børsa skole LØVETANNA LANDSKAP AS

Transkript

1 børsa skole KONKURRANSE DEL 2 LØVETANNA LANDSKAP AS

2 børsa skole Innledning 3 Masterplanen 3 Målsettinger for prosjektet 4 Situasjonen 5 Hovedgrep 6 Landskap og uterom Solforhold Bygning Utomhusarealene 7 Skolen 8 Elevarealer Lærerarbeidsplasser og administrasjon Skolens hjerte elevkantina Biblioteket og Hagen SFO Spesialrom Personal- og driftsarealer Arkitektur 14 Kultur- og idrettsarena på kveldstid 15 Publikumsarealer Idrettshallen Universell utforming 16 Miljø og energi 16 Tekniske anlegg 16 Framtidig utvidelse av bygget 17 Arealer 18 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Arealoppgave Skjema gulvbehandling, himlingstyper og veggoverflater Vedlegg 3: Nedfotograferte presentasjonsplansjer Perspektiv fra hovedinngangen 2

3 Innledning Skaun kommune skal bygge en ny barneskole for 350 elever i Børsa sentrum. Det er utarbeidet reguleringsplan og masterplan for Børsa sentrum. Masterplanen Barneskole og idrettshall plasseres der eksisterende barneskole ligger, nord for Fv773. Hallen skal ligge mot Fv773 og skolen langs sentrumsgaten Fv803. Fremtidig utvidelse av skoleanlegget (til 500 elever) kan skje mot nord. Kulturaksen Frilufts- og idrettsakse Undervisningsakse Når Fv773 legges utenom sentrum skal det etableres en gangakse fra barnehagen til prestegården, med et kultursted mellom ungdomsskolen og barneskolen. Nye kulturfunksjoner som kino, bibliotek og svømmehall skal etter hvert tilknyttes kulturstedet og ungdomsskolen. Masterplanen forutsetter at barneskole bygges i to etasje mens ungdomsskolen skal bygges over tre plan. Prosjektet ivaretar Masterplanens intensjoner på følgende måter: P Parkering for skoleanleggene skal skje i ytterkant av skoleområdene. Når skoleanleggene utvides skal dette skje i retning bort fra kulturstedet. Forplassen, hovedinngang og flerbrukshallen er lagt på kote +16,5, på nivå med sentrumsgaten. ny fv skolegård barneskole Børsøra Prosjektet ivaretar Masterplanens intensjoner på følgende måter: Idrettshallen er lagt mot Fv773 og kan knyttes til det fremtidige kulturstedet. Idrettshallen og skolen har felles hovedinngang og forplass, med atkomst fra det fremtidige kulturstedet. Flerbruksrommene i skoleanlegget - hallen, treningsrom, auditorium, musikkrom, kantine og personalrom er alle knyttet til hovedvestibylen, med atkomst fra kulturstedet. Parkering for skolens ansatte er plassert i utkant av området mot nord. Bilkjøring sør for skolen er begrenset til HC-transport og økonomiatkomst slik at det fremtidige kulturstedet vil kunne forbeholdes myke trafikkanter. Kulturstedet og innganger til fremtidige kulturfunksjoner legges på kote +17,5, på nivå med gatekrysset Fv773 og Fv803. Inngangsnivået for fremtidige kulturfunksjoner kan kobles til ungdomsskolens sokkelnivå på ca. kote +20. Terrengfallet på 2,5m og 1, kan utnyttes som område for amfi/ utescene for uformelle møter og offentlige begivenheter. skolegård ungdomsskole P hall 5 svømmehall bibliotek buss kultur butikker sentrumsgate park Barnehage 2. Rådhus / næring 3. Prestegården 4. Sykehjemmet 4 Skolegården og nye baneanlegg knyttes til grøntdraget fra idrettsbanene vest for ungdomsskolen ned mot friarealene ved Børselva. ny fv 773 P 5. Kulturstedet Skolens fasade følger byggelinjen langs sentrumsgaten Fv803. 3

4 Målsettinger for prosjektet Som svar på programmets krav viser prosjektet hvordan: Anleggets forplass kan være 1. trinn i etablering av det fremtidige kulturstedet. skolens kapasitet kan økes til 500 elever med tilbygg uten ombygging av bygget. elevadkomst P anlegget integrerer skole og idrettshall og legger til rette for sambruk mellom skole, kultur og idrett. P fv 800 elevkantina danner et samlingspunkt for skolen, kulturarenaen og idrettshallen. skråning barnehage fv 773 framtidig svømmehall Børsa skole og flerbrukshall kultursted utsikt mot Børsøra og fjorden BILFRI KULTURAKSE Børsa kirke det opprettes en naturlig og funksjonell tredeling i bygget som gjenspeiler trinn og SFO, trinn, trinn. anlegget sonedeles for fleksibel kveldsbruk. uteoppholdsareal sonedeles for ulike aldersgrupper. ungdomsskole framtidig kulturhus fv 803 Børsa prestegård fleksible og robuste romløsninger gir likeverdige elevarealer med gode dagslysforhold for alle årstrinn. rådhuset sykehjemmet arbeidsplasser for lærere og administrasjon kan samles nært personalrommet, fellesområdene og undervisningsarealene. anleggets plassering gir lite terrengbearbeiding og dermed størst mulig sikkerhet i forhold til grunnforhold og rasfare. Skolen i nærmiljøet 4

5 Situasjonen Børsa sentrum preges av det store landskapsrommet avgrenset av åsene på hver side, landbruksarealene mot sør og fjorden mot nord. Børselva, Børsøra og Børsa kirke er landemerker i landskapet. bygget nedover på de to øverste landskapsplatåene. Skolen er lagt på terreng på kote +15. Idrettshallen legges på kote +16,5. Den innvendige høydeforskjellen utnyttes med amfi mellom vestibylen og kantinen. Tomten er i dag bebygd med eksisterende barneskole. Spesielle kvaliteter med tomten er den bratte skråningen mot vest og de tre landskapsplatåene som trapper tomten nedover i nordlig retning. Belastning på eksisterende og ny bebyggelse er vurdert i forhold til globalstabiliteten i området og er i stor grad avgjørende for den løsningen som er valgt. Ut fra risikobildet har prosjektet følgende fordeler: Hovedatkomst til skoleanlegget er forutsatt fra FV 803. Gang- sykkelatkomst til skolen skal skje via eksisterende veinett fra omkringliggende boligfelt. FV803 forbinder Børsøra med kommunesenterets tilbud og blir den framtidige hovedgaten i Børsa sentrum. Et framtidig kultursted skal legges til aksen med prestegården, mellom ny barneskole og eksisterende ungdomsskole. nybygget plasseres på det forbelastede område hvor eksisterende skole står, hvor man kan forvente minst setningsfare nybygget direktefundamenteres på hel bunnplate av betong, som gir jevn lastoverføring til grunnen. va-ledninger dybde 4,5 m Grunnforhold Prosjektet er utarbeidet i tett samarbeid med geotekniker på grunn av de krevende grunnforholdene. Det er påvist kvikkleire under skoletomten, med stor dybde til fjell. Geoteknisk rapport påpeker at skoletomta er svært krevende mht. fare for setninger og utglidning, og at nybygg må dimensjoneres for jordskjelv. Forbelastet område hvor de eksisterende skolebygningene står vurderes som sikreste plassering av nybygg. Skaun kommune forutsetter at eksisterende overvannsledning i den gamle bekkedalen vest på tomten må legges i kulvert dersom det bygges over den. Prosjektet er plassert med avstand fra overvannsledningen slik at prosjektet kan bygges uten kulvert. nybygget bygges med lette konstruksjoner slik at lastene som føres til grunnen ikke blir vesentlig høyere enn dagens situasjon, noe som minker faren for utglidning nybygget plasseres på dagens terrengnivå slik at det unngås fyllinger og skjæringer som kan påvirke grunnens stabilitet nybygget er dimensjonert for jordskjelv kunstgressbanen med bærelag legges på det nederste platået, som motvekt for mulig utglidning Med disse tiltakene reduseres Byggherrens risiko for økte kostnader pga grunnforhold, byggskader pga setninger, og evt. fare for menneskers liv og helse. Farekart grunnforhold Skravur: Faresone kvikkleire dybde 7,5 m gjenfyllt bekkedal dybde 8,5 m eksisterende skole Prosjektet er plassert og utformet for å minimere belastningen på grunnen. Det er vurdert som fordelaktig å ikke grave ned mot kvikkleirelagene eller etablere store terrengfyllinger. Prosjektet foreslår derfor å trappe 5

6 Hovedgrep Plasseringen av ny skole på tomta følger Masterplanens intensjon. Hovedinngangen vender mot en solrik forplass med belegning, som er første trinn i det fremtidige kulturstedet. Forplassen vil være en attraktiv oppholdssone for brukere av skolen og idrettshallen, og kan møbleres med bord for å kunne spise lunsj ute. Når Fv773 legges om kan plassen forlenges sørover og integreres med kulturstedet. Elevinngangene er henvendt mot leke- og idrettsarealene vest og nord for skolen. Aktivitetsarealene for elevene er trukket mot den sør-østvendte skråningen hvor det er gode solforhold. Skolebygget og hovedinngangen er plassert langs FV803 og styrker veiens karakter som fremtidig hovedgate i Børsa. Landskap og uterom Bygning Byggets form er gitt ut fra intensjon om å benytte skolen som samlingsplass med elevkantine på dagtid og vestibyle/ kafe for idrettshallen på kveldstid. Musikkrommet er plassert med foldevegg mot kantinen, og kan brukes som scene med støttearealer tilgjengelig i skolen. Auditoriet er plassert ved hovedinngangen, lett tilgjengelig for skolens brukere og for utleie. Det samme gjelder personalrommet som ofte vil benyttes som møterom på kveldstid. Undervisningsarealene er samlet rundt fellesarealene med møtesteder, kantine og åpne garderober. Brannkonseptet muliggjør åpne garderober. De halvhøye garderobeskapene er vist plassert i definerte soner hvor lærerne kan holde oppsikt med elevenes aktivitet. Løsningen kan bearbeides med mere lukkede garderober dersom ønskelig. KULTURSTED Flyt gjennom skolen idrett TORG undervisning undervisning 6. og 7. trinn Solens gang og overdekte innganger 3., 4. og 5. trinn hovedinngang overdekning 1. og 2. trinn Atkomstsplassen med byggets hovedinngang er plassert med visuell kontakt mot Prestegården, Rådhuset og den nyere sentrumsbebyggelse med de store parkeringsanlegg som forutsettes å dekke sentrums behov for parkering. Parkeringsarealene vil gi god kapasitet for kveldsarrangement i idrettshallen og skolen. Elevenes nære aktivitetsområder legges mot sør og vest avgrenset av skråningen i landskapet sørvest for tomta. Sammen med denne skråningen danner nybygget et lunt uteareal som åpner seg mot fjordutsikten i nord. Elevkantina er skolens hjerte og knytter seg til alle skolens funksjoner, samt til hovedinngang og idrettshall. Prosjektet har vektlagt fleksible romløsninger for å gi skolen mulighet for utvikling og endring over tid. Sirkulasjon og flyt gjennom skolen, og mellom skolens ulike funksjoner, er lagt opp for å skape god oversikt og orientering. felles aktiviteter for alle trinn nærlek 1.-4.trinn felles ballfelt parkering og atkomst for kjørende Ferdsel inn til skolens uteareal etableres med gangveier som knyttes til omkringliggende boligområder. nærlek 5.-7.trinn Utomhusanleggene er utformet med sonedeling mellom alderstrinnene. felles aktiviteter for alle trinn Solforhold Gode uteoppholdsarealer krever gode solforhold. Prosjektet har lagt vekt på at skråningen mot vest sammen med ny bebyggelse skal danne lune og solrike utearealer. Skoleanlegget har områder for nærlek som ligger i nærheten av inngangene til hvert trinn. Felles lekeområde består av mer aktiv og plasskrevende lek. Dette området er lagt et nivå høyere enn elevinngangene. På det laveste nivået på tomta nord for hallen er det lagt 5-bane. Banen ligger lunt og skjermet i forhold til andre deler av skolegården. forplass 6

7 Utomhusarealene Forplassen ved byggets hovedinngang blir et naturlig stoppested langs hovedveien ned gjennom Børsa sentrum. Forplassen blir i fremtiden knyttet opp til kulturstedet mellom barneskolen og ungdomsskolen. Nye og eksisterende gangatkomster til skolen er lagt slik at de forsterker de naturlige bevegelseslinjene fra boligområdene rundt skolen og inn til skolegården. Hovedgangvei går fra ungdomsskolen, gjennom skolegården og ned til idrettsbanene. Gangveien skal være kjørbar for brøyting/drift og som atkomst for brannbiler. Uteanleggene er formet som «stasjoner» med aktiviteter for barn i ulike aldersgrupper, sonedelt med naturlige linjer og nivåforskjeller i landskapet. Apparatene er valgt iht. kravspesifikasjon. Baneanleggene er plassert på de stedene på tomta som tillater større flater. Banene er lagt på terrasser i terrenget for å minske behov for skjæring og fylling. Håndballbanen/ skøytebanen ligger inntil øvrige lekearealer, mens 5- banen er lagt til det nederste landskapsplatået hvor grunnforholdene tillater nødvendig fundamentering og underbygning. Håndballbanen har kjørbar atkomst og kan evt. benyttes som parkeringsareal ved spesielle arrangement. Sykkelparkering er lagt i overgangssonene mellom atkomst og aktivitetsområder i skolegården og ved hovedinngangen. Nærsonen til skolebygget benyttes for mindre plasskrevende uteaktiviteter og uteundervisning. Sonene inn til inngangene blir beskyttet av byggets konstruksjoner, med lune kroker hvor elevene kan oppholde seg, solfylte etter skoledagen. De to store, utvendige trappene som fører opp til inngangene i 2. etasje kan benyttes som amfi og møteplass. Skolegården utføres med asfalt inntil bygget, med mulighet for tilkjøring av rullestolbrukere. Forplassen utføres med asfaltdekke som deles opp med striper av gangbaneheller. Utomhusplan N M 1:

8 Skolen Elevarealer Lærerarbeidsplasser og administrasjon Skolens hjerte elevkantina Elevene kommer til skolen via sine utvendige aktivitetsog oppholdsplasser. 1- og 2. trinn har garderobe på 1. etasje, mens trinn og trinn har hver sin garderobe i 2. etasje. Brede, utvendige trappeløp med takoverdekning fører fra bakkenivå opp til 2. etasje og inngangsdørene. Elevgarderobene har toaletter for utebruk og skitten sone for utesko. Fra undervisningsarealene går elevene videre med rene sko til sine elevarealer. Heis ligger sentralt plassert i fellearealet i skolen. Spesialrom for elever med særskilte behov har iht. programmet egen inngang med ladestasjon for rullestol og lagerfunksjoner. Det skal være kjørbare flater frem til inngangene slik at bevegelseshemmede elever kan skysses til døra. Hvert alderstrinn består av to klasserom for henholdsvis 28 og 22 elever med tilhørende grupperom og lager. Klasserommene er organisert slik at lettvegger kan flyttes for å møte krav til fleksibilitet i planløsningen. Lærerarbeidsplasser og administrasjon er samlet med nærhet til personalrom, fellesområder og undervisningsarealer. Personalet ankommer bygget via hovedinngangen i 1. etasje eller fra parkeringsarealer i nord. Administrasjon og personalgarderober ligger umiddelbart innenfor hovedinngangen. Interntrapp opp til lærerarbeidsplasser og personalrom forbinder etasjene. Det er også lagt til rette for en egen personalinngang direkte inn til personalgarderober og interntrapp. Lærerarbeidsplassene er organisert med rom for inntil fem lærere for hvert trinn rundt et stort fellesareal. Møterom for personalet er knyttet sammen med nærhet både til arbeidsplassene og personalrommet. Det er lagt vekt på gode dagslys- og utsynsforhold til alle arbeidsplasser. Elevkantina danner skolens hjerte og binder sammen skolens funksjoner med idrettsanlegget. Kantina er åpen over to plan og henvender seg ut mot atkomstplassen og sentrum. Nivåforskjellen mellom de to landskapsplatåene går gjennom kantina og danner et lite amfi med trapper som en uformell møteplass. Besøkende ankommer via hovedinngangen til kantina og skolens administrasjon. Vestibyleområdet åpner seg mot kantina og gir visuell oversikt over fellesarealene. Amfiet i kantina kan brukes som en uformell møteplass for skolen og samlingsplass for undervisning avhengig av situasjon. Kantinearealet benyttes til bespisning men også som studie- og møteplass. Y=0,000 X= 0,000 Musikkrommet er lagt inntil elevkantina. Musikkrommet utformes med foldevegg mot kantina. Da kan musikkrommet fungere som en utvidelse av kantina ved kulturarrangement alternativt som sceneareal. Kantinekjøkken er knyttet opp til både SFO-areal, vestibyle og idrettshallen. Åpenhet og bevegelseslinjer Kantine / felles Funksjoner Kantine / fellesareal Administrasjon / lærer Garderobe / gang Spesialrom Undervisning Idrett Lærer Garderobe/ gang Spesialrom Elev Idrett Y=0,000 X= 0,000 Funksjonsdiagram 1. etasje Funksjonsdiagram 2. etasje 8 overdekning

9 C BADMINTON 6,1 x 13,4 m VOLLEYBALL 9x18 m HÅNDBALL 20x4 SIKKERHETSSONE 25 x 44 m B SFO 83 m² A A C D D TRIBUNE 3 58 m² 110 PLASSER GARDEROBE 25 m² HCWC 7 m² DUSJ INSTR.GARD 11 m² 33 m² DUSJ INSTR.GARD 11 m² GARDEROBE 2 HCWC 7 m² 28 m² RH 1² AKTIVITETSFLATE m² BADMINTON 6,1 x 13,4 m TRIBUNE 2 47 m² 90 PLASSER GARDEROBE 24 m² DUSJ DUSJ HCWC SKOGARD. 8 m² INNGANG 5.-7.TRINN (ct +16,5 ) HCWC GARDEROBE 24 m² BYGGEROM 17 m² 39 m² BADMINTON 6,1 x 13,4 m VOLLEYBALL 9x18 m TRIBUNE 1 54 m² 100 PLASSER GARDEROBE 25 m² HCWC 7 m² DUSJ DUSJ GARDEROBE 2 HCWC 7 m² VAKT 1² TEKNISK 18 m² 9 m² KANTINEKJØKKEN/ SERVERING 4² SERVERING PUTEROM 18 m² RH-SENTRAL 23 m² 14 m² 2. TRINN 63 m² 2. TRINN 69 m² 1² 14 m² 1. TRINN 63 m² 1. TRINN 69 m² 1² INNGANG 3.-4.TRINN (ct + 15 ) UTEUTSTYR 2² B FRAMTIDIG INNGANG SOKKEL (ct +11 / +11,5 ) STYRKEROM 5² PUBL.TOAL. 21 m² VESTIBYLE 124 m² ELEVKANTINE 15² MUSIKK 78 m² ØVING HAGE 73 m² FINGARDEROBE 122 m² GROVGARDEROBE 4² INNGANG T R INN HOVEDINNGANG (ct +16,5 ) VF AUDITORIUM 8² KONTOR EL/TELE 2² RESEPSJON/VENTE 4² KTR KTR KTR HELSE 1² 1² 1² 1² KOPI 1² ADM MØTE 27 m² DRIFT GANG 35 m² PERSONALGARD. PERSONALGARD. 22 m² AVFALL 1² TEKSTIL/ TEGNING 4 TRE/ METALL 45 m² TEKSTIL 1² KERAMIKK 1² TRE 13 m² MASKIN 19 m² PERS.GARD 13 m² M&H SPISEROM 25 m² M&H KJØKKEN 6 TØRK WC TØRRL. 7 m² KJØL. 5 m² VASK. 8 m² RULLESTOL 22 m² SPESIAL FELLES/ KJØKKEN 41 m² SPESIAL INNGANG SPESIALAVDELING TOALETT/ PLEIE 13 m² SPESIAL Plan 1. etasje N M 1:

10 Biblioteket og Hagen Bibliotek et er knyttet til et åpent areal med overlys som kan nyttes som studieareal og for gruppearbeid. Det er vist organiske innredningselementer og beplantning som kan skape ro, luft og avdempede lydforhold. Hagen knyttes med hovedtrappen over to plan og blir et naturlig møtested og pusterom mellom elevarealene, spesialrommene og SFO. C D Hagen kan benyttes som en ekstra undervisningsarena og er skjermet med glassvegger mot tilliggende romsoner i 2. etasje. Trappen gis en skulpturell utforming med en romslig åpning mellom etasjene. Arealet får rikelig med dagslys gjennom glasstaket over trappen. Hagen beplantes med trær som understreker rommets vertikale bevegelse. VARMEPUMPE SFO INNGANG 6.-7.TRINN SFO-arealet er nært knyttet til elevarealene og garderobene til 1. og 2. trinn. Arealet åpner seg ut mot musikkrom og elevkantine som i deler av skoledagen kan fungere som ekstra arealressurs. Utelager for SFO er lagt i tilknytning til inngangen for 1. og 2. trinn. B VENTILASJON 20² 7. TRINN 6 GARDEROBE TRINN 81 m² 7. TRINN 58 m² 6. TRINN 58 m² 6. TRINN 6 5. TRINN 6² 5. TRINN 65 m² B Spesialrom RH 5 m² ÅPENT NED INNGANG 3.TRINN Kunst og håndverk er organisert som verksteder med store vindusarealer mot øst for å gi gode dagslyskvaliteter. Det er lagt vekt på utstrakt bruk av glass mellom verkstedene. Fellesarealene kan benyttes som kunst og håndverkstorg og utstillingsareal. Innervegger kan innredes med hyller og skap for større lagerkapasiet. A ÅPENT NED ÅPENT NED MØTE PERSONALROM 54 m² EL/TELE LÆRERARBEIDSPLASSER 172 m² BIBLIOTEK 35 m² NATURFAG 65 m² STUDIEHAGE 72 m² FORBERED. 4. TRINN 58 m² FINGARDEROBE TRINN 15² 4. TRINN 6 3. TRINN 58 m² GROVG. 3. TRINN 2² 3. TRINN 64 m² INNGANG 4.TRINN A Naturfag med forberedelsesrom er lagt til 2. etasje sammen med øvrige elevarealer for trinn. Musikkrom med øvingsrom er tenkt som et black box teater lagt midt i skolens fellesareal. Musikkrommet kan åpnes mot kantine eller benyttes som bakscene ved arrangement i kantina. Spesialrom for elever med særskilte behov er lagt med egen inngang fra parkering/hc-atkomst i nord. Romprogrammet med flere mindre spesialrom er organisert rundt fellesareal og kjøkken. C D Plan 2. etasje N M 1:

11 Mat- og helse med sine kjøkken og eget spiserom åpnes med glassvegger ut mot fellesarealet. Auditoriet er plassert ved hovedvestibylen, lett tilgjengelig for både skole og utleie. Auditoriet har fast amfi med rullestoltilgang både til nedre og øvre nivå. Personal- og driftsarealer Varemottak skjer via hovedinngang hvor det er tilrettelagt med atkomst for lastebil. I forbindelse med fellesarealene mellom kantine og idrettshall er kantinekjøkken og SFO kjøkken sentralt plassert sammen med servicefunksjoner som vaktrom, driftslager og avfallsrom. Det er også lagt til rette for en egen drifts-/ personalinngang inn til driftslager og personalgarderober. Kunst og håndverk har egen rømningsdør som kan benyttes for mottak av materialer. Renholdssentral er plassert sentralt i skolen, nær heisen og lokaler for kveldsutleie. Et mindre renholdsrom er plassert i flerbrukshallen med tanke på renholdsmaskin for vedlikehold av hallgulvet. I tillegg er det vist en renholdsstasjon sentralt i 2. etasje. Ventilasjons- og varmeanlegg er samlet i ett stort, oversiktlig felles rom med direkte inngang fra 2. etasje. Tavlerom og sprinklersentral er plassert i 1. etg. rett under teknisk rom som gir korte og oversiktlige føringer. Perspektiv fra Hagen 11

12 GARDEROBE TRINN GARDEROBE TRINN AUDITORIUM VESTIBYLE AUDITORIUM VESTIBYLE KANTINEKJØKKEN TEKNISK KANTINEKJØKKEN TEKNISK Snitt C C 2 M SNITT 1:400 SNITT C C NATURFAG FORBERED. BIBLIOTEK 6. TRINN NATURFAG FORBERED. BIBLIOTEK 6. TRINN TRE/METALL TEKSTIL/TEGNING 2. TRINN TRE/METALL TEKSTIL/TEGNING 2. TRINN Snitt D D 2 SNITT SNITT D D M 1:400 Fasade nord 2 M 1:400 12

13 VESTIBYLE / KANTINE PERSONALROM BOKMAGASIN BIBLIOTEK GARDEROBE TRINN 5. TRINN O K GUL V + 16,5 MUSIKK BAND GARDEROBE TRINN 1. T R INN OK GULV + 15 Snitt A A 2 M 1:400 SNITT TEKNISK ROM INNGANG TRINN 5. KLASSE 5. KLASSE 6. KLASSE 6. KLASSE 7. KLASSE 7. KLASSE INNGANG TRINN GANG INSTR.GARD. DUSJ 1. KLASSE 1. KLASSE 2. KLASSE 2. KLASSE PUTEROM SFO BYGGEROM TEKNISK ROM +16,5 OK GULV +15,0 OK GULV Fasade øst 2 M 1:400 GARDEROBE TRINN AUDITORIUM VESTIBYLE KANTINEKJØKKEN TEKNISK Fasade sør 2 SNITT C M 1:400 13

14 Fasade vest 2 M 1:400 Arkitektur Planløsningen er utformet med hensiktsmessige arbeidsog undervisningslokaler med gode dagslysforhold, gjennomlys og med god kontakt med utemiljøet og interne fellesarealer. Inngangsforholdene og fellesarealer er utformet for å gjøre den interne sirkulasjonen oversiktlig for alle brukerne, med et variert spekter av sosiale møte- og pauseplasser. Skolens funksjoner er organisert rundt to åpne plasser; elevkantina og trapperommet/hagen. Sirkulasjon gir en oversiktlig og lett fattbar struktur. Trinnarealene er organisert rundt åpne fellesarealer med nærhet til både egne garderober og spesialrommene i skolen. Bygget er gitt en kompakt form med standardiserte rom og regelmessige moduler med tanke på lav energibruk og effektiv og rimelig produksjon av bygnings- og innredningselementer. Det er lagt vekt på gode dagslysforhold i alle undervisningsarealer. Store klasserom har høye vinduer som reflekterer dagslyset langt inn rommet, mens mindre rom har lavere vinduer som gir variasjon i dagslys- og utsiktsforhold. Bæresystem og rominndeling er utformet med tanke på generalitet og fleksibilitet som kan fange opp framtidige endringer i skolen. Byggets flate tak er lite synlig fra bakkeplanet, mens boligområdet overfor beholder sitt utsikt over skoleanlegget. Fasaden utformes med platekledning av lakkerte stålplater i kombinasjon av trepanel, vinduer og solavskjerming. Idrettshallens fasade er bygd opp av sandwich elementer med overflate av lakkerte stålplater. Vinduene kles med aluminium. Ytterdører og store fasadefelt i glass utføres i aluminiumskonstruksjoner. Utvendige overdekninger, vindfang og fast solavskjerming utføres som frittstående konstruksjoner av tre/stål/ aluminium. Materialbruken skal være nøktern, men robust med tanke på renhold og vedlikehold. Fasadene er anti-tag behandlet og vil kreve minimalt med vedlikehold. Overflater på innvendige vegger utføres i en kombinasjon av malte flater og kledning av trepanel på utsatte veggpartier. Det er planlagt utstrakt bruk av glassfelt i innervegger for å gi god oversikt mellom de ulike arealene. Innvendig veggoverflate i idrettshallen kles med lakkert spaltepanel i nedre del (3, høyde). I alle himlinger legges lyse akustiske plater med god lydabsorpsjon som gir et rolig arbeidsmiljø for elever og personale. I store rom med høye vegger suppleres det med akustikkplater på vegger. Gulvoverflater i fellesarealer i 1. etasje utføres med flis. Øvrige gulv er hovedsaklig banebelegg. Idrettsgulv i idrettshall. Gulv i dusjrom i idrettsgarderobene i keramisk flis med syrefaste fuger. Innslag av fargefelt i glassfelt, i banebelegg på gulv, på malte veggflater i interiøret og laminatdører brukes bevisst i kombinasjon med treverk for å skape identitet, orienterbarhet og gjenkjennelse. De forskjellige trinnarealene gis egne fargepaletter, samstemt med helheten. 14

15 Kultur- og idrettsarena på kveldstid Det nye skoleanlegget med idrettshall inviterer til utstrakt kultur- og idrettsaktivitet på kveldstid. Publikumsarealene omfatter hallen med tribune som kan tredeles, kantine, scene, musikkrom, SFO areal, personalrom og tilhørende støttearealer. Publikumsarealer Publikum ankommer forplassen og hovedinngangen fra sentrum. Vrimleareal for publikum er knyttet til kantinekjøkkenet og elevkantina, som kan foreta anretning for arrangement. Toaletter for publikum er plassert ved inngangen til idrettshallen. Gjenlagt bekk Kantina kan forvandles til liten kultursal ved bruk av lystetting og møblering, evt. med musikkrommet som scene. Musikkrommet har tilgang til støtteareal i bakkant scene, f.eks. kan hagen benyttes som skuespillerfoyer med tilgang til egen inngang, toaletter mm. Planløsningen gjør det mulig å skille publikum fra de som skal opptre, som i et kulturhus. Kveldsbruk, 2. etasje Idrettshallen Idrettshallen har alle støttefunksjoner for en ordinær flerbrukshall med spilleflate 25x45 meter. Hallen kan deles i tre saler. Styrkerommet er lagt som et utadvendt areal mot atkomstplassen og har samtidig glassfelt inn mot hallen slik at læreren har oversikt over alle elevene. Gjenlagt bekk Hallen er dimensjonert for rømning av 1000 personer med tribuneareal med sitteplass for til sammen 300 personer. Det er valgt å legge tribunene på 1. etasjenivå slik at publikum får nærhet og sikt til hele spilleflaten. Denne tribuneløsningen inviterer også til sambruk for skole- og kulturarrangementer. Dersom det velges en løsning med flyttbart amfi i tribunen kan arealet gi ekstra rom for idrettsaktiviteter når tribunen ikke er i bruk. Garderobeanlegget består av seks romslige idrettsgarderober med egne toalett og dusjrom. Idrettsgarderobene har egen utgang og skogarderobe for bruk av nærområdet med bla. kunstgressbane, grusbane og buldrevegg. X= Y=0,000 0,000 Kveldsbruk, 1. etasje Kveldsbruk kultur/idrett Avstengt skole 15

16 Universell utforming Miljø og energi Tekniske anlegg Landskap og bygning er tilrettelagt slik at alle elever, personale og besøkende lett skal kunne orientere seg og ta seg fram i anlegget. Gangveger og stier har dekke som gir god framkommelighet og stigningsforhold tilpasset rullestolbrukere, kotert med maksimum stigning 1:20 så framt det er mulig i forhold til eksisterende terreng. Lekearealer tilpasses rullestolbrukere. Det sørges for trinnfri atkomst til alle byggets innganger på 1. etasje. Plater av lys betong markerer inngangene og gir kontrast til asfaltdekket, med naturlige ledelinjer mot hovedinnganger. Ledelinjene videreføres i bygningens gulv slik at besøkende lett kan finne fram til ekspedisjonen fra hovedinngangen. Fotskraperister utgjør oppmerksomhetsfelt foran inngangene. Bygningen får materialkvaliteter som tydeliggjør den, både visuelt og taktilt. Funksjonenes plassering, siktlinjer til landskapet og gjennom bygningen, samt visuell oversikt skal gjøre det enkelt å orientere seg i anlegget. Det legges vekt på at fargebruken skal gi en god romoppfatning og tilstrekkelige kontraster, både utendørs og innendørs. Alle nivåsprang i de åpne arealene tydeliggjøres med kontraster og taktile markeringer. Akustiske forhold ivaretas med lydisolerende konstruksjoner og lydabsorberende himlinger og veggkledninger. Det anlegges teleslynge i ekspedisjonen og i alle arealer der det er aktuelt med forsterket tale. Det er HC-toalett i forbindelse med alle toalettkjernene. Garderober med dusj har dusj for rullestolbrukere. Heisen og administrasjonens henvendelse er plassert sentralt ved hovedinngang og fellesfunksjoner. Det benyttes mest mulig robuste naturmaterialer med lave emisjonsverdier og med overflatebehandlinger som ikke er allergifremkallende. Utendørs beplantning ved byggets luftinntak og nær vinduer skal ikke være allergifremkallende. Inngangspartier og garderober, med uteskosoner, er utformet for å redusere inntransport av skitt, støv og pollen. hovedtyngde av konstruksjons- og kledningsmaterialer har vedlikeholdsfri utførelse. skolen har en kompakt utforming for å skape et energieffektivt anlegg med rasjonell og god arealbruk. gulvflis er et materiale som eliminerer behovet for kjemisk lim. Gulvflis på betong har gode varmemagasinerende egenskaper og virker temperaturregulerende. det er lagt vekt på en god sonedeling av bygget på flere nivå, for enkelt å kunne skille ut områder som brukes utover normal undervisningstid. Rom for ventilasjons- og varmeanlegg er sentralt plassert i 2. etasje i overgangen mellom skole og idrettshall. Ventilasjonssystemer deles opp iht. brukssonene og kan behovsstyres. Tavlerom og sprinklersentral plasseres i 1. etasje direkte under teknisk rom. Varmepumpe plasseres på tak bak idrettshallen og skjermes slik at den ikke er sjenerende for skolens utearealer, atkomst eller omkringliggende boliger. Belysning og lysstyring prosjekteres for effektiv energiutnyttelse, med automatisk styring til ønsket lysnivå ut fra dagslysandel og bruksbehov. Horisontale føringer skjer over himlinger, hovedsaklig parallelt med byggets hovedbæresystem. Brutto etasjehøyde 4, vil gi god romhøyde, selv med nødvendige nedforinger i begrensede soner. For å gi et mest mulig fleksibelt bygg, samt muliggjøre utstrakt bruk av trekledninger i interiøret og bruk av lysutstyr/scenetekstiler i kantine forutsettes bruk av et heldekkende brannalarm- og sprinkleranlegg i skoledelen. Idrettshallen er røykventilert. TEKNISK ROM INNGANG TRINN 5. KLASSE 5. KLASSE 6. KLASSE 6. KLASSE 7. KLASSE 7. KLASSE INNGANG TRINN GANG INSTR.GARD. DUSJ 1. KLASSE 1. KLASSE 2. KLASSE 2. KLASSE PUTEROM SFO BYGGEROM TEKNISK ROM +16,5 OK GULV +15,0 OK GULV Snitt B B 2 M 1:400 16

17 Framtidig utvidelse av bygget Prosjektet er planlagt slik at en utvidelse til 500 elever ikke medfører stor ombygging av skolen. Utvidelse vil kunne skje mot nord med undervisningsog lærerarbeidsrom i 1. og 2. etasje og ny inngang med elevgarderober i sokkelen. Årstrinnene kan omorganiseres internt i skolen uten ombygging. GROV- GARD 1-3 INNGANG 1-3 Reservearealer i prosjektet - vestibyle, resepsjon, studiehagen, mm - vil bidra for at skolens fellesarealer ikke blir for trange når utvidelsen kommer. Plassering av auditoriet og hovedvestibyle muliggjør også en utvidelse mot sør som kan øke både vestibylens, auditoriets og kantinens kapasitet. GARD 1-3 DISP/ATKOMST EKS. KJELLER Framtidig utvidelse Plan sokkel, 1:1000 Prosjektet nytter ikke eksisterende kjeller med tilfluktsrom. Dersom ønskelig kan denne beholdes og ominnredes med egen inngang på sokkelplan. Ved fremtidig utvidelse av skolebygget vil eksisterende kjeller kunne kobles til tilbygget på sokkelplan. INNGANG 7 HALL SFO INNGANG KANTINE MUSIKK HOVEDINNGANG AUD ADM K&H M&H SPESIAL Framtidig utvidelse Plan 1. etasje, 1:1000 INNGANG 7 GARD INNGANG 4-6 LÆRERARB. PERS BIBLIOTEK GARD 5-6 GARD 4 BALKONG/ UTESKOLE LÆRERARB. N&M Framtidig utvidelse Plan 2. etasje, 1:

18 Arealer Byggherren har redusert romprogrammet for skolen og hallen i konkurransens 2. fase. Prosjektet er bearbeidet med henblikk å redusere bruttoarealet. Skoleanleggets totale nettoareal, NTA er 5049 m 2. Skoleanleggets totale bruttoareal, BTA er 6284 m 2. B/N faktor for bygget er 1,24. I konseptet vektlegges flerbruk av hall og skole samt uformelle arbeids- og møteplasser i skolen, særlig med tanke på: Hall/skole vil bli et viktig sosialt samlingssted for Skaun, for både idrett, kultur og samfunnsliv. Skoleanlegget kan få et vesentlig økt elevtall i fremtiden. Med tanke på tilrettelegging og drift av ovennevnte inneholder prosjektet følgende nettoarealer ut over programmet: Vestibyle/amfi for flerbrukshall og skole (for forsamlinger): 124 m 2 Kantineareal for hall, skole og SFO (tilleggsareal): 6 2 Resepsjon for administrasjonen og skjermet venteareal for helsesøster: 4 2 Lese-/gruppeareal ved bibliotek (studiehage): 73 m 2 Lese-/gruppeareal i 1. etasje (hagen): 72 m 2 Renholdsrom for gulvbehandlingsmaskin i flerbrukshallen: 1 2 Skogarderobe for bruk av uteanlegg/baneanlegg: 8 m 2 Renholdsstasjon i 2. etasje: 5 m 2 Ovennevnte arealreserver er lagt inn i prosjektets nettoarealer som fremgår av vedlegg 1: Arealoppgave. Tekniske rom og etasjehøyder i bygget er romslig dimensjonert med tanke på gode driftsforhold og mulighet for fremtidige endring av teknologiske komponenter. Børsøra Børsa kirke Naustgjerdet gård Prestegården BØRSA SKOLE Ungdomsskolen Terrengsnitt 10 M 1: