Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING"

Transkript

1 Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING

2 Hovedfunn Kantar TNS har, på vegne av Hedmark fylkeskommune, kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen inngår i arbeidet med å tilrettelegge et kunnskapsgrunnlag på folkehelse i Hedmark, og gir sentral informasjon om nærmiljøer og lokalsamfunn. Fylkeskommunen har ekstra fokus på nærmiljø som sentral påvirkningsfaktor på befolkningens helse, og undersøkelsen belyser viktige faktorer for at folk skal ha gode liv i Hedmark. Tilnærmingen plasserer innbyggeren i sentrum og vurderer omgivelsene fra nære-, via effektive- og tilgjengelige- til utvide nettverk. Temaer er bl.a. trivsel, deltakelse, sosial støtte og inkludering. Kartleggingen er gjennomført som telefonintervju med tilfeldig valgte voksne personer i desember Innbyggerne viser høy grad av trivsel og opplevd inkludering: Åtte-ni av ti har nære nettverk personer som viser interesse og som de kan regne med. Syv av ti har tilgang på effektive nettverk familie, naboer, venner. Fem-seks av ti har tilgjengelige nettverk nærmiljø og personer man de utføre aktiviteter sammen med. Halvparten eller flere er komfortable med det utvidede nettverket særlig når det gjelder lokalsamfunnets trygghet og trivsel, litt mindre for åpenhet og inkludering. Utviklingen av lokalsamfunnene kan fokusere på videre utvikling av felles arenaer / rettes mot marginaliserte grupper på tvers av fylket: På de fleste områdene dreier det seg om variasjoner over høy grad av opplevd inkludering, for majoriteten av innbyggerne. Ekskludering akkumuleres over de respektive nettverkene, og medfører marginalisering av uføre, ledige, enslige (forsørgere), (utenomeuropeiske) innvandrere og personer med lav utdanning og inntekt. Men, også blant grupper med høyt innslag av marginalisering opplever flertallet å være inkludert. Og marginalisering forekommer i noen grad i alle lag av befolkningen. Indikatorer for opplevd inkludering og inkluderende nærmiljø. Prosent, n= Opplevd inkludering Verken Indikator Minst Mindre eller Mer Mest Sum NÆRE NETTVERK Generell tilfredshet Andres utviste interesse Nære relasjoner EFFEKTIVE NETTVERK Tilgang på nabohjelp TILGJENGELIG NETTVERK Inkludering på tvers av miljøer Inkludering - aktiviteter UTVIDEDE NETTVERK Lokalmiljø - trygghet/trivsel Lokalmiljø - åpenhet/inkludering Fremtidstro - lokalsamfunet Tabellen viser, for hver indikator, innbyggernes opplevde inkludering. Vurderingene inndeles tentativt i fem kategorier for hver indikator, tilsvarende de fem-delte evalueringsskalaene som benyttes i de fleste spørsmålene. 2

3 Innhold Side Hovedfunn 2 1. Om nettverk Nære nettverk Effektive nettverk Tilgjengelige nettverk Utvidede nettverk Om undersøkelsen 37 Vedlegg 1. Spørreskjema Vedlegg 2. Statistiske tabeller 3

4 1 OM NETTVERK

5 Om nettverk Beskrivelsen av nærmiljø og inkludering tar utgangspunkt i innbyggernes sosiale nettverk. Vi skille gjerne mellom fire nærhetsgrader, som utgjør konsentriske sirkler rundt den enkelte person, og som analyseres nærmere i det følgende:* Nære nettverk Her finner vi dem som står aller nærmest og som man gjerne har et fortrolig forhold til. Kjennetegnes av høy kontakthyppighet, og at forholdet er preget av gjensidig og følelsesmessig binding; lojalitet og tilhørighet. Ved sykdom, krise o.l. er det gjerne disse personene som først stiller først opp også over tid. Effektive nettverk Dette er personer som vi møter og forholder oss til daglig. Det kan være naboer, kollegaer, medelever, etc. Kontakthyppigheten er ofte høy og personene utgjør gjerne ressurspersoner. Relasjonene er imidlertid ikke nødvendigvis gode, og det vil kunne oppstå misnøye og stress i dette nettverket. Tilgjengelige nettverk Dette nettverket utgjør dem vi sjelden møter. De er personer vi ikke har så omfattende eller nær kontakt med. Naboer kan mobiliseres i en krise selv om vi ellers ikke har så nær kontakt med dem. Det kan også være fjernere venner, tidligere skolekamerater, kollegaer eller folk som har flyttet andre steder men som vi fortsatt har kontakt med via epost, telefon, Facebook og lignende. Utvidede nettverk Endelig har vi et «ytre» nettverk av bekjente: Mennesker som vi på en måte kjenner, og de kjenner oss. Disse kan bo på samme boligfelt, jobber på samme arbeidsplass, gå på samme skole, eller personer som utfører tjenester. Dette er mennesker vi snakker mer overflatisk med, og som vi hilser på når vi treffer dem. Tilnærmingen anvender beskrivelsen først og fremst som et analytisk rammeverk, for å sortere de ulike elementene, uten å være slavisk i forhold til begrepenes innhold. * Gundersen, Knut og Moyhnahan, L. (2006) Nettverk og sosial kompetanse. Gyldendal akademiske. Beskrivelsen hentet fra: op.cit. 5

6 2 NÆRE NETTVERK

7 De færreste er ensomme Har du de siste to ukene noen gang følt deg ensom? Prosent. Vet ikke 1 % Nei 82 % Ja 17 % Om lag to av ti har følt seg ensomme i løpet av de to siste ukene: Ensomheten er mest utbredt blant arbeidsledige, enslige forsørgere, utenomeuropeiske innvandrere, aleneboende, elever, uføre og personer med lav inntekt. Lavest innslag av ensomhet finner vi blant personer i familiesituasjon, med høy utdanning og høy inntekt. Men, ensomhet finnes i alle lag av befolkningen. Merk: Noen av kategoriene utgjør en liten andel av befolkningen. Dette gjelder også for de følgende tilsvarende tabellene.. Andel ensom % n Bakgrunn Hovedaktivitet Arbeidsledig Husstand Enslig forsørger Fødeland Utenfor Europa Husstand Aleneboende Husstandsinntekt < Hovedaktivitet Ufør Hovedaktivitet Elev Husstand Annet Alder Hovedaktivitet Annet Husstandsinntekt Ukjent Utdanning Grunnskole Utdanning Videregående Husstandsinntekt Bosted Glåmdalsregionen Bosted Fjellregionen Kjønn Kvinne Bosted Hamarregionen Kjønn Mann Alder Fødeland Norge ALLE Bosted SørØsterdal Alder Alder Alder Hovedaktivitet Pensjonist Fødeland Europa Utdanning Universitet - lav Hovedaktivitet Yrkesaktiv Alder Utdanning Universitet - høy Husstandsinntekt Husstand Gift/u.barn Husstandsinntekt Husstand Gift/m.barn Husstandsinntekt >

8 De fleste opplever interesse fra andre Hvilken interesse viser andre for det du gjør? Prosent. Andel ingen/liten - verken/eller interesse % n Vet ikke 1 % Ingen 1 % Stor 33 % Noe 47 % Liten 4 % Verken eller 14 % To av ti opplever liten eller verken liten/stor interesse fra andre for det de gjør: «Ensomheten» er mest utbredt blant arbeidsledige, innvandrere, personer med lav inntekt og lav utdanning, enslige forsørgere og aleneboende. Høyest oppmerksomhet fra omgivelsene har yrkesaktive, personer i familiesituasjon, 50 år eller eldre, med høy utdanning og høy inntekt. Men, også lav oppmerksomhet finnes i alle lag av befolkningen. Hovedaktivitet Arbeidsledig Fødeland Utenfor Europa Utdanning Grunnskole Hovedaktivitet Annet Husstandsinntekt < Husstand Enslig forsørger Husstand Aleneboende Fødeland Europa Husstandsinntekt Ukjent Alder Hovedaktivitet Ufør Hovedaktivitet Pensjonist Bosted Glåmdalsregionen Utdanning Videregående Husstandsinntekt Bosted Fjellregionen Kjønn Mann Alder Bosted SørØsterdal Alder Hovedaktivitet Elev Alder Husstand Gift/u.barn Fødeland Norge Husstandsinntekt ALLE Kjønn Kvinne Husstand Annet Bosted Hamarregionen Alder Hovedaktivitet Yrkesaktiv Husstand Gift/m.barn Utdanning Universitet - lav Alder Utdanning Universitet - høy Husstandsinntekt Husstandsinntekt >

9 Høy grad av sosial kontakt Har du de siste to ukene noen gang følt deg ensom? / Hvilken interesse viser andre for det du gjør? Prosent av total, n=4.000 Hvilken interesse viser andre for det du gjør? Vil du si.. Har du de siste ukene noen gang følt deg ensom? Ja Nei Vet ikke Total Ingen interesse Liten interesse Verken liten eller stor Noe interesse Stor interesse Vet ikke Total De fleste har sosial kontakt: To av ti opplever at andre viser begrenset/liten interesse for hva de gjør. Tre-seks av hundre opplever både ensomhet og manglende interesse fra andre. De fleste syv av ti er ikke ensomme og sier samtidig at omgivelsene viser noe/stor interesse for hva de gjør. 9

10 De aller fleste har noen de kan regne med Hvor mange personer står deg så nær at du kan regne med dem hvis du har store personlige problemer? Prosent. Vet ikke 1 % Flere enn 5 49 % Ingen 2 % % % To av hundre har ingen person de kan regne med i problemsituasjoner: Én av ti har 1-2 personer, halvparten har 5 eller flere. Fravær/liten grad av nære relasjoner er mest utbredt blant innvandrere, uføre, enslige forsørgere, arbeidsledige og personer med lav inntekt. Bredest nettverk finner vi blant gifte med familie, høy utdanning og inntekt, i 50-årene. Men, også begrenset nettverk finnes i alle lag av befolkningen. Antall nære personer Ingen 1-2 n Hovedaktivitet Annet Fødeland Utenfor Europa Husstand Enslig forsørger Hovedaktivitet Ufør Hovedaktivitet Arbeidsledig Husstandsinntekt < Husstand Aleneboende Fødeland Europa Utdanning Grunnskole Utdanning Videregående Husstandsinntekt Ukjent Bosted Fjellregionen Alder Husstand Annet Bosted Glåmdalsregionen Kjønn Mann Alder Husstandsinntekt Alder Bosted SørØsterdal Alder Husstand Gift/u.barn Fødeland Norge Hovedaktivitet Pensjonist Alder ALLE Bosted Hamarregionen Kjønn Kvinne Hovedaktivitet Yrkesaktiv Husstandsinntekt Utdanning Universitet - lav Hovedaktivitet Elev Husstandsinntekt Husstand Gift/m.barn Alder Utdanning Universitet - høy Husstandsinntekt >

11 Nærhet speiler interesse Hvor mange personer står deg så nær at du kan regne med dem hvis du har store personlige problemer / Hvilken interesse viser andre for det du gjør? Prosent, n= % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % % 30 % % % 0 % Ingen interesse Liten interesse Verken liten eller stor interesse Interesse andre viser for det du gjør Noe interesse Stor interesse Vet ikke Ingen Flere enn 5 Vet ikke Opplevd nærhet knyttes (naturlig nok) til andres interesse for hva man gjør: Blant (de få) personer som ikke opplever noen interesse fra andre, har halvparten ingen eller inntil to nære personer. Blant dem som opplever at andre har stor interesse, har ni av ti tre eller flere nære personer. Det samme gjelder for opplevd ensomhet: Blant personer som har følt seg ensomme de siste to ukene, har to-tre av ti inntil to nære personer, mens syv av ti som ikke har følt seg ensomme har tre eller flere nære personer (Ikke vist). 11

12 Høy tilfredshet med hverdagen Alt i alt, når du tenker på hvordan du har det for tida, vil du si at du er? Prosent, n=4.000 Vet ikke 0 % Svært fornøyd 50 % Svært misfornøyd 1 % Ganske misfornøyd 2 % Ganske fornøyd 41 % Verken eller 6 % De aller fleste er tilfredse med hvordan de har det om dagen: Ni av ti er fornøyde, hvorav fem er «svært fornøyde». Enkelte grupper peker seg ut med noe høyere andel mistilfredse enn i befolkningen for øvrig: ledige, uføre, utenomeuropeiske innvandrere og personer med lav inntekt. Men også blant disse utgjør andelen stort sett færre enn én av ti. Andel misfornøyd Hovedaktivitet Arbeidsledig Hovedaktivitet Ufør Husstand Aleneboende Fødeland Europa Hovedaktivitet Annet 6 79 Husstandsinntekt < Alder Alder Husstand Annet Husstandsinntekt Ukjent Bosted Glåmdalsregionen Bosted SørØsterdal Kjønn Mann Alder Husstand Enslig forsørger Fødeland Utenfor Europa 3 59 Utdanning Videregående Utdanning Universitet - lav ALLE Bosted Hamarregionen Bosted Fjellregionen Kjønn Kvinne Alder Alder Alder Husstand Gift/u.barn Fødeland Norge Utdanning Grunnskole Utdanning Universitet - høy Hovedaktivitet Yrkesaktiv Hovedaktivitet Pensjonist Hovedaktivitet Elev Husstandsinntekt Husstandsinntekt Husstand Gift/m.barn Husstandsinntekt Husstandsinntekt > n 12

13 Utstrakt trivsel på de fleste områder I hvilken grad passer de følgende utsagnene med hvordan du selv har det? Prosent, n=4.000 Jeg er godt fornøyd med jobb, familie og fritid - med livet i sin alminnelighet Jeg er stort sett glad - sjelden redd eller lei meg Jeg har gode folk rundt meg, er engasjert og utvikler evnene mine Jeg kan skaffe meg det jeg ønsker Jeg lever i et samfunn som gir alle mulighet til å ha et godt liv % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %100 % Svært liten grad Ganske liten grad Verken liten eller stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke De fleste får sine behov tilfredsstilt på de fleste områder: Behovsdekningen er høyest for de næreste relasjonene personlig tilfredshet og familie/fritid. Den er noe lavere når det gjelder å skaffe seg materielle goder og omgivelsenes utviklingsmuligheter. Men disse variasjonene må ikke overskygge det generelle bildet av utstrakt tilfredshet på de fleste områdene: åtte-ni av ti får i stor grad behovene tilfredsstilt, uansett. 13

14 3 EFFEKTIVE NETTVERK

15 Enkel tilgang på nabohjelp Det å få praktisk hjelp fra naboer, om du skulle trenge det, er det..? Prosent, n=4.000 Svært lett 37 % Vet ikke 2 % Svært vanskelig 4 % Vanskelig 5 % Verken eller 16 % Lett 36 % Flertallet opplever tilgangen på hjelp fra naboer som enkel: Syv av ti oppgir at det er lett å få hjelp fra nabober, halvparten av disse mener det er «svært lett». Andelen med vanskeligheter er høyest blant de yngste, blant utenomeuropeiske innvandrere, uføre og ledige samt personer med lav utdanning og inntekt. Bredest nettverk finner vi blant blant gifte familepersoner, åringer, med høy utdanning og inntekt. Andel vanskelig % Fødeland Utenfor Europa Utdanning Grunnskole Hovedaktivitet Ufør Hovedaktivitet Arbeidsledig Husstandsinntekt < Alder Hovedaktivitet Elev Hovedaktivitet Annet Husstand Aleneboende Husstand Enslig forsørger Husstandsinntekt Ukjent Bosted Glåmdalsregionen Husstand Annet Utdanning Videregående Husstandsinntekt Kjønn Mann Kjønn Kvinne Alder Husstand Gift/u.barn Fødeland Europa Hovedaktivitet Pensjonist ALLE Bosted Hamarregionen Bosted SørØsterdal Fødeland Norge Alder Alder Alder Utdanning Universitet - lav Hovedaktivitet Yrkesaktiv Husstandsinntekt Bosted Fjellregionen Alder Husstandsinntekt Husstand Gift/m.barn Utdanning Universitet - høy Husstandsinntekt > n 15

16 Hjelp tilgjengelig på de fleste arenaer Har du familie, venner eller naboer du kan spørre om..? Prosent, n= hjelp til frakt av større gjenstander?.. hjelp til å utføre vedlikehold eller reparasjoner på boligen?.. råd dersom du skulle havne i en alvorlig konflikt.. hjelp med PC/datamaskin.. råd angående helseproblemer eller sykdom.. råd for å finne frem i offentolig byråkrati.. å låne en mindre sun penger for å dekke en uforutsett utgift.. hjelp til å se på problemer med bilen? Ikke relevant Nei Ja De fleste får hjelp til de fleste oppgaver: Bredest tilgang (åtte av ti) finnes for frakt av større gjenstander, boligvedlikehold, og konflikthåndtering. Hjelp til å finne frem i byråkratiet, pengestøtte og bilhjelp, er noe mindre utbredt (og i noen grad ikke relevant). 16

17 5 TILGJENGELIGE NETTVERK

18 Utstrakt opplevelse av inkludering Nå nevner jeg noen ulike miljøer, og ber deg vurdere om du føler deg inkludert i disse i svært liten-, ganske liten-, verken liten eller stor, ganske stor- eller svært stor grad. Prosent, n= Vennekrets Arbeids- skolemiljø Fritidsmiljø Nabolag % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Svært liten grad Ganske liten grad Verken liten eller stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke Ikke relevant De fleste opplever å være inkludert, på de fleste arenaer: Syv-åtte av ti føler seg inkludert i ganske- eller svært stor grad, uavhengig av type miljø. Ikke alle involverer seg i alle miljøene særlig arbeids/skolesituasjon, som ikke er relevant for to av ti (i praksis de eldste: andelen «ikke relevant» stiger fra 14% blant åringer til 64% blant dem over 70 år). 18

19 De fleste inkludert i nærmiljøet Opplevd inkludering. Indeks 1 (Minst) 5 (Mest), n=4.000*. Andel minst / mindre inkludert n Minst 1 % Mer 64 % Mest 12 % Mindre 4 % Verken eller 19 % De fleste opplever å være inkludert i nærmiljøet, uansett bakgrunn: Lavest grad av inkludering finner vi blant ledige, utenomeuropeiske innvandrere og uføre. Høyest grad av inkludering finner vi i stort sett hele den øvrige befolkningen, der statusvariablene utdanning og inntekt slår aller sterkest ut. Men variasjonene er generelt sett små, ettersom de fleste inkluderes uansett. * Indeksen gir score 1 for «svært liten», økende til score 5 for «svært stor». Kategoriene «Vet ikke» og «Ikke relevant» er gitt verdi 3. For indikatoren «arbeidsmiljø» er «ikke relevant» gitt gjennomsnittscore for denne kategorien (4).Scorende er addert og summen dividert med 4. Hovedaktivitet Arbeidsledig Fødeland Utenfor Europa Hovedaktivitet Ufør Hovedaktivitet Annet Husstand Enslig forsørger Husstand Annet Fødeland Europa Husstandsinntekt < Husstandsinntekt Ukjent Husstand Aleneboende Utdanning Grunnskole Hovedaktivitet Elev Bosted Glåmdalsregionen Alder Alder Utdanning Videregående Husstandsinntekt Bosted Fjellregionen Bosted SørØsterdal Kjønn Mann Alder Alder Fødeland Norge ALLE Bosted Hamarregionen Kjønn Kvinne Alder Alder Husstand Gift/m.barn Husstand Gift/u.barn Utdanning Universitet - lav Hovedaktivitet Yrkesaktiv Hovedaktivitet Pensjonist Husstandsinntekt Utdanning Universitet - høy Husstandsinntekt Husstandsinntekt >

20 Bredt aktivitetsomfang i fellesskap Har du utført noen av de følgende aktivitetene den siste måneden, og i så fall alene, eller sammen med andre? Andel som har utført aktivitet, alene eller med andre. Prosent, n=4.000 Besøkt familie / venn Dyrket hobbier/interesser Gått på café / restaurant / bar 3 76 Deltatt i kulturell aktivitet 2 60 Dratt på utflukt / helgetur 5 54 Drevet sport/idrett Utført frivillig arbeid 9 42 "Hengt rundt" i nærmiljøet 7 30 Dratt på ferietur Alene Med andre Befolkningens fritidsaktiviteter dekker et bredt spekter, med varierende utbredelse, og utøves oftest sammen med andre: Det vanligste er å besøke familie/venner, samt å dyrke hobbier (ni av ti, hvorav syv-åtte i fellesskap med andre)*. Cafébesøk og deltakelse i kulturaktiviteter er også utbredt (seks-åtte av ti), typisk sammen med andre. Turer, sport og frivillig arbeid utøves av rundt halvparten, og blant de fleste i fellesskap. De færreste, rundt tre-fire av ti, har hengt i nærmiljøet eller dratt på ferietur (siste måned), samtidig som to-tre av disse gjør det sammen med andre når de utøver aktiviteten. I gjennomsnitt utøves 2,1 aktiviteter (ikke vist). * Familiebesøk kan betraktes som en fellesaktivitet, per definisjon. 20

21 Moderat høy inkludering gjennom aktiviteter Indeks: Aktiviteter utført siste måned. Prosent* Mest 20 % Mer 46 % Minst 8 % Mindre 26 % Om lag halvparten av befolkningen har relativt høyt aktivitetsnivå (andel «mer»): De færreste, én-to av ti, viser «minst» eller «mest» aktivitet. Lavest aktivitetsnivå finner vi blant uføre og eldre over 70 +å (naturlig nok), aleneboende samt personer med lav utdanning og inntekt. Høyest aktivitetsnivå finner vi blant gifte med familie, yrkesaktive og elever, personer med høy utdanning og høy inntekt. * Indeksen summerer alle aktivitetene, der «sammen med andre» gis verdi 3, «alene» gis verdi 2 og «Nei»/»Vetikke» gis verdien 1. Scorende summeres og divideres på de 9 aktivitetene. Den endelige 1-3 skalaen transformeres til en 1-4 skala for sammenlikning med de øvrige indikatorene. Andel minst % n Hovedaktivitet Ufør Utdanning Grunnskole Hovedaktivitet Annet Husstandsinntekt < Husstand Aleneboende Alder Hovedaktivitet Arbeidsledig Husstandsinntekt Ukjent Bosted SørØsterdal Fødeland Utenfor Europa Kjønn Mann Utdanning Videregående Hovedaktivitet Pensjonist Husstandsinntekt Bosted Glåmdalsregionen Alder Bosted Fjellregionen Alder Husstand Gift/u.barn Fødeland Norge ALLE Bosted Hamarregionen Husstand Enslig forsørger Fødeland Europa Kjønn Kvinne Alder Alder Alder Husstand Annet Utdanning Universitet - lav Husstandsinntekt Husstand Gift/m.barn Hovedaktivitet Yrkesaktiv Hovedaktivitet Elev Utdanning Universitet - høy Husstandsinntekt Husstandsinntekt >

22 Helseproblemer hindrer aktivitet (blant et fåtall) Hvis ikke utført noen aktivitet: Er det noe som har forhindret deg sosialt det siste året, slik som? Andel med opplevelse. Prosent, n=21 Helseproblemer 63 Lite tid 31 Mangel på noen å gjøre ting sammen med 25 Forhold i omgivelsene 19 Dårlig råd De (svært få) som ikke har utført noen fritidsaktivitet har gjerne helseproblemer: Seks av ti oppgir helse som årsak (jfr aktivitetsnivået blant uføre). Tre av ti peker på manglende tid eller fravær av noen å utøve den sammen med. To av ti peker på manglende tilrettelegging og dårlig råd, henholdsvis. 22

23 6 UTVIDEDE NETTVERK

24 Trygt men åpent? Jeg leser nå opp noen beskrivelser og ber deg vurdere i hvilken grad de passer på lokalmiljøet ditt. Prosent, n= inkluderende overfor nyinnflyttere åpent for fremmede kulturer åpent for ulike måter å leve på hyggelig å bo og leve i trygt å ferdes i De fleste innbyggerne er positive til lokalmiljøet: Dette gjelder særlig for trygghet ved ferdsel samt trivsel ved bo- og leveforhold; Ni av ti mener disse egenskapene i stor grad gjelder. Skepsisen er noe mer utbredt for lokalmiljøets toleranse og åpenhet, der to-tre av ti sier «verken stor eller liten grad» mens én av ti sier «liten grad»: Dette gjelder både åpenhet for ulike levemåter, toleranse overfor fremmede kulturer samt inkludering av nyankomne. Merk at alle utsagnene er positivt ladede, hvilket vil kunne gi noe «ja-siing». 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Svært liten grad Ganske liten grad Verken liten eller stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 24

25 Tilfreds uansett Jeg leser nå opp noen beskrivelser og ber deg vurdere i hvilken grad de passer på lokalmiljøet ditt.* Prosent. Minst 1 % Trygghet/trivsel Mest 42 % Mer 49 % Verken Mindre eller 1 7 % % Mest 5 % Åpenhet/inkludering Mer 40 % Verken eller 44 % Minst 2 % Mindre 9 % Vurderingene av lokalmiljøet er uavhengige av alder: Ni av ti er godt tilfredse med trygghet og trivsel, mens i underkant av halvparten er like tilfredse med lokalmiljøets åpenhet og inkludering. Begge vurderingene deles stort sett, på hver sin måte, av hele befolkningen, og er dessuten i liten grad knyttet til botid i kommunen. * Trygghet/trivsel: Indeks over indikatorene «trygt å ferdes i» og «hyggelig å bo og leve i». Åpenhet/inkludering: Indeks over indikatorene «åpent for ulike måter å leve på», «åpent for fremmede kulturer», «inkluderende overfor ny-innflyttere». Indeksene uttrykker summen av scoren på enkeltspørsmålene, dividert med antall indikatorer. Andel mindre/minst Trygghet Åpenhet n Fødeland Utenfor Europa Utdanning Grunnskole Husstandsinntekt < Husstandsinntekt Ukjent Hovedaktivitet Elev Hovedaktivitet Arbeidsledig Husstand Annet Hovedaktivitet Annet Husstand Enslig forsørger Husstand Aleneboende Alder Bosted SørØsterdal Alder Bosted Glåmdalsregionen Kjønn Mann Fødeland Europa Alder Alder Utdanning Videregående ALLE Bosted Fjellregionen Kjønn Kvinne Fødeland Norge Utdanning Universitet - lav Hovedaktivitet Pensjonist Utdanning Universitet - høy Husstandsinntekt Husstand Gift/u.barn Hovedaktivitet Ufør Alder Husstandsinntekt Husstand Gift/m.barn Hovedaktivitet Yrkesaktiv Alder Husstandsinntekt > Bosted Hamarregionen Husstandsinntekt

26 Interesse fra andre knyttet til vurdering av lokalmiljø Interesse fra omgivelsene og vurdering av lokalmiljø. Andel «mer»/»mest». Prosent, n= Ingen interesse Liten interesse Verken liten eller stor interesse Hvilken interesse viser andre for hva du gjør? Noe interesse Stor interesse Vet ikke Lokalmiljø - trygghet Lokalmiljø - åpenhet Opplevd interesse fra omgivelsene knyttes til vurderingen av lokalmiljøet: Dette gjelder særlig for vurderingen av åpenhet: Blant dem som ikke opplever noen interesse fra omgivelsene, mener to av ti at lokalsamfunnet vise høy grad av åpenhet. Blant dem som opplever stor interesse fra omgivelsene, er den tilsvarende andelen seks av ti. Sammenhengen er den samme for vurderingen av lokalmiljøets trygghet, men gjør seg gjeldende i mindre grad da de fleste mener lokalsamfunnet er trygt og hyggelig, uansett. 26

27 Andel mer/mest. Prosent Inkludering knyttet til vurdering av lokalmiljø Opplevd inkludering og lokalsamfunnets trygghet/åpenhet. Andel mer/mest trygt/åpent. Prosent. n=4.000* Minst Mindre Mer Mest Opplevd inkludering i lokalmiljø Lokalmiljø - trygghet/trivsel Lokalmiljø - åpenhet/inkludering Opplevelsen av inkludering i lokalmiljøet er nært knyttet til vurderingen av åpenhet og inkludering: Vurderingen av trygghet og trivsel er den samme høye, uansett. Figuren viser andelen som er «Mer» eller «Mest» tilfreds med trivsel og åpenhet henholdsvis, etter grad av inkludering i lokalmiljøet. Merk at andelen med lav inkludering i lokalmiljøet er lav, og at usikkerheten på disse observasjonene er stor. 27

28 Opplevd inkludering i nabolaget Generell tilfredshet knyttet til nabolagsinkludering Hvordan har du det for tida / Hvordan føler du deg inkludert i nabolaget? Prosent, n= % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % Ikke relevant Vet ikke Svært stor grad Ganske stor grad 40 % 30 % Verken liten eller stor grad 20 % 10 % 0 % 33 Svært misfornøyd Ganske misfornøyd Verken misfornøyd eller fornøyd Ganske fornøyd Svært fornøyd Ganske liten grad Svært liten grad Hvordan har du det for tida? Opplevd inkludering i nabolaget knyttes til allmenn tilfredshet: Blant de minst tilfredse generelt sett, opplever halvparten i liten grad å være inkludert i nabolaget. Blant de mest tilfredse opplever åtte av ti stor grad å være inkludert. 28

29 Forsiktig optimisme på vegne av lokalmiljøet Hvordan ser du på fremtiden for lokalmiljøet ditt? Prosent. Andel ganske- /svært pessimistisk n Svært optimistisk 17 % Vet ikke 1 % Ganske optimistisk 53 % Svært pessimistisk 2 % Verken eller 20 % Ganske pessimistisk 7 % De fleste er optimistiske når det gjelder lokalmiljøets fremtid: Syv av ti er optimistiske hvorav de aller fleste (fem) er «ganske optimistiske». Høyest andel pessimister finner vi blant arbeidsledige, i regionene utenom Hamar, blant de yngste, elever og personer med lav inntekt. Høyest andel optimister finner vi blant utenomeuropeiske innvandrere, i Hamarregionen, blant personer med midlere inntekter og blant enslige forsørgere. -> Optimismen er mest utbredt i flere av de kategoriene som opplever lavest inkludering. Hovedaktivitet Arbeidsledig Bosted Glåmdalsregionen Bosted Fjellregionen Bosted SørØsterdal Alder Hovedaktivitet Elev Husstandsinntekt < Husstand Annet Utdanning Videregående Hovedaktivitet Ufør Hovedaktivitet Annet Kjønn Mann Husstand Aleneboende Utdanning Grunnskole Husstandsinntekt Ukjent Alder Alder Husstand Gift/u.barn Fødeland Norge Husstandsinntekt > ALLE Alder Alder Husstand Gift/m.barn Utdanning Universitet - lav Hovedaktivitet Yrkesaktiv Hovedaktivitet Pensjonist Husstandsinntekt Kjønn Kvinne Alder Fødeland Europa Utdanning Universitet - høy Husstandsinntekt Husstand Enslig forsørger Husstandsinntekt Bosted Hamarregionen Fødeland Utenfor Europa

30 Vedlegg 1: Om undersøkelsen

31 Om undersøkelsen Undersøkelsen skal tilrettelegge et representativt befolkningsutvalg, som speiler befolkningens fordeling på kommuner og regioner. I designfasen ble det innledningsvis gjort en modifisering, i det de store kommunene ble nedjustert til fordel for de små, for å kunne gi bedre analysegrunnlag i de minste kommunene (disproporsjonalt utvalg). Under oppringningene viste det seg imidlertid å bli krevende å etterkomme den disproporsjonale utvalgsplanen fullt ut, i det befolkningsgrunnlaget i de små kommunene er begrenset, og det var behov for å avslutte intervjuingen før jul. Hamarregionen er således noe overrepresentert, mens Fjellregionen og Sør-Østerdal er noe underrepresentert, sammenliknet med det disproporsjonale utvalget, og ligger nærmere den faktiske befolkningsfordelingen. Populasjon, disproporsjonalt- og netto utvalg etter kommune. Prosent Befolkning år % Disprop. utvalg % Netto utvalg % Diff btonto Kom.nr. Glåmdalsregionen , , , Kongsvinger , Eidskog , Grue , Våler , Nord-Odal , Sør-Odal , Åsnes , Hamarregionen , , , Hamar , Ringsaker , Stange , Løten , Fjellregionen , , , Os , Tolga , Tynset , Folldal , Alvdal , Rendalen , Sør-Østerdal , , , Elverum , Engerdal , Trysil , Stor-Elvdal , Åmot , SUM , , ,0 0 31

32 Om undersøkelsen Utvalgets alders-, og kjønnsfordeling (hele fylket) er om lag som i befolkningen. Kvinner og de yngste innbyggerne er svakt underrepresenterte, mens menn og de eldste er tilsvarende svakt overrepresenterte. Det endelige utvalget er vektet etter kjønn og alder innenfor hver kommune, og tilsvarende befolkningsfordelingen på tvers av kommunene, Populasjon og netto utvalg etter kjønn og alder hele fylket. Prosent Populasjon Alder Kjønn > Total Mann 12,5 16,7 20,3 49,5 Kvinne 11,5 16,3 22,6 50,5 Total 24,1 33,0 42,9 100,0 Utvalg Alder Kjønn > Total Mann 12,0 17,4 24,6 54,0 Kvinne 8,9 16,6 20,5 46,0 Total 20,8 34,0 45,1 100,0 Netto utvalg etter kommune, kjønn og alder. Prosent Alder-kategorier Kommune Kjønn > Total Kongsvinger (n=307) Mann 11,7% 14,0% 27,4% 53,1% Kvinne 9,4% 13,4% 24,1% 46,9% Total 21,2% 27,4% 51,5% 100,0% Hamar (n=728) Mann 12,2% 16,6% 24,0% 52,9% Kvinne 10,3% 14,6% 22,3% 47,1% Total 22,5% 31,2% 46,3% 100,0% Ringsaker (n=551) Mann 12,5% 18,7% 21,8% 53,0% Kvinne 10,5% 18,0% 18,5% 47,0% Total 23,0% 36,7% 40,3% 100,0% Løten (n=128) Mann 14,8% 16,4% 26,6% 57,8% Kvinne 10,9% 15,6% 15,6% 42,2% Total 25,8% 32,0% 42,2% 100,0% Stange (n=413) Mann 13,6% 17,4% 21,8% 52,8% Kvinne 11,1% 18,4% 17,7% 47,2% Total 24,7% 35,8% 39,5% 100,0% Nord-Odal (n=111) Mann 15,3% 16,2% 20,7% 52,3% Kvinne 8,1% 23,4% 16,2% 47,7% Total 23,4% 39,6% 36,9% 100,0% Sør-Odal (n=184) Mann 15,8% 19,6% 16,8% 52,2% Kvinne 8,7% 21,7% 17,4% 47,8% Total 24,5% 41,3% 34,2% 100,0% Eidskog (n=113) Mann 8,8% 20,4% 23,9% 53,1% Kvinne 8,0% 17,7% 21,2% 46,9% Total 16,8% 38,1% 45,1% 100,0% Grue (n=118) Mann 9,3% 16,1% 32,2% 57,6% Kvinne 7,6% 10,2% 24,6% 42,4% Total 16,9% 26,3% 56,8% 100,0% Åsnes (n=122) Mann 13,9% 13,9% 27,0% 54,9% Kvinne 2,5% 13,9% 28,7% 45,1% Total 16,4% 27,9% 55,7% 100,0% Våler (n=80) Mann 7,5% 18,8% 22,5% 48,8% Kvinne 2,5% 23,8% 25,0% 51,3% Total 10,0% 42,5% 47,5% 100,0% Elverum (n=427) Mann 14,8% 16,9% 24,9% 56,6% Kvinne 8,2% 15,9% 19,3% 43,4% Total 23,0% 32,8% 44,2% 100,0% Trysil (n=85) Mann 11,8% 24,7% 25,9% 62,4% Kvinne 9,4% 20,0% 8,2% 37,6% Total 21,2% 44,7% 34,1% 100,0% Åmot (n=89) Mann 18,0% 22,5% 18,0% 58,4% Kvinne 14,6% 14,6% 12,4% 41,6% Total 32,6% 37,1% 30,3% 100,0% Stor-Elvdal (n=45) Mann 20,0% 15,6% 31,1% 66,7% Kvinne 6,7% 11,1% 15,6% 33,3% Total 26,7% 26,7% 46,7% 100,0% Rendalen (n=69) Mann 5,8% 20,3% 36,2% 62,3% Kvinne 14,5% 23,2% 37,7% Total 5,8% 34,8% 59,4% 100,0% Engerdal (n=31) Mann 3,2% 19,4% 32,3% 54,8% Kvinne 12,9% 12,9% 19,4% 45,2% Total 16,1% 32,3% 51,6% 100,0% Tolga (n=51) Mann 5,9% 9,8% 37,3% 52,9% Kvinne 5,9% 9,8% 31,4% 47,1% Total 11,8% 19,6% 68,6% 100,0% Tynset (n=175) Mann 6,9% 12,6% 27,4% 46,9% Kvinne 6,3% 18,3% 28,6% 53,1% Total 13,1% 30,9% 56,0% 100,0% Alvdal (n=82) Mann 1,2% 18,3% 37,8% 57,3% Kvinne 6,1% 18,3% 18,3% 42,7% Total 7,3% 36,6% 56,1% 100,0% Folldal (n=64) Mann 4,7% 26,6% 20,3% 51,6% Kvinne 6,3% 14,1% 28,1% 48,4% Total 10,9% 40,6% 48,4% 100,0% Os (n=76) Mann 6,6% 23,7% 23,7% 53,9% Kvinne 3,9% 23,7% 18,4% 46,1% Total 10,5% 47,4% 42,1% 100,0% Hedmark (n=4000) Mann 12,0% 17,4% 24,6% 54,0% Kvinne 8,9% 16,6% 20,6% 46,0% Total 20,9% 34,0% 45,1% 100,0% 32

33 Om undersøkelsen Andelen innvandrere er den samme på tvers av regionene. Netto utvalg etter landbakgrunn og region. Prosent, n= Region Fødested Glåmdalsregionen Hamarregionen Fjellregionen Sør- Østerdal I Norge I Nordisk- eller EUland Utenfor Europa Sum

34 Om undersøkelsen Utvalgsundersøkelser gir usikkerhet Det vil alltid knytte seg en viss usikkerhet til resultatene når vi spør et utvalg av en målgruppe og ønsker å generalisere resultatene til å gjelde hele målgruppen. Denne usikkerheten, eller feilmarginen, kan beregnes statistisk. Et sentralt mål i denne sammenhengen er standardavviket. Standardavviket beregnes ut fra hvor mye hver enkelt enhet avviker fra gjennomsnittet for alle enhetene i undersøkelsen når det gjelder den egenskapen vi ønsker å måle. Med utgangspunkt i standardavviket kan vi beregne feilmarginen for det aktuelle resultatet. Fastsettelsen av feilmarginen vil også avhenge av hvor stor usikkerhet vi er villige til å akseptere. Det vanlige er å angi feilmarginer basert på 95 prosent sannsynlighet. Dette betyr at hvis vi hadde 100 forskjellige uavhengige utvalg, ville resultatet ligge innenfor de feilmarginene vi oppgir i minst 95 av de 100 undersøkelsene. Feilmarginene i prosenttabellene uttrykkes i prosentpoeng. Hvis vi for eksempel har funnet at en egenskap har en oppslutning på 30% i et utvalg med 1000 respondenter, gir dette en feilmargin på +/- 2,8 prosentpoeng. I målgruppen kan det da være mellom 27,2 og 32,8 prosent som har dette kjennetegnet, selv om det mest sannsynlige resultatet er 30 prosent. Tabellen nedenfor kan brukes som et hjelpemiddel ved beregning av usikkerhet. Feilmarginer ved uendelighetsutvalg - når universet er 10 ganger større, eller enda større, enn antallet observasjoner STØRRELSEN PÅ FEILMARGINEN I PROSENTPOENG Antall Tilslutning til et bestemt parti respondenter 5(95)% 10(90)% 20(80)% 30(70)% 40(60)% 50(50)% 50 +/- 6 +/- 8,3 +/- 11,0 +/- 12,7 +/- 13,6 +/- 13, /- 4,3 +/- 5,9 +/- 7,9 +/- 9,0 +/- 9,6 +/- 9, /- 3,0 +/- 4,2 +/- 5,5 +/- 6,4 +/- 6,8 +/- 6, /- 2,5 +/- 3,5 +/- 4,6 +/- 5,4 +/- 5,7 +/- 5, /- 2,2 +/- 3,0 +/- 3,9 +/- 4,5 +/- 4,8 +/- 4, /- 1,9 +/- 2,6 +/- 3,5 +/- 4,0 +/- 4,3 +/- 4, /- 1,7 +/- 2,4 +/- 3,2 +/- 3,7 +/- 3,9 +/- 4, /- 1,6 +/- 2,3 +/- 3,1 +/- 3,6 +/- 3,7 +/- 3, /- 1,4 +/- 1,9 +/- 2,5 +/- 2,8 +/- 3,0 +/- 3, /- 0,9 +/- 1,2 +/- 1,6 +/- 1,8 +/- 1,9 +/- 2,0 Feilmarginene angir intervallet for prosentresultater som med 95 % sannsynlighet inneholder det sanne resultat. De varierer med den observerte egenskapen (prosentandelen som har et gitt kjennetegn -horisontalt) og antall respondenter som ligger til grunn for estimatet (vertikalt). Generelt sett øker usikkerheten jo nærmere den observerte egenskapen kommer 50% og jo færre observasjoner estimatet baseres på. Usikkerheten på +/- 2,8 prosentpoeng i eksemplet ovenfor finner i tabellen i krysningspunktet mellom 30%(70%) og 1000 (skravert i tabellen). Dette betyr at usikkerheten øker når vi studerer undergrupper i målgruppen. Dersom vi vurderer en egenskap med 30% tilslutning blant kvinner (som antas å utgjøre om lag halvparten av respondentene) ser vi at usikkerheten er +/- 4,5 prosentpoeng. (Oppslutningen i målgruppen ligger i intervallet 25,5-34,5%). Den statistiske usikkerheten sier imidlertid ikke noe om utvalgets representativitet, som må vurderes for seg. 34

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen

Detaljer

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen inngår

Detaljer

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Egenvurdert helse og allmenn tilfredshet

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Egenvurdert helse og allmenn tilfredshet Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Egenvurdert helse og allmenn tilfredshet 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering.

Detaljer

Hedmarkundersøkelsen Hvordan er det å bo og leve i Hedmark? Politikk og samfunn. Hedmarkundersøkelsen TNS 25.2.

Hedmarkundersøkelsen Hvordan er det å bo og leve i Hedmark? Politikk og samfunn. Hedmarkundersøkelsen TNS 25.2. Hedmarkundersøkelsen - Hvordan er det å bo og leve i Hedmark? Hedmarkundersøkelsen - TNS.. RH Innhold Oppsummering av hovedfunn Om undersøkelsen Trygghet Helse Sykkelbruk og tilrettelegging for gående

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Bruk av flytetutstyr i fritidsbåt

Nærings- og fiskeridepartementet Bruk av flytetutstyr i fritidsbåt Nærings- og fiskeridepartementet Bruk av flytetutstyr i fritidsbåt Vurdering av småbåtlovens 23a 25.02.2016 1 Innhold Hovedfunn 1 Båterfaring 4 2 Bruk av flytevest 13 3 Vurdering av 23a 18 3 Vedlegg 1:

Detaljer

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

FREDRIKSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

FREDRIKSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 FREDRIKSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et

Detaljer

VÅLER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

VÅLER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 VÅLER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

RØMSKOG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

RØMSKOG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 RØMSKOG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

MARKER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

MARKER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 MARKER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

RYGGE HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

RYGGE HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 RYGGE HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

ASKIM HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

ASKIM HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 ASKIM HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

SPYDEBERG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

SPYDEBERG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 SPYDEBERG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 2 374 2,4-323 -12 Delvis ledige 1 197 1,2-121 -9 Arbeidssøkere på tiltak 481 0,5-257 -35 Kvinner

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 2 158 2,2-403 -16 Delvis ledige 981 1,0-39 -4 Arbeidssøkere på tiltak 487 0,5-69 -12 Kvinner

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 2 635 2,7-436 -14 Delvis ledige 955 1,0-58 -6 Arbeidssøkere på tiltak 300 0,3 56 23 Kvinner

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Befolkningens- og folkevalgtes holdninger til demokrati og kommunal styring. Oslo, 06.02.2012

Befolkningens- og folkevalgtes holdninger til demokrati og kommunal styring. Oslo, 06.02.2012 Befolkningens- og folkevalgtes holdninger til demokrati og kommunal styring Oslo, 06.02.2012 Innhold 1 Styringen av kommunen 5 2 Ansvarsfordeling 9 3 Kommunesammenslåing 12 4 Motivasjon for å delta i lokalpolitikken

Detaljer

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen 2 Forord TNS-Gallup har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en kartlegging av etterspørselen etter barnehageplasser

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 1 842 1,9-326 -15 Delvis ledige 983 1,0-117 -11 Arbeidssøkere på tiltak 561 0,6 60 12 Kvinner

Detaljer

Folkehelse og sosial ulikhet i helse

Folkehelse og sosial ulikhet i helse 3. Folkehelse og sosial ulikhet i helse Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal også bidra til at

Detaljer

Bestand medier voksne

Bestand medier voksne Innbyggere pr. 01.01.13 Bestand medier barn Bestand medier voksne Bestand, annet Bestand totalt Innkjøpsordn., % av tilvekst Bestand digitale medier Komm unenr. 0402 Kongsvinger bibliotek 17 638 19 124

Detaljer

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM)

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM) Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM) MMMM i 2026 Hedmark (%) Oppland (%) Elverum 11,2 Lunner 10,1 Hamar 8,0 Gjøvik 9,1 Stange 7,9 Lillehammer 9,0 Sør-Odal 7,7 Gran 7,9 Tynset 6,7

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning 5. Utdanning På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregå-

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Hedmark. En måned Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 1 926 2,0-310 -14 Delvis ledige 1 089 1,1-82 -7 Arbeidssøkere på tiltak 491 0,5-59 -11 Kvinner

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Rælingen kommune Opinion AS August 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Rælingen kommune Kontaktperson Wenche F. Rustad, wenche.freitag.rustad@ralingen.kommune.no,

Detaljer

Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid

Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid Flere piler som burde peke oppover, peker nedover for Glåmdalsregionen. Om ikke regionen satser på et sterkt samarbeid for å skape vekst, vil

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Hedmark m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Hedmark m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Hedmark

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Hedmark Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Hedmark Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Hedmark m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen Fet kommune. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn:

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen Fet kommune. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn: i forbindelse med kommunereformen Fet kommune 1 Hovedfunn 4 2 Metode 12 Contents 3 Utvalg 15 4 Handels- og atferdsmønstre 17 5 Kommunegrenser 42 2 Undersøkelsens innhold «I hvilken grad forholder innbyggerne

Detaljer

Tannhelsetjenesten i Hedmark ønsker å fokusere på friskfaktorer, og vil løfte frem de gode

Tannhelsetjenesten i Hedmark ønsker å fokusere på friskfaktorer, og vil løfte frem de gode 4. Tannhelse Etter at fylkeskommunene overtok ansvaret for offentlig tannhelsetjeneste i 1984 har vi hatt et felles nasjonalt rapporteringssystem for å følge utviklingen av tannhelsa hos barn og ungdom.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereform Stor-Elvdal kommune 2016

Innbyggerundersøkelse kommunereform Stor-Elvdal kommune 2016 Innbyggerundersøkelse kommunereform Stor-Elvdal kommune 2016 Gjennomført april/mai for Stor-Elvdal kommune 27. mai. 2016 Nora Clausen Om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson

Detaljer

9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter

9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter 9. Menn bruker litt mer tid på fritidsaktiviteter enn kvinner I løpet av de siste 20 til 30 år har vi fått mer fritid. Mange unge utsetter familieetablering, vi har kortere arbeidstid og nedsatt pensjonsalder.

Detaljer

Regional analyse Trysil. Minirapport

Regional analyse Trysil. Minirapport Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i kommunene Hamar, Stange, Ringsaker og Løten Opinion AS Februar 1 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Stange kommune /

Detaljer

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høgskolen i Sør-Trøndelag EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høsten 2010 RAPPORT: ASP Antall studenter i utvalget: 84 LESEVEILEDNING Denne rapporten er vedlegg til rapporten Høgskolen i Sør-Trøndelag, Evaluering

Detaljer

Saknr. 13/ Saksbehandler: Øyvind Midtskogen. Fordeling av spillemidler til Den kulturelle skolesekken 2013 / 2014

Saknr. 13/ Saksbehandler: Øyvind Midtskogen. Fordeling av spillemidler til Den kulturelle skolesekken 2013 / 2014 Saknr. 13/726-87 Saksbehandler: Øyvind Midtskogen Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av spillemidlene på kr 8.610.248,-

Detaljer

Nettverkssamling høsten 2016

Nettverkssamling høsten 2016 Etablere i Hedmark Nettverkssamling høsten 2016 Etablereropplæringen i Hedmark AButvikling as Rådhuset Vingelen AS Duplus AS Hedmark Fylkeskommune Agenda Erfaringer etablererkursene høsten 2016 Erfaringer

Detaljer

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):

Detaljer

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høgskolen i Sør-Trøndelag EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høsten 2011 RAPPORT: AFT Antall studenter i utvalget: 329 LESEVEILEDNING Denne rapporten er vedlegg til rapporten Høgskolen i Sør-Trøndelag, Evaluering

Detaljer

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS kommune Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 03 2 Argumenter for og i mot 09 kommunesammenslutning 2 1 Dokumentasjon av undersøkelsen Bakgrunn og formål Formål Lardal og Larvik kommune har en pågående

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høgskolen i Sør-Trøndelag EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høsten 2011 RAPPORT: ALT Antall studenter i utvalget: 151 LESEVEILEDNING Denne rapporten er vedlegg til rapporten Høgskolen i Sør-Trøndelag, Evaluering

Detaljer

April Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord-Trøndelag resultater for Snåsa kommune. Gjennomført for KS Nord-Trøndelag

April Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord-Trøndelag resultater for Snåsa kommune. Gjennomført for KS Nord-Trøndelag April 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord-Trøndelag resultater for Snåsa kommune Gjennomført for KS Nord-Trøndelag Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode...

Detaljer

PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME. Omnibus: 23. august 30 august Prosjekt Konsulent for undersøkelsen: Tore Angelsen

PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME. Omnibus: 23. august 30 august Prosjekt Konsulent for undersøkelsen: Tore Angelsen PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august 30 august 2006 Prosjekt 585784 Konsulent for undersøkelsen: Tore Angelsen 2 Om undersøkelsen TNS Gallup har gjennomført en omnibusundersøkelse om uadressert

Detaljer

7. Arbeidsliv og sysselsetting

7. Arbeidsliv og sysselsetting 7. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

April Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord-Trøndelag resultater for Grong kommune. Gjennomført for KS Nord-Trøndelag

April Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord-Trøndelag resultater for Grong kommune. Gjennomført for KS Nord-Trøndelag April 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord-Trøndelag resultater for Grong kommune Gjennomført for KS Nord-Trøndelag Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode...

Detaljer

DIFI. Direktoratet for forvaltning og IKT. Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter

DIFI. Direktoratet for forvaltning og IKT. Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Kantar TNS Juni 2017 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Kommunale næringsfond Tildeling av midler til kommunale næringsfond i 2013

Kommunale næringsfond Tildeling av midler til kommunale næringsfond i 2013 Saknr. 13/3204-2 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet bevilger over Regionale utviklingstiltak 2013, ansvar 11607, Tjenestegruppe 654, kr. 10 026 623,- til

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO)

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Brukerundersøkelsen 2009 Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen s. 4 2. IKT s. 14 3. Tilpasset opplæring s. 21 4. Mobbing/ vold /rasisme s. 31 samfunn 5. Kunst-

Detaljer

4. Likestilling og inkludering

4. Likestilling og inkludering 4. Likestilling og inkludering Hedmark skal være et samfunn med likestilling og fravær av diskriminering der alle har like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser.

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2017 AUKRA KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2017 AUKRA KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2017 AUKRA KOMMUNE METODE Undersøkelsen er gjennomført over telefon og består av et utvalg på 300 personer over 18 år fra Aukra. Intervjuene ble gjennomført i november 2017. Utvalget

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i kommunene Rissa og Leksvik, mai 2015

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i kommunene Rissa og Leksvik, mai 2015 Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i kommunene Rissa og Leksvik, mai 2015 1 Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra kommunene Rissa og Leksvik å gjennomføre en innbyggerundersøkelse

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing i Søndre Land kommune Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen TNS.4. 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn Contents 3 Tilknytning til steder 4 Holdninger til ulike

Detaljer

April 2015. Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord -Trøndelag resultater for Namdalseid kommune

April 2015. Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord -Trøndelag resultater for Namdalseid kommune April 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Nord -Trøndelag resultater for Namdalseid kommune Gjennomført for KSNord -Trøndelag Innhold Innledning...2 Bakgrunn...2 Populasjon...2 Utvalg og utvalgsmetode...2

Detaljer

Dokumentasjonsrapport for. innbyggerhøring i Audnedal kommune i forbindelse med kommunereformen. Gjennomført mai-juni Politikk og samfunn

Dokumentasjonsrapport for. innbyggerhøring i Audnedal kommune i forbindelse med kommunereformen. Gjennomført mai-juni Politikk og samfunn innbyggerhøring i Audnedal kommune i forbindelse med kommunereformen. Gjennomført mai-juni 2015. Bakgrunn og formål I forbindelse med kommunereformen, har Audnedal kommunestyre vedtatt å gå inn for at

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2017 RAUMA KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2017 RAUMA KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2017 RAUMA KOMMUNE Hovedmål Rauma oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 71 er god, og viser at innbyggerne er godt fornøyd med Rauma som en plass å bo å leve

Detaljer

VANG KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

VANG KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for VANG KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

Pantebøker: Hedmark fylke

Pantebøker: Hedmark fylke Pantebøker: Hedmark fylke Dagens kommunenavn (2016) Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH finnes t.o.m. 1950. Yngre protokoller er registrert her Ringsaker Nes, gnr. 1-14, 16-30, 32-54,

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereform Engerdal kommune 2016

Innbyggerundersøkelse kommunereform Engerdal kommune 2016 1 Innbyggerundersøkelse kommunereform Engerdal kommune 2016 Gjennomført april/mai for Engerdal kommune 18. mai. 2016 Nora Clausen Om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson

Detaljer

Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler 2014/2015

Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler 2014/2015 Saknr. 14/6851-2 Saksbehandler: Øyvind Midtskogen Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler 2014/2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av spillemidler til arbeidet

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping

Detaljer

NORD-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORD-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORD-AURDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

2011 UDF Hedmark Arbeidstid Skole Undersøkelse

2011 UDF Hedmark Arbeidstid Skole Undersøkelse 2011 UDF Hedmark Arbeidstid Skole Undersøkelse 1. KJØNN Kvinne 71,7% 1 146 Mann 28,3% 452 answered question 1 598 skipped question 0 2. ARBEIDSSTED Barneskole 50,3% 803 Ungdomsskole 27,4% 438 Voksenopplæring

Detaljer

2011 UDF Hedmark Arbeidstid Skole Undersøkelse

2011 UDF Hedmark Arbeidstid Skole Undersøkelse 2011 UDF Hedmark Arbeidstid Skole Undersøkelse 1. KJØNN Kvinne 72,3% 60 Mann 27,7% 23 answered question 83 skipped question 0 2. ARBEIDSSTED Barneskole 54,2% 45 Ungdomsskole 30,1% 25 Voksenopplæring 8,4%

Detaljer

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes TILDELING AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes TILDELING AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 11/1651-2 Ark.nr. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes TILDELING AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing i Nordre Land kommune Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen TNS 2.0. 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 2 Oppsummering av hovedfunn Contents Tilknytning til steder Holdninger til kommunesammenslåing

Detaljer

Valg av representanter og vararepresentanter til regionrådene Fjellregionen, Sør-Østerdal og Hamarregionen

Valg av representanter og vararepresentanter til regionrådene Fjellregionen, Sør-Østerdal og Hamarregionen Saknr. 15/8538-1 Saksbehandler: Kari Mette Hoel Valg av representanter og vararepresentanter til regionrådene Fjellregionen, Sør-Østerdal og Hamarregionen Fylkesordførers innstilling til vedtak: Valgene

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

Den kulturelle spaserstokken fordeling av midler for 2015

Den kulturelle spaserstokken fordeling av midler for 2015 Saknr. 13/14596-8 Saksbehandler: Øyvind Midtskogen Den kulturelle spaserstokken 2014 - fordeling av midler for 2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av de statlige midlene

Detaljer

Frivillighetsbarometeret Frivillighet Norge

Frivillighetsbarometeret Frivillighet Norge Frivillighetsbarometeret 2017 Frivillighet Norge Innhold 1. Om frivillighetsbarometeret 3 2. Hvem investerer tid i frivillig arbeid? 6 3. Nordmenns deltakelse i frivillige organisasjoner 11 4. Rekruttering

Detaljer

Fylkesrådet Protokoll

Fylkesrådet Protokoll Protokoll Dato: 06.06.2016 Tid: 12:00 Sted: Vinger hotell, Kongsvinger Til stede: Per-Gunnar Sveen Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Forfall: Aasa Gjestvang Dessuten møtte: Fylkesdirektør

Detaljer

Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 2016

Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 2016 Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 216 Sentio Research Norge AS Rapport Fredrik Solvi Hoen 9.9.216 Innhold Oppsummering...2 Metode og datainnsamling...3 Feilmarginer...4 Demografiske

Detaljer

SKJÅK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SKJÅK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SKJÅK KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr Saknr. 9888/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Beate Ryen Bratgjerd KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet bevilger over

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing i Nordre Land kommune Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen TNS 2.0. 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn Contents 3 Tilknytning til steder Holdninger til kommunesammenslåing

Detaljer

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Knyttet til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 43/2017 Tittel: Innbyggerundersøkelse

Detaljer

Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark

Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark Saknr. 15/505-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereform Trysil kommune 2016

Innbyggerundersøkelse kommunereform Trysil kommune 2016 Innbyggerundersøkelse kommunereform Trysil kommune 2016 Gjennomført april/mai for Trysil kommune 25. mai. 2016 Nora Clausen Om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson

Detaljer

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr Saknr. 9888/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Siv Elin Stormoen 1. KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2009 2. UTVIKLING AV FØRSTELINJETJENESTEN I KOMMUNENE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr Saknr. 5098/08 Løpenr.14110/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Siv Elin Stormoen KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2008 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet 3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal

Detaljer

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Holdninger til helseforsikring Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdninger til

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET

EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høgskolen i Sør-Trøndelag EVALUERING AV INNTAKSKVALITET Høsten 2010 RAPPORT: TØH Antall studenter i utvalget: 99 LESEVEILEDNING Denne rapporten er vedlegg til rapporten Høgskolen i Sør-Trøndelag, Evaluering

Detaljer

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1.

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1. Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen Hurdal kommune Innhold 1 Metode 3 2 Utvalg 7 3 Holdninger til kommunesammenslåing 9 4 Spørreskjema 14 2 1 Metode Metode Metode TNS Gallup har gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Enebakk kommune Opinion AS April-mai 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Enebakk kommune Kontaktperson Roger Thompson, roger.thompson@enebakk.kommune.no,

Detaljer