Folkehelse og sosial ulikhet i helse

Transkript

1 3. Folkehelse og sosial ulikhet i helse Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal også bidra til at sosiale forskjeller som påvirker folkehelsen negativt reduseres. Det er fem bærende prinsipper i det nasjonale folkehelsearbeidet: utjevning, helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre-var og medvirkning (Meld. St.34 ( )). Helsetilstanden i den norske befolkningen er i hovedsak god, levealderen øker og det har vært en betydelig reduksjon i dødelighet av hjerte- og karsykdommer de siste årene. Samtidig er det fortsatt store sosiale forskjeller i helse. De sosiale helseforskjellene finnes både blant barn og voksne. I Norge har levealderen økt for alle utdanningsgruppene siden 196-tallet, men gruppene med høy utdanning har hatt den beste utviklingen. logi. Det å trives på skolen er et eksempel på en påvirkningsfaktor på befolkningens helse. Et godt psykososialt miljø på skolen fremmer trivsel. Et godt læringsmiljø kan gi mange gode opplevelser av fellesskap og mestring. Å trives på skolen er også en av de viktigste forutsetningene for å lære. Befolkningens helse påvirkes av generelle sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige betingelser. Kvaliteter i nærmiljøet, barnehage og skole, arbeidsliv og fritid, og aktiv aldring er viktige faktorer i tillegg til alder, kjønn og bio- Folkehelse og sosial ulikhet i helse Fylkesstatistikk for Hedmark

2 3.1 Forventet levealder øker Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. Levealderen har økt med om lag 2-3 måneder per år de siste tiårene. Økningen har vært størst blant menn. Dette kan blant annet skyldes økt røykerelatert dødelighet blant kvinner, noe som har ført til en delvis utflating av kjønnsforskjellene i forventet levealder. De siste 3 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for gruppen med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn gruppen med kortere utdanning og lavere inntekt. Forventet levealder ved fødselen angir gjennomsnittlig antall leveår som en nyfødt vil leve, under forutsetning av at de nåværende aldersavhengige dødssannsynlighetene holder seg konstant i fremtiden 1. Forventet levealder i Norge er 83, år for kvinner og 78,5 år for menn (21-215). Lav forventet levealder er et signal om at det er mange som dør tidlig. Det er liten forskjell mellom Hedmark og landet som helhet når det gjelder forventet levealder etter utdanningsnivå. 1 Du finner definisjon og forklaringer av beregningene knyttet til forventet levealder her: no/a/publikasjoner/pdf/oa_2116/pedersen.pdf og her: levealderen-i-norge---folkehelserap/ Alder Forventet levealder etter utdanningsnivå ,45 83,37 78,59 78,23 hele landet Grunnskole Hedmark Videregående eller høyere Figur 42. Forventet levealder etter høyeste fullførte utdanningsnivå, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. Statistikken viser 15 års gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet Alder Figur 43. Forventet levealder ved fødsel , beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. Kilde: Folkehelseinstituttet. Forventet levealder til hele landet hele landet Hedmark Hedmark Figur 44. Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. Statistikken viser 15 års gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. 34 Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Folkehelse og sosial ulikhet i helse

3 3.2 Det gode liv i Hedmark Well-being begrepet løfter frem betydningen av de psykososiale aspektene ved livet. Befolkningens tilfredshet med livet, samt positive relasjoner og opplevelse av mestring og tilhørighet er viktig, sett i et folkehelseperspektiv. 88 % av innbyggerne i Hedmark er stort sett fornøyd med tilværelsen for tiden ifølge Hedmarkundersøkelsen I den samme undersøkelsen svarte 79 % at de i noe/svært stor grad føler tilknytning og tilhørighet til egen kommune. 8 % føler svært/ meget liten tilknytning. 9 av 1 elever trives på skolen kan skaffe dopingmidler veldig lett eller ganske lett. Hedmark fylkeskommune har inngått et 2-årig samarbeid med antidoping Norge for å øke kunnskapen om doping som et samfunnsproblem. Identitet og tilhørighet i lokalmiljøet har stor betydning for alle menneskers liv. Det samme gjelder tilgangen på åpne møteplasser, rekreasjonsområder og urørt natur. Barn og unge bruker lokalmiljøet i større grad og på en annen måte enn foreldrene. Ungdataundersøkelsen viser at ca 66 % av ungdomsskoleelevene er fornøyd med lokalmiljøet der de bor. Det er stor variasjon blant kommunene, men her bør en være oppmerksom på at tallene i figuren ikke er standardiserte for kjønn, klassetrinn og tid på året. Forskjeller mellom kommuner kan derfor forklares med for eksempel forskjellige klassetrinn i utvalget. Elevundersøkelsene 215/16 viser at 91,3 % av elevene på 7. trinn og 87, % av elevene på 1. trinn trives på skolen i Hedmark. Dette er høyere enn landstallene både for 7. og 1. trinn (hhv 9,2 % og 85,3 %). Alt i alt, når du tenker på hvordan du har det for tida, vil du si at du er? 6% 1% 2% Svært fornøyd Ganske fornøyd Også på videregående skoler i Hedmark er trivselen høy, og på en skala fra 1-5 scorer skolene 4,4 på indikatoren trivsel i elevundersøkelsen Likevel er det bekymring knyttet til psykisk helse blant barn og unge, da nasjonale undersøkelser som bl.a. Ungdata viser at mange unge blant annet opplever ensomhet. Ungdata-undersøkelsen viser også at mange ungdommer (ca. 3 %) kjenner en eller flere som bruker doping, og like mange oppgir at de 41% 5% Verken eller Ganske misfornøyd Svært misfornøyd Figur 45. Grad av fornøydhet blant innbyggerne i Hedmark. Kilde: 4 innbyggere i Hedmark, spørreundersøkelse om nærmiljø og inkludering 216 (Hedmark fylkeskommune og Kantar TNS). Folkehelse og sosial ulikhet i helse Fylkesstatistikk for Hedmark

4 Lokalsamfunnet er i stor grad eller ganske stor grad... 1% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Total Kongsvingerregionen Hamarregionen Fjellregionen Sør-Østerdal...trygt å ferdes i...hyggelig å bo og leve i...åpent for ulike måter å leve på...åpent for fremmede kulturer...inkluderende overfor nyinnflyttere Figur 46. Andel respondenter som svarer i stor grad eller i ganske stor grad på ulike beskrivelser av lokalmiljøet sitt. Kilde: 4 innbyggere i Hedmark, spørreundersøkelse om nærmiljø og inkludering 216 (Hedmark fylkeskommune og Kantar TNS). Fornøyd med lokalmiljøet, Ungdata %, ikke standardisert Os Alvdal Folldal Tolga Tynset Engerdal Rendalen Stor-Elvdal Trysil Åmot Elverum Våler Grue Åsnes Eidskog Sør-Odal Stange Nord-Odal Løten Hamar Ringsaker Kongsvinger Hedmark hele landet Figur 47. Andel ungdomsskoleelever som svarer «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med lokalmiljøet der du bor? Tallene er ikke standardiserte for kjønn, klassetrinn og tid på året. Kilde: Folkehelseinstituttet/ Ungdata i løpet av perioden Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Folkehelse og sosial ulikhet i helse Foto: Randi Wahlsten

5 3.3 Enkelt å velge sunt i Hedmark «Enkelt å velge sunt i Hedmark» har vært folkehelsearbeidet i Hedmark fylkeskommune sitt slagord gjennom mange år. Tiltak som bidrar til at alle opplever at det er enkelt å velge sunt på arenaer som barnehager, skoler, innen idretten og på sentrale møteplasser, har vært prioritert. Prosjekt Fiskesprell er eksempel på et tiltak som skal gjøre det enkelt å velge sunt. Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som gjennom kursing av ansatte i barnehager og skoler skal bidra til at barn og unge spiser mer fisk og sjømat. I perioden har 19 barnehager deltatt på Fiskesprellkurs i Hed- mark. Til sammen 46 barnehageansatte og 41 elever ved barne- og ungdomsarbeiderlinja ved videregående skoler har deltatt. Der har de fått teoriopplæring og praksis om barn og kosthold, og tilbereding av fisk og sjømat. Tilrettelegging for sykling og gåing i nærområdet er også med på å gjøre det enkelt å velge sunt. Aktiv transport i hverdagen er en viktig kilde til daglig fysisk aktivitet. 72,2 % sier at det i stor grad er tilrettelagt for gåturer i nærområdet (Hedmarkundersøkelsen ), mens Ungdata viser at 14,1 % av ungdomsskoleelevene i Hedmark er lite fysisk aktive (mindre enn 1-2 ganger i mnd.). Hedmark fylkeskommune gjennomførte en spørreundersøkelse om nærmiljø og inkludering blant innbyggerne i Hedmark i 216. Undersøkelsen viser blant annet at innbyggernes fritidsaktiviteter dekker et bredt spekter, og utøves oftest sammen med andre. Det vanligste er å besøke familie/ venner, samt å dyrke hobbier. 55 % i aldersgruppen år svarer at de har hengt rundt i nærmiljøet den siste måned. Det er små geografiske forskjeller mellom regionene, men det er for eksempel flere som har utført frivillig arbeid siste mnd. i fjellregionen enn ellers i Hedmark. Andel ungdomsskoleelever som er lite fysisk aktive %, ikke standardisert hele landet Hedmark Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Figur 48. Andel ungdomsskoleelever som svarte et av alternativene «1-2 ganger i måneden», «sjelden» eller «aldri» på spørsmålet: Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett? Ungdata Tall for enkelte kommuner er skjult av personvernhensyn. Folkehelse og sosial ulikhet i helse Fylkesstatistikk for Hedmark

6 Har du utført noen av følgende aktiviteter den siste måneden, og i så fall alene eller sammen med andre? n=4. Hengt "rundt" i nærmiljøet Drevet sport / idrett Dratt på ferietur Dratt på utflukt / helgetur Gått på café / restaurant / bar Besøkt familie / venn Deltatt i kulturell aktivitet Dyrket hobbier / interesser Utført frivillig arbeid % 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% 1% Alene Sammen med andre Figur 49. Andel respondenter som svarer at de har utført ulike aktiviteter den siste måneden, alene eller sammen med andre. Kilde: 4 innbyggere i Hedmark, spørreundersøkelse om nærmiljø og inkludering 216 (Hedmark fylkeskommune og Kantar TNS). Har du utført noen av følgende aktiviteter den siste måneden? : Utført frivillig arbeid 2: Dyrket hobbier / 3: Deltatt i kulturell 4: Besøkt familie / interesser aktivitet venn Region Kongsvingerregionen 5: Gått på café /restaurant /bar Region Hamarregionen 6: Dratt på utflukt / 7: Dratt på ferietur helgetur Region Fjellregionen 8: Drevet sport / idrett 9: Hengt "rundt" i nærmiljøet Region Sør-Østerdal Figur 5. Andel respondenter som svarer at de har utført ulike aktiviteter den siste måneden, alene eller sammen med andre fordelt på regioner i Hedmark. Kilde: 4 innbyggere i Hedmark, spørreundersøkelse om nærmiljø og inkludering 216 (Hedmark fylkeskommune og Kantar TNS). 38 Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Folkehelse og sosial ulikhet i helse

7 3.4 Reduksjon i for tidlig død som følge av ikke smittsomme sykdommer Smittsomme sykdommer er ikke lenger de dominerende folkesykdommene, og det skyldes blant annet høyere levestandard, antibiotika og vaksiner. Likevel må man være forberedt på at situasjonen kan endre seg raskt, med økt smittepress gjennom økt internasjonal handel, innvandring og reising. De aller fleste barn i Hedmark får de vaksinene som er anbefalt i barnevaksinasjonsprogrammet. Høy vaksinasjonsdekning, godt smittevern og effektivt overvåkingssystem er viktig for å holde infeksjonssykdommene under kontroll. Helsetilstanden i den norske befolkningen er i hovedsak god, levealderen øker og det har vært en betydelig reduksjon i dødelighet av hjerteog karsykdommer de siste årene. Ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes er viktige årsaker til tapte leveår i befolkingen i Hedmark. NCD-strategi er en felles nasjonal strategi for å forebygge, behandle og rehabilitere disse sykdommene. Selv om kreftforekomsten er økende, har dødeligheten av kreft de siste tiårene samlet sett vært relativt stabil. Dette skyldes en kombinasjon av tidligere diagnostisering og bedre behandling. Et av de nasjonale målene i folkehelsearbeidet er at Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Dette skal først og fremst nås ved å redusere tidlig død og ved å utjevne sosiale forskjeller i helse og levealder. Antall døde pr. 1. standardisert Figur 51. Antall døde i aldersgruppen -74 år per 1 innbygger, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 1 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 1-årsperiode). Tall for KOLS i enkelte kommuner er skjult pga personvernhensyn Kilde: Folkehelseinstituttet. Antall døde pr. 1 standardisert Dødelighet (-74 år) , ikke-smittsomme sykdommer Dødelighet (-74 år) til Figur 52. Antall døde i aldersgruppen -74 år per 1 innbygger, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 1 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende år i 1-års perioden). Alle dødsårsaker inkluderer hjerte-karsykdommer, Kols, Kreft og voldsomme dødsfall. Kilde: Folkehelseinstituttet. Folkehelse og sosial ulikhet i helse Fylkesstatistikk for Hedmark

8 Bakterier som er resistente mot antibiotika er et alvorlig og økende problem i hele verden. En reduksjon i totalt antibiotikabruk vil bremse og sannsynligvis redusere resistensutviklingen. Antibiotikabruken går ned, men det er ennå langt igjen til det nasjonale målet om 25 resepter/1 innbygger per år (Antibiotikakomiteen). Det er en høyere andel kvinner enn menn som får foreskrevet resept på antibiotika, både i Hedmark og i landet som helhet. Hedmark ligger omtrent likt med landet når det gjelder antibiotikabruk. Vaksinasjonsdekningen er høy i Hedmark, og det er for eksempel 95,1 % vaksinasjonsdekning mot meslinger blant 9-åringer i Hedmark i Høy vaksinasjonsdekning, godt smittevern og effektivt overvåkningssystem er viktig for å holde infeksjonssykdommer under kontroll. antall resepter per 1 innb., stand Antibiotika foreskrevet på resept og utlevert fra apotek -79 år Figur 53. Antibiotika foreskrevet på resept og utlevert fra apotek -79 år 215. Standardisert for alders- og kjønnssammensetning. Kilde: Folkehelseinstituttet. 4 Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Folkehelse og sosial ulikhet i helse

9 3.5 Ett av ti barn tilhører en husholdning med vedvarende lavinntekt Statistisk sett blir helsen i befolkningen gradvis bedre med økende inntekt. Medianinntekten viser det inntektsbeløpet som deler en gruppe i to like store halvdeler, etter at inntekten er sortert stigende eller synkende. Medianinntekten er et mer robust mål enn gjennomsnittsinntekten da den ikke påvirkes av ekstreme enkeltverdier. Hedmark hadde den laveste medianinntekten av fylkene i 215 med unntak av Oslo. Høyeste medianinntekt i Hedmark i 215 var i Sør-Odal, Stange og Ringsaker (781 kr), mens laveste medianinntekt var i Stor-Elvdal (376 kr). Av husholdningstyper er det aleneboende som har laveste medianinntekt, mens den høyeste medianinntekten finnes i husholdninger bestående av par med barn -17 år for alle kommunene. Det lavere inntektsnivået i Hedmark sammenliknet med landet som helhet kan i noe grad forklares med næringsgrunnlaget i tillegg til at en stor andel av befolkningen har høy alder og flere har lavt utdanningsnivå. Andel barn som vokser opp i familier med lavinntekt 2 øker. I 215 levde 13,9 % barn i Hedmark i husholdninger med lavinntekt. Det er forskjell på å ha lav inntekt en periode og det å leve i vedvarende fattigdom. Både andelen (11,4 prosent ) og antallet barn i hushold- ninger med vedvarende lavinntekt (lavinntekt over en treårsperiode) har økt i Hedmark de siste årene. 3 9 barn i Hedmark lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Lavinntekt er beregnet ut ifra nasjonal medianinntekt. På landsbasis har ca halvparten av barn i familier med lavinntekt innvandrerbakgrunn, mens i Hedmark er andelen noe lavere. 2 Note: Lavinntekt er beregnet som årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under 6 prosent av nasjonal medianinntekt (EU-skala). Kr Medianinntekt i husholdninger etter skatt Hedmark Hele landet Figur 54. Medianinntekt i husholdninger etter skatt Kilde: SSB tabell Folkehelse og sosial ulikhet i helse Fylkesstatistikk for Hedmark

10 Andelen barn, med og uten innvandrerbakgrunn, i husholdninger med vedvarende lavinntekt i Hedmark Andel personer under 18 i privathusholdninger med lavinntekt, % 2,8 2% 16,9 15% 11,9 13,9 17,4 16,8 17,5 16,2 13, ,5 12,4 12,7 14,9 13,8 15,3 13,2 12,2 19,1 19,2 Hedmark 26 12,7 15,3 12,7 1,8 Hedmark 215 1% Landet 26 5% % Landet 215 % 2% 4% Innvandrerbakgrunn Figur 55. Barn i husholdninger med ved lavinntekt hvor den årlige inntekten etter skatt per forbruksenhet er under 6 % av medianinntekten (EU-skala) Kilde: SSB tabell 8764 Andel personer med vedvarende lavinntekt i Hedmark, EU-skala 6 prosent av median 25% 2% 15% 1% 5% % Alle aldre -17 år år år 5-66 år 67 år eller eldre Figur 56. Utviklingen i andel personer med vedvarende lavinntekt etter alder, (lavinntekt over en treårsperiode). Kilde: SSB tabell Fylkesstatistikk for Hedmark 217 Folkehelse og sosial ulikhet i helse 6% 8% 1% 12% 14% Uten innvandrerbakgrunn Figur 57. Andelen barn, med og uten innvandrerbakgrunn, i husholdninger med vedvarende lavinntekt i Hedmark. Kilde: SSB: artikler-og-publikasjoner/ett-av-ti-barn-tilhorer-en-husholdning-med-vedvarende-lavinntekt