Formannskapet. Møteinnkalling

Transkript

1 Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. 1

2 Sakskartliste: Saksnr: Sakstittel Side PS 8/17 Spørsmål og interpellasjoner 3 PS 9/17 Rygge Airport AS - søknad om støtte fra kommunene 4 PS 10/17 Søknad om økonomisk støtte til besøk fra vennskapsbyen 58 Zacapa, Guatemala PS 11/17 Støtte til Kystlotteriet PS 12/17 Søknad om støtte til bygging av fotballbaner i Kobanê, Syria 63 PS 13/17 Spørsmål om anke av lagmannsrettsdom - seksjonering 3/70 70 nye påkoblingsgebyrer VA PS 14/17 Fartsgrenser til sjøs 92 PS 15/17 Høring om oppheving av vannscooter-forskriften 95 PS 16/17 Kontrollutvalgets årsmelding for PS 17/17 Meldinger og informasjon 137 RS 3/17 Månedsrapport for skatteinntektene til Hvaler i januar RS 4/17 Månedsrapport for skatteinntektene til Hvaler i februar RS 5/17 Godkjent protokoll fra formannskapet 142 Enkel bevertning fra kl 16:30 Eivind Norman Borge Ordfører 2

3 PS 8/17 Spørsmål og interpellasjoner 3

4 Hvaler kommune Saksnr 2017/528 - Moss Lufthavn Rygge / Rygge Airport AS - Doknr 1 Arkivkode Q65 Saksbehandler Dag Willien Eriksen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for samfunnsutvikling /17 Formannskapet /17 Kommunestyret Rygge Airport AS - søknad om støtte fra kommunene Sammendrag Rygge Airport AS søker Østfold kommunene om et tilskudd til prosjektmidler slik at man får etablert et selskap som skal arbeide for å få gjenåpnet Moss Lufthavn Rygge. Formålet med søknaden er å invitere kommunene i Østfold til å gi RA finansiell støtte til å gjennomføre et prosjekt med de aktiviteter som kreves for at selskapets formål og målsetting om å reetablere sivile flyvninger ved MLR kan realiseres. Egen søknad vil i tillegg bli oversendt Østfold fylkeskommune som regional utviklingsaktør. RAs målsetting er å gjenåpne MLR i april En rekke omfattende aktiviteter må gjennomføres innenfor en stram tidslinje for å nå dette målet. Prosjektperioden som det søkes om støtte til er fra og med februar/mars 2017 frem til og med september/oktober Aktiviteter og prosesser i perioden deretter forutsettes gjort med langsiktig kapital som kommiteres i løpet av prosjektperioden fra én eller flere tyngre industrielle investorer. Planlagt prosjektbudsjett ligger i størrelsesordenen 5-7,5 millioner kroner. Fra Hvaler kommune søkes det om kr , tilnærmelsesvis kr. 3 per innbygger. Saksopplysninger Rygge Airport AS (RA) søker Hvaler kommune om prosjektmidler til å under-støtte arbeidet som gjøres i regi av RA med å få gjenåpnet Moss Lufthavn Rygge (MLR). RAs overordnede målsetting om å få gjenåpnet Moss Lufthavn Rygge (MLR) er begrunnet i følgende økonomiske og samfunnsmessige forhold: Det er samfunnsøkonomisk gunstig å gjenåpne flyplassen. Den representerer en positiv faktor for økonomisk vekst i Østfold, Follo, grensetraktene i Sverige og Oslo syd m/tilstøtende områder. Infrastruktur generelt, og mellomstore og større flyplasser spesielt, er en viktig og positiv faktor for næringsutvikling og økt sysselsetting. MLR har et historisk opparbeidet marked på 1,6 til 1,9 millioner årlig reisende. Fly-plassen har stort sett henvendt seg til ferie- og fritidsmarkedet, samt markedet for arbeidspendlere fra utlandet. Det finnes et urealisert potensial for å utvikle et marked også for innenlandsreiser. Det regionale næringslivet utgjør en viktig del av dette. Flyplassen har hatt et positivt inntjeningsgrunnlag. Den leverte et økonomisk overskudd i sine fem siste driftsår. Det er realistisk å kunne reetablere lønnsom drift. Flyplassen på Rygge står ferdig, og «klar til bruk». All nødvendig infrastruktur for å kunne gjenåpne for sivil flyplassdrift er på plass. RA er et aksjeselskap stiftet under norsk rett og har foreløpig sitt forretningskontor i Oslo kommune. Valget av ny styreleder i selskapet er gjort nylig, og gjenspeiles ikke i firmaattesten. RAs vedtektsfestede formål er: 4

5 «Drift og utvikling av flyplass på Rygge, og enhver virksomhet i tilknytning til dette, samt deltakelse i selskaper med liknende virksomhet». RA har en ambisjon om å drive og utvikle MLR til beste for Østfold-regionen. Selskapet ledes av et profesjonelt styre med kompetanse innen luftfart, samferdsel, nærings-utvikling, økonomi, juss, politikk og andre relevante områder. Selskapet har til sammen 29 aksjonærer som representerer en bredt sammensatt gruppe av samfunnsengasjerte investorer. Status, bakgrunn og historikk RA ble etablert sommeren 2016 i lys av den varslede avviklingen av den sivile flyplassdriften på Rygge. RA har som mål å få gjenåpnet flyplassen for sivile flygninger. Helt siden det ble offentlig kjent at den tidligere flyplassoperatøren hadde besluttet å avvikle den sivile fly-plassvirksomheten har RA hatt en tett og løpende dialog med Forsvarsdepartementet (FD) om videreføring/gjenåpning flyplassen for sivil luftfart. Forretningsmodell RAs forretningsidé er å tilrettelegge for fortsatt drift av MLR basert på et driftskonsept som trafikkmessig vil være nokså likt det som var. Imidlertid ønsker RA å ha et større fokus på næringslivets behov, samt sikre at flyplassen over tid blir en enda sterkere motor for regional næringsutvikling. RAs forretningsmodell tilsier en ny og innovativ tilnærming til hvordan man kan skape merinntekter på terminalen, samt hvordan organisasjonen og driften av flyplassen kan gjøres mer produktiv og kostnadseffektiv. Det legges opp til flere inntektsbringende, digitale tjenester på terminalen som skal gi en brukeropplevelse av at «På Rygge tar vi vare på deg». På kostnadssiden skal organisasjonen gjøres mer skalérbar og fleksibel med kryssfunksjonelle stillinger. Dette vil gi en høyere produktivitet og en mer interessant og variert arbeids-hverdag for flyplassens ansatte. For å tilføre RA bransjeerfaring og ekspertise har RA en strategi om å invitere inn en større industriell investor på eiersiden i selskapet. Målet er å få med en bransjeaktør som driver stort på flyplasser innen EU/EØS-området. Markedstilnærming og strategi RA har som målsetting å reposisjonere MLR ved å nærme seg markedet med en strategi som i det lange løp kan gjøre flyplassen mer robust og bærekraftig. RA har i denne sammenhengen en annen vurdering enn hva den tidligere flyplassoperatøren hadde med hensyn til både hvordan de reisende skal betjenes, hvordan man kan samarbeide med næringslivet, og hvordan man kan samarbeide med andre reiselivsaktører i flyplassens influensområde, alt med den målsetting å få etablert nye, etterspurte ruter. Formålet med denne søknaden Formålet med søknaden er å invitere kommunene i Østfold til å gi RA finansiell støtte til å gjennomføre et prosjekt med de aktiviteter som kreves for at selskapets formål og mål-setting om å reetablere sivile flyvninger ved MLR kan realiseres. Egen søknad vil i tillegg bli oversendt Østfold fylkeskommune som regional utviklingsaktør. Prosjektperiode RAs målsetting er å gjenåpne MLR i april En rekke omfattende aktiviteter må gjennom-føres innenfor en stram tidslinje for å nå dette målet. For nærmere informasjon om tidslinjen i prosjektet vises det til vedlegg G «Nærmere spesifikasjon av tidslinjen i prosjektet det søkes om støtte til». Prosjektperioden som det søkes om støtte til er fra og med februar/mars 2017 frem til og med september/oktober Aktiviteter og prosesser i perioden deretter forutsettes gjort med langsiktig kapital som kommiteres i løpet av prosjektperioden fra én eller flere tyngre industrielle investorer. Hovedaktiviteter i prosjektperioden I tillegg til forberedelser til å oppnå konsesjon (se nærmere om dette i vedlegg H «Forhold av betydning for å oppnå konsesjon», samt vedlegg I «Brev fra Samferdselsdepartementet til Rygge 5

6 Airport AS om tilsagn om konsesjon») er de to viktigste arbeidsprosessene som RA skal beskjeftige seg med i prosjektperioden som følger: 1. Sikre inntektsgrunnlaget: Når det gjelder avtaler med flyselskaper vil det legges betydelig vekt på å oppnå bredde og variasjon i kundeporteføljen. Fokuset vil ligge på å gjøre avtaler med selskaper som ønsker å overta én eller flere ruter som tidligere var etablert ved MLR. Det er på disse rutene markedsrisikoen er lavest for nye flyselskaper ettersom det på disse rutene er opparbeidet reisevaner over en lengre periode mens flyplassen var i drift. I tillegg vil RA søke å få tilbake charteroperatører som ser Rygge som et attraktivt utgangspunkt for sine flygninger. 2. Industriell(e) investor(er): Oppkapitalisering for den langsiktige finansieringen av RA for overtakelse, gjenåpning og drift fra og med april 2018 skal gjøres ved å finne en aktør som allerede driver stort på flyplasser innen EU/EØS-området, gjerne sammen med finansielle infrastruktur investorer. Det er en målsetting å finne minst én samarbeidspartner med bransje-erfaring og ekspertise på drift av flyplasser innen de samme markedssegmentene som RA har lagt til grunn for sitt driftskonsept av MLR. RA vil være opptatt av å finne frem til en god match ved å legge vekt på at RA i tillegg til kapital fra industrielle investorer også tilføres erfaring, kompetanse og ekspertise. Det er videre en målsetting å finne investorer som ønsker å utvikle flyplassen på Rygge sammen med RA i et langsiktig perspektiv i nært samarbeid med østfoldsamfunnet og næringslivet i regionen. Team for gjennomføring av prosjektet Selskapets organisasjon vil i prosjektperioden bestå av generalforsamling, styre, arbeidende styreleder, daglig leder, samt salgs- og markedsdirektør. Øvrig nøkkelpersonell vil tilføres etter hvert som selskapet posisjoneres for å overta flyplassen og gjenåpne for drift i RA har innledet et samarbeid med det britiske selskapet Alvarez & Marsal Europe LLP og Senior Director Ole Kr. Sivertsen. Sivertsen har sin base i Oslo, og vil inngå som en del av det daglige teamet som arbeidende styreleder. Sivertsen tiltrådte formelt som ny styreleder i RA ved ekstraordinær generalforsamling 2. februar Daglig leder vil være Knut R. Johannessen. Johannessen er initiativtaker til RA og har mer enn 25 års erfaring fra luftfartsbransjen. Som salgs- og markedsdirektør er RA i ferd med å inngå avtale med en person med tung erfaring i fra norske flyselskaper. Vedkommende har innehatt stillinger i konsernledelsen av blant annet flyselskapene Norwegian og SAS. Så snart avtalen er inngått vil det være aktuelt å presentere denne personen nærmere. De tre ovennevnte personer vil utgjøre drivkraften og kontinuiteten i ledelsen og gjennom-føringen av prosjektet i I tillegg vil det leies inn annen hjelp på deltid etter behov. Denne hjelpen vil primært komme i fra personer som har sagt seg villige til å ta plass i RAs ledergruppe så snart den langsiktige finansieringen for overtakelse og gjenåpning av flyplassen er sikret. Disse personene vil på det tidspunktet gå inn i stillingene som henholdsvis flyplassjef, sikkerhetssjef, terminalsjef, HR-sjef og kvalitetssjef. Noen av funksjonene vil kunne fylles av én og samme person. Ettersom disse aktørene sitter i andre stillinger i dag vil RA presentere disse personene nærmere når man er i posisjon til det. Alle har lang, solid og relevant luftfartsfaglig bakgrunn. Budsjett for prosjektperioden Ved oppstart av prosjektet vil det gjennomføres et betydelig taktskifte i forhold til RAs tid-ligere drift. Gjennom sensommeren og høsten 2016 har RA gjennomført sonderinger som et forprosjekt for innledende avklaringer. Det etableres nå en egen prosjektorganisasjon med tre årsverk med hovedfokus på å inngå avtaler med flyselskaper og gjennomføre en transaksjon med industrielle investorer. De kalkulerte kostnadene i prosjektperioden er som følger: MNOK Innleid hjelp, lønn til prosjektmedarbeidere og 4.2 styreleder/medlemmer Konsulentbruk og kjøp av eksterne tjenester, herunder Forretningsjuridisk bistand - - Økonomisk og strategisk rådgivning - - Finansiell rådgivning - - Myndighets- og medierådgivning - 6

7 Avtaleinngåelser, salg-, markedsføring, reise, overnatting og 0.7 representasjon Kontorhold, telefon, IT, hjemmeside, regnskap og annen administrasjon 0.8 Sum kostnader 7.5 Et bredt og sterkt regionalt forankret eierskap av RA, der alle Østfold-kommunene bidrar økonomisk med et tilskudd til prosjektet vil gjøre det lettere å få inn industrielle investorer fra utlandet. Slike investorer vil normalt være opptatt av det nettverket som er etablert gjennom eierskapet på operatørselskapet, samt styrken i de politiske og kommersielle relasjonene som er etablert til aktørene i flyplassens influensområde. For en industriell investor vil et bredt regionalt eierskap på operatørselskapet bety mye, og øke sannsynligheten for at det oppnås sterke og positive relasjoner til omverdenen. Prosjektmidler fra kommunene i regionen i form av finansiell støtte vil bety minst like mye, om ikke mer. Prosjektperioden er således forutsatt finansiert med tilførsel av prosjektkapital fra følgende tre kapitalkilder: Påfyll fra dagens aksjonærer: RAs eksisterende aksjonærer inviteres til å tegne seg i en pågående emisjon nå i februar. Det forventes at brorparten av de mest ressurssterke aksjonærene vil delta i denne. Tegning av nye aksjonærer: Det legges opp til at det gås bredt ut i Østfold-regionen. Næringsdrivende og private investorer inviteres til å tegne seg. Alle de 18 kommunene i Østfold inviteres til å være døråpnere i sine respektive kommuner og sette RA i kontakt med interesserte bedrifter og private investorer i nærmiljøet. Så mange som mulig av de næringsdrivende aktørene i Østfold ønskes med som medeiere i RA. Kommunalt tilskudd: Det søkes om et tilskudd til prosjektet fra de 18 kommunene i Østfold. Søkt beløp for kommunene settes til kr. 3 per innbygger. Beløpet er et referansetall, og på ingen måte ment som et absolutt kriterium. Det viktigste er at hele østfoldsamfunnet slutter rekkene, og at alle kommunene bidrar, om det så fra enkeltkommuner kun bevilges et symbolsk beløp. Det sendes egen søknad til Østfold fylkeskommune som regional utviklingsaktør. Forutsetning om fullfinansiering av prosjektet Tilsvarende søknader som denne vil bli oversendt alle de øvrige kommunene i Østfold, samt en egen søknad til Østfold fylkeskommune. I tillegg til de midler som bevilges av regionens kommuner vil RA som nevnt ovenfor gjennomføre en kapitalutvidelse som vil henvende seg både til eksisterende og nye potensielle aksjonærer som inviteres til å delta. På ekstraordinær generalforsamling i RA 2. februar 2017 ble det vedtatt å utvide kapitalen i selskapet med minimum kr , maksimum kr Det legges opp til at tilgjengeligheten til all kapital som kommiteres fra kommunene gjøres betinget av at et tilstrekkelig totalbeløp oppnås for å finansiere hovedaktivitetene i prosjekt-perioden. Risiko- og usikkerhetsmomenter Alle prosjekter er beheftet med risiko og usikkerhet. Prosjekter for næringsutvikling er intet unntak. De største risikofaktorer som er identifisert i forbindelse med realiseringen av prosjektet beskrevet i denne søknaden er vurdert til å være følgende: Kostnader Muligheten for gjennom endelige avtaler å oppnå en kostnadsmodell som underbygger en lavere og mer konkurransedyktig pris for flyselskapene enn tidligere. Risikoreduserende moment: RA har etablert en fruktbar og konstruktiv dialog med forsvarssektoren. Dialogen gir selskapet grunn til å tro at det er realistisk å få etablert mer kostnadseffektive avtaler. Inntekter Sikring av et bærekraftig inntektsgrunnlag gjennom avtaler med flyselskaper og etablering av et tilstrekkelig attraktivt tilbud. Risikoreduserende moment: RA har lagt ut følere hos flere flyselskaper som gir selskapet grunn til å tro at det vil være mulig å inngå avtaler med flere aktører. Det at det ene dominerende flyselskapet som tidligere hadde et rutetilbud ved MLR er ute gir helt andre muligheter for å få nye flyselskaper inn. Marked Markedsrisiko knyttet til sikring av tilstrekkelig passasjervolum gjennom den faktiske 7

8 etterspørsel. Risikoreduserende moment: Det faktum at flyplassen tidligere har klart å etablere et trafikkvolum på 1,6-1,9 millioner reisende per år tilsier at i hvert fall dette markedet har vært der, og mest sannsynlig er der fortsatt. Selv om billettprisene ikke nødvendigvis vil ligge like lavt som tidligere så har flyplassen historisk sett vist at det finnes et marked. Tidslinje Innhenting av langsiktig finansiering for oppstart og drift kan ta lenger tid enn forutsatt. Risikoreduserende moment: RA har vært i kontakt med ulike aktører i EU/EØS-områ-det som under de riktige forutsetninger kan være interesserte i å innlede et samarbeid med RA. Organisasjon Oppbygging av påkrevet organisasjon med tilstrekkelig kvalifisert driftspersonell, samt uforutsett bortfall av nøkkelpersonell. Risikoreduserende moment: RA vil i sin rekruttering av medarbeidere ta utgangspunkt i det store antallet kvalifiserte personer som mistet jobben i forbindelse med nedleggelsen av MLR, og som tidligere var ansatt ved flyplassen. For øvrig har RA allerede identifisert og knyttet til seg de 4-5 nøkkelpersonene som trengs for å oppnå teknisk-operativ godkjenning. Støttebeløp Fra Hvaler kommune søkes det om kr. 3 per innbygger. Tallet på kr. 3 per innbygger er ment som et referansetall. Kommunene står selvsagt helt fritt til å bevilge det nevnte beløp, eller et beløp som er høyere eller lavere. Det viktigste er at kommunen faktisk velger å støtte økonomisk opp om RAs initiativ til å få gjenåpnet MLR. Det er av stor betydning for RA at resultatet av kommunens behandling av søknaden medfører at samtlige kommuner i Østfold inntar samme posisjon, og beslutter å innvilge søknaden. Rådmannen tar ikke stilling til Hvaler sin andel i denne saken men overlater det til formannskapet å vurdere. Vedlegg 1. Firmaattest for Rygge Airport AS 2. Presentasjon av styret i Rygge Airport AS 3. Oversikt over aksjonærer i Rygge Airport AS 4. Status og bakgrunnsinformasjon om Rygge Airport AS 5. Overordnede forutsetninger for gjenåpning av Moss Lufthavn Rygge 6. Markedsstrategi for Rygge Airport AS 7. Forhold av betydning for å oppnå konsesjon 8. Brev fra Samferdselsdepartementet til Rygge Airport AS om tilsagn om konsesjon 9. Oversikt over forkortelser benyttet i søknad om prosjektstøtte 10. PowerPoint-presentasjon: Gjenåpning av Moss Lufthavn Rygge Vurdering Rådmannen finner det naturlig at Hvaler kommune går inn med kapital og støtte til Rygge Airport AS sammen med de øvrige kommunene i Østfold i et forsøk på å få gjenåpnet Moss Lufthavn Rygge. Søknaden til kommunene er grundig og omfattende og gir et godt bilde av eierskap, formål, fremdriftsplan og økonomi. Det kommunale tilskuddet er ikke tenkt å være avgjørende for gjennomføringen, men det er av stor betydning at alle kommunene støtter opp om tiltaket. Engasjementet fra det offentlige Østfold ligger til grunn for den jobben selskapet skal gjøre for å få hentet inn nødvendig driftskapital og fremtidige avtaler med flyselskaper. Rådmannens forslag til vedtak Hvaler kommune støtter Rygge Airport AS sitt arbeid med å gjenåpne Moss Lufthavn Rygge og støtter prosjektet med x kroner pr innbygger. Midlene tas fra formannskapets disposisjonskonto som beløper seg til kroner før dagens møte. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann 8

9 9

10 10

11 Vedlegg B Presentasjon av styret i Rygge Airport AS Ole Kristian Sivertsen Styreleder Ole Kristian Sivertsen har bred industrierfaring fra ledende stillinger som finansdirektør i Agility Group AS, Umoe Group AS, Aker Kvaerner E&C m.fl., samt daglig leder for Kvaerner Financial Services AS og Umoe BioEnergy ASA. Han har også erfaring fra en rekke styreverv i industri- og investeringselskaper. Ole jobber i dag som Senior Director for Alvarez & Marsal Europe LLP, et internasjonalt og globalt dekkende rådgivningselskap innen endringsledelse, finansiell, strategisk og operasjonell restrukturering, risikostyring og forbedringsprosesser. Han er utdannet økonom ved Handelshøyskolen BI. Knut R. Johannessen Daglig leder og styremedlem Knut R. Johannessen er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI med spesialisering innen markedsføring og logistikk. Han er også kommersiell pilot med mer enn 6000 flytimer bak seg, og har en ATPL som er det høyeste trafikkflygersertifikatet, samt en klasserettighet for blant annet Boeing B Knut har hatt flere ulike lederposisjoner i luftfartsbransjen. Knut var i sin tid generalsekretær i Oslo City Centre Airportprosjektet, og har bred erfaring fra ledelsesrådgivning spesialisert innen gründerselskap og start-up s, og erfaring som bedriftsrådgiver og konsulent for restrukturerings- og omstillingsprosesser i næringslivet. Han er styreleder og medgründer i stiftelsen Jet Aid eier av Rapid Airlift AS Vedlegg B til søknad fra Rygge Airport om prosjektstøtte Side 1 av 3 11

12 Einar Skaarseth Enger Styrets nestleder Einar S. Enger er en norsk næringslivsleder og gårdbruker som fra 2011 er styreleder i Felleskjøpet. Han var i ti år konsernsjef i NSB. Einar er utdannet sivilagronom fra Norges landbrukshøgskole på Ås og har tidligere jobbet innenfor Landbrukssamvirket. Han har vært direktør i TINE og jobbet i ledelsen i Gilde. Einar ble i mai 2016 valgt som ny styreleder Gjensidigestiftelsen. I statsråd 2011 ble han utnevnt til medlem av 22. julikommisjonen. Ingvild R. Myhre Styremedlem Ingvild Myhre er utdannet sivilingeniør fra NTNU i Trondheim. Hun har erfaring fra ledende stillinger innen privat og offentlig sektor. De siste 4 årene har hun ledet Network Norway som hun var med på å etablere som Norges 3. største mobiloperatør. Hun har tidligere hatt ledende stillinger innen både energi- og IKTsektoren, bla adm. dir. i Alcatel Telecom og Telenor Mobil. Hun har også 17 års erfaring fra styrearbeid innen privat og offentlig sektor, store og små bedrifter, nasjonale og internasjonale. Ingvild har lang fartstid som styrerepresentant i store, velkjente bedrifter og organisasjoner, blant disse finner vi Norsk Hydro, Folketrygdfondet, Hurtigruten ASA, Kongsberg Satellite Services AS, Norlandia Care Group AS, Multiconsult og Norges Forskningsråd. Hun er også styreleder for blant annet Ice Communication Norge AS, Teknisk museum og Velferdsfabrikken AS Vedlegg B til søknad fra Rygge Airport om prosjektstøtte Side 2 av 3 12

13 Kristin Hjelmaas Valla Styremedlem Kristin Hjelmaas Valla er advokat med bred erfaring innen konkurranserett. Hun er partner i advokatfimaet Kvale hvor hun leder selskapets EU/EØS- og konkurranserettsavdeling. Kristin har bred erfaring fra en rekke konkurranserettsoppdrag, herunder fusjoner og oppkjøp, kartellsaker og leniency-prosesser, dominanssaker, compliance, vurderinger av ulike typer samarbeidsavtaler, joint ventures, samt ulike former for distribusjon. I tillegg yter Kristin bistand innenfor offentlige anskaffelser, statsstøtte og andre EU/EØS-relaterte problemstillinger, regulatoriske spørsmål innenfor life science, telekom og energi, markedsføringsrett og forvaltningsrett. Hun har også erfaring med korrupsjonsspørsmål og granskninger. Kristin har bistått klienter innen en rekke sektorer og bransjer og har i en årrekke blitt rangert blant Norges fremste advokater innen sitt fagfelt i internasjonale kåringer. Øystein Høsteland Sundby Styremedlem Øystein Høsteland Sundby er havnesjef ved Moss havn og har erfaring fra økonomistyring i offentlige virksomheter, sykehus og infrastruktur. Fra sin tid i Avinor har Øystein både arbeidet med økonomistyring (budsjett, investerings- og resultatoppfølging) og kommersiell utvikling. Øystein har og har hatt flere styreverv innenfor eiendomsselskap og næringsutvikling, samt engasjement i frivillige organisasjoner. Han er utdannet innen økonomi- og ressursforvaltning fra NLH (nå NMBU) og har senere gjennomført lederutviklingsprogram Vedlegg B til søknad fra Rygge Airport om prosjektstøtte Side 3 av 3 13

14 Vedlegg C Oversikt over aksjonærer i Rygge Airport AS Kontaktperson Aksjonær Adresse Postnr. / sted Beløp Eierandel 1. Anne-Grete Strøm-Erichsen AGSE Consulting AS Hjellestadnipen Bergen Kr % 2. Arne Skard Selv Sandesundsveien Sarpsborg Kr % 3. Bjørn Grepperud Selv Gartnerveien Bekkestua Kr % 4. Dagfinn Harlem Harlem AS Heggveien Rakkestad Kr % 5. Einar S. Enger Selv Haugsten, Strømfossvn Rakkestad Kr % 6. Espen Kolflaath Dekano Invest AS Vestre vei Nesøya Kr % 7. Even Andre Karlsen Pretec Group AS Kikkutveien Sarpsborg Kr % 8. Haakon Sæter Selv Tyrihjellveien Gml Fr.stad Kr % 9. Harald Mathias Løvlie Selv Agathe Grøndahls gt Oslo Kr % 10. Helle Marie Resen-Fellie Selv Hovsveien Askim Kr % 11. Ingvild R. Myhre Uroboros AS, c/o I. Myhre Hoffsjef Løvenskiolds v. 23A 0382 Oslo Kr % 12. Jacob Natvig Skolleborg Arabo Invest AS Skolleborg Gård 1798 Aremark Kr % 13. Jan Petter Sissener Cousi Invest AS Ryghs vei Oslo Kr % 14. John Arne Grøsland Rabekkgata Holding AS Pb 4218 Nydalen 0401 Oslo Kr % 15. Jon Arild Resen-Fellie Selv Hovsveien Askim Kr % 16. Knut R. Johannessen Flightline AS Hovseterveien 52 B 0768 Oslo Kr % 17. Kristian Nesbak Nesbak AS Høyfjellsåsen Nesøya Kr % 18. Lars S. G. Andersen Selv Engelsvikenveien Engelsviken Kr % 19. Morten E. Astrup Surfside Holding AS c/o Bjørgvin AS, pb 1357 Vika 0113 Oslo Kr % 20. Ove Christian Norheim Ochrino AS Blåsbortveien 19 B 0873 Oslo Kr % 21. Per Andreas Vogt Coulant AS Utsynet Moss Kr % 22. Riulf Rustad Ousdal AS Nedre Vollgate Oslo Kr % 23. Roger Larsen Com Islands Invest AS Postboks Moss Kr % 24. Rune Pedersen Selv Kapellveien 133 A 0493 Oslo Kr % 25. Svein Aaser Saa Capital AS Harestien Drøbak Kr % 26. Sverre Leiro Selv Skogliveien Grålum Kr % 27. Sverre Morten Blix Selv Spiralen Oslo Kr % 28. Sverre Tyrhaug Selv Nordraaks gt Oslo Kr % 29. Widar Salbuvik Wisa Holding AS Haakon VII s gt Oslo Kr % Vedlegg C til søknad fra Rygge Airport om prosjektstøtte Side 1 av 1 14

15 Vedlegg D Status og bakgrunnsinformasjon om Rygge Airport AS Selskapets ledelse Rygge Airport AS (RA) ledes av et profesjonelt styre pt. bestående av Ole Kr. Sivertsen (styreleder), Einar S. Enger (nestleder), Ingvil R. Myhre, Kristin Hjelmaas Valla, Øystein Høsteland Sundby og Knut R. Johannessen. Sistnevnte er også engasjert som daglig leder for selskapet. Fire av selskapets styremedlemmer er også medeiere i selskapet. Da selskapet ble etablert var tidligere forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen styreleder. Ole Kr. Sivertsen ble valgt som ny styreleder i februar 2017 grunnet en lengre sykemelding av tidligere styreleder. Selskapets aksjonærer Aksjonærene i RA består av totalt 29 privatpersoner som enten direkte eller gjennom sine respektive selskaper har gjort et innskudd på kr hver og én på kr Dette utgjør en eierandel på ca. 3,52% hver og 1,41%. Aksjonærgrupppen består utelukkende av privat kapital. Alle aksjonærene har en tilknytning til Rygge og/eller Østfold. I gruppen finnes det flere kjente, tyngre aktører fra norsk nærings- og samfunnsliv. Alle deler en visjon om at befolkningen og næringslivet i Østfold fortjener sin egen sivile flyplass på Rygge. Selskapets virksomhet og kapital RA er p.t. organisert som et prosjektselskap. Virksomheten består i å inngå nødvendige avtaler som trengs for å komme i gang med ny sivil flyplassvirksomhet på Rygge. Selskapet har p.t. en aksjekapital på kr Kapitalen er fullt innbetalt og hele kapitalen er stilt til disposisjon for selskapets formål. Selskapet har i februar 2017 vedtatt å utvide kapitalen med minimum kr , maksimum kr Nøkkelpersoner for teknisk-operativ godkjenning RA har identifisert alle de nøkkelpersonene som trengs i ledelsen av selskapet for å oppnå teknisk-operativ godkjenning fra Luftfartstilsynet, og som vil inngå i selskapets ledergruppe så snart selskapet er oppkapitalisert og i posisjon til å ansette. Dette gjelder følgende stillingsfunksjoner: Daglig leder Salgs- & markedssjef Flyplassjef Sikkerhetssjef Terminalsjef Kvalitetssjef HR-sjef Noen av funksjonene vil la seg kombinere. Kandidatene som er identifisert er alle aktører med lang bransjeerfaring og tung luftfartsfaglig kompetanse innenfor sine respektive ansvarsområder Vedlegg D til søknad fra Rygge Airport om prosjektstøtte Side 1 av 2 15

16 Politiske og kommersielle kontaktflater RA har etablert verdifulle politiske og kommersielle kontaktflater både regionalt i flyplassens influensområde og i bransjen, og har opparbeidet seg betydelig kunnskap om hva som kreves for å komme i gang med ny flyplassdrift på Rygge. Tilsagn om konsesjon Samferdselsdepartementet har gitt RA tilsagn om konsesjon for drift av Moss Lufthavn Rygge. Så snart RA tilfredsstiller alle formelle krav i luftfartsloven med tilhørende forskrifter for drift av flyplassen vil departementet kunne meddele selve konsesjonen. --- Slutt Vedlegg D til søknad fra Rygge Airport om prosjektstøtte Side 2 av 2 16

17 Vedlegg E Overordnede forutsetninger for gjenåpning av MLR Forsvarets behov I tillegg til å tilrettelegge for sivile flygninger er det nødvendig for RA å sikre en flyplassløsning som fullt ut dekker den minimumsløsning som Forsvaret til enhver tid måtta ha behov for, jf. de avtaler som var etablert mellom Staten og den tidligere flyplassoperatøren. Disse avtalene dreide seg i hovedsak om leie av infrastruktur (rullebane, flyoppstillingsplasser, tårn, brannstasjon), leie av materiell, leveranse av diverse vedlikeholdstjenester fra Forsvaret til flyplassoperatør, samt flyplassoperatørens drift av BRP-tjenesten for Forsvaret og for den sivile delen av flyplassen. Forsvarets egen organisasjon opprettholder i dag en beredskap for BRP-tjenesten. Denne er i dag nedskalert til kun å dekke Forsvarets eget behov basert på militære krav og ikke sivile. Dagens status på flyplassanlegget Anlegget som trengs for å drive sivil flyplassvirksomhet er eiet av to aktører; Staten v/ Forsvarsbygg (FB) og Rygge Sivile Lufthavn AS (RSL). RSL var forrige operatør av MLR. FB eier infrastruktur som rullebane, taxebaner, flyoppstillingsplasser, tårn, brannstasjon, m.m.. RSL eier terminalbygget og parkeringshuset. Begge de to sistnevnte byggene er regulert til sivilt flyplassformål, og leier grunn av FB. Luftforsvaret (LF) står for dagens drift. Driften har i dag utelukkende et militært formål, og er verken dimensjonert for eller godkjent for sivil trafikk. Opsjonsavtale med Forsvarssektoren I slutten av oktober 2016 underskrev RA en opsjonsavtale med Forsvarssektoren som ga selskapet en eksklusiv rett til å tiltre et sett av underliggende avtaler som var fremforhandlet med underliggende etater (Luftforsvaret, Forsvarsbygg og Forsvarets Materielladministrasjon) om drift av flyplassen. Opsjonen utløp og kunne ikke tiltres ettersom RA innen fristens utløp ikke var i posisjon til å oppfylle vilkårene. Et av vilkårene var å ha oppnådd disposisjonsrett til terminalbygget. Nye forhandlinger med FD I forbindelse med prosjektet som det nå søkes om støtte til vil RA forhandle frem en ny avtale med Forsvarssektoren. RA s vurdering er at premissene for tilgangen til terminalbygget nå vesentlig ligger hos FD sammen med banken DNB som har pant i den sivilt eide bygningsmassen. RA vil basert på nylige samtaler med FD snarlig forsøke å forhandle frem en betinget endelig avtale som også vil kunne innkludere terminalbygget. FD har bedt RA redegjøre for tidslinjen og gjennomføringsplanen frem mot åpning, samt hvilken prosjektfinansiering selskapet vil ha til disposisjon. Når dette er sikret tilstrekkelig ventes forhandlingene med FD å kunne sluttføres. FD har signalisert at de foretrekker å inngå avtale om drift av flyplassen med en regionalt forankret flyplassoperatør fremfor å finne frem til andre potensielle drivere av flyplassen Vedlegg E til søknad fra Rygge Airport om prosjektstøtte Side 1 av 2 17

18 RA tilsikter et regionalt eierskap på flyplassen En viktig forutsetning for FD for å skulle inngå endelig avtale med RA, er RAs plan om å åpne opp eierskapet på selskapet, og forankre dette bredt blant lokale bedrifter, private investorer og andre næringsdrivende i Østfold-regionen. I tillegg fremstår strategien om å få inn en industriell investor med betydelig bransjeerfaring og ekspertise på drift av flyplasser å være lettere å realisere gjennom et selskap som selv har arbeidet målrettet for å oppnå en regional forankring på eierskapet fremfor å gå direkte til en utenlandsk operatør. Grunnlag for videre drift For å kunne gjenåpne flyplassen for sivil rutetrafikk må det etableres et grunnlag for videre drift som tilfredsstiller de tekniske, økonomiske, juridiske og organisasjonsmessige krav som stilles av luftfartsmyndighetene. Når dette grunnlaget er etablert i regi av RA kan det gis konsesjon for drift av flyplassen fra Samferdselsdepartementet (SD) og teknisk-operativ godkjenning fra Luftfartstilsynet (LT). RA har allerede mottatt tilsagn om konsesjon fra SD. I tillegg har RA etablert en konstruktiv dialog med LT om de tekniske og operative krav som skal tilfredsstilles, og i denne forbindelse startet prosessen med å oppnå teknisk-operativ godkjenning. Formell søknad om godkjenning vil sendes så snart RA er i posisjon til det. Kontraktsinngåelse med underleverandører vil skje så snart den store kapitalen er kommitert. Tilrettelegging av de kommersielle tjenestene og servicetilbudet på terminalen som taxfree-butikk, restaurant, kiosk og andre utsalgssteder vil følge deretter. Oppdatering av businesscase Det er utarbeidet et veldokumentert forretningscase som er blitt benyttet i dialogen med potensielle investorer som ønsker å ta et langsiktig engasjement på Rygge sammen med RA. En av de industrielle investorene som det er innledet en dialog med har sitt sete i London, og har allerede vært på besøk i Norge og deltatt på en visning av flyplassanlegget på Rygge. I tiden fremover vil noe ressurser brukes på å oppdatere businesscase et og gjøre forutsetninger og tallmateriale enda mere robust. Tilgang til terminalbygg og parkeringshus RA har så vidt påbegynt opparbeidingen av markedet og innledet en dialog med flyselskaper som har vist interesse for å videreføre tidligere flyruter til og fra Rygge. Dette arbeidet er satt på vent i påvente av en nærmere avklaring av tilgangen til terminalbygget og parkeringshuset. Spørsmålet om tilgang til bygningsmassen synes nå å løse seg gjennom øvrige aktører som har en interesse i at den sivile flyplassvirksomheten gjenopptas. Bygningsmassen eies av RSL, og er oppført på festet grunn. FB står som eier av tomten hvor bygningsmassen er oppført. Bygningsmassen er belånt og pantsatt til fordel for DNB. Gjennom en dialog med disse interessentene forventer RA at nødvendige avtaler om tilgang til bygningsmassen snarlig vil kunne inngås Vedlegg E til søknad fra Rygge Airport om prosjektstøtte Side 2 av 2 18

19 Vedlegg F Markedsstrategi for Rygge Airport AS Fase 1 Tilbake til der man var for ferie- og fritidsmarkedet MLR En stor flyplass i norsk sammenheng Det kan konstateres at MLR har hatt evnen til å generere mellom 1,6 og 1,9 millioner passasjerer årlig. Kun fem flyplasser i Norge har et større volum. (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø). Nettopp på grunn av størrelsen på dette volumet, at det er et historisk faktum, og ikke bare en prognose, samt at flyplassen har hatt en posisjon i markedet over flere år, gjør at RA vurderer det som realistisk å få inn nye flyselskaper som er villige til å reetablere et tilbud. Tilbudet kan bygges opp langs flere av de samme rutene som før ved at disse rutene flys «i revers» inn til Rygge av selskaper med base ute i Europa. Målsettingen for RA er å få trafikkvolumet ved MLR snarest mulig tilbake til tilnærmet det samme trafikkvolum som flyplassen hadde forut for at den stengte i Det tas som utgangspunkt at rutetilbudet i første runde vil bygges opp igjen på ruter/destinasjoner som tidligere ble tilbudt fra flyplassen. Mulighet for en diversifisert kundeportefølje Det vil være en klar målsetting å unngå å bli ensidig avhengig av ett flyselskap slik MLR tidligere har vært, og i stedet få etablert en mer diversifisert kundeportefølje. Dette vil gi flyplassen flere ben å stå på, og også gi den en sterkere og mer attraktiv posisjon i markedet. Fase 2 Nye ruter og destinasjoner for næringslivet Både innland og utland Så snart et tilfredsstillende trafikkgrunnlag er etablert vil RA i tett dialog og samarbeid med næringslivet i regionen ta sikte på å få åpnet nye destinasjoner (både innland og utland) og nye ruter med en frekvens som gjør tilbudet attraktivt og brukervennlig. Det forutsettes at trafikkvolumet for alle trafikkformer (rute, charter, frakt og VIP/taxi/allmennflyging) holdes innenfor de samme rammer som gjaldt for konsesjonen som var tildelt tidligere flyplassoperatør. Utvikling av «Convenience»-segmentet MLR var før den stengte i fjor en utpreget ferie- og fritidsflyplass, med et sterkt fokus på lavprismarkedet som sekundærflyplass for Gardermoen. For RA er det i større grad en målsetting å fremheve og videreutvikle flyplassens unike kvaliteter som liten, enkel og effektiv samtidig som fokuset rettes mer mot det voksende «convenience»-markedet som preges av at tilbudet skal være praktisk, enkelt og lettvint. Med den riktige implementeringen av markedsstrategien vil man etter RAs vurdering kunne utvikle en meget sterk konkurransekraft på dette området Vedlegg F til søknad fra Rygge Airport om prosjektstøtte Side 1 av 2 19

20 Andre inntektsstrømmer frakt, charter og VIP/taxi Det vil også være en målsetting å gjøre flyplassen interessant for charter, frakt og VIP/taxi («General Aviation»). Disse bransjesegmentene er ikke på langt nær like store som ruteflysegmentet, men representerer like fullt verdifulle inntektsstrømmer som vil gjøre flyplassen mindre sårbar, og mer lønnsom. Fase 3 En innfallsport til Østfold-regionen Ikke bare fra, men også til Østfold I tillegg til å tilrettelegge for et variert tilbud av rute- og charterflygninger ut fra flyplassen tilpasset markedet i flyplassens influensområde vil det på lang sikt også være en målsetting å utvikle MLR til å bli en naturlig innfallsport til Østfold. På lang sikt ønsker RA å utvikle MLR til å bli en destinasjon i seg selv slik at flytilbudet ikke bare er tilpasset etterspørselen i flyplassens influensområde / nedslagsområde og trafikken ut, men også kan fungere som en innfallsport til Østfold og en sterkere motor for utvikling av reiselivet i regionen. Integrasjon av reiselivstilbudet RA som integrator For å kunne realisere denne målsettingen mener RA at en av de viktigste suksessfaktorene vil være at RA selv som operatør av flyplassen påtar seg rollen som pådriver for denne utviklingen. Blant annet vil rollen og ansvaret innebære å integrere reiselivstilbudet i regionen i samarbeid med tilbydere av attraksjoner, severdigheter, opplevelser, overnattingsmuligheter og aktivitetstilbud. Tett samarbeid med reiselivet Rollen som integrator ønsker RA å påta seg i nært samarbeid med de ulike reiselivsaktørene i regionen, hvor tilbudene integreres, pakketeres og prissettes i tråd med forutgående analyser av etterspørselen i de markedssegmentene man ønsker å tiltrekke seg fra utlandet. RA ser det som naturlig at selskapet som operatør av flyplassen tar en proaktiv rolle som pådriver og integrator for dette arbeidet. RA har i denne sammenhengen som målsetting at MLR skal kunne speile alle Østfolds «skjulte perler», opplevelsestilbud, attraksjoner og overnattingsmuligheter. --- Slutt Vedlegg F til søknad fra Rygge Airport om prosjektstøtte Side 2 av 2 20

21 Vedlegg H Forhold av betydning for å oppnå konsesjon I det følgende gjennomgås aktuelle forhold knyttet til lovmessige krav for å få konsesjon for drift av Moss Lufthavn Rygge. RA har tatt spørsmålene opp med relevante myndigheter, og er i dialog med Samferdselsdepartementet som konsesjonsgiver og Luftfartstilsynet som fagorgan for teknisk-operativ godkjenning. Ad selve søknaden om konsesjon RA har siden sin etablering hatt en tett og konstruktiv dialog med samferdselsmyndighetene. Selskapet har mottatt tilsagn om konsesjon. Det er søkt om varighet på konsesjon for landingsplass til offentlig bruk for et tidsrom på 20 år i tråd med hovedregelen. Reguleringstekniske forhold RA understreker at det ikke er aktuelt for RA å søke om omregulering av arealet eller bruksendring av bygningsmassen som skal benyttes til sivil flyplassvirksomhet. For reguleringstekniske formål legger RA til grunn det samme driftskonseptet som var etablert frem til flyplassen stengte i oktober Opplysninger om området der lufthavnen ligger RA er i en prosess med FD og FB for å avklare forutsetningene for å kunne tre inn i eksisterende festeavtaler knyttet til grunnen, jf. Bestemmelser for sivil luftfart (BSL) E 1-1, 9, bokstav a. Jf. samme paragraf, bokstavene b, c og d om oversiktskart og reguleringsplan vises det til tidligere konsesjonssøknad fra forrige flyplassoperatør og forhold som var gjeldende forut for flyplassens nedleggelse. Opplysninger om lufthavnens anvendelse og utvikling Det forutsettes at de forhold som var gjeldende forut for flyplassens nedleggelse og stengning i oktober i fjor videreføres uendret, jf. BSL E 1-1, 10. Konsekvens- og miljøutredning m.v. Det vises til utredninger og beregninger som er gjort i forbindelse med tidligere konsesjonssøknader for MLR, samt den løpende rapportering som tidligere operatør av lufthavnen har vært underlagt og som er oversendt relevante myndigheter og fagorganer, jf. BSL E 1-1, 11. Tilleggskrav for landingsplasser til offentlig bruk Om konsesjonssøkers organiseringsform, økonomiske status og administrative oppbygning, jf. BSL E 1-1, 12, bokstav a, vil det være aktuelt å komme tilbake med en grundig redegjørelse for disse forholdene overfor konsesjonsgiver. Prosjektets investeringskostnader og finansieringsplan, jf. samme paragraf, bokstav b, vil i stor grad avhenge av hvilken avtale det er mulig å oppnå for tilgang til og overtakelse av nødvendig bygningsmasse. Det er FD og FB, samt DnB som pantehaver i terminalbygg og parkeringshus, som RA nå forholder seg til. Så snart disse forholdene er avklart vil RA komme tilbake til konsesjonsgiver med en grundig redegjørelse Vedlegg H til søknad fra Rygge Airport om prosjektstøtte Side 1 av 2 21

22 Om forventede driftsutgifter Om de forventede driftsutgifter for landingsplassen, jf. samme paragraf, bokstav c, vises det til historiske forhold hvor det for de fem siste årene fremgår at MLR er blitt drevet med et positivt økonomisk resultat med svakt stigende trend. Om forventede inntekter Det anslås at inntekter i form av lufthavnavgifter og andre inntekter ved lufthavnen, jf. samme paragraf, bokstav d, i løpet av ikke mange sesonger vil nærme seg det samme inntektsnivået som MLR hadde i sitt siste driftsår før den stengte, altså en omsetning på ca. MNOK Slutt Vedlegg H til søknad fra Rygge Airport om prosjektstøtte Side 2 av 2 22

23 Rygge Airport AS c/o Knut R. Johannessen Hovseterveien 52B 0768 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/ Konsesjon for å drive ny sivil virksomhet ved Moss lufthavn, Rygge 1. Innledning Samferdselsdepartementet viser til tidligere kontakt med Rygge Airport AS om vilkårene for å gi konsesjon til videre kommersiell drift av Moss Lufthavn, Rygge. Bakgrunnen er at Rygge sivile lufthavn AS (RSL) har varslet at de vil stanse ordinær drift ved utløpet av oktober Som tidligere signalisert er Regjeringen positiv til videre drift av lufthavnen, og Samferdselsdepartementet vil gi konsesjon med tilnærmet samme innhold som den RSL har i dag forutsatt at vilkårene nedenfor oppfylles. 2. Vilkår For å få konsesjon til å drive flyplass må man dokumentere at man har eksklusiv rett til å benytte området som landingsplass. Dette følger av forskrift 11. januar 2007 nr. 40 om konsesjon for landingsplass (konsesjonsforskriften) 3 tredje ledd. I denne konkrete saken innebærer det at Rygge Airport AS må vise at selskapet har juridisk rett til bruk av flyplassen i vid forstand rullebaner, taksebaner, oppstillingsplasser, terminalbygning og parkerings-plasser. Dette krever avtaler om kjøp eller leie med de som i dag eier eiendeler eller innehar andre rettigheter som er nødvendige å inneha for å drive flyplassen. Avtaler om viktig tjenestekjøp bør også dokumenteres. Rettighetene må minst ha karakter av en rettslig bindende opsjon, og det må dokumenteres hvordan opsjonen kan/vil bli benyttet. Det må videre legges frem informasjon som viser at tiltaket er kommersielt bærekraftig gjennom etableringsfasen. Informasjonen må inneholde et grovt driftsbudsjett, og budsjettet bør være tilstrekkelig detaljert til at det er mulig å danne seg en oppfatning av realismen i tiltaket. Postadresse Kontoradresse Telefon* Luft- post- og Saksbehandler Postboks 8010 Dep Akersg teleavdelingen Morten Foss 0030 Oslo Org no postmottak@sd.dep.no

24 Inntektene bør være knyttet til en grov plan for trafikkutvikling, jf. konsesjons-forskriftens 12. Endelig må det legges frem opplysninger som setter Luftfartstilsynet i stand til å bekrefte at det er innledet en prosess som, basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering, gjør det sannsynlig at teknisk/operativ godkjenning, og andre sentrale tillatelser etter luftfarts-lovgivningen, vil bli gitt. 3. Konklusjon Samferdselsdepartementet vil gi konsesjon med tilnærmet samme innhold som gjeldende konsesjon forutsatt at betingelsen ovenfor innfris. Med hilsen Tove Flølo (e.f.) ekspedisjonssjef Morten Foss fagdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2 24

25 Vedlegg J Oversikt over forkortelser benyttet i søknad om prosjektstøtte BRP ENRY FB FD FMA ICAO IATA LF LT MLR RA RSL RYG SD Brann-, redning- og plass Offisiell ICAO-forkortelse for flyplassen Moss Lufthavn Rygge Forsvarsbygg Forsvarsdepartementet Forsvarets Materiellorganisasjon International Civil Aviation Organization International Air Transport Association Luftforsvaret Luftfartstilsynet Moss Lufthavn Rygge Rygge Airport AS Rygge Sivile Lufthavn AS Offisiell IATA-forkortelse for flyplassen Moss Lufthavn Rygge Samferdselsdepartementet --- Slutt Vedlegg I til søknad fra Rygge Airport om prosjektstøtte Side 1 av 1 25

26 Rygge Airport AS Gjenåpning av Moss Lufthavn Rygge Vedlegg K til søknad om prosjektstøtte 12. februar

27 Styret i Rygge Airport AS 2 27

28 RA er et prosjektselskap Har som mål å gjenåpne Moss Lufthavn Rygge i april 2018 Ble etablert i 2016 med en aksjekapital på NOK Satt opp for å gjøre de nødvendige avklaringer Markedsmessig og kommersielt Operasjonelt og organisasjonsmessig Politisk og juridisk Kapitalen er nå vedtatt utvidet med minimum NOK , maksimum NOK Gjør nå et taktskifte for å gå over i operativ modus. 3 28

29 Aksjonærer En bredt sammensatt gruppe av samfunnsengasjerte investorer Utelukkende privat kapital Alle har en tilknytning til Østfold eller Rygge Flere kjente, tyngre aktører fra norsk næringsliv 4 29

30 Hvor står vi? Rygge Airport har: Fått tilsagn om konsesjon. Etablert en prosess for å fornye avtalen med Forsvaret. Opparbeidet flere leads mot interesserte flyselskaper Etablert en dialog med en tung industriell investor Identifisert alt nødvendig nøkkelpersonell: Flyplassjef, sikkerhetssjef, terminalsjef, kvalitetssjef Etablert en sterk relasjon til mange interessenter og samarbeidspartnere i flyplassens influensområde. 5 30

31 Utgangspunktet vårt: En etablert flyplass Investeringer for +/- kr. 1 milliard i passasjerterminal, parkeringsbygg og annen infrastruktur er gjennomført. Terminalbygget er «rigget» for flyplassvirksomhet. Rygge Airport AS har en sterk ambisjon om å drive flyplassen videre til beste for Østfold-regionen. 6 31

32 Formålet til Rygge Airport Å reetablere den sivile flyplassdriften ved Moss Lufthavn Rygge langs de samme linjer som før, men med sterkere fokus på næringslivets behov. Å gjenskape arbeidsplasser og gjøre flyplassen til en sterkere motor for regional næringsutvikling. Å tilføre kapital og bransjeerfaring fra en tung industriell aktør som driver stort på flyplasser i EU/EØS-området. 7 32

33 Markedsutsikter 1. Generell vekst i flytrafikken. 2. Vekst i flyplassens influensområde vil komme i korridoren Oslo syd, Follo og Østfold. 3. Bedre tilbringertjeneste i form av ny Follobane, samt oppgradering og videreutvikling av Østfoldbanen. 8 33

34 Diversifisering Ryanair har dominert Hadde 90% av volumet Nå som de er ute Gir det mulighet for å få andre flyselskaper inn. 9 34

35 10 35

36 11 36

37 12 37

38 Number of PAX (Departure and Arrival) Millioner Market for Commercial Airline Development in Passengers (PAX) in Norway and respective Market Share RYG Services in Norway RYG market share of international PAX RYG market share of domestic PAX 6,8% 8,2% 8,4% 8,5% 8,0% 7,3% 1,1% 0,5% 0,2% 0,1% 0,0% 0,0% 60 Total PAX Norway CAGR ,3% ,8% CAGR: Compounded Average Growth Rate Source: SSB International Flights 38 Domestic Flights

39 Number of Flights (Departure and Arrival) Tusener Market for Commercial Airline Development in Commercial Airplane Movements in Norway and respective Market Share RYG Services in Norway RYG market share of international flights RYG market share of domestic flights 5,6% 6,7% 6,6% 6,9% 6,2% 5,4% 0,7% 0,4% 0,4% 0,3% 0,0% 0,0% Total Airplane Movements Norway CAGR ,0% ,9% International Flights Domestic Flights Source: SSB 39

40 Tusener Millioner Millions Airports in the Oslo Area Development in Commercial Airplane Movements and Market Share RYG Airports in the Oslo Area Moss Airport Rygge Sandefjord Airport Torp Passengers Oslo Area CAGR ,9% -0,6% Oslo Airport Gardermoen ,1% 5 RYG Market Share of total # of PAX Oslo Area ,4% 6,9% 6,7% 7,0% 6,5% 5,9% Oslo Airport Gardemoen (OSL): Owned by Avinor and is the main airport in the Oslo Area served by most large airlines. RYG: Privately owned and is currently serving the leisure market with mainly Ryanair operating several international routes. Passengers from Østfold Area and Oslo Area. Sandefjord Airport Torp (TRF): Owned by local municipalities and is serving both the leisure and business market with both domestic and international routes. Most passengers from Vestfold Area, rather than the Oslo Area. Source: SSB Moss Airport Rygge Sandefjord Airport Torp Oslo Airport Gardermoe n RYG Market Share of total # of flights Oslo Area Commercial Airplane Movements Oslo Area ,6% 6,0% 5,9% 6,1% 4,9% 4,2% 40 CAGR ,4% -4,0% 2,0%

41 Millions NOK RYG when operated by RSL Historical milestones, Revenue and EBIT development RYG YoY growth revenues n/a n/a n/a 2145% 30% 192% 24% 13% 11% 3% -2% # of PAX (millions) 0 0 0,004 n/a 0,6 1,4 1,7 1,7 1,9 1,8 1, The illustration provides an overview of important milestones and the development of RYG. During 2011 RYG passes TRF in total number of passenger In 2007, Rygge Lufthavn started commercial operation with Norwegian s route to Gran Canaria followed by full scheduled service from 2008 At the end of 2009 Ryanair launches their first flights from RYG The third most Norwegian terminates cost effective airport in Europe its last flights (domestic), but starts again later the same year with 3 international flights The Government eases regulations on RYG allowing the airport to be more competitive In Q Ryanair announces they will terminate all flights and RSL decides to close down the civil airport effective from November 1 st Total Operating Income EBIT *Parts of the revenues are from the military operation at RYG. 41

42 Markedspotensiale Ingen liten flyplass i norsk sammenheng 1,6 1,9 millioner reisende per år (ingen prognose, men et historisk faktum) RAs kontrakt er med det reisende publikum! Passasjervolum på størrelse med: Bodø Sandefjord Kristiansand 17 42

43 Helt ulik tilnærming Det som kommer Rygge Airport AS Det som var Rygge Sivile Lufthavn AS Diversifisert kundeportefølje «Convenience» «Vi tar vare på deg» Nærflyplass Østfolds egen flyplass Innenlands og utenlands Motor for næringsutvikling Ett dominerende flyselskap Lavpristerminal «One size fits all» Sekundærflyplass Supplement til Gardermoen Kun utenlands Ferie & fritid 18 43

44 RA står for innovasjon & nytenkning Tilnærming til markedet Hvordan betjene de reisende Integrasjon Hvordan samarbeide m/ andre reiselivsaktører Forretningsmodell Hvordan skape merinntekter Driftsmodell Hvordan drive miljøvennlig og kostnadseffektivt Organisasjon Hvordan skape produktivitet Kostnadsbase Hvordan komme lett i gang Fremtidig bærekraft Hvordan få flere ben å stå på Konkurransekraft Hvordan fremheve Rygges unike kvaliteter 19 44

45 Konkurransefortrinn Landets fineste og mest moderne flyplass En uslipt diamant Rygges unike kvaliteter: Liten Enkel Effektiv 20 45

46 Tilnærming til passasjerene Høyere kommersielle inntekter: Deler ikke inntektene med et flyselskap Flere tilrettelagte tjenester Brukeropplevelsen skal være en helt annen Motto: «På Rygge tar vi vare på deg» 21 46

47 Lavere enhetskostnader Mer kostnadseffektiv drift: Skalerbar organisasjon Større fleksibilitet Kryssfunksjonelle stillinger Resultat: En mer produktiv arbeidshverdag 22 47

48 Markedsplan (fase 1) 1. Skal tilbake til ca. samme trafikkvolum som før. 2. Og med tilnærmet samme rutestruktur som før 23 48

49 Markedsplan (fase 2) I tett dialog med markedet og næringslivet: 1. Utvikle nye markedssegmenter. 2. Og nye destinasjoner

50 Markedsplan (fase 3) Gjøre Rygge og Østfold til en destinasjon i seg selv: 1. Rygge som et «fyrtårn» i Europa 2. Rygge som «Gateway to Østfold» 3. Rygge som integrator i forhold til eksisterende tilbydere Motto: «Først til Østfold. Så til fjell, fjord og fisk» Analysere Pakketere 25 50

51 Flere ben å stå på Rute Charter Frakt VIP/taxi 26 51

52 Østfold skal være et stolt vertsfylke Rygge Airport vil at Moss Lufthavn Rygge skal: Gi passasjerene en unik brukeropplevelse Tilrettelegge for mange flere inntektsbringende, digitale tjenester på terminalen Speile alle Østfolds «skjulte perler» og attraksjoner Være en etterspurt arbeidsplass med fokus på service og sikkerhet. Bli Norges grønneste og mest miljøvennlige flyplass 27 52

53 Snakke hverandre frem Rygge vil gjøre Østfold god Østfold vil gjøre Rygge god = Sterke synergier fra flyplassen og fra øvrige aktører i fylket 28 53

54 Terminalbygget Tilgang til terminalbygget utløser muligheter: 1. Kan få sluttet avtaler med flyselskaper 2. Kan få inn den store kapitalen 29 54

55 Etter kapitalinnhenting 1. Spikrer rutetilbudet med flyselskapene 2. Ansetter nøkkelpersonell 3. Søker om teknisk-operativ godkjenning 30 55

56 Spurte folk om: Tre grunner til hvorfor RA vil lykkes? Folk vil ha Rygge Har et ferdig opparbeidet marked Kundene er der allerede Enkel / lett tilgjengelig Ledelse med stor tro på flyplassen Godt brand Befolkningsvekst Flyplassen finnes allerede Tilgjengelighet Alt står klart Hassel free travel Nærmeste flyplass til mange hundre tusen Effortlessness Rett-inn-og-rett-ut Bransjerelatert kompetanse Opparbeidet pax-grunnlag Effektivt Et stort oppland med mange entusiastiske passasjerer Nytt fokus Bra ruter Folkelig engasjement En meget effektiv flyplass Rimeligere drift Stor folkelig oppslutning Supermotivert management Barnevennlig Lett tilgang til befolkningen Tenker nytt Næringslivet har behov Korte køer Lavere kostnadsbase Jordnær og markedsrettet tilnærming Mange aktører Starter med frisk pust Alle tunge investeringer er tatt Personlig flyplass Kombinerer ny teknologi og innovative metoder Høyt kvalifisert personell Bygger på det gode grunnlaget til RSL Et godt alternativ til Gardermoen Økt turisme Regionkommunene støtter opp Sparer tid RAs engasjement 56

57 Takk for oppmerksomheten Dersom noe i søknaden med tilhørende vedlegg er uklart vennligst gi beskjed! 32 57

58 Hvaler kommune Saksnr 2012/ Vennskapskontakten Hvaler - Zacapa - Doknr 6 Arkivkode 075 Saksbehandler Torunn Akselsen Engum Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /17 Søknad om økonomisk støtte til besøk fra vennskapsbyen Zacapa, Guatemala Sammendrag Det er kommet en søknad til ordfører fra Vennskapskontakten Hvaler-Zacapa om økonomisk støtte til besøk av 4 personer, 2 voksne og 2 skolebarn, fra Zacapa, Guatemala, i mai Det er beregnet en kostnad på tilsammen kr for flybilletter og lommepenger til besøket. Saksopplysninger Våren 2006, sak 18/06, vedtok formannskapet følgende: Det tas sikte på å inngå en intensjonsavtale mellom Hvaler og Zacapa kommuner basert på følgende: Hvaler kommune ønsker vennskapsarbeid med Zacapa kommune Vennskapsarbeid i denne sammenheng betyr mellommenneskelig kontakt og forståelse mellom mennesker i Zacapa og Hvaler kommuner Hvaler kommune kan ikke tilby økonomisk bistand til ulike prosjekter i Zacapa kommune Hvaler kommune ønsker velkommen deltakere fra Zacapa kommune for å la dem få et innblikk i hvordan kommunen løser sine oppgaver i de ulike sektorer Hvaler kommune påtar seg å bidra med støtte til reise og losji under oppholdet i Norge i samarbeid med Vennskapskontakten «Hvaler-Zacapa» Et vennskapsforhold med Zacapa kommune er nært knyttet til samarbeid med den frivillige Vennskapskontakten foreningen Hvaler-Zacapa. Forløperen til vedtaket i formannskapet om vennskapsarbeid med Zacapa i Guatemala, var en landskonferanse i Fredrikstad i 1998, arrangert av KS. På denne konferansen søkte man å tilpasse de store globale spørsmål til små lokalsamfunn i Norge, noe som endte opp i «Fredrikstaderklæringen». Sitat fra erklæringen: «Vi vil særlig rette innsatsen mot å: - Gi miljøarbeidet et globalt perspektiv gjennom samhandling med mennesker fra andre land og kulturer.» Fredrikstad-erklæringen ble underskrevet av Hvaler kommune ved daværende ordfører Ole Kristian Kjølholt. Den frivillige lokale foreningen, Vennskapskontakten Hvaler-Zacapa, ble opprettet i Etter et besøk i Zacapa så de behovet for hjelp, og besluttet å gi penger til fattige ungdommer i Zacapa slik at de kan gå på skole. Hjelpen gis via den lutherske organisasjonen CLIDE, som arbeider for de aller fattigste i Zacapa og støttes av utenlandske foreninger og privatpersoner. Vennskapskontakten sender kr til CLIDE hvert år. For disse pengene kan ca 20 elever gå på skole i ett år. Det er CLIDE som foretar utvelgelsen av elever, og Vennskapskontakten får hvert år god dokumentasjon på hvordan pengene fordeles og hvem som får stipend. Hvaler hadde besøk fra Zacapa i mai 2008, i tillegg var ambassadørparet fra den Guatemalanske Ambassaden på besøk i

59 I formannskapets møte , sak 66/12, ble det innvilget kr i støtte til Vennskapskontakten til et besøk i Zacapa våren Nå søker Vennskapskontakten om økonomisk støtte til besøk av 4 personer, 2 voksne og 2 skolebarn, fra Zacapa, Guatemala, i mai Det er beregnet en kostnad på tilsammen kr for flybilletter og lommepenger til besøket. Vedlegg Søknad om økonomisk støtte til besøk fra vennskapsbyen Zacapa, Guatemala, mai 2017, fra Vennskapsforeningen Hvaler Zacapa, datert okt Vurdering I saksfremlegget til vedtaket i formannskapets sak 18/06 heter det at «Det vil være opp til Hvaler kommune å legge premisser for hvor stor økonomisk støtte det skal bidras med». Rådmannen legger frem saken for formannskapet uten forslag til vedtak. Til orientering har formannskapets tilleggsbevilgningskonto pr. dato en restsaldo på kr Rådmannens forslag til vedtak Saken legges frem for formannskapet uten forslag til vedtak. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann 59

60 Vennskapskontakten Hvaler-Zacapa v/berthe Sveen Parmer Stenlia Skjærhalden. 17 Hvaler kommune v/ordfører Eivind Borge Søknad om økonomisk støtte til besøk fra vennskapsbyen Zacapa,Guatemala,mai Som kanskje kj ent, vedtok politikerne i Hvaler kommune å inngå vennskapssamarbeid med Zacapa, Guatemala i Dette samarbeidet innebærer mellommenneskelige relasjoner på flere områder, men ikke direkte økonomisk støtte. Vennskapskontakten Hvaler Zacapa, bidrar med noe økonomisk støtte, da vi gir ca.20 ungdommer pengestøtte til skolegang på El Terrero skolen. Det er 8 år siden noen fra Zacapa var på Norgesbesøk. Nå har vi sendt en invitasjon til dem, om 4 personer,2 voksne og 2 skolebarn ønsker og besøke oss i 2017, og det vil de. I den anledning sender vi nå en forespørsel til dere om økonomisk støtte til besøkelda flybilletter er svært dyre, og evnt. lommepenger som de trenger ved oppholdet i Norge. V1 hat vel tenkt et opphold på ca. 1 uke. Budsjett: Flybiletter ca kr Lommepenger ca kr 66000kr Vennlig hilsen Vennskapsforeningen Hvaler Zacapa 7-7 (1% ÅGE-1 //L (» img,.», ; v/ Berthe Sveen Parmer 60

61 Hvaler kommune Saksnr 2017/516 - Kystlotteriet - Doknr 1 Arkivkode 223 Saksbehandler Torunn Akselsen Engum Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /17 Støtte til Kystlotteriet 2017 Saksopplysninger Kystlotteriet er en belønningsordning for å få «folk flest» ut og plukke søppel i fjæra og langs vassdrag. Det fungerer på den måten at hver søppelsekk blir påført et lodd som gis ut gratis til søppelplukkerne. Premier er både pengepremier bevilget av deltakerkommunene og opplevelsespremier gitt av det lokale næringsliv. For sesongen 2016 bevilget Fredrikstad kommune og Hvaler kommune kr hver i pengepremier som ble fordelt på 11 pengepremier i midten av oktober. I sesongen 2016 ble det i disse to kommunene samlet inn over fem tonn søppel, fordelt på omtrent 650 lodd gjennom 279 deltakere. Det man har erfart i denne første sesongen er at flere ryddeaksjoner fører til en økt bevissthet i befolkningen om marint søppel, og man ser også at det er ryddeaksjonene som generer mest plukket søppel. Ifølge Sten Helberg i Kystlotteriet vil det arrangeres flere store ryddeaksjoner gjennom hele 2017 sesongen. Målene for 2017 er å få med alle kommunene i Østfold, Telemark, samt deler av Vestfold og Agder fylkene. Så pr idag har man intensjon om å få med følgende kommuner: Fredrikstad, Hvaler, Moss, Råde, Rygge, Sarpsborg, Nesodden, Arendal, Farsund, Kragerø, Bamble, Porsgrunn og Tromsø. Man har også fått henvendelse fra Bohuslän med kommunene fra Strømstad til Lysekil. Det har allerede kommet inn flere fantastiske premier for 2017, bl.a.: - Fyrtårnferie med Ørretfiske guide på Hvaler. - Seilkurs over Oslofjorden. - Kystledhytte på Lauer - Operahelg i Halden - Seilskutetur med SS Vega - Familiehelg i Kristiansand med spesialbilletter til Kaptein Sabeltann billetter til smått og stort av sports og kultur arrangement. Kystlotteriet søker om at Hvaler kommune også i år innvilger støtte til prosjektet med en premie på kr Det er søkt om tilsvarende summer også i alle Telemarkskommunene. Fredrikstad kommune har allerede innvilget kr til årets sesong. Vurdering Da Hvaler kommune er eier av alle naturområdene i skjærgården vår, ser ordfører det som naturlig at Hvaler kommune også i 2017 er part i dette viktige prosjektet, og anbefaler at formannskapet støtter Kystlotteriet med tilsvarende beløp som for 2016, kr Til orientering har formannskapets tilleggsbevilgningskonto pr i dag en saldo på kr Ordførers forslag til vedtak Hvaler kommune bidrar med kr til Kystlotteriet også i Pengene tas fra formannskapets tilleggsbevilgningskonto. 61

62 Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann 62

63 Hvaler kommune Saksnr 2011/719 - Søknader om økonomisk støtte fra Hvaler kommune - Doknr 65 Arkivkode 223 Saksbehandler Torunn Akselsen Engum Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for samfunnsutvikling /17 Formannskapet /17 Søknad om støtte til bygging av fotballbaner i Kobanê, Syria Saksopplysninger Kobanê, lengst nord i Syria, ble mediekjent etter at IS for to år siden nesten klarte å erobre byen. IS led sitt første nederlag her, men seieren over IS kostet. Etter krigen lå det meste av byen i ruiner. Gjenoppbyggingen er begynt, men byen mangler alt. Livsnødvendige tiltak må tas først. Ungene får skolegang i midlertidige lokaler, men ikke så mye mer. Foreningen Fotballbane for jenter og gutter i Kobanê har startet en innsamling for å gi ungene i byen en, eller helst flere, fotballbaner. Per Ravn Omdal, tidligere president i Norges Fotballforbund, er foreningens leder. Han har ledet arbeidet med lignende prosjekter i Irak og i flyktningeleire i Jordan. Målet er å gi barn og ungdom et lyspunkt. En mulighet til å utfolde seg i fellesskap, lek og glede. En del av barns grunnleggende behov. Foreningen fotballbane for jenter og gutter i Kobanê søker nå kommune-norge om støtte til bygging av fotballbane for jenter og gutter i Kobanê i Syria. Vedlegg Søknad om støtte til bygging av fotballbaner i Kobanê, datert , med vedlegg: Oppfordring fra folkevalgte i Bodø og Vefsn Foreningens vedtekter Avtalen med Kobanê Informasjonsbrev Vurdering Rådmannen synes dette er et flott prosjektet, men ser ikke at det er en hensiktsmessig bruk at Hvaler kommunes kulturpenger å støtte prosjektet. Rådmannens forslag til vedtak Hvaler kommune avslår søknad om støtte. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Behandling i Utvalget for samfunnsutvikling : Kim-Erik Ballovarre (H) fremmet følgende forslag til vedtak: Saken oversendes til formannskapet 63

64 Votering: Ballovarre sitt forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalget for samfunnsutvikling : Saken oversendes til formannskapet 64

65 65

66 66

67 67

68 68

69 69

70 Hvaler kommune Saksnr 2014/ Seksjonering 3/70 nye påkoblingsgebyrer VA - Doknr 139 Arkivkode 3/70 Saksbehandler Einar G Nilsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /17 Spørsmål om anke av dom i lagmannsretten - seksjonering 3/70 nye påkoblingsgebyrer VA Sammendrag Kommunen fikk den 28. februar 2017 i dom av Borgarting Lagmannsrett forkastet sin anke over tingrettens dom om at kommunens vedtak om tilkoplingsgebyr for vann og avløp for rorbuene er ugyldige. Kommunens prosessfullmektig advokat Guttorm Jakobsen gikk igjennom dommen. Etter hans vurdering har Lagmannsretten kommet til feil konklusjon når den legger til grunn at det ikke kan kreves tilknytningsgebyr ved en etterfølgende seksjonering. Han påpeker at det er forhold som Lagmannsretten ikke synes å ha fått med seg. Videre at Lagmannsretten gir uttrykk for noe som er direkte i strid med rettspraksis på området. Han hevder at Lagmannsretten også har misforstått betydningen av og rekkevidden av foreliggende rettspraksis. Rådmannen viser til vedlagte notat av 1. mars som helhet og har poengtert enkelte punkter av det i sin vurdering under. Per i dag er kommunen dømt til å betale motpartens sakskostnader med noe over kr ,-. I tillegg er det påløpt og betalt kr ,-til advokatfirmaet Guttorm Jakobsen AS, altså i alt kr ,-. Utover dette har kommunen betalt forberedende arbeider i forbindelse med vedtak som ikke kan dekkes gjennom krav om saksomkostninger. En oversikt over dette er under utarbeidelse i administrasjonen. En anke har omtrent 10 % sjanse for å komme gjennom nåløyet til Høyesterett. Fremmes en anke til moderate omkostninger vil saken stoppe der med de påløpte omkostninger om den ikke slipper inn i Høyesterett. Videre vil forskriftene måtte endres og smutthullet som ble forsøkt tettet etter Havtunet saken vil fortsatt være der. Skulle kommunen vinne i Høyesterett kan forskriftene opprettholdes for det aktuelle forhold. Saksomkostninger ved full behandling i Høyesterett kan med sterkt forbehold anslås til kr ,- på begge sider. Selv om man vinner er det ikke gitt at man får dekket alle saksomkostninger. En ny og annen saksomkostningsavgjørelse kan bli tatt. Men ved en seier kan kommunens praksis med seksjonering som avgiftsutløsende faktor fortsette. Dersom formannskapet vedtar å anke dommen må det gjøres innen 31. mars Kommunens prosessfullmektig for Lagmannsretten har vært advokatfirmaet Guttorm Jakobsen AS. Advokat Jakobsen kan utarbeide anken om det kommer til det. Han kan videre føre saken for Høyesterett om den slipper igjennom nåløyet. Saksopplysninger Spørsmålet om plikten til å betale påkoplingsgebyr for sjøbuene på Skjærhalden har også tidligere vært tema for en sak i formannskapet. Den følger som vedlegg i saken. I fra saksopplysningene i den forrige saken siteres: «Rorbuene på Skjærhalden, ofte omtalt som Sjøbuene, ligger på grunn som ble laget av sprengsten fra byggingen av Hvalertunellen. Den historiske bakgrunnen for saken tar utgangspunkt i at Havtunet leilighetene på Økholmen ble solgt enkeltvis etter seksjonering selv om det bare var betalt en tilkoplingsavgift. Kommunen hadde da ikke grunnlag for å beregne tilkoplingsavgifter for VA (vann og avløp) for de seksjonerte enhetene. Kommunen hadde på dette tidspunktet ingen lokal forskrift som 70

71 hjemlet beregning av tilknytningsavgifter ved seksjonering. I etterkant av dette etablerte kommunen derfor en lokal forskrift som sørget for hjemmel ved framtidige seksjoneringer. Etter seksjonering av rorbuene på Skjærhalden i 2012 fakturerte kommunen derfor eierne høsten 2014 for tilkoblingsavgifter for hver enkelt seksjonerte enhet. Fakturaen ble ikke innkrevet og kommunen vedtok så tilknytningsavgifter for vann og avløp 13.- og 14 januar 2015 for å unngå foreldelse av kravene. I etterkant av dette har eierne tatt ut stevning mot kommunen.» Vedlegg Formannskapssak nummer 1/16 av Borgarting Lagmannsrett, dom av Advokat Jakobsens gjennomgang og vurdering av dommen i lagmannsretten av Innkomne merknader Ingen Hjemmelsgrunnlag Kommuneloven. Reglement for delegering av oppgaver og myndighet fra kommunestyret, revidert Vurdering Advokat Jakobsens kommentarer til dommen står i hans notat av til Hvaler kommune. Han skriver at kommunens anke ble enstemmig forkastet. I notatet redegjør han for hovedtrekkene i dommen. Rådmannen viser vesentlig til side 1,2 og halve side 3 i kommentarene. Så skriver advokat Jakobsen sin vurdering av dommen og spørsmålet om anke innledningsvis midt på side 3: «Lagmannsretten har etter min vurdering kommet til feil konklusjon, når den legger til grunn at det ikke kan kreves tilknytningsgebyr for den enkelte seksjon, ved en etterfølgende seksjonering. Kommunens frihet til å fastsette lokal forskrift på området er etter min oppfatning større, enn det lagmannsretten legger til grunn.» Han skriver videre, med rådmannens understrekning: «Lovens 3 jf. 2 annet ledd innebærer at kommunen har frihet til å fastsette regler for gebyrberegningen innenfor de rammer loven og forskriften setter. Den nye forskriften utvider disse rammene. Der loven eller forskriften ikke sier noe bestemt, står kommunen fritt i å utforme egne bestemmelser." Det fremgår av dette relativt klart at med mindre rammeloven eller rammeforskriften selv ikke uttrykkelig inneholder et forbud mot å fastsette forskrifter om tilknytningsgebyr av et bestemt innhold, så har kommunen frihet til dette. Kommunen gjorde for lagmannsretten gjeldende at lov om kommunale vass og avløpsanlegg 3 gir uttrykkelig hjemmel til å ilegge gebyr (både årsgebyr og tilknytningsgebyr) når det etableres et eget avgiftsobjekt, i form av seksjonering. Dette følger også av forurensningsforskriften Denne gir anvisning på at gebyrene kan beregnes pr. boenhet. Etablering av en seksjon innebærer i alle fall at det etableres en boenhet. Dette synes ikke lagmannsretten å ha fått med seg, da den i stedet slår fast at det ikke er tale om et tilbygg eller påbygg etter forurensningsforskriften 16 3 som kan gi grunnlag for beregning av et tillegg i gebyret. Kommunen anførte for lagmannsretten at det ikke var denne bestemmelsen som var relevant, men derimot bestemmelsene som vist til ovenfor som grunnlag for å ilegge tilknytningsgebyr for den enkelte seksjon for første gang. Dersom man skulle oppfatte situasjonen slik at det er uklart om ovennevnte regelverk gir anledning til å kreve tilknytningsgebyr i den foreliggende situasjonen, fremgår det rimelig klart av det siterte høringsnotatet, at kommunen i slike tilfeller har frihet til å fastsette egne regler om avgiftsplikt i denne type situasjoner, slik Hvaler kommune og flere andre kommuner har gjort.» Og videre fra advokat Jakobsen: «Det er derfor direkte i strid med gjeldende rettspraksis på området, og SFTs høringsnotat fra 1999 når lagmannsretten gir uttrykk for at det ikke er av uvesentlig betydning hvordan de sentrale myndigheter på området har oppfattet regelverket, og fortsatt støtter seg på MDs brev fra 1992 som støtte for sitt syn.» 71

72 Advokat Jakobsen: «Lagmannsretten har også misforstått betydningen av og rekkevidden av foreliggende rettspraksis og de uttalelser som fremkommer i forbindelse med forskriftsrevisjonen i , når det uttales at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom spørsmålet om regelverket ga hjemmel for å beregne tilknytningsgebyr pr. boenhet der altså departementets lovforståelse i rundskrivet ble satt til side og spørsmålet om det er hjemmel for å kreve gebyr etter seksjonering. Poenget er her at selv om det i de omtalte rettssakene uttrykkelig var denne lovforståelsen fra departementets side som ble satt til side, så understreker dommene og høringsnotatet, at kommunen har frihet til å fastsette egne bestemmelser om avgiftspliktens utstrekning og omfang, så lenge disse ikke er i strid med loven og rammeforskriften. Det fremgår ikke av loven og rammeforskriften at Hvaler kommune ikke kan fastsette tilknytningsgebyr når det opprettes nye seksjoner, snarere tvert imot. Når dette er situasjonen er departementets oppfatning av dette spørsmålet, av uvesentlig betydning, og skal ikke tillegges vekt, når den ikke fremkommer samtidig med at selve forskriftene blir endret, eller i de offisielle kommentarene til forskriftenes bestemmelser.» Han antar at det er moderate kostnader forbundet med en anke til Høyesterett og han anbefaler kommunen å anke dommen. Grunnen er at saken reiser et prinsipielt viktig spørsmål som det er avgjørende at kommunen får en endelig vurdering på, og som også kan få stor betydning for andre kommuner som har tilsvarende forskrifter. Det er videre snakk om store summer som kommunen vil gå glipp av i tilknytningsgebyr, dersom lagmannsrettens dom blir stående, da man i så fall vil være nødt til å endre sin lokale forskrift. I den grad høyesterett ikke tillater anken fremmet, vil lagmannsrettens dom bli stående som endelig. Dersom kommunen velger ikke å anke, vil man derimot være i uvisshet om saken har fått sin endelige avgjørelse eller om Høyesterett ville ha kommet til en annen vurdering. Det kan ikke utelukkes at Høyesterett vil være enig i kommunens syn på saken, og den bør derfor få sin endelige avgjørelse av Høyesterett hvis mulig. Konklusjoner Rådmannen ser at det per i dag kan gjøres betydelige innvendinger imot Lagmannsrettens forkasting av anken. Ved å stoppe saken nå, vil det bli store tap i forhold til det kommunen forberedte seg på den gang nåværende forskrift ble vedtatt. Det er stor risiko for at saken ikke kommer igjennom Høyesteretts nåløye. Men kommunen har gjort det som kan gjøres for å bekrefte riktigheten av sin forskrift. Rådmannen mener at en anke må prøves med de moderate tilleggsutgifter som da må anslås å påløpe i første omgang. Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet vedtar å anke Lagmannsrettens dom. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann 72

73 Hvaler kommune Saksnr 2014/ Seksjonering 3/70 nye påkoblingsgebyrer VA - Doknr 133 Arkivkode 3/70 Saksbehandler Einar G Nilsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /16 Spørsmål om anke av dommen i saken mot Rorbuene i Skjærhalden Sammendrag Ordføreren innkaller til ekstraordinært formannskapsmøte den Til behandling ligger spørsmålet om kommunen skal anke vedlagte tingrettsdom som sier at kommunens vedtak om tilkoplingsgebyr for vann og avløp er ugyldige. Rådmannen mener at dette spørsmålet både har en viktig prinsipiell betydning og en mulig økonomisk konsekvens som kan få stor betydning for kommunen. På bakgrunn av dette er det ønskelig at formannskapet tar en avgjørelse om hvorvidt denne dommen bør ankes eller ikke. Dommen er ikke rettskraftig før ankefristen utløper den 1. februar Kommunens prosessfullmektige, advokatfirmaet Guttorm Jakobsen AS, mener dommen bør ankes til lagmannsretten fordi dommerens vurderinger er mangelfulle, og at det foreligger rettsanvendelsesfeil som gir grunnlag for anke. For å etterkomme ankefristen er det nødvendig med en avklaring i et snarlig møte utenfor møteplanen da man eventuelt trenger noe tid for å utarbeide selve anken. Første ordinære formannskapsmøte er for tett opp i ankefristen da det etter møteplanen er den Rådmannen foreslår at saken ankes på grunnlag av de vurderinger kommunens prosessfullmektige i saken, Advokatfirmaet Guttorm Jakobsen AS, har gjort. Saksopplysninger Rorbuene på Skjærhalden, ofte omtalt som Sjøbuene, ligger på grunn som ble laget av sprengsten fra byggingen av Hvalertunellen. Den historiske bakgrunnen for saken tar utgangspunkt i at Havtunet leilighetene på Økholmen ble solgt enkeltvis etter seksjonering selv om det bare var betalt en tilkoplingsavgift. Kommunen hadde da ikke grunnlag for å beregne tilkoplingsavgifter for VA (vann og avløp) for de seksjonerte enhetene. Kommunen hadde på dette tidspunktet ingen lokal forskrift som hjemlet beregning av tilknytningsavgifter ved seksjonering. I etterkant av dette etablerte kommunen derfor en lokal forskrift som sørget for hjemmel ved framtidige seksjoneringer. Etter seksjonering av rorbuene på Skjærhalden i 2012 fakturerte kommunen derfor eierne høsten 2014 for tilkoblingsavgifter for hver enkelt seksjonerte enhet. Fakturaen ble ikke innkrevet og kommunen vedtok så tilknytningsavgifter for vann og avløp 13.- og 14 januar 2015 for å unngå foreldelse av kravene. I etterkant av dette har eierne tatt ut stevning mot kommunen. Vedlegg Dom i Fredrikstad tingrett Notat til dommen fra adv fa Guttorm Jakobsen AS Notat 2 fra adv Guttorm Jakobsen Hjemmelsgrunnlag Kommuneloven Reglement for delegering av oppgaver og myndighet fra kommunestyret, revidert , kulepunkt 5 under punkt 2.3 om avgjørelsesmyndighet: treffe vedtak som skulle vært avgjort av annet organ når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette, jevnfør KL 13. Melding skal gis til vedkommende organ i neste møte i organet. 73

74 Vurdering Rorbuene på Skjærhalden er fakturert for tilknytningsavgift for vann og avløp etter at de ble seksjonert. Kravene ble ikke betalt, istedenfor har eierne av buene saksøkt kommunen for at vedtakene om tilknytningsavgift er ugyldige. De vant fram med dette i vedlagte dom fra Fredrikstad tingrett. Dommen er ikke rettskraftig før ankefristen utløper den 1. februar I denne saken skal formannskapet ta stilling til spørsmålet om dommen der kommunens avgiftsvedtak ble kjent ugyldig skal ankes. Kommunens prosessfullmektige, advokatfirmaet Guttorm Jakobsen AS, mener dommen bør ankes til lagmannsretten, fordi dommerens vurderinger er mangelfulle og at det foreligger rettsanvendelsesfeil som gir grunnlag for anke. Da dette kan ha en prinsipiell betydning for Hvaler og andre kommuner kan det hende at saken kan gå direkte til høyesterett. Advokatfirmaet har sendt over en vurdering av dommen og en foreløpig anbefaling som viser grunnlaget for anken. Ordføreren har normalt delegert mulighet til å ta en del avgjørelser på vegne av kommunestyret men har i denne saken et ønske om at den blir fremmet for formannskapet. Rådmannen mener at dette spørsmålet både har en viktig prinsipiell betydning og en mulig økonomisk konsekvens, og at formannskapet derfor bør ta en avgjørelse om hvorvidt denne dommen bør ankes eller ikke. Det at det eventuelt ikke besluttes anke bør på den annen side også avgjøres uten ugrunnet opphold. I tillegg til den prinsipielle siden har denne dommen også en stor økonomisk betydning. Kravet mot Sjøbuene er i størrelsesorden ,-. For kommunen kan dette få konsekvens for flere krav i lignende saker. De mest relevante som kan få stor økonomisk betydning er i første omgang Hvaler Resort og Garnberget i Utgårdskilen. Samtidig vil det dreie seg også om minst én sak om seksjonering av en bolig. Flere andre eiendommer kan ønske å utvikle seg i samme retning ift fremtidig seksjonering. Eksempler på dette kan være en leilighet på Edholmen og et godkjent prosjekt for oppføring av hytter kalt Edholmen hyttegrend (34 hytter + felleshus). De totale økonomiske konsekvensene er således vanskelige å forutse, men det vil ha stor betydning. Blir dommen rettskraftig kan kommune ikke lenger praktisere den delen som gjelder avgiftsberegning ved seksjonering. På sikt må vi da endre forskriftene ved at hjemmelen for avgiftsberegning ved seksjonering oppheves. For å etterkomme ankefristen er det nødvendig med en avklaring i et snarlig møte utenfor møteplanen da man eventuelt trenger noe tid for å utarbeide selve anken. Første ordinære formannskapsmøte er etter møteplanen den Rådmannen foreslår at saken ankes på grunnlag av de vurderinger kommunens prosessfullmektige i saken, Advokatfirmaet Guttorm Jakobsen AS, har gjort. Konklusjoner Rådmannen ønsker at dommen ankes av prinsipp hensyn og da det allerede står om et beløp på ca ,-. Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet støtter rådmannens ønske om å anke saken innenfor ankefristens utløp og gir ordfører i oppdrag å effektuere dette. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann 74

75 Behandling i Formannskapet : Votering: Rådmannens forslag til vedtak fikk 5 stemmer (Frp, Ap, SV) mot 2 stemmer (H), og ble vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet støtter rådmannens ønske om å anke saken innenfor ankefristens utløp og gir ordfører i oppdrag å effektuere dette. 75

76 BORGARTING LAGMANNSRETT I. Avsagt: Saksnr.: ASD-BORG/02 Dommere: Lagdommer Lagdommer Ekstraordinær lagdommer Øystein Hermansen Fanny Platou Amble Rakel Surlien Ankende part Hvaler kommune Advokat Guttorm Jakobsen An kemotpart Ankemotpart Ankemotpart Ankemotpart An kemotpart Ankemotpart Ankemotpart Ankemotpart Ankemotpart Ankemotpart Vibecke Støen Tone Berit Evensen Yngvar Arnestad Per Arne Isingrud Hilde Caroline Sundrehagen Annette Svankjær Sommerin Finn Ansten Johansen Vabenken Erik Myhrvold 29 AS Geir Ståle Karlsen Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse 76

77 An kemotpart Ankemotpart An kemotpart Ankemotpart Ankemotpart An kemotpart Ankemotpart An kemotpart Ankemotpart An kemotpart Ankemotpart An kemotpart An kemotpart An kemotpart Ankemotpart Ankemotpart Ankemotpart Ankemotpart Ankemotpart Svein Solum Henning Eirik Husby Sommerin Vabenken 28 AS Vabenken 17 AS Mona Russ Arnestad Vabenken 9 AS Jahn-Helge Evensen Ove Martin Grønbech Asle Arntsen Einar Risa Vabenken 1 AS Vabenken 14 AS Bjørndalen Panorama AS Bente-lreen Gellein Johansen Bjørn Andre Skjønhaug Pål Frithjof Tandberg Vabenken10,11,12,19 Terje Haglund AS Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas Advokat Helge Skaaraas ASD-BORG/02 77

78 Saken gjelder gyldigheten av Hvaler kommunes vedtak om tilknytningsgebyr for vann og avløp for seksjonerte enheter der det tidligere er betalt slikt gebyr for samme bygningsmasse. Hovedspørsmålet er om kommunens gjeldende lokale forskrift ligger innenfor lov og rammeforskrift på området. I perioden 1999 til 2002 ble det oppført 30 Sjøbuer og et servicebygg på tre kunstig anlagte øyer på Skjærhalden på Kirkøy i Hvaler kommune. ] forbindelse med gjennomføringen av prosjektet fremmet kommunen i år 2000 krav overfor eieren om tilknytningsgebyr for vann og avløp med i alt ,50 kroner, og dette ble betalt. Kravet var beregnet etter dagjeldende kommunal forskrift av 9. desember 1987 for vann- og kloakkavgifter, som i punkt 7.2 hadde nærmere beregningsregler for blant annet næringsbygg, basert på byggets bruttoareal. Eiendommen er regulert til næringsformål. Økonomien i prosjektet viste seg å være dårlig. Hele anlegget ble solgt på tvangsauksjon i Et nytt aksjeselskap kom inn som nye eiere og solgte hver enkelt sjøbu påheftet krav om utleie i ni måneder per år og med tre måneder til eget bruk for eieren. Eierne gikk deretter i dialog med kommunen om seksjonering av enhetene. 1 november ble det akseptert at seksjonering kunne skje. Seksjoneringen ble tinglyst 21. februar 2012 med hver enkelt av de 30 sjøbuene som egen eierseksjon. l tillegg ble servicebygget en egen seksjon og tjener som fellesseksjon for de 30 øvrige seksjonene. Seksjonseieme er forpliktet til utleie av seksjonen i deler av året, på samme måte som før seksjoneringen. Seksjonene danner Sjærhalden Sjøbuer Eierseksjonssameie. Hvaler kommune fremmet 5. november 2014 krav om tilknytningsgebyr overfor hver seksjonseier. Seksjonseieme ble hver avkrevet kroner for tilknytning til vann og avløp, inkludert merverdiavgift. Tilknytningsgebyret som var innbetalt i år 2000 av den tidligere eieren av sjøbuprosjektet ble fratrukket i beregningen av tilknytningsgebyret, hovedsakelig utlignet på servicebyggseksjonen slik at det nå ikke ble innkrevet noe gebyr for den seksjonen. Vedtak om fastsetting av tilkoplingsgebyr for hver enkelt seksjon ble utferdiget av kommunen 13. januar Hvaler kommune begjærte senere utlegg for kravene. Utleggssakene er stilt i bero i påvente av endelig avgjørelse i denne saken. En klage til Sivilombudsmannen ble ikke realitetsbehandling under henvisning til at det var tatt utlegg og at saken derved falt utenfor ombudsmannens arbeidsområde. Samtlige eiere av de 30 sjøbuseksjonene reiste sak mot Hvaler kommune ved stevning 3. juli 201 S til Fredrikstad tingrett. Det ble lagt ned påstand om at gebyrvedtakene var ugyldige. Fredrikstad tingrett avsa 28. desember 2015 dom med slik domsslutning: 1. Hvaler kommunes vedtak om fastsetting av tilkoplingsgebyr for seksjonene i Skjærhalden Sjøbuer Eierseksjonssameie av 13. og 14. januar 2015 er ugyldige ASD-BORG/02 78

79 2. Hvaler kommune dømmes til å betale saksøkerne etthundreogsyttisekstusenåttehundreogseksten- kroner i omkostninger innen to uker fra forkynningen av dommen. For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. Hvaler kommune har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandling er holdt 10. februar 2017 i Borgarting lagmannsretts hus. Fra kommunen møtte foruten prosessfullmektigen, kommunejurist Einar G. Nilsen etter fullmakt fra ordføreren. En av ankemotpartene, Pål Frithjof Tandberg, møtte og forklarte seg. Ankemotpartene var ellers representert ved prosessfullmektigen. Det ble avhørt ett vitne. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboka. Den ankende part, Hvaler kommune, har i hovedtrekk anført: Gebyrvedtakene har hjemmel i Hvaler kommunes forskrift 9. februar jf. 3. Eierne av de enkelte seksjoner har tidligere ikke betalt tilknytningsgebyr som selvstendige abonnenter. Ved seksjoneringen oppsto det 30 selvstendige avgiftsobjekter som må betale engangsavgift. Det avgjørende er at det ble etablert nye avgiftsenheter. Den kommunale forskriften er i samsvar med lov 16. mars 2012 om kommunale vass- og avløpsanlegg. En eierseksjon omfattes av begrepet "fast eigedom" i loven 3. Når en nærings- eller boligseksjon knytter seg til kommunens vann- og avløpsanlegg, eller slik seksjon blir opprettet, følger det direkte av loven at eieren av seksjonen har plikt til å betale vann og avløpsgebyr til kommunen, herunder tilknytningsgebyr. Dette gjelder selv om det tidligere er betalt gebyr for en større næringseiendom, basert på bebyggelsens areal. Bemerkningene i Norsk lovkommentar. note 28 til 4 om at det ikke kan kreves nytt tilknytningsgebyr for bolig som senere seksjoneres, dersom det tidligere er betalt gebyr for boligen er ikke riktig. Den ombudsmannspraksis som det er vist til i noten omhandler andre situasjoner og er ikke parallell med vår sak. Kapittel 16 i forurensningsforskriften av 1.juni 2004 fastsetter rammen for gebyrene og hovedreglene om utregning og innkreving, jf. loven 4 andre ledd. Kommunens forskrifter ligger innenfor de sentrale forskrifter (rammeforskriften). Det framgår direkte av rammeforskriften 16-2 at gebyrene for eiendom som brukes som bolig, skal beregnes for hele eiendommen under ett eller separat for den enkelte boenhet. Kommunens frihet kan iallfall ikke være mindre ved næringsseksjoner som her, hvor den faktiske bruken dels er utleie og dels til eiernes egen fritidsbruk. Det vises til at kommunen har en betydelig frihet til å fastsette egne regler, jf. blant annet lovforarbeidene og Norsk lovkommentar note 30 til loven om kommunale vass- og avløpsanlegg 4. Kommunens frihet på området belyses også av Agder lagmannsretts dom i RG 1995 side ASD-BORG/02 79

80 Det ligger ingen begrensning i uttrykket "boenhet" i rammeforskriften 16-2 som tilsier at det ikke kan beregnes nytt tilknytningsgebyr for boenheter/seksjoner som blir opprettet i ettertid. Kommunens gebyrvedtak er heller ikke i strid med rammeforskriften Som påpekt i Miljødirektoratets kommentarer til bestemmelsen, kan det ikke kreves nytt gebyr ved en ren ominnredning av bygningsareal eller ved endret bruk av bygningen. Det må skilles mellom den situasjonen og situasjonen som i dette tilfellet der det etableres et nytt gebyrobjekt. Dersom de sentrale myndigheter ønsket å begrense kommunens frihet med hensyn til å innkreve ytterligere tilknytningsgebyr ved etablering av seksjoner, skulle det vært bestemt i loven eller i rammeforskriften. Vedtakene overfor seksjonseieme er ikke i strid med tidligere praksis i kommunen. Det er praktisert tilknytningsgebyr etter seksjonering også for andre prosjekter, herunder Hvaler Resort AS og Garnberget AS. Når det gjelder utbyggingen og seksjoneringen av "Havtunet", vises til at kommunen på det aktuelle tidspunktet ikke hadde bestemmelser i sine forskrifter som tilsa at det skulle beregnes ny tilknytningsavgift ved seksjonering. Det var nettopp mangel på en slik bestemmelse som førte til at kommunen endret sin forskrift i 2005 for å hjemle adgang til å kreve tilknytningsgebyr etter seksjonering. Også i flere andre kommuner har man tilsvarende forskrifter. Reelle hensyn tilsier at kommunen må ha adgang til å gi en slik forskriftsbestemmelse. Dersom de 30 seksjonseieme ikke skulle være forpliktet til å betale gebyr, vil det innebære at den enkelte eier bidrar med betydelig mindre beløp enn det som andre eiere av hytter eller selvstendige næringsseksjoner har bidratt med gjennom sin innbetaling av gebyrer. Dette vil ikke være i samsvar med intensjonene i forarbeidene til loven om at den enkelte eiendom som knytter seg til kommunens nett skal bidra forholdsmessig, i forhold til hva det koster for kommunen å betjene den enkelte eiendom. Med tingrettens resultat vil for øvrig kommunen inndekke utgiftene på vann- og avløpsområdet i større grad gjennom årsgebyrene, til skade for øvrige beboere. Ankemotpartene har til støtte for sitt standpunkt vist til uttalelser i Miljøverndepartementets brev 10. februar 1992 til landets kommuner "angående enkelte tolkningsspørsmål om vann og kloakkavgifter". Miljøverndepartementets syn på skrankene for kommunenes frihet har imidlertid blitt underkjent i senere rettspraksis, og uttalelsene gir derfor ikke uttrykk for korrekt rettsoppfatning. Det vises blant annet til RG 1995 side 1154 (Agder lagmannsrett) og (daværende) Eidsivating lagmannsretts dom 27. april 1995 (LE ). Det vises også til Rt side Også andre dommer understreker kommunens frihet på området, blant annet Rt side 1409 og Eidsivating lagmannsretts dom 10. november 2014 (LE ). Av relevant rettspraksis ellers ASD-BORG/02 80

81 vises blant annet til Follo tingretts dommer 30. august 2007 ( TVI-FOLL) og 2. juli 2014 (Fl TV1-FOLL). Hvaler kommune har lagt ned slik påstand: 1. Hvaler kommune frifinnes. 2. Kommunen tilkjennes sakens omkostninger for ting- og lagmannsrett. Ankemolparlene, Vibecke Støen med flere, har i hovedtrekk anført: Kommunens anke kan ikke føre fram. Loven om kommunale vass- og kloakkavgifter gir hjemmel for å kreve engangsgebyr for tilknytning,jf. loven 4 første ledd. 1 rammeforskriften 16 3 er det gitt nærmere regler om tilknytningsgebyret. Det er fastsatt at slikt gebyrkrav oppstår ved bebyggelse eller tilknytning. 1 tillegg er det særskilt bestemt at det kan ilegges tilleggsgebyr hvor arealet utvides gjennom tilbygg eller påbygg. Dette bestemmer uttømmende når det kan kreves engangsgebyr, og det er ikke hjemmel for å kreve nytt gebyr ved seksjonering. Denne rettsforståelse er sammenfallende med uttalelser fra Miljøverndepartementet, Sivilombudsmannen og Miljødirektoratet, og har også støtte ijuridisk teori. Med hensyn til Miljøvemdepartementets syn, vises til punkt 2 d i departementets brev 10. februar 1992 til kommunene. Uttalelsen har fortsatt gyldighet, selv om rettspraksis har underkjent departementets standpunkt til et annet spørsmål som er omhandlet i dette brevet. Det vises også til Miljøvemdepartementets brev 27. mai 1993 til Larvik kommune, der det legges til grunn at det ikke kan kreves ny tilknytningsavgih ved seksjonering når det allerede er betalt slik avgift for bebyggelsen. Senere lov- og forskriftsendringer har ikke medført endringer i dette. Når det gjelder Sivilombudsmannens praksis, vises blant annet til sak 497/82, inntatt i ombudsmannens årsmelding for 1982 side 105, hvor det blant annet understrekes at det bør vises forsiktighet med utvidende fortolkninger ved slike avgiftspålegg. Videre vises til sakene referert i ombudsmannens årsmelding 1992 side 125 og årsmeldingen for 1994 side 227. Selv om disse sakene ikke direkte gjelder seksjonering, viser de med all tydelighet at det bare er ved utvidelser av arealer som det kan kreves ytterligere avgift. Når kommunen påberoper beregningsreglene som grunnlag for å kreve tilknytningsgebyr i flere omganger, er dette i strid med rammeforskriftenes krav om at gebyret fastsettes på oppførings- eller tilknytningstidspunktet. Det vises videre til Gyldendals rettsdata, der lovkommentaren til loven om kommunale vass og kloakkavgifter er utarbeidet av Øystein Wang i Miljødirektoratet. I kommentarene ASD-BORG/02 81

82 til 4 er det uttalt at det ikke senere kan kreves nytt tilknytningsgebyr for den enkelte boenhet dersom det er betalt gebyr for en bolig som senere seksjoneres. Dette er altså fortsatt den rådende oppfatningen. Den rettspraksis som kommunen påberoper til støtte for sitt syn, er ikke særlig relevant. Det er ingen tidligere dommcr som tar stilling til spørsmålet om seksjonering gir grunnlag for nytt tilknytningsgebyr når det ikke er foretatt bygningsmessige eller bruksmessige endringer. Det må for øvrig reises spørsmål ved om kommunens forskrift isolert sett kan tolkes slik at det kan kreves gebyr to ganger, slik det her er gjort. Ordlyden i 5 er ikke klar. Den gjelder kun "nye" enheter. På rorbuene er det ikke seksjonert eller fradelt noen nye bruksenheter. Som et støtteargument for resultatet i saken har ankemotpartene vist til en privatrettslig tilnærming til saken: Boenhetene har de facto vært tilknyttet fra oppføringen, og gebyret er et vederlag for en tjeneste som man har en lovbestemt plikt til å bruke. Kommunen kan ikke uten avtale endre forutsetningene for den opprinnelige tilknytningen ved å kreve et nytt gebyr for å kople seg på, idet man da går over fra et vederlag for en tjeneste til beskatning. Ankemotpartene har nedlagt slik påstand: ]. Anken forkastes. 2. Hvaler kommune tilpliktes å betale ankemotpartene sakens omkostninger for ankeinstansen. Lagmannsretten er kommet til at anken må forkastes og bemerker: Etter lov av 16. mars 2012 nr. l2 om kommunale vass og avløpsanlegg 3 er eieren pliktig til å betale vann- og avløpsgebyr til kommunen når en fast eiendom har tilknytning til kommunal vann- eller avløpsledning, enten direkte eller gjennom privat fellesledning. Hovedreglene for fastsetting av gebyrene framgår av 4. I første ledd er bestemt at gebyrene skal være engangsgebyr for tilknytning og årlige gebyrer. Av andre ledd framgår at departementet fastsetter rammen for gebyrene og hovedreglene om utregning og innkreving, samt at departementet også kan fastsette andre forskrifter til gjennomføring av loven. 5 om lokale forskrifter bestemmer at kommunen fastsetter størrelsen på gebyrene i kommunen og gir nærmere regler om gjennomføring av gebyrvedtaket og innkreving av gebyrene ASD-BORG/02 82

83 Disse bestemmelsene i loven av 2012 avløste tidligere lov av 31. mai 1974 om kommunale vass- og kloakkavgifter. Det er gjort endringer i begrepsbruken, ved at kloakk og avgift er erstattet med betegnelsene avløp og gebyr. Den nye loven medførte ingen realitetsendringer med hensyn til reglene om gebyr i forhold til loven av Både rettspraksis og andre rettskilder knyttet til ven er således fortsatt relevante for tolkingen av gjeldende regelverk. Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet) har gitt rammeforskrifter ved kapittel 16 i forskrift l.juni 2004 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kapittel 16 om kommunale vann- og avløpsgebyrer ble fastsatt med hjemmel i loven av 31. mai og avløste de tidligere rammeforskriftene av 10. januar 1995 om kommunale vann og kloakkgebyrer. Forurensningsforskriften 16-1fastslår i første ledd prinsippet om at kommunens vann- og avløpsgebyrer ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vannog avløpssektoren. Andre ledd bestemmer blant annet at kommunen fastsetter i forskrift regler for beregning og innkreving av vann- og avløpsgebyrene, samt gebyrenes størrelse, innenfor rammen av den sentrale forurensningsforskriften. Etter 16-2 første ledd skal gebyrene for eiendom som brukes til bolig, beregnes for hele eiendommen under ett eller separat for den enkelte boenhet. Rammeforskriften 16-3 har regler om engangsgebyr for tilknytning, mens 16-4 gjelder årsgebyr. Om engangsgebyrene er bestemt: Plikt til å betale engangsgebyr for tilknytning oppstår når en ellers gebyrpliktig eiendom blir bebygd, eller når gebyrplikt for bebygd eiendom inntrer etter lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 1. Ved tilbygg eller påbygg kan det beregnes tillegg i tilknytningsgebyret. Bestemmelsen er likelydende med tilsvarende bestemmelse i de tidligere rammeforskriftene av 10.januar De lokale forskriftene til Hvaler kommune som kravet mot ankemotpartene er forankret i har nærmere regler i 5 om tilkoblingsgebyr (engangsgebyr for tilknytning). Fjerde og femte ledd lyder: Tilkoblingsgebyret skal betales ved første gangs tilknytning. Dersom en allerede tilknyttet eiendom seksjoneres eller fradeles, skal det beregnes nytt tilkoblingsgebyr etter gjeldende regler for hver ny enhet. Dette gjelder også ved bruksendring som medfører endring av fastsatt grunnlag for tilkoblingsgebyret. Avregning gjøres etter gjeldende takster mot tidligere registrert innbetaling ASD-BORG/02 83

84 Etter lagmannsrettens syn er det ikke tvilsomt at 5 femte ledd i kommunens forskrifter isolert sett må forstås slik at det skal betales tilknytningsgebyr i et tilfelle som her, hvor eiendommen er seksjonert uten at det er skjedd bygningsmessige eller bruksmessige endringer av eiendommen. Det avgjørende spørsmålet er om kommunens forskrift på dette punkt ligger innenfor rammen av det sentrale regelverket: loven om kommunale vass- og avløpsanlegg samt rammeforskriften. Lagmannsretten bemerker for ordens skyld at det ikke er uenighet om at den enkelte seksjonseier skal betale årsgebyr for de kommunale vann- og avløpstjenestene, i henhold til kommunens forskrifter. Uenigheten dreier seg altså om det er rettslig adgang til å innkreve tilknytningsgebyr. Da bygningene ble oppført rundt årtusenskiftet ble det som tidligere nevnt innkrevet tilknytningsavgift (nå gebyr) beregnet på grunnlag av byggets bruttoareal, i henhold til dagjeldende kommunale forskrifter. Loven og rammeforskriftene hindret ikke kommunen å ha forskrifter om beregning av tilknytningsavgift basert per boenhet. Det vises blant annet til Agder lagmannsretts dom inntatt i RG 1995 side Anke til Høyesterett over denne dommen ble nektet fremmet etter tvistemålsloven 373 tredje ledd nr. 1. Det vises videre til Rt side Selv om disse avgjørelser ikke gjaldt næringseiendommer, kan ikke regelverket forstås slik at kommunen hadde mindre frihet til å gi forskrift om en slik beregningsmåte når det gjaldt næringseiendommer, slik vi her står overfor. At det ikke ble beregnet tilknytningsavgift i år 2000 basert per boenhet (sjøbu) var således en konsekvens av kommunens valg av beregningsmåte den gangen. Ved avgjørelsen av om det var rettslig adgang til å kreve nytt tilknytningsgebyr etter seksjoneringen i 2012, må det tas utgangspunkt i at tilknytningsgebyret etter loven og rammeforskriften er et "engangsgebyr". Lagmannsretten bemerker også at saken gjelder spørsmål om et gebyrpålegg hvor det generelt bør vises forsiktighet med utvidende fortolkninger. Det vises blant annet til Sivilombudsmannens bemerkninger i årsmeldingen for 1982 side 105 (sak 58), som direkte gjaldt tilknytningsgebyr for vann og avløp i forbindelse med bygge- og ominnredningsarbeider. Lagmannsretten viser videre til at rammeforskriftene l6-3 bestemmer at det kan beregnes tillegg i tilknytningsgebyret "[v]ed tilbygg eller påbygg". I denne saken er det ikke foretatt tilbygg eller påbygg. Det er som nevnt ikke skjedd bygningsmessige endringer på eiendommen, som for øvrig fortsatt er regulert til næring. Den eneste endringen som er skjedd, er at eiendommen er seksjonert, og at det således er skjedd en endring i antall abonnenter, idet hver seksjonseier vil være gebyrpliktig. Som nevnt, er det ingen uenighet om at den enkelte seksjonseier vil være "abonnent" i henhold til regelverket, og vil være pliktig til å betale årsgebyr. Men dette løser ikke ASD-BORG/02 84

85 spørsmålet om det er lovhjemmel for også å innkreve tilknytningsgebyr, når det tidligere før seksjoneringen er innkrevd slikt gebyr for eiendommen med samme bygningsmasse. Lagmannsretten kan ikke se at lovforarbeidene. Prp. 136 L ( ), gir veiledning. Loven av 2012 innebar da heller som allerede nevnt ingen realitetsendring på dette området i forhold til den tidligere loven av Av ikke uvesentlig betydning er det hvordan de sentrale myndigheter på området har oppfattet regelverket. Lagmannsretten viser i den forbindelse til det daværende Miljødepartementets brev 10. februar 1992 til kommunene "angående enkelte tolkningsspørsmål om vann- og kloakkavgifter." ] punkt 2 bokstav d heter det under overskriften "tidspunktet for beregning av tilknytningsavgift": Tilknytningsavgiften er en engangsavgift som senest skal betales ved tilknytning til det kommunale ledningsnettet. Det er arealets omfang og bygningens beskaffenhet på dette tidspunktet som er avgjørende for avgiftens størrelse. Om den avgiftspliktige på et senere tidspunkt velger å endre bruken kan det ikke kreves ny tilknytningsavgift. Dette vil være en aktuell problemstilling f. eks. i tilfeller hvor eieren av en bygning etter at tilknytningsavgiften er betalt velger å seksjonere ut boligen i flere boligenheter. Kommunen kan da ikke kreve inn ny tilknytningsavgift for hver enkelt seksjon. selv om den enkelte seksjon isolert sett er et selvstendig avgiftsobjekt. Lagmannsretten viser til at departementet her omtaler bruksendring og seksjonering. ] vårt tilfelle er det bare skjedd en seksjonering, og ikke i tillegg noen bruksendring. Departementets konklusjon er da i hvert fall ikke mindre relevant for vår sak. Hvaler kommune har påpekt at domstolene har tilsidesatt departementets rettsoppfatning, slik oppfatningen er kommet til uttrykk i dette rundskrivet. Dette gjelder imidlertid spørsmålet om avgiftsberegningen hvor det er flere boligenheter på samme eiendom,jf. rundskrivet punkt 2 a. Lagmannsretten viser til daværende Eidsivating lagmannsretts dom 27. april 1995 (sak LE ) samt ovennevnte dom fra Agder lagmannsrett, inntatt i RG 1995 side 1154 samt avgjørelsen i Rt side Det er ingen nødvendig sammenheng mellom spørsmålet om regelverket ga hjemmel for å beregne tilknytningsgebyr per boenhet der altså departementets lovforståelse i rundskrivet ble satt til side og spørsmålet om det er hjemmel for å kreve nytt gebyr etter seksjonering. Lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for å tilsidesette departementets lovforståelse også på dette siste punktet. Til støtte for dette standpunkt viser lagmannsretten også til Norsk lovkommentar, note 28 til 4 i loven om kommunale vass- og avløpsanlegg. Kommentarene er skrevet av Øystein Wang, som erjurist og blant annet arbeidet som byråsjef i Klima- og miljødepartementet og som seniorrådgiver i Miljødirektoratet. Her er blant annet uttalt: ASD-BORG/02 85

86 Siden tilknytningsgebyret er et engangsgebyr, kan ikke kommunen kreve nytt gebyr ved bruksendring eller ominnredning av bygningsareal som forelå på tilknytningstidspunktet. Det kan imidlertid kreves tillegg i gebyret ved tilbygg eller påbygg som utvider bygningsarealet. Kommunen kan bestemme at tilleggsgebyret bare skal betales når utvidelsen utgjør et visst minsteareal,jf. forskriften 16-]. Dersom det er betalt tilknytningsgebyr for en bolig som senere seksjoneres, kan det ikke kreves nytt tilknytningsgebyr for den enkelte boenhet. Lagmannsretten deler denne rettsoppfatning. I tilknytning til kommunens påpekning av at den ombudsmannspraksis som det videre er vist til i lovkommentaren ikke gjelder det omtvistete spørsmålet, bemerkes at heller ikke lovkommentaren kan forstås slik at nevnte ombudsmannspraksis er en begrunnelse for det standpunkt som inntas for seksjoneringstilfeller. Det er i lovkommentaren bare uttalt at "Sivilombudsmannen har hatt en rekke saker angående tilknytningsgebyr for tilbygg og påbygg til behandling", og i den forbindelse vist til tre konkrete saker fra årsmeldingene. Etter det lagmannsretten kjenner til, har Sivilombudsmannen ikke uttalt seg direkte om det omtvistete rettslige spørsmålet i vår sak. Lagmannsretten kan ikke se at det er avgjørende for saken at også enkelte andre kommuner har vedtatt forskrifter av tilsvarende innhold som Hvaler kommune. Heller ikke kan reelle hensyn tilsi at kommunen gis medhold. Tilknytningsgebyr i et tilfelle som dette krever en klar hjemmel i det sentrale regelverket. Anken blir etter dette forkastet. Hvaler kommune har tapt saken og må etter hovedregelen i tvisteloven 20-2 første ledd betale ankemotpartenes sakskostnader for både tingretten og lagmannsretten. Det er ikke tilstrekkelig grunn til å gjøre unntak etter 20-2 tredje ledd. Lagmannsretten slutter seg således også til tingrettens kostnadsavgjørelse, jf. tingrettens domsslutning punkt 2, slik at anken også på dette punktet forkastes. Advokat Helge Skaaraas har for lagmannsretten framlagt kostnadsoppgave som for ankebehandlingen beløper seg til I kroner. Av dette gjelder 7 38] kroner utgifter, og resten salær inkludert merverdiavgift. Oppgaven legges til grunn,jf. tvisteloven 20-5 første ledd. Dommen er enstemmig ASD BORG/02 86

87 DOMSSLUTNING 1. Anken forkastes. 2. l sakskostnader for lagmannsretten dømmes Hvaler kommune til å betale etthundreognittinituscnsekshundreogsekstito kroner til ankemotpartene v/advokat Helge Skaaraas innen to uker fra forkynnelsen av denne dommen. Øystein Hermansen Fanny Platou Amble Rakel Surlien Dokument i samsvar med undertegnet original. Elin Dalholt, signert elektronisk ASD-BORG/02 87

88 ASD-BORG/02 88

89 Fra: Nilsen Einar Dato: :50:16 Til: Postmottak Hvaler kommune Tittel: epost ved oversendelse av dom - journalføres på 2014/2678 Hei, postmottak, Som i emne. Vennlig hilsen Einar Georg Nilsen Leder Sentraladministrasjonen Hvaler kommune Mob: Tel: E-post: nieg@hvaler.kommune.no Fra: Guttorm Jakobsen [mailto:guttorm.jakobsen@juris.no] Sendt: onsdag 1. mars :08 Til: Rubach Per Kåre Berg <pkru@hvaler.kommune.no>; Nilsen Einar Georg <nieg@hvaler.kommune.no> Kopi: Karoline Hagen <karoline.hagen@juris.no> Emne: VS: Dom fra Borgarting lagmannsrett 28. februar 2017 Hei. Jeg har i dag mottatt dom avsagt av Borgarting lagmannsrett den 28. februar 2017, se vedlegg. Kommunens anke ble dessverre enstemmig forkastet. Kommunen ble også dømt til å betale motparten sakskostnader for både tingretten og lagmannsretten. Jeg vil i det følgende redegjøre for hovedtrekkene i dommen, før jeg kommer med en anbefaling om videre sakshåndtering. Gjennomgang av dommen hovedtrekk Lagmannsrettens vurderingstarter nederst på s. 7 i dommen. Lagmannsretten foretar før en kort gjennomgang av det relevante regelverket på området; lov om kommunale vass og avløpsanlegg 3,4 og 5, forurensningsforskriften 16 2 og kommunens lokale forskrift 5. På s. 9 går lagmannsretten nærmere inn på forståelsen av disse bestemmelsene, og påpeker innledningsvis at det ikke er tvilsomt at kommunens lokale forskrift 5, isolert sett, må forstås slik at det skal betales tilknytningsgebyr i et tilfelle som i denne saken. Lagmannsretten påpeker deretter at det avgjørende spørsmålet er om kommunens forskrift på dette punkt ligger innenfor rammen av det sentrale regelverket; lov om kommunale vass og avløpsanlegg og rammeforskriften. Lagmannsretten påpeker i annet avsnitt for ordens skyld at det ikke er uenighet mellom partene om at den enkelte seksjonseier skal betale årsgebyr for de kommunale vann og avløpstjenestene, iht kommunens forskrift, men at uenigheten utelukkende gjelder spørsmålet om det er rettslig adgang til å kreve tilknytningsgebyr etter seksjonering. Lagmannsretten viser på s. 9, 3. avsnitt til at tilknytningsgebyret, ved oppføringen av bygget rundt årtusenskiftet, ble beregnet på grunnlag av byggets bruttoareal, iht dagjeldende kommunal forskrift. I den forbindelse uttaler lagmannsretten følgende: «Loven og rammeforskriftene hindret ikke kommunen å ha forskrifter om beregning av tilknytningsavgift basert per boenhet» Det angis videre at det forhold at det ikke ble beregnet tilknytningsavgift i år 2000 basert på boenhet (sjøbu) var således en konsekvens av kommunens valg av beregningsmåte den gangen. Ved avgjørelsen av om det var rettslig adgang til å kreve tilknytningsgebyr etter seksjoneringen i 2012, tar lagmannsretten utgangspunkt i at tilknytningsgebyret etter loven og rammeforskriften er et «engangsgebyr». Lagmannsretten bemerket her at; «. saken gjelder spørsmål om gebyrpålegg hvor det generelt bør utvises forsiktighet med utvidende fortolkninger.» Som støtte for dette ble det bl.a. vist til Sivilombudsmannens bemerkninger i årsmeldingen for 1982 side 105 (sak 58), som direkte gjaldt tilknytningsgebyr for vann og avløp ifm bygge og ominnredningsarbeider. Lagmannsretten viser til forurensningsforskriften 16 3, som bestemmer at det kan beregnes tillegg i tilknytningsgebyret «ved tilbygg eller påbygg», og at det i denne saken ikke er foretatt tilbygg eller påbygg, eller skjedd bygningsmessige endringer på eiendommen, som fortsatt er regulert til næring. Det påpekes at det ikke er noen uenighet om at den enkelte seksjonseier vil være å anse som abonnent i henhold til regelverket, og vil være pliktig til å betale gebyr, men at dette ikke løser spørsmålet om det er lovhjemmel for også å innkreve tilknytningsgebyr, når det tidligere før seksjoneringen er innkrevd slikt gebyr for eiendommen med samme bygningsmasse. Lagmannsretten gir uttrykk for på s. 10, annet avsnitt, at lovens forarbeider ikke gir veiledning til hvordan dette spørsmålet er å forstå. Derimot anser lagmannsretten, at det ikke er av uvesentlig betydning hvordan de sentrale myndigheter på området har oppfattet regelverket. Det vises i denne forbindelse til Miljøverndepartementets brev av 10. februar 1992, der det bl.a. fremgår følgende under pkt. 2 bokstav d under overskriften «tidspunktet for beregning av tilknytningsavgift»: «. Om den avgiftspliktige på et senere tidspunkt velger å endre bruken kan det ikke kreves ny tilknytningsavgift. Dette vil være en aktuell problemstilling f.eks. i tilfeller hvor eieren av en bygning etter at tilknytningsavgiften er betalt velger å seksjonere ut boligen i flere boligenheter. Kommunen kan da ikke kreve inn ny tilknytningsavgift for hver enkelt seksjon, selv om den enkelte seksjon isolert sett er et selvstendig avgiftsobjekt.» Lagmannsretten bemerket at departementet uttalte seg om bruksendring og seksjonering, og at det i vår sak bare hadde skjedd en seksjonering, og ikke i tillegg noen bruksendring. Departementets konklusjon kunne da, etter lagmannsrettens oppfatning, ikke være mindre relevant for denne saken. Lagmannsretten går deretter inn på kommunens anførsel om at domstolene tidligere har tilsidesatt departementets rettsoppfatning, slik oppfatningen var kommet til uttrykk i ovennevnte rundskriv. Til dette uttalte lagmannsretten at tilsidesettelsen konkret gjaldt pkt. 2 a i brevet, som omhandler spørsmålet om avgiftsberegningen hvor det er flere boligenheter på samme eiendom. Det blir i den forbindelse vist til de dommene kommunen har vist til, som støtte for domstolenes tilsidesettelse av departementets oppfatning. Lagmannsretten uttaler deretter: «Det er ingen nødvendig sammenheng mellom spørsmålet om regelverket ga hjemmel for å beregne tilknytningsgebyr per boenhet der altså departementets lovforståelse i rundskrivet ble satt til side og spørsmålet om det er hjemmel for å kreve nytt gebyr etter seksjonering. Lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for å tilsidesette departementets lovforståelse også på dette siste punktet." Til støtte for dette ble det også vist til Øystein Wang sin lovkommentar til 4 i lov om kommunale vass og avløpsanlegg (note 28), som ble gjengitt øverst på s. 11 i dommen: «Siden tilknytningsgebyret er et engangsgebyr, kan ikke kommunen kreve nytt gebyr ved bruksendring eller ominnredning av bygningsareal som forelå på tilknytningstidspunktet. Det kan imidlertid kreves tillegg i gebyret ved tilbygg eller påbygg som utvider bygningsarealet. Kommunen kan bestemme at tilleggsgebyret bare skal betales når utvidelsen utgjør et visst minsteareal, jf. forskriften Dersom det er betalt tilknytningsgebyr for en bolig som senere seksjoneres, kan det ikke kreves nytt tilknytningsgebyr for den enkelte boenhet». Lagmannsretten deler denne rettsoppfatningen. I tilknytning til kommunens påpekning om at den ombudsmannspraksisen det er vist til i lovkommentaren, ikke gjelder det omtvistede spørsmålet, bemerket lagmannsretten at lovkommentaren heler ikke kunne forstås slik at den nevnte ombudsmannspraksis var en begrunnelse 89 for kommunens standpunkt om seksjoneringstilfeller. Lagmannsretten kunne for øvrig

90 ikke se at det var avgjørende for saken at også enkelte andre kommuner hadde vedtatt forskrifter av tilsvarende innhold som Hvaler kommune. Reelle hensyn kunne heller ikke tilsi at kommunen skulle gis medhold. Det ble her påpekt at tilknytningsgebyr i et tilfelle som dette, «krever en klar hjemmel i det sentrale regelverket». Anken ble etter dette forkastet. Vedrørende sakskostnader sluttet lagmannsretten seg til tingrettens kostnadsavgjørelse, og den fremlagte kostnadsoppgaven som advokat Skaaraas fremla for lagmannsretten. Min vurdering av dommen spørsmål om anke Lagmannsretten har etter min vurdering kommet til feil konklusjon, når den legger til grunn at det ikke kan kreves tilknytningsgebyr for den enkelte seksjon, ved en etterfølgende seksjonering. Kommunens frihet til å fastsette lokal forskrift på området er etter min oppfatning større, enn det lagmannsretten legger til grunn. Dette må gjelde selv om lagmannsretten anser at departementets lovforståelse ifm spørsmålet om det kunne beregnes gebyr pr. boenhet, som ble tilsidesatt av domstolene, ikke nødvendigvis kan sammenlignes med det rettslige spørsmålet i vår sak. Det fremgår uttrykkelig av 3 i lov om kommunale vass og avløpsanlegg at «eieren av fast eiendom», er ansvarlig for å betale gebyr til kommunen. Jeg savner derfor en nærmere begrunnelse for hvorfor tilknytningsgebyret ikke blir behandlet som et «engangsgebyr for den enkelte seksjon», slik jeg mener lov om kommunale vass og avløpsanlegg 3 og 4 må forstås. Lagmannsretten påpeker jo at seksjoneringen medførte nye seksjoner, og at eierne av disse, «abonnentene" etter seksjoneringen er å anse som selvstendige eiere av sine seksjoner, som er å anse som «fast eiendom». Lagmannsretten synes også helt å ha unnlatt å ta stilling til betydningen av det som ble gjennomgått av materiale knyttet til revisjonen av rammeforskriften i 1999, i forkant av forskriftsendringen som trådte i kraft 13. juli 2000 som ble gjennomgått under pkt. 5.5 i min disposisjon for lagmannsretten. Her er det vist til høringsnotat fra SFT til MD 1. juli 1999 inntatt i FU s. 13 til 19. Det ble også lagt ved et vedlegg II med forslag til ny forskriftstekst og sitert fra FU s. 18 der det fremgår som følger: "Det er ønskelig å styrke kommunens muligheter til å påvirke og avgjøre lokale miljøspørsmål. Innenfor de rammer som følger av loven og forskriften vil kommunen stå fritt til å utarbeide regler om beregning mv. av vann og avløpsgebyrer... Lovens 3 jf. 2 annet ledd innebærer at kommunen har frihet til å fastsette regler for gebyrberegningen innenfor de rammer loven og forskriften setter. Den nye forskriften utvider disse rammene. Der loven eller forskriften ikke sier noe bestemt, står kommunen fritt i å utforme egne bestemmelser." Det fremgår av dette relativt klart at med mindre rammeloven eller rammeforskriften selv ikke uttrykkelig inneholder et forbud mot å fastsette forskrifter om tilknytningsgebyr av et bestemt innhold, så har kommunen frihet til dette. Kommunen gjorde for lagmannsretten gjeldende at lov om kommunale vass og avløpsanlegg 3 gir uttrykkelig hjemmel til å ilegge gebyr (både årsgebyr og tilknytningsgebyr) når det etableres et eget avgiftsobjekt, i form av seksjonering. Dette følger også av forurensningsforskriften Denne gir anvisning på at gebyrene kan beregnes pr. boenhet. Etablering av en seksjon innebærer i alle fall at det etableres en boenhet. Dette synes ikke lagmannsretten å ha fått med seg, da den i stedet slår fast at det ikke er tale om et tilbygg eller påbygg etter forurensningsforskriften 16 3 som kan gi grunnlag for beregning av et tillegg i gebyret. Kommunen anførte for lagmannsretten at det ikke var denne bestemmelsen som var relevant, men derimot bestemmelsene som vist til ovenfor som grunnlag for å ilegge tilknytningsgebyr for den enkelte seksjon for første gang. Dersom man skulle oppfatte situasjonen slik at det er uklart om ovennevnte regelverk gir anledning til å kreve tilknytningsgebyr i den foreliggende situasjonen, fremgår det rimelig klart av det siterte høringsnotatet, at kommunen i slike tilfeller har frihet til å fastsette egne regler om avgiftsplikt i denne type situasjoner, slik Hvaler kommune og flere andre kommuner har gjort. Det følger da f.eks. av RG s Agder lagmannsretts dom vedrørende Lyngdal kommune på s. 5 i dommen. (JU s. 32), at: "Konsekvensen av dette må etter lagmannsrettens mening være at når Kongen i 1974 uttrykkelig overlot til de enkelte kommunestyrene å bestemme hvorledes tilknytningsavgiften i kommunen skulle beregnes uten noen begrensninger med hensyn til valg av alternativer, kan verken Miljødepartementet eller domstolene i etterhånd erklære den beregningsmåten Lyngdal kommunestyre har fastsatt og praktisert for ulovlig. Verken loven eller rammeforskriften har noen bestemmelser som begrenser kommunens valg av beregningsmåte." Disse synspunkter er senere fulgt opp i Høyesterettspraksis knyttet til forståelsen av lov om kommunale vass og kloakkavgifter, og vil fortsatt være relevante ved forståelsen av lov om kommunale vass og avløpsanlegg som trådte i kraft 1. juli Det er derfor direkte i strid med gjeldende rettspraksis på området, og SFTs høringsnotat fra 1999 når lagmannsretten gir uttrykk for at det ikke er av uvesentlig betydning hvordan de sentrale myndigheter på området har oppfattet regelverket, og fortsatt støtter seg på MDs brev fra 1992 som støtte for sitt syn. Lagmannsretten har også misforstått betydningen av og rekkevidden av foreliggende rettspraksis og de uttalelser som fremkommer i forbindelse med forskriftsrevisjonen i , når det uttales at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom spørsmålet om regelverket ga hjemmel for å beregne tilknytningsgebyr pr. boenhet der altså departementets lovforståelse i rundskrivet ble satt til side og spørsmålet om det er hjemmel for å kreve gebyr etter seksjonering. Poenget er her at selv om det i de omtalte rettssakene uttrykkelig var denne lovforståelsen fra departementets side som ble satt til side, så understreker dommene og høringsnotatet, at kommunen har frihet til å fastsette egne bestemmelser om avgiftspliktens utstrekning og omfang, så lenge disse ikke er i strid med loven og rammeforskriften. Det fremgår ikke av loven og rammeforskriften at Hvaler kommune ikke kan fastsette tilknytningsgebyr når det opprettes nye seksjoner, snarere tvert imot. Når dette er situasjonen er departementets oppfatning av dette spørsmålet, av uvesentlig betydning, og skal ikke tillegges vekt, når den ikke fremkommer samtidig med at selve forskriften blir endret, eller i de offisielle kommentarene til forskriftens bestemmelser. Det antas å være moderate kostnader forbundet med en anke til Høyesterett, og jeg vil derfor anbefale kommunen å anke dommen. Dette gjelder særlig fordi saken reiser et prinsipielt viktig spørsmål, som det er avgjørende at kommunen får en endelig vurdering på, og som også kan få stor betydning for andre kommuner som har tilsvarende forskrifter. Det er videre snakk om store summer som kommunen vil gå glipp av i tilknytningsgebyr, dersom lagmannsrettens dom blir stående, da man i så fall vil være nødt til å endre sin lokale forskrift. I den grad Høyesterett ikke tillater anken fremmet, vil lagmannsrettens dom bli stående som endelig. Dersom kommunen velger å ikke anke, vil man derimot være i uvisshet om saken har fått sin endelige avgjørelse eller om Høyesterett ville ha kommet til en annen vurdering. Det kan ikke utelukkes at Høyesterett vil være enig i kommunens syn på saken, og den bør derfor få sin endelige avgjørelse av Høyesterett hvis mulig. Jeg ber dere gjennomgå dommen, og min anbefaling om anke. Hvis det er ønskelig med et møte om ankespørsmålet er det fint om dere kan ta kontakt så snart som mulig for å få berammet et slikt møte. Det bemerkes her at ankefristen er én måned fra dommen ble forkynt for meg, som var i dag (1. mars 2017). Det vil si at anke må inngis senest 31. mars Med vennlig hilsen Guttorm Jakobsen Advokat MNA Advokatfirmaet Guttorm Jakobsen AS Kongsveien 91, 1177 Oslo, Norway Tlf Guttorm.jakobsen@juris.no Denne e-post med eventuelle tilhørende dokumenter er kun beregnet for den angitte adressat. Dokumentene kan inneholde taushetsbelagte opplysninger i advokat/klientforhold. Dersom De ikke er rette mottaker av dokumentene, gjøres det oppmerksom på at enhver kopiering eller annen videreformidling av opplysningene, ikke er tillatt. Har De mottatt dokumentene ved en feiltakelse, er vi takknemlig om De snarest kan gi oss beskjed på tlf Videre er vi takknemlig om De kan returnere de mottatte dokumenter pr. e-post, alternativt ber vi Dem destruere dokumentene. The content of this is intended solely for the use of the individual or entity to whom it is addressed. If you have received this communication in error, be aware that forwarding it, copying it, or in any way disclosing its content to any other person, is strictly prohibited. If you have received this communication in error, please notify the author by replying to this immediately 90

91 . 91

92 Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2016/ Dispensasjon fra gjeldende fartsforskrift i sjøen - Doknr 3 P52 Ling Kile Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /17 Fartsgrenser til sjøs Saksopplysninger Til grunn for saken ligger følgende interpellasjon: Behandling i Kommunestyret : I kommunestyremøte , sak 46/15, fremmet Hvaler FrP en interpellasjon om fartsgrenser i farvannet rundt Hvalerøyene. Interpellasjonen ble trukket med bakgrunn i debatten, med anmodning om at det fremmes en ny interpellasjon for at kommunestyret bør se på helheten i fartsbegrensninger i farvannet rundt Hvalerøyene. Med andre ord en evaluering av vedtaket i havnestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret henstiller til havnestyret om å gjøre en evaluering av fartsbegrensninger i farvannet rundt Hvalerøyene. Rådmannen bes legge fram saken på nytt for kommunestyret i løpet av Votering: Interpellasjonen ble enstemmig vedtatt Lokale forskrifter om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø angir maks fart i det aktuelle farvannet og er fastsatt av kommunen. Kystverket må godkjenne slike forskrifter. Kystverket anbefaler at kommunene fastsetter fartsgrenser på enten 3, 5, 8 eller 30 knop, avhengig av type farvann. Det er politiet som er kontrollmyndigheten og kun de som kan treffe tiltak ved brudd på forskriften. Videre følger det skiltplikt som må hjemles og godkjennes av Kystverket. Hvaler kommune har gjeldende fartsforskrift stadfestet i 2008 etter en bred høring og drøftinger bl.a. med politiet. Denne forskriften dekker 10 utvalgte områder hvorav 2 er helårlige begrensinger med 5 knop som høyeste tillatte fart. Hele året maks 5 knop: Skjærhalden Herfølrenna I perioden 1. juni til 31. august maks 5 knop: Holtekilen Romsundet Edholmen Bølingshavn Makøsundet Lisundet Ødegårdskilen Skjelsbusundet Vedlegg 92

93 Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 1 og 470, Hvaler kommune, Østfold Innkomne merknader Interpellasjon Frp Fartsgrense i Asmalsundet Asmalsundet er en sterkt trafikkert åre for båttrafikk. Både ut og inn av sundet, i tillegg til mye kryssende trafikk mellom øyene. Sundet er også «hovedveien» for mange fra Fredrikstadområdet som skal fort til havs og fort hjem igjen. Dette medfører trafikk med til dels høy hastighet og mye støy. Det registreres «nesten ulykker» daglig i sommerhalvåret. Vil minne om at kommunestyret også tidligere har fremmet forslag om fartsreduksjon i Asmalsundet. Hjemmelsgrunnlag Havne- og farvannsloven Lokal Forskrift om fartsbegrensning Vurdering Rådmannen har så langt ikke hatt tid innenfor sine ressurser til å gjennomføre en fullstendig evaluering av gjeldende forskrift. Det ligger implisitt i de to interpellasjonene at det er en politisk forventning om at det kan bli enkelte endringer i forskriftene slik de ligger i dag. Endring av eksisterende fartsbegrensingsforskrift krever imidlertid: Saksutredning og en bred høring med omstendelig og tidkrevende prosess. Kystverket skal vurdere og godkjenne endringen. Budsjettmidler må bevilges. En tydelig og avgrenset bestiller-oppdrag fra politikerne. Av behovsmeldinger har havneforvaltningen kun registrert en henvendelse fra Det er fra Hvaler Innovasjon AS hvor det var ønske om 5 knops fartsgrense i Soldatersundet, nordøst på Kirkeøy. Bakgrunnen for ønsket er blant annet kort sitat fra henvendelsen: «Det er MEGET stor båttrafikk der, og alt for mange båtførere har ikke båtvett». Havneforvaltningens vurdering er at det er politiet som må vurdere å øke kontrollen på dette området. En saksutredning må være basert på registrering av reell trafikk i sjøområdene og ikke bare på påstander fra enkeltgrupperinger. Politiet på Hvaler har gitt uttrykk for at det ikke er kontrollmuligheter overalt. De vurderer også at det er resurskrevende og vanskelig å holde kontroll på et stort område som Hvalerøyene dekker. Derfor er regelverket slik det er i dag. Avdeling havn er i disse dager midt i et omfattende arbeidsprosess i forbindelse med mulig sammenslåing med Borg Havn. Det vil ikke være mulig med en fullstendig evaluering av forskriftene i Vi foreslår at saken tas opp igjen over sommeren, eller at den videreføres til Borg Havn idet sammenslåingen er et faktum. Det kan også få betydning for saken hva som blir utfallet av den pågående høringen om bruk av vannscooter. Konklusjoner Det vil ikke være mulig med en full evaluering før sommeren i Vi foreslår at saken utsettes til over sommeren og at den videreføres til Borg Havn hvis sammenslåingen blir et faktum. Rådmannens forslag til vedtak Havnestyret tar saken til etterretning og avventer utfallet av samtalene med Borg Havn før en evaluering av forskriftene eventuelt iverksettes. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen 93

94 rådmann 94

95 Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2016/ Høring - forslag om oppheving av vannscooterforskriften - Doknr 3 K00 Ling Kile Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /17 Kommunestyret Høring om oppheving av vannscooter-forskriften Sammendrag Klima- og miljødepartementet (KLD) har sendt på høring forslag om å oppheve den nasjonale vannscooterforskriften, med ikrafttredelse 1. mai En oppheving av denne forskriften vil innebære at det ikke lenger vil finnes en nasjonalt fastsatt særregulering for bruk av vannscootere. De generelle reglene for bruk av fartøy, vil fremdeles gjelde for bruk av vannscooter. Forslaget innebærer at kommunene gis ansvaret for å regulere bruken av vannscootere. Havne- og farvannsloven og motorferdselloven gir kommunene mulighet til å regulere bruken av vannscootere og øvrige fartøy etter lokale vurderinger. Saksopplysninger Gjeldende regelverk Inntil 2013 var det forbudt å bruke vannscooter i Norge. I dag er det tillatt så lenge man holder seg minst 400 meter fra land på sjøen, og 500 meter fra land i ferskvann. Det er lov å passere denne vannscooterfrie sonen for å komme til et område for lovlig kjøring, men da bare i veldig lav fart; maks 5 knop. Generelt er det krav til aktsom kjøring. All kjøring er uansett forbudt i verneområder, elvestrekninger og innenfor oppmerkede bade-områder. KLD viser til at ulempene som kan oppstå ved bruk av vannscootere, kan variere mye mellom ulike landsdeler, særlig når det gjelder ulemper for friluftsliv langs kysten. Disse ulikhetene mener departementet taler for at kommunene gis ansvaret for å regulere bruken av vannscootere i sammenheng med regulering av andre fartøy slik at de lokale interessene blir ivaretatt. Vista Analyse AS gjennomførte i 2014 en evaluering av vannscooterregelverket. Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur- og friluftsinteresser. Forbudsfeltet spiller en viktig rolle med hensyn til natur og til å minske motsetninger i forhold til frilufts-brukere i form av støy og målkonflikter. Videre konkluderes det med at regelverket ikke ivaretar de sikkerhetsmessige sidene ved bruk av vannscooter godt nok. Risikoen for publikum er generelt sett liten på grunn av restriksjonene i forbudssonene. Lovlig vannscootervirksomhet er lagt til en sone 400 meter fra land, hvor forholdene mange steder langs kysten ikke er egnet for vannscooterbruk. Føreren selv må vurdere om såkalt signifikant bølgehøyde er under 2 meter (som er det forhold vannscooteren er laget for). Rapporten fra Vista Analyse AS konkluderer også med at regelverket ikke er utformet slik at det er mulig å håndheve og kontrollere. Det er Politiet og Statens naturoppsyn (SNO) som fører tilsyn og kontroll. Flere aktører (både fra myndighetssiden og brukersiden) uttrykker at de ulike reglene for småbåter og vannscootere oppleves som ulogisk. 95 1

96 Til slutt konkluderer rapporten med at regelverket ikke er brukervennlig. Vannscooter-brukere vurderer at regelverket er lett tilgjengelig via internett, men at det er vanskelig å finne fram til de kommunale fartsbestemmelsene. Vedlegg 1. Høringsbrev 2. Brev til kommunen fra Forum for natur og friluftsliv (FNF), Østfold 3. Høringsinnspill fra Hvaler Arbeiderparti, Hvaler Sosialistiske Venstreparti og Hvaler Senterparti. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Vista Analyse AS evaluering av regelverket for vannscooter Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgiving og forskning. Innkomne merknader 1. Brev til kommunen fra Forum for natur og friluftsliv (FNF), Østfold 2. Høringsinnspill fra Hvaler Arbeiderparti, Hvaler Sosialistiske Venstreparti og Hvaler Senter parti. Vurdering For Hvaler som er en kystkommune bør det legges følgende grunn til vurdering; Et regelverk med hensikt å redusere motsetninger og konflikter mellom brukerinteresser Store deler av befolkningen er engasjert i friluftsliv i strandsonen ved kysten og innsjøer. Strandsonen brukes som rekreasjonsområde både med og uten motorisert fartøy. Vannscootere og lignende fartøy vil bli brukt framover. Med den forventede befolkningsveksten og økende bruker- og arealpress i strandsonen vil nye konflikter kunne oppstå. Fortrenger de myke trafikantene Regjeringens forslag vil øke konfliktene ytterligere. Hvaler kommune frykter at den økte motortrafikken som vannscooterne medfører nær land, vil fortrenge myke trafikanter som padlere, badende, roere, seilere og dykkere - og redusere rekreasjonsverdien for turgåere, hyttefolk, turister og alle de som oppholder seg ved kysten vår. Trussel mot dyre- og fuglelivet Vår kyst har et rikt fugle- og dyreliv, med viktige hekke-, yngle-, myte- og rasteplasser. Forskning viser at vannscooterkjøring virker negativt på dyrelivet gjennom støy og bevegelse. Når vi vet at hver tredje fugleart står på rødlista, som betyr at de kan forsvinne fra Norge, representerer vannscooterne en ny belastning for sårbare og utsatte sjøfuglbestander (kilde FNF, Østfold). Trenger håndheving av regelverket ikke fjerning Vannscootere har bare vært tillatt i Norge i tre år, og ulovlig kjøring har allerede blitt et problem. Derfor trenger vi en bedre håndheving av regelverket. Løsningen er ikke å fjerne regelverket - det bør heller settes i verk tiltak som begrenser de negative konsekvensene av vannscooterkjøring. Av hensyn til sikkerhet og håndheving må det også innføres registreringsplikt til sjøs (også for vannscooter), slik at det blir enklere å identifisere førere. Regjeringen går imot egne argumenter Dersom forslaget vedtas, går regjeringen på tvers av sin egen stortingsmelding om friluftsliv. Her påpeker regjeringen nettopp at motorisert ferdsel som vannscooterkjøring utgjør en sikkerhetsrisiko 96 2

97 for de som padler, seiler, ror eller bader. Svaret på denne utviklingen kan ikke være å åpne flere områder for mer støy og høy hastighet nær land. Lokale reguleringer Dersom vannscooterforskriften oppheves må kommunen vurdere å gi lokale reguleringer med hjemmel i havne- og farvannsloven. Lovens 14 gir hjemmel til å lage ordensforskrifter med begrensninger i bruk av farvannet når «hensynet til fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet krever det». Eksempler på regulering av bruk av fritidsfartøy, herunder vannscooter, kan være forbud mot bruk i bestemte områder, f.eks. i tett trafikkerte områder for å unngå fare for ulykker, av hensyn til støy i f.eks. trange sund, bukter og viker med hyttebebyggelse eller som er særlig attraktive for friluftsliv. Bruk av fritidsfartøy kan også begrenses til en nærmere fastsatt avstand fra land av hensyn til støy, fare for sammenstøt, konflikt med badende o.l. Økonomisk konsekvens Arbeidet med å få på plass et lokalt regelverk, og oppfølgingen av dette, vil medføre økt ressursbruk. Departementet mener at disse kostnadene må dekkes av kommunene innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Konklusjoner Det eksisterende regelverket for vannscootere bør videreføres med eventuelle tilpasninger for å gjøre bruken av vannscootere mer sikkert og regelverket lettere å håndheve. Miljødirektoratet ga i 2015 departementet en tilråding hvor de anbefalte at dagens regelverk videreføres, og at det foreløpig ikke gjøres endringer i reglene om forbudsområder. Direktoratet mente at det av sikkerhetsmessige grunner kunne vurderes om fartsbegrensningen på 5 knop for transportkjøring i forbudsområdene kan oppheves og harmoniseres med hva som gjelder for småbåter generelt. Miljødirektoratets tilrådning bør følges. Rådmannens forslag til vedtak Miljødirektoratets tilrådning bør følges. Rådmannens vurderinger i denne saken er å regne som kommunens høringsinnspill. Formannskapets vedtak sendes som høringsuttalelse til Klima- og miljødepartementet. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann 97 3

98 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høring av forslag om oppheving av vannscooterforskriften Klima- og miljødepartementet sender med dette på høring forslag om å oppheve forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende. En oppheving av forskriften vil innebære at det ikke lenger finnes en nasjonalt fastsatt særregulering for bruk av vannscootere, men de generelle reglene for bruk av fartøy vil fremdeles gjelde for bruk av vannscooter. Forslaget innebærer at kommunene gis ansvaret for å regulere bruken av vannscootere i sammenheng med regulering av andre fartøy slik at de lokale interessene blir ivaretatt. Havne- og farvannsloven og motorferdselloven gir kommunene mulighet til å regulere bruken av vannscootere og øvrige fartøy etter lokale vurderinger. I høringsnotatet gis det en oversikt over slike bestemmelser og hvilke muligheter kommunene har til å fastsette lokale forskrifter, blant annet at: Kommunene har hjemmel i motorferdselloven til å fastsette lokale forskrifter om bruk av vannscootere i vassdrag og innsjøer der det ikke allerede er forbudt i medhold av loven. Kommunene har i den sentrale fartsforskriften hjemmel til å gi lokale forskrifter med fartsgrenser. Slike forskrifter vil gjelde alle fartøy og kan ikke forskjellsbehandle vannscootere. Den sentrale fartsforskriften har også generelle krav om aktsomhet, sikkerhet og hensyn til badende. Kommunene har hjemmel i havne- og farvannsloven til å begrense bruk av alle fartøy, herunder fritidsfartøy, i deler av eller hele farvannet av hensyn til fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk, herunder av hensyn til friluftsliv og miljø. Postadresse Kontoradresse Telefon* Naturforvaltningsavdelingen Saksbehandler Postboks 8013 Dep Kongens gate Ernst Inge Espeland NO-0030 Oslo Org no postmottak@kld.dep.no

99 Høringsfristen er 23. mars Høringssvar bes sendt inn ved å bruke skjemaet for høringssvar på Dersom det skulle by på problemer kan høringssvar i stedet sendes til postmottak@kld.dep.no. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentleglova, jf. også miljøinformasjonsloven, og blir publisert på nettsidene under høringsuttalelser. Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Høringsinstansene bør vurdere om saken skal sendes til eventuelle underliggende etater eller tilsluttede virksomheter eller samarbeidende organisasjoner. Alle som ønsker det kan uttale seg, selv om de ikke er oppført på listen over høringsinstanser 1. Gjeldende rett og bakgrunn for forslaget I dag finnes det fartøy med tilnærmet lignende egenskaper som vannscooter, både når det gjelder fart og støy, som ikke omfattes av vannscooterregelverket, men som kun reguleres av de alminnelige regler for ferdsel til sjøs. Regjeringen ser ikke behovet for å forskjellsbehandle vannscooter og andre fritidsfartøy, og har derfor besluttet å sende på høring et forslag om å oppheve vannscooterforskriften. Dette vil sikre et mer ensartet regelverk som er mer brukervennlig, samt lettere å håndheve. De alminnelige ferdselsregler til sjøs, som gjelder for alle fartøy, inneholder tilstrekkelige regler og fullmaktsbestemmelser for å sikre en fornuftig og trygg bruk av farvannene. Lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven) har i 40 en særbestemmelse om bruk av vannscootere og liknende mindre fartøy. Paragraf 40 ble sist endret i 2013, se Prop. 82 L ( ). Bestemmelsen har ikke selv regler om bruk av vannscooter, men den gir hjemmel for departementet (delegert til Klima- og miljødepartementet) til å gi forskrift med nærmere regler om bruk av vannscooter. Dette er gjort i den gjeldende forskriften av 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende (heretter kalt vannscooterforskriften). Reglene i forskriften er spesialregler for bruk av vannscooter som gjelder i tillegg til de generelle reglene om bruk av fartøy i blant annet havne- og farvannsloven og småbåtloven med forskrifter. Vannscooterforskriften gjelder for bruk av vannscootere og lignende fartøy i Norges territorialfarvann og innenlands farvann, herunder elver, kanaler og innsjøer. Forskriften stiller i 3 først opp generelle regler om bruk av vannscooter med krav til CE-merking av vannscooter og krav til aktsom kjøring. Videre gir forskriften i 4 og 5 hovedreglene om bruk av vannscooter. Disse reglene går kort sagt ut på at de særskilte restriksjonene for vannscooter ikke gjelder utenfor forbudsbelter på 400 meter i sjø og 500 meter i ferskvann. I forbudsbeltene er det tillatt med transportkjøring saktere enn 5 knop og med stø kurs for å komme seg ut og forbi forbudsbeltene. Transportkjøringen skal i utgangspunktet skje i farled. All kjøring er uansett forbudt i verneområder, elvestrekninger og innenfor oppmerkede Side 2 99

100 badeområder. Med hjemmel i 6 kan vannscooterkjøring unntaksvis forbys eller begrenses i områder som ellers er åpne for kjøring. Denne myndigheten er delegert til kommunene. Uten hinder av forbudene i forskriften, er bruk av vannscooter tillatt i forbindelse med: a. politi-, rednings- og ambulansetjeneste, samt oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov, b. forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, c. marinarkeologiske og andre vitenskapelige undersøkelser, og d. organisert trenings- og konkurransekjøring i regi av motorsportklubber som er underlagt de bestemmelser og reguleringer som er fastsatt av Norges Motorsportforbund og Norges Idrettsforbund, på godkjente baner regulert etter planog bygningsloven eller i særlige tilfeller dersom departementet etter søknad gir tillatelse til det. Avslutningsvis gir forskriften i 8 regler om tilsyn og straff for brudd på forskriften. Dagens regelverk ble vedtatt i Før dette var det i Norge et totalforbud mot vannscooterkjøring hvor kommunene hadde en begrenset adgang lokalt til å åpne opp områder for vannscooterkjøring. Svært få områder ble åpnet. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, hadde innvendinger mot dette regelverket, og mente at de norske reglene var uforholdsmessig strenge sett i forhold til de interessene regelverket skulle beskytte. ESA har ikke hatt innvendinger mot det gjeldende regelverket fra En nærmere omtale av disse problemstillingene finnes i Prop. 82 L ( ). Som forutsatt ved lovendringen i 2013, gjennomførte Vista analyse mfl. en evaluering av vannscooterregelverket høsten 2014, se Rapport nr. 2014/49 fra Vista Analyse AS. Formålet med evalueringen har vært å vurdere om regelverket fungerer etter sin hensikt, og Vista Analyse har sett nærmere på tre temaer: miljø, sikkerhet og kontroll. Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser. Videre konkluderes det med at regelverket ikke ivaretar de sikkerhetsmessige sidene ved bruk av vannscooter godt nok, og at regelverket ikke er utformet slik at det er mulig å håndheve og kontrollere. Til slutt konkluderer rapporten med at brukere og publikum opplever at regelverket er vanskelig å anvende i praksis. Kystverket og Sjøfartsdirektoratet ble invitert til å komme med synspunkter på evalueringen og evt. foreslå endringer, samt formidle erfaringer med regelverket. Våren 2015 ga Miljødirektoratet en faglig anbefaling til KLD om hvordan rapporten fra Vista Analyse bør følges opp. I sin tilråding til departementet 20. mars 2015 anbefaler Miljødirektoratet at hovedprinsippene i dagens regelverk videreføres, og at det foreløpig ikke gjøres endringer i reglene om forbudsområder. Direktoratet mener at det av sikkerhetsmessige grunner kan vurderes om fartsbegrensningen på 5 knop for transportkjøring i forbudsområdene kan oppheves og harmoniseres med hva som gjelder for småbåter generelt. Videre mener Miljødirektoratet det bør vurderes å innføre registreringsplikt for vannscootere. Miljødirektoratet foreslår også informasjons- og holdningskampanjer, og at berørte direktorater har jevnlige erfaringsutvekslinger. I brev av 5. mars 2015 mener Kystverket det kan hevdes at bestemmelsene om forbudssoner, isolert sett med hensyn til sikkerheten og fremkommeligheten i farvannet, innebærer en forskjellsbehandling av vannscooter i forhold til andre fartøy. Side 3 100

101 Sjøfartsdirektoratet påpeker i sin tilrådning av 2. mars 2015 at når hovedbruken av vannscooter må skje minst 400 meter fra land, vil det flere steder bety at lovlig bruk bare kan skje i områder med bølgehøyde som overgår det fartøyet er konstruert for. Videre uttrykker Sjøfartsdirektoratet bekymring for fartsbegrensningen på 5 knop for vannscootere ved transportkjøring i forbudssonen. Direktoratet mener at det fort vil kunne oppstå farlige situasjoner for både vannscooterføreren og annen trafikk hvis en vannscooter må holde lavere fart i en farled enn det som gjelder øvrig trafikk. Sjøfartsdirektoratet mener at de øvrige begrensninger tilknyttet transportkjøringen, som forbudet om sikksakk-kjøring og hopping, ivaretar hensikten med regelen slik at en egen fartsbegrensning for vannscooter ikke er nødvendig. 2. Klima- og miljødepartementets forslag Klima- og miljødepartementet foreslår å oppheve forskrift av 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende. Opphevingen medfører at den sentrale særreguleringen om bruk av vannscooter faller bort, mens de generelle reglene om fartøy i blant annet havne- og farvannsloven og småbåtloven fremdeles vil gjelde for bruk av vannscooter. Klima- og miljødepartementet viser til at det i regjeringens politiske plattform (Sundvoldenplattformen) er uttrykt at regjeringen vil fjerne unødvendige og særnorske forbud og påbud, herunder forbud mot vannscooter. Ulempene som kan oppstå ved bruk av vannscootere, kan variere mye mellom ulike landsdeler, særlig når det gjelder ulemper for friluftsliv langs kysten. Landskapet er svært ulikt, det varierer hvor tett hus og hytter ligger og hvor mye sjø- og landområdene blir brukt til andre fritidsaktiviteter. Disse og andre faktorer gjør at bruk av vannscootere skaper få konflikter i noen områder, mens det i andre områder kan være klare konflikter mellom bruk av vannscootere og andre interesser. Disse ulikhetene mener departementet taler for at kommunene gis ansvaret for å regulere bruken av vannscootere i sammenheng med regulering av andre fartøy slik at de lokale interessene blir ivaretatt. Som det blir redegjort for nedenfor, gir havne- og farvannsloven og motorferdselloven kommunene mulighet til å regulere bruken av vannscootere og øvrige fartøy etter lokale vurderinger. Grunnloven 112 pålegger myndighetene å iverksette tiltak for å ivareta miljøet. Første ledd anviser myndighetenes plikt til å sikre bærekraftig bruk og vern av natur. Departementet går ikke nærmere inn på dette, og viser til den nylig behandlede meldingen til Stortinget, Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld. St. 14 ( )). Annet ledd gir borgerne rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har til et miljø som sikrer helse og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Parallellen til dette er naturmangfoldloven 8, som pålegger myndighetene å ha kunnskap om både naturmangfold og effekten av planlagte tiltak som påvirker naturmangfoldet. En oppheving av vannscooterforskriften vil medføre at forbudssonene langs land hvor vannscootere hittil ikke har kunnet kjøre fritt, fjernes. Det er grunn til å tro at en slik liberalisering vil føre til økt vannscootertrafikk. Dette vil sannsynligvis øke potensialet for konflikter mellom vannscootere og andre interessegrupper slik som hyttefolk og fastboende, båtfolk og andre Side 4 101

102 utøvere av friluftsliv. Økt bruk av vannscooter antas også å kunne medføre visse negative effekter på natur, se Vista Analyse sin rapport om dette. Hvorvidt slike konflikter mellom ulike interesser eller uheldige følger for natur oppstår, vil i et langstrakt og variert land som Norge i stor grad bero på lokale forhold. Dette antar departementet at kommunen har bedre oversikt over enn sentrale myndigheter. Forslaget legger opp til at kommunene bruker noe ressurser på å kartlegge og avveie ulike hensyn, og at de kan vurdere å ta i bruk mulighetene som havne- og farvannsloven og motorferdselloven gir til lokal regulering. Etter departementets vurdering er det på bakgrunn av rapporten fra Vista Analyse liten grunn til å anta at endringene vil medføre alvorlig eller irreversibel skade på arter, naturtyper eller økosystem, jf. naturmangfoldloven 8 og 9. Det vil imidlertid påhvile kommunene plikt til å vurdere den samlede belastning lokalt, slik at det ikke oppstår risiko for slik skade, jf. naturmangfoldloven 10 (samlet belastning) og 12 (miljøforsvarlig lokalisering). Tilsvarende vil kommunene i tråd med Grunnloven 112 og med dette forslaget få plikt til å lokalt iverksette tiltak som ivaretar befolkningens rett til "et miljø som sikrer helsen". Dette kan innebære å finne et alternativt område for bruk av vannscooter, som i tråd med naturmangfoldloven 11 (miljøforringer betaler) kan medføre enkelte ulemper for brukere av vannscooter. Departementet legger til grunn at kommunene med sin kunnskap om lokale forhold og erfaring med arealforvaltning etter plan- og bygningsloven vil finne løsninger som i nødvendig grad avveier ulike behov, og som ivaretar de krav Grunnloven og naturmangfoldloven stiller. Klima- og miljødepartementet mener at rapporten fra Vista Analyse samt tilrådningene fra direktoratene viser at det er klare utfordringer med dagens regelverk. Disse utfordringene kan løses på ulike måter, og departementet har vurdert forskjellige alternativer. Når departementet nå foreslår å oppheve det sentrale regelverket om bruk av vannscooter, er det begrunnet i at reguleringen bør tilpasses de lokale forholdene, og departementet mener derfor at kommunene bør avgjøre hvilke begrensninger som eventuelt skal fastsettes. 3. Regler om bruk av vannscooter etter oppheving av vannscooterforskriften Dersom særreguleringen for bruk av vannscootere oppheves, vil kjøring med vannscooter reguleres av de alminnelige reglene om fartøy. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste reglene for fartøy. I tillegg kan ferdsel med fartøy være begrenset i konkrete områder slik som områder som er vernet etter naturmangfoldloven, områder i tilknytning til akvakulturanlegg m.m. Motorferdselloven Lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag inneholder regler for motoriserte fartøy som ferdes i innsjøer, bekker og åpne og islagte elver. Motorferdsellovens begrep "motorfartøy" inkluderer motoriserte fritidsfartøy og vannscootere. Etter lovens 4 tredje ledd er ferdsel med motorfartøy som utgangspunkt tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag. Kommunen kan imidlertid bestemme at ferdsel helt eller delvis ikke skal være tillatt i disse områdene. Side 5 102

103 Kommunen kan begrense ferdselen til deler av en elvestrekning eller innsjø eller bare tillate ferdsel for visse båttyper, båter med begrenset hastighet eller motorstørrelse, til bestemte formål, til bestemt tid mv. Det kan f.eks. settes forbud mot bruk av vannscootere. Etter lovens 5 første ledd bokstav b kan kommunestyret gi forskrift om adgang til bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner. Dette er en adgang som bare skal brukes i spesielle tilfeller, f.eks. for nødvendig transport til hoteller, turiststasjoner og hytter som ligger slik til at de er avhengig av båt for å komme frem til de ordinære kommunikasjonsmidler. I forskriften kan det inntas bestemmelser om begrensning av hastighet, motorstørrelse mv. I 8 i motorferdselloven sies det generelt at motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Motorferdselloven har egne regler om kontroll og straff. Mer informasjon om reglene i motorferdselloven finnes på og Havne- og farvannsloven Lov av 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) gir det juridiske rammeverket for regulering av, og tilrettelegging for, sikker sjøverts ferdsel i farvannet. Havne- og farvannsloven 2 regulerer lovens geografiske virkeområde. Loven gjelder i utgangspunktet "her i riket, herunder i territorialfarvannet og indre farvann. For elver og innsjøer gjelder loven likevel bare så langt de er farbare med fartøy fra sjøen. Departementet kan i forskrift gi loven en videre anvendelse for elver og innsjøer enn det som følger av annet punktum", se nærmere nedenfor. Havne- og farvannsloven 4 definerer fartøy som "enhver flytende innretning som kan brukes som transportmiddel, fremkomstmiddel, løfteinnretning, oppholdssted, produksjonssted eller lagersted, herunder undervannsfartøyer av enhver art". Denne definisjonen omfatter således også vannscootere, slik at havne- og farvannslovens regler og forskrifter fastsatt med hjemmel i loven gjelder ferdsel med vannscooter på lik linje med andre fartøy. Havne- og farvannsloven kap. 2 angir fordelingen av forvaltningsansvar og myndighet mellom stat og kommune. Hovedregelen er at forvaltningsansvaret og myndigheten etter loven tilligger departementet, med mindre noe annet er bestemt, jf. 7. Kommunene har i hht. 9 ansvar innenfor det området hvor kommunen har planmyndighet etter plan- og bygningsloven, dvs. til en nautisk mil utenfor grunnlinjen (kommunenes sjøområde). Derimot tilligger det departementet ansvar og myndighet for hovedleder og bileder, selv om disse ligger i kommunenes sjøområde. Flere av lovens bestemmelser som legger myndighet til departementet er delegert til Kystverket. Særlig om regulering av fart Kommunene har i dag hjemmel til å gi lokale fartsforskrifter med hjemmel i forskrift av 15. desember 2009 nr om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø (den sentrale Side 6 103

104 fartsforskriften). Denne forskriften er hjemlet i havne- og farvannsloven 13 og gjelder i utgangspunktet i havner, farvann, elver og innsjøer som er farbare med fartøy fra sjøen. I denne sammenheng vises det også til forskrift av 15. desember 2009 nr om anvendelse av havne- og farvannsloven for elv og innsjøer som ikke er farbare med fartøy fra sjøen. Denne forskriften gir fartsforskrifter og forbud mot ferdsel innenfor oppmerkede badeområder som er fastsatt med hjemmel i havne- og farvannsloven 13 anvendelse også i elver og innsjøer som ikke er farbare med fartøy fra sjøen. Med andre ord kan kommunene i dag gi lokale fartsforskrifter i havner og farvann, samt for elver og innsjøer uansett om de er farbare med fartøy fra sjøen eller ikke. Slike fartsbegrensninger kan gis både for deler av eller hele kommunens sjøområde. Både den sentrale fartsforskriften og lokale forskrifter om fartsbegrensning gjelder for alle typer fartøy, herunder vannscootere. Unntak fra forskrifter om fart er uttømmende angitt i den sentrale fartsforskriften 6. Dette medfører at det ikke er anledning til å gi forskrift om fartsbegrensning som bare gjelder for en fartøytype. Lokale fartsforskrifter som fastsettes av kommunene skal godkjennes av Kystverket før de gis virkning. Det er ikke fastsatt en felles nasjonal fartsgrense, men den sentrale fartsforskriften inneholder en generell aktsomhetsplikt om at fartøyer skal utvise forsiktighet og avpasse farten etter forholdene, samt ta hensyn til bl.a. badende, andre fartøy, strandlinjer etc. Videre er det forbudt å gå i større fart enn 5 knop innenfor en radius av 50 meter fra steder hvor bading pågår. Dette regelverket gjelder også for vannscootere. Særlig om bruk av farvannet Legalitetsprinsippet innebærer at reguleringer som innskrenker den frie ferdselen til sjøs må ha hjemmel i lov. Havne- og farvannsloven kap. 3 om bruk av farvannet inneholder bestemmelser knyttet til reguleringer ved bruk av farvannet. Det vises her til lovens 14 som gir hjemmel til å regulere orden i og bruk av farvannet til både departement og kommune, jf. passusen "myndigheten etter loven", jf. lovens ansvars- og myndighetsfordeling fastsatt i kap. 2. Dette betyr at kommunene i dag har hjemmel til å forskriftsfeste begrensninger i bruk av farvannet når "hensynet til fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet krever det". Slike begrensninger kan, på samme måte som fartsbegrensninger, gis for avgrensete deler av kommunens sjøområde. Videre kan slike begrensninger gjelde for konkrete aktiviteter, som f.eks. dykking, landing med luftfartøy eller annet. Kommunene har således allerede i dag et rettslig grunnlag for å kunne regulere orden i og bruk av farvannet i kommunens sjøområde, elver og innsjøer, så lenge disse er "farbare med fartøy fra sjøen" I havne- og farvannsloven 42 har kommunen en tilsvarende hjemmel til å gi forskrift om orden i og bruk av havn når hensynet til effektiv og sikker havnevirksomhet krever det. I lovens forarbeider (Ot. prp. nr. 75 ( )) fremgår på s. 158 følgende: "Det kan således gis regler om bruken av farvannet og om orden og oppførsel i farvannet. Som eksempel kan nevnes regler om plassering av bøyer og andre fortøyningsinnretninger, oppankring, dumpeplasser, isbryting mv, flytting eller sikring av fartøyer og andre gjenstander, arrangementer, varsel om skader, dykkerarbeid, Side 7 104

105 passering av broer og kanaler, bruk av eller forbud mot seilbrett, luftfartøyer eller visse typer motorisert ferdsel og regler om opplag.. Ordensforskriftene vil følgelig kunne sette forbud mot ulike aktiviteter som kan ha betydning for sikkerheten eller fremkommeligheten i farvannet... Det er nødvendig å avgrense kommunenes myndighet mot andre hjemler i loven, jf. reservasjonen "hvis ikke annet er bestemt i eller i medhold av loven". Adgangen til å gi ordensforskrifter i farvannet må avgrenses mot statens myndighet til å gi trafikkreguleringer i medhold av 13". Med hjemmel i havne- og farvannsloven 14 annet ledd har departementet gitt forskrift om adgangen til å fastsette forskrifter i medhold av bestemmelsens første ledd. Det vises her til forskrift av 2. november 2012 nr om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner (ordensforskriften). Det er i dag valgfritt for kommunene om de ønsker å fastsette ordensforskrift, men dersom slik forskrift fastsettes må det benyttes en obligatorisk mal som følger som vedlegg til ordensforskriften. For kommuner som allerede har ordensforskrift, er det satt en overgangsperiode på tre år for å endre eksisterende ordensforskrifter i samsvar med den nye forskriften. Endringen må være foretatt innen 1. januar Det følger av 3 første ledd i ordensforskriften at en kommune som utgangspunkt selv kan fastsette sin lokale ordensforskrift uten godkjenning av Kystverket. Dersom en kommune ønsker å ta inn andre reguleringer enn de som er fastlagt i malen, skal imidlertid forskriften godkjennes av Kystverket før forskriften kan gis virkning. Ordensforskriften har i dag ikke egen bestemmelse for å regulere bruk av fritidsfartøy, slik som den f.eks har for start og landing med luftfartøy, dykking mv. For å tydeliggjøre at det kan fastsettes lokale bestemmelser om dette foreslås det at forskriftsmalen tilføyes en bestemmelse om slik bruk, jf. vedlagte endringsforslag. Dette vil også innebære at det ikke kreves sentral godkjenning fra Kystverket for denne type lokale reguleringer. Hensyn som kan vektlegges ved fastsetting av fartsforskrift og ordensforskrift Når det gjelder hvilke hensyn/momenter som kan vektlegges når det gis reguleringer knyttet til fart og orden i og bruk av farvannet med hjemmel i havne- og farvannsloven 13 og 14, må dette, i tillegg til det som fremgår av hjemmelsbestemmelsene selv, vurderes i samsvar med lovens formålsbestemmelse i 1 første ledd som lyder som følger: "Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk av forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer". I Ot. prp. nr. 75 ( ) side 149 om merknader til de enkelte paragrafer sies følgende om 1: Side 8 105

106 "Etter første ledd er et av hovedformålene med loven å legge til rette for «god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer». Målsetningen om «trygg ferdsel» sikter først og fremst til at ferdsel i farvannet innenfor lovens geografiske virkeområde skal være sikker for fartøyer og andre som bruker eller oppholder seg i farvannet. Grunnstøtinger, kollisjoner og andre sjøulykker kan bl.a. medføre tap av menneskeliv eller akutt forurensning med skade på miljø og eiendom som følge. «God fremkommelighet» innebærer en målsetning om at det skal legges til rette for uhindret og trygg ferdsel. Utbedring av farledene for å sikre at disse har en tilstrekkelig bredde, dybde, seilingshøyde og oppmerking tilpasset trafikkomfang og - type er sentrale virkemidler for å nå dette målet. I loven vil særlig kapittel 4 om tillatelser til tiltak være viktig for å nå dette målet. Loven skal videre legge til rette for «forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet». Loven er dermed også et redskap som legger grunnlaget for avveininger av ulike brukerinteresser i kystsonen. For eksempel er det i 29 gitt bestemmelser om at myndighetene etter loven kan tillate tiltak iverksatt selv om de kan føre til vesentlig ulempe for annen bruk og utnytting av farvann, mot at tiltakshaver pålegges visse kompensasjons- eller erstatningsordninger. God fremkommelighet og annen forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet er av vesentlig betydning for havnevirksomhet, for verdiskapingen i næringslivet ellers, og for mer generelle samfunnshensyn som for eksempel fritidsfiske og friluftsliv". Havne- og farvannslovens hovedformål er å sikre at farvannet er trygt og fremkommelig for fartøy og andre som bruker farvannet. Omtalen av friluftsliv i Ot. prp. nr. 75 ( ) ovenfor, er tolket som at friluftsliv på landsiden kan tillegges vekt ved fastsettelse av reguleringer etter loven. Lovens formålsbestemmelse omtaler også "allmenne hensyn" som et forhold som skal vektlegges. Av forarbeidene Ot. prp. nr. 75 ( ) s. 33 og 34 fremgår det at miljøhensyn er omfattet av begrepet "allmenne hensyn". Det kan imidlertid stilles spørsmål om også f.eks. støyforurensning fra aktivitet på sjøen som oppfattes som sjenerende for landsiden, kan sies å være miljøhensyn som skal hensyntas ved utøvelse av myndighet etter havne- og farvannsloven. I forarbeidene fremgår det at "loven er.. også et redskap som legger grunnlaget for avveininger av ulike brukerinteresser i kystsonen". "Kystsonen" må i denne sammenheng forstås som en sone som omfatter de sjø- og landområder som står i innbyrdes direkte samspill bruksmessig, slik at det vil kunne være forsvarlig å gi virkninger for landsiden vekt ved utøvelse av offentlig myndighet etter havne- og farvannsloven. Det må foretas en avveining av de ulike hensyn og interesser som skal ivaretas ved fastsettelse av eventuelle begrensninger i bruken av farvannet. Interessen knyttet til bruk av farvannet, må vektes mot de interesser som gjør seg gjeldende på landsiden som f.eks. interessen i å ivareta Side 9 106

107 et godt friluftstilbud eller hensynet til fastboende og hyttebeboere i kystsonen når det gjelder for eksempel sjenerende støy fra fartøy. I denne vurderingen vil det være avgjørende at en regulering av bruken av fartøy vil bidra til å redusere for eksempel støyulempene, og at en slik regulering står i et rimelig forhold til de byrdene brukergruppen i farvannet påføres. Dette må vurderes konkret knyttet til et aktuelt farvann i den enkelte kommune, og det er opp til den enkelte kommune å innføre en regulering av bruk av farvannet i tråd med rammene i havneog farvannsloven. Kommunene kan etter dette regulere bruk av vannscooter på flere måter innenfor de rettslige rammene som er angitt over. Det kan fastsettes lokal forskrift om fartsbegrensning bl.a. av hensyn til virkningene av sjøtrafikken for landsiden slik som det fremkommer ovenfor. Dette kan typisk være aktuelt i skjermede innaskjærsmiljøer med høy attraksjonsverdi for rekreasjon, opphold, fortøyning og friluftsliv o.l., men også generelt av hensyn til områder med hyttebebyggelse der hensynet til å unngå fare for liv og helse ved opphold i strandsonen eller for å unngå forstyrrende støy kan tilsi at farten må begrenses. Slike fartsforskrifter kan som nevnt ikke begrenses til bare å gjelde for vannscootere, men vil gjelde for alle fartøy. Kommunene kan videre fastsette forskrift om orden i og bruk av farvannet der det kan gis særlige regler om bruk av vannscooter og andre fritidsfartøy. Forskriftsmalen for slike lokale ordensforskrifter er som nevnt ovenfor foreslått endret slik at denne type bestemmelser ikke krever sentral godkjenning fra Kystverket. Eksempler på regulering av bruk av fritidsfartøy, herunder vannscooter, kan være forbud mot bruk i bestemte områder, f.eks. i tett trafikkerte områder for å unngå fare for ulykker, av hensyn til støy i f.eks. trange sund, bukter og viker med hyttebebyggelse eller som er særlig attraktive for friluftsliv. Bruk av fritidsfartøy kan også begrenses til en nærmere fastsatt avstand fra land av hensyn til støy, fare for sammenstøt, konflikt med badende o.l. Prinsippene som er nedfelt i naturmangfoldloven kapittel II skal legges til grunn som retningslinjer ved fastsetting av slik regulering. Kommunens adgang til å fastsette både forskrift om fartsbegrensning og ordensforskrift gir tilsammen utstrakte muligheter for å regulere bruk av fritidsfartøy, herunder vannscooter, etter havne- og farvannsloven. Småbåtloven Lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven) inneholder blant annet krav til småbåter og fritidsbåter. Krav til fritidsbåter og utrustningen av disse fremgår av kap. 3 i loven. Lovens krav til småbåter og fritidsbåter gjelder også for vannscootere. Videre gir loven krav til førere og til bruk av fritidsbåt. Lovens regler utfylles her av forskrift av 3. mars 2009 nr. 259 om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt, og forskrift av 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (sjøveisreglene). Departementet har i samråd med Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet vurdert at forskrift 24. februar 1983 nr. 624 om begrenset fart ved passering av badende og om forbud mot ferdsel m.v. innenfor oppmerkede badeområder bør oppheves. Forskriftens bestemmelser er tatt inn i den sentrale fartsforskriften. Side

108 4. Økonomiske og administrative konsekvenser Det brukes i dag få midler til administrasjon av vannscooterregelverket, og en oppheving vil således ikke frigi nevneverdig med ressurser. Kommunene har allerede i dag hjemmel i havne- og farvannsloven og motorferdselloven til å gi lokale reguleringer om bruk av farvann og fartøy. Kommuner som jobber for å begrense konflikter mellom vannscootere og andre brukergrupper, kan måtte øke ressursbruken. Departementet mener at disse kostnadene må dekkes av kommunen innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Det gjeldende regelverket om bruk av vannscooter, gir klare begrensninger for vannscooterbruken. Det er derfor grunn til å mene at en oppheving av vannscooterforskriften vil føre til at flere vil bruke vannscooter. Dette kan kreve noe økte ressurser til kontroll og håndheving. Hvorvidt flere vannscootere vil føre til flere ulykker er noe usikkert. Det finnes ingen statistikk i Norge som viser når vannscootere har vært involvert i ulykker. Statistikk fra den amerikanske kystvakten kan tyde på at vannscootere er overrepresentert i ulykkesstatistikken, se 2015 Recreational Boating Statistics U.S. Coast Guard og U.S. Department of Homeland Security. Ved ulykker oppstår det kostnader for samfunnet. Slike ulykkeskostnader omfatter bl.a. medisinske, materielle og administrative kostnader og produksjonsbortfall. Kostnaden ved et dødsfall er av Transportøkonomisk institutt beregnet til kroner, og kostnaden for en hardt skadet er beregnet til kroner, se TØI rapport 1053/2010. Departementet legger til grunn at endringen i regelverket vil gi økt salg av vannscootere, og økt bruk av vannscootere. Dette vil trolig innebære at man får noe økt ulykkesforekomst, og således noe økte kostnader for samfunnet knyttet til disse. Det er imidlertid vanskelig å gi et presist anslag. Det er ikke forventet at opphevingen av vannscooterforskriften vil gi et vesentlige endringer i behovet for veiledning og kontroll. 5. Forslag Departementet foreslår forskrift om oppheving av forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende, med ikrafttredelse 1. mai Departementet foreslår videre endring i forskrift 2. november 2012 om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner, jf. vedlegg. Med hilsen Øivind Dannevig (e.f.) avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Ernst Inge Espeland seniorrådgiver Vedlegg: Utkast til forskrift om endring av forskrift av 2. november 2012 nr om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner Side

109 Adresseliste Agdenes kommune Rådhuset 7316 LENSVIK Akershus fylkeskommune Postboks OSLO Alstahaug kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Alta kommune Postboks ALTA Alvdal kommune 2560 ALVDAL Andebu kommune Andebu Sentrum ANDEBU Andøy kommune Postboks ANDENES Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Aremark kommune 1798 AREMARK Arendal kommune Serviceboks ARENDAL Asker kommune Postboks ASKER Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Askvoll Kommune Boks ASKVOLL Askøy kommune Postboks KLEPPESTØ Audnedal kommune Rådhuset 4525 KONSMO Aukra kommune 6480 AUKRA Aure kommune 6690 AURE Aurland kommune 5741 AURLAND Aurskog-Høland kommune Rådhusveien BJØRKELANGEN Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Austevoll kommune 5392 STOREBØ Austrheim kommune Sætremarka AUSTRHEIM Averøy kommune Bruhagen 6530 AVERØY Balestrand kommune Kong Bels veg BALESTRAND Ballangen kommune Postboks BALLANGEN Balsfjord kommune Rådhuset 9050 STORSTEINNES Bamble kommune Rådhuset 3970 LANGESUND Bardu kommune Postboks BARDU Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Beiarn kommune Postboks MOLDJORD Berg kommune Skaland 9385 SKALAND Bergen kommune Postboks BERGEN Berlevåg kommune Torget BERLEVÅG Bindal Kommune Rådhuset 7980 TERRÅK Birkenes kommune Postboks BIRKELAND Bjerkreim kommune Postboks VIKESÅ Bjugn kommune Rådhuset 7160 BJUGN Bodø kommune Postboks BODØ Bokn kommune Boknatunvegen BOKN Bremanger kommune Postboks SVELGEN Brønnøy kommune Rådhuset 8905 BRØNNØYSUND Side

110 Adresseliste Buskerud fylkeskommune Fylkeshuset 3020 DRAMMEN Bygland kommune 4745 BYGLAND Bykle kommune 4754 BYKLE Bærum kommune 1304 SANDVIKA Bø kommune Postboks BØ I TELEMARK Bø kommune Rådhuset 8475 STRAUMSJØEN Bømlo kommune 5430 BREMNES Båtsfjord kommune Postboks BÅTSFJORD Den Norske Turistforening Youngstorget OSLO Oslo og omegn Den Norske Turistforening Postboks 7 Sentrum 0101 OSLO Direktoratet for forvaltning og IKT Postboks 8115 Dep 0032 OSLO Direktoratet for samfunnssikkerhet og Postboks TØNSBERG beredskap Dovre kommune 2662 DOVRE Drammen kommune Engene DRAMMEN Drangedal kommune Gudbrandsveien DRANGEDAL Dyrøy kommune Dyrøytunet BRØSTADBOTN Dønna kommune 8820 DØNNA Eid kommune Rådhusvegen NORDFJORDEID Eide kommune 6490 EIDE Eidfjord kommune Simadalsvegen EIDFJORD Eidsberg kommune Ordfører Voldensvei 1850 MYSEN Eidskog kommune Postboks SKOTTERUD Eidsvoll kommune Rådhusgata EIDSVOLL Eigersund kommune Postboks EGERSUND Elverum kommune Storgt ELVERUM Enebakk kommune Prestegårdsvn ENEBAKK Engerdal kommune 2440 ENGERDAL Etne kommune Postboks ETNE Etnedal kommune 2890 Etnedal Evenes kommune Postboks BOGEN I OFOTEN Evje og Hornnes kommune Evjemoen 4735 EVJE Farsund kommune Postboks FARSUND Fauske kommune Postboks FAUSKE Fedje kommune 5947 FEDJE Fet kommune Postboks FETSUND Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Finnmark fylkeskommune Fylkeshuset 9815 VADSØ Finnøy kommune 4160 FINNØY Fiskebåtredernes Forbund Postboks 67 Sentrum 6001 ÅLESUND Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Side

111 Adresseliste Fitjar kommune Postboks FITJAR Fjaler kommune Postboks DALE I SUNNFJORD Fjell kommune Postboks STRAUME Flakstad kommune Rådhuset 8380 RAMBERG Flatanger kommune Postboks FLATANGER Flekkefjord kommune Kirkegaten FLEKKEFJORD Flesberg kommune 3623 LAMPELAND Flora kommune Postboks FLORØ Flå kommune 3539 FLÅ Folldal kommune Nyberg 2580 FOLLDAL Forsand kommune 4110 FORSAND Forsvarsdepartementet Postboks 8126 Dep 0032 OSLO Fosnes kommune 7856 JØA Framtiden i Våre Hender Fredensborgveien 24 G 0177 OSLO Fredrikstad kommune Postboks FREDRIKSTAD Friluftsrådenes Landsforbund Eyvind Lyches vei 23 B 1338 SANDVIKA Frogn kommune Postboks DRØBAK Froland Kommune Osedalen 4820 FROLAND Frosta kommune Alstad 7633 FROSTA Fræna kommune 6440 ELNESVÅGEN Frøya kommune Postboks SISTRANDA Fusa kommune Postboks EIKELANDSOSEN Fylkesmannen i Buskerud Postboks DRAMMEN Fylkesmannen i Finnmark Statens Hus 9815 VADSØ Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034, Statens Hus 2306 HAMAR Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE Fylkesmannen i Nordland Moloveien BODØ Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Postboks STEINKJER Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59, Statens Hus 4001 STAVANGER Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen LEIKANGER Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Fylkesmannen i Telemark Postboks SKIEN Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Fylkesmannen i Vestfold Postboks TØNSBERG Fylkesmannen i Østfold Postboks MOSS Fyresdal kommune 3870 FYRESDAL Førde kommune Postboks FØRDE Side

112 Adresseliste Gamvik kommune Postboks MEHAMN Gaular kommune 6973 SANDE I SUNNFJORD Gausdal kommune 2651 ØSTRE GAUSDAL Gildeskål kommune Postboks INNDYR Giske kommune Rådhuset 6050 VALDERØY Gjemnes kommune Kommunehuset 6631 BATNFJORDSØRA Gjerdrum kommune Postboks GJERDRUM Gjerstad kommune 4980 GJERSTAD Gjesdal kommune Rettedalen 1, Storahuset 4330 ÅLGÅRD Gjøvik kommune Serviceboks 2810 GJØVIK Gloppen kommune 6823 SANDANE Gol kommune Gamlevegen GOL Gran kommune Rådhusvegen JAREN Grane kommune 8680 TROFORS Granvin herad Postboks GRANVIN Gratangen kommune 9470 GRATANGEN Greenpeace Postboks 6803 St Olavsplass 0130 OSLO Grimstad kommune Serviceboks GRIMSTAD Grong kommune Postboks GRONG Grue kommune 2260 KIRKENÆR Gulen kommune 5966 EIVINDVIK Hadsel kommune Rådhuset 8452 Storkmarknes Halden kommune Postboks HALDEN Halsa kommune 6683 VÅGLAND Hamar kommune Postboks HAMAR Hamarøy kommune Oppeid 8294 HAMARØY Hammerfest kommune Postboks 1224 K 9616 HAMMERFEST Haram kommune 6270 BRATTVÅG Hareid kommune Hareid rådhus 6060 HAREID Harstad kommune Postmottak 9479 HARSTAD Hasvik kommune Fjellvn BREIVIKBOTN Hattfjelldal kommune O.T. Olsens vei 3 A 8690 HATTFJELLDAL Haugesund kommune Postboks HAUGESUND Hedmark fylkeskommune Fylkeshuset 2325 HAMAR Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Helsedirektoratet Postboks OSLO Hemne kommune Trondheimsven KYRKSÆTERØRA Hemnes kommune Sentrumsveien KORGEN Hemsedal kommune 3560 HEMSEDAL Herøy kommune Postboks FOSNAVÅG Hitra kommune 7240 HITRA Hjartdal kommune 3692 SAULAND Side

113 Adresseliste Hjelmeland kommune Kommunehuset 4130 HJELMELAND Hobøl kommune 1827 HOBØL Hof kommune Hofslundveien HOF Hol kommune 3576 HOL Hole kommune Hole Herredshus 3530 RØYSE Holmestrand kommune Postboks HOLMESTRAND Holtålen kommune 7380 ÅLEN Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Hornindal kommune Postboks HORNINDAL Horten kommune Postboks HORTEN Hovedorganisasjonen Virke Postboks 2900 Solli 0230 OSLO Hovedredningssentralen Sør- Norge Flyplassveien SOLA Hurdal kommune Rådhuset 2090 HURDAL Hurum kommune Øvre Skoledalen KLOKKARSTUA Hvaler kommune 1680 SKJÆRHALLEN Hyllestad kommune 6957 HYLLESTAD Hægebostad kommune 4595 TINGVATN Høyanger kommune Postboks HØYANGER Høylandet kommune 7977 HØYLANDET Hå kommune Postboks VARHAUG Ibestad kommune Rådhuset 9450 HAMNVIK Inderøy kommune Vennalivegen INDERØY Iveland kommune Birketveit 4724 IVELAND Jevnaker kommune Postboks JEVNAKER Jondal kommune 5627 JONDAL Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Jølster kommune 6843 SKEI I JØLSTER Karasjok kommune Rådshusg KARASJOK Karlsøy kommune 9130 HANSNES Karmøy kommune Rådhuset 4250 KOPERVIK Kautokeino kommune Bredbuktnesveien KAUTOKEINO Klepp kommune Postboks KLEPPE Klæbu kommune Postboks KLÆBU Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0030 OSLO Kommunesektorens organisasjon Postboks 1378 Vika 0114 OSLO Kongelig norsk seilforening Huk aveny OSLO Kongsberg kommune Postboks KONGSBERG Kongsvinger kommune 2226 KONGSVINGER Konkurransetilsynet Postboks 439 Sentrum 5805 BERGEN Kragerø kommune Postboks KRAGERØ Side

114 Adresseliste Kristiansand kommune Postboks KRISTIANSAND S Kristiansund kommune Rådhuset Kaibakken KRISTIANSUND N Krødsherad kommune 3536 NORESUND Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Kulturvernets Fellesorganisasjon Stortingsgaten OSLO Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Kvalsund kommune 9620 KVALSUND Kvam herad Kvam rådhus, Grovagjelet NORHEIMSUND Kvinesdal kommune Nesgata KVINESDAL Kvinnherad kommune 5470 ROSENDAL Kviteseid kommune Kviteseidgata KVITESEID Kvitsøy kommune 4180 KVITSØY Kvæfjord kommune Bygdeveien BORKENES Kvænangen kommune Rådhuser 9161 BURFJORD Kystvakten Postboks 800 postmottak 2617 JØRSTADMOEN Kystverket Postboks ÅLESUND Kåfjord kommune Boks OLDERDALEN Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Lardal kommune Svarstadtunet SVARSTAD Larvik kommune Postboks LARVIK Lavangen kommune Nessveien Tennevold Lebesby kommune Postboks KJØLLEFJORD Leikanger kommune Skrivarvegen LEIKANGER Leirfjord kommune 8890 LEIRFJORD Leka kommune 7994 LEKA Leksvik kommune Kommunehuset 7120 LEKSVIK Lenvik kommune Rådhusveien FINNSNES Lesja kommune 2665 LESJA Levanger kommune Postboks LEVANGER Lier kommune Postboks LIER Lierne kommune Postboks NORDLI Lillehammer kommune Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Lillesand kommune Postboks LILLESAND Lindesnes kommune Postboks SØR-AUDNEDAL Lindås kommune Kvernhusmyrane ISDALSTØ Lom kommune Sognefjellsvegen LOM Loppa kommune Parkveien ØKSFJORD Lund kommune Moiveien MOI Lunner kommune Postboks ROA Lurøy kommune Rådhuset 8766 LURØY Luster kommune Rådhuset 6868 GAUPNE Side

115 Adresseliste Lyngdal kommune Postboks LYNGDAL Lyngen kommune Standv LYNGSEIDET Lærdal kommune Postboks LÆRDAL Lødingen kommune Postboks LØDINGEN Lørenskog kommune Rådhuset 1470 LØRENSKOG Løten kommune Postboks LØTEN Malvik kommune Postboks HOMMELVIK Mandal kommune Serviceboks MANDAL Marker kommune Postboks ØRJE Marnardal kommune 4534 MARNARDAL Masfjorden kommune 5981 MASFJORDNES Meland kommune Postboks FREKHAUG Meldal kommune Rådhuset 7336 MELDAL Melhus Kommune Rådhusvn MELHUS Meløy kommune Postboks ØRNES Meråker kommune 7530 MERÅKER Midsund kommune Midsund 6475 MIDSUND Midtre Gauldal kommune 7290 STØREN Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Miljøstiftelsen Bellona Postboks 2141 Grunerløkka 0505 OSLO Modalen kommune Postboks MODALEN Modum kommune Postboks VIKERSUND Molde kommune Rådhusplassen MOLDE Moskenes Kommune Rådmannskontoret 8390 REINE Moss kommune Postboks MOSS Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Målselv kommune 9321 MOEN Måsøy kommune Torget HAVØYSUND Namdalseid kommune 7750 NAMDALSEID Namsos kommune Serviceboks Namsskogan kommune 7890 NAMSSKOGAN Nannestad kommune 2030 NANNESTAD Narvik kommune Brannbakken 1, Pb NARVIK Natur og ungdom Postboks 4783 Sofienberg 0506 OSLO Naturvernforbundet Mariboesgate OSLO Naustdal kommune Postboks NAUSTDAL Naustdal-Gjengedal verneområdestyre Njøsavegen LEIKANGER Nedre Eiker Kommune Postboks C 3051 MJØNDALEN Nes kommune Kommunehuset 3540 NESBYEN Nes kommune Postboks ÅRNES Nesna kommune Movegen NESNA Nesodden kommune Postboks NESODDTANGEN Side

116 Adresseliste Nesseby kommune 9840 VARANGERBOTN Nesset kommune 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL NHO - Hordaland Postboks 694 Sentrum 5807 BERGEN NHO Reiseliv Postboks 5465 Majorstuen 0305 OSLO Nissedal kommune 3855 TREUNGEN Nittedal kommune Moveien NITTEDAL Nome kommune Ringsevja ULEFOSS Nord-Aurdal kommune Postboks FAGERNES Norddal kommune 6210 VALLDAL Nord-Fron kommune Nedregate VINSTRA Nordkapp kommune Postboks HONNINGSVÅG Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Nord-Odal kommune 2120 SAGSTUA Nordre Land kommune Postboks DOKKA Nordreisa kommune 9156 STORSLETT Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Nore og Uvdal kommune 3630 RØDBERG Norges Bondelag Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norges Dykkerforbund Serviceboks 1 Ullevål Stadion 0840 OSLO Norges Hytteforbund Parkveien 51B 0256 OSLO Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite Serviceboks 1 Ullevål Stadion 0840 OSLO Norges Miljøvernforbund Postboks BERGEN Norges Røde Kors Postboks 1 Grønland 0133 OSLO Norges Seilforbund Norges Skogeierforbund Postboks 1438 Vika 0115 OSLO Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Norsk Almennings Forbund v/ Sjåk almenning 2690 SKJÅK Norsk Bonde- og Småbrukarlag Akersgata OSLO Norsk friluftsliv Nedre Slottsgate OSLO Norsk Sjømannsforbund Postboks 2000 Vika 0125 OSLO Norsk Sjøoffisersforbund Postboks 2000 Vika 0125 OSLO NORSKOG Postboks 123 Lilleaker 0216 OSLO Notodden kommune Postboks NOTODDEN Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0030 OSLO Næringslivets Hovedorganisasjon Postboks 5250 Majorstuen 0303 OSLO Nærøy kommune Rådmannskontoret 7970 KOLVEREID Side

117 Adresseliste Nærøyfjorden verneområdestyre Njøsavegen LEIKANGER Nøtterøy kommune Postboks BORGHEIM Odda kommune 5751 ODDA Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Oljedirektoratet Boks STAVANGER Oppdal kommune Inge Krokannsveg OPPDAL Oppegård kommune Postboks KOLBOTN Oppland fylkeskommune Postboks LILLEHAMMER Orkdal kommune Postboks ORKANGER Os kommune Postboks OS Os kommune 2550 OS I ØSTERDALEN Osen kommune 7740 STEINSDALEN Osterøy kommune 5282 LONEVÅG Overhalla kommune 7864 OVERHALLA Politidirektoratet Postboks 8051 Dep OSLO Porsanger kommune Rådhuset 9712 LAKSELV Porsgrunn kommune Postboks PORSGRUNN Radøy kommune Krossvegen MANGER Rakkestad kommune Pb RAKKESTAD Rana Kommune Postboks Mo i Rana Randaberg kommune Postboks RANDABERG Rauma kommune 6300 ÅNDALSNES Re kommune Tingvoll 3175 RAMNES Reddvillaksen.no - Stiftelsen Nordatlantisk Villaksfond Norge Uranienborg terrasse OSLO Redningsselskapet Postboks HØVIK Regjeringsadvokaten Postboks 8012 DEP 0030 OSLO Rendalen kommune 2485 RENDALEN Rennebu kommune Berkåk 7391 RENNEBU Rennesøy kommune Postboks RENNESØY Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 OSLO Rindal kommune 6657 RINDAL Ringebu kommune Hanstadgata RINGEBU Ringerike kommune Serviceboks HØNEFOSS Ringsaker kommune Postboks BRUMUNDDAL Rissa kommune Rissa Rådhus 7100 RISSA Risør kommune Postboks RISØR Roan kommune 7180 ROAN Rogaland fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 STAVANGER Rollag kommune 3626 ROLLAG Rygge kommune Larkollveien 1570 DILLING Side

118 Adresseliste Rælingen kommune Postboks FJERDINGBY Rødøy kommune Postboks VÅGAHOLMEN Rømskog kommune 1950 RØMSKOG Røros kommune Bergmannsgata RØROS Røst kommune 8064 RØST Røyken kommune Rådhuset 3440 RØYKEN Røyrvik kommune 7898 LIMINGEN Råde kommune Rådhuset 1640 RÅDE Sabima Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Salangen kommune 9355 SJØVEGAN Saltdal kommune Rådhuset 8250 ROGNAN Sametinget Ávjovárgeaidnu KARASJOK Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Samnanger kommune 5650 TYSSE Sande kommune 6084 LARSNES Sande kommune Postboks SANDE I VESTFOLD Sandefjord kommune Postboks SANDEFJORD Sandnes kommune Postboks SANDNES Sandøy kommune 6487 HARØY Sarpsborg kommune Postboks SARPSBORG Sauda kommune Postboks SAUDA Sauherad kommune 3812 AKKERHAUGEN Sel kommune Botten Hansensgate OTTA Selbu kommune Gjelbakken SELBU Selje kommune 6740 SELJE Seljord kommune Brøløsvegen 13 A 3840 SELJORD Sigdal kommune 3350 PRESTFOSS Siljan kommune Postboks SILJAN Sirdal kommune 4440 TONSTAD Sjøfartsdirektoratet Postboks HAUGESUND Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Skaun kommune Rådhuset 7353 BØRSA Skedsmo kommune Postboks LILLESTRØM Ski kommune Postboks SKI Skien Kommune Postboks 3004 Handelstorget 3703 Skien Skiptvet kommune Storveien SKIPTVET Skjervøy kommune Postboks 145-G 9189 SKJERVØY Skjåk kommune 2690 SKJÅK Skodje kommune 6260 SKODJE Skånland kommune Postboks EVENSKJER Smøla kommune 6570 SMØLA Snillfjord kommune Krokstadøra 7257 SNILLFJORD Snåsa kommune 7760 SNÅSA Side

119 Adresseliste Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen LEIKANGER Sogndal kommune Postboks SOGNDAL Sokndal kommune Gamleveien HAUGE I DALANE Sola kommune Postboks SOLA Solund kommune Postboks HARDBAKKE Songdalen kommune Postboks NODELAND Sortland kommune Postboks SORTLAND Spydeberg kommune Stasjonsgaten SPYDEBERG Stange kommune Postboks STANGE Statens naturoppsyn Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Statistisk sentralbyrå Postboks 8131 Dep 0033 OSLO Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 Namsos Stavanger kommune Postboks STAVANGER Steigen kommune Rådhuset 8281 LEINESFJORD Steinkjer kommune Serviceboks STEINKJER Stjørdal kommune Postboks STJØRDAL Stokke kommune Postboks STOKKE Stord Kommune Postboks STORD Stordal kommune Kommunehuset 6250 STORDAL Stor-Elvdal kommune Postboks Koppang Storfjord kommune 9046 OTEREN Strand kommune Postboks JØRPELAND Stranda kommune 6201 STRANDA Stryn kommune Tonningsgata STRYN Stølsheimen verneområdestyre Njøsavegen LEIKANGER Sula kommune Postboks LANGEVÅG Suldal kommune Eidsvegen SAND Sund kommune Postboks SKOGSVÅG Sunndal kommune Postboks SUNNDALSØRA Surnadal kommune 6650 SURNADAL Sveio kommune Postboks SVEIO Svelvik kommune Postboks SVELVIK Sykkylven kommune Rådhuset 6230 SYKKYLVEN Søgne kommune Postboks SØGNE Sømna kommune 8920 SØMNA Søndre Land kommune 2860 HOV Sør-Aurdal kommune Tingvoll 2930 BAGN Sørfold kommune RÅDHUSET 8226 STRAUMEN Sør-Fron kommune Kommunevegen SØR-FRON Sør-Odal kommune Postboks SKARNES Sørreisa kommune 9310 SØRREISA Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Sørum kommune Postboks SØRUMSAND Side

120 Adresseliste Sør-Varanger kommune Boks 406, 9915 KIRKENES Tana kommune Rådhusv TANA Telemark fylkeskommune Fylkeshuset 3706 SKIEN Time kommune Postboks BRYNE Tingvoll kommune Kommunehuset 6630 TINGVOLL Tinn kommune Postboks RJUKAN Tjeldsund kommune Rådhuset 9444 HOL I TJELDSUND Tjøme kommune Rødsgata TJØME Tokke kommune 3880 DALEN Tolga kommune Kommunehuset 2540 TOLGA Tolldirektoratet Postboks 8122 Dep 0032 OSLO Torsken kommune Postboks GRYLLEFJORD Tranøy kommune Vangsvik 9304 VANGSVIK Troms fylkeskommune Postboks TROMSØ Tromsø kommune Postboks TROMSØ Trondheim kommune Munkegata TRONDHEIM Trysil kommune Postboks TRYSIL Træna kommune Postboks TRÆNA Trøgstad kommune Postboks TRØGSTAD Tvedestrand kommune Postboks TVEDESTRAND Tydal kommune 7590 TYDAL Tynset kommune Tynset Rådhus 2500 TYNSET Tysfjord kommune Postboks DRAG Tysnes kommune Kommunehuset 5685 UGGDAL Tysvær kommune 5570 AKSDAL Tønsberg kommune Postboks TØNSBERG Ullensaker kommune Postboks JESSHEIM Ullensvang herad 5780 KINSARVIK Ulstein kommune Postboks ULSTEINVIK Ulvik herad Skeiesvegen ULVIK Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep 0032 OSLO Utmarkskommunenes sammenslutning Postboks 1148 Sentrum 0104 OSLO Utsira kommune 5547 UTSIRA Vadsø kommune Postboks VADSØ Vaksdal kommune Konsul Jebsensgt DALEKVAM Valle kommune 4747 VALLE Vang kommune 2975 VANG I VALDRES Vanylven kommune Rådhuset 6143 FISKÅBYGD Vardø kommune Postboks VARDØ Vefsn kommune Postboks MOSJØEN Vega kommune 8980 VEGA Vega verneområdestyre Fylkesmannen i Nordland, Moloveien BODØ Side

121 Adresseliste Vegårshei kommune Myra 4985 VEGÅRSHEI Vennesla kommune Postboks VENNESLA Verdal kommune 7650 VERDAL Verneområdestyre for Brattefjell-Vindeggen Postboks SKIEN landskapsvernområde Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Verneområdestyre for Setesdal Vesthei Verneområdestyret for Geiranger-Herdalen Verneområdestyret for Kvænangsbotn og Navitdalen landskapsvernområder Verneområdestyret for Lyngsalpan Verneområdestyret for Nordkvaløy - Rebbenesøy landskapsvernområde Verneområdestyret for Trollheimen Verneområdstyret Oksøy - Ryvingen og Flekkefjord landsksapsvernområde Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeshuset Fylkesmannen i Troms, postboks 6105 Fylkesmannen i Troms, Postboks 6105 Fylkesmannen i Troms, postboks 6105 Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeshuset 6404 MOLDE 9291 TROMSØ 9291 TROMSØ 9291 TROMSØ 6404 MOLDE Postboks 513 Lundsiden 4605 KRISTIANSAND Verran kommune 7790 MALM Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks KRISTIANSAND S Vestby kommune Postboks Vestby Vestfold fylkeskommune Postboks TØNSBERG Vestnes kommune 6390 VESTNES Vestre Slidre kommune 2966 SLIDRE Vestre Toten kommune Postboks RAUFOSS Vestvågøy kommune Postboks LEKNES Vevelstad kommune Rådhuset 8976 VEVELSTAD Vik kommune Postboks VIK I SOGN Vikna kommune 7901 RØRVIK Villreinrådet i Norge 2881 AUST-TORPA Vindafjord kommune 5580 ØLEN Vinje kommune 3890 VINJE Volda kommune Stormyra VOLDA Voss kommune Postboks VOSS Værøy kommune 8063 VÆRØY Vågan kommune 8305 SVOLVÆR Vågsøy kommune Postboks MÅLØY Side

122 Adresseliste Vågå kommune Edvard Storms veg VÅGÅ Våler kommune Postboks VÅLER I SOLØR Våler kommune Kjosveien VÅLER I ØSTFOLD WWF-Norge Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO ØKOKRIM Postboks 8193 Dep 0034 OSLO Øksnes kommune 8439 MYRE Ørland kommune Postboks BREKSTAD Ørskog kommune 6240 ØRSKOG Ørsta kommune Rådhuset 6150 ØRSTA Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG Østre Toten kommune Postboks LENA Øvre Eiker Kommune Rådhuset 3300 HOKKSUND Øyer kommune 2636 ØYER Øygarden kommune 5336 TJELDSTØ Øystre Slidre kommune 2940 HEGGENES Åfjord kommune Øvre Årnes ÅFJORD Ål kommune Torget ÅL Ålesund kommune 6025 ÅLESUND Ålfotbreen verneområdestyre Njøsavegen LEIKANGER Åmli kommune 4865 ÅMLI Åmot kommune Torget RENA Årdal kommune Statsråd Evensensveg ÅRDALSTANGEN Ås kommune Postboks ÅS Åseral kommune 4540 ÅSERAL Åsnes kommune 2270 FLISA Hege Feiring (e.f.) Side

123 Til kommunen v/ordfører, rådmann, og ansvarlig for natur og friluftsliv. Skjærhalden, 27.januar 2017 Ja til trivsel, nei til frislipp av vannscooter hva mener din kommune? Regjeringen foreslår å likestille vannscooter med fritidsbåt. Dette vil føre til mer vannscooter i høy fart nær land. Det vil være opp til hver enkelt kommune å innføre restriksjoner. Målet er at regelverket skal bli enklere å håndheve for vannscooterkjører. Spørsmålet er om endringen gjør det enklere å overholde hvis kommuner i samme geografiske område har ulikt regelverk. Vi håper dere vil tenke nøye gjennom om den foreslåtte endringen vil være i din kommunes interesse, og vi ber dere om å skrive en høringsuttalelse innen fristen 23. mars 2017 til Klima- og miljødepartementet. Gjeldende regelverk Inntil 2013 var det forbudt å bruke vannscooter i Norge. I dag er det tillatt så lenge man holder seg minst 400 meter fra land på sjøen, og 500 meter fra land i ferskvann. Det er lov å passere denne vannscooterfrie sonen for å komme til et område for lovlig kjøring, men da bare i veldig lav fart; maks 5 knop. Prinsippet er at vannscooterne ikke skal ødelegge natur, andres naturopplevelser, sikkerhet eller trivsel langs kysten. Konsekvensene Mer vannscooterkjøring vil gå på bekostning av alle de som bruker kysten og innsjøene som rekreasjonsområde. Ved å fjerne dagens vannscooterfrie soner blir konsekvensene høyere fart nær land som genererer mer støy, flere konflikter og skape utrygghet i skjærgården og ved norske innsjøer. Økt trafikk spesielt nær land vil også gå hardt utover sårbare sjøfuglbestander. Frislipp av vannscootere er en korttenkt politikk som vil gagne få, og ødelegge for veldig mange. Her er 8 gode grunner for ikke å tillate mer vannscooterkjøring: 1. Fortrenger de myke trafikantene Det er allerede et høyt konfliktnivå på sjøen på grunn av høy fart og mye støy. Regjeringens forslag vil øke konfliktene ytterligere. Vi frykter at den økte motortrafikken som vannscooterne medfører nær land, vil fortrenge myke trafikanter som padlere, badende, roere, seilere og dykkere/fridykkere - og redusere rekreasjonsverdien for turgåere, hyttefolk, turister og alle de som oppholder seg ved kysten vår, på innsjøer og ved vassdrag. 2. Trussel mot dyre- og fuglelivet Vår kyst har et rikt fugle- og dyreliv, med viktige hekke-, yngle-, myte- og rasteplasser. Forskning viser at vannscooterkjøring virker negativt på dyrelivet gjennom støy og bevegelse. Når vi vet at hver tredje fugleart står på rødlista, som betyr at de kan forsvinne fra Norge, representerer vannscooterne en ny belastning for sårbare og utsatte sjøfuglbestander. 123

124 3. Øker risikoen for ulykker Fjernes vannscooterregelverket, blir vannscooternes raske og ofte uforutsigbare kjøremønster en økende sikkerhetsrisiko for ikke-motoriserte aktiviteter i sjø og innsjøer. Aktiviteter som padling i kano og kajakk øker stadig i popularitet, og er et verdifullt tilskudd til helsefremmende aktiviteter. Økt risiko for ulykker burde derfor alene være grunn god nok til å beholde dagens regelverk. 4. På tvers av faglige anbefalinger En evaluering fra Vista Analyse i 2014 konkluderer med at vannscooterkjøring kan ha vesentlige negative innvirkninger på friluftsopplevelsen til andre grupper. Dagens vannscooterfrie sone langs land spiller derfor en viktig rolle for å minske konflikter og motsetninger mellom brukergrupper. Rapporten konkluderer med at dagens regelverk ivaretar hensynet til natur og friluftslivsinteresser. 5. Trenger håndheving av regelverket ikke fjerning Vannscootere har bare vært tillatt i Norge i tre år, og ulovlig kjøring har allerede blitt et stort problem. Derfor trenger vi en bedre håndheving av regelverket. Løsningen er ikke å fjerne regelverket - det bør heller settes i verk tiltak som begrenser de negative konsekvensene av vannscooterkjøring. Av hensyn til sikkerhet og håndheving må det også innføres registreringsplikt til sjøs (også for vannscooter), slik at det blir enklere å identifisere førere. 6. Norskekysten er uoversiktlig Den norske kystlinjen er uoversiktlig, full av trange sund, holmer og skjær. Store deler av vår kyst passer derfor dårlig for lek med vannscooter. Begrenset oversikt gir økt fare for påkjørsler ved vannscooterkjøring og faren øker dersom vannscootere får operere nært land, slik regjeringens forslag vil innebære. 7. Går på bekostning av reiselivet i Norge Norge opplever en sterk vekst innenfor naturbasert reiseliv og aktive opplevelser, i hovedsak ikkemotoriserte aktiviteter. Vi frykter at en økning i vannscooterkjøring vil gjøre det mindre attraktivt å oppsøke Norge for friluftslivsopplevelser langs kysten. Det vil bidra til å svekke den unike merkevaren Norge og det norske reiselivsproduktet. 8. Regjeringen går imot egne argumenter Dersom forslaget vedtas, går regjeringen på tvers av sin egen stortingsmelding om friluftsliv. Her påpeker regjeringen nettopp at motorisert ferdsel som vannscooterkjøring utgjør en sikkerhetsrisiko for de som padler, seiler, ror eller bader. Svaret på denne utviklingen kan ikke være å åpne flere områder for mer støy og høy hastighet nær land. Forum for natur og friluftsliv arbeider for å ivareta natur og friluftslivsinteressene. I Østfold har vi vakre kyststrekninger og vassdrag som er viktige arenaer for friluftsliv. Vi håper din kommune vil bidra til å ta vare på trivselen og de gode opplevelsene knyttet til skjærgård og vassdrag, så vi kan glede oss til sommeren 2017 og alle de som kommer etter det. Brevet er utarbeidet sammen med Norsk Friluftsliv. Med vennlig hilsen Nina Frydenlund Fylkeskoordinator Forum for Natur og Friluftsliv i Østfold 124

125 Høring av forslag om oppheving av vannscooterforskriften Høringsinnspill fra Hvaler Arbeiderparti, Hvaler Sosialistiske Venstreparti og Hvaler Senterparti, til kommunestyremøtet Klima- og miljødepartementet sender med dette på høring forslag om å oppheve forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende. Hvaler kommune frarår at en endrer reglene for bruk av vannskuter slik at de likestilles med fritidsbåter ut fra miljøhensyn, særlig forstyrre fugleliv, økt støy, fare for ulykker og fortrenging av friluftsliv. Formålet med vannscooterforskriften, som i dag forbyr kjøring nærmere land enn 400 m og som angir fartsbegrensning for å komme ut til de områdene, er å unngå forstyrrelser og støy av hensyn til natur og friluftsinteresser. Begrunnelsen for å oppheve forskriften er ønske om at vannscooter sidestilles med ordinære båter. Det er et stort prinsipielt skille mellom vannscooter og båt, der båttrafikk i alt vesentlig dreier seg om transport med båt som fremkomstmiddel. Kjøring med vannscooter, slik det praktiseres i dag, er ren motorsport og bør derfor også behandles som motorsport etter norsk lov. Støy er forurensing etter forurensingsloven 6 og det finnes et omfattende regelverk for blant annet arealplanlegging i forhold til støy. Det finnes også mye godt dokumentert forskning på at støy er helseskadelig og for mange har store negative effekter på livskvalitet. Undersøkelser i Norge viser at en stor andel av befolkningen daglig er plaget av støy i og utenfor bolig og da er det ikke så rart at man ønsker fravær av støy den korte tiden man er på hytta, på ferie eller koser seg med friluftslivet. For mange er fraværet av stress og støy noe av essensen ved hyttelivet og friluftslivet. Ro og stillhet har blitt et knapphetsgode i dagens samfunn, derfor er det nødvendig at myndighetene sier si ja til å verne om mindre lyd av motorer i skjærgården. Vi har allerede i dag en stor fritidsflåte som lager støy, uten at dette bør legitimere et nærmest frislipp av vannscootere. Vannscooter brukes i hovedsak ikke som transportmiddel. Det er ren sportskjøring hvor det kjøres i ring, hoppes på bølger mm. En form for crosskjøring til sjøs. Denne type kjøring avgir til dels ekstreme mengder støy over store avstander og dette har skapt store konflikter mot andre brukere av skjærgården og folk som oppholder seg nær sjøen. Lyden bærer godt og derfor vil slik motorcross på sjøen ødelegge for veldig mange som nyter ro og stillhet i skjærgården. En rekke studier av folks holdninger til bruk av natur- og friluftsområder viser at den klart viktigste grunnen til at folk søker ut i naturen er nettopp stillhet og ro og oppleve naturen. Kun en helt marginal andel oppgir motorsport som grunn for å være ute i naturen. Derfor har vi også i Norge en politikk og et lovverk for å fremme nettopp det tradisjonelle friluftslivet. Friluftsloven har som formål "å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes." 125

126 Et frislipp av motorsport, som vannscooter, ute i natur- og friluftsområder vil være i direkte strid med friluftsloven, og betyr at det tradisjonelle friluftslivet mister terreng og folks mulighet til å nyte stillhet og ro i skjærgården vil bli mye dårligere! En evaluering fra Vista Analyse i 2014 konkluderer med at vannscooterkjøring kan ha vesentlige negative innvirkninger på friluftsopplevelsen til andre grupper. Dagens vannscooterfrie sone langs land og verneområder spiller derfor en viktig rolle for å minske konflikter og motsetninger mellom brukergrupper. Rapporten konkluderer med at dagens regelverk ivaretar hensynet til natur og friluftslivsinteresser. Vannscooter er forbudt i hele Ytre Hvaler nasjonalpark. Dette er hjemlet i forskriften for Ytre Hvaler nasjonalpark 3 pkt 7.2 Støy. Unødvendig støy er forbudt. Stillhet er et viktig i et verneområde. Ytre Hvaler nasjonalpark har et rikt fugle- og dyreliv, med viktige hekke- og yngleplasser, og er også et svært viktig friluftslivsområde. Forskning viser at vannscooterkjøring virker negativt på dyrelivet gjennom støy og bevegelse. Her på Hvaler har vi stor bekymring for at bruk av vannscooter vil forstyrre flokker av fugl som ligger på vannet. Sommerstid har noen arter fjærskifte og er ikke flyvedyktig og det er mye unger av sjøfugl på vannet som ennå ikke kan fly. De er da veldig sårbare for vannscootere som kommer i stor fart og med uforutsigbar retning. Hvis dagens buffersone på 400 meter rundt verneområdene oppheves, vil det bli et økt press på kjøring inne i nasjonalparken. Forbudet i nasjonalparken vil også bli vanskelig å formidle når mange oppfatter at det nå er fritt fram for vannscooter. En oppmykning av regelverk gir signaler om «fri bruk» der mange bare tar seg tilrette i skjærgården fordi mulighetene for å bli tatt for dette er små. Vannscooteren er et leketøy, beregnet for høy fart og den lager mye støy. Dette skaper konflikter med folk i småbåter, kajakker, badende og de som oppholder seg på strendene. Våre erfaringer fra sommeren 2016, tilsier at mange av vannscooterne ikke forholder seg til reglene som gjelder pr i dag, hverken når det gjelder 400 m belte eller fartsgrenser, og frykter at situasjonen vil bli uholdbar hvis de skal likestilles med båt. Dersom forskriften oppheves vil flertallet av befolkningen, som ikke ønsker støy i naturen og friluftsområdene, bli tvunget til å akseptere støy påført av noen få som ønsker å drive en støyende aktivitet. Det er verken demokratisk eller i tråd med dagens gode formål for friluftsliv og folkehelse. Selv med dagens forskrift oppleves vannscooterkjøringen som fremmed og konfliktskapende. Hvaler er for veldig mange det store skjærgårdsparadiset for tradisjonelt båtliv og opplevelse av friluftsliv i skjærgården. For Hvaler kommune er også skjærgården, friluftsliv og muligheter for bading og naturopplevelser, et viktig markedsføringselement. Hvaler har mer enn 4700 hytter og mange besøkende både sjøveien og landveien i tillegg. For disse menneskene vil fravær av støy være en av de viktigste grunnene til å oppsøke våre naturområder. Et strengt regelverk for bruk av vannscooter bør gjelde hele landet. At regjeringen vil at kommunene selv kan sette begrensninger for vannscooterkjøring legger et ytterligere press på de mindre kystkommunene. Det kan også by på problemer med å overholde regelverket da kommunegrensene ikke er synlig for førere av vannscootere. Gjeldende "Forskrift om bruk av vannscooter og lignende" bør fortsatt være gjeldene i fremtiden, og det bør i tillegg legges til rette for bedre kontroll etter dagens regelverk for å hindre ulovlig kjøring. 126

127 Hvaler kommune Saksnr 2011/606 - Østfold kontrollutvalgssekretariat - ØKUS - Doknr 215 Arkivkode 033 Saksbehandler Torunn Akselsen Engum Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /17 Kommunestyret Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 Saksopplysninger I henhold til forskrift om kontrollutvalg 8 og 11 skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret om sin aktivitet. Årsmeldingen gir kommunestyret informasjon om kontrollutvalgets oppgaver og ansvar, møte- og informasjonsvirksomhet. I tillegg gir den uttrykk for hva som er gjennomført av regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll, samt resultatet av disse kontrollene. I samsvar med tidligere praksis avgir kontrollutvalget «Kontrollutvalgets årsmelding for 2016» til behandling i kommunestyret. I denne saken er det kontrollutvalget som har lovfestet innstillingsrett til kommunestyret. Årsmeldingen oversendes derfor til kommunestyret med følgende forslag til vedtak: «Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 tas til orientering.» Vedlegg Særutskrift - KU-sak 17/7 Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 Hvaler kommune Hjemmelsgrunnlag Kommuneloven, særlig 77 Kontrollutvalget Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner Vurdering Ihht Kommuneloven 77 nr 6, heter det Før en sak rapporteres til kommunestyret eller fylkestinget skal den ha vært forelagt administrasjonssjefen til uttalelse. Rådmannen har ingen uttalelse til denne saken. Det er kontrollutvalget som har retten til å innstille til kommunestyret. Formannskapet kan ta saken til orientering eller avgi uttalelse. Kontrollutvalgets forslag til vedtak Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 tas til orientering. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann 127

128 ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2017/112 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 5884/2017 Klassering: Saksbehandler: Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Hvaler /7 Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2016, vedtas 2. Kontrollutvalgets årsmelding oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 tas til orientering Fredrikstad, Kontrollutvalget Hvalers behandling : I årsrapporten kapitel om kontrollutvalgets sammensetning er et medlem oppsatt med feil parti tilhørighet. Dette endres i kontrollutvalgets årsrapport før den oversendes kommunestyret til behandling. Vedtaket ble som innstillingen Kontrollutvalget Hvalers vedtak/innstilling : 1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2016, vedtas 2. Kontrollutvalgets årsmelding oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 tas til orientering Vedlegg Kontrollutvalgets årsmelding for 2016 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen 128

129 Saksopplysninger I henhold til forskrift om kontrollutvalg 8 og 11 skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret om sin aktivitet. I samsvar med tidligere praksis avgir kontrollutvalget sin årsmelding til behandling i kommunestyret. Vurdering Årsmeldingen skal gi kommunestyret informasjon om kontrollutvalgets oppgaver og ansvar, møte- og informasjonsaktivitet. Årsmeldingen gir også uttrykk for hva som er gjennomført av regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll, samt resultatet og oppfølging av disse kontrollene. Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget at vedlagte årsmelding for 2016 vedtas. Årsmeldingen oversendes til kommunestyret med følgende forslag vedtak: Kontrollutvalgets årsmelding for 2016, tas til orientering. 129

130 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat ØKUS 130

131 Kontrollutvalgets hjemmelsgrunnlag Bestemmelsene om at kommunen skal ha et eget kontrollutvalg ble først hjemlet i kommuneloven av 25. september Ved lovendring av 12. desember 2003, ble det opprettet et eget kapittel 12 i loven om internt tilsyn og kontroll. Kommunelovens 77 omhandler kontrollutvalg særskilt. Figuren under viser at det fra kommunestyret går to styringslinjer. Den ene går fra kommunestyret til administrasjonssjefen som har ansvaret for gjennomføringen av kommunens tjenesteproduksjon, planlegging og myndighetsutøvelse. Den andre styringslinjen representerer en uavhengig og ekstern kontroll som går gjennom kontrollutvalget. Kontrollutvalgets oppgaver/ansvar Kommunaldepartementet har i forskrift Kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner av 15. juni 2004, gitt nærmere bestemmelser om kontrollutvalgets saksbehandling og oppgaver. Påse-ansvaret Kontrollutvalget har tre primære tilsyns- og kontrolloppgaver: Påse at kommunes regnskaper blir revidert på en betryggende måte Påse at det gjennomføres forvaltningsrevisjon Påse at kommunen fører kontroll med kommunen sine interesser i selskaper mm. Oppfølging av regnskapsrevisjonen Kontrollutvalgets ansvar for å påse at regnskapsrevisjonen fungerer på en betryggende måte ivaretas blant annet gjennom at kontrollutvalget får seg forelagt revisjonsplaner, resultater etter kvalitetskontroller i revisjonen og uavhengighetserklæringer fra oppdragsansvarlige revisorer. I tillegg blir kontrollutvalget informert om spesielle forhold og funn som revisjonen har gjort. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Kommunestyret skal vedta planen. Kommunestyret kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Plan for og gjennomføring av selskapskontroll Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontrollen. Kommunestyret skal vedta planen. Kommunestyret kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Rapportering Kontrollutvalget skal avgi rapport til kommunestyret om hvilke forvaltningsrevisjoner og selskapskontroller som er gjennomført og resultatet av disse. Budsjettbehandling for kontroll- og tilsynsfunksjon Kontrollutvalget skal utarbeide forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. Forslaget skal inneholde kostnadene til drift av kontrollutvalget, utvalgets sekretariat og den valgte revisjonen. Innstilling på valg av revisor og revisjonsordning Kommunestyret avgjør selv om kommunen skal ansette egne revisorer, delta i IKS eller inngå avtale med annen revisor. Vedtaket treffes etter innstilling fra kontrollutvalget. Kontrollutvalgets årsmelding

132 Kontrollutvalgets sammensetting Kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg angir bestemte krav til dem som skal velges som medlemmer til kontrollutvalget. Det heter bl.a. at medlem av kontrollutvalg ikke kan være medlem eller varamedlem av kommunal nemnd med beslutningsmyndighet eller ansatt i kommunen. Kontrollutvalget skal i henhold til forskriften bestå av minimum tre medlemmer. Det er opp til kommunestyret å bestemme om kontrollutvalget skal ha flere medlemmer. Minst ett av utvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets medlemmer. Medlemmer (nyvalg (etter dødsfall) Øivind Kristiansen, leder (Ap) Tov Myklatun, nestleder (H) Hanne Synnestvedt (H) Anne Marit Skovly (MDG) Thor Bjønnes (SP) Varamedlemmer AP SV og SP: 1. Wenche Falch 2. Paul Henriksen Høyre og Fremskrittspartiet: 1. Lene Elisabeth Strøm 2. Knut Ramberg MDG: 1. Halvor Torgersen 2. Kirsten Lunde Kontrollutvalgets møte- og informasjonsaktivitet Østfold Kontrollutvalgssekretariat har utført Sekretariatstjenesten i Sekretariatfunksjonen har vært ivaretatt slik at møteinnkallinger, saksdokumenter og protokoller er blitt behandlet og utformet på tilnærmet samme måte som for øvrige politiske organ. Møteinnkallinger og sakskart er sendt elektronisk til utvalgets medlemmer, ordfører og rådmann. Kontrollutvalgets møteplan og møtedokumenter blir løpende publisert på sekretariatets hjemmeside: og kommunes hjemmeside. Kontrollutvalget har i 2016 avholdt 5 møter. Til sammen har det behandlet i alt 44 saker. Statistikk for de fire siste årene: møter saker Ordføreren holdes orientert om arbeidet i kontrollutvalget gjennom at ordfører fortløpende får tilsendt utvalgets saksdokumenter og protokoller. Leder av kontrollutvalget forestår for øvrig den uformelle kontakten med den politiske ledelse i kommunen. Ved behandling av kommunes årsregnskap for 2015 var rådmann og økonomisjef særskilt invitert til møtet for å redegjøre for årets regnskap og resultat. I junimøtet fikk utvalget en orientering om Fjordfisk AS. I desembermøtet fikk kontrollutvalget orientering fra rådmann om boplikten i kommunen. Behandlede saker i 2016 I 2016 er regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon utført av Østfold kommunerevisjon IKS. Selskapskontrollen er utført av Østfold kontrollutvalgssekretariat. Plandokumenter Kontrollutvalget har behandlet følgende plandokumenter for sin virksomhet: Møteplaner for kontrollutvalget Overordnet revisjonsstrategi for regnskapsrevisjonen Plan for selskapskontrollen for perioden Budsjett for kontroll- og tilsyn 2017 Plan for forvaltningsrevisjon ble behandlet i desember Kontrollutvalgets årsmelding

133 Regnskapsrevisjon Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for 2015 Kontrollutvalget har i 2016 avgitt uttalelse til kommunestyret om Hvaler kommunes årsregnskap for Revisjonsberetningen for 2015 Resultatet av regnskapsrevisjonen rapporteres direkte fra revisjonen til kommunestyret gjennom revisjonsberetningen. Notater I tillegg til revisjonsberetningen skal revisor også rapportere andre forhold som er avdekket gjennom revisjonen. Slik rapportering kan skje i form av revisjonsnotater til kontrollutvalget Kontrollutvalget har i 2016 behandlet to revisjonsnotat: «Revisjonsnotat Oppfølging av kontrollutvalgets vedtak vedrørende revisjonsbrev nr. 1/2015 Hvaler kommune». «Revisjonsnotat - Gjennomgang av en rammeavtale «Revisjonsbrev Rapportering av funn i regnskapsrevisjonen kan også skje i form av "nummererte brev". Revisjonsforskriften 4 gir bestemmelser om hvilke forhold som skal rapporteres i nummererte brev. Kontrollutvalget behandlet ett revisjonsbrev i Saken ble ikke «lukket» da revisjonen skulle foreta en etterkontroll av om iverksatte tiltak var tilstrekkelig. Revisjonens oppfølgingskontroll: Finansreglementet: Finansreglementet og fullmakt for finansforvaltning ble vedtatt i KS den , sak PS 89/15. Tidligere mangel er nå rettet. Etterlevelse av lov om offentlige anskaffelser og Økonomisk internkontroll: Tidligere funnet i orden. Jfr. møte Avvik mellom budsjett og regnskap: Revisjonen har ikke fått kjennskap til om det er innført nye rutiner vedrørende budsjettprosessen, men revisjonskontroll av årsregnskapet 2015 viser at de obligatoriske regnskapsskjemaene 1A og 2A ikke samsvarer med vedtatt budsjett. Regnskapsskjema 2A Investering viser vesentlige avvik mellom regulert budsjett og avlagt regnskap. Selvkostområder: Generasjonsprinsippet, med tanke på at selvkostfond ikke skal være eldre enn 5 år, skulle ivaretas i regnskapsavleggelsen for 2014 og Kommunen har ikke fakturert for vann, avløp og renovasjon i 3. kvartal i Til tross for dette gjenstår det fortsatt midler på selvkostfond som burde ha vært brukt i Fordi to av fire områder fremdeles i 2016 ikke er funnet tilfredsstillende, vil kontrollutvalget følge saken videre i Rapport om utført regnskapsrevisjon i 2015 Rapporten omtaler de lovpålagte oppgavene som er utført for å bekrefte kommunens årsregnskap samt tilknyttede oppdrag. Forvaltningsrevisjon I 2016 har kontrollutvalget behandlet to forvaltningsrevisjonsrapporter: «Eiendomsforvaltning» Rapporten ble behandlet av kontrollutvalget og i kommunestyret Rapporten viser at kommunen i tilfredsstillende grad etablert målsetninger og system for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale formålsbygg. Kommunens utgifter til vedlikehold i 2014 var nært sammenfallende med normtall for kommunal sektor. Normtallet forutsetter imidlertid at det ikke foreligger et vedlikeholdsetterslep. Det kan imidlertid synes som om at kommunen har Kontrollutvalgets årsmelding

134 utfordringer knyttet til å sette et klart skille mellom påkostning (investering) vedlikehold (drift). Kommunestyret ba rådmannen om å følge opp revisjonens anbefalinger og rapportere om sin oppfølging til Utvalg for samfunnsutvikling så snart som mulig. Sekretariatet har fått tilbakemelding fra administrasjonen om hvordan anbefalingene er fulgt opp: Anbefaling nr. 1: Videreføre arbeidet med nye tilstandskartlegginger, og på bakgrunn av disse, lage en langsiktig vedlikeholdsplan som kan legges til grunn for videre planlegging og budsjettarbeid. «Vi er i ferd med å implementere IK-bygg som er et internkontroll-, rapportering og FDVsystem. (Systemet ISY Eiendom som også Fredrikstad kommune har ble for oss for komplisert og tidkrevende). Implementeringen tar litt tid da bygningene skal registreres inn i det nye systemet og våre ansatte skal læres opp. Avdelingen håper at de første rapporter og planer fra dette systemet vil kunne foreligge høsten Vedlikeholdsprogram i XL-format har vi i dag og for året 2017 legges det frem i forbindelse med ferdigstilling av avdelingsplan for Eiendom i februar Langsiktig vedlikeholdsplan vil kunne fremmes politisk i forbindelse med økonomiplan/budsjett 2018«Anbefaling nr. 2: Videreføre arbeidet med å utarbeide en helhetlig eiendomsstrategi, og vurdere og denne bør behandles politisk. Det vises til revisjonskriteriene, for hva en slik strategi ideelt bør inneholde. «Utarbeidelse av en helhetlig eiendomsstrategi er meldt i forbindelse med planprogrammet i kommuneplanprosessen.» Anbefaling nr. 3: Sørge for at utgifter til vedlikehold føres på korrekte KOSTRA-arter fra og med «Feil bruk av arter i forbindelse med vedlikehold av kommunale bygg (som revisjonen påpekte) skal nå være rettet opp i.» Anbefaling nr. 4: Påse at det skilles mellom utbedring av vedlikeholdsetterslep og påkostning. Dette bør også gjennomgås i forbindelse med rehabilitering av kommunens tre skoler. «Avdelingen er bevist på skillet mellom investering og drift (vedlikehold og oppgradering). Dette har vi hatt dialog med kommunerevisjonen om og reglene for dette vil følges. I forbindelse med investeringene på skolene er dette omfattende arbeid som i det alt vesentlige er nybygg kombinert med ombygging og oppgradering av eksisterende bygningsmasse.» «Dokumentasjon og likebehandling i byggesaker» Rapporten ble behandlet i kontrollutvalget Rapporten viser at Hvaler kommune har etablert systemer og rutiner som sikrer dokumentasjon og likebehandling i saksbehandlingen. Kravene til dokumentasjon og likebehandling ivaretas også i praksis. Kommunens ulovlighetsoppfølging kan imidlertid bli bedre. Dette handler ikke om likebehandling i saksbehandlingen direkte, men at manglende oppfølging av ulovlige tiltak kan bidra til å skape et inntrykk av at usaklig forskjellsbehandling forekommer. Kontrollutvalgets anbefalinger: Kommunen bør intensivere innsatsen hva gjelder ulovlighetsoppfølging. Kommunen bør arbeide målrettet med avvikskulturen i avdelingen. Kommunen bør foreta stikkprøver av gebyrberegning og utfakturering av saksbehandlingsgebyr Rapporten er sendt til kommunestyret. Den blir behandlet på nyåret. Kontrollutvalget har foreslått at rådmannen rapporterer om sin oppfølging til utvalg for samfunnsutvikling. Selskapskontroll Formålet med selskapskontroll fremkommer av 14 i forskrift om kontrollutvalg i kommuner. Ifølge bestemmelsen skal kontrollutvalget påse at det gjennomføres Kontrollutvalgets årsmelding

135 kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskapene som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/ fylkestingets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll). I henhold til plan for perioden har Østfold Interkommunale Arkivselskap IKS vært gjenstand for kontroll i Østfold Interkommunale Arkivselskap IKS er et interkommunalt selskap, organisert etter Lov om interkommunale selskaper. Selskapet har pr deleiere (kommuner). Selskapet ble opprettet i 2002, den gang med 15 deleiere, etter et initiativ fra rådmannsutvalget i Østfold og Statsarkivet i Oslo. Hvaler kommune har en eierandel på 0,86 %, Fylkeskommunen er den største eier med 57,86 %. Gjennomgangen viser at kommunen ikke har etablert egen eiermelding for sine eierinteresser, men at forvaltningen av kommunens eierskap fremgår av rådmannens årsrapport. I sin behandling bemerket kontrollutvalget at selskapet ikke har egen sak om økonomisk rapportering til hvert styremøte, og at selskapet mangler rutine for styreevaluering. Kontrollutvalget ba sekretariatet om å følge opp Rapporten er sendt til kommunestyret. Den blir behandlet på nyåret Henvendelser til kontrollutvalget Kontrollutvalget kan også behandle henvendelser fra innbyggere eller andre aktører som mener de har en sak for kontrollutvalget. For hver henvendelse må det vurderes om den hører inn under kontrollutvalgets oppgaver og om den skal prioriteres. Kontrollutvalget har behandlet en henvendelse i 2016: Henvendelse om mulig uregelmessighet knyttet til en rammeavtale. Etter en henvendelse om mulig uregelmessighet knyttet til en rammeavtale ble det gjennomført en revisjonskontroll. Revisjonen konkluderte med at fakturaene knyttet til denne rammeavtalen ikke har vært gjenstand for tilstrekkelig internkontroll. For at kommunen skal forbedre sin internkontroll bør administrasjonen: vurdere behovet for å lyse ut separate anbud for investeringsprosjekter påse at fremtidige avrop holdes innenfor rammeavtalens overordnede grenser kreve av sine leverandører bedre spesifikasjon/dokumentasjon av faktura dokumentere de tilfeller der overtid og andre tilleggs satser avtales, slik at dette lettere kan kontrolleres i ettertid. Kontrollutvalget har bedt regnskapsrevisor om å foreta en etterkontroll av om administrasjonen følger opp anbefalingene. Etterkontrollen gjøres i løpet av Andre saker og informasjon Av andre saker som kontrollutvalget har behandlet nevnes: Protokoller fra kontrollutvalgets møter Kontrollutvalgets årsmelding for 2015 Uavhengighetserklæringer fra ansvarlige revisorer Prosjektplan: Dokumentasjon og likebehandling i byggesaker Statusrapport for utført forvaltningsrevisjon (ressursbruk) Hvaler kommunes skatteregnskap for 2015 Saker som kontrollutvalget har fått informasjon om: Kommunestyrets behandling av saker fra kontrollutvalget Kopi av brev fra Østfold kommunerevisjon IKS til rådmannen: Informasjonsskriv gjennomføringer av forvaltningsrevisjon, undersøkelser/granskninger, Dokumentasjon knyttet til lukking av avvik Kopi av klage på detaljregulering for steinbruddet øst i Hvaler kommune Kontrollutvalgets årsmelding

136 Høringsuttalelse fra FKT NOU 4:2016 Høringsuttalelse fra NKRF NOU 4:2016 Kommunal rapport «Havari i Hvaler» Denne årsmeldingen er behandlet og godkjent av kontrollutvalget i møte den 2. mars Øyvind Kristiansen (s) Kontrollutvalgets leder Anne-Karin Femanger Pettersen (s) Østfold kontrollutvalgssekretariat Kontrollutvalgets årsmelding