Rederiavdelingen. Integrert KS&SMS. Standard - KS&SMS-07.Fangstutstyr. Versjon : 2.00 Håndbok-ansvarlig: Karl Robert Røttingen

Transkript

1 Rederiavdelingen Integrert KS&SMS Standard - KS&SMS-07.Fangstutstyr Versjon : 2.00 Håndbok-ansvarlig: Karl Robert Røttingen Skrevet ut: :14:00 Havforskningsinstituttet

2 Standard - KS&SMS-07.Fangstutstyr INNHOLDSFORTEGNELSE Side ii KS&SMS.7.1 Trål KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS Instruks for innfesting av Scanmar tråløye og høydesensor Lade- og vedlikeholdsprosedyre for SCANMAR trålsensorbatterier Rapporterings skjema for trålutstyr Trålmanual Harstadtrål Campelen Gisund Super Trålmanual Åkratrål Kompetansekrav tråling Flytskjema tråling Prosedyre vitenskapelig tråling KS&SMS Hovedmanual Vitenskapelig tråling KS&SMS Hovedmanual vitenskapelig tråling KS&SMS Prosedyrer for vitenskapelig tråling KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS Trålmateriell manualer KS&SMS Bunntråler Agasis KS&SMS KS&SMS Alfredo KS&SMS Bomtrål KS&SMS KS&SMS KS&SMS Campelen 1800 KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS Instruks for innfesting av Scanmar tråløye og høydesensor Lade- og vedlikeholdsprosedyre for SCANMAR trålsensorbatterier Rapporterings skjema for trålutstyr Kompetansekrav tråling Flytskjema tråling Prosedyre vitenskapelig tråling Agasis tegninger Agasis Bilder Alfredo Tegninger Bomtrål Tegninger Bomtrål Kjettinger, bilder Bomtrål, Bom (bilder) Campelen Campelen 1800, Historikk Viktige endringer i Barentshavstoktene Campelen 1800 tegnigner Campelen Rammeverk Campelen Hoitasekk

3 Standard - KS&SMS-07.Fangstutstyr Side iii KS&SMS KS&SMS KS&SMS G.O.V. KS&SMS KS&SMS KS&SMS Gisund Super KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS Krepsetrål KS&SMS KS&SMS Pelagiske tråler Firkløvertrål KS&SMS Harstad trål KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS Laksetrål KS&SMS KS&SMS Marozoplanktontrål 2007 KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS Multipelt 832 KS&SMS Campelen Rigging Campelen Rigging av gear Campelen Sjekkskisse G.O.V. Trål - tegninger G.O.V. Trål - tegninger gear G.O.V. Trål - Ramme Gisund Super Gisund Super (Dr. Fridtjof Nansen), Historikk og Viktige endringer Gisund super tegnigner Gisund super - gear Gisund Super - Pose Gisund super - kjetting Gisund super Krepsetrål - tegninger Firkløvertrål Harstadtrål 240m Harstad trål Pose til pelagisk Harstad Trål Rigging Harstadtrål Tobis pose til 0-gruppe Harstadtrål Rigging Smolt trål Smot trål 236,8m Krilltrål Rigging Krilltrål Krill trål detaljer Krilltrål pose Forpart Multisampler Krill trål forlengelse Multipelt 832 bakpart KS&SMS Multipelt 832 sekk KS&SMS Multipelt 832 VONIN

4 Standard - KS&SMS-07.Fangstutstyr Side iv 5-03 KS&SMS KS&SMS KS&SMS Smolt trål 76m KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS Åkratrål KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS Multisampler KS&SMS KS&SMS Tråldører KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS.7.2. Planktonredskaper Multipelt Multipelt_30mtr VONIN Rigging Multipelt Smolt Trål Smolt trål rigging Smolt trål Akvarium Smolt trål Akvarium detalj Åkratrål 228,8m ( ) Åkratrål 228,8m - Forskningspose pelagisk Åkratrål 538 omk Åkratrål 353 omk.- pose pelagisk Åkratrål 538m rigging Manual for MultiSampler Thyborøn 104 Bilder Thyborøn Type 7 Bilder Thyborøn Type 12 Bilder Waco dør - Rigging Waco 6m Polyvalent tegning Polyvalent rigging Polyvalent vinkelsensor holdere - bilder Polyvalent - Bilder E.T. tegning og montering KS&SMS Hovedmanual planktonredskaper KS&SMS Produksjon og monterings veiledning for WP II 56 cm KS&SMS Produksjon og monteringsveiledning for Egghåv 375µm, 80 cm diameter KS&SMS Produksjon og monterings veiledning for Mocness nett 180 µm KS&SMS Produksjon og monteringsveiledning for Multinett 180µm KS&SMS Produksjon og monterings veiledning for Algehåv 10µm, cm diameter KS&SMS MIK nett og cod end KS&SMS Produksjon og monterings veiledning for WP3. Diameter 113cm KS&SMS Produksjon og monterings veiledning for Bongo, Ø60 og 20cm KS&SMS Makrozooplanktontrål

5 Standard - KS&SMS-07.Fangstutstyr Side v 09 KS&SMS KS&SMS KS&SMS Hovedmanual KS&SMS Juday håv 36cm diam Sertifisering og/eller egentesting av planktonutstyr Hovedmanual planktonredskaper KS&SMS Planktonredskaper materiell KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS KS&SMS Produksjon og monterings veiledning for WP II 56 cm Produksjon og monteringsveiledning for Egghåv 375µm, 80 cm diameter Produksjon og monterings veiledning for Mocness nett 180 µm Produksjon og monteringsveiledning for Multinett 180µm Produksjon og monterings veiledning for Algehåv 10µm, cm diameter MIK nett og cod end Produksjon og monterings veiledning for WP3. Diameter 113cm Produksjon og monterings veiledning for Bongo, Ø60 og 20cm Makrozooplanktontrål Juday håv 36cm diam Sertifisering og/eller egentesting av planktonutstyr

6 Standard - KS&SMS-07.Fangstutstyr Endringer i denne utgave: KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Instruks for innfesting av Scanmar tråløye og høydesensor KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Lade- og vedlikeholdsprosedyre for SCANMAR trålsensorbatterier KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Rapporterings skjema for trålutstyr KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Trålmanual Harstadtrål KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Campelen 1800 KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Gisund Super KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Trålmanual Åkratrål KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Kompetansekrav tråling KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Flytskjema tråling KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Prosedyre vitenskapelig tråling KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Hovedmanual vitenskapelig tråling KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Instruks for innfesting av Scanmar tråløye og høydesensor KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Lade- og vedlikeholdsprosedyre for SCANMAR trålsensorbatterier KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Rapporterings skjema for trålutstyr KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Kompetansekrav tråling KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Flytskjema tråling KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Prosedyre vitenskapelig tråling KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Agasis tegninger KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Agasis Bilder KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Alfredo Tegninger KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Bomtrål Tegninger KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Bomtrål Kjettinger, bilder Side vi

7 Standard - KS&SMS-07.Fangstutstyr Side vii KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Bomtrål, Bom (bilder) KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Campelen 1800 KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Campelen 1800, Historikk Viktige endringer i Barentshavstoktene KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Campelen 1800 tegnigner KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Campelen Rammeverk KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Campelen Hoitasekk KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Campelen Rigging KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Campelen Rigging av gear KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Campelen Sjekkskisse KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD G.O.V. Trål - tegninger KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD G.O.V. Trål - tegninger gear KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD G.O.V. Trål - Ramme KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Gisund Super KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Gisund Super (Dr. Fridtjof Nansen), Historikk og Viktige endringer KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Gisund super tegnigner KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Gisund super - gear KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Gisund Super - Pose KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Gisund super - kjetting KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Gisund super KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Krepsetrål - tegninger KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Firkløvertrål 320 KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Harstadtrål 240m KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Harstad trål 320

8 Standard - KS&SMS-07.Fangstutstyr Side viii KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Pose til pelagisk Harstad Trål 320 KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Rigging Harstadtrål KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Tobis pose til 0-gruppe Harstadtrål KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Rigging Smolt trål KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Smot trål 236,8m KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Krilltrål KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Rigging Krilltrål KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Krill trål detaljer KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Krilltrål pose 2004 KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Forpart Multisampler KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Krill trål forlengelse-1340 KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Multipelt 832 bakpart KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Multipelt 832 sekk KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Multipelt 832 VONIN KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Multipelt 832 KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Multipelt_30mtr VONIN KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Rigging Multipelt KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Smolt Trål KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Smolt trål rigging KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Smolt trål Akvarium KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Smolt trål Akvarium detalj KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Åkratrål 228,8m ( ) KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Åkratrål 228,8m - Forskningspose pelagisk

9 Standard - KS&SMS-07.Fangstutstyr Side ix KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Åkratrål 538 omk. KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Åkratrål 353 omk.- pose pelagisk KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Åkratrål 538m rigging KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Manual for MultiSampler KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Thyborøn 104 Bilder KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Thyborøn Type 7 Bilder KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Thyborøn Type 12 Bilder KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Waco dør - Rigging KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Waco 6m2 KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Polyvalent tegning KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Polyvalent rigging KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Polyvalent vinkelsensor holdere - bilder KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Polyvalent - Bilder KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD E.T. tegning og montering KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Hovedmanual planktonredskaper KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Produksjon og monterings veiledning for WP II 56 cm KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Produksjon og monteringsveiledning for Egghåv 375µm, 80 cm diameter KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Produksjon og monterings veiledning for Mocness nett 180 µm KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Produksjon og monteringsveiledning for Multinett 180µm KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Produksjon og monterings veiledning for Algehåv 10µm, 36 cm diameter KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD MIK nett og cod end KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Produksjon og monterings veiledning for WP3. Diameter 113cm. KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Produksjon og monterings veiledning for Bongo, Ø60 og 20cm

10 Standard - KS&SMS-07.Fangstutstyr Side x KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Makrozooplanktontrål KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Juday håv 36cm diam KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Sertifisering og/eller egentesting av planktonutstyr KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Hovedmanual planktonredskaper KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Produksjon og monterings veiledning for WP II 56 cm KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Produksjon og monteringsveiledning for Egghåv 375µm, 80 cm diameter KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Produksjon og monterings veiledning for Mocness nett 180 µm KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Produksjon og monteringsveiledning for Multinett 180µm KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Produksjon og monterings veiledning for Algehåv 10µm, 36 cm diameter KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD MIK nett og cod end KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Produksjon og monterings veiledning for WP3. Diameter 113cm. KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Produksjon og monterings veiledning for Bongo, Ø60 og 20cm KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Makrozooplanktontrål KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Juday håv 36cm diam KS&SMS Rev./Ver Lagt til STD Sertifisering og/eller egentesting av planktonutstyr

11 Ref.id.: KS&SMS Instruks for innfesting av Scanmar tråløye og høydesensor Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: PWN Gjelder fra: Standard Sidenr: 1 av 3 Instruks for innfesting av Scanmar tråløye og høydesensor Sensor monteres i en lomme bak overtenla og rett over midtre del av bunngearet, som bildene viser. Figur I.1 - Kobling av stropper til headline. Spesifikasjoner på komponenter: 2 stk. koblingsløkker GM mtr. 2 14mm Armstrong Danline Dok id: D01303

12 Instruks for innfesting av Scanmar tråløye og høydesensor Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 3 Figur I.2 - Kobling av sensor Spesifikasjoner på komponenter: 4 stk. P.ledd (skruløkke) 8mm syrefast. Arbeidslast: 1375 kp 2 stk. Hurtigsjakkel med svivel ca.1500 kp 2 stk. Vaier, 6mm syrefast med kause NB! Karabinkroker må ikke brukes som erstatning for P.ledd (skruløkke)!! Dok.id: D01303

13 Instruks for innfesting av Scanmar tråløye og høydesensor Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 3 Figur I.3 - Komplett montasje på bunntrål På pelagisk trål kobles sensoren direkte til headline ved bruk av samme type komponenter som spesifisert for bunntrål. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01303

14 Ref.id.: KS&SMS Lade- og vedlikeholdsprosedyre for SCANMAR trålsensorbatterier Standard Versjon: 1.01 Opprettet: Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Lade- og vedlikeholdsprosedyre for SCANMAR trålsensorbatterier 1. Hurtigladning må bare skje dersom: Batteritemperaturen i sensoren er innenfor +5 til +45 C. Optimal batteritemperatur er fra +10 til +25 C. 2. Ved kuldegrader i luft, skal sensorene tas av trålen og oppbevares innendørs. 3. Batteriene må settes til ladning før de slutter å virke, de har ikke godt av stadige dyputladinger. 4. Ikke la sensorene stå på ladning mer enn 4-5 dager. Sett dem da til oppbevaring. Langtids ladning kan skade batteriene. 5. Bruk av batterilader 1. Hurtigladning indikeres med både rødt og grønt lys. 2. Vedlikeholdsladning med grønt lys. 3. Batteriet er ca. 75 % ladet når det røde lyset blinker eller slukker. Laderen fortsetter automatisk med vedlikeholdsladning. 4. Fest alltid laderklemmene direkte på sensorørene, og unngå festemateriell, vått tauverk etc. under ladning. Batteriladerne skal bare benyttes til ladning av Scanmar sensorer og batteripakker. NB! Det er viktig at sensorene skylles i ferskvann før de settes på lading. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok id: D01304

15 Ref.id.: KS&SMS Rapporterings skjema for trålutstyr Standard Versjon: 1.01 Opprettet: Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Rapporterings skjema for trålutstyr Dette skjema skal brukes ved tap, skade, avvik, inspeksjon eller forslag til forbedring av trål og tilhørende utstyr som tråldører, wire, Scanmar sensorer, vekter(lodd) etc. Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes Rederiavdelingen, seksjon fartøydrift. Skjema og tilhørende korrespondanse arkiveres om bord og på land. Generell informasjon Fartøyets navn Rapport beskrivelse Rapport dato (ddmmåå) Rapport nr. Antall vedlegg Merk hvis konfidensiell Fofatter Tap Skade Avvik Inspeksjon Forslag til forbedring Hendelse Dato (ddmmåå) Tid (tt:mm - LT) Hva hendte? Årsak Trolig årsak Konsekvens Beskrivelse Forslag til forbedring - inspeksjon Beskrivelse Signatur kaptein Sted Dato Signatur toktleder-ansvarlig person Respons/handling fra ansvarlig ved Rederiavdelingen. Avvik lukket? Signatur ansvarlig person Dato: År: Signatur leder seksjon fartøydrift Skjema skal signeres av kaptein og toktleder/ansvarlig person før innsendelse. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok id: D01305

16 Ref.id.: KS&SMS Trålmanual Harstadtrål Standard Versjon: 1.01 Opprettet: Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: Sidenr: 1 av 4 Trålmanual Harstadtrål 1. Kontroll før toktstart Ved toktets start hvor Harstadtrål skal brukes skal det finnes en sjekket trål med utfylt sjekkliste om bord, i tillegg til en trål i reserve av samme type. Nummeret på trålene som benyttes under toktet skal påføres sjekklisten. Foran hvert tokt skal to sett oppmålte sveiper være om bord og klar til bruk. Rigging skal være som vist på i figur F Trålnett Trålnett skal være iht tegning av Harstadtrål, se KS&SMS Trålmateriell manual, vedlegg I Flyteelementer Det skal være 20stk 8 kuler på overtelna på Harstadtrålen. Imidlertid kan åpningen økes noe hvis en benytter trålsonde med kabel Sveiper Over- og undersveiper skal være 120m lange og 20mm tykke. Tykkelsen til sveipene skal måles med skyvelær (maksimum diameter) og angis i mm Tråldører Trål dørene som er mest brukt på pelagiske tråler er Egersunds tråldører, ET Speed Pelagic Doors 7,5 m 2, B 1,95m, H 3,85m. Vekten på dørene er 1250 kg. Det er en bakstropp oppe og nede på døren. Denne er totalt 15m hvor den siste meteren består av 1 stk 12tonn sjakkel i døren og 90cm 16x48 kjetting og et GM 22 lås på 10cm. Bakstroppen er festet i sveipen med en 10 tonns G huk. Det finnes fire festemuligheter for sveipen på tråldøren, to oppe og to nede, hver med tre hull som gir muligheter for justering. Bakstroppen skal festes i den øverste og den nederst innfestningen. Disse har tre hull, og her er det valgt det midterste hullet på begge. At det er to innfestninger med tre justerings hull oppe og nede gir muligheten til å flytte bakstroppene opp og ned, og en kan justere om dørene skal gå høyt eller lavt i vannsøylen. Av hullene i innfestningen er det valgt midterste hull, men ved å flytte bakstroppen til forreste hull vil dørene gi maksimal spredning, og følgelig minst spredning i akterste hull. På innsiden av tråldøren er det en brakett som kan justeres med tre posisjoner. Denne er vanligvis i nederste posisjon, men ved å flytte braketten oppover vil dørene legge seg mer innover oppe, og da skjære oppover. På braketten finnes det tre hull, og normalt er slepevaieren festet til det midterste hullet, men ved å flytte slepevaieren frem over vil dette gi mindre spredning, og ved å bruke det akterste hullet større spredning. Slepevaieren er festet med en 17tonn sjakkel. Se Figur E.2 Om nødvendig kan også Thyborøn kombidører type 7 eller type 12 benyttes ved pelagisk tråling, og da rigget iht leverandørens anbefaling. Dok id: D01306

17 Trålmanual Harstadtrål Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.01 Gjelder fra: Side: 2 av 4 2. Fiskeoperasjon 2.1. Tauehastighet Ettersom tråling med pelagiske tråler pr i dag ikke benyttes til mengdemåling, men kun til identifisering, varierer tauehastigheten avhengig av fisketypene som det skal tråles på, om det er natt eller dag, osv Tauetid Tauetiden varierer fra trålhal til trålhal. Hensikten med trålhalet er som regel å få en prøve av registreringer fra ekkoloddet, slik at tett kommunikasjon mellom vakthavende på bro og toktleder er vesentlig for å avgjøre når trålen skal hives igjen. Hvis det ikke er avtalt noen tid er det normalt 30 minutter tauetid i ønsket dybde Tauedistanse Tauedistansen måles med GPS og logges automatisk inn i den elektroniske toktdagboken mellom start tråling og stopp tråling 2.4. Kvaliteten av halet og trålens tilstand etter halet Under tråling kan det oppstå situasjoner med riving, fastkjøring eller at geometrimålingene viser unormale verdier Trålgeometri Bruken av sensorer varierer etter behov, men det som bør være et minimum på pelagiske hal er tråløye, dybdesensor og mengdesensor og avstandssensor. For å oppnå ideell trålgeometri er det viktig å benytte oppgitte vekter og forlengelser på undersveipene som vist på figur F.1. Dok.id: D01306

18 Trålmanual Harstadtrål Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.01 Gjelder fra: Side: 3 av 4 Figur F.1 Standard trålrigging og for tråling i overflaten med blåser med Harstadtrål Dok.id: D01306

19 Trålmanual Harstadtrål Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.01 Gjelder fra: Side: 4 av 4 Figur F.2 Tråldørkonfigurasjon for Harstad trål Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01306

20 Ref.id.: KS&SMS Campelen 1800 Standard Versjon: 1.01 Opprettet: Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: Sidenr: 1 av 3 Campelen Forord Siden 1981 har HI gjennomført årlige bunntråltokt for torsk og hyse i Barentshavet og Svalbard-området med reketrålen Campelen Dataene fra bunntråltoktene benyttes i mengdeberegningene på basis av to fundamentale antakelser: 1) at arealet som er sveipet er konstant for hvert hal, og 2) at fangsteffektiviteten er konstant for alle arter og lengdegrupper fra hal til hal i alle områder og fra år til år. Det er derfor meget viktig at utstyr og rutiner for bruk av Campelen 1800 er de samme mellom fartøyer og fra hal til hal. Trålmanual Campelen 1800 skal være et hjelpemiddel til å påse at dette blir fulgt i de toktene der mengde fisk blir beregnet på basis av sveipet areal. Manualen inneholder en beskrivelse av utstyr, rigging, fiskeoperasjon og hvilke tråldata som skal registreres. I tillegg inneholder den en begrunnelse for hvorfor spesielle ting bør følges opp og sjekkes, og ikke minst en instruks som skal følges for å sikre at samme prosedyre blir fulgt hver gang trålen benyttes. 2. Historikk Det har siden 1981 blitt gjennomført en del endringer i metodikk og utstyr under bunntråltoktene. De viktigste er beskrevet i KS&SMS Hovedmanual vitenskapelig tråling, vedlegg D. 3. Kontroll før toktstart når Campelen 1800 skal brukes til mengdemåling. Ved toktets start hvor Campelen 1800 skal brukes skal det finnes tre sjekkede tråler med utfylt sjekkliste om bord. En trål i reserve av samme type. Nummeret på trålene som benyttes under toktet skal påføres sjekklisten. Foran hvert tokt skal to sett oppmålte sveiper være om bord og klar til bruk. Foran hvert tokt skal to sett oppmålte trålgir være om bord og klar til bruk. Sko på tråldører skal være sjekket for slitasje og eventuelt utbedret Trålnett Trålnett skal være i henhold til tegning, se KS&SMS Trålmateriell manual vedlegg B, og sjekkliste av Campelen 1800, alt innenfor de grenseverdier som er oppgitt i sjekklisten, se KS&SMS Trålmateriell manual vedlegg B Flyteelementer Flyteelementer skal være i henhold til Campelen 1800 sjekkliste, se KS&SMS Trålmateriell manual vedlegg B Bunngir Rockhopper bunngir skal benyttes og det skal være i henhold til spesifikasjon og kontrolleres i henhold til prosedyre for oppmåling og kontroll med tilhørende sjekkliste i KS&SMS Trålmateriell manual vedlegg B. Dok id: D01308

21 Campelen 1800 Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.01 Gjelder fra: Side: 2 av Sveiper Sveipelengden skal være 40m, men lengden på hanefoten som benyttes på dørene varierer imidlertid mellom fartøyene (maksimum tillatt lengde på hanefoten er 12 m). Totallengden av hanefot og sveip skal derfor være 52m. Fartøyer som benytter kortere hanefot enn 10m, må derfor benytte en forlengelse mellom hanefot og sveip. Tykkelsen til sveipene skal måles med skyvelær (maksimum diameter) og angis i mm. Totallengden av sveiper (vaier) skal måles mellom innsiden av vaier-øyene (eventuelt innsiden av kausene) i begge ender av sveipene Tråldører Tråldørene som benyttes ved tråling med Campelen 1800 er av typen Thyborøn Type 7 (Johan Hjort) og Thyborøn Type 12A (G.O. Sars). 4. Fiskeoperasjon 4.1. Avlåsing av trålvaier (Strapping) Som nevnt tidligere benyttes data fra bunntråltoktene under forutsetning av at arealet som er sveipet med bunntrålen er konstant fra hal til hal. Ved å låse trål vaierne ved hjelp av et tau mellom vaierne, kan konstant sveipeareal oppnås (forutsettes at korrekt vaierlengde og hastighet benyttes). Metoden er skissert i figur G.1.1. På den ene vaieren settes det to taulåser med 1m mellomrom, m foran døra. Tauet (12mm PA) skal være ca10-12m (tilpasset avstanden mellom trålblokkene i galgen på det enkelte fartøy). I den ene enden av tauet skal det være festet en "sparcraft" hurtiglås og det er meget viktig at denne hurtigkoblingen har større dimensjon (i kjeften av låsen) enn vaieren fordi vaieren roterer under skyting). Hurtiglåsen settes mellom de to taulåsene når de to taulåsene er på utsiden av trålblokken på galgen. I den andre enden av tauet benyttes en snurpering med trinse som sjakles inn på vaieren. Ved stapping skal avstanden mellom tråldørene(målt med spredningssensor) være tilnærmet 50m. Figur 1 Strapping 4.2. Tauehastighet Tauehastigheten er 1,5m/s, målt som trålens hastighet gjennom vannmassene ved hjelp av trålhastighetsmåler montert på trålen. Dok.id: D01308

22 Campelen 1800 Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.01 Gjelder fra: Side: 3 av Tauetid Tauetiden skal være 30 minutter på økosystem tokt vinter og 15 minutter på økosystem tokt sommer. Starten av halet er fra det tidspunkt trålen når bunnen og Scanmar trålsonde viser stabil høyde på ca. 4m, mens slutten av halet er fra det øyeblikk Scanmar høydemåler viser klaring mellom bunngir og bunnen. Denne skal være montert i senter av taket på trålen 4m bak overtelna, dvs. rett over senter på bunngiret, se figur B.2. Med tråløyet montert 4 m bak overtelna bør trålhøyden ligge mellom 3,5 og 4,2m. Scanmar Tråløye Figur 2 Tråløye 4.4. Tauedistanse Ved bestemmelse av tauedistanse brukes GPS. Posisjon avleses når trålen er i bunnen og når den forlater bunnen, se pkt B.4.3. Tauedistansen kan variere fra hal til hal, avhengig av om man tråler med eller mot strømmen Kvaliteten av halet og trålens tilstand etter halet Under tråling kan det oppstå situasjoner med riving, fastkjøring eller at geometrimålingene viser unormale verdier Trålgeometri På alle bunntrålhal som inngår i mengdeberegning brukes tråløye, avstandssensor, hastighetssensor, dybdesensor og vinkelsensorer. Alle data fra disse sensorene logges. Avstandssensorer skal alltid monteres i tråldøra (i festebrakett) slik at dørspredningen kan logges. Uten avlåsning av trålvaier kan dørspredningen variere mellom ca. 50 og 60m, avhengig av dyp, vaierlengde og bunnforhold. Med avlåsning av trålvaier bør dørspredningen være mellom 47 og 53m, dvs i gjennomsnitt ca 50m. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01308

23 Ref.id.: KS&SMS Gisund Super Standard Versjon: 1.01 Opprettet: Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: Sidenr: 1 av 4 Gisund Super 1. Kontroll før toktstart når Gisund Super skal brukes til mengdemåling Ved toktets start hvor Gisund Super skal brukes skal det finnes tre sjekkede tråler med utfylt sjekkliste om bord. En trål i reserve av samme type. Nummeret på trålene som benyttes under toktet skal påføres sjekklisten. Foran hvert tokt skal to sett oppmålte sveiper være om bord og klar til bruk. Foran hvert tokt skal to sett oppmålte trålgir være om bord og klar til bruk. Vekter på tråldører skal være sjekket og totalvekten må kunne dokumenteres Trålnett Trålnett skal være i henhold til tegning og sjekkliste av Gisund Super, alt innenfor de grenseverdier som er oppgitt i sjekklisten Flyteelementer Flyteelementer skal være i henhold til Gisund Super sjekkliste Bunngir Vi benytter i dag rulle bunngir som skal være i henhold til vedlagte spesifikasjon og kontrolleres i henhold til prosedyre for oppmåling og kontroll, KS&SMS Trålmateriell manual vedlegg C, med tilhørende sjekkliste Sveiper Sveipelengden skal være 40m. Oversveiper skal være 16mm og undersveiper skal være 22mm. Tykkelsen til sveipene skal måles med skyvelær (maksimum diameter) og angis i mm. Totallengden av sveiper (wire) skal måles mellom innsiden av vaier-øyene (eventuelt innsiden av kausene) i begge ender av sveipene Tråldører Tråldørene som benyttes ved tråling med Gisund Super er Thyborøn type 7, 125, 7,41m 3 og vekt 1720 kg. Se figur C.1. Hanefot forlengelse skal være 11m x 28mm. Tråldørene blir tvangsstyrt med en trebens kjettingstropp hvor de to aktre kjettingene har 12 løkker og den kjettingen som peker fremover tråldøren har 20 løkker. Kjetting løkkene skal ha 19mm, og innvendig lengde 120mm. (Eller tilsvarende lengde hvis annen kjetting benyttes.) Sjakler som skal benyttes er 3 stk. á 8,5 tonn og samlesjakkel 1 stk á 9,5 tonn. Dette er kombidører, dvs at de benyttes både for bunntråling og pelagisk tråling. Selve braketten hvor slepewiren koples til kan forskyves horisontalt på tråldøren. Braketten skal være montert i hull nr. tre forfra både for bunntrål og pelagisk trål. Festepunktet for slepewiren i braketten må endres (justeres vertikalt) når man bytter mellom pelagisk tråling og bunn tråling. Slepewiren kan koples til braketten i seks ulike hull. Bildet under viser standard kopling for bunntrål. Sleperwiren koples da i hull nr. to nedenfra. Dok id: D01310

24 Gisund Super Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.01 Gjelder fra: Side: 2 av 4 Figur 1. Rigging for Gisund Super tråling 2. Fiskeoperasjon 2.1. Avlåsing av trålvaier (Strapping) Som nevnt tidligere benyttes data fra bunntråltoktene under forutsetning av at arealet som er sveipet med bunntrålen er konstant fra hal til hal. Ved å låse trålvaierene ved hjelp av et tau mellom vaierene, kan konstant sveipeareal oppnås (forutsettes at korrekt vaierlengde og hastighet benyttes). Metoden er skissert i figur C.2. På den ene vaieren settes det to taulåser med 0,2m mellomrom, 140m foran døra. Tauet (12mm PA) skal være ca10m, eller tilpasset avstanden mellom trålblokkene i galgen på det enkelte fartøy. I den ene enden av tauet skal det være festet en "sparcraft" hurtiglås og det er meget viktig at denne hurtigkoblingen har større dimensjon (i kjeften av låsen) enn vaieren fordi vaieren roterer under skyting. Hurtiglåsen settes mellom de to taulåsene når de to taulåsene er på utsiden av trålblokken på galgen. I den andre enden av tauet benyttes en snurpering med trinse som koples inn på den andre vaieren. Dok.id: D01310

25 Gisund Super Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.01 Gjelder fra: Side: 3 av 4 Figur 2 Strapping 2.2. Tauehastighet Tauehastigheten er i dag 1,5m/s, målt med GPS (Global Positioning System) Tauetid Tauetiden skal være 30 minutter. Starten av halet er fra det tidspunkt trålen når bunnen og Scanmar trålsonde viser stabil høyde på ca. 4,1m, mens slutten av halet er fra det øyeblikk Scanmar høydemåler viser klaring mellom bunngiret og bunnen. Denne skal være montert i senter av taket på trålen 4m bak overtelna, dvs. rett over senter på bunngiret, figur C.3. Med Scanmar høydemåler montert 4 m bak overtelna bør trålhøyden ligge mellom 3,5 og 4,2m. Figur 3 høydemåler 2.4. Tauedistanse Ved bestemmelse av tauedistanse brukes GPS (Global Positioning System). Posisjon avleses når trålen er i bunnen og når den forlater bunnen, se pkt G.4.3. Tauedistansen kan variere fra hal til hal, avhengig av om man tråler med eller mot strømmen. Dok.id: D01310

26 Gisund Super Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.01 Gjelder fra: Side: 4 av Kvaliteten av halet og trålens tilstand etter halet Under tråling kan det oppstå situasjoner med riving, fastkjøring eller at geometri-målingene viser unormale verdier Trålgeometri På alle hal brukes høydemåler eller tråløye, symmetrisensor, dybdesensor og dør sprednings sensor. Alle data fra Scanmar sensorer logges. Scanmar dør sensorer skal alltid monteres i døra (i festebrakett som vist på bilde) slik at dørspredningen kan logges. Uten avlåsning av varp kan dørspredningen variere mellom ca. 50 og 60m, avhengig av dyp og varplengde. Thyborøn dører og avlåsning av varp bør dørspredningen være mellom 47 og 53m, dvs i gjennomsnitt ca 50m). Uten avlåsning av varp vil en med Thyborøn 125 ha en dørspredning på 55-65m. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01310

27 Ref.id.: KS&SMS Trålmanual Åkratrål Standard Versjon: 1.01 Opprettet: Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: Sidenr: 1 av 4 Trålmanual Åkratrål 1. Kontroll før toktstart Ved toktets start hvor Åkratrål 538 skal brukes skal det finnes en sjekket trål med utfylt sjekkliste om bord, samt en trål i reserve av samme type. Nummeret på trålene som benyttes under toktet skal påføres sjekklisten. Foran hvert tokt skal to sett oppmålte sveiper være om bord og klar til bruk. Rigging skal være som vist på i figur E.1 Figur 1 Rigging stor Åkratrål Trålnett Trålnett skal være iht tegning av Åkratrål 538, se KS&SMS Trålmateriell manual, vedlegg H Flyteelementer I dag brukes ikke flyteelementer på overtelna på Åkratrål. Imidlertid kan åpningen økes hvis en benytter trålsonde med kabel Sveiper Over- og undersveiper skal være 160m lange og 20mm tykke. Tykkelsen til sveipene skal måles med skyvelær (maksimum diameter) og angis i mm. Dok id: D01311

28 Trålmanual Åkratrål Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.01 Gjelder fra: Side: 2 av Tråldører Trål dørene som er mest brukt på pelagiske tråler er Egersund tråldører ET Speed Pelagic Doors 7,5 m 2, B 1,95m, H3,85 m. Vekten på dørene er 1250 kg. Det er en bakstropp oppe og nede på døren, disse er totalt 15 meter hvor den siste meteren består av 1 stk 12 tonn sjakkel i døren og 90cm 16x48 kjetting og et GM 22 lås på 10cm. Bakstroppen er festet i sveipen med en 10 tonns G huk. Det finnes fire festemuligheter for sveipen på tråldøren, to oppe og to nede, hver med tre hull som gir muligheter for justering. Bakstroppen skal festes i den øverste og den nederste innfestningen. Disse har tre hull og her er det valgt det midterste hullet på begge. At det er to innfestninger med tre justeringshull oppe og nede gir muligheten til å flytte bakstroppene opp og ned, og en kan justere om dørene skal gå høyt eller lavt i vannsøylen. Av hullene i innfestningen er det valgt midterste hull, men ved å flytte bakstroppen i forreste hull vil dørene gi maksimal spredning og følgelig minst spredning i akterste hull. På innsiden av tråldøren er det en brakett som kan justeres med tre posisjoner. Denne er vanligvis i nederste posisjon, men ved å flytte braketten oppover vil dørene legge seg mer innover oppe og da skjære oppover. På braketten finnes det tre hull, og normalt er slepevaieren festet til det midterste hullet, men ved å flytte slepevaieren fremover vil dette gi mindre spredning, og ved å bruke det akterste hullet større spredning. Slepevairen er festet med en 17 tonns sjakkel. Se skisse C.2 Om nødvendig kan også Thyborøn kombidører type 7 eller type 12 benyttes ved pelagisk tråling, og da rigget iht leverandørens anbefaling. Dok.id: D01311

29 Trålmanual Åkratrål Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.01 Gjelder fra: Side: 3 av 4 Figur 2 Kopling og rigging for Stor Åkratrål, 2. Fiskeoperasjon 2.1. Tauehastighet Ettersom tråling med pelagiske tråler pr i dag ikke benyttes til mengdemåling, men bare til identifisering, varierer tauehastigheten som nødvendig avhengig av fisketypene som det skal tråles på, om det er natt eller natt, osv Tauetid Tauetiden varierer selvsagt fra trålhal til trålhal. Hensikten med trålhalet er som regel å få en prøve av registreringer fra ekkoloddet, slik at nær kommunikasjon mellom vakthavende på bro og toktleder er vesentlig for å avgjøre når trålen skal hives igjen. Hvis det ikke er avtalt noen tid er det normalt 30 minutter tauetid i ønsket dybde. Dok.id: D01311

30 Trålmanual Åkratrål Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.01 Gjelder fra: Side: 4 av Tauedistanse Tauedistansen måles med GPS og logges automatisk inn i den elektroniske toktdagboken mellom start tråling og stopp tråling 2.4. Kvaliteten av halet og trålens tilstand etter halet Under tråling kan det oppstå situasjoner med riving, fastkjøring eller at geometrimålingene viser unormale verdier Trålgeometri Bruken av sensorer varierer etter behov, men det som bør være et minimum på pelagiske hal tråløye, dybdesensor og fangstsensor, og i tillegg dørspredningssensor. For å oppnå ideell trålgeometri er det viktig å benytte oppgitte vekter og forlengelser på undersveipene som vist i KS&SMS Trålmateriell manual, vedlegg H. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01311

31 Ref.id.: KS&SMS Kompetansekrav tråling Standard Versjon: 1.01 Opprettet: Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: Sidenr: 1 av 2 Kompetansekrav tråling 1. Kompetansekrav til vakthavende navigatører Forstå viktigheten av riktig trålgeometri. Kunne riktige betegnelser på de forskjellige tråldelene. Kunne operere trålen på en slik måte at riktig trålgeometri, tauehastighet, god bunnkontakt ved bunntråling mm oppnås uavhengig av bunnforhold, strømsetting osv. Kunne vurdere en skade på trålen og bestemme hvorvidt trålen skal repareres om bord eller i land. Kjenne til de forskjellige trålsensorers virkemåte og funksjon. Kunne programmere trålsensorer i henhold til toktleders operative krav. Kunne lese ut av informasjon på trålsensordisplay på bro om trålen eller annet utstyr er skadet/feilmontert på en slik måte at tauing bør avbrytes og trålen hales. Ut i fra bunntopografi, innsamlede data om hefter, samt sjøkart kunne vurdere bunnforholdene med hensyn på tråling. 2. Kompetansekrav til trålbas/nettmann Kunne rigge alle trålene på riktig måte. Kunne sette ut og ta inn trålene i henhold til prosedyre. Forstå viktigheten av riktig trålgeometri. Kunne riktige betegnelser på de forskjellige tråldelene. Kunne vurdere en skade på trålen og bestemme hvorvidt trålen skal repareres om bord eller i land. Kunne forstå en tråltegning og kunne bygge og reparere en trål etter denne. Kunne kontrollmåle og reparere en trål i henhold til tegning og oppsatte grenseverdier og sjekklister. Kunne spleise vaier og tauverk. Kunne bygge og montere bunntrålgir etter tegning. Kunne vurdere slitasje som har innvirkning på trålfunksjon og eventuelt tap av redskaper, som dører, gir, haneføtter, sveiper osv. Kunne foreta daglig ettersyn og lading av trålsensorer. Kunne foreta en sikkerhetsvurdering av trålkuler, sjakler, vaiere og annet utstyr som skal benyttes. Dok id: D01312

32 Kompetansekrav tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.01 Gjelder fra: Side: 2 av 2 3. Kompetansekrav til instrumentsjef/instrumentoperatør Kunne foreta korrekt innstilling av ekkolodd og andre instrumenter som styres fra instrumentrom og som brukes i forbindelse med tråling. Kunne logge tråldata. Kunne foreta vedlikehold, drift og kalibrering/innstilling av alle trålsensorer. Kunne foreta kalibrering av autortrålsystem. 4. Kompetansekrav ut over generelle krav til toktledelse for toktleder og vitenskapelig vaktsjef på tråltokt Ha nødvendig kunnskap om operasjon, virkemåte og instrumentering for de tråltyper som benyttes på toktet. Forstå de mest kritiske faktorer som avgjør om trålen fisker korrekt. Kunnskap om hva trålinstrumenteringen måler og hvordan det presenteres i sann tid. Ha nødvendig kunnskap for å forstå begrensende faktorer for tråling, så som vær-, strøm-, vind- og bunnforhold eller redskapskonflikter. Ha kjennskap til tolking av ekkoloddregistreringer. Med vitenskapelig vaktsjef menes den som har ansvar for det vitenskapelige arbeidet når toktleder har frivakt. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01312

33 Ref.id.: KS&SMS Flytskjema tråling Standard Versjon: 1.01 Opprettet: Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: Sidenr: 1 av 3 Flytskjema tråling Trinn 1 - Før skyting av trål Ref pkt Toktleder: Informere navigatør om neste trålhal (tid, sted, konfigurasjon osv 1.2 Navigatør: Vurdere vær, sjø, lys, strøm, bunnforhold osv. Sjekke hefter og vrak 1.3 Navigatør: Kontrollere Scantrol innstillinger ift trålhalinstruks fra toktleder 1.4 Navigatør: Opprette samband mellom bro og tråldekk. 1.5 Navigatør: Sjekk trålsensor konfig. på trål og sensorkoder på Scanmarsyst. på bro 1.6 Trålbas/Nettmann: Montere trålsensorer på trål og sjekke trålkonfigurasjon (trålsekk, gir, kuler, dører, evt. strapping osv) Trinn 2 Skyting av trål Ref pkt Trålbas/Nettmann: Sikkerhetssjekk ift personell på tråldekk (hvem er hvor, verneutstyr osv) 2.2 Dekksmannskap: Påse at trålredskapen går korrekt ut i sjøen. Kjøring av vinsjer fra bro eller dekk. 2.3 Navigatør: Bruke nødvendig pådrag for å sikre dørspredning. Redusere pådrag etter dørspredning som nødv. 2.4 Navigatør: Når det gjenstår å skyte 100 m vaier, redusere vinsjhastighet slik at trålen strekkes opp 2.5 Navigatør: Når all vaier er avskutt, regulere pådraget slik at bunnkontakt oppnås på en myk måte ved bunntråling Dok id: D01313

34 Flytskjema tråling Trinn 3 Tauing av trål Ref pkt 5.3 Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.01 Gjelder fra: Side: 2 av Navigatør: Overvåke trålinstr. mhp korrekt trålkonfigurasjon 3.1a Navigatør: Hvis pelagisk trål, unngå bunnkontakt 3.1b Navigatør: Hvis bunntrål, holde strappetau i spesifisert høyde over bunn 3.2 Navigatør: Starte/stoppe toktlogger på hver trålstasjon 3.3 Instrumentoperatør: Logge alle trålsensorog navigasjonsdata Trinn 4 Hiving av trål Ref pkt Navigatør: For bunntrål: Regulere pådrag og vinsjehastighet slik at trålen letter fra bunn uten vesentlig endring av trålhastighet 4.2 Navigatør: Sjekke at mannskap på dekk er klar til å ta i mot trålen 4.3 Trålbas/nettmann: Hive inn siste 50m fra dekk. Ved strapping hive inn siste 200m fra dekk. 4.4 Trålbas/nettmann: Kjøre inn de siste metrene forsiktig for ikke å skade dører og/eller trålgalge 4.5 Dekksmannskap: Strekke ut trålvaier for å unngå sleng under uthuking 4.6 Dekksmannskap: Unngå klemming mellom tråldør og galge ved uthuking. Påse at ingen er i fare for å bli truffet av sveiper eller trålvaier. Unngå maskespreng hvis mange kuler på trål som kjøres inn på trommel. Bruk snurperinger/blokker ved styring av sveiper inn på notrull, ikke hendene! 4.7 Trålbas/nettmann: Visuell kontroll av trål og utstyr under hiving Dok.id: D01313

35 Flytskjema tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.01 Gjelder fra: Side: 3 av 3 Trinn 5 Etter tråling Se pkt Trålbas/Nettmann: Sette trålsensorer til lading 5.2 Trålbas/Nettmann: Bøte/reparere trål, gir, kuler osv som nødvendig 5.3 Trålbas/Nettmann: Dekke over trål med presenning etter bruk 5.4 Trålbas/Nettmann: Rengjøre trål før lagring eller transport i land Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01313

36 Ref.id.: KS&SMS Prosedyre vitenskapelig tråling Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: PWN Gjelder fra: Sidenr: 1 av 5 Prosedyre vitenskapelig tråling 1. Hensikt Hensikten med denne prosedyren er å sikre at forberedelse, gjennomføring og etterarbeid etter hvert enkelt vitenskapelig trålhal blir gjort på en vitenskapelig holdbar og kosteffektiv måte. 2. Omfang/virkeområde Denne prosedyren skal følges for alle trålhal som utføres i regi av HI i den hensikt å samle inn representative prøver av fisk og/eller skalldyr. Denne prosedyren gjelder ikke for trålhal som utføres som en del av metodeutvikling, redskapsutvikling og lignende. 3. Definisjoner 4. Kritiske faktorer Det må tas nødvendig hensyn til værforholdene. I områder og til årstider hvor det kan påregnes å støte på is må isforholdene klarlegges før trålen settes ut. I områder hvor det er mulighet for leirehal må månefasene sjekkes før trålen settes ut. Tidligere trålhal i samme område bør også sjekkes før tråling starter for å kartlegge eventuelle vrak og hefter. Trålene skal være oppmålt og justert slik at avvikene er innenfor grenseverdier definert i trålmanual for den enkelte tråltype, se KS&SMS Trålmateriell manual. Tråldørene må være riktig koplet og i god stand og rigget iht. til trålmanual for den enkelte tråltype. Trålgeometri må overvåkes og logges under hele trålhalet. Ved tråling på eller nær bunn må en forsikre seg om at bunnen ikke er av en slik type at det er fare for skade på redskapene. Ved eventuell fastkjøring er det viktig å bruke nødvendig tid og ikke bruke for mye vinsje- og/eller motorkraft for å få redskapen løs. Dersom det er vikarer/nye matroser om bord med begrenset erfaring fra tråloperasjoner bør det gjennomføres en sikker jobb analyse (SJA) sammen med nye mannskaper. Dok id: D01314

37 Prosedyre vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 5 5. Beskrivelse av trålhal (KS&SMS Flytskjema tråling) 5.1. Før skyting av trål Toktleder Informere vakthavende navigatør om tid, sted, tauedyp, vaierlengde og tauetid. Eventuelle ønsker om spesiell konfigurasjon av trål, dører, trålsensorer osv som ikke er standard må klargjøres. Vakthavende Foreta en vurdering av vær-, vind-, sjø- og lysforhold for å navigatør bestemme om trålhalet kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Sjekke om bunnforhold er slik at trålhalet kan gjennomføres uten uakseptabel stor risiko for bunnfeste og eller riving, og sjekke i kartet om det finnes undervannskabler eller andre bunninstallasjoner i området. Vurdere taueretning i forhold til strøm og bunnforhold, og dersom i tvil konferere med toktleder/eller trålansvarlig forsker. Vakthavende Sjekke at innstillinger på Scantrol systemet er iht. trålhalinstruks fra toktleder navigatør Vakthavende navigatør Trålbas/ Nettmann Trålbas/ Nettmann Opprette kommunikasjon mellom bro og tråldekk. Sjekke at korrekt konfigurasjon av trålsensorer osv er montert på trålen og at rett kode på trålsensorene er slått inn på Scanmarsystemet på bro. Montere trålsensorer og annet utstyr iht. instruks fra vakthavende navigatør. Sjekke at trålsensorene er korrekt montert og sikret. Sjekke at sekk på trål er forsvarlig knyttet. Sjekke at trålen med gir, kuler osv er i orden. Sjekke at tråldører er korrekt rigget og klar til skyting. Ved strapping, montere dybdesensoren midt på strappetauet og strappepunktet settes til m fra dørene slik at tilnærmet 50m avstand mellom dørene oppnås. Lengde på strappetau mellom senter av varp settes til ca 10 m avhengig av avstanden mellom trålblokkene på det enkelte fartøy. Dok.id: D01314

38 Prosedyre vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av Skyting av trål Trålbas/ Nettmann Trålbas/ Nettmann/ Matroser Vakthavende navigatør Vakthavende navigatør Påse at det ikke oppholder seg uvedkommende på tråldekk. Påse at mannskapet bruker det sikkerhetsutstyret som er påkrevet. Påse at mannskapet opptrer slik at de ikke utsettes for klemfare eller skader seg under utsetting av trål Sjekke trålen og om nødvendig rette ut tørn på overvinger og sveiper. Påse at overtelna og kuler er fri fra giret under skyting slik at hele overtelna flyter fritt. Sjekke at tråldørene er riktig sjaklet. Første 50m, eventuelt 150m v/strapping skytes fra dekk. Om bord i fartøyer som har mulighet for manuell kjøring av nettromler og trålvinsjer fra bro og dette skal brukes, har kaptein ansvar for at det utarbeides en egen prosedyre som gjøres kjent for de aktuelle offiserer og dekksfolk. Ved skytestart må det brukes nødvendig pådrag for å sikre spredning av tråldørene. Etter at dørspredning er oppnådd reduseres pådraget slik at fartøyets fart gjennom vannet står i forhold til vinsjehastigheten under skyting. Når det gjenstår å skyte100m vaier, redusere skytehastigheten på vinsjene til lav hastighet slik at trålen strekkes opp. Når all vaier er avskutt, tilpasse pådraget slik at bunnkontakt oppnås på en myk måte Tauing av trål Vakthavende navigatør Vakthavende navigatør Vakthavende navigatør Vakthavende navigatør Vakthavende instr.operatør I tillegg til navigeringen må vakthavende navigatør ha et våkent øye med trålinstrumentene for å sikre at trålen opptrer korrekt. Ved tråling med pelagisk trål nær bunn, regulere høyden på trålen slik at bunnkontakt unngås. Ved bunntrål justeres vaierlengde ved endringer av dybden slik at strappetauet går i spesifisert høyde over bunn. Starte/stoppe logging av ny trålstasjon i referansedatasystemet på toktlogger- PC (toktdagbok). Logger alle trålsensordata og navigasjonsdata. Dok.id: D01314

39 Prosedyre vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 4 av Hiving av trål Vakthavende navigatør Vakthavende navigatør Trålbas/ Nettmann Trålbas/ Nettmann Trålbas/ Nettmann/ Matroser Trålbas/ Nettmann/ Matroser Trålbas/ Nettmann Når planlagt tauetid er ute og trålen skal løftes fra bunn må pådraget og vinsjehastighet reguleres slik at trålen raskt løftes fra bunn, samtidig som trålens hastighet gjennom vannet ikke endres vesentlig. Pådraget økes noe de siste meterne slik at vaieren ikke slites mot hekken. Når tråldørene er synlig i vannet, redusere pådraget Det skal holdes et våkent øye med de som arbeider på dekk, særlig under dårlig vær. Siste 50m hives inn fra dekk. Ved strapping hives de siste 200m inn fra dekk for å unngå at strappetauet går i blokken. På fartøy som har mulighet for manuell kjøring av netttromler og trålvinsjer fra bro og dette skal brukes, har kaptein ansvar for at det utarbeides en egen prosedyre som gjøres kjent for de aktuelle offiserer og dekksfolk. Dørene skal hives forsiktig inn på laveste vinsjehastighet de siste meterene slik at det ikke gjøres skade på dørene og/eller galgen. Trålvaieren strekkes godt slik at det ikke blir sleng på dem under uthuking. Når det hukes ut skal man ikke lene seg ut mellom døren og galgen på grunn av klemfaren. Påse at ingen har beina mellom sveipene og kantene i trålbanen eller stiger over vaier for å huke av kroken. Når det kjøres inn på rull skal det tas hensyn til hvordan kuler og gir kommer inn på rullen for å unngå for mye maskespreng. Under ugunstige værforhold skal man unngå å bruke hendene til styring av sveipene inn på rullen. Hvis sveipene må styres inn på rullen skal det brukes snurperinger/blokker som er festet i rekken med tau på en sikker måte. Visuell kontroll av trålen og tilhørende utstyr under hiving av trålen Etter tråling Trålbas/Nettmann Sette trålsensorene til ladning iht produsentens spesifikasjoner. Trålbas/Nettmann Om nødvendig iverksette reparasjon/bøting av trål, gir, kuler osv. Trålbas/Nettmann Dekke over trål med presenning på rull eller på dekk etter bruk. Trålbas/Nettmann Før lagring om bord eller at trålen tas i land, rengjøre trålen grundig. 6. Tråltyper KS&SMS Trålmanual Harstadtrål KS&SMS Campelen 1800 KS&SMS Gisund Super KS&SMS Trålmanual Åkratrål Dok.id: D01314

40 Prosedyre vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 5 av 5 Kryssreferanser KS&SMS.7.1 Instruks for innfesting av Scanmar tråløye og høydesensor KS&SMS.7.1 Lade- og vedlikeholdsprosedyre for SCANMAR trålsensorbatterier KS&SMS.7.1 Rapporterings skjema for trålutstyr KS&SMS.7.1 Kompetansekrav tråling KS&SMS.7.1 Flytskjema tråling KS&SMS.7.1 Trålmanual Harstadtrål KS&SMS.7.1 Trålmanual Åkratrål KS&SMS.7.1 Campelen 1800 KS&SMS.7.1 Gisund Super Eksterne referanser Dok.id: D01314

41 Ref.id.: KS&SMS Hovedmanual vitenskapelig tråling Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: Standard Sidenr: 1 av 18 Hovedmanual vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Dok id: D01773

42 Hovedmanual vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av Hensikt Vitenskapelig tråling er en av hovedaktivitetene for Havforskningsinstituttet, og det er derfor utarbeidet et sett med prosedyrer, instrukser og beskrivelser av hvordan den faglige styringen av utviklingen av dette fagområdet er organisert, hvilket utstyr som skal benyttes og hvordan det skal klargjøres, brukes, kontrolleres og vedlikeholdes. 2. Omfang/virkeområde Kvalitetsstyringssystemet for vitenskapelig tråling inneholder tre deler: - Hovedmanualen som beskriver organisasjon, fordeling av oppgaver, ansvar og myndighet, og kompetansekrav - Prosedyrer for vitenskapelig tråling som beskriver klargjøring og bruk av trålutstyret - Trålmateriell manual som beskriver oppmåling og produksjon av vitenskapelig trålutstyr Til sammen utgjør disse tre manualene den nødvendige dokumentasjonen for planlegging og gjennomføring av tråloperasjoner med tilhørende datainnsamling, bearbeiding og lagring som utføres på fartøyer som eies av Universitetet i Bergen (UiB) og/eller Havforskningsinstituttet (HI), i tillegg til fartøyer HI leier eller driver/disponerer. 3. Bakgrunnsinformasjon Hensikten med vitenskapelig tråling er å skaffe representative prøver av fisk og skalldyr slik at artene kan telles, måles og tas prøver av. Data fra dette materialet brukes til å beregne antall og snittvekt per årsklasse, samt gytebestandsbiomasse. Data fra trålhal brukes også til å fordele akustiske måleverdier på art og lengdegrupper. Man kan si at tråldataene er en bærebjelke i bestandsberegningsmodellene for de fleste kommersielle arter. Det er derfor av vital betydning for myndighetene og fiskerinæringen at disse dataene avspeiler virkeligheten. Trålprøvene må være representative for de arter og størrelsesgrupper som undersøkes. Det betyr at fangsten må være representativ med hensyn på art, størrelse og mengde der man tråler. Ideelt sett skal man også kunne beregne flatetetthet direkte fra fangsten, men det er et krav som pr i dag ikke kan oppfylles, i og med at man ikke er i stand til å kalibrere trålfangstene mot den sanne forekomsten av fisk på trålstedet. Dersom denne forutsetningen skal oppfylles må trålingen skje på samme måte uavhengig av dyp og bunntype, og trålgeometrien må være mest mulig konstant under alle forhold. Dette er bakgrunnen for at varp restriksjon ( strapping ) er innført, noe som sikrer konstant trålgeometri uavhengig av dyp. Man kan derfor gjøre rimelig sikre antagelser om sveipeareal for hvert hal, i og med at dørspredning og tauetid er kjent. Trålprøvetaking er et prioritert område for HI og det settes av betydelige ressurser til å samle inn prøvene og forbedre metodikken, fordi disse dataene er så viktige for kvaliteten på rådgivningsproduktene HI leverer. Dok.id: D01773

43 Hovedmanual vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av Organisasjon, oppgaver, ansvar, og myndighet Oppgaver, ansvar og myndighet for vitenskapelig tråling ved HI er fordelt på følgende måte: Fagmyndighet trål Forskningsdirektør Programmer Utstyrskonfigurasjon Endringsforslag håndbok trål Endringsforslag Rederiavdelingen Innkjøp, vedlikehold, kalibrering og kontroll av utstyr Krav til konfigurasjon og metode Erfaringer/ endringsforslag Trålforum Rådgivende organ for fagmyndighet trål Plan/krav/ prosedyrer Endringsforslag Konsekvenser/ sikkerhet Toktleder Planlegging av trålstasjoner og trålhal Operative krav og konfigurasjon for hvert trålhal Konsekvenser/ sikkerhet Besetning Klargjøring, operasjon, vedlikehold og ettersyn av utstyr og redskap ombord 4.1. Fagmyndighet trål Med begrepet Fagmyndighet trål menes: Den som forvalter Havforskningsinstituttets offisielle viten og mening om fagområdet vitenskapelig tråling. Fagmyndighet trål er Forskningsdirektør Programmer, som har følgende ansvar og myndighet: Å sikre at den vitenskapelige trålingen som foretas i regi av HI gjennomføres på en vitenskapelig forsvarlig og mest mulig kosteffektiv måte. Å sikre at Hovedmanual vitenskapelig tråling til enhver tid er oppdatert og at den følges av alle som er involvert i vitenskapelig tråling i regi av HI Trålforum Trålforum ved HI er et rådgivende organ for Fagmyndighet trål ved HI, og er sammensatt av forskere og forskningsteknikere som har sin kunnskap og erfaring innen vitenskapelig tråling, utvikling av trålutstyr og/eller trålsensorer, samt personell fra Rederiavdelingen. Til sammen skal trålforumet besitte all den kunnskap og erfaring som til enhver tid er nødvendig for å kunne behandle alle erfaringsrapporter og endringsforslag som genereres på bakgrunn av metodeutvikling, internasjonalt samarbeid, industriutvikling, toktaktivitet eller på andre måter, og som kan ha betydning for den vitenskapelige tråling som utføres i regi av HI og derfor kan medføre endringer i Hovedmanual vitenskapelig tråling. Leder Trålforum er ansvarlig for utarbeidelse av endringsforslag til Håndbok for vitenskapelig tråling og fremleggelse av disse for godkjenning hos Fagmyndighet trål. Sekretær i Trålforum er ansvarlig for at godkjente rettelser blir implementert i håndboken og gjort kjent for alle brukere av håndboken. Faste medlemmer av trålforum finnes i vedlegg A, andre ressurspersoner trekkes inn i arbeidet i Trålforum etter behov. Dok.id: D01773

44 Hovedmanual vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 4 av Toktleder Toktlederen har det faglige ansvaret for planlegging av hvert enkelt tråltokt og hvert enkelt trålhal som skal utføres. Toktleder må derfor påse at det allerede i toktsøknaden er påført hvilket trålutstyr som skal benyttes på toktet og i god tid før toktstart forsikre seg om at Rederiavdelingens redskapslager, i tillegg til kaptein, trålbas og instrument-sjef på det aktuelle toktet er informert om utstyrsbehovet, og eventuelt behov for kalibrering av hydroakustikk og trål slik at alt nødvendig utstyr og instrumentering er på plass og klar til bruk ved toktstart. Videre er toktleder ansvarlig for å gi gi beskjed til besetningen og instrument-personellet i tilstrekkelig tid på forhånd før hvert enkelt trålhal om når og hvor et trålhal skal gjennomføres, hvilken trålkonfigurasjon som skal benyttes, tauetid og andre parametre for trålhalet, samt hvilke data som skal logges. Toktleder har også ansvar for å sende inn erfaringer fra tråltokt og endringsforlag til trålmetoder, rigging osv til Trålforum Besetning Kaptein og trålbas skal sørge for at trålutstyret blir klargjort og konfigurert, og at trålhalet blir gjennomført slik toktleder har spesifisert. Instrumentsjefen skal sørge for at navigasjonsdata og trålsensordata for hvert trålhal blir logget, bearbeidet og lagret iht toktleders spesifikasjoner. Kaptein og trålbas skal samtidig påse at sikkerheten for personellet til enhver tid er ivaretatt og at materiellet ikke blir utsatt for unødige påkjenninger/ slitasje, og at faren for tap av redskap er så liten som mulig. 5. Definisjoner Ingen. 6. Kritiske faktorer 6.1. Sikkerhet Kapteinen er ansvarlig for sikkerheten for fartøyet, alt personell og utstyr om bord, i tillegg til å beskytte miljøet mot forurensing. Kapteinens ansvar er bestemt i Sjømannsloven, Skipskontrollens regler og Rederiavdelingens sikkerhetsstyrings-system (SMS) i henhold til International Safety Management (ISM) koden. Toktleder og øvrige toktdeltagere må respektere kapteinens ansvar på dette området Sikker Jobb Analyse (SJA) Alle operasjoner som ikke er av rutinemessig art og som kan medføre risiko for skade på personell eller det marine miljøet, og/eller skade på eller tap av utstyr, skal analyseres på forhånd for å avdekke mulige uønskede hendelser og identifisere hvilke tiltak som skal iverksettes for å minimere faren for slike skader eller tap. Analysen bør være skriftlig for å kunne brukes som en del av underlagsmaterialet dersom det blir nødvendig med en undersøkelse etter at en skade faktisk har oppstått, eller utstyr er tapt, og for å kunne brukes som et hjelpemiddel neste gang en tilsvarende operasjon skal gjennomføres. Kapteinen er ansvarlig for at risikoanalyser gjennomføres som nødvendig. Skjema for SJA finnes i Skipsoperasjonsmanualen som er en del av det integrerte KS&SMS systemet. Risikovurdering ift tråloperasjoner skal gjennomføres og resultatet skal være oppslått på bro og i trålmesse. Dok.id: D01773

45 Hovedmanual vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 5 av Generell beskrivelse av fiskeutstyr og fiskemetoder 7.1. Tråltyper Forskningstråler som benyttes av HI kan deles i to hovedgrupper: Bunntrål Pelagiske trål Bunntrål Bunntråler slepes langs havbunnen for å fange fisk og/eller skalldyr som befinner seg på, eller like over, havbunnen. En rigget bunntrål består normalt av følgende elementer (komponenter): Trålpose Overtelne med flyte elementer (kuler) Undertelne Bunngir (feks Rockhopper) Tråldører Trålsensorer Haneføtter (bak tråldørene) Sveiper (oversveip, undersveip og eventuell midtsveip) Trålvaiere Evt strappetau Figur 1. Fartøy som fisker med bunntrål Bunntrålene som benyttes av HI er laget i polyetylen (PE) og/eller nylon (PA), hvor PE flyter mens PA synker. Bunntrålene er konstruert og rigget slik at de synker, dvs. at det er mer vekt på trålen enn oppdrift. For å få prøver som er representative mht størrelse, art og mengde er trålene laget med to fundamentale egenskaper: minimal størrelseseleksjon og konstant fangsbredde. HIs fartøyer benytter følgende typer bunntråler: 1. Campelen 1800 Dette er standard survey bunntrål til bunnfisk undersøkelser i Barentshavet og Norskehavet, rekeundersøkelser og generell prøvetaking av fisk nær bunn. Opereres av G.O. Sars, Johan Hjort og Helmer Hanssen. 2. GOV trål Standard bunntrål til de internasjonale bunnfiskundersøkelsene i Nordsjøen, det såkalte International Bottom Trawl Survey (IBTS). Opereres av Håkon Mosby, G.O. Sars og Johan Hjort. Dok.id: D01773

46 Hovedmanual vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 6 av Gisund Super Standard bunntrål til bunnfisk undersøkelser. Opereres av Dr. Fridtjof Nansen. 4. Alfredo nr.3 Fisketrål for spesielle bunnfisk undersøkelser. Opereres av G.O. Sars og Johan Hjort. 5. Krepsetrål Benyttes til krepseundersøkelser på Sørlandskysten og i Skagerrak. Opereres av Håkon Mosby og G.M. Dannevig. 6. Reketrål 1420 Benyttes til rekeundersøkelser i Nordsjøen og Skagerrak. Opereres av G.M. Dannevig. 7. Reketrål 1400 Benyttes til ulike trålforsøk med Fangst. Dok.id: D01773

47 Hovedmanual vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 7 av Pelagisk trål Pelagiske tråler eller flytetråler, benyttes hovedsakelig til identifisering av ekkoregistreringer som står så høyt i vannsøylen at bruk av bunntrål ikke er hensiktsmessig. En pelagisk trål er et utmerket redskap til prøvetaking i vannsøylen fordi den raskt kan manøvreres opp og ned i sjøen med større eller mindre vaier-lengde, og i noen grad ved å endre på tauefarten for fartøyet. Når sonar benyttes i forbindelse med pelagisk tråling kan fartøyet styres mot sonarregistreringene og ettersom sonaren angir hvilket dyp ekkoregistreringene står på, kan tråldybden reguleres tilsvarende. Figur 2. Fartøy som fisker med pelagisk trål. HIs fartøyer benytter følgende typer pelagiske tråler: 1. Åkratrål Er den mest anvendte pelagiske trålen til identifisering av pelagiske ekkoloddregistreringer. Opereres av Johan Hjort og G.O. Sars 2. Harstad trål Dette er blant annet standardtrål ved 0-gruppe-undersøkelser i Barentshavet. Opereres av G.O. Sars, Johan Hjort, Håkon Mosby og Helmer Hanssen. 3. Egersund trål Benyttes til undersøkelser av hurtigsvømmende og spredte forekomster av pelagiske fisk. Opereres av G.O. Sars. 4. Firkløver trål Benyttes til prøvetaking av pelagisk fisk. Opereres av Håkon Mosby. Dok.id: D01773

48 Hovedmanual vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 8 av Yngeltrål Benyttes i Nordsjøen til 0-gruppe undersøkelser av sei. Opereres av Håkon Mosby. 6. Liten Åkratrål Benyttes ved tråling på grunt vann. Opereres av Dr Fridtjof Nansen. 7. Medium Åkra flytetrål Brukes til prøvetaking pelagisk fisk. Opereres av Dr. Fridtjof Nansen. 8. Stor Åkratrål Benyttes til prøvetaking av pelagisk fisk. Opereres av Dr. Fridtjof Nansen. 9. Liten Laksetrål Benyttes til laksetråling. Opereres av Johan Hjort Dok.id: D01773

49 Hovedmanual vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 9 av Tråldører Tråldører er en viktig del av trålredskapen og har som primærfunksjon å åpne trålen horisontalt, men de er også viktige sammen med trålvaierene for å bestemme dypgående til trålen, samt å opprettholde bunnkontakten for bunntråler. Det er også sannsynlig at tråldørene påvirker sveipeeffekten og dermed fangst av fisk som blir passert av tråldørene. Tråldører finnes i tre hovedkategorier: Bunntråldører Pelagiske tråldører Kombinasjonsdører Som det framgår av betegnelsene, er de to første kategoriene spesiallaget for enten bunn eller pelagisk tråling, mens den tredje kategorien omfatter tråldører som kan benyttes til alle typer tråling. Mer informasjon om tråldørers virkemåte finnes i vedlegg H Bakgrunnsinformasjon om tråldørenes virkemåte. Prøvetaking av bunnfisk med forskningsfartøyer foregår normalt på dyp fra ca 30m til ca 600m. Horisontalspredningen til tråldører er i noen grad avhengig av fiskedyp og vaierlengde fordi dørspredningen øker med vaierlengden opp til et gitt nivå, hvoretter den er mer eller mindre konstant. For å ha tilstrekkelig dørspredning og trålbredde med bunntrålen Campelen 1800 på grunt vann må det derfor benyttes tråldører som oversprer trålen på dypere vann. Dørspredningen blir derfor låst ved å benytte et ca 10m langt tau mellom trålwirene, ca 150m foran tråldørene (strappetau). Pelagiske tråldører er generelt mer hydrodynamisk effektive enn bunntråldører. Moderne pelagiske tråldører er laget høye og smale, gjerne sammensatt av flere foiler. God hydrodynamisk effektivitet betyr at forholdet mellom spredingsevne og motstand er stort. Effektive tråldører betyr også at drivstoffbehovet er lavere enn for mindre effektive tråldører (eks V-dører). Tråldørene som forskningsfartøyene bruker til pelagisk tråling er av Syberkryb typen, og er blant de mest hydrodynamisk effektive på markedet i dag. Disse tråldørene kan ikke benyttes til bunntråling. Dok.id: D01773

50 Hovedmanual vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 10 av Dørtyper som benyttes av HI Type Areal Vekt Benyttes til tråltype (m 2 ) (kg) Bunntråldører V dører (ET type) 3,5 550 Åkra reketrål Polyvalent 5, GOV-trål Kombinasjonsdører Thyborøn 104 4, Reketrål/Krepsetrål Thyborøn 125 7, Gisund Super, Campelen 1800, Liten Åkratrål, Medium Åkratrål, Stor Åkratrål, Alfredo 3 Thyborøn 135 9, Harstadtrål, Campelen 1800 Lindholmen Kalott 4,6 650 Firkløver trål Waco Campelen 1800 Flytetråldører ET 7,5 7, Åkratrål, Harstadtrål ET Egersundtrål Al Syberkryb 2 75 Yngeltrål Al Syberkryb Liten laksetrål Standard tråldører på fartøyene Følgende dørtyper er standardutrustning under tråltokt med fartøyene som bemannes og drives av Havforskningsinstituttet. G.O. Sars - Thyborøn 125 Johan Hjort - Thyborøn 125 Dr. Fridtjof Nansen - Thyborøn Multisampler En Multisampler er, som navnet antyder, et redskap for å kunne samle inn flere prøver samtidig. Det er en mekanisk innretning som er utviklet ved HI og som benyttes på de større fartøyene. Kort fortalt består en multisampler av en ramme av forskjellige typer profiler og rør i syrefast stål med et mellomstykke i forkant som kobles på trålen der trålposen normalt festes, i tillegg til tre prøvetakingsposer i bakkant som kan åpnes og lukkes ved hjelp av elektromotorer som styres via en hydroakustisk link til fartøyet. Multisampleren gjør det mulig å ta trålprøver på tre forskjellige havdyp under samme tauing, noe som gir økt effektivitet i trålingen og prøvetakingen. Figur 3. Multisampler Dok.id: D01773

51 Hovedmanual vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 11 av Generell beskrivelse av trålinstrumentering For bestandsestimat basert på akustiske målemetoder er det viktig at en kan skaffe representative fiskeprøver av observerte forekomster. Prøvene gir viktig informasjon om artslengde- og vektfordeling, og benyttes blant annet som grunnlag for analyse og tolking av ekkoregistreringer. Til slik prøvetaking benytter HI ulike typer trålredskaper. For å overvåke funksjonaliteten av disse og for å skaffe viktig informasjon om tråldyp, trålens geometri, fiskeforekomster i trålåpningen og i dens nærområde etc, benyttes ulike typer trålsensorer. For vanlig toktbruk har HI standardisert på Scanmar trålinstrumentering. For metodeutviklingstokt og tokt av mer eksperimentell karakter benyttes i tillegg andre typer instrumentering, som for eksempel Simrad ITI og FS trålsonar Sensorer Nedenfor følger en liste over trålsensorer og deres funksjon. På de av våre fartøyer som benyttes til bestandsovervåkning, skal det for å sikre kontinuerlig drift helst forefinnes dobbelt sett av de sensorene som er definert som standardutrustning, samt ladere, festemateriell og nødvendig verktøy for batteriskift Standardutrustning på fartøyene Siden HI ikke har tilstrekkelig antall av alle typer trålsensorer til at hvert fartøy kan ha alle typer om bord til enhver tid er det et antall typer trålsensorer som er definert som standardutrustning og derfor skal finnes om bord til enhver tid, se tabell 1 og 2 nedenfor. De resterende trålsensorene som HI disponerer er lagret ved Rederiavdelingen i Bergen og lånes ut til de tokt som har behov for en eller flere typer ekstra sensorer, se tabell 3 nedenfor. Sensortype Funksjon Tråløye Gir informasjon om fiskeforekomster under, over og i trålåpningen, samt klaring til bunn og høyden på trålåpningen Avstandssensor Gir informasjon om avstand mellom tråldørene eller m/minitransponder trålvingene Dybde sensor Viser dybde der sensor er montert Mengdesensor Gir informasjon om volum av fangst i sekken Trålhastighetssensor Gir informasjon om trålens hastighet gjennom vannet og sidestrøm som påvirker den. Tabell 1 Standardutrustning bunntrålsensorer Sensortype Funksjon Tråløye Gir informasjon om fiskeforekomster under, over og i trålåpningen, samt klaring til bunn og høyden på trålåpningen Avstandssensor m/minitransponder Gir informasjon om avstand mellom tråldørene eller trålvingene Dybde sensor Viser dybde der sensor er montert Mengdesensor Gir informasjon om volum av fangst i sekken Tabell 2 Standardutrustning pelagiske trålsensorer Sensortype Vinkelsensorer Trålsonde Avstandsensorer med Funksjon Viser dørenes vinkel i rulle- og stampeplanet. Gir informasjon om høyden på trålåpningen, klaring til bunn, samt fisketetthet i trålåpningen Gir informasjon om avstand mellom tråldører og dyp til Dok.id: D01773

52 Hovedmanual vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 12 av 18 dybdeinformasjon tråldørene Mengdesensor Gir informasjon om trålens fyllingsgrad Temperatursensor Gir informasjon om sjøtemperatur rundt redskapen Ristsensor Gir informasjon om vinkel og vann gjennomstrømning ved bruk av sorterings-rist Bunnkontaktsensor Gir informasjon om bunngirets klaring i forhold til bunn Tabell 3 Andre trålsensorer som tidvis benyttes på HIs fartøyer En nærmere beskrivelse av trålsensorene finnes i vedlegg G. I tillegg til at signalene fra trålsensorene presenteres på dedikerte display(er) montert på bro blir alle trålsensordata lagret og overført NMD for senere analyse, detaljstudier og etterprøving. 9. Vinsjer De forskjellige fartøyene har til dels forskjellig utrustning av vinsjer for tråling. Hovedtrekkene ved de respektive fartøyene er beskrevet nedenfor. Fartøy Vaier dim/ max lengde Autrotrål Trekkraft G.O. Sars Pelagisk 30mm/3450m Ja 55 t G.O. Sars Bunntrål 24mm/5000m Ja 35 t Johan Hjort 24 mm/2800m Ja 42 t Pelagisk/bunntrål Håkon Mosby 24mm/2000m Ja 30 t Pelagisk/bunntrål Dr Fridtjof Nansen 24mm/2470m Ja 42 t Pelagisk/bunntrål G.M. Dannevig 14mm/1090m Nei 14 t Fangst 12mm/1200m Ja 5 t Dok.id: D01773

53 Hovedmanual vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 13 av Autotrål For å sikre representative trålprøver er det nødvendig å overvåke og kontrollere trålens gange gjennom vannet. Dette gjøres ved å bruke såkalte vinsjekontroll-systemer. På HIs fartøyer benyttes primært Scantrol Intelligent Symmetri Kontroll. Komponentene i dette systemet er vist i figur 4. Figur 4. Vinsjestyringssystem Ved hjelp av signaler fra en symmetrisensor eller trålhastighetssensor med sidekomponentvisning, montert på trålens overtelne, overvåkes trålens symmetri. Disse signalene overføres til symmetrikontrollsystemet som igjen kontrollerer vinsjene og justerer lasten på trålvaierne individuelt slik at trålen går symmetrisk gjennom vannmassene, dvs også i forhold til taueretningen 10. Oppmåling/kontroll/reparasjon Oppmåling, kontroll og reparasjon av tråler skal foregå iht prosedyre for løpende kontroll, oppmåling, mottakskontroll, reparasjon og bøting av trål, og iht til tegninger, sjekklister og grenseverdier for den enkelte tråltype i se KS&SMS Trålmateriell manual. Oppmåling/kontroll skal fortrinnsvis utføres om bord, men kan etter avtale med leder av Rederiavdelingens redskapslager foretas på HIs trålverksted. Eksterne trålbøteri skal kun benyttes dersom det ikke er kapasitet på HIs trålverksted, og etter avtale med leder av Rederiavdelingens redskapslager. Dok.id: D01773

54 Hovedmanual vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 14 av 18 Vedlegg A Trålforum Trålforum ved Havforskningsinstituttet ledes normalt av en forsker fra Faggruppe Ansvarlig fangst, og sekretæren kommer vanligvis fra Rederiavdelingen. Medlemmer av trålforum er forskere og teknikere fra relevante faggrupper og fra Rederiavdelingen. Andre ansatte ved HI, og eksperter fra andre organisasjoner eller bedrifter, deltar i trålforum etter invitasjon fra trålforumets leder. Medlemmer av Trålforum pr april 2012 er: Arill Engås (Leder), Faggruppeleder Fangst 425 Tom Ole Drange (Sekretær), Nautisk inspektør Fartøydrift 610 Bjørn Frode Grønevik, Lagerleder Fartøydrift 610 Asbjørn Aasen, Faggruppe Fangst 425 Asgeir Aglen, Faggruppe Bunnfisk 421 Lage Drivenes, Elektronisk Instrumentering 620 NN, Forskningsteknisk gruppe Observasjonsmetodikk 431 Else Torstensen, Faggruppe pelagisk fisk 433 Dok.id: D01773

55 Hovedmanual vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 15 av 18 Vedlegg B Fordeling av oppgaver, ansvar og myndighet B.1 Oppgaver, ansvar og myndighet for Fagmyndighet trål Fagmyndighet trål har som oppgave å være den som forvalter HI offisielle viten og mening om fagområdet vitenskapelig tråling. Det betyr i praksis å ha ansvar for at: Den vitenskapelige trålingen som foretas i regi av HI gjennomføres på en vitenskapelig forsvarlig og mest mulig kosteffektiv måte. Å sikre at Hovedmanual Vitenskapelig tråling til enhver tid er oppdatert og at den følges av alle som er involvert i vitenskapelig tråling i regi av HI. Til støtte for Fagmyndighet trål er det opprettet et trålforum ved HI B.2 Oppgaver, ansvar og myndighet for Trålforum Trålforum ved HI er et rådgivende organ for Fagmyndighet trål ved HI, og er sammensatt av forskere og forskningsteknikere som har sin kunnskap og erfaring innen vitenskapelig tråling, utvikling av trålutstyr og/eller trålsensorer, samt personell fra Rederiavdelingen. Til sammen skal Trålforum besitte all den kunnskap og erfaring som til enhver tid er nødvendig for å kunne behandle alle erfaringsrapporter og endringsforslag som genereres på bakgrunn av metodeutvikling, internasjonalt samarbeid, industriutvikling, toktaktivitet eller på andre måter, og som kan ha betydning for den vitenskapelige tråling som utføres i regi av HI og derfor kan medføre endringer i Hovedmanual vitenskapelig tråling. Leder Trålforum er ansvarlig for utarbeidelse av endringsforslag til Hovedmanual vitenskapelig tråling og fremleggelse av disse for godkjenning hos Fagmyndighet trål. Sekretær i Trålforum er ansvarlig for at godkjente rettelser blir implementert i hovedmanualen og gjort kjent for alle brukere av manualen. B.3 Oppgaver, ansvar og myndighet, Rederi B.3.1 Rederisjef Overordnet økonomisk og faglig ansvar for all fartøysutrustning og vitenskapelige instrumenter som eies av Rederiavdelingen og som benyttes om bord under vitenskapelig tråling. Overordnet økonomisk og faglig ansvar for all produksjon, oppmåling, kontroll, reparasjon og kalibrering av trålutstyr og vitenskapelige instrumenter som foretas av Rederiavdelingen. B.3.2 Leder Seksjon Fartøydrift Økonomisk og faglig ansvar for alt trålutstyr som Rederiavdelingen har driftsansvar for. Sørge for at sjøfolkene ombord og relevant personell ved Seksjon Fartøydrift har nødvendig kompetanse og erfaring til å ivareta sine tildelte oppgaver innen rigging, bruk, kontroll, bøting av tråler og trålutstyr osv. Føre tilsyn og kontroll med Rederiavdelingens trålverksted. B.3.3 Nautisk inspektør Vedlikeholde hovedmanual vitenskapelig tråling. Sekretær i Trålforum. Dok.id: D01773

56 Hovedmanual vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 16 av 18 B.3.4 Teknisk inspektør Ansvar for at vinsjer for tråling, samt kraner og ruller for trålhåndtering er i orden og klar til bruk. Innhente tilbud og få reparert innrapporterte avvik for ovennevnte utstyr ved første anledning når det er påkrevd. Holde jevnlig kontakt med leverandører av eksisterende utstyr om bord fartøyene, og sette opp og holde oppdatert liste over kontaktpersoner/telefon nummer for eventuell assistanse for feilsøking og/eller reparasjon om bord. B.3.5 Leder Redskapslager Ansvarlig for daglig drift av trålverksted og redskapslagre, inkludert HMS-ansvar. Ansvarlig for at all produksjon av sveiper og annet vaiermateriell ved bruk av talurittpresse på trålverksted foregår i henhold til gjeldende lover og forskrifter, og at produktene er av rett kvalitet. Lede arbeidet med mottakskontroll, periodisk kontroll, oppmåling, bøting og reparasjon av trålutstyr ved HIs trålverksted. Forestå opplæring og veiledning av alt personell som skal utføre arbeidsoppgaver ved HIs trålverksted. Bidra til oppdatering og ajourhold av utstyrsoversikt for trålutstyr. Gi innspill til langtidsplaner for anskaffelse av trålutstyr til fartøyer som HI/Rederiavdelingen driver eller leier. Delta i utarbeidelse av bestilling og valg av leverandør av nytt trålutstyr. Sørge for forskriftsmessig lagring av trålutstyr på HIs lagre. Påse at tråljournal blir korrekt ført for hver enkelt trål som enten befinner seg om bord eller i land. Sørge for utarbeidelse og ajourhold av utstyrsoversikt for alt trålutstyr som Rederiavdelingen har ansvar for, og som viser utstyrets fysiske plassering til enhver tid og utstyrets tekniske tilstand. Sørge for utarbeidelse og ajourhold av langtidsplaner for anskaffelse av trålutstyr til fartøyer som HI/Rederiavdelingen driver eller leier. Utarbeide og iverksette bestilling og valg av leverandør av nytt trålutstyr etter behov og innenfor vedtatte budsjetter og iht eventuelle gjeldende rammeavtaler. B.3.6 Leder Seksjon Elektronisk instrumentering Ansvarlig for drift av autotrål systemer på fartøyene. Ansvarlig for anskaffelse, vedlikehold, reparasjon og lagring av trålsensorer. Dok.id: D01773

57 Hovedmanual vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 17 av 18 B.3.7 Ansvarlig trålinstrumentering Ansvar for at oversikt over trålinstrumentering på våre fartøyer er oppdatert og tilgjengelig. Ansvar for rådgiving ifm henvendelser om bruk og vedlikehold av trålinstrumenter om bord. Ansvar for opplæring av toktpersonell, instrumentfolk og mannskap i klargjøring og bruk av trålinstrumentering. Delta i utarbeidelse av anskaffelse og innføring av ny trålinstrumentering. B.5 Besetning/toktpersonell B.5.1 Kaptein Kaptein har ansvar for at: Fartøyets besetning er kjent med innholdet i Hovedmanual vitenskapelig tråling, og at den blir implementert og fulgt om bord. Manualen skal oppbevares på bro og i messe eller oppholdsrom og være tilgjengelig for alle mannskaper og forskere Aktivt bruke og oppmuntre mannskaper til å bruke rapporteringsskjema for trålutstyr. B.5.2 Vakthavende navigatør Vakthavende navigatør har ansvar for at hvert trålhal utføres i henhold til Hovedmanual vitenskapelig tråling, Vedlegg F Prosedyre ved tråling. Dersom det av ulike årsaker gjøres avvik, skal dette føres i toktdagbok. Videre er han ansvarlig for å: Kommunisere med trålbas/nettmann før halet og gi beskjed om hvordan trålen skal rigges, hvilke type sensorer, vekter som skal brukes osv. Informere trålbas/nettmann om hvor lenge det skal tråles, tråldybde, vaierlengde osv. Journalføre alle avvik eller uregelmessigheter vedrørende trål, trålsensorer, vinsjer, bunnforhold eller annet som kan ha betydning. B.5.3 Trålbas Trålbas har sammen med kapteinen hovedansvaret for at trålutstyret blir brukt riktig, at Hovedmanual vitenskapelig tråling blir fulgt på tråldekk og at tråljournal blir korrekt ført. Kommunisere med vakthavende navigatør før tilrigging av trål starter. Kontinuerlig kommunikasjon med vakthavende navigatør om tråloperasjonen. Påse at trål med tilhørende utstyr, sveiper og trålvaiere går greit både under skyting og hiving. Sørge for at trålsensorer blir ladet som nødvendig og blir lagret korrekt når de ikke er i bruk. Dok.id: D01773

58 Hovedmanual vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 18 av 18 B.5.4 Nettmann Lede tråloperasjonen på sin vakt. Har ansvaret på sin vakt for at trål og tilhørende utstyr blir brukt riktig og at Hovedmanual vitenskapelig tråling følges av mannskapet på tråldekk. Notere alle avvik, skader etc. på sin vakt, og informere trålbas i tillegg til vakthavende navigatør. Kommunisere med vakthavende navigatør før tilrigging av trål starter. Kontinuerlig kommunikasjon med vakthavende navigatør. Påse at trål med tilhørende utstyr, sveiper og trålvaier går greit både under skyting og hiving. Sørge for at trålsensorer blir ladet som nødvendig og blir lagret korrekt når de ikke er i bruk. B.5.5 Instrumentsjef Ansvar for drift og vedlikehold av trålinstrumentering om bord. Ansvar for driftsrapportering av trålinstrumentering. Sammen med vakthavende navigatør, trålbas og toktleder avgjøre hvilke type sensorer som skal benyttes for det enkelte trålhal. Ansvar for at data fra alle trålsensorer blir logget på server om bord. Etter endt tokt, sørge for at kopi av alle loggete data blir brakt i land iht gjeldende prosedyre. B.5.6 Toktleder Ved toktets start legge frem en seilingsplan for skipets navigatører som inneholder planlagte kurser og faste trålstasjoner. I løpet av toktet vurdere framdriften i forhold til de oppsatte planer og i samråd med navigatørene foretas eventuelle revisjoner. Trålposisjoner som medfører stor fare for riving eller brukskollisjon flyttes eller utelates. Tråling på interessante akustiske registreringer avtales fortløpende mellom toktleder (eventuelt ass.toktleder) og vakthavende navigatør under toktet. Toktleder har ansvar for at alle mannskaper og toktdeltagere er kjent med alle prosedyrer for toktet og skal godkjenne eventuelle avvik fra prosedyrer. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01773

59 Ref.id.: KS&SMS Instruks for innfesting av Scanmar tråløye og høydesensor Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: PWN Gjelder fra: Standard Sidenr: 1 av 3 Instruks for innfesting av Scanmar tråløye og høydesensor Sensor monteres i en lomme bak overtenla og rett over midtre del av bunngearet, som bildene viser. Figur I.1 - Kobling av stropper til headline. Spesifikasjoner på komponenter: 2 stk. koblingsløkker GM mtr. 2 14mm Armstrong Danline Dok id: D01303

60 Instruks for innfesting av Scanmar tråløye og høydesensor Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 3 Figur I.2 - Kobling av sensor Spesifikasjoner på komponenter: 4 stk. P.ledd (skruløkke) 8mm syrefast. Arbeidslast: 1375 kp 2 stk. Hurtigsjakkel med svivel ca.1500 kp 2 stk. Vaier, 6mm syrefast med kause NB! Karabinkroker må ikke brukes som erstatning for P.ledd (skruløkke)!! Dok.id: D01303

61 Instruks for innfesting av Scanmar tråløye og høydesensor Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 3 Figur I.3 - Komplett montasje på bunntrål På pelagisk trål kobles sensoren direkte til headline ved bruk av samme type komponenter som spesifisert for bunntrål. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01303

62 Ref.id.: KS&SMS Lade- og vedlikeholdsprosedyre for SCANMAR trålsensorbatterier Standard Versjon: 1.01 Opprettet: Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Lade- og vedlikeholdsprosedyre for SCANMAR trålsensorbatterier 1. Hurtigladning må bare skje dersom: Batteritemperaturen i sensoren er innenfor +5 til +45 C. Optimal batteritemperatur er fra +10 til +25 C. 2. Ved kuldegrader i luft, skal sensorene tas av trålen og oppbevares innendørs. 3. Batteriene må settes til ladning før de slutter å virke, de har ikke godt av stadige dyputladinger. 4. Ikke la sensorene stå på ladning mer enn 4-5 dager. Sett dem da til oppbevaring. Langtids ladning kan skade batteriene. 5. Bruk av batterilader 1. Hurtigladning indikeres med både rødt og grønt lys. 2. Vedlikeholdsladning med grønt lys. 3. Batteriet er ca. 75 % ladet når det røde lyset blinker eller slukker. Laderen fortsetter automatisk med vedlikeholdsladning. 4. Fest alltid laderklemmene direkte på sensorørene, og unngå festemateriell, vått tauverk etc. under ladning. Batteriladerne skal bare benyttes til ladning av Scanmar sensorer og batteripakker. NB! Det er viktig at sensorene skylles i ferskvann før de settes på lading. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok id: D01304

63 Ref.id.: KS&SMS Rapporterings skjema for trålutstyr Standard Versjon: 1.01 Opprettet: Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Rapporterings skjema for trålutstyr Dette skjema skal brukes ved tap, skade, avvik, inspeksjon eller forslag til forbedring av trål og tilhørende utstyr som tråldører, wire, Scanmar sensorer, vekter(lodd) etc. Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes Rederiavdelingen, seksjon fartøydrift. Skjema og tilhørende korrespondanse arkiveres om bord og på land. Generell informasjon Fartøyets navn Rapport beskrivelse Rapport dato (ddmmåå) Rapport nr. Antall vedlegg Merk hvis konfidensiell Fofatter Tap Skade Avvik Inspeksjon Forslag til forbedring Hendelse Dato (ddmmåå) Tid (tt:mm - LT) Hva hendte? Årsak Trolig årsak Konsekvens Beskrivelse Forslag til forbedring - inspeksjon Beskrivelse Signatur kaptein Sted Dato Signatur toktleder-ansvarlig person Respons/handling fra ansvarlig ved Rederiavdelingen. Avvik lukket? Signatur ansvarlig person Dato: År: Signatur leder seksjon fartøydrift Skjema skal signeres av kaptein og toktleder/ansvarlig person før innsendelse. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok id: D01305

64 Ref.id.: KS&SMS Kompetansekrav tråling Standard Versjon: 1.01 Opprettet: Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: Sidenr: 1 av 2 Kompetansekrav tråling 1. Kompetansekrav til vakthavende navigatører Forstå viktigheten av riktig trålgeometri. Kunne riktige betegnelser på de forskjellige tråldelene. Kunne operere trålen på en slik måte at riktig trålgeometri, tauehastighet, god bunnkontakt ved bunntråling mm oppnås uavhengig av bunnforhold, strømsetting osv. Kunne vurdere en skade på trålen og bestemme hvorvidt trålen skal repareres om bord eller i land. Kjenne til de forskjellige trålsensorers virkemåte og funksjon. Kunne programmere trålsensorer i henhold til toktleders operative krav. Kunne lese ut av informasjon på trålsensordisplay på bro om trålen eller annet utstyr er skadet/feilmontert på en slik måte at tauing bør avbrytes og trålen hales. Ut i fra bunntopografi, innsamlede data om hefter, samt sjøkart kunne vurdere bunnforholdene med hensyn på tråling. 2. Kompetansekrav til trålbas/nettmann Kunne rigge alle trålene på riktig måte. Kunne sette ut og ta inn trålene i henhold til prosedyre. Forstå viktigheten av riktig trålgeometri. Kunne riktige betegnelser på de forskjellige tråldelene. Kunne vurdere en skade på trålen og bestemme hvorvidt trålen skal repareres om bord eller i land. Kunne forstå en tråltegning og kunne bygge og reparere en trål etter denne. Kunne kontrollmåle og reparere en trål i henhold til tegning og oppsatte grenseverdier og sjekklister. Kunne spleise vaier og tauverk. Kunne bygge og montere bunntrålgir etter tegning. Kunne vurdere slitasje som har innvirkning på trålfunksjon og eventuelt tap av redskaper, som dører, gir, haneføtter, sveiper osv. Kunne foreta daglig ettersyn og lading av trålsensorer. Kunne foreta en sikkerhetsvurdering av trålkuler, sjakler, vaiere og annet utstyr som skal benyttes. Dok id: D01312

65 Kompetansekrav tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.01 Gjelder fra: Side: 2 av 2 3. Kompetansekrav til instrumentsjef/instrumentoperatør Kunne foreta korrekt innstilling av ekkolodd og andre instrumenter som styres fra instrumentrom og som brukes i forbindelse med tråling. Kunne logge tråldata. Kunne foreta vedlikehold, drift og kalibrering/innstilling av alle trålsensorer. Kunne foreta kalibrering av autortrålsystem. 4. Kompetansekrav ut over generelle krav til toktledelse for toktleder og vitenskapelig vaktsjef på tråltokt Ha nødvendig kunnskap om operasjon, virkemåte og instrumentering for de tråltyper som benyttes på toktet. Forstå de mest kritiske faktorer som avgjør om trålen fisker korrekt. Kunnskap om hva trålinstrumenteringen måler og hvordan det presenteres i sann tid. Ha nødvendig kunnskap for å forstå begrensende faktorer for tråling, så som vær-, strøm-, vind- og bunnforhold eller redskapskonflikter. Ha kjennskap til tolking av ekkoloddregistreringer. Med vitenskapelig vaktsjef menes den som har ansvar for det vitenskapelige arbeidet når toktleder har frivakt. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01312

66 Ref.id.: KS&SMS Flytskjema tråling Standard Versjon: 1.01 Opprettet: Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: Sidenr: 1 av 3 Flytskjema tråling Trinn 1 - Før skyting av trål Ref pkt Toktleder: Informere navigatør om neste trålhal (tid, sted, konfigurasjon osv 1.2 Navigatør: Vurdere vær, sjø, lys, strøm, bunnforhold osv. Sjekke hefter og vrak 1.3 Navigatør: Kontrollere Scantrol innstillinger ift trålhalinstruks fra toktleder 1.4 Navigatør: Opprette samband mellom bro og tråldekk. 1.5 Navigatør: Sjekk trålsensor konfig. på trål og sensorkoder på Scanmarsyst. på bro 1.6 Trålbas/Nettmann: Montere trålsensorer på trål og sjekke trålkonfigurasjon (trålsekk, gir, kuler, dører, evt. strapping osv) Trinn 2 Skyting av trål Ref pkt Trålbas/Nettmann: Sikkerhetssjekk ift personell på tråldekk (hvem er hvor, verneutstyr osv) 2.2 Dekksmannskap: Påse at trålredskapen går korrekt ut i sjøen. Kjøring av vinsjer fra bro eller dekk. 2.3 Navigatør: Bruke nødvendig pådrag for å sikre dørspredning. Redusere pådrag etter dørspredning som nødv. 2.4 Navigatør: Når det gjenstår å skyte 100 m vaier, redusere vinsjhastighet slik at trålen strekkes opp 2.5 Navigatør: Når all vaier er avskutt, regulere pådraget slik at bunnkontakt oppnås på en myk måte ved bunntråling Dok id: D01313

67 Flytskjema tråling Trinn 3 Tauing av trål Ref pkt 5.3 Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.01 Gjelder fra: Side: 2 av Navigatør: Overvåke trålinstr. mhp korrekt trålkonfigurasjon 3.1a Navigatør: Hvis pelagisk trål, unngå bunnkontakt 3.1b Navigatør: Hvis bunntrål, holde strappetau i spesifisert høyde over bunn 3.2 Navigatør: Starte/stoppe toktlogger på hver trålstasjon 3.3 Instrumentoperatør: Logge alle trålsensorog navigasjonsdata Trinn 4 Hiving av trål Ref pkt Navigatør: For bunntrål: Regulere pådrag og vinsjehastighet slik at trålen letter fra bunn uten vesentlig endring av trålhastighet 4.2 Navigatør: Sjekke at mannskap på dekk er klar til å ta i mot trålen 4.3 Trålbas/nettmann: Hive inn siste 50m fra dekk. Ved strapping hive inn siste 200m fra dekk. 4.4 Trålbas/nettmann: Kjøre inn de siste metrene forsiktig for ikke å skade dører og/eller trålgalge 4.5 Dekksmannskap: Strekke ut trålvaier for å unngå sleng under uthuking 4.6 Dekksmannskap: Unngå klemming mellom tråldør og galge ved uthuking. Påse at ingen er i fare for å bli truffet av sveiper eller trålvaier. Unngå maskespreng hvis mange kuler på trål som kjøres inn på trommel. Bruk snurperinger/blokker ved styring av sveiper inn på notrull, ikke hendene! 4.7 Trålbas/nettmann: Visuell kontroll av trål og utstyr under hiving Dok.id: D01313

68 Flytskjema tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.01 Gjelder fra: Side: 3 av 3 Trinn 5 Etter tråling Se pkt Trålbas/Nettmann: Sette trålsensorer til lading 5.2 Trålbas/Nettmann: Bøte/reparere trål, gir, kuler osv som nødvendig 5.3 Trålbas/Nettmann: Dekke over trål med presenning etter bruk 5.4 Trålbas/Nettmann: Rengjøre trål før lagring eller transport i land Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01313

69 Ref.id.: KS&SMS Prosedyre vitenskapelig tråling Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: PWN Gjelder fra: Sidenr: 1 av 5 Prosedyre vitenskapelig tråling 1. Hensikt Hensikten med denne prosedyren er å sikre at forberedelse, gjennomføring og etterarbeid etter hvert enkelt vitenskapelig trålhal blir gjort på en vitenskapelig holdbar og kosteffektiv måte. 2. Omfang/virkeområde Denne prosedyren skal følges for alle trålhal som utføres i regi av HI i den hensikt å samle inn representative prøver av fisk og/eller skalldyr. Denne prosedyren gjelder ikke for trålhal som utføres som en del av metodeutvikling, redskapsutvikling og lignende. 3. Definisjoner 4. Kritiske faktorer Det må tas nødvendig hensyn til værforholdene. I områder og til årstider hvor det kan påregnes å støte på is må isforholdene klarlegges før trålen settes ut. I områder hvor det er mulighet for leirehal må månefasene sjekkes før trålen settes ut. Tidligere trålhal i samme område bør også sjekkes før tråling starter for å kartlegge eventuelle vrak og hefter. Trålene skal være oppmålt og justert slik at avvikene er innenfor grenseverdier definert i trålmanual for den enkelte tråltype, se KS&SMS Trålmateriell manual. Tråldørene må være riktig koplet og i god stand og rigget iht. til trålmanual for den enkelte tråltype. Trålgeometri må overvåkes og logges under hele trålhalet. Ved tråling på eller nær bunn må en forsikre seg om at bunnen ikke er av en slik type at det er fare for skade på redskapene. Ved eventuell fastkjøring er det viktig å bruke nødvendig tid og ikke bruke for mye vinsje- og/eller motorkraft for å få redskapen løs. Dersom det er vikarer/nye matroser om bord med begrenset erfaring fra tråloperasjoner bør det gjennomføres en sikker jobb analyse (SJA) sammen med nye mannskaper. Dok id: D01314

70 Prosedyre vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 5 5. Beskrivelse av trålhal (KS&SMS Flytskjema tråling) 5.1. Før skyting av trål Toktleder Informere vakthavende navigatør om tid, sted, tauedyp, vaierlengde og tauetid. Eventuelle ønsker om spesiell konfigurasjon av trål, dører, trålsensorer osv som ikke er standard må klargjøres. Vakthavende Foreta en vurdering av vær-, vind-, sjø- og lysforhold for å navigatør bestemme om trålhalet kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Sjekke om bunnforhold er slik at trålhalet kan gjennomføres uten uakseptabel stor risiko for bunnfeste og eller riving, og sjekke i kartet om det finnes undervannskabler eller andre bunninstallasjoner i området. Vurdere taueretning i forhold til strøm og bunnforhold, og dersom i tvil konferere med toktleder/eller trålansvarlig forsker. Vakthavende Sjekke at innstillinger på Scantrol systemet er iht. trålhalinstruks fra toktleder navigatør Vakthavende navigatør Trålbas/ Nettmann Trålbas/ Nettmann Opprette kommunikasjon mellom bro og tråldekk. Sjekke at korrekt konfigurasjon av trålsensorer osv er montert på trålen og at rett kode på trålsensorene er slått inn på Scanmarsystemet på bro. Montere trålsensorer og annet utstyr iht. instruks fra vakthavende navigatør. Sjekke at trålsensorene er korrekt montert og sikret. Sjekke at sekk på trål er forsvarlig knyttet. Sjekke at trålen med gir, kuler osv er i orden. Sjekke at tråldører er korrekt rigget og klar til skyting. Ved strapping, montere dybdesensoren midt på strappetauet og strappepunktet settes til m fra dørene slik at tilnærmet 50m avstand mellom dørene oppnås. Lengde på strappetau mellom senter av varp settes til ca 10 m avhengig av avstanden mellom trålblokkene på det enkelte fartøy. Dok.id: D01314

71 Prosedyre vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av Skyting av trål Trålbas/ Nettmann Trålbas/ Nettmann/ Matroser Vakthavende navigatør Vakthavende navigatør Påse at det ikke oppholder seg uvedkommende på tråldekk. Påse at mannskapet bruker det sikkerhetsutstyret som er påkrevet. Påse at mannskapet opptrer slik at de ikke utsettes for klemfare eller skader seg under utsetting av trål Sjekke trålen og om nødvendig rette ut tørn på overvinger og sveiper. Påse at overtelna og kuler er fri fra giret under skyting slik at hele overtelna flyter fritt. Sjekke at tråldørene er riktig sjaklet. Første 50m, eventuelt 150m v/strapping skytes fra dekk. Om bord i fartøyer som har mulighet for manuell kjøring av nettromler og trålvinsjer fra bro og dette skal brukes, har kaptein ansvar for at det utarbeides en egen prosedyre som gjøres kjent for de aktuelle offiserer og dekksfolk. Ved skytestart må det brukes nødvendig pådrag for å sikre spredning av tråldørene. Etter at dørspredning er oppnådd reduseres pådraget slik at fartøyets fart gjennom vannet står i forhold til vinsjehastigheten under skyting. Når det gjenstår å skyte100m vaier, redusere skytehastigheten på vinsjene til lav hastighet slik at trålen strekkes opp. Når all vaier er avskutt, tilpasse pådraget slik at bunnkontakt oppnås på en myk måte Tauing av trål Vakthavende navigatør Vakthavende navigatør Vakthavende navigatør Vakthavende navigatør Vakthavende instr.operatør I tillegg til navigeringen må vakthavende navigatør ha et våkent øye med trålinstrumentene for å sikre at trålen opptrer korrekt. Ved tråling med pelagisk trål nær bunn, regulere høyden på trålen slik at bunnkontakt unngås. Ved bunntrål justeres vaierlengde ved endringer av dybden slik at strappetauet går i spesifisert høyde over bunn. Starte/stoppe logging av ny trålstasjon i referansedatasystemet på toktlogger- PC (toktdagbok). Logger alle trålsensordata og navigasjonsdata. Dok.id: D01314

72 Prosedyre vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 4 av Hiving av trål Vakthavende navigatør Vakthavende navigatør Trålbas/ Nettmann Trålbas/ Nettmann Trålbas/ Nettmann/ Matroser Trålbas/ Nettmann/ Matroser Trålbas/ Nettmann Når planlagt tauetid er ute og trålen skal løftes fra bunn må pådraget og vinsjehastighet reguleres slik at trålen raskt løftes fra bunn, samtidig som trålens hastighet gjennom vannet ikke endres vesentlig. Pådraget økes noe de siste meterne slik at vaieren ikke slites mot hekken. Når tråldørene er synlig i vannet, redusere pådraget Det skal holdes et våkent øye med de som arbeider på dekk, særlig under dårlig vær. Siste 50m hives inn fra dekk. Ved strapping hives de siste 200m inn fra dekk for å unngå at strappetauet går i blokken. På fartøy som har mulighet for manuell kjøring av netttromler og trålvinsjer fra bro og dette skal brukes, har kaptein ansvar for at det utarbeides en egen prosedyre som gjøres kjent for de aktuelle offiserer og dekksfolk. Dørene skal hives forsiktig inn på laveste vinsjehastighet de siste meterene slik at det ikke gjøres skade på dørene og/eller galgen. Trålvaieren strekkes godt slik at det ikke blir sleng på dem under uthuking. Når det hukes ut skal man ikke lene seg ut mellom døren og galgen på grunn av klemfaren. Påse at ingen har beina mellom sveipene og kantene i trålbanen eller stiger over vaier for å huke av kroken. Når det kjøres inn på rull skal det tas hensyn til hvordan kuler og gir kommer inn på rullen for å unngå for mye maskespreng. Under ugunstige værforhold skal man unngå å bruke hendene til styring av sveipene inn på rullen. Hvis sveipene må styres inn på rullen skal det brukes snurperinger/blokker som er festet i rekken med tau på en sikker måte. Visuell kontroll av trålen og tilhørende utstyr under hiving av trålen Etter tråling Trålbas/Nettmann Sette trålsensorene til ladning iht produsentens spesifikasjoner. Trålbas/Nettmann Om nødvendig iverksette reparasjon/bøting av trål, gir, kuler osv. Trålbas/Nettmann Dekke over trål med presenning på rull eller på dekk etter bruk. Trålbas/Nettmann Før lagring om bord eller at trålen tas i land, rengjøre trålen grundig. 6. Tråltyper KS&SMS Trålmanual Harstadtrål KS&SMS Campelen 1800 KS&SMS Gisund Super KS&SMS Trålmanual Åkratrål Dok.id: D01314

73 Prosedyre vitenskapelig tråling Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 5 av 5 Kryssreferanser KS&SMS.7.1 Instruks for innfesting av Scanmar tråløye og høydesensor KS&SMS.7.1 Lade- og vedlikeholdsprosedyre for SCANMAR trålsensorbatterier KS&SMS.7.1 Rapporterings skjema for trålutstyr KS&SMS.7.1 Kompetansekrav tråling KS&SMS.7.1 Flytskjema tråling KS&SMS.7.1 Trålmanual Harstadtrål KS&SMS.7.1 Trålmanual Åkratrål KS&SMS.7.1 Campelen 1800 KS&SMS.7.1 Gisund Super Eksterne referanser Dok.id: D01314

74 Ref.id.: KS&SMS Agasis tegninger Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01802

75 Ref.id.: KS&SMS Agasis Bilder Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 3 Dok id: D01803

76 Agasis Bilder Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 3 Dok.id: D01803

77 Agasis Bilder Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 3 Dok.id: D01803

78 Ref.id.: KS&SMS Alfredo Tegninger Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 3 Dok id: D01804

79 Alfredo Tegninger Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 3 Dok.id: D01804

80 Alfredo Tegninger Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 3 Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01804

81 Ref.id.: KS&SMS Bomtrål Tegninger Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 4 Dok id: D01805

82 Bomtrål Tegninger Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 4 Dok.id: D01805

83 Bomtrål Tegninger Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 4 Dok.id: D01805

84 Bomtrål Tegninger Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 4 av 4 Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01805

85 Ref.id.: KS&SMS Bomtrål Kjettinger, bilder Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 2 Dok id: D01806

86 Bomtrål Kjettinger, bilder Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 2 Dok.id: D01806

87 Ref.id.: KS&SMS Bomtrål, Bom (bilder) Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 3 Dok id: D01807

88 Bomtrål, Bom (bilder) Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 3 Dok.id: D01807

89 Bomtrål, Bom (bilder) Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 3 Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01807

90 Ref.id.: KS&SMS Campelen 1800 Standard Versjon: 1.01 Opprettet: Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: Sidenr: 1 av 3 Campelen Forord Siden 1981 har HI gjennomført årlige bunntråltokt for torsk og hyse i Barentshavet og Svalbard-området med reketrålen Campelen Dataene fra bunntråltoktene benyttes i mengdeberegningene på basis av to fundamentale antakelser: 1) at arealet som er sveipet er konstant for hvert hal, og 2) at fangsteffektiviteten er konstant for alle arter og lengdegrupper fra hal til hal i alle områder og fra år til år. Det er derfor meget viktig at utstyr og rutiner for bruk av Campelen 1800 er de samme mellom fartøyer og fra hal til hal. Trålmanual Campelen 1800 skal være et hjelpemiddel til å påse at dette blir fulgt i de toktene der mengde fisk blir beregnet på basis av sveipet areal. Manualen inneholder en beskrivelse av utstyr, rigging, fiskeoperasjon og hvilke tråldata som skal registreres. I tillegg inneholder den en begrunnelse for hvorfor spesielle ting bør følges opp og sjekkes, og ikke minst en instruks som skal følges for å sikre at samme prosedyre blir fulgt hver gang trålen benyttes. 2. Historikk Det har siden 1981 blitt gjennomført en del endringer i metodikk og utstyr under bunntråltoktene. De viktigste er beskrevet i KS&SMS Hovedmanual vitenskapelig tråling, vedlegg D. 3. Kontroll før toktstart når Campelen 1800 skal brukes til mengdemåling. Ved toktets start hvor Campelen 1800 skal brukes skal det finnes tre sjekkede tråler med utfylt sjekkliste om bord. En trål i reserve av samme type. Nummeret på trålene som benyttes under toktet skal påføres sjekklisten. Foran hvert tokt skal to sett oppmålte sveiper være om bord og klar til bruk. Foran hvert tokt skal to sett oppmålte trålgir være om bord og klar til bruk. Sko på tråldører skal være sjekket for slitasje og eventuelt utbedret Trålnett Trålnett skal være i henhold til tegning, se KS&SMS Trålmateriell manual vedlegg B, og sjekkliste av Campelen 1800, alt innenfor de grenseverdier som er oppgitt i sjekklisten, se KS&SMS Trålmateriell manual vedlegg B Flyteelementer Flyteelementer skal være i henhold til Campelen 1800 sjekkliste, se KS&SMS Trålmateriell manual vedlegg B Bunngir Rockhopper bunngir skal benyttes og det skal være i henhold til spesifikasjon og kontrolleres i henhold til prosedyre for oppmåling og kontroll med tilhørende sjekkliste i KS&SMS Trålmateriell manual vedlegg B. Dok id: D01308

91 Campelen 1800 Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.01 Gjelder fra: Side: 2 av Sveiper Sveipelengden skal være 40m, men lengden på hanefoten som benyttes på dørene varierer imidlertid mellom fartøyene (maksimum tillatt lengde på hanefoten er 12 m). Totallengden av hanefot og sveip skal derfor være 52m. Fartøyer som benytter kortere hanefot enn 10m, må derfor benytte en forlengelse mellom hanefot og sveip. Tykkelsen til sveipene skal måles med skyvelær (maksimum diameter) og angis i mm. Totallengden av sveiper (vaier) skal måles mellom innsiden av vaier-øyene (eventuelt innsiden av kausene) i begge ender av sveipene Tråldører Tråldørene som benyttes ved tråling med Campelen 1800 er av typen Thyborøn Type 7 (Johan Hjort) og Thyborøn Type 12A (G.O. Sars). 4. Fiskeoperasjon 4.1. Avlåsing av trålvaier (Strapping) Som nevnt tidligere benyttes data fra bunntråltoktene under forutsetning av at arealet som er sveipet med bunntrålen er konstant fra hal til hal. Ved å låse trål vaierne ved hjelp av et tau mellom vaierne, kan konstant sveipeareal oppnås (forutsettes at korrekt vaierlengde og hastighet benyttes). Metoden er skissert i figur G.1.1. På den ene vaieren settes det to taulåser med 1m mellomrom, m foran døra. Tauet (12mm PA) skal være ca10-12m (tilpasset avstanden mellom trålblokkene i galgen på det enkelte fartøy). I den ene enden av tauet skal det være festet en "sparcraft" hurtiglås og det er meget viktig at denne hurtigkoblingen har større dimensjon (i kjeften av låsen) enn vaieren fordi vaieren roterer under skyting). Hurtiglåsen settes mellom de to taulåsene når de to taulåsene er på utsiden av trålblokken på galgen. I den andre enden av tauet benyttes en snurpering med trinse som sjakles inn på vaieren. Ved stapping skal avstanden mellom tråldørene(målt med spredningssensor) være tilnærmet 50m. Figur 1 Strapping 4.2. Tauehastighet Tauehastigheten er 1,5m/s, målt som trålens hastighet gjennom vannmassene ved hjelp av trålhastighetsmåler montert på trålen. Dok.id: D01308

92 Campelen 1800 Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.01 Gjelder fra: Side: 3 av Tauetid Tauetiden skal være 30 minutter på økosystem tokt vinter og 15 minutter på økosystem tokt sommer. Starten av halet er fra det tidspunkt trålen når bunnen og Scanmar trålsonde viser stabil høyde på ca. 4m, mens slutten av halet er fra det øyeblikk Scanmar høydemåler viser klaring mellom bunngir og bunnen. Denne skal være montert i senter av taket på trålen 4m bak overtelna, dvs. rett over senter på bunngiret, se figur B.2. Med tråløyet montert 4 m bak overtelna bør trålhøyden ligge mellom 3,5 og 4,2m. Scanmar Tråløye Figur 2 Tråløye 4.4. Tauedistanse Ved bestemmelse av tauedistanse brukes GPS. Posisjon avleses når trålen er i bunnen og når den forlater bunnen, se pkt B.4.3. Tauedistansen kan variere fra hal til hal, avhengig av om man tråler med eller mot strømmen Kvaliteten av halet og trålens tilstand etter halet Under tråling kan det oppstå situasjoner med riving, fastkjøring eller at geometrimålingene viser unormale verdier Trålgeometri På alle bunntrålhal som inngår i mengdeberegning brukes tråløye, avstandssensor, hastighetssensor, dybdesensor og vinkelsensorer. Alle data fra disse sensorene logges. Avstandssensorer skal alltid monteres i tråldøra (i festebrakett) slik at dørspredningen kan logges. Uten avlåsning av trålvaier kan dørspredningen variere mellom ca. 50 og 60m, avhengig av dyp, vaierlengde og bunnforhold. Med avlåsning av trålvaier bør dørspredningen være mellom 47 og 53m, dvs i gjennomsnitt ca 50m. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01308

93 Ref.id.: KS&SMS Campelen 1800, Historikk Viktige endringer i Barentshavstoktene Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: Standard Sidenr: 1 av 1 Campelen 1800, Historikk Viktige endringer i Barentshavstoktene Det har siden 1981 blitt gjennomført en del endringer i metodikk og utstyr under bunnfisktoktene i Barentshavet og Svalbard-området. De viktigste endringer av bunntrålen og tilhørende dører er gitt nedenfor: I 1986 fikk alle Havforskningsfartøyene samme type tråldør (Waco,6m 2 og 1500kg). "G.O. Sars" og "Eldjarn" benyttet tidligere henholdsvis Waco 7.5m 2 og 1750kg og Waco 8m 2 og1750 kg. Leiefartøy har hele tiden brukt Steinshamn dører (V8 fram til ca 1994 og W9 fra 1995). I 1986 ble tauetiden redusert fra 60min. til 30min. i Barentshavet. I 1989 ble det innført felles sveipelengde, 40m, i Barentshavet og Svalbard-området. Tidligere benyttet en 40m i Barentshavet og 80m i Svalbard-området. I 1989 ble bobbinsgiret erstattet med rockhoppergiret. I 1989 ble tauetiden redusert fra 60min. til 30min. i Svalbard-området I 1994 ble siste halvdel av trålposen med 40mm maske erstattet med 22mm maske. På vintertoktet i 1993 ble avlåsing av trålvaier forsøksvis innført på forskningsfartøyene (ikke på leiefartøy). I 1994 ble hvert tredje hal gjennomført med avlåsing av trålvaier, i årene på annethvert hal og siden 1998 på alle hal på alle båter. På sommer/høsttoktet ble Steinshamn W9-dør innført som standard i I 2001 ble det på sommertoktet brukt vekselvis 15 min tauetid og 30 min tauetid på annenhver stasjon. Fra 2002 har 15 min tauetid vært standard på alle hal på sommertoktet. I 2004 ble Steinshavn W9 (høy type) bunntråldører brukt av alle båter på vintertoktet. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id.: D01797

94 Ref.id.: KS&SMS Campelen 1800 tegnigner Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01838

95 Ref.id.: KS&SMS Campelen Rammeverk Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01839

96 Ref.id.: KS&SMS Campelen Hoitasekk Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 6 Dok id: D01840

97 Campelen Hoitasekk Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 6 Overskrift 1 Overskrift 2 Dok.id: D01840

98 Campelen Hoitasekk Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 6 3 Dok.id: D01840

99 Campelen Hoitasekk Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 4 av 6 Dok.id: D01840

100 Campelen Hoitasekk Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 5 av 6 Dok.id: D01840

101 Campelen Hoitasekk Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 6 av 6 Te Dok.id: D01840

102 Ref.id.: KS&SMS Campelen Rigging Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01841

103 Ref.id.: KS&SMS Campelen Rigging av gear Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Ov Dok id: D01842

104 Ref.id.: KS&SMS Campelen Sjekkskisse Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01843

105 Ref.id.: KS&SMS G.O.V. Trål - tegninger Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01844

106 Ref.id.: KS&SMS G.O.V. Trål - tegninger gear Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01845

107 Ref.id.: KS&SMS G.O.V. Trål - Ramme Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01846

108 Ref.id.: KS&SMS Gisund Super Standard Versjon: 1.01 Opprettet: Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: Sidenr: 1 av 4 Gisund Super 1. Kontroll før toktstart når Gisund Super skal brukes til mengdemåling Ved toktets start hvor Gisund Super skal brukes skal det finnes tre sjekkede tråler med utfylt sjekkliste om bord. En trål i reserve av samme type. Nummeret på trålene som benyttes under toktet skal påføres sjekklisten. Foran hvert tokt skal to sett oppmålte sveiper være om bord og klar til bruk. Foran hvert tokt skal to sett oppmålte trålgir være om bord og klar til bruk. Vekter på tråldører skal være sjekket og totalvekten må kunne dokumenteres Trålnett Trålnett skal være i henhold til tegning og sjekkliste av Gisund Super, alt innenfor de grenseverdier som er oppgitt i sjekklisten Flyteelementer Flyteelementer skal være i henhold til Gisund Super sjekkliste Bunngir Vi benytter i dag rulle bunngir som skal være i henhold til vedlagte spesifikasjon og kontrolleres i henhold til prosedyre for oppmåling og kontroll, KS&SMS Trålmateriell manual vedlegg C, med tilhørende sjekkliste Sveiper Sveipelengden skal være 40m. Oversveiper skal være 16mm og undersveiper skal være 22mm. Tykkelsen til sveipene skal måles med skyvelær (maksimum diameter) og angis i mm. Totallengden av sveiper (wire) skal måles mellom innsiden av vaier-øyene (eventuelt innsiden av kausene) i begge ender av sveipene Tråldører Tråldørene som benyttes ved tråling med Gisund Super er Thyborøn type 7, 125, 7,41m 3 og vekt 1720 kg. Se figur C.1. Hanefot forlengelse skal være 11m x 28mm. Tråldørene blir tvangsstyrt med en trebens kjettingstropp hvor de to aktre kjettingene har 12 løkker og den kjettingen som peker fremover tråldøren har 20 løkker. Kjetting løkkene skal ha 19mm, og innvendig lengde 120mm. (Eller tilsvarende lengde hvis annen kjetting benyttes.) Sjakler som skal benyttes er 3 stk. á 8,5 tonn og samlesjakkel 1 stk á 9,5 tonn. Dette er kombidører, dvs at de benyttes både for bunntråling og pelagisk tråling. Selve braketten hvor slepewiren koples til kan forskyves horisontalt på tråldøren. Braketten skal være montert i hull nr. tre forfra både for bunntrål og pelagisk trål. Festepunktet for slepewiren i braketten må endres (justeres vertikalt) når man bytter mellom pelagisk tråling og bunn tråling. Slepewiren kan koples til braketten i seks ulike hull. Bildet under viser standard kopling for bunntrål. Sleperwiren koples da i hull nr. to nedenfra. Dok id: D01310

109 Gisund Super Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.01 Gjelder fra: Side: 2 av 4 Figur 1. Rigging for Gisund Super tråling 2. Fiskeoperasjon 2.1. Avlåsing av trålvaier (Strapping) Som nevnt tidligere benyttes data fra bunntråltoktene under forutsetning av at arealet som er sveipet med bunntrålen er konstant fra hal til hal. Ved å låse trålvaierene ved hjelp av et tau mellom vaierene, kan konstant sveipeareal oppnås (forutsettes at korrekt vaierlengde og hastighet benyttes). Metoden er skissert i figur C.2. På den ene vaieren settes det to taulåser med 0,2m mellomrom, 140m foran døra. Tauet (12mm PA) skal være ca10m, eller tilpasset avstanden mellom trålblokkene i galgen på det enkelte fartøy. I den ene enden av tauet skal det være festet en "sparcraft" hurtiglås og det er meget viktig at denne hurtigkoblingen har større dimensjon (i kjeften av låsen) enn vaieren fordi vaieren roterer under skyting. Hurtiglåsen settes mellom de to taulåsene når de to taulåsene er på utsiden av trålblokken på galgen. I den andre enden av tauet benyttes en snurpering med trinse som koples inn på den andre vaieren. Dok.id: D01310

110 Gisund Super Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.01 Gjelder fra: Side: 3 av 4 Figur 2 Strapping 2.2. Tauehastighet Tauehastigheten er i dag 1,5m/s, målt med GPS (Global Positioning System) Tauetid Tauetiden skal være 30 minutter. Starten av halet er fra det tidspunkt trålen når bunnen og Scanmar trålsonde viser stabil høyde på ca. 4,1m, mens slutten av halet er fra det øyeblikk Scanmar høydemåler viser klaring mellom bunngiret og bunnen. Denne skal være montert i senter av taket på trålen 4m bak overtelna, dvs. rett over senter på bunngiret, figur C.3. Med Scanmar høydemåler montert 4 m bak overtelna bør trålhøyden ligge mellom 3,5 og 4,2m. Figur 3 høydemåler 2.4. Tauedistanse Ved bestemmelse av tauedistanse brukes GPS (Global Positioning System). Posisjon avleses når trålen er i bunnen og når den forlater bunnen, se pkt G.4.3. Tauedistansen kan variere fra hal til hal, avhengig av om man tråler med eller mot strømmen. Dok.id: D01310

111 Gisund Super Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.01 Gjelder fra: Side: 4 av Kvaliteten av halet og trålens tilstand etter halet Under tråling kan det oppstå situasjoner med riving, fastkjøring eller at geometri-målingene viser unormale verdier Trålgeometri På alle hal brukes høydemåler eller tråløye, symmetrisensor, dybdesensor og dør sprednings sensor. Alle data fra Scanmar sensorer logges. Scanmar dør sensorer skal alltid monteres i døra (i festebrakett som vist på bilde) slik at dørspredningen kan logges. Uten avlåsning av varp kan dørspredningen variere mellom ca. 50 og 60m, avhengig av dyp og varplengde. Thyborøn dører og avlåsning av varp bør dørspredningen være mellom 47 og 53m, dvs i gjennomsnitt ca 50m). Uten avlåsning av varp vil en med Thyborøn 125 ha en dørspredning på 55-65m. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01310

112 Gisund Super (Dr. Fridtjof Nansen), Historikk og Viktige endringer Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: Ref.id.: KS&SMS Standard Sidenr: 1 av 1 Gisund Super (Dr. Fridtjof Nansen), Historikk og Viktige endringer Undersøkelser med bunntrål utgjør en av hovedpilarene for arbeidet med Dr. Fridtjof Nansen. Toktene utgjør for mange land en referanse for eget arbeid. Det er også foretatt flere interkalibreringer med lokale fartøy. Når den første Dr. Fridtjof Nansen startet opp sitt arbeid i februar 1975 var den utstyrt med en Campelen bunntrål av samme type som ble brukt som standardtrål på båtene hjemme. Frem til 1979 utførte Dr. Fridtjof Nansen i hovedsak hydroakustiske undersøkelser hvor trålene ble brukt til identifisering av akustiske registreringer. Trålsurvey ble utført på Pedrobanken utenfor Sri Lanka i Samme år ble det også utført trålsurvey i Bangladesh og i Burma. Fra 1980 ble trålsurvey mer og mer standard metodikk i undersøkelser med Dr. Fridtjof Nansen. 22 April 1980 gikk man over til Gisund Super reke/fisketrål. Dette var på anmodning av trålbasen ombord, Kåre Solli, som anbefalte en trål som var lettere å vedlikeholde ombord. Nedenfor følger en oversikt over hvilke land/perioder det er utført systematiske trålundersøkelser med bestandsberegning som hensikt. 1979: (Campelen) Sri Lanka, Bangladesh, Burma 1980: (Gisund super fra 22. April) Burma, Bangladesh, Malaysia, Thailand, Vest-Sumatra 1981: Oman 1982: Kenya, Tanzania 1983: Oman, Kenya, Tanzania 1984: Oman 1985: Congo, Gabon, Angola (nord for Luanda) 1986: Angola 1987: Sentral-Amerika (Stillehavssiden) Equador til Sør-Meksiko 1988: Sør-Karibien, Colombia- Surinam 1989: Angola, Mosambik : Angola, Namibia, noen år: Sør-Afrika, Ghana-Togo, Kongo-Gabon : Angola, Namibia, Sør-Afrika, Ghana-Togo, Nigeria-Kongo På noen tokt på kysten av Mosambik, Angola og på stillehavssiden av Sentral Amerika hvor det inngikk rekeundersøkelser er det blitt brukt et gir med redusert høyde. Det vil si at det ble brukt kjetting med kun fyllstykker som gir. Fra 1993 og oppstart med nye Dr. Fridtjof Nansen er det brukt strapping i forkant av tråldørene for å oppnå konstant dørspredning uanhengig av tråldyp. Fra samme tidspunkt ble det også tatt i bruk SCANTROL autotrålsystem og SCANMAR trålobservasjonssystem som gjorde at trålhalets faktiske lengde kunne registreres. Før dette var tidspunkt for bunnkontakt fastsatt på skjønn av navigatøren. På gamle Nansen har man benyttet Mong V-tråldører (Egersund trålbøteri), mens den nye Nansen ble utstyrt med 7.81m² Tyborøn 125 type 7 - dører. Dok.id.: D01798

113 Ref.id.: KS&SMS Gisund super tegnigner Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Ov Dok id: D01848

114 Ref.id.: KS&SMS Gisund super - gear Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01849

115 Ref.id.: KS&SMS Gisund Super - Pose Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01850

116 Ref.id.: KS&SMS Gisund super - kjetting Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01851

117 Gisund super Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Dok id: D01855

118 Ref.id.: KS&SMS Krepsetrål - tegninger Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01854

119 Ref.id.: KS&SMS Firkløvertrål 320 Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 2 Dok id: D01809

120 Firkløvertrål 320 Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 2 Dok.id: D01809

121 Ref.id.: KS&SMS Harstadtrål 240m Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 2 Dok id: D01810

122 Harstadtrål 240m Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 2 Dok.id: D01810

123 Ref.id.: KS&SMS Harstad trål 320 Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01811

124 Ref.id.: KS&SMS Pose til pelagisk Harstad Trål 320 Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Overskrift Dok id: D01812

125 Ref.id.: KS&SMS Rigging Harstadtrål Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01813

126 Tobis pose til 0-gruppe Harstadtrål Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Dok id: D01814

127 Ref.id.: KS&SMS Rigging Smolt trål Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01815

128 Ref.id.: KS&SMS Smot trål 236,8m Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Overskrift Dok id: D01816

129 Ref.id.: KS&SMS Krilltrål Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01817

130 Ref.id.: KS&SMS Rigging Krilltrål Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01818

131 Ref.id.: KS&SMS Krill trål detaljer Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01819

132 Ref.id.: KS&SMS Krilltrål pose 2004 Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01820

133 Ref.id.: KS&SMS Forpart Multisampler Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01821

134 Ref.id.: KS&SMS Krill trål forlengelse-1340 Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01822

135 Ref.id.: KS&SMS Multipelt 832 bakpart Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01823

136 Ref.id.: KS&SMS Multipelt 832 sekk Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01824

137 Ref.id.: KS&SMS Multipelt 832 VONIN Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av mtr. Pelagic trawl with 16 mtr. meshes. (Mulitpelt) Top/Lower panels Top panel 18 mm Dyneema Lower pannel 16 mm LL Chain 5,3 21,8 18,4 25, Super mm Spl Super mm Spl. Side panels Sidelines 16 mm Dyneema 4,3 10,0 17,6 33,4 24 4½ Super mm Spl. Super mm Spl. Eurosteel 24 mm ½ 4000 Nylon Br. 8 mm ½ 2000 Nylon Br. 5 mm ½ 1000 Nylon Br. 4 mm 29½ 400 Nylon Br. 2,5 mm 49½ 200 Nylon Br. 2,3 mm 99½ 100 Nylon Br. 2,3 mm 99½ 80 Nylon Br. 2,3 mm 99½ 80 99½ 80 Nylon Br. 2,3 mm Nylon Br. 2,3 mm 99½ 80 Nylon Br. 2,3 mm 199½ 60 Nylon Br. 2,0 mm VÓNIN 832 mtr. Pelagic trawl with 16 mtr. meshes (Multipelt) Date: : Draughtsman: Jógvan H. Johannessen File name:??? Dok id: D01825

138 Ref.id.: KS&SMS Multipelt 832 Standard Versjon: 1.01 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01826

139 Ref.id.: KS&SMS Multipelt_30mtr VONIN Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01827

140 Ref.id.: KS&SMS Rigging Multipelt Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok Tittel: id: D01828

141 smolt TRÅL Versjon: 1.01 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Dok id: D01830

142 Ref.id.: KS&SMS Smolt trål rigging Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01831

143 Ref.id.: KS&SMS Smolt trål Akvarium Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01832

144 Ref.id.: KS&SMS Smolt trål Akvarium detalj Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01833

145 Ref.id.: KS&SMS Åkratrål 228,8m ( ) Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01808

146 Ref.id.: KS&SMS Åkratrål 228,8m - Forskningspose pelagisk Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Standard Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01834

147 Ref.id.: KS&SMS Åkratrål 538 omk. Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01835

148 Ref.id.: KS&SMS Åkratrål 353 omk.- pose pelagisk Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01836

149 Ref.id.: KS&SMS Åkratrål 538m rigging Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01837

150 Ref.id.: KS&SMS Manual for MultiSampler Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 33 Manual for MultiSampler 1 Innledning 4 2 Oppbygging av MultiSampler MultiSampler ramme Poser/mellomstykke Utløserenhet Nettbrytere (response switch) Kabling Hydroakustisk link HCL HCL Klargjøring av MultiSampler Sjekkliste Klargjøring av HCL Klargjøring av HCL Klargjøring/justering av nettbrytere Test av kommunikasjon mellom HCL-1 og HCL Justering av vinkelmåler (inklinometer) på MultiSampler Kobling av MultiSampler til trål Montering av poser på MultiSampler 17 4 Operasjon av MultiSampler 21 5 Innsamling av data: Merking av poser Rutine på bro 23 6 Feilsøking 24 7 Reparasjon/ vedlikehold Reparasjon/overhaling av utløserenhet Skifting av olje i motorhus Åpning av motorhus Vedlikehold av rammeverk Vedlikehold hydroakustisk link (HCL) Åpning av HCL - sylindere Verktøy for oppspenning av sylinder Nett Nettbryter (Response switch) Vedlikehold på kabling 30 8 Produsenter Verktøy Reservedeler Reservedeler rammeverk Reservedeler poser/mellomstykke Reservedeler utløserenhet Reservedeler nettbrytere Reservedeler kabling Reservedeler HCL Tegningsvedlegg 33 Dok id: D01869

151 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 33 1 Innledning MultiSampler systemet består av en enhet med tre poser /nett som knyttes til en trål som erstatning for den ordinære posen. Hver av posene er utstyrt med to stålskinner som gjør det mulig å montere disse på rammeverket i lukket eller åpen posisjon. Mekanismen (utløserenheten), som gjør det mulig å åpne og senere lukke posene er drevet av en 24-V motor som videre er styrt fra fartøyet over en hydroakustisk link (HCL). Dette er en toveis kommunikasjonslink, der den ene transduser (sender/mottaker) er plassert i skipsskroget og den andre på MultiSampler rammeverk. Styringsenheten(HCL-1), består av en dekksenhet, PC med nødvendig programvare og transducer som er montert i skutebunn eller senkekjøl. Den andre delen av kommunikasjons- og styresystemet (HCL-2) er montert på MultiSampler rammeverket og består av en batterienhet, elektronikkenhet og transducer. Kommunikasjonslinken (HCL) brukes for presentasjon, kontroll og lagring av data fra MultiSampler. Vi kan for eksempel hente opp opplysninger som batterispenning, avstand og vinkel på rammeverket. Denne skal være nærmest mulig 45 under normal operasjon. Hver pose er påmontert en stålskinne (nettprofil) oppe og nede. Disse nettprofilene blir koblet til en utløserenhet og låst i øvre posisjon på MultiSampler rammen. Når nettprofilene blir utløst og beveger seg fra øvre til nedre posisjon, passerer de nettbryter som gir beskjed til elektronikk om at nettutløsning har funnet sted. Denne beskjeden blir videresendt til skipet via den hydroakustiske kommunikasjonslinken. Dok.id: D01869

152 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 33 2 Oppbygging av MultiSampler MultiSampler - systemet består av følgende seks hoveddeler: 1. MultiSampler ramme 2. Poser/mellomstykke 3. Utløserenhet 4. Nettbryter (Response switch) 5. Kabling 6. Hydroakustisk link (HCL) I det etterfølgende vil vi beskrive oppbygging og virkemåte til de seks hoveddelene. Sammenstillings- og ekplodert tegning av MultiSampler finnes bakerst i manualen. 2.1 MultiSampler ramme Rammen er oppbygd av forskjellige typer profiler og rør i syrefast stål. Plate- og rør tykkelser er dimensjonert for å få konstruksjonen lettest mulig og lette håndtering på dekk. Ved inn og -utsetting i dårlig vær vil en lett konstruksjon generere lavere deformasjonskrefter enn en tyngre konstruksjon ved støt mot skipsskroget. Sidebøyler består av en rørkonstruksjon med koblingsskinner for gummidempere, og festeører for kulerekker og tverrstag. Sidebøylene skal hindre eller minske de mekaniske belastningene på innerramme og er tilknyttet denne via et sett gummiklosser som tar opp deformasjonskrefter ved støt mot skipsskrog ol. Dok.id: D01869

153 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 4 av 33 Innerramme er sammensatt av 2 langsgående vinkelprofiler og to tversgående u-profiler. Glideakslinger for nettprofiler er montert i de langsgående vinkelprofilene til rammen. Fundament for utløserenhet og festebrakett for transducer er påmontert de tversgående u- profilene til rammen. Tetningsbørster består av 2 tversgående nylonbørster. Disse skal hindre at fisk slipper ut mellom pose og ramme. ul ti ampler er utstyrt med enten eller stk kulerekker a 4 stk. 11 trålkuler for 1200 meter dyp. Ved bruk av MultiSampler på bunntrål må det settes på 4 stk. kuler ekstra, og i tillegg til de fast monterte. Tverrstag består av stålakslinger montert mellom sidebøylene, og skal sørge for tilstrekkelig stivhet til konstruksjonen, samt fungere som fløytfundament. Dok.id: D01869

154 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 5 av 33 Legg merke til at MultiSampler står tverrskips. Dette for lette arbeidet når nettprofilene skal skyves fra nedre til øvre del av rammeverket. Koblingsramme mellom trålforlengelse og MS består av en kvadratisk ramme med 4 stålstenger hvor nettmaskene trees innpå og stengene låses. Platen i nedkant av ramme, løfteplate, er satt inn for å gi ekstra oppdrift under tauing. På siste versjon har vi også plassert løfteplate i øvre del av rammeverket. 2.2 Poser/mellomstykke Notdelene til MultiSampler består av ett mellomstykke og vanligvis tre poser. Tegninger fra Åkrehamn Trålbøteri viser dimensjoner og oppbygging av disse. Mellomstykket er sammensatt av 4 paneler, skråskjært 45 i bakkant for tilkobling til MultiSampler rammen. Panelene har totalt 600 masker i omkrets for tilkobling til trål. I bakerste del av mellomstykket er det satt på et varetrekk i 4-kant masker for å øke styrken i dette utsatte området. Poser MultiSampler blir normalt utstyrt med tre poser. Hver pose har påbendslet to koblingsskinner og 2 x 3stk. plastringer. Koblingsskinnene gjør det mulig å raskt montere posene på nettprofilene og videre til glideakslingene på rammen.. I kapittel 3 under Montering av poser, står det mer utførlig om hvordan dette lettest kan gjøres. Posene er skråskjært i forkant (45 ), slik at øverste panel er det lengste. På dette panelet (taket) er det påbendslet en avlastningsstropp som vist på figur. Denne stroppen har som misjon å føre kreftene fra fangsten inn mot midten av nettprofilen og videre til utløserwire. På dette viset unngår vi muligheten av å knekke nettprofilene under tauing. Tegninger fra Åkrehamn Trålbøteri er vedlagt bakerst i manualen Dok.id: D01869

155 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 6 av Utløserenhet Utløserenhet består av utløser, motor og fundament. Utløser består av en mekanisme med 6 fjærbelastede fingrer som låser tilsvarende antall wirer. Låsen frigjøres ved å vri kamaksel et visst antall grader. Kamaksel Utløsermotor er utført i syrefast stål og inneholder en steppermotor med tilhørende gir. Motorhuset er fylt med en ledingsfri hydraulikkolje og er påsatt en gummibelg i det ene endelokket for trykkutjevning. Motorakslingen er koplet til kamaksel via en fleksibel nylonkopling. Fundament for utløser er en plate med firkant- eller vinkelprofil som avstiving og skjerming fra ytre påkjenninger Nettbrytere (response switch) Nettbryter eller response switch er montert på ul ti ampler ramme. Det er mulig å benytte 1 eller 2 nettbrytere. Ved bruk av 2 nettbrytere, blir disse koblet parallelt til elektronikkbeholder gjennom en Y-split. Det er tilstrekkelig at kun den ene nettbryteren er innplugget (Y-split fjernes). Den andre nettbryteren fungerer da bare som tilbakeslagssikring av nettprofilen i nedre posisjon. En read switch i nettbryteren lukkes når nettprofilene passerer, slik at elektronikken får beskjed om åpning og lukking av nettene. Dok.id: D01869

156 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 7 av Kabling Som skisse viser, består kabling av følgende: 1. Nettbryterkabel går mellom nettbrytere og blekksprut, 2 stk. 2. Blekksprut (pigtail) går mellom batteri og elektronikk og har forgrening til nettbrytere. 3. Motorkabel går mellom elektronikksylinder og utløsermotor. Dok.id: D01869

157 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 8 av Hydroakustisk link Den hydroakustiske linken, HCL, fra Scanmar overfører kommandoer og informasjon mellom fartøy og MultiSampler HCL -1 HCL-1 utgjør båtinstallasjonen og består av dekksenhet, PC m/programvare og transducer. Dekksenhet inneholder de elektroniske komponentene for mottak og sending av signaler til HCL-2. Detaljert beskrivelse av komponentene i dekksenhet finnes i Scanmar manual. PC bør helst ha to serieporter og ha operativsystem Windows 95 eller nyere. Programvare er i siste oppdaterte versjon av benevnt med 4667 MSAMP V 2.0 HCL. Det finnes alternative måter i programmet til å be om opplysninger om status til nett, vinkel, batteri og avstand. Enklest er å høyreklikke på ikonene til henholdsvis nett, batteri, vinkel eller avstand. Det er mulig å legge inn opsjoner i programmet slik at statuser blir oppdatert automatisk i ønskede intervall. Programmet er laget slik at de forskjellige statusverdier blir vist både grafisk og digitalt. Nettstatus presenteres grafisk på venstre side av skjermen men vil bli gitt digitalt i form av 4 par med siffer. Ved start når alle nett er i øvre stilling blir det vist som følger: Etter første nettutløsning vil grafikken endre seg og vise ett åpent nett og vi få en digital melding som ser slik ut: Denne skal tolkes slik: De to første siffer angir at det har skjedd en endring siden siste statusrapport. De to neste angir total antall responser. Videre får vi total antall motorstepp, mens de to siste sifrene er ubrukt og skal gi 00. Vinkel- og batteristatus blir angitt grafisk og digitalt i vanlig desimal, men også angitt i hexa verdi i det hvite vinduet. Dok.id: D01869

158 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 9 av 33 HCL-1 vil automatisk ca.20 sekunder etter å ha mottatt den første meldingen be HCL-2 om ny nettstatus. Den vil se slik ut om alt er normalt: De to første nullene sier at ingen forandring har skjedd, og programmet er klart for videre kjøring. Dersom forbindelsen er dårlig og en ikke har fått denne siste statusen, må en selv spørre om nettstatus inntil meldingen kommer. Det samme er tilfelle dersom siste melding viser error. Systemet er låst inntil en får en melding som starter med 00 og uten error. Ved avsluttet trålhal og når strømmen blir slått av, blir systemet resatt slik at HCL-2 sletter statusverdiene fra det siste trålhalet. Transduser, montert i skutebunn eller på senkekjøl, har 40 åpningsvinkel og sender med frekvens på 47 khz. Maksimal rekkevidde ligger mellom 2000 til 3000 m. For testing på dekk og for eventuell montering på slepe-paravan finnes en ekstra transducer av samme type HCL-2 HCL-2, undervannsenheten, består av elektronikksylinder, batterisylinder og transducer. HCL-2 tåler dyp ned til 2000 meter. Elektronikksylinder monteres på MultiSampler ramme og inneholder de elektroniske komponenter for styring av utløsermotor og kommunikasjon med HCL-1. Se beskrivelse i Scanmar manual. Batterisylinder monteres på MultiSampler ramme og inneholder et 24V-oppladbart batteri og er utstyrt med saltvannskontakt. Se beskrivelse i Scanmar manual for opplading og vedlikehold. Dummyplugg for sjøvannskontakt brukes ved testing på dekk Dok.id: D01869

159 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 10 av 33 Transducer monteres på egen brakett på MultiSampler ramme som vist på bilde under, og er identisk til den bunnmonterte HCL-1 transducer. Tekniske spesifikasjoner finnes i HCL brukerveiledning fra Scanmar. Ved tråling på svært dypt vann eller nær overflaten kan det i noen helt spesielle tilfeller tenkes at det finnes en gunstigere vinkel på transducer enn den forhåndsinnstilte og slik at det kunne være aktuelt å forandre innstilling. Våre erfaringer viser imidlertid at siden tranducer er forholdsvis bredstrålet er det sjelden tilrådelig å forandre vinkel. På siste versjon av MultiSampler er det ikke mulighet til å justere vinkel til transducer. Dok.id: D01869

160 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 11 av 33 3 Klargjøring av MultiSampler 1. Gå over sjekkliste og kontroller at de forskjellige deler er ombord (inklusiv reservedeler) 2. Klargjøring HCL-1 3. Klarkjøring HCL-2 4. Test av kommunikasjon mellom HCL-1 og HCL-2 5. Justering av vinkelmåler (inklinometer) på HCL-2 6. Montering av mellomstykke 7. Montering av poser 3.1 Sjekkliste De seks hoveddelene; rammeverk, HCL, nett, utløserenhet, nettbrytere og kabler kontrolleres for eventuelle feil eller mangler. Kiste med reservedeler sjekkes mot innholdsfortegnelse i lokk. 3.2 Klargjøring av HCL-1 HCL-1-kabinett tilkobles koaks fra den bunnmonterte transducer samt at PC tilknyttes kabinettet. Programmet for kjøring av HCL installeres på PC med Win-95 eller nyere. I set-up menyen velges det antall nett (3) og antall motorstep (1). HCL-1 kabinett slås på og lamper skal lyse som på bilde: Vanligvis vil det etter noen sekunder opprettes kontakt mellom kabinett og PC og vi får følgende melding på PC: [kl] swld _0: [ASCII] 11.00t Dok.id: D01869

161 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 12 av 33 Dersom det ikke er oppnådd forbindelse mellom PC og kabinett innen 1 2 minutter kan en slå av og på kabinettet. Mangler fremdeles forbindelse bør en prøve å restarte program og PC. Lamper vil blinke/lyse som vist på bilde når forbindelse mellom PC og kabinett er opprettet. Se ellers i Scanmar Manual. Dersom noe er forskjellig fra det ovenstående se kapittel 6 Feilsøkning. Når klargjøring av HCL-1 er ferdig som beskrevet ovenfor, kan vi gå inn på PC command og be om status på eksempelvis vinkel. Dersom alt er OK med HCL-1 skal vi høre en kvitrelyd, dersom volumknapp på lydkort i kabinettet er oppskrudd. i den HCL-2 ennå ikke er oppmontert vil vi ikke få noe svar fra denne. Dok.id: D01869

162 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 13 av Klargjøring av HCL-2 MultiSampler bestykkes med beholdere for henholdsvis batteri, elektronikk, utløserenhet, transduser og nettbrytere som på bilde. Vær oppmerksom på at to av de øvre halvdelene av klavene for fastsetting av batteri- og elektronikksylinder har en utsparing for låseskru til sylinderlokkene (ikke på siste versjon). Scanmarlogo på begge sylindrene skal være synlig og peke forover. Låseskru for lokkene skal truste mot nedre festeklave og slik at utsparingen på de øvre festeklavene passer. Det viser seg å være litt forskjell i diameter på batteri- og elektronikksylinder, som gjør at eksenterlåsene på klavene må innjusteres litt forskjellig. Strammingen på eksenterlåsene skal være slik at sylindrene sitter fast, men uten å måtte bruke rå makt for å lukke eller åpne disse. Det anbefales å sette en sikringsstropp på sylindrene. Batteri er på forhånd ladet på foreskrevet måte (se i Scanmar manual). Husk lufteskru. 3.4 Klargjøring/justering av nettbrytere Nettbryter må funksjonstestes og eventuelt justeres før tilkobling til HCL-elektronikk. Dette gjøres enklest ved å koble et multimeter med lyd på pinnene til nettbryterkabelen, og deretter bevege finger til nettbryter. Dersom den er i orden skal read switch koble til etter at finger er vridd % og videre koble ut ved samme punkt 1. Dersom justering er nødvendig er dette mulig ved å forflytte read swich. I enkelte tilfeller kan det også være nødvendig å korrigere styrke til magnet ved å forskyve den i holderen eller kutte/skifte den. Det kan også være nødvendig å justere fjærer. Se ellers beskrivelse og bilde under Test av kommunikasjon mellom HCL-1 og HCL-2 Koaks fra den bunnmonterte transducer frakobles dekksenhet og erstattes med koaks til slepetransducer (testtransducer). 15 Dok.id: D01869

163 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 14 av 33 MultiSampler bestykkes med HCL-2 og testtransducer bringes i posisjon for testing. Startplugg (dummy) på batteri settes i. Fjernes etter endt testing. Kommunikasjonen mellom HCL-1 og HCL-2 testes ved å spørre om de forskjellige parameterne som nettstatus, batterispenning, avstand og vinkel. Dersom forbindelse er OK er det klart for justering av vinkel. Ved simulering av nettutløsing, kjøres motor og det gis respons ved å bevege finger på nettbryter. Dersom transducere er gode skal signaloverføring i luft kunne skje med avstand på minst to meter. Etter endt testing må en huske å sette tilbake koaks kabel fra bunnmontert transducer. 3.6 Justering av vinkelmåler (inklinometer) på MultiSampler Når elektronikkbeholder monteres på ramme første gang, eller ny PC tilkoples HCL-1, må verdier for vinkelmåler i Status Factor Setup Meny settes inn på nytt. Dette vinduet ligger under Setup i Hovedmeny. Dette gjøres på følgende måte: 1 Multisampler legges flatt på dekk og vi oppretter forbindelse mellom HCL1 og HCL-2 via testtransducer. Gå inn i hovedmeny og spør om vinkel. Dersom vi får en verdi forskjellig fra 0 (null), for eksempel 37.5 grader, må denne noteres og gå inn i Status Factor Setup. Her settes verdien inn som offset med minus fortegn (-37.5 grader). Spør om vinkel på nytt, og denne skal nå være 0 grader. Vi har nå justert nullpunktet. 2 MultiSampler heves i forkant til 45. (Alternativt kan el. beholder vries 45 grader). Spør om vinkel og noter det hexadesimale tallet som kommer frem. Denne hex verdien setter vi inn som High Calib. verdi i Status Factor Setup vindu. Vi har nå sagt at denne hex verdi tilsvarer + 45 grader. 3 MultiSampler heves så til 45 grader i bakkant. Samme prosedyre gjentas, og avlest verdi settes inn som Low Calib. Value. 4 For å få korrekt vinkel kan det være nødvendig å gjenta prosedyren noen ganger. Dok.id: D01869

164 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 15 av 33 Se også beskrivelse i manual og helpmeny fra Scanmar. 3.7 Kobling av MultiSampler til trål Tegning fra Åkrehamn Trålbøteri viser at mellomstykket består av fire paneler som er skråskjært 45º i akterkant mot MultiSampler. Det korteste panelet er taket. MultiSampler festes til mellomstykket ved hjelp av fire stålstenger som vekselvis trees på maskene til mellomstykket og festeører på MultiSampler, som deretter låses med mutrer. I forkant mot trål har mellomstykket 4 x 150 masker som syes til trålen. Leisetau på mellomstykket spleises til eventuelle leisetau på trål, eller på annen måte syes på slik at slepekraften fra MultiSampler overføres til leisene på trålen. 3.8 Montering av poser på MultiSampler Som forklart tidligere er posene skråskjært 45 i forkant, slik at øverste panel er det lengste. Hver pose er utstyrt med (påbendslet) to koblingsskinner som trees inn i hver sin nettprofil med wire. I hver ende av nettprofilen er det påsatt låseskruer. På sekkene, mellom nettprofilene er det påsydd 3 stk. plastringer på hver side (totalt 6 stk. på hver sekk). De tre sekkene er i utgangspunktet like men nettprofilene har forskjellige festepunkt. Bildet under viser nettprofiler med wire fra underside. Øvre profil på hver pose har wire som avsluttes med en løkke på ca. 5 cm. Denne løkken skal forbindes med avlastingstropen, som er påbendslet taket på hver pose. Øvre wire er på hver sekk er laget noe for lang slik er at de da kan flytte litt etter når nederste profil blir utløst (posen åpner). Dok.id: D01869

165 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 16 av Vi må derfor identifisere nettprofilene fra 1 til 6 før de føres inn på posene Dersom vi ser Multisampler og utløserenhet fra front skal profil nr. en festes på finger lengst til venstre og profil nr. to på finger lengst til høgre. For så å kunne identifisere disse to profilene gjelder det kun å finne de to som har festepunktene for wire lengst ut til venstre (nr.1) og lengst ut til høgre (nr.2). Dok.id: D01869

166 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 17 av 33 De neste profilene følger samme mønster med venstre- høgre, venstre- høgre. Bildene viser festemetode for ny og gammel nettprofil. Den nevnte avlastningstroppen på toppanelet (taket) har som misjon å føre kreftene fra fangsten inn mot midten av nettprofilen og på derved unngå at denne knekker. Som vi ser av figuren kobles avlastningsstroppen til utløserwire (alternativt til selve nettprofilen). Ved ny montering av wire, må en sørge for å bendsle sammen wire og avlastningsstropp slik at dette blir noe strammere enn notlinet ut mot enden av nettprofilen. Dok.id: D01869

167 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 18 av 33 Dok.id: D01869

168 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 19 av 33 4 Operasjon av MultiSampler Start PC. Start program for MultiSampler. Start dekksenhet og vent på opprettelse av forbindelse mellom PC og denne. Ved forbindelse vil melding som vist på bilde komme opp. Når MultiSampler er kommet i sjøen (dørene avskutt), skal normalt kommunikasjon kunne opprettes mellom HCL-1 og HCL-2. Ved første gang kommunikasjon mellom HCL-1 og HCL-2 vil en ved å spørre om nettstatus få opp , dersom alt er i orden. Det anbefales å spørre om de forskjellige statusverdier så snart forbindelsen er god nok, og videre fortsette med en og annen forespørsel, for å sjekke hvordan forbindelsen er. Enkelte ganger kan en miste forbindelse under skyting av trålen. Når fiskedypet er nådd, og trålen går stabilt, bør en sjekke de forskjellige statusverdier før en utløser nettet. Dersom forbindelse er dårlig vil det i verste fall gi seg utslag i at vi ikke får svar fra HCL-2 når vi spør om status. Ved dårlig forbindelse er det også vanlig å få en error -melding. I slike tilfeller vil systemet være låst for nettutløsning inntil vi får opp en gyldig melding. Ved noe bedre forbindelse kan vi i noen tilfeller høre svake signaler, men ikke så kraftige at de blir tolket som et fullverdig signal. Ved enda et hakk bedre forbindelse, men ikke fullgod, kan vi oppleve å få nettstatus når vi spør om vinkel eller batteri. Dok.id: D01869

169 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 20 av 33 Åpning/lukking av nett: gi kommando om åpning og deretter svare OK i vinduet som kommer opp. Alternativt legge inn antall sekunder som nettet skal være åpent (0-60sek). Denne opsjonen benyttes dersom vi frykter for å miste kontakten med MultiSampler under tauingen, for eksempel ved veldig store og tette fiskekonsentrasjoner. Etter en vellykket nettåpning (lukking) vil vi få en nettstatus og grafikken vil vise at et nett er åpent. Etter ca.20sek.få en ny melding som viser altså ingen forandring og systemet er klart til ny operasjon. En klokke vil starte å gå så snart den første statusmeldingen etter nettutløsning er mottatt. På det viset er det lett å holde rede på åpningstiden til nettet. Etter ønsket tid lukkes nettet ved å be om nettutløsning på nytt og dersom alt fremdeles er O.K. vil grafikken nå forandre seg til å vise en lukket pose i nedre stilling og vi vil få en digital melding og videre etter ca.20sek Det anbefales å spørre om de forskjellige statusverdier etter nettutløsning, og spesielt vinkel. Denne skal normalt ligge i nærheten av 45 ± og vil ved store avvik indikere at noe er feil. Dok.id: D01869

170 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 21 av 33 5 Innsamling av data: 5.1 Merking av poser For å skille de tre prøvene når de kommer på dekk, har vi merket sekkene med en tråd i hver sin farge. For eksempel: Sekk nr.1 (første prøve) Grønn tråd Sekk nr.2 (andre prøve) Hvit tråd Sekk nr.3 (tredje prøve) Rød tråd Det er viktig å merke seg at vi i enkelte trålhal tar første prøve øverst i vannsøylen (minste dyp), mens i andre tilfeller starter vi med første prøve nederst i vannsøylen. Dette vil selvfølgelig fremgå av trålskjema som fylles ut på bro (tre stykker for hvert trålhal) hvor det laveste stasjonsnummer er første prøve og representerer sekk nr.1 (grønn tråd). Før prøvene blir tatt inn i laboratoriet bør de fordeles i korger med samme farge merketråd som respektiv sekk. Dette gjør det meget enkelt å holde orden på de enkelte prøver. 5.2 Rutine på bro Ved bruk av MultiSampler føres det tre trålskjema hvor de tre posene får fortløpende serienummer, men samme stasjonsnummer. Posene åpnes når trålen har stabilisert seg på det aktuelle fiskedyp og etter at trålen er flushet for fisk fra tidligere dyp. Dok.id: D01869

171 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 22 av 33 6 Feilsøking I det etterfølgende er listet opp forskjellige feil som kan oppstå, mulige årsaker og tiltak for oppretting. Feil: Manglende kontakt mellom Pc og dekksenhet: Årsak/Tiltak Dårlig kontakt kabler / Sjekk alle forbindelser Dekksenhet har låst seg./ lå av og på Pc /program har låst seg./ Restart Pc/ program Feil med dekksenhet./ Sjekk at dioder lyser som beskrevet Feil: Ikke kontakt mellom dekksenhet og skrogmontert transducer: (ikke kvitrelyd ved sending av melding) Årsak/Tiltak Feil med koaks fra skrogmontert transducer/sjekk kabel og plugger. Feil med kort/ Skift kort eller hele enheten. Feil med skrogmontert transducer/ Skift til testtransducer. Feil: Ikke svar fra HCL-2 Årsak/Tiltak Dårlig forbindelse p.g.a. mye sidewire/ Rett opp kursen før signal sendes. Propellvann ved tauing nær overflate/ Send signal når båten løfter hekken. MS ikke stabil ved skyting eller hiving./ Vent til MS har stabilisert seg. For lite strøm på batteri/ Batteri må lades. Komponentfeil på HCL-2./ Skift kort eller komplett enhet Feil: Ikke response Årsak/tiltak: Det er bedt om nettutløsning og etter ca. 20 sek. kommer et vindu med beskjed om manglende respons. Vi har da en situasjon der det ikke har kommet signal fra response switch. Etter at dette vinduet er kvittert ut vil det komme en nettstatus som på understående bilde, altså , og etter ytterligere 20 sek Det vil også komme opp et rødt kryss i nettstatusvinduet og videre vil et liknende rødt kryss på verktøylinjen bli tent. Grafikken til nettstatus styres av responssignalet, så den viser fremdeles lukket nett, og klokken står i ro. Dok.id: D01869

172 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 23 av 33 Vi ser at i det illustrerte eksempel er vinkel til MultiSampler meget bratt, noe som kan være årsaken til at nettet har vanskeligheter med å åpne seg. Grunnen til den unormale vinkelen kan igjen være forårsaket av strømforhold, fiskemengde eller at noe har hengt seg opp. I en slik situasjon vil det være naturlig å igjen spørre om vinkelstatus og dersom denne ikke bedrer seg, vurdere å avbryte halet. Dette blir en risikovurdering, sett i forhold til spesielt fisketetthet, men også andre faktorer som værforhold, strøm etc. Dersom vinkelverdien bedrer seg, men respons fremdeles uteblir er det en mulighet for en svikt i selve responsswitchen. Et alternativ kan være å late som om det siste er tilfelle, og for å få grafikkbilde i samsvar med denne situasjonen klikker du på det røde krysset på verktøylinjen og får fram et vindu: anu al edit of net release status. Her plusser du på et nett og går tilbake til hovedvinduet og ber om nettstatus på vanlig måte. Når du så får svar fra HCL-2 vil grafikken vise åpent nett og klokken starte. Dersom du har brukt lang tid på å utføre denne manipuleringen av grafikken, må du være klar over at nettet kan ha vært åpent fra det tidspunkt du ba om åpning, slik at klokken på skjermen blir feil (viser for lite). En annen mulighet vil være å avbryte det første sampelet etter meldingen om manglende response, og etter at en har ventet en rimelig tid (1-2 min.)på at denne skulle komme. Be da om ny nettutløsnig, og om du får response vil du kunne si med stor sikkerhet at årsaken til at første response ikke kom må ha vært at noe hadde hengt seg opp, og dette løsnet ved den andre nettutløsningen. Dok.id: D01869

173 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 24 av 33 Grafikken vil også nå vise feil bilde siden åpning og lukking skjedde samtidig (en response) og vi må gå inn og plusse på en response. Deretter ber vi om nettstatus og grafikken vil bli riktig. Dok.id: D01869

174 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 25 av 33 7 Reparasjon/ vedlikehold Det skal i utgangspunktet finnes reservedeler om bord for å kunne utbedre de fleste skader som kan oppstå under et tokt. I tilfelle det blir nødvendig å utbedre komponenter om bord kan de etterfølgende beskrivelser være til hjelp. Ved deformering av rammeverk, sidebøyler eller andre komponenter på MultiSampler under et tokt, er intensjonen å lettvint kunne utbedre dette ved å løsne skruforbindelser, sette inn reserve- bøyler eller profiler, alternativt rette opp de deformerte. 7.1 Reparasjon/overhaling av utløserenhet Utløserenhet er festet til MultiSampler rammeverk, og dersom hele enheten trenger ettersyn, bør enheten kobles fra ved å løsne disse forbindelsene og utføre videre demontering på egnet sted. Dersom bare motoren skal overhales eller repareres, kan en enkelt løse denne ved å løsne skruforbindelse mellom motor og fundament. Det er lettere å komme til når MultiSampler er lagt over på siden. 7.2 Skifting av olje i motorhus Den gamle oljen tømmes og anbringes på egnet sted. Dersom det er misstanke om vann i oljen, kan det være lurt å først tømme den i en transparent beholder for å kvantifisere lekkasjen. Motorhus skylles innvendig med et egnet stoff, for å fjerne eventuelle rester av salt. Motorhus fylles nesten opp med hydraulikkolje og lokk settes på plass. Resterende olje fylles på gjennom luftehull. Motorhus må vendes gjennom denne prosessen, for å få ut mest mulig av luften. Det benyttes en regulær hydraulikkolje av type som ellers er på hydraulikksystemene på våre båter. Den siste versjon av motorhus har en lufteskru og en påfyllingsskru. Dok.id: D01869

175 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 26 av Åpning av motorhus Åpne lufteskruer og skruer på front- eller baklokk. Løsne ett av lokkene ved å terse en kniv forsiktig i åpningen mellom lokk og hus. Ny type har hull for terseskruer i frontlokk. 7.4 Vedlikehold av rammeverk Rammeverket har en mengde skruforbindelser. Det er benyttet låsemutrer på de fleste av disse forbindelsene, men de må likevel sjekkes med jevne mellomrom. Det anbefales å ta en visuell sjekk av de forskjellige forbindelsene hver gang MultiSampler skal settes i sjøen. Før hvert tokt og minst en gang under toktet bør alle skruforbindelser sjekkes manuelt (med nøkkel). Gummidempere sjekkes jevnlig og skiftes når frynseskader oppstår. Dok.id: D01869

176 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 27 av Vedlikehold hydroakustisk link (HCL) HCL-batteri bør lades når det kommer ned på verdier under 23 V HCL batteri skal vedlikeholdslades månedlig. Polene på saltvannskontakt reingjøres jevnlig (ved hver opplading) Ved endt tokt skal HCL-2 delene reingjøres og lagres tørt. 7.6 Åpning av HCL - sylindere Ved eventuell feilsøking eller skifting av deler i batteri- eller elektronikksylinder, fjernes låseskru og lokket dreies moturs slik at bajonettlåsen frigjøres og lokket kan løftes av. Ved sammensetting må en passe på at spesielt den grønne flate tetningsringen går inn i sporet. Dersom alt er i orden skal lokket nærmest falle på plass uten at nevneverdig makt må brukes. Sylinder åpnes ved å ta bort låseskrue og vri lokket ca en cm i pilens retning. Lokket løftes så rett opp. 7.7 Verktøy for oppspenning av sylinder For å lette åpning av sylinder festes den i et spesial laget klammer. Dok.id: D01869

177 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 28 av Nett Poser og mellomstykke sjekkes og repareres for hull og slitasje ved endt tokt. Det er viktig å sjekke og eventuelt skifte defekte komponenter på nettprofiler (wire, endebøyler, nylonruller osv.). Det er viktig å reingjøre poser og mellomstykke før lagring. 7.9 Nettbryter (Response switch) Etter endt tokt bør nettbrytere kobles fra og vaskes ren med ferskvann Vedlikehold på kabling Kabling er forholdsvis godt skjermet, men kan likevel være utsatt for skade og slitasje og bør sjekkes visuelt fra tid til annen. Plugger bør reingjøres ved montering og demontering, og settes inn med egnet stoff som for eksempel Molikote Dok.id: D01869

178 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 29 av 33 8 Produsenter Del Tegn. nr Dok.id: D01869

179 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 30 av 33 9 Verktøy Fastnøkler: 19mm 2 stk. 17mm 2stk. 13mm 1 stk. 10mm 1 stk. Unbrako: 2.7mm, 3.5mm Målband: 1 stk Skrutrekkere flat: 3 størrelser Skrutrekker stjerne: 3 størrelser Talluritttang: 1 stk. HCL-brakett: 1 stk. (verktøy til bruk ved åpning av HCL-sylindre.) 10 Reservedeler Et utvalg av de mest nødvendige deler må finnes som reserve, og disse bør fornyes etter hvert som de forbrukes. Listen under viser hva som bør være ombord som et minimum Reservedeler rammeverk. 8 stk gummiklosser 8 stk kuler m(max) 950 m arbeidsdyp 1 sett skruer og mutrer 10.2 Reservedeler poser/mellomstykke 1 sett mellomstykke 6 stk nettprofiler 2 stk koblingsskinner 10 stk utløserwire komplett med taluritter og endestykker 10.3 Reservedeler utløserenhet 1 stk komplett motor i oljefylt hus. 1 stk ekstra steppemotor/gear 1 sett O ringer 2 stk gummibelger 2 stk fjær til utløser 1 sett skruer og mutrer til utløserenhet og motor Reservedeler nettbrytere 2 stk komplette nettbrytere 2 stk read switch 2 stk magneter 2 stk fjærer 10.5 Reservedeler kabling Ett ekstra sett kabler 10.6 Reservedeler HCL Ett sett av alle komponenter. HCL-1 Kabinett, HCL-2 Transducer HCL-3 Batteri HCL-2 Elektronikk Slepetransducer Lader (24 V) Dok.id: D01869

180 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 31 av 33 Dok.id: D01869

181 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 32 av 33 Dok.id: D01869

182 Manual for MultiSampler Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 33 av 33 Dok.id: D01869

183 Ref.id.: KS&SMS Thyborøn 104 Bilder Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01858

184 Ref.id.: KS&SMS Thyborøn Type 7 Bilder Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01859

185 Ref.id.: KS&SMS Thyborøn Type 12 Bilder Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01860

186 Ref.id.: KS&SMS Waco dør - Rigging Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Tittel: Ti Dok id: D01861

187 Ref.id.: KS&SMS Waco 6m2 Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 2 Dok id: D01862

188 Waco 6m2 Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 2 Dok.id: D01862

189 Ref.id.: KS&SMS Polyvalent tegning Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01863

190 Ref.id.: KS&SMS Polyvalent rigging Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01864

191 Ref.id.: KS&SMS Polyvalent vinkelsensor holdere - bilder Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Standard Sidenr: 1 av 2 Dok id: D01865

192 Polyvalent vinkelsensor holdere - bilder Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 2 Dok.id: D01865

193 Ref.id.: KS&SMS Polyvalent - Bilder Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Dok id: D01866

194 Ref.id.: KS&SMS E.T. tegning og montering Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 2 Dok id: D01867

195 E.T. tegning og montering Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 2 Dok.id: D01867

196 Ref.id.: KS&SMS Hovedmanual planktonredskaper Standard Versjon: 1.02 Opprettet: Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: Sidenr: 1 av 16 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Dok id: D01301

197 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 2 av Hensikt Innsamling av plankton er en av hovedaktivitetene for Havforskningsinstituttet, og det er derfor utarbeidet et sett med prosedyrer, instrukser og beskrivelser av hvordan den faglige styringen av utviklingen av dette fagområdet er organisert, hvilket utstyr som skal benyttes og hvordan det skal klargjøres, brukes, kontrolleres og vedlikeholdes. 2. Omfang/virkeområde Kvalitetsstyringssystemet for planktonredskaper inneholder tre deler: - KS&SMS Hovedmanual, som beskriver organisasjon, fordeling av oppgaver, ansvar og myndighet, og kompetansekrav - KS&SMS Prosedyrer for bruk av planktonredskaper, som beskriver klargjøring og bruk av planktonredskapene som Havforskningsinstituttet disponerer - KS&SMS Planktonredskaper materiell, som beskriver oppmåling og produksjon av vitenskapelig planktonutstyr Til sammen utgjør disse tre manualene den nødvendige dokumentasjonen for planlegging og gjennomføring av planktoninnsamling som utføres på fartøyer som eies av Universitetet i Bergen (UiB) og/eller Havforskningsinstituttet (HI), i tillegg til fartøyer HI leier. 3. Bakgrunnsinformasjon Hensikten med innsamling av plankton er å skaffe representative prøver av dyre- og planteplankton slik at artene kan telles, måles og tas prøver av. Data fra dette materialet brukes til å beregne antall og snittvekt per årsklasse, samt gytebestands-biomasse. Man kan si at planktondataene er en bærebjelke i bestandsberegnings-modellene for de fleste planktonarter. Det er derfor av vital betydning at disse dataene avspeiler virkeligheten. Planktonprøvene må være representative for de arter og størrelsesgrupper som undersøkes. Det betyr at fangsten må være representativ med hensyn på art, størrelse og mengde der man samler inn plankton. Planktoninnsamling er et prioritert område for HI og det settes av betydelige ressurser til å samle inn prøvene og forbedre metodikken, fordi disse dataene er så viktige for kvaliteten på rådgivningsproduktene HI leverer. Det er derfor av stor betydning at alle som er involvert i redskapsvedlikehold, planktoninnsamling og metodeutvikling arbeider tett sammen og har god kommunikasjon, slik at sluttresultatet blir til nytte for så vel HI som for fiskerinæringen. Dok.id: D01301

198 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 3 av Organisasjon, oppgaver, ansvar, og myndighet Oppgaver, ansvar og myndighet for planktonredskaper ved HI er fordelt på følgende måte: Fagmyndighet Plankton Forskningsdirektør Utstyrskonfigurasjon Endringsforslag håndbok planktonredskap Rederiavdelingen Innkjøp, vedlikehold, kalibrering og kontroll av utstyr Krav til konfigurasjon og metode Erfaringer/ Planktonredskapsforum Rådgivende organ for fagmyndighet plankton Erfaringer/ Plan/krav/ prosedyrer Konsekvenser/ sikkerhet 4.1 Toktleder Planlegging av planktoninnsamling Operative krav og konfigurasjon for hver planktoninnsamling Konsekvenser/ sikkerhet Besetning Klargjøring, operasjon, vedlikehold og ettersyn av utstyr og redskap ombord 4.1 Fagmyndighet planktonredskaper Med begrepet Fagmyndighet planktonredskaper menes: Den som forvalter Havforskningsinstituttets offisielle viten og mening om fagområdet planktonredskaper. Fagmyndighet planktonredskaper er leder Faggruppe Plankton og har følgende ansvar og myndighet: Å sikre at planktoninnsamlingen som foretas i regi av HI gjennomføres på en vitenskapelig forsvarlig og mest mulig kosteffektiv måte. Å sikre at Håndbok for planktonredskaper til enhver tid er oppdatert og at den følges av alle som er involvert i planktoninnsamling i regi av HI. 4.2 Planktonredskapsforum Planktonredskapsforum ved HI er et rådgivende organ for Fagmyndighet plankton-redskaper ved HI, og er sammensatt av forskere og forskningsteknikere som har sin kunnskap og erfaring innen planktonforskning og prøveinnsamling, og/eller utvikling av planktonredskaper, samt personell fra Rederiavdelingen. Til sammen skal planktonredskapsforumet besitte all den kunnskap og erfaring som til enhver tid er nødvendig for å kunne behandle alle erfaringsrapporter og endringsforslag som genereres på bakgrunn av metodeutvikling, internasjonalt samarbeid, industri-utvikling, toktaktivitet eller på andre måter, og som kan ha betydning for den planktoninnsamlingen som utføres i regi av HI og derfor kan medføre endringer i en eller flere av de tre planktonredskapsmanualene. Leder Planktonredskapsforum er ansvarlig for utarbeidelse av endringsforslag til de tre planktonredskapsmanualene og fremleggelse av disse for godkjenning hos Fagmyndighet Planktonredskaper. Sekretær i Planktonredskapsforum er ansvarlig for at godkjente rettelser blir implementert i hovedmanualen og gjort kjent for alle brukere av manualen. Faste medlemmer av Planktonredskapsforum finnes i vedlegg A. Andre ressurspersoner trekkes inn i arbeidet i Planktonredskapsforum etter behov. Dok.id: D01301

199 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 4 av Toktleder Toktlederen, eller den han/hun peker ut, har det faglige ansvaret for planlegging av hver enkelt planktoninnsamling/måling som skal utføres, og gir beskjed til besetningen og instrumentpersonellet om når og hvor planktoninnsamling/måling skal gjennomføres, hvilke planktonredskaper som skal benyttes, tauetid og andre parametre, samt hvilke data som skal logges. Toktleder har også ansvar for å sende inn erfaringer fra planktoninnsamlingen/målingen og endringsforslag til innsamlings-metoder, rigging av utstyr osv til Planktonredskapsforum. 4.4 Besetning Kaptein og trålbas skal sørge for at planktonredskapen blir klargjort og konfigurert, og at planktoninnsamlingen/målingen blir gjennomført slik toktleder har spesifisert. Instrumentsjefen skal sørge for at navigasjonsdata og relevante planktondata for hver planktoninnsamling/måling blir logget, bearbeidet og lagret slik toktleder har spesifisert. Kaptein og trålbas skal samtidig påse at sikkerheten for personellet til enhver tid er ivaretatt og at materiellet ikke blir utsatt for unødige påkjenninger/ slitasje, og at faren for tap av redskap er så liten som mulig. 5. Definisjoner Toktleder - Ansvarlig vitenskapelig arbeidsleder ombord. (Vanligvis er toktleder og toktansvarlig samme person, men toktansvarlig kan utpeke en annen person som toktleder). 6. Kritiske faktorer 6.1 Planlegging og forberedelse Tokttid er en begrenset ressurs som er meget kostbar, både med hensyn på fartøystid og arbeidstid for toktpersonellet. God planlegging er derfor en meget vesentlig faktor for at toktene skal bli gjennomført på en så effektiv og produktiv måte som mulig. Stadig flere tokt er også en innsamlingsplattform for data til flere prosjekter (fra både HI og UiB). Toktansvarlig skal derfor i god tid før toktstart arrangere et møte for det vitenskapelige personalet som skal delta på toktet for å informere om mål og hensikt med toktet, fordele arbeidsoppgaver og lage en tidsplan for forberedelsene til toktet. I tillegg vil det være undersøkelser hvor flere fartøyer skal operere sammen. For multiprosjekt- og multifartøyundersøkelsene er det uhyre viktig å ha en grundig planlegging slik at tokttiden blir utnyttet mest mulig effektivt. På tokt hvor det skal utføres oppgaver for flere prosjekter er det viktig at toktkoordinatoren allerede tidlig i planleggingsfasen fordeler oppgaver og delegerer myndighet. 6.2 Sikkerhet Kapteinen er ansvarlig for sikkerheten for fartøyet, alt personell og utstyr om bord, i tillegg til å beskytte miljøet mot forurensing. Kapteinens ansvar er bestemt i Sjømannsloven, Sjøfartsdirektoratets regler og Rederiavdelingens Sikkerhet Styring System (SMS) i henhold til International Safety Management (ISM) koden. Toktleder og øvrige toktdeltagere må respektere Kapteins ansvar på dette området. 6.3 Risikoanalyse Alle operasjoner som ikke er av rutinemessig art og som kan medføre risiko for skade på personell eller det marine miljøet, og/eller skade på eller tap av utstyr, skal analyseres på Dok.id: D01301

200 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 5 av 16 forhånd for å avdekke mulige uønskede hendelser og identifisere hvilke tiltak som skal iverksettes for å minimere faren for slike skader eller tap. Analysen bør være skriftlig for å kunne brukes som en del av underlagsmaterialet dersom det blir nødvendig med en undersøkelse etter at en skade faktisk har oppstått, eller utstyr er tapt, og for å kunne brukes som et hjelpemiddel neste gang en tilsvarende operasjon skal gjennomføres. Kapteinen er ansvarlig for at Sikker Jobb Analyse (SJA) gjennomføres som nødvendig. Skjema for SJA finnes i KS&SMS Skipsoperasjonsmanual. 6.4 Vitenskapelig arbeid Toktleder er ansvarlig for det vitenskapelige arbeidet ombord, og tar avgjørelser vedrørende kursnett, innsamling og bearbeiding av data. Toktleder er ansvarlig for at nødvendig vitenskapelig utstyr blir brakt ombord, og må i god tid før toktet undersøke at alt nødvendig utstyr (f.eks. planktonnett, Mocness, EDB-utstyr og programvare) er på plass og klar til bruk. 7. Generell beskrivelse av planktonredskaper og innsamlingsmetoder - Tauede redskaper - Vertikaltrekk håver 7.1 Tauede redskaper Makroplanktontrål Makroplanktontrål brukes til representativ fangst av makroplankton (krill og amfipoder) og mikronekton (mesopelagisk fisk og fiskeyngel). Figur 7.1 Makroplanktontrål Multisampler Multisampler systemet består av en enhet med tre poser/nett som knyttes til makroplanktontrålen som erstatning for den ordinære posen. Teknikken med kontrollert åpning og lukking av nettene gjør det mulig å samle planktonmateriale i forhåndsbestemte dyp og dybdeintervall. Dok.id: D01301

201 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 6 av 16 HCL (PC og dekksenhet) HCL (elektronikk-, batterisylinder og transducer) HCL (transducer) Nettbryter Utløserenhet Nett (poser) Nett (mellomstykke) Ramme Fig. 7.2 Skjematisk fremstilling av MultiSampler, montert på enden av en trål Isaac Kidd Midwater Trawl (IKMT) IKMT er en mini -trål med nettåpning på 4x3m som brukes til å sjekke registreringer av f.eks. krill, lysprikkfisk og andre sammensetninger av makroplankton, og til kvantitative målinger av makroplankton. Den brukes også til innsamling av silde- og brislingyngel i Nordsjøen januar/februar. Figur 7.3 Isaac Kidd Midwater Trawl (IKMT) Method Isaac Kidd Midwater Trawl (MIK) MIK er en ringtrål med en 2 m i diameter ring hvori der er festet et 14m langt knuteløst nett. Dok.id: D01301

202 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 7 av 16 Figur 7.4 MIK GULF III GULF III er et torpedoformet aluminiumsrør med en planktonhåv montert på et stativ inne i røret. Figur 7.5 Gulf III Bongo Bongo er et redskap hvor to håver er montert ved siden av hverandre, slik at en samler inn to parallelle prøver. Fronten består av to plastrør, med enten 20 eller 60 cm åpningsdiameter, hvor planktondukene er montert. Brukes til innsamling av makrellegg, fiskelarver og dyreplankton. Figur 7.6 Bongo Otter Surface Sampler Planktonhåv for overflatetrekk med en kvadratisk front av aluminium. Brukes til innsamling av neuston, fiskeegg og- larver og f.eks. oljeklumper i overflatelaget. Egner seg også til å fange levende fiskelarver og yngel opp til 5 cm lange. Dok.id: D01301

203 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 8 av 16 Figur 7.7 Otter Surface Sampler Beyers Paravanenett Sammenleggbar slepehåv/trål for innsamling av dyreplankton. Figur 7.8 Beyers Paravanenett Multinett Multinettet består av en rustfri ramme hvor fem planktonnett som blir utløst med dekkskontroll via kabel. Brukes både til vertikal- og horisontalinnsamling av plankton. Figur 7. 9 Multinettet rigget for hhv horisontale og vertikale trekk Mocness MOCNESS er egnet til detaljerte studier av planktonets vertikale fordeling. På grunn av store filtreringsvolumer vil den fange relativt store organismer (krill, amphipoder og fiskelarver) som forekommer i lave konsentrasjoner. Mocness er konstruert for bruk av opptil 9 nett. Lukking av et nett og åpning av neste skjer samtidig ved elektronisk overførte signaler fra en dekksenhet. Dok.id: D01301

204 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 9 av 16 Figur 7.10 MOCNESS 1m 2 sett forfra / nedenfra 7.2 Vertikale planktonhåver WP II For innsamling av dyreplankton, fiskeegg- og larver. Figur 7.11 WP II håv med Nansen lukkemekanisme Juday håv For innsamling av dyreplankton, fiskeegg- og larver. Dok.id: D01301

205 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 10 av 16 r 7.12 Juday vertikal håv Multinett Se beskrivelse i pkt Figu 7.3 Planktonpumpe Hufsa Hufsa er en aktiv filtrerende planktonsamler bestående av en strømsetter som er montert i et metallrør ogsom benyttes til kvantitative målinger på torskelarver opp til ca. 6mm, fiskeegg og mindre dyreplankton (f.eks. kopepoder). I enden av røret er det montert en planktonhåv. Det finnes to forskjellige størrelser på Hufsa. Den største (type FLYGT ) brukes fortrinnsvis til fiskelarver og egg. Den minste (FLYGT ) brukes generelt til innsamling av dyreplankton. Figur 7.13 HUFSA Dok.id: D01301

206 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 11 av 16 Vedlegg A Planktonredskapsforum Medlemmer planktonredskapsforum Planktonredskapsforum har følgende faste medlemmer pr 1 mars 2012: Petter Fossum (Leder), Faggruppeleder Plankton 434 Leif Austgulen (Sekretær), Gruppeleder Elektronisk Instrumentering 620 Bjørn Frode Grønevik, Leder redskapslager Fartøydrift 610 Webjørn Melle, Faggruppe Plankton 434 Tor Knutsen, Faggruppe Plankton 434 Magnus Johannessen, Faggruppe Plankton 434 Hilde Spjeld, Elektronisk Instrumentering 620 Andre ansatte ved HI, og eksperter fra andre organisasjoner eller bedrifter, deltar i planktonforum etter invitasjon fra planktonforumets leder. Dok.id: D01301

207 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 12 av 16 Vedlegg B Fordeling av oppgaver, ansvar og myndighet B.1 Oppgaver, ansvar og myndighet for Fagmyndighet planktonredskaper Med begrepet Fagmyndighet planktonredskaper menes: Den som forvalter Havforskningsinstituttets offisielle viten og mening om fagområdet planktonredskaper. Fagmyndighet planktonredskaper er forskningsdirektør og har følgende ansvar og myndighet: Å sikre at planktoninnsamlingen som foretas i regi av HI gjennomføres på en vitenskapelig forsvarlig og mest mulig kosteffektiv måte. Å sikre at Håndbok for planktonredskaper til enhver tid er oppdatert og at den følges av alle som er involvert i planktoninnsamling i regi av HI. Til støtte for Fagmyndighet planktonredskaper er det opprettet et Planktonredskaps-forum ved HI. B.2 Oppgaver, ansvar og myndighet for Planktonredskapsforum Planktonredskapsforum ved HI er et rådgivende organ for Fagmyndighet Plankton-redskaper ved HI, og er sammensatt av forskere og forskningsteknikere som har sin kunnskap og erfaring innen planktonforskning og prøveinnsamling og/eller utvikling av planktonredskaper, samt personell fra Rederiavdelingen. Til sammen skal Planktonredskapsforum besitte all den kunnskap og erfaring som til enhver tid er nødvendig for å kunne behandle alle erfaringsrapporter og endringsforslag som genereres på bakgrunn av metodeutvikling, internasjonalt samarbeid, industri-utvikling, toktaktivitet eller på andre måter, og som kan ha betydning for den planktoninnsamlingen som utføres i regi av HI og derfor kan medføre endringer i de tre planktonredskapsmanualene KS&SMS-07-05, -06 og -07. Leder Planktonredskapsforum er ansvarlig for utarbeidelse av endringsforslag til planktonredskapsmanualene og fremleggelse av disse for godkjenning hos Fagmyndighet Planktonredskaper. Sekretær i Planktonredskapsforum er ansvarlig for at godkjente rettelser blir implementert i manualene og gjort kjent for alle brukere av disse. B.3 Oppgaver, ansvar og myndighet, Rederi B.3.1 Rederisjef Overordnet økonomisk og faglig ansvar for all fartøysutrustning og vitenskapelige instrumenter som benyttes om bord under plankton-innsamling/måling. Overordnet økonomisk og faglig ansvar for all produksjon, oppmåling, kontroll, reparasjon og kalibrering av planktonredskaper og vitenskapelige instrumenter som foretas av Rederiavdelingen. B.3.2 Leder Seksjon Fartøydrift Sørge for at sjøfolkene ombord og relevant personell ved Seksjon Fartøydrift har nødvendig kompetanse og erfaring til å ivareta sine tildelte oppgaver innen rigging, bruk, kontroll, reparasjon osv av mekaniske planktonredskaper. B.3.3 Teknisk inspektør Ansvar for at fastmonterte vinsjer om bord som brukes til planktonredskaper er i orden og klar til bruk. Holde jevnlig kontakt med leverandører av slike vinsjer, og sette opp og holde oppdatert liste over kontaktpersoner/telefon nummer for eventuell assistanse for feilsøking og/eller reparasjon om bord. Dok.id: D01301

208 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 13 av 16 B.3.4 Leder Redskapslager Ansvarlig for at all produksjon av vaiermateriell ved bruk av talurittpresse på HI/Rederi trålverksted foregår i henhold til gjeldende lover og forskrifter, og at produktene er av rett kvalitet. Lede arbeidet med mottakskontroll, periodisk kontroll, produksjon, oppmåling, bøting og reparasjon av planktonutstyr ved HIs redskapslager. Forestå opplæring og veiledning av alt personell som skal utføre arbeidsoppgaver knyttet til planktonredskaper ved HIs redskapslager. Gi innspill til langtidsplaner for anskaffelse av planktonredskaper til fartøyer som HI/Rederi driver eller leier. Delta i utarbeidelse av bestilling og valg av leverandør av nytt planktonutstyr. Sørge for forskriftsmessig lagring av planktonutstyr på HIs lagre. Sørge for utarbeidelse og ajourhold av utstyrsoversikt for alt planktonutstyr som HI/Rederi har ansvar for, og som viser utstyrets fysiske plassering til enhver tid og utstyrets tekniske tilstand. Sørge for at det til enhver tid er nok ferdig sydde nett til alle typer plankton-redskaper klar til montering ved HIs redskapslager. B.3.5 Leder Seksjon Elektronisk instrumentering Ansvarlig for drift av elektroniske planktonmålingsredskaper som Mocness. Ansvarlig for logging og lagring av planktondata. B.3.6 Leder Seksjon Elektronisk instrumentering/driftsgruppe Sekretær i Planktonredskapsforum. Utarbeide og vedlikeholde nødvendige prosedyrer og instrukser for plankton-redskaper, inkludert anskaffelser, vedlikehold, kontroll av planktonutstyr. B.3.7 Fagansvarlig Mocness Ansvar for at Mocnesser til bruk på fartøyene er i orden og tilgjengelig for bruk. Ansvar for opplæring av toktpersonell, instrumentfolk og mannskap i klargjøring og bruk av Mocness. B.3.8 Fagansvarlig Multisampler Ansvar for at Multisamplere til bruk på fartøyene er i orden og tilgjengelig for bruk. Ansvar for opplæring av toktpersonell, instrumentfolk og mannskap i klargjøring og bruk av Multisampler. Dok.id: D01301

209 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 14 av 16 B.4 Besetning B.4.1 Kaptein Ansvar for at besetningen er kjent med innholdet i Hovedmanual plankton-redskaper, og at den blir fulgt. Manualen skal oppbevares på bro og i messe eller oppholdsrom, og til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig for mannskap, instrument- og toktpersonell. Skal aktivt bruke rapporteringsskjema for planktonredskaper. B.4.2 Vakthavende navigatør Vakthavende navigatør har ansvar for at planktoninnsamling/måling utføres i henhold til Hovedmanual planktonredskaper. Dersom det av ulike årsaker gjøres avvik, skal dette føres i toktdagbok. Videre er han ansvarlig for å: Kommunisere med trålbas/nettmann før bruk av planktonredskapen om utsetting, tauing og inntaking av utstyret. Informere trålbas/nettmann om ca. hvor lenge det skal taues, tauedybde, vaier/kabellengde osv. Journalføre alle avvik eller uregelmessigheter vedrørende planktonredskaper, vinsjer eller annet som kan ha betydning. B.4.3 Trålbas Trålbas har sammen med Kaptein hovedansvaret for at planktonredskapen blir brukt riktig, at Hovedmanual planktonredskaper blir fulgt på dekk, og at evt redskapsjournal blir korrekt ført. Kommunisere med vakthavende navigatør før tilrigging av planktonredskapen starter. Kontinuerlig kommunisere med vakthavende navigatør under plankton-innsamling/måling. Påse at planktonredskapen med tilhørende utstyr håndteres på en sikker og effektiv måte, både under utsetting og hiving. Sørge for at planktonutstyret blir lagret korrekt når det ikke er i bruk. B.4.4 Nettmann Lede planktoninnsamlingen/målingen på dekk på sin vakt. Har ansvaret på sin vakt for at planktonredskapen og tilhørende utstyr blir brukt riktig og at Hovedmanual planktonredskaper følges av mannskapet på dekk. Notere alle avvik, skader etc. på sin vakt og informere trålbas i tillegg til vakthavende navigatør. Kommunisere med vakthavende navigatør før tilrigging av planktonredskapen starter. Kommunisere kontinuerlig med vakthavende navigatør under håvtrekket/tauingen av planktonredskap. Påse at planktonredskapen med tilhørende utstyr håndteres på en sikker og effektiv måte, både under utsetting og hiving. Sørge for at planktonutstyret blir lagret korrekt når det ikke er i bruk. B.5 Toktpersonell B.5.1 Instrumentsjef Ansvar for klargjøring, drift og vedlikehold av elektroniske planktonredskaper om bord, som for eksempel Mocness, Must og Messor. Ansvar for driftsrapportering av planktoninstrumentering. Ansvar for at innsamlede data fra alle planktonredskaper blir logget på server om bord. Dok.id: D01301

210 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 15 av 16 Etter endt tokt, sørge for at kopi av alle loggete data blir viderebrakt i land iht. gjeldende prosedyre. B.5.2 Toktleder Legge frem ved toktets start en seilingsplan for skipets navigatører som inneholder planlagte kurser og planktonstasjoner. Vurdere framdriften i toktet i forhold til de oppsatte planer og foreta eventuelle revisjoner i samråd med navigatørene. Avtale fortløpende planktoninnsamling/måling på interessante akustiske registreringer med vakthavende navigatør. Ansvar for at alle mannskaper og toktdeltagere er kjent med alle prosedyrer for håndtering av planktonutstyr som skal benyttes på toktet og godkjenne eventuelle prosedyreavvik. Dok.id: D01301

211 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 16 av 16 Vedlegg C - Utrustning for fartøyene C.1 G.O. Sars Standardutrustning planktonredskaper: Mocness WP 2 (3 stk) Algehåv (3 stk) Stativ algehåv 1 stk Egghåv 3 stk Mocness nett 14 stk Mocness kopp 10 stk Lodd til håver 2 stk C.2 Johan Hjort Standardutrustning planktonredskaper: Mocness WP 2 (3 stk) Algehåv (3 stk) Stativ algehåv 1 stk Egghåv 3 stk Lodd til håver 2 stk Mocness nett 14 stk Mocness kopp 12 stk C.3 Håkon Mosby Standardutrustning planktonredskaper: WP 2 (3 stk) Egghåv (1stk.) Lodd til håver 2 stk C.4 Dr. Fridtjof Nansen Standardutrustning planktonredskaper: Multinett WP 2 (2 stk) Algehåv (2 stk) C.5 G.M. Dannevig Standardutrustning planktonredskaper på WP 2 (2 stk) WP 3 (1 stk) Annet planktonutstyr tas om bord i fartøyene Husk å endre til riktig skriftstype ved kopiering!!! EK toppekst skal ikke benyttes. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01301

212 Produksjon og monterings veiledning for WP II 56 cm Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Ref.id.: KS&SMS Standard Sidenr: 1 av 5 Produksjon og monterings veiledning for WP II 56 cm 1. Materialliste Figur 1 WP II 56 cm Plankton duk 180µm 3/ cm bredde Seilduk type Monteringsbånd til hemper Tråd nylon nr Ring rustfri 12mm, diameter 56 cm Nylon fl. Imp. 1,8mm. Til montering av ring til håv Nylon tau til stag, 10mm Nylon tau til skrev, 10mm Nylon tau til forsterkning i øvre seilduk, 5mm Kause rustfri, 10mm Teflon krans WPII Kopp PVC rør Slangeklemme, rustfri type Tape Dok.id.:D01758

213 Produksjon og monterings veiledning for WP II 56 cm Dok.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 5 2. Skisser/bilder Figur 2 WP II 56 cm Dok.id.:D01758

214 Produksjon og monterings veiledning for WP II 56 cm Dok.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 5 Figur 3 Montering av ring Figur 4 Montering av krans Dok.id.:D01758

215 Produksjon og monterings veiledning for WP II 56 cm Dok.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 4 av 5 Figur 5 Montering av stag 3. Sy veiledning - Duk 180µm 2 stk. tilskjæres etter mal. - Sy deretter sidene med 2cm søm overlapp. Så sys sømmen ned på nettet fra innsiden, deretter brettes sømmen inn til ca. 1cm på utsiden og sys ned to stk. lengder for toppduk, og magebelte av seilduk klippes til med lengde på 185cm og bredde på 16cm. - Nylontau 5mm til øvre seilduk spleises sammen med en diameter på 56 cm. - Spleisene avsluttes med å tynne avslutningen ut for lettere sying inntil tauets lengde. - En lengde med seilduk sys fast oppe på duken. Kant sys inn. Så legges nylontauet inn og sys inn med en søm. Deretter brettes det til på retten og sys med 3 sømmer. - Mage belte brettes til på midten og sys dobbelt på med 4 sømmer, ferdig bredde på 8 cm. - Duken sys deretter på seilduken med 4 sømmer. - På magebeltet sys det på 3 stk. stropper vannrett for stag avstand ca. 60cm. - Seilduk til krans klippes til med lengde 35cm og bredde 18cm. Brettes og sys på enden av håven med tre sømmer, diam. 10,5cm. Dok.id.:D01758

216 Produksjon og monterings veiledning for WP II 56 cm Dok.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 5 av 5 4. Monteringsveiledning - Håven monteres på rusfri ring, gods tykkelse 12mm og 60cm diameter. - Det settes så hull med syl i håven under tauet som er sydd inn i øvre kant, avstand 5 cm. - Håven monteres med fl. nylon trå imp. 1,8mm med løpende tråd. - Løfteskrev lages som 3 parts skrev av 10mm nylon tau som spleises inn i et øye i toppen med rust fri kause. Denne bensles fast. - Løfteskrevet fordeles på ringen og settes fast med dobbelt halvstikk og spleises. - Teflon kransen monteres med rustfri slangeklemme. - Slangeklemmen beskyttes med tape. - 3 stk. stag lages av 10mm nylon tau som spleises i et øye i nedre del for lodd og knytes fast til øyebolter i kransen, deretter tres dette gjennom hempene på magebelte og settes fast til ringen med dobbelt halvstikk. - Juster stagene i forhold til håven slik at det står belastning på stagene og ikke håven. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id.:D01758

217 Produksjon og monteringsveiledning for Egghåv 375µm, 80 cm diameter Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: KRR Gjelder fra: Ref.id.: KS&SMS Standard Sidenr: 1 av 3 Produksjon og monteringsveiledning for Egghåv 375µm, 80 cm diameter 1. Materialliste Plankton duk 375 my, bredde 115 cm. Seilduk. Monteringsbånd type Polyester, bredde 3cm. Tråd nylon nr Ring rustfri 16mm, diameter 80 cm. Nylon fl. Imp. 1,8mm. Til montering av håv til ring. Nylontau til stag og skrev, 10mm. Nylontau til forsterkning øvre seilduk, 5mm. Kause rustfri, 10mm. Teflon krans for Egghåv Kopp PVC rør grå. Slangeklemme, rustfri type. Tape 2. Skisser/bilder Figur 6 Tegning Egghåv 375µm 80 cm diameter Dok.id.:D01759

218 Produksjon og monteringsveiledning for Egghåv 375µm, 80 cm diameter Dok.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 3 Figur 7 Bilde montering av ring Figur 8 Montering av krans Dok.id.:D01759

219 Produksjon og monteringsveiledning for Egghåv 375µm, 80 cm diameter Dok.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 3 3. Sy veiledning - Alle sårkanter som sys skal være skjulte (linsøm). - Duk 375my, 2 stk. tilskjæres etter mal. - Sy deretter sidene med 2cm søm som overlapp. Så sys sømmen ned på nettet fra innsiden til samme side. Deretter brettes sømmen inn til ca. 1cm på utsiden og sys ned. - Klipp øverste del med en høyde på 1 meter og lengde på 2,57m. - Sy lengden på 2,57m planktonduk som beskrevet i pkt Sy duken sammen med 3cm søm som brettes 3 ganger. - Så klippes seilduk til magebelte på 16cm + søm og lengde på 2,57m. Ferdig ca. 8 cm bred og sys fra utsiden rundt midten med 5 sømmer. - På magebelte sys det på 3 stk. hemper vannrett med av stand ca.80cm for montering av stag. - På magebelte sys det på 10 stk. hemper loddrett for montering av lukke stropp jevnt fordelt. - Seilduk til toppen av håven klippes til i en lengde på 2,57cm og høyde på 24cm + søm. Ferdig høyde ca. 9cm. - Nylontau 5mm spleises med en diam. på 80cm. Spleisene avsluttes med å tynne avslutningen ut for lettere sying inntil tauets lengde. - Sy så fast seil duken oppe på duken, kant sys inn. Så legges nylontauet inn og sys inn med en søm. Deretter brettes det til på retten og sys med 3 sømmer. - Seilduk til mansjett klippes til med lengde på 37cm og bredde på 20cm etter mal. Brettes og sys på enden av håven med 3 sømmer, diam. 11,5cm. 4. Monteringsveiledning - Håven monteres på rusfri ring, godstykkelse 16mm og 80cm i diameter. - Det settes så hull med syl i håven under tauet som er sydd inn i øvre kant, avstand 5 cm. - Håven monteres med fl. nylon trå imp. 1,8mm med løpende tråd. - Løfteskrev lages som 3 parts skrev av 10mm nylontau som spleises inn i et øye i toppen med rust fri kause. Denne bensles fast. - Løfteskrevet fordeles på ringen og settes fast med dobbelt halvstikk og spleises 3 stk. stag lages av 10mm nylon tau som spleises i et øye, deretter tres dette gjennom hempene på magebelte og settes fast til ringen med dobbelt halvstikk. Teflon kransen monteres inne i mansjetten med rustfri slangeklemme hvor stagene skal ligge inn til mansjetten fordelt rundt før det skrus til. Justér stagene i forhold til håven slik at det står belastning på stagene og ikke håven. Slangeklemmen beskyttes med tape. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id.:D01759

220 Produksjon og monterings veiledning for Mocness nett 180 µm Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: KRR Gjelder fra: Ref.id.: KS&SMS Standard Sidenr: 1 av 4 Produksjon og monterings veiledning for Mocness nett 180 µm Figur 1Mocness 1. Materialliste - Plankton duk 180my 3/180, bredde 115 cm. - Polyester/seilduk. - Monteringsbånd type Polyester, bredde 2cm. - Tråd, nylon nr Fargestoff, svart. - Messingmaljer med hull 1cm i diameter. - Teflon krans for Mocness. - Kopp PVC rør, grå. - Slangeklemme, rustfri type. - Bilslange. Dok id: D01760

221 Produksjon og monterings veiledning for Mocness nett 180 µm Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av Skisser/bilder Figur 2 Mocness nett Figur 3 Montering av maljer Dok.id: D01760

222 Produksjon og monterings veiledning for Mocness nett 180 µm Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 4 Figur 4 Kopp og krans 2. Sy veiledning - Alle sårkanter som sys skal være skjulte (linsøm). - Duk 180my, 4 stk. tilskjæres etter mal + søm 1,25cm langsetter og nede, og 3 cm oppe. - Sy deretter sammen toppstykke og side stykker med 1cm søm. - Sy sømmen ned på nettet fra innsiden. - Sy så båndet på fra utsiden med 3 sømmer, totalt 6 bånd. - Da er det klart for farging. - Klipp så til 4 stk. kiler av vokset duk etter mal, og 4 mannsjetter til topp etter mal. - Kilene sys på fra utsiden. - Toppduken sys med et legg på 3 cm og brettes dobbel og sys da fast til planktonduken med 3 sømmer. Så sys båndet på toppen fast i kilen og brettes til en hempe. Bånd sys over hempen til slutt. - Seilduk til mansjett klippes til med lengde 55cm og bredde 28cm. Brettes og sys på enden av håven med 3 sømmer, diam. 16,5 cm. 3. Monteringsveiledning av krans og maljer - Mannsjetten tres over kransen og festes med rustfri slangeklemme. Denne beskyttes med elektrikertape. - Ved montering av kopp skal klemmene beskyttes med gummi slange slik at de ikke går opp. - Hull til maljer slås ut med dor 1cm under øvre kant av seilduken fordelt på langsidene, 3 på hver side, 6 totalt. - Messingmaljene med diam. innvendig hull på 10mm monteres. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01760

223 Produksjon og monterings veiledning for Mocness nett 180 µm Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 4 av 4 Dok.id: D01760

224 Produksjon og monteringsveiledning for Multinett 180µm Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: KRR Gjelder fra: Ref.id.: KS&SMS Standard Sidenr: 1 av 3 Produksjon og monteringsveiledning for Multinett 180µm 1. Materialliste - Plankton duk 180µm. - Glidelås hvit, L-220 cm H-6 cm. - Tråd nylon, nr Teflon krans. - Kopp PVC rør. - Slangeklemme, rustfri type. - Tape. Figur 1 Multinett, 180 µm Dok id: D01761

225 Produksjon og monteringsveiledning for Multinett 180µm Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 3 2. Skisser/bilder Figur 2 Tegning av nett Figur 3 Krans og kopp Dok.id: D01761

226 Produksjon og monteringsveiledning for Multinett 180µm Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 3 Figur 4 Detaljer glidelås 3. Sy veiledning - Alle sårkanter som sys skal være skjulte (linsøm). - Duk 180my, 4 stk. tilskjæres etter mal. - Sy deretter sidene sammen med 1cm linsøm, overlapp. - Klipp til glidelåsbåndet med lengde 213cm, sys på øverste del av duken med 4cm overlapp. - Klipp til mansjetten etter mal til krans som deretter sys på nedre del av nettet. - Glidelåsen sys på duken med 1cm overlapp, 2 sømmer. - 2 stk. hemper sys på innsiden av nettet i nedre kant på glidelåsbåndet. 4. Monteringsveiledning Nettet monteres på kransen med rustfri slangeklemme, beskyttes med tape. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01761

227 Produksjon og monterings veiledning for Algehåv 10µm, 36 cm diameter Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: KRR Gjelder fra: Ref.id.: KS&SMS Standard Sidenr: 1 av 3 Produksjon og monterings veiledning for Algehåv 10µm, 36 cm diameter Figur 1 Algehåv 10µm 1. Materialliste - Plankton duk 180µm 3/ cm bredde - Seilduk - Tråd nylon nr Ring rustfri, 10mm. Diameter 56 cm - Nylon fl. Imp, 3mm. Til montering av ring til håv - Nylon tau til stag, 10mm - Nylon tau til skrev, 10mm - Nylon tau til forsterkning til krans, 6mm - Kause rustfri, 10mm - Teflon krans WPII - Kopp PVC rør - Slangeklemme rustfri type - Tape Dok id: D01762

228 Produksjon og monterings veiledning for Algehåv 10µm, 36 cm diameter Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 3 2. Skisser/bilder Figur 2 Skisse Algehåv 10µm Figur 3Montering av ring Dok.id: D01762

229 Produksjon og monterings veiledning for Algehåv 10µm, 36 cm diameter Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 3 3. Sy veiledning a. Duk 180µm, 2 stk. tilskjæres etter mal. b. Sy deretter sidene med 2cm søm overlapp. Så sys sømmen ned på nettet fra innsiden, deretter brettes sømsømmen inn til ca. 1cm på utsiden og sys ned. c. 2 stk. lengder for topp duk og magebelte av seilduk klippes til med lengde på 185cm og bredde på16 cm + sømmen??? 2 lengder på samme mal?? d. Nylon tau 5mm spleises med en total lengde på.cm. Spleisene avsluttes med og tynne avslutningen ut for lettere sying inntil tauets lengde. e. En lengde med seilduk sys fast oppe på duken. Kant sys inn?..., så legges nylontauet inn og sys inn med en søm. Deretter brettes det til på retten og sys med 3 sømmer. f. Magebelte brettes til på midten og sys dobbelt på med 4 sømmer, ferdig bredde på 8cm. g. Duken sys deretter på seilduken med 4 sømmer, den sys slik som beskrevet i 7.3.d. a. På magebeltet sys det på 3 stk. stropper vannrett for stag. Avstand ca. 60cm. b. På magebeltet sys det på 3 stk. stropper loddrett med avstand 60 cm for montering av lukkestroppen. c. Seilduk til krans klippes til med lengde 34cm og bredde 18cm. Brettes og sys på enden av håven med 3 sømmer, dia. 10,5 cm. 4. Monteringsveiledning a. Håven monteres på rusfri ring, gods tykkelse 12mm og 36 cm i diameter b. Det settes så hull med syl i håven under tauet som er sydd inn i i øvre kant, avstand 8 cm c. Håven monteres med fl. nylon trå imp. 3mm med løpende tråd d. Løfteskrev lages som 3 parts skrev av 10mm nylon tau som spleises inn i et øye i toppen med rust fri kause. Denne bensles fast e. Løfteskrevet fordeles på ringen og settes fast med dobbelt halvstikk og spleises f. Teflon kransen monteres inne i mansjetten med rustfri slange klemme g. Slange klemmen beskyttes med tape Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01762

230 Ref.id.: KS&SMS MIK nett og cod end Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 3 MIK nett og cod end 1. MIK nett Figur 1 MIK Nett Dok id: D01763

231 MIK nett og cod end Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 3 Feil! Objekter kan ikke lages ved å redigere feltkoder.feil! Objekter kan ikke lages ved å redigere feltkoder. Dok.id: D01763

232 MIK nett og cod end 2. MIK cod end Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av Materialliste - Duk 500µm - Lengde på duk 142cm - Mansjett seilduk 10cm -Teflon krans til Moc - Omkrets oppe 114cm - Diameter ca. 36,5cm Figur 3 Cod end til MIK 2.2. Bag til MIK nett - Lengde 80cm - Bredde 50cm - Høyde 40cm - 2 stk. hanker - I stk. kraftig glidelås i toppen Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01763

233 Produksjon og monterings veiledning for WP3. Diameter 113cm. Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: KRR Gjelder fra: Ref.id.: KS&SMS Standard Sidenr: 1 av 3 Produksjon og monterings veiledning for WP3. Diameter 113cm. Figur 1 WP 3 håv 1. Materialliste - Plankton duk 1000µm, 115cm bredde - Seilduk - Monteringsbånd type Polyester. Bredde 3cm - Tråd nylon nr Ring rustfri 12mm, diameter 113cm - Nylon fl. Imp. 1,8mm. Til montering av håv til ring - Nylon tau til stag og skrev, 10mm - Nylon tau til forsterkning øvre seilduk, 6mm - Kause rustfri, 10mm - Teflon krans for Moc - Kopp PVC rør grå - Slangeklemme, rustfri type - Tape Dok id: D01764

234 Produksjon og monterings veiledning for WP3. Diameter 113cm. Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 3 2. Skisser/bilder Figur 2 Tegning WP3 håv Figur 3 Montering av ring Dok.id: D01764

235 Produksjon og monterings veiledning for WP3. Diameter 113cm. Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 3 Figur 4 Montering av krans 3. Sy veiledning - Alle sårkanter som sys skal være skjulte (linsøm). - Duk 1000µm, 4 stk. tilskjæres etter mal. 4. Monteringsveiledning - Håven monteres på rusfri ring, godstykkelse 12mm og 113cm i diameter. - Det settes så hull med syl i håven under tauet som er sydd inn i øvre kant, avstand 5cm. - Håven monteres med fl. nylon trå imp. 1,8mm med løpende tråd. - Løfteskrev lages som 3-parts skrev av 10mm nylon tau som spleises inn i et øye i toppen med rust fri kause. Denne bensles fast. - Løfteskrevet fordeles på ringen og settes fast med dobbelt halvstikk og spleises. - 3 stk. stag lages av 10mm nylon tau som spleises i et øye, deretter tres dette gjennom hempene på magebelte og settes fast til ringen med dobbelt halvstikk. - Teflonkransen monteres inne i mansjetten med rustfri slange klemme hvor stagene skal ligge inn til mansjetten fordelt rundt før det skrus til. - Justèr stagene i forhold til håven slik at det står belastning på stagene og ikke håven. - Slangeklemmen beskyttes med tape. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01764

236 Produksjon og monterings veiledning for Bongo, Ø60 og 20cm Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: KRR Gjelder fra: Ref.id.: KS&SMS Standard Sidenr: 1 av 3 Produksjon og monterings veiledning for Bongo, Ø60 og 20cm Figur 1 Bongo 1. Materialliste - Plankton duk 180µm - Seilduk - Tråd nylon nr Nylon tau til forsterkning i øvre seilduk, 6mm - Teflon krans WPII - Kopp PVC rør - Slangeklemme rustfri type Ø 60cm og 20cm - Slangeklemme til kopp rustfri - Tape Dok id: D01765

237 Produksjon og monterings veiledning for Bongo, Ø60 og 20cm Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 3 2. Skisser/bilder Figur 2 Tegning av Bongo nett Figur 3 Montering av slangeklemme på Bongo Ø 60cm Dok.id: D01765

238 Produksjon og monterings veiledning for Bongo, Ø60 og 20cm Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 3 Figur 4 Bongo Ø 20cm 3. Sy veiledning - Duk 180µm, 2 stk. tilskjæres etter mal. - Sy deretter sidene med 2 cm søm overlapp. Så sys sømmen ned på nettet fra innsiden, deretter brettes sømmen inn til ca. 1 cm på utsiden og sys ned. - Nylon tau 6mm til øvre seilduk spleises sammen med en diameter på 23cm for Bongo Ø20 og diam.65 cm for Bongo Ø60 cm. Spleisene avsluttes med og tynne avslutningen ut for lettere sying inntil tauets lengde. - En lengde med seilduk sys fast oppe på duken og kant sys inn. Så legges nylon tauet inn og sys inn med en søm. Deretter brettes det til på retten og sys med 3 sømmer. - Seilduk til krans klippes til med lengde 35cm og bredde 18cm. Brettes og sys på enden av håven med 3 sømmer, dia. 10,5cm tilpasses til WP II krans. 4. Monteringsveiledning - Nettet monteres på plastringen med slangeklemme og skrus til. - Teflon kransen monteres med rustfri slangeklemme. - Slangeklemmen beskyttes med tape. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01765

239 Ref.id.: KS&SMS Makrozooplanktontrål Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Makrozooplanktontrål Kryssreferanser Eksterne referanser Dok id: D01768

240 Ref.id.: KS&SMS Juday håv 36cm diam Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 4 Juday håv 36cm diam. 1. Materialliste - Plankton duk my - Seilduk - Tråd, nylon nr Ring rustfri,12mm. Diameter 36 cm. - Ring rustfri, 12mm. Diameter 46 cm - Nylon fl. Imp. 1,8mm. Til montering av ring til håv. - Nylon tau til stag, 10mm. - Nylon tau til skrev, 10mm. - Nylon tau til forsterkning i øvre seilduk, 5mm. - Kause rustfri, 10mm. - Teflon krans. - Kopp PVC rør. - Slangeklemme, rustfri type. - Messingringer, 3 stk. 0,5 x20mm - Tape Dok id: D01769

241 Juday håv 36cm diam Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 4 2. Tegninger/bilder Figur.1 Tegning Juday håv 36 Figur.2 Montering av ring 1 Dok.id: D01769

242 Juday håv 36cm diam Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 4 Figur 3 Montering av ring 2 Figur 4 Montering av krans Dok.id: D01769

243 Juday håv 36cm diam Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 4 av 4 3. Sy veiledning - Duk 180 my 2 stk. tilskjæres etter mal, - Sy deretter sidene med 2cm søm overlapp. Så sys sømmen ned på nettet fra innsiden, deretter brettes sømmen inn til ca. 1 cm på utsiden og sys ned. - 2 stk. lengder for topp duk og magebelte av seilduk klippes til med lengde på 185cm og bredde på 16 cm - Nylon tau 5mm til øvre seilduk spleises sammen med en diameter på 36cm. Spleisene avsluttes med å tynne avslutningen ut for lettere sying inntil tauets lengde. - En lengde med seilduk sys fast oppe på duken kant sys inn. Så legges nylontauet inn og sys inn med en søm. Deretter brettes det til på retten og sys med 3 sømmer. - Seilduk til krans klippes til med lengde 35cm og bredde 18cm. Brettes og sys på enden av håven med 3 sømmer, diam. 10,5cm tilpasses til WP 2 krans. 4. Monteringsveiledning - Håven monteres på rusfri ring, gods tykkelse 12mm og 36cm i diameter. - Det settes så hull med syl i håven under tauet som er sydd inn i øvre kant, avstand 5 cm. - Håven monteres med fl. nylon trå imp. 1,8mm med løpende tråd. - Ring 2 sys fast i overgangen mellom seilduken og plankton duken. - Løfteskrev lages som 3-parts skrev av 10mm nylon tau som spleises inn i et øye i toppen med rustfri kause. Denne bensles fast. - Løfteskrevet fordeles på ringen og settes fast med dobbelt halvstikk og spleises. - Teflon kransen monteres med rustfri slangeklemme. - Slangeklemmen beskyttes med tape. - 3 stk. stag lages av 10mm nylon tau som spleises i et øye i nedre del for lodd og knytes fast til øyebolter i kransen. Deretter tres dette gjennom messingringene på ring 2 og settes fast til ringen med dobbelt halvstikk. - Justèr stagene i forhold til håven slik at det står belastning på stagene og ikke håven. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01769

244 Sertifisering og/eller egentesting av planktonutstyr Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: KRR Gjelder fra: Ref.id.: KS&SMS Standard Sidenr: 1 av 8 Sertifisering og/eller egentesting av planktonutstyr Selvtestsertifikat for utstyr som eies eller brukes ved HI/Rederi eller om bord i egne fartøy. Selvtest/kontroll minimum årlig Selvtest og kontroll sertifikat Gulf III nr. 1 Beskrivelse av redskap og komponenter Konstruksjon Produsent / år Sylinder i Ukjent sjøvanns bestandig aleminium med løfte/trekk øye i 10mm gods tykkelse Komponenter som er brukt 2 stk. Anja sjakkler SWL 2,5T Wire dato Egenvekt Vekt av Gulf i luft 70 kg Vekt av flyndre i luft 30 kg Anvendt prøvevekt Vekt 450 kg Dato/ år Utført av BG. AV Dok id: D01770

245 Sertifisering og/eller egentesting av planktonutstyr Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 8 Selvtestsertifikat for utstyr som eies eller brukes ved HI/Rederi eller om bord i egne fartøy. Selvtest/kontroll minimum årlig Selvtest og kontroll sertifikat Gulf III nr. 2 Beskrivelse av redskap og komponenter Konstruksjon Produsent / år Sylinder i Ukjent sjøvanns bestandig aleminium med løfte/trekk øye i 20mm gods tykkelse Komponenter som er brukt 2 stk. Anja sjakkler SWL 2,5T Wire dato Egenvekt Vekt av Gulf i luft 70 kg Vekt av flyndre i luft 30 kg Anvendt prøvevekt Vekt 450 kg Dato/ år Utført av BG. AV Dok.id: D01770

246 Sertifisering og/eller egentesting av planktonutstyr Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 8 Selvtest sertifikat for utstyr som eies eller brukes ved HI/Rederi eller om bord i egne fartøy. Selvtest/kontroll minimum årlig Selvtest og kontroll sertifikat Gulf III nr. 4 Beskrivelse av redskap og komponenter Konstruksjon Produsent / år Sylinder i Ukjent sjøvanns bestandig aleminium med løfte/trekk øye i 10mm gods tykkelse Komponenter som er brukt 2 stk. Anja sjakkler SWL 1,5T Wire dato Egenvekt Vekt av Gulf i luft 70 kg Vekt av flyndre i luft 30 kg Anvendt prøvevekt Vekt 450 kg Dato/ år Utført av BG. AV Dok.id: D01770

247 Sertifisering og/eller egentesting av planktonutstyr Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 4 av 8 Vedlegg B - Sertifisering og/eller egentesting av MIK Selvtest sertifikat for utstyr som eies eller brukes ved HI/Rederi eller om bord i egne fartøy. Selvtest/kontroll minimum årlig Selvtest og kontroll sertifikat MIK Ring nr. 1 Beskrivelse av redskap og komponenter Konstruksjon Produsent / år Stål ring 2m Ukjent i dia. Sveis i 5mm plater på 40mm rundt stål med 2 gjennom gående øyer i 16mm rundt stål for drag/ løft Komponenter som er brukt Wire dato Egenvekt Vekt ring i luft 190 kg Vekt av flyndre i luft 30 kg Anvendt prøvevekt Dato/ år Utført av BG. AV Dok.id: D01770

248 Sertifisering og/eller egentesting av planktonutstyr Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 5 av 8 Selvtest sertifikat for utstyr som eies eller brukes ved HI/Rederi eller om bord i egne fartøy. Selvtest/kontroll minimum årlig Selvtest og kontroll sertifikat MIK Ring nr. 2 Beskrivelse av redskap og komponenter Konstruksjon Produsent / år Stål ring 2m Ukjent i dia. Sveis i 5mm plater på 40mm rundt stål med 2 gjennom gående øyer i 16mm rundt stål for drag/ løft Komponenter som er brukt Skrev for drag i 12mm wire MBL 7,28T med rør kause og låste øyer, skrev for flyndre i 10mm wire MBL 5,05T med rør kause og låste øyer koblet til ring med 4 stk.gm 7/8-8 lås SWL 2T Wire dato 12/ Egenvekt Vekt ring i luft 190 kg Vekt av flyndre i luft 30 kg Anvendt prøvevekt Vekt 850 kg Dato/ år Utført av BG. AV Dok.id: D01770

249 Sertifisering og/eller egentesting av planktonutstyr Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 6 av 8 Selvtest sertifikat for utstyr som eies eller brukes ved HI/Rederi eller om bord i egne fartøy. Selvtest/kontroll minimum årlig Selvtest og kontroll sertifikat MIK Ring nr.3 Merket RN. Beskrivelse av redskap og komponenter Konstruksjon Produsent / år Stål ring 2m Randaberg i dia. Sveis i Industrier 5mm plater på 40mm rundt stål med 2 gjennom gående øyer i 16mm rundt stål for drag/ løft Komponenter som er brukt Skrev for drag i 14mm Lengde 5m wire MBL 11,4T med rør kause og låste øyer, Koblet til ring med 2 stk. GM 13 SWL 5,4T. Skrev for flyndre i 14mm wire MBL 11,4T med rør kause og låste øyer koblet til ring med 2stk.GM 13 lås SWL 5,4T Wire dato Egenvekt Anvendt prøvevekt Vekt ring Vekt i luft kg kg Vekt av flyndre i luft 30 kg Dato/ år Utført av BG. AV Dok.id: D01770

250 Sertifisering og/eller egentesting av planktonutstyr Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 7 av 8 Selvtest sertifikat for utstyr som eies eller brukes ved HI/Rederi eller om bord i egne fartøy. Selvtest/kontroll minimum årlig Selvtest og kontroll sertifikat MIK Ring nr. 4 Beskrivelse av redskap og komponenter Konstruksjon Produsent / år Stål ring 2m Randaberg i dia. Sveis i Industrier 5mm plater på 40mm rundt stål med 2 gjennom gående øyer i 16mm rundt stål for drag/ løft Komponenter som er brukt Skrev for drag i 14mm Lengde 5m wire MBL 11,4T med rør kause og låste øyer, Koblet til ring med 2 stk. GM 13 SWL 5,4T. Skrev for flyndre i 14mm wire MBL 11,4T med rør kause og låste øyer koblet til ring med 2stk.GM 13 lås SWL 5,4T Wire dato Egenvekt Vekt ring i luft 190 kg Vekt av flyndre i luft 30 kg Anvendt prøvevekt Dato/ år Utført av BG. AV Dok.id: D01770

251 Sertifisering og/eller egentesting av planktonutstyr Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 8 av 8 Figur B.1 Testoppsett MIK ring Kyssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01770

252 Ref.id.: KS&SMS Hovedmanual planktonredskaper Standard Versjon: 1.02 Opprettet: Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: Sidenr: 1 av 16 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Dok id: D01301

253 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 2 av Hensikt Innsamling av plankton er en av hovedaktivitetene for Havforskningsinstituttet, og det er derfor utarbeidet et sett med prosedyrer, instrukser og beskrivelser av hvordan den faglige styringen av utviklingen av dette fagområdet er organisert, hvilket utstyr som skal benyttes og hvordan det skal klargjøres, brukes, kontrolleres og vedlikeholdes. 2. Omfang/virkeområde Kvalitetsstyringssystemet for planktonredskaper inneholder tre deler: - KS&SMS Hovedmanual, som beskriver organisasjon, fordeling av oppgaver, ansvar og myndighet, og kompetansekrav - KS&SMS Prosedyrer for bruk av planktonredskaper, som beskriver klargjøring og bruk av planktonredskapene som Havforskningsinstituttet disponerer - KS&SMS Planktonredskaper materiell, som beskriver oppmåling og produksjon av vitenskapelig planktonutstyr Til sammen utgjør disse tre manualene den nødvendige dokumentasjonen for planlegging og gjennomføring av planktoninnsamling som utføres på fartøyer som eies av Universitetet i Bergen (UiB) og/eller Havforskningsinstituttet (HI), i tillegg til fartøyer HI leier. 3. Bakgrunnsinformasjon Hensikten med innsamling av plankton er å skaffe representative prøver av dyre- og planteplankton slik at artene kan telles, måles og tas prøver av. Data fra dette materialet brukes til å beregne antall og snittvekt per årsklasse, samt gytebestands-biomasse. Man kan si at planktondataene er en bærebjelke i bestandsberegnings-modellene for de fleste planktonarter. Det er derfor av vital betydning at disse dataene avspeiler virkeligheten. Planktonprøvene må være representative for de arter og størrelsesgrupper som undersøkes. Det betyr at fangsten må være representativ med hensyn på art, størrelse og mengde der man samler inn plankton. Planktoninnsamling er et prioritert område for HI og det settes av betydelige ressurser til å samle inn prøvene og forbedre metodikken, fordi disse dataene er så viktige for kvaliteten på rådgivningsproduktene HI leverer. Det er derfor av stor betydning at alle som er involvert i redskapsvedlikehold, planktoninnsamling og metodeutvikling arbeider tett sammen og har god kommunikasjon, slik at sluttresultatet blir til nytte for så vel HI som for fiskerinæringen. Dok.id: D01301

254 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 3 av Organisasjon, oppgaver, ansvar, og myndighet Oppgaver, ansvar og myndighet for planktonredskaper ved HI er fordelt på følgende måte: Fagmyndighet Plankton Forskningsdirektør Utstyrskonfigurasjon Endringsforslag håndbok planktonredskap Rederiavdelingen Innkjøp, vedlikehold, kalibrering og kontroll av utstyr Krav til konfigurasjon og metode Erfaringer/ Planktonredskapsforum Rådgivende organ for fagmyndighet plankton Erfaringer/ Plan/krav/ prosedyrer Konsekvenser/ sikkerhet 4.1 Toktleder Planlegging av planktoninnsamling Operative krav og konfigurasjon for hver planktoninnsamling Konsekvenser/ sikkerhet Besetning Klargjøring, operasjon, vedlikehold og ettersyn av utstyr og redskap ombord 4.1 Fagmyndighet planktonredskaper Med begrepet Fagmyndighet planktonredskaper menes: Den som forvalter Havforskningsinstituttets offisielle viten og mening om fagområdet planktonredskaper. Fagmyndighet planktonredskaper er leder Faggruppe Plankton og har følgende ansvar og myndighet: Å sikre at planktoninnsamlingen som foretas i regi av HI gjennomføres på en vitenskapelig forsvarlig og mest mulig kosteffektiv måte. Å sikre at Håndbok for planktonredskaper til enhver tid er oppdatert og at den følges av alle som er involvert i planktoninnsamling i regi av HI. 4.2 Planktonredskapsforum Planktonredskapsforum ved HI er et rådgivende organ for Fagmyndighet plankton-redskaper ved HI, og er sammensatt av forskere og forskningsteknikere som har sin kunnskap og erfaring innen planktonforskning og prøveinnsamling, og/eller utvikling av planktonredskaper, samt personell fra Rederiavdelingen. Til sammen skal planktonredskapsforumet besitte all den kunnskap og erfaring som til enhver tid er nødvendig for å kunne behandle alle erfaringsrapporter og endringsforslag som genereres på bakgrunn av metodeutvikling, internasjonalt samarbeid, industri-utvikling, toktaktivitet eller på andre måter, og som kan ha betydning for den planktoninnsamlingen som utføres i regi av HI og derfor kan medføre endringer i en eller flere av de tre planktonredskapsmanualene. Leder Planktonredskapsforum er ansvarlig for utarbeidelse av endringsforslag til de tre planktonredskapsmanualene og fremleggelse av disse for godkjenning hos Fagmyndighet Planktonredskaper. Sekretær i Planktonredskapsforum er ansvarlig for at godkjente rettelser blir implementert i hovedmanualen og gjort kjent for alle brukere av manualen. Faste medlemmer av Planktonredskapsforum finnes i vedlegg A. Andre ressurspersoner trekkes inn i arbeidet i Planktonredskapsforum etter behov. Dok.id: D01301

255 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 4 av Toktleder Toktlederen, eller den han/hun peker ut, har det faglige ansvaret for planlegging av hver enkelt planktoninnsamling/måling som skal utføres, og gir beskjed til besetningen og instrumentpersonellet om når og hvor planktoninnsamling/måling skal gjennomføres, hvilke planktonredskaper som skal benyttes, tauetid og andre parametre, samt hvilke data som skal logges. Toktleder har også ansvar for å sende inn erfaringer fra planktoninnsamlingen/målingen og endringsforslag til innsamlings-metoder, rigging av utstyr osv til Planktonredskapsforum. 4.4 Besetning Kaptein og trålbas skal sørge for at planktonredskapen blir klargjort og konfigurert, og at planktoninnsamlingen/målingen blir gjennomført slik toktleder har spesifisert. Instrumentsjefen skal sørge for at navigasjonsdata og relevante planktondata for hver planktoninnsamling/måling blir logget, bearbeidet og lagret slik toktleder har spesifisert. Kaptein og trålbas skal samtidig påse at sikkerheten for personellet til enhver tid er ivaretatt og at materiellet ikke blir utsatt for unødige påkjenninger/ slitasje, og at faren for tap av redskap er så liten som mulig. 5. Definisjoner Toktleder - Ansvarlig vitenskapelig arbeidsleder ombord. (Vanligvis er toktleder og toktansvarlig samme person, men toktansvarlig kan utpeke en annen person som toktleder). 6. Kritiske faktorer 6.1 Planlegging og forberedelse Tokttid er en begrenset ressurs som er meget kostbar, både med hensyn på fartøystid og arbeidstid for toktpersonellet. God planlegging er derfor en meget vesentlig faktor for at toktene skal bli gjennomført på en så effektiv og produktiv måte som mulig. Stadig flere tokt er også en innsamlingsplattform for data til flere prosjekter (fra både HI og UiB). Toktansvarlig skal derfor i god tid før toktstart arrangere et møte for det vitenskapelige personalet som skal delta på toktet for å informere om mål og hensikt med toktet, fordele arbeidsoppgaver og lage en tidsplan for forberedelsene til toktet. I tillegg vil det være undersøkelser hvor flere fartøyer skal operere sammen. For multiprosjekt- og multifartøyundersøkelsene er det uhyre viktig å ha en grundig planlegging slik at tokttiden blir utnyttet mest mulig effektivt. På tokt hvor det skal utføres oppgaver for flere prosjekter er det viktig at toktkoordinatoren allerede tidlig i planleggingsfasen fordeler oppgaver og delegerer myndighet. 6.2 Sikkerhet Kapteinen er ansvarlig for sikkerheten for fartøyet, alt personell og utstyr om bord, i tillegg til å beskytte miljøet mot forurensing. Kapteinens ansvar er bestemt i Sjømannsloven, Sjøfartsdirektoratets regler og Rederiavdelingens Sikkerhet Styring System (SMS) i henhold til International Safety Management (ISM) koden. Toktleder og øvrige toktdeltagere må respektere Kapteins ansvar på dette området. 6.3 Risikoanalyse Alle operasjoner som ikke er av rutinemessig art og som kan medføre risiko for skade på personell eller det marine miljøet, og/eller skade på eller tap av utstyr, skal analyseres på Dok.id: D01301

256 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 5 av 16 forhånd for å avdekke mulige uønskede hendelser og identifisere hvilke tiltak som skal iverksettes for å minimere faren for slike skader eller tap. Analysen bør være skriftlig for å kunne brukes som en del av underlagsmaterialet dersom det blir nødvendig med en undersøkelse etter at en skade faktisk har oppstått, eller utstyr er tapt, og for å kunne brukes som et hjelpemiddel neste gang en tilsvarende operasjon skal gjennomføres. Kapteinen er ansvarlig for at Sikker Jobb Analyse (SJA) gjennomføres som nødvendig. Skjema for SJA finnes i KS&SMS Skipsoperasjonsmanual. 6.4 Vitenskapelig arbeid Toktleder er ansvarlig for det vitenskapelige arbeidet ombord, og tar avgjørelser vedrørende kursnett, innsamling og bearbeiding av data. Toktleder er ansvarlig for at nødvendig vitenskapelig utstyr blir brakt ombord, og må i god tid før toktet undersøke at alt nødvendig utstyr (f.eks. planktonnett, Mocness, EDB-utstyr og programvare) er på plass og klar til bruk. 7. Generell beskrivelse av planktonredskaper og innsamlingsmetoder - Tauede redskaper - Vertikaltrekk håver 7.1 Tauede redskaper Makroplanktontrål Makroplanktontrål brukes til representativ fangst av makroplankton (krill og amfipoder) og mikronekton (mesopelagisk fisk og fiskeyngel). Figur 7.1 Makroplanktontrål Multisampler Multisampler systemet består av en enhet med tre poser/nett som knyttes til makroplanktontrålen som erstatning for den ordinære posen. Teknikken med kontrollert åpning og lukking av nettene gjør det mulig å samle planktonmateriale i forhåndsbestemte dyp og dybdeintervall. Dok.id: D01301

257 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 6 av 16 HCL (PC og dekksenhet) HCL (elektronikk-, batterisylinder og transducer) HCL (transducer) Nettbryter Utløserenhet Nett (poser) Nett (mellomstykke) Ramme Fig. 7.2 Skjematisk fremstilling av MultiSampler, montert på enden av en trål Isaac Kidd Midwater Trawl (IKMT) IKMT er en mini -trål med nettåpning på 4x3m som brukes til å sjekke registreringer av f.eks. krill, lysprikkfisk og andre sammensetninger av makroplankton, og til kvantitative målinger av makroplankton. Den brukes også til innsamling av silde- og brislingyngel i Nordsjøen januar/februar. Figur 7.3 Isaac Kidd Midwater Trawl (IKMT) Method Isaac Kidd Midwater Trawl (MIK) MIK er en ringtrål med en 2 m i diameter ring hvori der er festet et 14m langt knuteløst nett. Dok.id: D01301

258 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 7 av 16 Figur 7.4 MIK GULF III GULF III er et torpedoformet aluminiumsrør med en planktonhåv montert på et stativ inne i røret. Figur 7.5 Gulf III Bongo Bongo er et redskap hvor to håver er montert ved siden av hverandre, slik at en samler inn to parallelle prøver. Fronten består av to plastrør, med enten 20 eller 60 cm åpningsdiameter, hvor planktondukene er montert. Brukes til innsamling av makrellegg, fiskelarver og dyreplankton. Figur 7.6 Bongo Otter Surface Sampler Planktonhåv for overflatetrekk med en kvadratisk front av aluminium. Brukes til innsamling av neuston, fiskeegg og- larver og f.eks. oljeklumper i overflatelaget. Egner seg også til å fange levende fiskelarver og yngel opp til 5 cm lange. Dok.id: D01301

259 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 8 av 16 Figur 7.7 Otter Surface Sampler Beyers Paravanenett Sammenleggbar slepehåv/trål for innsamling av dyreplankton. Figur 7.8 Beyers Paravanenett Multinett Multinettet består av en rustfri ramme hvor fem planktonnett som blir utløst med dekkskontroll via kabel. Brukes både til vertikal- og horisontalinnsamling av plankton. Figur 7. 9 Multinettet rigget for hhv horisontale og vertikale trekk Mocness MOCNESS er egnet til detaljerte studier av planktonets vertikale fordeling. På grunn av store filtreringsvolumer vil den fange relativt store organismer (krill, amphipoder og fiskelarver) som forekommer i lave konsentrasjoner. Mocness er konstruert for bruk av opptil 9 nett. Lukking av et nett og åpning av neste skjer samtidig ved elektronisk overførte signaler fra en dekksenhet. Dok.id: D01301

260 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 9 av 16 Figur 7.10 MOCNESS 1m 2 sett forfra / nedenfra 7.2 Vertikale planktonhåver WP II For innsamling av dyreplankton, fiskeegg- og larver. Figur 7.11 WP II håv med Nansen lukkemekanisme Juday håv For innsamling av dyreplankton, fiskeegg- og larver. Dok.id: D01301

261 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 10 av 16 r 7.12 Juday vertikal håv Multinett Se beskrivelse i pkt Figu 7.3 Planktonpumpe Hufsa Hufsa er en aktiv filtrerende planktonsamler bestående av en strømsetter som er montert i et metallrør ogsom benyttes til kvantitative målinger på torskelarver opp til ca. 6mm, fiskeegg og mindre dyreplankton (f.eks. kopepoder). I enden av røret er det montert en planktonhåv. Det finnes to forskjellige størrelser på Hufsa. Den største (type FLYGT ) brukes fortrinnsvis til fiskelarver og egg. Den minste (FLYGT ) brukes generelt til innsamling av dyreplankton. Figur 7.13 HUFSA Dok.id: D01301

262 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 11 av 16 Vedlegg A Planktonredskapsforum Medlemmer planktonredskapsforum Planktonredskapsforum har følgende faste medlemmer pr 1 mars 2012: Petter Fossum (Leder), Faggruppeleder Plankton 434 Leif Austgulen (Sekretær), Gruppeleder Elektronisk Instrumentering 620 Bjørn Frode Grønevik, Leder redskapslager Fartøydrift 610 Webjørn Melle, Faggruppe Plankton 434 Tor Knutsen, Faggruppe Plankton 434 Magnus Johannessen, Faggruppe Plankton 434 Hilde Spjeld, Elektronisk Instrumentering 620 Andre ansatte ved HI, og eksperter fra andre organisasjoner eller bedrifter, deltar i planktonforum etter invitasjon fra planktonforumets leder. Dok.id: D01301

263 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 12 av 16 Vedlegg B Fordeling av oppgaver, ansvar og myndighet B.1 Oppgaver, ansvar og myndighet for Fagmyndighet planktonredskaper Med begrepet Fagmyndighet planktonredskaper menes: Den som forvalter Havforskningsinstituttets offisielle viten og mening om fagområdet planktonredskaper. Fagmyndighet planktonredskaper er forskningsdirektør og har følgende ansvar og myndighet: Å sikre at planktoninnsamlingen som foretas i regi av HI gjennomføres på en vitenskapelig forsvarlig og mest mulig kosteffektiv måte. Å sikre at Håndbok for planktonredskaper til enhver tid er oppdatert og at den følges av alle som er involvert i planktoninnsamling i regi av HI. Til støtte for Fagmyndighet planktonredskaper er det opprettet et Planktonredskaps-forum ved HI. B.2 Oppgaver, ansvar og myndighet for Planktonredskapsforum Planktonredskapsforum ved HI er et rådgivende organ for Fagmyndighet Plankton-redskaper ved HI, og er sammensatt av forskere og forskningsteknikere som har sin kunnskap og erfaring innen planktonforskning og prøveinnsamling og/eller utvikling av planktonredskaper, samt personell fra Rederiavdelingen. Til sammen skal Planktonredskapsforum besitte all den kunnskap og erfaring som til enhver tid er nødvendig for å kunne behandle alle erfaringsrapporter og endringsforslag som genereres på bakgrunn av metodeutvikling, internasjonalt samarbeid, industri-utvikling, toktaktivitet eller på andre måter, og som kan ha betydning for den planktoninnsamlingen som utføres i regi av HI og derfor kan medføre endringer i de tre planktonredskapsmanualene KS&SMS-07-05, -06 og -07. Leder Planktonredskapsforum er ansvarlig for utarbeidelse av endringsforslag til planktonredskapsmanualene og fremleggelse av disse for godkjenning hos Fagmyndighet Planktonredskaper. Sekretær i Planktonredskapsforum er ansvarlig for at godkjente rettelser blir implementert i manualene og gjort kjent for alle brukere av disse. B.3 Oppgaver, ansvar og myndighet, Rederi B.3.1 Rederisjef Overordnet økonomisk og faglig ansvar for all fartøysutrustning og vitenskapelige instrumenter som benyttes om bord under plankton-innsamling/måling. Overordnet økonomisk og faglig ansvar for all produksjon, oppmåling, kontroll, reparasjon og kalibrering av planktonredskaper og vitenskapelige instrumenter som foretas av Rederiavdelingen. B.3.2 Leder Seksjon Fartøydrift Sørge for at sjøfolkene ombord og relevant personell ved Seksjon Fartøydrift har nødvendig kompetanse og erfaring til å ivareta sine tildelte oppgaver innen rigging, bruk, kontroll, reparasjon osv av mekaniske planktonredskaper. B.3.3 Teknisk inspektør Ansvar for at fastmonterte vinsjer om bord som brukes til planktonredskaper er i orden og klar til bruk. Holde jevnlig kontakt med leverandører av slike vinsjer, og sette opp og holde oppdatert liste over kontaktpersoner/telefon nummer for eventuell assistanse for feilsøking og/eller reparasjon om bord. Dok.id: D01301

264 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 13 av 16 B.3.4 Leder Redskapslager Ansvarlig for at all produksjon av vaiermateriell ved bruk av talurittpresse på HI/Rederi trålverksted foregår i henhold til gjeldende lover og forskrifter, og at produktene er av rett kvalitet. Lede arbeidet med mottakskontroll, periodisk kontroll, produksjon, oppmåling, bøting og reparasjon av planktonutstyr ved HIs redskapslager. Forestå opplæring og veiledning av alt personell som skal utføre arbeidsoppgaver knyttet til planktonredskaper ved HIs redskapslager. Gi innspill til langtidsplaner for anskaffelse av planktonredskaper til fartøyer som HI/Rederi driver eller leier. Delta i utarbeidelse av bestilling og valg av leverandør av nytt planktonutstyr. Sørge for forskriftsmessig lagring av planktonutstyr på HIs lagre. Sørge for utarbeidelse og ajourhold av utstyrsoversikt for alt planktonutstyr som HI/Rederi har ansvar for, og som viser utstyrets fysiske plassering til enhver tid og utstyrets tekniske tilstand. Sørge for at det til enhver tid er nok ferdig sydde nett til alle typer plankton-redskaper klar til montering ved HIs redskapslager. B.3.5 Leder Seksjon Elektronisk instrumentering Ansvarlig for drift av elektroniske planktonmålingsredskaper som Mocness. Ansvarlig for logging og lagring av planktondata. B.3.6 Leder Seksjon Elektronisk instrumentering/driftsgruppe Sekretær i Planktonredskapsforum. Utarbeide og vedlikeholde nødvendige prosedyrer og instrukser for plankton-redskaper, inkludert anskaffelser, vedlikehold, kontroll av planktonutstyr. B.3.7 Fagansvarlig Mocness Ansvar for at Mocnesser til bruk på fartøyene er i orden og tilgjengelig for bruk. Ansvar for opplæring av toktpersonell, instrumentfolk og mannskap i klargjøring og bruk av Mocness. B.3.8 Fagansvarlig Multisampler Ansvar for at Multisamplere til bruk på fartøyene er i orden og tilgjengelig for bruk. Ansvar for opplæring av toktpersonell, instrumentfolk og mannskap i klargjøring og bruk av Multisampler. Dok.id: D01301

265 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 14 av 16 B.4 Besetning B.4.1 Kaptein Ansvar for at besetningen er kjent med innholdet i Hovedmanual plankton-redskaper, og at den blir fulgt. Manualen skal oppbevares på bro og i messe eller oppholdsrom, og til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig for mannskap, instrument- og toktpersonell. Skal aktivt bruke rapporteringsskjema for planktonredskaper. B.4.2 Vakthavende navigatør Vakthavende navigatør har ansvar for at planktoninnsamling/måling utføres i henhold til Hovedmanual planktonredskaper. Dersom det av ulike årsaker gjøres avvik, skal dette føres i toktdagbok. Videre er han ansvarlig for å: Kommunisere med trålbas/nettmann før bruk av planktonredskapen om utsetting, tauing og inntaking av utstyret. Informere trålbas/nettmann om ca. hvor lenge det skal taues, tauedybde, vaier/kabellengde osv. Journalføre alle avvik eller uregelmessigheter vedrørende planktonredskaper, vinsjer eller annet som kan ha betydning. B.4.3 Trålbas Trålbas har sammen med Kaptein hovedansvaret for at planktonredskapen blir brukt riktig, at Hovedmanual planktonredskaper blir fulgt på dekk, og at evt redskapsjournal blir korrekt ført. Kommunisere med vakthavende navigatør før tilrigging av planktonredskapen starter. Kontinuerlig kommunisere med vakthavende navigatør under plankton-innsamling/måling. Påse at planktonredskapen med tilhørende utstyr håndteres på en sikker og effektiv måte, både under utsetting og hiving. Sørge for at planktonutstyret blir lagret korrekt når det ikke er i bruk. B.4.4 Nettmann Lede planktoninnsamlingen/målingen på dekk på sin vakt. Har ansvaret på sin vakt for at planktonredskapen og tilhørende utstyr blir brukt riktig og at Hovedmanual planktonredskaper følges av mannskapet på dekk. Notere alle avvik, skader etc. på sin vakt og informere trålbas i tillegg til vakthavende navigatør. Kommunisere med vakthavende navigatør før tilrigging av planktonredskapen starter. Kommunisere kontinuerlig med vakthavende navigatør under håvtrekket/tauingen av planktonredskap. Påse at planktonredskapen med tilhørende utstyr håndteres på en sikker og effektiv måte, både under utsetting og hiving. Sørge for at planktonutstyret blir lagret korrekt når det ikke er i bruk. B.5 Toktpersonell B.5.1 Instrumentsjef Ansvar for klargjøring, drift og vedlikehold av elektroniske planktonredskaper om bord, som for eksempel Mocness, Must og Messor. Ansvar for driftsrapportering av planktoninstrumentering. Ansvar for at innsamlede data fra alle planktonredskaper blir logget på server om bord. Dok.id: D01301

266 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 15 av 16 Etter endt tokt, sørge for at kopi av alle loggete data blir viderebrakt i land iht. gjeldende prosedyre. B.5.2 Toktleder Legge frem ved toktets start en seilingsplan for skipets navigatører som inneholder planlagte kurser og planktonstasjoner. Vurdere framdriften i toktet i forhold til de oppsatte planer og foreta eventuelle revisjoner i samråd med navigatørene. Avtale fortløpende planktoninnsamling/måling på interessante akustiske registreringer med vakthavende navigatør. Ansvar for at alle mannskaper og toktdeltagere er kjent med alle prosedyrer for håndtering av planktonutstyr som skal benyttes på toktet og godkjenne eventuelle prosedyreavvik. Dok.id: D01301

267 Hovedmanual planktonredskaper Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.02 Gjelder fra: Side: 16 av 16 Vedlegg C - Utrustning for fartøyene C.1 G.O. Sars Standardutrustning planktonredskaper: Mocness WP 2 (3 stk) Algehåv (3 stk) Stativ algehåv 1 stk Egghåv 3 stk Mocness nett 14 stk Mocness kopp 10 stk Lodd til håver 2 stk C.2 Johan Hjort Standardutrustning planktonredskaper: Mocness WP 2 (3 stk) Algehåv (3 stk) Stativ algehåv 1 stk Egghåv 3 stk Lodd til håver 2 stk Mocness nett 14 stk Mocness kopp 12 stk C.3 Håkon Mosby Standardutrustning planktonredskaper: WP 2 (3 stk) Egghåv (1stk.) Lodd til håver 2 stk C.4 Dr. Fridtjof Nansen Standardutrustning planktonredskaper: Multinett WP 2 (2 stk) Algehåv (2 stk) C.5 G.M. Dannevig Standardutrustning planktonredskaper på WP 2 (2 stk) WP 3 (1 stk) Annet planktonutstyr tas om bord i fartøyene Husk å endre til riktig skriftstype ved kopiering!!! EK toppekst skal ikke benyttes. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01301

268 Produksjon og monterings veiledning for WP II 56 cm Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: BFG Godkjent av: KRR Gjelder fra: Ref.id.: KS&SMS Standard Sidenr: 1 av 5 Produksjon og monterings veiledning for WP II 56 cm 1. Materialliste Figur 1 WP II 56 cm Plankton duk 180µm 3/ cm bredde Seilduk type Monteringsbånd til hemper Tråd nylon nr Ring rustfri 12mm, diameter 56 cm Nylon fl. Imp. 1,8mm. Til montering av ring til håv Nylon tau til stag, 10mm Nylon tau til skrev, 10mm Nylon tau til forsterkning i øvre seilduk, 5mm Kause rustfri, 10mm Teflon krans WPII Kopp PVC rør Slangeklemme, rustfri type Tape Dok.id.:D01758

269 Produksjon og monterings veiledning for WP II 56 cm Dok.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 5 2. Skisser/bilder Figur 2 WP II 56 cm Dok.id.:D01758

270 Produksjon og monterings veiledning for WP II 56 cm Dok.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 5 Figur 3 Montering av ring Figur 4 Montering av krans Dok.id.:D01758

271 Produksjon og monterings veiledning for WP II 56 cm Dok.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 4 av 5 Figur 5 Montering av stag 3. Sy veiledning - Duk 180µm 2 stk. tilskjæres etter mal. - Sy deretter sidene med 2cm søm overlapp. Så sys sømmen ned på nettet fra innsiden, deretter brettes sømmen inn til ca. 1cm på utsiden og sys ned to stk. lengder for toppduk, og magebelte av seilduk klippes til med lengde på 185cm og bredde på 16cm. - Nylontau 5mm til øvre seilduk spleises sammen med en diameter på 56 cm. - Spleisene avsluttes med å tynne avslutningen ut for lettere sying inntil tauets lengde. - En lengde med seilduk sys fast oppe på duken. Kant sys inn. Så legges nylontauet inn og sys inn med en søm. Deretter brettes det til på retten og sys med 3 sømmer. - Mage belte brettes til på midten og sys dobbelt på med 4 sømmer, ferdig bredde på 8 cm. - Duken sys deretter på seilduken med 4 sømmer. - På magebeltet sys det på 3 stk. stropper vannrett for stag avstand ca. 60cm. - Seilduk til krans klippes til med lengde 35cm og bredde 18cm. Brettes og sys på enden av håven med tre sømmer, diam. 10,5cm. Dok.id.:D01758

272 Produksjon og monterings veiledning for WP II 56 cm Dok.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 5 av 5 4. Monteringsveiledning - Håven monteres på rusfri ring, gods tykkelse 12mm og 60cm diameter. - Det settes så hull med syl i håven under tauet som er sydd inn i øvre kant, avstand 5 cm. - Håven monteres med fl. nylon trå imp. 1,8mm med løpende tråd. - Løfteskrev lages som 3 parts skrev av 10mm nylon tau som spleises inn i et øye i toppen med rust fri kause. Denne bensles fast. - Løfteskrevet fordeles på ringen og settes fast med dobbelt halvstikk og spleises. - Teflon kransen monteres med rustfri slangeklemme. - Slangeklemmen beskyttes med tape. - 3 stk. stag lages av 10mm nylon tau som spleises i et øye i nedre del for lodd og knytes fast til øyebolter i kransen, deretter tres dette gjennom hempene på magebelte og settes fast til ringen med dobbelt halvstikk. - Juster stagene i forhold til håven slik at det står belastning på stagene og ikke håven. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id.:D01758

273 Produksjon og monteringsveiledning for Egghåv 375µm, 80 cm diameter Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: KRR Gjelder fra: Ref.id.: KS&SMS Standard Sidenr: 1 av 3 Produksjon og monteringsveiledning for Egghåv 375µm, 80 cm diameter 1. Materialliste Plankton duk 375 my, bredde 115 cm. Seilduk. Monteringsbånd type Polyester, bredde 3cm. Tråd nylon nr Ring rustfri 16mm, diameter 80 cm. Nylon fl. Imp. 1,8mm. Til montering av håv til ring. Nylontau til stag og skrev, 10mm. Nylontau til forsterkning øvre seilduk, 5mm. Kause rustfri, 10mm. Teflon krans for Egghåv Kopp PVC rør grå. Slangeklemme, rustfri type. Tape 2. Skisser/bilder Figur 6 Tegning Egghåv 375µm 80 cm diameter Dok.id.:D01759

274 Produksjon og monteringsveiledning for Egghåv 375µm, 80 cm diameter Dok.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 3 Figur 7 Bilde montering av ring Figur 8 Montering av krans Dok.id.:D01759

275 Produksjon og monteringsveiledning for Egghåv 375µm, 80 cm diameter Dok.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 3 3. Sy veiledning - Alle sårkanter som sys skal være skjulte (linsøm). - Duk 375my, 2 stk. tilskjæres etter mal. - Sy deretter sidene med 2cm søm som overlapp. Så sys sømmen ned på nettet fra innsiden til samme side. Deretter brettes sømmen inn til ca. 1cm på utsiden og sys ned. - Klipp øverste del med en høyde på 1 meter og lengde på 2,57m. - Sy lengden på 2,57m planktonduk som beskrevet i pkt Sy duken sammen med 3cm søm som brettes 3 ganger. - Så klippes seilduk til magebelte på 16cm + søm og lengde på 2,57m. Ferdig ca. 8 cm bred og sys fra utsiden rundt midten med 5 sømmer. - På magebelte sys det på 3 stk. hemper vannrett med av stand ca.80cm for montering av stag. - På magebelte sys det på 10 stk. hemper loddrett for montering av lukke stropp jevnt fordelt. - Seilduk til toppen av håven klippes til i en lengde på 2,57cm og høyde på 24cm + søm. Ferdig høyde ca. 9cm. - Nylontau 5mm spleises med en diam. på 80cm. Spleisene avsluttes med å tynne avslutningen ut for lettere sying inntil tauets lengde. - Sy så fast seil duken oppe på duken, kant sys inn. Så legges nylontauet inn og sys inn med en søm. Deretter brettes det til på retten og sys med 3 sømmer. - Seilduk til mansjett klippes til med lengde på 37cm og bredde på 20cm etter mal. Brettes og sys på enden av håven med 3 sømmer, diam. 11,5cm. 4. Monteringsveiledning - Håven monteres på rusfri ring, godstykkelse 16mm og 80cm i diameter. - Det settes så hull med syl i håven under tauet som er sydd inn i øvre kant, avstand 5 cm. - Håven monteres med fl. nylon trå imp. 1,8mm med løpende tråd. - Løfteskrev lages som 3 parts skrev av 10mm nylontau som spleises inn i et øye i toppen med rust fri kause. Denne bensles fast. - Løfteskrevet fordeles på ringen og settes fast med dobbelt halvstikk og spleises 3 stk. stag lages av 10mm nylon tau som spleises i et øye, deretter tres dette gjennom hempene på magebelte og settes fast til ringen med dobbelt halvstikk. Teflon kransen monteres inne i mansjetten med rustfri slangeklemme hvor stagene skal ligge inn til mansjetten fordelt rundt før det skrus til. Justér stagene i forhold til håven slik at det står belastning på stagene og ikke håven. Slangeklemmen beskyttes med tape. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id.:D01759

276 Produksjon og monterings veiledning for Mocness nett 180 µm Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: KRR Gjelder fra: Ref.id.: KS&SMS Standard Sidenr: 1 av 4 Produksjon og monterings veiledning for Mocness nett 180 µm Figur 1Mocness 1. Materialliste - Plankton duk 180my 3/180, bredde 115 cm. - Polyester/seilduk. - Monteringsbånd type Polyester, bredde 2cm. - Tråd, nylon nr Fargestoff, svart. - Messingmaljer med hull 1cm i diameter. - Teflon krans for Mocness. - Kopp PVC rør, grå. - Slangeklemme, rustfri type. - Bilslange. Dok id: D01760

277 Produksjon og monterings veiledning for Mocness nett 180 µm Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av Skisser/bilder Figur 2 Mocness nett Figur 3 Montering av maljer Dok.id: D01760

278 Produksjon og monterings veiledning for Mocness nett 180 µm Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 4 Figur 4 Kopp og krans 2. Sy veiledning - Alle sårkanter som sys skal være skjulte (linsøm). - Duk 180my, 4 stk. tilskjæres etter mal + søm 1,25cm langsetter og nede, og 3 cm oppe. - Sy deretter sammen toppstykke og side stykker med 1cm søm. - Sy sømmen ned på nettet fra innsiden. - Sy så båndet på fra utsiden med 3 sømmer, totalt 6 bånd. - Da er det klart for farging. - Klipp så til 4 stk. kiler av vokset duk etter mal, og 4 mannsjetter til topp etter mal. - Kilene sys på fra utsiden. - Toppduken sys med et legg på 3 cm og brettes dobbel og sys da fast til planktonduken med 3 sømmer. Så sys båndet på toppen fast i kilen og brettes til en hempe. Bånd sys over hempen til slutt. - Seilduk til mansjett klippes til med lengde 55cm og bredde 28cm. Brettes og sys på enden av håven med 3 sømmer, diam. 16,5 cm. 3. Monteringsveiledning av krans og maljer - Mannsjetten tres over kransen og festes med rustfri slangeklemme. Denne beskyttes med elektrikertape. - Ved montering av kopp skal klemmene beskyttes med gummi slange slik at de ikke går opp. - Hull til maljer slås ut med dor 1cm under øvre kant av seilduken fordelt på langsidene, 3 på hver side, 6 totalt. - Messingmaljene med diam. innvendig hull på 10mm monteres. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01760

279 Produksjon og monterings veiledning for Mocness nett 180 µm Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 4 av 4 Dok.id: D01760

280 Produksjon og monteringsveiledning for Multinett 180µm Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: KRR Gjelder fra: Ref.id.: KS&SMS Standard Sidenr: 1 av 3 Produksjon og monteringsveiledning for Multinett 180µm 1. Materialliste - Plankton duk 180µm. - Glidelås hvit, L-220 cm H-6 cm. - Tråd nylon, nr Teflon krans. - Kopp PVC rør. - Slangeklemme, rustfri type. - Tape. Figur 1 Multinett, 180 µm Dok id: D01761

281 Produksjon og monteringsveiledning for Multinett 180µm Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 3 2. Skisser/bilder Figur 2 Tegning av nett Figur 3 Krans og kopp Dok.id: D01761

282 Produksjon og monteringsveiledning for Multinett 180µm Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 3 Figur 4 Detaljer glidelås 3. Sy veiledning - Alle sårkanter som sys skal være skjulte (linsøm). - Duk 180my, 4 stk. tilskjæres etter mal. - Sy deretter sidene sammen med 1cm linsøm, overlapp. - Klipp til glidelåsbåndet med lengde 213cm, sys på øverste del av duken med 4cm overlapp. - Klipp til mansjetten etter mal til krans som deretter sys på nedre del av nettet. - Glidelåsen sys på duken med 1cm overlapp, 2 sømmer. - 2 stk. hemper sys på innsiden av nettet i nedre kant på glidelåsbåndet. 4. Monteringsveiledning Nettet monteres på kransen med rustfri slangeklemme, beskyttes med tape. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01761

283 Produksjon og monterings veiledning for Algehåv 10µm, 36 cm diameter Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: KRR Gjelder fra: Ref.id.: KS&SMS Standard Sidenr: 1 av 3 Produksjon og monterings veiledning for Algehåv 10µm, 36 cm diameter Figur 1 Algehåv 10µm 1. Materialliste - Plankton duk 180µm 3/ cm bredde - Seilduk - Tråd nylon nr Ring rustfri, 10mm. Diameter 56 cm - Nylon fl. Imp, 3mm. Til montering av ring til håv - Nylon tau til stag, 10mm - Nylon tau til skrev, 10mm - Nylon tau til forsterkning til krans, 6mm - Kause rustfri, 10mm - Teflon krans WPII - Kopp PVC rør - Slangeklemme rustfri type - Tape Dok id: D01762

284 Produksjon og monterings veiledning for Algehåv 10µm, 36 cm diameter Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 3 2. Skisser/bilder Figur 2 Skisse Algehåv 10µm Figur 3Montering av ring Dok.id: D01762

285 Produksjon og monterings veiledning for Algehåv 10µm, 36 cm diameter Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 3 3. Sy veiledning a. Duk 180µm, 2 stk. tilskjæres etter mal. b. Sy deretter sidene med 2cm søm overlapp. Så sys sømmen ned på nettet fra innsiden, deretter brettes sømsømmen inn til ca. 1cm på utsiden og sys ned. c. 2 stk. lengder for topp duk og magebelte av seilduk klippes til med lengde på 185cm og bredde på16 cm + sømmen??? 2 lengder på samme mal?? d. Nylon tau 5mm spleises med en total lengde på.cm. Spleisene avsluttes med og tynne avslutningen ut for lettere sying inntil tauets lengde. e. En lengde med seilduk sys fast oppe på duken. Kant sys inn?..., så legges nylontauet inn og sys inn med en søm. Deretter brettes det til på retten og sys med 3 sømmer. f. Magebelte brettes til på midten og sys dobbelt på med 4 sømmer, ferdig bredde på 8cm. g. Duken sys deretter på seilduken med 4 sømmer, den sys slik som beskrevet i 7.3.d. a. På magebeltet sys det på 3 stk. stropper vannrett for stag. Avstand ca. 60cm. b. På magebeltet sys det på 3 stk. stropper loddrett med avstand 60 cm for montering av lukkestroppen. c. Seilduk til krans klippes til med lengde 34cm og bredde 18cm. Brettes og sys på enden av håven med 3 sømmer, dia. 10,5 cm. 4. Monteringsveiledning a. Håven monteres på rusfri ring, gods tykkelse 12mm og 36 cm i diameter b. Det settes så hull med syl i håven under tauet som er sydd inn i i øvre kant, avstand 8 cm c. Håven monteres med fl. nylon trå imp. 3mm med løpende tråd d. Løfteskrev lages som 3 parts skrev av 10mm nylon tau som spleises inn i et øye i toppen med rust fri kause. Denne bensles fast e. Løfteskrevet fordeles på ringen og settes fast med dobbelt halvstikk og spleises f. Teflon kransen monteres inne i mansjetten med rustfri slange klemme g. Slange klemmen beskyttes med tape Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01762

286 Ref.id.: KS&SMS MIK nett og cod end Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 3 MIK nett og cod end 1. MIK nett Figur 1 MIK Nett Dok id: D01763

287 MIK nett og cod end Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 3 Feil! Objekter kan ikke lages ved å redigere feltkoder.feil! Objekter kan ikke lages ved å redigere feltkoder. Dok.id: D01763

288 MIK nett og cod end 2. MIK cod end Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av Materialliste - Duk 500µm - Lengde på duk 142cm - Mansjett seilduk 10cm -Teflon krans til Moc - Omkrets oppe 114cm - Diameter ca. 36,5cm Figur 3 Cod end til MIK 2.2. Bag til MIK nett - Lengde 80cm - Bredde 50cm - Høyde 40cm - 2 stk. hanker - I stk. kraftig glidelås i toppen Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01763

289 Produksjon og monterings veiledning for WP3. Diameter 113cm. Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: KRR Gjelder fra: Ref.id.: KS&SMS Standard Sidenr: 1 av 3 Produksjon og monterings veiledning for WP3. Diameter 113cm. Figur 1 WP 3 håv 1. Materialliste - Plankton duk 1000µm, 115cm bredde - Seilduk - Monteringsbånd type Polyester. Bredde 3cm - Tråd nylon nr Ring rustfri 12mm, diameter 113cm - Nylon fl. Imp. 1,8mm. Til montering av håv til ring - Nylon tau til stag og skrev, 10mm - Nylon tau til forsterkning øvre seilduk, 6mm - Kause rustfri, 10mm - Teflon krans for Moc - Kopp PVC rør grå - Slangeklemme, rustfri type - Tape Dok id: D01764

290 Produksjon og monterings veiledning for WP3. Diameter 113cm. Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 3 2. Skisser/bilder Figur 2 Tegning WP3 håv Figur 3 Montering av ring Dok.id: D01764

291 Produksjon og monterings veiledning for WP3. Diameter 113cm. Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 3 Figur 4 Montering av krans 3. Sy veiledning - Alle sårkanter som sys skal være skjulte (linsøm). - Duk 1000µm, 4 stk. tilskjæres etter mal. 4. Monteringsveiledning - Håven monteres på rusfri ring, godstykkelse 12mm og 113cm i diameter. - Det settes så hull med syl i håven under tauet som er sydd inn i øvre kant, avstand 5cm. - Håven monteres med fl. nylon trå imp. 1,8mm med løpende tråd. - Løfteskrev lages som 3-parts skrev av 10mm nylon tau som spleises inn i et øye i toppen med rust fri kause. Denne bensles fast. - Løfteskrevet fordeles på ringen og settes fast med dobbelt halvstikk og spleises. - 3 stk. stag lages av 10mm nylon tau som spleises i et øye, deretter tres dette gjennom hempene på magebelte og settes fast til ringen med dobbelt halvstikk. - Teflonkransen monteres inne i mansjetten med rustfri slange klemme hvor stagene skal ligge inn til mansjetten fordelt rundt før det skrus til. - Justèr stagene i forhold til håven slik at det står belastning på stagene og ikke håven. - Slangeklemmen beskyttes med tape. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01764

292 Produksjon og monterings veiledning for Bongo, Ø60 og 20cm Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: KRR Gjelder fra: Ref.id.: KS&SMS Standard Sidenr: 1 av 3 Produksjon og monterings veiledning for Bongo, Ø60 og 20cm Figur 1 Bongo 1. Materialliste - Plankton duk 180µm - Seilduk - Tråd nylon nr Nylon tau til forsterkning i øvre seilduk, 6mm - Teflon krans WPII - Kopp PVC rør - Slangeklemme rustfri type Ø 60cm og 20cm - Slangeklemme til kopp rustfri - Tape Dok id: D01765

293 Produksjon og monterings veiledning for Bongo, Ø60 og 20cm Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 3 2. Skisser/bilder Figur 2 Tegning av Bongo nett Figur 3 Montering av slangeklemme på Bongo Ø 60cm Dok.id: D01765

294 Produksjon og monterings veiledning for Bongo, Ø60 og 20cm Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 3 Figur 4 Bongo Ø 20cm 3. Sy veiledning - Duk 180µm, 2 stk. tilskjæres etter mal. - Sy deretter sidene med 2 cm søm overlapp. Så sys sømmen ned på nettet fra innsiden, deretter brettes sømmen inn til ca. 1 cm på utsiden og sys ned. - Nylon tau 6mm til øvre seilduk spleises sammen med en diameter på 23cm for Bongo Ø20 og diam.65 cm for Bongo Ø60 cm. Spleisene avsluttes med og tynne avslutningen ut for lettere sying inntil tauets lengde. - En lengde med seilduk sys fast oppe på duken og kant sys inn. Så legges nylon tauet inn og sys inn med en søm. Deretter brettes det til på retten og sys med 3 sømmer. - Seilduk til krans klippes til med lengde 35cm og bredde 18cm. Brettes og sys på enden av håven med 3 sømmer, dia. 10,5cm tilpasses til WP II krans. 4. Monteringsveiledning - Nettet monteres på plastringen med slangeklemme og skrus til. - Teflon kransen monteres med rustfri slangeklemme. - Slangeklemmen beskyttes med tape. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01765

295 Ref.id.: KS&SMS Makrozooplanktontrål Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 1 Makrozooplanktontrål Kryssreferanser Eksterne referanser Dok id: D01768

296 Ref.id.: KS&SMS Juday håv 36cm diam Standard Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: KRR Gjelder fra: Sidenr: 1 av 4 Juday håv 36cm diam. 1. Materialliste - Plankton duk my - Seilduk - Tråd, nylon nr Ring rustfri,12mm. Diameter 36 cm. - Ring rustfri, 12mm. Diameter 46 cm - Nylon fl. Imp. 1,8mm. Til montering av ring til håv. - Nylon tau til stag, 10mm. - Nylon tau til skrev, 10mm. - Nylon tau til forsterkning i øvre seilduk, 5mm. - Kause rustfri, 10mm. - Teflon krans. - Kopp PVC rør. - Slangeklemme, rustfri type. - Messingringer, 3 stk. 0,5 x20mm - Tape Dok id: D01769

297 Juday håv 36cm diam Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 4 2. Tegninger/bilder Figur.1 Tegning Juday håv 36 Figur.2 Montering av ring 1 Dok.id: D01769

298 Juday håv 36cm diam Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 4 Figur 3 Montering av ring 2 Figur 4 Montering av krans Dok.id: D01769

299 Juday håv 36cm diam Havforskningsinstituttet Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 4 av 4 3. Sy veiledning - Duk 180 my 2 stk. tilskjæres etter mal, - Sy deretter sidene med 2cm søm overlapp. Så sys sømmen ned på nettet fra innsiden, deretter brettes sømmen inn til ca. 1 cm på utsiden og sys ned. - 2 stk. lengder for topp duk og magebelte av seilduk klippes til med lengde på 185cm og bredde på 16 cm - Nylon tau 5mm til øvre seilduk spleises sammen med en diameter på 36cm. Spleisene avsluttes med å tynne avslutningen ut for lettere sying inntil tauets lengde. - En lengde med seilduk sys fast oppe på duken kant sys inn. Så legges nylontauet inn og sys inn med en søm. Deretter brettes det til på retten og sys med 3 sømmer. - Seilduk til krans klippes til med lengde 35cm og bredde 18cm. Brettes og sys på enden av håven med 3 sømmer, diam. 10,5cm tilpasses til WP 2 krans. 4. Monteringsveiledning - Håven monteres på rusfri ring, gods tykkelse 12mm og 36cm i diameter. - Det settes så hull med syl i håven under tauet som er sydd inn i øvre kant, avstand 5 cm. - Håven monteres med fl. nylon trå imp. 1,8mm med løpende tråd. - Ring 2 sys fast i overgangen mellom seilduken og plankton duken. - Løfteskrev lages som 3-parts skrev av 10mm nylon tau som spleises inn i et øye i toppen med rustfri kause. Denne bensles fast. - Løfteskrevet fordeles på ringen og settes fast med dobbelt halvstikk og spleises. - Teflon kransen monteres med rustfri slangeklemme. - Slangeklemmen beskyttes med tape. - 3 stk. stag lages av 10mm nylon tau som spleises i et øye i nedre del for lodd og knytes fast til øyebolter i kransen. Deretter tres dette gjennom messingringene på ring 2 og settes fast til ringen med dobbelt halvstikk. - Justèr stagene i forhold til håven slik at det står belastning på stagene og ikke håven. Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01769

300 Sertifisering og/eller egentesting av planktonutstyr Versjon: 1.00 Opprettet: Skrevet av: PWN Godkjent av: KRR Gjelder fra: Ref.id.: KS&SMS Standard Sidenr: 1 av 8 Sertifisering og/eller egentesting av planktonutstyr Selvtestsertifikat for utstyr som eies eller brukes ved HI/Rederi eller om bord i egne fartøy. Selvtest/kontroll minimum årlig Selvtest og kontroll sertifikat Gulf III nr. 1 Beskrivelse av redskap og komponenter Konstruksjon Produsent / år Sylinder i Ukjent sjøvanns bestandig aleminium med løfte/trekk øye i 10mm gods tykkelse Komponenter som er brukt 2 stk. Anja sjakkler SWL 2,5T Wire dato Egenvekt Vekt av Gulf i luft 70 kg Vekt av flyndre i luft 30 kg Anvendt prøvevekt Vekt 450 kg Dato/ år Utført av BG. AV Dok id: D01770

301 Sertifisering og/eller egentesting av planktonutstyr Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 2 av 8 Selvtestsertifikat for utstyr som eies eller brukes ved HI/Rederi eller om bord i egne fartøy. Selvtest/kontroll minimum årlig Selvtest og kontroll sertifikat Gulf III nr. 2 Beskrivelse av redskap og komponenter Konstruksjon Produsent / år Sylinder i Ukjent sjøvanns bestandig aleminium med løfte/trekk øye i 20mm gods tykkelse Komponenter som er brukt 2 stk. Anja sjakkler SWL 2,5T Wire dato Egenvekt Vekt av Gulf i luft 70 kg Vekt av flyndre i luft 30 kg Anvendt prøvevekt Vekt 450 kg Dato/ år Utført av BG. AV Dok.id: D01770

302 Sertifisering og/eller egentesting av planktonutstyr Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 3 av 8 Selvtest sertifikat for utstyr som eies eller brukes ved HI/Rederi eller om bord i egne fartøy. Selvtest/kontroll minimum årlig Selvtest og kontroll sertifikat Gulf III nr. 4 Beskrivelse av redskap og komponenter Konstruksjon Produsent / år Sylinder i Ukjent sjøvanns bestandig aleminium med løfte/trekk øye i 10mm gods tykkelse Komponenter som er brukt 2 stk. Anja sjakkler SWL 1,5T Wire dato Egenvekt Vekt av Gulf i luft 70 kg Vekt av flyndre i luft 30 kg Anvendt prøvevekt Vekt 450 kg Dato/ år Utført av BG. AV Dok.id: D01770

303 Sertifisering og/eller egentesting av planktonutstyr Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 4 av 8 Vedlegg B - Sertifisering og/eller egentesting av MIK Selvtest sertifikat for utstyr som eies eller brukes ved HI/Rederi eller om bord i egne fartøy. Selvtest/kontroll minimum årlig Selvtest og kontroll sertifikat MIK Ring nr. 1 Beskrivelse av redskap og komponenter Konstruksjon Produsent / år Stål ring 2m Ukjent i dia. Sveis i 5mm plater på 40mm rundt stål med 2 gjennom gående øyer i 16mm rundt stål for drag/ løft Komponenter som er brukt Wire dato Egenvekt Vekt ring i luft 190 kg Vekt av flyndre i luft 30 kg Anvendt prøvevekt Dato/ år Utført av BG. AV Dok.id: D01770

304 Sertifisering og/eller egentesting av planktonutstyr Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 5 av 8 Selvtest sertifikat for utstyr som eies eller brukes ved HI/Rederi eller om bord i egne fartøy. Selvtest/kontroll minimum årlig Selvtest og kontroll sertifikat MIK Ring nr. 2 Beskrivelse av redskap og komponenter Konstruksjon Produsent / år Stål ring 2m Ukjent i dia. Sveis i 5mm plater på 40mm rundt stål med 2 gjennom gående øyer i 16mm rundt stål for drag/ løft Komponenter som er brukt Skrev for drag i 12mm wire MBL 7,28T med rør kause og låste øyer, skrev for flyndre i 10mm wire MBL 5,05T med rør kause og låste øyer koblet til ring med 4 stk.gm 7/8-8 lås SWL 2T Wire dato 12/ Egenvekt Vekt ring i luft 190 kg Vekt av flyndre i luft 30 kg Anvendt prøvevekt Vekt 850 kg Dato/ år Utført av BG. AV Dok.id: D01770

305 Sertifisering og/eller egentesting av planktonutstyr Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 6 av 8 Selvtest sertifikat for utstyr som eies eller brukes ved HI/Rederi eller om bord i egne fartøy. Selvtest/kontroll minimum årlig Selvtest og kontroll sertifikat MIK Ring nr.3 Merket RN. Beskrivelse av redskap og komponenter Konstruksjon Produsent / år Stål ring 2m Randaberg i dia. Sveis i Industrier 5mm plater på 40mm rundt stål med 2 gjennom gående øyer i 16mm rundt stål for drag/ løft Komponenter som er brukt Skrev for drag i 14mm Lengde 5m wire MBL 11,4T med rør kause og låste øyer, Koblet til ring med 2 stk. GM 13 SWL 5,4T. Skrev for flyndre i 14mm wire MBL 11,4T med rør kause og låste øyer koblet til ring med 2stk.GM 13 lås SWL 5,4T Wire dato Egenvekt Anvendt prøvevekt Vekt ring Vekt i luft kg kg Vekt av flyndre i luft 30 kg Dato/ år Utført av BG. AV Dok.id: D01770

306 Sertifisering og/eller egentesting av planktonutstyr Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 7 av 8 Selvtest sertifikat for utstyr som eies eller brukes ved HI/Rederi eller om bord i egne fartøy. Selvtest/kontroll minimum årlig Selvtest og kontroll sertifikat MIK Ring nr. 4 Beskrivelse av redskap og komponenter Konstruksjon Produsent / år Stål ring 2m Randaberg i dia. Sveis i Industrier 5mm plater på 40mm rundt stål med 2 gjennom gående øyer i 16mm rundt stål for drag/ løft Komponenter som er brukt Skrev for drag i 14mm Lengde 5m wire MBL 11,4T med rør kause og låste øyer, Koblet til ring med 2 stk. GM 13 SWL 5,4T. Skrev for flyndre i 14mm wire MBL 11,4T med rør kause og låste øyer koblet til ring med 2stk.GM 13 lås SWL 5,4T Wire dato Egenvekt Vekt ring i luft 190 kg Vekt av flyndre i luft 30 kg Anvendt prøvevekt Dato/ år Utført av BG. AV Dok.id: D01770

307 Sertifisering og/eller egentesting av planktonutstyr Ref.id.: KS&SMS Versjon: 1.00 Gjelder fra: Side: 8 av 8 Figur B.1 Testoppsett MIK ring Kyssreferanser Eksterne referanser Dok.id: D01770