Hovudfunn. Rustrender i Stord kommune Vår Cecilie Berger og John Henrik Staveland-Sæter Utekontakten i Stord kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovudfunn. Rustrender i Stord kommune Vår 2010. Cecilie Berger og John Henrik Staveland-Sæter Utekontakten i Stord kommune"

Transkript

1 Cecilie Berger og John Henrik Staveland-Sæter Utekontakten i Stord kommune Rustrender i Stord kommune Vår 2010 Hovudfunn Framleis rapportert auke i bruk og tilgang på cannabis Gradvis aukande brukstrend og tilgang på amfetamin Gradvis aukande tendens i bruk og tilgang på fleire ulike medikament Spesialfokus: Ungdomsundersøkinga 2009

2

3 Forord Me har no kome til juli 2010, og me sit med vår niande Føre Var- rapport i handa. Med denne kan me sjå bakover og, kan henda, vidare framover på tendensane som rører seg i rusfeltet i kommunen. Utifrå dette kan me og andre i feltet gjera tiltak på bakgrunn av korleis terrenget verkeleg ser ut. I denne rapporten har me òg valt å presentera nokre resultat frå den siste Ungdomsundersøkinga gjort i Stord kommune. Denne er det dokumentasjonsavdelinga i KoRus Vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene, som står bak. Stiftelsen Bergensklinikkene står også bak Føre Var metoden, og me er svært glade for at me har eit slikt kompetansesenter i ryggen i dette arbeidet. Det at me får tilbakemeldingar på at Føre Var-rapportane her i kommunen blir brukt av fagfolk og politikarar er ei stor inspirasjonskjelde i arbeidet vårt med rapporteringa. Me håpar også denne rapporten vil vera eit innspel til det daglege arbeid rundt omkring i kommunen. Juli 2010 Utekontakten Stord kommune

4 Innhald Forord 1 Innleiing 3 Kjelder 4 Behandling av data 5 Funn Føre Var vår Rustrendar i Bergen 10 Oppsummering 10 Spesialfokus Vår Appendiks 19 Takk til Litteratur 23

5 Innleiing Kva er Føre Var? Føre Var er systematisk overvaking av rustrender i Stord kommune. Systemet er utarbeidd av Stiftelsen Bergensklinikkene (Kompetansesenter rus - region vest Bergen), og er blitt brukt i Stord kommune sidan Gjennom Føre Var er me i stand til å gje ein rask og påliteleg identifikasjon, overvaking og rapportering av lokale trendar og tendensar når det gjeld rusmiddelbruk. Hovudmålet med denne typen rapportering, er å forkorta tidsspennet frå nye rusmiddeltrendar oppstår ute i miljøa, til informasjonen om dette når fagmiljøet i kommunen. På den måten kan ein jobba meir målretta ved å vera betre førebudd i arbeidet med rusrelaterte problem. For å forkorta dette tidsspennet, er det viktig at Føre Var vert gjennomført regelmessig. Utekontakten har sidan 2005/06 utgitt to rapportar i året 1. Nokre av rusmidla me rapporterar om vert ikkje eigentleg definert som rusmiddel, men er medisinar som kan misbrukast. Difor er også denne bruken interessant for Føre Var. Funna i denne rapporten er baserte på data frå oktober 2009 til mars Eventuell auke og nedgang reknar me ut frå perioden før, frå april til september 2009, for å få fram tendensar innan rusmiddelbruken på Stord. Når det gjeld alkohol, har me valt å samanlikna med sesong, då me veit at årstid spelar inn i bruksmønsteret for alkohol. Målsetjing Målsetjinga for Føre Var i Stord kommune er å innhenta påliteleg og oppdatert data om rusvanar innan ulike miljø. Det me ynskjer å kartleggja er: - Bruk av nye rusmiddel - Endringar i bruk av etablerte rusmiddel - Endring i tilgang på ulike rusmiddel Fordelar med Føre Var Det fins mykje kunnskap om den lokale russituasjonen blant ulike instansar og personar i kommunen. Mykje av denne kunnskapen er ofte «låst», då det ikkje er noko system for å dela denne informasjonen. Ved å samla og systematisera denne informasjonen, og få den inn i eit heilskapeleg bilete, kan ein betre vera føre var. Når ein får fram relevant informasjon på eit tidleg tidspunkt, kan fagfolk gjera evidensbaserte vedtak, og raskare setja i gong meir effektive tiltak. Framgangsmåte Det er Utekontakten i Stord kommune som har gjennomført undersøkinga og som står bak denne rapporten. Me har samla inn kvalitative og kvantitative data, dvs. data frå salsstatistikkar og eit handplukka informantnettverk. Opplysningane me har fått, er analyserte og kvalitetssikra ved å samanlikna, og gje ulik vekting på ulike kjelder (sjå Appendiks, s. 19). 1) Fram til vår 2008 var Føre Var-rapportane eit samarbeid mellom SLT og Utekontakten R u s t r e n d e r i S t o r d k o m m u n e 3

6 Kjelder Fig. 1. Kjeldeoversikt Føre var rapport Vår 2010 Sekundærdata Media Nøkkelinformantar Fokusgruppene og nøkkelinformantar har vore plukka ut med tanke på deira «ekspertkunnskap» frå innsida av rusmiljø i kommunen både når det gjeld brukstrendar og tilgang. Informantane er anonymiserte i rapporten. Me har nytta både spørjeskjema, fokusgrupper og ein-til-ein-intervju i innhentinga av data frå nøkkelinformantane. Til saman 13 nøkkelinformantar har bidrege til denne rapporten; fire informantar innanfor gruppa miljø, fire informantar frå utelivsbransjen og fem informantar frå gruppa profesjonelle. Med gruppa miljø meinar me informantar i miljø der rus tidleg vert oppdaga og/eller brukt. Uteliv består av informantar som jobbar i/driv utestader, og informantar med god kjennskap til utelivet. Gruppa profesjonelle består av fagfolk som jobbar innan eller i kontakt med rusfeltet her på Stord. Fleirtalet av nøkkelinformantane våre rapporterer dermed med kjennskap til miljø-arenaen. Ei viktig kjelde i Føre Var er statistiske data. Dette er data som vert innhenta og rapportert regelmessig. For å kunna bruka denne informasjonen, må data vera tilgjengelege, nøyaktige, relevante og kunna rapportera innan vår rapporteringstid. Me har i denne rapporten brukt 13 kjelder for statistiske data: 4 F ø r e V a r - V å r

7 Kripos - tal på og storleik på beslag Tollvesenet - tal på og storleik på beslag Politiet - drukkenskapsarrestar og promillekøyring Tre lokale apotek salstal utvalde medikament, sprøyter og kanylar Vinmonopolet - salstal frå Stord Samla alkoholsal frå fire serveringsstader Salstal for alkohol frå ein Rema 1000-butikk Oppslag i pressa, frå nettavisene til Bladet Sunnhordland, innsida.no og Haugesunds Avis. Behandling av data Nesten ingen av datakjeldene som blir brukt til rapporten er direkte samanliknbare. Men det er nyttig å plassera dei ved sida av kvarandre for å prøva å sjå mønster, samanhengar og motsetnader. Dei ulike kjeldene er vekta ulikt på bakgrunn av at me meinar nokre kjelder gjev eit meir korrekt bilete på det faktiske livet enn andre. Vinmonopolet og Rema 1000 er til dømes vekta høgt i høve til det å kunna gje indikasjonar på bruksmønster av alkohol (for nærare detaljar sjå Appendiks, s. 19). Dei statistiske data frå både Politiet, Kripos, Tollvesenet og apoteka inneheld relativt små tal og må difor tolkast med varsemd. Stord er ein forholdsvis liten stad, og tala vil vera små frå desse kjeldene. Få personar vil kunne ha stor innverknad på statistikkane. Om til dømes eit medikament blir skrive ut i større mengder til eit par personar, vil dette kunna gjera store utslag i apotektala, eller same personane kan gå igjen i politiet sine tal. Vidare vil talet på politiet og tollvesenet sine beslag variera i høve til bemanning, aktivitet og satsingsområde. Kripos er «rekneskapsførar» for beslagstal frå både lokalt politi og tollvesenet. Grunna ulik rapporteringstid vel me likevel å bruka både Kripos og tollvesenet som kjelder til denne utgåva av Føre Var. Funn frå media ser me på som mindre pålitelege, og desse er følgjeleg lågt vekta. Me trur likevel at desse funna kan vera med å gje ein indikasjon på endringar, og har difor valt å ta dei med. Sjølv om tala me får frå dei ulike kjeldene er både små og til tider sensitive, ser me det som interessant å bruka alle desse data. Samla kan dei vera med på å gje et bilete av korleis situasjonen er. R u s t r e n d e r i S t o r d k o m m u n e 5

8 Funn Føre Var vår 2010 Framleis rapportert auke i bruk og tilgang på cannabis Cannabis er fellesnamnet på hasj, marihuana og cannabisolje. Cannabis, og då først og fremst hasj, er det mest brukte illegale narkotiske stoffet i Noreg. I den førre Føre Var- rapporten vart tendensen for bruk av og tilgang på cannabis rapportert til å vere aukande. Denne tendensen held fram også denne perioden. - Eit fleirtal av informantane rapporterar om auke både i bruk og tilgang på cannabis. - Kripos har hatt nedgang i beslaglagt mengde cannabis, men auke i antal beslag. - Tal frå Tollvesenet syner at det har vore auke i mengde beslaglagt cannabis. - Cannabis vert av eit fleirtal av informantane oppgitt å gje store helsemessige- og/eller sosiale problem, til dømes psykiske plager som psykose eller depresjon. Kognitiv svikt og likegyldigheit vert også nemnt som negative følgjer av cannabisbruk. - Cannabis vert ofte brukt i kombinasjon med både alkohol, opioidar, benzodiazepiner og amfetamin. «Cannabis er alltid med» seier ein i fokusgruppa profesjonelle. - Tjall, G, hasj, tøysetobakk og Donald vert brukt som slenguttrykk på cannabis. - Pris vert oppgitt som 100, - per gram. - Media har hatt sterk auke i dekning av saker som omhandlar cannabis. Døme på avisoverskrifter frå siste periode: «Tre pågripne med hasj» (Shl), «Barn med tilgang på hasj» (HA). Gradvis aukande brukstrend og tilgang på amfetamin Amfetamin står høgt på lista over mest brukte rusmiddel hos informantane frå miljø- og profesjonell arena. Me skil ikkje mellom amfetamin og metamfetamin i våre spørjingar, men rapporteringa visar at heller ikkje brukarane i særleg grad gjer dette. - Nøkkelinformantar og fokusgrupper frå miljø- og den profesjonelle arenaen rapporterar om ei gradvis auke i bruk og tilgang på amfetamin. - Kripos har ei auke i beslag av amfetamin siste perioden, både i antal beslag og mengd. - Amfetamin blir ofte rapportert brukt i samband med festar. Det vert gjerne kombinert med alkohol og andre stoff, både cannabis, heroin, benzodiazepiner og anabole steroider. - Søvnvanskar, psykosar og andre psykiske plager blir nemnt som sosiale- og helsemessige følgjer av amfetaminbruk frå informantane i miljø- og profesjonell arena. 6 F ø r e V a r - V å r

9 - Vanlegaste inntaksmåte for amfetamin er injisering, nest vanlegaste er sniffing. - Prisnivået blir oppgitt mellom 300, - og 800, - pr. gram, og frå 150, - til 250, - per «kvarting» (0,25 g/ «ein pose») - Kallenamn er m.a. speed, fart, fort, joggesko. Gradvis aukande tendens i bruk og tilgang på fleire ulike medikament Dei siste seks månadane har me registrert ei gradvis auke i bruk og tilgang på fleire medikament. Dette gjeld nokre sentraldempande medikament i gruppa benzodiazepiner, som Rivotril, Sobril og Rohypnol. I tillegg er det ein aukande tendens for bruk av medikamentet Dolcontin, som er morfintablettar. Desse medikamenta vert brukt i medisinsk behandling. I tillegg vert desse medikamenta brukt for å framkalle rusverknad, ofte i kombinasjon med andre rusmiddel. Me har fokus på den illegale bruken av desse medikamenta. Rivotril er eit legemiddel med verkestoffet klonazepam. Rivotril vert brukt til behandling av epilepsi, men vert i aukande grad brukt som rusmiddel fordi det mellom anna vil kunne forsterke effekten av opioidar og alkohol. Denne perioden ser me ein auke i bruk og tilgang på Rivotril. Også i førre periode rapporterte vi om auka tilgang på Rivotril. - Eit fleirtal av informantane innan gruppene miljø og profesjonelle rapporterar om sterk auke i bruk av og tilgang på Rivotril. - Beslagsdata frå Kripos syner ei sterk auke i antal beslag og beslaglagt mengde - Salstala frå apoteka syner ein gradvis nedgong i sal av Rivotril - Rivotril på den illegale marknaden kjem i stor grad frå utlandet i fylgje nokre av informantane. - Vanlege slenguttrykk på Rivotril er rivar(a), kryss(ara) og slitar(a) - Prisen per stk. ligg på om lag 50 kroner. Fig. 2. Aggregert differanse for Rivotril. Trend frå Føre Var Stord R u s t r e n d e r i S t o r d k o m m u n e 7

10 Xanor er eit legemiddel med verkestoffet alprazolam, som vert føreskrive ved panikkangstsymptom. I denne perioden ser me ein svak nedgang i tilgang på dette medikamentet. - Salstal frå apoteka syner ein sterk nedgang i sal av Xanor. - Innan gruppa miljø rapporterar eit fleirtal av informantane om inga endring eller ein gradvis nedgang i bruk og tilgang på Xanor. - Kripos sine tal syner ingen beslag av Xanor i denne perioden, noko som kan indikere ein nedgang. - Pris for Xanor vert oppgitt til mellom 50 og 100, - pr. stk. - Vanleg kallenamn på Xanor er X eller X ar. Dolcontin er morfintablettar som me har registrert ein aukande tendens på både i bruk og tilgang i denne perioden. - Eit fleirtal av informantane rapporterar om auke i bruk av og tilgang på Dolcontin. - Salstal frå apoteka syner at eit apotek har sterk auke, medan dei andre apotek har noko nedgang i sal av Dolcontin. - Dolc og dolkis er vanleg å bruke som slenguttrykk for Dolcontin. - Pris vert oppgitt til , - pr. stk. Sobril, Stesolid og Flunitrazepam (verkestoffet i medikamenta Rohypnol og Flunipam) er medikament innan gruppa benzodiazepiner som me også har registrert svak auke på i denne perioden. Også for Subutex, som vert brukt til substitusjonsbehandling av opiatavhengigheit, ser me framleis ein gradvis aukande tendens. Alkohol Informantane frå alle arenaer melder om alkohol som det mest brukte rusmiddelet på Stord. Alkoholsal og -forbruk visar seg å svinga frå sommar- til vintersesong. Me ser det difor naturleg å samanlikna sesong mot sesong i tillegg til periode mot periode når det gjeld alkohol. Nøkkelinformantane våre rapporterer samla sett at det ikkje er endring i bruk og tilgang på alkohol siste periode. Fokusgruppa frå den profesjonelle arena hevda at bruk av alkohol har vore gradvis aukande, noko me også kan sjå igjen hos nokre av informantane i gruppa miljø. Ser ein på dei ulike alkoholsortane hevdar somme informantar frå den profesjonelle- og miljøarenaen at øl no i større grad enn tidlegare vert nytta blant tyngre rusbrukarar. Også heimelaga vin blir nemnd med same tendens. Frå utelivsarenaen blir det ikkje rapportert om endring i bruksmønster av alkohol. Sal av alkoholhaldig drikke har siste periode gått ned hos alle våre kjelder samanlikna med førre periode, medan me hos tre av fire kjelder ser ein liten auke sett mot førre vinter. 8 F ø r e V a r - V å r

11 miljøarenaen at øl no i større grad enn tidlegare vert nytta blant tyngre rusbrukarar. Også heimelaga vin blir nemnd med same tendens. Frå utelivsarenaen blir det ikkje rapportert om endring i bruksmønster av alkohol. Sal av alkoholhaldig drikke har siste periode gått ned hos alle våre kjelder samanlikna med førre periode, medan me hos tre av fire kjelder ser ein liten auke sett mot førre vinter. Tollvesenet har hatt nedgang i beslag og mengde beslaglagd alkohol siste periode. Tollvesenet Førre vinter har hadde hatt nedgang dei omtrent i beslag same og tal mengde på beslag beslaglagd som denne alkohol vinteren, siste men periode. Førre vinter mengda hadde som dei blei omtrent tatt var same større tal då. på beslag som denne vinteren, men mengda som blei tatt var høgare då. Lokalt politi har ikkje hatt endring i tal på drukkenskapsarrestar ( og 2. Lokalt ledd) politi eller har promilletilfeller ikkje hatt endring ( 22.1) i siste tal på periode. drukkenskapsarrestar ( og 2.ledd) eller promilletilfeller ( 22.1) siste periode. Fig.3. Aggregert differanse for alkohol. Trend frå Føre Var Stord Fig. 2. Aggregert differanse for alkohol. Trend frå Føre Var Stord haust 05 vår 06 haust 06 vår 07 haust 07 vår 08 haust 08 vår 09 haust 09 vår 10 Andre rusmiddel Rustrendar Anabole steroider i Bergen Den - siste I fylgje Føre eit Var- fleirtal rapporten, av informantane som Kompetansesenter i gruppa miljø har rus- det vore region ei gradvis vest Bergen ved Stiftelsen Bergensklinikkene auke i bruk og la tilgang fram i på juni anabole 2010, steroider gjev eit dei godt siste overblikk seks månadane. over rustrendar i Bergen. Det er interessant å sjå til Bergen, også i samband med utarbeiding av Føre Var- rapportane på Stord. - Informantane i gruppene profesjonelle og uteliv rapporterar om inga endring. Denne perioden har det vore eit stort fokus på stoffa GHB og GBL. GHB Det har vore auke i mengde beslaglagt anabole steroider i følgje Kripos. (gammahydroxybutyrat) er eit dempande stoff som tidlegare har vore brukt som anestesimiddel, - Vanlege slenguttrykk men som i på dag anabole vert framstilt steroider illegalt er bol(ara) som og rusmiddel. tønne GBL Ecstasy - Det har i følgje Kripos vore auke i mengde beslaglagt ecstasy denne perioden. - Nokre av informantane i gruppa miljø har rapportert om gradvis auke i bruk og tilgang på ecstasy. - Fleire av dei profesjonelle informantane har registrert eit nytt stoff dei meinar er ecstasy - Kallenamn på ecstasy er E, knips og X - Pris vert oppgitt til mellom 100, - og 150, - per stk. Kokain Også når det gjeld kokain har nokre av informantane rapportert om gradvis auke i bruk og tilgang. Tal frå tollvesenet syner auke i mengde beslaglagt kokain dei siste seks månadane. R u s t r e n d e r i S t o r d k o m m u n e 9

12 Rustrendar i Bergen Den siste Føre Var- rapporten, som Kompetansesenter rus - region vest Bergen ved Stiftelsen Bergensklinikkene la fram i juni 2010, gjev eit godt overblikk over rustrendar i Bergen. Det er interessant å sjå til Bergen, også i samband med utarbeiding av Føre Var- rapportane på Stord. Denne perioden har det vore eit stort fokus på stoffa GHB og GBL. GHB (gammahydroxybutyrat) er eit dempande stoff som tidlegare har vore brukt som anestesimiddel, men som i dag vert framstilt illegalt som rusmiddel. GBL (gammabutyrolakton) er eit konsentrat av GHB. Desse stoffa gir ein alkoholliknande rus. Det vert rapportert om auke i både tilgang og bruk av GHB og GBL i Bergen. Trenden for GHB har vore sterk auke dei to siste åra. Utekontakten i Bergen, Bergen kommune og Stiftelsen Bergensklinikkene har i samarbeid gitt ut ein kartleggingsrapport i Bergen og omegn om desse stoffa. Hordaland politidistrikt, Kripos og fengsla i Bergen hadde auke i beslag av GHB og GBL, og det var auke i antal overdoseutrykningar relatert til bruk av desse stoffa. Trendpanelet rapporterte også om ei sterk auke i både tilgang og bruk den siste perioden. (Føre Var, Bergen 01/10) I den siste Føre Var rapporten frå Bergen vert det også rapportert om auke i bruk av Rivotril. Frå oktober 2009 til mars 2010 var tendensen i Bergen ei auke i illegal bruk av Rivotril men inga endring i tilgang. Fengsla i Bergen hadde auke i antal beslag av Rivotril og auke i antal urintestar som gav positivt utslag på klonazepam. Kripos og tolletaten hadde inga endring i antal beslag. Trendpanelet rapporterte om sterk auke i tilgjenge og bruk av Rivotril. (Føre Var, Bergen 01/10). Det vert rapportert om auka tilgang, men nedgang i illegal bruk av Xanor i Bergen. Kripos og tolletaten hadde auke i beslag av Xanor, medan det var nedgang i sal frå apotek. Det vart også rapportert om auke i bruk av anabole steroider, men nedgang i tilgang. Anabole steroider er ei gruppe syntetiske stoff med dei same verknadane som androgener (mannlege kjønnshormon). Trenden for anabole steroider har hovudsakleg vore aukande fram til Det siste halvanna året har trenden vore nedadgåande. Den siste Føre Var- rapporten frå Bergen syner at det har vore nedgang i tilgang, men auke i bruk av anabole steroider dei siste seks månadane (Føre Var, Bergen 01/10). Oppsummering Dei siste seks månadane har det vore ein aukande tendens i bruk av og tilgang på fleire rusmiddel på Stord. For andre rusmiddel har det vore ein stabil situasjon eller ein nedgong. I og med at enkelte av funna baserar seg på små tal og lite informasjon, vil me på enkelte område vere varsame med å dra bastante konklusjonar. Me vil likevel trekke fram at dei ulike kjeldene me brukar vert vekta ulikt fordi me meinar at nokre kjelder gjev eit meir korrekt bilete av situasjonen enn andre, og at funna då i hovudsak vert pålitelege. I den førre Føre Var- rapporten rapporterte me om auke i bruk av cannabis. Sjølv om det har vore stort fokus på bruk av cannabis, ser me at den aukande 10 F ø r e V a r - V å r

13 trenden held fram. Også i høve amfetamin ser me ein gradvis aukande brukstrend. Tilgangen på amfetamin har også vorte større dei siste seks månadane. Dette kjem fram av både beslagsdata og informasjon frå informantar og fokusgruppe. Cannabis og amfetamin er, ved sidan av alkohol, blant dei mest brukte rusmidla. Det er derfor grunn til å følgje nøye med på om den aukande trenden vil halde fram også den komande perioden, og ein bør vurdera ytterlegare tiltak for å motverke desse tendensane. Denne perioden rapporterar me også om ein gradvis aukande tendens i bruk av og tilgang på fleire ulike medikament. Den største auken ser vi på bruk av og tilgang på medikamentet Rivotril. Dette er eit legemiddel som vert brukt til behandling av epilepsi, men som i aukande grad også vert brukt som rusmiddel, fordi det mellom anna kan forsterke effekten av opioidar og alkohol. Også for medikamenta Flunipam og Sobril ser me denne perioden ein aukande tendens. Eit fleirtal av informantane rapporterar også om auke i bruk av og tilgang på Dolcontin. For legemiddelet Xanor, som vert føreskrive ved panikkangstsymptom, ser me derimot ein svak nedgang i denne perioden. Informantane med kjennskap til miljøarenaen seier at dei «tyngre» brukarane gjerne kombinerar mange ulike rusmiddel, alt etter kva dei får tak i. Kombinasjonane skapar gjerne labile sinnsstemningar hos brukarane. Nokre hevdar at ein stor del av den illegale bruken av medikament skriv seg frå høg innførsel av tablettar frå utlandet. Når det gjeld alkohol rapporterar eit fleirtal av informantane om inga endring i bruk og tilgang dei siste seks månadane. Salet av alkohol har hatt ein nedgang i høve førre periode, medan me ser ein liten auke i høve førre sesong. Alkohol vert oppgitt som det mest brukte rusmiddelet på Stord. I den førre Føre Var- rapporten kunne me rapportere om auke i tilgang på anabole steroider. I fylgje informantane held denne auken fram også denne perioden. I førre rapport melde me om auke i tilgang på Subutex. Også bruken av Subutex har vore aukande dei siste seks månadane. I fylgje informantane har det vore auke i tilgang på ecstasy denne perioden. Det har også vore auke i mengde beslaglagt ecstasy og kokain denne perioden. Det har vore stort fokus på bruk av GHB i Bergen den siste tida. I den siste Føre Var- rapporten frå Bergen vart det rapportert om auke i både tilgang på og bruk av dette rusmiddelet. Sjølv om GHB i liten grad har vorte observert på Stord, har nokre av informantane rapportert om auke i bruk og tilgang på dette stoffet. Desse stoffa har me sett lite av i tidlegare rapportar. Det er viktig å halde augene opne for desse byrjande tendensane. Rustrendar frå byane rundt oss kan tenkjast å «smitte over» til rusmiljøet på Stord. R u s t r e n d e r i S t o r d k o m m u n e 11

14

15 Spesialfokus Vår 2010 Ungdomsundersøkinga Ungdom og rusmiddel i Stord kommune 2009 Dette er eit utdrag frå undersøkinga 2009 i Stord kommune om bruk av rusmiddel i 8. og 10. trinn, og 2. klasse i vidaregåande skule. Undersøkinga blei utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen. Rapporten er utarbeidd av Erik Iversen og Randi Vartdal Knoff. Utdraget her er gjengjeve av SLT og Utekontakten i Stord kommune. SLT i Stord kommune har sidan 2002 gjennomført undersøkingar om rusmiddelbruk i skulane i kommunen. I 2002 samarbeidde me med Rogaland A-senter om undersøkinga og i åra frå 2004 har me samarbeidd med «vårt» kompetansesenter, Stiftelsen Bergensklinikkene, om undersøkingane. Me skal her sjå på nokre sentrale funn i undersøkinga som blei gjort i Undersøkinga blei gjennomført i månadsskiftet mai/juni 2009 på ungdomsskulen, og i november 2009 på vidaregåande. Undersøkingane i 2004 og 2007 blei gjennomført i april. Elevane på vidaregåande i 2009-undersøkinga er altså nesten eit år yngre enn det som var tilfelle i 2007-undersøkinga. Ungdommen sine rusvanar endrast som kjent med auka alder, og det må difor takast omsyn til aldersforskjellen når ein tolkar forskjellar frå 2007 når det gjeld vidaregåande skule. For elevane på ungdomstrinna er ikkje dette eit problem. Resultat Kor ofte blir alkohol brukt? På 8. trinn svarte i % av jentene og 75 % av gutane (sjå figur 1a og b) at dei aldri har brukt alkohol. Både blant jentene og gutane var det to prosent som hadde brukt alkohol månadleg eller oftare. Det var noko fleire i 2009 enn i 2007 som aldri hadde brukt eller berre smakt, og litt færre av gutane som hadde brukt ofte. Figur Figur 1a. Kor 1a. ofte Kor drikk ofte du drikk alkohol? du 2004 alkohol? Jenter Jenter Kvar veke 1-3ggr.pr.mnd Av og til Smakt Aldri 8. jenter jenter jenter jenter jenter jenter 2009 Vgs jenter 2007 Vgs jenter 2009 Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010 Figur 1b. Kor ofte drikk du alkohol? Gutar R u s t r e n d e r i S t o r d k o m m u n e 13

16 Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010 Figur 1b. Figur Kor 1b. ofte Kor drikk ofte du alkohol? drikk du 2004 alkohol? Gutar Gutar Kvar veke 1-3ggr.pr.mnd Av og til Smakt Aldri 8. gutar gutar gutar gutar gutar gutar 2009 Vgs gutar 2007 Vgs gutar 2009 Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010 På 10. trinn svarte 44 % av jentene og 49 % av gutane «aldri» på det same spørsmålet, ganske likt 2007, som den gong var ei klår auke frå 2004 (29 % av På 10. trinn svarte jentene 44% og av 40 jentene % av gutane). og 49% 14 % av av gutane jentene aldri og 9 % på av det gutane same oppgav spørsmålet, bruk ganske likt 2007, månadleg som den eller gong oftare var i 2009, ei klår som auke er ei frå betring 2004 i (29% høve av jentene Det er også 40% ein av gutane). Fjorten nedgang prosent for av begge jentene kjønn og samanlikna 9 prosent med av gutane situasjonen oppgav i 2004 bruk (20 månadleg % av jentene eller oftare i 2009, som og 12 er % ei av forbetring gutane). På vidaregåande i høve var Det det er i også 2007 berre ein nedgang 6 % av jentene for begge og 14 kjønn % samanlikna med av gutane situasjonen som ikkje i 2004 hadde (20% brukt av alkohol, jentene medan og 12% desse av gutane). tala var 14 På % og 32 % i I 2009 brukte 45 % av jentene og 33 % av gutane alkohol månadleg eller vidaregåande var det i 2007 berre 6% av jentene og 14% av gutane som ikkje hadde oftare (47 % jenter og 50 % gutar i 2007). Det er altså særleg ei positiv endring brukt alkohol, medan desse tala var 14% og 32% i I 2009 brukte 45% av jentene for gutane i vidaregåande, men den må tolkast på bakgrunn av at vidaregåandeog 33% av gutane alkohol månadleg eller oftare (47% jenter og 50% gutar i 2007). Det elevane var eldre i 2007 undersøkinga. er altså særleg ei positiv endring for gutane i vidaregåande, men den må tolkast på bakgrunn av at I 2. vidaregåandeelevane klasse var var det eldre 26 % i av 2007 jentene undersøkinga. (mot 19 % i 2007) og 44 % av gutane (mot 27 % I 2007) som oppgav ikkje å ha vore tydeleg rusa siste 6 I andre klasse månader. vidaregåande 42 % av var både det 26% jentene av og jentene gutane (mot på vidaregåande 19% i 2007) hadde og 44% vore av tydeleg gutane (mot 27% I 2007) rusa som meir enn oppgav fire gonger ikkje å i ha vore Dette tydeleg talet var rusa det siste same 6 månader. for jentene Førtito i 2009, prosent av både medan jentene for gutane og gutane var andelen på vidaregåande som hadde hadde vore så vore ofte tydeleg rusa gått meir ned enn fire gonger i til 28 Dette %. Større talet andel var av det jentene same for i 2. jentene klasse vidaregåande i 2009, medan hadde for vore gutane rusa var meir andelen som hadde enn 10 vore gonger så i ofte 2009 tydeleg enn i 2007, rusatrass gått i ned at dei til var 28%. eldre Større i andel av jentene i Andre rusmiddel Ungdomane blei også spurt om dei har prøvd ulike typar andre rusmiddel. Spørsmålsformuleringa var om «dei nokon gong har brukt», etterfølgt av spørsmål om bruksfrekvens for kvart enkelt rusmiddel. For nokre av dei få som oppgjer å ha brukt slike stoff er det snakk om bruk i enkelte tilfelle og eksperimentering, medan nokre få oppgjev meir jamnleg bruk (meir enn tre gonger) F ø r e V a r - V å r

17 Tabell 1. Ikkje brukt følgjande rusmiddel (vist i %) Stord 2009 (N= ) 8 kl 10 kl 2. vidg gutar jenter gutar jenter gutar jenter Roande eller søvnfremjande medisin* Sterk smertedempande medisin* Anabole steroider Sniffing Cannabis (hasj/marijuana) * Dei aller fleste som oppgav bruk av slike medisinar hadde fått dei på resept eller av foreldra Som tidlegare, er det av dei illegale rusmidla cannabis som er blitt prøvd av flest, no ca. seks prosent av ungdomane. Framleis er det under to prosent som seier å ha brukt cannabis meir enn tre gonger. Det er også en liten del av ungdomen som har brukt andre illegale rusmiddel i noko form. For kvart av stoffa sniffestoff, legemiddel som kan gje ruseffekt (nokre typar angstdempande og smertestillande utan på resept frå lege), amfetamin, ecstasy, heroin og kokain, er det under ein prosent som svarer at dei har brukt meir enn tre gonger. I kontrast sa 24 % av elevane i 2. klasse vidaregåande at dei hadde blitt tilbode cannabis, og 33 % at dei trudde dei kunne få tak i cannabis på 2-3 dagar (sjå figur 2 og 3). Figur 2. Vorte tilbode cannabis R u s t r e n d e r i S t o r d k o m m u n e 15

18 Figur 3. Tilgang cannabis (klarar å skaffe på 2-3 dager) Rus og bruk av motorkøyretøy Rus og bruk Det blei av motorkøyretøy i ungdomsundersøkinga også stilt spørsmål om bruk av motorkøyretøy i påverka tilstand. Det er tydelege haldningar blant begge kjønn på både ungdomsskulen i ungdomsundersøkinga og vidaregåande også stilt spørsmål skule mot om bruk å kombinera av motorkøyretøy motorkøyretøy i og alko- Det blei påverka hol. tilstand. Likevel Det er er tydelege det klåre haldningar indikasjonar blant begge på kjønn at køyring på både i påverka ungdomsskulen tilstand ikkje er og vidaregåande skule mot å kombinera motorkøyretøy og alkohol. Likevel er det klåre indikasjonar heilt på uvanleg: at køyring Figur i påverka 4 visar tilstand ganske ikkje store er heilt andelar uvanleg: unge Figur 19 som visar svarte at dei kjenner ganske store ungdomar andelar unge som som har svarte køyrt at i dei rusa kjenner tilstand. ungdomar Her er som nøkkelordet har køyrt i rusa «rusa» og ikkje tilstand. som Her er i nøkkelordet dei føregåande "rusa" spørsmåla og ikkje som «har i dei drukke føregåande alkohol». spørsmåla 44 %"har av drukke elevane i ungdomsskulen oppgav at dei kjente ungdomar som hadde køyrt motorkøyretøy i rusa alkohol". Førtifire prosent av elevane i ungdomsskulen oppgav at dei kjente ungdomar tilstand, på vidaregåande gjaldt dette 86 % (82 % av gutane og heile 4 93 % av jentene). På dette spørsmålet vil sjølvsagt ein del referera til dei same personane når dei oppgjev at dei kjenner nokon. Likevel er det så stor andel som oppgjev å kjenna til køyring i påverka tilstand at dette indikerar eit område som bør bli tatt på alvor lokalt. som hadde køyrt motorkøyretøy i rusa tilstand, på vidaregåande gjaldt dette 86% (82% av gutane og heile 93% av jentene). På dette spørsmålet vil sjølvsagt ein del referera til dei same personane når dei oppgjev at dei kjenner nokon. Likevel er det så stor andel som oppgjev å kjenna til køyring i påverka tilstand at dette indikerar eit område som bør bli tatt på Figur alvor lokalt. 4. Kjenner ungdommar som har køyrd når rusa Figur 19. Kjenner ungdommar som har køyrd når rusa ja nei Ungd.skulen jenter Ungd.skulen gutar VGS. jenter VGS. gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010 KONKLUSJON ungdomsundersøkinga 2009 Tala for alkoholbruk er stabile og synar at det er ein relativt stor del av ungdomen på 16 F ø r e V a r Stord - V å r som sjelden eller aldri drikk, og relativt få som drikk ofte og mykje. Me kjem altså godt ut når me samanliknar Stord med andre vestlandskommunar.

19 Konklusjon ungdomsundersøkinga 2009 Tala for alkoholbruk er stabile og synar at det er ein relativt stor del av ungdomen på Stord som sjelden eller aldri drikk, og relativt få som drikk ofte og mykje. Me kjem altså godt ut når me samanliknar Stord med andre vestlandskommunar. Det som ikkje er så positivt er at det er nokre ungdomar som synar høg rusåtferd. 20 % av jentene i 2. klasse på vidaregåande skule har vore tydeleg rusa av alkohol meir enn ti gongar siste seks månader, og dette er ei klar auke frå 2007 sjølv om desse jentene var nesten eit år yngre enn dei som vart spurd i Når me veit at jenter tåler mindre alkohol enn gutar og at desse jentene skal avslutta vidaregåande skule og kanskje ta del i russefeiringa neste år, så er det grunn til å vera uroa for rusbruken, og det vil vera klokt å planleggja ulike tiltak spesifikt opp mot denne ungdomsgruppa neste skuleår. Undersøkinga visar flotte haldningar blant ungdomane når det gjeld bruk av både cannabis og andre rusmiddel. Men det er negativt at både tilgang på stoff og kunnskap om korleis ein kan skaffa seg hasj aukar sterkt langt ned i aldersstega. Dette gjev oss stadige utfordringar, og me må laga tiltak for å «demma» opp for ytterlegare negativ utvikling. Narkohund- prosjektet som me i Stord kommune i samarbeid med LIONS Stord- Fitjar-Bømlo har laga, er eit viktig tiltak med dette for auga. Me har ved ulike høve drøfta problemstillingar kring rus og køyring med lokale ungdomar, og dei bekreftar problematikken me ser i denne undersøkinga. Haldningane visar seg å vera ok, men praksisen er ikkje like bra. Dette tydar at i gitte høve er ungdomar viljug til å setja seg inn i ein bil og vera passasjer, sjølv om dei veit at bilføraren har drukke alkohol. I andre kommunar har ein mellom anna takla denne problemstillinga ved å appellera til jentegruppa om at dei ikkje skal vera passasjerar i bilar der føraren har drukke. Dette har synt seg å gje resultat det er ikkje ynskjeleg for ein bilførar å køyra rundt i tom bil i rusa tilstand. I Stord kommune kan det vera smart å kontakta dei kommunane som har erfaring med dette og «adoptera» dei tiltaka som har gitt positive resultat andre stader. Stord, juni 2010 SLT og Utekontakten R u s t r e n d e r i S t o r d k o m m u n e 17

20

21 Appendiks Skalaforklaring I tabell 1 har me brukt følgjande skala for å identifisera endringar i løpet av dei siste seks månadane for kvart rusmiddel, og verdien er rutinedata gjeve i tabellane og analysetabellane. Skala for beslagsdata, salstal apotek og media 1 = sterk auke dvs. frå +75 % og oppover 2 = gradvis auke dvs. mellom +25 % til +74 % 3 = ingen endring dvs. mellom +24 % til 12 % 4 = gradvis nedgang dvs. mellom 13 % til 37 % 5 = sterk nedgang dvs. frå 38 % og nedover Skala for data om alkoholsal 1 = sterk auke dvs. frå +11 % og oppover 2 = gradvis auke dvs. mellom +5 % til +10 % 3 = ingen endring dvs. mellom +4 % til - 4 % 4 = gradvis nedgang dvs. mellom - 5 % til -10 % 5 = sterk nedgang dvs. frå -11 % og nedover Skala for nøkkelinformantar 1 = gjennomsnittet ligg frå 2,3 og oppover 2 = gjennomsnittet ligg mellom 2, 4 og 2,6 3 = gjennomsnittet ligg mellom 2,7 og 3,3 4 = gjennomsnittet ligg mellom 3, 4 og 3,6 5 = gjennomsnittet ligg frå 3,7 og nedover Skala for talmateriale under 5 - Når talet er 5 eller mindre vert dette indikert med teiknet * bak oppgjeven tendens. - Når talmaterialet er under 5, blir ikkje sterk/svak brukt (1 eller 5), men berre inga endring eller gradvis auke/nedgang (2*, 3*, 4*). - Dersom talmaterialet går frå 0 til 0, blir dette indikert med teiknet - og ikkje med 3*. - Endrast talmaterialet berre med 1, gjev dette inga endring = 3*. - Endrast talmaterialet med 2, gjev dette anten ei gradvis auke = 2*, eller ein gradvis nedgang = 4*. R u s t r e n d e r i S t o r d k o m m u n e 19

22 Talet 1 visar at det er ei sterk auke, medan talet 2 indikerar at det er ei gradvis auke. Der det ikkje føreligg endring visast dette med talet 3. Talet 4 visar at det er ein gradvis nedgang, medan 5 markerar at det er ein sterk nedgang. Teiknet * brukar me der det føreligg eit lite tal eller nummer, til dømes dersom det dreiar seg om små beslag. Ulike skalaer er brukt for å identifisera endringar for kvart enkelt rusmiddel og gje dei ein verdi i løpet av dei siste seks månadane. Me nyttar ein meir sensitiv skala der talmaterialet er lite. Analysetabellen nedanfor er ikkje vekta. Tabell 2: Samanfatting av statistiske data, informasjon frå nøkkelinformantar og media i høve til rustrendar Rusmiddel Anabole steroider 5 4* 1 3* 3* 2 1 Leirvik Apotek Apotek 1 Heiane Apotek Toll mengde Toll beslag Kripos mengde Kripos beslag Sunnhordlandskaien Osvald Rema Heiane Vinmonopolet Alkohol Cannabis 1 3* Amfetamin Ecstasy 1 2* 3 2 Kokain 1 3* 2* 2* GHB 2* 2* Heroin 3 3 Metadon Subutex 3 3 2* 2* 2 2 Subuxone 3 5 3* 4* Temgesic 1 1 3* 3 Xanor * 4* 3* 3 3 Valium * 2 3* 2 3 Vival 3 3 3* 3 Rohyp/Flunip * 3 3 Dolcontin * 3* 1 1 Rivotril Stesolid Sobril Vekting X3 X3 X3 X2 X3 X2 X3 X3 X3 X4 X4 X1 X4 X4 Media Informantar brukstrend Informantar tilgang 1 = sterk auke 2 = gradvis auke 3 = inga endring 4 = gradvis nedgang 5 = sterk nedgang * = visar at det er snakk om svært små tal 20 F ø r e V a r - V å r

23 Vekting av kjeldene Informasjonskjeldene vert kategorisert og vekta avhengig av kor pålitelege dei er i høve til å indikera rusbruk og tilgang. Størst vekt (gonger fire) er gjeve alkoholsal frå Vinmonopolet og Rema 1000, og informasjon frå nøkkelinformantar. Desse data gjev relativt gode indikasjonar på faktisk bruk og tilgang. Nest størst vekt (gonger tre) er salsdata frå apotek og utestader og Kripos og tollevesenet sine antal beslag. Medium vekt (gonger to) gjeve til mengdedata frå Tollvesenet og Kripos. Minst vekt (gonger ein) er gjeve media og låge førekomstar av funn, uavhengig av kjeldeopphav (dette gjeld dei som er markert med stjerne i tabellen). Endringane me gjengir, er førre periode (april- september 2009) samanlikna med den siste perioden (oktober 2009 mars 2010). Analysetabellane inneheld verdiar på ein skala frå 1 til 5, og tala angir ulike tendensar for kvart rusmiddel i løpet av de siste seks månadane. R u s t r e n d e r i S t o r d k o m m u n e 21

24 Samandrag av verdiar - ikkje vekta og vekta for spesifikke rusmiddel For å identifisera forskjellige mønster blant dei forskjellige rusmiddel, samanfattar tabellen nedanfor verdiane når dei ikkje er vekta og etter at dei er vekta. Tabell 3: Samandrag av verdiar Rusmiddel IKKJE VEKTA VEKTA SUM DIFFERANSE Anabole steroider Alkohol Cannabis Amfetamin Ecstasy Kokain GHB Heroin Metadon Subutex Subuxone Temgesic Xanor Valium Vival Rohypnol/flunipam Dolcontin Rivotril Stesolid Sobril Utrekning av differanse Differansen for kvart rusmiddel baserar me på ei summering av positive og negative verdiar. Vi ser altså på 1 arane og 2 arane, som indikerar ei auke (positive verdiar), i høve til 4 arane og 5 arane, som indikerar ein nedgang (negative verdiar). 22 F ø r e V a r - V å r

25 Takk til Våre gode nøkkelinformantar... Bergensklinikkene... Vitusapotek Leirvik, ved Hege Kvalnes... Apotek 1 Leirvik, ved Steinar Vik Apotek 1 Heiane, ved Einar Fjelldal... Rema 1000 Heiane, ved John Ståle Eldøy... Rema 1000 Bjelland, ved Eivind Birkeland... Vinmonopolet, ved Jens Nordahl... Kripos... Politiet... Tollvesenet SLT-koordinator i Stord kommune... Utestadane Tapperiet, Delis, Frugård, Osvald Vaktvesenet... Prosjektkopi Vest ved Laila Haugen Litteratur Flesland, L. & Carlsen, S-E.L.. (2010) Føre Var rapport, nr. 1, Stiftelsen Bergensklinikkene Mounteney, J og Leirvåg, S-E (2007). Føre Var: Kartlegging av rustrender, Manual, Stiftelsen Bergensklinikkene Øiseth, O.V., Kjeldsen, T. og Sundvoll, A. (2008): Illustrert informasjonsmateriale om narkotika, alkohol og doping, 5. Rev. utg., Norsk Narkotikapolitiforening Iversen, E. og Knoff, R. V. (2009): Ungdom og rusmidler i Stord kommune, 2009, Stiftelsen Bergensklinikkene Kopi av heile rapporten kan ein få ved å venda seg til Utekontakten, Stord kommune, Tlf / utekontakten@stord.kommune.no R u s t r e n d e r i S t o r d k o m m u n e 23

26

27 Nokre fakta GHB (gammahydroxybutyrat): (henta frå Føre Var, Bergen 01/10 og Øiseth, Kjeldsen og Sundvoll 2008). - GHB er eit dempande stoff. Stoffet har tidlegare, i ei viss utstrekning, vore brukt som legemiddel, mellom anna som narkosemiddel. Vart raskt erstatta med meir eigna medikament på grunn av uforutsigbar effekt. - GHB er relativt enkelt å framstille illegalt, og fins både som pulver eller som oppløysing i ei veske. I væskeform er GHB ei ustabil kjemisk forbinding og stoffet skil seg lett. Dette kan føre til at ulike sjikt i blandinga kan innehalde etsande stoff og det kan vere ulik styrke på stoffet. - Problemet med illegalt produsert GHB som rusmiddel oppsto tidleg på talet. Vart fyrste gong påvist i Noreg i GHB er eit stoff som fins naturleg i kroppen sine celler. Det regulerar viktige kroppsfunksjonar som søvn, temperatur, hukommelse, delar av stoffskiftet, kjensler og produksjon av veksthormon. - I illegal samanheng ser ein GHB vanlegvis oppløyst i vatn eller som ein fuktig deig. Løysingane er klare eller svakt gule og ofte litt seigtflytande. Dei kan lukte svakt av parafin og smakar gjerne salt. - Vanlegaste inntaksmåte er å drikke det oppløyst i vatn. Ei antatt rusdose er i området mellom eitt og tre gram. Sidan stoffet vanlegvis er i oppløyst form og ein ikkje kjenner konsentrasjonen på løysinga, kan det vere vanskeleg å dosere rett. Ei plastkork inneheld frå 5 til 7 ml væske, noko som tilsvarar 3-5 gram GHB. - GHB kan påverke hjernen sitt pustesenter og hjartet på ein slik måte at konsekvensane kan verte fatale ved store inntak. Denne effekten vert forsterka om stoffet vert innteke saman med alkohol. Forsterka verknad kan også verte oppnådd ved inntak saman med andre rusmiddel. GBL (gammabutyrolakton): (henta frå Føre Var, Bergen 01/10 og Øiseth, Kjeldsen og Sundvoll 2008). - GBL er eit konsentrat av GHB. - GBL er eit industrielt produkt utvikla for reinsing av krom, som mellom anna fins i bilfelgar, og er eigna til fjerning av grafitti. - Når GBL vert tynna med basisk væske, vert det omdanna til GHB. Ved inntak vert GBL omdanna til GHB i kroppen. - Same skadeverknader som ved GHB, men er vanskelegare å dosera for ønska ruseffekt. - GHB/GBL gjev ein rus som kan samanliknast med effekten av alkohol. Rivotril: (henta frå og - Rivotril inneheld virkestoffet klonazepam, eit stoff som tilhøyrer gruppa benzodiazepiner. Klonazepam motverkar fyrst og fremst krampar, men verkar også muskelavslappande, berolegande og angstdempande. - Rivotril vert brukt til behandling av epilepsi, særleg ved småanfall hjå born, ved milde anfall utan krampar og ved vekselvise krampar. - Klonazepam vert i aukande grad brukt som rusmiddel. Klonazepam vert markedsført i Noreg som Rivotril. - Sjølv om medikamentet er lite toksisk i seg sjølv, vil det kunne forsterke effekten av opioidar og alkohol, og bidra blant anna til demping av respirasjonen.

28 ten Utekontakten, Stord kommune tlf Prosjektkopi Vest AS

Hovudfunn. Rustrender i Stord kommune Haust 2010. Cecilie Berger og John Henrik Staveland-Sæter Utekontakten i Stord kommune

Hovudfunn. Rustrender i Stord kommune Haust 2010. Cecilie Berger og John Henrik Staveland-Sæter Utekontakten i Stord kommune Cecilie Berger og John Henrik Staveland-Sæter Utekontakten i Stord kommune Rustrender i Stord kommune Haust 2010 Hovudfunn Framleis auke i cannabistilgang og bruk. Gradvis aukande brukstrend og tilgang

Detaljer

Cecilie Berger, John Henrik Staveland-Sæter og Jostein Bertin Øgård Utekontakten i Stord kommune. Rustrendar i Stord kommune Vår 2013.

Cecilie Berger, John Henrik Staveland-Sæter og Jostein Bertin Øgård Utekontakten i Stord kommune. Rustrendar i Stord kommune Vår 2013. Cecilie Berger, John Henrik Staveland-Sæter og Jostein Bertin Øgård Utekontakten i Stord kommune Rustrendar i Stord kommune Vår 2013 Hovudfunn: Aukande bruk av dopingmidlar Den illegale bruken av Subutex

Detaljer

ten Rustrendar i Stord kommune Utekontakten i Stord kommune Hovudfunn:

ten Rustrendar i Stord kommune Utekontakten i Stord kommune Hovudfunn: Cecilie Berger og John Henrik Staveland-Sæter Utekontakten i Stord kommune Rustrendar i Stord kommune ten Utekontakten, Stord kommune tlf. 53 49 66 44 utekontakten@stord.kommune.no Vektor Prosjekt AS Haust

Detaljer

Cecilie Berger og John Henrik Staveland-Sæter Utekontakten i Stord kommune. Rustrender i Stord kommune Vår 2011

Cecilie Berger og John Henrik Staveland-Sæter Utekontakten i Stord kommune. Rustrender i Stord kommune Vår 2011 Cecilie Berger og John Henrik Staveland-Sæter Utekontakten i Stord kommune Rustrender i Stord kommune Vår 2011 Hovudfunn: - Auka bruk og tilgang på cannabis - Gradvis auke i illegal bruk av og tilgang

Detaljer

Føre Var. Rustrendkartlegging Stord kommune Haust 2014. Hovudfunn: Aukande alkoholbruk. Periodevis auke i bruk av og tilgang på heroin

Føre Var. Rustrendkartlegging Stord kommune Haust 2014. Hovudfunn: Aukande alkoholbruk. Periodevis auke i bruk av og tilgang på heroin Føre Var Rustrendkartlegging Stord kommune Haust 2014 Cecilie Berger, Bjarte Epland og John Henrik Staveland-Sæter Hovudfunn: Aukande alkoholbruk Periodevis auke i bruk av og tilgang på heroin Aukande

Detaljer

Hovudfunn. Rustrender i Stord kommune Haust 2009. Cecilie Berger og John Henrik Staveland-Sæter Utekontakten i Stord kommune

Hovudfunn. Rustrender i Stord kommune Haust 2009. Cecilie Berger og John Henrik Staveland-Sæter Utekontakten i Stord kommune Cecilie Berger og John Henrik Staveland-Sæter Utekontakten i Stord kommune Rustrender i Stord kommune Haust 2009 Hovudfunn Stabilt sal av alkohol for sesong Auke i bruk av og tilgang på amfetamin Framleis

Detaljer

Hovudfunn: - Aukande bruk og tilgang på amfetamin - Den illegale bruken av Subutex aukar - Aukande brukstrend og tilgang på Rivotril

Hovudfunn: - Aukande bruk og tilgang på amfetamin - Den illegale bruken av Subutex aukar - Aukande brukstrend og tilgang på Rivotril Cecilie Berger, Jostein Bertin Øgård og John Henrik Staveland-Sæter Utekontakten i Stord kommune Rustrender i Stord kommune Haust 2011 Hovudfunn: - Aukande bruk og tilgang på amfetamin - Den illegale bruken

Detaljer

Rustrendar i Stord kommune Vår 2014

Rustrendar i Stord kommune Vår 2014 Rustrendar i Stord kommune Vår 2014 Cecilie Berger og John Henrik Staveland-Sæter Utekontakten i Stord kommune Hovudfunn: Mindre illegal Metadonbruk Auke i bruk av Xanor Auke i bruk av og tilgang på amfetamin

Detaljer

Hovudfunn. Rustrender i Stord kommune Vår 2009. Cecilie Berger og Thomas Mikkelsen Utekontakten i Stord kommune

Hovudfunn. Rustrender i Stord kommune Vår 2009. Cecilie Berger og Thomas Mikkelsen Utekontakten i Stord kommune Cecilie Berger og Thomas Mikkelsen Utekontakten i Stord kommune Rustrender i Stord kommune Vår 2009 Hovudfunn Stabilt sal av alkohol for sesong Framleis rapportert auke i bruk og tilgang på anabole steroider

Detaljer

Hovudfunn. Rebekka Hindøy, Thomas Mikkelsen og Terje Eriksen Utekontakten i Stord kommune og SLT

Hovudfunn. Rebekka Hindøy, Thomas Mikkelsen og Terje Eriksen Utekontakten i Stord kommune og SLT Rebekka Hindøy, Thomas Mikkelsen og Terje Eriksen Utekontakten i Stord kommune og SLT Rustrender i Stord kommune Frå haust 2007 til vår 2008 Hovudfunn Stabilt mot gradvis auke i sal av alkohol for sesong

Detaljer

Cecilie Berger, Jostein Bertin Øgård og John Henrik Staveland-Sæter. Utekontakten i Stord kommune. Rustrendar i Stord kommune Vår 2012

Cecilie Berger, Jostein Bertin Øgård og John Henrik Staveland-Sæter. Utekontakten i Stord kommune. Rustrendar i Stord kommune Vår 2012 Cecilie Berger, Jostein Bertin Øgård og John Henrik Staveland-Sæter Utekontakten i Stord kommune Rustrendar i Stord kommune Vår 2012 Hovudfunn: - Aukande bruk av og tilgang på anabole virkestoff - Auken

Detaljer

FØRE VAR. Hovudfunn. Rustrender i Stord kommune Vår 2006

FØRE VAR. Hovudfunn. Rustrender i Stord kommune Vår 2006 Cecilie Berger, Terje Eriksen og Thomas Mikkelsen. SLT og Utekontakten i Stord kommune. FØRE VAR Rustrender i Stord kommune Vår 2006 Hovudfunn - Nedgang i sal av alkohol - Sterk auke i bruk og tilgang

Detaljer

Hovudfunn. Cecilie Berger og Thomas Mikkelsen Utekontakten i Stord kommune. Rustrender i Stord kommune Haust 2008

Hovudfunn. Cecilie Berger og Thomas Mikkelsen Utekontakten i Stord kommune. Rustrender i Stord kommune Haust 2008 Cecilie Berger og Thomas Mikkelsen Utekontakten i Stord kommune Rustrender i Stord kommune Haust 2008 Hovudfunn Gradvis auke i sal av alkohol over ein treårsperiode Sterk auke i bruk og tilgang på anabole

Detaljer

Hovudfunn: Auke i bruk av og tilgang på amfetamin Meir bruk av anabole verkestoff Relativt små endringar for andre stoff og medikament

Hovudfunn: Auke i bruk av og tilgang på amfetamin Meir bruk av anabole verkestoff Relativt små endringar for andre stoff og medikament Cecilie Berger, Jostein Bertin Øgård og John Henrik Staveland-Sæter Utekontakten i Stord kommune Rustrendar i Stord kommune Haust 2012 Hovudfunn: Auke i bruk av og tilgang på amfetamin Meir bruk av anabole

Detaljer

Hovudfunn. SPESIALFOKUS: Om mobiltelefoner og internett. Rustrender i Stord kommune Frå haust 2006 til vår 2007

Hovudfunn. SPESIALFOKUS: Om mobiltelefoner og internett. Rustrender i Stord kommune Frå haust 2006 til vår 2007 Rustrender i Stord kommune Frå haust 2006 til vår 2007 Hovudfunn Stabil bruk av alkohol Rapportert auke i bruk og tilgang på amfetamin Nedgang i bruk av Xanor Nedgang i bruk av Dolcontin Stabil situasjon

Detaljer

FØRE Var RUSTRENDER I BERGEN. Liv Flesland og Siv-Elin Leirvåg Carlsen

FØRE Var RUSTRENDER I BERGEN. Liv Flesland og Siv-Elin Leirvåg Carlsen vestre torggate 11, 5015 bergen, norge tlf: 55 90 86 00 www.bergensklinikkene.no ISSN 1504-7741 Utgivelsen av denne rapporten inngår som en del av Kompetansesenterets oppdrag gitt av Helsedirektoratet

Detaljer

HOVEDFUNN HØST 2009 VÅR 2010 01/10. stiftelsen bergensklinikkene

HOVEDFUNN HØST 2009 VÅR 2010 01/10. stiftelsen bergensklinikkene Økning i tilgjengelighet og bruk av GHB og GBL Økning i bruk av Rivotril Økning i tilgjengelighet, men nedgang i bruk av Xanor Nedgang i tilgjengelighet, men økning i bruk av anabole steroider RESYMÈ 01/10

Detaljer

Røykjer du? Prosent. Aldri + før. < 1 gong i veka. Kvar veke men ikkje kvar dag Dagleg. KoRus vest Bergen,, 2017

Røykjer du? Prosent. Aldri + før. < 1 gong i veka. Kvar veke men ikkje kvar dag Dagleg. KoRus vest Bergen,, 2017 Rusmiddelbruk Prosent Røykjer du? 9 8 7 6 5 4 3 2 Aldri + før < 1 gong i veka Kvar veke men ikkje kvar dag Dagleg KoRus vest Bergen,, 217 Prosent Bruker du snus? 9 8 7 6 5 4 3 2 Aldri + før < 1 gong i

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene ISSN 1504 7741. Heftets tittel: Føre Var 01/11 Forfattere: Liv Flesland og Randi Vartdal Knoff

Stiftelsen Bergensklinikkene ISSN 1504 7741. Heftets tittel: Føre Var 01/11 Forfattere: Liv Flesland og Randi Vartdal Knoff Kompetansesenter rus - region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innenfor forebygging,

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene ISSN 1504 7741. Heftets tittel: Føre Var 02/10 Forfattere: Liv Flesland og Siv-Elin Leirvåg Carlsen

Stiftelsen Bergensklinikkene ISSN 1504 7741. Heftets tittel: Føre Var 02/10 Forfattere: Liv Flesland og Siv-Elin Leirvåg Carlsen Kompetansesenter rus - region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innenfor forebygging,

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2009

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2009 Ungdom og rusmidler i Stord kommune 9 En undersøkelse i Stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

HOVEDFUNN HØST 2008 - VÅR 2009 01/09. Liv Flesland & Jane Mounteney. stiftelsen bergensklinikkene

HOVEDFUNN HØST 2008 - VÅR 2009 01/09. Liv Flesland & Jane Mounteney. stiftelsen bergensklinikkene Økning i tilgjengelighet og bruk av GHB Fortsatt økende trend for alkohol Mindre tilgang på Xanor Ingen endring i bruk av amfetamin og kokain, men tilgjengeligheten har gått ned RESYMÈ 01/09 RUSTRENDER

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

HØST 2004 TIL VÅR 2005. HOVEDFUNN Relativt stabilt alkoholsalg. Stabil situasjon eller gradvis økning i bruk og tilgengelighet av illegale stoffer

HØST 2004 TIL VÅR 2005. HOVEDFUNN Relativt stabilt alkoholsalg. Stabil situasjon eller gradvis økning i bruk og tilgengelighet av illegale stoffer HØST 2004 TIL VÅR 2005 HOVEDFUNN Relativt stabilt alkoholsalg Stabil situasjon eller gradvis økning i bruk og tilgengelighet av illegale stoffer Økning i bruk og tilgjengelighet av sentralstimulerende

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

To do or not to do! Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad skuleåret 2008-2009. www.kvam.no

To do or not to do! Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad skuleåret 2008-2009. www.kvam.no To do or not to do! Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad skuleåret 2008-2009 www.kvam.no Innleiing Denne rapporten omhandlar og evaluerer gjennomføringa av det rusførebyggjande

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK 2018

NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK 2018 NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK Kripos Narkotika- og dopingstatistikk NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK Generell saksutvikling Kripos narkotikastatistikk er ein total, nasjonal statistikk som inneheld både

Detaljer

Ungdataundersøkinga. Skuleleiarkonferansen Kva kan rektor/skuleeigar gjere med desse dataa? Loen, 4.oktober

Ungdataundersøkinga. Skuleleiarkonferansen Kva kan rektor/skuleeigar gjere med desse dataa? Loen, 4.oktober Ungdataundersøkinga Kva kan rektor/skuleeigar gjere med desse dataa? Skuleleiarkonferansen 2017 Loen, 4.oktober Randi Vartdal Knoff, spesialkonsulent Sogn og Fjordane 2017 Ungdommen si stemme Skule Familie

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007 Ungdom og rusmidler i Stord kommune 27 En undersøkelse i Stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og

Detaljer

FØRE Var RUSTRENDER I BERGEN. Liv Flesland og Jane Mounteney. Rapporten er utgitt med støtte fra Helsedirektoratet ISSN 1504-7741

FØRE Var RUSTRENDER I BERGEN. Liv Flesland og Jane Mounteney. Rapporten er utgitt med støtte fra Helsedirektoratet ISSN 1504-7741 ISSN 1504-7741 Rapporten er utgitt med støtte fra Helsedirektoratet 02/08 01/08 RUSTRENDER I BERGEN FØRE Var stiftelsen bergensklinikkene Liv Flesland og Jane Mounteney vestre torggate 11, postboks 297

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Forord. Mai 2008 Stiftelsen Bergensklinikkene. Erling Pedersen Adm.direktør. føre var 01-2008

Forord. Mai 2008 Stiftelsen Bergensklinikkene. Erling Pedersen Adm.direktør. føre var 01-2008 Forord Rapporten Føre Var, som nå foreligger, er den 11. utgaven, og er i det sjette året av utgivelser. Dette gir mulighet til å se rusutvikling i et tidsperspektiv, der både endringer i bruk og tilgjengelighet

Detaljer

Ungdom og rusmidler i stord kommune 2009

Ungdom og rusmidler i stord kommune 2009 erik iversen og randi Vartdal knoff Ungdom og rusmidler i stord kommune 9 en undersøkelse i stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Ungdomsundersøking Meland april 2013

Ungdomsundersøking Meland april 2013 Ungdomsundersøking Meland april 13 Svarprosent: Ungdomsskulen: 184 svar; (79%) Vidaregåande: 4 svar; (86%) Totalt: 4 svar; (8%) Debutalder: 1. klasse 14,6 år; 35% debutert 1. klasse 15,1 år; 48% debutert

Detaljer

Jane Mounteney og Liv Flesland Stiftelsen Bergensklinikkene

Jane Mounteney og Liv Flesland Stiftelsen Bergensklinikkene RUSTRENDER I BERGEN Høst 06 til vår 07 NR. 1-2007 Jane Mounteney og Liv Flesland Stiftelsen Bergensklinikkene HOVEDFUNN Nedgang for metadon, men fortsatt økning i misbruk av Subutex Stabil situasjon for

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Kvam herad. TO DO OR NOT TO DO! Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad skuleåret 2009 2010. www.kvam.no

Kvam herad. TO DO OR NOT TO DO! Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad skuleåret 2009 2010. www.kvam.no T: 56553000 F: 56553001 E: postmottak@kvam.kommune.no Kvam herad TO DO OR NOT TO DO! Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad skuleåret 2009 2010 www.kvam.no Innleiing Denne rapporten

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene ISSN 1504 7741. Heftets tittel: Føre Var 02/11 Forfattere: Liv Flesland, Randi Vartdal Knoff og Else Kristin Utne Berg

Stiftelsen Bergensklinikkene ISSN 1504 7741. Heftets tittel: Føre Var 02/11 Forfattere: Liv Flesland, Randi Vartdal Knoff og Else Kristin Utne Berg Kompetansesenter Rus (KoRus) region vest Bergen, er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innenfor forebygging,

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman. Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Rapport frå evaluering av Fryspunkt, hausten 2001.

Rapport frå evaluering av Fryspunkt, hausten 2001. Rapport frå evaluering av Fryspunkt, hausten 2001. 1. Innleiing. Evalueringa er eit ledd i utviklinga av programmet, og er såleis ikkje ei ekstern evaluering. Arbeidet blei gjort av Stiftelsen Bergensklinikkene

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

FØRE Va r RUSTRENDER I BERGEN. Liv Flesland & Jane Mounteney

FØRE Va r RUSTRENDER I BERGEN. Liv Flesland & Jane Mounteney ISSN 1504-7741 Utgivelsen av denne rapporten inngår som en del av Kompetansesenterets oppdrag gitt av Helsedirektoratet 02/09 RUSTRENDER I BERGEN FØRE Va r Kompetansesenter rus region vest Bergen Liv Flesland

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

To do or not to do! Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad skuleåret 2010-2011. www.kvam.no

To do or not to do! Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad skuleåret 2010-2011. www.kvam.no To do or not to do! Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad skuleåret 2010-2011 www.kvam.no Innleiing Denne rapporten omhandlar og evaluerer gjennomføringa av det rusførebyggjande

Detaljer

UNGDATA Korleis har ungdommen i Hordaland det?

UNGDATA Korleis har ungdommen i Hordaland det? Korleis har ungdommen i Hordaland det? Eva Vinjevoll Utgangspunkt Spørjeskjema til ungdom 17 kommunar var med i 2017 Omfattar tema som > Åtferdsproblem > Foreldre og lokalmiljø > Framtid > Helse og trivsel

Detaljer

FØRE VAR. Stiftelsen Bergensklinikkene. RUSTRENDER I BERGEN Høst 06 til vår 07 NR. 1-2007

FØRE VAR. Stiftelsen Bergensklinikkene. RUSTRENDER I BERGEN Høst 06 til vår 07 NR. 1-2007 RUSTRENDER I BERGEN Høst 06 til vår 07 NR. 1-2007 HOVEDFUNN Nedgang for metadon, men fortsatt økning i misbruk av Subutex Stabil situasjon for de fleste misbrukte medikamenter Svak nedgang i tilgjengelighet

Detaljer

RUSTRENDER I BERGEN HØST 2005 TIL VÅR 2006 NR. 1-2006 Jane Mounteney og Siv-Elin Leirvåg Stiftelsen Bergensklinikkene

RUSTRENDER I BERGEN HØST 2005 TIL VÅR 2006 NR. 1-2006 Jane Mounteney og Siv-Elin Leirvåg Stiftelsen Bergensklinikkene RUSTRENDER I BERGEN HØST 2005 TIL VÅR 2006 NR. 1-2006 Jane Mounteney og Siv-Elin Leirvåg Stiftelsen Bergensklinikkene HOVEDFUNN Fortsatt svak økning i bruk av alkohol Fortsatt nedgang i misbruk og tilgjengelighet

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

02/09 HOVEDFUNN VÅR - HØST 2009. stiftelsen bergensklinikkene

02/09 HOVEDFUNN VÅR - HØST 2009. stiftelsen bergensklinikkene Økning i bruk av GHB Økt tilgjengelighet for opioidene heroin, Subutex og metadon Økt tilgjengelighet for stimulerende rusmidler - amfetamin og kokain Stabile brukstrender for de fleste rusmidler RESYMÈ

Detaljer

To do or not to do! www.kvam.no. - Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad hausten/vinteren 2007-2008

To do or not to do! www.kvam.no. - Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad hausten/vinteren 2007-2008 T: 56553000 F: 56553001 E: postmottak@kvam.kommune.no To do or not to do! - Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i Kvam herad hausten/vinteren 2007-2008 www.kvam.no Innleiing Denne rapporten

Detaljer

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.05.2015 35299/2015 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Ung i Møre og Romsdal - rapport Bakgrunn Som eit ledd i UNG-programmet

Detaljer

Kompetansesenter Rus region vest Bergen. Liv Flesland & Randi Vartdal Knoff FØRE RUSTRENDER I BERGEN 02/12 HOVEDFUNN HØST 2012

Kompetansesenter Rus region vest Bergen. Liv Flesland & Randi Vartdal Knoff FØRE RUSTRENDER I BERGEN 02/12 HOVEDFUNN HØST 2012 Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Liv Flesland & Randi Vartdal Knoff RUSTRENDER I BERGEN 02/12 FØRE Var HOVEDFUNN HØST Økning i tilgjengelighet og bruk av GHB/GBL Økning

Detaljer

Narkotika- og dopingstatistikk 2010

Narkotika- og dopingstatistikk 2010 Narkotika- og dopingstatistikk 2010 Denne versjonen gir en oversikt over antall beslag og beslaglagt mengde narkotika i 2010 fordelt på de største stofftypene. Fullstendig statistikk med analyser og distriktsvis

Detaljer

To do or not to do! - Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i 9. klassane i Kvam herad skuleåret 2012-2013. www.kvam.

To do or not to do! - Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i 9. klassane i Kvam herad skuleåret 2012-2013. www.kvam. To do or not to do! - Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i 9. klassane i Kvam herad skuleåret 2012-2013. www.kvam.no Innhald Innleiing... 2 Om to do or not to do... 2 Programmet er bygd

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

RUSTRENDER I BERGEN Vår til høst 2005 NR. 2-2005 Jane Mounteney og Siv-Elin Leirvåg Stiftelsen Bergensklinikkene

RUSTRENDER I BERGEN Vår til høst 2005 NR. 2-2005 Jane Mounteney og Siv-Elin Leirvåg Stiftelsen Bergensklinikkene RUSTRENDER I BERGEN Vår til høst 2005 NR. 2-2005 Jane Mounteney og Siv-Elin Leirvåg Stiftelsen Bergensklinikkene HOVEDFUNN Svak økning i alkoholsalg Nedgang i tilgjenglighet av LSD og ecstasy Nedgang i

Detaljer

Jane Mounteney Siv-Elin Leirvåg VÅR 2003 TIL HØST 2003

Jane Mounteney Siv-Elin Leirvåg VÅR 2003 TIL HØST 2003 VÅR 2003 TIL HØST 2003 HOVEDFUNN En utflating av alkoholsalget i løpet av de siste seks månedene etter to perioder med økning Ingen endring når det gjelder flertallet av illegale rusmidler En liten økning

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

To do or not to do! - Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i 9. klassane i Kvam herad skuleåret 2011-2012. www.kvam.

To do or not to do! - Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i 9. klassane i Kvam herad skuleåret 2011-2012. www.kvam. To do or not to do! - Rapport frå eit rusførebyggjande program gjennomført i 9. klassane i Kvam herad skuleåret 2011-2012 www.kvam.no Innhald: Innleiing... 2 Om to do or not to do... 2 Programmet er bygd

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

FØRE Var RUSTRENDER I BERGEN. Liv Flesland & Jane Mounteney. Rapporten er utgitt med støtte fra Helsedirektoratet ISSN

FØRE Var RUSTRENDER I BERGEN. Liv Flesland & Jane Mounteney. Rapporten er utgitt med støtte fra Helsedirektoratet ISSN ISSN 1504-7741 Rapporten er utgitt med støtte fra Helsedirektoratet 01/09 RUSTRENDER I BERGEN FØRE Var stiftelsen bergensklinikkene Liv Flesland & Jane Mounteney holcroft vestre torggate 11, 5015 bergen,

Detaljer

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Februar 2007 Om undersøkinga Undersøkinga er gjennomført av arbeidslaget AUD (Analyse, utgreiing og dokumentasjon) på oppdrag frå Europakontoret. Datainnsamlinga

Detaljer

Kafédialog Ungdommens kommunestyre

Kafédialog Ungdommens kommunestyre Kafédialog Ungdommens kommunestyre Problemstilling A1: Psykisk helse I UngData svarte elevane på spørsmål om psykisk helse. Særskilt spørsmåla om bekymring, og «føler at alt er eit slit» får høge tal.

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Utfordringsdokument 2015

Utfordringsdokument 2015 Hjelmeland Kommune Utfordringsdokument 2015 Folkehelseutfordringar i Hjelmeland kommune Folkehelseutfordringar i Hjelmeland 2015 Mestringsnivå i skulane Hjelmeland kommune kjem dårlegare ut på mestringsnivå

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 1 2 Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 3 4 10 % nedgang i elevtalet i 2021-22 samanlikna med i dag om det ikkje kjem =lfly@ng 5 6 Størst nedgang i elevtalet i Skjolden og Luster.

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL

STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL STUDIEPLAN UTDANNING I TEIKN OG SYMPTOM PÅ MISBRUK AV NARKOTIKA OG ANDRE RUSMIDDEL 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 26. juni 2013 1. Innleiing Politifolk i operativ teneste treff ofte menneske dei

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Forord. 9. desember 2010 Kompetansesenter rus - region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene. Adm. direktør

Forord. 9. desember 2010 Kompetansesenter rus - region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene. Adm. direktør Forord Stiftelsen Bergensklinikkene utkommer nå med den 16. halvårlige Føre Var-rapport om russituasjonen i Bergen. Den foreliggende rapporten viser rusmiddeltrender gjennom åtte år, samt siste nytt om

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

T: 56553000 F: 56553001 E: postmottak@kvam.kommune.no. Kvam herad. www.kvam.no

T: 56553000 F: 56553001 E: postmottak@kvam.kommune.no. Kvam herad. www.kvam.no T: 56553000 F: 56553001 E: postmottak@kvam.kommune.no Kvam herad To do or not to do! Ein rapport frå eit rusførebyggjande program gjennom- ført i Kvam herad hausten / vinteren 2006 / 2007 www.kvam.no Innleiing:

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen

Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen Førarkortklassar Gruppe 1 eller dei låge klassane - Allmenne transportbehov det næraste vi komer på ein «menneskerett! AM145 Moped,

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

VÅR TIL HØST 2004. HOVEDFUNN Ingen store endringer når det gjelder alkohol. En relativt stabil situasjon med hensyn til illegale stoffer

VÅR TIL HØST 2004. HOVEDFUNN Ingen store endringer når det gjelder alkohol. En relativt stabil situasjon med hensyn til illegale stoffer VÅR TIL HØST 2004 HOVEDFUNN Ingen store endringer når det gjelder alkohol En relativt stabil situasjon med hensyn til illegale stoffer En økning i tilgjengelighet av kokain Et sammensatt bilde for misbruk

Detaljer

Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a - 2014

Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a - 2014 Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet AUD-rapport nr. 12a - 2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med, Samferdselsavdelinga i Hordaland

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

RUSTRENDER I BERGEN Vår til høst 2005 NR. 2-2005

RUSTRENDER I BERGEN Vår til høst 2005 NR. 2-2005 RUSTRENDER I BERGEN Vår til høst 2005 NR. 2-2005 HOVEDFUNN Svak økning i alkoholsalg Nedgang i tilgjenglighet av LSD og ecstasy Nedgang i tilgjenglighet av Rohypnol Stabil situasjon i bruk og tilgjengelighet

Detaljer