Håndbok for Vitenskapelig tråling Versjon:

Transkript

1 Håndbok for Vitenskapelig tråling Versjon: Havforskningsinstituttet

2 2 1. HENSIKT OMFANG/VIRKEOMRÅDE BAKGRUNNSINFORMASJON ORGANISASJON, OPPGAVER, ANSVAR, OG MYNDIGHET FAGMYNDIGHET TRÅL TRÅLFORUM TOKTLEDER BESETNING REDERIAVDELINGEN DEFINISJONER KRITISKE FAKTORER PLANLEGGING OG FORBEREDELSE SIKKERHET RISIKO ANALYSE VITENSKAPELIG ARBEID GENERELL BESKRIVELSE AV FISKEUTSTYR OG FISKEMETODER TRÅLTYPER Bunntrål Pelagisk trål TRÅLDØRER Dørtyper som benyttes av HI MULTISAMPLER GENERELL BESKRIVELSE AV TRÅLINSTRUMENTERING SENSORER VINSJER AUTOTRÅL OPPMÅLING/KONTROLL HIS TRÅLVERKSTED VEDLEGG A TRÅLFORUM VEDLEGG B KOMPETANSEKRAV B.1 KOMPETANSEKRAV TIL VAKTHAVENDE NAVIGATØRER B.2 KOMPETANSEKRAV TIL TRÅLBAS/NETTMANN B.3 KOMPETANSEKRAV TIL INSTRUMENTSJEF/INSTRUMENTOPERATØR.. 23

3 3 B.4 KOMPETANSEKRAV UT OVER GENERELLE KRAV TIL TOKTLEDELSE FOR TOKTLEDER OG VITENSKAPELIG VAKTSJEF PÅ TRÅLTOKT VEDLEGG C FORDELING AV OPPGAVER, ANSVAR OG MYNDIGHET C.1 OPPGAVER, ANSVAR OG MYNDIGHET FOR FAGMYNDIGHET TRÅL C.2 OPPGAVER, ANSVAR OG MYNDIGHET FOR TRÅLFORUM C.3 OPPGAVER, ANSVAR OG MYNDIGHET, REDERI C.3.1 Rederisjef C.3.2 Leder Seksjon Fartøydrift C.3.3 Operasjonsoffiser Fartøydrift C.3.4 Teknisk inspektør C.3.5 Leder Redskapslager C.3.6 Leder for Seksjon Elektronisk instrumentering C.3.7 Fagansvarlig trålinstrumentering C.4 BESETNING/TOKTPERSONELL C.4.1 Skipsfører C.4.2 Vakthavende navigatør C.4.3 Trålbas C.4.4 Nettmann C.4.5 Instrumentsjef C.4.6 Toktleder C.4.7 Assisterende toktleder VEDLEGG D TRÅLJOURNAL D.1 NÅR TRÅLEN ER OMBORD D.2 NÅR TRÅLEN ER I LAND D.3 INNHOLD TRÅLJOURNAL TRÅLJOURNAL SKJEMA VEDLEGG E - UTRUSTNING FOR FARTØYENE E.1 G.O. SARS E.2 JOHAN HJORT E.3 HÅKON MOSBY E.4 DR. FRIDTJOF NANSEN E.5 JAN MAYEN E.6 G.M. DANNEVIG E.7 FANGST VEDLEGG F - PROSEDYRE VED TRÅLING F.1. HENSIKT F.2. OMFANG/VIRKEOMRÅDE F.3. DEFINISJONER F.4. KRITISKE FAKTORER F.5. BESKRIVELSE AV TRÅLHAL F 5.1.Før skyting av trål... 39

4 4 F.5.2 Skyting av trål F.5.3 Tauing av trål F.5.4 Hiving av trål F.5.5 Etter tråling F.5.6 Lagring av trål om bord VEDLEGG G TRÅLMANUALER G.1 TRÅLMANUAL CAMPELEN G.1.1 Forord G.1.2 Historikk G.1.3 Kontroll før toktstart når Campelen 1800 skal brukes til mengdemåling.. 42 G Trålnett G Flyteelementer G Bunngear G Sveiper G Tråldører G.1.4 Fiskeoperasjon G Avlåsing av trålvaier (Strapping) G Tauehastighet G Tauetid G Tauedistanse G Kvaliteten av halet og trålens tilstand etter halet G Trålgeometri G.1.5 Tråltegninger Campelen G Campelen 1800 Rammeverk 490U G Campelen 1800, Bunngear type Rockhopper G Campelen 1800 Sjekkliste G Sjekkliste for Campelen G Standard trålrigging for tråling på bløt bunn med Campelen G.2 GISUND SUPER -F/F DR. FRIDTJOF NANSEN G.2.1 Forord G.2.2 Historikk G.2.3 Kontroll før toktstart når Gisund Super skal brukes til mengdemåling G Trålnett G Flyteelementer G Bunngear G Sveiper G Tråldører G.2.4 Fiskeoperasjon G Avlåsing av trålvaier (Strapping) G Tauehastighet G Tauetid G Tauedistanse G Kvaliteten av halet og trålens tilstand etter halet G Trålgeometri G.2.5 Tråltegninger Gisund Super G Pose til Gisund Super G Gisund super Rammeverk G Gisund super, bunngear av typen rullegir G Gisund Super Sjekkliste... 61

5 5 G.3 TRÅLMANUAL ÅKRATRÅL G.3.1 Forord G.3.2 Historikk G.3.3 Kontroll før toktstart G Trålnett G Flyteelementer G Sveiper G Tråldører G.3.4 Fiskeoperasjon G Tauehastighet G Tauetid G Tauedistanse G Kvaliteten av halet og trålens tilstand etter halet G Trålgeometri G.3.5 Tråltegninger G Tegninger Åkratrål G Rigging Åkratrål G.4 TRÅLMANUAL HARSTADTRÅL G.4.1 Forord G.4.2 Historikk G.4.3 Kontroll før toktstart G Trålnett G Flyteelementer G Sveiper G Tråldører G.4.4 Fiskeoperasjon G Tauehastighet G Tauetid G Tauedistanse G Kvaliteten av halet og trålens tilstand etter halet G Trålgeometri G.4.5 Tråltegninger G Tråltegning Harstadtrål og pose VEDLEGG H H.1 - PROSEDYRE FOR LØPENDE KONTROLL, OPPMÅLING, MOTTAKSKONTROLL, REPARASJON OG BØTING AV BUNNTRÅL H.2 - PROSEDYRE FOR LØPENDE KONTROLL, OPPMÅLING, MOTTAKSKONTROLL, REPARASJON OG BØTING AV PELAGISKE TRÅLER VEDLEGG I I.1 - HISTORIKK CAMPELEN I.2 - HISTORIKK GISUND SUPER (DR. FRIDTJOF NANSEN) I.3 - HISTORIKK ÅKRATRÅL I.4 - HISTORIKK HARSTADTRÅL VEDLEGG J - OVERSIKT OVER TRÅLSENSORER AVSTANDSENSORER... 80

6 6 AVSTAND - / DYBDESENSOR AVSTANDS - / TEMPERATURSENSOR BUNNKONTAKTSENSOR DOBBEL AVSTANDSENSOR DYBDESENSOR NETT-TRANSPONDER MENGDESENSOR RISTSENSOR RIVNINGSSENSOR SYMMETRISENSOR STREKKSENSOR TRÅLØYE TRÅLHASTIGHETSSENSOR TRÅLSONDE VINKELSENSOR TEMPERATURSENSOR VEDLEGG K BAKGRUNNSINFORMASJON OM TRÅLDØRENES VIRKEMÅTE K.1 INNLEDNING K.2 TRÅLDØRENS STILLING K.3 DEFINISJON AV KREFTER PÅ TRÅLDØRER K.4 TRÅLDØR DESIGN VEDLEGG L - RAPPORTERINGSSKJEMA FOR TRÅLUTSTYR VEDLEGG M VEDLEGG N STANDARD HOITA SEKK (JUVENIL) FOR 0-GRUPPE TOKT VEDLEGG O IBTS MANUAL (INKL. GOV-TRÅL) VEDLEGG P MULTISAMPLER MANUAL VEDLEGG Q OVERSIKT TRÅLER VEDLEGG R SCANMAR SENSORER Vedlegg O - R finner du her:

7 7 1. Hensikt Denne håndboken skal samle alle prosedyrer, instrukser, tegninger og annen dokumentasjon som skal benyttes i forbindelse med vitenskapelig tråling. 2. Omfang/virkeområde Denne håndboken gjelder for tråloperasjoner og utstyr som benyttes til å gjennomføre selve trålhalet med tilhørende datainnsamling, bearbeiding og lagring som utføres på fartøyer som eies av Universitetet i Bergen (UiB) og/eller Havforskningsinstituttet (HI), i tillegg til fartøyer HI leier eller driver/disponerer. Den omhandler planlegging, forarbeid, gjennomføring og arbeid etter toktets avslutning, samt anskaffelse, mottakskontroll, vedlikehold/bøting, oppmåling og kontroll av redskap som benyttes til tråling. 3. Bakgrunnsinformasjon Hensikten med vitenskapelig tråling er å skaffe representative prøver av fisk og skalldyr slik at artene kan telles, måles og tas prøver av. Data fra dette materialet brukes til å beregne antall og snittvekt per årsklasse, samt gytebestandsbiomasse. Data fra trålhal brukes også til å fordele akustiske måleverdier på art og lengdegrupper. Man kan si at tråldataene er en bærebjelke i bestandsberegningsmodellene for de fleste kommersielle arter. Det er derfor av vital betydning for myndighetene og fiskerinæringen at disse dataene avspeiler virkeligheten. Trålprøvene må være representative for de arter og størrelsesgrupper som undersøkes. Det betyr at fangsten må være representativ med hensyn på art, størrelse og mengde der man tråler. Ideelt sett skal man også kunne beregne flatetetthet direkte fra fangsten, men det er et krav som pr i dag ikke kan oppfylles, i og med at man ikke er i stand til å kalibrere trålfangstene mot den sanne forekomsten av fisk på trålstedet. Det arbeides mot en slik metode, men inntil den foreligger brukes tråldataene som indekser i bestandsmodellene. Det innebærer at man forutsetter at fangsten er proporsjonal med tettheten og arts/størrelsesfordelingen på stedet, men at proporsjonalitetsfaktoren er ukjent. Oppgaven er derfor å sørge for at denne forutsetningen er riktig. Dersom denne forutsetningen skal oppfylles må trålingen skje på samme måte uavhengig av dyp og bunntype, og trålgeometrien må være mest mulig konstant under alle forhold. Dette er bakgrunnen for at varp restriksjon ( strapping ) er innført, noe som sikrer konstant trålgeometri uavhengig av dyp. Man kan derfor gjøre rimelig sikre antagelser om sveipeareal for hvert hal, i og med at dørspredning og tauetid er kjent. Det arbeides med nye løsninger for å komme rundt problemene forbundet med strapping (mulig innflytelse på vertikal og horisontal sveiping, innflytelse på varpvinkel og mulig innflytelse på dørbevegelse), men inntil nye metoder foreligger og er beskrevet i denne håndboken skal strapping brukes der det er foreskrevet, fordi det til tross for mulige feilkilder er den beste metoden man har for å sikre konstant trålgeometri. Trålprøvetaking er et prioritert område for HI og det settes av betydelige ressurser til å samle inn prøvene og forbedre metodikken, fordi disse dataene er så viktige for kvaliteten på rådgivningsproduktene HI leverer. Det er derfor av stor betydning at alle som er involvert i redskapsvedlikehold, trålprøvetaking og metodeutvikling arbeider

8 8 tett sammen og har god kommunikasjon, slik at sluttresultatet blir til nytte for så vel HI som for fiskerinæringen. 4. Organisasjon, oppgaver, ansvar, og myndighet Oppgaver, ansvar og myndighet for vitenskapelig tråling ved HI er fordelt på følgende måte: Fagmyndighet trål Forskningsdirektør Utstyrskonfigurasjon Endringsforslag håndbok trål Rederiavdelingen Innkjøp, vedlikehold, kalibrering og kontroll av utstyr Krav til konfigurasjon og metode Erfaringer/ endringsforslag Trålforum Rådgivende organ for fagmyndighet trål Plan/krav/ prosedyrer Konsekvenser/ sikkerhet Toktleder Planlegging av trålstasjoner og trålhal Operative krav og konfigurasjon for hvert trålhal Konsekvenser/ sikkerhet Besetning Klargjøring, operasjon, vedlikehold og ettersyn av utstyr og redskap ombord 4.1 Fagmyndighet trål Med begrepet Fagmyndighet trål menes: Den som forvalter Havforskningsinstituttets offisielle viten og mening om fagområdet vitenskapelig tråling. Fagmyndighet trål er forskningsdirektør og har følgende ansvar og myndighet: Å sikre at den vitenskapelige trålingen som foretas i regi av HI gjennomføres på en vitenskapelig forsvarlig og mest mulig kosteffektiv måte. Å sikre at Håndbok for vitenskapelig tråling til enhver tid er oppdatert og at den følges av alle som er involvert i vitenskapelig tråling i regi av HI. 4.2 Trålforum Trålforum ved HI er et rådgivende organ for Fagmyndighet trål ved HI, og er sammensatt av forskere og forskningsteknikere som har sin kunnskap og erfaring innen vitenskapelig tråling, utvikling av trålutstyr og/eller trålsensorer, samt personell fra Rederiavdelingen. Til sammen skal trålforumet besitte all den kunnskap og erfaring som til enhver tid er nødvendig for å kunne behandle alle erfaringsrapporter og endringsforslag som genereres på bakgrunn av metodeutvikling, internasjonalt samarbeid, industriutvikling, toktaktivitet eller på andre måter, og som kan ha betydning for den vitenskapelige tråling som utføres i regi av HI og derfor kan medføre endringer i Håndbok for vitenskapelig tråling. Leder trålforum er ansvarlig for utarbeidelse av endringsforslag til Håndbok for vitenskapelig tråling og

9 9 fremleggelse av disse for godkjenning hos Fagmyndighet trål. Sekretær i trålforum er ansvarlig for at godkjente rettelser blir implementert i håndboken og gjort kjent for alle brukere av håndboken. Faste medlemmer av trålforum finnes i vedlegg A, andre ressurspersoner trekkes inn i arbeidet i trålforum etter behov. 4.3 Toktleder Toktlederen har det faglige ansvaret for planlegging av hvert enkelt trålhal som skal utføres, og gir beskjed til besetningen og instrumentpersonellet om når og hvor et trålhal skal gjennomføres, hvilken trålkonfigurasjon som skal benyttes, tauetid og andre parameter for trålhalet, samt hvilke data som skal logges. Toktleder har også ansvar for å sende inn erfaringer fra tråltokt og endringsforlag til trålmetoder, rigging osv til trålforumet. 4.4 Besetning Skipsfører og trålbas skal sørge for at trålutstyret blir klargjort og konfigurert, og at trålhalet blir gjennomført slik toktleder har spesifisert. Instrumentsjefen skal sørge for at navigasjonsdata og trålsensordata for hvert trålhal blir logget, bearbeidet og lagret slik toktleder har spesifisert. De skal samtidig påse at sikkerheten for personellet til enhver tid er ivaretatt og at materiellet ikke blir utsatt for unødige påkjenninger/ slitasje, og at faren for tap av redskap er så liten som mulig. 4.5 Rederiavdelingen Rederiavdelingen består av to seksjoner: - Seksjon Fartøydrift, som blant annet har ansvar for bemanning og drift av fartøyene, inkludert anskaffelse, vedlikehold, kalibrering og kontroll av alt fiske- og dekksutstyr - Seksjon Elektronisk Instrumentering, som blant annet har ansvar for drift, inkludert anskaffelse, vedlikehold, kalibrering og kontroll av elektronisk utstyr for innsamling, bearbeiding og lagring av vitenskapelige data om bord i fartøyer som eies og/eller drives av HI. 5. Definisjoner Toktleder - Ansvarlig vitenskapelig arbeidsleder ombord. (Vanligvis er toktleder og toktansvarlig samme person, men toktansvarlig kan utpeke en annen person som toktleder).

10 10 6. Kritiske faktorer 6.1 Planlegging og forberedelse Tokttid er en begrenset ressurs som er meget kostbar, både med hensyn på fartøystid og arbeidstid for toktpersonellet. God planlegging er derfor en meget vesentlig faktor for at toktene skal bli gjennomført på en så effektiv og produktiv måte som mulig. Stadig flere tokt er også en innsamlingsplattform for data til flere prosjekter (fra både HI og UiB). Toktansvarlig skal derfor i god tid før toktstart arrangere et møte for det vitenskapelige personalet som skal delta på toktet for å informere om mål og hensikt med toktet, fordele arbeidsoppgaver og lage en tidsplan for forberedelsene til toktet. I tillegg vil det være undersøkelser hvor flere fartøyer skal operere sammen, for eksempel vintertoktet og økosystemtoktet i Barentshavet på sensommeren, samt kysttoktet med opptil tre fartøyer om høsten. For multiprosjekt- og multifartøyundersøkelsene er det uhyre viktig å ha en grundig planlegging slik at tokttiden blir utnyttet mest mulig effektivt. På tokt hvor det skal utføres oppgaver for flere prosjekter, for eksempel på felles tokt mellom UiB og HI, er det viktig at toktkoordinatoren allerede tidlig i planleggingsfasen fordeler oppgaver og delegerer myndighet. 6.2 Sikkerhet Skipsfører er ansvarlig for sikkerheten for fartøyet, alt personell og utstyr om bord, i tillegg til å beskytte miljøet mot forurensing. Skipsførers ansvar er bestemt i Sjømannsloven, Skipskontrollens regler og Rederiavdelingens sertifiserte Sikkerhet Styring System (SMS) i henhold til International Safety Management (ISM) koden. Draktkurs er et minimumskrav til sikkerhetsopplæring for toktdeltagere. Det anbefales at toktdeltagere tar sikkerhetskurs for fiskere Toktleder og øvrige toktdeltagere må respektere skipsførers ansvar på dette området. 6.3 Risiko analyse Alle operasjoner som ikke er av rutinemessig art og som kan medføre risiko for skade på personell eller det marine miljøet, og/eller skade på eller tap av utstyr, skal analyseres på forhånd for å avdekke mulige uønskede hendelser og identifisere hvilke tiltak som skal iverksettes for å minimere faren for slike skader eller tap. Analysen bør være skriftlig for å kunne brukes som en del av underlagsmaterialet dersom det blir nødvendig med en undersøkelse etter at en skade faktisk har oppstått, eller utstyr er tapt, og for å kunne brukes som et hjelpemiddel neste gang en tilsvarende operasjon skal gjennomføres. Skipsfører er ansvarlig for at risikoanalyser gjennomføres som nødvendig. Det er utarbeidet SJA-skjema (sikker jobb analyse) i rederiets sikkerhetsstyringssystem (ISM) som kan benyttes.

11 Vitenskapelig arbeid Toktleder er ansvarlig for det vitenskapelige arbeidet ombord, og tar avgjørelser vedrørende kursnett, innsamling og bearbeiding av data. Toktleder er ansvarlig for at nødvendig vitenskapelig utstyr blir brakt ombord, og må i god tid før toktet undersøke at alt nødvendig utstyr (f.eks. trålutstyr, multisampler, EDB-utstyr og programvare) er på plass og klar til bruk. 7. Generell beskrivelse av fiskeutstyr og fiskemetoder 7.1 Tråltyper Forskningstråler som benyttes av HI kan deles i to hovedgrupper: Bunntråler Pelagiske tråler Bunntrål Bunntråler slepes langs havbunnen for å fange fisk og/eller skalldyr som befinner seg på, eller like over, havbunnen. En rigget bunntrål består normalt av følgende elementer (komponenter): Trålpose Overtelne med flyte elementer (kuler) Undertelne Bunngear (eks Rockhopper) Tråldører Trålsensorer Haneføtter (bak tråldørene) Sveiper (oversveip, undersveip og eventuell midtsveip) Trålvaiere Strappetau Figur 1. Fartøy som fisker med bunntrål Bunntrålene som benyttes av HI er laget i polyetylen (PE) og/eller nylon (PA), hvor PE flyter mens PA synker. Bunntrålene er konstruert og rigget slik at de synker, dvs. at det er mer vekt på trålen enn oppdrift. For å få prøver som er representative mht størrelse, art og mengde er trålene laget med to fundamentale egenskaper: minimal størrelseseleksjon og konstant fangsbredde. HIs fartøyer benytter følgende typer bunntråler:

12 12 1. Campelen 1800 Dette er standard survey bunntrål til bunnfisk-undersøkelser i Barentshavet og Norskehavet, rekeundersøkelser og generell prøvetaking av fisk nær bunn. Opereres av G.O. Sars, Johan Hjort og Jan Mayen 2. GOV-trål Standard bunntrål til de internasjonale bunnfiskundersøkelsene i Nordsjøen, International Bottom Trawl Survey (IBTS) Opereres av primært av Håkon Mosby. 3. Gisund Super Standard bunntrål til bunnfisk undersøkelser med Dr. Fridtjof Nansen i bl.a. Vest-Afrika. 4. Alfredo nr.3 Fisketrål for spesielle bunnfiskundersøkelser. Kan kun opereres av G.O. Sars. 5. Krepsetrål (676X80mm) Benyttes til krepseundersøkelser på Sørlandskysten og i Skagerrak med Håkon Mosby og G.M. Dannevig. 6. Reketrål 1420 Benyttes til rekeundersøkelser med G.M. Dannevig i Nordsjøen og Skagerrak. 7. Åkra reketrål Benyttes til ulike trålforsøk med Fangst Pelagisk trål Pelagiske tråler eller flytetråler, benyttes hovedsakelig til identifisering av ekkoregistreringer som står så høyt i vannsøylen at bruk av bunntrål ikke er hensiktsmessig. En pelagisk trål er et utmerket redskap til prøvetaking i vannsøylen fordi den raskt kan manøvreres opp og ned i sjøen med større eller mindre varplengde, og i noen grad ved å endre på tauefarten for fartøyet. Når sonar benyttes i forbindelse med pelagisk tråling kan fartøyet styres mot sonarregistreringene og ettersom sonaren angir hvilket dyp ekkoregistreringene står på, kan tråldybden reguleres tilsvarende til riktig dybde. Man benytter de samme trålsensorene som for bunntrål, med unntak av bunnkontaktsensoren, og i tillegg benyttes en egen trålsonde som taues og styres ved hjelp av en egen kabel på en dedikert trålsondevinsj for å observere trålåpning, fangst av fisk osv.

13 13 Figur 2. Fartøy som fisker med pelagisk trål. Åpningsarealet til en flytetrål under fiske er i noen grad bestemmende for trålens fangstevne. Når høyden i åpningen blir målt under fiske er kvadratet av denne lengden ofte det samme som åpningsarealet. Samme trål kan imidlertid ha varierende høyde avhengig av tauefart (økende fart mindre høyde), og mengde fløyt som gir oppdrift og vekter på vinger og undertelne. Basert på en konstruksjonstegning som angir antall masker og maskevidde i forparten av trålen er det mulig å gjøre et anslag for åpningsarealet. Et matematisk simuleringsprogram vil beregne dette relativt presist. Antall masker multiplisert med maskevidde angir en omkrets når nettet er strekt ut i tverretningen. Den omkretsen som framkommer med denne metoden benyttes ofte som angivelse for størrelsen til en flytetrål. Vanligvis er imidlertid maskeåpningen på 30-40%, slik at omkretsen under fiske vil være tilsvarende mindre. Da dette systemet for angivelse av størrelse på tråler, herunder flytetråler ble tatt i bruk, var maskevidden i framparten til trålene relativt små. I dag er maskevidden i framparten til mange flytetråler imidlertid svært stor. I de fleste tråltegninger angis antall masker på tvers for et helt trålpanelet. Under produksjon tas det ofte inn 4 masker fra hvert panel i hver av de fire leisene på 4-panel tråler, til sammen 32 masker. På Åkratrålen som benyttes av HI betyr det at den totale omkretsen av nettpaneler før produksjon er 538 m, mens fratrekk av maskene som inngår i leiser redusere omkretsen med 21% til 425 m. Fordi at omkretsen beregnet på grunnlag av antall frie masker er grunnlaget for beregning av åpningsareal til trålene, samt at forskjellen mellom netto og brutto omkrets i stor grad avhenger av maskevidden i trålåpningen, foreslås at HI i sine type betegneler benytter netto omkrets, f.eks P425, som angir en pelagisk trål med netto omkrets på 425 m. HIs fartøyer benytter følgende typer flytetråler: 1. P538 Åkratrål Trål med 538m omkrets og 3200mm maskevidde i framparten. Er den mest anvendte flytetrålen til identifisering av pelagiske ekkoloddregistreringer av fartøyene Johan Hjort og G.O. Sars 2. P313. Harstad trål Trål med 313m nettomkrets og 200mm maskevidde i framparten. Konstruert som en 16x16 favner loddetrål. Er standard trål ved 0-gruppeundersøkelser i Barentshavet

14 14 3. P1200 Egersund trål Trål med 1200m omkrets og 18m masker i framparten. Benyttes kun av G.O. Sars til undersøkelser av hurtigsvømmende og spredte forekomster av pelagiske fisk. 4. Firkløver trål Trålen benyttes av Håkon Mosby til prøvetaking av pelagisk fisk 5. P270 Medium Åkra flytetrål 270m netto omkrets og 1,62m maskevidde i framparten. Benyttes av Dr. Fridtjof Nansen 6. P216 Liten Åkratrål 216m omkrets og 4000mm maskevidde i framparten. Benyttes av Dr Fridtjof Nansen ved tråling på grunt vann. 7. Y120 Yngeltrål Trål med 120m omkrets. Benyttes i Nordsjøen til 0-gruppe undersøkelser av sei. 8. P538 Stor Åkratrål 538m omkrets og 4000mm maskevidde i fremparten Benyttes av G.O. Sars og Johan Hjort til prøvetaking av pelagisk fisk som sild, makrell og kolmule

15 Tråldører Tråldører er en viktig del av trålredskapen og har som primærfunksjon å åpne trålen horisontalt, men de er også viktige sammen med trålvaierene for å bestemme dypgående til trålen, samt å opprettholde bunnkontakten for bunntråler. Det er også sannsynlig at tråldørene påvirker sveipeeffekten og dermed fangst av fisk som blir passert av tråldørene, Tråldører finnes i tre hovedkategorier: Bunntråldører Pelagiske tråldører Kombinasjonsdører Som det framgår av betegnelsene, er de to første kategoriene spesiallaget for enten bunn eller pelagisk tråling, mens den tredje kategorien omfatter tråldører som kan benyttes til alle typer tråling. HI benyttet inntil 2004 mest kombinasjonsdører (Thyborøn og Waco-typen), men har nå tatt i bruk mer spesialiserte tråldører for henholdsvis bunntråling og pelagisk tråling, mer informasjon om tråldørers virkemåte finnes i vedlegg M Bakgrunnsinformasjon om tråldørenes virkemåte. Prøvetaking av bunnfisk med forskningsfartøyer foregår på dyp fra ca 30 til ca 600m. Horisontalspredningen til tråldører er i noen grad avhengig av fiskedyp og vaierlengde fordi dørspredningen øker med vaierlengden opp til et gitt nivå, hvoretter den er mer eller mindre konstant. For å ha tilstrekkelig dørspredning og trålbredde med Campelen 1800 trålen på grunt vann må det derfor benyttes tråldører som oversprer trålen på dypere vann. Dette er grunnen til at Steinshamn W9 dørene som benyttes av G.O Sars og Johan Hjort er større enn det som er nødvendig for tråling dypere enn ca 100m. Dørspredningen blir derfor låst ved å benytte et ca 10 m langt tau mellom trålwirene ca 150 m foran tråldørene (strappetau). Pelagiske tråldører er generelt mer hydrodynamisk effektive enn bunntråldører. Moderne pelagiske tråldører er laget høye og smale, gjerne sammensatt av flere foiler. God hydrodynamisk effektivitet betyr at forholdet mellom spredingsevne og motstand er stort. Effektive tråldører betyr at drivstoffbehovet er lavere enn for mindre effektive tråldører (eks V-dører). Tråldørene som forskningsfartøyene bruker til pelagisk tråling er av Suberkryb typen, og er blant de mest hydrodynamisk effektive på markedet i dag. Disse tråldørene kan ikke benyttes til bunntråling.

16 Dørtyper som benyttes av HI Type Areal (m 2 ) Vekt (kg) Benyttes til Brukes av trålene Bunntråldører Steinshavn W9, høy 7, Campelen 1800 GOS, JH type Steinhavn W9, lav 7, C1800 JM type V dører (ET type) 3,5 550 Åkra reketrål Fa Polyvalent 5, GOV HM Kombinasjonsdører Thyborøn 104 4, Reketrål GMD Thyborøn 125 7, Gisund, C1800 FN Åkra flytetrål Thyborøn 135 9, Harstadtrål, JM C1800 Lindholmen Kalott 4,6 650 Alle Waco Alle Flytetråldører ET 7,5 7, Åkratrål GOS, JH ET ET 1200 m GOS Al Syberkryb 2 75 Y120 yngeltrål Fa, GMD Al Syberkryb Liten laksetrål Fa, GMD 7.3 Multisampler En Multisampler er, som navnet antyder, et redskap for å kunne samle inn flere prøver samtidig. Det er en mekanisk innretning som er utviklet ved HI og som benyttes på de større fartøyene. En detaljert beskrivelse av virkemåte, bruk og vedlikehold finnes i Multisampler manualen. Kort fortalt består Multisampleren av en ramme av forskjellige typer profiler og rør i syrefast stål med et mellomstykke i forkant som kobles på trålen der trålposen normalt festes og tre prøvetakingsposer i bakkant som kan åpnes og lukkes ved hjelp av elektromotorer som styres via en hydroakustisk link til fartøyet, se vedlegg S for detaljer. Multisampleren gjør det mulig å ta trålprøver på tre forskjellige havdyp under samme tauing, noe som gir økt effektivitet i trålingen og prøvetakingen.

17 17 Figur 3. Multisampler. 8. Generell beskrivelse av trålinstrumentering For bestandsestimat basert på akustiske målemetoder er det viktig at en kan skaffe representative fiskeprøver av observerte forekomster. Prøvene gir viktig informasjon om arts- lengde- og vektsfordeling, og benyttes blant annet som grunnlag for analyse og tolking av ekkoregistreringer. Til slik prøvetaking benytter HI ulike typer trålredskaper. For å overvåke funksjonaliteten av disse og for å skaffe viktig informasjon om tråldyp, trålens geometri, fiskeforekomster i trålåpningen og i dens nærområde etc, benyttes ulike typer trålsensorer. For vanlig toktbruk har HI standardisert på Scanmar trålinstrumentering. For metodeutviklingstokt og tokt av mer eksperimentell karakter benyttes i tillegg andre typer instrumentering, som for eksempel Simrad ITI og FS trålsonar. 8.1 Sensorer Nedenfor følger en liste over Scanmar trålsensorer og deres funksjon. På de av våre fartøyer som benyttes til bestandsovervåkning, skal det for å sikre kontinuerlig drift skal det alltid forefinnes dobbelt sett av de oppførte sensorene, samt ladere, festemateriell og nødvendig verktøy for batteriskift. Fartøyene har noe forskjellig trålsensorutrustning på grunn av ulikt fiske- og dekksutstyr om bord, i tillegg til at de utfører forskjellige typer tokt. Detaljert beskrivelse av det enkelte fartøys trålsensorutrustning finnes i vedlegg E.

18 18 Sensortype Funksjon Merknad Tråløye Gir informasjon om Dobbelt sett fiskeforekomster under over - og i trålåpningen, samt klaring til bunn og høyden på trålåpningen Trålsonde Gir informasjon om høyden Dobbelt sett på trålåpningen, klaring til bunn, samt fiske - tetthet i trålåpningen Avstandssensor m/minitransponder Gir informasjon om avstand mellom Dobbelt sett Avstandsensorer med dybdeinformasjon Trålhastighetssensor Mengdesensor Temperatursensor Ristsensor Bunnkontaktsensor Dybde sensor tråldørene eller trålvingene Gir informasjon om avstand mellom tråldører og dyp til tråldørene Gir informasjon om trålens hastighet gjennom vannet og sidestrøm som påvirker den. Gir informasjon om trålens fyllingsgrad Gir informasjon om sjøtemperatur rundt redskapen Gir informasjon om vinkel og vanngjennomstrømning ved bruk av sorteringsrist Gir informasjon om bunngirets klaring i forhold til bunn Viser dybde der sensor er montert Ved behov på enkelte tokt Dobbelt sett Benyttes kun på enkelte tokt Ved behov på enkelte tokt Benyttes kun på enkelte tokt Ved behov på enkelte tokt Dobbelt sett I tillegg finnes det flere SCANMAR sensorer, som for eksempel strekksensor, rivingssensor, symmetrisensor etc. Dette er sensorer som brukes mer sporadisk av HI og derfor ikke inngår som standard utrustning om bord. En oversikt over SCANMAR sensorer som i dag finnes på markedet finnes i vedlegg J I tillegg til at signalene fra trålsensorene presenteres på registreringskabinett(er) montert på bro, er det mulig å logge alle dataene for senere analyse, detaljstudier og etterprøving. Rutiner for dette er under utprøving og det vil bli utarbeidet relevante prosedyrer som også vil omfatte transport og lagring av data i en sentral database ved HI.

19 19 9. Vinsjer De forskjellige fartøyene har til dels forskjellig utrustning av vinsjer for tråling. Hovedtrekkene ved de respektive fartøyene er beskrevet nedenfor, mens mer detaljer finnes i vedlegg E. Fartøy Vinsjer/Fabrikant Vinsjestyring Trekkraft G.O. Sars Pelagisk Elektrisk drift/aker Brattvåg Scantrol 55 t G.O. Sars Bunntrål Elektrisk drift/ Aker Brattvåg Scantrol 35 t Johan Hjort Høytrykk/Karmøyvinsj Scantrol 42 t Pelagisk/bunntrål Håkon Mosby Høytrykk/ Karmøyvinsj Scantrol 30 t Pelagisk/bunntrål Dr Fridtjof Nansen Høytrykk/ Karmøyvinsj Scantrol 42 t Pelagisk/bunntrål Jan Mayen? Pelagisk/Bunntrål G.M. Dannevig Høytrykk - 14 t Fangst Høytrykk/ Aker Brattvåg Scantrol 5 t

20 Autotrål For å sikre representative trålprøver er det nødvendig å overvåke og kontrollere trålens gange gjennom vannet. Dette gjøres ved å bruke såkalte vinsjekontrollsystemer. På våre fartøyer benytter vi Scantrol Intelligent Symmetri Kontroll. Komponentene i dette systemet er vist på bildet under Figur 4. Oversikt Scantrol vinsjestyringssystem Ved hjelp av signaler fra en Scanmar symmetrisensor eller trålfartsensor med sidekomponent visning, montert på trålens overtelne, overvåkes trålens symmetri. Disse signalene overføres til autotrålsystemet som igjen kontrollerer vinsjene og justerer lasten på trålwirene individuelt slik at en får trålen til å gå symmetrisk gjennom vannmassene, dvs også i forhold til taueretningen Flere opplysninger om Scantrol autotrålsystem kan en finne på

21 Oppmåling/kontroll Oppmålig og kontroll skal foregå ihht prosedyre for løpende kontroll, oppmåling, mottaks kontroll, reparasjon og bøting av trål vedlegg H og ihht til tegninger, sjekklister og grenseverdier for den enkelte tråltype i vedlegg G. Oppmåling/kontroll og reparasjoner skal fortrinnsvis utføres om bord. Ved større skader på trålene kan disse sendes på land for reparasjon etter avtale med leder redskapslager. 11. HIs trålverksted Oppmåling/kontroll og reparasjoner skal fortrinnsvis utføres om bord. Ved større skader på trålene kan disse sendes på land for reparasjon etter avtale med leder redskapslager. Arbeid med oppmåling/kontroll og/eller reparasjoner av trål og trålutstyr som ikke kan utføres om bord på fartøyene og som settes/sendes på land etter avtale med Leder redskapslager, skal fortrinnsvis foregå på trålsverkstedet på Laksevåg. Eksterne trålbøteri skal kun benyttes i tilfelle det ikke er kapasitet på HIs trålverksted

22 22 Vedlegg A Trålforum Medlemmer trålforum Trålforum har følgende faste medlemmer pr 31. Oktober 2008: Arill Engås (Leder), Faggruppeleder Fangst 425 Terje Hindenes (Sekretær), Operasjons offiser Fartøydrift 610 Bjørn Frode Grønevik, Lagerleder Fartøydrift 610 Asbjørn Aasen, Faggruppe Fangst 425 Asgeir Aglen, Faggruppe Bunnfisk 421 Einar Osland, Elektronisk Instrumentering 620 Ingvald Svellingen, Forskningsteknisk gruppe Observasjonsmetodikk 431 Else Torstensen, Faggruppe pelagisk fisk 433 Andre ansatte ved HI, og eksperter fra andre organisasjoner eller bedrifter, deltar i trålforum etter invitasjon fra trålforumets leder.

23 23 Vedlegg B Kompetansekrav B.1 Kompetansekrav til vakthavende navigatører Forstå viktigheten av riktig trålgeometri. Kunne riktige betegnelser på de forskjellige tråldelene. Kunne operere trålen på en slik måte at riktig trålgeometri, tauehastighet, god bunnkontakt ved bunntråling mm oppnås uavhengig av bunnforhold, strømsetting osv. Kunne vurdere en skade på trålen og bestemme hvorvidt trålen skal repareres om bord eller i land. Kjenne til de forskjellige trålsensorers virkemåte og funksjon. Kunne programmere trålsensorer i henhold til toktleders operative krav. Kunne lese ut av informasjon på trålsensordisplay på bro om trålen eller annet utstyr er skadet/feilmontert på en slik måte at tauing bør avbrytes og trålen hales. Ut i fra bunntopografi, innsamlede data om hefter, samt sjøkart kunne vurdere bunnforholdene med hensyn på tråling. B.2 Kompetansekrav til trålbas/nettmann Kunne rigge alle trålene på riktig måte. Kunne sette ut og ta inn trålene i henhold til prosedyre. Forstå viktigheten av riktig trålgeometri. Kunne riktige betegnelser på de forskjellige tråldelene. Kunne forstå en tråltegning og kunne bygge og reparere en trål etter denne. Kunne kontrollmåle og reparere en trål i henhold til tegning og oppsatte grenseverdier og sjekklister. Kunne spleise vaier og tauverk. Kunne bygge og montere bunntrålgir etter tegning. Kunne vurdere slitasje som har innvirkning på trålfunksjon og eventuelt tap av redskaper, som dører, gir, haneføtter, sveiper osv. Kunne foreta daglig ettersyn og lading av trålsensorer. B.3 Kompetansekrav til instrumentsjef/instrumentoperatør Kunne foreta korrekt innstilling av ekkolodd og andre instrumenter som styres fra instrumentrom og som brukes i forbindelse med tråling. Kunne logge tråldata. Kunne foreta vedlikehold, drift og kalibrering/innstilling av alle trålsensorer. Kunne foreta kalibrering av autortrålsystem.

24 24 B.4 Kompetansekrav ut over generelle krav til toktledelse for toktleder og vitenskapelig vaktsjef på tråltokt Ha nødvendig kunnskap om operasjon, virkemåte og instrumentering for de tråltyper som benyttes på toktet. Forstå de mest kritiske faktorer som avgjør om trålen fisker korrekt. Kunnskap om hva trålinstrumenteringen måler og hvordan det presenteres i sann tid. Ha nødvendig kunnskap for å forstå begrensende faktorer for tråling, så som vær-, strøm-, vind- og bunnforhold eller redskapskonflikter. Ha kjennskap til tolking av ekkoloddregistreringer. Toktleder godkjennes av toktansvarlig. Med assisterende toktleder menes den som har ansvar for det vitenskapelige arbeidet når toktleder har frivakt.

25 25 Vedlegg C Fordeling av oppgaver, ansvar og myndighet C.1 Oppgaver, ansvar og myndighet for Fagmyndighet trål Fagmyndighet trål har som oppgave å være den som forvalter HI offisielle viten og mening om fagområdet vitenskapelig tråling. Det betyr i praksis å ha ansvar for at: Den vitenskapelige trålingen som foretas i regi av HI gjennomføres på en vitenskapelig forsvarlig og mest mulig kosteffektiv måte. Å sikre at Håndbok for vitenskapelig tråling til enhver tid er oppdatert og at den følges av alle som er involvert i vitenskapelig tråling i regi av HI. Til støtte for Fagmyndighet trål er det opprettet et trålforum ved HI C.2 Oppgaver, ansvar og myndighet for Trålforum Trålforum ved HI er et rådgivende organ for Fagmyndighet trål ved HI, og er sammensatt av forskere og forskningsteknikere som har sin kunnskap og erfaring innen vitenskapelig tråling, utvikling av trålutstyr og/eller trålsensorer, samt personell fra Rederiavdelingen. Til sammen skal trålforumet besitte all den kunnskap og erfaring som til enhver tid er nødvendig for å kunne behandle alle erfaringsrapporter og endringsforslag som genereres på bakgrunn av metodeutvikling, internasjonalt samarbeid, industriutvikling, toktaktivitet eller på andre måter, og som kan ha betydning for den vitenskapelige tråling som utføres i regi av HI og derfor kan medføre endringer i Håndbok for vitenskapelig tråling. Leder trålforum er ansvarlig for utarbeidelse av endringsforslag til Håndbok for vitenskapelig tråling og fremleggelse av disse for godkjenning hos Fagmyndighet trål. Sekretær i trålforum er ansvarlig for at godkjente rettelser blir implementert i håndboken og gjort kjent for alle brukere av håndboken. C.3 Oppgaver, ansvar og myndighet, Rederi C.3.1 Rederisjef Overordnet økonomisk og faglig ansvar for all fartøysutrustning og vitenskapelige instrumenter som benyttes om bord under vitenskapelig tråling. Overordnet økonomisk og faglig ansvar for all produksjon, oppmåling, kontroll, reparasjon og kalibrering av trålutstyr og vitenskapelige instrumenter som foretas av Rederiavdelingen. C.3.2 Leder Seksjon Fartøydrift Økonomisk og faglig ansvar for alt trålutstyr som Rederiavdelingen har driftsansvar for. Sørge for at sjøfolkene ombord og relevant personell ved Seksjon Fartøydrift har nødvendig kompetanse og erfaring til å ivareta sine tildelte oppgaver innen rigging, bruk, kontroll, bøting osv. Føre tilsyn og kontroll med Rederiavdelingens trålverksted.

26 26 C.3.3 Operasjonsoffiser Fartøydrift Påse at tråljournal blir korrekt ført for hver enkelt trål som enten befinner seg om bord eller i land. Utarbeide og vedlikeholde nødvendige prosedyrer og instrukser for vitenskapelig tråling, inkludert anskaffelser, vedlikehold, kontroll av trålutstyr. Sekretær i Trålforum. Sørge for utarbeidelse og ajourhold av utstyrsoversikt for alt trålutstyr som Rederiavdelingen har ansvar for, og som viser utstyrets fysiske plassering til enhver tid og utstyrets tekniske tilstand. Sammen med Leder redskapslager sørge for utarbeidelse og ajourhold av langtidsplaner for anskaffelse av trålutstyr til fartøyer som HI/Rederiavdelingen driver eller leier. Sammen med Leder redskapslager utarbeide og iverksette bestilling og valg av leverandør av nytt trålutstyr etter behov og innenfor vedtatte budsjetter og ihht. eventuelle rammeavtaler(gjeldende)med leverandører. C.3.4 Teknisk inspektør Ansvar for at vinsjer for tråling, samt kraner og ruller for trålhåndtering er i orden og klar til bruk. Innhente tilbud og få reparert innrapporterte avvik for ovennevnte utstyr ved første anledning når det er påkrevd. Holde jevnlig kontakt med leverandører av eksisterende utstyr om bord fartøyene, og sette opp og holde oppdatert liste over kontaktpersoner/telefon nummer for eventuell assistanse for feilsøking og/eller reparasjon om bord. C.3.5 Leder Redskapslager Ansvarlig for daglig drift av trålverksted og redskapslagre, inkludert HMSansvar. Ansvarlig for at all produksjon av sveiper og annet vaiermateriell ved bruk av talurittpresse på trålverksted foregår i henhold til gjeldende lover og forskrifter, og at produktene er av rett kvalitet. Lede arbeidet med mottakskontroll, periodisk kontroll, oppmåling, bøting og reparasjon av trålutstyr ved HIs trålverksted. Forestå opplæring og veiledning av alt personell som skal utføre arbeidsoppgaver ved HIs trålverksted. Bidra til oppdatering og ajourhold av utstyrsoversikt for trålutstyr. Gi innspill til langtidsplaner for anskaffelse av trålutstyr til fartøyer som HI/Rederiavdelingen driver eller leier. Delta i utarbeidelse av bestilling og valg av leverandør av nytt trålutstyr. Sørge for forskriftsmessig lagring av trålutstyr på HIs lagre. C.3.6 Leder for Seksjon Elektronisk instrumentering Ansvarlig for drift av autotrål systemer på fartøyene Ansvarlig for trålsensorutstyr på fartøyene Ansvarlig for logging og lagring av tråldata

27 27 C.3.7 Fagansvarlig trålinstrumentering Ansvar for at oversikt over trålinstrumentering på våre fartøyer er oppdatert og tilgjengelig Ansvar for rådgiving i-fm. henvendelser om bruk og vedlikehold av trålinstrumentering om bord Ansvar for opplæring av toktpersonell, instrumentfolk og mannskap i klargjøring og bruk av trålinstrumentering Delta i utarbeidelse av bestilling av ny instrumentering C.4 Besetning/toktpersonell C.4.1 Skipsfører Skipsfører har ansvar for at: han selv og fartøyets besetning er kjent med innholdet i håndbok for vitenskapelig tråling, og at den blir implementert og fulgt om bord. Håndboken skal oppbevares på bro og i messe eller oppholdsrom og tilgjengelig for alle mannskaper og forskere Aktivt bruke og oppmuntre mannskaper til å bruke rapporterings skjema for trålutstyr. C.4.2 Vakthavende navigatør Vakthavende navigatør har ansvar for at hvert trålhal utføres i henhold til Håndbok for vitenskapelig tråling, Vedlegg F Prosedyre ved tråling.. Dersom det av ulike årsaker gjøres avvik, skal dette føres i toktdagbok. Videre er han ansvarlig for å: Kommunisere med trålbas/nettmann før halet og gi beskjed om hvordan trålen skal rigges, hvilke type sensorer, vekter som skal brukes osv. Informere trålbas/nettmann om ca. hvilke type hal, hvor lenge det skal tråles, tråldybde, vaierlengde osv. Journalføre alle avvik eller uregelmessigheter vedrørende trål, trålsensorer, vinsjer, bunnforhold eller annet som kan ha betydning. C.4.3 Trålbas Trålbas har sammen med kaptein hovedansvaret for at trålutstyret blir brukt riktig, at Håndbok for vitenskapelig tråling blir fulgt på tråldekk og at tråljournal blir korrekt ført. Kommunisere med vakthavende navigatør før tilrigging av trål starter. Kontinuerlig kommunikasjon med vakthavende navigatør om tråloperasjonen. Påse at trål med tilhørende utstyr, sveiper og trålvaiere går greit både under skyting og hiving. Sørge for at trålsensorer blir ladet som nødvendig og blir lagret korrekt når de ikke er i bruk.

28 28 C.4.4 Nettmann Lede tråloperasjonen på sin vakt. Har ansvaret på sin vakt for at trål og tilhørende utstyr blir brukt riktig og at Håndbok for vitenskapelig tråling følges av mannskapet på tråldekk. Notere alle avvik, skader etc. på sin vakt og informere trålbas i tillegg til vakthavende navigatør. Kommunisere med vakthavende navigatør før tilrigging av trål starter. Kontinuerlig kommunikasjon med vakthavende navigatør. Påse at trål med tilhørende utstyr, sveiper og trålvaier går greitt både under skyting og hiving. Sørge for at trålsensorer blir ladet som nødvendig og blir lagret korrekt når de ikke er i bruk. C.4.5 Instrumentsjef Ansvar for klargjøring, drift og vedlikehold av trålinstrumentering om bord. Ansvar for driftsrapportering av trålinstrumentering (Jfr. Prosedyre for instrumentrapporter, Driftskjema 3 trålinstrumentering).sammen med vakthavende navigatør, trålbas og toktleder avgjøre hvilke type sensorer som skal benyttes for de enkelte prøvetakingsredskapene. Ansvar for at data fra alle trålsensorer blir logget på server om bord. Etter endt tokt, sørge for at kopi av alle loggete data bli viderebrakt i land iht. gjeldende prosedyre. C.4.6 Toktleder Ved toktets start framlegger toktleder en seilingsplan for skipets navigatører som inneholder planlagte kurser og faste trålstasjoner. I løpet av toktet vurderer toktleder framdriften i forhold til de oppsatte planer og i samråd med navigatørene foretas eventuelle revisjoner. Trålposisjoner som medfører stor fare for riving eller brukskollisjon flyttes eller utelates. Tråling på interessante akustiske registreringer avtales fortløpende mellom toktleder (eventuelt ass.toktleder) og vakthavende navigatør under toktet. Toktleder har ansvar for at alle mannskaper og toktdeltagere er kjent med alle prosedyrer for toktet og skal godkjenne eventuelle avvik fra prosedyrer. C.4.7 Assisterende toktleder Med ass. toktleder menes den som har ansvar for det vitenskapelige arbeidet når toktleder har frivakt. Minimumskrav bør være: - Basiskunnskap om operasjon, virkemåte og instrumentering for de tråler som brukes på toktet; - De mest kritiske faktorer som avgjør om trålen fisker korrekt - Hva trålinstrumenteringen måler og hvordan det presenteres i sann tid - Begrensende faktorer for tråling (bunnforhold, vær/strøm, redskapskonflikter) - Tolking av ekkoloddregistreringer

29 29 Vedlegg D Tråljournal På tokt hvor fangstdata skal brukes til bestandsmåling, skal fartøyene skal ha minst to oppmålte bunntråler om bord ved toktstart, og helst en trål av samme type i reserve om bord. Det er derfor innført et system for merking og oppfølging av hver enkelt trål ved at alle tråler skal ha en taluritt på styrbord side av kuletelna, 1 m fra enden som gir trålen en unik identitet Med hver trål som tas om bord skal det følge en tråljournal som beskriver historien og tilstanden til trålen. Så lenge trålen er om bord er det skipsføreren som er ansvarlig for at tråljournalen blir oppdatert fortløpende og at den er ferdig utfylt når trålen leveres i land igjen. D.1 Når trålen er ombord Kaptein/trålbas skal være ansvarlig for at det føres en tråljournal for hver enkel trål. Når trålen har vært benyttet på et tokt (uansett tokt), skal det alltid føres en tilstands rapport som skal kvitteres av kaptein/trålbas. Journalen skal alltid følge trålen og være tilgjengelig for toktleder. Den skal innholde følgende opplysninger: Når og hvor ble trålen laget (i tilfeller man ikke vet det påføres "ukjent") For hvert tokt skal antall hal som er utført med trålen angis. Problemer som en har hatt med trålen under toktet (fastkjøringer, riving, trålen fisker ikke, osv.). Hvilke reparasjoner som er utført under (skjema 1) og etter toktet (skjema 2) og av hvem. Når trålen er i en slik forfatning at reparasjon på trålverksted er eneste alternativ, skal dette journalføres. Reparasjoner utført på trålverksted. Trålverkstedet skal gi en kortfattet beskrivelse av hvilke arbeid som er utført (f.eks. hva som er skiftet ut, om hele trålen sjekket, osv). Beskrivelsen skal inn i journalen. Utfylt sjekkskisse nr. 1. D.2 Når trålen er i land Leder redskapslager er ansvarlig for at tråljournalen oppdateres så lenge trålen er i land for lagring, bøting, reparasjon eller kontroll, og at tråljournalen er ajourført når trålen igjen leveres om bord på ett av fartøyene. D.3 Innhold tråljournal Tråljournalen skal som et minimum inneholde følgende informasjon: Når og hvor trålen ble laget. Når mottakskontroll av trålen før første gangs bruk ble gjennomført og av hvem. Antall hal som er utført med trålen. Problemer som har oppstått under toktet, for eksempel fastkjøring, riving, fisker dårlig og lignende. Hvilke reparasjoner som er utført under og etter toktet og av hvem. Anbefaling om reparasjon av trålen ved trålverksted. Reparasjoner utført på trålverksted. Trålverkstedet skal gi en kortfattet beskrivelse av hvilket arbeid som er utført (med skisse på kopi av tråltegning f.eks. hva som er skiftet ut, om hele trålen er sjekket osv). Oppmåling/kontroller som er utført på HIs eget trålverksted.

30 30 Tråljournal skjema Trykk på linken for å åpne tråljournal skjemaet i Word: data/page/5373/vedlegg_d_- _traaljournal_skjema.doc Tråltype: Trålnummer: Produksjonsdato: Produsent: Mottakskontroll dato: Antall trålhal totalt: Antall trålhal siden siste kontroll: Problem med trålen under tokten; eks fisker dårlig, liten åpning eller lignende: Reparasjoner utført under toktet: Annet: Dato: Signatur: Stilling:

31 31 Vedlegg E - Utrustning for fartøyene E.1 G.O. Sars Vinsjer Betegnelse Kraft (tonn) Vaierdim Vaierlengde (m) Bruddstyrke (tonn) 2 stk. pelagiske 55,0 30 mm ,9 vinsjer 6x19+1WS 2stk.bunntrål 35,0 24 mm ,0 vinsjer 6x19+1WS 1stk.not-rommel 47,0 2stk.not-rommel stk. 13,0 sveipevinsjer 2 stk. gilsonvinsj 13,0 Plexus 32 mm 67 87,0 1stk. thalervinsj 10,0 Plexus 28 mm 50 72,0 2 stk. hjelpevinsj 10,0 1 stk. sondevinsj 5,6 Volum M 3 Tråldører m/rigging Navn Størrelse (m 2 ) Haneføtter Vekt (kg) E.T (Pelagisk) 7,5 2x16 m x 22 mm 1200 E.T (Pelagisk) 12 2x16 m x 24 mm 2500 Steinshamn W9, høy 7,1 2x12 m x 22 mm 2175 type. (Bunn) Thyborøn Type 12

32 32 Sensorer Merke Type/CH Produkt nr. Max-dybde (m) Scanmar Trålhastighet C-2 CL 707 CH 3 Scanmar Trålhastighet C2 CL 708 CH4/CL Scanmar Spread C-1 CH3/AL A 4256 Scanmar Minitransponder 3612 Scanmar Tråløye TE Scanmar Tråløye C-2 TS 1041 CH6/HC Scanmar 2 stk. Batteri 1103/1104 Scanmar Fangst C-1 CH3/MI HC Scanmar Temp/dybde DT C-2 CH1/12 Scanmar 8 stk. Ladere QBC-05 Simrad Spread Nr Simrad Spread Nr Simrad Spread Nr Simrad Spread Nr Simrad Dybde Simrad ITI Temp/Dybde Simrad ITI Tråløye 5602 Simrad 5 stk. Ladere Simrad Trålsonde FS m kabel 11 mm Autotrålsystem: Scantrol styringssystem programmert for ett sett pelagiske vinsjer og ett sett bunntrålvinsjer. Tilrettelagt for dobbeltrål.

33 33 E.2 Johan Hjort Vinsjer: Betegnelse Kraft (tonn) vaierdim. Vaierlengde (m) Bruddstyrke (tonn) Volum M 3 Trålvinsjer mm Max ,0 6x19+1 Nottrommel m/gir Nottrommel dobbel 25 8,0 6,0 Gilson/uthaler 5 10 mm 800 Trålsondevinsj 5 12 mm 2600 Autotrålsystem : Scantrol Tråldører m/rigging Navn Størrelse (m 2 ) Haneføtter Vekt (kg) E.T (Pelagisk) 7,5 2x16 m 22mm 1200 Steinshamn W9, høy type. (Bunn) 7,1 1x10 m 22 mm 2175 Sensorer Merke Type/CH Båtkode/kanal Max Dybde (m) Scanmar mengde HC4- M C-1 /Ch3 Scanmar mengde HC4-M C-1/Ch3 Scanmar dybde D1200 C-1/Ch Scanmar dybde D1200 C-1/Ch Scanmar avstand HC4-144 C-1/ Ch3 Scanmar avstand HC4-144 C-1/Ch3 Scanmar tråløye TE 40 Scanmar tråløye TE 40 Scanmar symmetri HC4 TSS36 C-1/Ch2 Scanmar høyde HC4 TS 156 C-1/Ch5/6 Scanmar høyde HC4 TS 156 C-1/Ch5/6 Scanmar mini MTR 144/110 transponder. Scanmar mini MTR 144/110 transponder

34 34 E.3 Håkon Mosby Vinsjer Betegnelse Kraft (tonn) Vaierdim Vaierlengde (m) Bruddstyrke (tonn) Trålvinsjer mm Max x19+1 Tråltrommel N/A m/gir Tråltrommel 5 dobbel Gilson/uthaler Trålsondevinsj 5 12 mm 2600 Volum M 3 Autotrålsystem : Scantrol Tråldører m/rigging Navn Størrelse (m 2 ) Haneføtter (m) Vekt (kg) Waco Lindholm 4, Polyvalent 4, Sensorer Merke Type/CH Båtkode/kanal Dybde (m) Scanmar dybde D1200 C-3/Ch1/d Scanmar dybde D600 C-3/Ch1/d6 600 Scanmar avstand HC4-144 C-3/ Ch4/al Scanmar tråløye TE 40-2 Tråløye batteri BP-9,7 Scanmar høyde HC4 TS 156 C-1/Ch5/6

35 35 E.4 Dr. Fridtjof Nansen Vinsjer Betegnelse Kraft (tonn) Vaierdim. Vaierlengde (m) Bruddstyrke (tonn) Volum M 3 Trålvinsjer mm ,05 6x19+1 Not trommel Dobbel not trommel 21 6,0 4,5 CTD vinsj 2,3 8 mm ,35 Vannhenter 2,3 4 mm ,35 vinsj Uthaler vinsj 1,2 15 mm 30 0,05 Kabel vinsj i kran 5,0 10 mm 600 0,12 Tråldører m/rigging Navn Thyborøn Størrelse (m 2 ) Haneføtter 125" Vekt (kg) 2 x 11M - 28 m/m 1720 Scanmar trålsensorer Sensor Type nr. Serienr. Båtkode Kanal/telegram Max dybde (m) Avstandssensor HC4-A144 A1502 C-1 CH3/AL Avstandssensor HC4-A144 A4009 C-1 CH3/AL Avstandssensor HC4-A144 A2666 C-1 CH3/AL Avstandssensor HC4-A144 A3213 C-2 CH3/AL Batteri BP9-4,5 527 Batteri BP9-4,5 536 Batteri BP9-7,0 960 Dybdesensor D1200 HC8405 C-1 CH1/D12 Dybdesensor D600 HC9542 C-2 CH1/D6 Dybdesensor D1200 HC10539 C-1 CH4/D12 Forforsterker BPC9-4,5 545 Høydesensor HC4-TS150 TS452 C-1 CH5/HO CH6/HC Høydesensor HC4-TS150 TS593 C-1 CH5/HO CH6/HC Høydesensor HC4-TS150 TS624 C-2 CH5/HO CH6/HC

36 36 Mengdesensor HC4 HC8396 C-1 CH3/M1 Minitransponder MTR-144 MR1738 Minitransponder MTR-144 MR1946 Minitransponder MTR-144 MR3027 Nettransponder TRD Symmetrisensor HC4-SY SY1432 C-1 CH2/SY Symmetrisensor HC4-SY SY1302 C-1 CH2/SY Tråløye TE40 E622 Tråløye TE40 E374 Autotrålsystem: Scantrol E.5 Jan Mayen Pr 17. januar 2008 Scanbase Scanmate 6 Sensortype kanal navn serienummer mengde 3 M minitr. Sp minitr. Sp Avst. Sensor 3 A Avst. Sensor 3 A Avst. Sensor 3 A Dybde 2 d Dybde 2 D Høyde Temp 3 TL 2884 Temp 3 TL Trålsonde 6 HZ 2016 Tråløye 1124 Trål speed Grid 1 GL 271 Batt / tråløye 963

37 37 E.6 G.M. Dannevig Vinsjer: Betegnelse Kraft (tonn) Vaierdim (mm) Vaierlengde (m) Bruddstyrke (tonn) 2 stk trål vinsjer 14, ,7 1 stk. dobbel not 5,0 trommel Volum M 3 Tråldører m/rigging: Navn Størrelse(m 2 ) Haneføtter Vekt (kg) Thyborøn104 4,86 2 x 5m å 12 mm Ca. 550 Sensorer: Merke Type/CH Produkt nr. Dybde Scanmar dybde HC4- D600 C Scanmar Høyde HC4- TS 150 Scanmar avstand HC4-A 144 Autotrålsystem: Ikke montert. E.7 Fangst Vinsjer: Betegnelse Kraft (tonn) Vaierdim. (mm) Wirelengde (m) Bruddstyrke (tonn) 2 stk. trål vinsjer 5, ,6 1stk.not trommel 1stk. 4,0 Hauganspill Volum M 3 Tråldører m/rigging Navn Størrelse (m 2 ) Haneføtter Vekt (kg) E.T. 3,6 2x 10m 20mm 550 Sensorer Merke Type/CH Produkt nr. Dybde Ingen faste sensorer om bord Autotrålsystem: Scantrol vinsjestyringssystem

38 38 Vedlegg F - Prosedyre ved tråling F.1. Hensikt Hensikten med denne prosedyren er å sikre at forberedelse, gjennomføring og etterarbeid etter hvert enkelt vitenskapelig trålhal blir gjort på en vitenskapelig holdbar og kosteffektiv måte. F.2. Omfang/Virkeområde Denne prosedyren skal følges for alle trålhal som utføres i regi av HI i den hensikt å samle inn representative prøver av fisk og/eller skalldyr. Denne prosedyren gjelder ikke for trålhal som utføres som en del av metodeutvikling, redskapsutvikling og lignende. F.3. Definisjoner Toktleder - Ansvarlig vitenskapelig arbeidsleder ombord. (Vanligvis er toktleder og toktansvarlig samme person, men toktansvarlig kan utpeke en annen person som toktleder). F.4. Kritiske faktorer Det må tas nødvendig hensyn til værforholdene. Trålene skal være oppmålt og justert slik at avvikene er innenfor grenseverdier definert i trålmanual for den enkelte tråltype, se vedlegg G. Tråldørene må være riktig koplet og i god stand og rigget iht. til trålmanual for den enkelte tråltype Trålgeometri må overvåkes og logges under hele trålhalet. Ved tråling på eller nær bunn må en forsikre seg om at bunnen ikke er av en slik type at det er fare for skade på redskapene. Ved eventuell fastkjøring er det viktig å bruke nødvendig tid og ikke bruke for mye vinsje- og/eller motorkraft for å få redskapen løs.

39 39 F.5. Beskrivelse av trålhal F 5.1.Før skyting av trål Toktleder Informere vakthavende navigatør om tid, sted, tauedyp, varplengde, tauetid. Eventuelle ønsker om spesiell konfigurasjon av trål, dører, trålsensorer osv som ikke er standard må klargjøres. Vakthavende navigatør - Foreta en vurdering av vær-, vind-, sjø- og lysforhold for å bestemme om trålhalet kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. - Sjekke om bunnforhold er slik at trålhalet kan gjennomføres uten uakseptabel stor risiko for bunnfeste og eller riving, og sjekke i kartet om det finnes undervannskabler eller andre bunninstallasjoner i området. - Vurdere taueretning i forhold til strøm og bunnforhold, og dersom i tvil konferere med toktleder/eller trålansvarlig forsker. Vakthavende navigatør - Sjekke at innstillinger på Scantrol systemet er iht. trålhalinstruks fra toktleder Vakthavende navigatør - Opprette kommunikasjon mellom bro og tråldekk. - Sjekke at korrekt konfigurasjon av trålsensorer osv er korrekt montert på trålen og at rett kode på trålsensorene er slått inn på Scanmar-systemet på bro. Trålbas/nettmann - Montere trålsensorer og annet utstyr iht. instruks fra vakthavende navigatør. - Sjekke at trålsensorene er korrekt montert og sikret. - Sjekke at sekk på trål er forsvarlig knyttet. - Sjekke at trålen med gir, kuler osv er i orden. - Sjekke at tråldører er korrekt rigget og klar til skyting.

40 40 F.5.2 Skyting av trål Vakthavende navigatør/ trålbas/nettmann - Påse at det ikke oppholder seg uvedkommende på tråldekk. - Påse at mannskapet bruker det sikkerhetsutstyret som er påkrevet. Trålbas/nettmann/matroser - Sjekke trålen og om nødvendig rette ut tørn på overvinger og sveiper. - Påse at overtelna og kuler er fri fra giret under utsetting slik at hele overtelna flyter fritt. - Sjekke at tråldørene er riktig sjaklet. - første 50m, eventuelt 150m v/strapping skytes fra dekk. Om bord fartøy som har mulighet for manuell kjøring av nett-tromler og trålvinsjer fra bro og dette skal brukes, har kaptein ansvar for at det utarbeides spesiell prosedyre som gjøres kjent for de aktuelle offiserer og dekksfolk. Vakthavende navigatør Trålbas/nettmann Vakthavende navigatør Vakthavende navigatør - Ved skytestart må det brukes nødvendig pådrag for å sikre spredning av tråldørene. Etter at dørspredning er oppnådd reduseres pådraget slik at fartøyets fart gjennom vannet står i forhold til vinsjehastigheten under skyting. - Ved strapping, montere dybdesensoren midt på strappetauet og strappepunktet settes til m fra dørene slik at tilnærmet 50m mellom dørene oppnås. Lengde på strappetau mellom senter av varp settes til ca10 m avhengig av avstanden mellom trålblokkene på det enkelte fartøy. - Påse at det ved pelagisk tråling nær bunn tar nødvendige grep slik at ikke trålen berører bunn. - Når det gjenstår å skyte100m wire, redusere skytehastigheten på vinsjene til lav hastighet slik at trålen strekkes opp. - Når all wire er avskutt, tilpasse pådraget slik at bunnkontakt oppnås på en myk måte. F.5.3 Tauing av trål Vakthavende navigatør Vakthavende navigatør Vakthavende navigatør Vakthavende navigatør Vakthavende instrumentoperatør I tillegg til navigeringen må vakthavende navigatør ha et våkent øye med trålistrumentene for å sikre at trålen opptrer korrekt. Ved bunntrål justeres wirelengde ved endringer av dybden slik at strappetauet går i spesifisert høyde over bunn. Oppdager vakthavende navigatør at det er fare for skade og/eller tap av redskap skal mottiltak straks iverksettes. Starte/stoppe logging av ny trålstasjon i referansedatasystemet på toktlogger-pc (toktdagbok) Logger alle trålsensordata og navigasjonsdata.

41 41 F.5.4 Hiving av trål Vakthavende navigatør Vakthavende navigatør Trålbas/Nettmann Trålbas/Nettmann Når planlagt tauetid er ute og trålen skal løftes fra bunn må pådraget og vinsjehastighet reguleres slik at trålen raskt løftes fra bunn, samtidig som trålens hastighet gjennom vannet ikke endres vesentlig. Pådraget økes noe de siste meterne slik at wiren ikke slites mot hekken. Det skal holdes et våkent øye med de som arbeider på dekk, særlig under dårlig vær. Siste 50m tas fra dekk. Ved strapping tas de siste 200m fra dekk for å unngå at strappetauet går i blokken. -Siste 50m, eventuelt 150m v/strapping hives fra dekk. -På fartøy som har mulighet for manuell kjøring av nett-tromler og trålvinsjer fra bro og dette skal brukes, har kaptein ansvar for at det utarbeides spesiell prosedyre som gjøres kjent for de aktuelle offiserer og dekksfolk. Dørene skal hives forsiktig inn på laveste vinsjehastighet de siste meterne slik at det ikke gjøres skade på dørene og/eller galgen. Trålbas/nettmann/matroser Trålwiren strekkes godt slik at det ikke blir sleng på dem under uthuking. Trålbas/nettmann/matroser - Når det hukes ut skal man ikke lene seg ut mellom døren og galgen på grunn av klemfaren. - Påse at ingen har beina mellom sveipene og kantene i trålbanen. - Når det kjøres inn på rull skal det tas hensyn til hvordan kuler og gir kommer inn på rullen for å unngå for mye maskespreng. - Under ugunstige værforhold skal man unngå å bruke hendene til styring av sveipene inn på rullen. Hvis sveipene må styres inn på rullen skal det brukes snurperinger/blokker som er festet i rekken med tau på en sikker måte. Trålbas/nettmann Visuell kontroll av trålen og tilhørende utstyr under hiving av trålen. F.5.5 Etter tråling Trålbas/nettmann Ta av trålsensorene og sette dem til ladning iht. produsentens spesifikasjoner. Trålbas/nettmann Om nødvendig iverksette reparasjon/bøting av trål, gir, kuler osv. F.5.6 Lagring av trål om bord Ved lagring om bord og før trålen skal i land skal den rengjøres grundig. Tråler som står på rull eller som ligger i trålbanen skal være tildekket med presenning når de ikke er i bruk over lengre tid.

42 42 Vedlegg G Trålmanualer G.1 Trålmanual Campelen 1800 G.1.1 Forord Siden 1981 har HI gjennomført årlige bunntråltokt for torsk og hyse i Barentshavet og Svalbard-området med reketrålen Campelen Dataene fra bunntråltoktene benyttes i mengdeberegningene på basis av to fundamentale antakelser: 1) at arealet som er sveipet er konstant for hvert hal, og 2) at fangsteffektiviteten er konstant for alle arter og lengdegrupper fra hal til hal i alle områder og fra år til år. Det er derfor meget viktig at utstyr og rutiner for bruk av Campelen 1800 er de samme mellom fartøyer og fra hal til hal. Trålmanual Campelen 1800 skal være et hjelpemiddel til å påse at dette blir fulgt i de toktene der mengde fisk blir beregnet på basis av sveipet areal. Manualen inneholder en beskrivelse av utstyr, rigging, fiskeoperasjon og hvilke tråldata som skal registreres. I tillegg inneholder den en begrunnelse for hvorfor spesielle ting bør følges opp og sjekkes, og ikke minst en instruks som skal følges for å sikre at samme prosedyre blir fulgt hver gang trålen benyttes. G.1.2 Historikk Det har siden 1981 blitt gjennomført en del endringer i metodikk og utstyr under bunntråltoktene. De viktigste er beskrevet i vedlegg I.1 G.1.3 Kontroll før toktstart når Campelen 1800 skal brukes til mengdemåling. 1. Ved toktets start hvor Campelen 1800 skal brukes skal det finnes tre sjekkede tråler med utfylt sjekkliste om bord. En trål i reserve av samme type. Nummeret på trålene som benyttes under toktet skal påføres sjekklisten. 2. Foran hvert tokt skal to sett oppmålte sveiper være om bord og klar til bruk. 3. Foran hvert tokt skal to sett oppmålte trålgir være om bord og klar til bruk. 4. Sko på tråldører skal være sjekket for slitasje og eventuelt utbedret. G Trålnett Trålnett skal være i henhold til tegning og sjekkliste av Campelen 1800, alt innenfor de grenseverdier som er oppgitt i sjekklisten. G Flyteelementer Flyteelementer skal være i henhold til Campelen 1800 sjekkliste. G Bunngear Vi benytter i dag Rockhopper bunngear som skal være i henhold til vedlagte

43 43 spesifikasjon og kontrolleres i henhold til prosedyre for oppmåling og kontroll, Vedlegg H, med tilhørende sjekkliste. G Sveiper Sveipelengden skal være 40m, men lengden på hanefoten som benyttes på dørene varierer imidlertid mellom fartøyene (maksimum tillatt lengde på hanefoten er 12 m). Totallengden av hanefot og sveip skal derfor være 52m. Fartøyer som benytter kortere hanefot enn 10m, må derfor benytte en forlengelse mellom hanefot og sveip. Tykkelsen til sveipene skal måles med skyvelær (maksimum diameter) og angis i mm. Totallengden av sveiper (wire) skal måles mellom innsiden av vaier-øyene(eventuelt innsiden av kausene) i begge ender av sveipene. G Tråldører Tråldørene som benyttes ved tråling med Campelen 1800 er av typen Steinshavn W9, høy type, og vekt 2175 kg. G.1.4 Fiskeoperasjon G Avlåsing av trålvaier (Strapping) Som nevnt tidligere benyttes data fra bunntråltoktene under forutsetning av at arealet som er sveipet med bunntrålen er konstant fra hal til hal. Ved å låse trål vaierene ved hjelp av et tau mellom vaierene, kan konstant sveipeareal oppnås (forutsettes at korrekt vaierlengde og hastighet benyttes). Metoden er skissert i figur G.1. På den ene vaieren settes det to taulåser med 1m mellomrom, m foran døra. Tauet (12mm PA) skal være ca10-12m (tilpasset avstanden mellom trålblokkene i galgen på det enkelte fartøy). I den ene enden av tauet skal det være festet en "sparcraft" hurtiglås og det er meget viktig at denne hurtigkoblingen har større dimensjon (i kjeften av låsen) enn vaieren fordi vaieren roterer under skyting). Hurtiglåsen settes mellom de to taulåsene når de to taulåsene er på utsiden av trålblokken på galgen. I den andre enden av tauet benyttes en snurpering med trinse som sjakles inn på vaieren. Ved stapping skal avstanden mellom tråldørene(målt med spredningsensor) være tilnærmet 50m.

44 44 Figur G.1.1 Strapping G Tauehastighet Tauehastigheten er i dag 1,5m/s, målt som trålens hastighet gjennom vannmassene ved hjelp av fartsmåler (symmetrisensor) montert på trål. G Tauetid Tauetiden skal være 30 minutter på økosystem tokt vinter og 15 minutter økosystem sommer. Starten av halet er fra det tidspunkt trålen når bunnen og Scanmar trålsonde viser stabil høyde på ca. 4m, mens slutten av halet er fra det øyeblikk Scanmar høydemåler viser klaring mellom bunngear og bunnen. Denne skal være montert i senter av taket på trålen 4m bak overtelna, dvs. rett over senter på bunngearet, figur G.2 Med tråløyet montert 4 m bak overtelna bør trålhøyden ligge mellom 3,5 og 4,2 m. Scanmar Tråløye Figur G.1.2 Tråløye

45 45 G Tauedistanse Ved bestemmelse av tauedistanse brukes GPS (Global Positioning System). Posisjon avleses når trålen er i bunnen og når den forlater bunnen, se pkt G.4.3. Tauedistansen kan variere fra hal til hal, avhengig av om man tråler med eller mot strømmen. G Kvaliteten av halet og trålens tilstand etter halet Under tråling kan det oppstå situasjoner med riving, fastkjøring eller at geometrimålingene viser unormale verdier. Kvalitet av halet kodes i henhold til "Prosedyre for koding og utfylling av skjema, fiskestasjonsskjema", versjon 3.1, side 39 og 40. G Trålgeometri På alle hal brukes tråløye, hastighetssensor, dybdesensor og dørspredningssensor. Alle data fra Scanmar sensorer logges. Scanmar dørsensorer skal alltid monteres i døra (i festebrakett) slik at dørspredningen kan logges. Uten avlåsning av varp kan dørspredningen variere mellom ca. 50 og 60m, avhengig av dyp og varplengde. Med Steinshavn W9 - dører og avlåsning av varp bør dørspredningen være mellom 47 og 53m, dvs i gjennomsnitt ca 50m). Uten avlåsning av varp vil en med V-døra ha en dørspredning på 55-65m.

46 G.1.5 Tråltegninger Campelen 1800

47 47 G Campelen 1800 Rammeverk 490U

48 G Campelen 1800, Bunngear type Rockhopper 48

49 Stender m/hanefot 16 MED MER KJETTING KORTL. FAB 5,5 7,65 X 2 15,3 84,15 DANLENO HANEFOT TYPE " DANLENO 21, SUM 139,15 G Campelen 1800 Sjekkliste Ved måling og kontroll av tråler er det først og fremst tegning som er dokumentet som brukes. Alle hovedtall etc. om produksjon er godt beskrevet her. a. Det er viktig at over, sider og underpanel har riktig lengde i forhold til hverandre. b. I seksjon 1A kan det aksepteres at forskjellen til overpanelet blir redusert fra 42cm til 24cm. c. I seksjon 2A kan det asketers at forskjellen til overpanelet blir redusert fra 42cm til 30cm. d. I seksjon 3A kan det aksepters at forskjellen til overpanelet blir redusert fra 12 cm til 6cm. e. I seksjon 4A kan det aksepteres at forskjellen til overpanelet reduseres fra 16 cm til 8 cm. f. Det må også tas hensyn til den totale lengdeforskjellen over to nærstående panel. g. 60 og 80mm masker er laget av kraftig nett (3mm flettet) og bør dersom det er praktisk mulig måles med større kraft en «handmakt». h. Omkring 50kg bør være tilstrekkelig for å få en korrekt måling av ovennevnte nett. i. Dette kan gjøres med at nettet strekkes opp med kroker hvor det er en vekt i den ene enden og en talje i den motsatte enden. Side 49 av 94

50

51 G Sjekkliste for Campelen 1800 G Sjekkliste for Campelen c m Side 51 av 94

52 G Standard trålrigging for tråling på bløt bunn med Campelen 1800 Side 52 av 94

53 G.2 Gisund Super -F/F Dr. Fridtjof Nansen G.2.1 Forord Systematiske undersøkelser med bunntrål har vært gjennomført med den gamle Dr. Fridtjof Nansen siden I de første årene benyttet man en Campelen trål, men fra 22. April 1980 ble denne byttet ut med en Gisund Super reketrål. Redskapen har i alle år også vært brukt på den nye Dr. Fridtjof Nansen Undersøkelser med bunntrål utgjør en av hovedpilarene for arbeidet med Dr. Fridtjof Nansen. Toktene utgjør for mange land en referanse for eget arbeid. Det er også foretatt flere interkalibreringer med lokale fartøy. Som standard prøvetakingsredskap er det viktig at egenskapene til trålen er konstant over tid og at prosedyrene for gjennomføring av et trålhal er mest mulig ensartet. Trålmanualen skal være et hjelpemiddel til å oppnå dette. G.2.2 Historikk Det har siden 1975 blitt gjennomført en del endringer i metodikk og utstyr under bunntråltoktene. De viktigste er beskrevet i vedlegg I.2 G.2.3 Kontroll før toktstart når Gisund Super skal brukes til mengdemåling. 1. Ved toktets start hvor Gisund Super skal brukes skal det finnes tre sjekkede tråler med utfylt sjekkliste om bord. En trål i reserve av samme type. Nummeret på trålene som benyttes under toktet skal påføres sjekklisten. 2. Foran hvert tokt skal to sett oppmålte sveiper være om bord og klar til bruk. 3. Foran hvert tokt skal to sett oppmålte trålgir være om bord og klar til bruk. 4. Vekter på tråldører skal være sjekket og totalvekten må kunne dokumenteres. G Trålnett Trålnett skal være i henhold til tegning og sjekkliste av Gisund Super, alt innenfor de grenseverdier som er oppgitt i sjekklisten. G Flyteelementer Flyteelementer skal være i henhold til Gisund Super sjekkliste. G Bunngear Vi benytter i dag rulle bunngear som skal være i henhold til vedlagte spesifikasjon og kontrolleres i henhold til prosedyre for oppmåling og kontroll, Vedlegg H, med tilhørende sjekkliste. G Sveiper Sveipelengden skal være 40m. Oversveiper skal være 16mm og undersveiper skal være 22mm. Tykkelsen til sveipene skal måles med skyvelær (maksimum diameter) og angis i mm. Totallengden av sveiper (wire) skal måles mellom innsiden av wire-øyene(eventuelt innsiden av kausene) i begge ender av sveipene.

54 54 G Tråldører Tråldørene som benyttes ved tråling med Gisund Super er Tyborøn type 7, 125, 7,41m 3 og vekt 1720 kg. Hanefot forlengelse skal være 11 m x 28mm. Tråldørene blir tvangsstyrt med en trebens kjettingstropp hvor de to aktre kjettingene har 12 løkker og den kjettingen som peker fremover tråldøren har 20 løkker. Kjettings løkkene skal ha 19mm, og innvendig lengde 120mm. (Eller tilsvarende lengde hvis annen kjetting benyttes.) Sjakler som skal benyttes er 3 stk. á 8,5 tonn og samlesjakkel 1 stk á 9,5 tonn. Dette er kombidører, dvs at de benyttes både for bunntråling og pelagisk tråling. Selve braketten hvor slepewiren koples til kan forskyves horisontalt på tråldøren. Braketten skal være montert i hull nr. tre forfra både for bunntrål og pelagisk trål. Festepunktet for slepewiren i braketten må endres (justeres vertikalt) når man bytter mellom pelagisk tråling og bunn tråling. Slepewiren kan koples til braketten i seks ulike hull. Bildet under viser standard kopling for bunntrål. Sleperwiren koples da i hull nr. to nedenfra.

55 55 G.2.4 Fiskeoperasjon G Avlåsing av trålvaier (Strapping) Som nevnt tidligere benyttes data fra bunntråltoktene under forutsetning av at arealet som er sveipet med bunntrålen er konstant fra hal til hal. Ved å låse trålwirene ved hjelp av et tau mellom wirene, kan konstant sveipeareal oppnås (forutsettes at korrekt wirelengde og hastighet benyttes). Metoden er skissert i figur G.2.1. På den ene vaieren settes det to taulåser med 0,2m mellomrom, 140m foran døra. Tauet (12mm PA) skal være ca10m, eller tilpasset avstanden mellom trålblokkene i galgen på det enkelte fartøy). I den ene enden av tauet skal det være festet en "sparcraft" hurtiglås og det er meget viktig at denne hurtigkoblingen har større dimensjon (i kjeften av låsen) enn vaieren fordi wiren roterer under skyting). Hurtiglåsen settes mellom de to taulåsene når de to taulåsene er på utsiden av trålblokken på galgen. I den andre enden av tauet benyttes en snurpering med trinse som koples inn på den andre wiren. Figur G.2.1 Strapping G Tauehastighet Tauehastigheten er i dag 1,5m/s, målt med GPS (Global Positioning System). G Tauetid Tauetiden skal være 30 minutter. Starten av halet er fra det tidspunkt trålen når bunnen og Scanmar trålsonde viser stabil høyde på ca. 4,1 m, mens slutten av halet er fra det øyeblikk Scanmar høydemåler viser klaring mellom bunngiret og bunnen. Denne skal være montert i senter av taket på trålen 4m bak overtelna, dvs. rett over senter på bunngiret, figur G.2.2 Med Scanmar høydemåler montert 4 m bak overtelna bør trålhøyden ligge mellom 3,5 og 4,2 m.

56 56 Figur G.2.2 høydemåler G Tauedistanse Ved bestemmelse av tauedistanse brukes GPS (Global Positioning System). Posisjon avleses når trålen er i bunnen og når den forlater bunnen, se pkt G.4.3. Tauedistansen kan variere fra hal til hal, avhengig av om man tråler med eller mot strømmen. G Kvaliteten av halet og trålens tilstand etter halet Under tråling kan det oppstå situasjoner med riving, fastkjøring eller at geometrimålingene viser unormale verdier. Kvalitet av halet kodes i henhold til "Prosedyre for koding og utfylling av skjema, fiskestasjonsskjema", versjon 3.1, side 39 og 40. G Trålgeometri På alle hal brukes høydemåler eller tråløye, symmetrisensor, dybdesensor og dør sprednings sensor. Alle data fra Scanmar sensorer logges. Scanmar dør sensorer skal alltid monteres i døra (i festebrakett som vist på bilde) slik at dørspredningen kan logges. Uten avlåsning av varp kan dørspredningen variere mellom ca. 50 og 60m, avhengig av dyp og varplengde. Thyborøn dører og avlåsning av varp bør dørspredningen være mellom 47 og 53m, dvs i gjennomsnitt ca 50m). Uten avlåsning av varp vil en med Thyborøn 125 ha en dørspredning på 55-65m.

57 G.2.5 Tråltegninger Gisund Super

58 G Pose til Gisund Super 58

59 G Gisund super Rammeverk 59

60 G Gisund super, bunngear av typen rullegir 60

61 61 G Gisund Super Sjekkliste Ved måling og kontroll av tråler er det først og fremst tegning som er dokumentet som brukes. Alle hovedtall etc. om produksjon er godt beskrevet der. Versjon november 2005

62 62 G.3 Trålmanual Åkratrål G.3.1 Forord I 1957 var det brukt tobisvad i yngel-undersøkelser samt småsild- og fetsildtokt i Norskehavet og Barentshavet av forskerne O. Dragesund og R. Ljøen. Dette var ikke godt nok, og i 1959 brukte forsker O. Dragesund en noe større trål men ifølge toktrapportene hadde de problem med at de reiv sund trålen. I 1960 så dette ut til å være løst for da brukte forsker S. Olsen en flytetrål med G.O. Sars til å identifisere lodde og polartorsk i Barenthavet. Dette fremgår av notat fra forsker Odd Nakken datert som også sier at han oppfatter det slik at i perioden fra 1957 til 1960 ble flytetrål tatt i bruk i identifisering av akustiske registreringer på G.O. Sars. I 1970, da forrige G.O. Sars var ny, og var det første forskningsfartøyet tilhørende HI som var konstruert som hekktråler og gjorde det mye enklere og skyte og hive inn trålene som medførte og at pelagiske tråler ble mer og mer brukt spesielt på lodde. For bunnfisk, eksempelvis torsk og hyse, ble slike tråler brukt i perioden fra 1975 til slutten av 70 tallet da man gikk tilbake til bruk av bunntrål for prøvetaking av nevnte fiskeslag. Data fra pelagisk tråling med Åkratrål 538 er frem til i dag ikke blitt benyttet til mengdemåling. Manualen inneholder en beskrivelse av utstyr, rigging og tråltegninger for trålen. I tillegg inneholder den en begrunnelse for hvorfor spesielle ting bør følges opp og sjekkes, og ikke minst en instruks som skal følges for å sikre at samme prosedyre blir fulgt hver gang trålen benyttes, og lik trålfigurasjon oppnås på alle tokt og fartøy. G.3.2 Historikk Det har siden 1957 blitt gjennomført mange forsøk og endringer i metodikk tråltyper for å komme frem til dagens pelagiske tråler som Akratrål 538. De viktigste er beskrevet i vedlegg I.3 G.3.3 Kontroll før toktstart Kontroll før toktstart når Åkratrål 538 skal brukes. 1. Ved toktets start hvor Åkratrål 538 skal brukes skal det finnes en sjekket tråler med utfylt sjekkliste om bord, samt en trål i reserve av samme type. Nummeret på trålene som benyttes under toktet skal påføres sjekklisten. 2. Foran hvert tokt skal to sett oppmålte sveiper være om bord og klar til bruk. 3. Rigging skal være som vist på skisse G.3.1

63 63 Skisse G.3.1 Rigging stor Åkratrål 538 G Trålnett Trålnett skal være ihht tegning av Åkratrål 538 G Flyteelementer I dag brukes ikke flyteelementer på overtelna på Åkratrål. Imidlertid kan åpningen økes hvis en benytter trålsonde med kabel. G Sveiper Over- og undersveiper skal være 160 m lange og 20 mm tykke. Tykkelsen til sveipene skal måles med skyvelær (maksimum diameter) og angis i mm. G Tråldører Trål dørene som er mest brukt på pelagiske tråler er Egersunds Tråldører ET Speed Pelagic Doors 7,5 m 2, B 1,95 m, H 3,85 m. Vekten på dørene er 1250 kg. Det er en bakstropp oppe og nede på døren, disse er totalt 15 meter hvor den siste meteren består av 1 stk 12 tonn sjakkel i døren og 90 cm 16 x 48 kjetting og et GM 22 lås på 10 cm. Bakstroppen er festet i sveipen med en 10 tonns G huks. Det finnes fire feste-muligheter for sveipen på tråldøren, to oppe og to nede, hver med tre hull som gir muligheter for justering. Bakstroppen skal festes i den øverste og den nederst innfestningen. Disse har tre hull og her er det valgt de midterste hullet på begge. At det er to innfestninger med tre justerings hull oppe og nede gir muligheten til å flytte bakstroppene opp og ned, og en kan justere om dørene skal gå høyt eller lavt i vannsøylen. Av hullene i innfestningen er det valgt midterste hull, men ved å flytte bakstroppen i forreste hull vil dørene gi maksimal spredning og følgelig minst spredning i akterste hull.

64 På innsiden av tråldøren er det en braket som kan justeres med tre posisjoner. Denne er vanligvis i nederste posisjon, men ved å flytte braketten oppover vil dørene legge seg mer innover oppe og da skjære oppover. På braketten finnes det tre hull, og normalt er slepewiren festet til det midterste hullet, men ved å flytte slepe viren frem over vil dette gi mindre spredning, og ved å bruke det akterste hullet mindre spredning. Slepewiren er festet med en 17 tonn sjakkel. Se skisse G3.2 Som nødvendig kan også Thyborøn kombidører type 7 eller type 12 benyttes ved pelagisk tråling, og da rigget ihht leverandørens anbefaling. 64

65 Skisse G.3.2 ET (Egersund Trål) Speed Pelagic doors. - 7,5m 2, 1250kg Viser kopling og rigging for Stor Åkratrål 65

66 66 G.3.4 Fiskeoperasjon G Tauehastighet Ettersom tråling med pelagiske tråler pr i dag ikke benyttes til mengdemåling, men bare til identifisering varierer tauehastigheten som nødvendig avhengig av fisketypene som det skal tråles på, om det er natt eller natt, osv. G Tauetid Tauetiden varierer selvsagt fra trålhal til trålhal. Hensikten med trålhalet er som regel å få en prøve av registreringer fra ekkoloddet, slik at nær kommunikasjon mellom vakthavende på bro og toktleder er vesentlig for å avgjøre når trålen skal hives igjen. Hvis det ikke er avtalt noen tid er det normalt 30 minutter tauetid i ønsket dybde. G Tauedistanse Tauedistansen måles med GPS (Global Positioning System) og logges automatisk inn i den elektroniske toktdagboken mellom start tråling og stopp tråling G Kvaliteten av halet og trålens tilstand etter halet Under tråling kan det oppstå situasjoner med riving, fastkjøring eller at geometrimålingene viser unormale verdier. Kvalitet av halet kodes i henhold til "Prosedyre for koding og utfylling av skjema, fiskestasjonsskjema", versjon 3.1, side 39 og 40. G Trålgeometri Bruken av sensorer varierer etter behov, men det som bør være et minimum på pelagiske hal tråløye, dybdesensor og fangstsensor, og i tillegg dørspredningssensor. For å oppnå ideell trålgeometri er det viktig å benytte oppgitte vekter og forlengelser på undersveipene som vist på skisse G.3.1

67 67 G.3.5 Tråltegninger G Tegninger Åkratrål 538 G Rigging Åkratrål 538 G.4 Trålmanual Harstadtrål G.4.1 Forord I 1957 var det brukt tobisvad i yngel-undersøkelser samt småsild- og fetsildtokt i