Hva skjer, a, og hva tenker KS om det? Selbu 22. mars 2017

Transkript

1 Hva skjer, a, og hva tenker KS om det? Selbu 22. mars 2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2 KS er : En medlemsorganisasjon Arbeidsgiverorganisasjon Interessepolitisk organisasjon Utviklingspartner KS er ikke: et tilsyn for å passe på at kommunesektoren følger lover og pålegg et direktorat som skal instruere medlemmene statens utviklingspartner for å ensrette kommunene

3 Alle bor i en kommune «Eg tenkjer på kommunen min» Jon Hjørnevik Flukta frå rekkehuset

4 Kulturprosjektet Oppspill Felles kultursatsing i KS og norsk kulturskoleråd Prosjektleder Ann Evy Duun E-post: annevy.duun@ks.no Mobil:

5 Prosjektet skal: Bidra til bevisstgjøring av kultur som interessepolitisk område i KS, regionalt og nasjonalt Kartlegge og avklare hvilke kulturområder det er naturlig at KS og kulturskolerådet skal bygge kapasitet på, hver for seg og sammen. Identifisere og initiere aktuelle FoU-prosjekter innenfor kulturområdet Bidra i implementering av ny rammeplan for kulturskolene

6 Resultatmål Identifisere kommunale og fylkeskommunale arbeidsområder på kulturfeltet der det er aktuelt for KS og Kulturskolerådet å utvikle interessepolitikk. Tydeliggjøre de ulike aktørers muligheter og roller i et helhetlig oppvekstmiljø. Legge til rette for en kunnskapsbasert utvikling på kulturområdet. Sette kulturskolene som lokale og nasjonale kompetansemiljø på dagsorden.

7 Barnehage

8 Hvorfor er barnehagene så viktige for kommunene? Barnehagen er den tredje største kommunale sektoren Barnehagen er en viktig del av lokalsamfunnet Aldri før har flere barn i Norge gått i barnehage enn nå. Barnehagen er for de aller fleste barn i dag et viktig første skritt i et langt utdanningsløp. Vi vet fra forskning at gode barnehager er positivt for barns språklige og kognitive utvikling, særlig for barn fra vanskeligstilte familier. Barnehager er viktige i et tverrfaglig- og tverretatlig perspektiv Barnehagen legger vekt på viktige sosiale og emosjonelle kompetanser som legger grunnlaget for et godt liv og for å lykkes i utdanningsløpet = Gode barnehager gir barn en god barndom = Gode barnehager er investering i barn og barn er fremtiden

9 Kommunestyret Myndighetsrollen Eierrollen

10 Ny rammeplan for barnehage Den første kom i 1996 Barnehagens innhold nytt som politisk tema Planen er rettet mot personalets arbeid ikke barns læringsutbytte Hva skal utbytte av barnehagen være?

11 Barnehagens som pedagogisk virksomhet Barnehagens forpliktelse til å kunne begrunne, planlegge, vurdere og dokumentere det pedagogiske arbeidet, i tråd med rammeplan og lov Krav til barnehagens årsplanarbeid Det kollegiale vurderingsfellesskapet, barnehagens utviklingsarbeid Barnets trivsel og allsidige utvikling skal observeres og vurderes fortløpende

12 Ansvar og roller Alle som arbeider i barnehagen, skal sammen bidra til å oppfylle målene og kravene i rammeplanen Eier Styrer Pedagogisk leder Barnehagelærer Fagarbeidere/assistenter

13 KS og rammeplan Rammeplanen som styringsdokument er tydeligere Rammeplanen som forskrift - barnehageloven Kapitel 6 om organisering og ledelse i barnehagen Implementering kommunenes rolle Ny kompetansestrategi

14 Mobbing i barnehagen «Du ser det ikke før du tror det» Kristiansand kommune FLIK-prosjektet Ny FoU i samarbeid Kristiansand kommune FUB Universitetet i Agder Dialogverktøy til bruk i barnehagen forebygge og håndtere Kommer ny bestemmelse om psykososialt læringsmiljø i barnehage

15 Skole

16 Stortingsmelding: Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen Tidlig innsats 1.-4.trinn alle som henger etter skal få tilbud om intensiv opplæring Hva er tidlig innsats? En skole som selv tar tak 100 mill. 500.mill. Kvalitet - lokale behov Samarbeid med UH-sektor Styrke rektorrollen - mellomleder Styrke innovasjon i skolen 50 mill. mer læring og trivsel Skoler og forskere Nedre grense for kvalitet Kommuner under grensen får tilbud om støtte og hjelp. An offer you can t refuse?

17 Kompetanse for kvalitet Regionale løsninger Samarbeid med UH Lag en plan Godkjent 2016 Godkjent 2017 Fag Antall Andel Antall Andel Norsk % % Engelsk % % Matematikk % % Praktisk-estetiske fag % % Totalt % %

18 Ekspertutvalget om lærerrollen Rapporten "Om lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag" peker på betydningen av å styrke profesjonsfellesskapet, ikke bare internt på skolen, men også lokalt og regionalt. Det vises til faglige og pedagogiske ledere som har et ansvar for å styrke skolens profesjonsfellesskap. Rapporten anbefaler videre at det bør etableres få, gode og omforente mål for skolesektoren, og understreker profesjonsfellesskapet som arena for refleksjon og utvikling av kunnskap om hva som er god undervisning.

19 Profesjonsfellesskap Høyt presterende skoler kjennetegnes av at personalet som kollektiv er i kontinuerlig utvikling. Skal man lykkes med å bygge en enda bedre skole er et av de viktigste grepene å utvikle lærernes profesjonalitet (profesjonelle kapital) med utgangspunkt i skolen som organisasjon. En aktiv profesjonsutvikling er avhengig av en kollektivt orientert kompetanseutvikling knyttet til den enkelte arbeidsplass.

20 Utdanningsforbundet og KS spør: Spørsmål til debatt: Hvordan kan formålsparagrafen og generell del av læreplanen integreres bedre i skolehverdagen? Kan lærernes samfunnsmandat, læreplanverket, uttrykkes i få, gode og omforente mål for skolesektoren, i så fall hvordan? Hvordan ivareta det lokaldemokratiske behovet og lærernes profesjonelle handlingsrom i det lokale målarbeidet? Hvordan legge til rette for at lærerprofesjonen, inklusive skolelederne, får innflytelse i utviklingen av nye læreplaner og i det lokale arbeidet med læreplanene?

21 Felles ansvar for profesjonsutvikling! «Når skule og barnehage i større grad skal leggje vekt på m.a. metodeforståing, problemløysing, kreativitet, sjølvrefleksjon og verdival, vil det krevje ei utvida forståing av rollene som pedagogar og leiarar. Kunnskapsminister Røe Isaksen har varsla ei ny stortingsmelding om styring og utvikling av utdanningssektoren i løpet av Han ønskjer å etablere eit nytt system der skulane og kommunane/ fylkeskommunane får større ansvar for eiga utvikling... Samspelet mellom profesjonen, leiang og politikk får nye moglegheiter.» Knut Roald

22 Nye læreplaner er på vei Meld. St. 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet og Stortingets Innst. 19 S ( ) angir målene og rammene for fornyelsen av læreplanverket for Kunnskapsløftet. Hovedprinsippene fra Kunnskapsløftet skal ligge fast. Læreplanene skal fortsatt ha kompetansemål, og elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal fremdeles stå sentralt i opplæringen. Fagfornyelsen skal gi gode skolefag med relevant innhold, og progresjonen i opplæringsløpet og sammenhengen mellom fag skal forbedres.

23 Strategien for fagfornyelsen skisserer følgende tidsplan for arbeidet. Fase 1 ( ): I den første fasen skal det blant annet avgjøres hvordan verdigrunnlaget fra ny generell del skal integreres i fagene. De tverrfaglige temaene skal utvikles, de grunnleggende ferdighetene videreutvikles, og det skal besluttes hvordan disse skal integreres i fagene. I denne fasen skal det lages retningslinjer som beskriver de sentrale prinsippene for utformingen av de nye læreplanene. Fase 2 ( ): Nasjonale myndigheter oppnevner læreplangrupper for de enkelte fagene, som er sammensatt av lærere med praktisk erfaring fra skolen og andre fagpersoner med faglig, pedagogisk, didaktisk og fagdidaktisk kompetanse. De skal utarbeide utkast til læreplaner. Disse utkastene skal referansegruppen kommentere på, før de blir sendt på offentlig høring. Fase 3 ( ): I denne fasen skal skoler, skoleeiere og lærerutdanningene få tid og mulighet til å forberede seg på å ta læreplanene i bruk.

24 Stortingsbehandlingen av Meld. St. 28 Vedtak 7 Stortinget ber regjeringen vurdere en gjennomgang av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren Kvalitetsvurderingssystemet skal ivareta skolens brede kunnskapssyn, bygge på tillit til lærerne og legge til rette for økt profesjonelt handlingsrom. Vedtak 9 Stortinget ber regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat. Vedtak 10 Stortinget ber regjeringen i forbindelse med arbeidet med å fornye læreplanens generelle del og fagfornyelsen sikre et verdiløft i skolen gjennom bedre å innlemme formålsparagrafens fellesverdier i alle fag og på alle nivåer i skolen. Vedtak 12 Stortinget ber regjeringen sørge for at innovasjons- og entreprenørskapskompetanse vektlegges og inkluderes i fornyelsen av fag og læreplanarbeidet.

25 Ny 9 a - lovproposisjon Fylkesmannen som håndhevingsorgan Foreldre/elev kan klage direkte til fylkesmannen Skoleeiers rolle? utøvelse av ansvar Enkeltvedtak foreslås fjernet. Erstattes av hva? Uklart når aktivitetsplikten og plankrav inntreffer. Behov for dokumentasjon? Bilde: Vasshus skule og barnehage «KS vil understreke at arbeidet for gode skolemiljøer og mot mobbing først og fremst dreier seg om holdninger og kompetanse og vilje til handling. KS mener derfor at man i det videre arbeidet må vektlegge dette både ved å tydeliggjøre skoleeiers ansvar og skoleeiers og skolenes kompetanse.»

26 Utvikling av mellomledere i skolen

27 Rekruttere Støtte Utvikle Beholde BAKGRUNN

28 Programmet skal være et arbeidsgiververktøy som gjør at: Kommuner og fylkeskommuner har en klar strategi for rekruttering og oppfølging av mellomledere og ledergrupper i skolen, med klare forventninger til hvilke oppgaver og resultater disse skal ha. Jobben som skoleleder oppfattes som en attraktiv jobb og karrierevei. Skoleledelsens rolle som mentor og veileder for lærerne er styrket.

29 Ledergrupper på og på tvers av skoler etablerer gode delings og læringsarenaer for å utvikle sitt lederskap. Skoleledelsen er pådrivere for et sterkt og aktivt profesjonsfellesskap Skoleledelsen har en direkte positiv innvirkning på elevenes resultater og gjennomføring.

30 Prosjektet skal utvikle: Rammeverk for utvikling av mellomledere og ledergrupper i skolen Web-plattform med modulbaserte læringsressurser for gjennomføring av programmet Kurs for lokale prosessledere Bok for arbeidsgiver og prosessledere til praktisk hjelp i planlegging, gjennomføring og oppfølging av mellomlederprogrammet Programmet utvikles med mål om lavest mulig brukskostnad for kommunene

31 VGO Fravær Kraftig nedgang i fravær Økning av elever som ikke får vurdering på grunn av fravær grunn til bekymring Fag- og yrkesopplæring Ny struktur Lærlinger samfunnskontrakten uten lærekontrakt KS-Landstinget 2 lærlinger pr innbyggere % økning (kommunesektoren) Fagskole Fylkeskommunene er fortsatt eiere Midler til utvikling av fagskolene

32 Fra skoleeierprogram til ABSOLUTT «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

33 Rapport august 2016 Innledende intervjuer Gjennomgang av tidligere evalueringsrapporter Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Nord-Norge Spørreundersøkelse til alle regioner Observasjon av samlinger Oppfølgende kvalitative intervjuer Analysemøte med BI

34 80 70 Opplevd nytte: for egen del og for kommunen/fylkeskommunen Alt i alt, hvor nyttig eller unyttig har det vært å delta i programmet? Alt i alt, hvor nyttig eller unyttig har det vært for din kommune/fylkeskommune å delta? Svært unyttig Svært nyttig Vet ikke

35 I hvilken grad opplever du at kommunen/ fylkeskommunen har blitt en mer «aktiv» skoleeier som følge av deltakelsen i programmet? Total 2% 10% 23% 43% 16% 5% 59 prosent oppgir at programmet har ført til at kommunen/fylkeskommunen har blitt en mer «aktiv skoleeier» Akershus Hedmark/Oppland 5% - 4% 18% 27% 36% 56% 18% 18% 9% 5% 5% Sogn og Fjordane - 8% 31% 46% 8% 8% «Aktivt skoleeierskap» arter seg blant annet ved at dokumenter som tilstandsrapporter og verktøy som årshjul og styringshjul er forankret på alle nivåer, og «eies» av alle Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag - 9% - 5% 25% 12% 39% 21% 38% 45% 43% 38% 12% 9% - - 5% Nord-Norge 3% 14% 10% 34% 31% 7% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 1 I svært liten grad I svært stor grad Vet ikke

36 Dialogen mellom nivåene i kommunen/fylkeskommunen er styrket 61 prosent mener dialogen mellom nivåene har blitt styrket i løpet av programdeltakelsen. For mange var dette et viktig formål med å delta, og et ønsket utbytte av deltakelsen Bedret dialog viste seg blant annet ved at man jobbet sammen om dokumenter som tilstandsrapporten ikke separat som avsender og mottaker

37 Vi har utviklet møteplassene våre slik at de i større grad bidrar til utvikling på skoleområdet Total 3% 11% 27% 38% 15% 6% 53 prosent oppgir at de har fått utviklet møteplasser i løpet av perioden Akershus Hedmark/Oppland 5% - 9% 23% 25% 41% 44% 14% 5% 14% 23% - Sogn og Fjordane - 8% 31% 38% 8% 15% «Utvikle møteplassene» kan knyttes til mellomarbeidet, og hvorvidt man har fått til gode rutiner med dette Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 4% - 5% 4% 13% 25% 12% 36% 50% 65% 26% 25% 14% 9% 4% 7% - Nord-Norge 3% 14% 21% 38% 14% 10% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 1 I svært liten grad I svært stor grad Vet ikke

38 Strukturen

39 Ny generell del Høringsprosess i KS: Frist for innspill fra regioner som sammenfatter fra medlemmene 25. april. Forslag til høringsuttalelse fra KS klar 28. april. Administrativ ledergruppe KS, ALG 9. mai Rådmannsutvalget 10. mai Hovedstyrebehandling 29. mai med frist 19. mai.

40 Høringsspørsmål Vil den nye overordnede delen av læreplanverket bidra til bedre sammenheng i læreplanverket hvorfor? Vil høringsutkastet bidra til at elevenes helhetlige kompetanse blir ivaretatt i skolens læringsarbeid hvordan? Er verdiene i formålsparagrafen godt nok utdypet og bidrar verdiene til at opplæringens brede lærings- og kunnskapssyn får oppmerksomhet? Overordnet del verdier og prinsipper skal beskrive et forpliktende grunnsyn for alle som arbeider i opplæringen Hva skal til for at overordnet del oppleves som forpliktende hos ulike aktører i utdanningssystemet? Hvilken betydning kan Overordnet del verdier og prinsipper få for bredden i skolenes kvalitetsarbeid? Hvordan bør en overordnet del av læreplanverket beskrive kommunenes/ fylkeskommunenes lokaldemokratiske ansvar for skole slik at skoleeier får støtte for sin rolle slik den er definert i lovverket?