Jon Erik Wee, Turufjell AS. Turufjell, naturverdier og konsekvensutredning

Transkript

1 , Turufjell AS Turufjell, naturverdier og konsekvensutredning Utgave: 2 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:, Turufjell AS Rapporttittel: Turufjell, naturverdier og konsekvensutredning Utgave/dato: 2/ Filnavn: Midteng, R Turufjell, naturverdier og konsekvensutredning. Asplan Viak rapport s.docx Forsidefoto Utsikt over deler av planområdet fra nordøst. Nederst: Skrinn halvgammel barblandingsskog med spredte fattige myrer preger planområdet. Oppdrag: Turufjell hytteutbygging, naturmiljø Turufjell hytteutbygging Oppdragsleder: Rein Midteng Avdeling: Analyse og utredning Fag Friluftsliv og naturmiljø Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Oddmund Wold

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Turufjell AS v/ for å kartlegge naturverdier innenfor utredningsområdet for et område i Flå kommune, Buskerud som er under utredning for regulering med formål hytteutbygging. I tillegg er tiltakets påvirkning på disse konsekvensvurdert. Naturviter Rein Midteng har vært oppdragsleder for oppdraget. Botaniker Oddmund Wold har kvalitetssikret arbeidet. Det rettes takk til oppdragsgiver for oppdraget og samarbeidet underveis. Sandvika, Rein Midteng Oppdragsleder Oddmund Wold Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 innledning Nasjonale mål og retningslinjer Metode og datagrunnlag Naturgrunnlaget Berggrunn og løsmasser Vegetasjon Skogstrukturer Verdivurdering Naturtypelokaliteter/botanikk Vilt Landskapsøkologiske sammenhenger Enkeltarter planene, Omfang- og konsekvensvurdering avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Kilder Skriftlige kilder Digitale kilder Muntlige kilder Vedlegg...23

5 4 1 INNLEDNING ved naturviter Rein Midteng vurderer i dette notatet naturverdiene innenfor et areal i Flå kommune heretter kalt Turufjell. Arealet er undersøkt i forbindelse med planer om utbygging av hyttefelt. Denne rapporten gjør en vurdering av naturverdiene i plan- og influensområdet, det vurderer kravene i Naturmangfoldloven, det omfangs- og konsekvensvurderer tiltaket, samt kommer med forslag til avbøtende tiltak. Planområdet er innenfor områdeplan for Turufjell (revidert dato ) utarbeidet av DBC arkitektur, mens influensområdet er planområdet samt et areal utenfor dette. For naturmiljøet er det også viktig å vurdere om tiltak innenfor et planområde kan gi negativ påvirkning utenfor dette. Påvirkningsområdet er influensområdet. Influensområdet er et faglig satt areal som ikke nærmere er vist i noe kart. Influensområdets del utenfor planområdet avhenger av hvilke type naturverdier som finnes. For eksempel vil ev. forekomst av hekkende rovfugl og villrein medføre et stort influensområde da artene har store leveområder. For naturtypelokaliteter som i hovedsak er avgrenset basert på botaniske verdier, vil i utgangspunktet influensområdet være begrenset, men en vei vil kunne kutte av tilførsel av kalkrikt sigevann og verdier betinget av slikt, og veibygging kan medføre tilførsel til bekker av skarp sprengstein og ammoniakkholdige forbindelser som vil kunne drepe fisk. Denne rapporten omhandler ikke ev. utbygging av nye turstier og turveger utenfor planområdet. Det antas sannsynlig at utbygging innenfor planområde vil medføre behov for bygging eller opprustning av eksisterende turveier og skiløyper. I tillegg vil en utbygging medføre økt aktivitet på eksisterende sti- og løypenett. Økt ferdsel vil medføre økt forstyrrelse og et eget influensområde som kan strekke seg mange kilometer eller mil utenfor planområdet. Konsekvenser av dette må vurderes når arbeidet med dette påstartes. Planområdet (se fig. 13) ligger noen kilometer nord for Flå sentrum, sør for Ytre Vassfaret landskapsvernområde, og ligger i hovedsak i svak sørvestvendt liside (se fig 1). Figur 1.Planområdet ligger noen kilometer nord for Flå sentrum, sør for Ytre Vassfaret landskapsvernområde, og ligger i hovedsak i svak sørvestvendt liside. Det ligger nærmere bestemt øst for Nybu, sør for verneområdet, vest for Kristnatten og avgrenses mot sør mot traktorvei øst for Kviheimsetrene og nord for Padderud.

6 5 1.1 Nasjonale mål og retningslinjer Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven er gjeldende for all bruk av natur. Når det fattes et offentlig vedtak skal de miljørettslige prinsipper i denne legges til grunn for vedtaket. Det er særlig 8-12 som i denne forbindelse er relevant og man er forpliktet til å redegjøre for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-11 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. I Naturmangfoldlovens 8-11 heter det at: «8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter Kilder til kunnskap om naturverdier i området Vurderingen er basert på eksisterende skriftlige kilder som er naturbase.no, Artskart hos artsdatabanken.no, MiS-områder (skogoglandskap) registreringer gjennomført av naturviter Rein Midteng, Asplan Viak og Det er i tillegg ved flere vært tatt kontakt med, og innhentet informasjon fra Thor Erik Jelstad (rovfuglgruppa til Naturvernforbundet i Buskerud) og Geir Høitomt (Statens naturoppsyn) som er oppsynsmann i deler av verneområdene i Vassfaret. Informasjonsinnhentingen har særlig vært i forhold til rovfugl, men også i forhold til andre forvaltningsmessige interessante arter. Informasjon for samme tema er også innhentet fra Flå kommune (Jon Andreas Ask) og Fylkesmannen (Even Knutsen). Det vurderes at kunnskapsgrunnlaget er godt nok for sikker verdisetting av området. Selv om området er stort, er det lettoversiktlig og homogent. Det er likevel ikke utelukket at det finnes (mindre) partier som kan kvalifisere til naturtypelokaliteter, men grunnet fattig berggrunn, hard historisk påvirkning med hogst er potensialet begrenset. Når det gjelder fugl- og andre viltarter vurderes det også at potensialet for forekomster av forvaltningsmessig viktige arter er begrenset innenfor planområdet. Dette på tross av at registreringer av fugl (i hekkesesongen) ikke er gjort. Planområdet mangler i stor grad tjern- og vann som brukes av interessante

7 6 våtmarksfugl samt bergvegger og store gamle trær som brukes av rovfugl. Det er potensial for (flere) tiurleik enn den ene leiken som er kjent. 1.2 Metode og datagrunnlag Kriterier for verdi Utredningsområdets naturverdi er vurdert for følgende nivå: a) landskapsøkologiske sammenhenger, b) lokalitetsnivå, c) enkeltartforekomster hvorav b) normalt er viktigste nivå for vurderinger av naturverdiene i et planområdet. a) Områder med landskapsøkologiske sammenhenger omhandler sammenhengen mellom registrerte enkeltområder (avstand, størrelse, beliggenhet, aktuelle arter, spredningshindre, korridorer etc.), samt grøntstrukturen som binder disse sammen. b) Lokaliteter omfatter (i) naturtypelokaliteter og ii) viktige viltområder, iii) verneområder c) Inkluderer registreringer av arter med forvaltningsmessig betydning, men som ikke tilordnes andre kategorier. Dette er bl.a. rødlistearter utenfor naturtypelokaliteter og viltområder, prioriterte arter etter naturmangfoldloven uten økologisk funksjonsområde, ansvarsarter eller fredet art. Verdivurderingene er gjort i hht. metodikk for konsekvensutredninger i Statens vegvesens (SVV) håndbok V712 (Statens Vegvesen 2013). Metodikk for verdisetting av (i) naturtypelokaliteter Kartleggingen og verdisettingen av naturmiljø/biologisk mangfold er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av biologisk mangfold utarbeidet av Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvaltning). Dette gjennom kartlegging av naturtyper (DN håndbok /2014). Kartleggingen fokuserer på å avgrense områder som er spesielt viktige for det biologiske mangfoldet. Slike avgrenses som naturtypelokaliteter. Lokalitetene verdisettes fra nasjonalt/svært viktig (A), via regionalt/viktig (B) til høy lokal verdi (C). Lokaliteter og områder kartlagt etter metodikken utgjør som oftest maks 2-5 % av arealet i en kommune, og lista ligger således relativt høyt for at en lokalitet eller område avgrenses. Naturtypelokalitetene er klart definert og avgrenset på grunnlag av i hovedsak botaniske kriterier. Eksempler på naturtypelokaliteter som avgrenses er slåtteenger, gammel barskog og rik edelløvskog. Metodikk for verdisetting av (ii) viktige viltområder. ii) Avgrense områder som er spesielt viktige for viltarter. Slike områder omtales som viktige viltområder eller viktige vilttrekk. Lokalitetene verdisettes også fra nasjonalt/svært viktig (A), via regionalt/viktig (B) til høy lokal verdi (C). Lokaliteter kartlagt etter denne metodikken utgjør som oftest 5-10 % av arealet i en kommune og de avgrenses basert på viltfaglige kriterier. Områdene kan være klart definert avgrenset som for eksempel et tjern viktig for våtmarksfugl eller viktige trekkveier for hjortevilt, eller noe mer diffust avgrenset som for eksempel leveområder for storfugl og gammelskogsavhengige fuglearter. Rødlistearter er arter som er i tilbakegang og som derfor kan være truet grunnet negativ bestandsutvikling. Referanser til rødlistearter og rødlistekategorier viser til siste versjon av den norske rødlista (2015). Kjente funn av slike arter ligger i Artskart hos Artsdatabanken

8 7 (artsdatabanken.no). Denne siden ble sjekket før feltregistreringene, og i forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredningen. Funn av rødlistearter vil for øvrig kunne støtte grunnlaget for avgrensning av naturtypelokaliteter. Trua arter er arter i kategoriene CR (kritisk trua), EN (sterkt trua), VU (sårbar), mens nært trua arter (NT) er arter som kan bli plassert i en trua kategori om bestandsnedgangen fortsetter. Rødlistearter er alle kategoriene samlet. Rødlista naturtyper er naturtyper som er i tilbakegang og som derfor kan være truet grunnet negativ bestandsutvikling. Referanser viser til siste versjon av den norske rødlista (2011). Tabell 1: Verdiklassifisering av lokaliteter basert på DN-håndbøkene og V712. Naturforhold Verdi Verdi KU Nasjonal- (DN-håndbøkene) (SVV håndbok V712) lokal verdiskala Svært viktig natur A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Viktig natur B viktig Stor verdi Regional verdi Lokalt viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Ordinær øvrig natur Ingen verdisetting Liten verdi - Bebygde areal Ingen verdisetting Ingen relevans for fagtemaet Kriterier for omfang Omfangsvurderingene er et utrykk for hvilke negative eller positive tiltak som vil påvirke naturmiljøet og hvilket omfang disse tiltakene vil ha. Kriterier for fastsettelse av omfang er gitt i Statens vegvesens V712. Omfanget angis på en skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Omfang vurderes for de geografisk samme områder som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet, som er dagens situasjon, og som er vurdert mot forventede endringer som følge av planlagte utbygging Konsekvenser Del 3 av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av endringer tiltaket vil påføre naturen. Dette gir konsekvens. Konsekvensen er de fordeler eller ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Konsekvens for et miljø/område framkommer ved å bruke systematikken i konsekvensviften vist under.

9 8 Figur 2. Konsekvensvifte, jfr. Statens vegvesens håndbok V NATURGRUNNLAGET 2.1 Berggrunn og løsmasser Berggrunnen er viktig ved at den forsyne plantene med næringsstoffer. Det meste av de løse jordlagene (alle mineraljordartene) er oppstått ved oppsmuldring av berggrunnen, og i jorda er det et stort lager av næringsstoffer som både ville og dyrka planter drar nytte av. Der jorddekket er tynt, frigjøres næringsstoffer fra berggrunnen og kommer vegetasjonen til nytte. Det er stor forskjell på ulike mineralers og bergarters innhold av plantenæringsstoffer og hvor lett stoffene frigjøres slik at planterøttene kan få tak i dem. Der bergarter med ulik evne til å frigi næringsstoffer grenser opp mot hverandre, kan vi se bergartsgrensene på vegetasjonen på overflata hvis jorddekket er tynt. Særlig over kalkstein kan det være mange plantearter, arter som er mer eller mindre sjeldne der berggrunnen ikke består av kalkstein. Hvor raskt forvitring en bergart har er også vesentlig for innslaget av næringsstoffer. Rask forvitring av en bergart fører til at mineraler oppløses og næringsstoffer kan bli tilgjengelig for plantene. Tilgjengeligheten avhenger videre bla. av hvor tykke løsmassene over bergarten er, hvor lett mineralene vaskes vekk av vann mm. Berggrunnen i området er ifølge ngu.no amfibolitt, hornblendegneis og glimmergneis. Gneiser er i utgangspunktet base- og næringsfattige bergarter og gir derfor lav forventning om funn av krevende karplanter eller tilsvarende

10 9 krevende bakkelevende sopp. Amfibolitt er en bergart som forvitrer lettere og som har viktige plantenæringsstoffer som magnesium, jern og kalsium. Figur 3.Berggrunnen i området er amfibolitt, hornblendegneis og glimmergneis. Kart henter fra ngu.no. Løsmassene består i hovedsak av bart fjell, stedvis tynt dekke men det finnes stedvis tynne moreneavsetninger samt en hel del torv og myr. Sistnevnte dekker i praksis en god del mer areal enn løsmassekartet gir inntrykk av da det på dette kun vises litt større sammenhengende områder. Figur 4.Løsmassekart for området hentet fra NGU.no.

11 Vegetasjon Planområdet ligger i hovedsak i øvre deler av et svakt sørvestvendt liside stedvis avbrutt av flere mindre koller. Nesten hele området er skogkledt, men enkelte steder forekommer områder i lavalpin sone (fig.5.) dominert av lite krevende arter som kvitkrull og røsslyng. Øvre deler av skogen opp mot fjellet domineres i hovedsak av gran. Sen snøsmelting tilfører vann utover forsommeren, noe som gagner treslaget. Gran dominerer ellers kun i forsenkninger, langs bekker og i bunnen av koller, men er også nokså vanlig i furu- og barblandingskogene. Furu er nok noe vanligere enn gran og er dominant i de slakere deler av planområdet. Innslaget av løv er begrensa, og da i praksis kun bjørk og litt vier unntaksvis langs de større bekkene. Mangelen på bjørk som treslag opp mot fjellet skyldes nok mangelen på løsmasser og dette er vanlig også andre steder i kommunen og i regionen (Sigdal, Rollag m.fl.). Einer vokser spredt og er et tegn på tidligere beitepåvirkning i området. Fattige vegetasjonstyper er enerådende. Blåbærgrangranskog dominerer de grandominerte delene mens røsslyng-blokkebærfuruskog virker være vanligste type i furudominerte områder, men der er det også mye svakt tresatt myr og knausfuruskog. Tjernene i området er typisk fattige skogstjern med generelt lite vegetasjon i overgang mellom grunne- og dypere partier. Myrene i området er i all hovedsak jordvassmyrer, dvs. myrer som mottar næringsstoffer via sigevann i overflate- eller i grunnen. Disse er i hovedsak fattige, mens intermediære myrer unntaksvis finnes i de noe brattere delene av planområdet der hvor overflatevann bringer med seg noe næringsstoffer. Myrene har vanlig utbredte og lite krevende arter som torvmoser, dvergbjørk, hvitlyng, trådstarr, tepperot, torvmyrull, bjønnskjegg, stjernestarr, sveltstarr, flaskestarr, molte og bukkeblad, sistnevnte i overgang mot sig. Rikmyr ble ikke funnet. Det ble avgrenset ei slåttemyr i området. Slåttemyr er ei myr som tidligere (opptil for flere hundre år siden) ble benyttet til utmarksslått. Selv om det er lenge siden den aktuelle myra ble slått, er overflatestrukturen fortsatt uten, eller med lite tuer, typisk for slike myrer.

12 E 11 Figur 5.Gran er oftest dominerende treslag opp mot fjellet. Bildet øverst er tatt fra nordvestre deler av planområdet sett mot øst. Bildet nederst er tatt ovenfor Olasetran og er tatt mot vest.

13 12 Figur 6.Tjernene i området er næringsfattige omkranset av starrbelter. 2.3 Skogstrukturer På tross av at planområdet er flere kvadratkilometer stort og med flere eiere, er skogbildet overraskende homogent. Mangel på bratte partier, områder med ur/stein og lignende er viktige forklaringer på at området i praksis mangler avvikende partier med lite påvirka naturskog. Hele området domineres av hardt plukkhogstpåvirket svak naturskog av små og midlere dimensjoner og nesten uten liggende og stående dødved og biologisk gamle trær. Det ble ikke funnet områder med konsentrasjoner av dødved, verken stående eller liggende. Innslaget av stående dødved (gadd) er gjennomgående svært lite i hele planområdet, og det som finnes er i hovedsak fersk gadd av gran. Det er helt unntaksvis at det ble sett eldre furugadd, noe som må sies å være overraskende da slikt er temmelig normalt i fjellskogene i regionen. Området har gjennom historien vært utsatt for flere plukkhogster/gjennomhogster og lav bonitet har medført at skogen i området bruker svært lang tid på å hente seg inn igjen, og tiden mellom plukkhogstene har vært alt for kort til at skogen har rukket å produsere strukturer og elementer typisk for gammel naturskog. Dette medfører også at artsmangfoldet knyttet til naturskog er utarmet (se kapittel 3.). Det er også spredte mindre ferske småflatehogster i området, og i deler av de lavereliggende områdene er det også enkelte ferske hogstflater samt planta kulturskog.

14 13 Figur 7.Skogen i området er hardt plukkhogstpåvirket, svak naturskog, nesten uten liggende og stående dødved eller biologisk gamle trær. Et fåtall steder ble det sett gamle brannspor, også langs bekker. Dette betyr at fuktige partier langs bekker heller ikke har vært refugier for brannskyende krevende lavarter som for eksempel mjuktjafs.

15 14 Figur 8.Innslaget av stående dødved (gadd) er gjennomgående svært lite i hele planområdet, og det som finnes er i hovedsak fersk gadd av gran. Det er helt unntaksvis at det ble sett eldre furugadd som på bildet. Og da uten en karakterart for dette substratet; ulvelav (NT). Ulvelav er for øvrig funnet utenfor influensområdet noe lenger nord. Figur 9. Flere steder er det nokså ferske småflater.

16 15 3 VERDIVURDERING 3.1 Naturtypelokaliteter/botanikk Det ble ikke funnet grunnlag for avgrensning av naturtypelokaliteter knyttet til skog grunnet mangel på områder med strukturer som tilsier slike. Det ble heller ikke gjort funn av rødlistearter eller andre signalarter for gammel skog som tilsier avgrensning av naturtypelokaliteter. Det ble gjort et fåtall sparsomme funn av lavarten gubbeskjegg som på rødlista for arter står oppført som nær truet (NT). Sprikeskjegg (NT) ble også funnet sparsomt, og i samme miljøer som gubbeskjegg, nemlig i tilknytning til bekker med innslag av eldre gran. Men heller ikke her var det grunnlag for avgrensning av lokaliteter. Det er under en viss tvil avgrenset én naturtypelokalitet av typen slåttemyr (se vedlegg) som har middels verdi. Verdifull kulturmark, kalkrike fjellpartier eller andre spesielle naturområder er ikke funnet. Tabell 5: Naturtypelokaliteter (NT) i planområdet. Naturtyp e- lokalitet (NT) Naturbase ID Lokalitetsnavn DNverdi KUverdi Naturtypekategori I plan eller influensområdet? Kommentar NT 1 Slåttemyrtjern Ny C- lokalt viktig Middels Slåttemyr Planområdet Det er trolig svært lenge siden myra er slåtten, men er under tvil avgrenset som lokalitet. Langs Heielvi er det avgrenset en naturtypelokalitet (fig.11) av typen bekkekløft registrert av Asplan Viak i 2013 i forbindelse med kartlegging av naturtypelokaliteter i kommunen. Nordgrensen til denne ligger om lag 50 meter sør for hvor eksisterende traktorvei som vil være atkomstvei til området fra sørvest. Det vurderes at denne ligger utenfor influensområdet for opprustning av traktorveien da den ikke blir fysisk berørt. Ei heller vurderes det at forekomster av rødlista arter i lokaliteten blir påvirket av tiltaket (gubbeskjegg, rosenkjuke, skoddelav, alle nær trua (NT) arter).

17 16 Figur 10.Nordre dele av naturtypelokalitet Heielvi/Gjuvet er vist med grønt. Atkomstvei til hytteområdet blir der traktorveien krysser elva. 3.2 Vilt Det er ikke kjent at planområdet har hekkeforekomster av forvaltningsmessig interessante arter som er sårbare for forstyrrelses som for eksempel rovfugl, våtmarks eller myrtilknytta fugl. På den annen side kan ikke dette utelukkes da planområdet er stort (slik at et ett enkelt godt skjult reirtre kan ha blitt oversett), det er ikke undersøkt i hekkesesongen og det er begrensa besøkt av dyktige amatørornitologer. Det har vært lett noe etter reirtrær for fiskeørn (Thor Erik Jelstad pers.medd.) innenfor deler av planområdet hvor det mistenkes at arten hekker, men uten at slik så langt er påvist. Den er observert fiskende lenger nord, utenfor planområdet og fraktende med fisk i retning mot planområdet. Området mangler likevel i stor grad terrengformasjoner som er attraktivt for rovfugl, slik at det er lite sannsynlig at arter som kongeørn, hubro, fjellvåk, vandre- og jaktfalk hekker i planområdet. Heller ikke hønsehauk da planområdet i all hovedsak er høyereliggende skog. På den annen side er det sikkert at planområdet brukes som jaktområde for kongeørn. Kongeørn er knyttet til glissen fjellskog noe som planområdet består av og arten er dessuten kjent hekkende på flere lokaliteter i traktene. Arten har mange kvadratkilometer store territorier og planområdet inngår sikkert i territorium for arten. Hakkemerker etter tretåspett ble noe overraskende ikke sett, trolig pga. mangel på gammel granskog. Ei heller ble lavskrike sett, men det er sannsynlig at denne gammelskogsarten finnes i området som hekkefugl. I følge artskart (primærkilde Miljødirektoratet), er det ved punkt på Slåttemyrtjern «flere leiker innen området tidligere, uvisst nå». Observasjonen er udatert. Storfugl ble ikke observert under feltarbeidet, men det er overveiende sannsynlig at arten finnes i området og at leiker kan forekomme. Det er ikke avgrenset spillområdet for storfugl i området da informasjonen er for usikker. Flere meisearter i hovedsak knyttet til eldre skog er observert i nærområdet til plan området som granmeis, svartmeis, trekryper (artskart 2013) samt lavskrike.

18 17 Det er ikke avgrenset viltområder innenfor planområdet grunnet at ingen forvaltningsmessig viktige arter er kjent hekkende innenfor planområdet, men planområdet brukes av kongeørn i forbindelse med jakt. Det vurderes derfor at de viltfaglige kvalitetene i planområdet er av middels verdi. Liten Middels Stor Landskapsøkologiske sammenhenger I praksis domineres hele området av eldre naturlig forynga barskog, selv om den er hard påvirket av tidligere plukkhogster. Mange viltarter, og særlig fuglearter knyttet til naturskog, er avhengig av større sammenhengende områder med eldre skog. Naturskog er både leveområde for slike arter, og noenlunde sammenhengende områder med naturskog brukes ved forflytning i løpet av døgnet og året. Dette da naturskogarter unngår flatehogde områder eller områder med planta kulturskog i forbindelse med forflytning. Det er derfor viktig at man ikke isolerer områdene med naturskog fra hverandre. Øst for planområdet er det et dalføre som er utbygd av hytter og vest for planområdet finnes flere større hyttefelt (Dagali, Nybu). Ved utbygging i planområdet blir et stort sammenhengende område uten utbygging gradvis utbygd med hytter. Nord for planområdet finnes Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde og Indre Vassfaret landskapsvernområde. Det er ingen begrensninger på skogsdrift utover skogsbruksloven i Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde. I det indre landskapsvernområdet er det heller ikke spesielle restriksjoner på hogstflatestørrelser eller flatehogst/plukkhogst. Hyttebygging er dog forbudt i landskapsvernområdene. Verneområdene vil bidra til å sikre viktige landskapsøkologiske sammenhenger for arter som forflytter seg øst/vest i disse åstraktene, mens planområdet vil redusere disse mulighetene, selv om dette vil kunne være vanskelig å måle. Det vurderes at den landskapsøkologiske verdien til planområdet er av middels verdi. Liten Middels Stor

19 18 Figur 11.De overordna landskapstrekk med Vassfarets verneområder vist med rødt. 3.4 Enkeltarter Det er ikke gjort spesielle artsfunn som trua arter, prioriterte arter eller lignende som tilsier at forvaltningsområder for slike bør etableres. Planområdet har derfor liten verdi for verdier av denne typen.

20 19 4 PLANENE, OMFANG- OG KONSEKVENSVURDERING Planene for området pr er vist i figuren under. Det er dette som er lagt til grunn for konsekvensvurderingen. Figur 12. Planområdet er vist over. For bedre oversikt over de enkelte formål, må man se området ved hjelp av et PDF-dokument som gir mulighet til bedre å zoome seg. Oransje områder er utbyggingsområder for hytter og grønne områder er områder for skianlegg. «Snirklede» veier øverst, er skiløyper/turveier. Utbyggingen berører i utgangspunktet ikke areal avgrenset som naturtypelokaliteter, viltområder, områder med rødlista arter (foruten kanskje et par forekomster med gubbeskjegg) eller rødlista naturtyper. Heller ikke blir kjente viltområder påvirket. Planområdet har middels verdi for landskapsøkologiske sammenhenger og forvaltningsmessig viktige viltarter. Planområdet er svært stort (om lag 14 km 2 ) og omfanget vurderes være middels negativt da det er et stort område som vil gå fra være naturområde til utbyggingsområde, men det er ingen kjente konkret verdisatte områder som blir negativt berørt av tiltaket. Det negative omfanget består av støy fra anleggsvirksomhet, beboere, hunder etc. Samt nedbygging og oppsplitting av natur med påfølgende redusert verdi og funksjon for artsmangfoldet. Naturverdiene i området er samlet av middels verdi, omfanget er middels negativt og tiltakets konsekvensgrad er middels negativ.

21 20 Vurdering av kravene i naturmangfoldloven Foreliggende utredning er en oppfølging av kravene i 8, 9 og 10. Det er gjennomført nytt feltarbeid innenfor planområdet for å vurdere om det har areal som kvalifiserer til å være naturtypelokaliteter (DN-håndbok 13, 1999, 2014) eller viktige viltområder (DN håndbok ), noe som oppfyller 8 og 9. Når nye naturområder planlegges tatt i bruk til utbyggingsformål, er det viktig at arealet først undersøkes ved hjelp av kvalifisert personell, da kun om lag 20% (estimert til være 25% i 2016) av verdifulle områder (naturtypelokaliteter) er funnet ifølge rapporten «Ressursbehov ved kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper» (Gaarder, Larsen, & Melby 2007). En undersøkelse tidlig i en planfase vil ofte medføre at ev. konflikter mellom utbygging og naturbevaring i større grad kan unngås ved at planene i større grad kan tilpasses naturverdiene på stedet. En slik fremgangsmetode imøtekommer også kravene i Naturmangfoldloven. Tiltaket er finansiert av forslagsstiller, noe som kan sies å være et bidrag til å oppfylle 11. I forhold til 10 (samla belastning) blir et stort naturområde for utbygging. Det grenser i øst og vest også mot lignende områder. På den annen side blir ikke naturtyper eller andre naturverdier som på landsbasis har liten utbredelse berørt. Det er for øvrig også opp til planmyndighet å vurdere kravene i Naturmangfoldloven, herunder om utbygging i et område kommer i konflikt med 10. I denne plansaken er også 49. (utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde) relevant. Det heter: «Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter 6». Det vurderes at utbyggingstiltak i planområdet i utgangspunktet ikke gir negativ skadevirkning for verneområdet. Det er to type tiltak som kan gi negativ påvirkning for verneområdet. a) Om rødt lys brukes i slalombakker, gatelys og bygninger, vil dette medføre lysforurensning som vil være synlig i flere mils omkrets, inkludert at det med stor grad av sannsynlighet vil ses i fra Vassfaret. Rødt lys er langbølget og er lystypen som bærer lengst. Det vil lyse opp himmelen med en type kunstig lys som forstyrrer nattehimmelen. b) Ferdsel av mennesker og hunder i skiløyper vil trolig ikke stoppe på plangrensa men fortsette inn i verneområdet. Slik aktivitet kan derfor medføre økt forstyrrelse på sårbare arter innenfor verneområdet som storfuglleiker og hekkeområder for rovfugl.

22 21 5 AVBØTENDE TILTAK OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER - Det ville være en fordel å unngå utbygging av hyttefelt generelt sett nord for kraftledningen da utbygging her vil kunne gi negativ påvirkning for eventuelt fiskeørnreir. Det ligger dessuten innenfor jaktområde for reviret for kongeørn-paret som hekker nærmest planområdet. -Naturtypelokalitet Slåttemyrtjern bør i medhold av planarbeidet sikres mot tekniske inngrep og hogst, for eksempel som ei hensynssone. Det er viktig at ikke lokaliteten berøres i forbindelse med byggevirksomhet, for eksempel at maskiner eller utstyr hensette på eller i nærheten av denne. Merking i terrenget og god oppfølging av de ansvarlige i denne fasen. -Det bør gjøres nærmere undersøkelser til forsommeren 2017 for å avklare om, og ev. hvor reir for fiskeørn finnes. -Ski- og turløyper bør ikke planlegges og bygges før fiskeørn-registreringer er gjort, dvs. i hovedsak områder nord for kraftledningen hvor det er størst sannsynlighet for at reir kan finnes. -Det må ikke brukes rødt lys i slalombakker, gatelys og bygninger da slikt medfører lysforurensning som vil være synlig i flere mils omkrets.

23 22 6 KILDER 6.1 Skriftlige kilder Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN håndbok 13-2 utgave 2006, oppdatert 2007/2014. Direktoratet for naturforvaltning, Viltkartlegging. DN håndbok 11 utgave Gaarder, G., Larsen, B. H. & Melby, M. W Ressursbehov ved kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper. Miljøfaglig Utredning, rapport 2007:15. Solvang, R Viltkartlegging i Flå kommune Beskrivelser av viltområder. Asplan Viak rapport H Offentlig rapport. 25 s. + vedlegg unntatt offentlighet 6s. Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Statens vegvesen håndbok v Digitale kilder Naturbase, naturbase.no Artskart, artsdatabanken.no, Geologiske kart, Ngu.no 6.3 Muntlige kilder Thor Erik Jelstad, rovfuglgruppa til Naturvernforbundet i Buskerud Geir Høitomt, SNO Even Knutsen, Fylkesmannen i Buskerud

24 23 7 VEDLEGG Beskrivelse av naturtypelokalitet Lokalitet Slåttemyrtjern Id Ny Naturtype (DN håndbok 13) Slåttemyr Utforming Fattig slåttemyr Verdisetting Lokalt viktig (C) Registreringsdato (siste) Innledning: Dette er en ny lokalitet og lokaliteten er sist kartlagt av naturviter Rein Midteng, Asplan Viak i forbindelse med konsekvensutredning av et hytteområde. Lokalitetsbeskrivelsen er skrevet av Midteng i februar Faktaarket følger faktaarket for slåttemyr (Dag-Inge Øien, Anders Lyngstad & Asbjørn Moen). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter et parti med myr nord for Slåttemyrtjern beliggende vest for Sprenåsen og øst for Slåttemyrbekken. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er av typen slåttemyr, utforming fattig slåttemyr. Artsmangfold: Lokaliteten domineres av bjønnskjegg. Tidspunktet for registrering vanskeliggjorde nærmere artsregistreringer. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har ikke spor fra tidligere grøftinger eller nyere tekniske inngrep. Overflata på myra er jevn, noe som er et karakteristisk trekk ved slåttemyr. Skjøtsel og hensyn: For å sikre naturverdiene best mulig, er det viktig at det ikke gjøres tekniske inngrep. Ev. gjenopptagelse av slått anses positivt. Verdibegrunnelse: Lokaliteten er under tvil vurdert som lokalt viktig (C) da dette er ei lita fattigmyr som uti fra overflatestruktur og navn tidligere har vært ei slåttemyr. Den har på tross av trolig av det er svært lenge siden den er blitt slåttet, fortsatt liten tuedannelser og bevoksning med trær og busker. Etter metodikk for verdisetting gis den låg vekt med få/svake spor etter hevd, men tilfredsstiller definisjonen på slåttemyr, dominert av fattig eller intermediær slåttemyr og <50 dekar.

25 24 Figur 13.Lokaliteten sett mot nordvest. Flat struktur med liten tuedannelse er typisk for slåttemyrer. Figur 14. Avgrensning av lokaliteten.