02/08 HOVEDFUNN VÅR - HØST Liv Flesland & Jane Mounteney. stiftelsen bergensklinikkene

Transkript

1 Økning i tilgjengelighet og bruk av alkohol Bruken av kokain er stabilisert, men tilgjengeligheten er fortsatt økende Fortsatt svak økning i bruk av heroin Stabile brukstrender for de fleste andre rusmidler RESYMÈ 02/08 RUSTRENDER I BERGEN FØRE Var stiftelsen bergensklinikkene bergensklinikkene stiftelsen Liv Flesland & Jane Mounteney HOVEDFUNN VÅR - HØST 2008

2 Forord Det er til dels stor oppmerksomhet knyttet til utviklingen av rusmiddelbruken i det norske samfunnet. Ikke minst skyldes det de store helsemessige og sosiale konsekvensene endringer i rusmiddelbruken får både på kort og lang sikt, i lokalsamfunn, i regioner og nasjonalt. Det er derfor av stor betydning å kunne få frem mest mulig sikre signaler for hvilken utvikling som er på gang, for at dette fortest mulig kan tas med i planlegging og nyttes som virkemiddel for å hindre en uønsket utvikling. Samordning av ulike tiltak, endret politikk, samt utvikling av tidlige intervensjoner, forebygging og behandling, kan møte tidlige varslede trender og sørge for at menneskelige og økonomiske konsekvenser blir mindre enn de ellers ville blitt. Stiftelsen Bergensklinikkene er glad for at vi de siste seks årene gjennom halvårlige Føre Var-rapporter har kunnet vise frem trender for rusutviklingen i Bergensområdet. Den foreliggende Føre Var-rapporten har fokus på utviklingen av rustrender de siste seks månedene, vår til høst Blant befolkningen som helhet, viser rapporten en fortsatt økning både i tilgjengelighet og bruk av alkohol. Kokain som har vært på fremmarsj, viser fortsatt økt tilgjengelighet, mens bruken denne perioden er registrert som stabil. I tillegg er det fortsatt registrert en svak økning i bruk av heroin. Både det faktum at kokain ser ut til å ha befestet seg som et mye brukt rusmiddel lokalt, samt at heroinbruken fortsatt øker, stiller oss overfor betydelige utfordringer. Hvordan skal vi lokalt bruke slike funn på en offensiv og god måte? Inkludert i denne Føre Var-rapporten er resultatene av Bergensklinikkenes Ungdomsundersøkelse 2008 om rusvaner blant ungdomsskoleelever i Bergen. Her er det fortsatt mye positivt å melde, slik det også var ved forrige undersøkelse i Ungdomsskoleelevers rusmiddelbruk viser ingen dramatikk. Debutalderen på alkohol er stabil, det er færre ungdommer som drikker ofte og færre som har vært tydelig beruset. Bruken av cannabis går tilbake og relativt få oppgir å ha brukt narkotika. Det nye i 2008 er at antall skoler som deltar i undersøkelsen er doblet, noe som gir et enda mer pålitelig datamateriale. Denne rapporten er en av flere kunnskapskilder som vi ønsker skal bli tatt i bruk av fagfolk, beslutningstakere og andre interesserte, som et grunnlagsdokument for kvalitet på tiltak og innsatser. Vi håper at rapporten vil skape debatt og engasjement, og takker alle som har gitt bidrag og som vil bidra videre ved å ta kunnskapen i bruk. November 2008 Stiftelsen Bergensklinikkene Erling Pedersen Adm. direktør

3 Føre Var HØST 2008 Hva er Føre Var? Stiftelsen Bergensklinikkene, ved Kompetansesenter Rus, region Vest - Bergen, har siden våren 2002 drevet Føre Var - et system for overvåkning av rustrender. Føre Var har målsetting om å identifisere, overvåke og rapportere om trender i tilgjengelighet og bruk av rusmidler i Bergen. I denne utgaven ser vi tilbake på seks år med rapportering ( ), samt på tendenser de siste seks måneder (april september 2008), og beskriver trender for rusmiddelbruk i Bergen gjennom disse årene. Føre Var samarbeider med mange ulike instanser og enkeltpersoner i Bergen. Dette gjør det mulig å innhente lokale data om tilgang og bruk av rusmidler. På bakgrunn av disse opplysningene lages det to oversiktsrapporter, hovedrapport og resyme, som distribueres til politikere, fagpersoner i rusfeltet, forskere og andre som er interesserte i eller jobber med rusproblematikk. Hvorfor Føre Var? Det finnes mye kunnskap om den lokale rusmiddelsituasjonen ved ulike instanser og hos enkeltpersoner i Bergen, men den er ofte «låst» og lite organisert. Føre Var tilbyr en metode for innsamling av slik informasjon, som etter grundig analyse rapporterer tilbake oppdaterte funn. Føre Var-systemet er tidlig ute med å formidle siste nytt om rusmiddeltrender, slik at politikere og fagpersoner gis mulighet til å iverksette effektive og evidensbaserte tiltak. Litt om nøkkelinformanter og kjentmenn Denne gangen har 32 anonyme nøkkelinformanter bidratt, alle utvalgt på bakgrunn av deres ekspertkunnskap om rusmiddelbruk i Bergen. Informantene består av fagfolk, rusmiddelbrukere og personer som er tett på ulike ungdoms-kulturer, eksempelvis diskjockeyer, studenter eller ansatte i utelivsbransjen. Informantene rapporterer ved å besvare et spørreskjema hver sjette måned, og et utvalg av dem intervjues en gang i året. Informantene deles inn i gruppene uteliv, det generelle samfunn og risikomiljø/etablert rusmiljø. I tillegg har 14 kjentmenn bidratt ved å besvare et spørreskjema. Kjentmenn kan være rådgivere, inspektører, lærere eller helsesøstre ved ungdomsskoler i Bergen kommune. Dette er personer som observerer og har kjennskap til rusmiddelbruk blant ungdomsskoleelever. Manual Føre Var: Kartlegging av rustrender I 2008 ble det utarbeidet en manual, «Føre Var: Kartlegging av rustrender», tilrettelagt for fagpersoner som ønsker å etablere et system for kartlegging av lokale rustrender. Kompetansesenter Rus, region Vest Bergen, tilbyr opplæring i bruk av manualen. For mer informasjon om dette, kontakt jmou@bergensklinikkene.no Bildet av rustrender i Bergen presentert i denne rapporten, baseres på kilder som vist i illustrasjonen nedenfor. Framgangsmåte Rapporten baseres på mange kvalitative og kvantitative rusrelaterte data, som bidrar til å gi et pålitelig bilde av rusmiddelbruken i Bergen. Kildene som benyttes er: 34 statistiske kilder som inkluderer salgstall for alkohol, behandlingsdata, data fra hjelpetelefoner og statistikker fra politi, tolletat og kriminalomsorg. 16 mediekilder som inkluderer internettsider, ungdoms- og trendmagasiner, lokalaviser og fagblader. Spørreskjema fra nøkkelinformanter og kjentmenn. Nøkkelinformanter Føre Var Nov 2008 Sekundærdata Spesialfokus: Ungdomsundersøkelsen i Bergen HKH: Ung tung rus i Bergen Media Kjentmenn

4 Hovedfunn vår til høst 2008 Økning i tilgjengelighet og bruk av alkohol Bruken av kokain er stabilisert, men tilgjengeligheten er fortsatt økende Fortsatt svak økning i bruk av heroin Stabile brukstrender for de fleste andre rusmidler Økning i tilgjengelighet og bruk av alkohol Over en periode på seks år har Føre Var identifisert en økende trend for alkohol i Bergen. Perioden vår til høst 2008 bekrefter bildet, med økning i bruk og tilgjengelighet. Salget av alkohol har økt, når denne perioden sammenlignes med tilsvarende periode for ett år siden. Tolletaten i Bergen hadde ingen endring i antall beslag, men økning i beslaglagt mengde alkohol. Kjentmennene rapporterte en liten økning i tilgjengelighet, mens nøkkelinformantene rapporterte gradvis økning i bruk av alkohol. Alkohol var det mest brukte rusmiddelet på utelivsarenaen og i det generelle samfunn, og det nest mest brukte i risiko-/etablert rusmiljø. Alkohol ga flest helse- og/eller sosiale problemer og aggresjon, uro, vold, helseskader, overdose og økonomiske problemer ble oftest rapportert. Hordaland politidistrikt registrerte 857 personer i drukkenskapsarresten og 333 anmeldelser for kjøring i påvirket tilstand, som er et stabilt antall sammenlignet med halvåret før. Bruken av kokain er stabilisert, men tilgjengeligheten er fortsatt økende Fra 2004 har det vært en økende trend for kokain, og den siste halvårsperioden bekrefter trenden med fortsatt økning. Tolletaten og politiet hadde økning i beslag siste halvår. Kokain ble rangert som det tredje mest brukte rusmiddelet av nøkkelinformantene fra utelivsarenaen. Den mest brukte inntaksmåten var sniffing, men kokain ble også injisert og røykt. Prisen varierte fra kroner/gram. «Cola» og «coke» var de mest brukte slenguttrykkene. Kokain brukes ofte i kombinasjon med alkohol, og ble rapportert å være mer akseptert brukt ute på byen. Nøkkelinformantene relaterte problemer som aggresjon, skulk og neseblødning til bruk av kokain. Det var økning i omtale av kokain på nettsidene til Bergensavisen og Bergens Tidende. RUStelefonen fikk flere spørsmål om alkohol i denne perioden. Ungdomsundersøkelsen i Bergen 2008 viser nedgang i alkoholbruk og stabil debutalder blant elever på åttende og tiende klassetrinn.

5 Fortsatt svak økning i bruk av heroin Trenden for heroin var stabil fram til 2007, men har det siste året vært økende. Stabile brukstrender for de fleste andre rusmidler Vår til høst 2008 var det en svak økning i bruk av heroin. Kripos rapporterte økning i antall og mengde beslag av heroin og Bergen fengsel hadde økning i antall urinprøver som var positive på opiater. Stiftelsen Bergensklinikkene hadde flere pasienter som oppga heroin som det mest brukte rusmiddelet før innleggelse. Nøkkelinformantene rapporterte gradvis økning i bruk, men ingen endring i tilgjengelighet. Heroin var det mest brukte rusmiddelet i gruppen risiko-/etablert miljø, og ble oftest injisert. Prisen på en brukerdose heroin (1/8 g) har vært stabil over tid, cirka 250 kroner. De mest brukte slenguttrykkene var «dop» og «smekk». Heroin ble ofte kombinert med benzodiazepiner og amfetamin. Psykiske vansker, dårlig sosial fungering og kriminalitet ble knyttet til bruk av heroin. Bergensavisen, RUStelefonen og Norshroom hadde økning i omtale og spørsmål om heroin. Dette sammendraget er basert på en mer detaljert Føre Var-rapport. Ønskes hovedrapporten fra november 2008, vennligst kontakt: Reidun Hesthammer: redh@bergensklinikkene.no eller ring: Pdf-fil er tilgjengelig på

6 kommentar Mye av det som rapporteres i den 12. utgaven av Føre Var, er en videreføring av tidligere identifiserte trender. Det er gledelig at vi også denne gang kan rapportere stabile brukstrender for mange av rusmidlene som kartlegges, men utviklingen er bekymringsfull for noen rusmidler. Trenden for alkohol er fortsatt økende, og informantene rapporterer denne gangen om økt tilgjengelighet på tross av sommerens reguleringer i skjenketidene. Det er interessant å registrere informantenes ulike forklarte konsekvenser av dette at tidligere stenging har ført til mindre konsum, men også at den nedkortete skjenketiden gjør at det drikkes fortere og mer den siste timen før kranene stenges. Viktig er det vel og å se konsumet i sammenheng med en sjeldent varm og solrik sommer, som sannsynligvis var med på å prege byens uteservering. Godt er det da å registrere at årets ungdomsundersøkelse viser en stabil debutalder, og at det generelle bildet av rusvanene til ungdomsskoleelever i Bergen er dempet alkoholbruk og mindre problemer, enn ved tidligere undersøkelser. Kokaintrenden er fortsatt økende. Interessant er det denne gangen å registrere at det er tilgjengelighet som har økt mest, mens bruken var mer stabil. Noe av forklaringen kan ligge i signalene vi fikk fra informanter sist, om en dalende interesse for kokain i enkelte trendsettermiljøer. En annen forklaring kan være at amfetamin brukes i stedet for kokain, i miljøer som har mindre penger mellom hendene. Våre informanter sier denne gangen at kokain omsettes mer åpenlyst enn før og er blitt vanligere å bruke. Nye data fra Europa tyder på at bruken av heroin er økende, og EU s narkotikabyrå EMCDDA melder en bekymring i forhold til den økende mengden som er tilgjengelig på verdensmarkedet. Bruken av heroin i Bergen ser ut til å ha økt noe det siste halvåret. De fleste av nøkkelinformantene fra risikomiljø og etablerte brukermiljø rapporterte at heroin ble brukt i omgangskretsen. Heroin er et rusmiddel som gir problemer i forhold til helse og sosialt liv, og ofte brukes i kombinasjon med andre rusmidler, enten for å forsterke rusen eller for å dempe abstinenssymptomer. Perioden har ellers vært preget av medias fokus på byens etablerte rusmiljø. Særlig forsommerens oppslag om bystyrets planer om å flytte rusmiljøet ut av Nygårdsparken skapte debatt på flere arenaer. Byen beskrives å ha et stort og tungt rusmiljø. Beskrivelsen av rusmiljøet er nyansert og tydeliggjort i Utekontaktens kartlegging av ungdom med omfattende rusmiddelbruk. Et klart funn her er at målgruppen kjennetegnes ved en rask utvikling mot et omfattende blandingsmisbruk. Statistikken over hepatitt C-smittede viser en økning, men pga nye rapporteringsrutiner kan ikke den isolert gi svar på om det er flere nysmittede. Interessant er det likevel å se dette tallet i lys av økningen av sprøyteutstyr som er delt ut i perioden, og at flere rusmidler enn før oftest inntas med sprøyte. Sett i sammenheng, er det kanskje grunn til å bekymre seg over smittesituasjonen i byen? Er det tid for en ny forsterket innsats rettet mot informasjon, vaksinering og behandling av hepatittsykdom blant de injiserende brukerne?

7 HEROIN: noen fakta Heroin er et kjemisk stoff som utvinnes fra opiumsvalmuen. bruk På gaten selges heroin som et hvitt eller brunlig pulver, og omtales ofte som «smekk», «smack», «dop», «minus» og «hest». Heroin blir vanligvis injisert (oppløst i en væske), men blir også røykt og sniffet (inhalert gjennom nesen). Nye data tyder på at bruken av heroin i Europa kan være på vei opp (EMCDDA). Virkning Virkningen av heroin avhenger av inntaksmåte, mengde, brukerens tidligere erfaringer med stoffet og miljøet det inntas i. Den første virkingen av heroinrusen, «suset/kicket», varer få minutter og kommer ved injisering. Ellers varer tilstanden fire til seks timer. Inntak av heroin gir en følelse av rus og velvære, kombinert med nedsatt selvkritikk, likegladhet og virkelighetsflukt. Sult, smerte og dagligdagse behov undertrykkes. Virkningen kan også være rastløshet, tretthet, kvalme, forstoppelse, vannlatingsbesvær, kløe og munntørrhet. Pupillene blir små. De vanligste abstinenssymptomene ligner en influensa med følelse av ubehag, kvalme, muskelverk og frysninger. Uro og rastløshet kan hos noen være ledsaget av angstfølelse. skadevirkninger Etter langvarig og høyt forbruk kan det oppstå fysisk og psykisk skade, med nedsatt allmenntilstand, avmagring, lite initiativ og følelsesmessig ubalanse. Det er og risiko for bakterielle infeksjoner, samt virusinfeksjoner som hepatitt (leverbetennelse) og hiv, som følge av stikkskader og bruk av ureint sprøyteutstyr. Overdoser kan påvirke hjernens pustesenter, og føre til en livstruende tilstand. Etter gjenopplivning fra overdose, er det risiko for fysiske og psykiske skader. Overdosefaren øker ved samtidig bruk av beroligende-/sovemidler og/eller alkohol. Det forekommer minst narkotikarelaterte dødsfall i Europa hvert år. Cirka 80 prosent av alle dødelige overdoser er knyttet til opioidbruk (EMCDDA). Avhengighet Toleranseøkning (tilvenning) kan utvikles i løpet av få uker, men varierer fra person til person. Størrelsen på dosen og inntaksfrekvensen påvirker tilvenningen. Risiko for avhengighet er like stor om en sniffer, røyker eller injiserer heroin. Behandling Abstinenser kan lindres ved gradvis kontrollert nedtrapping. Akutte overdoser behandles med motgift. Heroinavhengige kan ha behov for tverrfaglig spesialisert behandling over tid. Siden 1998 har legemiddelassistert rehabilitering (LAR) vært et tilbud til pasienter med langvarig heroinbruk. Kilder Føre Var har mange samarbeidspartnere. Vi vil gjerne takke: Coop Hordaland / Hansa Borg Bryggerier ASA/Helse Bergen Akuttmedisinsk seksjon / Helsevernetaten Bergen kommune / Hordaland politidistrikt Kirkens Bymisjon / Kjentmenn ved ungdomsskolene i Bergen / Kollegaer ved Stiftelsen Bergensklinikkene / Kontor for skjenkesaker, Bergen kommune Kriminalomsorgen region vest / Kripos / Landsforbundet Mot Stoffmisbruk / RUStelefonen / Strax-huset Bergen kommune / Tollregion Vest-Norge, Bergen regiontollsted / Utekontakten i Bergen / Vectura AS / Vinmonopolet AS / Vitusapotek Nordstjernen En spesiell takk til medlemmer av ekspertgruppen og alle nøkkelinformantene som har deltatt i Føre Var.

8 h+h vestre torggate 11, postboks 297 sentrum, 5804 bergen, norge tlf: ISSN Rapporten er utgitt med støtte fra Helsedirektoratet