Statens vegvesen. Støyvurdering for planlagt massedeponi på Berge i Eidsdal

Transkript

1 Statens vegvesen Støyvurdering for planlagt massedeponi på Berge i Eidsdal Utgave: 1 Dato: 10- april-2017

2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Statens vegvesen Rapporttittel: Støyvurdering for planlagt massedeponi på Berge i Eidsdal Utgave/dato: 1/ Filnavn: Støyvurdering for planlagt massedeponi på Berge i Eidsdal.docx Arkiv ID Oppdrag: Rammeavtale for Statens vegvesen region Midt Støyvurdering m Oppdragsleder: Janani Mylvaganam Avdeling: Samferdsel Fag Støy og akustikk Skrevet av: Trond Norén Kvalitetskontroll: Janani Mylvaganam

3 Støyvurdering for planlagt massedeponi på Berge i Eidsdal 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Statens vegvesen region midt for å gjøre støyvurderinger knyttet til Berge massedeponi i Eidsdal. Pernille Ibsen Lervåg har vært kontaktperson for oppdraget. Trond Norén har vært oppdragsleder og støyutreder for Asplan Viak. Sandvika, Trond Norén Oppdragsleder Janani Mylvaganam Kvalitetssikrer

4 Støyvurdering for planlagt massedeponi på Berge i Eidsdal 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Regelverk Bygge og anleggsstøy Støy fra sprengning Forutsetninger og metode Generelt Terrengforhold og plassering av støykilder Driftsituasjonen Beregninger og vurdering Konklusjon...13 VEDLEGG A...14 VEDLEGG B... 1

5 Støyvurdering for planlagt massedeponi på Berge i Eidsdal 5 1 INNLEDNING Den 4,7 km lange tunnelen mellom Indreeide i Norddal kommune og Korsmyra i Stranda kommune er planlagt å ha oppstart sommeren 2017 og stå ferdig i Arbeidet med tunnelen vil gi ca m 3 overskuddsmasser. Ca m 3 av overskuddsmassene er planlagt kjørt til Berge massedeponi i Eidsdal hvor det vil bli plassert et mobilt knuseverk for å håndtere og knuse massene. Knuste masser er tenkt lagret opp som et platå på regulert område for senere bruk. Det vil også bli etablert en mindre oppstillingsplass for busser innenfor planområdet. Transport og håndtering av massene fra tunnelarbeidet vil generere støy fra lastebiler langs Fv. 63 og fra knuseverk og maskinpark på Berge. Etableringen av Berge massedeponi medfører derfor behov for å vurdere bygge- og anleggsstøy som genereres. Området er vist i figur 1-1 som også grovt viser planlagt tunnelprosjekt og Solvang massedeponi som vil ta en mindre del av massene. Figur 1-2 viser Berge massedeponi. Figur 1-1: Lokalisering av tunnelprosjekt og det planlagte Berge massedeponi. Det er kort kjørevei mellom Indreeide og massedeponi, ca. 4 km. Det er strekningen Indreeide til Berge som får hoved belastningen av massetransport. Massedeponi ved Solvang er markert med sort sirkel. (Fra Asplan Viak kartet)

6 Støyvurdering for planlagt massedeponi på Berge i Eidsdal 6 Figur 1-2: Figuren illustrerer hvordan massedeponiet vil legges opp og øke fra ca. kote 422 til ca. kote 441 når alle masser er tiltransportert. Når man fyller opp området vil også innkjøringsveien for massetransport endres slik at veien opp til Eidsdalsvegen 745 må benyttes. (Fra Statens vegvesen sine tegninger)

7 Støyvurdering for planlagt massedeponi på Berge i Eidsdal 7 2 REGELVERK Gjeldende støyregelverk er T-1442/2016, heretter kalt T-1442; Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, utgitt av Miljøverndepartementet. 2.1 Bygge og anleggsstøy Retningslinjen T-1442 angir grenseverdier utendørs for støy for bygge- og anleggsstøy. Sprengning omfattes ikke av T-1442, men er omtalt i 2.2. Tabell 2-1: Gjeldende støygrenser utendørs fra bygg og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, innfallende lydtrykknivå og gjelder utenfor rom med støyfølsom bruksformål. Støynivåene skjerpes med 5 db når anleggsperioden, som her, varer mer enn 6 måneder Dag Kveld og Søndag/helligdag Natt Tidspunkt Bygningstyper L paeq12h L paeq4h L paeq12h 1. Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner (Uthevede røde tall gjelder her) 65 / 60 db 60 / 55 db 45 / 40 db 2. Skole, barnehage 60 / 55 i brukstid Nivåene i tabell 2-1 skjerpes med 5 db der det er impulslydkarakter, men dette er ikke tilfellet her ved Berge massedeponi. De dominerende støykildene er her et knuseverk, hjullaster, tippestøy og muligens i kortere perioder en doser eller gravemaskin som fordeler ut og planerer området. På litt avstand er erfaringen at karakteristikken fra disse støykildene ikke har impulslydkarakteristikk Arbeider om natten T-1442 angir at støyende drift og aktiviteter normalt ikke bør forekomme om natten. Dersom det i spesielle tilfeller tillates avvik fra dette, og støygrensen i tabell 2-1 overskrides, gjelder regelen om varsling av naboer. Det fremholdes at avvik bare bør tillates dersom nattarbeidene er kortvarige, noe de ikke er her. Maksimalt støynivå, L AFmax, i nattperioden bør ikke overskride grensen for ekvivalentnivå med mer enn 15 db. 2.2 Støy fra sprengning Støy fra sprengning er regulert i egne forskrifter i forurensningsforskriften og skal ikke håndteres som bygge- og anleggsstøy. Det er ikke fastsatt støygrenser for sprengning da dette er kortvarige enkelthendelser som ikke har innvirkning på ekvivalentnivået. Sprengning tillates normalt ikke på kvelds- og nattestid slik at maksimalnivåer eller spissnivåer ikke er et tema. Forurensningsforskriften sier følgende om sprengning: 30-8 Støy fra sprengninger Støy fra sprengninger er unntatt fra bestemmelsene i 30-7 (støykrav for bergverk og pukkverk). Sprengninger skal bare skje i tidsrommet mandag til fredag kl Naboer skal være varslet om når sprengninger skal finne sted.

8 Støyvurdering for planlagt massedeponi på Berge i Eidsdal 8 Sprengning håndteres av de fleste kommuner på samme måte selv om sprengningen ikke er relatert til drift av pukkverk/masseuttak. Merk at sprengning skal varsles til alle naboer i god tid. I tillegg skal det varsles med signal. Det er ikke sannsynlig at det er behov for sprengningsarbeider ved Berge massedeponi slik at dette er bare til informasjon i fall det ev. oppstår behov for sprengningsarbeider. 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet og vurdert ved hjelp av programmet NoMeS, versjon 4.5. Beregningsmetoden som benyttes for industristøy har en usikkerhet på omtrent +/- 2 db. Erfaringsmessig tenderer beregningsresultatene mot å være konservative. Oppdraget er løst på grunnlag av digitalt kartmateriale, tilsendt informasjon fra Statens vegvesen samt kommentarer fra planavdelingen i Haram kommune. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter. Kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Med hensyn på beregningshøyde skal man imidlertid ta praktiske hensyn til den aktuelle situasjonen og tilpasse beregningshøyden til denne. Eksempelvis bør beregning av støy på uteplasser foretas ved en høyde på 1,5 til 2 m over mark. 4 meter beregningshøyde er som regel representativt for 2. etasje. Støynivået er oftest høyere i 4 m høyde enn i 1,5 m. Det er beregnet støykoter samt støy i utvalgte beregningspunkter ved de nærmeste boliger/fritidsboliger. Alle beregnede støyverdier presentert i dette notatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Det er beregnet støy i 4 meter beregningshøyde over terreng dersom ikke annet er angitt. Støy utenfor mest støyutsatte fasader er beregnet og vurdert. En vurdering av beregningsresultatene i forhold til regelverket er gjort i pkt. 4 med beregningsresultater og støykoter vist i vedlegg. Figur 3-1 viser sammenheng mellom økt omfang av støyende aktivitet og økning i støynivå, med veitrafikk som eksempel. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring av trafikkmengden/støyende aktivitet før dette gir seg utslag i en endring av støynivået.

9 Støyvurdering for planlagt massedeponi på Berge i Eidsdal 9 3,5 3,0 Støynivåøkning [dba] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 3-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. Tilsvarende vil en økning av aktivitetsnivået med 50 % ved f. eks. et massetaksområde gi en økning av støynivået med ca. 1,7 db dersom øvrige forutsetninger (driftstider, støykildetyper, plassering, osv.) holdes konstant. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se tabell 3-1 nedenfor for oversikt. Tabell 3-1: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 3.2 Terrengforhold og plassering av støykilder Berge massedeponi har i dag enkelte rester av opplagrede materialer spredt på området. Dette er små mengder og terrenget er antatt justert for å få en hensiktsmessig plassering av knuseverket. Området vil fort få en del materialer og knust stein slik at det i praksis fort endrer seg fra å oppføre seg som «hard mark» til et område mer med virkning som «myk mark». Øvrige omkringliggende områder er satt som «myk mark». Uttaksområdet er følgelig å betrakte som «myk mark» pga. stor uregelmessighet og dermed stor lydspredning av

10 Støyvurdering for planlagt massedeponi på Berge i Eidsdal 10 reflektert lyd inne i bruddområdet. Arbeide i en tidlig fase i dagens massedeponi vil gi de høyeste støynivåene. Det mobile knuseverket er plassert midt i området. Hjullaster vil bevege seg noe rundt i deponiet, men for de nærmeste boligene er avstander til forskjellige deler av deponiet ubetydelige. Man kan derfor beregne med en stasjonær posisjon. Dersom en gravemaskin og bulldoser eventuelt vil operere i massedeponiet i enkelte perioder, så vil driftstiden over året være liten. Når det arbeides med steinmasser vil støy fra gravemaskin og bulldoser være i samme størrelsesorden som hjullaster. Samtidig drift av maskinene vil skje sjelden eller kan styres slik at maksimalnivåene vil endres lite. Modellen kan derfor ta utgangspunkt i typiske driftstider for en hjullaster og et mobilt, moderne knuseverk samt inn- og utkjøring av lastebiler. Tippestøy er svært kortvarig. Typisk varighet er 30 sekunder, og herav ca. 10 sekunder hvor støyen er 10 db høyere enn i de øvrige 20 sekunder. Med under 10 tipp i timen vil ikke støy fra tipping gi noe utslag på ekvivalentnivåene i støyberegningene. Tippestøy er derfor utelatt som kilde. Effekten av lastebiltransporten inn- og ut av massetaket gir også ubetydelig bidrag til støynivået ved nærmeste boliger, < 0.1 db selv med 30 lastebiler i timen, langt over hva som vil ankomme massedeponi per time. Lastebiltrafikken på offentlig vei, fv. 63, er behandlet som vegtrafikkstøy. 3.3 Driftsituasjonen Massetransport Det er tatt utgangspunkt i den planlagte gjennomføringen av tunnelprosjektet, dvs. oppstart sommeren 2017 og ferdig tunnel i Massetransport vil skje i et noe kortere tidsrom. Man får litt forskjellige regnestykker avhengig av hvor mange dager i året man vil ha som arbeidsdager og hvor lenge man vil kjøre per døgn. Her er presenterte to utregninger for å gi et øvre og nedre tak på antall lastebiler som vil trafikkere fv. 63 med transport av massene fra tunnelen. Basis er at kapasiteten per lastebil er typisk 9 10 m 3 per lass. Transport av m 3 betyr lass til Berge massedeponi. Minimumsbelastning: Med drift i dagperioden 230 dager i året betyr det 800 disponible arbeidsdager for lastebiltransport. For lass betyr det 34 lass per dag eller ca. 4 til 5 lass per time. Et lass er 2 turer. Dette ved en effektiv arbeidsdag fra 7 til 9 timer. Dette vil sannsynligvis kunne gjøres med 3 5 lastebiler siden kjøreavstanden er relativt kort. Dette tilsvarer en ÅDT = 68. Maksimumsbelastning: Med drift i full dag- og kveldsperiode, timer = 16 timers drift, fordobles omtrent kapasiteten, anleggsperioden mht. transport halveres og det vil bli behov for noen flere lastebiler, antydningsvis 6-8. Man når muligens maksimal kapasitet noe tidligere fordi det blir kø og trangt om plass for opplasting og tømming av stein. Antatt maksimal ÅDT er ca Vurdering av i hvilken grad økt lastebiltrafikk langs fv. 63 har støymessige konsekvenser er avhengig av hva en trafikkøkning betyr i forhold til veiens ÅDT uten massetransporten.

11 Støyvurdering for planlagt massedeponi på Berge i Eidsdal 11 Gjennomsnittlig ÅDT er i 2017 oppgitt til 730 i Nasjonal vegdatabase, hvorav 14 % er tunge kjøretøy. Ved å se på figur 3-1 så fremgår at å legge til 120 kjøretøy til 730, en endring på rundt 16 %, så vil gjennomsnittsstøyen langs fv. 63 tilsynelatende øke med bare 0, 7 db. Tellinger på fv. 63 viser at trafikken er svært sesongbetont og man vil gi oppleve et noe mindre støybidrag i sommersesongen og et noe høyere støybidrag i resten av året, se tabell 3-2. Oppsummert er trafikkmengden liten og boliger får en tilsvarende lav støybelastning, langt under noen tiltaksgrenser. Tabell 3-2: Sesongbaserte trafikktall. Fra trafikktellinger utført av Statens vegvesen. År Vinter (des, jan, feb) Vår (mars-mai) Sommer (juni-august) Høst (sep -nov) Snitt de siste 4 år Forventede trafikktall i Basert på ÅDT i NVDB og justert for gruppe 3, som har en stor andel sommertrafikk som i tabell 3-2, viser beregningene at høyeste endring ved boliger eller fritidsboliger langs fv. 63 ser ut til å være 0,5 db. I enkelte delperioder i året med lav trafikk, spesielt i vintersesongen, vil den relative forskjellen være større, antydningsvis et sted mellom 1 til 1,5 db. Bidraget fra massetransporten vil ikke følgelig ikke utløse noen krav på tiltak iht. T-1442 for å begrense støy fra transport på fv. 63. Krav på tiltak langs en eksisterende veg forutsetter at man har en støyøkning på >3 db når et tiltak skaper økt belastning langs vegen. Maskiner, lydeffekt og driftstider som er benyttet i simuleringene av støysonekart og enkeltpunkter ved boliger er angitt i tabell 3-3. Det vil trolig ikke være høyere effektiv driftstid enn 70 % i dagperioden, kl. 7:00 19:00, Dette på grunn av pauser, venting på tomgang eller perioder med avslått maskin, fylling av drivstoff m.m. Normal arbeidsdag er 8 timer eller 67 % av dagperioden. Dersom støykravene er oppfylt med så høy effektiv driftstid så vil man i praksis ha lavere støynivåer med det som regnes som typiske driftstider, dvs %. Tabell 3-3: Oversikt over maskiner og benyttede driftstider i de forskjellige døgnperiodene. Håndtering av stein er lagt til grunn. Lastebiltransporten er styrt av uttaksmengde, lastekapasitet per bil, antall lass per dag og samlet antall arbeidsdager i prosjektet. Lastebiltransporten er kun simulert som anleggsstøy der de kjører inne i massedeponiet. Maskiner: Lydeffekt ved 100 % full drift i perioden. % Driftstid = akustisk driftstid = tiden maskinen faktisk er i drift med full effekt *) % Driftstid i dagperioden, 12 timer % Driftstid i kveldsperioden, 4 timer % Driftstid i nattperioden, 8 timer Mobilt knuseverk middels, LW = 117,6 db Hjullaster, stein i bil LW = 113,8 db Gravemaskin (eventuelt), stein LW = 113,8 db Bulldoser (eventuelt), stein LW = 113,8 db Lastebiltransport 30 km/t: 76,3 db/meter uveid Lass per time Lass per time Lass per time Et lass = 2 turer: Ut med lass, retur tom. 10 (maks) 10 (maks) 0 * ) akustisk driftstid tar hensyn til typiske pauser, perioder på tomgang, drivstoffylling m.m. Akustisk driftstid er basert på US Department of Transportation sine erfaringsdatabaser for bygge- og anleggsstøy, RCNM, Roadway Construction Noise Model, og justert for lokale forhold. Transportmodellen er basert på at normal kapasitet per bil er ca m3. Det gir et behov for ca. 64 lass per døgn. En maksimal-situasjon betyr ca. 120 lass eller 10 per time. Tilføres ekstra kapasitet kan man kjøre tilsvarende i kveldsperioden slik som angitt i tabell 3-3. En

12 Støyvurdering for planlagt massedeponi på Berge i Eidsdal 12 annen fordeling av lastebiltransport mellom døgnperiodene har lite å si for midlere støy fra massedeponiet. På grunn av skjerpede krav i nattperioden viser beregninger at drift i selve massetaket på natten ikke vil være mulig uten å komme i konflikt med støykravene ved nærmeste boliger. Det vil muligens kunne tippes stein om natten, men ikke bearbeide den på noen måte. Knuseverk på kveld er antatt kan begrenses til ca. 30 % av kveldsperioden med hjullaster i drift ca. 70 %. 4 BEREGNINGER OG VURDERING Støyberegninger med utgangspunkt i driftstider og maskiner som vist i avsnitt 3 er utført. Simuleringene er presentert i vedlegg B-1 til B-6 hvor m beregningspunkter, p støykilder. Støykoter er beregnet for hver 5 db mellom 40 og 60 db i 4 m beregningshøyde. Tabell 4-1: Oversikt over beregningsresultater i vedlegg Vedlegg Beskrivelse Kommentarer. 5 db mellom støykoter og beregningshøyde 4 m i alle beregninger A Lydtekniske uttrykk og betegnelser B-1 Støykoter for dagperioden tidlig fase B-2 Støykoter for kveldsperioden tidlig fase B-3 Støykoter for dagperioden siste fase Siste fase: Øverste platå og full drift B-4 Støykoter for kveldsperioden siste fase B-5 Kun lastebiltransport i deponi, tidlig fase Dag og kveld gir samme nivå B-6 Kun lastebiltransport i deponi, siste fase Dag og kveld gir samme nivå Det høyeste støynivået ved Eidsdalsvegen 745 vil inntreffe når man nærmer seg toppnivået i anlagt massedeponi, ca. 441 meter over havet, og mens man fremdeles har full drift. Da har man ingen eller liten skjerming og kortest avstand til denne boligen. For de andre nærliggende boliger er situasjonen omvendt fordi det oppbygde deponiet blir liggende relativt høyere enn ved oppstart. Deponiets kant sammen med økt høyde gjør at man får mer skjermingseffekt fra deponikanten. Oppsummert viser beregningene at kravene til bygge- og anleggsstøy overholdes med god margin. Ved Eidsdalsvegen 745 vil marginen avta med økt deponihøgde og ligge tett på 60 db. Den beste plasseringen med hensyn på å minimere støybelastningen for nærliggende boliger synes å være på langsgående senterakse parallelt med fv. 63 og ca. 60 til 80 meter fra sydlige deponikant. Denne plasseringen gir i snitt de beste forhold for naboer og gjør at støynivået også ved Eidsdalsvegen 745 holder seg under grenseverdien. For andre omkringliggende naboer vil støynivået i praksis ligge 3 til 5 db under grenseverdiene. Det betyr at man ikke er følsom for en moderat økning i aktivitetsnivå, dvs. innenfor en % økning. Dette er såpass stor margin at det er derfor ikke behov for å finjustere beregningene for flere mellomnivåer i det opparbeidede platået i massedeponi. Man vil periodevis opparbeide små og store hauger med tilkjørt eller bearbeidet stein som endrer litt på skjermingseffekten og absorpsjonen i massedeponiet. Dette vil i perioder endre og redusere støybildet, men vil bety lite for det midlere nivået.

13 Støyvurdering for planlagt massedeponi på Berge i Eidsdal 13 Største støykilde vil være knuseverket. Det er simulert med 30 % effektiv drift av knuseverket på kveldstid da dette er forenlig med støykravene. Det betyr at en ev. utvidet arbeidsperiode fram til kl. 21:00 på hverdager er mulig om man ser bort fra mulige overskridelser ved Eidsdalsvegen 745. Tabell 4-2: Addresser ved beregningspunkter i vedlegg B1 til B-6. Beregninger i Adresse Kommentarer. enkeltpunkter m2 Eidsdalsvegen 745 Eier, Berge Massedeponi m3 Skuset 15 m4 Eidsdalsvegen 709 m5 Eidsdalsvegen 763 m6 Eidsdalsvegen Eidsdalsvegen 761 Ikke vist. (campinghytter) Plasseringene som er brukt i beregningsmodellene synes å være mulige ut fra driftshensyn og de gir akseptable nivåer ved omkringliggende boliger. 5 KONKLUSJON Beregningsresultatene viser at med de angitte forutsetninger så vil tilkjøring og behandling av masser i Berge massedeponi i massetaket i praksis ikke komme i konflikt med kravene til bygge- og anleggsstøy. Dette gjelder alle eiendommer i området. Ved behov har man mulighet til å utnytte hele dagperioden og omtrent halve kveldsperioden uten å komme i konflikt med støykravene. Transportstøy ved massedeponiet og langs fv. 63 gir et ubetydelig bidrag til totalstøyen. Ekvivalentnivået fra lastebilstøy er db lavere enn fra hjullaster og knuseverk slik at massetransporten er ikke en begrensende faktor. Det anbefales ikke å legge opp til aktivitet i nattperioden, men ved spesielle behov synes det er det mulig å arbeide med moderat transport av stein og tipping i deponiet. Støy fra knuseverk kan variere en del. Man bør etterstrebe bruk av noenlunde moderne knuseverk da eldre verk konstruert i perioden fram mot år 2000 gjerne har et litt høyere tøynivå, antydningsvis 3 5 db, enn knuseverk konstruert inn på 2000 tallet og senere.

14 VEDLEGG A Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LA, angitt i dba). Lydtrykknivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå/lydnivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast LDEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L5AF L5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. For å angi lydtrykknivå i antall desibel beregnes forholdet til en referanseverdi som er høreterskelen til en person med normal hørsel. Ekvivalent lydnivå / Tidsmidlet lydnivå Fritt felt Lekv,T LA,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres det at det er A-veid verdi med en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Lydutbredelse uten refleksjon fra flater (for støyberegninger oftest nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i fritt felt mottar lyd bare i en direkte retning fra lydkilden. Man snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Maksimalt lydnivå Lmaks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. Lmaks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert Lmaks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Støynivå Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy angis som en andel i prosent.

15 1 VEDLEGG B B-1: Støykoter for dagperioden tidlig fase db (turkis) 50 db (grønn) Berge Massedeponi 55 db (rød) 60 db (lilla) Lilla linje i massedeponi er simulert lastebil-trase Statens vegvesen

16 2 B-2: Støykoter for kveldsperioden tidlig fase db (turkis) 50 db (grønn) Berge Massedeponi 55 db (rød) 60 db (lilla) Lilla linje i massedeponi er simulert lastebil-trase Statens vegvesen

17 3 B-3: Støykoter for dagperioden siste fase db (turkis) 50 db (grønn) Berge Massedeponi 55 db (rød) 60 db (lilla) Lilla linje i massedeponi er simulert lastebil-trase Statens vegvesen

18 4 B-4: Støykoter for kveldsperioden siste fase db (turkis) 50 db (grønn) Berge Massedeponi 55 db (rød) 60 db (lilla) Lilla linje i massedeponi er simulert lastebil-trase Statens vegvesen

19 5 B-5: Kun lastebiltransport i deponi, tidlig fase dagperioden (likt i kveldsperioden) Berge Massedeponi Lilla linje i massedeponi er simulert lastebil-trase Statens vegvesen

20 6 B-6: Kun lastebiltransport i deponi, siste fase, dagperioden (likt i kveldsperioden) Berge Massedeponi (etter oppfylling) Lilla linje i massedeponi er simulert lastebil-trase Statens vegvesen