HURRAMEGRUNDT. Ny ungdomsskole på Røstad

Transkript

1 HURRAMEGRUNDT Ny ungdomsskole på Røstad

2 HURRAMEGRUNDT Ny ungdomsskole på Røstad PROSJEKTBESKRIVELSE 1. Innledning 2. Situasjon 3. Hovedgrep 4. UTOMHUSANLEGG 5. Skole om dagen Elevarealer Lærerarbeidsplasser Aula Skolens hjerte Spesialrom Personal- og driftsarealer 6. Kultuus på KVELDSTID Publikumsarealer Sal og scene 7. Arkitektur 8. Universell utforming 9. Tekniske anlegg 10. Miljø og energi 11. Arealer 12. EVT. UTVIDELSE AV BYGGET 13. Vedlegg Vedlegg 1: Nedfotograferte plansjer Perspektiv fra vestibylen 2

3 1. INNLEDNING Levanger kommune skal bygge en ny ungdomsskole for 540 elever på Røstad. Det skal utarbeides ny reguleringsplan for området, som omfatter to prosjekter ungdomsskole med nærområde for uteopphold og aktiviteter, og et utendørs aktivitetsområde felles for skoleanleggene og allmennheten, vest for skoletomten. Hovedatkomst til skoleanlegget er forutsatt via ny gangog sykkelvei fra parkerings- og bussholdeplass sørøst for aktivitetsområdet, ved enden av alléen til Røstad. Skolen er programmert med kombinert elevkantine og forsamlingslokale for 500 tilskuere med fullverdig scene. Det forutsettes at eksterne brukere benytter kultursalen utenom skoletid. Perspektiv fra inngangsplassen mot Trøndeallen 3

4 2. SITUASJON Tomten er dyrket mark som er en del av en sammenhengende historisk jordbruksslette fra Mule til elveutløpet i Levanger, avsluttet av Røstad-anlegget i nord og Holmhaugen i vest. Mellom haugene ligger en flott gangvei på terrengryggen, med utsikt til byen i sørvest og mot fjorden i nord. Gangveien fra Havna løper fra Holmhaugbrua over munningen av Levangerelva, langs Holmhaugen og over ryggen, hvor den ankommer inngangsplassen til Trøndeallen. Trøndeallen, med sin forplass mot Bevegelsesbygget, inngikk ikke i planen, men er blitt et nytt tyngdepunkt i området, som naturlig knytter seg til bevegelsesmønsteret Snøhetta beer. Det planlagte aktivitetsområde vest for skoletomten skal legges i jordbruksarealene, men kan utformes slik at områdets visuelle forutsetninger med siktakser til Røstad-anlegget kan bevares som åpent landskap. Prosjektet forutsettes å bygge på Snøhettas landskapsanalyse fra 1999, som vektlegger: Bevaring av de bestående jordene (inklusiv skoletomten). Utsiktssletta nær toppen av Holmhaugen, som skal skjøttes som samlings- og opplevelsesplass, med tynning av vegetasjon, oppgradering av stisystemet og tilrettelegging med sitteplasser. Naustbukta med strandområde, som skal bevares med eksisterende karakter, evt. med skulpturer. Den tidligere husmannsplassen med Hamnabeite mellom Naustbukta og Holmhaugen hvor det forutsettes ryddet beitet og etablert en sti til stranden, med hustuftene som tolkningselementer, evt kombinert med utsmykking. Modellfoto sett fra sørvest Forsterkning av kultur- og naturopplevelser på hele gangstrekningen fra Holmhaugbrua, Holmhaugen, Husmannsplassen, Naustbukta, Hamna med Naustenga, Langfjæra badeplass, Gammelnaustet, Naustet, Storsteinen osv, videre til Røstadparken. Modellfoto sett fra nordøst Hovedgrep i situasjonen 4

5 3. HOVEDGREP Ungdomsskolebygget i «HURRAMEGRUNDT» er plassert lengst mulig vest på tomten, som en forlengelse av Holmhaugen. Dette skåner jordbrukssletta som sammenhengende åpent landskap, og byggets silhuett knyttes til haugen på bysida, og dempes fra sjøsida. Byggets hovedinngang er plassert langs gangveien på kote +9 slik at atkomstplassen knytter seg til bevegelsesaksen mellom Holmhaugbrua og Trøndeallen, og blir dermed ett av de naturlige og kultursteder i vandringen fra byen til Røstadhalvøya. Atkomstplassen får utsikt til sjøen, og oversikt over Husmannsplassen, Hamnabeitet og Naustbukta, steder egnet for utsmykknings- og formidlingselementer. Ved å holde terrengryggen mellom Holmhaugen og Bevegelsesbygget/Trøndeallen fri for bebyggelse gis mulighet til å knytte de nye aktivitetsområdene til sjøkanten i nord. Plassering av hovedinngangen mot sjøen vil gi en attraktiv forplass for kulturarrangement på kveldstid, med utsikt til fjorden og solnedgangen. Samtidig tilrettelegger atkomsten for kultuusets bruk av Statsbyggs parkeringsanlegg utenfor arbeidstid, slik det åpnes for i kravene fra styret i HiNT. Elevenes nære aktivitetsområder legges mot sør, i den slake skråningen mellom bygget og elva. Allmenn ferdsel legges langs elva/bekken fra parkeringsplassen til skolen og videre til Holmhaugbrua. Utomhusanleggene er utformet med tanke på en glidende overgangssone mellom skolegården og den allmenne ferdselsruten, hvor folk kan ta i bruk skråningene opp mot skolen, og skolens aktiviteter kan slippes ned til elva. Bygget med tre etasjer får en kompakt grunnflate, og er gitt en avrundet form som knytter seg til «haugen» som en landskapsform. Den runde formen styrker eksisterende og nye bevegelseslinjer i området, uten å underdele nye uterom som vil kunne svekke lesbaeten av det opprinnelige jordbrukslandskapet. Oppdragsgivers intensjon er å skape et bygningsanlegg som opptrer som skolebygg om dagen, men som kan forvandle seg til kultuus for hele kommunen om kvelden. Programmet forutsetter fullverdig scene og sal med kapasitet for 500 tilskuere. Salens areal forutsettes benyttet som skolens samlingsog plass, og som elevkantine på dagtid. Det er forutsatt at skolebruk og kulturbruk skjer til forskjellige tidspunkter. Dette åpner for utstrakt flerbruk av arealene, og for kvalitativt gode anlegg for både skolens og befolkningens bruk. En sentral forutsetning for god kultuusbruk blir å skille mellom publikumsarealer for tilskuere og støttearealer bak scenen for de som skal opptre. «HURRAMEGRUNDT» løser dette med mulighet til å skille hovedinngangen på plan 1 fra sceneatkomsten på plan 0. Skolens garderobeanlegg, vareatkomst, musikkrom mm er lagt bak scenen slik at disse kan brukes som støttearealer for scenen. Hovedinngang, vestibyle, kjøkken mm er plassert på publikumssiden av skillet. Eksisterende landskap Skissa viser hvordan den nye skolen foolder seg til det eksisterende landskapet. Konsept Skolen er plassert mot vest, som en forlengelse av Holmhaugen og har sterk visuell kontakt med både fjorden, elva og aktivitetsområdet. Plasseringa gir også rom for ei ny bevegelseslinje fra elva til fjorden, slik at også aktivitetsområdet kan nå begge disse naturkvalitetene. Ferdsel Drift gis atkomst både fra eksisterende veg i nord og fra ny parkeringsplass i sør. Tverrforbindelsen mellom elv og fjord og hovedatkomstene fra sentrum og bussholdeplass er forbeholdt gående og syklende. Disponering av utearealer Nærmest bygget er det en rolig sone med sitteplasser under tak. På skolegården og langs stien er det lagt aktivitets og arbeidsstasjoner for bevegelse og undervisning. Skolegården og områdene langs elva og bekken er forma slik at det blir som et parkområde som flettes sammen med skoleområdet. De arealkrevende og fartsfylte aktivitetene er lagt til aktivitetsområdet. Langs fjorden, elva og bekken etableres et sammenhengende grøntdrag med stiforbindelser og formidlingspunkt. Skoletomta har to landskapsrom; ett mot sjøen og ett mot elva. Rommene skilles av høydedraget som går fra Holmhaugen og østover. Skolebygningen legges inntil høydedraget, og får kontakt med begge landskapsrommene. Skolegården og området ved elva og bekken er utformet slik at allmennheten kan ta i bruk skråningene opp mot skolen, og skolens aktiviteter kan slippes ned til elva/bekken. 5

6 utomhusplan N M 1:2000 0m UTOMHUSANLEGG Landskapsplanen bygger på intensjonene i Snøhettas plan «Estetikk og opplevelser på Røstad». I «HURRAMEGRUNDT» er det lagt vekt på å styrke ferdselsårene og å forsterke Røstadområdet som et tyngdepunkt for kultur og natur i Levanger, i tråd med Snøhettas visjon om en sammenhengende natur- og kulturvandring på Røstad. Skolen og forplassen ved byggets hovedinngang blir et nytt kulturelement og et naturlig stoppested i en vandring på Røstad. Forplassen får kontakt med Husmannsplassen og Hamnabeitet. Landskapsplanen viser hvordan rekonstruerte hustufter og et naust kan bli nye oppholds- og formidlingssteder på vei fra forplassen ned til-, og langs stranda. Byggets plassering opp mot Holmhaugen gir mulighet til å beholde jordbrukarealets åpne, grønne karakter. Skråningen mot terrengryggen og Holmhaugen føres naturlig forbi bygget. Adkomststien fra forplassen opp til sletta på Holmhaugen vil gi både skolen og allmennheten tilgang til et flott utsiktspunkt tilbake mot byen, med mulighet for bålplass (dette var tidligere Sankthanshaugen) og sitteplasser for hvile og kontemplasjon. Nye gangatkomster er lagt slik at de forsterker de naturlige bevegelseslinjene mellom anleggene, og slik at Snøhettas vandring også kan knyttes fra alléen (med parkerings- og bussholdeplasser) tilbake til Holmhaugbrua. Uteanleggene er formet som «stasjoner» langs ruten, og gitt tematisk innhold i foold til aktiviteter og formidling/undervisning. Den grove, bratte forbygningen mot elva foreslås jevnet ut med en slakere skråning, gangveien trekkes litt lenger inn på land og adskilles fra skoleområdet med en fordrøyningssone hvor overvann skaper et belte med vannkjær kantvegetasjon. En av stasjonene er utformet slik at det er mulighet til å komme seg ned til elva på en trygg måte. 0m Oppriss mot sør 10 M 1:2000 6

7 Skissa viser en av flere aktivitetsstasjoner i overgangen mellom skolegården og elveparken. Aktivitetsstasjonene er tilgjengelige både fra øvre og nedre nivå, og «fletter» de to områdene sammen på tvers. Skissa viser en av flere arbeidsstasjoner på skolegården. Arbeidsstasjonene består av romdannende veggelementer og solide arbeids- og sittebenker. DISPONERING AV OMRÅDET Skolens uteområder har 4 ulike «soner»: En nærsone med sitteplasser under tak inntil bygget, en åpen og solrik skolegård med arbeids- og aktivitetsstasjoner, formidlingspunkt langs elva og sjøen som er knytta opp til historie, natur og kultur på Røstad, og en ytre sone som er aktivitetsområdet. Nærsonen til skolen benyttes for mindre plasskrevende uteaktiviteter og uteundervisning. Sonene inn til inngangene blir beskyttet av byggets konstruksjoner, med lune, solfylte kroker hvor elevene kan oppholde seg. Skolegården har svært gode solfoold, med henvendelse både mot sør, øst og vest. I skolegården er det lagt mange arbeids- og aktivitets-stasjoner. Arbeidsstasjonene er områder med praktisk tilrettelegging for utendørs undervisning i næeten av verksted og sykkel- og ved kunst og handverk. I tillegg er det lagt en skolehage i søellinga på skolens vestside. Arbeidsstasjonene består av robuste arbeidsbenker og vegg-seksjoner med mulighet for oppheng av utstyr og undervisningsmateriell, og disse kan også om ønskelig tilrettelegges med vann og strøm. Aktivitetstasjonene er tilrettelagt for diverse aktiviteter som bordtennis, dans basket, turn, klatring med mer. I skråningen mot elva er det forma et graskledd amfi. Formidlingspunktene ligger langs elva, fjorden eller bekken, og har ulike tema som kan benyttes i undervisnings-sammenheng. I aksen mellom Røstad og Kirkegata ligger formidlingspunkt «Byen». Denne gir tilbakeblikk til Røstad-bygningen og utsikt til sentrum. Ved elva er det formet ei vik med slak adkomst ned til vannet. Denne er kalt «Elva». Ellers er det tatt tak i Røstads rike historie og bygd videre på denne med et formidlingspunkt kalt «Naturlandskapet» på toppet av Holmhaugen, «Kulturlandskapet» ved Husmannsplassen og Hamnabeitet, og «Fjorden» i Naustbukta. Bukta er foreslått forsterka med et nytt naust. Videre langs stranda ligger de historiske stedene som er beskrevet i Snøhettas plan fra I aktivitetsområdet er det rom for de store og fartsfylte aktivitetene som varierte ball-flater, skating og sykling. Det er skjematisk vist at større baneanlegg kan plasseres i dette området. Sykkelparkering er lagt i overgangssonen mellom aktivitetsområdet og skolegården, tilgjengelig for brukere av alle anleggene. TRAFIKK OG DRIFT Drift gis atkomst både fra eksisterende veg i nord og fra ny parkeringsplass i sør. Bilene kan snu i snuhammer på begge nivå. Tverrforbindelsen mellom elv og fjord og kulturaksen fra sentrum til Røstad er forbeholdt gående og syklende. Skolegården utføres med asfalt inntil bygget, med mulighet for tilkjøring av rullestolbrukere og varelevering til sløydsal og til skolens vareatkomst, verksted og scenemottak. Mottaket er dimensjonert for lastebil. Det er plassert èn HC-parkeringsplass ved scenemottaket og to ved hovedinngang. Kjøring til forplassen forbeholdes spesiell tillatelse og evt. vareleveranser til kjøkken. Avfallscontainer plasseres nedgravd øst for forplassen. 7

8 -/- 5. SKOLE OM DAGEN sykkel 3 ELEVAREALER ute 1 ute vaktm 21 m² Elevene kommer til skolen via sine nære oppholdsplasser til garderobene på sokkelplan mot sør. De sørvendte inngangsområdene som trekkes inn under tak - blir solrike og tørre, og skjermet fra vind. Elevgarderobene har toaletter for utebruk og skitten sone for utesko. Fra garderobene går elevene med rene sko til spesialrom i sokkeletasjen eller opp til sine respektive arealer via trapp eller heis. Trappene er romslig dimensjonert, og heis ligger nært elevinngangene. Det er kjørbare flater frem til inngangene slik at bevegelseshemmede elever kan skysses til døra. Hvert alderstrinn består av fem eller seks rom med tilhørende rom, rom og. To av rommene i hvert trinn kan slås sammen til et storrom. Klasserommene er organisert som «landsbyer» dvs ne kranser rundt et felles område med uformelle - og arbeidsplasser. Et evt tekjøkken for elevene kan plasseres i samme område. Hvert trinn har egne tilhørende toaletter. Mottaks er samlokalisert med e og elever i 1. etasje. auditorium 12 tegning/tekstil 10 keramikk/mal 5² l tegn tørk 1 sluse ovn toaletter 4² pgard d 2 pgard h el tele/data varme amfi teknisk 5 renhold 1 kantine/sal 25 avtrekksskap høyskap mottak 6 vaktmester 21 m² garderobe 8. trinn 8 garderobe 9. trinn 8 VARE-/ SCENEMOTTAK A A sløyd 6 maskin 41 m² lakk l sløyd 1 1 mustekn 1 dusj 1 gymgard 3 forberedelse 2 dusj 1 gymgard 3 naturfag 91 m² kjøkken 1 scene 14 scene 2 verksted 7 dans/drama 6² tavle scene musikk 8² B B LÆRERARBEIDSPLASSER garderobe 10. trinn 83 m² lab 4 Lærerarbeidsplassene er knyttet til trinnene. Lærerarbeidsplassene er organisert med tre teamrom for seks e, rom og fellesareal med uformelle plasser og egne toaletter. Plan SOKKEL N M 1: Terrengsnitt sør-nord mot øst M 1:1000 8

9 Personalet ankommer bygget via hovedinngangen i 1. etasje eller økonomiatkomsten. Personalgarderobene ligger i sokkelen, med atkomst via trapp og heis fra 1. etasje. B B Både elevarealene og arbeidsplassene er knyttet til skolens aula. Aula er åpen over tre etasjer og forbinder alle skolens funksjoner vertikalt og horisontalt. Besøkende ankommer via hovedinngangen til aula og skolens administrasjon. Vestibyleområdet åpner seg mot aula, og gir visuell oversikt over bygget. Aula består av scene og sal med amfi. Salen er dimensjonert for flyttbart eller fast amfi. Salen og amfiet er en del av elevenes kantineareal og en formell eller uformell plass for skolen, avhengig av situasjon. Scenen kan brukes som en del av aulaen eller som eget rom for undervisning i f.eks. musikk/dans/drama. Amfiet leder opp til øvrig kantineareal knyttet til kantinekjøkkenet, heimkunnskapsrom og bibliotek. Kantinearealet benyttes til bespisning men også som studie- og plass. SKOLENS HJERTE/ADMINISTRASJON Avdelingen med skolens støttefunksjoner helse, PPT, IKT mm er samlokalisert med administrasjonen, nær hovedinngangen. SPESIALROM kjøkken 16 vask tørrl kjøl data 2 data 41 m² ktr/mottak kjøl 3 m² tørrl 3 m² bibliotek 7 arkiv HOVEDINNGANG storkjøkken 6 kantine 22 vf 1 amfi hvile helse arkiv PPT hwc for ikt m² hvile 1 forrom 23 m² A A personalrom 10 ekspedisjon 2 / 1 rektor 1 6 / 2 2 mottaks 4 Plan 1. etasje Alle spesialrommene er tilgjengelige via aula eller trapp og heis. N M 1:400 2 Oppriss mot vest 5 M 1:1000 9

10 I 1. etasje ligger Mat- og helse med sine kjøkken bak kantinekjøkkenet (med mulighet for samarbeid om undervisning/produksjon/elevbedrift), bibliotek og datarom, alle i tilknytning til elevkantinen og aula. Øvrige spesialrom er lagt i sokkeletasjen, med gode dagslysfoold og direkte atkomst til bakkeplan. Både forming og naturfag har mulighet til å benytte arealene utenfor bygget som utendørs verksted, dyrkningsfelt osv. Dans/drama og musikkrom er plassert for sambruk med scenen. Garderober for kroppsøvingsfaget er plassert i sokkelen i tilknytning til utgang til aktivitetsområdet. Utgangen leder opp til gangveien mot Trøndeallen, som elevene skal benytte for deler av undervisningen. Garderobene kan også benyttes av elevene som benytter verkstedet like ved (f.eks i forbindelse med mekking), og av elever som skal skifte/sminkes i forbindelse med prosjekter i dans/drama. Auditoriet er plassert godt lydisolert i bakkant av sokkelen, med lett atkomst fra hovedinngangen for evt. kveldsutleie. Det samme gjelder rommene. Sykkel- og ute er lagt ved verkstedet, med atkomst utenfra. PERSONAL- OG DRIFTSAREALER m² m² ventilasjonsrom over scene gard 6 15 A A forrom m² 6 Varemottak er lagt i sokkel ved vaktmesteret og med enkel atkomst inn til renholdssentral og heis. Det er samtidig lagt inn mulighet for vareleveranser og avfallshenting til/fra kjøkken og formingsavdelingen direkte utenfra bygget. B B 2 Plan 1. etasje N M 1:400 2 Avfallshåndteringen skal skje ved hjelp av nedfelte sorteringsstasjoner, som plasseres øst for bygget. Personalkantina er lagt i 1. etasje, i tilknytning til kantinekjøkken, og med mulighet for kveldsutleie/ kveldsr. Personalgarderober og øvrige driftstekniske rom er lagt i bakkant av sokkeletasjen. Det er renholdsstasjon i hver etasje, ved heisen opp fra renholdssentralen. 5 Oppriss mot nord M 1:

11 auditorium 12 tegning/tekstil 10 keramikk/mal 5² sluse toaletter 4² maskin 41 m² pgard d 2 l sløyd pgard h tele/data varme mustekn 1 teknisk 5 renhold 1 garderobe 10. trinn 83 m² gymgard 3 kantine/sal 25 forberedelse 2 gymgard 3 naturfag 91 m² kjøkken 1 mottak 6 scene 2 verksted 7 ute vaktm 21 m² dans/drama 6² tavle scene ute 1 vaktmester 21 m² garderobe 8. trinn 8 sykkel 3 musikk 8² garderobe 9. trinn 8 auditorium 12 tegning/tekstil 10 keramikk/mal 5² kjøkken 16 sløyd 6 sluse ktr/mottak toaletter 4² maskin 41 m² bibliotek 7 arkiv pgard d 2 l sløyd storkjøkken 6 kantine 22 6 pgard h vf tele/data varme mustekn 1 1 teknisk 5 -/- -/- renhold 1 garderobe 10. trinn 83 m² 6 gymgard 3 kantine/sal 25 forberedelse 2 gymgard 3 personalrom 10 naturfag 91 m² lab 4 kjøkken 1 3 ekspedisjon 2 mottak 6 scene 2 verksted 7 ute vaktm 21 m² dans/drama 6² tavle scene / 1 6 ute 1 vaktmester 21 m² garderobe 8. trinn 8 for 3 1 / 2 sykkel 3 musikk 8² garderobe 9. trinn 8 forrom 23 m² mottaks 4 83 m² avtrekkss ap 4 kjøkken 16 6 auditorium 12 tegning/tekstil 10 keramikk/mal 5² 143 m² ktr/mottak bibliotek 7 6 arkiv 6 sluse storkjøkken 6 kantine 22 toaletter 4² maskin 41 m² 6 6 vf pgard d 2 l sløyd 1 pgard h tele/data varme mustekn 1 teknisk 5 6 -/- renhold 1 garderobe 10. trinn 83 m² personalrom 10 gymgard 3 kantine/sal 25 forberedelse 2 3 gymgard 3 naturfag 91 m² ekspedisjon 2 kjøkken mottak 6 scene 2 / 1 6 verksted 7 for 3 1 / 2 ute vaktm 21 m² dans/drama 6² tavle scene 6 ute 1 vaktmester 21 m² forrom 23 m² garderobe 8. trinn 8 mottaks 4 sykkel 3 musikk 8² garderobe 9. trinn 8 garderobe 10. trinn lab 6. KULTURHUS PÅ KVELDSTID l tegn el dusj 1 dusj 1 scene 14 VARE-/ SCENEMOTTAK vask tørrl kjøl kjøl 3 m² tørrl 3 m² HOVEDINNGANG arkiv 13 m² rektor 1 hwc hvile hvile helse PPT ikt 1 2 ventilasjonsrom over scene tørk 1 ovn 1 data 2 33 m² sløyd 6 lakk 1 data 41 m² gard forrom 5 2 avtrekksskap høyskap 33 m² 2 lab 4 KULTURHUSPLANER Publikumsområder Bakscenearealer Skolens arealer- avstengt på kveldstid Kultuus 2. etasje 1:1000 Kultuuset består av publikumsarealer, aula, scene og støttearealer bak scenen. PUBLIKUMSAREALER Publikum ankommer forplassen og hovedinngangen i nord mot sjøen. Garderobe i 1. etasje kan suppleres med bruk av flyttbare stativer i vestibylen. Vrimleareal for publikum er knyttet til kantinekjøkkenet, som kan foreta anretning for arrangement. Spiseområdet for heimkunnskapskjøkkenet og personalrommet kan også benyttes til kveldsutleie. Toaletter for publikum er plassert i sokkelen. Aula forvandles til kultursal ved bruk av lystette tekstiler med akustiske egenskaper. Teppene kan programmeres for regulering av salens etterklangstid for tale/akustisk musikk eller el.forsterket musikk, og samtidig skjerme salen fra lyd og lys i øvrige publikumsarealer. Tilskuere entrer salen (aula) via mørke teppesluser i 1. etasje eller i sokkeletasjen. SAL OG SCENE Salen og scenen er åpen opp over tre etasjer. Sal og scene kan ha flatt gulv med flyttbart amfi, eller fast amfi, og amfi med eller uten faste stoler. Ved valg av flyttbart amfi og oppbyggbare sceneelementer vil aula kunne dekke flere typer skole- og kulturarrangement. Mulig sone for flyttbart amfi er vist bakerst i salen. Aula er dimensjonert som sal for 500 tilskuere hvorav 286 sitteplasser i hovedamfiet, 132 plasser i tilleggsamfi som kan rigges i 1. etasje (i forlengelse av l tegn hovedamfiet) og 89 plasser på galleriene i 1. og 2. etasje. Aula er utformet med overlys som skal gi gode dagslysfoold på dagtid, men kan blendes mot lys for forstillinger etter ønske. Overlyset har plass for trosser for lys og høyttalere i forkant av scenen som kan heises helt opp når de ikke er i bruk. Scenen får ca 9 m fri høyde dvs det er mulighet for innredning av et teknisk snorloft med atkomst fra 2. etasje, hvis ønskelig. Scenen får faste vegger på tre sider, og med proscenium mot sal. Det kan evt. monteres foldevegg mellom sal og scene, men med maks mulig lyddemping ca 45 db. Sideveggene på scenen benyttes for oppheng av vinsjer for sceneriggen. Scenen er vist 8,1 18,3 m med sidescener. Bakvegg i scenerommet er vist som horisont hvor forflytting bak horisonten legges til gangarealet bak scenen. Uttak for miksebord for lys og lyd plasseres i 1. etasje bak hovedamfiet. Styring av lyd og lys skjer da fra midt blant publikum i større arrangement (slik tørk 1 ovn lakk 1 el 1 det er ønskelig), og kan skje fra samme sted ved arrangement med flatt gulv. dusj 1 avtrekksskap dusj 1 høyskap scene 14 VARE-/ SCENEMOTTAK Støttearealer bak scenen består av: Scenemottak, på dagtid er dette varemottaket. Verksted for scenerier, på dagtid er dette verksted (alternativ opplæring). Scene (eget tilleggs for følsomt utstyr). Tavlerom for stagerack, styrepanel og patcheskap Romslig skuepillerfoyer (green room), på dagtid er dette rom for dans/drama og musikk. Skuespillergarderober med sminkespeil og garderobestativ, på dagtid er dette garderober for kroppsøving. Teknikergarderober, på dagtid er dette garderober for kroppsøving. Ved behov for større areal kan baksceneområdet utvides til å omfatte flere av spesialrommene i sokkeletasjen. Rømningsfoold under arrangement ivaretas med rømning til det fri via hovedinngangen på plan 1, og fire selvstendige rømningsveier i sokkeletasjen (via varemottaket og via de 3 trapperommene). vask tørrl kjøl data 2 data 41 m² kjøl 3 m² l tegn tørk 1 tørrl 3 m² sløyd 6 HOVEDINNGANG Kultuus 1. etasje 1:1000 Kultuus sokkel 1:1000 ovn lakk 1 el 1 dusj 1 avtrekksskap dusj 1 høyskap lab 4 scene 14 arkiv 13 m² rektor 1 hwc hvile hvile helse PPT ikt 1 2 VARE-/ SCENEMOTTAK 11

12 7. ARKITEKTUR Planløsningen er utformet med hensiktsmessige arbeidsog undervisningslokaler med gode dagslysfoold, gjennomlys, og med god kontakt med utemiljøet og interne fellesarealer. Inngangsfooldene og fellesarealer er utformet for å gjøre den interne sirkulasjonen oversiktlig for alle brukerne, med et variert spekter av sosiale - og pauseplasser. Skolens funksjoner er organisert rundt den åpne aulaen. Dette gir en oversiktlig og lett fattbar struktur. Trinnarealene og arbeidsplassene er organisert rundt egne fellesarealer for å skape tilhørighet til mindre fellesskap i en stor skole. Bygget er gitt en kompakt form med standardiserte rom og regelmessige moduler med tanke på lav energibruk og effektiv og rimelig produksjon av bygnings- og innredningselementer. Samtidig er rommene gitt ulike orienteringer de fleste rom får vinduer i to himmelretninger, med en variasjon av dagslys- og utsiktsfoold. Ingen rom blir helt like og de vil skifte karakter gjennom dagen og gjennom årstidene. Oppriss mot sørvest 25 m M 1:500 Bæresystem og rominndeling er utformet med tanke på generalitet og fleksibilitet som kan fange opp framtidige endringer i skolen. Byggets flate tak er lite synlig fra bakkeplanet. Taket kan utformes med sedum- eller engbevokste flater. Taket har også plass for tekniske installasjoner som solfangere. For å redusere behovet for mekanisk solavskjerming i fellesarealene, er fasaden trukket inn under taket, og et «filter» av trekonstruksjoner skjermer glassflatene mot sør. Her kan det plantes robuste slyngplanter som evt. viderefører det grønne preget fra takflatene og gir ytterligere skjerming av fasadene. Fasaden utformes med en kombinasjon av trepanel, vinduer og solskjermer. Trefasader og utendørs trekonstruksjoner utføres i 25 m vedlikeholdsfritt treverk av god kvalitet. Oppriss mot nordøst M 1:500 12

13 Fundamenter og vegger mot terreng utføres i plassstøpt betong med utvendig isolasjon. Søyle- og dekkesystem i sokkelen utføres i betong, med lydvegger og våtromsvegger i murverk/betong. Trapperomsvegger og scenerommet utføres med avstivende veggskiver av massivtre. Søyle- og dekkekonstruksjoner i 1. og 2. etasje, samt yttertaket, utføres i limtre og massivtre. Ytterveggene bygges opp av isolerte trekonstruksjoner med god tetting/ eliminering av kuldebroer. Utvendige overdekninger og fast solavskjerming utføres som frittstående konstruksjoner av tre/stål. Materialbruken skal være nøktern men robust, med tanke på renhold og vedlikehold. Det benyttes ikke gipsplater som ferdig overflate i bygget. Innvendige vegger vil være en kombinasjon av betongog massivtreelementer som kan eksponeres i interiøret og lette innervegger, hvor kledningen kan være en kombinasjon av trepanel, finerplater og malte flater. I alle himlinger legges lyse akustiske plater med god lydabsorpsjon som gir et rolig arbeidsmiljø for elever og personale. I store rom med høye vegger suppleres det med perforerte akustikkplater på vegger. Treullsementplater kan benyttes for disse formål. Snitt A A 25 m M 1:500 Gulvoverflater i sokkeletasjen og vestibyle foreslås utført i slipt betong. Gulv i tre- og metallsløyd i gran heltre, alternativt banebelegg av gummi. Aulaen får mørkt, oljet tregulv, evt. parkett eller malte finerplater (idrettsgulv). Scenen kan ha samme gulv, evt. heltre plankgulv, malt svart. Gulv i garderober og toaletter/ dusjrom i keramisk flis med syrefaste fuger. Øvrige rom får generelt banebelegg av linoleum, med innslag av vinyl- eller gummibelegg i rom med vannsøl. Innslag av fargefelt i glassfelt, i banebelegg på gulv, på malte veggflater i interiøret og laminatdører brukes bevisst i kombinasjon med naturtre for å skape identitet, orienterbaet og gjenkjennelse. De forskjellige trinnarealene gis egne fargepaletter, samstemt med helheten. 25 m Snitt B B M 1:500 13

14 8. UNIVERSELL UTFORMING Funksjonsdiagram 2. etasje Landskap og bygning er tilrettelagt slik at alle elever, personale og besøkende lett skal kunne orientere seg og ta seg fram i anlegget. Gangveger og stier har dekke som gir god framkommelighet og stigningsfoold tilpasset rullestolbrukere, kotert med maksimum stigning 1:20. Det anlegges 3 parkeringsplasser for rullestolbrukere, to nær hovedinngangen, og en nær scenemottaket. Det legges vekt på at fargebruken skal gi en god romoppfatning og tilstrekkelige kontraster, både utendørs og innendørs. Alle nivåsprang i de åpne arealene tydeliggjøres med kontraster og taktile markeringer. Akustiske foold ivaretas med lydisolerende konstruksjoner og lydabsorberende himlinger og veggkledninger. Det anlegges teleslynge i ekspedisjonen og i alle arealer der det er aktuelt med forsterket tale. spesialrom administrasjon/ undervisningsarealer Det sørges for trinnfri atkomst til alle byggets innganger. Stier og lekearealer tilpasses rullestolbrukere. Plater av lys betong markerer inngangene og gir kontrast til asfaltdekket. Det er et kombinert rullestol-wc og stellerom i tilknytning til helsesøster i skolens hjerte. Det er HC-toalett i forbindelse med alle toalettkjernene. Garderober med dusj har dusj for rullestolbrukere. garderober Funksjonsdiagram 1. etasje kantine/ fellesarealer Ledelinjer mot hovedinnganger utformes som naturlige ledelinjer av naturstein med kontrastfarge og taktil funksjon. Ledelinjene videreføres i bygningens gulv slik at besøkende lett kan finne fram til ekspedisjonen fra hovedinngangen. Fotskraperister utgjør oppmerksomhetsfelt foran inngangene. Bygningen får materialkvaliteter som tydeliggjør den, både visuelt og taktilt. Funksjonenes plassering, siktlinjer til landskapet og gjennom bygningskomplekset og visuell oversikt skal gjøre det enkelt å orientere seg i anlegget. Anlegget inneholder 2 rullestoltilpassede heiser for å ivareta likeverdig tilgjengelighet til alle nivåene, for ansatte og besøkende, og for elevene. Hovedheisen er dimensjonert som båreheis. Det benyttes mest mulig robuste naturmaterialer med spesialrom lave emisjonsverdier og med overflatebehandlinger som ikke er allergifremkallende. Utendørs beplantning administrasjon/ ved byggets luftinntak og nær vinduer skal ikke være allergifremkallende. Inngangspartier og garderober, undervisningsarealer med uteskosoner, er utformet for å redusere inntransport av skitt, støv og pollen. garderober FUNKSJONER Spesialrom spesialrom Administrasjon/ administrasjon/ Undervisning undervisningsarealer Garderober garderober Kantine/fellesareal kantine/ fellesarealer Funksjonsdiagram sokkel kantine/ fellesarealer 14

15 9. TEKNISKE ANLEGG Rom for tekniske anlegg er plassert i sokkeletasjen mot nord, bakerst i terrenget. Varmesentral plasseres i bakkant av bygget mot nord. Fjernvarmerør føres langs gangveitraséen fra parkeringsplass P2. Tavlerom plasseres i samme område for å gi korte føringer til varmesentral/evt. varmepumpe. Evt. ny frittstående trafo kan plasseres skånsomt i skråningen mot Holmhaugen vest for bygget. Ventilasjonssystemer deles opp iht brukssonene og behovstyres. I sokkel plasseres hovedanleggene for skolens arealer, med mulighet for luftinntak under terreng (se også kap. 10). Tilleggsanlegg for kveldsbruk (som dekker kulturarrangement) plasseres over scenen, med luftinntak og avkast over tak. Anlegget kan kombineres med røyk- og komfortventilasjon av aula. Belysning og lysstyring prosjekteres for effektiv energiutnyttelse, med automatisk styring til ønsket lysnivå ut fra dagslysandel og bruksbehov. Stigeledninger for el., data, vann, sprinkler og avløp knyttes til de vertikale trappesjaktene med enkel tilkomst for utskifting av komponenter. Horisontale føringer skjer hovedsaklig over himlinger. Brutto etasjehøyde 4, vil gi god romhøyde selv med nødvendige nedforinger i begrensede soner. For å muliggjøre utstrakt bruk av trekledninger i interiøret, bruk av lysutstyr/scenetekstiler i aula og åpenhet over flere plan forutsettes bruk av et heldekkende brannalarm- og sprinkleranlegg. Disse anlegg gir kompenserende virkning som igjen vil kunne gi besparelser mtp bruk av glass i innvendige vegger og dører. Perspektiv fra kultursalen 15

16 10. MILJØ OG ENERGI «HURRAMEGRUNDT» er utformet med tanke på å kunne oppnå passivhusstandard, evt. null utslipp via egen energiproduksjon, med BREEAM sertifisering. Bygget kan prosjekteres slik at det oppfyller kriteriene for passivhus i henhold til NS 3701: Norsk passivhusstandard for yrkesbygninger, Hele anlegget kan prosjekteres med klimagassregnskap som omfatter materialbruk, transportbehov og energibruk for bygging og drift. Den valgte plasseringen på tomta minsker risiko og omfang av fundamenteringstiltak mtp grunnfoold når man kan anta at dybde til fjell minker mot Holmhaugen (som har fjell i dagen). Sokkeletasjen er lagt til kote +5, som gir god sikkeet mtp stormflo/økende havnivå og evt. flom/skredfare fra Levangerelva. Vekstjord i utomhusanlegg utføres med vekstlaget fra byggetomten, overskuddsmasser kan benyttes i landbruk andre steder. Utomhusanlegget inneholder vannelementer som fordrøyer overvann fra arealene med fast dekke for å redusere utslipp av forurensing til elva. Beplantning baseres på bruk av stedegen vegetasjon og produktive planter (frukt, bær). Bygget utstyres med vannbåren varme for tilknytning til biovarmeanlegg, men kan også hente varme fra sjøvann, som evt. også kan benyttes til kjøling. Oppvarming skjer med radiatorer supplert med gulvvarme i garderober, dusjrom, vestibyle mm. Gjenvinning av varme fra forbruksvann/avløp kan installeres. Taket kan utføres som «grønt tak», med tilbakelegging av jordsmonn fra byggetomten og fordrøyning av overvann. Grønne tak har lang levetid fordi UV-stråling ikke treffer taktekkingen direkte, og de bidrar til å dempe oppvarmingen av takflatene og til å binde svevestøv. Det store flate taket kan utstyres med lett tilgjengelige solenergisamlere for produksjon av elektrisitet og oppvarming av vann til forbruk og oppvarming. Bygningens utforming, med store takutstikk, horisontale og vertikale finner som bærer taket vil gi lav solinnstråling til oppholdsrom samtidig som disse får gode dagslysfoold. De solskjermende elementer vil også beskytte byggets yttervegg og dermed redusere utvendige vedlikeholdskostnader og gi økt sikkeet under vasking av vinduer og fasade. Den faste solavskjermingen kan suppleres med mekanisk utvendig solavskjerming i de rom det skulle vise seg å være behov, eller hvor det er behov for demping av dagslyset ut fra bruk. Det velges naturmaterialer med lave utslipp fra produksjon og som krever lite vedlikehold. Hovedtyngde av konstruksjons- og kledningsmaterialer utføres i ubehandlet, vedlikeholdsfritt tre, som kan være produsert fra lokalt skogbruk, gran eller furu. Tre i bygningskonstruksjoner er det mest fordelaktige materialet i foold til energibruk og klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv. Slipt betong eliminerer behovet for festemidler. I prosjektet er aula/vestibyle/kantine utnyttet som et stort volum til passiv utnyttelse av solenergi benyttet til oppvarming og avkjøling. Blottlagt betong har gode varmemagasinerende egenskaper og virker temperaturregulerende. Betongen bidrar til å absorbere innstrålt solvarme på dagen og avgir tilsvarende om kveld/natt. I perioder med stor ekstern varmebelastning kan rommene i tillegg ventileres ved hjelp av luker i fasaden og overlys i taket. Prinsippet kan også benyttes som nattkjøling av skolen. Betong som benyttes i bygget foreslås tilsatt flyveaske som gir inntil 17% reduksjon av klimagassutslippene. Banebelegg av linoleum er et miljøprodukt som tilvirkes av naturlige, fornybare råvarer. Tekniske løsninger og utstyr velges med omhu for å redusere energiforbruket i bygget. Det velges lyskilder med lavt energiforbruk og tekniske løsninger som medfører lavt vannforbruk. Inntakskanal for luft legges under bakken og utnytter jordvarmen om vinteren og kjøler på varme dager. Lokalt mikroklima utnyttes ved at luftinntak legges med to inntak en på sørsiden av Holmhaugen og en på nordsiden av haugen, mot sjøen. Inntaket styres av termostater som regulerer inntaket fra hvor temperaturen er gunstigst i henhold til behov for oppvarming eller nedkjøling av inntaksluften. Det er lagt vekt på en god sonedeling av bygget på flere nivå, for enkelt å kunne skille ut områder som brukes utover normal undervisningstid. Luftbehandlingsanlegget deles opp i flere mindre aggregater for å kunne differensiere driftstid og energibruk. Varme fra ventilasjonsanlegg utnyttes med varmegjenvinnere med høy virkningsgrad. Luftinntak og avkast plasseres med avstand fra åpninger til bygget for å unngå støy og lukt i lokalene. solfangere utlufting fordrøyning av regnvann kjøling binder opp forurensning passiv solvarme Skissa viser fordrøyningskanalen som samler alt overvann fra skolen. Kanalen er en sammenhengende «åre» med planter, stein og overvann. 16

17 11. AREALER Utvidet scene og tilleggsarealer spesifisert med tilleggsopplysninger i konkurranseperioden er lagt inn i romprogrammet med nettoarealer. Brutto- bruks- og nettoarealer framgår av tabell. Skolens nettoareal NTA er m 2 Skolens bruttoareal BTA er m 2 B/N faktor for bygget er 1,32. I funksjonsprogrammet vektlegges aula, arealer og tilrettelegging for kultur. I et større skoleanlegg er det viktig å gi slike funksjoner nok rom, noe prosjektet har tatt hensyn til. B/N faktor 1,32 kan anses som god i skolebygg med veggtykkelser og tekniske anlegg prosjektert iht NS EVT. UTVIDELSE AV BYGGET Dersom Levanger skulle oppleve elevtallsvekst i den grad det er nødvendig å utvide skolebygget vil et påbygg være å foretrekke fremfor å ta i bruk mer av landskapsflaten med tilbygg. Påbygg i en etasje (tilsvarende 2. etasje) vil kunne øke kapasiteten for elever og e fra 540 til 900 elever. Samtidig kan ekstra garderobeareal for elevene etableres ved å ta i bruk deler av korridorarealene i sokkeletasjen. m 2 Trinnbaser Program Prosjekt Avvik Garderobe med toalett 8.trinn Klasserom med tilhørende gr.rom 8.trinn 4 stk a Storrom med foldevegg 8.trinn Møterom pers 8.trinn Nær 8.trinn Skriverom 8.trinn Myldreareal 8.trinn Garderobe med toalett 9.trinn Klasserom med tilhørende gr.rom 9.trinn 3 stk a Mottaks Storrom med foldevegg 9.trinn Møterom pers 9.trinn Nær 9.trinn Skriverom 9.trinn Myldreareal 9.trinn Garderobe med toalett 10.trinn Klasserom med tilhørende gr.rom 10.trinn 4 stk a Storrom med foldevegg 10.trinn Møterom pers 10.trinn Nær 10.trinn Skriverom 10.trinn Myldreareal 10.trinn Scene/ elevkantine/ aula/ torg Hovedrom med plass til alle elever Storkjøkken Skolens hjerte Kontor helsesøster Kontor sosial/ppt Datarom IKT-/verksted Hvilerom Hvilerom Møterom Grupperom For/ fellesområde HC toalett Kunst og håndverk Rom til tegning/tekstil Lager tegning/tekstil Sløydsal (utgang ute) Maskinrom Lager sløyd (utgang ute) Lakkrom Rom til maling/ keramikk Tørkerom/ elevarbeid Rom til keramikkovn Mat og helse Kjøkken med arb.bord/ øy 2 stk a Kjølerom Vaskerom Tørr Musikk/ dans/ drama Hovedrom Dans/ drama/ bevegelsesrom Øverom / rom 2stk a Øverom / rom 1 stk a Musikkteknologi Lager 2 stk Naturfag Naturfagrom Laboratorium Forberedelsesrom Kroppsøving Elevgarderober 2 stk a Dusjrom 2 stk a Lærergarderober 2 stk a Lager for Uteaktivitetsutstyr (sykler++) Div gymutstyr (kjegler, småmål ++) Datarom tilknyttet bibliotek Bibliotek med lærebok Inkludert for skolebøker(20m 2) Auditorium Lærergarderober 2 stk a Lager for Uteaktivitetsutstyr (sykler++) Div gymutstyr (kjegler, småmål ++) Datarom tilknyttet bibliotek Bibliotek med lærebok Inkludert for skolebøker(20m 2) Auditorium Plass til ca 100 stk Alternativ opplæringsarena Verksted Kjøkken Grupperom Arbeidsplasser ansatte Kontorplasser 3x20x Forrom 3 stk a Møterom/ telefonrom/studenter 3 x2 stk a Administrasjon Ekspedisjon Rektors Kontor 5 stk a Møterom Arkiv/ kopirom Lager Personalrom Personalrom med kjøkken Personalgarderober dame/herre m toalett dame/herre m toalett HC Vaktmester Lager for uteutstyr Lager Kontorplass Renholderbase Renholdssentral Desentraliserte baser 6 stk a Nettoarealer ekskl. flerbrukssal Tillegg til romprogram grunnet flerbrukssal: Scene Varemottak Tavlerom scene 8 8 Lager scene Publikumstoaletter Lager moblit amfi sokkel Lager moblit amfi plan Ekstra Tillegg til romprogram Nettoarealer inkl. flerbrukssal Nettoarealer romprogram x 1, Bruksareal sokkel 2414 Bruksareal 1. etasje 1975 Bruksareal 2. etasje 1923 Bruksareal teknisk loft 144 Sum bruksareal 6456 Bruttoareal sokkel 2488 Bruttoareal 1. etasje 2051 Bruttoareal 2. etasje 2003 Bruttoareal teknisk loft 147 Sum bruttoareal 6689 Brutto/nettofaktor prosjekt: 1,32 Uisolerte på skolens uteområde Ute vaktmester 21 Lager uteaktivitetsutstyr 15 Lager gymutstyr 35 Sum uisolerte 71 17

18 Vedlegg 1: 13. NEDKOPIERTE PLANSJER 18

19 INNLEDNING Levanger kommune skal bygge en ny ungdomsskole for 540 elever på Røstad. Det skal utarbeides ny reguleringsplan for området, som omfatter to prosjekter - ungdomsskole med nærområde for uteopphold og aktiviteter, og et utendørs aktivitetsområde felles for skoleanleggene og allmennheten, vest for skoletomten. Hovedatkomst til skoleanlegget er forutsatt via ny gang- og sykkelvei fra parkerings- og bussholdeplass sørøst for aktivitetsområdet, ved enden av alléen til Røstad. Skolen er programmert med flerbruk av en kombinert elevkantine og forsamlingslokale for 500 tilskuere med fullverdig scene. Det forutsettes at eksterne brukere benytter kultursalen utenom skoletid. SITUASJONEN Trøndeallen, med sin forplass mot Bevegelsesbygget, inngikk ikke i planen, men er blitt et nytt tyngdepunkt i området, som naturlig knytter seg til bevegelsesmønsteret Snøhetta beer. Det planlagte aktivitetsområde vest for skoletomten skal legges i jordbruksarealene, men kan utformes slik at områdets visuelle forutsetninger med siktakser til Røstad-anlegget - kan bevares som åpent landskap. HOVEDGREP Ungdomsskolebygget i «HURRAMEGRUNDT» er plassert lengst mulig vest på tomten, som en forlengelse av Holmhaugen. Dette bevarer jordbrukssletta som sammenhengende åpent landskap, og byggets silhuett knyttes til haugen på bysida, og dempes fra sjøsida. Byggets hovedinngang er plassert langs gangveien på kote +9 slik at atkomstplassen knytter seg til bevegelsesaksen mellom Holmhaugbrua og Trøndeallen, og blir dermed ett av de naturlige - og kultursteder i vandringen fra byen til Røstadhalvøya. Programmet forutsetter fullverdig scene og sal med kapasitet for 500 tilskuere. Salens areal forutsettes benyttet som skolens samlings- og plass, og som elevkantine på dagtid. Tomten er dyrket mark som er en del av en sammenhengende historisk jordbruksslette fra Mule til elveutløpet i Levanger, avsluttet av Røstadanlegget i nord og Holmhaugen i vest. Mellom haugene ligger en flott gangvei på terrengryggen, med utsikt til byen i sørvest og mot fjorden i nord. Gangveien fra Havna løper fra Holmhaugbrua over munningen av Levangerelva, langs Holmhaugen og over ryggen, hvor den ankommer inngangsplassen til Trøndeallen. Prosjektet forutsettes å bygge på Snøhettas landskapsanalyse fra 1999, som vektlegger: Bevaring av de bestående jordene (inklusiv skoletomten). Atkomstplassen får utsikt til sjøen, og oversikt over Husmannsplassen, Hamnabeitet og Naustbukta, steder egnet for utsmykknings- og formidlingselementer. Ved å holde terrengryggen mellom Holmhaugen og Bevegelsesbygget/ Trøndeallen fri for bebyggelse gis mulighet til å knytte de nye aktivitetsområdene til sjøkanten i nord. Plassering av hovedinngangen mot sjøen vil gi en attraktiv forplass for kulturarrangement på kveldstid, med utsikt til fjorden og solnedgangen. Samtidig tilrettelegger atkomsten for kultuusets bruk av Statsbyggs parkeringsanlegg utenfor arbeidstid, slik det åpnes for i kravene fra styret i HiNT. Konsept Skolen er plassert mot vest, som en forlengelse av Holmhaugen og har sterk visuell kontakt med både fjorden, elva og aktivitetsområdet. Plasseringa gir også rom for ei ny bevegelseslinje fra elva til fjorden, slik at også aktivitetsområdet kan nå begge disse naturkvalitetene. Skolegården og området ved elva og bekken er utformet slik at allmennheten kan ta i bruk skråningene opp mot skolen, og skolens aktiviteter kan slippes ned til elva/bekken. Det er forutsatt at skolebruk og kulturbruk skjer til forskjellige tidspunkter. Dette åpner for utstrakt flerbruk av arealene, og for kvalitativt gode anlegg for både skolens og befolkningens bruk. Utsiktssletta nær toppen av Holmhaugen, som skal skjøttes som samlings- og opplevelsesplass, med tynning av vegetasjon, oppgradering av stisystemet og tilrettelegging med sitteplasser. Naustbukta med strandområde, som skal bevares med eksisterende karakter, evt. med skulpturer. Den tidligere husmannsplassen med Hamnabeite - mellom Naustbukta og Holmhaugen - hvor det forutsettes ryddet beitet og etablert en sti til stranden, med hustuftene som tolkningselementer, evt kombinert med utsmykking. Forsterkning av kultur- og naturopplevelser på hele gangstrekningen fra Holmhaugbrua, Holmhaugen, Husmannsplassen, Naustbukta, Hamna med Naustenga, Langfjæra badeplass, Gammelnaustet, Naustet, Storsteinen osv, videre til Røstadparken. Elevenes nære aktivitetsområder legges mot sør, i den slake skråningen mellom bygget og elva. Allmenn ferdsel legges langs elva/bekken fra parkeringsplassen til skolen og videre til Holmhaugbrua. Utomhusanleggene er utformet med tanke på en glidende overgangssone mellom skolegården og den allmenne ferdselsruten, hvor folk kan ta i bruk skråningene opp mot skolen, og skolens aktiviteter kan slippes ned til elva. Bygget med tre etasjer får en kompakt grunnflate, og er gitt en avrundet form som knytter seg til «haugen» som en landskapsform. Den runde formen styrker eksisterende og nye bevegelseslinjer i området, uten å underdele nye uterom som vil kunne svekke lesbaeten av det opprinnelige jordbrukslandskapet. Oppdragsgivers intensjon er å skape et bygningsanlegg som opptrer som skolebygg om dagen, men som kan forvandle seg til kultuus for hele kommunen om kvelden. En sentral forutsetning for god kultuusbruk blir å skille mellom publikumsarealer for tilskuere og støttearealer bak scenen for de som skal opptre. «HURRAMEGRUNDT» løser dette med mulighet til å skille hovedinngangen på plan 1 fra sceneatkomsten på plan 0. Skolens garderobeanlegg, vareatkomst, musikkrom mm er lagt bak scenen slik at disse kan brukes som støttearealer for scenen. Hovedinngang, vestibyle, kjøkken mm er plassert på publikumssiden av skillet. RØSTAD N M 1: Oversiktsperspektiv fra nordøst. Oversiktsperspektiv fra sørvest HURRAMEGRUNDT 25 m OPPRISS MOT VEST M 1:500

20 HURRAMEGRUNDT Ny ungdomsskole på Røstad HURRAMEGRUNDT

21 UTOMHUSAREALENE Landskapsplanen bygger på intensjonene i Snøhettas plan «Estetikk og opplevelser på Røstad». I «HURRAMEGRUNDT» er det lagt vekt på å styrke ferdselsårene og å forsterke Røstadområdet som et tyngdepunkt for kultur og natur i Levanger, i tråd med Snøhettas visjon om en sammenhengende natur- og kulturvandring på Røstad. Skolen og forplassen ved byggets hovedinngang blir et nytt kulturelement og et naturlig stoppested i en vandring på Røstad. Forplassen får kontakt med Husmannsplassen og Hamnabeitet. Landskapsplanen viser hvordan rekonstruerte hustufter og et naust kan bli nye oppholds- og formidlingssteder på vei fra forplassen ned til-, og langs stranda. Skolegården har svært gode solfoold, med henvendelse både mot sør, øst og vest. I skolegården er det lagt mange arbeids- og aktivitets-stasjoner. Arbeidsstasjonene er områder med praktisk tilrettelegging for utendørs undervisning i næeten av verksted og sykkel- og ved kunst og handverk. I tillegg er det lagt en skolehage i søellinga på skolens vestside. Arbeidsstasjonene består av robuste arbeidsbenker og vegg-seksjoner med mulighet for oppheng av utstyr og undervisningsmateriell, og disse kan også om ønskelig tilrettelegges med vann og strøm. Aktivitetstasjonene er tilrettelagt for diverse aktiviteter som bordtennis, dans basket, turn, klatring med mer. I skråningen mot elva er det forma et graskledd amfi. Adkomststien fra forplassen opp til sletta på Holmhaugen vil gi både skolen og allmennheten tilgang til et flott utsiktspunkt tilbake mot byen, med mulighet for bålplass (dette var tidligere Sankthanshaugen) og sitteplasser for hvile og kontemplasjon. Byggets plassering opp mot Holmhaugen gir mulighet til å beholde jordbrukarealets åpne, grønne karakter. Skråningen mot terrengryggen og Holmhaugen føres naturlig forbi bygget. Eksisterende landskap Skissa viser hvordan den nye skolen foolder seg til det eksisterende landskapet. Skoletomta har to landskapsrom; ett mot sjøen og ett mot elva. Rommene skilles av høydedraget som går fra Holmhaugen og østover. Skolebygningen legges inntil høydedraget, og får kontakt med begge landskapsrommene. Nye gangatkomster er lagt slik at de forsterker de naturlige bevegelseslinjene mellom anleggene, og slik at Snøhettas vandring også kan knyttes fra alléen (med parkerings- og bussholdeplasser) tilbake til Holmhaugbrua. Uteanleggene er formet som «stasjoner» langs ruten, og gitt tematisk innhold i foold til aktiviteter og formidling/undervisning. Den grove, bratte forbygningen mot elva foreslås jevnet ut med en slakere skråning, gangveien trekkes litt lenger inn på land og adskilles fra skoleområdet med en fordrøyningssone hvor overvann skaper et belte med vannkjær kantvegetasjon. En av stasjonene er utformet slik at det er mulighet til å komme seg ned til elva på en trygg måte. DISPONERING AV OMRÅDET Skissa viser en av flere aktivitetsstasjoner i overgangen mellom skolegården og elveparken. Aktivitetsstasjonene er tilgjengelige både fra øvre og nedre nivå, og «fletter» de to områdene sammen på tvers. Formidlingspunktene ligger langs elva, fjorden eller bekken, og har ulike tema som kan benyttes i undervisnings-sammenheng. I aksen mellom Røstad og Kirkegata ligger formidlingspunkt «Byen». Denne gir tilbakeblikk til Røstad-bygningen og utsikt til sentrum. Skolens uteområder har 4 ulike «soner»: En nærsone med sitteplasser under tak inntil bygget, en åpen og solrik skolegård med arbeids- og aktivitets-stasjoner, formidlingspunkt langs elva og sjøen som er knytta opp til historie, natur og kultur på Røstad, og en ytre sone som er aktivitetsområdet. Ved elva er det formet ei vik med slak adkomst ned til vannet. Denne er kalt «Elva». Ellers er det tatt tak i Røstads rike historie og bygd videre på denne med et formidlingspunkt kalt «Naturlandskapet» på toppet av Holmhaugen, «Kulturlandskapet» ved Husmannsplassen og Hamnabeitet, og «Fjorden» i Naustbukta. Bukta er foreslått forsterka med et nytt naust. Videre langs stranda ligger de historiske stedene som er beskrevet i Snøhettas plan fra I aktivitetsområdet er det rom for de store og fartsfylte aktivitetene som varierte ball-flater, skating og sykling. Det er skjematisk vist at større baneanlegg kan plasseres i dette området. Sykkelparkering er lagt i overgangssonen mellom aktivitetsområdet og skolegården, tilgjengelig for brukere av alle anleggene. Disponering av utearealer Nærmest bygget er det en rolig sone med sitteplasser under tak. På skolegården og langs stien er det lagt aktivitets og arbeidsstasjoner for bevegelse og undervisning. Skolegården og områdene langs elva og bekken er forma slik at det blir som et parkområde som flettes sammen med skoleområdet. De arealkrevende og fartsfylte aktivitetene er lagt til aktivitetsområdet. Langs fjorden, elva og bekken etableres et sammenhengende grøntdrag med stiforbindelser og formidlingspunkt. TRAFIKK OG DRIFT Drift gis atkomst både fra eksisterende veg i nord og fra ny parkeringsplass i sør. Bilene kan snu i snuhammer på begge nivå. Tverrforbindelsen mellom elv og fjord og kulturaksen fra sentrum til Røstad er forbeholdt gående og syklende. Skissa viser en av flere arbeidsstasjoner på skolegården. Arbeidsstasjonene består av romdannende veggelementer og solide arbeids- og sittebenker. Nærsonen til skolen benyttes for mindre plasskrevende uteaktiviteter og uteundervisning. Sonene inn til inngangene blir beskyttet av byggets konstruksjoner, med lune, solfylte kroker hvor elevene kan oppholde seg. Skolegården utføres med asfalt inntil bygget, med mulighet for tilkjøring av rullestolbrukere og varelevering til sløydsal og til skolens vareatkomst, verksted og scenemottak. Mottaket er dimensjonert for lastebil. Det er plassert èn HC-parkeringsplass ved scenemottaket og to ved hovedinngang. Kjøring til forplassen forbeholdes spesiell tillatelse og evt. vareleveranser til kjøkken. Drift gis atkomst både fra eksisterende veg i nord og fra ny parkeringsplass i sør. Tverrforbindelsen mellom elv og fjord og hoved-atkomstene fra sentrum og bussholdeplass er forbeholdt gående og syklende. Avfallscontainer plasseres nedgravd øst for forplassen. UTOMHUSPLAN N M 1: m HURRAMEGRUNDT 25 m OPPRISS MOT SØR M 1:500