Omstillingsplan. For regionalt omstillingsprogram i Sauda Revidert for 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omstillingsplan. For regionalt omstillingsprogram i Sauda 2014 2020. Revidert for 2015"

Transkript

1 Omstillingsplan For regionalt omstillingsprogram i Sauda Revidert for 2015

2 Innhold Innledning Bakgrunn for omstillingsstatusen Oppsummering av ståsteds- og mulighetsstudie Sauda i et regionalt perspektiv hovedutfordringer Kommunens rolle som tilrettelegger for innbyggere og næringsliv Vilkår og fortrinn for næringsutvikling i Sauda SWOT-analyse for Sauda Anbefalingene Visjon og mål for omstillingsarbeidet Visjon for omstillingsarbeidet Hovedmål Effektmål og langsiktige resultater Delmål Innledning Primære innsatsområder Utvikling av eksisterende næringsliv Handel og sentrumsutvikling Avstandsuavhengig arbeidsliv Støttespiller og partner Næringsvennlig kommune Ufødt næringsliv Kompetanse Organisering av omstillingsarbeidet Om valg av organisasjonsform Beskrivelse av omstillingsorganisasjonen Ressursinnsats og finansiering Overordnet finansiering Ressurser fordelt på områder og tiltak Vedlegg

3 Innledning Omstillingsplanen er resultatet av arbeidet i strategi og forankringsfasen som har pågått i perioden mai 2013 til desember Omstillingsstyret har utarbeidet forslag til omstillingsplan basert på: - Ståsteds- og mulighetsstudie for omstillingsprogrammet i Sauda kommune - Undersøkelse gjennomført blant virksomheter i Sauda kommune - INTRO-kurs i regi av Innovasjon Norge - Dialogmøte med formannskapet i Sauda kommune - Åpent temamøte om omstillingsarbeidet i Sauda kommune Omstillingsstyret har valgt å være imøtekommende og pro-aktive overfor bedrifter og virksomheter som i løpet av strategi- og forankringsfasen har tatt kontakt angående egne utviklingsprosjekter. Det har ført til forsert oppstart av enkelte samarbeidsprosjekter og bedriftsutviklingstiltak. Omstillingsstyret har vurdert det som viktig å møte lokalt initiativ og engasjement der det finnes, når det finnes. Dette for å sikre og bevare motivasjon, glød og gnist. Omstillingsstyret har fokusert på at disse prosjektene skal være drevet av bedriftene selv, at de springer ut av eksisterende virksomhet og at de utløser midler og ressurser fra flere parter (bedriften selv, Sauda Vekst AS, omstillingsstyret, Innovasjon Norge). 3

4 1. Bakgrunn for omstillingsstatusen Sauda kommune er fra 2013 omstillingskommune. Omstillingsområder er vanligvis kommuner eller regioner der som opplever langvarig reduksjon i antall arbeidsplasser eller mister mange arbeidsplasser som følge av nedleggelser. Sauda har over lengre tid slitt med negativ befolkningsutvikling og svak arbeidsplassutvikling. Det mest påfallende utviklingstrekket i et Rogalandsperspektiv er den store forskjellen mellom Sauda og vekstområdene nærmere kysten. Det gjør at Sauda, relativt sett, har en veldig svak nærings- og folketallsutvikling. Figur 1. Folketallsutvikling Sauda kommune SSB. Kommuner som har status som omstillingsområder, får overført midler fra fylkeskommunen over en periode på inntil 6 år. Pengene skal gå til omstillings- og nyskapingsarbeid og følges av tydelige forventninger og krav til kommunen. Innovasjon Norge har ansvar for kvalitetssikring og oppfølging av omstillingsområdene. Forventningene til kommunen kan kortfattet oppsummeres slik: - Jobbe systematisk og i tråd med råd og veiledninger gitt av fylkeskommunen og Innovasjon Norge - Sikre forankring og mobilisering av omstillingsprogrammet blant virksomheter og aktører i lokalsamfunnet - Velge mål og tiltak som med størst mulig sannsynlighet vil gi vekst i arbeidsplasser og befolkning - Sikre egeninnsats og egne ressurser til omstillingsarbeidet - Omstillingsarbeidet skal føre til reell og påviselig omstilling av hele samfunnet dette er mer enn utvikling 4

5 1.2 Oppsummering av ståsteds- og mulighetsstudie Sauda i et regionalt perspektiv hovedutfordringer Sauda kommunestyre behandlet ståsteds- og mulighetsstudien i sak 074/13 den 18. september Den ble enstemmig lagt til grunn for videre arbeid med omstilling i Sauda. Saken til kommunestyret finnes her. Analysen er bygget opp på Innovasjon Norge sin anbefalte disposisjon, og har derfor en del obligatoriske kapitler og temaer. Hensikten med analysen er å: 1. Beskrive Sauda i en regional og nasjonal sammenheng 2. Beskrive og forklare Sauda sine hovedutfordringer 3. Finne og beskrive Sauda sine fortrinn 4. Utarbeide og gi anbefalinger om videre tiltak Analysen er et oppfattende dokument. Her vil det bli fokusert på noen grunnleggende utfordringer som Sauda står overfor og de anbefalingene som er gitt for videre arbeid. Blant de mest grunnleggende utfordringene er selvsagt den negative folketallsutviklingen. Folketallet i Sauda har i gjennomsnitt blitt redusert med 300 personer hvert ti-år siden 1960-tallet. Folketallet er redusert fra i 1961 til i Folketallsutviklingen henger tett sammen med arbeidsplassutviklingen. I Sauda har rasjonaliseringer og omstillinger i industrien slått sterkt inn siden smelteverket har vært en hjørnesteinsbedrift helt fra oppstarten på begynnelsen av 1900-tallet. Sauda deler utviklingstrekk og utfordringstrekk med mange andre industrisamfunn. En stor utfordring i Sauda har vært bortfallet av private arbeidsplasser og ensidig vekst i offentlige arbeidsplasser. De siste fem årene har endringene dreid mot bortfall av både private og offentlige arbeidsplasser. En annen sentral utfordring er den relativt sett svake utviklingen i Sauda sammenlignet med Rogaland for øvrig. Sauda er ikke en kommune som uten videre kan være en bokommune i vekst-fylket Rogaland. Avstanden til Stavanger og Haugesund er for stor til å nyte godt av den sterke veksten langs kysten. Statistikken under illustrerer endringene innen sysselsetting i Sauda og setter Sauda i relasjon til utviklingen langs kysten nærmere bestemt i Stavanger og Haugesund. 5

6 Endringer sysselsetting pr. sektor Sauda Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt SUM endringer Figur 2: Endringer i sysselsetting pr. sektor i Sauda Bosted og arbeidssted Sauda. SSB. De blå søylene viser endringer i antall sysselsette innen sektorene fra 2008 til 2012 for personer som har bosted i Sauda. Dvs. at jobben har adresse i Sauda eller utenfor Sauda (f.eks. oljearbeidere som er innbyggere i Sauda, men jobber for et selskapet som er lokalisert i en annen kommune). De røde søylene viser endringer i antall sysselsatte innen sektorene fra 2008 til 2012 for personer som har arbeidssted Sauda. Dvs. at arbeidsplassen har adresse i Sauda

7 Sum endringer sysselsetting alle sektorer. Bosted Stavanger (grønn), Haugesund (rød), Sauda (blå) Antall sysselsatte Figur 3: Endringer i sysselsetting alle sektorer. Bosted Stavanger, Haugesund og Sauda. SSB. Endringene er knyttet til sysselsatte med bostedsadresse i de tre kommunen Sauda, Haugesund og Stavanger. Det er viktig å merke seg at sysselsettingsveksten i arbeidsmarkedet Nord-Jæren (Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg) utgjør betydelig mer Kommunens rolle som tilrettelegger for innbyggere og næringsliv Vurderingene er hentet fra kommunen sin innbyggerundersøkelse gjennomført i 2013: - Kommunen er vurdert jevnt over som en god tilrettelegger av skole, barnehage og helseog omsorgstjenester (innbyggerne er mindre fornøyd med fastlege- og legevaktordning). - Kultur- og idrettstilbudet er vurdert som meget godt i Sauda. - Kommunen har ikke egen næringsavdeling eller næringsseksjon. Arbeid med operativ næringsutvikling utføres av Sauda Vekst AS. - Sauda har lite næringsareal som er klart for bruk. - Innbyggere sier at det ikke er særlige gode vilkår for å starte for seg selv i Sauda. - Kollektivtilbudet inn og ut av Sauda blir vurdert som bra. - Innbyggerne i Sauda er godt tilfredse med butikktilbudet og tjenester knyttet til bank, post og forsikring. De er mindre tilfredshet med tilbudet av kafeer, restauranter og uteliv. - Innbyggerne rangerer Sauda sitt omdømme som lavere enn landsgjennomsnittet Vilkår og fortrinn for næringsutvikling i Sauda - En stor andel av befolkningen er kvalifisert på videregående skole nivå eller høyere. - En stor andel av arbeidskraften har kompetanse og erfaring fra industri, industriellmekanisk virksomhet og offentlig tjenesteproduksjon. 7

8 - System for etter- og videreutdanning (UiR Utdanning i Ryfylke, er et unikt vilkår som sikrer skreddersydde kompetansetiltak for næringsliv og offentlig sektor. - Profilerings- og rekrutteringsprosjektet «Adresse Sauda» (Bolyst fra 2013) er et fortrinn for å rekruttere og allokere arbeidskraft (jobb nr. 1 og jobb nr. 2). - Sauda har fortrinn og gode vilkår som bo- og besøks-sted for mennesker som er opptatt av flott natur og ønsker å bo eller bruke fritiden nær fjord og fjell med kort veg til begge deler. - Sauda kan bygge ut og utvikle eksisterende bo- og hytteområder samt etablere nye. - Det er gode vilkår for vinteraktiviteter i Sauda. - Sauda har et fortrinn innen det som kan karakteriseres som mannsdominerte yrker. - Sauda kommune har et fortrinn innen industriell-mekanisk virksomhet, energi, kraft, bygg- og anlegg. - Sauda er et «kraftsenter» med lang tradisjon, erfaring og kompetanse innen prosessindustri, mekanisk industri og energiproduksjon. - Tradisjonell handelsvirksomhet og personlig tjenesteyting representerer et fortrinn for Sauda. - Sauda har et bymessig preg med et kompakt sentrum. Det finnes lange tradisjoner innen butikk- og handel. - Sauda kommune har et fortrinn i form av et bredt kultur- og aktivitetstilbud. - Sauda har også et fortrinn ved at det er et historisk og kulturelt interessant industristed med både rik industrihistorie og levende industri. - Det er et fortrinn at dyktige fagfolk og lekfolk engasjerer seg i lokalhistorieskriving, revyarbeid og drift av stiftelser og bygg. - Statusen Nasjonal turistvei profilerer vegstrekningen gjennom Sauda, særlig sommerstid når det er åpent over Røldalsfjellet. - Sauda har et fortrinn i at flere virksomheter har god soliditet og høg egenkapitalandel - Flere leverandørbedrifter har vist omstillingsevne og god lønnsomhet over tid. Disse bedriftene kan representere et vekstpotensial i Sauda. - AGA-ordningen (Statlig overføringsordning: kompensasjon for tapt arbeidsgiveravgift) representerer et fortrinn for Sauda. Midlene gir gode rammer for å jobbe med vilkår for nærings- og samfunnsutvikling lokalt. - Mentorordning (veiledningsordning for gründere) og det lokale næringsfondet Sauda Bedriftskapital AS representerer fortrinn for Sauda SWOT-analyse for Sauda SWOT-analysen er gjennomført sammen med intervjuobjekter fra ulike grupper av befolkningen og fra ulike bransjer og næringer. Hensikten med intervjuene var å sikre innspill fra et utvalg grupper og bransjer i lokalsamfunnet. SWOT-analysen har og bidratt til mer utfyllende informasjon om Sauda sitt opplevde ståsted. Det ble brukt et 8

9 enkelt SWOT skjema som intervjuguide. Samtalene handlet om styrker og svakheter, muligheter og trusler i egen bransje og i Saudasamfunnet generelt. SWOT-en skal vise utfordringene og mulighetene som intervjuobjektene mener å se i Sauda. Styrkene og svakhetene som blir rapporter er i stor grad sammenfallende med det som er redegjort for i del 1 og 3 i Ståsteds- og mulighetsstudien. Se vedlagt oversikt etter intervjuer for komplett oversikt over styrker, svakheter, muligheter og trusler. Utfordringsbildet De fleste peker på fortsatt reduksjon i folketall og «forgubbing» som en stor trussel for Saudasamfunnet. Dette gir negative konsekvenser på alle nivå. Færre kunder, færre potensielle arbeidstakere, færre arbeidsplasser, færre medlemmer og deltakere i organisasjoner, svakere boligmarked, reduserte kommunale tjenester osv. Utfordringer med Sauda sin «humankapital» er pekt på av flere. Mange ser store utfordringer knyttet til rekruttering i fremtiden. Det blir også pekt på utfordringer med ensidighet og problemer med å få brukt kompetansen sin på et sted som Sauda ettersom stadig flere tar høyere utdannelse. Flere trekker frem at Sauda har flere store virksomheter og arbeidsplasser som er del av et større konsern eller en kjede. Dette blir sett på som en potensiell stor usikkerhet og trussel. Konsernbeslutninger om salg, omorganisering, sentralisering eller i verste fall nedlegginger kan på kort varsel gi store konsekvenser for lokale arbeidsplasser. Eksternt eierskap kan også lettere føre til «utbyttingsmodeller» både ved at store deler av verdiskapningen forsvinner ut av samfunnet, og ved at avdelingene i Sauda brukes kun til produksjon med lite eller ingen FoU- og utvikling. Dette kan føre til svakere fagmiljøer og mindre attraktive arbeidsplasser. Avstanden til arbeidsmarked, sykehus, flyplass o.l. trekkes også frem som en trussel. Endrede forventninger i befolkningen kan bli enda vanskeligere å møte på steder som Sauda i fremtiden. Avstanden til vekstområdene og plasseringen i enden av en fjord kan også føre til at samfunnet blir mer akterutseilt på infrastruktur og samferdsel (vei, jernbane, tele/data, offentlig transport, post osv.). Handels- og reisemønsteret til hver enkelt har endret seg. Dette kan innebære at en stadig større andel av privat forbruk går til andre steder enn lokale virksomheter. Det kan være en trussel at virksomheter i lokalsamfunnet får en stadig mindre andel av lokal forbruksøkonomi (som i tillegg svekkes pga. nedgang i folketall). Det er interessant å merke seg at flere ser det som en trussel at det jevnt over er veldig bra i Sauda. Nøden er ikke stor nok til å mobilisere bredt til endring og utvikling. Noen peker på en trussel i form av en negative utviklingen som går gradvis, er usynlig og uten store enkeltkriser. De fleste har det veldig bra, det går sånn passe. Innbyggere, arbeidstakere og næringslivet er jevnt over fornøyde med tingenes tilstand. 9

10 Sammenlignet med Norge for øvrig er Sauda er en rik kraftkommune med tradisjoner for å bruke store ressurser til offentlige tjenestetilbud. Noen peker på at også dette kan være en sovepute og en trussel mot omstilling og utvikling. Mulighetsbildet Intervjuobjektene peker på en rekke utviklingsmuligheter for Sauda. Flere av disse sammenfaller med det som omtalt tidligere i ståstedsanalysen. Når det gjelder muligheter innen næringsutvikling peker flere på at Sauda er del av en sterk industriell region i vekst, særlig innen olje og gass. Vi har et næringsliv som har gode forutsetninger for å koble seg tettere på veksten langs kysten av Rogaland og Hordaland. I tillegg er Sauda og Suldal knutepunkt for energi og kraftproduksjon i Sør- Norge. Flere mener utviklingsmulighetene innen denne sektoren kan og bør utnyttes bedre, f.eks. gjennom oppbygging av sterkere kompetansemiljøer som kan utvikle og selge tjenester i et større regionalt og nasjonalt marked. Det ligger muligheter i å legge til rette for næringsetableringer i Sauda. Flere tar til orde for at Sauda kan utvikle gode, unike vilkår for å utvide eller etablere ny virksomhet. Prisnivå, plassmangel og byråkrati i sentrale områder kan gi et ekstra forsprang til en effektiv og lettbeint kommune med byggeklare areal og ledige produksjonslokaler til en god pris. Tanker om å være et supplement og ressurs for vekstkommunen langs kysten gjør seg gjeldene hos flere, men dette forutsetter gode, helst unike, konsepter for å bo og etablere seg. Det er en mulighet for Sauda å tilby gode og trygge bo- og oppvekstmiljøer som lar innbyggerne kombinere å bo i Sauda med å arbeid andre steder. Flere peker på at det bør legges bedre til rette for vekst i eksisterende virksomheter. Virkemidler som ble nevnt i intervjuene var stimulere klyngedannelse, bedriftssamarbeider, utdanning/rekruttering av nøkkelpersonell, tilrettelegge infrastruktur (bygg, anlegg, IKT o.l) og felles profilering av salg av varer og tjenester. I tillegg blir det pekt på behovet for å trekke inn investorer og «kloke penger» som kan bidra til et reell satsing gjennom oppkjøp, emisjon, risikolån el.l. Det er forventninger om at realiseringen av planlagte tiltak knytte til badeanlegg, Almannajuvet, bibliotek og kulturhus vil øke attraksjonskraften til Sauda, både for fast bosetting og besøk. Men flere antyder at det er naivt å tenke at dette alene er nok. Bygg, anlegg og tilbud må forvaltes og fylles med et innhold og en kvalitet som er attraktivt og bidrar til mer-bruk av både fastboende og besøkende. Det hjelper lite med nytt kulturhus dersom det kun skal huse de aktivitetene som finnes i Sauda i dag. Dersom mulighetene knyttet til reiseliv skal realiseres må Sauda bli betydelig mer besøksvennlig hele året. Kontinuerlig forbedring og videreutvikling av vintertilbudet i skisenteret er en forutsetning, det samme er aktiviteter for fastboende og besøkende sommertid. 10

11 Flere peker på utviklingsmuligheter knyttet til måten vi tenker og jobber sammen på i Sauda. Det blir pekt på at stimulering og «øving» i risikovilje, gründerskap og evne til å tenke langsiktig og helhetlig kan representere en utviklingsmulighet for flere bransjer og sektorer i Sauda. Sterk «husmannsånd», arbeidstakerkultur og tradisjoner for å søke trygghet og komfortsoner blir sett på som en trussel mot omstilling og endring. Utviklingskrefter kan også bedre frigjøres gjennom sterkere og bedre samhandling mellom næringer og andre aktører i Sauda Anbefalingene Anbefaling 1: Sikre felles virkelighetsoppfatning og eierskap til omstillingsprosessen. Mobilisere bredt til innsats i samme retning. Forslag til tiltak: - Gjøre ståstedsanalysen offentlig tilgjengelig for alle - Utarbeide presentasjonsmateriell som gjør det mulig å gå gjennom/vise hovedfunn i ståstedsanalysen på minutt. Ta i bruk modeller for kommunikasjon og forklaring av grunnleggende og kritiske sammenhenger - Gjennomføre folkemøter - Møte og dialog om ståstedsanalysen med næringslivet - Møte og dialog om ståstedsanalysen med politiske partier, folkevalgte og ungdomsråd - Møte og dialog om ståstedsanalysen med topp-3 arbeidsplasser i Sauda - Workshop for utarbeidelse av tiltak - Samkjøring av ressurser, mål og tiltak mellom aktører som vil utvikling i Sauda. Anbefaling 2: Legge til grunn Telemarksforsknings sin modell for regional utvikling ved valg av utviklingsstrategier, mål og tiltak Forslag til tiltak: - Legge Telemarksforskning sin modell for regionalutvikling til grunn for valg av strategi, satsingsområder, mål, tiltak og indikatorer i omstillingsarbeidet - Legge modell for regionalutvikling til grunn for kommunikasjon i omstillingsarbeidet 11

12 Anbefaling 3: Gjennom valg av strategi og satsingsområder møte et tydelig behov for flere arbeidsplasser, både private og offentlige. Forslag til tiltak: - Tilby støtte og veiledning til virksomheter som ønsker å jobbe med utvikling og knoppskyting som kan møte dette behovet. - Forme prosjekter på området. Søke støtte og partnerskap (Innovasjon Norge, departement, Bolyst) til kompetanseutvikling og rekrutteringskampanjer for å stimulere utviklingsprosjekter i bedrifter - Stimulere og påvirke filialetablering i Sauda. Utarbeide en «filialpolitikk» for rekruttering av eksterne virksomheter - Stimulere utvikling av kompetanseklynger og attraktive arbeidsfellesskap. 12

13 Anbefaling 4: Bidra til å utvikle samhandlingsmodeller, samarbeidsformer og arbeidsformer som skaper en sterkere og bedre «stedlig utviklingskultur». Forslag til tiltak: - Bygge kunnskap ved å besøke, invitere og søke relasjoner med kommuner som har lykkes med å skape en positiv lokal utviklingskultur jfr. funn i «Suksessrike distriktskommuner» - Utvikle og ta i bruk «hustavle» for lokal utviklingskultur i Sauda - Utvikle og ta i bruk modeller for samhandling og samarbeid i utviklingsarbeid - Utarbeide og iverksette ildsjel-politikk for Sauda - Utarbeide mål og indikatorer for måling av stedlig utviklingskultur Anbefaling 5: Utvikle og lansere lokale modeller og strategier for optimalisering av kvalitet, effekt og resultat i lokale tilbud og utviklingstiltak. Forslag tiltak: - Bygge kunnskap ved å besøke, invitere og søke relasjoner med kommuner som har lykkes med å optimalisere ressursbruk og effekter av utviklingstiltak jfr. funn i «Suksessrike distriktskommuner» - Utvikle modeller og samarbeidsformer for optimalisering av ressurser i Sauda - Være pådriver og medspiller for omlegging og forbedring av utviklingsmodeller, finansieringsmodeller og driftsmodeller Anbefaling 6: Stimulere og bidra til etablering av kompetanseklynger, bedriftsnettverk og unike vilkår for næringsutvikling. Bidra til optimal organisering av næringsutviklingsapparatet i Sauda Forslag tiltak: - Bidra til å etablere industriell/mekanisk klynge med unike vilkår på samarbeid, areal, energi og infrastruktur - Bidra til å etablere attraktiv klynge for kompetansearbeidsplasser. - Etablere næringshageprogram, gjerne i samarbeid med Suldal - Bidra til best mulig organisering av næringsutviklingsapparatet slik at utviklingsaktører har ansvar, mandat, ressurser og kompetanse til å jobbe for all næringsutvikling i Sauda. Anbefaling 7: Være medspiller og pådriver for utvikling og gjennomføring av prosjekter som bidrar til å styrke Saudas omdømme og attraktivitet, særlig som bosted, men også som besøkssted. Forslag tiltak: - Kompetanseheving; omdømme, kvalitet, vertskap. Sammen med UiR, Distriktssenteret (omdømmeskolen) - Søke kunnskap og erfaringsutveksling i kommuner som har lykkes med å skape bostedsattraktivitet 13

14 - Sammen med Sauda Vekst AS maksimalisere effekten av Bolystprosjektet Adresse Sauda - Sikre rekruttering ved hjelp av «kompetansebroer» mellom Sauda og f.eks. områder i Europa som har kompetent og ledig arbeidskraft. - Profesjonalisere og intensivere arbeid med besøksattraktivitet o Kompetanse o Organisering o Samarbeid med andre (Suldal, Odda, Rjukan, Haugesund, Stavanger) - Etablere forum og møteplasser for arbeid med bo- og besøksattraktivitet 14

15 2. Visjon og mål for omstillingsarbeidet 2.1 Visjon for omstillingsarbeidet VISJON «Fleire i Sauda» 2.2 Hovedmål MÅL «5000+ innbyggarar» 2.3 Effektmål og langsiktige resultater Beskrivelse av effektmål: - Økt omstillings- og utviklingskompetanse i virksomhetene og som lokalsamfunn - Økt attraktivitet og omdømme som sted (merkevaren Sauda) og betydelige sterkere tiltrekningskraft på tilflyttere og besøkende - Betydelig sterkere profil som næringsvennlig kommune - Betydelig mer attraktivt som etablerings- og investeringssted for internt og eksternt næringsliv - Økte kommunale inntekter som følge av økt innbyggertilskudd og økte skatteinntekter størrelsesorden ,- i 2020 sammenlignet med Beskrivelse av langsiktige resultater: - Virksomheter i Sauda er i stand til å sikre egen omstilling og utvikling. De er mer konkurransedyktige og lønnsomme. - Det finner sted knoppskytinger som sikrer markedsandeler og vekst. - Flere bedrifter sysselsetter flere mennesker enn i dag. - Antall nyetableringer øker 15

16 - Flere flytter til Sauda enn fra Sauda. Det blir befolkningsvekst. Flere besøker Sauda for kortere eller lengre perioder. Det blir etablert grunnlag for flere besøksbaserte arbeidsplasser - Bedre privat service, flere tilbud, mer fleksible tjenester 2.4 Delmål Delmål Indikator Periodisering 1. Befolkningen vokser med minimum i gjennomsnitt 1% SSB folketallsutvikling Tabell: 06913: Folkemengde 1% pr år fra ,5% pr år fra pr. år fra 2016 til 2020 og 1. januar og endringer i 2020 kalenderåret (K) 1,5% pr. år fra innbyggere i innbyggere i Antall virksomheter med en eller flere ansatte i Sauda øker netto med minimum 5 pr. år fra Vekst i antall bedriftsutviklingsprosjekter som har som mål å a) Styrke lønnsomhet b) Økte markedsandeler c) Øke sysselsetting d) Realisere innovasjon 4. Butikk og serveringstilbudet opprettholdes på minimum 2013 nivå (antall, sysselsetting, mangfold o.l.) SSB: Tabell: 07091: Virksomheter, etter næring (SN2007) og antall ansatte (K) Intern og sentral dokumentasjon på bedriftsprosjekter gjennom Sauda omstilling (tildelinger/veiledning), Sauda Vekst (mentorordning/veiledning) og Sauda bed. Kapital (tildelinger) Innovasjon Norge (tildelinger) Stabilisering og vekst i antall sysselsatte innen: «Varehandel rep. av motorvogner» Overnattings- og serveringsvirksomheter» «Forretningsmessig tjenesteyting» «Personlig tjenesteyting» I Tabell: 10309: Virksomheter, etter næringshovedområde (SN2007) og antall ansatte (K) Årlig vekst i omsetning pr. innbygger Tabell: 04776: Omsetning per innbygger i detaljhandel (kr) (K) 5 pr. år f.o.m flere per år til nytt nivå fra 2015 stabilt deretter Stabilisering på tall og 2% vekst pr. år fra Omsetning pr innbygger stabilisert på 2013 nivå justert for inflasjon (3 % pr år). 16

17 5. Det er minimum 2 godt kvalifiserte søkere til alle utlyste stillinger i Sauda f.o.m Det finnes et godt utvalg ferdig regulert og tilrettelagt areal for boligbygging og næringsdrift i kommunen 7. Kommunen oppleves som en effektiv tilrettelegger og positiv tjenesteyter for innbyggere og næringsdrivende Kvalitativt mål vurdert gjennom årlig spørreundersøkelse til lokale virksomheter. Måloppnåelse = 100 % svarer ja på spørsmålet Til enhver tid minst 2-3 forskjellige boligområder i Sauda med ledige ferdigregulerte tomter klar til bygging Til enhver tid minst 5-6 ulike areal og næringsbygg klar til utvikling/kjøp/leie. Vurdert på bakgrunn av og Reguleringsplaner i Sauda kommune Gjennomføre lokal spørreundersøkelse blant innbyggere og næringsdrivende. En større andel opplever kommunen som mer effektiv og positiv tjenesteyter sammenlignet med tidligere år og/eller stabilisering på høyt nivå av tilfredshet Årlig vurdering Årlig vurdering Årlig undersøkelse og vurdering fra

18 Folketall i Sauda MÅL: MÅL: 2025 Sauda Figur 4: Folketallsutvikling Sauda og måltall frem mot SSB Bedrifter med en eller flere ansatte Sauda kommune Mål 2016 Mål 2019 Mål 2022 Figur 5: Bedrifter med 1 eller flere ansatte i Sauda og måltall mot SSB. Omsetning per innbygger i detaljhandel (kr), etter region, tid og statistikkvariabel Mål 2020 Figur 6: Omsetning per innbygger i detaljhandel og måltall mot SSB. 18

19 3. Innsatsområder 3.1 Innledning Det er foreslått to kategorier av innsatsområder i Sauda. På de primære innsatsområdene skal omstillingsprosjektet ha et særlig ansvar som pådriver og utvikler. På støtteområdene skal omstillingsstyret ha rollen som partner og medspiller. Disse er forankret etter prosess i omstillingsstyret, i dialog med næringslivet (spørreundersøkelse) og åpent temamøte 27. november Primære innsatsområder 1. Utvikling av eksisterende næringsliv Mål Det pågår hvert år minst 5 utviklingsprosjekter i eksisterende virksomheter som til sammen har mål om minst 15 nye arbeidsplasser Det utvikles bedriftsnettverk og modeller for samarbeid som gjør lokalt næringsliv mer konkurransedyktig i nye markeder Tiltak Invitere virksomheter til samarbeid Bidra til å utvikle, dokumentere og finansiere virksomheten sitt prosjekt primært gjennom egnede ordninger i virkemiddelapparatet Jobbe for etablering av lokale og regionale klynger, nettverk og strategiske partnerskap som kan bidra til vekst og utvikling 19

20 Utforme og gi tilgang til system for rekruttering og kompetanseheving Gjennomføre felles profilerings og markedsføringstiltak for virksomheter i Sauda 2. Handel og sentrumsutvikling Mål Sauda er betydelig mer attraktivt som handelssted. Sentrum er en destinasjon og butikkene er «shopping-attraksjoner» Butikkdrift i Sauda er mer lønnsomt og attraktivt for flere Vekst og økt lønnsomhet er skapt også gjennom nye markeder Gårdeierne i sentrum er invitert og mobilisert i sentrumsutviklingen Tiltak Etablere ny organisasjon og strategi for sentrums- og handelsutviklingen Stimulere og legge til rette for kompetanseutvikling både gjennom formelle kompetansetiltak og arenaer for samhandling og samarbeid f.eks. gjennom bedriftsnettverk eller utviklingsprogrammer fra virkemiddelapparatet Stimulere til utvikling av nye markeder gjennom forretningsutvikling og nye kanaler for salg Bidra til attraktive arrangement av høy kvalitet Bidra til bedre markedsføring av sentrum og alle handelsaktørene 3. Avstandsuavhengig arbeidsliv Mål Stimulere utviklingen av sterke og attraktive miljøer for samlokalisering av kompetansearbeidsplasser «Importere» minst 5 nye avstandsuavhengige arbeidsplasser årlig fra 2016 «Eksportere» flere varer og tjenester fra Sauda til andre deler av fylket/landet Minimum 1 filial/avdeling/kontor av eksisterende ekstern virksomhet etablert per år i Sauda f.o.m 2015 Tiltak Bidra til å etablere og profilere et mangfold av kontorarbeidsplasser for avstandsuavhengig arbeid Stimulere prosjekter som skaper avstandsuavhengig arbeid i lokale, eksisterende virksomheter 20

21 3.3 Støttespiller og partner Omstillingsstyret anbefaler følgende mål og tiltak for sine samarbeidspartnere og støttespillere. 1. Næringsvennlig kommune Eier av innsatsområde: Sauda kommune Mål: Bidra til at det blir satt mål om Innbyggerundersøkelser som viser større tilfredshet med tjenester som angår næringsutvikling og tilrettelegging for næringsliv fra 2014 Rask og effektiv saksbehandlingstid for byggesaksbehandling Etablering av enklere og mer effektive digitale løsninger for næringsliv og innbyggere Tiltak: Bidra til å skape prosesser som: forenkler og effektivisere prosedyrer og tjenester for tilrettelegging av utbyggingsareal Forenkle og effektivisere prosedyrer og tjenester for byggesaksbehandling Samordning og samarbeid med private aktører om utvikling og tilrettelegging av areal for boligbygging, hyttebygging og næringsdrift Etablere system for kontinuerlig utvikling av service- og kommunikasjonskompetanse i Sauda kommune 2. Ufødt næringsliv Eier av innsatsområde: Sauda Vekst AS Mål: Bidra til: etablering og drift av næringshage for Sauda som node under Suldal Næringshage flere nyetableringer med støtte av lokal mentorordning og lokalt næringsfond at det blir etablert minst en virksomhet i Sauda hvert år som har sitt hovedmarked utenfor Sauda Tiltak: Bidra til å skape prosesser som Sikrer finansiering, drift og videreutvikling lokal mentorordning Etablerer og sikre drift av lokal næringshage med lokale målbedrifter Sikre attraktive samlokaliseringsmuligheter i nye, attraktive kontor/næringslokaler utvikler styrestall og investorforum i Sauda videreutvikler og styrker Sauda Bedriftskapital AS som lokalt pollenfond 21

22 3. Kompetanse Eier av innsatsområde: Sauda vidaregåande skule, Sauda kommune og Sauda Vekst AS (lokale partnere i Utdanning i Ryfylke) Mål: Bidra til å sikre at Kompetanse blir aktivert på tvers av virksomheter for å skape nye tjenester og produkter Det blir etablert varige, fleksible strukturer for etter- og videreutdanning Det blir jobbet med grunder- og utviklingskompetanse i Sauda-skolene Tiltak: Bidra til prosesser som Stimulerer FoU-aktiviteter i virksomheter og tar i bruk kompetanseprogrammer i virkemiddelapparatet. Etablerer UiR (Utdanning i Ryfylke) som fast organisasjon og modell som kontinuerlig utvikler og tilbyr skreddersydd kompetanseutvikling der folk bur Vil utdanne og utfordre barn og ungdom innen forskning, utvikling og gründerskap 22

23 4. Organisering av omstillingsarbeidet 4.1 Om valg av organisasjonsform Sauda kommune har valgt å organisere sitt omstillingsarbeid som en programorganisasjon. Dette er en organisasjonsform som er både er godt egnet for å sikre politisk forankring av omstillingsarbeidet i Sauda og godt egnet for å supplere eksisterende næringsutviklingsarbeid i kommunen. Det finnes fra før en lokalt utviklingsselskap der kommunen er medlem og deleier (Sauda Vekst AS). Dette er en organisasjonsform som er enkel å etablere og som bidrar til å rendyrke omstillingsarbeidet. Det juridiske ansvaret ligger hos kommunen, men organisasjonsformen gir gode vilkår for å aktivere og samarbeide med lokalt næringsliv både direkte, gjennom deltakelse i omstillingsstyret og gjennom et arbeidsutvalg der Sauda Vekst AS er deltaker. 4.2 Beskrivelse av omstillingsorganisasjonen Kommunestyret i Sauda er generalforsamling for programorganisasjonen og er formell eier av omstillingsprogrammet. Kommunestyret vedtar omstillingsplan, strategier og årlige handlingsplaner for omstillingsarbeidet. Kommunestyret delegerer det operative ansvaret for omstillingsarbeidet til omstillingsstyret. Omstillingsstyret fra strategi- og forankringsfasen fortsetter som omstillingsstyre for programorganisasjonen. Endringen er at det blir valgt nestleder for omstillingsstyret. Omstillingsstyret har det operative ansvaret for gjennomføring av omstillingsplan, strategier og handlingsplaner. Styret sitt redskap for å realisere planer og strategier er prosjektgruppa. Det blir etablert et sekretariat for programorganisasjonen. Kommunalsjef for fellestjenester i Sauda kommune leder prosjektgruppen (daglig leder av programorganisasjonen). I alle saker som angår omstillingsarbeidet rapporterer daglig leder til styreleder i omstillingsstyret. Prosjektgruppen bemannes med innleide ressurser og fristilte interne ressurser fra Sauda kommune. Daglig leder har ansvaret for tilpasning av ressurser og kompetanse i prosjektgruppen. 23

Omstillingsprogrammet i Sauda

Omstillingsprogrammet i Sauda Omstillingsprogrammet i Sauda Handlingsplan 2014 Nettverkstreff på Romjulslaget 27. desember 2013. Sauda Fjord Hotell. Foto: Terje Hodne Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Ståsteds- og mulighetsstudie for

Detaljer

Omstillingsplan. For regionalt omstillingsprogram i Sauda 2014 2020

Omstillingsplan. For regionalt omstillingsprogram i Sauda 2014 2020 Omstillingsplan For regionalt omstillingsprogram i Sauda 2014 2020 Innhold Innledning... 3 1. Bakgrunn for omstillingsstatusen... 4 1.2 Oppsummering av ståsteds- og mulighetsstudie... 5 1.2.1 Sauda i et

Detaljer

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2012 Meråker, mai 2012 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og turisme... 4 2.3 Helse og rehabilitering... 5

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Om Kapp omstilling i Nordkapp KF - Handlingsplan 2016. Omstilling i Nordkapp 2013-2018. Om Kapp KF. Handlingsplan 2016

Om Kapp omstilling i Nordkapp KF - Handlingsplan 2016. Omstilling i Nordkapp 2013-2018. Om Kapp KF. Handlingsplan 2016 Omstilling i Nordkapp 2013-2018 Om Kapp KF Handlingsplan 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Strategisk utviklingsanalyse: oppsummert... 3 1.2 Hva sier omstillingsplanen?... 3 1.3 Status per 2015...

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Næringsutvikling i Sauda

Næringsutvikling i Sauda Næringsutvikling i Sauda Verktøy for næringsdrivende og gründere med gode ideer i Sauda. Sauda Vekst AS har med støtte fra Innovasjon Norge utviklet flere nye virkemidler for lokal næringsutvikling. Sammen

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard Hallingtinget 26.10.2012 Hallingdal sentralt i Sør-Norge Fv50 Rv52 Rv7 Flå Transportkorridor 5 Konsetptvalutgreiing (KVU) for Ringeriksbanen er skrinnlagt. Ei vidareføring av KVU-arbeidet for Ringeriksbanen

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst Byregionprogrammet Utviklingsprogram for byregioner - Byregionprogrammet - skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale Regioner som samarbeider lykkes

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2 Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 09:50 Filnavn: Handlingsplan år 2.doc 09:50:00 a.m. Sider: 10 Filnavn:

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

6.4 Delmål 4: IN skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger

6.4 Delmål 4: IN skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger 6.4 Delmål 4: IN skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger 6.4.1 Arbeidsområde 4A - Utvikling og utnyttelse av regionale fortrinn og muligheter IN skal bidra til lokal og regional

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Godkjent av styringsgruppen 14. Mai 2007 SNP Kongsvinger 2008 2011 Vi ønsker å: Sette fokus på næringsutvikling og næringspolitikk Målrettet innsats for

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2013 Meråker, april 2013 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og hytteturisme... 5 2.3 Helse og rehabilitering...

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide

Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide Næringsmonitor for Øst- Telemark Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide Nei, tror ikke det. 3,2 % Nei, dette har vi ikke behov for! 1,3 % Vet ikke 5,1 % Nei, synes

Detaljer

Omstillingsstyret i Loppa LOPPA KOMMUNE. Strategi og handlingsplan for 2010

Omstillingsstyret i Loppa LOPPA KOMMUNE. Strategi og handlingsplan for 2010 Omstillingsstyret i Loppa LOPPA KOMMUNE Strategi og handlingsplan for 2010 2010 Bakgrunn... 4 Visjon... 4 Hovedmål... 5 2010 Det store investeringsåret... 5 Strategi... 6 Administrasjon... 6 Stedsutvikling...

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Workshop 24. mars 2014. Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet

Workshop 24. mars 2014. Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet Workshop 24. mars 2014 Utviklingsfondet Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet framover? Hva mener vi egentlig med næringsutvikling? SOLVEIG SVARDAL 1 PROGRAM

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0013 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Adresse Sauda - Mennesker til muligheter i Sauda!

Søknadsnr. 2013-0013 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Adresse Sauda - Mennesker til muligheter i Sauda! Søknad Søknadsnr. 2013-0013 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Adresse Sauda - Mennesker til muligheter i Sauda! Kort beskrivelse FORMÅLET MED ADRESSE SAUDA ER Å REKRUTTERE

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Gode på Utfordringer Planer Skala score Ledelse Legge til rette Langsiktige Jobbe på tvers av 6 Støtteordninger samfunnsmål i sektorer Kommunikasjon

Detaljer

Framtidens Rogaland fra fire til en region?

Framtidens Rogaland fra fire til en region? Framtidens Rogaland fra fire til en region? Regionenes konkurransekraft og effekter av Rogfast, Ryfast og dobbeltsporet sørover Befolkning og arbeidsmarked INNBYGGERE Region 2012 2040 Sum området Sysselsa7e

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a.

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a. Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommuneplanen, Større grad av samarbeid og Kommuneplan samfunnsdel som kommunikasjon mellom

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Søknad. Innovasjonsprisen. Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap. Utviklingsprogram Narvik

Søknad. Innovasjonsprisen. Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap. Utviklingsprogram Narvik Søknad Innovasjonsprisen Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap Utviklingsprogram Narvik Utviklingsprogram Narvik er basert på en samhandlings- og mobiliseringsstrategi. Næringslivet i

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Strategisk plan for Drammensregionen. Behandlet og anbefalt av Rådet for Drammensregionen, 1. oktober 2008

Strategisk plan for Drammensregionen. Behandlet og anbefalt av Rådet for Drammensregionen, 1. oktober 2008 Strategisk plan for 2008 2011 Behandlet og anbefalt av Rådet for, 1. oktober 2008 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HENSIKTEN MED REGIONSAMARBEIDET... 3 2. REGIONRÅDETS ROLLE... 4 3. RAMMER... 4 4. NÅSITUASJON...

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Det er definert følgende formål (effektmål) for omstillingsprogrammets arbeid med grønn vekst: FORMÅL (effektmål)

Det er definert følgende formål (effektmål) for omstillingsprogrammets arbeid med grønn vekst: FORMÅL (effektmål) Omstillingsstyret vedtok i sak 35/2015 å følge opp «Drømmeløftet i Hurum». Som del av vedtaket ba omstillingsstyret om at det utarbeides et strategidokument for videre arbeid med «grønn vekst 1». Dette

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Saksfremlegg Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Tanker og teori om attraktivitet

Tanker og teori om attraktivitet Buskerud fylkeskommune Tanker og teori om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Hva kjennetegner attraktive steder? At det

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Omstillingsplan for Rollag 2014-2017 Med handlingsplan for 2014

Omstillingsplan for Rollag 2014-2017 Med handlingsplan for 2014 Omstillingsplan for Rollag 2014-2017 Med handlingsplan for 2014 Forslag fra Omstillingsstyret 27.01.2014 Til behandling i formannskap og kommunestyre Omstilling og nyskaping i Rollag Side 1 Innledning

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM SAMMENDRAG Kompetansesenter for distriktsutvikling Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer Telefon: 22 00 25 00 Telefon: 48 16 82 80 E-post: post@innovasjonnorge.no

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Fjellregionen er «annerledeslandet»

Fjellregionen er «annerledeslandet» Fjellregionen er «annerledeslandet» Egentlig «dårlige odds» Langt fra kysten Lang til nærmeste storby Stadig aldrende befolkning Lave fødselstall Klarer seg likevel svært bra Høyt kompetansenivå Kultur

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Velkommen til frokostmøte

Velkommen til frokostmøte Velkommen til frokostmøte Fredag 4. november 2011 Strategi & Forankr. Gjennomføringsfasen Avsl. 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Resultat strategi- og forankringsfasen Strategiplan for omstillingsperioden

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer