksomheten ,- overføres til Helse omsorg og velferd administrasjon, til bruk ved behov for kjøp av eksterne tjenester i sektoren, jfr. tabell i kapittel FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER Jordmor takster, priser fastsatt av HELFO. 9.9 FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET (Tall i hele tusen) Virksomhet Budsjett 2014 Rev. Bud Endring Familietjenester Samlet KONSEKVENSER VED BUDSJETTET Det vises til avsnitt

46 46 10 FUNKSJONSHEMMEDE OG BOLIGTJENESTE 10.1 MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Andebu Fokusområde Nr. Indikator Mål 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Økonomistyring 2 1 Maks avvik på regnskapsresultat ifht reg.budsjett 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Maks avvik på avgitt prognose etter 2 terial ifht endelig regnskapsresultat 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 2 Indikator økonomistyring Medarbeidertilfredshet 1 Sykefravær - maks prosent egenmeldt og legemeldt 9 % 7,5 % 7,5 % 7,5 % 2 Gjennomført medarbeiderundersøkelse 100 % 100 % 100 % 100 % 3 Gjennomført medarbeidersamtale 100 % 100 % 100 % 100 % 4 Score medarbeiderundersøkelse 5 Gjennomført vernerunde 100 % 100 % 100 % 100 % Tjenesteproduksjon TILTAK SOM SETTES SPESIELT FOKUS PÅ FOR Å OPPNÅ MÅLENE Samlokalisering Skjeggerødveien: Bedre oversikt og oppfølging av medarbeider ved en bolig. Vil gi anledning til å nå målene for effektivisering og god kvalitet på tjenestene. Ved vakante stillinger legge til rette for større stillingsstørrelser Kompetanseheving: Legge til rette fleksible turnusordninger for å motivere ansatte til fagutdanning. Kompetanse vurderes som viktig for å nå mål om effektive, gode tjenester, samt reduksjon på sykefravær. Internkontroll og kvalitetssystem: Implementere KSS systemet i boligtjenesten. Skape forutsigbarhet og trygghet for ansatte, gi bedre oversikt over ansvarsområder og arbeidsmetoder til felles måloppnåelse for drift. Forbedring av samarbeid med tillitsvalgte og medarbeidere. Etablere gode samarbeidsarenaer med tillitsvalgte og verneombud. Implementering IKOS Sykefraværs og IA-oppfølgning: Ta fullt ut i bruk programverktøyet HR-ressurs, som gir en bedre oversikt over sykefraværsoppfølging. Tettere oppfølging og bruk av tilretteleggingsmidler blir mer effektivt. Brukerorientering- brukerundersøkelse. IKOS vil gi en oversikt over at brukermedvirkning er ivaretatt. Arrangere brukerundersøkelse Medarbeiderundersøkelse 10.2 TJENESTEPRODUKSJON Boligtjeneste, miljøarbeid og praktisk bistand til yngre med nedsatt funksjonsevne Boveiledning Praktisk bistand og opplæring Hjemmetjenester Aktivisering og avlastning Transport til tjenester Bemanning - budsjetterte årsverk År Ansatte Årsverk ,08 *tabellen viser budsjetterte årsverk i faste stillinger Virksomheten tilføres ca. 2,9 nye årsverk som følge av at hjemmeboende brukere flytter inn i Skjeggerødveien BRUKERTILFREDSHET Brukerundersøkelse Tidlig involvering med brukere og pårørende i endringsfaser. Evaluering og revidering av tiltak satt i system, gjennom IKOS.

47 47 Dokumentert brukermedvirkning 10.4 MEDARBEIDERTILFREDSHET Oppstart av faste personalmøter felles for boligtjenesten. Etablering av faste rutiner for utførelse av medarbeidersamtaler, medbestemmelsesmøter og samarbeidsmøter. Gi anledning til informasjon på et tidlig stadium, slik at deltakelse og motivasjon erstattes med frustrasjon og usikkerhet. Dette vil igjen virke inn på innholdet i en medarbeiders hverdag, gi bedre medarbeidertilfredshet og deltakelse. Medarbeiderundersøkelse Opplæring på Kvalitetslosen og avvikssystem. Legge til rette for melde og forbedringskultur Benytte virkemidler / tiltak gjennom IA Arbeidsplass / ergonomivurdering gjennom bedriftshelsetjenesten 10.5 UTVIKLING AV EGET ARBEIDSOMRÅDE OG EGNE MEDARBEIDERE Fra tilfeldig til styrt kvalitet gjennom IKOS (individbasert kompetansestyringssystem) Involvere brukere, pårørende og medarbeidere i prosesser vedrørende Skjeggerød bofelleskap. Legge tilredte for og bidra til virksomhetsovergripende samarbeid Etablere samarbeid med Frivilligsentralen for fast og organisert samarbeid, som bidrar til bedre muligheter for fritidsaktiviteter for målgruppen funksjonshemmede Implementering av kvalitetssystem som legger til rette for forutsigbare tjenester av god kvalitet OMDØMME Brukerundersøkelse 10.7 ØKONOMISTYRING Ta i bruk statistikkverktøy gjennom IKOS (individbasertkompetansestyringssystem) Fokus på stram styring innenfor egen virksomhet, samt samarbeide virksomhetsovergripende for fleksible løsninger Gjennomgang av vedtak med fokus på riktig tjeneste, inntekts og refusjonsmuligheter. Bli kjent med nye løsninger og muligheter Økonomiske data: Tall i kr Budsjett 2014 Rev.bud Endring Rev.bud 2012 Regnskap 2012 Utgifter Inntekter Netto utgifter DRIFT: (Tall i hele tusen) RAMMEOVERSIKT Forklaring tiltak Budsjettramme Lokalt oppgjør Sentralt oppgjør Økte pensjonsutgifter AGA pensjon Omdisponering helse, omsorg og velferd Inntektsøkning, 3 % Nye årsverk pga ny bruker boligtjeneste Styrking av boligtjenesten (taktil kommunikasjon) Årsverk boligtjeneste knyttet til avlastning Møyland, justers opp til 3 årsverk DRIFTSTILTAK NØDVENDIGE TILTAK FOR Å NÅ BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN RAMME Virksomheten melder ikke om noen spesielle tiltak FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET (Tall i hele tusen) Virksomhet Funksjonshemmede og boligtjeneste Budsjett 2014 Rev. Bud Endring Samlet KONSEKVENSER VED BUDSJETTET Budsjettet vurderes stramt, men forsvarlig, gitt det ikke kommer nye kostbare behov for tjenester

48 48 11 NAV 11.1 MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Andebu Fokusområde Nr. Indikator Mål 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Økonomistyring 2 1 Maks avvik på regnskapsresultat ifht reg.budsjett 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Maks avvik på avgitt prognose etter 2 terial ifht endelig regnskapsresultat 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 2 Indikator økonomistyring Medarbeidertilfredshet 1 Sykefravær - maks prosent egenmeldt og legemeldt 6 % 6 % 6 % 6 % 2 Gjennomført medarbeiderundersøkelse 100 % 100 % 100 % 100 % 3 Gjennomført medarbeidersamtale 100 % 100 % 100 % 100 % 4 Score medarbeiderundersøkelse 5 Gjennomført vernerunde 100 % 100 % 100 % 100 % Tjenesteproduksjon 1 Økonomisk sosialhjelp, andel behandlet innen 3 uker 95 % 95 % 95 % 95 % 2 Ungdom oppfølging hver måned 100 % 100 % 100 % 100 % TILTAK SOM SETTES SPESIELT FOKUS PÅ FOR Å OPPNÅ MÅLENE Læringsverksteder, veiledning og andre opplæringstiltak Økt oppfølging av ungdom

49 TJENESTEPRODUKSJON Sosialtjeneste - råd, veiledning, økonomisk stønad, tiltak og gjeldsrådgivning Flyktningetjenester Husbankens tjenester (Bostøtte, startlån og tilskudd) Tjenester i NAV Kontakt med næringsliv Bemanning - budsjetterte årsverk År Ansatte Årsverk ,8 4 3,8 *tabellen viser budsjetterte årsverk i faste stillinger 11.3 BRUKERTILFREDSHET Gjennomføring av brukerundersøkelser videreføres MEDARBEIDERTILFREDSHET Gjennomføring av medarbeiderundersøkelser videreføres UTVIKLING AV EGET ARBEIDSOMRÅDE OG EGNE MEDARBEIDERE Målrettede tiltak gjennomføres, jfr. NAVkontorenes egne målekort OMDØMME Se pkt ØKONOMISTYRING Utfordringer/ muligheter Av antall sosialhjelpsmottakere er det 40% som har sosialhjelp som hovedinntektskilde Videreutvikle virksomheten til en stabilt robust enhet der medarbeiderne samarbeider for å nå statlige og kommunale mål Levere resultater i tråd med uttalte og avtalte forventninger på både kommunalt og statlig nivå Økonomiske data: Tall i kr Budsjett 2014 Rev.bud. Endring Rev.bud 2012 Regnskap 2012 Utgifter Inntekter Netto utgifter DRIFT: (Tall i hele tusen) RAMMEOVERSIKT Forklaring tiltak Budsjettramme Lokalt oppgjør Sentralt oppgjør Økte pensjonsutgifter AGA pensjon Inntektsøkning, 3 % Boligsosial handlingsplan, mottak 5 flyktninger 6 mnd virkning, netto effekt Kommentarer til endringer: Det er lagt inn 1,0 mill. kr til mottak av flyktninger i 2014, i henhold til vedtak i kommunestyret, jfr. K-sak 45/13. Beløpet forutsetter et halvt års virkning, samt refusjon for fire voksne flyktninger. Det er forutsatt bruk av fond på 0,7 mill. kr avsatt i. Perioden forutsettes netto utgift lik null. Kommunen mottar tilskudd for mottak av flyktninger, og det er antatt at refusjonsinntektene/ integreringstilskudd kommunen mottar skal være tilstrekkelig til å dekke kostnadene for flyktningmottak over tid. Dette forutsetter imidlertid at kommunen avsetter ikke medgåtte midler i forbindelse med det enkelte års regnskapsavslutning til ubundet driftsfond, for så å bruke disse i forhold til mottak av nye flyktninger. Kommunen har et slikt ubundet fond, men det har vært avsatt svært lite på dette i de senere årene. Man antar imidlertid at man i forbindelse med regnskapsavslutningen for vil være i stand til å sette av midler på flyktningefond. Blir beløpet høyere enn antatt, dvs. høyere enn den millionen som nå legges inn for 2014, forutsettes det derfor at evt. merbelastning kan belastes direkte på flyktningefondet.

50 DRIFTSTILTAK NØDVENDIGE TILTAK FOR Å NÅ BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN RAMME Virksomheten har ikke måttet gjennomføre spesielle innsparingstiltak i forbindelse med økonomiplanen FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET (Tall i hele tusen) Virksomhet Budsjett 2014 Rev. Bud Endring NAV avhenge av en finansiering av salg av eiendommer, jfr. boligsosial handlingsplan KONSEKVENSER VED BUDSJETTET Virksomheten melder ikke om spesielle konsekvenser ved budsjettet. Samlet NYE INVESTERINGER (Tall i hele tusen) Investeringsprosjekt prosjekt- Samlet kostnad Tidligere vedtatt Startlån Avdrag startlån Sum Kommentarer til de ulike investeringsprosjekter Det er lagt inn 2,0 mill. kr til startlån i økonomiplanperioden. Låneopptaket er forutsatt tatt opp i I 2014 er det ikke satt av nye midler til startlånsformål. Det forutsettes da at gamle låneopptak brukes til videreformidling. Andebu kommune startet i prosjektet «Trygge og gode dager livsmestring og sosial inkludering». Dette er et prosjektsamarbeid mellom Andebu kommune, NAV Andebu og avdeling for rusbehandling i SIV. Prosjektet har som hovedmål at personer med rusutfordringer skal ha en trygg bosituasjon med tilpassede tjenester, med mål om å mestre eget liv best mulig. Et av delmålene er å etablere tre til fire nye boliger/ brakker spesialtilpasset brukergruppen. Det er i økonomiplanperioden ikke lagt inn penger til etablering av nye boliger eller kostnader ved istandsetting av eksisterende boliger. Dersom tiltak skal gjennomføres, vil dette

51 51 12 ADM TEKNISK, LANDBRUK OG NÆRING 12.1 MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Andebu Fokusområde Nr. Indikator Mål 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Økonomistyring 2 1 Maks avvik på regnskapsresultat ifht reg.budsjett 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Maks avvik på avgitt prognose etter 2 terial ifht endelig regnskapsresultat 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 2 Indikator økonomistyring Medarbeidertilfredshet 1 Sykefravær - maks prosent egenmeldt og legemeldt 3,5 % 3,5 % 3,5 % 3,5 % 2 Gjennomført medarbeiderundersøkelse 100 % 100 % 100 % 100 % 3 Gjennomført medarbeidersamtale 100 % 100 % 100 % 100 % 4 Score medarbeiderundersøkelse 5 Gjennomført vernerunde 100 % 100 % 100 % 100 % Tjenesteproduksjon 1 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid byggesak 2 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid kart og oppmåling TILTAK SOM SETTES SPESIELT FOKUS PÅ FOR Å OPPNÅ MÅLENE Det er fokus på økonomistyring, og området har også fått eget kapittel i økonomiplanen, jfr. kap Sektor for Teknisk, landbruk og næring har et lavt sykefravær. Det vil likevel settes fokus på området som en del av kommunens prosjekt Sammen på jobb.

52 TJENESTEPRODUKSJON Drift og vedlikehold av kommunale bygg, eiendommer og tekniske anlegg Forsyning av drikkevann, rensing av avløpsvann og renovasjon Drift og vedlikehold av kommunale veier og trafikksikkerhetsarbeid Drift og vedlikehold av kommunale friområder, parker og grøntanlegg Arealplanlegging og behandling av byggesaker Tilrettelegge for utvikling av bolig- og næringsarealer Arbeid med kartdata, oppmåling og ajourføring av matrikkeldata Gjennomføring av tiltak vedtatt i kommunens klima- og energiplan Ansvar for kommunal brann- og feierordning Landbruk - og miljøforvaltning. Veiledning og forvaltning av tilskuddsordninger og skogfond. Vilt- og fiskeforvaltning. Kvotetildeling og forvaltning av fellingsavgifter Tilrettelegge for næringsutvikling og etablering av ny næringsvirksomhet Bemanning - budsjetterte årsverk År Ansatte Årsverk ,5 5 4,0 *tabellen viser budsjetterte årsverk i faste stillinger innen administrasjon teknisk 12.3 BRUKERTILFREDSHET Kommunen har utfordringer knyttet til brukertilfredshet innenfor teknisk, landbruk og næring. Det arbeides for å forbedre situasjonen, og det er å håpe at dette også etter hvert vil slå ut positivt i forhold til tilbakemeldinger til kommunen MEDARBEIDERTILFREDSHET Medarbeidertilfredshet henger i stor grad sammen med arbeidspress og arbeidssituasjon. Det skal gjennomføres medarbeidersamtaler i løpet av UTVIKLING AV EGET ARBEIDSOMRÅDE OG EGNE MEDARBEIDERE Sektoren er allerede i god gang med internkontroll, noe som bl.a. setter fokus på arbeidsmiljø. Det er stort fokus på å etablere rutiner for å sikre funksjoner uavhengig av personer OMDØMME Omdømmebygging er viktig for kommunen. Området må imidlertid sees i sammenheng med brukertilfredshet, og kan i stor grad sies å være et av hovedfokusområdene til sektoren ØKONOMISTYRING Kommunen har etablert et system for økonomisk rapportering, hvor det rapporteres etter månedsavslutninger og ved tertialrapporteringer. For å få fokus på økonomistyring jobber sektoren med kontinuerlig oppfølging av virksomhetene. Økonomiske data: Tall i kr Budsjett 2014 Rev.bud Endring Rev.bud 2012 Regnskap 2012 Utgifter Inntekter Netto utgifter DRIFT: (Tall i hele tusen) RAMMEOVERSIKT Forklaring tiltak Budsjettramme Splitting av ramme Lokalt oppgjør Sentralt oppgjør Økte pensjonsutgifter AGA pensjon Digitalisering arkiv - samarbeid Stokke 750 Økning VAR-inntekter komp investering VIVtilknytning Stokke (12,5 mill kr) Planlegging/ utvikling Andebu Sentrum 100 Økt inntekt festekontrakter Inntektsøkning, 3 % Kutt ramme Ny stilling saksbehandler/konsulent

53 53 Kommentarer til endringer: Sektoren har samlet sett fått et kutt på 1 mill. kr hentes inn innenfor Adm. teknisk via økte gebyrer på kart og oppmåling, som følge av forsinkelser tidligere år (etterfakturering av kommunale tjenester). Inntektsøkning festeavgifter kr ,- gjelder økte inntekter på festet næringsareal. Inntektsøkningen forutsetter at ny stillingsressurs benyttes innenfor området. Stillingsressurs på 50 % er avsatt til formålet og dekkes innenfor rammen. Videre er innarbeidet et årsverk knyttet til saksbehandling/ konsulent. Dette medfører flere årsverk, jfr. tabell DRIFTSTILTAK NØDVENDIGE TILTAK FOR Å NÅ BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN RAMME (Tall i hele tusen) Driftstiltak Etterfakturering gebyrer -100 Generelt rammekutt SUM Kommentarer til det enkelte tiltak: Etterfakturering av gebyrer er kun mulig ett år. Deretter vil kuttet inngå som et generelt rammekutt for sektoren. Hvordan tiltaket skal løses vil måtte inngå som en del av samlet vurdering i forbindelse med rullering av neste års økonomiplan ( ) FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER Priser og betalingssatser er omtalt i eget vedlegg til budsjettet NYE INVESTERINGER (Tall i hele tusen) Investeringsprosjekt Afaltering nyanlegg Trafikksikkerhetstiltak Samlet prosjekt kostnad Tidligere vedtatt VA anlegg Kronestien VA anlegg Klokkerveien rehab Forprosjekt reguleringsplan - Fortausløsning Gravdal Forprosjekt gang- og sykkelvei Døvlehamna Klima og energitiltak Prosjektering for utvidelse/renovering av Kodal skole Boligløsninger Rus/ psykiatri Forprosjekt utbygging av omsorgstilbud for å ivareta institusjonsplasser, dagsenter og omsorgsboliger i kommunen Skjeggerødveien - samlokaliserte omsorgsboliger Ombygging sidebygning herredshuset Sum KONSEKVENSER VED BUDSJETTET Totalt har sektoren måttet kutte en million kroner på driftsutgifter. De største kuttene er tatt innenfor eiendomsforvaltning, jfr. kapittel FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET (Tall i hele tusen) Virksomhet Adm Teknisk, landbruk og næring Budsjett 2014 Rev. Bud Endring Samlet

54 54 13 BYGG OG EIENDOM 13.1 MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Sektoren har valgt å ha felles målekort. Målkortet kan leses i kapittel TJENESTEPRODUKSJON Drift og vedlikehold av kommunale bygg, eiendommer og tekniske anlegg Drift og vedlikehold av kommunale friområder, parker og grøntanlegg Tilrettelegge for utvikling av bolig- og næringsarealer Gjennomføring av tiltak vedtatt i kommunens klima- og energiplan Bemanning - budsjetterte årsverk År Ansatte Årsverk , ,75 *tabellen viser budsjetterte årsverk i faste stillinger innenfor bygg og eiendom ØKONOMISTYRING Kommunen har etablert et system for økonomisk rapportering, hvor det rapporteres etter månedsavslutninger og ved tertialrapporteringer. For å få fokus på økonomistyring jobber virksomheten med kontinuerlig oppfølging av økonomi. Økonomiske data: Tall i kr Budsjett 2014 Rev.bud Endring Rev.bud 2012 Regnskap 2012 Utgifter Inntekter Netto utgifter DRIFT: (Tall i hele tusen) RAMMEOVERSIKT Forklaring tiltak Andel av ramme Lokalt oppgjør Sentralt oppgjør Økte pensjonsutgifter AGA pensjon Kommunale biler overføres til teknisk Kutt ramme Finansiering økt aktivitet landbruk Inntektsøkning, 3 % Husleie omsorgsboliger Møyland = renter og avdrag lån til inv.prosj FDV - Kodal barnehage ny i Omstilling - ENØK Kommentarer til endringer: FDV kostnader inneholder ikke renholdsutgifter. Den største endringen for virksomheten er knyttet til sektorens kutt på 1 million kroner. Fordelingen kan leses i tabell nedenfor DRIFTSTILTAK NØDVENDIGE TILTAK FOR Å NÅ BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN RAMME (Tall i hele tusen) Driftstiltak Husleieberegning VA, inntekt Besparelse strøm Besparelse/ kutt vedlikehold SUM Kommentarer til det enkelte tiltak: Tidligere gebyrberegning for VAR- områdene har ikke inneholdt elementer knyttet til husleieberegning og fordeling av felleskostnader knyttet til kontorplasser. Dette legges nå inn i budsjettet som en del av et salderingstiltak. Det er vanlig praksis i en rekke kommuner å ha med dette elementet i forhold til gebyrberegning.

55 55 Gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost har også med seg dette elementet. Etter en gjennomgang av siste tre års budsjetter, har man sett at det har vært rom for å kutte noe på kommunens strømbudsjett. Derfor har man valgt å ta deler av kuttet innenfor sektor teknisk, landbruk og næring på dette punktet. Kommunens eiendomsmasse representerer en stor realkapital. Det vil medføre et vesentlig større budsjett på vedlikehold, for å ivareta realkapitalen i kommunen eiendomsmasse. Men ved en helhetlig vurdering, er likevel resten av salderingen til sektoren innarbeidet på vedlikeholdsbudsjettet. Kuttet innenfor vedlikehold kan imidlertid ikke sees på isolert, men må sees i sammenheng med virksomhetens totale tildelte ramme FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET (Tall i hele tusen) Virksomhet Budsjett 2014 Rev. Bud Endring Bygg og eiendom Samlet

56 56 14 LANDBRUK 14.1 MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Sektoren har valgt å ha felles målekort. Målkortet kan leses i kapittel 12.1 Netto utgifter TJENESTEPRODUKSJON Gjennomføring av tiltak vedtatt i kommunens klima- og energiplan Landbruk - og miljøforvaltning. Veiledning og forvaltning av tilskuddsordninger og skogfond. Vilt- og fiskeforvaltning. Kvotetildeling og forvaltning av fellingsavgifter Bemanning - budsjetterte årsverk År Ansatte Årsverk *tabellen viser budsjetterte årsverk i faste stillinger ** det ble gjort to ansettelser i løpet av. Disse inngår i tabellen ØKONOMISTYRING Kommunen har etablert et system for økonomisk rapportering, hvor det rapporteres etter månedsavslutninger og ved tertialrapporteringer. For å få fokus på økonomistyring jobber virksomheten med kontinuerlig oppfølging av økonomi. Økonomiske data: Tall i kr Budsjett 2014 Rev.bud Endring Rev.bud 2012 Regnskap 2012 Utgifter Inntekter DRIFT: (Tall i hele tusen) RAMMEOVERSIKT Forklaring tiltak Andel av ramme Lokalt oppgjør Sentralt oppgjør Økte pensjonsutgifter Økt aktivitet landbruk Inntektsøkning, 3 % Kommentarer til endringer: Det er lagt inn 0,127 mill. kr, slik at det blir samsvar mellom ressursforbruk og aktivitet DRIFTSTILTAK NØDVENDIGE TILTAK FOR Å NÅ BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN RAMME Virksomheten har ikke måttet gjennomføre noen kutt i forbindelse med ny økonomiplan FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET (Tall i hele tusen) Virksomhet Budsjett 2014 Rev. Bud Endring Landbruk Samlet

57 57 15 VANN, AVLØP, RENOVASJON OG VEIER 15.1 MÅLEKORT ØKONOMIPLANPERIODEN Sektoren har valgt å ha felles målekort. Målkortet kan leses i kapittel TJENESTEPRODUKSJON Forsyning av drikkevann, rensing av avløpsvann og renovasjon Drift og vedlikehold av kommunale veier og trafikksikkerhetsarbeid Drift og vedlikehold av kommunale friområder, parker og grøntanlegg Gjennomføring av tiltak vedtatt i kommunens klima- og energiplan Tilrettelegge for næringsutvikling og etablering av ny næringsvirksomhet DRIFT: (Tall i hele tusen) RAMMEOVERSIKT Forklaring tiltak Andel av ramme Lokalt oppgjør Sentralt oppgjør Økte pensjonsutgifter AGA pensjon Bemanning - budsjetterte årsverk År Ansatte Årsverk ,4 10 7,4 *tabellen viser budsjetterte årsverk i faste stillinger innenfor virksomheten ØKONOMISTYRING Kommunen har etablert et system for økonomisk rapportering, hvor det rapporteres etter månedsavslutninger og ved tertialrapporteringer. For å få fokus på økonomistyring jobber virksomheten med kontinuerlig oppfølging av økonomi. Økonomiske data: Tall i kr Budsjett 2014 Rev.bud Endring Rev.bud 2012 Regnskap 2012 Utgifter Inntekter Netto utgifter Kommentarer til endringer: DRIFTSTILTAK NØDVENDIGE TILTAK FOR Å NÅ BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN RAMME Virksomheten har ikke måttet gjennomføre noen kutt i forbindelse med ny økonomiplan. Selvkostområdene vann, avløp og renovasjon har imidlertid fått en økt belastning i forhold til dekning av husleiekostnader, jfr. kapittel FASTSETTING AV PRISER OG BETALINGSSATSER Priser og betalingssatser er omtalt i eget vedlegg til budsjettet FORDELING AV RAMMEN 2014 ETTER VIRKSOMHET (Tall i hele tusen) Virksomhet Virksomhet Kommunalteknikk Budsjett 2014 Rev. Bud Endring Samlet

58 58 16 UTENOMSEKTORIELLE FORHOLD 16.1 LANGSIKTIGE ØKONOMISKE MÅL Det vises til tabell under kapittel LOVGRUNNLAG Kommuneloven regulerer budsjett og formkravene ovenfor kommunene. Området er regulert i De mest sentrale punktene er: Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger Kommunestyrets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. Kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer ØKONOMISKE FORUTSETNINGER BUDSJETTETS INNTEKTSSIDE Kommunesektorens inntekter i 2014 Økonomiplanen og budsjett er satt opp etter de rammeforutsetninger som er gitt gjennom regjeringens forslag til statsbudsjett FRIE INNTEKTER Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør om lag 76 % av kommunesektorens samlede inntekter på landsbasis. Frie inntekter kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Statsbudsjettets vekstanslag ligger til grunn for budsjettet i Kommunens beregning av skatt og rammetilskudd er basert på prognosemodellen fra Kommunenes Sentralforbund (KS) og vurderinger ut fra befolkningsutvikling og skatteinntekter for kommunene. Det er lagt til grunn en realvekst på 1 % på ordinære skatteinntekter samt inntektsutjevning i årene Frie inntekter basert på KS prognosemodell (tall i hele tusen) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning INGAR Saker med særskilt fordeling Veksttilskudd Ordinært skjønn Kompensasjon Samhandlingsreformen RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj Inntektsutjevning KS' prognosemodell Påslag inntektsutjevning 1 % realvekst Netto inntektsutjevning Skatteinntekter KS' prognosemodell Påslag skatteinntekter 1 % realvekst Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatteinntekter SUM FRIE INNTEKTER Kommentarer til tabellen: Oversikten for er hentet fra KS prognosemodell mai, og inneholder elementer presentert i RNB. Oversikten for årene 2014 til 2017 er hentet fra KS prognosemodell fra oktober, og inneholder elementer i forslag til statsbudsjett I tillegg er det for årene lagt til grunn 1 % økning i realveksten knyttet til andel av frie inntekter. Oppsummert er frie inntekter i økonomiplan budsjettert på følgende måte:

59 59 Skatt og rammetilskudd (tall i hele tusen) Budsjett * Budsjett 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Øk.plan 2017 Rammetilskudd Skatteinntekter Sum frie inntekter Herav samhandl.ref Herav inntektsutjevn *Skatt og rammetilskudd er oppjustert til oppgitt nivå for frie inntekter i 2. tertialrapport. Dette er samme nivå som RNB. Tallene avviker imidlertid i forhold til revidert budsjett oppgitt i budsjettskjemaene i vedlegget til budsjettet. Når det gjelder midler knyttet til samhandlingsreformen, er det lagt til grunn at budsjettert nivå for (8,897 mill. kr) nedjusteres med 0,5 mill. kr i 2014 og med 0,3 mill. kr i de øvrige årene i økonomiplanperioden. Videre har det i økonomiplan vært lagt til grunn at det fra og med 2015 tas ut ytterligere 1,53 mill. kr, da kommunene ikke kompenseres for samhandlingsreformen etter dette tidspunktet. Dette er videreført i økonomiplanperioden. Rammetilskudd Rammetilskuddet har elementer av både fordeling og omfordeling av inntekter, og utgjør mellom 57 og 59 % av de frie inntektene i Andebu i økonomiplanperioden. Basisen for rammetilskuddet til kommunene er det såkalte innbyggertilskuddet, som er et likt kronebeløp som tildeles per innbygger. For 2014 er innbyggertilskuddet kr per innbygger før omfordeling. Ut i fra et beregnet utgiftsbehov er Andebu kommune kompensert med en utgiftsutjevning på 7,707 mill. kr i 2014 eller kr per innbygger. Beløpet er inklusiv omfordelt beløp knyttet til fordelingen mellom offentlige og private skoler. Inntektsgarantiordningen (INGAR) har til hensikt å skjerme mot brå svikt i rammetilskuddet, og dermed å gjøre inntektssystemet mer fleksibelt og forutsigbart. Gjennom inntektsgarantiordningen avgrenser man et negativt avvik i vekst i forhold til landsgjennomsnittet. I 2014 trekkes hver kommune kr. 61,46 per innbygger som en del av inntektsgarantiordningen. I tillegg blir absolutt vekst i rammetilskudd korrigert mot den gjennomsnittlige veksten i rammetilskudd på landsbasis. Den absolutte veksten mellom og 2014 er for Andebu kommune anslått til kr per innbygger. Veksten i landsgjennomsnittet er til sammenligning anslått til 835 kr per innbygger. Dermed tilføres ikke Andebu kommune midler via inntektsgarantiordningen for 2014, men er med på å finansiere kommuner som ligger lavere enn innslagspunktet på 835 kr. Det generelle trekket på 61,46 kr per innbygger, utgjør et trekk på 0,346 mill. kr. i Andebu kommune tildeles 1,947 mill. kr i skjønnsmidler i Skjønnsmidlene inngår som en del av de frie inntektene til kommunen. I tillegg tildeles kommunen 1,579 mill. kr til kompensasjon for samhandlingsreformen. Inntektsutjevning Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet foretas det en delvis utjevning av forskjeller i skatteinntekter mellom skattesvake og skattesterke kommuner. Kommuner som har lavere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet, mottar 60 % av differansen mellom eget nivå og referansenivået gjennom inntektsutjevningen. I tillegg kompenseres kommuner med et skattenivå på under 90 % av landsgjennomsnittet ved at ytterligere 35 % av forskjellen mellom eget skattenivå og 90 % av landsgjennomsnittet gis som en tilleggskompensasjon. Dette innebærer at spesielt skattesvake kommuner får en sterkere inntektsutjevning enn kommuner som ligger nærmere gjennomsnittlig skatteinngang på landsbasis. Ordningen er selvfinansierende ved at skattesterke kommuner trekkes tilsvarende. For 2014 trekkes hver kommune kr 335 per innbygger for å finansiere inntektsutjevningen. Andebu er en skattesvak kommune, og har en skatteinntekt pr innbygger som kun utgjør 78,4 % av landssnittet. Inntektsutjevningen innebærer at Andebus inntekt oppjusteres til 94,1 % av landssnittet i 2014.

60 Kilde: Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner, Grønt hefte. Inntektsutjevning for kommunene. Skatteinntekter Skatteinntektene utgjør mellom 41 og 43 % av de frie inntektene i økonomiplanperioden. Rådmannen har i utgangspunktet basert anslagene for skatt og rammetilskudd på framlagt forslag til statsbudsjett 14. oktober. Det er i tillegg til dette anslaget lagt til grunn en realvekst på ordinære skatteinntekter samt inntektsutjevning i årene på 1 %. Dette gir utslag i både økte skatteinntekter og økt inntektsutjevning. Samlet vekst i frie inntekter som en følge av forventet realvekst utgjør for ,37 mill. kr, for ,75 mill. kr og for ,15 mill. kr. I tillegg til ordinære skatteinntekter er det også lagt inn en forventing om skatteinntekter tilknyttet eiendomsskatt i løpet av økonomiplanperioden. Beløpene som er lagt inn, er lagt inn som en følge av et salderingsbehov i budsjettprosessen, og nærmere anslag for inntektspotensiale vil komme av en eventuell utredning på eiendomsskatt KOMPENSASJONSTILSKUDD Andebu kommune mottar i dag kompensasjonstilskudd i forbindelse med tidligere utbygging av omsorgsboliger, sykehjem, kirker og skoler. Tilskuddet er i hovedsak kompensasjon for betaling av renter ved låneopptak. Kompensasjonsbeløpene er basert på prognoser fra Husbanken. I statsbudsjettet for 2014 videreføres kompensasjonsordningene for kommunen. Kompensasjonsordningen i fordeler seg på følgende måte: (tall i hele tusen) Tiltak Budsjett Budsjett 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Øk.plan 2017 Investeringskomp GR Rentekompensasjon skolebygg Rentekompensasjon kirker Kompensasjonstilsk. Omsorgstjenester SUM MOMSKOMPENSASJONS- ORDNINGEN Momskompensasjon for investeringer påvirkes til en hver tid av kommunens investeringsnivå. Fra 2010 ble det en endring i lovverket i forhold til hvordan kommunene kan disponere momskompensasjon tilhørende investeringsprosjekter, og fra og med 2014 skal momskompensasjon for investeringer i sin helhet skal inntektsføres i investeringsregnskapet. Momskompensasjon for investeringer er dermed innarbeidet som en del av finansieringskilden i investeringsregnskapet, og påvirker ikke kommunens driftsresultat.