Hovedmanual vitenskapelig tråling

Transkript

1 Hovedmanual vitenskapelig tråling Versjon: 1.01 Opprettet: Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: Standard Sidenr: 1 av 18 Hovedmanual vitenskapelig tråling Dok id: D01773

2 Side: 2 av Hensikt Vitenskapelig tråling er en av hovedaktivitetene for, og det er derfor utarbeidet et sett med prosedyrer, instrukser og beskrivelser av hvordan den faglige styringen av utviklingen av dette fagområdet er organisert, hvilket utstyr som skal benyttes og hvordan det skal klargjøres, brukes, kontrolleres og vedlikeholdes. 2. Omfang/virkeområde Kvalitetsstyringssystemet for vitenskapelig tråling inneholder tre deler: - Hovedmanualen som beskriver organisasjon, fordeling av oppgaver, ansvar og myndighet, og kompetansekrav - Prosedyrer for vitenskapelig tråling som beskriver klargjøring og bruk av trålutstyret - Trålmateriell manual som beskriver oppmåling og produksjon av vitenskapelig trålutstyr Til sammen utgjør disse tre manualene den nødvendige dokumentasjonen for planlegging og gjennomføring av tråloperasjoner med tilhørende datainnsamling, bearbeiding og lagring som utføres på fartøyer som eies av Universitetet i Bergen (UiB) og/eller (HI), i tillegg til fartøyer HI leier eller driver/disponerer. 3. Bakgrunnsinformasjon Hensikten med vitenskapelig tråling er å skaffe representative prøver av fisk og skalldyr slik at artene kan telles, måles og tas prøver av. Data fra dette materialet brukes til å beregne antall og snittvekt per årsklasse, samt gytebestandsbiomasse. Data fra trålhal brukes også til å fordele akustiske måleverdier på art og lengdegrupper. Man kan si at tråldataene er en bærebjelke i bestandsberegningsmodellene for de fleste kommersielle arter. Det er derfor av vital betydning for myndighetene og fiskerinæringen at disse dataene avspeiler virkeligheten. Trålprøvene må være representative for de arter og størrelsesgrupper som undersøkes. Det betyr at fangsten må være representativ med hensyn på art, størrelse og mengde der man tråler. Ideelt sett skal man også kunne beregne flatetetthet direkte fra fangsten, men det er et krav som pr i dag ikke kan oppfylles, i og med at man ikke er i stand til å kalibrere trålfangstene mot den sanne forekomsten av fisk på trålstedet. Dersom denne forutsetningen skal oppfylles må trålingen skje på samme måte uavhengig av dyp og bunntype, og trålgeometrien må være mest mulig konstant under alle forhold. Dette er bakgrunnen for at varp restriksjon ( strapping ) er innført, noe som sikrer konstant trålgeometri uavhengig av dyp. Man kan derfor gjøre rimelig sikre antagelser om sveipeareal for hvert hal, i og med at dørspredning og tauetid er kjent. Trålprøvetaking er et prioritert område for HI og det settes av betydelige ressurser til å samle inn prøvene og forbedre metodikken, fordi disse dataene er så viktige for kvaliteten på rådgivningsproduktene HI leverer.

3 Side: 3 av Organisasjon, oppgaver, ansvar, og myndighet Oppgaver, ansvar og myndighet for vitenskapelig tråling ved HI er fordelt på følgende måte: Fagmyndighet trål Forskningsdirektør Programmer Utstyrskonfigurasjon Endringsforslag håndbok trål Endringsforslag Rederiavdelingen Innkjøp, vedlikehold, kalibrering og kontroll av utstyr Krav til konfigurasjon og metode Erfaringer/ endringsforslag Trålforum Rådgivende organ for fagmyndighet trål Plan/krav/ prosedyrer Endringsforslag Konsekvenser/ sikkerhet Toktleder Planlegging av trålstasjoner og trålhal Operative krav og konfigurasjon for hvert trålhal Konsekvenser/ sikkerhet Besetning Klargjøring, operasjon, vedlikehold og ettersyn av utstyr og redskap ombord 4.1. Fagmyndighet trål Med begrepet Fagmyndighet trål menes: Den som forvalter s offisielle viten og mening om fagområdet vitenskapelig tråling. Fagmyndighet trål er Forskningsdirektør Programmer, som har følgende ansvar og myndighet: Å sikre at den vitenskapelige trålingen som foretas i regi av HI gjennomføres på en vitenskapelig forsvarlig og mest mulig kosteffektiv måte. Å sikre at Hovedmanual vitenskapelig tråling til enhver tid er oppdatert og at den følges av alle som er involvert i vitenskapelig tråling i regi av HI Trålforum Trålforum ved HI er et rådgivende organ for Fagmyndighet trål ved HI, og er sammensatt av forskere og forskningsteknikere som har sin kunnskap og erfaring innen vitenskapelig tråling, utvikling av trålutstyr og/eller trålsensorer, samt personell fra Rederiavdelingen. Til sammen skal trålforumet besitte all den kunnskap og erfaring som til enhver tid er nødvendig for å kunne behandle alle erfaringsrapporter og endringsforslag som genereres på bakgrunn av metodeutvikling, internasjonalt samarbeid, industriutvikling, toktaktivitet eller på andre måter, og som kan ha betydning for den vitenskapelige tråling som utføres i regi av HI og derfor kan medføre endringer i Hovedmanual vitenskapelig tråling. Leder Trålforum er ansvarlig for utarbeidelse av endringsforslag til Håndbok for vitenskapelig tråling og fremleggelse av disse for godkjenning hos Fagmyndighet trål. Sekretær i Trålforum er ansvarlig for at godkjente rettelser blir implementert i håndboken og gjort kjent for alle brukere av håndboken. Faste medlemmer av trålforum finnes i vedlegg A, andre ressurspersoner trekkes inn i arbeidet i Trålforum etter behov.

4 Side: 4 av Toktleder Toktlederen har det faglige ansvaret for planlegging av hvert enkelt tråltokt og hvert enkelt trålhal som skal utføres. Toktleder må derfor påse at det allerede i toktsøknaden er påført hvilket trålutstyr som skal benyttes på toktet og i god tid før toktstart forsikre seg om at Rederiavdelingens redskapslager, i tillegg til kaptein, trålbas og instrument-sjef på det aktuelle toktet er informert om utstyrsbehovet, og eventuelt behov for kalibrering av hydroakustikk og trål slik at alt nødvendig utstyr og instrumentering er på plass og klar til bruk ved toktstart. Videre er toktleder ansvarlig for å gi gi beskjed til besetningen og instrument-personellet i tilstrekkelig tid på forhånd før hvert enkelt trålhal om når og hvor et trålhal skal gjennomføres, hvilken trålkonfigurasjon som skal benyttes, tauetid og andre parametre for trålhalet, samt hvilke data som skal logges. Toktleder har også ansvar for å sende inn erfaringer fra tråltokt og endringsforlag til trålmetoder, rigging osv til Trålforum Besetning Kaptein og trålbas skal sørge for at trålutstyret blir klargjort og konfigurert, og at trålhalet blir gjennomført slik toktleder har spesifisert. Instrumentsjefen skal sørge for at navigasjonsdata og trålsensordata for hvert trålhal blir logget, bearbeidet og lagret iht toktleders spesifikasjoner. Kaptein og trålbas skal samtidig påse at sikkerheten for personellet til enhver tid er ivaretatt og at materiellet ikke blir utsatt for unødige påkjenninger/ slitasje, og at faren for tap av redskap er så liten som mulig. 5. Definisjoner Ingen. 6. Kritiske faktorer 6.1. Sikkerhet Kapteinen er ansvarlig for sikkerheten for fartøyet, alt personell og utstyr om bord, i tillegg til å beskytte miljøet mot forurensing. Kapteinens ansvar er bestemt i Sjømannsloven, Skipskontrollens regler og Rederiavdelingens sikkerhetsstyrings-system (SMS) i henhold til International Safety Management (ISM) koden. Toktleder og øvrige toktdeltagere må respektere kapteinens ansvar på dette området Sikker Jobb Analyse (SJA) Alle operasjoner som ikke er av rutinemessig art og som kan medføre risiko for skade på personell eller det marine miljøet, og/eller skade på eller tap av utstyr, skal analyseres på forhånd for å avdekke mulige uønskede hendelser og identifisere hvilke tiltak som skal iverksettes for å minimere faren for slike skader eller tap. Analysen bør være skriftlig for å kunne brukes som en del av underlagsmaterialet dersom det blir nødvendig med en undersøkelse etter at en skade faktisk har oppstått, eller utstyr er tapt, og for å kunne brukes som et hjelpemiddel neste gang en tilsvarende operasjon skal gjennomføres. Kapteinen er ansvarlig for at risikoanalyser gjennomføres som nødvendig. Skjema for SJA finnes i Skipsoperasjonsmanualen som er en del av det integrerte KS&SMS systemet. Risikovurdering ift tråloperasjoner skal gjennomføres og resultatet skal være oppslått på bro og i trålmesse.

5 Side: 5 av Generell beskrivelse av fiskeutstyr og fiskemetoder 7.1. Tråltyper Forskningstråler som benyttes av HI kan deles i to hovedgrupper: Bunntrål Pelagiske trål Bunntrål Bunntråler slepes langs havbunnen for å fange fisk og/eller skalldyr som befinner seg på, eller like over, havbunnen. En rigget bunntrål består normalt av følgende elementer (komponenter): Trålpose Overtelne med flyte elementer (kuler) Undertelne Bunngir (feks Rockhopper) Tråldører Trålsensorer Haneføtter (bak tråldørene) Sveiper (oversveip, undersveip og eventuell midtsveip) Trålvaiere Evt strappetau Figur 1. Fartøy som fisker med bunntrål Bunntrålene som benyttes av HI er laget i polyetylen (PE) og/eller nylon (PA), hvor PE flyter mens PA synker. Bunntrålene er konstruert og rigget slik at de synker, dvs. at det er mer vekt på trålen enn oppdrift. For å få prøver som er representative mht størrelse, art og mengde er trålene laget med to fundamentale egenskaper: minimal størrelseseleksjon og konstant fangsbredde. HIs fartøyer benytter følgende typer bunntråler: 1. Campelen 1800 Dette er standard survey bunntrål til bunnfisk undersøkelser i Barentshavet og Norskehavet, rekeundersøkelser og generell prøvetaking av fisk nær bunn. Opereres av G.O. Sars, Johan Hjort og Helmer Hanssen. 2. GOV trål Standard bunntrål til de internasjonale bunnfiskundersøkelsene i Nordsjøen, det såkalte International Bottom Trawl Survey (IBTS). Opereres av Håkon Mosby, G.O. Sars og Johan Hjort.

6 Side: 6 av Gisund Super Standard bunntrål til bunnfisk undersøkelser. Opereres av Dr. Fridtjof Nansen. 4. Alfredo nr.3 Fisketrål for spesielle bunnfisk undersøkelser. Opereres av G.O. Sars og Johan Hjort. 5. Krepsetrål Benyttes til krepseundersøkelser på Sørlandskysten og i Skagerrak. Opereres av Håkon Mosby og G.M. Dannevig. 6. Reketrål 1420 Benyttes til rekeundersøkelser i Nordsjøen og Skagerrak. Opereres av G.M. Dannevig. 7. Reketrål 1400 Benyttes til ulike trålforsøk med Fangst.

7 Side: 7 av Pelagisk trål Pelagiske tråler eller flytetråler, benyttes hovedsakelig til identifisering av ekkoregistreringer som står så høyt i vannsøylen at bruk av bunntrål ikke er hensiktsmessig. En pelagisk trål er et utmerket redskap til prøvetaking i vannsøylen fordi den raskt kan manøvreres opp og ned i sjøen med større eller mindre vaier-lengde, og i noen grad ved å endre på tauefarten for fartøyet. Når sonar benyttes i forbindelse med pelagisk tråling kan fartøyet styres mot sonarregistreringene og ettersom sonaren angir hvilket dyp ekkoregistreringene står på, kan tråldybden reguleres tilsvarende. Figur 2. Fartøy som fisker med pelagisk trål. HIs fartøyer benytter følgende typer pelagiske tråler: 1. Åkratrål Er den mest anvendte pelagiske trålen til identifisering av pelagiske ekkoloddregistreringer. Opereres av Johan Hjort og G.O. Sars 2. Harstad trål Dette er blant annet standardtrål ved 0-gruppe-undersøkelser i Barentshavet. Opereres av G.O. Sars, Johan Hjort, Håkon Mosby og Helmer Hanssen. 3. Egersund trål Benyttes til undersøkelser av hurtigsvømmende og spredte forekomster av pelagiske fisk. Opereres av G.O. Sars. 4. Firkløver trål Benyttes til prøvetaking av pelagisk fisk. Opereres av Håkon Mosby.

8 Side: 8 av Yngeltrål Benyttes i Nordsjøen til 0-gruppe undersøkelser av sei. Opereres av Håkon Mosby. 6. Liten Åkratrål Benyttes ved tråling på grunt vann. Opereres av Dr Fridtjof Nansen. 7. Medium Åkra flytetrål Brukes til prøvetaking pelagisk fisk. Opereres av Dr. Fridtjof Nansen. 8. Stor Åkratrål Benyttes til prøvetaking av pelagisk fisk. Opereres av Dr. Fridtjof Nansen. 9. Liten Laksetrål Benyttes til laksetråling. Opereres av Johan Hjort

9 Side: 9 av Tråldører Tråldører er en viktig del av trålredskapen og har som primærfunksjon å åpne trålen horisontalt, men de er også viktige sammen med trålvaierene for å bestemme dypgående til trålen, samt å opprettholde bunnkontakten for bunntråler. Det er også sannsynlig at tråldørene påvirker sveipeeffekten og dermed fangst av fisk som blir passert av tråldørene. Tråldører finnes i tre hovedkategorier: Bunntråldører Pelagiske tråldører Kombinasjonsdører Som det framgår av betegnelsene, er de to første kategoriene spesiallaget for enten bunn eller pelagisk tråling, mens den tredje kategorien omfatter tråldører som kan benyttes til alle typer tråling. Mer informasjon om tråldørers virkemåte finnes i vedlegg H Bakgrunnsinformasjon om tråldørenes virkemåte. Prøvetaking av bunnfisk med forskningsfartøyer foregår normalt på dyp fra ca 30m til ca 600m. Horisontalspredningen til tråldører er i noen grad avhengig av fiskedyp og vaierlengde fordi dørspredningen øker med vaierlengden opp til et gitt nivå, hvoretter den er mer eller mindre konstant. For å ha tilstrekkelig dørspredning og trålbredde med bunntrålen Campelen 1800 på grunt vann må det derfor benyttes tråldører som oversprer trålen på dypere vann. Dørspredningen blir derfor låst ved å benytte et ca 10m langt tau mellom trålwirene, ca 150m foran tråldørene (strappetau). Pelagiske tråldører er generelt mer hydrodynamisk effektive enn bunntråldører. Moderne pelagiske tråldører er laget høye og smale, gjerne sammensatt av flere foiler. God hydrodynamisk effektivitet betyr at forholdet mellom spredingsevne og motstand er stort. Effektive tråldører betyr også at drivstoffbehovet er lavere enn for mindre effektive tråldører (eks V-dører). Tråldørene som forskningsfartøyene bruker til pelagisk tråling er av Syberkryb typen, og er blant de mest hydrodynamisk effektive på markedet i dag. Disse tråldørene kan ikke benyttes til bunntråling.

10 Side: 10 av Dørtyper som benyttes av HI Type Areal Vekt Benyttes til tråltype (m 2 ) (kg) Bunntråldører V dører (ET type) 3,5 550 Åkra reketrål Polyvalent 5, GOV-trål Kombinasjonsdører Thyborøn 104 4, Reketrål/Krepsetrål Thyborøn 125 7, Gisund Super, Campelen 1800, Liten Åkratrål, Medium Åkratrål, Stor Åkratrål, Alfredo 3 Thyborøn 135 9, Harstadtrål, Campelen 1800 Lindholmen Kalott 4,6 650 Firkløver trål Waco Campelen 1800 Flytetråldører ET 7,5 7, Åkratrål, Harstadtrål ET Egersundtrål Al Syberkryb 2 75 Yngeltrål Al Syberkryb Liten laksetrål Standard tråldører på fartøyene Følgende dørtyper er standardutrustning under tråltokt med fartøyene som bemannes og drives av. G.O. Sars - Thyborøn 125 Johan Hjort - Thyborøn 125 Dr. Fridtjof Nansen - Thyborøn Multisampler En Multisampler er, som navnet antyder, et redskap for å kunne samle inn flere prøver samtidig. Det er en mekanisk innretning som er utviklet ved HI og som benyttes på de større fartøyene. Kort fortalt består en multisampler av en ramme av forskjellige typer profiler og rør i syrefast stål med et mellomstykke i forkant som kobles på trålen der trålposen normalt festes, i tillegg til tre prøvetakingsposer i bakkant som kan åpnes og lukkes ved hjelp av elektromotorer som styres via en hydroakustisk link til fartøyet. Multisampleren gjør det mulig å ta trålprøver på tre forskjellige havdyp under samme tauing, noe som gir økt effektivitet i trålingen og prøvetakingen. Figur 3. Multisampler

11 Side: 11 av Generell beskrivelse av trålinstrumentering For bestandsestimat basert på akustiske målemetoder er det viktig at en kan skaffe representative fiskeprøver av observerte forekomster. Prøvene gir viktig informasjon om artslengde- og vektfordeling, og benyttes blant annet som grunnlag for analyse og tolking av ekkoregistreringer. Til slik prøvetaking benytter HI ulike typer trålredskaper. For å overvåke funksjonaliteten av disse og for å skaffe viktig informasjon om tråldyp, trålens geometri, fiskeforekomster i trålåpningen og i dens nærområde etc, benyttes ulike typer trålsensorer. For vanlig toktbruk har HI standardisert på Scanmar trålinstrumentering. For metodeutviklingstokt og tokt av mer eksperimentell karakter benyttes i tillegg andre typer instrumentering, som for eksempel Simrad ITI og FS trålsonar Sensorer Nedenfor følger en liste over trålsensorer og deres funksjon. På de av våre fartøyer som benyttes til bestandsovervåkning, skal det for å sikre kontinuerlig drift helst forefinnes dobbelt sett av de sensorene som er definert som standardutrustning, samt ladere, festemateriell og nødvendig verktøy for batteriskift Standardutrustning på fartøyene Siden HI ikke har tilstrekkelig antall av alle typer trålsensorer til at hvert fartøy kan ha alle typer om bord til enhver tid er det et antall typer trålsensorer som er definert som standardutrustning og derfor skal finnes om bord til enhver tid, se tabell 1 og 2 nedenfor. De resterende trålsensorene som HI disponerer er lagret ved Rederiavdelingen i Bergen og lånes ut til de tokt som har behov for en eller flere typer ekstra sensorer, se tabell 3 nedenfor. Sensortype Funksjon Tråløye Gir informasjon om fiskeforekomster under, over og i trålåpningen, samt klaring til bunn og høyden på trålåpningen Avstandssensor Gir informasjon om avstand mellom tråldørene eller m/minitransponder trålvingene Dybde sensor Viser dybde der sensor er montert Mengdesensor Gir informasjon om volum av fangst i sekken Trålhastighetssensor Gir informasjon om trålens hastighet gjennom vannet og sidestrøm som påvirker den. Tabell 1 Standardutrustning bunntrålsensorer Sensortype Funksjon Tråløye Gir informasjon om fiskeforekomster under, over og i trålåpningen, samt klaring til bunn og høyden på trålåpningen Avstandssensor m/minitransponder Gir informasjon om avstand mellom tråldørene eller trålvingene Dybde sensor Viser dybde der sensor er montert Mengdesensor Gir informasjon om volum av fangst i sekken Tabell 2 Standardutrustning pelagiske trålsensorer Sensortype Vinkelsensorer Trålsonde Avstandsensorer med Funksjon Viser dørenes vinkel i rulle- og stampeplanet. Gir informasjon om høyden på trålåpningen, klaring til bunn, samt fisketetthet i trålåpningen Gir informasjon om avstand mellom tråldører og dyp til

12 Side: 12 av 18 dybdeinformasjon tråldørene Mengdesensor Gir informasjon om trålens fyllingsgrad Temperatursensor Gir informasjon om sjøtemperatur rundt redskapen Ristsensor Gir informasjon om vinkel og vann gjennomstrømning ved bruk av sorterings-rist Bunnkontaktsensor Gir informasjon om bunngirets klaring i forhold til bunn Tabell 3 Andre trålsensorer som tidvis benyttes på HIs fartøyer En nærmere beskrivelse av trålsensorene finnes i vedlegg G. I tillegg til at signalene fra trålsensorene presenteres på dedikerte display(er) montert på bro blir alle trålsensordata lagret og overført NMD for senere analyse, detaljstudier og etterprøving. 9. Vinsjer De forskjellige fartøyene har til dels forskjellig utrustning av vinsjer for tråling. Hovedtrekkene ved de respektive fartøyene er beskrevet nedenfor. Fartøy Vaier dim/ max lengde Autrotrål Trekkraft G.O. Sars Pelagisk 30mm/3450m Ja 55 t G.O. Sars Bunntrål 24mm/5000m Ja 35 t Johan Hjort 24 mm/2800m Ja 42 t Pelagisk/bunntrål Håkon Mosby 24mm/2000m Ja 30 t Pelagisk/bunntrål Dr Fridtjof Nansen 24mm/2470m Ja 42 t Pelagisk/bunntrål G.M. Dannevig 14mm/1090m Nei 14 t Fangst 12mm/1200m Ja 5 t

13 Side: 13 av Autotrål For å sikre representative trålprøver er det nødvendig å overvåke og kontrollere trålens gange gjennom vannet. Dette gjøres ved å bruke såkalte vinsjekontroll-systemer. På HIs fartøyer benyttes primært Scantrol Intelligent Symmetri Kontroll. Komponentene i dette systemet er vist i figur 4. Figur 4. Vinsjestyringssystem Ved hjelp av signaler fra en symmetrisensor eller trålhastighetssensor med sidekomponentvisning, montert på trålens overtelne, overvåkes trålens symmetri. Disse signalene overføres til symmetrikontrollsystemet som igjen kontrollerer vinsjene og justerer lasten på trålvaierne individuelt slik at trålen går symmetrisk gjennom vannmassene, dvs også i forhold til taueretningen 10. Oppmåling/kontroll/reparasjon Oppmåling, kontroll og reparasjon av tråler skal foregå iht prosedyre for løpende kontroll, oppmåling, mottakskontroll, reparasjon og bøting av trål, og iht til tegninger, sjekklister og grenseverdier for den enkelte tråltype i se KS&SMS Trålmateriell manual. Oppmåling/kontroll skal fortrinnsvis utføres om bord, men kan etter avtale med leder av Rederiavdelingens redskapslager foretas på HIs trålverksted. Eksterne trålbøteri skal kun benyttes dersom det ikke er kapasitet på HIs trålverksted, og etter avtale med leder av Rederiavdelingens redskapslager.

14 Side: 14 av 18 Vedlegg A Trålforum Trålforum ved ledes normalt av en forsker fra Faggruppe Ansvarlig fangst, og sekretæren kommer vanligvis fra Rederiavdelingen. Medlemmer av trålforum er forskere og teknikere fra relevante faggrupper og fra Rederiavdelingen. Andre ansatte ved HI, og eksperter fra andre organisasjoner eller bedrifter, deltar i trålforum etter invitasjon fra trålforumets leder. Medlemmer av Trålforum pr april 2012 er: Arill Engås (Leder), Faggruppeleder Fangst 425 Nautisk Inspektør, Rederi Lager og Logistikkleder, Rederi Asbjørn Aasen, Faggruppe Fangst 425 Asgeir Aglen, Faggruppe Bunnfisk 421 Lage Drivenes, Elektronisk Instrumentering 620 NN, Forskningsteknisk gruppe Observasjonsmetodikk 431 Else Torstensen, Faggruppe pelagisk fisk 433

15 Side: 15 av 18 Vedlegg B Fordeling av oppgaver, ansvar og myndighet B.1 Oppgaver, ansvar og myndighet for Fagmyndighet trål Fagmyndighet trål har som oppgave å være den som forvalter HI offisielle viten og mening om fagområdet vitenskapelig tråling. Det betyr i praksis å ha ansvar for at: Den vitenskapelige trålingen som foretas i regi av HI gjennomføres på en vitenskapelig forsvarlig og mest mulig kosteffektiv måte. Å sikre at Hovedmanual Vitenskapelig tråling til enhver tid er oppdatert og at den følges av alle som er involvert i vitenskapelig tråling i regi av HI. Til støtte for Fagmyndighet trål er det opprettet et trålforum ved HI B.2 Oppgaver, ansvar og myndighet for Trålforum Trålforum ved HI er et rådgivende organ for Fagmyndighet trål ved HI, og er sammensatt av forskere og forskningsteknikere som har sin kunnskap og erfaring innen vitenskapelig tråling, utvikling av trålutstyr og/eller trålsensorer, samt personell fra Rederiavdelingen. Til sammen skal Trålforum besitte all den kunnskap og erfaring som til enhver tid er nødvendig for å kunne behandle alle erfaringsrapporter og endringsforslag som genereres på bakgrunn av metodeutvikling, internasjonalt samarbeid, industriutvikling, toktaktivitet eller på andre måter, og som kan ha betydning for den vitenskapelige tråling som utføres i regi av HI og derfor kan medføre endringer i Hovedmanual vitenskapelig tråling. Leder Trålforum er ansvarlig for utarbeidelse av endringsforslag til Hovedmanual vitenskapelig tråling og fremleggelse av disse for godkjenning hos Fagmyndighet trål. Sekretær i Trålforum er ansvarlig for at godkjente rettelser blir implementert i hovedmanualen og gjort kjent for alle brukere av manualen. B.3 Oppgaver, ansvar og myndighet, Rederi B.3.1 Rederisjef Overordnet økonomisk og faglig ansvar for all fartøysutrustning og vitenskapelige instrumenter som eies av Rederiavdelingen og som benyttes om bord under vitenskapelig tråling. Overordnet økonomisk og faglig ansvar for all produksjon, oppmåling, kontroll, reparasjon og kalibrering av trålutstyr og vitenskapelige instrumenter som foretas av Rederiavdelingen. B.3.2 Leder Seksjon Fartøydrift Økonomisk og faglig ansvar for alt trålutstyr som Rederiavdelingen har driftsansvar for. Sørge for at sjøfolkene ombord og relevant personell ved Seksjon Fartøydrift har nødvendig kompetanse og erfaring til å ivareta sine tildelte oppgaver innen rigging, bruk, kontroll, bøting av tråler og trålutstyr osv. Føre tilsyn og kontroll med Rederiavdelingens trålverksted. B.3.3 Nautisk inspektør Vedlikeholde hovedmanual vitenskapelig tråling. Sekretær i Trålforum.

16 Side: 16 av 18 B.3.4 Teknisk inspektør Ansvar for at vinsjer for tråling, samt kraner og ruller for trålhåndtering er i orden og klar til bruk. Innhente tilbud og få reparert innrapporterte avvik for ovennevnte utstyr ved første anledning når det er påkrevd. Holde jevnlig kontakt med leverandører av eksisterende utstyr om bord fartøyene, og sette opp og holde oppdatert liste over kontaktpersoner/telefon nummer for eventuell assistanse for feilsøking og/eller reparasjon om bord. B.3.5 Leder Redskapslager Ansvarlig for daglig drift av trålverksted og redskapslagre, inkludert HMS-ansvar. Ansvarlig for at all produksjon av sveiper og annet vaiermateriell ved bruk av talurittpresse på trålverksted foregår i henhold til gjeldende lover og forskrifter, og at produktene er av rett kvalitet. Lede arbeidet med mottakskontroll, periodisk kontroll, oppmåling, bøting og reparasjon av trålutstyr ved HIs trålverksted. Forestå opplæring og veiledning av alt personell som skal utføre arbeidsoppgaver ved HIs trålverksted. Bidra til oppdatering og ajourhold av utstyrsoversikt for trålutstyr. Gi innspill til langtidsplaner for anskaffelse av trålutstyr til fartøyer som HI/Rederiavdelingen driver eller leier. Delta i utarbeidelse av bestilling og valg av leverandør av nytt trålutstyr. Sørge for forskriftsmessig lagring av trålutstyr på HIs lagre. Påse at tråljournal blir korrekt ført for hver enkelt trål som enten befinner seg om bord eller i land. Sørge for utarbeidelse og ajourhold av utstyrsoversikt for alt trålutstyr som Rederiavdelingen har ansvar for, og som viser utstyrets fysiske plassering til enhver tid og utstyrets tekniske tilstand. Sørge for utarbeidelse og ajourhold av langtidsplaner for anskaffelse av trålutstyr til fartøyer som HI/Rederiavdelingen driver eller leier. Utarbeide og iverksette bestilling og valg av leverandør av nytt trålutstyr etter behov og innenfor vedtatte budsjetter og iht eventuelle gjeldende rammeavtaler. B.3.6 Leder Seksjon Elektronisk instrumentering Ansvarlig for drift av autotrål systemer på fartøyene. Ansvarlig for anskaffelse, vedlikehold, reparasjon og lagring av trålsensorer.

17 Side: 17 av 18 B.3.7 Ansvarlig trålinstrumentering Ansvar for at oversikt over trålinstrumentering på våre fartøyer er oppdatert og tilgjengelig. Ansvar for rådgiving ifm henvendelser om bruk og vedlikehold av trålinstrumenter om bord. Ansvar for opplæring av toktpersonell, instrumentfolk og mannskap i klargjøring og bruk av trålinstrumentering. Delta i utarbeidelse av anskaffelse og innføring av ny trålinstrumentering. B.5 Besetning/toktpersonell B.5.1 Kaptein Kaptein har ansvar for at: Fartøyets besetning er kjent med innholdet i Hovedmanual vitenskapelig tråling, og at den blir implementert og fulgt om bord. Manualen skal oppbevares på bro og i messe eller oppholdsrom og være tilgjengelig for alle mannskaper og forskere Aktivt bruke og oppmuntre mannskaper til å bruke rapporteringsskjema for trålutstyr. B.5.2 Vakthavende navigatør Vakthavende navigatør har ansvar for at hvert trålhal utføres i henhold til Hovedmanual vitenskapelig tråling, Vedlegg F Prosedyre ved tråling. Dersom det av ulike årsaker gjøres avvik, skal dette føres i toktdagbok. Videre er han ansvarlig for å: Kommunisere med trålbas/nettmann før halet og gi beskjed om hvordan trålen skal rigges, hvilke type sensorer, vekter som skal brukes osv. Informere trålbas/nettmann om hvor lenge det skal tråles, tråldybde, vaierlengde osv. Journalføre alle avvik eller uregelmessigheter vedrørende trål, trålsensorer, vinsjer, bunnforhold eller annet som kan ha betydning. B.5.3 Trålbas Trålbas har sammen med kapteinen hovedansvaret for at trålutstyret blir brukt riktig, at Hovedmanual vitenskapelig tråling blir fulgt på tråldekk og at tråljournal blir korrekt ført. Kommunisere med vakthavende navigatør før tilrigging av trål starter. Kontinuerlig kommunikasjon med vakthavende navigatør om tråloperasjonen. Påse at trål med tilhørende utstyr, sveiper og trålvaiere går greit både under skyting og hiving. Sørge for at trålsensorer blir ladet som nødvendig og blir lagret korrekt når de ikke er i bruk.

18 Side: 18 av 18 B.5.4 Nettmann Lede tråloperasjonen på sin vakt. Har ansvaret på sin vakt for at trål og tilhørende utstyr blir brukt riktig og at Hovedmanual vitenskapelig tråling følges av mannskapet på tråldekk. Notere alle avvik, skader etc. på sin vakt, og informere trålbas i tillegg til vakthavende navigatør. Kommunisere med vakthavende navigatør før tilrigging av trål starter. Kontinuerlig kommunikasjon med vakthavende navigatør. Påse at trål med tilhørende utstyr, sveiper og trålvaier går greit både under skyting og hiving. Sørge for at trålsensorer blir ladet som nødvendig og blir lagret korrekt når de ikke er i bruk. B.5.5 Instrumentsjef Ansvar for drift og vedlikehold av trålinstrumentering om bord. Ansvar for driftsrapportering av trålinstrumentering. Sammen med vakthavende navigatør, trålbas og toktleder avgjøre hvilke type sensorer som skal benyttes for det enkelte trålhal. Ansvar for at data fra alle trålsensorer blir logget på server om bord. Etter endt tokt, sørge for at kopi av alle loggete data blir brakt i land iht gjeldende prosedyre. B.5.6 Toktleder Ved toktets start legge frem en seilingsplan for skipets navigatører som inneholder planlagte kurser og faste trålstasjoner. I løpet av toktet vurdere framdriften i forhold til de oppsatte planer og i samråd med navigatørene foretas eventuelle revisjoner. Trålposisjoner som medfører stor fare for riving eller brukskollisjon flyttes eller utelates. Tråling på interessante akustiske registreringer avtales fortløpende mellom toktleder (eventuelt ass.toktleder) og vakthavende navigatør under toktet. Toktleder har ansvar for at alle mannskaper og toktdeltagere er kjent med alle prosedyrer for toktet og skal godkjenne eventuelle avvik fra prosedyrer. Kryssreferanser Eksterne referanser