Omstillingsplan. For regionalt omstillingsprogram i Sauda

Transkript

1 Omstillingsplan For regionalt omstillingsprogram i Sauda

2 Innhold Innledning Bakgrunn for omstillingsstatusen Oppsummering av ståsteds- og mulighetsstudie Sauda i et regionalt perspektiv hovedutfordringer Kommunens rolle som tilrettelegger for innbyggere og næringsliv Vilkår og fortrinn for næringsutvikling i Sauda SWOT-analyse for Sauda Anbefalingene Visjon og mål for omstillingsarbeidet Visjon for omstillingsarbeidet Hovedmål Effektmål og langsiktige resultater Delmål Innledning Primære innsatsområder Utvikling av eksisterende næringsliv Handel og sentrumsutvikling Avstandsuavhengig arbeidsliv Støttespiller og partner Næringsvennlig kommune Ufødt næringsliv Kompetanse Organisering av omstillingsarbeidet Om valg av organisasjonsform Beskrivelse av omstillingsorganisasjonen Ressursinnsats og finansiering Overordnet finansiering Ressurser fordelt på områder og tiltak Vedlegg

3 Innledning Omstillingsplanen er resultatet av arbeidet i strategi og forankringsfasen som har pågått i perioden mai 2013 til desember Omstillingsstyret har utarbeidet forslag til omstillingsplan basert på: - Ståsteds- og mulighetsstudie for omstillingsprogrammet i Sauda kommune - Undersøkelse gjennomført blant virksomheter i Sauda kommune - INTRO-kurs i regi av Innovasjon Norge - Dialogmøte med formannskapet i Sauda kommune - Åpent temamøte om omstillingsarbeidet i Sauda kommune Omstillingsstyret har valgt å være imøtekommende og pro-aktive overfor bedrifter og virksomheter som i løpet av strategi- og forankringsfasen har tatt kontakt angående egne utviklingsprosjekter. Det har ført til forsert oppstart av enkelte samarbeidsprosjekter og bedriftsutviklingstiltak. Omstillingsstyret har vurdert det som viktig å møte lokalt initiativ og engasjement der det finnes, når det finnes. Dette for å sikre og bevare motivasjon, glød og gnist. Omstillingsstyret har fokusert på at disse prosjektene skal være drevet av bedriftene selv, at de springer ut av eksisterende virksomhet og at de utløser midler og ressurser fra flere parter (bedriften selv, Sauda Vekst AS, omstillingsstyret, Innovasjon Norge). 3

4 1. Bakgrunn for omstillingsstatusen Sauda kommune er fra 2013 omstillingskommune. Omstillingsområder er vanligvis kommuner eller regioner der som opplever langvarig reduksjon i antall arbeidsplasser eller mister mange arbeidsplasser som følge av nedleggelser. Sauda har over lengre tid slitt med negativ befolkningsutvikling og svak arbeidsplassutvikling. Det mest påfallende utviklingstrekket i et Rogalandsperspektiv er den store forskjellen mellom Sauda og vekstområdene nærmere kysten. Det gjør at Sauda, relativt sett, har en veldig svak nærings- og folketallsutvikling. Figur 1. Folketallsutvikling Sauda kommune SSB. Kommuner som har status som omstillingsområder, får overført midler fra fylkeskommunen over en periode på inntil 6 år. Pengene skal gå til omstillings- og nyskapingsarbeid og følges av tydelige forventninger og krav til kommunen. Innovasjon Norge har ansvar for kvalitetssikring og oppfølging av omstillingsområdene. Forventningene til kommunen kan kortfattet oppsummeres slik: - Jobbe systematisk og i tråd med råd og veiledninger gitt av fylkeskommunen og Innovasjon Norge - Sikre forankring og mobilisering av omstillingsprogrammet blant virksomheter og aktører i lokalsamfunnet - Velge mål og tiltak som med størst mulig sannsynlighet vil gi vekst i arbeidsplasser og befolkning - Sikre egeninnsats og egne ressurser til omstillingsarbeidet - Omstillingsarbeidet skal føre til reell og påviselig omstilling av hele samfunnet dette er mer enn utvikling 4

5 1.2 Oppsummering av ståsteds- og mulighetsstudie Sauda i et regionalt perspektiv hovedutfordringer Sauda kommunestyre behandlet ståsteds- og mulighetsstudien i sak 074/13 den 18. september Den ble enstemmig lagt til grunn for videre arbeid med omstilling i Sauda. Saken til kommunestyret finnes her. Analysen er bygget opp på Innovasjon Norge sin anbefalte disposisjon, og har derfor en del obligatoriske kapitler og temaer. Hensikten med analysen er å: 1. Beskrive Sauda i en regional og nasjonal sammenheng 2. Beskrive og forklare Sauda sine hovedutfordringer 3. Finne og beskrive Sauda sine fortrinn 4. Utarbeide og gi anbefalinger om videre tiltak Analysen er et oppfattende dokument. Her vil det bli fokusert på noen grunnleggende utfordringer som Sauda står overfor og de anbefalingene som er gitt for videre arbeid. Blant de mest grunnleggende utfordringene er selvsagt den negative folketallsutviklingen. Folketallet i Sauda har i gjennomsnitt blitt redusert med 300 personer hvert ti-år siden 1960-tallet. Folketallet er redusert fra i 1961 til i Folketallsutviklingen henger tett sammen med arbeidsplassutviklingen. I Sauda har rasjonaliseringer og omstillinger i industrien slått sterkt inn siden smelteverket har vært en hjørnesteinsbedrift helt fra oppstarten på begynnelsen av 1900-tallet. Sauda deler utviklingstrekk og utfordringstrekk med mange andre industrisamfunn. En stor utfordring i Sauda har vært bortfallet av private arbeidsplasser og ensidig vekst i offentlige arbeidsplasser. De siste fem årene har endringene dreid mot bortfall av både private og offentlige arbeidsplasser. En annen sentral utfordring er den relativt sett svake utviklingen i Sauda sammenlignet med Rogaland for øvrig. Sauda er ikke en kommune som uten videre kan være en bokommune i vekst-fylket Rogaland. Avstanden til Stavanger og Haugesund er for stor til å nyte godt av den sterke veksten langs kysten. Statistikken under illustrerer endringene innen sysselsetting i Sauda og setter Sauda i relasjon til utviklingen langs kysten nærmere bestemt i Stavanger og Haugesund. 5

6 Endringer sysselsetting pr. sektor Sauda Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt SUM endringer Figur 2: Endringer i sysselsetting pr. sektor i Sauda Bosted og arbeidssted Sauda. SSB. De blå søylene viser endringer i antall sysselsette innen sektorene fra 2008 til 2012 for personer som har bosted i Sauda. Dvs. at jobben har adresse i Sauda eller utenfor Sauda (f.eks. oljearbeidere som er innbyggere i Sauda, men jobber for et selskapet som er lokalisert i en annen kommune). De røde søylene viser endringer i antall sysselsatte innen sektorene fra 2008 til 2012 for personer som har arbeidssted Sauda. Dvs. at arbeidsplassen har adresse i Sauda

7 Sum endringer sysselsetting alle sektorer. Bosted Stavanger (grønn), Haugesund (rød), Sauda (blå) Antall sysselsatte Figur 3: Endringer i sysselsetting alle sektorer. Bosted Stavanger, Haugesund og Sauda. SSB. Endringene er knyttet til sysselsatte med bostedsadresse i de tre kommunen Sauda, Haugesund og Stavanger. Det er viktig å merke seg at sysselsettingsveksten i arbeidsmarkedet Nord-Jæren (Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg) utgjør betydelig mer Kommunens rolle som tilrettelegger for innbyggere og næringsliv Vurderingene er hentet fra kommunen sin innbyggerundersøkelse gjennomført i 2013: - Kommunen er vurdert jevnt over som en god tilrettelegger av skole, barnehage og helseog omsorgstjenester (innbyggerne er mindre fornøyd med fastlege- og legevaktordning). - Kultur- og idrettstilbudet er vurdert som meget godt i Sauda. - Kommunen har ikke egen næringsavdeling eller næringsseksjon. Arbeid med operativ næringsutvikling utføres av Sauda Vekst AS. - Sauda har lite næringsareal som er klart for bruk. - Innbyggere sier at det ikke er særlige gode vilkår for å starte for seg selv i Sauda. - Kollektivtilbudet inn og ut av Sauda blir vurdert som bra. - Innbyggerne i Sauda er godt tilfredse med butikktilbudet og tjenester knyttet til bank, post og forsikring. De er mindre tilfredshet med tilbudet av kafeer, restauranter og uteliv. - Innbyggerne rangerer Sauda sitt omdømme som lavere enn landsgjennomsnittet Vilkår og fortrinn for næringsutvikling i Sauda - En stor andel av befolkningen er kvalifisert på videregående skole nivå eller høyere. - En stor andel av arbeidskraften har kompetanse og erfaring fra industri, industriellmekanisk virksomhet og offentlig tjenesteproduksjon. 7

8 - System for etter- og videreutdanning (UiR Utdanning i Ryfylke, er et unikt vilkår som sikrer skreddersydde kompetansetiltak for næringsliv og offentlig sektor. - Profilerings- og rekrutteringsprosjektet «Adresse Sauda» (Bolyst fra 2013) er et fortrinn for å rekruttere og allokere arbeidskraft (jobb nr. 1 og jobb nr. 2). - Sauda har fortrinn og gode vilkår som bo- og besøks-sted for mennesker som er opptatt av flott natur og ønsker å bo eller bruke fritiden nær fjord og fjell med kort veg til begge deler. - Sauda kan bygge ut og utvikle eksisterende bo- og hytteområder samt etablere nye. - Det er gode vilkår for vinteraktiviteter i Sauda. - Sauda har et fortrinn innen det som kan karakteriseres som mannsdominerte yrker. - Sauda kommune har et fortrinn innen industriell-mekanisk virksomhet, energi, kraft, bygg- og anlegg. - Sauda er et «kraftsenter» med lang tradisjon, erfaring og kompetanse innen prosessindustri, mekanisk industri og energiproduksjon. - Tradisjonell handelsvirksomhet og personlig tjenesteyting representerer et fortrinn for Sauda. - Sauda har et bymessig preg med et kompakt sentrum. Det finnes lange tradisjoner innen butikk- og handel. - Sauda kommune har et fortrinn i form av et bredt kultur- og aktivitetstilbud. - Sauda har også et fortrinn ved at det er et historisk og kulturelt interessant industristed med både rik industrihistorie og levende industri. - Det er et fortrinn at dyktige fagfolk og lekfolk engasjerer seg i lokalhistorieskriving, revyarbeid og drift av stiftelser og bygg. - Statusen Nasjonal turistvei profilerer vegstrekningen gjennom Sauda, særlig sommerstid når det er åpent over Røldalsfjellet. - Sauda har et fortrinn i at flere virksomheter har god soliditet og høg egenkapitalandel - Flere leverandørbedrifter har vist omstillingsevne og god lønnsomhet over tid. Disse bedriftene kan representere et vekstpotensial i Sauda. - AGA-ordningen (Statlig overføringsordning: kompensasjon for tapt arbeidsgiveravgift) representerer et fortrinn for Sauda. Midlene gir gode rammer for å jobbe med vilkår for nærings- og samfunnsutvikling lokalt. - Mentorordning (veiledningsordning for gründere) og det lokale næringsfondet Sauda Bedriftskapital AS representerer fortrinn for Sauda SWOT-analyse for Sauda SWOT-analysen er gjennomført sammen med intervjuobjekter fra ulike grupper av befolkningen og fra ulike bransjer og næringer. Hensikten med intervjuene var å sikre innspill fra et utvalg grupper og bransjer i lokalsamfunnet. SWOT-analysen har og bidratt til mer utfyllende informasjon om Sauda sitt opplevde ståsted. Det ble brukt et 8

9 enkelt SWOT skjema som intervjuguide. Samtalene handlet om styrker og svakheter, muligheter og trusler i egen bransje og i Saudasamfunnet generelt. SWOT-en skal vise utfordringene og mulighetene som intervjuobjektene mener å se i Sauda. Styrkene og svakhetene som blir rapporter er i stor grad sammenfallende med det som er redegjort for i del 1 og 3 i Ståsteds- og mulighetsstudien. Se vedlagt oversikt etter intervjuer for komplett oversikt over styrker, svakheter, muligheter og trusler. Utfordringsbildet De fleste peker på fortsatt reduksjon i folketall og «forgubbing» som en stor trussel for Saudasamfunnet. Dette gir negative konsekvenser på alle nivå. Færre kunder, færre potensielle arbeidstakere, færre arbeidsplasser, færre medlemmer og deltakere i organisasjoner, svakere boligmarked, reduserte kommunale tjenester osv. Utfordringer med Sauda sin «humankapital» er pekt på av flere. Mange ser store utfordringer knyttet til rekruttering i fremtiden. Det blir også pekt på utfordringer med ensidighet og problemer med å få brukt kompetansen sin på et sted som Sauda ettersom stadig flere tar høyere utdannelse. Flere trekker frem at Sauda har flere store virksomheter og arbeidsplasser som er del av et større konsern eller en kjede. Dette blir sett på som en potensiell stor usikkerhet og trussel. Konsernbeslutninger om salg, omorganisering, sentralisering eller i verste fall nedlegginger kan på kort varsel gi store konsekvenser for lokale arbeidsplasser. Eksternt eierskap kan også lettere føre til «utbyttingsmodeller» både ved at store deler av verdiskapningen forsvinner ut av samfunnet, og ved at avdelingene i Sauda brukes kun til produksjon med lite eller ingen FoU- og utvikling. Dette kan føre til svakere fagmiljøer og mindre attraktive arbeidsplasser. Avstanden til arbeidsmarked, sykehus, flyplass o.l. trekkes også frem som en trussel. Endrede forventninger i befolkningen kan bli enda vanskeligere å møte på steder som Sauda i fremtiden. Avstanden til vekstområdene og plasseringen i enden av en fjord kan også føre til at samfunnet blir mer akterutseilt på infrastruktur og samferdsel (vei, jernbane, tele/data, offentlig transport, post osv.). Handels- og reisemønsteret til hver enkelt har endret seg. Dette kan innebære at en stadig større andel av privat forbruk går til andre steder enn lokale virksomheter. Det kan være en trussel at virksomheter i lokalsamfunnet får en stadig mindre andel av lokal forbruksøkonomi (som i tillegg svekkes pga. nedgang i folketall). Det er interessant å merke seg at flere ser det som en trussel at det jevnt over er veldig bra i Sauda. Nøden er ikke stor nok til å mobilisere bredt til endring og utvikling. Noen peker på en trussel i form av en negative utviklingen som går gradvis, er usynlig og uten store enkeltkriser. De fleste har det veldig bra, det går sånn passe. Innbyggere, arbeidstakere og næringslivet er jevnt over fornøyde med tingenes tilstand. 9

10 Sammenlignet med Norge for øvrig er Sauda er en rik kraftkommune med tradisjoner for å bruke store ressurser til offentlige tjenestetilbud. Noen peker på at også dette kan være en sovepute og en trussel mot omstilling og utvikling. Mulighetsbildet Intervjuobjektene peker på en rekke utviklingsmuligheter for Sauda. Flere av disse sammenfaller med det som omtalt tidligere i ståstedsanalysen. Når det gjelder muligheter innen næringsutvikling peker flere på at Sauda er del av en sterk industriell region i vekst, særlig innen olje og gass. Vi har et næringsliv som har gode forutsetninger for å koble seg tettere på veksten langs kysten av Rogaland og Hordaland. I tillegg er Sauda og Suldal knutepunkt for energi og kraftproduksjon i Sør- Norge. Flere mener utviklingsmulighetene innen denne sektoren kan og bør utnyttes bedre, f.eks. gjennom oppbygging av sterkere kompetansemiljøer som kan utvikle og selge tjenester i et større regionalt og nasjonalt marked. Det ligger muligheter i å legge til rette for næringsetableringer i Sauda. Flere tar til orde for at Sauda kan utvikle gode, unike vilkår for å utvide eller etablere ny virksomhet. Prisnivå, plassmangel og byråkrati i sentrale områder kan gi et ekstra forsprang til en effektiv og lettbeint kommune med byggeklare areal og ledige produksjonslokaler til en god pris. Tanker om å være et supplement og ressurs for vekstkommunen langs kysten gjør seg gjeldene hos flere, men dette forutsetter gode, helst unike, konsepter for å bo og etablere seg. Det er en mulighet for Sauda å tilby gode og trygge bo- og oppvekstmiljøer som lar innbyggerne kombinere å bo i Sauda med å arbeid andre steder. Flere peker på at det bør legges bedre til rette for vekst i eksisterende virksomheter. Virkemidler som ble nevnt i intervjuene var stimulere klyngedannelse, bedriftssamarbeider, utdanning/rekruttering av nøkkelpersonell, tilrettelegge infrastruktur (bygg, anlegg, IKT o.l) og felles profilering av salg av varer og tjenester. I tillegg blir det pekt på behovet for å trekke inn investorer og «kloke penger» som kan bidra til et reell satsing gjennom oppkjøp, emisjon, risikolån el.l. Det er forventninger om at realiseringen av planlagte tiltak knytte til badeanlegg, Almannajuvet, bibliotek og kulturhus vil øke attraksjonskraften til Sauda, både for fast bosetting og besøk. Men flere antyder at det er naivt å tenke at dette alene er nok. Bygg, anlegg og tilbud må forvaltes og fylles med et innhold og en kvalitet som er attraktivt og bidrar til mer-bruk av både fastboende og besøkende. Det hjelper lite med nytt kulturhus dersom det kun skal huse de aktivitetene som finnes i Sauda i dag. Dersom mulighetene knyttet til reiseliv skal realiseres må Sauda bli betydelig mer besøksvennlig hele året. Kontinuerlig forbedring og videreutvikling av vintertilbudet i skisenteret er en forutsetning, det samme er aktiviteter for fastboende og besøkende sommertid. 10

11 Flere peker på utviklingsmuligheter knyttet til måten vi tenker og jobber sammen på i Sauda. Det blir pekt på at stimulering og «øving» i risikovilje, gründerskap og evne til å tenke langsiktig og helhetlig kan representere en utviklingsmulighet for flere bransjer og sektorer i Sauda. Sterk «husmannsånd», arbeidstakerkultur og tradisjoner for å søke trygghet og komfortsoner blir sett på som en trussel mot omstilling og endring. Utviklingskrefter kan også bedre frigjøres gjennom sterkere og bedre samhandling mellom næringer og andre aktører i Sauda Anbefalingene Anbefaling 1: Sikre felles virkelighetsoppfatning og eierskap til omstillingsprosessen. Mobilisere bredt til innsats i samme retning. Forslag til tiltak: - Gjøre ståstedsanalysen offentlig tilgjengelig for alle - Utarbeide presentasjonsmateriell som gjør det mulig å gå gjennom/vise hovedfunn i ståstedsanalysen på minutt. Ta i bruk modeller for kommunikasjon og forklaring av grunnleggende og kritiske sammenhenger - Gjennomføre folkemøter - Møte og dialog om ståstedsanalysen med næringslivet - Møte og dialog om ståstedsanalysen med politiske partier, folkevalgte og ungdomsråd - Møte og dialog om ståstedsanalysen med topp-3 arbeidsplasser i Sauda - Workshop for utarbeidelse av tiltak - Samkjøring av ressurser, mål og tiltak mellom aktører som vil utvikling i Sauda. Anbefaling 2: Legge til grunn Telemarksforsknings sin modell for regional utvikling ved valg av utviklingsstrategier, mål og tiltak Forslag til tiltak: - Legge Telemarksforskning sin modell for regionalutvikling til grunn for valg av strategi, satsingsområder, mål, tiltak og indikatorer i omstillingsarbeidet - Legge modell for regionalutvikling til grunn for kommunikasjon i omstillingsarbeidet 11

12 Anbefaling 3: Gjennom valg av strategi og satsingsområder møte et tydelig behov for flere arbeidsplasser, både private og offentlige. Forslag til tiltak: - Tilby støtte og veiledning til virksomheter som ønsker å jobbe med utvikling og knoppskyting som kan møte dette behovet. - Forme prosjekter på området. Søke støtte og partnerskap (Innovasjon Norge, departement, Bolyst) til kompetanseutvikling og rekrutteringskampanjer for å stimulere utviklingsprosjekter i bedrifter - Stimulere og påvirke filialetablering i Sauda. Utarbeide en «filialpolitikk» for rekruttering av eksterne virksomheter - Stimulere utvikling av kompetanseklynger og attraktive arbeidsfellesskap. 12

13 Anbefaling 4: Bidra til å utvikle samhandlingsmodeller, samarbeidsformer og arbeidsformer som skaper en sterkere og bedre «stedlig utviklingskultur». Forslag til tiltak: - Bygge kunnskap ved å besøke, invitere og søke relasjoner med kommuner som har lykkes med å skape en positiv lokal utviklingskultur jfr. funn i «Suksessrike distriktskommuner» - Utvikle og ta i bruk «hustavle» for lokal utviklingskultur i Sauda - Utvikle og ta i bruk modeller for samhandling og samarbeid i utviklingsarbeid - Utarbeide og iverksette ildsjel-politikk for Sauda - Utarbeide mål og indikatorer for måling av stedlig utviklingskultur Anbefaling 5: Utvikle og lansere lokale modeller og strategier for optimalisering av kvalitet, effekt og resultat i lokale tilbud og utviklingstiltak. Forslag tiltak: - Bygge kunnskap ved å besøke, invitere og søke relasjoner med kommuner som har lykkes med å optimalisere ressursbruk og effekter av utviklingstiltak jfr. funn i «Suksessrike distriktskommuner» - Utvikle modeller og samarbeidsformer for optimalisering av ressurser i Sauda - Være pådriver og medspiller for omlegging og forbedring av utviklingsmodeller, finansieringsmodeller og driftsmodeller Anbefaling 6: Stimulere og bidra til etablering av kompetanseklynger, bedriftsnettverk og unike vilkår for næringsutvikling. Bidra til optimal organisering av næringsutviklingsapparatet i Sauda Forslag tiltak: - Bidra til å etablere industriell/mekanisk klynge med unike vilkår på samarbeid, areal, energi og infrastruktur - Bidra til å etablere attraktiv klynge for kompetansearbeidsplasser. - Etablere næringshageprogram, gjerne i samarbeid med Suldal - Bidra til best mulig organisering av næringsutviklingsapparatet slik at utviklingsaktører har ansvar, mandat, ressurser og kompetanse til å jobbe for all næringsutvikling i Sauda. Anbefaling 7: Være medspiller og pådriver for utvikling og gjennomføring av prosjekter som bidrar til å styrke Saudas omdømme og attraktivitet, særlig som bosted, men også som besøkssted. Forslag tiltak: - Kompetanseheving; omdømme, kvalitet, vertskap. Sammen med UiR, Distriktssenteret (omdømmeskolen) - Søke kunnskap og erfaringsutveksling i kommuner som har lykkes med å skape bostedsattraktivitet 13

14 - Sammen med Sauda Vekst AS maksimalisere effekten av Bolystprosjektet Adresse Sauda - Sikre rekruttering ved hjelp av «kompetansebroer» mellom Sauda og f.eks. områder i Europa som har kompetent og ledig arbeidskraft. - Profesjonalisere og intensivere arbeid med besøksattraktivitet o Kompetanse o Organisering o Samarbeid med andre (Suldal, Odda, Rjukan, Haugesund, Stavanger) - Etablere forum og møteplasser for arbeid med bo- og besøksattraktivitet 14

15 2. Visjon og mål for omstillingsarbeidet 2.1 Visjon for omstillingsarbeidet VISJON «Fleire i Sauda» 2.2 Hovedmål MÅL «5000+ innbyggarar» 2.3 Effektmål og langsiktige resultater Effektmål: 1. Økt omstillings- og utviklingskompetanse i virksomhetene og som lokalsamfunn 2. Økt attraktivitet og omdømme som sted (merkevaren Sauda) 3. Sterkere lokal framtidstro og optimisme blant innbyggere og besøkende 4. Betydelig sterkere profil som næringsvennlig kommune 5. Betydelig mer attraktivt som etablerings- og investeringssted for internt og eksternt næringsliv 6. Betydelige sterkere tiltrekningskraft på tilflyttere og besøkende 7. Økte kommunale inntekter som følge av økt innbyggertilskudd og økte skatteinntekter størrelsesorden ,- i 2020 sammenlignet med

16 Langsiktige resultater: 1. Virksomheter i Sauda er i stand til å sikre egen omstilling og utvikling. De er mer konkurransedyktige og lønnsomme. Det finner sted knoppskytinger som sikrer markedsandeler og vekst. De sysselsetter flere mennesker enn i dag. 2. Antall nyetableringer øker 3. Flere flytter til Sauda enn fra Sauda. Det blir befolkningsvekst. 4. Flere besøker Sauda for kortere eller lengre perioder. Det blir etablert grunnlag for flere besøksbaserte arbeidsplasser 5. Bedre privat service, flere tilbud, mer fleksible tjenester 6. Sauda er en sterk merkevare og har et godt omdømme i Rogaland. Sauda er en populær bostedskommune. 7. Omløpstiden for boliger som er til salgs er redusert med 80% sammenlignet med 2013-tall. 8. Bedriftene lykkes bedre med å rekruttere kvalifisert personell til stillinger i Sauda. Det er flere godt kvalifiserte søkere til stillinger i både privat og offentlig sektor sammenlignet med 2013-status. 2.4 Delmål 1. Befolkningen vokser med minimum i gjennomsnitt 1% pr. år fra 2016 til 2020 og 1,5% pr. år fra 2020 a innbyggere i 2020 b innbyggere i Antall virksomheter med en eller flere ansatte i Sauda øker netto med minimum 5 pr. år fra Det pågår til en hvert tid bedriftsutviklingsprosjekter som har som mål å: a. Styrke lønnsomhet b. Øke markedsandeler c. Øke sysselsetting d. Realisere innovasjon 4. Butikk og serveringstilbudet opprettholdes på minimum 2013 nivå (antall, sysselsetting, mangfold o.l.) 5. Antall påbegynte byggeprosjekter i Sauda øker årlig med 10% (2012-tall) i perioden Det er minimum 2 godt kvalifiserte søkere til alle utlyste stillinger i Sauda f.o.m Det finnes et godt utvalg ferdig regulert og tilrettelagt areal for boligbygging og næringsdrift i kommunen 8. Kommunen oppleves som en effektiv tilrettelegger og positiv tjenesteyter for innbyggere og næringsdrivende 16

17 Folketall i Sauda MÅL: MÅL: 2025 Sauda Figur 4: Folketallsutvikling Sauda og måltall frem mot SSB Bedrifter med en eller flere ansatte Sauda kommune Mål 2016 Mål 2019 Mål 2022 Figur 5: Bedrifter med 1 eller flere ansatte i Sauda og måltall frem mot SSB. Igangsatte og fullførte boliger og fritidsbygninger Sauda kommune Mål 2016 Mål 2020 Mål 2025 Figur 6: Igangsatte og fulførte boliger og fritidsbygninger Sauda og måltall frem mot SSB. 17

18 3. Innsatsområder 3.1 Innledning Det er foreslått to kategorier av innsatsområder i Sauda. På de primære innsatsområdene skal omstillingsprosjektet ha et særlig ansvar som pådriver og utvikler. På støtteområdene skal omstillingsstyret ha rollen som partner og medspiller. Disse er forankret etter prosess i omstillingsstyret, i dialog med næringslivet (spørreundersøkelse) og åpent temamøte 27. november Primære innsatsområder 1. Utvikling av eksisterende næringsliv Mål Det pågår hvert år minst 5 utviklingsprosjekter i eksisterende virksomheter som til sammen har mål om minst 15 nye arbeidsplasser Flere bedrifter opplever lønnsomhetsvekst ved innpass i nye markeder Bedriftene klarer å rekruttere ønsket fagpersonell og får kompetansehevingstiltak levert lokalt Tiltak Invitere bedrifter til samarbeid Bidrar til å utvikle, dokumentere og finansiere bedriften sitt prosjekt Jobbe for etablering av lokale og regionale klynger, bedriftsnettverk og næringshageprogram 18

19 Utforme og gi tilgang til effektivt system for rekruttering og kompetanseheving Gjennomføre felles profilerings og markedsføringstiltak for Sauda-bedrifter Stimulere til effektiv planlegging, saksbehandling og tilrettelegging ved kommune, fylkeskommune og stat 2. Handel og sentrumsutvikling Mål Sauda er betydelig mer attraktivt som handelssted. Sentrum er en destinasjon og butikkene er «shopping-attraksjoner» Butikkdrift i Sauda er mer lønnsomt og attraktivt for flere Vekst og økt lønnsomhet er skapt også gjennom nye markeder Gårdeierne i sentrum er invitert og mobilisert i sentrumsutviklingen Tiltak Etablere ny samordning av sentrums- og handelsutviklingen Stimulere og legge til rette for kompetanseutvikling Stimulere til utvikling av nye markeder Bidra til attraktive arrangement med høy kvalitet Bedre markedsføring av sentrum og alle handelsaktørene 3. Avstandsuavhengig arbeidsliv Mål «Importere» minst 5 nye avstandsuavhengige arbeidsplasser årlig fra 2016 Tiltak Minimum 1 filial/avdeling/kontor av eksisterende ekstern virksomhet etablert per år i Sauda Bidra til å etablere og profilere et mangfold av kontorarbeidsplasser for avstandsuavhengig arbeid Stimulere prosjekter som skaper avstandsuavhengig arbeid i lokale, eksisterende virksomheter 19

20 3.3 Støttespiller og partner Omstillingsstyret anbefaler følgende mål og tiltak for sine samarbeidspartnere og støttespillere. 1. Næringsvennlig kommune Eier av innsatsområde: Sauda kommune Mål: Innbyggerundersøkelser viser større tilfredshet med tjenester som angår næringsutvikling og tilrettelegging for næringsliv fra 2014 Sauda kommune er blant de raskeste på byggesaksbehandling i Rogaland innen 2016 Enklere og mer effektive digitale løsninger for næringsliv og innbyggere Sauda har til enhver tid tilrettelagte og attraktive areal for etablering av hus, hytter og næringsvirksomhet Tiltak: Forenkle og effektivisere prosedyrer og tjenester for tilrettelegging av utbyggingsareal Forenkle og effektivisere prosedyrer og tjenester for byggesaksbehandling Samordning og samarbeid med private aktører om utvikling og tilrettelegging av areal for boligbygging, hyttebygging og næringsdrift Etablere system for kontinuerlig utvikling av service- og kommunikasjonskompetanse i Sauda kommune 2. Ufødt næringsliv Eier av innsatsområde: Sauda Vekst AS Mål: Sikre etablering og drift av næringshage for Sauda som node under Suldal Næringshage Bidra til 5 nyetableringer pr år gjennom lokal mentorordning Etablere minst en virksomhet i Sauda hvert år som har sitt hovedmarked utenfor Sauda Tiltak: Finansiere, drifte og utvide lokal mentorordning Etablere og sikre drift av lokal Næringshage, rekruttere målbedrifter Sikre samlokaliseringsmuligheter i nye, attraktive kontorlokaler Etablere lokal styrestall og investorforum Arrangere ulike møteplasser for ideutvikling, kompetanseutvikling og nettverksbygging 20

21 Drifte og videreutvikle Sauda Bedriftskapital AS som lokalt pollenfond 3. Kompetanse Eier av innsatsområde: Sauda vidaregåande skule, Sauda kommune og Sauda Vekst AS (lokale partnere i Utdanning i Ryfylke) Mål: Mobilisere kompetanse på tvers av virksomheter for å skape nye tjenester og produkter Det blir levert kvalitativ god og relevant skreddersydd utdanning for offentlige og private virksomheter i Sauda Aktivere kompetanse som driver for omstilling og utvikling ved at næringslivet deltar på utdanningstiltak Tiltak: Etablere UiR (Utdanning i Ryfylke) som fast organisasjon og modell som kontinuerlig utvikler og tilbyr skreddersydd kompetanseutvikling der folk bur 21

22 4. Organisering av omstillingsarbeidet 4.1 Om valg av organisasjonsform Sauda kommune har valgt å organisere sitt omstillingsarbeid som en programorganisasjon. Dette er en organisasjonsform som er både er godt egnet for å sikre politisk forankring av omstillingsarbeidet i Sauda og godt egnet for å supplere eksisterende næringsutviklingsarbeid i kommunen. Det finnes fra før en lokalt utviklingsselskap der kommunen er medlem og deleier (Sauda Vekst AS). Dette er en organisasjonsform som er enkel å etablere og som bidrar til å rendyrke omstillingsarbeidet. Det juridiske ansvaret ligger hos kommunen, men organisasjonsformen gir gode vilkår for å aktivere og samarbeide med lokalt næringsliv både direkte, gjennom deltakelse i omstillingsstyret og gjennom et arbeidsutvalg der Sauda Vekst AS er deltaker. 4.2 Beskrivelse av omstillingsorganisasjonen Kommunestyret i Sauda er generalforsamling for programorganisasjonen og er formell eier av omstillingsprogrammet. Kommunestyret vedtar omstillingsplan, strategier og årlige handlingsplaner for omstillingsarbeidet. Kommunestyret delegerer det operative ansvaret for omstillingsarbeidet til omstillingsstyret. Omstillingsstyret fra strategi- og forankringsfasen fortsetter som omstillingsstyre for programorganisasjonen. Endringen er at det blir valgt nestleder for omstillingsstyret. Omstillingsstyret har det operative ansvaret for gjennomføring av omstillingsplan, strategier og handlingsplaner. Styret sitt redskap for å realisere planer og strategier er prosjektgruppa. Det blir etablert et sekretariat for programorganisasjonen. Kommunalsjef for fellestjenester i Sauda kommune leder prosjektgruppen (daglig leder av programorganisasjonen). I alle saker som angår omstillingsarbeidet rapporterer daglig leder til styreleder i omstillingsstyret. Prosjektgruppen bemannes med innleide ressurser og fristilte interne ressurser fra Sauda kommune. Daglig leder har ansvaret for tilpasning av ressurser og kompetanse i prosjektgruppen. 22

23 5. Ressursinnsats og finansiering 5.1 Overordnet finansiering År Budsjett Finansiering Regionale omstillingsmidler v/rogaland fylkeskommune Innovasjon Norge verktøy/programmer omstilling (50%) Regionale omstillingsmidler v/ Rogaland fylkeskommune Inno6vasjon Norge verktøy/programmer omstilling (50%) Regionale omstillingsmidler v/ Rogaland fylkeskommune Innovasjon Norge verktøy/programmer omstilling (50%) Regionale omstillingsmidler v/ Rogaland fylkeskommune Innovasjon Norge verktøy/programmer omstilling (50%) SUM: Ressurser fordelt på områder og tiltak Innsatsområde SUM Utvikling av eksisterende næringsliv Handel- og sentrumsutvikling Tiltak 1-6: Tiltak 1-4: Tiltak 1-6: Tiltak 1-4: SUM Tiltak 1-6: Tiltak 1-4: Avstandsuavhengig arbeidsliv Tiltak 1-2: Tiltak 1-2: Tiltak 1-2: Støttespiller og partner Alle tiltak: Alle tiltak: Alle tiltak: Administrative utgifter drift av omstillingsarbeidet* SUM , *Finansiering av innsats i regi av arbeidsutvalget og prosjektgruppa vil også bli gjort gjennom konkrete prosjekter i de ulike innsatsområdene. Det vil bli utarbeidet egne prosjektplaner med prosjektregnskap for dette etter hvert som tiltakene kommer i gang. 23

24 Vedlegg - SWOT-analyse fra «Ståsteds- og mulighetsstudie for omstillingsarbeidet i Sauda kommune» - Kommunikasjonsstrategi m/plan for forankring 24

25 SWOT-analyse Styrker Dugnadsånd. Det er mange som brenner for å få ting til Det skjer mye (til et så lite samfunn å være) Mange ambassadører som ønsker å vise Sauda fra sin beste side. God service i butikker. Kultur for å hjelpe, bidra, ta i et tak. Kompakt, komplett samfunn som rigget rett gir fordeler for: o Eksisterende bedrifter o Fritid o Tjenestetilbud o Reiseliv, besøk o Gründerskap, nyskapning Lave levekostnader, tid til overs? Kapasitet til overs, mer gjort hver dag? Mindre sløsing, effektivt Gode klyngemuligheter innen energi, prosess, kraft, EL som representerer potensial for nye produkter, tjenester. Gode vilkår for å skape prosjekter/ konstellasjoner, programmer for utvikling, vekst (pga. relasjoner, «kompakthet», størrelser osv. Nærings-prosjekt Utdanning Tre-part (kommune, FK og næringsliv) Gode vilkår for familier Kompakt sted, korte avstander, nærhet til det meste Nærhet til naturen. Gode nettverk, gode relasjoner. «Alle kjenner alle» Mange, ulike fritidstilbud noe for enhver. Lave levekostnader, tid og penger til overs. Billig bolig. Arbeidsmarkedet er begrenset, gir gode muligheter for å bygge opp solid, stabil arbeidsstokk Sauda egner seg som «visningssted» for kunder og potensiell kunder eksotisk, flott natur osv. Gir en tilleggsdimensjon til virksomheten(e) Kultur for å få ting til og hjelpe hverandre ved behov. Lite press, stress, kø osv. Familievennlig trygt, nærhet til det meste. Lett å etablere seg i boligmarkedet. Det er mulig å «dyrke fram» kompetanse ved hjelp av etterog videreutdanning av stabilt personell. Godt samarbeid med lokal videregående skule Svandalen Skisenter, flott møteplass, kjekke aktiviteter (vinterstid) Korte avstander, nærhet til det meste. Fra fjord til fjell på notime! Stadionanlegget (fotball-idrettsbane) Gode ungdomsmiljø (ungdomsskole, videregående skole) Lite mobbing, lite rusmisbruk, røyking, dårlige vaner. Gode relasjoner (ungdom og voksne) Sosialt, flere møteplasser på tvers av aldergrupper, inkluderende Veldig mye å velge i (av aktiviteter) dersom du vil, både organiserte og uorganiserte. Greit å komme seg til by en (Stavanger båt, Haugesund, bil). Konsentrert, kompakt sentrum, nærhet, korte avstander Rimelig bo-kostander. Mange fritidsaktiviteter, sommer og vinter. Natur og omgivelser, Fra fjord til fjell på kort tid. Turløyper vinter/sommer. Gjennomsiktig samfunn, alle-kjenner-alle. Fortsatt noe «nabokjerring-effekter». Godt tilrettelagt for å jobbe steds- og avstandsuavhengig (Startkontor, Saudagården) Svakheter Svakt kulturliv (særlig med tanke på arenaer dvs. kulturhus) Svak kultur for kultur? Mangler kulturaktiviteter, kulturarenaer Dårlig ungdomstilbud Overnatting/hotell Mye bygningsforfall. Jantelov farlig å stikke seg fram, folk legger seg oppi ting, «bygdadyret». Mangle endringsvilje og evne. Manglende virkelighetsoppfattelser av / om status Sauda seg selv Lite risikokapital, lite utviklings-kapital. Svakt gründerskap, glød, vilje, Muligheter for virksomheter gründere, innbygger til å nå tjenester og opplevelser. «Besøkspakken» finnes ikke (overnatting, mat, opplevelser). Hindrer/stopper sannsynligvis annen aktivitet For svake samarbeids-strukturer, og kulturer. Både hytteutvikling, reiseliv, industri, leverandørindustri, handel. For få suksesshistorier på samspill. Sauda er for lite som sted, ligger for langt fra andre arbeidsmarked. Svak attraktivitet, taper i konkurranse med større steder generelt sett. Demografien i samfunnet og arbeidslivet. Store omskiftninger av stab og personell kreves/fare for å miste mye kompetanse på en gang. Passe nærme/passe langt i fra Norges mest attraktive arbeidsmarked. Lett å reise til, vanskelig å reise fra? Viljen til å satse, yte og ville til å betale for noen aktiviteter og tjenester. For få ildsjeler, for få som tar risiko, for få entreprenører «City-slow» tendenser: Stemple inn og ut til fast tid, ikke overtid osv. For fornøyd, for tilfreds? Lite fart, spenning, ikke pulserende arbeidsliv med muligheter for skifter og opplevelser. Lite kjennskap til andre virksomheter/ bedrifter sine produkter, kompetanser, markeder osv. Vanskelig å få jobb til to (jobb nr 2 problematikk). Vanskelig å rekruttere spisskomptanse (smale felt). Et lukket samfunn? Litt for oss selv? Er kvaliteter, mennesker osv. ukjent for andre og oss selv? Mangler en egen, spesielt utformet ungdomsarena (f.eks. ungdomskafe) Litt lite jobber å velge i. Ikke alltid jobber som passer (både fast og ved siden av jobb) Jantelov, vanskelig å være helt privat/anonym Litt for stor avstand for mottak av varer, posttjenester osv. Litt i bakevja, litt for store avstander til viktige tjenester i byer m.m. For lite fokus på varige effekter av utviklingsarbeid (mer tradisjon for å fokusere på tiltak: reiselivstiltak, kraftutbygging osv.). 25

26 Muligheter Almannajuvet og utebassenget kan sterkere stimulere til besøk sommertid Tilby gode vilkår for å starte egen virksomhet Bli mye flinkere til å reklamere for oss selv (samfunn, aktiviteter, tjenester, varer) Sterkere risikovilje og evne til å tenke Sauda i et større perspektiv. Sterkere og bedre samhandling for utvikling Nærhet til Norges raskest voksende industrimiljø. Rogaland har behov for trygge og gode bo- og oppvekstmiljøer. Vekstområdene har behov for konkurransedyktige vilkår for næringsutvikling Kan være et positivt /viktig supplement/alternativ i ny bo- og arbeidskonsept Har mye kompetanse sammenlignet med nabokommune (Suldal? Vindafjord?). Kan utnyttes i ny virksomhet (både privat og offentlig) Tilflyttere, nye medarbeidere i virksomheter kan representere en ny kultur for utvikling. Bli god til å levere eller tilby gode rammevilkår for arbeid og fritid. Et samfunn som er god på balanse mellom velstand og velferd og utvikling. Skape en kultur og mulighet for innbygger til å bli fornøyd med livet en mulighet. Nærheten til off-shore industrien er en stor mulighet. Utnytte markeds- og klyngemulighetene som finnes i regionen knyttet (kraftproduksjon, mekanisk industri, bergverk og anlegg, verftsindustri). Konsulent-tjenester, produksjonstjenester, Uberørt og tilrettelagt natur. Naturressurser (skog, vann, mineraler, stein, plass, Utnytte støtte, sympati og drahjelp fra storsamfunnet fordi vi er et «vanskelig» industrisamfunn Utnytte ambassadører og nettverk til beste for Saudaprosjekter. Planlagte infrastrukturtiltak (bro Suldal, utbedring mot Hgsd.) Tilrettelegge for vekst i eksisterende virksomhet gjennom utbygging av næringsområder/lokaler (for utleie) Styrke vilkår for næringsdrift og næringsutvikling, skape unike muligheter for lokale og eksterne selskaper. Kunne tilby ferdige «pakker» med produksjonslokaler og vilkår for leie, energi, infrastruktur osv. Profilere og markedsføre sterkere mot potensielle investorer ute. Sterkere satsing på skisenter og vinter. Flere aktiviteter, øke besøk. Få til sommer-aktiviteter Generelt: Satse på aktiviteter og opplevelser (downhillsykling, paintball) Utdanningstilbud knytta til Svgs flere tilbud, flere tilreisende og lokale elever. Flere kan bo her, og jobbe i «oljå» (rotasjonsordning). Utvikle enda bedre og trygt leve og bo-samfunn. Gode tjenester, lite kriminalitet, gode relasjoner osv... Mye sterkere reisemålsreklame for Sauda. Vise tydelig hva som finnes av aktiviteter og severdigheter Mer avstands-uavhengig arbeidsliv, flere som tar med seg jobben til Sauda og bor her. Sterkere attraksjonskraft pga utebasseng, kulturhus, tilbud, sentrumskvaliteter som gir flere besøkende og fastboende. Utvikle større og mer omfattende pakker for handel og opplevelser i Sauda. Utvikle større og mer omfattende pakker for etablering av næring i Sauda (ferdig areal, lokaler, kai, varme, kraner osv.) Bygge opp virksomheter som kan kommunisere digitalt, tilby fortrinn på tjenester, boliger, vilkår for kompetansearbeidsplasser Trusler Handelslekkasje Fortsatt nedgang i folketall. Fortsatt «forgubbings- prosess» Fortsatt manglende endringsvilje og evne. Avstander til arbeidsmarked, marked, sykehus, flyplass Ingen nød. For høy standard/ forventninger til tjenestetilbud i forhold til evne Industristed med de trusler som det innebærer. Koblet på verden konjunkturutsatt, rammebetingelser som er utenfor vår styring. Sauda blir et «billig» annenrangs samfunn som ikke klarer å henge med i utviklingen. Alt er på «tilbud» og til halv pris alltid. Sauda som kraftkommune vilkår? sovepute? Fortsatt ha det passe bra slik vi samfunnet ikke ser behovet for omstilling og endring. Ikke tro at Sauda er så «spesielt». Unngå at vi luller oss inn i en feil virkelighetsoppfatning. Fare for at det brukes for mye krefter på «prosjektarbeidsplasser» eller offentlige arbeidsplasser som ikke har bærekraft. Fortsatt folkenedgang Svekking av lokalt vare- og tjenestetilbud kan drive kostnader pga. behov for å kjøpe inn mer eksternt. Grunnlaget for foreninger, idrettslag osv. forsvinner Vanskelig å få mennesker til jobber i Sauda pga. konkurranse med oljå Forgubbing! Lite attraktivt for barnefamilier og unge voksne. Lett tilgang til byer, handlesenter, internett-handel svekker grunnlaget for lokale butikker og tjenester. For få mennesker til aktivitetene, intern konkurranse om brukere (eks. fotball hele året «stjeler» skikjørerer i ukedager. Ligger i «bakevja» kan miste kommunikasjoner, offentlig transport osv. ved omlegginger osv. Svekka vilkår post, transporttjenester, vei og båt. Fortsatt folketallsnedgang. Nedlegging av hjørnesteins-aktiviteter (Store produksjonsbedrifter, videregående opplæring, offentlige tjenester, handelsbedrifter/ segmenter) Endring i regelverk/betingelser for kraftinntekter til Saudasamfunnet Utdanning og rekruttering til yrkesfag, serviceyrker, håndverksfag. Vår egen kompetanse innen mange fag. Att disse tjenestene faset ut, kjøpt inn fra andre steder, fra utlandet. Ungdom velger fag og utdanning som ikke er mulig å bruke i Sauda/ikke klaffer med etterspørsel. 26