8. og 9. juni 2017 Kroppsøvingskonferansen

Transkript

1 8. og 9. juni 2017 Kroppsøvingskonferansen Book of abstracts

2 Hva tenkte du her? Hvordan undersøke elevers og læreres beslutningsprosesser i kroppsøvingsfaget. Eirik Aarskog PhD stipendiat, Seksjon for kroppsøving og pedagogikk Norges Idrettshøgskole Abstrakt Hva og hvordan tenker elever og lærere i undervisnings og læringssituasjoner i kroppsøving? Hvilke rasjonale og ideer ligger bak alle de valg som fattes i en kroppsøvingstime? Og videre, hvordan kan vi undersøke slike spørsmål? I internasjonal forskningslitteratur rundt kroppsøvingsfaget i skolen finner vi flere eksempler på ulike foreslåtte metoder og metodologiske tilnærminger som kan anvendes for å studere læring i kroppsøvingsfaget (Amade-Escot, 2005; Kirk, Brooker, & Braiuka, 2000; MacPhail, Kirk, & Griffin, 2008; Quennerstedt et al., 2014; Quennerstedt, Öhman, & Öhman, 2011). Tilnærmingene tar avsett både i didaktiske tradisjoner (Amade-Escot), situerte læringsperspektiver (Kirk med kollegaer, MacPhail med kollegaer) og sosiokulturelle forståelser for læring. Det virker imidlertid ikke som noen av disse tilnærmingene spesifikt adresserer hvordan en kan undersøke kognitive sider ved læringsprosessen fra et sosiokulturelt ståsted. Det er dette denne presentasjonen har til hensikt å undersøke. Først vil det gis en kort presentasjon av noen tidligere foreslåtte metodologiske tilnærminger for å studere læring i kroppsøvingsfaget. Deretter vil noen grunnleggende perspektiver på læring innenfor John Dewey's pragmatiske filosofi presenteres. Hensikten er videre å vise hvordan en kombinasjon av Deweys pragmatiske perspektiv på læring og en rekke metodiske steg åpner muligheten for å studere ulike kognitive aspekter som del av sosialt og kulturelt betingede læringsprosesser. Avslutningsvis vil noen konkrete eksempler på empirisk materialet produsert ved bruk av denne tilnærmingen presenteres. 1

3 «Det er lett å se hvem av dere som har god innsats». Om innsats og lærerens blikk i kroppsøving Erik Aasland, Høgskolen i Oslo og Akershus Gunn Engelsrud, Norges Idrettshøgskole Bakgrunn og hensikt: Innsats har aktualitet både faglig og politisk, men det finnes relativt lite forskningskunnskap om hvordan undervisning og innsats foregår i kroppsøvingsfagets undervisningspraksis. Hensikten med studien blir å undersøke hvordan innsats konstitueres i undervisningspraksis. Forskningsspørsmål: Hvordan kommer innsats til uttrykk i undervisning i kroppsøving? Hvordan gjenspeiler lærerens bruk av innsats sentrale ideer og praksiser i kroppsøvingskulturen? Metodologi: Diskursteori inspirert av Michel Foucault brukes som rammeverk for feltarbeid og analyser. Fra et omfattende materiale fra feltarbeid ved fire videregående skoler i Oslo, anvendes situasjoner fra to lærere. Begrepene eksaminasjon og klinisk blikk brukes for å analysere hvordan lærere identifiserer og bruker innsats i undervisningen. Funn: Funnene viser at innsats blir synlig når eleven står på slik at de blir drivende svette, det man kan se i forhold til framgang, og fremvise positiv innstilling til læringsaktiviteten. Analysen får fram at læreren trekker på veletablerte diskurser i fagets praksis og at innsats konstitueres ved hjelp av et registrerende blikk. Diskusjon og konklusjon: Når lærerens registrerende blikk gis forrang blir det kun elevkroppens aktivitet som teller som innsats. Andre (lære-) prosesser som foregår i eleven blir unndratt læreren blikk, med fare for å innskrenke alternative måter å forstå elevers innsats i kroppsøving. 2

4 Vi må tale om konkurranse i kroppsøving Kenneth Aggerholm, Førsteamanuensis, NIH, SKP. kenneth.aggerholm@nih.no Øyvind Førland Standal, Professor, HIOA. oyvind.standal@hioa.no Mats Melvold Hordvik, PhD Stipendiat, NIH, SCP. mats.hordvik@nih.no Abstrakt Konkurranse er en sentral del av sporten. Når der konkurreres i den organiserte foreningsidretten kan konkurranse være gøy og meningsgivende for ungdommer. Men bør konkurranse også være en del av praksis i kroppsøving? Kan konkurranseaktiviteter være en konstruktiv del av faget, eller er de i konflikt med fagets læreplan og formål? I litteraturen er denne type spørsmål underbelyst. Ofte diskuteres konkurranse ikke, men tas for gitt som en del av innholdet i faget (Kirk, 2010), eller det diskuteres som en konstruktiv del av faget, for eksempel i Sport Education modellen (Siedentop, Hastie, & van der Mars, 2011). Empiriske studier viser imidlertid, at flere elever har negative opplevelser i kroppsøving, som kan relateres til konkurranseaktiviteter (Säfvenbom, Haugen, & Bulie, 2014). På denne baggrund ønsker vi å initiere en kritisk drøftelse av konkurranse i kroppsøvingsfaget. Vi vil fremheve sentrale kontekstuelle forskjeller mellom foreningsidrett og kroppsøving, og benytte innsikter fra idrettsfilosofien til å diskutere mulighetene for god og meningsfull konkurranse i kroppsøving. Frem for en for eller imot konklusjon ønsker vi å nyansere debatten ved å presentere fire typer argumenter, som vi kan anvende når vi taler om konkurranse i kroppsøving. Disse angår elevenes eget valg, fokus på andre aspekter, tilpasning av aktiviteter og det mulige utbytte av negative erfaringer. Nøkkelord: Konkurranse, kroppsøving, idrettsfilosofi, etik Referanser Kirk, D. (2010). Physical education futures. London: Routledge. Säfvenbom, R., Haugen, T., & Bulie, M. (2014). Attitudes toward and motivation for PE. Who collects the benefits of the subject. Physical Education and Sport Pedagogy, 20(6), doi: / Siedentop, D., Hastie, P. A., & van der Mars, H. (2011). Complete Guide to Sport Education (2 udg.). Campaign, IL: Human Kinetics. 3

5 En undersøkelse av forvaltningen av FYSAK-timene i et landsrepresentativt utvalg av norske skoler Algrøy, Erling og Haug, Ellen. NLA Høgskolen, Bergen. Hensikt: I 2009 fikk elever i grunnskolen på trinn rett til 76 timer fysisk aktivitet (FYSAK) utenom kroppsøvingsfaget. Det er så langt ikke gjennomført en systematisk evaluering av ordningen, vi vet derfor i liten grad om skolene organiserer ordningen i tråd med de føringer og anbefalinger som ble gitt. Hensikten med denne studien er å se på hvordan skolene forvalter FYSAK- timene og om det finnes sammenhenger mellom en generell satsing på fysisk aktivitet og forvaltningen av disse timene. Metode: Datamaterialet er innsamlet gjennom skolenivådelen av undersøkelsen Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land (HEVAS) som gjennomføres hvert 4 år, på et landsrepresentativ utvalg av skoler. I 2013 ble det gitt 11 spørsmål til skoleledere (N=137) i forhold til FYSAK-timene som denne studien baserer seg på. Resultater: I planlegging og gjennomføring av FYSAK- timene benyttet omtrent 50% av skolene pedagogisk personell med kroppsøving i sin fagkombinasjon. 82% av skolene har ikke gjennomført kompetansehevingstiltak i forbindelsen med innføring av FYSAK (N=69). Det benyttes ofte en kombinasjon av lærerstyrt og friaktivitet (49%) eller lærerstyrt aktivitet (42%). Bruk av fagpersonell fører til mer lærerstyrt aktivitet. 11,6 % av skolelederne rapporterer at antallet elever i FYSAK-timene er over 50, og 39,1 % rapporterer at gruppen er på mellom elever. Majoriteten gjennomfører FYSAK som en økt i uken (68%) og 45% tildeler 40 minutter til hvert trinn. Det er ikke funnet en sammenheng mellom skoler som har skriftlige retningslinjer på fysisk aktivitet og bruk av fagpersonell til å planlegge/gjennomføre FYSAK. Konklusjon: Resultatene tyder på at skolene ikke bryter minimumskravene for FYSAKtimene. Det er imidlertid utstrakt bruk av personell uten kompetanse på kroppsøving/fysisk aktivitet, noe som er i strid med anbefalingene som ble gitt for ordningen. Timene organiseres ofte i relativt store grupper, noe som kan gjøre det vanskelig å oppfylle formålet med ordningen. 4

6 Hvordan forstå dybdelæring i kroppsøving? Trond Egil Arnesen Høgskulen på Vestlandet e-post: trond.arnesen@hvl.no & Petter Erik Leirhaug Høgskulen på Vestlandet e-post: petter.erik.leirhaug@hvl.no & Ann-Kristin Nilsen Høgskulen på Vestlandet e-post: ann-kristin.nilsen@hvl.no Stortingsmelding 28 ( ), med tittel Fag Fordypning Forståelse, og Ludvigsenutvalgets rapporter (NOU 2014:7; NOU 2015:8) vil på tvers av fag styrke områder som livsmestring, sosiale og emosjonelle kompetanser, bærekraft og helse i framtidens skole. På fagnivå skal det legges bedre til rette for elevenes dybdelæring og grunnleggende kompetanse i faget, noe som i læreplanfornyelse vil innebære redusering av faginnhold og tydeliggjøring av progresjon. Kroppsøving har i denne sammenheng flere utfordringer. Opplæringen er preget av at elevene i kroppsøving møter og deltar i et bredt utvalg av bevegelsesaktiviteter, ute og inne, ofte med knappe tidsrammer. Hvordan henger dette sammen med dybdelæring? Forskning indikerer videre at kroppsøvingslærere både internasjonalt og i Norge har vært mer opptatt av å holde elevene i aktivitet enn å legge til rette for kroppslig dybdelæring og refleksjon. Fysisk aktivitet i seg selv er ikke læring. Dybdelæring som fagfornyende begrep inviterer til spørsmål om hva kroppsøving er og kan være? Hvilken rolle faget skal ha i framtidens skole? Med mål om å bidra til å belyse slike spørsmål spør vi i denne studien: Hvordan forstå begrepet dybdelæring i kontekst av kroppsøvingsfaget? Etter en læringsteoretisk innramming av begrepet dybdelæring, drøftes problemstillingen ut fra begrepene «fysisk-motorisk læring» (Ommundsen, 2013) og «movement literacy» (Standal, 2015). Drøftingen inkluderer en problematisering av hvordan selve begrepet dybdelæring teoretisk ofte knyttes til kognitive læringsteorier (f.eks. Ohlsson, 2011), mens kroppsøving i stor grad handler om kroppslig kompetanse og elevenes læring i og gjennom bevegelse. Nøkkelreferanser: Ohlsson, S. (2011): Deep learning: how the mind overrides experience. Cambridge: Cambridge University Press. Ommundsen, Y. (2013): Fysisk- motorisk ferdighet gjennom kroppsøving. Et bidrag til elevens allmenndanning og læring i skolen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 97(2), Standal, Ø.F. (2015): Phenomenology and pedagogy in physical education. London: Routledge. 5

7 Workshop om artikkelskriving i kroppsøving og idrettsfag Jorunn Spord Borgen, Norges idrettshøgskole Kjersti Mordal Moen, Høgskolen i Innlandet Tine Prøitz, Høgskolen i Sørøst-Norge Forslag til tidsramme: 60 minutter A: Publisering innenfor kroppsøving og idrettsfag Våren 2016 ble det besluttet at det skulle utgis et temanummeret om kroppsøving og idrettsfag i tidsskriftet Journal of Sports and Arts Education (JASEd) basert på paperpresentasjoner og andre bidrag fra Kroppsøvingskonferansen Professor Jorunn Spord Borgen og førsteamanuensis Kjersti Mordal Moen ble redaktører for temanummeret. Ved fristens utløp var det kommet inn 18 artikler, hvorav 15 ble sendt til review. I denne work-shopen vil redaktørene dele noen erfaringer fra arbeidet med temanummeret: Hva forskes det på, og hvordan? Hvilke utfordringer reiste redaktørjobben? Hvor ofte bør et temanummer i kroppsøving komme ut? B: Artikkelskriving på nivå 1; hva er sjanger- og formkrav og hvordan lykkes? Førsteamanuensis Tine Prøitz har bred publiseringserfaring, bl.a. på utdanningsforskningsfeltet, hun er tildelt NFR-midler for unge forskertalenter, og er blant annet redaktør i det nordiske/internasjonale tidsskriftet Nordic Journal of Studies in Educational Policy (NordStep). Hun presenterer noen sentrale sjanger- og formkrav til publisering på nivå 1, og reflekterer rundt hvordan kroppsøving og idrettsfag som tverrfaglig felt kan ha nytte av å styrke publiseringen innenfor utdanningsforskningsfeltet. C: Hvordan kan en masteroppgave bli en god artikkel? Presenteres av Jorunn Spord Borgen og Kjersti Mordal Moen. Flere av de innsendte artiklene til temanummeret var basert på masteroppgaver. På bakgrunn av våre erfaringer med disse artiklene kan det synes relevant innen fagmiljøet å diskutere publisering av artikler basert på masteroppgaver. Spørsmål som vil bli belyst er: Er en god masteroppgave nødvendigvis publiserbar? Hvordan vurdere om en masteroppgave er egnet til artikkelformat? Hvordan skrive en artikkel på grunnlag av en masteroppgave? Hvordan håndtere forholdet mellom student og veileder i utarbeidelsen av en artikkel basert på et masterarbeid? 6

8 Tittel: Lærerrollen og didaktikk i dans praktisk verksted Annette Brandanger og Anette Sture Iversen Kategori: Praktisk verksted/ bevegelsespraksis Arbeidssted: Dans i Skolen Abstrakt: I læreplanen i Kroppsøving finner vi kompetansemål som utforske, leike og uttrykkje seg med rørsler til ulike rytmar og musikk (4.trinn), eksperimentere med kroppslege uttrykk (7.trinn), saman med medelevar skape enkle dansekomposisjonar (10.trinn). Å jobbe skapende og utforskende med dans er å jobbe med dans som kunstfag eller praktiskestetisk fag, og krever en bevissthet rundt didaktikken og lærerens rolle i undervisningen. Å undervise i kunstfag fag kan være annerledes enn å undervise i andre fag. Dersom elevene skal få fullt utbytte av dansefaget er det viktig å se på lærerens rolle i undervisning, formen på undervisningsopplegget og de verdier som knyttes til faget. Det er vanlig å si at elevene gjennom arbeid med dans kan få økt mestringsfølelse, styrket identitet, bedre samarbeidskompetanse osv. For å skape et godt grunnlag for å oppnå dette er det avgjørende at læreren også ser på de strukturelle forholdene i undervisningssituasjonen. I dette verkstedet vil vi se på sentrale komponenter i å utforske og skape i dans, gi eksempler på øvelser og organisering. Målet er en større bevisstgjøring hos læreren for hvilke faktorer som spiller inn og som kan være avgjørende for å skape et godt læringsmiljø for elevene. Verkstedet holdes av Annette Brandanger og Anette Sture Iversen som er henholdsvis styremedlem og daglig leder/fagkonsulent i Dans i Skolen. Begge er utdannet dansere og dansepedagoger og har lang undervisningserfaring i flere skoleslag. 7

9 Hvordan forstår ungdomsskoleelever i Norge helse? Høgskolelektor Vidar Hammer Brattli, Høgskolen i Innlandet Førsteamanuensis Kjersti Mordal Moen, Høgskolen i Innlandet Bakgrunn Internasjonal forskning viser at studenter, lærere og lærerutdannere begrunner fagets plass i skolen med fysisk helse (Annerstedt, 2008; Kirk, 2006; McKenzie, 2007; Tinning og Glasby, 2002). Også i Norge finner forskere at fysisk helse (trening) anses som en viktig årsak til å ha kroppsøvingsfaget, blant både studenter og kroppsøvingslærere (Aspen & Dowling, 2009; Mordal Moen & Green, 2014) og kroppsøvingslærerutdannere (Mordal Moen & Green, 2014). En analyse av de norske lærerplanene i kroppsøving fra 1939 og frem til i dag viser imidlertid at helse ikke har fremstått eller fremstår som fagets kjerneverdi (Brattli & Mordal Moen, 2014). Helse som begrep er også i liten grad utdypet eller definert i disse læreplanene. Helse er likevel et begrep det er knyttet mange meninger til (Mordal Moen & Green, 2014; Ommundsen 2013). I denne presentasjonen vil vi belyse hvordan ungdomsskoleelever i norsk skole forstår helse. Teori Aktuelle perspektiv for diskusjon av resultater er individualistisk nyttebetont helseperspektiv (Quennertedt, 2008) og salutogenisk helseperspektiv (Antonovsky, 1996). Metode Studien bygger på en nasjonal survey på kroppsøving for trinn fra 2016 som omfatter 3226 elever (svarprosent på 88,5%). Av disse var det kun elever på ungdomstrinnet som fikk spørsmål om helse, noe som gir et utvalg på 1666, hvorav 823 var jenter og 843 var gutter. Data er analysert med ulike statistiske analysemetoder. Analysene er foretatt ved hjelp av SPSS. Resultater Resultatene vil diskuteres i lys av funn for både en individualistisk nyttebetont forståelse av helse og en salutogenisk forståelse av helse blant elevene i norsk skole. Referanser Annerstedt, C. (2008). Physical education in Scandinavia with a focus on Sweden: A comparative perspective. Physical Education and Sport Pedagogy, 13(4), Antonovsky, A. (1996). The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health promotion international, 11(1), Aspen, T. H. & Dowling, F. J. (2009). Et varsko om konsekvenser av forenklede helsebudskap i kroppsøving. Kroppsøving, 4, Brattli V.H & Moen, K.M (2014) Kroppsøving og folkehelse. I (Red.) Skille, E. Å, Vedøy, I.B & Skulberg, K. R. Folkehelse en tverrfaglig grunnbok. Vallset: Opplandske forlag. Kirk, D. (2006). Sport education, critical pedagogy, and learning theory: Toward an intrinsic justification for physical education and youth sport. Quest(58), McKenzie, T. L. (2007). The Preparation of Physical Educators: A Public Health Perspective. Quest, 59(4),

10 Moen, K. M. & Green, K. (2014). Neither shaking or stirring: A case study of reflexivity in Norwegian physical education teacher education. Sport, Education and Society, 19(4), Ommundsen, Y. (2013). Fysisk-motorisk ferdighet gjennom kroppsøving - et viktig bidrag til elevenes allmenndanning og læring i skolen. Norsk pedagogisk tidsskrift(2), Quennerstedt, M. (2008). Exploring the relation between physical activity and health a salutogenic approach to physical education. Sport, Education and Society, 13(3), Tinning, R. & Glasby, T. (2002). Pedagogical work and the "cult of the body": Considering the role of HPE in the context of the "new public health". Sport, Education and Society, 7(2),

11 Masteroppgave: Inkludering i kroppsøving Barn med utviklingshemminger og deres erfaringer med kroppsøvingsfaget og organisert aktivitet på fritiden. Anja Jøndal Digranes, masterstudent ved Seksjon for kroppsøving og pedagogikk, NIH. Problemstilling: På hvilke måter erfarer barn med utviklingshemminger bevegelsesaktivitet i kroppsøvingsfaget og på fritiden? Flere studier viser viktigheten av å lytte til barn med funksjonshemminger, og at innsikt og ulike forståelser kan belyses på denne måten. Samtidig etterspørres det mer forskning på feltet, da barnets stemme og egne erfaring i lengre tid har vært en oversett kilde til kunnskap. På bakgrunn av egeninteresse og et opplevd gap i litteraturen ønsker jeg i min masteroppgave å belyse dette erfaringsperspektivet ytterligere. Mitt teoretiske perspektiv bygger på Peder Haugs dekonstruksjon av inkluderingsbegrepet. Jeg tar utgangspunkt i et mikroperspektiv med fokus på den subjektive dimensjonen. Det er barnas erfaringer jeg i hovedsak ønsker å undersøke. For å konkretisere erfaringsbegrepet benytter jeg van Manens fire eksistensialiteter og Merleau- Pontys kroppsfenomenologi. Vitenskapsteoretisk er oppgaven forankret i fenomenologien. Jeg har gjennomført en kvalitativ casestudie. Med inspirasjon fra «The mosaic approach» og bruk av deltakende observasjon og intervju, har fire barn med utviklingshemminger blitt fulgt på skolen og på fritidsaktiviteter i perioden september til desember. I tillegg har to trenere, en lærer og en forelder blitt intervjuet. I likhet med Svendbys studie, ble voksenpersonene inkludert i studien for å kunne kontekstualisere barnas erfaringer og meninger om fenomenet. De har fungert som tilleggsinformanter. Datamaterialet har blitt innhentet i perioden september til desember. Det innhentede materialet analyseres i løpet av vårsemesteret. 10

12 Perspektiver på læring og dannelse i en innovations- og entreprenørskabsuddannelse inden for idræt, bevægelse, leg og sundhed Lars Elbæk, Lektor, Syddansk Universitet I oplægget diskuteres pædagogik i en innovations- og entreprenørskabsuddannelse, inden for idræt, leg, bevægelser og sundhed. Refleksionerne sammenfattes i en model, hvor målet for læringen er at kunne udvikle og designe for, med og af bevægelser. Modellen bygger på pædagogik i entreprenørskab og 21st Century skills, der som overordnet begreb indfanger elementer af læring, som findes interessante for en tidssvarende uddannelse med fokus på læring og udvikling for fremtiden at skabe det endnu ukendte. Inspiration til dette hentes blandt andet i Rankins modeller, omkring undervisning og læring. Med den beskrevne læringsmodel vises et perspektiv på en dannelsesfunderet idrætsuddannelse, der har siget på idræt og sundhed inden for såvel den offentlige uddannelsessektor, den frivillige idræt samt den private sport-, idræt- og sundhedssektor. 11

13 Oppnår vi formålet med kroppsøvingsfaget? En retrospektiv undersøkelse om kroppsøvingsfagets betydning for fysisk aktivitet i voksen alder. Morten Horn Elieson, Tommy Haugen og Ketil Østrem. Universitetet i Agder Introduksjon I følge Læreplanen i Kroppsøving (Utdanningsdirektoratet, 2015) skal kroppsøvingsfaget inspirere til fysisk aktivitet og livslang bevegelsesglede. For å lykkes med dette er det viktig at elevene opplever mestring og glede i faget. I følge Säfvenbom et al. (2014) eksisterer det en generelt god trivsel i faget, men at grad av trivsel må sees i sammenheng med kjønn og hvorvidt man deltar i organisert idrett eller ikke. Foreldre og kroppsøvingslærere spiller en viktig rolle i forhold til å motivere barn og unge til å være fysisk aktiv i fritiden (McDavid et al., 2011). Det gjenstår mer forskning på om kroppsøvingsfaget inspirerer til fysisk aktivitet og livslang bevegelsesglede, og i hvilken grad kroppsøvingslæreren bidrar til dette. Hensikt Hensikten med undersøkelsen var å se nærmere på voksne personers forhold til fysisk aktivitet i dag, i lys av opplevelser og erfaringer i kroppsøvingsfaget i grunnskolen. Metode Data fra undersøkelsen er basert på kvalitative intervju med 7 respondenter (4 kvinner og tre menn). Informantene ble strategisk valgt ut på bakgrunn av en kvantitativ kartleggingsundersøkelse, med følgende utvalgskriterier: 1) mellom år 2) har vært inaktive i en lengre periode etter fullført ungdomsskole 3) fysisk aktive i dag. Resultater og diskusjon De preliminære analysene viser at konkrete opplevelser i kroppsøvingsfaget oppleves av informantene å ha betydning for holdninger til og involvering i fysisk aktivitet i voksen alder. Informantene fremhever særlig kroppsøvingslærerens pedagogiske tilnærming og didaktiske valg som viktig i denne sammenhengen. Konklusjon De preliminære resultatene i denne undersøkelsen viser at kroppsøvingslæreren ser ut til å ha en vesentlig betydning for forholdet til fysisk aktivitet i voksen alder. Referanser: McDavid, L., Cox, A. E., & Amorose, A. J. (2012). The relative roles of physical education teachers and parents in adolescents leisure-time physical activity motivation and behavior. Psychology of Sport and Exercise, 13(2), Säfvenbom, R., Haugen, T., & Bulie, M. (2015). Attitudes toward and motivation for PE. Who collects the benefits of the subject? Physical Education and Sport Pedagogy, 20(6), Utdanningsdirektoratet (2015). Læreplan i kroppsøving (KRO1-04). Oslo. 12

14 Hvordan kan endring i praksisfellesskap påvirke læring i kroppsøving? Berit Engebretsen, Lisbeth Elvebakk, Kristin Walseth, Høgskolen i Oslo og Akershus Forskning på kroppsøvingsfaget viser at faget i liten grad oppleves av elevene som et læringsfag, og at læringsinnholdet ofte er utydelig (Ekberg, 2016). I denne presentasjonen vil vi bruke data fra Body Curriculum prosjektet og fokusere på hvilken betydning praksisfellesskapet i kroppsøving har for elevenes læring i faget. Vi vil vise hvordan komponentene mening, praksis, fellesskap og identitet påvirkes av prosjektet, og hvordan dette fører til en endring i læringsutbytte for elevene. Vi har i denne presentasjonen anvendt Wengers (2000) perspektiv på praksisfellesskap og læring. Vi vil i denne presentasjonen legge vekt på data som viser til endring i læringsutbytte for elevene gjennom prosjektet. Studien er basert på en «activist research» tilnærming i kroppsøvingsfaget (Oliver & Kirk, 2015). Det er spesielt fire punkt som fremheves som kjennetegn ved «activist research»: elevmedvirkning, «pedagogies of embodiment», «inquiry-based and centred in action», lytte til og svare på elevenes innspill over tid. Prosjektet er gjennomført med en 10.klasse over et semester i fagene norsk og kroppsøving. Vi har samlet inn data fra elevene før, under og etter prosjektet. Datagrunnlaget bygger på ulike kilder; bli kjent ark, gruppesamtaler, prøver, egentreningsrapporter, egenvurderingsskjema, loggbøker, observasjon og individuelle intervju. Lærerne til elevene deltok som medforskere i prosjektet. 13

15 Bør elevene feile mer i kroppsøvingsfaget? Forfatter: Jørgen Weidemann Eriksen Arbeidssted: Norges idrettshøgskole, seksjon for kroppsøving og pedagogikk Vår dagligtale kan gi inntrykk av vi har tiltro til at det å feile er bra for vår utvikling; vi sier at vi lærer gjennom "prøving og feiling". Mange innflytelsesrike læringsteoretikerne, bl.a. John Dewey, Donald Schön, Lev Vygotskij, og Martin Heidegger, beskriver også feiling som et sentralt element i menneskets læringsprosess. Læringspotensialet ved feiling er knyttet til hvordan vi kognitivt reagerer på situasjoner som vi ikke behersker. Når vi behersker de situasjoner og utfordringer som vi eksponeres for, kan våre handlinger ses på som "friksjonsfri håndtering" av våre omgivelser. Når vi ikke har forutsetninger for å takle de utfordringene vi møter, føres vi over i en tilstand av tvil, undring og kritisk refleksjon. Dette er prosesser der vi stopper opp og tenker igjennom hvorfor vi ikke håndterte situasjonen, og hva som skal til av endringer for å lykkes ved neste forsøk. Hvis tanken, eller ettertanken, bidrar til endrede kunnskaper eller ferdigheter, mener de store tenkerne at læring har funnet sted. Men et skråblikk til dagens samfunn kan gi inntrykk av at vi er mer opptatt av å underbygge læringsprosesser med positive opplevelser enn å tilrettelegge for feiling. Hvordan forholder dette seg i kroppsøvingsfaget? Blir elevene eksponert for nok situasjoner der de opplever feiling? Hva sier læreplaner i kroppsøving om feiling? Har vi tro på at feiling er en god vei mot økt læring i kroppsøvingsfaget? Hvis vi tror det, bør vi i større grad tilrettelegge for situasjoner der elevene med stor sannsynlighet vil feile? Men hva blir konsekvensene av en slik tilnærming? Spørsmålene vil bli diskutert ut ifra tematikk som mestring, motivasjon, læringsklima og etikk. 14

16 Danningens didaktiske dimensjoner eksemplifisert med judo i kroppsøving Marc Esser-Noethlichs, Høgskolen i Oslo og Akershus I min presentasjon ønsker jeg å skissere en modell som framhever danningens didaktiske kjernedimensjoner. Målet med modellen er å redusere kompleksiteten av dannelsesbegrepet til mer konkrete og håndterbare begreper. Et slikt analytisk blikk skal gjøre det lettere å erkjenne dannelseselementer i kroppsøving, og bidra til å kunne tilrettelegge og fremme dannelsesprosesser i faget. Dimensjonene i modellen blir eksemplifisert med en konkret og utprøvd undervisningsøkt i judo som viser hvordan dannelsesprosesser kan fremmes. Eksemplifiseringen illustrere også hvor viktig det er å se de enkelte dimensjonene i modellen i sammenheng med hverandre og i relasjon til dannelse som et overordnet begrunnelsesgrunnlag for valg av innhold i kroppsøving. Judo utmerker seg som et godt eksempel fordi utdanningssystemet i judo har et pedagogisk verdigrunnlag som er i tråd med mange dannelsesrelaterte elementer. Referanser Esser-Noethlichs, M. (2016). Hvordan kan dannelsesprosesser fremmes i kroppsøving? Dannelsens didaktiske dimensjoner eksemplifisert med judo. Vinje, Erlend Ellefsen (Red.), Kroppsøvingsdidaktiske utfordringer (s ). Cappelen Damm Akademisk. Esser-Noethlichs, M. & Raaen, F.D. (2017). Cores of Bildung: a theoretical framework model to study teacher students qualification process from a holistic perspective (in progress). 15

17 Hvordan vises kroppslig mening når elever med multifunksjonshemming utfolder seg aktivt i rom? Kristin Vindhol Evensen, doktorgradsstipendiat, Norges idrettshøgskole, seksjon for kroppsøving og pedagogikk (k.v.evensen@nih.no, ). Bakgrunn: Tidligere forskning om multifunksjonshemming har overveiende fokusert på behandling av individuelle forskjeller eller på sosial-relasjonelle forhold som påvirker elever med multifunksjonshemming. Method: Funksjonshemmingsforskere har blitt oppfordret til å la fremtidige prosjekter utforske barns subjektive erfaringer. For å tilnærme meg elever med multifunksjonshemming, elever hvis uttrykk er kroppslig og før-symbolsk, anvender jeg Merleau-Pontys persepsjonsfenomenologi som teoretisk grunnlag. Merleau-Ponty beskriver hvordan kropper er aktive i romlige situasjoner. For å tilnærme meg elevenes subjektive erfaringer har jeg benyttet van Manens metodologi empirisk fenomenologi. Gjennom nærobservasjoner har jeg deltatt i skolehverdagen til åtte elever i tre ulike spesialgrupper. I tillegg har jeg gjennomført ni fenomenologiske intervjuer av den pedagogiske staben. Resultater: Gjennom en fenomenologisk anekdote vil jeg presentere erfaringene 12-år gamle Sara gjør seg når hun forflyttes fra rullestol til svømmebasseng. Anekdoten understreker hvordan forflytning mellom steder belyser at funksjonshemming erfares i et kontinuum dersom elevens individuelle "hvordan" ikke blir forkastet på grunnlag av forventninger knyttet til multifunksjonshemmingens kollektive "hva". Aktiv bruk av rom som korresponderer med subjektets utgangspunkt visker ikke ut funksjonshemming, men skaper mulighet for å anerkjenne erfaringer av å være i-balanse og ute-av-balanse som viktige elementer i kroppslig meningsdannelse. Konklusjon: Jeg tilnærmer meg i-balanse og ute-av-balanse som forutsetninger for menneskers mulighet til å oppleve kroppslig mening i ulike rom. Gjennom Saras erfaringer med å være i-balanse og ute-av-balanse ser vi at begge deler er viktige elementer i kroppslig meningsdannelse. Ved å fokusere på måten hun håndterer det nye og uforutsette på, samt måten hun velger å fortsette å bevege seg på, blir Saras perspektiv tilgjengelig for oss gjennom kroppslige og førsymbolske uttrykk. 16

18 Hälsa i praktiken Anna Fabri. Malmö Högskola Introduktion Hälsa är av avgörande betydelse för lärande, integration och etablering på arbetsmarknaden för nyanlända flyktingar (Björngren Cuadra & Carlzén 2015). I ett aktionsforskningsprojekt, erbjöds, fysisk aktivitet, som metod för att förbättra nyanländas förståelse av och motivation för hälsofrågor. Detta som ersättning för enbart muntlig information som skett tidigare. Studien fokuserar på hur en grupp hälsokommunikatörers förståelse utvecklats under arbetsprocessen med att planera för och genomföra fysisk aktivitet med nyanlända. Detta är viktigt då kommunikatörernas har en central roll i introduktionsprogrammet av nyanlända. Metodologi och teoretiskt ramverk Projektets aktionsforskningsansats möjliggjorde för kollegiala samtal kring hur kommunikatörerna ser på ett hälsofrämjande mottagande i relation till den egna verksamheten med hälsoinformation. Data samlades in under samtal, intervjuer, observationer, och genom deltagande i fältet. Praktikarkitektur (Kemmis och Grootenboer, 2008) användes som teoretiskt ramverk för att studera samtal, handlingar och relationer inom den studerade praktiken. Resultat och diskussion Resultaten visar hur kommunikatörernas arbete påverkas av rådande strukturer. Det tonar fram en bild av ett arbete som styrs av andra verksamheters inverkan. Detta bidrar till upplevelser bland kommunikatörerna att de inte har något reellt inflytande över det egna arbetet, trots omfattande insider-kunskaper. Genom arbetsprocessen har kommunikatörerna skapat ett litet men inte obetydligt manöverutrymme, vilket efterhand möjliggör för en förändrad praktik. Studien synliggör hur små förändringar med att erbjuda kroppsövningar i en verksamhet kan bidra till utvecklingen av en praktik som upplevs både inkluderande och skapar motivation för hälsa och fysisk aktivitet bland deltagarna. Referenser Björngren Cuadra, C., & Carlzén, K. (2015). Inledning MILSA. Milsa: Stödplattform för migration och hälsa. grunden läggs (pp. 9-23). Malmö: Malmö Institute for Studies of Migration, Diversity and Welfare (MIM). Kemmis, S., & Grootenboer, P. (2008). Situating praxis in practice. practice architectures and the cultural, social and material conditions for practice. In S. Kemmis, & T. Smith (Eds.), Enabling praxis (pp ). Rotterdam: Sense Publishers. 17

19 Fair play i kroppsøving meiningsfullt omgrep henta frå idretten? Joar Fossøy, Petter Erik Leirhaug, Reidun Nerhus Fretland, Åge Lauritzen, Høgskulen på Vestlandet, Campus Sogndal Med læreplanrevisjonen i 2012 fekk Fair play-omgrepet ein styrka posisjon i kroppsøving (Utdanningsdirektoratet, 2013; Kvikstad & Sandell, 2016). Føremålet seier at kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirera til fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Dei sosiale aspekta skal gjere kroppsøvinga til ein viktig arena for å fremje fair play og respekt for kvarandre. Loland & McNamee (2002) sin definisjon av fair play-omgrepet i idrettskonteksten føreset at ein deltek frivillig i spelet. Ein skal følgje spelet sitt etos med ei haldning om gjere sitt beste der ein spelar for å vinne. I kroppsøving blir denne forståinga utfordra både ved at faget er obligatorisk og ved at «å spele for å vinne» slett ikkje er innlysande som norm ved deltaking i spel i kroppsøvingskonteksten. Med eit auka fokus på fair play både i kroppsøving og idrett er det blitt tydeleg at det er to ulike logikkar som møtest, sjølv om omgrepet er det same: Kvifor bruker ein same omgrepet i kroppsøving som i idrett når forståinga er ulik? I 2015 starta vi eit prosjekt for å utforske fair play i kroppsøving. Vi har gjennomført seks gruppeintervju med totalt 19 lærarar i kroppsøving og fire gruppeintervju med 19 kroppsøvingslærarstudentar. For å svare på studien sin problemstilling har vi analysert kva lærarar og studentar beskriv som ei etisk god handling i kroppsøving og idrett. Ei sentral utfordring er at ei etisk god handling i kroppsøvingskontekst kan vere ei dårleg eller lite logisk handling i idrettskontekst, og motsett. Vi spør kva implikasjonar og problemstillingar dette kan skapa for lærarar og framtidige kroppsøvingslærarar. Eit kjernespørsmål me då sit att med er om fair play er eit eigna omgrep å bruke for å beskrive danningsdimensjonen i kroppsøving? 18

20 Svømmepakken? Egil Galaaen Gjølme, Førstelektor NTNU May Grydeland, Førsteamanuensis NIH Borgar Næss, svømmelærer Verdal kommune Bakgrunn: Tilsyn med svømmeopplæringen høsten 2013 og Norges Svømmeforbunds undersøkelse av 10-åringers svømmeferdigheter peker i retning av at det er behov for å styrke svømmeopplæringen i skolen. Gode svømmeferdigheter er viktig for mestring, helse og fritid. Det er dessuten et stort antall drukninger i forhold til befolkningsmengde i Norge (Norsk Folkehjelp, 2016). De siste 10 årene har det i gjennomsnitt druknet 95 personer per år. Til sammenligning var det 135 mennesker dødsulykker i trafikken og 5-6 mennesker i snøskred i ( ). I læreplanen for kroppsøvingsfaget er det nøye beskrevet hva en elev skal kunne, for å være svømmedyktig. I denne sammenheng ble det høsten 2015 oppnevnt ei arbeidsgruppe bestående av Norges Idrettshøgskole, Norges Svømmeforbund, Norges Livredningsselskap og NTNU, som laget en handlingsplan for å bedre svømmeopplæringen. Handlingsplanen ble senere til en pressemelding som viser 6 satsningsområder. aktuelt/bedre-svommeopplaring-i-skolen/id /. Handlingsplanen bygger på de reviderte kompetansemålene for svømming i læreplan for kroppsøving som gjelder fra skoleåret 2015/16. Samarbeid mellom skolen og frivillige organisasjoner er en del av planen som har et langsiktig perspektiv, inneholder milepæler og skal bidra til at kommunene jobber systematisk med svømmeopplæring for barn og unge. I tillegg har regjeringen bedt Utdanningsdirektoratet lage et utkast til innhold og gjennomføring av en obligatorisk ferdighetsprøve i svømming. Testen tar også utgangspunkt i de nye kompetansemålene. Metode: Kunnskapsgrunnlaget om svømmeopplæring i skolen er svakt, og mye synes å være erfaringsbasert. Våren 2016 ble det gjennomført en nasjonal spørring til skoleledere. Denne spørringen skal gjentas i 2018 og i Målet er å se om skolene endrer sine rutiner og setter svømming på dagsorden. Tidligere forskning er gjennomgått, analysert og vil bli presentert. Spørsmål rundt implementering, kompetanse, rammefaktorer vil bli lagt fram og diskutert. 19

21 Bærekraftig fagdidaktikk i friluftsliv Geir Grimeland Høgskolen i Sørøst-Norge Abstrakt Lærerens arbeid handler om å invitere til læring og danning. Hva-hvordan-hvorfor er utgangspunkt for sentrale spørsmål. Mangel på gode svar blir samtidig aktualisert som skolens nøkkelproblem når vi vet at alarmerende mange elever i videregående skole slutter før fullført opplæring, og at arbeidet for å endre dette må starte allerede tidlig i grunnskolen. Samtidig vet vi at samfunnet står midt i store spørsmål som krever kritisk refleksjon og verdiorientering. Det kan synes å være prekært behov for bærekraftige endringer i både skolen og samfunnet. I denne studien prøver jeg ut termen pedagogisk bærekraft knyttet til fagdidaktikk i friluftsliv. Problemstillingen er: Hvordan kan vi forstå fagdidaktikk i friluftsliv som pedagogisk bærekraftig i møtet med nøkkelspørsmål i skolen og samfunnet? Jeg differensierer pedagogisk bærekraft i tre bærebjelker; faglig-, didaktisk-, og samfunnsrelatert bærekraft. Høy grad av faglighet er sentralt for en bærekraftig fagdidaktikk i friluftsliv i skolen. Faglig bærekraft er samtidig ikke nok. Et dialogisk veiledningsperspektiv ligger særlig til grunn for å hevde at didaktisk bærekraft er avgjørende. Læreren må være empatisk tilstede i møte med eleven, i situasjonen, på stedet, i konteksten. Samtidig er elevenes evne til å være empatisk tilstede for hverandre sentralt i et lærings- og danningsperspektiv. I et samfunnsperspektiv er heller ikke sammenhengen faglig- og didaktisk bærekraft tilstrekkelig. Kritisk refleksjon, allmenndanning og verdiorientering er sentralt for samfunnsrelatert bærekraft. De tre bærebjelkene i pedagogisk bærekraft kan sammen gi grunnlag for forståelser av bærekraftig fagdidaktikk i friluftsliv i møtet med nøkkelspørsmål i skolen og samfunnet. Nøkkelord: friluftsliv, skole, bærekraft. 20

22 Friluftsliv som kultur, fag og vitenskap Kirsti Pederesen Gurholt, NIH I dette innlegget vil jeg drøfte utviklingstrekk i forholdet mellom friluftsliv som samfunnsfenomen, som fag innen høyere utdanning og som forskningsområde. Forskning og studier i og av friluftsliv som et mer eller mindre avgrenset og avgrensbart samfunnsfenomen, og fagfelt innen høgere utdanning og i skolen læreplaner, kan spores tilbake til og 1970-tallet. Jeg vil starte med et tilbakeblikk, for deretter å rette oppmerksomheten mot studiefagets forsknings- og kunnskapsgrunnlag og relevans i dag og utfordringer framover. 21

23 Aktiv lek i SFO resultater fra en pilotstudie Anders L. Hage Haugen, Høgskolelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus Siv Lund, Høgskolelektor, Høgskolelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus Kirsti Riiser, Post doktor, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Knut Løndal, Professor, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Bakgrunn: I prosjektet Aktiv lek i SFO har forskere ved HiOA, sammen med ansatte i SFO utviklet en intervensjon bestående av et program for å styrke SFO-ansattes kompetanse i å motivere og tilrettelegge for fysisk aktiv lek. Målet med pilotstudien var å teste gjennomførbarheten til intervensjonen, samt å prøve ut ulike måleinstrumenter og metoder. Vi ønsket blant annet å beskrive nivå av fysisk aktivitet i moderat eller høy intensitet (MVPA), samt se på aktivitetsmønster gjennom dagene i SFO. Her presenteres kun den delen av pilotstudien som omhandler disse målingene av fysisk aktivitet. Utvalget: Pilotundersøkelsen ble gjennomført på 1. klassinger ved to skoler på Østlandet (N T0 = 47, N T1 =49). Det var litt flere gutter enn jenter. Måling: Fysisk aktivitet ble målt objektivt med akselerometer Actigraph GT3X+. Deltakerne brukte akselerometrene i SFO-tiden en uke før (T0) og en uke etter (T1) intervensjonen. Grenseverdiene for antall tellinger per minutt som ble brukt for å avgjøre intensitetsnivå var inaktiv 0-100, lav , moderat og høy > I tillegg samlet vi inn logger de ansatte fylte ut hver dag med informasjon om bl. a. vær, organisering og aktiviteter. Resultat: Barna tilbringer i gjennomsnitt 2,5 time i SFO hver dag. Barna i vårt utvalg oppfylte omtrent halvparten av myndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet, i SFO tiden [T0 MVPA =26,4 (11,7) min, T1 MVPA =32,6 (10,1) min]. De minst aktive hadde den relativt største økningen i aktvitetsnivå, men økning finnes i alle grupper. Guttene var noe mer aktive enn jentene ved T0, men forskjellen var jevnet ut ved T1. Konklusjon: Vi registrerte en økning i aktivitetsnivå fra T0 til T1 for begge kjønn og for barn med ulikt aktivitetsnivå. Målemetodene gir oss god oversikt over aktivitetsnivå i SFO tiden, og loggene gir oss viktig informasjon om organisering og andre forhold som kan påvirke den fysisk aktiviteten. 22

24 Friluftslivsundervisning didaktisk praksis og undervisningsmetodikk Prosjektet ble presentert på kroppsøvingskonferansen 2015 på bakgrunn av pilotstudie. Vi ønsker å presentere funnene fra studien på årets konferanse. Deltakere i prosjektet: Anne Henriksen Høgskolelektor ved Høgskulen på Vestlandet Tom Lund Høgskolelektor ved Høgskulen på Vestlandet Bjørg Oddrun Hallås Førstelektor ved Høgskulen på Vestlandet Beskrivelse Mål Prosjektet har til hensikt å ta for seg ulike didaktiske praksiser innenfor friluftslivsundervisning med skoleelever på 5-7 trinn, prøve ut og vurdere ulike undervisningsmetoder i kano/kajakk. Forskningsprosjekt tar tak i rammer for å benytte blå grønne strukturer og undervisningsmetoder. Konkret brukes kano/kajakk til innlæring av prosedyrer for redning. Innlæring gjennom visuell instruksjon, auditiv instruksjon, film, gjøre kroppslig. Om prosjektet Prosjektet handler om faglighet i friluftsliv og er knyttet til skolefagene kroppsøving og naturfag. I undervisning og formidling benyttes ulike typer didaktiske praksiser. Didaktiske praksiser blir utviklet i samspill mellom lærende og lærere. Forskningsspørsmål: Vil det være forskjell på hvordan elever utfører og husker kameratredning i kajakk. Avhengig av om elevene: I II III Resultater: Ser på instruksjon, live, og deretter selv får prøve med veiledende kommentarer? Ser på instruksjons DVD som også har innleste kommentarer, deretter gjennomfører? Utfører redning uten noen form for instruksjon? Test og retest gjennomført i 2015/2016. Analysearbeidet er i avsluttende fase og artikkelarbeidet er påbegynt. 23

25 Undervise om å undervise og lære om å undervise: Forhandle læring og praksis i faglærerutdanning kroppsøving og idrettsfag Mats Melvold Hordvik a, Ann MacPhail b and Lars Tore Ronglan a a Department of Coaching and Psychology, Norwegian School of Sport Sciences, Oslo, Norway; b Department of Physical Education and Sports Sciences, University of Limerick, Limerick, Ireland Background: Strom (2015) advocated for an "ontological turn" (Lather & St. Pierre, 2013) in teacher education research that focuses on the process(es) of teaching, rather than the outcomes alone. Specifically, she argued that there is a need for studies that 'investigate interactions between teachers and students, and the ways that multiple classroom-level elements shape teaching practice' (Strom, 2013, p. 325). Theoretical framework: Rhizomatics emphasize interconnections between multitudes of elements interacting in a given social situation (such as teaching) (Deleuze & Guattari, 1987). We used the rhizomatic concept of 'assemblage' to analyze the experiences and practices of a teacher educator and a group of pre-service teachers (PSTs). Purpose: How do a teacher educator and PSTs negotiate their teaching and learning as they construct their practices? Method: Grounded in the self-study methodology (LaBoskey, 2004), this study included one teacher educator and twenty-one PSTs taking part in two physical education teacher education (PETE) modules. One module focused on the pedagogical content knowledge of games (divided into two periods), with the PSTs carrying out their school placement (a second module) in-between the two periods. Data collection conveyed the first authors' reflective diary, video and audio of the PETE module classes, focus groups with the PSTs and coursework. Data analysis employed situational analysis (Clarke, 2003) and rhizomatic mapping (Deleuze & Guattari, 1987). Findings: Two interrelated factors, operating at various levels, influenced the negotiation of teaching and learning about teaching: (1) contexts (e.g., university vs school reality), and (2) relationships between different actors (i.e., teacher educator, PSTs, students, and school mentors). The PETE assemblage generated a nuanced view of the production of teaching practices and a more complex understanding of teaching and learning in teacher education. Discussion/Conclusion: We propose the self-study methodology as a 'signature pedagogy' (Shulman, 2005) of (PE) teacher education that supports the non-linear and complex nature of teacher education practice, while challenging 'striated spaces' (Deleuze & Guattari, 1987) within the field. We suggest that self-study should be an integrated part of every induction and professional learning programmes for teacher educators. References Clarke, A. E. (2003). Situational analyses: Grounded theory mapping after the postmodern turn. Symbolic interaction, 26(4), Deleuze, G., & Guattari, F. (1987). A thousand plateaus: Capitalism and schizophrenia. Minneapolis, MN: University of Minnesota Press. 24

26 LaBoskey, V. K. (2004). The methodology of self-study and its theoretical underpinnings. In J. J. Loughran, M. L. Hamilton, V. K. LaBoskey, & T. Russell (Eds.), International handbook of self-study of teaching and teacher education practices (pp ). Dordrecht, The Netherlands: Springer. Lather, P., & St. Pierre, E. A. (2013). Post-qualitative research. International journal of qualitative studies in education, 26(6), Shulman, L. S. (2005). Signature pedagogies in the professions. Daedalus, 134(3), Strom, K. (2013). Becoming-teacher: The negotiation of teaching practice of first-year secondary science teachers prepared in a hybrid urban teacher education program. Montclair State University. Montclair, NJ. Strom, K. (2015). Teaching as assemblage: Negotiating learning and practice in the first year of teaching. Journal of Teacher Education, 66(4),

27 Tittel: Livslang bevegelsesglede muligheter og utfordringer Margrethe Høiberget, Ellinor Andersen og Karin Danielsen (biveileder). Studenter ved UiT Norges arktiske universitet. Grunnskolelærerutdanninga trinn, kull 2012 Forskningsspørsmål: Hvilke muligheter og utfordringer opplever kroppsøvingslærere for å fremme livslang bevegelsesglede? Danning har opprinnelse helt tilbake til antikken, og ble definert som planmessig utvikling av ferdigheter gjennom hele livet. I formålet til kroppsøving heter det at kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. Dette innebærer at et sentralt mål for faget vil være å gi elevene et godt utgangspunkt til å være aktive livet gjennom. Til tross for det overordna målet om livslang bevegelsesglede viser funn fra flere undersøkelser at tradisjonsidretter i stor grad dominerer kroppsøvingstimene. Ved at timene domineres av tradisjonsidretter framfor gledesfylte aktiviteter kan elevenes motivasjon synke, og være en del av årsaken til det synkende aktivitetsnivået blant barn og unge. Lærerperspektivet ville være interessant å trekke inn i denne studien, da det var ønskelig med innsikt om hvilke muligheter og utfordringer lærere møter når de skal fremme den livslange bevegelsesgleden. Det har derfor blitt benyttet kvalitativt intervju som metode, der vi har intervjuet tre kroppsøvingslærere på 1.-7.trinn som har faglig kompetanse. Metode: Kvalitativ metode kvalitativt intervju er benyttet som metode for innsamling av data. Resultat: Studien fullføres ikke før i mai 2017, og vi har derfor ingen resultater å vise til enda. 26

28 Vurdering av studenters forståelse av ballspill Annepetra Røkke Jenssen, NTNU I denne studien vurderer jeg kroppsøvingsstudenters forståelse av ballspill gjennom analyse av refleksjonstekster. Studien undersøker hvordan studentene beskriver betydningen av å endre faktorer som regler, bane, mål, tid, spillere og aktivitet for å fremme ulike mål (Rafoss og Zoglowek 2008; Jenssen 2010). Problemstilling: Hva viser studentenes tekster om deres forståelse av hvilke ferdigheter/ kompetanser ulike ballspill og forandringer i disse spillene fremmer? Videre ønsker en svar på om lærerstudentene er i stand til å utforme og forandre spillet. Jeg har analysert studenttekstene med tanke på hvordan tekstene dokumenterer studentenes forståelse av endringenes betydning for hvilke kompetanser spillet fremmer hos deltagerne i ballspillet. Metode: Studien bygger på tekster skrevet av om lag 100 studenter i tilknytning til praktisk undervisning der studentene kjenner på kroppen hvordan endringer i de aktuelle faktorene forandrer spillet. I refleksjonstekstene skal studentene både beskrive sine erfaringer fra økta med forandringer som ble gjennomført, og de blir utfordret til å skissere/beskrive andre forandringer som kan fremme ulike mål. For å analysere studentenetekstene har jeg tatt utgangspunkt i et analyseredskap som er hentet fra skriveforskningsmiljøet (Skjelbred 2010, Jørgensen 2013) og bearbeidet dette til ballspill (Eiberg og Siggaard 2000; Ronglan og Ertnesvåg 2009). Vurderingen av forståelsen i tekstene viser at samtlige besvarelser inneholder en forståelse for at forandringer i reglene fører til forandringer i spillet, mens koblingen videre til hvilke kompetansemål som kan fremmes er det langt færre som viser at de forstår. Bare de beste studentbesvarelsene klarer utfra et læringsmål å utforme et spill som fremmer dette målet. 27