Liv Flesland & Randi Vartdal Knoff FØRE RUSTRENDER I BERGEN 02/13. Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene

Transkript

1 Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Liv Flesland & Randi Vartdal Knoff RUSTRENDER I BERGEN 02/13 FØRE Var Nedgang i bruk av GHB/GBL Stabil bruk, men økning i tilgjengelighet på Subutex (buprenorfin) Økning i tilgjengelighet og bruk av Lyrica (pregabalin) Økning i tilgjengelighet og bruk av LSD

2 Kompetansesenter rus - region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innenfor folkehelse, forebygging, tidlig intervensjon og styrking av kompetanse i arbeid med rusmiddelavhengige. Kompetansesenteret bistår med råd og veiledning, kurs/konferanser, seminar, erfaringsutveksling og prosjektutvikling. Stiftelsen Bergensklinikkene er en ikke-kommersiell, uavhengig, livssynsnøytral og ideell stiftelse for mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet gjennom behandling, forebygging, undervisning, kompetanseutvikling, forskning og dokumentasjon. Stiftelsen Bergensklinikkene ISSN Heftets tittel: Føre Var 02/13 Forfattere: Liv Flesland og Randi Vartdal Knoff Rapporten kan bestilles hos Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Vestre Torggate 11, 5015 Bergen Telefon: Område: Hordaland, Sogn og Fjordane Spisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet Layout: Camilla Holcroft

3 FORORD Kompetansesenter Rus - region vest Bergen (KoRus Bergen), Stiftelsen Bergensklinikkene presenterer på 11. året rapport om russituasjonen i Bergen. Føre Var rapporteres og kommuniseres i en rekke faglige fora lokalt og nasjonalt, og kunnskapen bidrar til en omforent forståelse av rusmiddelsituasjonen i Bergen. Føre Var eller Bergen Earlier Warning System (BEWS) er også godt kjent internasjonalt og EMCDDA anvender kunnskapen til å forsterke trendforskning i europeisk sammenheng. Å samles omkring en felles forståelse av rusmiddelbruken og rusutviklingen innebærer en unik mulighet til å anvende kunnskapen i planlegging, iverksetting og utvikling av tiltak. Føre Var har rapportert om lokale rustrender hvert hal siden 2002 og kommet med rapport med omfattende og detaljert omtale av trender og tendenser samt med en kortversjon med oppsummering av hovedfunn. Etter innsamling og analyse av dataene til Føre Var, gjennomgås og drøftes resultatene i et ekspertpanel bestående av representanter fra politi- og tolletat, Bergen kommune v/byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing og Utekontakten i Bergen, samt representanter fra Stiftelsen Bergensklinikkene. KoRus Bergen ønsker å takke informanter, fagpersoner og samarbeidspartnere som bidrar med sin kunnskap slik at Føre Var rapporteringen gjøres mulig. 1 føre var Bergen, 18. desember 2013 Kompetansesenter Rus - region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Erling Pedersen adm.direktør Vibeke Johannessen virksomhetssjef

4 2

5 innhold Føre Var Russpesifikke funn 9 Alkohol 9 Hallusinogene rusmidler 11 Cannabis Syntetisk cannabis Lsd Fleinsopp Sentralstimulerende rusmidler 14 Amfetamin/metamfetamin Kokain Ecstasy Nye syntetiske rusmidler Opioider 17 Heroin Metadon Suboxone Temgesic Dolcontin Andre medikamenter og syntetiske stoffer 21 Anabole virkestoffer Ghb/gbl Benzodiazepiner Rohypnol Xanor Valium Rivotril Lyrica Trendpanel om andre medikamenter Konsekvenser av rusmiddelbruk 27 Spesialfokus: Sammendrag av resultater fra Ungdataundersøkelsen i Bergen kommune Appendiks 35 Analysetabeller 35 Metodiske begrensninger sekundærdata 39 Datakilder som brukes i Føre Var 40 Litteratur 42 3 føre var

6 Føre Var Hva er Føre Var? Kompetansesenter Rus region - vest Bergen (KoRus vest Bergen), Stiftelsen Bergensklinikkene, har siden en 2002 utviklet og drevet et system for overvåkning av rustrender Føre Var. Systemet har som målsetting å identifisere, overvåke og rapportere trender i tilgjengelighet og bruk av rusmidler i Bergen. Denne utgaven av Føre Var viser rustrender i Bergen gjennom elleve år ( ), samt tendenser for de siste seks månedene (april - september 2013). Føre Var sitt samarbeid med ulike instanser og enkeltpersoner i Bergen gjør det mulig å innhente lokale data om tilgjengelighet og bruk av rusmidler. På bakgrunn av disse opplysningene utarbeides det to oversiktsrapporter, en hovedrapport og en kortrapport, som distribueres til politikere, fagpersoner, forskere og andre som er interesserte i eller arbeider med rusproblematikk. Hvorfor Føre Var? Det finnes mye kunnskap om den lokale rusmiddelsituasjonen hos enkeltpersoner og instanser, men ofte er informasjonen lite organisert og blir isolert der den er. Føre Var innhenter og analyserer slik informasjon. Systemet er tidlig ute og formidler siste nytt om rusmiddeltrender, for å gi politikere og fagpersoner mulighet til å iverksette effektive og evidensbaserte tiltak. Framgangsmåte Rapporten baseres på kvalitative og kvantitative rusrelaterte kilder, som bidrar til å gi et pålitelig bilde av rusmiddelbruken i Bergen (Mounteney, 2009). Kildene som benyttes er: 38 statistiske kilder som inkluderer salgstall for alkohol og medikamenter, behandlingsdata, data fra hjelpetelefoner og statistikker fra politi, tolletat, kriminalomsorg og folkehelseinstituttet. 16 mediekilder som inkluderer internettsider, ungdoms- og trendmagasiner, lokalaviser og fagblader. Spørreskjema til trendpanel og kjentmenn. Fokusgrupper/intervju. Litt om trendpanel, kjentmenn og fokusgrupper Denne gangen har 31 personer bidratt i et anonymisert trendpanel, der alle er valgt ut på bakgrunn av sin ekspertkunnskap om rusmiddelbruk i Bergen. Paneldeltakerne deles inn i hovedgruppene Det generelle samfunn, Utelivet og Risikomiljø/etablerte rusmiljø. Panelet er bredt sammensatt og består av fagfolk, rusmiddelbrukere, generell ungdom, studenter og personer med god kjennskap til ulike utelivs- og ungdomskulturer, som DJ er, gjester på utesteder eller ansatte i utelivsbransjen. Paneldeltakerne besvarer et spørreskjema hver sjette måned. 10 kjentmenn har denne gangen bidratt ved å besvare et spørreskjema. Kjentmenn er personer som observerer og har kjennskap til rusmiddelbruk blant ungdomsskoleelever i Bergen kommune. Dette kan være rådgivere, inspektører, lærere eller helsesøstre ved ungdomsskoler. Det er gjennomført to fokusgrupper og tre dybdeintervju av personer, både fagfolk og brukere med nær tilknytning til ulike rusmiljø. Informasjon herfra inngår i de kvalitative dataene i rapporten, og beskrives i teksten som informanter eller gruppeintervju.

7 Bildet av rustrender i Bergen som presenteres i denne rapporten er basert på kilder som vist i illustrasjonen vist her. Trendpanel spesialfokus 5 Føre Var Desember 2013 føre var FOKUSGRUPPER Sekundærdata Aktuelt om datakilder en 2013 Kjentmenn Den kvantitative datagrunnlaget er forsterket med to nye kilder denne gangen. Helse Bergen, lab. for klinisk biokjemi, bidrar med data fra urinprøver innsendt for rusmiddelanalyse. Vitusapotek Nordstjernen er tilbake som kilde og bidrar med salgstall på et utvalg vanedannende medikamenter. Media Presentasjon av funn Føre Var presenterer funn relatert til de ulike rusmidlene på følgende måte: Illustrasjoner av trender gjennom elleve år ( ). Her brukes en samlet skår, 1. Tendenser for de siste seks månedene, som dekker tidsrommet 1. april september Disse blir forklart ved at den aggregerte differansen deles opp i bruk-, tilgjengelighet- og interesseindikatorer. Beskrivelse av endringer som de ulike kildene (eksempelvis trendpanel og politi) har rapportert de siste seks månedene, sammenlignet med halet før. Data fra dette siste halet, sammenlignes i hovedsak med data fra forrige halsperiode som var 1. oktober mars Det er kjent at salg av alkohol varierer avhengig av sesong, og Føre Var sammenligner derfor slike data med tilsvarende periode året før (oktober-mars mot oktober-mars og april-september mot april-september). Behandlingsdata og prøver fra Folkehelseinstituttet viser også sesongsvingninger og data herfra sammenlignes også med samme periode året før. Disse variasjonene kan forklares med at det er færre tilgjengelige behandlingsplasser og at flere bilførere blir tatt for påvirket kjøring i sommerhalet. Kriminalomsorgen registrerer statistikk hvert tertial. I denne rapporten sammenlignes derfor fengselsdata for andre tertial (1. mai 31. august) med første tertial (1. januar 30. april) Spesialfokus Spesialfokus i den 22. utgaven av Føre Var presenterer et utdrag av den siste rusvaneundersøkelsen, UngData, blant skoleelever i Bergen kommune, gjennomført av KoRus vest Bergen i samarbeid med NOVA. Dette er den 7. ungdomsundersøkelsen i Bergen siden Manual Føre Var: Kartlegging av rustrender I 2008 ble det utarbeidet en manual, Føre Var: Kartlegging av rustrender, rettet til fagfolk som ønsker å etablere et system for å overvåke lokale rustrender. KoRus Bergen tilbyr opplæring i bruk av manualen. For mer informasjon, kontakt: Liv Flesland, e-post: lifl@bergensklinikkene.no. 1 Se appendiks 1, side 35.

8 Hovedfunn til Nedgang i bruk av GHB/GBL GHB (gammahydroksybutyrat) er et dempende stoff som tidligere ble brukt som legemiddel, og identifisert som rusmiddel i Norge på slutten av 90-tallet. GHB er enkelt å framstille illegalt, både som pulver og væske ( GBL (gammabutyrolacetone) er et konsentrat av GHB. Ved inntak i kroppen vil GBL omdannes til GHB. Effekten av GHB og GBL kan sammenlignes med alkoholrus. Trenden for GHB var stabil fra 2002 til 2007, men fra 2008 til 2013 har den vært økende. GBL ble kartlagt første gang i 2010 og hadde en økende tendens det første året. Fra 2011 har det vært en stabil trend for GBL. I halsperioden april-september 2013 var det nedgang i bruk, men ingen endring i tilgjengelighet på GHB. For GBL var det en stabil tendens. Tolletaten, Hordaland politidistrikt og Bergen fengsel hadde ingen endring i beslag av GHB/GBL. Bergen fengsel og Folkehelseinstituttet hadde nedgang i GHB-positive prøver Stiftelsen Bergensklinikkene hadde nedgang i antall pasienter som oppga GHB som mest brukte rusmiddel før innleggelse. Nettsidene til BT, BA og Norshroom hadde nedgang i antall treff på GHB. Trendpanelet rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk av GHB og GBL GHB og GBL brukes mest som festdop blant unge menn fra risiko-/etablert rusmiljø. GHB/GBL-bruk har ført til overdoser og avhengighet. Stamp er et nytt slanguttrykk for GHB/GBL. Stabil bruk, men økning i tilgjengelighet på Subutex (buprenorfin) Subutex og Buprenorfin er syntetiske opioider der buprenorfin er den aktive substansen. Medikamentene er synonympreparater og brukes som medikasjon i LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Medikamentene kan misbrukes og føre til avhengighet. Subutex har hatt en økende trend fra I perioden april - september 2013 var det økning i tilgjengelighet og interesse, men ingen endring i bruk av Subutex/Buprenorfin: Tolletaten og Bergen fengsel hadde økning i beslag av Subutex. Helse Bergen hadde ingen endring og Folkehelseinstituttet hadde nedgang i antall positive prøver på buprenorfin. Vitusapotek Nordstjernen hadde økning i salg av Subutex og Buprenorfin. Rustelefonen hadde økning i antall henvendelser om Subutex. Nettavisen til BT hadde økning og BA ingen endring i antall treff på Subutex. Trendpanelet rapporterte økning i tilgjengelighet, men ingen endring i bruk av Subutex. Gateprisen på Subutex var lavere enn for ett år siden, cirka kroner/tablett (8 mg). Den mest brukte inntaksmåten var å legge tabletter under tungen og injisering var den nest mest brukte. Subutex ble oftest kombinert med Rivotril og Lyrica

9 7 føre var Økning i tilgjengelighet og bruk av Lyrica (pregabalin) Lyrica tilhører en gruppe legemidler som brukes for å behandle epilepsi, nevropatisk smerte og generalisert angst (GAD) ( Trenden for Lyrica har vært økende fra overvåkningen startet i 2010, og i halsperioden april september 2013 var tendensen økning i tilgjengelighet og bruk: Bergen fengsel hadde ingen endring i beslag av Lyrica. Fengselet og Folkehelseinstituttet hadde nedgang i positive prøver på pregabalin. Vitusapotek Nordstjernen hadde økning i salg av Lyrica. Trendpanelet rapporterte sterk økning i tilgjengelighet og bruk av Lyrica. Vanligste inntaksmåte var å svelge tabletter. Gateprisen var 100 kroner/ 3 tabletter. Lyrica brukes i kombinasjon med heroin og Subutex/Buprenorfin. Økning i tilgjengelighet og bruk av LSD LSD er et syntetisk framstilt hallusinogent rusmiddel, som kan fremkalle sansebedrag, illusjoner og hallusinasjoner. Trenden for LSD var stabil fra , mens det fra 2010 har vært en svakt økende trend. Tendensen for perioden april-september 2013 var økning i tilgjengelighet. Tolletaten og Hordaland politidistrikt hadde økning i beslag av LSD. Rustelefonen og Norshroom hadde ingen endring i antall henvendelser eller nettprat, mens nettavisen til Bergens Tidende hadde økning i antall treff på LSD. Trendpanelet rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og gradvis økning i bruk av LSD. Informanter rapporterte at LSD hadde vært mer tilgjengelig i etablerte rusmiljø. Gateprisen på LSD var kroner/stk.

10 Kommentarer Høsten 2013 har det vært registrert økning i tilgjengelighet på buprenofinpreparater i Bergen. Beslagdata kan tyde på økende bruk i miljøer der tilgjengelighet på andre rusmidler er begrenset. Trendpanelet rapporterer at medikamentene omsettes i mindre kvanta og fra andre leverandører enn fra de tradisjonelle narkotiske stoffene som heroin, amfetaminer og cannabis. Antall pasienter i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) øker for hvert år og nye behandlingsmetoder bl.a. med naltrekson er nå under utprøving. Dette er positivt for personer som har en etablert opiatavhengighet. Samtidig er skaderisikoen høy når pasienter kombinerer behandlingen med andre rusmidler (EMCDDA, 2013). I de etablerte rusmiljøene i Bergen erfares det at heroin og buprenorfin kombineres med alkohol, dempende medikamenter og amfetaminer, og at amfetaminer er like mye brukt som heroin. Dette bør gi grunn til bekymring. En bred satsing på behandling av heroinavhengighet vil føre til mindre rusproblemer i noen grupper, men ikke for alle. I følge EMCDDA (2013) må politikk ses i sammenheng med at rusmiddelbruken endres, og praksis må stadig tilpasses for å være relevant i forhold til nye trender og bruksmønstre, både når det gjelder nye og gamle stoffer. Europa står i dag overfor et komplekst marked av sentralstimulerende midler, og nye narkotiske stoffer representerer et stadig større mangfold. Det å forstå trendene bak bruken av rusmidler kompliseres av at stoffene ofte byttes ut med hverandre, fordi brukerne gjør sine valg basert på tilgjengelighet, pris og antatt kvalitet. Lyrica ble identifisert som rusmiddel og tatt inn i systematisk overvåkning i 2010, etter økende rapportering om at medikamentet ble kombinert med heroin. Tendensen nå viser økning i tilgjengelighet og illegal bruk. Tilgangen på medikamentet skyldes i hovedsak lekkasjer fra pasienter som får det foreskrevet. Lyrica er et C-preparat og blir ikke beslaglagt som narkotiske tabletter. Derfor er det positivt at andre kilder nå jobber med å utvikle analyseverktøy for å bedre fange opp illegal bruk. Er det på tide å stramme inn forskrivningsreglene? Det var tiltak som hadde effekt på Temgesic og Rohypnol, som tidligere ble mye brukt i rusmiljøene i Bergen, og som i dag har en nedadgående trend. Ellers rapporteres det at Fentanyl-plaster har vært omsatt i opiatmiljøene i byen det siste halet. Fentanyl er et svært potent opioid som har erstattet heroin i mange baltiske land, og derfra er det rapportert om et høyt antall overdoser (EMCDDA, 2012). Et annet nytt stimulerende rusmiddel har også vært tilgjengelig i Bergen gjennom sommermånedene. Informantene brukte benevnelsen syntetisk kokain/-cola, men de var usikre på hvilket virkestoff det var. Andre land i Europa har rapportert økende bruk av syntetiske katinoner og ett av dem, Mefedron, har ført til mange overdoser (EMCDDA, 2011b). Om det er dette rusmiddelet, eller andre stoffer som har vært tilgjengelig i Bergen, vil fortsatt overvåkning kanskje kunne gi bedre svar på. Trenden for LSD var stabil i perioden fra 2002 til 2009, men de siste årene har det vært en gradvis økning. Siste hal var det særlig en økning i tilgjengelighet på LSD. Flere kilder enn tidligere hadde data om LSD og informantene hadde observert stoffet på flere rusarenaer enn før. I befolkningen generelt er LSD et lite brukt rusmiddel, og den økende trenden i Bergen er sannsynligvis en gjenspeiling av et dynamisk bilde av eksperimentering med syntetiske rusmidler i risikomiljøer. I de etablerte rusmiljøene er det mye skepsis til de nye rusmidlene - etter at de er blitt testet ut og brukerne har erfart at stoffene er uforutsigbare og gir ubehagelige konsekvenser. Den synkende interessen for syntetiske cannabinoider som vi registrerer nå, kan være et symptom på dette. Nedgang i bruk av GHB/GBL er en positiv utvikling, som gjenspeiles i nedgangen i overdoser. Trolig er stoffet lite brukt i den allmenne befolkningen og det ble rapportert om mindre bruk i de etablerte rusmiljøene i Bergen, men GHB/GBL brukes fortsatt som et festdop i mer eksperimenterende rusmiljøer. Mindre bruk av cannabis blant ungdomsskoleelever er en annen positiv utvikling denne en. Dette sammenfaller med utviklingen man har sett over tid gjennom jevnlige ungdomsundersøkelser i Bergen fra Det er kun noen få prosent av elevene som har brukt cannabis noen gang og det er stadig færre som har vært beruset av alkohol (se resymé av undersøkelsen i rapportens spesialfokus).

11 RUSSPESIFIKKE FUNN Rusmidlene som det rapporteres om i Føre Var er sortert i hovedgrupper. Hallusinogene rusmidler inkluderer cannabis, syntetisk cannabis, LSD og fleinsopp. Sentralstimulerende midler dekker funn relatert til amfetaminer, kokain og ecstasy (MDMA). Opioider dekker heroin, metadon, Subutex 2, Buprenorfin, Suboxone, Temgesic og Dolcontin. Under overskriften Andre medikamenter og syntetiske stoffer finnes data om anabole virkestoffer, Rohypnol, Xanor, Valium, Rivotril, Lyrica, GHB og GBL. 9 føre var Alkohol I perioden identifiserte Føre Var en økende trend for alkohol, men siden en 2009 har alkoholtrenden i Bergen vært stabil (figur 1). Figur 1: Langtidstrender alkohol HØST I perioden april - september 2013 var det ingen endring i interesse, svak økning i tilgjengelighet og svak nedgang i bruk av alkohol. Samlet gir dette en stabil tendens (tabell 1). tabell 1 ALKOHOL april september spesifisert 3 skår BRUK -7 TILGJENGELIGHET 6 INTERESSE 3 AGGREGERT DIFFERANSE 4 2 Sammenlignet med tilsvarende periode for ett år siden, rapporterte to kilder for alkoholsalg (Hansa Borg og Vinmonopolet) ingen endring i antall liter solgt alkohol i perioden april september Den tredje kilden, Coop-Hordaland, hadde en svak nedgang i alkoholsalg i samme tidsrom. Tolletaten hadde ingen endring i antall, men økning i mengde beslag av alkohol i samme periode, sammenlignet med halet før (oktober 2012 mars 2013). Bergen fengsel hadde like mange alkoholbeslag i andre tertial 2013, som i første tertial, mens det var en økning i mengde beslag i samme periode. Det var ingen endring i antall pasienter i Stiftelsen Bergensklinikkene som oppga alkohol som det mest brukte rusmiddelet før innleggelse i perioden april - september 2013, sammenlignet med tilsvarende periode for ett år siden. Folkehelseinstituttet hadde ingen endring i antall positive prøver på alkohol for personer mistenkt 2 Medikamenter med registrerte preparatnavn blir kun markert med første gang de nevnes i rapporten. 3 Tabell 1 er fordelt etter bruk, tilgjengelighet og interesse, der positive tall markerer en økning og negative tall en nedgang. 4 Aggregert differanse er summen av trendverdi basert på alle kilder i tabell 29 i perioden april - september 2013.

12 10 for påvirket kjøring i samme tidsrom. Hordaland politidistrikt registrerte 359 personer i drukkenskapsarresten i denne perioden, mot 366 personer halet før. 373 personer ble anmeldt for kjøring i påvirket tilstand, mot 359 personer halet før. Trendpanelet rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk av alkohol i perioden april september Alkohol var det mest brukte rusmiddelet i gruppene uteliv og generelle samfunn, og nest mest brukte i gruppen risiko/etablert rusmiljø. Spesifikt om de ulike alkoholsortene, rapporterte trendpanelet ingen endring i bruk av øl, vin, cider, rusbrus og hjemmebrent, og gradvis økning i bruk av brennevin. Trendpanelet rapporterte at alkohol ble kombinert med de fleste andre rusmidler, og oftest brukt i kombinasjon med cannabis. Alkohol var det rusmiddelet som ga flest helse- og/eller sosiale problemer, og aggresjon, vold, slagsmål, uhell og nedsatt fysisk helse ble oftest nevnt. Psykiske vansker som angst og depresjon, økonomiske problemer og problemer i forhold til jobb og skole ble også rapportert av trendpanelet som konsekvenser av alkoholbruk. Ni av ti Kjentmenn kjente til alkoholbruk blant ungdomsskoleelever siste hal, og rapporterte gradvis nedgang i bruk og tilgjengelighet. Inndelt etter de ulike alkoholtypene, var det ingen endring i bruk av øl, men gradvis nedgang i bruk av cider, vin og brennevin og sterk nedgang i bruk av rusbrus. Under halvparten av kjentmennene rapporterte om helse- og/eller sosiale problemer pga alkoholbruk. Skoleskulk, fravær, komme for sent og adferdsproblemer ble nevnt som problemer relatert til alkoholbruk. Noen få av kjentmennene rapporterte at alkohol ble brukt i kombinasjon med hasj og/eller tobakk. Det var noen få som kjente til at det var funnet flasker og ølbokser i eller omkring skoleområdet. Rustelefonen hadde økning i henvendelser/spørsmål om alkohol i perioden april-september 2013, sammenlignet med halet før. Det var ingen endring i antall treff på alkohol på nettsidene til Bergensavisen og Bergens Tidende, mens Norshroom hadde økning i antall treff på alkohol på sin nettprat i samme tidsrom. I perioden august hadde Bergens Tidende flere artikler om tiltak rettet mot alkoholbruk blant studenter i forbindelse med ulike fadderukearrangement. Flere tiltak ble omtalt å ha positive effekter, med mindre bråk og fyll i Bergen sentrum. Salgs-, skjenkebevillinger og kontroller i Bergen kommune Det var ingen endring i antall salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune i 2012, sammenlignet med året før. Kontor for skjenkesaker registrerte 331 skjenkebevillinger ved slutten av året 2012, mot 334 i Antall salgsbevillinger var 160 i 2012, mot 164 i Antall skjenkekontroller utført i Bergen i 2012 var 1315, mot 1505 i 2011, som var en nedgang på 13 prosent. Antall salgskontroller i 2012 var 502. Det var en økning på 59 prosent sammenlignet med 2011, da det var 316 salgskontroller.

13 Hallusinogene rusmidler cannabis, LSD, fleinsopp Hallusinogene rusmidler er en samlebetegnelse på en gruppe stoffer som er beslektet farmakologisk. Rusmidlenes fellesnevner er at de påvirker sentralnervesystemet og kan framkalle sansebedrag, illusjoner og hallusinasjoner. Det finnes mange vekster i naturen som har hallusinogene virkninger, eksempelvis fleinsopp, men hallusinogener, eksempelvis LSD kan også framstilles syntetisk. Cannabis har en dempende og svak hallusinogen effekt ( og er derfor plassert i denne gruppen. Syntetisk cannabis er produkter som inneholder syntetiske cannabinoidreseptor-agonister (CRA) og imiterer effektene av de naturlig forekommende psykoaktive forbindelsene i cannabis. Det finnes i dag flere hundre typer syntetiske cannabinoider. De rapporterte tendensene for cannabis har variert fra hal til hal, men langtidstrenden viser en tydelig økning fra For LSD var trenden relativt stabil fra , mens det har vært en svakt økende trend de fire siste årene. Trenden for fleinsopp/philocybesopper har vært stabil i perioden fra Syntetisk cannabis, som ble overvåket første gang en 2012, hadde en økende tendens det første året, men har vært mer stabil det siste halet (figur 2). 11 føre var Figur 2: langtidstrender hallusinogene rusmidler Cannabis LSD 30 0 Syntetisk cannabis Fleinsopp HØST tabell 2 cannabis april - september spesifisert skår BRUK 4 TILGJENGELIGHET -3 INTERESSE -2 AGGREGERT DIFFERANSE -1 Cannabis 5 I perioden april - september 2013 var det en stabil tendens i tilgjengelighet, bruk og interesse for cannabis (tabell 2). Tolletaten og Hordaland politidistrikt hadde økning i antall og nedgang i mengde beslag av cannabis i perioden april september 2013, sammenlignet med halet før. Kripos 6 hadde også nedgang i mengde, men ingen endring i antall beslag i samme periode. Bergen fengsel hadde nedgang både i antall og mengde beslag, men økning i antall urinprøver som var positive på THC fra første til andre tertial Folkehelseinstituttet hadde økning i blodprøver som var positive på THC hos bilførere som var mistenkt for påvirket kjøring og Stiftelsen Bergensklinikkene hadde flere pasienter som oppga cannabis som det mest brukte rusmiddelet før innleggelse i perioden april - september 2013, sammenlignet med samme periode i Cannabis er en samlebetegnelse på materiale fra planten Cannabis sativa. Planten inneholder en lang rekke substanser som har fellesbetegnelsen cannabinoider, der det aktive virkestoffet er THC ( 6 Forskjell i de to politikildene kan skyldes at antatt beslag av narkotiske stoffer hos lokalt politi kan etter analyse vise seg å inneholde annet virkestoff og/ eller etterslep i analysesvar hos Kripos. En annen årsak kan være at Kripos rapporterer beslag gjort i Hordaland fylke, mens lokale politidata er beslag fra Hordaland politidistrikt.

14 12 28 av 31 personer i trendpanelet kjente til bruk av cannabis siste hal, og de rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk. Cannabis ble rapportert å være nest mest brukte rusmiddel fra gruppene som representerte utelivsarenaen og det generelle samfunn, og det mest brukte fra gruppen risiko/etablert miljø. Cannabis ble oftest brukt sammen med alkohol, men ble også brukt i kombinasjon med mange andre rusmidler. Fra utelivsarenaen ble cannabis rapportert brukt i kombinasjon med alkohol og kokain: Med alkohol får en godfølelse for kvelden, deretter sniffes kokain og en blir helt i hundre. Kvelden avsluttes med cannabis for å gire seg ned igjen før en legger seg. Fra gruppen risiko/etablert miljø ble det rapportert at cannabis ofte kombineres med heroin eller amfetamin. Trendpanelet rapporterte også denne gangen at cannabis brukes oftere og mer åpenlyst enn før; som i åpne byrom og på/ved utesteder. Cannabis ga en del helse- og/eller sosiale problemer og ble av trendpanelet rapportert som den tredje hyppigste årsak til skade som følge av rusmiddelbruk. Angst, depresjon, fravær eller tap av skoleplass og jobb ble oftest nevnt. Gateprisen på cannabis har vært stabil de siste to årene, hasj: kroner/gram, men prisen varierer etter kvalitet og er billigere når stoffet kjøpes i større kvanta. Marihuana var noe høyere priset, cirka 200 kroner/gram og ble mest brukt i sommermånedene. Den vanligste inntaksformen var å røyke cannabis. Et fåtall informanter rapporterte at cannabis også spises, f.eks i bakverk/ kaker. De mest brukte slanguttrykkene for cannabis var joint, G, rev, bønne, weed og grønt. Denne gangen kjente kun noen få Kjentmenn til at cannabis ble brukt blant ungdomskoleelever i Bergen. Dette var færre enn ved forrige rapportering, da omtrent halvparten kjente til bruk. I løpet av de siste to årene har andelen Kjentmenn som rapporterer om bruk av cannabis blant ungdomsskoleelever, stadig gått nedover. Kjentmennene rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk av cannabis, men de som kjente til bruk, rapporterte om skolefravær, skulk og likegyldighet i fht skolearbeidet som helse- og/eller sosiale problemer. Kjentmennene rapporterte at cannabis ble brukt i kombinasjon med alkohol. Det var ingen endring i antall treff på cannabis i nettavisen til Bergens Tidende og Bergensavisen og Rustelefonen hadde ingen endring i antall henvendelser/spørsmål om cannabis siste hal. Det var nedgang i antall treff på cannabis i Norshroom sitt nettforum i denne perioden, sammenlignet med halet før. tabell 3 syntetisk cannabis april - september spesifisert skår BRUK 0 TILGJENGELIGHET -2 INTERESSE -4 AGGREGERT DIFFERANSE -6 Syntetisk cannabis 7 I perioden april - september 2013 har det vært stabil tendens i bruk, tilgjengelighet og interesse for syntetisk cannabis (tabell 3). Tolletaten hadde ingen endring i antall og nedgang i mengde beslag av syntetisk cannabis i perioden april - september 2013, sammenlignet med halet før. Norshroom hadde nedgang i antall innlegg i nettforumet, Bergensavisen hadde færre treff, mens Bergens Tidende hadde ingen endring i antall treff på syntetisk cannabis i nettavisen i samme periode. En tredjedel av trendpanelet kjente til bruk av syntetisk cannabis denne gangen, og rapporterte gradvis økning i tilgjengelighet, men ingen endring i bruk. Den vanligste inntaksmåten var røyking. Prisen på syntetisk cannabis var fra kr/gram, og prisen varierte avhengig av type og renhet. Fra informanter ble det sagt at det hadde vært mindre tilgang og bruk av syntetisk hasj det siste halet. De sa at stoffet gir en kort og intens rus (1/2 1 time), er vanskelig å dosere og en får ofte en ubehagelig rus med hjerteklapp og paranoide tanker: Det er ekkelt ; Det er noe dritt. Stoffet ble rapportert å være tilgjengelig både gjennom gatesalg og internett. Når syntetiske cannabinoider tilbys, har distribusjonen gått gjennom flere ledd fra kjøp via internett til brukere på gaten. Stoffet er ofte mye utblandet når det blir solgt i brukerdoser i rusmiljøene. Andre brukere kjøper til eget bruk direkte gjennom internett. 7 For mer informasjon om syntetiske cannabinoider, se Føre Var rapport nr 01/2012

15 tabell4 LSD april - september spesifisert skår BRUK 4 TILGJENGELIGHET 24 INTERESSE 1 AGGREGERT DIFFERANSE 29 LSD 8 Det har vært økning i tilgjengelighet, men ingen endring i bruk av og interesse for LSD i perioden april - september 2013 (tabell 4). Tolletaten og Hordaland politidistrikt hadde økning i antall og mengde beslag av LSD siste hal, sammenlignet med halet før. Stiftelsen Bergensklinikkene hadde en behandlingsstart der LSD var mest brukte rusmiddel før behandlingsstart, mot ingen i samme periode for ett år siden. Trendpanelet rapporterte ingen endring i tilgjengelighet, men gradvis økning i bruk av LSD i perioden april september 2013 (tabell 5). Det var flere personer i trendpanelet (cirka en fjerdedel) som kjente til bruk av LSD i denne perioden, sammenlignet med halet før, men det var like mange som i tilsvarende periode for ett år siden. Informanter rapporterte at LSD hadde vært mer tilgjengelig i ulike rusmiljø og salgsarenaer i byen i denne perioden. Tabell 5: LSD / trendpanel brukstrender etter gruppe 13 føre var generelle samfunn uteliv risiko /etablert miljø totalt Gradvis økning Ingen endring Vet ikke Total Rustelefonen hadde ingen endring i antall henvendelser om LSD det siste halet, mens nettavisen til Bergens Tidende hadde økning i antall treff. I den samme perioden. var det ingen endring i antall treff på LSD i nettforumet til Norshroom. tabell 6 fleinsopp april - september 2013 skår BRUK 0 TILGJENGELIGHET 6 INTERESSE 1 AGGREGERT DIFFERANSE 7 Fleinsopp Det var økning i tilgjengelighet, men ingen endring i bruk av og interesse for fleinsopp/philocybesopp 9 i perioden april - september 2013 (tabell 6). Tolletaten rapporterte ingen endring i antall, men økning i mengde beslag av sopp det siste halet. Trendpanelet rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk av fleinsopp/philosybesopp i denne perioden. Rustelefonen hadde ingen endring i antall henvendelser om rusgivende sopper. Det var en økning i antall treff på fleinsopp i nettforumet til Norshroom i denne perioden, sammenlignet med halet før. 8 LSD fremstilles som et løselig salt som er farge-, lukt- og smakløst. For mer informasjon om LSD, se Føre Var Resymé Psilocybin er virkestoffet i fleinsopp og en del andre sopper som gir ruseffekt.

16 Sentralstimulerende rusmidler amfetamin, metamfetamin, kokain, ecstasy 14 Sentralstimulerende rusmidler påvirker sentralnervesystemet og kan blant annet undertrykke søvnbehov og stimulere hjerte- og karsystemet ( Amfetamin/metamfetamin har hatt en økende trend i årene fra 2002 til Kokain hadde en økende trend fra , mens trenden de siste fem årene har vært stabil. Ecstasy hadde en stabil trend fra De to neste årene var trenden nedadgående, men fra 2007 har trenden for ecstasy igjen vært stabil (figur 3). Figur 3: langtidstrender sentralstimulerende rusmidler Amfetamin/Metamfetamin Kokain HØST Ecstasy 2013 tabell 7 Amfetamin/metamfetamin april - september 2013 skår BRUK 1 TILGJENGELIGHET 10 INTERESSE 1 AGGREGERT DIFFERANSE 12 Amfetamin/ metamfetamin Det har vært økning i tilgjengelighet, men ingen endring i bruk og interesse for amfetamin/metamfetamin i perioden april september 2013 (tabell 7). Det var økning i antall og mengde beslag av amfetamin/metamfetamin hos tolletaten i perioden april-september 2013, sammenlignet med halet før. Hordaland politidistrikt hadde ingen endring, mens Kripos hadde nedgang i antall og mengde beslag av amfetaminer 10. Bergen fengsel hadde økning i antall beslag og urinprøver som var positive på amfetamin/metamfetamin fra første til andre tertial Stiftelsen Bergensklinikkene hadde økning i antall personer som oppga amfetaminer som mest brukte rusmiddel før innleggelse. Folkehelseinstituttet hadde ingen endring i antall blodprøver som var positive på amfetamin/metamfetamin tatt hos bilførere som var mistenkt for påvirket kjøring i perioden april september 2013, sammenlignet med samme periode året før. Helse Bergen, lab. for klinisk biokjemi, hadde nedgang i antall urinprøver som 10 Forskjell i de to politikildene kan skyldes at antatt beslag av narkotiske stoffer hos lokalt politi kan etter analyse vise seg å inneholde annet virkestoff og/ eller etterslep i analysesvar hos Kripos. En annen årsak kan være at Kripos rapporterer beslag gjort i Hordaland fylke, mens lokale politidata er beslag fra Hordaland politidistrikt.

17 påviste inntak av amfetamin og metamfetamin samlet i tidsrommet april september 2013, sammenlignet med halet før. Cirka to tredjedeler av trendpanelet kjente til bruk av amfetamin og en tredjedel kjente til bruk av metamfetamin i perioden april - september Trendpanelet rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk av amfetamin/metamfetamin. Amfetamin ble rapportert å være det tredje mest brukte rusmiddelet i gruppen risiko/ etablert miljø. Trendpanelet rapporterte at sniffing var den mest brukte inntaksmåten og injisering var den nest mest brukte for amfetamin denne gangen. Det var en endring fra sist, da injisering var mest brukt. For metamfetamin var injisering og sniffing like mye brukte inntaksmåter denne gangen, mens det for et halvt år siden var mest injisering. Tredje mest brukte inntaksmåte for amfetamin og metamfetamin var å svelge piller eller droppe, dvs. å svelge pulver som er pakket inn i sigarettpapir. Amfetamin og metamfetamin ble brukt i kombinasjon med mange andre rusmidler, og ofte rapporterte kombinasjoner var med heroin, hasj og Rivotril. Gateprisen på amfetamin og metamfetamin har vært stabil det siste året: cirka kroner/gram, og kroner/dose (1/4 g). Trendpanelet rapporterte at prisen på amfetamin og metamfetamin var mye likt, og at metamfetamin ofte var blandet med amfetamin. Om det er blanding av amfetamin og metamfetamin er ikke lett å se, men kan merkes på effekten etter inntak. Andre får vite det gjennom urinprøvesvar. Fra gruppeintervju ble det sagt at kvaliteten/renheten på amfetaminer hadde variert gjennom halsperioden: Periodevis bra og utblandet, men mer bra enn dårlig - mye bra faktisk. Trendpanelet rapporterte at amfetaminbruk kan føre til vekttap, sår, psykoser, angst og depresjon. Metamfetamin ble trukket frem som spesielt skadelig, fordi det gir mer psykiske vansker som tankekjør og paranoia. En informant beskrev det slik: Blir så lokig av det, blir mer og mer svidd, får en trist følelse. Blant mange slanguttrykk som ble rapportert for amfetamin/metamfetamin var speed også denne gangen det vanligste. Fart, joggesko, bjeff og kvepp ble også mye brukt. Hos Bergensavisen var det ingen endring i antall treff på amfetamin/metamfetamin, mens nettavisen til Bergens Tidende hadde økning i treff og Rustelefonen hadde økning i antall henvendelser det siste halet. Norshroom hadde nedgang i nettprat om amfetamin/metamfetamin i den samme perioden. 15 føre var tabell 8 kokain april - september 2013 skår BRUK 4 TILGJENGELIGHET 6 INTERESSE 2 AGGREGERT DIFFERANSE 12 Kokain Det var en svak økning i bruk og tilgjengelighet og stabil interesse for kokain i perioden april - september 2013 (tabell 8). Tolletaten hadde økning i antall og mengde beslag av kokain i perioden april-september 2013, sammenlignet med halet før. Politiet (Hordaland politidistrikt og Kripos) hadde ingen endring i antall beslag av kokain. Kripos hadde heller ingen endring i mengde, mens Hordaland politidistrikt hadde nedgang i mengde beslag av kokain 11. Laboratoriene til Folkehelseinstituttet og Helse Bergen hadde økning i positive prøver på kokain siste hal, mens fengselet hadde nedgang i positive prøver fra første til andre tertial Det var også økning i antall pasienter i Stiftelsen Bergensklinikkene som oppga kokain som det mest brukte rusmiddelet før innleggelse. En tredjedel av trendpanelet kjente til at kokain var blitt brukt i omgangskretsen i denne perioden, mot cirka halvparten for ett år siden, og de rapporterte ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Sniffing var den mest brukte inntaksmåten for kokain. Gateprisen varierte fra kroner/gram, avhengig av stoffets konsentrasjon. Konsekvenser og problemområder som trendpanelet rapporterte i forbindelse med bruk av kokain var avhengighet, økonomi, selvskading og skade på andre personer. Rustelefonen hadde økning i antall henvendelser om kokain siste hal. Det var ingen endring i antall treff på kokain på nettsiden til Bergens Tidende, mens Bergensavisen hadde nedgang i antall treff. Det var også nedgang i nettprat om kokain på nettforumet til Norshroom i denne perioden, sammenlignet med halet før. 11 Forskjell i de to politikildene kan skyldes at antatt beslag av narkotiske stoffer hos lokalt politi kan etter analyse vise seg å inneholde annet virkestoff og/ eller etterslep i analysesvar hos Kripos. En annen årsak kan være at Kripos rapporterer beslag gjort i Hordaland fylke, mens lokale politidata er beslag fra Hordaland politidistrikt.

18 16 tabell 9 ecstasy april - september 2013 skår BRUK -9 TILGJENGELIGHET 9 INTERESSE 6 AGGREGERT DIFFERANSE 6 Ecstasy 12 Det har vært økning i tilgjengelighet og interesse, men nedgang i bruk av ecstasy i perioden april - september 2013 (tabell 9). Tolletaten hadde økning i antall og mengde beslag av ecstasy i perioden april - september 2013, sammenlignet med halet før. Hordaland politidistrikt hadde ingen endring i antall og nedgang i mengde beslag av ecstasy i samme periode. Fengselet hadde ingen endring i antall rusmiddelanalyser som var positive på MDMA, mens Folkehelseinstituttet og Helse Bergen hadde nedgang i antall prøver som var positive på MDMA. Stiftelsen Bergensklinikkene hadde ingen endring i antall pasienter som oppga ecstasy som det mest brukte rusmiddelet før innleggelse. Trendpanelet rapporterte ingen endring i bruk og økning i tilgjengelighet på ecstasy siste hal. Det var færre personer i trendpanelet (6 av 31) som kjente til bruk av ecstasy i denne perioden, sammenlignet med ett år tilbake. Som sist, ble MDMA rapportert som et nytt rusmiddel av trendpanelet. Informanter rapporterte at MDMA hadde vært tilgjengelig, men var lite brukt i de etablerte rusmiljøene som eksempelvis holdt til i Nygårdsparken. I noen av miljøene som brukte ecstasy var brukerne bevisste på at de vil ha MDMA. En informant sa det slik: Du bruker ikke hva som helst av ecstasy. Den vanligste inntaksmåten for ecstasy var å svelge tabletter. Det var økning i antall treff på ecstasy hos Rustelefonen og på nettsiden til Bergens Tidende, mens det var nedgang i antall treff på nettavisen til Bergensavisen. Nettforumet til Norshroom hadde økning i innlegg om ecstasy siste hal, sammenlignet med halet før. Nye syntetiske rusmidler Fra Trendpanel og gruppeintervju/fokusgrupper ble det rapportert om at det hadde vært et nytt syntetisk stimulerende rusmiddel tilgjengelig i Bergen siste hal. Noen informanter sa at det var syntetisk kokain, mens andre kalte det syntetisk cola. Informantene hadde ikke kjennskap til eksakt virkestoff i dette rusmiddelet. Stoffet var i pulverform og ble sniffet. Effekten ble beskrevet som stimulerende, men de som hadde prøvd stoffet hadde ikke kjent noen særlig positiv effekt av det. 12 Ecstasy klassifiseres både som sentralstimulerende og hallusinogent rusmiddel, avhengig av hvilket virkestoff som er dominerende. Ruseffekten kan ligne det en får ved bruk av amfetamin, men kan også ligne en LSD-rus. Den sentralstimulerende virkningen er oftest dominerende, derfor kategoriseres ecstasy som sentralstimulerende rusmiddel i Føre Var.

19 Opioider heroin, metadon, Subutex, Suboxone, Temgesic, Dolcontin Opioider er en fellesbetegnelse på ulike stoffer som kommer fra opiumsvalmuen, eller er kunstig framstilte stoffer med tilsvarende virkning. Vanlige opioider er heroin, morfin og metadon. I medisinsk behandling benyttes også andre opioider, eksempelvis Temgesic og Dolcontin. Opioider som Subutex, Suboxone og metadon brukes i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). I likhet med heroin, kan bruken av disse stoffene til ikkemedisinske formål medføre en rekke negative helseeffekter, herunder avhengighet, overdose og infeksjoner som følge av injiserende bruk (EMCDDA, 2011). Føre Var rapporterer om illegal bruk av de nevnte legemidlene. Heroin hadde en stabil trend fra Fra var det en økende trend, mens tendensen for heroin de to siste årene har vært nedadgående. Subutex har hatt en økende trend fra Suboxone har hatt en svakt økende trend fra Temgesic hadde en økende trend fra Årene 2005 og 2006 var mer stabile, men fra 2006 har det vært en svakt nedadgående trend for Temgesic. Metadon hadde en stabil trend fram til 2007, men fra 2008 har trenden vært svakt økende. Dolcontin har hatt en nedadgående trend fra (figur 4). 17 føre var Figur 4: langtidstrender opioder Subutex Heroin Metadon Suboxone 0-50 Temgesic -100 Dolcontin HØST tabell 10 heroin april - september 2013 skår BRUK 5 TILGJENGELIGHET 7 INTERESSE -2 AGGREGERT DIFFERANSE 10 Heroin I perioden april - september 2013 var det en svak økning i bruk og tilgjengelighet, men ingen endring i interesse for heroin (tabell 10). Tolletaten og politiet (Hordaland politidistrikt og Kripos) hadde ingen endring i antall og gradvis økning i mengde beslag av heroin i perioden april - september 2013, sammenlignet med halet før. Bergen fengsel hadde økning i antall urinprøver som var positive på opiater fra første til andre tertial Det var ingen endring i antall positive rusmiddelanalyser på heroin gjort av Helse Bergen og Folkehelseinstituttet hadde nedgang i antall positive prøver på heroin tatt av bilførere mistenkt for påvirket kjøring siste hal. Stiftelsen Bergensklinikkene hadde økning i antall pasienter som oppga heroin som det mest brukte rusmiddel før innleggelse i samme periode.

20 18 Litt under halvparten av trendpanelet kjente til bruk av heroin siste hal, og rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk. Heroin var det nest mest brukte rusmiddelet i risiko-/etablert miljø. Injeksjon var den vanligste og røyking den nest vanligste inntaksmåten for heroin. Trendpanelet rapporterte samtidig at det hadde vært en endring siste hal, mot at det var flere som nå røykte heroin. Dette ble forklart med at røykefolie ble delt ut. Informanter sa det var de yngste brukergruppene som i hovedsak røykte heroin, mens de eldre og mer erfarne i større grad fortsatte å injisere, fordi de er hektet på nålestikket. Noen informanter mente også at det ble for dyrt å røyke heroin, fordi konsentrasjonen generelt var lav, og dosene må være større for å få samme effekt av stoffet ved røyking. Gateprisen på en brukerdose heroin (cirka 1/8 gram) var kroner, som var litt lavere enn for ett halvt år siden. Prisen for ett gram heroin var også litt lavere og varierte mellom kroner. Trendpanel og informanter rapporterte at kvaliteten på heroin hadde variert, men at det i perioder i sommer hadde vært noen partier med renere/høyere heroinkonsentrasjon. I den samme perioden ble det rapportert om mange overdoser i de åpne rusarenaene i byen. Heroin ble oftest kombinert med tabletter som Rivotril og Lyrica. Andre kombinasjoner som ofte ble brukt var heroin og cannabis, heroin og amfetaminer. Trendpanelet rapporterte at heroin var det rusmiddelet som ga nest mest helse- og sosiale problemer. Økonomiske problemer ble oftest rapportert, videre ble infeksjoner og abscesser som følge av sprøytebruk, helsetap, overdoser, sosiale problemer og kriminalitet nevnt. De mest brukte slanguttrykkene for heroin var: minus og dop. Rustelefonen hadde nedgang i antall henvendelser og Norshroom hadde nedgang i nettprat om heroin i perioden april - september Nettavisen til Bergens Tidende hadde økning, mens nettavisen til Bergensavisen hadde ingen endring i antall treff på heroin. Bergens Tidende hadde den 6. juni en artikkel om oppstart av Switchkampanje i Bergen (røykekampanje for heroin) for å redusere overdoser blant heroinbrukere. tabell 11 metadon april - september 2013 skår BRUK 3 TILGJENGELIGHET 0 INTERESSE 3 AGGREGERT DIFFERANSE 6 Metadon Metadon brukes blant annet ved behandling av opioidavhengighet. Metadon har lignende egenskaper som heroin, ved at det demper abstinenssymptomer ved heroinavbrudd, og trangen til inntak av heroin og andre opioider reduseres ( Det var ingen endring i interesse, tilgjengelighet og bruk av metadon i perioden april - september 2013 (tabell 11). Hordaland politidistrikt hadde ingen endring i antall og nedgang i mengde beslag av metadon siste hal, sammenlignet med halet før. Bergen fengsel hadde økning i antall urinprøver som var positive på metadon fra første til andre tertial Det var nedgang i antall rusmiddelanalyser positive på metadon hos Helse Bergen, mens Folkehelseinstituttet hadde økning i antall positive prøver på metadon tatt hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring i perioden april - september Cirka en tredjedel av trendpanelet kjente til illegal bruk av metadon og rapporterte gradvis økning tilgjengelighet, men ingen endring i bruk. Drikke/svelge ble oppgitt som vanligste inntaksmåte for metadon, men metadon ble også injisert. Gateprisen på metadon varierte etter styrke, f.eks. kostet 90 mg cirka kroner/flaske. Rustelefonen hadde ingen endring i antall henvendelser, mens Bergensavisen og Bergens Tidende hadde økning i antall treff på metadon i perioden april - september 2013.

21 tabell 12 subutex april - september 2013 skår BRUK 1 TILGJENGELIGHET 13 INTERESSE 6 AGGREGERT DIFFERANSE 20 Subutex / Buprenorfin Subutex/Buprenorfin er et syntetisk opioid, der buprenorfin er den aktive substansen. ( Subutex og Buprenorfin er synonympreparater og brukes i LAR-behandling. I perioden april - september 2013 var det sterk økning i tilgjengelighet, gradvis økning i interesse, men ingen endring i bruk av Subutex (tabell 12). Tolletaten hadde ingen endring i antall og økning i mengde beslag av Subutex i perioden april - september Bergen fengsel hadde økning i antall og mengde beslag av Subutex, men ingen endring i antall urinprøver som var positive på buprenorfin 13 fra første til andre tertial Vitusapotek Nordstjernen hadde økning i salg av Subutex og Buprenorfin i halsperioden april september 2013, sammenlignet med halet før. Helse Bergen hadde ingen endring i antall rusmiddelanalyser som var positive på buprenorfin i samme periode. Folkehelseinstituttet hadde nedgang i antall positive prøver på buprenorfin siste hal, sammenlignet med samme halsperiode i Tabell 13: subutex /trendpanel tilgjengelighet etter gruppe 19 føre var generelle samfunn uteliv risiko /etablert miljø totalt Sterk økning Gradvis økning Ingen endring Vet ikke Total Trendpanelet rapporterte gradvis økning i tilgjengelighet (tabell 13), men ingen endring i bruk av Subutex siste hal. Litt mer enn en tredjedel av trendpanelet kjente til illegal bruk og de fleste representerte risiko/etablerte miljøer. Den mest brukte inntaksmåten for Subutex var å legge tabletter under tungen og injisering var den nest mest brukte. Sniffe var en tredje inntaksmåte for Subutex/Buprenorfin, og noen informanter sa at sniffing var en mer brukt inntaksmåte, enn gjennom munnen. Subutex ble brukt i kombinasjon med medikamentene Rivotril og Lyrica. Gateprisen på Subutex var lavere enn ved forrige rapportering, nå cirka kroner/ tablett (8 mg). Prisen for Buprenorfin var litt lavere enn for Subutex. Dette begrunnet informantene med at disse tablettene har en hardere konsistens, og er derfor vanskeligere å smuldre opp og anvende til injeksjon. Slanguttrykk for Subutex var subb. Rustelefonen hadde økning i antall henvendelser om Subutex siste hal. Nettavisen til Bergens Tidende hadde også økning, mens Bergensavisen hadde ingen endring i antall treff på Subutex i samme periode. 13 Buprenorfin er virkestoffet i Subutex/Buprenorfin, Suboxone og Temgesic, og rusmiddelanalyser kan ikke skille mellom inntak av de ulike medikamentene.