FØRE Va r RUSTRENDER I BERGEN. Liv Flesland & Jane Mounteney

Transkript

1 ISSN Utgivelsen av denne rapporten inngår som en del av Kompetansesenterets oppdrag gitt av Helsedirektoratet 02/09 RUSTRENDER I BERGEN FØRE Va r Kompetansesenter rus region vest Bergen Liv Flesland & Jane Mounteney stif tel sen bergenskl inikk ene holcroft vestre torggate 11, 5015 bergen, norge tlf: / HOVEDFUNN VÅR - HØST 2009 Økning i bruk av GHB Økt tilgjengelighet for opioidene heroin, Subutex og metadon Økt tilgjengelighet for stimulerende rusmidler - amfetamin og kokain Stabile brukstrender for de fleste rusmidler

2 Stiftelsen Bergensklinikkene er en uavhengig, livssynsnøytral ideell non-profitt og selveiende stiftelse for «mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet» gjennom behandling, forebygging, forskning og undervisning. Stiftelsens formål: Gi tilbud om behandling til rusmiddelavhengige og deres pårørende Sørge for faglig utvikling av alle personalgrupper Utvikle en nasjonal og internasjonal kompetanseorganisasjon for forebygging, tidlig intervensjon og behandling av rusmiddelskader Legge forholdene til rette for faglig og organisatorisk utviklingsarbeid og forskning innen rusbehandling i et nært samarbeid med Universitetet i Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene har avtale med Helse Vest RHF om drift av tverrfaglige spesialiserte utrednings- og behandlingstilbud til rusmiddelavhengige og spilleavhengige under Lov om spesialisthelsetjenesten. Stiftelsen Bergensklinikkene er etablert som et regionalt og nasjonalt Kompetansesenter rus region vest Bergen på oppdrag fra Helsedirektoratet. Kompetansesenter rus region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge. Kompetansesenteret har regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og fjordane. Arbeidsområder er innen forebygging, tidlig intervensjon og styrking av kompetanse i arbeid med rusmiddelavhengige. Kompetansesenteret bistår med; råd og veiledning, kurs/konferanser, seminar og erfaringsutveksling, prosjektutvikling. Kompetansesenteret har nasjonalt ansvar for å utvikle kompetanse innen temaområdene «kjønn og rus» og «foreldrerollen i rusforebyggende arbeid». Heftets tittel: Føre Var rustrender i Bergen, 02/09 Forfatter: Liv Flesland og Jane Mounteney ISSN Stiftelsen Bergensklinikkene Kompetansesenter rus - region vest Bergen Vestre Torggate 11, 5804 Bergen Tlf Område: Hordaland, Sogn og Fjordane. Hjemmeside: Spisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet. ayout: Camilla Holcroft

3 Forord Kunnskapen fra Føre Var rapporteres og kommuniseres i en rekke faglige fora lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er interessant å registrere at en ut fra kunnskapen i Føre Var kan ha en omforent forståelse av den lokale rusmiddelsituasjonen. Å samles omkring en felles forståelse av rusutviklingen innebærer en unik mulighet til å anvende kunnskapen for å planlegge, iverksette og utvikle tiltak. I etterkant av ens rapport 2009 har det spesielt vært et fokus på bruken av GHB. Bekymringen har vært relatert til at det har vært registrert en rekke overdoser. Selv om GHB er et rusmiddel som brukes av svært få, er det likevel en viktig utfordring å nå frem med kunnskap om stoffet til ulike brukere som står i risiko for skader og overdoser som følge av bruken. November 2009 inviterte Kompetansesenteret sentrale instanser til et møte for å utveksle erfaringer og diskutere måter å håndtere den eksisterende situasjonen rundt GHB. I denne Føre Var-rapporten dokumenteres også økning i bruk av GHB. Det er derfor nødvendig at informasjon om rusmiddelet og dets helserisiko nåes frem til brukere og hjelpeapparatet. De siste par årene er det dokumentert økning av heroin, og sammen med lokal kunnskap fra Utekontaktens Hurtig Kartlegging-rapport er tilstandsbildet bekymringsfullt. Stiftelsen Bergensklinikkene har lenge pekt på behovet for, og sagt seg villig til, å etablere en Ungdomsklinikk som spesielt kan ivareta dette problemområdet. Føre Var eller Bergen Earlier Warning System (BEWS) er blitt presentert internasjonalt det siste halve året bl.a. i Russland, i Sverige og på EMCDDA (det europeiske overvåningssenteret for rusmiddelspørsmål) sin jubileumskonferanse en Stiftelsen Bergensklinikkene vil takke informanter, ungdommer, fagpersoner og samarbeidspartnere som bidrar med sin kunnskap til Føre Var-rapportene. 1 føre var November 2009 Stiftelsen Bergensklinikkene Erling Pedersen Adm. direktør

4 2

5 Innhold Føre Var 2009 > 4 Kommentar > 8 Russpesifikke funn > 9 Alkohol > 9 Hallusinogene rusmidler > 12 Cannabis > 12 Lsd > 13 Fleinsopp > 13 2c-b > 13 Sentralstimulerende rusmidler > 14 Amfetamin > 14 Kokain > 15 Ecstasy > 16 Opioider > 17 Heroin > 17 Metadon > 18 Subutex > 19 Subuxone > 19 Temgesic > 19 Dolcontin > 20 Andre medikamenter og syntetiske stoffer > 21 Anabole steroider > 21 Ghb > 22 Rohypnol > 24 Xanor > 24 Valium > 24 Trendpanel om andre medikamenter > 25 Konsekvenser av rusmiddelbruk > 26 Spesialfokus > 29 Appendiks > 32 Appendiks 1 analysetabeller > 33 Appendiks 2 metodiske begrensninger sekundærdata > 37 Appendiks 3 datakilder som brukes i Føre Var > 38 Litteratur > 40 3 føre var

6 Føre Var Høst Hva er Føre Var? Kompetansesenter rus region vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, har siden en 2002 utviklet og drevet et system for overvåkning av rustrender Føre Var. Systemet har som målsetting å identifisere, overvåke og rapportere trender i tilgjengelighet og bruk av rusmidler i Bergen. Denne utgaven av Føre Var viser rustrender i Bergen gjennom en periode på syv år ( ), samt tendensene for de siste seks månedene (april september 2009). Føre Var samarbeider med mange ulike instanser og enkeltpersoner i Bergen, som gjør det mulig å innhente lokale data om tilgang og bruk av rusmidler. På bakgrunn av disse opplysningene utarbeides det to oversiktsrapporter, en hovedrapport og en kortrapport, som distribueres til politikere, fagpersoner, forskere og andre som er interesserte i eller arbeider med rusproblematikk. Hvorfor Føre Var? Det finnes mye kunnskap om den lokale rusmiddelsituasjonen i Bergen blant enkeltpersoner og ulike instanser, men ofte blir informasjonen isolert der den er, og er i tillegg lite organisert. Føre Var samler inn og analyserer informasjon som rapporteres hurtig tilbake. Systemet er tidlig ute og formidler siste nytt om rusmiddeltrender, slik at politikere og fagpersoner gis mulighet til å iverksette effektive og evidensbaserte tiltak. Framgangsmåte Rapporten baseres på kvalitative og kvantitative rusrelaterte datakilder, som bidrar til å gi et pålitelig bilde av rusmiddelbruken i Bergen (Mounteney 2009). Kildene som benyttes er: 33 statistiske kilder som inkluderer salgstall for alkohol, behandlingsdata, data fra hjelpetelefoner og statistikker fra politi, tolletat og kriminalomsorg. 15 mediekilder som inkluderer internettsider, ungdoms- og trendmagasiner, lokalaviser og fagblader. Spørreskjema til trendpanel og kjentmenn. Litt om trendpanel og kjentmenn Denne gangen har 30 personer bidratt i et anonymt trendpanel, der alle er utvalgt på bakgrunn av sin ekspertkunnskap om rusmiddelbruk i Bergen. Paneldeltakerne deles inn i hovedgruppene uteliv, det generelle samfunn og risikomiljø/etablert rusmiljø. Panelet består av fagfolk, rusmiddelbrukere og personer som kjenner godt til ulike ungdomskulturer. Dette kan være diskjockeyer, studenter, gjester på utesteder eller ansatte i utelivsbransjen. Paneldeltakerne besvarer et spørreskjema hver sjette måned, og et utvalg av dem intervjues en gang i året. 13 kjentmenn har bidratt ved å besvare et spørreskjema. Dette er personer som observerer og har kjennskap til rusmiddelbruk blant ungdomsskoleelever. Kjentmenn kan være rådgivere, inspektører, lærere eller helsesøstre ved ungdomsskoler i Bergen kommune. Bildet av rustrender i Bergen, presentert i denne rapporten, baseres på kilder som vist i illustrasjonen øverst til høyre. Aktuelt om datakilder en 2009 Generelt gir kildene sammenlignbare data hver sjette måned, men denne gangen har vi gjort endringer i behandlingsdata. Tidligere har vi sammenlignet hal for hal, mot at vi nå sammenligner samme halsperiode år for år. Dette blir gjort fordi en ser sesongsvingninger i behandlingsdata, som bl.a. kan handle om lavere behandlingskapasitet i sommermånedene. Våren 2009 manglet vi apotekdata for medikamentene Temgesic, Valium og Dolcontin. I denne rapporten har vi derfor sammenlignet data for disse tre medikamentene med tilsvarende periode i Nettsiden til Bergens Tidende har fått ny søkemotor, og det er ikke lenger mulig å gjennomføre kvantitative søk på rusmiddel sortert etter dato. Vi bruker derfor bare kvalitative data fra avisen i denne rapporten.

7 5 føre var Trendpanel Sekundærdata Føre Var November 2009 Spesialfokus: Hjelpebehov til pårørende til rusmiddelavhengige Media Kjentmenn Presentasjon av funn Føre Var presenterer funn relatert til de ulike rusmidlene på følgende måte: Illustrasjoner av trender gjennom syv år ( ). Her brukes en samlet score, 1. Tendenser for de siste seks månedene. Disse blir forklart ved at den aggregerte differansen deles opp i bruk-, tilgjengelighet- og interesseindikatorer. Beskrivelse av endringer de ulike kildene (eksempelvis trendpanel og politi) har rapportert for de siste seks månedene. Spesialfokus Den 14. utgaven av Føre Var har spesialfokus på prosjektrapporten «Alene sammen. Om hjelpebehov hos pårørende til rusmiddelavhengige», fra Stiftelsen Bergensklinikkene, Manual Føre Var: Kartlegging av rustrender I 2008 ble det utarbeidet en manual, «Føre Var: Kartlegging av rustrender», rettet til fagfolk som ønsker å etablere et system for kartlegging av lokale rustrender. Kompetansesenter rus region vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, tilbyr opplæring i bruk av manualen. For mer informasjon, kontakt Liv Flesland, e-post: lifl@bergensklinikkene.no. 1 Se appendiks 1, side 36.

8 Hovedfunn HØST Økning i bruk av GHB Økt tilgjengelighet for opioidene heroin, Subutex og metadon Økt tilgjengelighet for stimulerende rusmidler amfetamin og kokain Stabile brukstrender for de fleste rusmidler Økning i bruk av GHB GHB (gammahydroxybutyrat) er et dempende stoff som i en viss utstrekning har vært brukt som narkosemedisin. GBL (gammabutyrolakton) er et konsentrat av GHB. GHB/GBL gir en alkohollignende rus. Føre Var rapporterte en stabil trend for GHB fram til 2008, mens den har vært økende de to siste årene. De siste seks månedene har det vært sterk økning i bruk av GHB, mens tilgjengeligheten er rapportert å være mer stabil. Hordaland politidistrikt og Kripos hadde økning i beslag av GHB. Helse-Bergen /AMK meldte et økende antall overdoseutrykninger relatert til bruk av GHB/GBL. Trendpanelet rapporterte sterk økning i tilgjengelighet og bruk av GHB, og det ble rapportert som et nytt rusmiddel i flere ulike miljø. GHB selges for kr/dl, avhengig av kvalitet. «Gobbli» og «kork» var de vanligste slenguttrykkene for GHB. Bergensavisen hadde flere artikler om GHB det siste halet. Økt tilgjengelighet for opioidene heroin, Subutex og metadon Heroin hadde en stabil trend fram til 2007, men har hatt en økende trend fra Det siste halet var det fortsatt økning i tilgjengelighet, men ingen endring i bruk av heroin. Hordaland politikammer og Kripos hadde økning både i antall og mengde beslag av heroin. Trendpanelet rapporterte gradvis økning i bruk og tilgjengelighet. Bergensavisen hadde flere innlegg om heroin siste hal. Subutex er et syntetisk opioid som brukes i substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet/ legemiddel-assistert rehabilitering (LAR) Subutex hadde en sterkt økende trend fra , men de tre siste årene har det vært en svakere økning. Det siste halet har det vært økning i tilgjengelighet og en stabil tendens i bruk av Subutex. Kripos hadde økning i antall og mengde beslag av Subutex. Bergen og Bjørgvin fengsel hadde økning i mengde beslag. Trendpanelet rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk av Subutex. Metadon er et syntetisk opioid som brukes i substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet/ legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Metadon har hatt en stabil trend gjennom syv år ( ).

9 7 føre var Tendensen siste hal var stabil bruk, men økning i tilgjengelighet. Hordaland politidistrikt og Kripos har hatt sterk økning i antall og mengde beslag av metadon. Trendpanelet rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og illegal bruk av metadon. Trendpanelet rapporterte ingen endring i tilgjenglighet og bruk av kokain. Det var økning i antall treff på kokain i nettforumet til Norshroom siste hal. Stabile brukstrender for de fleste rusmidler Økt tilgjengelighet for stimulerende rusmidler - amfetamin og kokain Amfetamin hadde en økende trend fram til 2007, mens den har vært mer stabil de to siste årene. Tendensen de siste seks månedene viste økning i tilgjengelighet på amfetamin. Tolletaten hadde økning i mengde beslag av amfetamin, mens politiet hadde økning både i antall og mengde beslag. Fengslene hadde økning i antall urintester som ga positivt utslag på amfetamin. Det var økning i antall pasienter i Bergensklinikkene som oppga amfetamin som det mest brukte rusmiddelet før innleggelse. Trendpanelet rapporterte ingen endring i bruk og gradvis økning i tilgjengelighet. I tillegg rapporterte trendpanelet at metamfetamin brukes i byen og at det er blitt mer tilgjengelig det siste halet. Kokain har hatt en økende trend i Bergen fra Siste hal var det en økende tendens for tilgjengelighet, mens bruken var stabil. Tolletaten i Bergen hadde økning i antall og mengde beslag av kokain.

10 kommentar 8 I den forrige utgaven av Føre Var ble det rapportert økning i bruk av GHB og GBL i Bergen for en begrenset gruppe brukere. Denne trenden har fortsatt, og er et hovedfunn også denne gangen. GHB ble utviklet i 60-årene som et anestesimiddel, men blir i dag oftest koblet til rusarenaen som et partydop. GBL er en kjemisk modifisert form av GHB, og gir mye den samme rusopplevelsen. GHB står på narkotikalisten og rammes av straffeloven, mens GBL er står på legemiddellisten, og rammes derfor av legemiddelloven, om har en lavere strafferamme. Selv om bruken av GHB helt klart har økt, har vi ikke noen nøyaktig informasjon om antallet brukere. Den siste studien om rusmiddelbruk blant unge fra 2008, viser at det er under en prosent norske åringer som noen gang har prøvd GHB (Sirus 2008). Det som er særlig bekymringsfullt, er det høye antallet overdoser relatert til bruk av GHB og GBL, og ambulansetjenesten i Bergen har varslet om økning i antall utrykninger fra de begynte å registrere slike overdoser i januar En tydelig tendens nå er at GHB/GBL i økende grad er tilgjengelig, og at det er relativt billig å kjøpe. Det mest vanlige er at stoffet brukes samtidig med alkohol, for å få en sterkere rus. GHB kan være farlig å innta fordi det er liten forskjell mellom doser som gir rus og doser som fører til bevisstløshet, og kombinasjonsbruk gjør at det blir enda vanskeligere å beregne dosen. Kombinasjon av to dempende rusmidler forsterker risikoen for overdose. Selv om GHB-dødsfall er relativt sjelden, er risikoen for alvorlig helseskade likevel til stede. Det som kommer tydelig fram gjennom rapporter fra trendpanelet, er at verken brukene eller de profesjonelle hjelperne har tilstrekkelig kunnskap om GHB/GBL, og at effekten av rusmiddelet og den helserelaterte risikoen ved å bruke det ikke alltid blir forstått. I positiv retning kan vi denne gangen rapportere at brukstrenden for de fleste andre rusmidler ikke har endret seg gjennom og sommermånedene Også alkoholtrenden ser ut til å være stabilisert, og vi registrerer at tre av fire salgskilder rapporterte et alkoholsalg tilsvarende året før. Til tross for stabiliteten i bruk av rusmidler, har deltakere fra trendpanelet med tilknytning til injiserende rusmiljøer rapportert at heroinen har vært sterkere enn før, og det ser ut til at det er blitt mer vanlig at heroin kjøpes i porsjoner på ett gram, ikke bare som enkle brukerdoser. Overdosefaren er stor ved bruk av heroin, og det har i sommermånedene vært en økning i antall ambulanseutrykninger til opiatrelaterte problemer. Positivt er det da at dette ikke har ført til flere overdosedødsfall. Det ble registrert fem dødsfall i perioden april til september 2009, som er en liten nedgang sammenlignet med samme periode i fjor. Nasjonalt har det vært rapportert økning i beslag av metamfetamin. Føre Var har ikke tidligere registrert mye bruk av metamfetamin i Bergen, men paneldeltakere rapporterer nå om økende bruk og tilgjengelighet. Dette er en bekymringsfull utvikling med tanke på den økte helserisikoen det er ved bruk av metamfetamin, som er et mer potent stoff enn vanlig amfetamin. Til slutt er det på sin plass å trekke fram den rapporterte tilgjengeligheten på 2C-B, som er et syntetisk rusmiddel med hallusinogen effekt. Føre Var varslet om bruk av 2C-B en 2009, og selv om dette er et rusmiddel det er langt fra vanlig å bruke, registrerer vi denne gangen at flere kilder har identifisert dets eksistens. Rapportene for bruk av 2C-B er knyttet til de eksperimenterende rusmiljøene i byen, og stoffet blir av noen informanter kalt meskalin. Ennå er det for tidlig å slå fast om vi står overfor en ny trend, men det blir viktig med fortsatt overvåkning av miljøene og tidlig varsling om risikoen ved bruk av slike nye rusmidler.

11 RUSSPESIFIKKE FUNN Rusmidlene som registreres av Føre Var er sortert i hovedgrupper. Hallusinogene rusmidler inkluderer cannabis, LSD, fleinsopp og 2C-B. Sentralstimulerende midler dekker funn relatert til amfetamin, kokain og ecstasy. Opioider dekker heroin, metadon, Subutex 2, Suboxone, Temgesic og Dolcontin. Under andre medikamenter og syntetiske stoffer finnes data om anabole steroider, Rohypnol, Xanor, Valium og GHB. For alle rusmidler presenteres funn både i et langtidsperspektiv fra 2002 til 2009, samt mer spesifikke detaljer fra den siste halsperioden, som dekker tidsrommet 1. april til 30. september Data fra den siste perioden sammenlignes i hovedsak med data fra den forrige halsperioden, som var 1. oktober 2008 til 31. mars Alkoholsalget varierer i en viss grad avhengig av sesong, og Føre Var sammenligner derfor alkoholsalg med samme periode hvert år ( mot og mot ). Behandlingsdata viser sesongsvingninger, som kan forklares med mindre tilgjengelige behandlingsplasser i sommermåneden og derfor sammenlignes disse dataene med samme periode for ett år siden. Bergen fengsel registrerer statistikk hvert tertial, og fengselsdata for andre tertial 2009 (mai august) sammenlignes i denne rapporten med data fra første tertial 2009 (januar april). alkohol I perioden har Føre Var identifisert en økende trend for alkohol i Bergen (figur 1). Perioden til 2009 viser imidlertid en stabil tendens, ingen endring i bruk og en svak nedgang i tilgjengelighet på alkohol (tabell 1). 9 føre var Figur 1: Alkohol / langtidstrender Tabell 1: Alkohol / april september 2009 spesifisert 3 Skår BRUK + 3 TILGJENGELIGHET 5 INTERESSE + 2 AGGREGERT DIFFERANSE HØST 09 Alkohol er totalt sett det mest brukte rusmiddelet i Bergen. Samlet rapporterte trendpanelet ingen endring i tilgjengelighet og bruk av alkohol. Ser en de tre hovedarenaene hver for seg, ble alkohol rapportert å være det mest brukte rusmiddelet på utelivsarenaen og i det generelle samfunn, mens det var det tredje mest brukte i risiko-/etablert rusmiljø. Ser en spesifikt på de ulike alkoholsortene ble det rapportert 2 Medikamenter med registrerte preparatnavn blir kun markert med første gang de nevnes i rapporten. 3 Aggregert differanse er summen av trendverdier basert på alle kilder i tabell 27 i perioden april september I tabell 1 er fordelt etter bruk, tilgjengelighet og interesse, der positive tall markerer en økning og negative tall en nedgang.

12 økning i bruk av rusbrus, men ingen endring i bruk av øl, vin, cider og brennevin. Det var nedgang i bruk av hjemmebrent. Også i denne perioden ble det rapportert at alkohol er det rusmiddelet som gir mest helse- og/eller sosiale problemer, og aggresjon, depresjon og fysiske helseskader ble oftest beskrevet. 10 Alkohol er det mest brukte rusmiddelet blant skoleungdom, og kjentmennene rapporterte ingen endring i bruk, men gradvis økning i tilgjengelighet på alkohol. Sortert etter alkoholtype, rapporterte de ingen endring i bruk av øl, rusbrus, cider, vin og hjemmebrent, men en gradvis økning i bruk av brennevin. De fleste kjentmennene hadde observert helse- og/eller sosiale problemer i tilknytning til bruk av alkohol, og skulk eller fravær ble oftest nevnt. Cirka halvparten av kjentmennene rapporterte at alkohol ble brukt i kombinasjon med cannabis. En like stor andel rapporterte om alkoholrelaterte funn i eller omkring skoleområdet, og tomme ølflasker og bokser ble oftest nevnt. Tre av fire kilder for alkoholsalg rapporterte denne gangen et stabilt salg (Hansa Borg, Coop-Hordaland og Vectura). En kilde (Vinmonopolet) hadde gradvis økning i antall solgte liter alkohol, sammenlignet med tilsvarende periode for ett år siden. Tolletaten i Bergen hadde ingen endring i antall beslag av alkohol, men en økning i beslaglagt mengde. Andre tollregioner hadde nedgang både i antall og mengde beslag på personer med postadresse i Bergen 4. Bergen og Bjørgvin fengsel 5 hadde samlet et lite antall beslag av alkohol, men ingen endring i mengde. Det var ingen endring i antall pasienter i behandling i Stiftelsen Bergensklinikkene som oppga alkohol som det mest brukte rusmiddelet før innleggelse. RUStelefonen hadde ingen endring i antall henvendelser på alkohol siste hal. Det var heller ingen endring i antall treff på alkohol på nettsiden til Bergensavisen. Norshroom sitt nettforum hadde økning i omtale av alkohol. Politiet i Bergen registrerte 677 personer i drukkenskapsarresten i perioden april til september 2009, mot 577 personer halet før. 275 personer ble anmeldt for kjøring i påvirket tilstand, mot 278 personer halet før. Alkoholomsetning i Bergen kommune Kontor for skjenkesaker, Bergen kommune, registrerer årlig alkoholsalg i kommunen gjennom innmeldte data fra salgs- og skjenkesteder. Totalomsetningen ved salgs- og skjenkestedene har vært forholdsvis stabil fra 2006 til 2008 (tabell 2). Ser en de tre årene i sammenheng, har det vært et stabilt salg av øl, mens vinsalget har økt noe. Øl var den mest solgte varetypen og vin den nest mest solgte. Salget av brennevin økte fra 2007 til 2008, men sammenlignet med 2006, har det vært et forholdsvis stabilt salg. Salget av øl fra butikk (tabell 3) har økt fra år til år siden Tabell 2: Årlig omsetning skjenke og salgssteder i Bergen /antall liter år øl vin brennevin Totalomsetning Når det i rapporten skrives «andre tollregioner», menes beslag gjort andre steder i landet av andre tollregioner enn region vest, på personer med postadresse i Bergen. 5 Blir videre i rapporten omtalt som fengslene i Bergen.

13 Tabell 3: Årlig omsetning butikksalg i Bergen antall liter år øl Salgs- og skjenkebevillinger Kontor for skjenkesaker, Bergen kommune, registrerte 316 skjenkebevillinger i Bergen i 2008, som var en økning på fem fra Ser en de fire siste årene ( ) i sammenheng, har det vært et stabilt antall skjenkebevillinger. Antallet salgsbevillinger i Bergen kommune i 2008 var 162, som var to færre enn i Salgs- og skjenkekontroller Antallet skjenkekontroller utført i Bergen kommune i 2008 var 1336, mot 1474 i 2007, en nedgang på ni prosent. Antallet salgskontroller i 2008 var 503, mot 437 i 2007, en økning på ni prosent. 11 føre var

14 Hallusinogene rusmidler: cannabis, LSD, fleinsopp, 2C-B 12 Hallusinogene rusmidler er en samlebetegnelse på en gruppe stoffer som er beslektet farmakologisk. Rusmidlenes fellesnevner er at de påvirker sentralnervesystemet og kan framkalle sansebedrag, illusjoner og hallusinasjoner. Det finnes mange vekster i naturen som har hallusinogene virkninger, eksempelvis fleinsopp, men hallusinogener kan også framstilles syntetisk, som eksempelvis LSD og 2C-B. Cannabis har en dempende og svak hallusinogen effekt ( og kommer derfor inn under denne gruppen. De rapporterte trendene for cannabis har variert fra hal til hal, men likevel viser langtidstrenden for Bergen en økning. Langtidstrenden for LSD og fleinsopp, som begge er lite brukt, har vært relativt stabil (figur 2). Figur 2: hallusinogene rusmidler / langtidstrender Cannabis LSD Fleinsopp HØST 09 Tabell 4: cannabis / april september 2009 spesifisert Skår BRUK +1 TILGJENGELIGHET +2 INTERESSE +1 AGGREGERT DIFFERANSE +4 Cannabis 6 Det har vært en stabil tendens i tilgjengelighet og bruk av cannabis den siste halsperioden (tabell 4). Data fra Kripos viste ingen endring i antall beslag, men en svak økning i beslaglagt mengde cannabis, mens Hordaland politidistrikt rapporterte en svak økning i antall og ingen endring i mengde beslag. Tolletaten i Bergen hadde økning både i antall og mengde, mens andre tollregioner hadde nedgang i antall og mengde beslag av cannabis. Fengslene i Bergen hadde nedgang i antall og mengde beslag, men ingen endring i antall urinprøver som var positive på THC. Behandlingsdata fra Stiftelsen Bergensklinikkene viste økning i antall pasienter som oppga cannabis som mest brukte rusmiddel før innleggelse. RUStelefonen hadde ingen endring i antall spørsmål om cannabis. Bergensavisen hadde ingen endring i hvor ofte det ble skrevet om cannabis. Det var økning i antall treff på cannabis på nettsiden til Norshroom. I denne perioden var det 28 av 30 personer i trendpanelet som kjente til bruk av cannabis. De rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk. Cannabis er det 6 Cannabis er en samlebetegnelse på materiale fra planten Cannabis sativa. Planten inneholder en lang rekke substanser som har fellesbetegnelsen cannabinoider, der det aktive virkestoffet er THC (

15 rusmiddelet som ble mest brukt i risiko-/etablert miljø og nest mest brukt på utelivsarenaen og i samfunnet generelt. Cannabis ble rapportert å gi tredje mest helseog/eller sosiale problemer. Psykiske problemer som depresjon og angst, samt problemer og drop-out fra skole ble oftest nevnt. Gateprisen på cannabis var som ved forrige rapportering, cirka 100 kroner/gram. Det var vanligst å røyke cannabis, og nest vanligst var å spise det. Trendpanelet oppga mange slenguttrykk, og fortsatt var «G» og «fjodde» de vanligste, men «bom» ble og ofte brukt. Cannabis kombineres ofte med andre rusmidler og er vanligst å bruke sammen med alkohol. 13 føre var Denne gangen rapporterte cirka to tredjedeler av kjentmennene at cannabis ble brukt blant ungdomskoleelever i Bergen, og de rapporterte ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Av helse- og/eller sosiale problemer som kjentmennene knyttet til bruk av cannabis, ble fravær, skulk og likegyldighet nevnt. Cirka halvparten rapporterte om funn av utstyr som kunne knyttes til bruk av cannabis på eller rundt skoleområdet. En like stor andel rapporterte at cannabis ble brukt i kombinasjon med alkohol. Tabell 5: LSD / april september 2009 spesifisert Skår BRUK 0 TILGJENGELIGHET +13 INTERESSE +1 AGGREGERT DIFFERANSE +14 Tabell 6: fleinsopp / april september 2009 spesifisert Skår BRUK 0 TILGJENGELIGHET +6 INTERESSE +2 AGGREGERT DIFFERANSE +8 LSD 7 Det har vært en stabil bruk, men økning i tilgjengelighet på LSD det siste halve året (tabell 5). Kripos hadde ingen endring i antall og en svak nedgang i mengde beslag, mens Hordaland politidistrikt hadde økning i antall og mengde beslag av LSD. Tolletaten i Bergen hadde også denne gangen ett beslag, men mengden var noe større enn sist. Det var fortsatt et lite antall personer i trendpanelet som kjente til bruk av LSD, og det var enda færre enn sist. Trendpanelet rapporterte ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Gatepris på LSD ble rapportert å være kr/dose. «Syre» ble rapportert som slenguttrykk for LSD. Det var ingen endring i antall ganger Bergensavisen skrev om LSD. Fleinsopp Det var ingen endring i bruk, men en svak økning i tilgjengelighet på fleinsopp. Det er i samsvar med at det har vært sesong for fleinsopp i denne perioden. Kripos og tollregioner utenfor Bergen rapporterte ingen endring i antall og økning i mengde beslag. Bergensavisen hadde ingen endring i omtale. Norshroom hadde økning i antall treff på nettsiden. RUStelefonen hadde ingen henvendelser om fleinsopp. Trendpanelet rapporterte ingen endring i bruk og tilgjengelighet på fleinsopp det siste halet. 2C-B 2C-B ble rapportert som et nytt rusmiddel i noen miljøer forrige periode, og denne gangen var det flere i trendpanelet som rapporterte det samme. Det var totalt fire informanter som kjente til at 2C-B var blitt brukt, og det ble rapportert mer utdypende informasjon om stoffet. 2C-B ble også omtalt som syntetisk meskalin og beskrevet som blåfargede tabletter med soppmotiv. Det ble rapportert om sykehusinnleggelser etter bruk av 2 C-B. 2C-B (4-bromo-2,5-dimethoxyphenethylamin) er et syntetisk hallusinogen første gang ble fremstilt i Stoffets effekt kan sammenlignes med LSD og psilocybin, som er virkestoffet i fleinsopp. Stoffet inntas vanligvis gjennom munnen som piller, og en brukerdose varierer mellom 10 og 25 mg (wikipedia.org). 7 LSD fremstilles som et løselig salt som er farge-, lukt- og smakløst.

16 Sentralstimulerende rusmidler: amfetamin, kokain, ecstasy 14 Sentralstimulerende rusmidler påvirker sentralnervesystemet og kan blant annet undertrykke søvnbehov og stimulere hjerte- og karsystemet ( I årene 2002 til 2003 var det et relativt stabilt mønster for amfetamin, kokain og ecstasy (figur 3). Fra 2004 til 2009 har det vært en økende trend for kokain. Fra 2004 til 2007 var det økning for amfetamin, men siden har det vært en mer stabil trend. Ecstasy hadde en nedadgående trend fra 2003 til 2006, men fra 2007 har den vært stabil. Figur 3: sentralstimulerende rusmidler / langtidstrender Kokain Amfetamin Ecstasy HØST 09 Tabell 7: amfetamin / april september 2009 spesifisert Skår BRUK +4 TILGJENGELIGHET +13 INTERESSE -2 AGGREGERT DIFFERANSE +15 Amfetamin Det har vært en stabil bruk, men økt tilgjengelighet på amfetamin den siste perioden (tabell 7). Tolletaten i Bergen hadde et stabilt antall beslag av amfetamin, men økning i mengde. Hordaland politidistrikt og Kripos 8 hadde økning både i antall og mengde beslag av amfetamin. Fengslene i Bergen hadde nedgang i antall og mengde beslag av amfetamin, mens antallet positive urinprøver hadde økt. Det var økning i antall pasienter i Stiftelsen Bergensklinikkene som oppga amfetamin som det mest brukte rusmiddelet før innleggelse. RUStelefonen hadde ingen endring i antall henvendelser på amfetamin. Antall treff på amfetamin hos Bergensavisen var stabilt, mens det var færre treff på nettforumet til Norshroom i denne perioden. Det var cirka to tredjedeler av trendpanelet som hadde kjennskap til amfetamin, og de rapporterte ingen endring i bruk og gradvis økning i tilgjengelighet (tabell 8). De fleste fra risiko-/etablert miljø kjente til bruk av amfetamin og vel halvparten fra gruppen generelle samfunn. Sniffing var den vanligste inntaksmåten, injisering var nest vanligst og spise/ta tabletter var tredje mest brukte inntaksmåte. Gateprisen på ett gram amfetamin varierte mellom kroner, og for en brukerdose (1/4g) ble den rapportert å være 250 kroner. «Speed» var det oftest rapporterte slengut- 8 Økningen hos politikildene kan være et resultat av en normalisert bemanningssituasjon sammenlignet med forrige periode.

17 Tabell 8: amfetamin /trendpanel tilgjengelighet etter gruppe uteliv generelle samfunn risiko / etablert miljø totalt Sterk økning Gradvis økning Ingen endring Gradvis nedgang Vet ikke Total føre var trykket for amfetamin og «fart» og «joggesko» var nest oftest rapportert. Av helse-/ sosiale problemer som trendpanelet relaterte til amfetaminbruk, ble psykose oftest rapportert, mens angst, depresjon og ustabil/skiftende personlighet ble nest oftest nevnt. Det har vært rettet en del nasjonal oppmerksomhet på metamfetamin det siste året, men Føre Var har ikke tidligere rapportert at det har vært mye interesse knyttet til dette stoffet i brukermiljøene i Bergen. Denne gangen bekrefter imidlertid trendpanelet at metamfetamin brukes i Bergen, og at tilgjengeligheten har økt. Panelet rapporterer at metamfetamin ofte blandes ut med andre ingredienser, eks. sukker. Det sies at brukerne ofte ikke vet at det er metamfetamin de kjøper, men at det selges som god amfetamin. «Det ødelegger psyken veldig. Fører til depresjoner, ødelegger deg like mye innvendig som utvendig, men holder deg våken og med. Raser som oftest ned i vekt», er en beskrivelse på metamfetamin fra en paneldeltaker fra risiko-/etablert miljø. Det var et fåtall av kjentmennene som rapporterte at amfetamin var blitt brukt blant ungdomsskoleelever det siste halet, og de rapporterte ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Tabell 9: kokain / april september 2009 spesifisert Skår BRUK 0 TILGJENGELIGHET +16 INTERESSE -2 AGGREGERT DIFFERANSE +14 Kokain Det har vært en økning i tilgjengelighet på kokain de siste seks månedene, mens bruk og interesse viser en stabil tendens (tabell 9). Trendpanelet rapporterte ingen endring i bruk og tilgjengelighet på kokain. Halvparten av panelet rapporterte at kokain var blitt brukt i omgangskretsen. Sniffing var den vanligste inntaksmåten for kokain, men denne gangen ble injisering også nevnt. Ingen av informantene rapporterte denne gangen om helseproblemer relatert til kokainbruk. Prisen på kokain varierte som sist, fra kroner/ gram. «Cola»/«kola» var det oftest rapporterte slenguttrykket, «brus» og «hvitt» ble nest oftest nevnt. Tolletaten i Bergen hadde økning i antall og mengde beslag, og andre tollregioner hadde ett beslag denne gangen mot ingen sist. Hordaland politidistrikt hadde nedgang og Kripos hadde et stabilt antall beslag av kokain siste hal, men begge kildene hadde økning i beslaglagt mengde. Det var ingen pasienter i Stiftelsen Bergensklinikkene som oppga kokain som det mest brukte rusmiddelet før innleggelse nå, mot noen få i forrige periode.

18 RUStelefonen hadde nedgang i antall innringninger om kokain. Det var ingen endring i omtale av kokain i Bergensavisen. Interessen for kokain på Norshroom sin nettprat hadde økt. 16 Tabell 10: ecstasy / april september 2009 spesifisert Skår BRUK 0 TILGJENGELIGHET -1 INTERESSE +4 AGGREGERT DIFFERANSE +3 Ecstasy 9 Det har vært en stabil trend for ecstasy det siste halet (tabell 10). Hordaland politidistrikt hadde ingen endring i antall beslag, men økning i beslaglagt mengde. Kripos hadde et stabilt antall beslag og nedgang i mengde. Fengslene i Bergen hadde et lite antall positive urinprøver, mot ingen ved forrige rapportering. En tredjedel av trendpanelet kjente til bruk av ecstasy, og rapporterte ingen endring i bruk og økning i tilgjengelighet. Den mest brukte inntaksmåten for ecstasy var å svelge tabletter, men det ble også injisert og sniffet. Prisen ble rapportert å være kroner for en tablett, som var litt lavere enn sist. «E» / «E-ere» og «knips» var de oftest brukte slenguttrykkene. Et fåtall kjentmenn rapporterte om bruk av ecstasy blant ungdomsskoleelever. Det var ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Bergensavisen hadde økning i omtale av ecstasy den siste perioden og Norshroom hadde økning på nettpraten. RUStelefonen hadde ingen endring i antall samtaler om ecstasy. Det har vært mindre aktivitet fra Vestlandet på Pillreports sitt nettforum den siste perioden, sammenlignet med halet før. 9 Ecstasy kan klassifiseres både som sentralstimulerende og hallusinogent rusmiddel. Ruseffekten kan ligne det en får ved bruk av amfetamin, men kan også ligne en LSDrus. Den sentralstimulerende virkningen er oftest dominerende, derfor kategoriseres ecstasy som sentralstimulerende rusmiddel i Føre Var.

19 Opioider: Heroin, metadon, Subutex, Suboxone, Temgesic, Dolcontin Opioider er en fellesbetegnelse på ulike stoffer som kommer fra opiumsvalmuen, eller er kunstig framstilte stoffer med tilsvarende virkning. Vanlige opioider er heroin, morfin og metadon. I medisinsk behandling benyttes også en rekke andre opioider. Stoffene kan misbrukes og føre til avhengighet ( Opioider som Subutex, Suboxone og metadon brukes som substitusjonsbehandling i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Medikamentene Subutex, Suboxone og Temgesic innholder buprenorfin, som binder seg sterkt til opiatreseptorene i hjernen og gir en langvarig virkning. Gitt i høye doser (over 8 mg) er buprenorfin egnet til substitusjonsbehandling, ved at det blokkerer for virkningen av bl.a. morfin og heroin. Medikamentene foreskrives til pasienter i henhold til Helsedirektoratets anbefalinger 10. Føre Var rapporterer om illegal bruk av de nevnte legemidler. Heroin hadde en stabil trend fram til 2007, men de to siste årene har den vært økende. Subutex hadde en klart økende trend fra 2002 til 2006, men de siste tre årene har det vært en mindre økning. Suboxone hadde en økende tendens en 2007, men har siden hatt en mer stabil trend. Temgesic hadde en økende trend fram til 2004, deretter var det en svak nedgang til 2008, som nå ser ut til å være stabilisert. Metadon og Dolcontin har hatt en stabil trend gjennom alle syv årene Føre Var har rapportert (figur 4). 17 føre var Figur 4: opioder / langtidstrender Tabell 11: heroin / april september 2009 spesifisert Skår BRUK +2 TILGJENGELIGHET +14 INTERESSE -1 AGGREGERT DIFFERANSE Heroin Det har vært en økende tendens for heroin det siste halet. Oppsummeringstabellen (tabell 11) viser at det er tilgjengeligheten som har økt mest, mens brukstrenden har vært stabil. Litt over halvparten av trendpanelet kjente til bruk av heroin. De fleste av informantene fra risiko-/etablert miljø rapporterte at heroin var blitt brukt i omgangskretsen, og det var det nest mest brukte rusmiddelet på denne arenaen. Fra gruppen generelle samfunn kjente cirka halvparten til bruk av heroin, mens det var ingen fra utelivsarenaen. Samlet rapporterte trendpanelet gradvis økning i tilgjengelighet og bruk (tabell 12) av heroin HØST 09 Subutex Heroin Metadon Subuxone Temgesic Dolcontin 10 Buprenorfin skal vanligvis være førstevalg i substitusjonsbehandling og bør forskrives i form av Suboxone. Pasienters eget ønske skal ilegges betydelig vekt og stabile rusfrie pasienter som behandles med buprenorfin, hvor det ikke er mistanke om salg/misbruk, skal kunne medisineres med Subutex.

20 18 Injeksjon var den vanligste inntaksmåten for heroin og røyking var nest vanligst. Prisen på heroin har vært stabil over tid, og ble også denne gangen oppgitt å være cirka 250 kroner for en brukerdose (1/8 g). Prisen for ett gram heroin var cirka kroner, men det ble rapportert at det var vanlig å få rabatt ved kjøp av større kvanta. Heroin ble denne gangen oftest rapportert å være av renere eller «bedre» kvalitet, men og at kvaliteten hadde vært svingende gjennom halsperioden. «Dop» var det oftest nevnte slenguttrykket for heroin, deretter kom «smekk» og «minus». Helse- og sosiale problemer som trendpanelet relaterte til bruk av heroin, var redusert evne til å fungere sosialt, fysisk sykdom, angst og depresjoner. Heroin ble brukt i kombinasjon med andre rusmidler og oftest blandet med ulike typer benzodiazepiner. Nest vanligst var å kombinere heroin med amfetamin. Hordaland politidistrikt og Kripos rapporterte økning i antall og mengde beslag av heroin. Tolletaten i Bergen hadde ingen endring i antall, men økning i mengde beslag. Andre tollregioner hadde ingen endring i antall og nedgang i mengde beslag av heroin. Fengslene i Bergen hadde nedgang både i antall og mengde beslag og i antall urinprøver som var positive på opiater. Behandlingsdata fra Stiftelsen Bergensklinikkene viste økning i antall pasienter som oppga heroin som det mest brukte rusmiddelet før innleggelse. Bergensavisen hadde økning i omtale av heroin siste hal. RUStelefonen hadde ingen endring i antall spørsmål og nettpraten til Norshroom hadde ingen endring i antall treff på heroin. Tabell 12: heroin /trendpanel tilgjengelighet etter gruppe uteliv generelle samfunn risiko / etablert miljø totalt Sterk økning Gradvis økning Ingen endring Vet ikke Total Tabell 13: metadon / april september 2009 spesifisert Skår BRUK 0 TILGJENGELIGHET +11 INTERESSE -5 AGGREGERT DIFFERANSE +6 Metadon Metadon brukes blant annet i behandling av opiatavhengige. Metadon har lignende egenskaper som heroin, ved at det demper abstinenssymptomer ved heroinavbrudd, og trangen til inntak av heroin og andre opioider reduseres (www. helsedirektoratet.no). Metadon blir foreskrevet til pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Bergen. Det var ingen endring i illegal bruk av metadon i perioden april til september 2009, men tilgjengeligheten hadde økt (tabell 13). Det var litt under en tredjedel av deltakerne i trendpanelet som kjente til illegal bruk av metadon, og de rapporterte ingen endring i tilgjengelighet eller bruk. Metadon ble vanligvis drukket, men injeksjon ble også rapportert som inntaksmåte. Gateprisen på metadon var cirka kroner/flaske. Hordaland politidistrikt og Kripos hadde sterk økning i antall og mengde beslag av metadon. RUStelefonen hadde nedgang i antall samtaler relatert til metadon. Nettpraten til Norshroom hadde nedgang i antall treff og Bergensavisen hadde nedgang i omtale av metadon.

21 Tabell 14: subutex / april september 2009 spesifisert Skår BRUK 0 TILGJENGELIGHET +9 INTERESSE -4 AGGREGERT DIFFERANSE +5 Subutex Subutex er et syntetisk opioid, der buprenorfin er den aktive substansen. Subutex brukes i substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet i sammenheng med medisinsk, psykologisk og sosial behandling ( Subutex hadde denne perioden en stabil tendens i bruk, svak økning i tilgjengelighet og en liten nedgang i interesse (tabell 14). Kripos hadde økning i antall og mengde beslag av Subutex. Fengslene i Bergen hadde nedgang i antall beslag, men økning i beslaglagt mengde. Antallet urinprøver som var positive på buprenorfin 12 var stabilt. Vitusapotek Nordstjernen hadde et stabilt salg av Subutex. Trendpanelet rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk av Subutex. De fleste som kjente til bruk representerte risiko-/etablert miljø. Injisering var fortsatt den vanligste inntaksmåten for Subutex, og nest vanligst var å legge tabletten under tungen. Subutex ble også sniffet. Gateprisen på Subutex var stabil, ca kroner for en 8 mg tablett. «Sub» var det eneste slenguttrykket som ble rapportert. Bergensavisen hadde ingen endring i antall ganger det ble skrevet om Subutex. RUStelefonen hadde nedgang i antall innringninger. Norshroom hadde ett treff på Subutex i denne perioden. 19 føre var Tabell 15: subuxone / april september 2009 spesifisert Skår BRUK 0 TILGJENGELIGHET -2 INTERESSE 0 AGGREGERT DIFFERANSE -2 Suboxone Suboxone har samme virkestoff som Subutex, men inneholder også nalokson, for å redusere interessen for å injisere preparatet. Det har vært en stabil tendens for Suboxone i den siste perioden (tabell 15). Vitusapotek Nordstjernen hadde ingen endring i salg av Suboxone. Kripos hadde en svak økning i antall beslag, men nedgang i beslaglagt mengde. Det var ingen treff på Suboxone hos interessekildene de siste seks månedene. Trendpanelet rapporterte ingen endring i bruk og tilgjengelighet på Suboxone siste hal. Oftest brukte inntaksmåte var å legge tabletten under tungen, mens injisering var nest mest brukte. Gateprisen på Suboxone hadde økt, og var cirka kroner for en tablett. Tabell 16: temgesic / april september 2009 spesifisert Skår BRUK -4 TILGJENGELIGHET +6 INTERESSE 0 AGGREGERT DIFFERANSE +2 Temgesic Temgesic er et syntetisk opioid som inneholder buprenorfin, og brukes ved behandling av sterke smerter, eksempelvis kreft ( Det har vært en stabil tendens i tilgjengelighet og bruk av Temgesic siste hal (tabell 16). Kripos hadde økning i antall og mengde beslag av Temgesic. Fengslene i Bergen hadde ingen endring i antall urinprøver som var positive på buprenorfin 11. Vitusapotek Nordstjernen hadde solgt mindre Temgesic i denne perioden 12. Interessekildene (media og hjelpetelefoner) hadde ikke omtale eller henvendelser på Temgesic. En fjerdedel av trendpanelet kjente til at Temgesic ble brukt illegalt, og de rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk. Denne gangen var det også informanter fra det generelle samfunn som rapporterte brukstrender, mot at det sist bare var 11 Buprenorfin er virkestoffet i Temgesic, Subutex og Suboxone og prøvene kan ikke skille mellom inntak av disse medikamentene. 12 Pga manglende data forrige rapportperiode har vi sammenlignet april september 2009 med tilsvarende periode 2008.

22 20 representanter fra risiko-/etablert miljø. Mest brukte inntaksmåte for Temgesic var injeksjon, nest mest brukte var inntak i tablettform og sniffing var den tredje mest brukte. Slenguttrykk var «temmere» og «temmiser». Gateprisen på Temgesic var nesten doblet siden sist, og ble rapportert å være kroner for en tablett på 0,4 mg. Tabell 17: dolcontin / april september 2009 spesifisert Skår BRUK -4 TILGJENGELIGHET -6 INTERESSE 0 AGGREGERT DIFFERANSE -10 Dolcontin Dolcontin er morfintabletter med lang virketid. Medikamentet brukes mot sterke smerter, spesielt kreftsmerter. Tendensen for Dolcontin viser i denne perioden en svak nedgang (tabell 17). Kripos hadde ingen endring i antall og nedgang i mengde beslag av Dolcontin. Fengslene i Bergen hadde ingen funn av Dolcontin i andre tertial. Vitusapotek Nordstjernen hadde solgt mindre Dolcontin i denne perioden 13. RUStelefonen hadde ingen henvendelser og det var kun ett treff på nettsiden til Bergensavisen og ett på nettpraten til Norshroom om Dolcontin. Trendpanelet rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk av Dolcontin i løpet av de seks siste månedene. Inntak i tablettform var vanligst, men Dolcontin ble også injisert. Gateprisen var stabil, kroner for en tablett på 100 mg. «Dolkiser» var det oftest nevnte slenguttrykket. 13 Pga manglende data forrige rapportperiode, har vi sammenlignet april september 2009 med tilsvarende periode 2008.

23 Andre medikamenter og syntetiske stoffer: anabole steroider, GHB, Rohypnol, Xanor, Valium Trenden for anabole steroider har generelt vært økende fra 2002 til 2009, men med perioder der det har vært mer stabilt. Det var en stabil trend for GHB fra 2002 til 2007, men de to siste årene har den vært sterkt økende (figur 5). 21 føre var Figur 5: anabole steroider og GHB / langtidstrender Steroider GHB HØST 09 Tabell 18: anabole steroider / aggregert differanse april september 2009 spesifisert Skår BRUK -2 TILGJENGELIGHET -9 INTERESSE +2 AGGREGERT DIFFERANSE -9 Anabole steroider Anabole steroider er navnet på en gruppe syntetiske stoffer som har de samme biologiske virkninger som androgener (mannlige kjønnshormoner). Det finnes ulike typer av anabole steroider, og virkninger og bivirkninger varierer avhengig av innholdsstoffer og inntaksmåte. Det har vært en stabil tendens i bruk av anabole steroider de siste seks månedene, mens tilgjengeligheten ser ut til å være redusert. Tabell 18 viser fordelingen i bruk, tilgjengelighet og interesse. Hordaland politidistrikt og Kripos har hatt økning i antall og mengde beslag av anabole steroider den siste perioden. Tolletaten i Bergen hadde økning i antall, men nedgang i mengde beslag av dopingpreparater. Andre tollregioner og fengslene i Bergen hadde nedgang både i antall og mengde beslag. Fengslene i Bergen hadde nedgang i antall urinprøver som var positive på dopingpreparater. En tredjedel av trendpanelet kjente til bruk av anabole steroider, og de fleste representerte risiko-/etablert miljø. Panelet rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk. Aggresjon var et problem som trendpanelet relaterte til bruk av anabole steroider. Injisering var den mest brukte inntaksmåten og tablettkurer ble nest mest brukt. Gateprisen på anabole steroider varierte avhengig av preparattype og lengde på kurer. «Bol», «boler» og «bolere» ble oftest nevnt som slenguttrykk. Bergensavisen hadde ingen endring i omtale av anabole steroider de siste seks månedene. RUStelefonen hadde ingen endring i antall spørsmål om dopingpreparater.

24 Det var derimot økning i antall treff på anabole steroider på Norshroom sin nettprat. Nettpraten til Dopingtelefonen hadde færre innlegg i sitt forum denne perioden og spørsmålene var i hovedsak om muskelbyggende preparater. 22 Tabell 19: GHB / april september 2009 spesifisert Skår BRUK +8 TILGJENGELIGHET +1 INTERESSE 0 AGGREGERT DIFFERANSE +9 GHB GHB (gammahydroksybutyrat) er et dempende stoff som i en viss utstrekning har vært brukt som legemiddel. GHB ble tidligere brukt som narkosemiddel, men på grunn av uforutsigbare effekter ble det raskt erstattet med mer egnede medikamenter. Nå brukes GHB i sjeldne tilfeller ved alvorlig søvnlidelse. GHB er relativt enkelt å lage illegalt, og finnes både som pulverstoff eller som oppløsning i en væske ( GBL (gamma-butyrol-acetone) er et konsentrat av GHB. Når det tynnes med basisk væske, omdannes det til GHB. Ved inntak i kroppen vil GBL omdannes til GHB. GHB/GBL gir en rus som kan sammenlignes med effekten av alkohol. Det har vært en økende tendens for GHB i perioden april til september Tabell 19 viser at det er bruken som har økt, mens tilgjengeligheten var mer stabil. Hordaland politidistrikt hadde økning i antall, men nedgang i mengde beslag av GHB, mens Kripos hadde økning både i antall og mengde. Tolletaten i Bergen hadde ingen beslag, mens andre tollregioner hadde nedgang i antall og ingen endring i mengde beslag av GHB/GBL på personer med adresse i Bergen. Fengslene i Bergen hadde nedgang i antall beslag. AMK/Helse-Bergen registrerte 23 overdoseutrykninger på GHB de tre første månedene av 2009, mens det for perioden april til september 2009 ble registrert 98 utrykninger (se figur 9, side 27). Ennå har vi ikke nok data til å sammenligne to halsperioder mot hverandre, men AMK opplever fortsatt en økning i antall uttrykninger til bevisstløse personer som har tatt GHB/GBL. Litt over halvparten av trendpanelet kjente til at GHB var blitt brukt, som var en økning fra forrige periode. De fleste informantene var fra risiko-/etablert miljø. Trendpanelet rapporterte sterk økning i tilgjengelighet og bruk av GHB (tabell 20 og 21). Også denne gangen rapporterte trendpanelet at GHB/GBL var et nytt rusmiddel i flere miljø, både i sentrum og i bydelene, og med økning i alle grupper. Dette beskrives som en ny trend som det blir snakket mye om. «Økende bruk spesielt blant unge både i mengde og hyppighet, økt tilgjengelighet og ukritisk bruk. Gruppen har manglende erfaring/kunnskap om mengde/virkemåte - tolkning av symptomer», rapporterte en paneldeltaker fra risiko-/etablert miljø. Tabell 20: ghb /trendpanel tilgjengelighet etter gruppe uteliv generelle samfunn risiko / etablert miljø totalt Sterk økning Gradvis økning Ingen endring Vet ikke Total