Sølen landskapsvernområde

Transkript

1 SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Sølen landskapsvernområde INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Møtested: Kommunehuset, Rendalen Dato: Fredag 20.juni 2014 Tidspunkt: Dagsorden Tid Befaring masseuttak Skånborkehaugene og omlegging av vei ved Nysetra Lunsj Vedtakssaker (formell sakliste), drøftings- og orienteringssaker Eventuelt Sakliste vedtaksmøte, saksinnstilling og saksdokumenter er vedlagt. Eventuelt frafall meldes snarest til verneområdeforvalter, på tlf: eller epost: fmhehiny@fylkesmannen.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Sakliste vedtaksmøte ST-sak Type sak Arkivsak 15/2014 Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Vedtakssaker etter verneforskrift 16/2014 Sølen landskapsvernområde søknad om oppsetting av uthus/utedo i 2014/1633 Misterdalen. Søker: Einar Dale 17/2014 Sølen landskapsvernområde Knusing av grus fra masseuttak ved 2014/2927 Skånborkehaugene og Øvre Kløfte. Søker: Søndre Sølendalsveien veilag SA 18/2014 Sølen landskapsvernområde søknad om skilting av stier og skiløyper i 2014/4095 Grøndalenområdet. Søker: Grøndalen hytteeierforening. 19/2014 Sølen landskapsvernområde Søknad om skilting og adressering. 2014/3454 Søker: Rendalen kommune. Drøftingssaker 20/2014 Sølen landskapsvernområde søknad om omlegging av vei ved Nysetra. 2014/3615 Søker: Knut Erlend Hagen. 21/2014 Åpningsarrangement i Sølen landskapsvernområde 13. september Referat- og orienteringssaker 22/2014 Referatsaker delegerte saker Høringsinnspill forvaltningsplan Oppsetting informasjonstavler ved innfallsportene til landskapsvernområdet Hjemmeside for Sølen landskapsvernområde Rendalen, 13. juni 2014 Hilde Nystuen verneområdeforvalter Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur POSTADRESSE: SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE FYLKESMANNEN I HEDMARK POSTBOKS HAMAR BESØKSADRESSE: RENDALEN KOMMUNE BERGSET 2485 RENDALEN TELEFON: E-POST: FMHEPOST@FYLKESMANNEN.NO WEB: ORG.NR:

2 SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Hilde Nystuen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Sølen verneområdestyre 16/ Sølen landskapsvernområde - søknad om oppsetting av uthus/utedo i Misterdalen Forvalters innstilling: Sølen verneområdestyre gir Einar Dale dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1.1. for Sølen landskapsvernområde for følgende tiltak på fritidseiendommen gnr. 52, bnr.12 i Misterdalen: Oppføring av nytt kombinert uthus/utedo på inntil 15 m 2 på samme tomt som eksisterende utedo står i dag. Vilkår: -Det forutsettes at bygningen skal ha funksjon utedo, vedskjul og lagerrom, ikke som anneks. -Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato. -Bygningen skal være godt tilpasset eksisterende bygning og utforming, farge- og materialvalg skal være i samsvar med lokal byggeskikk. Hjemmel: Naturmangfoldlovens 48. Søker: Einar Dale, Støperigata 19, 3300 Hokksund. Dokumenter i saken: Skriftlig søknad fra Einar Dale mottatt Brev fra Fylkesmannen i Hedmark av Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Sølen landskapsvernområde av 18. februar Utkast til forvaltningsplan for Sølen landskapsvernområde januar Saksopplysninger Søknaden Det søkes om tillatelse til oppsetting av ny kombinert utedo og uthus på gnr. 52, bnr. 12 i Misterdalen, Rendalen kommune. Hjemmelshaver er Einar Dale. De har i dag, i tillegg til en fritidsbolig, en utedo på 3x2 m plassert i det ene hjørnet av tomta. Dette er et primitivt plankeskur satt opp på slutten av 1950-tallet. Utedoen beskrives som SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 2

3 meget falleferdig og er i ferd med å rase sammen. Søker ønsker å erstatte denne med et enkelt uthus/utedo på 2,5-3 m x 5-6 m, maksimalt 15 m 2 plassert på samme sted. Veggene skal være i trepanel malt i samme farge som hovedhuset (gråfarge), og taket skal enten være i bølgeblikk eller tjærepapp. Det planlegges innsatt biologisk toalett. Her følger skisser som viser plassering utedo/uthus i forhold til hytta, samt forventet utseende på bygningen. Verneformål og verneforskrift «Formålet med Sølen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk og kulturell verdi, med opplevelsesverdi og som er identitetsskapende. Videre er formålet med vernet å ta vare på Sølenmassivet som et karakteristisk landskapselement, geologiske forekomster og landskapsformer, biologisk mangfold og kulturminner. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøving av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging» jf. verneforskriftens 1. SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 3

4 I verneforskriften for landskapsvernområdet, 3 punkt 1.1, heter det at området er vernet mot inngrep eller tiltak som i vesentlig grad kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter. Her er nevnt en rekke eksempler på tekniske inngrep av permanent karakter som i utgangspunktet er forbudt, herunder oppføring og ombygging av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger. I verneforskriftens 3 punkt 1.3.b. er det gitt åpning for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til «ombygginger eller tilbygg til bygninger i samsvar med lokal byggeskikk. Og i verneforskriftens 3 punkt 1.3.k. kan forvaltningsmyndigheten etter søknad gi tillatelse til riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. Det er i utgangspunktet ikke tillatt med nybygg, men det kan søkes om tillatelse for jordbruksformål jf. 3, punkt 1.3.a. Vurdering I naturmangfoldlovens 8 heter det blant annet at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Verneområdeforvalter mener med bakgrunn i registreringsarbeidet som ble utarbeidet i forbindelse med verneplanprosessen å ha tilstrekkelig med kunnskap om Sølenområdet generelt og Misterdalen spesielt og mulige konsekvenser av det omsøkte tiltaket slik at det ikke er nødvendig å innhente ny kunnskap om dette. Naturmangfoldlovens 9 om føre-var-prinsippet tillegges derfor liten vekt i denne saken. I henhold til naturmangfoldlovens 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. I landskapsvernområdet er det en overordnet målsetting å unngå nye inngrep og tekniske installasjoner som kan bidra til å ødelegge eller forringe de natur- og kulturverdier som vernet er ment å ivareta. Det er viktig å være bevisst på at tilsynelatende små og uvesentlige tiltak og inngrep som gjennomføres over en rekke år samlet sett kan innebære endringer som kan prege landskapet på en uheldig måte. Det er et stort antall bygninger i landskapsvernområdet. Hovedtyngden av bebyggelse er knyttet til de 8 seterområdene, og det er også en del hytter i tilknytning til disse, blant annet i Misterdalen. Oppføring av ny fritidsbebyggelse er ikke tillatt, men med det store antallet bygninger innenfor landskapsvernområdet vil det kunne være behov for oppgraderinger og ombygginger. I utkastet til forvaltningsplan heter det i drøftingen av forskriftspunktet angående ombygging/tilbygg blant annet at forutsetningen for å kunne gi dispensasjon er at byggetiltaket må være forankret i et konkret behov som vedskjul, utedo og oppbevaring av utstyr og lignende innenfor nåværende bruksformål og bruksomfang og ikke kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse. Videre står det at utgangspunktet er at verneforskriften ikke hjemler å gi tillatelse til nybygg til andre formål enn jordbruksformål. I noen tilfeller vil imidlertid hensynet til lokal byggeskikk kanskje tilsi et nytt lite bygg (uthus) er en bedre estetisk løsning både med hensyn til landskapet og bygningsmiljøet. Hvis det gir en bedre løsning med et frittstående uthus enn tilbygg så skal det ikke ha større grunnflate enn 15 m 2. Verneområdeforvalter ser ikke at oppføring av et nytt og noe utvidet uthus på tomta til den eksisterende utedoen vil ødelegge eller forringe landskapsmessige eller naturforvaltningsmessige kvaliteter og således være i konflikt med verneformålet. Det forutsettes at bygningen skal ha funksjon som vedskjul, utedo og lagerrom, ikke som anneks. I denne vurderingen er det lagt vekt på at et slikt byggetiltak har et relativt beskjedent omfang og ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig eller føre til endret bruk som kan komme i konflikt med verneformålet. Tiltaket ligger også i skogen og vil ikke bli dominerende i landskapsbildet. Verneområdeforvalter forutsetter at det legges vekt på at uthuset får en god tilpasning til eksisterende bygning og at utforming, farge- og materialvalg er i samsvar med lokal byggeskikk. Tiltaket er vurdert etter naturmangfoldlovens 48. SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 4

5 Når det gjelder naturmangfoldlovens 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmåter så henvises det til vilkår om lokalisering som er satt i innstillingen til vedtak. Naturmangfoldlovens 11 vurderes ikke som relevant i denne sammenheng. Behandling i møte Vedtak SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 5

6 SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Hilde Nystuen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Sølen landskapsvernområde 17/ Sølen landskapsvernområde - knusing av grus ved Skånborkehaugene og Øvre Kløfte Forvalters innstilling: Jf. verneforskriftens 3, punkt 1.2.f. er det tillatt med uttak av løsmasser til vegvedlikehold fra områder som er spesielt avsatt til formålet i forvaltningsplanen, som blant annet masseuttak ved Skånborkehaugene. Uttak av løsmasser ved Øvre Kløfte Grustak skal skje i samsvar med bestemmelsene i reguleringsplan jf. verneforskriftens 3, punkt 1.2.h. Vilkår for masseuttak: 1. Det stilles krav om helhetlig uttaksplan/driftsplan for uttaket ved Skånborkehaugene, der omfang av uttak, driftsretning og driftsfaser avklares, inklusiv plan for istandsetting. Det skal vises særlige hensyn til at uttaket ikke blir for skjemmende i landskapsbildet. Driftsplanen godkjennes av verneområdestyret. 2. Driftsplanen skal være et fleksibelt instrument. Den skal kunne endres og tilpasses dersom det under driften oppstår nye situasjoner eller andre endringer i forutsetningene for driften. Endringer i planen skal godkjennes av verneområdestyret. 3. Uttak skal kun skje for lokal bruk. Med god planlegging av uttak gjennom krav til driftsplan vil tiltaket ikke bli for dominerende i landskapsbildet. Søker: Søndre Sølendalsveien veilag SA Dokumenter i saken: Skriftlig søknad fra Søndre Sølendalsveien veilag SA mottatt Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Sølen landskapsvernområde av 18. februar Utkast til forvaltningsplan for Sølen landskapsvernområde januar Saksopplysninger Søndre Sølendalsveien veilag SA skal i sommer knuse grus for å vedlikeholde veien innover til Misterdalen og Fiskevollen. Det planlegges å knuse ca m 3 veigrus og 1000 m 3 litt grovere masse fordelt på Øvre Kløfte grustak SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 6

7 og masseuttaket i Skånborkehaugene. I Skånborkehaugene vil masseuttaket foregå i det gamle masseuttaket mot sør som tidligere. En del av grusen blir kjørt ut på veien med en gang, mens det overskytende vil bli liggende på lager til senere års bruk. Det knuses på to grustak for å få minske kjøreavstandene og belastningen på veien. Øvre Kløfte Grustak er regulert. Når det gjelder hvor stor forekomsten av grus ved Skånborkehaugene er, så er den foreløpig ukjent. Verneformål og verneforskrift «Formålet med Sølen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk og kulturell verdi, med opplevelsesverdi og som er identitetsskapende. Videre er formålet med vernet å ta vare på Sølenmassivet som et karakteristisk landskapselement, geologiske forekomster og landskapsformer, biologisk mangfold og kulturminner. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøving av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging» jf. verneforskriftens 1. I verneforskriften for landskapsvernområdet, 3 punkt 1.1, heter det at området er vernet mot inngrep eller tiltak som i vesentlig grad kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter. Her er nevnt en rekke eksempler på tekniske inngrep av permanent karakter som i utgangspunktet er forbudt, herunder vegbygging, graving og påfylling av masse, uttak og fjerning av større stein og blokker, mineraler eller fossiler, bakkeplanering osv. Jf. verneforskriftens 3 punkt 1.2.f. er det imidlertid tillatt med uttak av løsmasser til vegvedlikehold fra områder som er spesielt avsatt til formålet i forvaltningsplanen. Uttak av løsmasser til vegvedlikehold ved Øvre Kløfte grustak er tillatt jf. verneforskriftens 3 punkt 1.2.h. i samsvar med bestemmelsene i reguleringsplan av 30. november 2006 for Øvre Kløfte Grustak med senere endringer av 9. mai Det er reguleringsbestemmelsene slik de lyder på vernetidspunktet som skal legges til grunn. Nye masseuttak innenfor landskapsvernområdet er forbudt jf. 3, pkt og godkjente uttak skal kun dekke behov for masser til vedlikehold av veger innenfor landskapsvernområdet. Vurdering Kunnskapsgrunnlaget ( 8) Utkast til forvaltningsplan for Sølen landskapsvernområde Det er relativt lange strekninger med bilvei innenfor landskapsvernområdet og vedlikehold av disse veiene forutsetter tilgang på grus uten at den må transporteres over urimelig lange avstander. I vernebestemmelsene gis det adgang til uttak av grus til dette formålet fra områder som er spesielt avsatt til det i forvaltningsplanen. Dette omfatter også lagring og knusing av masser, som må skje på spesielt utpekte arealer. I utkastet til forvaltningsplan er masseuttak ved Skånborkehaugene og Øvre Kløfte blant de masseuttakene som er avsatt til formålet. Øvre Kløfte det eneste masseuttaket som er regulert innenfor landskapsvernområdet og uttak av løsmasser til veivedlikehold ved Øvre Kløfte skal skje i samsvar med bestemmelsene i reguleringsplanen. Det er i forvaltningsplanen lagt opp til at det skal utarbeides helhetlig uttaksplaner for masseuttakene med retningslinjer som skal revideres jevnlig. En helhetlig uttaksplan bør i følge forvaltningsplanen inneholde retningslinjer for selve uttaket, løpende istandsetting av terrenget, hvor mye som kan tas ut, hva som skal gjøres når uttaket er tømt og avsluttet og eventuelt avgrense området for uttak for hvert massetak. Masseuttakene skal pusses opp mellom hvert uttak. Masseuttakene ved Skånborkehaugene og ved Stonga ligger åpent til i snaufjellet og vil få strengere vilkår på grunn av synlighet i landskapet. Her må spesielle landskapsmessige hensyn tas ved uttak. Retningslinjene skal også si noe om håndtering av overskuddsmasser og lagring av masser. SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 7

8 Bestemmelsene i reguleringsplan for Øvre Kløfte Grustak har krav om at uttak skal skje i henhold til godkjent driftsplan. Uttaket ved Skånborkehaugene ligger i skogbandet nært skoggrensen omgitt av noe bjørkeskog I naturmangfoldlovens 8 heter det blant annet at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget ( 8 i naturmangfoldloven) anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Det vises til registreringsarbeidet i verneplanprosessen, utkast til forvaltningsplanen, befaring på stedet og saksutredning. I tillegg vil det stilles vilkår i dispensasjonen for helhetlig uttaksplan. Føre-var-prinsippet tillegges derfor liten vekt i denne saken (naturmangfoldlovens 9). Samlet belastning ( 10) I henhold til naturmangfoldlovens 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er elle vil bli utsatt for. I landskapsvernområdet er det en overordnet målsetting å unngå nye inngrep og tekniske installasjoner som kan bidra til å ødelegge eller forringe de natur- og kulturverdiene vernet er ment å ivareta. Det er viktig å være bevisst på at tilsynelatende små og uvesentlige tiltak og inngrep som gjennomføres over en rekke år samlet sett kan innebære endringer som kan prege landskapet på en uheldig måte. Innenfor Sølen landskapsvernområde er det to hovedveier som har innfallsport fra Øvre Rendal, veien inn til Fiskevollen og veien ned til Misterdalen. I tillegg noen sideveier ut fra disse hovedveiene. Her ligger det også flere mindre masseuttak i tillegg til Øvre Kløfte Grustak som er regulert. Ut fra verneformålet er det ønskelig å styre bruk og utnytting av massetakene til de som er avsatt til dette formålet i forvaltningsplanen. Det legges vekt på at dette er godkjente grustak i henhold til forvaltningsplanen og at de ligger gunstig til i forhold til den vegstrekningen de skal forsyne. Det må i følge forvaltningsplanen stilles krav til helhetlig uttaksplan som ivaretar hensyn til landskapstilpasning (nær- og fjernvirkning, innsyn), bestemmer uttaksretning, omfang av uttak og krav til istandsetting/rehablitering. Gjennom en god driftsplan vil en kunne tilrettelegge for at uttaket ikke blir dominerende i landskapsbildet. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) Det anses at tiltaket ikke vil forringe verneverdiene i området med vilkår som skisseres i innstilling til vedtak. Kostnadene ved å utarbeide en driftsplan må dekkes av tiltakshaverne. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) Det kreves helhetlig uttaksplan/driftsplan for masseuttak ved Skånborkehaugene, som skal godkjennes av verneområdestyret. Behandling i møte Vedtak SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 8

9 SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Hilde Nystuen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Sølen landskapsvernområde 18/ Sølen landskapsvernområde - søknad om skilting av stier og skiløyper i Grøndalenområdet Forvalters innstilling: Sølen verneområdestyre er positiv til initiativ til skilting i Grøndalen-området fra Grøndalen hytteeierforening. Jf. utkast til forvaltningsplan skal det utarbeides informasjonsstrategi- og skiltplan (sti- og løypeplan) for landskapsvernområdet. Denne planen bør være utarbeidet før ny skilting og merking i området settes i gang. Behandling av søknaden fra Grøndalen hytteeierforening utsettes dermed til denne planen er vedtatt. Sølen verneområdestyre anbefaler søker å benytte skiltprofilen til Rendalen kommune ved skilting i randsonen til landskapsvernområdet. Søker: Grøndalen hytteeierforening v/reidar Hansen Dokumenter i saken: Skriftlig søknad fra mottatt Innspill til sti- og løypeplanprosessen i Rendalen kommune. Rendalen kommunes skiltprofil. Saken vurderes i forhold til: Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Sølen landskapsvernområde av 18. februar Utkast til forvaltningsplan for Sølen landskapsvernområde januar Saksopplysninger: Søknaden: Grøndalen hytteeierforening søker om oppsetting av skilt i forbindelse med stier og skiløyper i Grøndalenområdet. De har også sendt innspill til sti- og løypeplanprosessen som pågår i kommunen. Skiltingen er ønskelig innenfor verneområdet og i randsonen utenfor. De søker om skilting ved parkeringsplassen på Gravåsen og parkeringsplass på C-feltet i Grøndalen fritidsområde. Videre ønsker de retningsskilt ved sti- og løypekryss. SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 9

10 Grøndalen hytteeierforening ønsker at kommunen bruker en standard skiltmal for hele kommunen. Det er allerede utarbeidet en egen skiltprofil av Rendalen kommune. Denne profilen har Rendalen Løypelag og Rendalen Idrettslag v/turgruppa tatt i bruk. Grønndalen hytteeierforening ønsker også å bruke denne malen. Søker understreker at merking og skilting av stier er viktig for hele området, spesielt hovedstiene opp mot Sølen som er mye brukt. Vegetasjonen er meget sårbar i hele området og søker understreker at det er spesielt viktig å merke den stien man ønsker å bruke. Dette for å skåne den sårbare reinslaven i tørre perioder ved å kanalisere folk på hovedstiene. Skiløypene ønskes også å merkes godt. Søker ønsker å sette opp skilt ved starten av sesongen og ta de ned ved avslutning. Sommerskiltene foreslår de at settes på lave stolper/stativ. Det foreslås å skilte på følgende steder: Tavler Ved Gravåsen, parkeringsplass C-feltet og ved Sandbu. Retningsskilt Gravåsen: Skilt til Sandbu, Mefurua, Sølen, Ulvågrenda og Jota. Stikryss hovedstien til Sølen med sti fra Hyttefelt B/Nøkkelåkjølen: Skilt til Sandbu, Gravåsen, Sølen, Mefurua (i snaufjellet). Sukkertoppen/Halvorsbekken: Skilt til Sølen øvre og nedre rute, Mefurua, Ulvågrenda (snaufjell). Sandbu: Skilt til Gravåsen, Sølen, Mefurua. Parkering C-feltet: Skilt til Tobakkstjønna, Øvre Ørsjøtjern, Søndre Ørsjøen, Knappen (lokal løype) Samme skilting ved stikryss ca. 1,5 km fra parkering (snaufjellet), stikryss ved Øvre Ørsjøtjernet, stikryss etter kryssing av Tobakksbekken og stikryss ved klopp over Ørsjøbekken. Flere av stiene som foreslås å skilte, ligger ikke inne som merkede stier i utkastet til forvaltningsplan. Når det gjelder skiløyper er det ikke beskrevet hvor de ønsker å skilte, men det er naturlig å tenke retningsskilt i løypekryss og ved utgangspunkt til løypenettet fra parkeringsplasser. Rendalen kommune sin skiltprofil Rendalen kommune har gjennom Veidemannskulturprosjektet gjennomført en designprosess og utviklet en skiltprofil. Formålet med arbeidet var å utvikle en profil som skulle gjenspeile Rendalens identitet og verdier. Den skulle bidra til økt stolthet over egen natur, kultur og verdier som er felles for Rendalen og virke samlende. Sølen verneområdestyre har fått produsert 10 informasjonstavler med samme skiltprofil som innfartstavlene til kommunen og grendetavlene. Disse tavlene blir satt opp i sommer ved 10 mye brukte innfartsporter til landskapsvernområdet, blant annet ved Gravåsen. Rendalen Løypelag og Rendalen idrettslag v/turgruppa har benyttet Rendalen kommune sin skiltprofil på retningsskilt. Disse skiltene er behandlet med jernvitrol og vil bli grå. De er montert på impregnerte stolper. Skrifttype og piktorgram er også utarbeidet i henhold til profilen. Produsent av skiltene er Asker Produkt. SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 10

11 Verneformål, verneforskrift og forvaltningsplan «Formålet med Sølen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk og kulturell verdi, med opplevelsesverdi og som er identitetsskapende. Videre er formålet med vernet å ta vare på Sølenmassivet som et karakteristisk landskapselement, geologiske forekomster og landskapsformer, biologisk mangfold og kulturminner. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøving av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging» jf. verneforskriftens 1. I verneforskriften for landskapsvernområdet, 3 punkt 1.1. heter det at området er vernet mot inngrep eller tiltak som i vesentlig grad kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter. Her er nevnt en rekke eksempler på tekniske inngrep av permanent karakter som i utgangspunktet er forbudt, herunder oppsetting av skilt, bygging av bruer og klopper, opparbeiding og merking av stier, løyper og lignende. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til opparbeiding og merking/skilting av nye turstier og løyper jf. verneforskriftens 3, punkt 1.3.g. Vedlikehold av merkede stier, løyper, bruer, klopper og skilt er tillatt i henhold til forvaltningsplanen, jf. verneforskriftens 3, punkt 1.2.g., og må følge retningslinjer som fastsettes her. Forvaltningsmyndigheten, Sølen verneområdestyre, skal i følge utkast til forvaltningsplan utarbeide en helhetlig informasjonsstrategi og skiltplan (sti- og løypeplan) for området med retningslinjer for blant annet skilting og merking. Jf. forvaltningsplanen bør Rendalen kommune sin skiltprofil benyttes på skilttavler og skilting i området. Oppsetting av skilt og nymerking av stier krever også tillatelse fra grunneier. Videre anbefales det å foreta en avklaring mot andre brukerinteresser. Vurderinger I naturmangfoldlovens 8 heter det blant annet at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Verneområdeforvalter mener med bakgrunn i registreringsarbeidet som ble utarbeidet i forbindelse med verneplanprosessen og utkast til forvaltningsplanen å ha tilstrekkelig med kunnskap om Sølenområdet og mulige konsekvenser av det omsøkte tiltaket. I tillegg stilles det vilkår om helhetlig sti- og løypeplan før søknaden behandles og tiltaket kan settes i gang. Gjennom dette arbeidet vil man få et bedre beslutningsgrunnlag. Naturmangfoldlovens 9 om føre-var-prinsippet tillegges derfor liten vekt i denne saken. I henhold til naturmangfoldlovens 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. I landskapsvernområdet er det en overordnet målsetting å unngå nye inngrep og tekniske installasjoner som kan bidra til å ødelegge eller forringe de natur- og kulturverdier som vernet er ment å ivareta. Det er viktig å være bevisst på at tilsynelatende små og uvesentlige tiltak og inngrep som gjennomføres over en rekke år samlet sett kan innebære endringer som kan prege landskapet på en uheldig måte. Et av formålene med å opprette Sølen landskapsvernområde er å gi allmennheten anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Tilrettelegging for ferdsel skal først og fremst gjøres for å sikre naturkvalitetene i Sølen landskapsvernområde. Samtidig skal tilrettelegging sikre allmennheten tilgang til å drive naturvennlig og enkelt friluftsliv i landskapsvernområdet uten at dette går på bekostning av natur og kulturverdiene. Tilrettelegging i form av stier, klopper, merking og skilting kan stimulere til friluftsliv og bruk av verneområdet og det omsøkte tiltaket må betraktes som et enkelt tilretteleggingstiltak, men som må ses i sammenheng med lignende tiltak i hele området. Verneforskriften gjør det mulig å opprettholde eksisterende sti- og løypenett og det åpnes for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til merking og skilting. I utkastet til forvaltningsplanen er det foreslått og framhevet viktigheten av å utarbeide en helhetlig informasjonsstrategi og skiltplan (sti- og løypeplan) for SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 11

12 verneområdet. Merking og skilting må gjøres i henhold til en slik helhetlig plan og bør følge Rendalen kommune sin skiltprofil. Det pågår også en planprosess i kommunen på sti- og løypeplan. Det bør ses på en samordning av disse planene innenfor landskapsvernområdet. Noen av de mest brukte stiene innenfor landskapsvernområdet går fra Gravåsen opp på Sølen. Her merkes også slitasjen mest. Hele landskapsvernområdet er sårbart med tanke på slitasje på vegetasjonen og det bør vektlegges i arbeidet med en helhetlig sti- og løypeplan for verneområdet. Det bør ses på type skilt, omfang av skilting og prioritering av hvilke stier som skal merkes i forhold til også å ivareta verneverdiene. Når det gjelder naturmangfoldlovens 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmåter så har en merket seg at skiltingen av skiløyper er av midlertidig karakter. Naturmangfoldlovens 11 vurderes ikke som relevant i denne saken. På bakgrunn av dette mener verneområdeforvalter det er viktig å få på plass en helhetlig informasjonsstrategi og skiltplan (sti- og løypeplan) før man igangsetter skilting. Initiativet fra Grøndalen hytteeierforening ses på som veldig positivt og som det bør ses nærmere på gjennom arbeidet med denne planen. Det ses på som en fordel om Rendalen kommune sin skiltprofil vil bli brukt på skilting også utenfor verneområdet. SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 12

13 SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Hilde Nystuen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Sølen landskapsvernområde 19/ Sølen landskapsvernområde - søknad om skilting og adressering Forvalters innstilling: Jf. verneforskriftens 3, punkt 1.3.g. gis Rendalen kommune tillatelse til oppføring av adresseskilt innenfor Sølen landskapsvernområde. Det stilles følgende vilkår: - Det utarbeides mal for adresseskilt innenfor Sølen landskapsvernområde. Malen skal ta utgangspunkt i Rendalen kommune sin skiltprofil. Malen skal søkes utarbeidet i samarbeid med kommunens skiltleverandør og Rendalen kommune. Skiltene skal utformes med tanke på å kunne nyttes i øvrige seterog fjellområder i kommunen. Hjemmel: Verneforskriftens 3, pkt. 1.3.g. Søker: Rendalen kommune Dokumenter i saken: Skriftlig søknad fra Rendalen kommune mottatt Skiltplan med lister og kart. Rendalen kommune sin skiltprofil. Saken vurderes i forhold til: Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Sølen landskapsvernområde av 18. februar Utkast til forvaltningsplan for Sølen landskapsvernområde januar Saksopplysninger: Søknaden: Rendalen kommune søker om godkjenning av skiltplan i forbindelse med adresseringsprosjektet i Rendalen kommune. Skiltplanen inneholder lister med skiltident, koordinater på skiltpunktet, tekst på skiltet og noen tilfeller en kommentar. Listene inneholder en oversikt over hvilke skilt som er adressenavnskilt og hvilke som er henvisningsskilt. Koordinatene angir ikke eksakt plassering av skiltpunktet, det må vurderes av utførende i hvert enkelt tilfelle. Listene skiller også på de skiltene som kommunen har ansvaret for og de som Statens vegvesen har ansvar for. Planen er å få gjennomført skiltingen i sommer og det bes om raskest mulig behandling. SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 13

14 Navn på veiene som ligger innenfor Sølen landskapsvernområde er følgende: Søndre Sølendalsveien, Mistdalsveien, Røsandliveien, Jotveien, Lomnesmistra, Gravåsen. I tillegg kommer det henvisningsskilt ved alle veier som går inn til bygninger og hver bygning får husnummer. Adressenavnskilt og adressenummer Mange kommuner har igangsatt dette arbeidet med adressering (adressenavnskilt og adressenummer) etter matrikkelloven. Som hovedregel skal det settes opp adressenavnskilt i alle vegarmer og kryss og adressenummer på bygninger. Disse skiltene som har standard hvit bunn med svart skrift. I følge adresseveilederens kap s. 47 kan kommunene «gjennom lokale forskrifter gi regler for alternativ utforming av adressenavnskilt som likevel har god lesbarhet. Dette kan for eksempel være av historiske og antikvariske hensyn». Dette må også kunne vurderes tilsvarende for spesielle natur- og kulturlandskapsområder, både i og utenfor verneområder. Verneformål og verneforskrift «Formålet med Sølen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk og kulturell verdi, med opplevelsesverdi og som er identitetsskapende. Videre er formålet med vernet å ta vare på Sølenmassivet som et karakteristisk landskapselement, geologiske forekomster og landskapsformer, biologisk mangfold og kulturminner. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøving av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging» jf. verneforskriftens 1. I verneforskriften for landskapsvernområdet, 3 punkt 1.1, heter det at området er vernet mot inngrep eller tiltak som i vesentlig grad kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter. Her er nevnt en rekke eksempler på tekniske inngrep av permanent karakter som i utgangspunktet er forbudt, herunder oppsetting av skilt, bygging av bruer og klopper, opparbeiding av stier, løyper og lignende. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til opparbeiding og merking/skilting av nye turstier og løyper jf. verneforskriftens 3, punkt 1.3.g. Vedlikehold av merkede stier, løyper, bruer, klopper og skilt er tillatt i henhold til forvaltningsplanen, jf. verneforskriftens 3, punkt 1.2.g. og må følge retningslinjer som fastsettes her. Forvaltningsmyndigheten, Sølen verneområdestyre, skal i følge utkast til forvaltningsplan utarbeide en helhetlig stiog løypeplan for området med retningslinjer for blant annet skilting og merking. Rendalen kommune sin skiltprofil bør benyttes på skilttavler og skilting i området. Vurderinger Verneområdestyret har kun en rolle i forhold til Sølen landskapsvernområde, men det er naturlig å se verneområdene i sammenheng med tilsvarende tilgrensende områder. Sistnevnte blir i så fall kommunens ansvar/myndighetsområde. Verneområdeforvalter mener det er riktig å foreta en vurdering av verneområdet med randsoner og innfallsporter både når det gjelder omfang av skilting, type skilting og samordning. Det er naturlig at dette arbeidet ses i sammenheng med utarbeiding av en helhetlig sti- og løypeplan/informasjonsstrategi for området. Gjennom dette arbeidet, som bør bygge på Rendalen kommune sin skiltprofil, bør det utarbeides retningslinjer og prinsipper for framtidig skilting. Rendalen kommune sin skiltprofil er allerede benyttet innenfor landskapsvernområdet på informasjonstavler som skal settes opp ved 10 innfallsporter i sommer og retningskilt i forbindelse med skiløyper i regi av Rendalen Løypelag. SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 14

15 Verneområdeforvalter mener denne type skilt (metallskilt med hvit bunn og svart tekst) som er foreslått i adresseringsprosjektet, er å regne som fremmedelement i Sølen landskapsvernområde. De mange gamle seterbygningene i området burde fått en utforming av adressenummerskilt som var tilpasset bygningene. Skiltenes utforming vil «virke inn på landskapets særpreg og karakter". Dette spesielt ut fra både omfang av adressenavnskilt og adressenummerskilt på den betydelige bygningsmassen som finnes i området. Adresseveilederen er ikke til hinder for å vurdere andre løsninger, og dette er også avklart med saksbehandler hos Statens vegvesen. Ut fra omfang og plassering av adressenavnskilt, samt den generelle utformingen av adressenummer bør det ses på mulighet for å tilpasse skiltingen til Rendalen kommune sin skiltprofil og vurdere mer skånsom adressenummer (husnummer på bygningene). Euroskilt som er produsent av standardskiltene som brukes ved adressenavnskilt vil i løpet av denne uka sende over forslag på skilt som er tilpasset Rendalen kommune sin skiltprofil. Dette forslaget legges fram i styremøte den 20. juni. SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 15

16 SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Hilde Nystuen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Sølen landskapsvernområde 20/ Sølen landskapsvernområde - søknad om omlegging av vei ved Nysetra Søker: Knut Erlend Hagen Vedlegg: Ingen vedlegg. Det orienteres om saken på befaring og i møtet. Dokumenter i saken: Skriftlig søknad fra Knut Erlend Hagen av til Sølen verneområdestyre. Saksopplysninger: Søknaden: Knut Erlend Hagen søker om tillatelse til å legge veien som går inn til Fiskevollen utenom setertunet (gnr./bnr: 53/66 og 53/1). Han begrunner søknaden med kraftig økning av trafikken inn til Fiskevollen de siste 10 årene som har medført økende støy- og støvplage og en fare. Veien passerer 2-3 meter fra det eldste seterhuset. Det er i tillegg en uoversiktlig kurve rett før brua. Veien deler i dag tunet i to med fjøset og utedo på nordsiden av veien. Bilene parkerer også på nordsiden av veien. Planen for omlegging er å legge veien i slak bue på nordsiden av fjøset og langs eksisterende grusrygg vestover fra fjøset. Søker mener veien ikke vil bli mer synlig i landskapet enn dagens vei, snarere mindre. Det skal heller ikke være nødvendig med skjæringer av betydning. Den vil ha samme lengde som dagens vei på ca. 170 meter. Det må legges ned nytt rør i ei stikkrenne under veien som vist på kart. Røret i stikkrenna under nåværende vei har i følge søker kollapset og må skiftes. Eksisterende vei skal på den aktuelle strekningen tilbakeføres og revegeteres, kun med kjørespor inn til tunet. Nysetra er en gammel seter og veien ødelegger i følge søker setertunet og setermiljøet slik den ligger i dag. Planen er å legge veien utenom tunet og gjerde inn seterbebyggelsen med skigard noe som søker mener samler tunet og gjenskaper det gamle kulturlandskapet på setra. Verneområdeforvalter ønsker å befare og drøfte tiltaket sammen med verneområdestyret. Saken kan behandles elektronisk eller over telefon, alternativt at det gjennomføres et ekstra møte i verneområdestyret for å få behandlet saken i rett tid. SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE SIDE 16