HOVEDFUNN HØST VÅR /09. Liv Flesland & Jane Mounteney. stiftelsen bergensklinikkene

Transkript

1 Økning i tilgjengelighet og bruk av GHB Fortsatt økende trend for alkohol Mindre tilgang på Xanor Ingen endring i bruk av amfetamin og kokain, men tilgjengeligheten har gått ned RESYMÈ 01/09 RUSTRENDER I BERGEN FØRE Var stiftelsen bergensklinikkene bergensklinikkene stiftelsen Liv Flesland & Jane Mounteney HOVEDFUNN HØST VÅR 2009

2 Forord Stiftelsen Bergensklinikkene har gleden av å presentere Føre Var rapporten om rustrender i Bergen for perioden oktober 2008 til mars Dette er den 13. Føre Var rapporten siden Stiftelsen Bergensklinikkene startet med overvåking av rustrender i Bergen våren Det er spennende å se hvordan Føre Var-systemet i Bergen har utviklet seg lokalt og samtidig spredt seg internasjonalt. Et resultat av denne positive utviklingen er at den foreliggende rapporten baserer seg på i alt 50 forskjellige kilder som bidrar til å gi et bilde av hvordan russituasjonen i Bergen har vært i denne perioden. Stiftelsen Bergensklinikkene ønsker å ha en toveis kommunikasjon med ulike instanser og institusjoner i Bergen, og håper at Føre Var rapportene og arbeidet rundt disse kan bidra til dette. Samtidig ønsker Stiftelsen Bergensklinikkene at Føre Var rapportene med synliggjøring av rustrender, også skal kunne være med og støtte opp om evidensbasert praksis i rusfeltet. Føre Var rapporten hadde ikke vært en realitet uten all den positive interesse og engasjement som Stiftelsen Bergensklinikkene møter blant bidragsyterne og kildene våre. Stiftelsen Bergensklinikkene ønsker derfor å rette en stor takk til alle informanter, både ungdommer, fagpersoner og andre deltagere, samt til institusjoner og instanser som har bidratt med viktige informasjon og materiale, som danner grunnlaget for den foreliggende rapporten. Mai 2009 Stiftelsen Bergensklinikkene Erling Pedersen Adm. direktør

3 Føre Var VÅR 2009 Hva er Føre Var? Stiftelsen Bergensklinikkene, ved Kompetansesenter rus, region vest - Bergen, har siden våren 2002 drevet et system for overvåkning av rustrender Føre Var. Systemet har som målsetting å identifisere, overvåke og rapportere trender i tilgjengelighet og bruk av rusmidler i Bergen. Denne utgaven av Føre Var viser rustrender i Bergen gjennom en periode på seks og et halvt år ( ), samt tendensene for de siste seks månedene (oktober 2008 mars 2009). Føre Var samarbeider med mange ulike instanser og enkeltpersoner i Bergen, som gjør det mulig å innhente lokale data om tilgang og bruk av rusmidler. På bakgrunn av disse opplysningene lages det to oversiktsrapporter, en hovedrapport og en kortrapport, som distribueres til politikere, fagpersoner, forskere og andre som er interesserte i, eller jobber med rusproblematikk. Hvorfor Føre Var? Det finnes mye kunnskap om den lokale rusmiddelsituasjonen i Bergen hos enkeltpersoner og ulike instanser, men ofte blir informasjonen isolert der den er, og er i tillegg lite organisert. Føre Var er en metode der en samler inn informasjon, og etter grundig analyse rapporterer tilbake funn. Føre Var-systemet er tidlig ute med å formidle siste nytt om rusmiddeltrender, slik at politikere og fagpersoner gis mulighet til å iverksette effektive og evidensbaserte tiltak. Framgangsmåte Rapporten baseres på mange kvalitative og kvantitative rusrelaterte data, som bidrar til å gi et pålitelig bilde av rusmiddelbruken i Bergen. Kildene som benyttes er: 35 statistiske kilder som inkluderer salgstall for alkohol, behandlingsdata, data fra hjelpetelefoner og statistikker fra politi, tolletat og kriminalomsorg. 15 mediekilder som inkluderer internettsider, ungdomsog trendmagasiner, lokalaviser og fagblader. Spørreskjema og intervju fra nøkkelinformanter og kjentmenn. Litt om nøkkelinformanter og kjentmenn Denne gangen har 30 anonyme nøkkelinformanter bidratt, alle utvalgt på bakgrunn av deres ekspertkunnskap om rusmiddelbruk i Bergen. Informantene deles inn i hovedgruppene uteliv, det generelle samfunn og risikomiljø/etablert rusmiljø, og er satt sammen av fagfolk, rusmiddelbrukere og personer som kjenner godt til ulike ungdomskulturer, eksempelvis diskjockeyer, studenter eller ansatte i utelivsbransjen. Informantene rapporterer ved å besvare et spørreskjema hver sjette måned, og et utvalg av dem intervjues en gang i året. Denne gangen har seks informanter bidratt med informasjon gjennom kvalitative intervju. 14 kjentmenn har bidratt ved å besvare et spørreskjema. Dette er personer som observerer og har kjennskap til rusmiddelbruk blant ungdomsskoleelever. Kjentmenn kan være rådgivere, inspektører, lærere eller helsesøstre ved ungdomsskoler i Bergen kommune. Bildet av rustrender i Bergen presentert i denne rapporten, baseres på kilder som vist i illustrasjonen Nøkkelinformanter Føre Var Mai 2009 Media Sekundærdata Kjentmenn Spesialfokus: Skoleskulkundersøkelse

4 Hovedfunn høst 2008 til vår 2009 Økning i tilgjengelighet og bruk av GHB Fortsatt økende trend for alkohol Mindre tilgang på Xanor Ingen endring i bruk av amfetamin og kokain, men tilgjengeligheten har gått ned Økning i tilgjengelighet og bruk av GHB GHB (gammahydroksybutyrat) er et dempende stoff som i en viss utstrekning har vært brukt som legemiddel, først og fremst som beroligende middel og sovemiddel. GBL (gammabutyrolakton) og 1,4-butandiol likner GHB. 1,4-butandiol har noe kraftigere virkning enn GHB. De brukes alle som rusmidler. Føre Var har rapportert en stabil trend for GHB fram til 2008, men det siste året har den vært økende. De siste seks månedene har det vært en sterk økning i tilgjengelighet og gradvis økning i bruk av GHB i Bergen. Tolletaten hadde økning i antall og mengde beslag av GHB/GBL. Bergen fengsel hadde økning i antall beslag av GHB. Nøkkelinformantene rapporterte sterk økning i tilgjengelighet og bruk av GHB. GHB/GBL ble rapportert som et nytt rusmiddel i flere ulike miljø. Nettpraten til Norshroom hadde økning i antall treff på GHB, og RUStelefonen hadde flere henvendelser om GHB siste halvår. Bergens Tidende har skrevet om overdoser på GHB og bruk av det i fengselet siste halvår. Fortsatt økende trend for alkohol I perioden har Føre Var identifisert en økende trend for alkohol. Perioden høst 2008 til vår 2009 viser samme tendens en økning i tilgjengelighet og bruk av alkohol. Kildene for alkoholsalg viser et variert bilde; to har økning i salg og to har nedgang, når denne perioden sammenlignes med tilsvarende periode for ett år siden. Nøkkelinformantene rapporterte at alkohol er det rusmiddelet som gir mest helse- og/eller sosiale problemer, og aggresjon, depresjon og fysiske helseskader ble oftest beskrevet. Kjentmenn rapporterte at alkohol var det mest brukte rusmiddelet blant ungdomsskoleelever, og det var økning både i bruk og tilgjengelighet. Tolletaten i Bergen hadde økning i antall beslag, men ingen endring i beslaglagt mengde alkohol. Politiet i Bergen registrerte 577 personer i drukkenskapsarresten og 278 personer ble anmeldt for kjøring i påvirket tilstand det siste halvåret, som var en nedgang i forhold til halvåret før. Det var økning i antall pasienter i behandling i Stiftelsen Bergensklinikkene som oppga alkohol som mest brukte rusmiddel før innleggelse.

5 Mindre tilgang på Xanor Xanor, med virkestoffet alprazolam, er et legemiddel i benzodiazepinklassen, og har en dempende effekt på sentralnervesystemet. Preparatet er vanedannende og har et misbrukspotensial. Trenden for Xanor var økende fram til Fra høsten 2007 har det vært et mer svingende mønster. Siste halvår var brukstrenden for Xanor stabil, mens tilgjengeligheten var redusert. Kripos og tolletaten hadde nedgang i antall og mengde beslag av alprazolam. Bergen fengsel hadde ingen endring i antall positive urinprøver. Salg av Xanor ved Vitusapotek Nordstjernen var stabilt i denne perioden. Det var bare nøkkelinformantene fra gruppen risiko-/ etablert miljø som kjente til misbruk av Xanor, og de rapporterte ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Den vanligste rapporterte måten å innta Xanor på var å svelge tabletter, nest vanligst var injeksjon. Ingen endring i bruk av amfetamin og kokain, men tilgjengeligheten har gått ned Den økende trenden for kokain og amfetamin de siste fire årene ( ) ser nå ut til å være stabilisert. For siste halvår rapporteres det om en stabil bruk, mens tilgjengeligheten på amfetamin og kokain har vært mindre. Tolletaten i Bergen hadde et stabilt antall beslag av amfetamin, men nedgang i mengde. For kokain hadde tolletaten nedgang både i antall og mengde beslag. Hordaland politidistrikt og Kripos hadde nedgang i antall og mengde beslag både av amfetamin og kokain siste halvår. Nøkkelinformantene rapporterte ingen endring i tilgjengelighet på amfetamin, men økning i tilgjengelighet på kokain de siste seks månedene. Injisering var den vanligste inntaksmåten for amfetamin i risiko-/etablerte miljøer, mens sniffing var vanligst på utelivsarenaen. Sniffing var den vanligste inntaksmåten for kokain. Prisen på kokain varierte fra 800 til 1100 kroner/gram. «Cola» var det mest brukte slenguttrykket. Prisen på amfetamin varierte fra 400 til 800 kroner/gram. «Joggesko», «speed», «fart» og «pepper» var de oftest rapporterte slenguttrykkene. Dette sammendraget er basert på en mer detaljert Føre Var-rapport. Ønskes hovedrapporten fra mai 2009, vennligst kontakt: Reidun Hesthammer: redh@bergensklinikkene.no eller ring: Pdf-fil er tilgjengelig på:

6 kommentar Vinteren ble det av mange ulike kilder rapportert en økning i tilgjengelighet og bruk av GHB i Bergen. GHB (gammahydroksybutyrat) er et dempende stoff som opprinnelig ble fremstilt til medisinsk bruk, men som i dag hovedsakelig brukes som et rusmiddel (se informasjon på neste side). GHB er vanskelig å dosere, kan lett føre til overdoser, og er spesielt farlig å bruke sammen med alkohol. Brukere av GHB finner en i alle miljø, men de fleste tilhører risiko- og etablerte rusmiljøer. Helse Bergen er bekymret over utviklingen, og har begynt å registrere ambulanseutrykninger relatert til GHB-bruk. I de siste årene har Føre Var registrert at GHB-bruken har gått i bølger. Vi må vente til neste rapport for å kunne slå fast om det bare er en ny bølge som slår inn over Bergen, eller om det er starten på en ny trend. Verdt å nevne er og at vi denne gangen har registrert et nytt rusmiddel. Flere informanter har rapportert bruk av 2C-B, som er et psykedelisk stoff med en effekt som kan ligne det en får av LSD og fleinsopp. Også her må vi avvente og se om det er tilfeldig, eller om trenden for hallusinogene rusmidler er i endring. Det har vært mye fokus på heroinbruk i Nygårdsparken de siste seks månedene. Gjennom nylige reportasjer i media og fra intervjuer med nøkkelinformanter, beskrives en endring i markedet. En har registrert afrikanske salgsnettverk som har kommet i tillegg til de tidligere observerte selgerne fra Øst-Europa og Norge. For inneværende periode viser bruks- og tilgjengelighetsindikatorene for opiater en svak økning av heroin og syntetiske opiater. Politiets reduserte aktivitet kan ha ført til at det har vært gjort færre beslag, som påvirker vår rapportering om redusert tilgjengelighet denne gangen. Nøkkelinformantene fra risiko-/etablert miljø rapporterer derimot at det har vært en sterk økning i tilgjengelighet på heroin, at prisen er redusert og kan forhandles om, og at stoffet er mer utblandet enn før. I den forrige Føre Var rapporten (november 2008) presenterte vi nye funn fra en Hurtig Kartlegging som Utekontakten i Bergen gjorde i 2008, av unge med tilknytning til opiatmiljøer i Bergen. Funn fra denne kartleggingen fikk mye oppmerksomhet både i regionale og nasjonale medier gjennom vinteren. Det har spesielt vært fokusert på rusmiddelbruk i barnevernet, at noen ungdommer debuterer med rusmidler i institusjoner, og at ansatte har behov for økt kompetanse på rusproblematikk. Barne- og likestillingsdepartementet har vedtatt at det skal gjennomføres en nasjonal kartlegging på dette området. Rapportert bruk av alkohol øker fortsatt. Noen nøkkelinformanter rapporterer at helgene starter tidligere og det drikkes mer ute på byen. I og med at rusvaneundersøkelsene viser stabile eller nedadgående trender blant ungdomskoleelever i Bergen, kan vi si at økning i alkoholkonsum primært er et voksenfenomen. Likevel ser vi en annen situasjon blant ungdom fra mer utsatte miljøer. Spesialfokuset denne gangen oppsummerer en undersøkelse av ungdomsskoleelever i Bergen med en historie med ulegitimert fravær. Her ser vi en gruppe med svært andre vaner enn «vanlige» elever: mange røyker daglig, de drikker relativt mye alkohol og er ofte beruset. Resultatene viser at det er tre ganger mer sannsynlig at disse ungdommene har opplevd problemer i forbindelse med drikking i forhold til normalgruppen, og halvparten av dem har brukt cannabis. Vi har her en svært utsatt ungdomsgruppe, med et stort behov for tiltak og støtte.

7 GHB: noen fakta Gammahydroksybutyrat (GHB) finnes naturlig i kroppen i små mengder som en signalsubstans i hjernen. Betydningen av dette er noe usikker, men antas å spille en rolle når det gjelder regulering av søvn. GHB har vært brukt som medikament, først og fremst som beroligende middel og sovemiddel, og ble første gang fremstilt i Som rusmiddel har GHB fått en viss utbredelse i enkelte land de senere år, også i Norge. Det har også vært satt i forbindelse med hendelser der gjerningspersonen har benyttet seg seksuelt av et offer som har blitt tilført GHB. GBL (gammabutyrolakton) og 1,4-butandiol likner GHB. 1,4-butandiol har noe kraftigere virkning enn GHB. De benyttes alle som rusmidler. bruk GHB er lett å fremstille, og forekommer oftest som en fargeløs, luktfri væske med salt smak, men finnes også som pulver og i kapsler. GHB doseres vanligvis i bruskorker og drikkes, men kan også settes intravenøst. Løsninger som selges under betegnelsen GHB kan i tillegg inneholde GBL og 1,4-butandiol. En vanlig brukerdose er i størrelsesorden 0,5-5 gram GHB. Virkning GHB er et dempende stoff med virkninger som likner alkohol. Små doser GHB gir en oppkvikkende rus: Man føler seg våken og kunstig pigg og opplagt. Større mengder kan gi en bedøvende og sløvende effekt, og en hallusinogen effekt (sansebedrag). Virkningen kommer etter 5 20 minutter og kan vare i halvannen til tre timer. Mange blir hissige og aggressive under rus. skadevirkninger Inntak av GHB, selv i små doser kan føre til svimmelhet, hodepine, oppkast, muskelsvakhet, forvirring, kritikkløshet og trøtthet. I mer alvorlige tilfeller kan det inntre vrangforestillinger, kramper, hemmet pust og bevisstløshet. Karakteristisk for personer som er bevisstløse som følge av GHB inntak, er at de etter kort tid plutselig våkner opp. Dette kan forklares med at GHB skilles ut fra kroppen i løpet av få timer. GHB kan være farlig å innta, fordi det er liten forskjell mellom doser som gir rus og doser som fører til bevisstløshet og død. I tillegg varierer styrken på GHB-løsningene. Dødsfall er rapportert ved bruk av GHB, og skyldes ofte pustestans. Risikoen for bevisstløshet og død øker ved samtidig bruk av andre dempende stoffer, eksempelvis alkohol. Langtidsbruk av GHB kan føre til psykiske problemer og depresjoner. Avhengighet Toleranseøkning kan utvikles ved gjentatt bruk av GHB, og dosen må økes for å oppnå samme ruseffekt. Brå avslutning etter hyppig inntak med høye doser over lengre tid kan føre til abstinenssymptomer. Det finnes ingen spesifikk behandling for GHB-overdose utover å yte førstehjelp og sikre frie luftveier. Sykehusinnleggelse kan være nødvendig. Kilder Føre Var har mange samarbeidspartnere. Vi vil gjerne takke: Coop Hordaland / Hansa Borg Bryggerier ASA/Helse Bergen Akuttmedisinsk seksjon / Hordaland politidistrikt Kirkens Bymisjon / Kjentmenn ved ungdomsskolene i Bergen / Kollegaer ved Stiftelsen Bergensklinikkene / Kontor for skjenkesaker, Bergen kommune Kriminalomsorgen region vest Kripos / Landsforbundet Mot Stoffmisbruk / RUStelefonen / Strax-huset Bergen kommune / Tollregion Vest-Norge, Bergen regiontollsted / Utekontakten i Bergen / Vectura AS / Vinmonopolet AS / Vitusapotek Nordstjernen En spesiell takk til medlemmer av ekspertgruppen: Nina Andresen, Else Kristin Utne Berg, Erik Iversen, Rune Tjøsvold, Rune Vollset og Vibeke Johannessen, og alle nøkkelinformanter og Kjentmenn som har deltatt i Føre Var.

8 HOLCROFT vestre torggate 11, 5015 bergen, norge tlf: ISSN Rapporten er utgitt med støtte fra Helsedirektoratet