Kompetansesenter for havenergi på Runde

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompetansesenter for havenergi på Runde"

Transkript

1 Runde miilljjøsenter RAPPORT NR 1/2009 Kompetansesenter for havenergi på Runde Rapport frå forprosjekt våren 2009 Førebels versjon, diskusjonsgrunnlag

2 Runde miljøsenter RAPPORT 6096 Runde Tittel Kompetansesenter for havenergi på Runde Rapport frå forprosjekt våren 2009 Førebels versjon, diskusjonsgrunnlag Forfattar Lars G Golmen Rapport-nr 01/2009 Prosjektnr. Undernr. RMS 26/2008 Fagområde Energi Geografisk område Møre og Romsdal Dato Juni 2009 Sider Distribusjon Begrensa Trykt Pris Oppdragsgjevarar Herøy kommune, Møre og Romsdal Fylke, Rolls-Royce Marine, Tussa kraft AS, Vattenfall AB Oppdragsreferanse Samandrag Rapporten omhandlar resultat frå eit forprosjekt våren 2009 for å vurdere grunnlaget for etablering av regionalt kompetansesenter for havenergi på øya Runde på Sunnmøre, i tilknyting til Runde miljøsenter. Runde har ein del naturlege føremoner når det gjeld ressursgrunnlaget, og har alt i gong havenergiprosjekt. Eit framtidig kompetansenter på Runde er tenkt å skulle ivareta samfunnsmessige behov for opplæring og informasjon retta mot ulike målgrupper som skuleverket og offentlege etatar, samt offentlege og private organisasjonar m.m. Næringslivet og industrien har også behov for kompetanse innan fagormrådet. Det er tenkt på brukarar Møre og Romsdal Fylke spesielt, men senteret vil lett kunne utvikle ein nasjonalt og internasjonal profil etter kvart. I rapporten er det føreslege kva aktivitetar og installasjonar kompetansenteret bør innehalde. Senteret kan organiserast som eit eige aksjeselskap, som leiger areal og ein del ressursar av Runde miljøsenter og andre, etter behov. Aktuelle brukarar og målgrupper er sirkla inn, og arealbehov, budsjett og finansiering er vurdert. Rapporten konkluderer med at Runde vil kunne vere med å dekke både samfunnets og industriens behov for kompetanse innafor fagfeltet. Det er behov for finansiell støtte speselt i oppstartsfasen for å få senteret etablert, og det offentlege må her inn for å dekke utgifter knytt til aktivitetane, særskilt dei for skuleverket og forvaltinga. Nokre år fram vil kompetansesenterets inntening vere stor nok til å dekke størstedelen av driftsutgiftene. Kompetansesenteret vil sjølv utvikle eigne aktivitetar og spisskompetanse som kan selgast mot næringsliv og forskingsinstitusjonar og som vil representere driftsinntekt. Rapporten tilrår at ein går vidare med planlegginga for etablering av kompetansesenteret på Rundemed tilsetjingar og oppstart tidleg i Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Runde 1. Runde island 2. Havenergi 2. Ocean energy 3. Kompetansesenter 3. Competence centre 4. Runde miljøsenter 4. Runde environmental centre Lars G Golmen Prosjektleiar

3 Kompetansesenter for havenergi på Runde Rapport frå forprosjekt våren 2009 Førebels versjon, diskusjonsgrunnlag Juni 2009 Forsidefoto: Knut Werner Alsen.

4 Føreord Prosjektet var fullfinansiert i slutten av november 2008, med bidrag frå Herøy kommune, Tussa, Fylket, Vattenfall og Rolls-Royce. Arbeidet med prosjektet kom formelt i gong i januar Det har vore halde fleire møter undervegs, inkludert to møter i prosjekt/styringsgruppa som bestod av: Arthur Almestad, for Norges forskningsråd Arild Næss, for ENERGUIDE AS Einar Oterholm, for Møre og Romsdal Fylke Jose Silva, for Vattenfall Knut W. Alsen, Jets/Ecomotive Leif Vartdal, for Rolls-Royce Nils Roar Hareide, for Runde miljøsenter Paul-Rune Ingebriktsen, ENØK-senteret Ørsta (på vegne av Tussa) Tor Sindre Steinsvik, for Herøy kommune Einar Oterholm frå Møre og Romsdal Fylke, Energiregion Møre, var initativtakar til prosjektet og den som i mest grad har representert oppdragsgjevarane sine interesser og bidrege med innspel undervegs. Hos Runde Miljøsenter bidrog Liesbeth ten Kate, Anne Lise Chapman og Nils R. Hareide med innspel. ENERGUIDE as i Kristiansund (Arild Næss, Per Oterholm) bistod på møter og med kommentarar til det første rapportutkastet. Rapporten er å sjå på som eit arbeidsdokument som skal oppdaterast etterkvart som nye innspel og moment kjem på plass. Takk til alle nemnde og til alle andre som har bistått med råd og vink undervegs. Og sist men ikkje minst, takk til sponsorane av forprosjektet. Runde, juni 2009 Lars G. Golmen

5 Innhald Samandrag 7 Summary 8 1. Innleiing Bakgrunnen for prosjektet Kvifor Runde? Fylkets forslag, Finansiering og gjennomføring av forprosjektet Organisering av forprosjektet Kort omtale av Runde miljøsenter RMS og miljøinformasjon Kafe, møter, overnatting ved RMS Havenergitema i kompetansesenteret Bølgjeenergi Energi frå tidvatnet Osmosekraft Energi frå havsedimenta OTEC Diffusjonspumping Varmepumper Marin bioenergi Oppkopling på el-nettet Konkret innhald i kompetansesenteret Fylkets føringar Utnytte naturlege fortrinn Nytte eksisterande kompetanse Døme: Kompetanse hos Rolls-Royce Marine Eksisterande/planlagt infrastruktur Runde miljøsenter sitt bygg og uteareal Skulebygget på Runde Verstasjonen på Runde Litteratur, bibliotek, leseplass Nye element og installasjonar Andre energikjelder og tema med mogleg relevans Vind og vindkraft Måleteknologi i sbm havenergi Modellering og simulering Organisasjonsarbeid, nettverksbygging 29

6 3.6.5 Avfall/bioenergi Lagring av CO 2 (norsk miljøvenleg energi satsing) Metanhydrat frå havbotnen Den regionale og globale energiutfordringa Vitensenter Newtonrom Nye, utradisjonelle verkemiddel Formidling, sal og marknadsføring Målgrupper og naudsynt kompetanse Aktuelle målgrupper 32 Målgrupper; Fylkets føringar Skuleverket Grunnskulen Vidaregåande Høgskular og universitet (Norge) Industri Byggenæringa, forhandlarar, konsultentbransjen Kommunal/off. forvalting Lag og organisasjonar Turistar Norden og øvrig utland Behov for kompetanse/personale i senteret Økonomi, finansiering og organisering Etablerings- og driftsutgifter Investering og driftsbudsjett Finansiering Risiko, konkurranse Organisering Namn på kompetansesenteret Vidare arbeid og etablering 41 Vedlegg A. Fylkets planer, Vedlegg B. Møter og reiser i prosjektet 48 Vedlegg C. Neste generasjon havbruk 49

7 Samandrag Møre og Romsdal Fylke har teke initiativ til å få utgreidd etablering av regionale kompetansesentra for fornybar energi i fylket. Runde er kandidat for å få eit senter for havenergi, og i prosjektet som foreliggande rapport skildrar, er marknaden, planer og ulike alternativ for utvikling av eit slikt senter vurdert. Tiltaket er ein del av Energiregion Møre programmet, som har som formål å sikre forsyninga av elektrisk energi, auke bruken av fornybare energikjelder og arbeide for at Møre og Romsdal skal ta ei leiarrolle i utviklinga av miljøvennleg energi. Runde miljøsenter (RMS) arbeider allereie med havenergi gjennom rådgjeving og konsulentoppdrag og NVE godkjende nyleg ein testlokalitet for bølgjeenergi ved øya. RMS har store industrielle samarbeidspartnarar og medeigarar som er både regionalt og internasjonalt retta og som utviklar og produserer maritim miljøteknologi og også produkt til havenergimarknaden. Kombinasjonen mellom natur og ressursar ved Runde, RMS sin eksistens med nybygget og den eksisterande strategien retta mot havenergi, og kompetansen som patnarane representerer, tilseier at grunnlaget alt eksisterer for å etablere eit kompetansesenter på øya som vil stette Fylkets målsetting. I tillegg til å bygge opp andres kompetanse, må eit kompetansesenter inneha og konstant vidareutvikle eigen kompetanse og dei utstillingar og produkt som finst der. Fagområdet er i rask utvikling og dette krev ei dynamisk organisering og tilpassing både til marknad og brukarar. Senteret vil leige inn spesialkompetanse der det ikkje dekkjer feltet sjølv. Stikkord for senteret er kvalitet i alle ledd, kompetanse på internasjonalt nivå, og samsundes ei regional forankring som ivaretek behova for informasjon og kompetanse både hjå industrien, forvaltninga og i utdanning/skuleverk. Senteret vil få eit breidt retta tilbodsspekter, der også alminneleg publikum, inklusive turistane på Runde, kan få informasjon og inspirasjon til å tenke fornybart og berekraft i det heile. Rapporten gjennomgår aktuelle tema innafor havenergi som kan ivaretakast på Runde. Bølgjeenergi åleine utgjer eit stort og fascinerande felt, veleigna for formidling og eksperimentering for yngre årsklasser og spesialkurs for studentar og vidarekomne. Andre tema er tideenergi og termisk havenergi, inkludert sjøvassbaserte varmepumper. Korleis få til funksjonell kopling til el-nettet er eit anna viktig tema. Senteret må tilby eit spekter av produkt som spenner frå passiv individuell informasjon på internet og gjennom plansjar og utstillingar, via kurs og gruppeopplegg til interaktive montasjar, deltaking i feltutprøving, målingar og eksperiment. Kompetansesenteret kan i tillegg ivareta det offentlege sitt behov for formidling, sekretariatsarbeid, samt reine konsulentoppdrag, alt dette for å sikre ei heilårs og økonomisk sett forsvarleg drift. Aktuelle brukargrupper spenner frå grunnskule via alminneleg publikum til vidaregåande utdanning og universitet, over til spesialistar blant utviklarar og produsentar i industrien. Marknaden for senteret vil vere både regional, nasjonal og internasjonal.det er skissert ei framdriftsplan og etableringsplan som inkluderer formell etablering primo 2010, og tilsetting av ein person på fulltid 1. kvartal 2010, og med oppstart av drift sommaren Vidare er det skissert gradvis og kontrolert ekspansjon fram mot 3-4 tilsette om 3 år. Omsettinga vil første året ligge på 1.2 mill kr, aukande til 3-4 mill kr etter tre år. Det er diskutert ein modell for organiseringa der ein byrjar aktiviteten som eit prosjekt under RMS, og så etablerer eit aksjeselskap i løpet av første driftsår, så snart ein fått noko erfaring og sikra aksjonærar som inkluderer det offentlege/fylket. På sikt kan selskapet evt. omdannast til ei stifting. 7

8 Summary Title: A new competence centre for ocean energies at Runde island Year: 2009 Author: Lars G. Golmen Source: Runde environmental centre, Norway, Plans are being developed to establish a regional competence centre for ocean energies on the island Runde on the Norwegian west coast. The present report gives an outline of the plans for this. Runde environmental centre (REC) was given the task to conduct a prestudy during January-June 2009, from which this report emerges. The study was funded by the County Møre og Romsdal, Herøy Municipality and the companies Rolls-Royce Marine, Vattenfall and Tussa kraft. In June 2009, the new building of the Runde Environmental Centre (REC) in Norway was opened. The new centre is expected to stimulate both the local maritime industry and people in general to think in terms of renewable energy, environment and sustainability, and help to raise the public awareness on the issue. REC already provides services and infrastructure to customers from academia, industry, public institutions and interested individuals. The centre s personnel includes marine scientists from junior to senior/phd level who also conduct their own research and development work, as well as environmental monitoring. This also implies that REC is a candidate to host or coordinate the competence centre, or at least to play a major role in the start-up process. Runde is known for its bird life, and the diverse flora and fauna attracts thousands of visitors annually. Moreover, the wave climate off Runde is the harshest along the entire Norwegian coast, and on that background the centre has already received approval for an exposed test site for wave energy devices, including a cable connection to the local grid. This already provides facilities as well as many potential users of the competence centre which will accomodate demo models, field test facilities, competence and educational services in this expanding field, offering it to industry and specialists as well as to schools, the public, and to university students. The competence centre has in it s vision to work to engage industry into developing ocean renewable products and services further, and to serve the public in terms of information and education. The share holders of REC, such as Rolls-Royce, Marin Teknikk AS and Jets AS represent important branches of the regional and international maritime industry that optimally match the expertise of ship operators that represent another segment among the shareholders. The new 6 mill building of REC extends over approximately 2,000 m 2, and is divided into three main components, i.e. the visitor centre, the accommodation component in 8 apartments, and the office and laboratory component. REC thus is suitable for handling much of the locistics that a competence centre will require. It is built to highest standards regarding energy control and conservation, and it complies with the State energy agency ENOVA s pilot facility standards. Provided sufficient funding is granted in 2009, the competence centre for ocean energies will be opened in 2010 and will occupy part of the REC building space but will also have outdoor models and demo plants operating in the sea nearby for training and trials. The centre will also disseminate information about the energy supply situation and renewable ocean energies in all spatial contexts, i.e. from global to local scales. It is proposed that the competence centre be organised as a limited company and with a staff of 1-2 persons at start-up, and 3-4 persons within 3 years. The REC website has more information about REC in general: 8

9 1. Innleiing Møre og Romsdal fylke gjorde i 2008 vedtak om oppstart av arbeid for å få vurdert moglegheitene for etablering av kompetansesentra for fornybar energi på h.h.v. Runde (havenergi), Smøla (vind) og Tingvoll (bio og sol). Foreliggande rapport presenterer resultat og tilrådingar frå prosjektet som gjeld Runde. 1.1 Bakgrunnen for prosjektet Møre og Romsdal kan vente eit underskot på elektrisk energi i nær framtid dersom naudsynte tiltak ikkje blir sett i verk. Samstundes aukar etterspurnaden etter energi av høg kvalitet både nasjonalt og globalt, mens olje/gass reservane minkar og oljeprisen stig. I lys av denne situasjonen har Fylket nyleg etablert programmet "Energiregion Møre", med mål å sikre tilstrekkeleg tilgong av energi, samt auke bruken av gass og fornybar energi innafor ei berekraftig ramme. Progammet blir administrert av regional- og næringsavdelinga, og er forankra i dei rullerande planene for regional utvikling (RUP). Hovudmåla til energiprogrammet Energiregion Møre som vart vedteke i fylkesutvalet , er å sikre forsyninga av elektrisk energi auke bruken av fornybare energikjelder og gass innafor ramma av ei berekraftig utvikling arbeide for at Møre og Romsdal skal ta ei leiarrolle i utviklinga av miljøvennleg energi. På møtet den vedtok Fylkesutvalet i tillegg: Statusen som pilotfylke bør føre til at det blir oppretta regionalt / nasjonalt / internasjonalt senter for berekraftig energibruk i Møre og Romsdal. Det ligg føre vedtak (Fylkestinget juni 2008) om å støtte forprosjekta på dei tre stadane økonomisk, og vidare er det gjort intensjonsvedtak i Fylket om å bidra vidare inn i driftsfasen. Figur 1. Møre og Romsdal har eit betydeleg potensiale når det gjeld utnytting av bølgje-energien. Figuren syner berekna statistikk for bølgjehøgd (Hs-signifikant bølgjehøgd) utaskærs langs norskekysten (Fugro/Oceanor 2006), der området langs Møre, o N, har dei høgaste verdiane. 9

10 Smøla har bygd opp aktiviterar rundt vindparken der og har fleire års erfaring med kursing m.m. Såleis ligg Smøla noko føre dei to andre stadane når det gjeld grunnlaget for eit kompetansesenter. Tingvoll har hatt, og har, aktivitetar knytt opptil bioenergi knytt til landbruk og industriavfall. Runde har i gong prosjekt tilknytt bølgjeenergi m.m. og NVE alt nyleg godkjend ein testlokalitet for bølgeenergi der. Alle tre stadane har m.a.o. alt eit grunnlag som det kan byggjast vidare på. For øvrig vil form og innhald på kvar stad måtte tilpassast aktuelt tema, naturtilhøva og ressursgrunnlaget på staden, infrastruktur, lokale samarbeidspartnarar og andre lokale faktorar. 1.2 Kvifor Runde? Runde miljøsenter (RMS) har som visjon og satsingsfelt å arbeide med - og promotere fornybar energi, særskilt energi frå havet. RMS har for øvrig for fleire år sidan formulert strategiar og målsettingar som også delvis vil dekkje aktivitetane i eit kompetansesenter: 1. Runde miljøsenter skal arbeide med og utnytte fornybare energikjelder, samt drive FoU knytt til annan miljøteknologi inkludert CO 2 lagring. 2. RMS vil kunne bidra på begge desse tema under Fylkets program (RUP) på energi og olje/gass, som lekk i kompetanseoppbygging og spreiing av informasjon m.v. 3. RMS forventar at ei satsing på fornybar energi kan støttast økonomisk frå det offentlege, jamfør fylkes- og statlege intensjonar, Soria-Moria erklæringa m.m. 4. Investorane i bygget (Runde miljøbygg AS) frå maritim næring arbeider til dagleg med miljøteknologi og fornybar energi/energisparing i ulike samanhengar. Dette nettverket vil kunne vere interessant også for Fylkets satsing på fornybar energi. 5. RMS vil kunne ta på seg offentlege oppgåver knytt til undervising og kursing om fornybar energi. Dette krev særskild tilpassing og tilrettelegging i bygget. Eit prosjekt som senteret gjennomførte i 2007 på oppdrag frå Fylket stadfesta at her er eit betydeleg potensiale for utnytting av bølgjeenergi og delvis også tideenergi. Figur 1 (frå den studien) syner fordelinga for bølgjehøgder langs norskekysten, med dei høgste verdiane utanfor Møre. Figur 2 syner forslag til praktisk lokalisering av anleggsklynger i ein oppstartsfase. Figur 2. Forslag til lokalisering av havenergiklynger langs kysten av Møre og Romsdal, med plassering både kystnært og lenger ut (ca 6 n. mil av land). Produksjonen vil kunne gje 1-2 TWh/år. Frå potensialstudien for havenergi v/rms, (2007). 10

11 RMS har frå før eit godt utvikla internasjonalt kontaktnettverk når det gjeld havenergi og senteret er knytt til foreiningar og organisasjonar som arbeider med havenergi, m.a. bølgjeenergi gjennom IEA- OES samansluttinga, og vil kunne ta på seg rolle som regionalt/nasjonalt sekretariat for vidare utvikling og informasjonsspreiing. Praktisk samarbeid med industri og energisektoren i fylket er eit anna interessant område som det blir arbeidd med framover på Runde. Stiftarane av Runde miljøsenter har alt ein del erfaring med slik teknologi; bølgjemåling og bølgjeenergi, varmepumper mot sjø og termisk energi m.m. Med RMS sitt nybygg (Figur 4) no ferdig ligg alt til rette for å fase inn og auke arbeidet med havnergi på Runde. Figur 3. Den godkjende testlokaliteten for bølgjeenergi ved Runde. 1.3 Fylkets forslag, 2008 Saksinnstillinga er synt i Vedlegg A. Vi har teke med nokre utdrag som omhandlar Runde her, som har særskild relevans for foreliggande prosjekt/rapport. Fylket ønska at rapportane frå forprosjekta for kvar stad vart ferdig til juni 2009, slik at dei kan få bli med inn i budsjettdiskusjonane for 2010, hausten Finansiering og gjennomføring av forprosjektet Prosjektet starta opp i byrjinga av Fylket hadde i utganspunktet stilt til utsikt å dekke inntil 25% av prosjektkostnadane for kvar av dei tre kandidat-lokalitetane. Dette vart tilkjennegitt sommaren Utfordringa for RMS og dei andre var då å få finansiert opp resten av prosjektet gjennom naudsynte bidrag frå andre. I forkant av oppstart måtte difor RMS legge ned eit betydeleg arbeid for å få med andre sponsorar og sikre finansiering, sidan dette omhandla eit nytt tiltak her. Tilleggsfinansieringa kom på plass utover hausten

12 Det skal gjevast informasjon og kursing/opplæring om viktige grunnkunnskapar som energibruk generelt kva berekraftig energibruk omfattar korleis ein best mogleg kan utnytte dei ulike energikjeldene og energiberarane konsekvensar ved bruk av dei ulike energikjeldene og energiberarane moglege vegar inn i ei berekraftig energiframtid Oppgåvene til dei ulike sentera vil vere litt ulike, men felles for alle vil vere å samle, bygge opp og koordinere kompetanse tilby oppdatert og tilpassa informasjon og kompetanseheving for ulike målgrupper tilby opplevingar i tilknyting til dei aktuelle fagområda sine bli ein naturleg del av eit størst mogleg nettverk på fagområda sine inspirere og stimulere interessa for realfag hos alle, men særleg hos dei yngre. Dei viktigaste målgruppene vil vere politikarar og administrasjon i kommunar og fylkeskommunar utbyggarar, entreprenørar, rørleggarar skogeigarar, bønder etc media skolen, både elevar og lærarar publikum generelt, turistar. Diagrammet nedanfor skisserer framdrift og aktivitetar frå hausten 2008 og fram til sommaren Det er forventa ein viss aktivitet vidare framover sommaren og hausten, i sbm. at Fylket skal førebu saka for Fylkesutval/Fylkestinget for handsaming og vedtak hausten RMS vil sjøl arbeide parallelt med dette for å finne finansiering for deler av den planlagde aktiviteten Ativitet/milestolpe Nov-des Jan Feb Mar Apr Mai Arbeid/møter med sponsorar; finansiering xxx Innl. arbeid med planlegging forprosjekt xxxxx Minimum finansiering sikra X Detaljplanlegging av forposjektet Xxxxx Oppstartsmøte x Besøk i Brussel, Energy Week x Møter i referanse/arbeidsgruppa M1 Arbeid og studiar, kvar især xxxxx Xxx Møte med Tingvoll og Smøla x Analyse integrering i bygg og infosenter xxx xxx Bedriftsbesøk, Danmark m.m. x x x Arbeidsmøte M2 Integrering med C2C og andre prosjekt xx Ferdig analyse og rapport (utkast) x Framlegging av resultat for Fylket og andre x Finpuss, slutt forprosjekt, oppstart Fase 2 12

13 1.5 Organisering av forprosjektet Prosjektet hadde ei relativt knapp tidsramme slik at det vart lagt opp til ein kompakt og lettstyrt organisasjon for å få det gjennomført. Det var oppretta ei prosjekt/styringsgruppe i første rekkje med deltakarar frå sponsorane samt nokre andre instansar (sjå føreordet). Norges forskingsråd (NFR) etablerte frå 2009 eigen representasjon i Møre og Romsdal gjennom Arthur Almestad. Det var difor naturleg å invitere han inn i gruppa, sidan NFR har eit fokus på m.a. det med fremjing av realfag og fornybar energi. Fylkets representant, Einar Oterholm, er hos sponsorane som har vore mest aktiv under oppfølgjinga av prosjektet, mens dei andre sponsorane i varierande grad har gitt innspel. Det har vore to samlingar av gruppa, begge på Runde. For øvrig har korrespondanse og kontakt gått via epost og telefon undervegs. Møter med/mellom individuelle har vore arrangert etter behov. Ei liste over møter er teke med i Vedlegg B. 1.6 Kort omtale av Runde miljøsenter Runde miljøsenter (RMS) vart etablert i 2004 som eit privat aksjeselskap med kontor på Runde på Sunnmøre. Etableringa var basert på privat initiativ, utan føringar frå det offentlege. Grunnlaget for ideen var den openberre mangelen på lokal miljøformasjon om øya og særskilt fuglefredingsområdet, noko som i utgangspunktet skal vere det offentlege sitt ansvar. Initiativtakarane såg også eit potensiale til å skape aktivitet og arbeidsplassar tufta på andre element i naturmiljøet og ressursane på/rundt øya. Det nye bygget til senteret (Figur 4) på ca 2000 m 2 stod ferdig våren 2009, og inneheld kontor, laboratorie, info-senter, kafe, møterom/auditorium og leiligheiter for overnatting for ca 40 personar. Miljøsenteret stettar m.a.o. allereie fleire av dei krava til infrastruktur som Fylket har skissert i sine føringar. Byggekostnaden på 45 Mill NOK er stort sett dekt av av private innskot og aksjekapital, med ca 4% offentleg tilskot, frå h.h.v. Herøy kommune og Møre og Romsdal Fylke. Resten av byggesummen er førebels lånefinansiert, men med sikte på å få mest mogleg av lånet konvertert til tilskot eller aksjekapital. Bygget har for øvrig særskilde kvalitetar når det gjeld energisparing og har fått status som eit ENOVA Forbildeprosjekt, noko som også kan vere eit interessant aktiva i eit kompetansesenter for fornybar energi. RMS ønskjer å bidra til ivaretaking av lokale og regionale interesser knytt til havmiljøet rundt Runde, som er svært artsrikt og som er lokalitet for flere store fiskeri, m.a. sild og torsk. Fuglefjellet på Runde er godt kjent og RMS ønskjer å assistere tilreisande ornitologar i tillegg til dei mange andre forskarane og studentar som kvart år kjem til øya. I informasjonsavdelinga vil aktuelle forskningstema bli framvist for publikum, og det er eit mål at forskarar legg igjen informasjon om kva dei gjer på Runde. Ved at dette kan bli formidla i senteret vil fleire få kjennskap til og nytte av overvakinga og forskinga. Hittil er det kun sporadiske fragment av informasjon om fagleg aktivitet og miljøovervaking som ligg att på øya. Datainnsamling og systematisering samt formidling blir såleis sentrale deler av aktiviteten i miljøsenteret. 13

14 Figur 4. Runde miljøsenter, Foto: Knut Werner Alsen. RMS har våren 2009 seks fast tilsette, og dette talet vil auke gradvis i løpet av dei komande to åra. Ved senteret er det i tillegg fleire gjesteforskarar og utvekslingsstudentar på korttidsopphald (vekermånadar) og NIVA har etablert kontor med to havforskarar på plass våren RMS sin prosjektportefølje tel p.t. om lag 25 prosjekt, finansiert av EU, departement/direktorat, Fylket, kommunen, industri m.m. For øvrig skal senteret bistå besøkande og institusjonar med grunnlagsdata og lokalkunnskap, logistikk, båt, prøvetaking m.m. etter behov/ønske. Den foregåande omtalen av miljøsenteret og Runde for øvrig bør indikere at det praktisk sett ligg godt rette for å etablere eit kompetansesenter for fornybar energi/havenergi på Runde. 1.7 RMS og miljøinformasjon RMS skal innehalde ei avdeling for miljøinformasjon, med utstillingar, montasjar, tavler, modellar o.l. Denne avdelinga vil okkupere deler av arealet i midt-seksjonen (Figur 5), både 1. og 2. etasje. I 2. etasje er det eit stort rom i bakkant utan vindauge, som eignar seg for montasjar og animasjonar der ein kan nytte dynamisk/interaktiv lyssetting som verkemiddel i formidlinga. Arbeid med utstillingsdelen kom i gong alt i 2004, som del av oppfølgjinga av ein nordisk workshop på Runde i mai det året omhandlande planene for RMS (sjå rapporten frå workshopen på 14

15 Figur 5. Runde miljøsenter med plasseringa av ulike aktivitetar, som skal fordelst på to etasjar. Fløyen til høgre huser kontor og lab. Eit prosjekt for å vurdere innhaldet i informasjonsavdelinga pågår. Her inngår også ein del lokal historie/kulturhistorie. M.a. er det gjort avtale med Staten ved Bergens Sjøfartsmuseum om å overføre gjenstandane frå Rundefunnet (Akerendam 1725) til RMS, og Akerendam vil få ei dedikert utstilling i RMS. Det er vår von at Fylkesmannens miljøvernavdeling/statens naturoppsyn også vil delta og bidra for å få miljødelen i informasjonsavdelinga realisert, saman med lokale og nasjonale aktørar. Etter opninga av miljøsenteret i mai 2009 og framover sommaren har det vore turistinformasjon i RMS. Det har fungert greit, sjøl om dei permanente utstillingane enno ikkje er på plass. Info og Formidling Klima Miljø Energi frå havet Bølgekraft. Tidevatnskraft OTEC Sjøfugl Biologi Vasking av oljeskadd fugl Fisk Ressursar Gytefelt Utbreiing Ackerendam Kultur, Kulturlandskap næringsliv etc. Los, fyr Turistinformasjon Figur 6. Element som informasjonsavdelinga i RMS skal innehalde. 15

16 Eit av måla er å få inn formidling retta mot Norskehavet, i sbm forvaltingsplanen som nyleg har vore handsama i Stortinget. Miljøvernminister Erik Solheim vitja Runde og RMS i mai 2009 og han understreka då spesielt informasjonsbehovet som sentral miljøforvalting har i sbm forvaltingsplanen. Informasjonsavdelinga skal for øvrig vise kva tema det blir arbeidd med i miljøsenteret og løpande formidle resultat frå overvaking og forskinga her. Dette skal settast inn i ein større regional og også global samanheng for å syne samspelet i naturen. Nokre tema som er aktuelle for montasjar, utstillingar og animasjonar i informasjonsavdelinga (sjå også Figur 6): Fugl og fuglefjell Havstraumar og miljø Fisk, fiskeri og gyteområde Fornybar energi Marin teknologi Los og fyrhistorie Lokal historie, med kipsulykker og vrak (Akerendam) Klima og berekraftige samfunn Regional næringsutvikling Miljøsenteres bygg, spesielt engeriforsyning/sparing. Figur 7 syner skisser av korleis ein del av dei permanente utstillingane vil bli sjåande ut. RMS bygget har ei rad arkitektoniske og teknologiske eigenskapar som i seg sjøl er aktuelle for informasjon/formidling. Det gjeld m.a. Jets sitt vakumtoalettsystem som inneber markert sparing av vatn (også ein energifaktor), og alle øvrige VVS installasjonar; lys, data, el for øvrig, som kvalifiserer til ENOVA Forbilde statusen. Her ligg det fleire informasjons- og formidlingselement som eit kompetansesenter for havenergi også vil kunne ivareta. Figur 7. Illustrasjonar av utstillingar i Runde miljøsenter, under planlegging. Kjelde: Hybris Film. 1.8 Kafe, møter, overnatting ved RMS I miljøsenteret er det eit fullskala restaurantkjøken og det er opna kafeteria i 1. etasje ved inngangen. Kafeteriaen vil kunne servere alle måltid for personar og grupper som bor på senteret. Dei 8 stk 3-roms leiligheitene representerer ein overnattingskapasitet på inntil 40 personar. Der er fleire møterom, og auditoriet ( Figur 8) har plass til 120 personar. 16

17 Bygningsmessig og operativt stettar RMS såleis etter vårt syn dei fleste av krava som Fylket har skissert at eit kompetansesenter må inneha/ivareta. Figur 8. Nokre visuelle inntrykk frå miljøsenteret, juni 2009; auditoriet, kontorfløya og leiligheitene. Foto: Knut W. Alsen. 17

18 2. Havenergitema i kompetansesenteret Omgrepet havenergi femner vidt og om fleire prinsipp og kvart prinsipp har mange ulike måtar å utnytte energien på. For bølgjeenergi t.d. er det velkjent at det eksisterer hundrevis, kanskje tusen patentar, basert på grovt sett minst 5-6 forskjellige verkemåtar/prinsipp. I praksis er det kanskje berre eit ti-tals patentar som har vist seg levedyktige. Andre konsept for utnytting av bølgjeenergi enn desse få kan likevel vere aktuelle å syne til i eit kompetansesenter, dersom dei på ein god måte illustrerer verkemåte, energiopptak- og omdanning. For andre havenergiformer enn bølgjer er mangfaldet mindre og meir oversikteleg. Frå eit pedagogisk perspektiv og for demonstrasjon treng ein uansett ikkje å syne til dei konsepta som er mest teknologisk utvikla evt best kommersielt. I det følgjande har vi teke med eit kort oversyn over dei aktuelle hovudprinsippa for utnytting av havenergi, og følgt IEA sine definisjonar så langt det er praktisk Bølgjeenergi Anleggstypar for utnytting av bølgjeenergi kan delast inn i følgjande kategoriar (CRES 2006): 1. Oscillating water columns Svingande vassøyle/bølgjekammer 2. Overtopping devices Høgdebasseng 3. Heaving devices Bøyer, vertikal-rørsle 4. Pitching devices Kjede av samanhengande bøyer 5. Surging devices Utnytte bølgjeassosiert strøm Figur 9 syner døme på prinsippiell inndeling av bølgjeenergiteknologiar, og som kan tene som rettesnor under den vidare planlegginga av aktivitet og installasjonar i kompetansesenteret. Figur 9. ulike prinsipp for bølgjeenergi. Frå IEA-OES årsrapport

19 2.1.2 Energi frå tidvatnet Det er i hovudsak to prinsipp for utnytting av tidvassenergien, oppdemming/barriærer for nedtapping, og direkte utnytting av havstraum skapt av tidvatnet med undervassturbinar. Det finst landbaserte anlegg (demning, barriereanlegg) som utnyttar nivåskilnaden mellom flo og fjøre ved å samle opp vatn på flo sjø, og så tappe dette ut gjennom turbinar på fallande sjø. Verdens største anlegg, LaRance i StMalo, Frankrike (240 MW) kom i drift i I Russland ligg eit stort anlegg ved Kvitsjøen. Nye store (GW kapasitet) barriæreanlegg er planlagt i UK og Kina. Anlegga er plassert der det er ekstra stor tidvass-skilnad, og der topografiske innsnevringar mogleggjer bygging av barriærer/dammar. Det andre hovudprinsippet utnyttar den tidvassinduserte havstraumen, ved å plassere turbinar eller andre konstruksjonar nede i sjøen der straumen er sterkast, nesten som ein vindturbin under vatn. For Møre og Romsdal er det neppe noko stort potensiale i utnytting av tidvatnet, men det kan vere mogleg å få trekt ut nokre hundre GWh årleg. Det er aktuelt å installere pilotanlegg i fylket for å trekke ut energien frå havstraum. Dette blir først og fremst for forsking/utprøving, men også i Demo samanheng. Ein av investorane i RMS (Rolls-Royce) er alt involvert i eit tidvassanlegg i Nordnorge og i Skottland. Det tyske firmaet AGW Umwelttechnik har utvikla anlegg over eit anna prinsipp og repr. frå firmaet har besøkt Runde for å sjå på tilhøva og diskutere samarbeid. Det ligg føre ein intensjonsavtale om dette (som også inkluderer oljevern) Osmosekraft Dette er eit prinsipp som utnyttar skilnaden i osmotisk trykk mellom ferskvatn (frå ei elv t.d.) og havvatn til å produsere elektrisk energi. Statkraft er fremst i verda på å forske på denne teknologien, og det har vore utført forsøk i Møre og Romsdal (Sunndalsøra). Prinsippet kan vere veleigna for både forklaring, demonstrasjon og forsøk i kompetansesenteret Energi frå havsedimenta Der er mogleg å utnytte det elektrokjemiske spenningsskilnaden mellom sjøvatnet og sedimenta, d.v.s. først og fremst den delen av sedimenta som har redusert oksygeninnhald (utnytte redox potensialet). Det kan monterast nærast evigvarande biologiske batteri ( Figur 10) på havbotnen som utnyttar dette prinsippet. Energimengdene det er realistisk å utvinne er imidlertid små, nokre Watt/m 2. Prinsippet kan utnyttast til t.d. å skaffe straum til måleutstyr som står på botnen. RMS har god kontakt med miljø i USA (Naval Research Laboratory) som arbeider med denne teknologien. Figur 10. Prinsippskisse for verkemåte til eit biologisk batteri montert over grenseflata hav/sediment. Kjelde: Rick Coffin, NRL, Washington. 19

20 2.1.5 OTEC Aktørane i RMS har lenge arbeidd med konseptet Ocean Thermal Energy Conversion, som utnyttar temperaturskilnaden mellom kaldt (4 o C) djupvatn og varmt overflatevatn. Konseptet som har eit svært stort energipotensiale globalt, er best eigna for varme farvatn (tropane, subtropane). Det er plan å knyte ein del FoU aktrivitet om OTEC til RMS, der ein vil trekke inn maritim industri (design, produksjon) og Høgskulen i Ålesund (studentoppgåver, forsking). Figur 11. Prinsippskisse for OTEC. Kjelde: New Scientist. Det pågår også arbeid frå europeiske OTEC aktørar å få flytta noverande OTEC sekretariat frå Taiwan til Europa, og gjerne Noreg og RMS, som har levert ein god søknad. Sekretariatet kan bli eit samarbeid mellom RMS og Hawaii Natural Energy Institute, og arbeidet vil sannsynlegvis også inkludere konseptet DOWA Deep Ocean Water Application, som er på frammarsj i t.d. Japan, og har potensiale i Europa. Drift av sekretrariat vil fordre finansiell støtte. Electricity generators Heat exhangers Ammonia Hydrogen algae OTEC konseptet eignar seg godt for demonstrasjon og forklaring i eit kompetansesenter. Zooplankton Fish Warm Water intake Warm water discharge Discharges, used cooling water Warm water discharge Intake, Cold deep water, m depth LG-04 Figur 12. Prisippskisse for Neste generasjon havbruk (Next Generation Fisheries). 20

21 NGF - Next Generation Fisheries, er eit beslekta konsept det blir arbeidd med internasjonalt og der RMS er med. NGF kombinerer produksjon av fornybar energi med berekraftig akvakultur. Sjå skisse i Figur 12. Senteret var saman med NIVA medarrangør av ein internasjonal NGF workshop i Bergen i 2005 (sjå referatet i Vedlegg C), og er med i det vidare arbeidet fram mot neste møte på Hawaii i Diffusjonspumping Med dette eigenutvikla prinsippet blir potensiell energi i vassøyla i ein lagdelt fjord omdanna til kinetisk energi (frå stabil sjikting til støyming i røyr). Prinsippet kan utnytast til å produsere elektrisitet, eller til å stimulere omrøringa i fjordane (Figur 13). Sistnemnde kan vere eit pluss for å stimulere til auka bioproduksjon (skjell), forbetre vasskvaliteten og (om vinteren) halde fjordane isfrie. Dette er eit konsept som RMS har opphavsretten på, og som kan representere interessant spinoff for utvikling i fylket. Vidare utvikling vil bli eit samarbeid med Dartmouth College i NH, USA, samt regionale aktørar, inkludert HIALS og havbruksnæringa. Vellykka tank-testar av diffusjonspumpa er utført av studentar ved Univ. New Hampshire, og slike (pedagogiske) forsøk kan lett gjennomførast også i RMS som ein del av demonstrasjonane i kompetansesenteret. Figur 13. Illustrasjon av korleis sjiktinga (potensiell energi) i ein norsk fjord kan nyttast til å generere fornybar kinetisk energi (pumping), som kan utnyttast t.d. i samband med akvakultur Varmepumper Varmepumper som utnyttar termisk energi frå sjøen er installert fleire stader i Norge, m.a. i Ålesund. Det er også installert slik pumpe i nybygget til RMS, der den vil bi nytta til oppvarming av bygg eller forsøksvatn, men også i demo/info samanheng, og til måling/testing. RMS og partnarane vil også ha kompetanse på lokalisering av røyrsløyfer i sjøen for optimal produksjon, og evt for å minimalisere uønska effektar p.g.a. avkjøling av sjøen (ei problemstilling i innelukka område, evt innsjøar). I formidling og promotering av varmepumpeteknologien ser vi for oss samarbeid med aktørar som utviklar/sel mindre einingar for bygg. 21

22 Figur 14. Prinsippskisse for varmepumpe. Kjelde: Marit Branås, SINTEF Marin bioenergi Det er eit stort potensiale i å produsere marin biomasse og så biogass (metan) frå algar, tang og tare. RMS er alt i inngep med forsking rundt dette temaet. Det er neppe aktuelt med storskala aktivitet på dette på Runde, men lokaliteten er eigna for dyrkingsforsøk, og småskala anlegg evt, samt for kurs/undervisning/demo. Også avfall frå fiskeindustrien kan nyttast til biogass produksjon, RMS er i kontakt med fleire bedrifter i regionen ang. slik utnytting. I RMS er det alt installert eit biogass anlegg, i flukt med Jets sitt toalettsystem. Gassen er tenkt samla opp og nytta til byggoppvarming evt til varmtvatn, evt i beredskap i sbm oljevern (vask av sjøfugl). Samarbeid med Jets og UMB samt utanlandske institusjonar er i gong på dette området. Tingvoll skal satse på kompetane rundt bioenergi. Aktiviteten på Runde vil bli avgrensa og kun basert på dei naturlege fortrinna som lokaliteten byd på, slik at det ikkje blir særleg overlapp eller konkurranse. Ellers er det interessant å vurdere samarbeid med Tingvoll på dette temaet Oppkopling på el-nettet Dette er eit viktig tema, korleis få havenergianlegg til å fungere med stabil leveranse inn på nettet. Temaet ligg litt på sida av senterets hovudfokus, men har stor merksemd både hjå utviklarar og netteigarar. Det bør inngå informasjon om problematikken, og tilretteleggast for relevante kurs, men då med eksterne vegleiarar og foredragshaldarar. I første omgong vil ikkje kompetansesenteret sjølv bygge opp spesialkompetanse på dette temaet. 22

23 3. Konkret innhald i kompetansesenteret Vi diskuterer her ein del aktuelle og moglege installasjonar og aktivitetar i eit kompetansesenter for havenergi på Runde. For ikkje å gape for høgt i starten, er det fornuftig å ta utgangspunkt i dei naturgitte tilhøva og eksisterande relevant utstyr, infrastruktur og kompetanse på Runde som kan nyttast direkte inn i kompetansesenteret. Dette er det teke omsyn til ved å skissere ei stegvis oppbygging, som også er gjenspegla i budsjettet (investering, drift). Vi innleiar med å presntere forleiggane visjon for senteret, som er ledetråd for den vidare satsinga: Kompetansesenteret for havenergi på Runde skal arbeide med å fremje kunskap om og nyskaping og næringsutvikling rundt temaet havenergi på breid basis. Det skal tilby tenester både til skuleverket og det offentlege ellers, til læreinstitusjonar og forsking, og til industrien. Senteret skal ha ein internasjonal profil, men samtidig tene kommune, regionen og Fylkets behov for informasjon, opplæring og kompetanse. 3.1 Fylkets føringar Vi gjengir fritt og kortfatta litt om kva Fylket tidlegare har skreve i sine dokument om kompetansesentra og som ein også må ha i mente ved planlegginga på Runde. Det skal etablerast fleire senter der kvart senter har hovudfokus på sin(e) spesiell(e) energiberar(ar)- og kjelder. Kvart senter bør lokaliserast i nærleiken av eit fullskala energi-anlegg, eit hovudanlegg som er i drift og som må fungere som eit demonstrasjonsanlegg. I tilknyting til senteret bør etter kvart byggast opp ei samling fullskala eller modellar av andre typar energianlegg enn hovudanlegget. Senterane må også bygge opp bibliotek tilpassa fagområda sine. Kvart senter må minst disponere lokale for undervisning for minst 30 personar med vanleg AV-utstyr (blending, pc, lyskanon, OH, flippover, tavle, ) elevaktivitetar med nødvendig utstyr slik at elevane kan lage modellar, gjennomføre målingar og ulike forsøk. Kvart kompetansesenter bør etablerast slik at dei også blir Newtonrom. Det må også vere mogleg å kunne tilby enkel servering og tilbod om enkel overnatting i nærleiken av senteret. Dei fleste av momenta over framstår som aktuelle for Runde, med mogleg unntak av såkalla Newtonrom som er/var eit pedagogisk tiltak fremja for nokre år sidan av Utdanningsdirektoratet, for å stimulere til interesse for realfag i grunnskulen. Skuleverket har i praksis vore lite interessert i dette konseptet, og utan oppbacking derfrå eller frå anna hald er det lite truleg at eit kompetansesenter åleine kan ta på seg den økonomiske risikoen det vil innebere å etablere eit eige Newtonrom på Runde. Vi held imidlertid dette opent for diskusjon og vurdering. 23

24 I forprosjektperioden kom det fram mange idear om kva kompetansesenteret på Runde konkret kan innehalde, her er nokre stikkord: Historikk, vasshjul brukt ved Stokksund restaurere dette? Ta med noko om historisk utvikling innafor bølgje/tide energi utnytting. Ha modellar av anlegg tilgjengeleg for å syne verkemåte. Maren prosjektet (Vattenfall/Tussa), kan truleg danne utg. punkt for læring og kunnskapsspreiing også. Storwave anlegget som demo anlegg ved senteret. Varmepumpe mot sjø i bygget. Bølgjehøgd versus energiproduksjon, teori og måling. Modellar og opplegg kan også vere knytt til meir eksotiske havenegiformer, som osmosekraft, OTEC, diffusjonspumping og energi frå havsedimenta. Offshore vind, mogleg element i senteret, samarbeid med Smøla evt. Synleggjere energiressursane inkl variabilitet for ulike former. Tenke på popularisering av forsking, og formidling (havenergi). Tilby opplegg med måling av straum og bølgjer, evt med analyse av data. Verstasjon høyrer med, er installert på Runde Marin bioenergi, ei satsing i RMS, også aktuelt tema for senteret. Modellane bør vere levande syne verkemåte og energiprinsipp, og bør kunne manipulerast. Det kan arrangerast idekonkurransar om t.d. beste bølgjeenergi konsept, på papiret, og i praksis. Konkrete og handfaste tilbod må supplerast med formidling og undervising, gjennom film/video, animasjonar, interaktive dataprogram m.m. 3.2 Utnytte naturlege fortrinn Runde har nokre naturlege fortrinn i sbm havenergi. Havbølgjene kjem nær land der det er rimeleg djupt, og ein kan lettvint observere/studere fenomenet og kome seg ut på berga for nærkontakt med elementa. Det å studere bølger er m.a.o. noko som det ligg direkte til rette for på Runde. Testlokaliteten for bølgjekraft er alt blitt kjend utover i Europa (sjå Figur 15) og RMS er i dialog som kandidat til å bli med på fleire EU prosjekt om fornybar energi (FP7). I Rundesundet under brua og andre sund/straumar i nærleiken er det markert tidvass-straum, som kan nyttast i sbm demonstrasjon av tidvassenergien. Lenger inne i kommunen, i Stokksund, var det tidlegare ei tidvassmølle som vart nytta i sbm saging av trevirke. Det kan vere aktuelt å restaurere denne, på staden, og nytte den dels som eit kulturhistorisk minne, men også som eit demo anlegg i sbm kompetansesenteret. Runde ligg i eit havområde der vintertemperaturane er dei høgste for heile norskekysten. Dette gjev grunnlag for utnytting av havvarmen, og for etablering av kompetanse og utstillingar knytt til dette (varmepumper). 3.3 Nytte eksisterande kompetanse RMS har bygd opp brei kompetanse på marine problemstillingar og marin økologi m.m. og har allereie fleire oppdrag knytt til dette, også havenergi (MAREN prosjektet). Denne kompetansen (personar) vil kunne bidra inn i kompetansesenteret etter behov. 24

25 NIVA som er på plass med kontor i bygget på Runde, har god kompetanse på måling av havstraum og bølgjer, samt på teoretisk bølgjesimulering/modellering. Begge deler representerer aktuelle komponentar eller aktivitetar i eit kompetansesenter. I tillegg vert denne kompetansen brukt i oppdragssamanheng, t.d. for å finne optimale stader for plassering av havenergianlegg. NIVA har også det fremste marinøkologiske fagmiljøet i Norge, og er i inngrep med fleire havenergiprosjekt (marin bioproduksjon, osmosekraft, bølgjekraft). Kompetansen som den maritime næringa i regionen og fylket for øvrig representerer, bør kunne nyttast i kompetansesenteret, og både ved at verksemder bidreg med kompetanse (foredrag, undervising, modellar), og at dei nyttar senteret til å vidareutvikle sin eigen kompetanse, eller produkt. Fleire av RMS sine aksjonærar og samarbeidspartnarar utviklar og produserer marin teknologi, og t.d. Rolls-Royce er direkte involvert i utvikling av tidvassenergi. Det er svært aktuelt å trekke inn den kompetansen som desse verksemdene har og slik at dei også kan få bruke kompetansesenteret til å vidareutvikle eigen kompetanse. Som døme tek vi med ein omtale frå Rolls-Royce Marine i Ulsteinvik. Figur 15. Runde er alt på EU-kartet når det gjeld testanlegg for havenergi Døme: Kompetanse hos Rolls-Royce Marine Kunnskap og fagdisipliner som inngår i omforming av energi. Framdrift og manøvrering av fartøy handlar om å omforme energi fra motorane til skyv- og styrekrefter i propell- og rorsystem. Eit overordna ønske frå kunden er at denne energi-omforminga skal vere mest muleg effektiv slik at ein skal produsere dei nevnte kreftene for ei gitt fart med minst muleg bruk av brennolje og utslepp. Fagområda som inngår for å utvikle kostnadseffektive produkt i forhold til markedet sine behov når det gjeld den nemnde energiomforminga er : Transmisjonsteknologi og mekanisk konstruksjon o inklusiv materialteknikk og hydraulikk. 25

26 Automasjon, controls og overvåkingsteknologi Kraftelektronikk Marin hydrodynamikk inklusiv CFD analyser R&T avdelinga i RRM AS består av 22 personar som arbeider med tverrfagleg utvikling innafor dei nemnde fagområda. Utviklingsarbeidet omfatter avanserte analyser inklusiv matematisk modellering samt praktisk konstruksjon av prototyper for eksperimentell utprøving. For å utvikle effektive konsept/konstruksjonar for omforming av havenergi til elektrisk energi er det behov for dei same fagområda. Tidevannsmølla (Figur 16) som vart utvikla for Hammerfest strøm, er eit ekspempel på eit havenergi system der R&T avdelinga nytta nokre av omtalte fagområde for effektiv regulering av den varierende rørsleenergien i tidevatnet. Figur 16. Tidvassmølla som vart satt ut i Kvalsundet ved Hammerfest i Tussa kraft har brei kompetanse på energiforsyning og distribusjon, og er partner i MAREN bølgjeenergi prosjektet. ENØK senteret i Ørsta har brei kompetanse på energisparing og energiløysingar i bygg, og har vore med som konsulent under bygginga på Runde. Saman eller kvar for seg, avhengig av behovet, vil desse selskapa kunne levere viktige bidrag til kompetansesenteret. 3.4 Eksisterande/planlagt infrastruktur Eit konkret prosjekt er MAREN prosjektet ( Figur 17) som Tussa kraft saman med Vattenfall/Seabased i Sverige har regien på, og der RMS er medspelar/partner/leverandør. Dette vil kunne nyttast som eit element i kompetansesenteret. RMS anskaffa i 2007 prototypen til STORWAVE bølgjeenergi anlegget ( Figur 18) som Ola Stornes på Tingvoll står bak. Dette anlegget (bølgjekammer, svingande vassøyle) vart flytta frå Kvisvika på Nordmøre til Bolsønes verft i Molde i 2008 for overhaling og oppussing. Deretter vart det frakta til Ulsteinvik, i påvvente av at RMS blir klart til å ta imot anlegget. Det må investerast i eit skikkeleg fundament i strandsona. For å unngå skader grunna store bølgjer bør anlegget kunne løftast/trekkast opp på trygg grunn i stormperioder. Det vert arbeidd med å finne eigna 26

27 RMS rapport nr 1/2009, utkast. Kompetansesenter havenergi lokalitet og teknisk anordning for fundamentet. STORWAVE vil vere eit eigna anlegg for demonstrasjon, forsøk og tilknytta målingar utført av brukarar av kompetansesenteret. Figur 17. Til venstre, skisse av Seabased lineær generator på havbotnen. T.h.: Skisse av testanlegget for MAREN prosjektet ved Runde. Figur 18. STORWAVE anlegget montert i Kvisvika på Nordmøre i 2007 for testing, med oppfinnaren Ola Stornes frå Tingvoll Runde miljøsenter sitt bygg og uteareal RMS sitt nye bygg er som nemnt klassifisert som eit Forbildeprosjekt i h.h.t. ENOVA, når det gjeld energiløysingar. Her er det fleire element og tema som kan trekkast inn i kompetansesenteret. 27

28 Varmepumpa som nyttar sjøvarme er direkte relevant, mens andre aspekt som energisparing og gjenvinning kan brukast i ein vidare kontekst, i/utafor kompetansesenterets aktivitet. I tillegg vil bygget dekke behov for møterom/auditorium, måltid og overnatting (Vandrarheimen og andre kan vere overnattingsbuffer ved større arrangement etc). Bygget vil også kunne huse deler av dei modellane og utstillingane som vil inngå i kompetansesenteret. Det kan her bli konkurranse om plassen ved at det er mange ting som skal presenterast og formidlast i miljøsenteret, og som er kome lenger i planlegginga enn tilfellet er for kompetansesenteret. Det er imidlertid sannsynleg at ein del av modellane og utstillingane kan stå ute, i nærleiken av miljøsenterets bygg, evt på baksida av dette. Der er også plass til ein del installasjonar på hamna på Runde viss ein kan få inngått avtalar om dette, og der er også sjøbuder som kan huse ein del av aktiviteten i kompetansesenteret. RMS disponerer for øvrig ei stor (600 m 2 ) sjøbud ved hamna Skulebygget på Runde Skulen på Runde vart nedlagt for nokre år sidan. Bygget som er overteke av Runde grendalag, vart modernisert for ca 10 år sidan, og er i bra stand. RMS har hyppig leigd lokale der i sbm møter og kurs, og bygget er ellers jamnt i bruk til andre lokale arrangement. Skulen kan tene som ein buffer/reserve for aktiviteten i kompetansesenteret. Der er også ein skuleplass, 50 x 25 m stor, som kanskje kan nyttast til utstillingar. Dette må diskuterast nærare og evt. avtalast med noverande eigar, Grendalaget Verstasjonen på Runde RMS har sidan 2004 operert ein verstasjon på Runde som måler kontinuerleg vindstyrke/retning, nedbør, lufttemperatur og fukt, samt solinnstråling. Det eksisterer no 4-5 år med gode data og statisikk for dette og som kan eigne seg for vidare analyser i sbm. opplegg i kompetansesenteret, studentoppgåver m.m. Samspelet mellom vind og havbølgjer eir eit eige felt som er interessant å kunne fortelje om, demonstrere i kompetansesenteret, og også drive undervising om Litteratur, bibliotek, leseplass I RMS blir det bibliotek og datatenester for litteratursøk. Dette vil kunne tene kompetansesenterets behov også. Brukarane kan få seg ein kontorplass for studiar og fordjuping. 3.5 Nye element og installasjonar I eit kompetansesenter må det inngå utstillingsmodellar av aktuelle anleggstyper. Gjerne også eit eller to anlegg som er i dagleg drift, eller som lettvint kan settast i drift for framsyning for grupper og i undervising/trening. Dette vil inkludere modellar som står utandørs. Vidare må det inngå eit utval av utstyr for målingar i sjøen (avsnitt 3.6.2), og datautstyr og program for analyse av data. Eksakt behov må vurderast nærare, men eit minimum av modellar og utstyr er lagt til grunn i finansieringsbudsjettet lenger bak i rapporten. 3.6 Andre energikjelder og tema med mogleg relevans Det er fleire tema som ligg i randsona til det ein faktisk kan kalle havenergi, men som på eine eller andre måten kan vere relevant å trekke inn i kompetansesenteret Vind og vindkraft Runde har ein slik profil p.g.a. fuglen og miljøet at storskala vinkraftutbygging neppe vil bli tillete i nærområdet. Vindkraft blir alt utnytta i fylket (Smøla) og det ligg føre fleire planer for utbygging i Fylket, inkludert til havs. Ut over det å ha eit lite demo-vindanlegg på Runde har RMS ikkje målsetting om å promotere vindeenergi spesielt. Regionalt vil dette temaet bli ivaretatt av Smøla. 28

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Forstudie Næringshage i Vinje

Forstudie Næringshage i Vinje Forstudie Næringshage i Vinje Forord Dette forstudiet er laga med utgangspunkt i det potensialet som Rehabiliteringssenteret AIR ser rundt si verksemd. Arbeidet med rapporten er gjort i tett samarbeid

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 13.05.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Arkivsak

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 Kommunale utleigebustader - Status Gaupne og bygging Indre Hafslo og Veitastrond. Rådmannen si tilråding: 1)Kommunestyret har ikkje

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod Dialogkonferanse strategiske vegval nye ferjeanbod 7. november 2014 Målsetting med dagen Skyss ønskjer ein god og open dialog med næringen for å kunne utarbeide best moglege konkurransegrunnlag og kontraktar

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Fornybar energi i Energiregion Møre

Fornybar energi i Energiregion Møre Fornybar energi i Energiregion Møre Fornybar Forum 22.09.2010 Joralf Flataukan Leiar Energiregion Møre Bakgrunn for etablering av Energiregion Møre Kraftforsyningssituasjonen i Møre og Romsdal med underskot

Detaljer

SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR FYLKESKOMMUNAL EIGENANDEL

SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR FYLKESKOMMUNAL EIGENANDEL HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201302651-1 Arkivnr. 831 Saksh. Jacobsen, John Martin Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 21.03.2013 SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

Kjelde: Senter for fornybar energi, NTNU-ife-SINTEF J. Hals, Fornybar energi frå havet

Kjelde: Senter for fornybar energi, NTNU-ife-SINTEF J. Hals, Fornybar energi frå havet 1 Kjelde: Senter for fornybar energi, NTNU-ife-SINTEF 2 Mulegheiter innan fornybar energi frå havet Jørgen Hals, Senter for fornybar energi Stortingsauditoriet, 18. juni 2007 Om du ønsker, kan du sette

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

ETABLERING OG FINANSIERING AV KNOWLEDGE HUB I BERGEN

ETABLERING OG FINANSIERING AV KNOWLEDGE HUB I BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201307275-5 Arkivnr. 146 Saksh. Hagala, Yngvar Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 25.09.2013-26.09.2013 ETABLERING OG FINANSIERING AV KNOWLEDGE

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Ny kartlegging av vasskvalitet i området mellom Gurskøy og Hareidlandet Den Grøne korridor Omtale av måleprogrammet og førebels resultat frå 2005

Ny kartlegging av vasskvalitet i området mellom Gurskøy og Hareidlandet Den Grøne korridor Omtale av måleprogrammet og førebels resultat frå 2005 1 Grøne korridor, førebels notat, juli 26 Runde Miljøsenter Runde Miljøsenter Ny kartlegging av vasskvalitet i området mellom Gurskøy og Hareidlandet Den Grøne korridor Omtale av måleprogrammet og førebels

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4 Arkiv: Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus * Tilråding: Sogndal Kulturhus AS vert vidareførd som eit heileigd kommunalt aksjeselskap.

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DEN KULTURELLE SKULESEKKEN Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing, og er eit samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller

Detaljer

folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Pål Farstad førstekandidat for

folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Pål Farstad førstekandidat for folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Pål Farstad førstekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Stem

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo Trondheim Møre og Romsdal Bergen Oslo Innholdsfortegnelse 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar... 3 2. Organisering og forankring... 3 3. Oppnådde resultat... 3 Hovudmål

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482 Arkiv: F00 ARBEIDS- OG VELFERDSKONTOR I BALESTRAND KOMMUNE - MÅL, INNHALD OG FRAMDRIFTSPLAN Vedlegg: Bakgrunn: Sak 3/07 i utval for oppvekst

Detaljer

I Tussaområdet står transport for om lag 30 % av den totale energibruken, derav om lag 50 % knytt til personbilar

I Tussaområdet står transport for om lag 30 % av den totale energibruken, derav om lag 50 % knytt til personbilar Tussa og elbilar Tussa og elbilar I Tussaområdet står transport for om lag 30 % av den totale energibruken, derav om lag 50 % knytt til personbilar Fossilt drivstoff er nær 100 % dominerande innan segmentet

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Arkiv: K1-002 Vår ref: 2014000344-45 Journalpostid: 2015018302 Saksbeh.: Elin Wetås de Jara KOMMUNEREFORMA - VIDARE FRAMDRIFT Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Framlegg

Detaljer

!asjonal forskarskule " #limadynamikk$

!asjonal forskarskule  #limadynamikk$ !asjonal forskarskule " #limadynamikk$ %!orwegian Research School in Clima& Dynamics'$ Professor Tore Furevik (tore@gfi.uib.no), Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret for klimaforsking, Universitetet

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Tilskot til friluftsliv

Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftslivsføremål (Kap. 1420 post 78) med følgjande ordningar: Tilskot til friluftslivsaktivitet Mål for ordninga og målgruppe Tilskotsordninga skal medverke til auka

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP FOR ASKØYPAKKEN - ASKØY BOMPENGESELSKAP AS

ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP FOR ASKØYPAKKEN - ASKØY BOMPENGESELSKAP AS HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200800701-29 Arkivnr. 800 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2013 20.06.2013 ETABLERING AV BOMPENGESELSKAP

Detaljer

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?» «Brød av sirkus?» Bakgrunn Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida Innovasjon og omstilling

Detaljer

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Arkivsak 201112362-44 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2012 21.06.2012 FAGSKOLETILBOD PÅ STORD -

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune

Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune Kraftproduksjon i Luster kommune I Luster kommune vert det produsert ca 3300 gwh årleg, Luster er ein stor kraftkommune i nasjonal samanheng

Detaljer

Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen

Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen Norsk Fjellmuseum Norsk Fjellmuseum opna 10. juni 1994. Eigd og drive av stiftinga Norsk Fjellmuseum. 13 stiftarar. Autorisert nasjonalparksenter for Jotunheimen

Detaljer

Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune

Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune forretningsidé forretningsmodell - forretningsplan Sogn og Fjordane Fylkeskommune i samarbeid med Viaduct og Mentor AS Innleiing... 3 Samling 1: Forretningsideen

Detaljer

OSTERØY VIDAREGÅANDE SKULE skisseprosjekt KOMITÉEN FOR VIDAREUTVIKLING AV OSTERØY VIDAREGÅANDE SKULE.

OSTERØY VIDAREGÅANDE SKULE skisseprosjekt KOMITÉEN FOR VIDAREUTVIKLING AV OSTERØY VIDAREGÅANDE SKULE. OSTERØY VIDAREGÅANDE SKULE skisseprosjekt KOMITÉEN FOR VIDAREUTVIKLING AV OSTERØY VIDAREGÅANDE SKULE. INNHALD: Presentasjon av skisseprosjekt: Ny Osterøy vidaregåande skule. Utarbeida av Wiberg as, arkitektur

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Framlegg til vedtak frå fylkesrådmannen: 1. Følgjande reglar skal gjelde for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg,

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Ny Ålesundstruktur Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025 Initiering Fylkeskommunen Politisk ynskje om utviklingsplanar på alle vgs. Elevtalsauke i Ålesund. Sprengt kapasitet på alle vg skolane

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77)

Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77) Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77) Søknadssum: 411 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Nye formidlingsmetoder Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer