Nasjonal turistveg Hardanger

Transkript

1 Nasjonal turistveg Hardanger LAA 234 Landskapsanalysemetoder Vår 2006 Anette Evjenth - Ove Kjensli - Vegard Sagbakken - Hilde Sternang - Hilde Vasaasen 1

2 Innledning Kvam Herad ligger i Hordaland fylke og er en av syv kommuner i Hardanger. Tre vegstrekninger i denne regionen har fått status som Nasjonal turistveg og en av disse, Riksveg 7 mellom Hønefoss og Bergen, går gjennom Kvam Herad. Problemstilling I dette prosjektet skal vi identifisere og beskrive landskapskvaliteter og opplevelsesgrunnlaget langs den delen av Nasjonal turistveg Hardanger som ligger i Kvam Herad. Vi vil se på hvordan landskapet blir brukt i reiselivssammenheng i dag, og hvordan dette opplevelseslandskapet kan utvikles videre. Analysemetode Vi har i denne oppgaven valgt å bruke en landskapskartleggingsmetode som er utviklet av NIJOS (Norsk institutt for jord- og skogkartlegging). NIJOS landskapskartleggingsmetode er en romlig inndeling av landskap basert på tverrfaglig helhet og forståelse fremfor tradisjonell naturvitenskap og kartografi. Den fokuserer på landskapskomponenter og landskapets romlige innhold, samt samspillet mellom de naturgitte og kulturskapte faktorer som til sammen utformer og danner det visuelle landskapsbildet. Vi har valgt å bruke denne analysemetoden fordi den kan brukes for å utdype landskapskvaliteter som er viktige for reiselivet generelt og vegfarende som opplever landskapet gjennom bilruten spesielt. Metoden er oversiktlig og konsekvent og skaper et godt grunnlag for å kunne sammenligne ulike deler av den strekningen vi analyserer. Innhold I denne oppgaven vil vi først presentere Turistvegprosjektet. Vi vil så gi en beskrivelse av landskapet, både av området i sin helhet og deretter mer detaljert. Vi vil videre presentere de attraksjoner og servicetilbud som finnes knyttet til turistvegen i dag. Etter disse delene vil det komme en ressursanalyse der vi vurderer funnene våre med tanke natur- og kulturbasert reiselivsutvikling i Kvam. Avslutningsvis vil vi se på hva slags utviklingspotensial som finnes knyttet til Nasjonal turistveg i Kvam Herad. Fakta Kvam Herad Figur 2. Kvam Herad, Norge Areal: 615 km 2 Folketall per : 8307 Befolkning per km 2 : 13,6 Bruttoinntekt per innbygger: kr (Norge: ) Administrasjonssentrum: Norheimsund Figur 1. Kvam Herad Variert næringsliv: Elkem Bjølvefossen (smelteverk) og Fjellstrand AS (aluminiumsbåter) hjørnesteinsbedrifter. I tillegg er møbelindustri, fiskeoppdrett/- foredling og turisme viktige næringsveier. Kommunen har tre hotell, 400 utleiehytter og rundt 2500 private hytter. 8% er sysselsatt i primærnæringene. Viktige ferdselsårer er kyststamvegen, RV49 fra Sunnhordaland og turistvegen, RV7 til Bergen over Hardangervidda. 2

3 Turistvegprosjektet Figur 3. Eksisterende og fremtidige turistveger Nasjonal turistveg Fremtidig Nasjonal turistveg Statens vegvesen skal utvikle i alt 18 utvalgte strekninger til Nasjonale turistveger innen Nasjonale turistveger skal bli en særskilt turistattraksjon som skal øke Norges attraktivitet som reisemål for vegfarende turister fra innland og utland. Turistvegprosjektet er et overordnet nasjonalt prosjekt som involverer både kommuner, fylkeskommuner, reiselivsorganisasjoner, næringsdrivende, bygdelag og enkeltpersoner. Turistattraksjon Nasjonale turistveger skal være strekninger der vegfarende turister blir presentert for det ypperste av norsk natur. Fra bilvinduet skal de oppleve fjorder, fosser, fjell og kyst i tråd med forventningene til Norge som reisemål. Selve kjøreturen skal ha høy visuell kvalitet. På godt tilrettelagte stoppesteder med spennende utforming skal turistene få anledning til fotografering, rast, aktivitet og andre opplevelser i områder som tilbyr høy kvalitet på service som overnatting og servering. Gjennom turistvegprosjektet utvikles og forbedres tilbudet og områdene der turistvegene går. Det etableres ulike fysiske tiltakspunkt, fotopunkt, rasteplasser, utsiktspunkt og så videre. Det jobbes med service- og kundebehandling, informasjon og markedsføring. Det utføres konkrete tiltak innen miljø og estetikk. Det eksisterende tilbudet videreutvikles og det etableres i noen tilfeller nye attraksjoner. Det tilrettelegges også for ulike former for næringsaktivitet. Målgruppe Hovedkunden for turistattraksjon Nasjonal turistveg er norske og utenlandske rundreiseturister på bilferie i Norge. I tillegg skal det tas hensyn til andre målgrupper i utformingen av turistvegproduktet for det enkelte område. Målsetning/ambisjon Hovedmålet med turistvegprosjektet er å styrke næringsliv og bosetning, spesielt i distriktene. Turistvegsatsningen skal bidra til å stimulere de lokale aktørene langs turistvegstrekningen til innsats og engasjement, der det finnes kommersielle forutsetninger og forhold som markedet etterspør. En nøkkel til økt verdiskapning er å legge til rette for aktiviteter og gode opplevelser i naturen. Økte positive økonomiske virkninger av turismen forutsetter at turistene gjør flere og lengre stopp. Gjennom en sterkere vektlegging av veg som opplevelse skal turistene bli fristet til å bli lengre, benytte seg av de tilbud som finnes lokalt og legge igjen mer penger. 18 Nasjonale turistveger innen 2015 I dag er 18 strekninger inkludert i Turistvegprosjektet. Av disse er det bare fire strekninger som har fått status som Nasjonal turistveg (se figur 3). Nasjonal turistveg Sognefjellet, Gamle Strynefjellsveg, Hardanger og Helgelandskysten Nord fikk alle status i 1997 som en del av et reiselivsprosjekt satt i gang av Vegdirektoratet. Sognefjellet og Gamle Strynefjellsveg fikk begge fornyet sin status i 2003 etter å ha gjennomgått en kvalitetsheving, mens Helgelandskysten Nord og Hardanger er i gang med sin kvalitetsheving og var planlagt å være ferdig og få fornyet sin status i henholdsvis 2005 og De 14 andre strekningene går under betegnelsen Fremtidige turistveger. Disse skal ferdigstilles innen Internasjonal inspirasjon Turistvegprosjektet har hentet inspirasjon fra lignende prosjekter i andre land, spesielt fra bilismens hjemland USA. I USA er konseptet scenic byways sceniske sideveger - godt etablerte turistattraksjoner. Andre land som tilbyr liknende sceniske veger er blant andre Skottland, Tyskland, Frankrike, Østerrike, Spania og Danmark. Turistveger i flere av disse landene har kultur og historie som den primære ressursen, mens det i norsk sammenheng er fokusert på naturressurser og landskapskvaliteter. Turistvegtiltak Statens vegvesen tar ansvaret for: - utsiktsrydding og andre tiltak som skal heve kvaliteten på selve kjøreturen - utsikt - tilrettelagte stoppesteder for foto og rast med høy kvalitet i det visuelle uttrykket - parkering for aktivitet og opplevelser - utvikle korte fotturer (avstikkere til fots) som understøtter strekningsprofilen - presentasjon av kunst med internasjonal kvalitet som særskilt opplevelseselement - profilering og informasjon på internett - informasjonssystem langs vegene (tavler, skilt, skriftlig informasjon) Arbeidet skal skje med forpliktende lokalt engasjement fra andre aktører. Samarbeidet omfatter kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige etater, reiselivsorganisasjoner, bygdelag og private. Fra andre er det forventet innstas i forhold til: - aktiviteter og opplevelser i samsvar med den enkelte turistvegs profil og tema - andre opplevelser med utgangspunkt i natur og kultur - visuelle forbedringer av uteområder og innendørs - tilfredsstillende tilbud av mat og overnatting med god kvalitet - hyggelig vertskap med god kjennskap til området og om Nasjonale turistveger - utnytting av attraksjonen Nasjonal turistveg i informasjon og markedsføring 3

4 Nasjonal turistveg Hardanger Hver enkelt Nasjonal turistveg skal ha sin egen identitet og profil. Strekningens identitet forteller om turistvegens særpreg, mens profilen skal fremheve naturopplevelsen. I tillegg er det for hver strekning definert et tema; en overskrift som skal dekke prioriterte aktiviteter og opplevelser utover naturopplevelsen i et området sett fra turistvegvinkel. Utover dette er det for hver strekning også definert en sekundær målgruppe i tillegg til rundreiseturisten. Nasjonal turistveg Hardanger består av tre strekninger i Hardanger: Rv. 550 Jondal Utne Rv. 13 Tyssedal Kinsarvik Rv. 7 Steinsdalsfossen Halne, med avstikker til Ulvik som særskilt opplevelsespunkt. Identitet/strekningsbeskrivelse: Flere kjøreruter gjennom et tradisjonsrikt reiselivsområde. Fosser og fonn er mektige kulisser, oppsøkt av turister i over hundre år. Naturen har gitt grunnlag for båtbygging, frukt og industri. Profil som skal fremheve naturopplevelsen: Fosser, fjord og fonn. Foss Tema - prioriterte aktiviteter/opplevelser utover naturopplevelsen: Industrihistorie og tradisjoner. RV 550 RV 7 Sekundær målgruppe: Hytte/weekend-turister, cruiseutflukter, gjennomfart og destinasjonsturister. Nasjonal turistveg Hardanger fikk status som turistveg allerede i 1997 og med opprustning vil den få fornyet sin status som Nasjonal turistveg i løpet av RV 13 Fonn Figur 4. De syv Hardanger-kommunene med Nasjonal turistveg Hardanger Fjord 4

5 Overordnet landskapsanalyse Metode Metoden vi vil bruke i denne delen kalles Romlig landskapskartlegging, og er utviklet av Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging, NIJOS. Systemet baserer seg på metoden Visual Management System, som igjen er utviklet av US. Forest Service. Arbeidet er tilpasset norske forhold ved bl.a. landskapsarkitekt Magne Bruun. Metoden skal bidra til bedre påvisning av verneverdier og kvaliteter i landskapet, og da spesielt med tanke på kommunal planlegging. NIJOS har i sin tur videreutviklet systemet, og tatt på seg arbeidet å geografisk dele Norge inn i 45 landskapsregioner og 444 underregioner. Grensene mellom de ulike regionene skal følge variasjonene mellom dominerende landskapskomponenter. I vårt målområde betyr dette at store høydeforskjeller og klare landskapsformer hovedsakelig blir avgjørende for inndelingen. Utsikt over Hardangerfjorden fra Krokavatnet. Sett mot nordøst. Figur 5. Landskapsregioner i Sør-Norge. Grønn: Indre bygder på vestlandet. Landskapsregion 23: Indre bygder på vestlandet NIJOS har altså delt inn landet i 45 landskapsregioner, og Kvam kommune faller innenfor kategori 23, indre bygder på vestlandet. Denne regionen strekker seg fra Rogaland til Nordmøre, og kjennetegnes ved en betydelig nedskåret hovedform, fjordene, og er gjerne omgitt av høye fjell og tinder. Generelt kan man si at dette preget forsterkes i fjordenes indre deler, hvor fjellsidene er på sitt villeste. Løsmassene i regionen fordeler seg som et tynt og usammenhengende belte, og finnes stort sett i forbindelse med morene- og skredavsetninger nederst i dalsidene, eller på hyller og i slakere hellinger. Gunstig klima gjør vegetasjonen frodig der det finnes løsmasser, og da hovedsakelig bevokst med varmekjær løvskog. Plantefelter med granskog oppetter dalsidene er utbredt. Figur 6. Hardangerfjorden, med underregioner 23.3, Samlafjordbygdene og 23.4, Fruktbygdene i Hardanger. Underregion 23.3: Samlafjordbygdene Underregionen innbefatter Kvam på nordsiden og kommunene Ullensvang og Jondal på sørsiden av Hardangerfjorden. Underregionen skiller seg ikke vesentlig fra de øvrige langs fjordløpet (23.2 Oddadalen og 23.4 Fruktbygdene i Hardanger), men kjennetegnes ved særlig stor variasjon i landskapskarakter. I underregionens indre deler finner vi igjen det karakteristiske sterke relieffet som skapes av fjell, fjord og de stupende fjellsidene mellom. Lengre ut i fjordløpet derimot, åpner omgivelsene seg mer opp. Skråningene ned mot fjorden blir slakere, og som i områdene nordvest for Norheimsund går terrenget gjerne over i et mer småkollete landskap. Underregionen omfatter en av de bredere delene av Hardangerfjorden, som er drøye ni kilometer bred ved Norheimsund og snevres inn til to kilometers bredde ved Træene vest for Utne. Her finner man da også grensen mot underregion 23.4, Fruktbygdene i Hardanger, med sine smale fjordløp og bratte fjellsider. Samlafjordbygdene derimot, ligger i et romslig og grandiost dallandskap med Hardangerfjorden som et enormt gulv midt i rommet. Fjordløpet gjennom underregionen er åpent, med nordøstlig hovedretning. Det oppleves som relativt rett, med unntak av tallrike mindre buktninger og landemerket Samlaneset i Jondal i sør. Samlet kan man derfor si at det å ferdes gjennom samlafjordbygdene gir en følelse av tilstedeværelse i det store landskapet, og det brede, rette fjordløpet gir vidt utsyn og et godt inntrykk av Hardangerfjordens dimensjoner og særpreg. Vi vil i det følgende presentere en romlig-visuell analyse for den delen av landskapet som er synlig fra turistvegen. 5

6 Rom og landskapskarakter Når vi beveger oss gjennom et landskap, vil vår evne til å oppfatte ting underveis avgjøres av hastigheten vi har. Reisen på turistvegen foregår med bil, og det vi oppfatter langs vegen, vil dermed være mindre detaljert enn om en hadde gått strekningen til fots. Som bilist har opplevelsen utgangspunkt i vegtraséen. Hvorvidt en opplever å være i et rom, vil for eksempel avhenge av om vegen går dypt nede i en dal eller høyt oppe i en fjellside. På stekningen vår har vi funnet frem til de overordnede rommene i landskapet, og forsøkt å avgrense dem ut fra hva en ser/opplever fra veien. På starten av reisen vestfra langs turistvegen går en fra en fjellstrekning med bratte fjellsider, til å komme ned i en slak U-dal med kulturlandskap i dalbunnen. Her er romvirkningen sterk. På resten av strekningen befinner en seg hovedsakelig i to store fjordrom. De mindre rommene som oppstår langs vegen skyldes at vegen bukter seg og går inn i viker som omgis av fjell. Rommene blir da grunnlaget for det en opplever langs vegen, men det er innholdet i dem som gjør at vi skiller strekningene fra hverandre. Med innhold menes her strekningens karakter, altså særpreget som gjør at et område skiller seg fra et annet. Eksempler på strekningskarakterer vi har observert er tettsteder, kulturlandskap eller områder som er orientert innover i en vik, heller enn mot utsikten over fjorden. Vi har valgt å gjøre en analyse som kombinerer de romlige opplevelsene og områdekarakter, for å dermed avgrense strekninger langs turistvegen. Vi har også foretatt en avgrensning av områder som er synlige fra vegen. Her bør en vise varsomhet i forhold til inngrep som kan endre opplevelseskvaliteten langs vegen. Områder som ikke er synlige fra vegen er vist med lysere farge på alle kartgrunnlag. Tettsted/småhusbebyggelse 0 3km 6

7 Strekningsinndeling Strekningsinndelingen er basert på de romlige opplevelsene og områdekarakterene fra kartet på forrige side. Den sorte linjen markerer den delen av strekningen som tilhører Nasjonal turistveg Hardanger. 0 3km 7

8 Strekning 1: Kvamskogen - Skeie Landskapskomponenter med beskrivelse Hovedform i landskapet Juv hvor fjellet stiger skarpt opp på begge sider. Vegen går på nordøstre side av juvet, og midt langs fjellsiden. Juvet vier seg ut i det en reiser nedover langs fjellet, og en får utsikt til dalbunnen, hvor det er kulturlandskap. Småformer i landskapet Løsmassene i området er i hovedsak forvitringsmateriale, med noen torvavsetninger. Ellers mye bart fjell, som dominerer over løsmassene i forhold til utforming av landskapet. Vann og vanndrag Vann er en lite dominerende landskapskomponent her. Utsikt til noen fosser, men dårlig tilgjengelighet til disse. Vegetasjon Vegetasjonen er frodig der det er muligheter for det, hovedsakelig løvskog. Jordbruksmark Utsikt til kulturlandskap i dalbunnen, ellers ikke grunnlag for dyrkning på selve strekningen. Bosetning og tekniske anlegg Lite bebyggelse, noen få tekniske anlegg. Landskapskarakter Landskapskarakteren er vill og urørt, med steile fjellsider og frodig vegetasjon. Den svingende veien gjør at rommet oppleves som dynamisk, og utsikten endrer seg ofte. Utenom vei er det få spor av menneskelige inngrep. Utsikt fra toppen av Tokagjelet, mot Steinsdalen Utsikt mot Steinsdalen Gamleveien ned Tokagjelet går på utsiden av dagens tunneler 8

9 Strekning 2: Skeie - Norheimsund Landskapskomponenter med beskrivelse Hovedform i landskapet Kollete jordbrukslandskap, der dalen har en vid U-form. Fjellsidene er nokså slake, men blir litt brattere mot slutten av strekningen. Småformer i landskapet Her er det blitt avsatt en del løsmasser, hovedsaklig elveavsetninger i dalbunnen, og forvitringsmateriale i dalsidene. Avsetningene gir landskapet en mer avslipt karakter, og gir godt grunnlag for vegetasjon. Vann og vanndrag En elv renner gjennom dalen, men dominerer ikke visuelt. Steinsdalsfossen er imponerende og er mektig komponent på denne strekningen. Movatnet er et stort vann, nært avsnørt fra fjorden. Dette ligger langs vegen, like ved Norheimsund. Vegetasjon Foruten dyrket mark i dalbunnen, dominerer løvskogen i dalsidene, med noen felter med barskog innimellom. Jordbruksmark Kulturlandskapet dominerer her, med mye dyrket mark. Bosetning og tekniske anlegg En del bebyggelse, hovedsakelig i form av boliger, samt noen gårdsbruk. Lid Jernindustri holder til her, men industribyggene tar liten plass i den vide dalen. Landskapskarakter Dalen er åpen og oppleves oversiktlig. Strekningen er preget av kulturlandskap, og med de avslepne landformene, får den en rolig og harmonisk karakter. Steinsdalsfossen bryter med dette, da den er et mektig og vitalt innslag, og i tillegg er et viktig stoppested for turister. Oversiktsbilde; innkjøring til Steindalsfossen nede til høyre Steinsdalsfossen Innkjøring mot Steinsdalen 9

10 Strekning 3: Norheimsund - Vallandsholmene Landskapskomponenter med beskrivelse Hovedform i landskapet Dalen er også her åpen og vid. Dalveggene som avgrenser rommet er lave og nokså slake langs vegen. Preg av kollelandskap. Småformer i landskapet Løsmasseavsetningene består av forvitringsmateriale, noe som gir hovedformen i landskapet et avrundet preg. Gir også grunnlag for vegetasjon. Vann og vanndrag Hardangerfjorden trer her frem for første gang på reisen. Den oppleves som dominerende og er premissgivende for opplevelsen av landskapet gjennom turistvegen. Vegetasjon Skogen i dalsidene er variert, og veksler mellom løvskog, barskog og blandingsskog. Dessuten finner en blomsterenger mellom bebyggelsen, samt noen innslag av frukttrær. Jordbruksmark Det ligger gårder opp gjennom dalsidene, og i forbindelse med disse er det en del dyrket mark og kulturlandskap. Bosetning og tekniske anlegg Norheimsund er et tettsted, og det er derfor mye eneboliger og næringsbygg her. Dette finner en både oppover dalsidene og som boliger lagt helt inntil veien. Småbåthavn. Landskapskarakter Strekningen oppleves som åpen og oversiktelig, med avrundete former, og innslag av kulturlandskap. Bebyggelsen består hovedsakelig av lave trehus, som passer godt inn i landskapet og gir tettstedet et hyggelig preg. En har vakker utsikt over fjorden, og en strandlinje med holmer, en øy og hager. Småhusbebyggelse utenfor sentrum Norheimsund sentrum Småbåthavn ved Sandvenholmene 10

11 Strekning 4: Vallandsholmene - Børveneset Landskapskomponenter med beskrivelse Hovedform i landskapet Dalen åpner seg veldig her, mens dalveggene fortsatt er slake og kollete. Småformer i landskapet På første halvdel av strekningen er det et tynt lag moreneavsetning, ellers dominerer forvitringsmateriale her også. Vann og vanndrag Fjorden blir nå mye bredere, og veldig dominerende i landskapsrommet. Vegetasjon Vegetasjonen er frodig, og spenner fra løvskog til kulturlandskap, samt hager med variert og rik beplantning. Noen innslag av frukttrær. Jordbruksmark Det drives en del jordbruk opp gjennom dalsidene her også, da moreneavsetingen sørger for godt vekstgrunnlag. Bosetning og tekniske anlegg Langs strekningen ligger små trehus nært opp mot vegen, noe som virker stemningsskapende. Det er også en del boliger og gårdsbruk opp gjennom dalsidene, men ikke tettstedsbebyggelse. Spredte campinganlegg langs vegen, som preger strekningen til en viss grad. Landskapskarakter Strekningen er ikke klart avgrenset romlig, men er avgrenset på grunn av de omliggende stedenes tettstedskarakter. Fra Vallandsholmene åpner dalen seg, og fjorden blir veldig bred. Utsikten til fjellene over fjorden blir en viktig kvalitet ved denne strekningen. Kulturlandskapet samt småhusbebyggelsen som omkranser vegen virker også stemningsskapende. Bolig ved veien, Øystese i bakgrunnen Bolig med frukttrær i hagen Utsikt over fjorden 11

12 Strekning 5: Børveneset - Buaneset Landskapskomponenter med beskrivelse Hovedform i landskapet Veien svinger nå innover i en vik, hvor Øystese ligger. Fjell omgir stedet på sidene som ikke vender ut mot fjorden, og rommet får en slags tversgående dalform. Veien svinger ut av vika og følger deretter fjorden innover, mens den skrår opp langs fjellsiden. Småformer i landskapet På strekningen inn mot Øystese ligger det et tykt morenedekke, mens det innerst i vika er elv- og breelvavsetninger. Strekningen fra Øystese til Laupsa består av forvitringsmateriale. Dalsidene er forholdsvis slake, og der det ligger løsmassedekke får landskapet et kollepreg. Vann og vanndrag Fjorden blir et noe mindre viktig element enn på de omkringliggende strekningene, fordi retningen i rommet går inn i landet. Kystlinjen, med holmer og buktende kystlinje, har stor opplevelsesverdi. Vegetasjon Vegetasjonen er frodig, med gressletter og kulturlandskap mellom bebyggelsen. Etter Øystese sentrum kommer en blant annet til et område der det blir drevet fruktproduksjon. Jordbruksmark Tettstedet er omgitt av kulturlandskap med dyrket mark som hovedsaklig ligger på de flateste områdene. Bosetning og tekniske anlegg Øystese er et tettsted, men også her dominerer småskala trehus. Boliger langs vei og oppover dalsidene, men lite bebyggelse når en har passert Laupsa. Noen steder med utleie/ camping. Landskapskarakter Dette rommet skiller seg litt fra de omliggende ved at kystlinjen svinger inn til siden. Da dalsidene i tillegg omslutter denne vika, blir dette en av stedene med sterkest romvirkning på strekningen. Denne romvirkningen er viktig for landskapskarakteren her. Videre er tettstedet viktig for stedets karakter, samt kulturlandskapet og den buktende kystlinjen. Utsikt innover mot fjellene nord for Øystese Øystese sentrum Der det er plass, er det gjerne også et hus 12

13 Strekning 6: Buaneset - Bjelkaneset Landskapskomponenter med beskrivelse Hovedform i landskapet Veien går ned langs en steil fjellside, og kommer til et område som skrår ned mot fjorden. Rommet åpner seg østover og over fjorden. På denne strekningen er det to viktige landemerker: fjelltoppen Samlen på motsatt side av fjorden, og Kvamsøya, som ligger nært turistvegen. Småformer i landskapet Løsmassene består av forvitringsmateriale, som former terrenget ned mot fjorden. Avsetningene gir godt grunnlag for vegetasjon. Vann og vanndrag Fjorden er bred og blir et viktig element på strekningen. Vegetasjon Hovedsakelig løvskog, som med fordel kan tynnes for å gi bedre utsikt. I forbindelse med bebyggelse er det frukttrær og åpne flater med kulturlandskap. Jordbruksmark Det drives gårdsdrift i området, og det er både beiter og dyrket mark på begge sider av veien langs strekningen. Bosetning og tekniske anlegg Lite bebyggelse på strekningen, men noe gårdsdrift. Mot strekningens slutt er en rasteplass hvor bilturister kan stoppe og beundre utsikten. Landskapskarakter Området ligger mellom to strekninger som begge har en klarere romfølelse. Utsikten over fjorden, og mot de to landemerkene, gjør at strekningen får et særpreg og en egen karakter. Kulturlandskapet og kystlinje er også med og bidrar til opplevelsesverdien. Utsikt mot Kvamsøya Rasteplass med utsikt over fjorden Utsikt mot Samlen og Jondal 13

14 Strekning 7: Bjelkaneset - Bjerke Landskapskomponenter med beskrivelse Hovedform i landskapet En svinger nå inn mot Fyksesundet, og kommer inn i en mye smalere fjordarm. Dette er en U-dal med bratte fjellsider, og disse setter sitt klare preg på landskapsbildet. Småformer i landskapet Løsmassene består av forvitringsmateriale, men det er også noen områder med bart fjell. Godt grunnlag for vegetasjon. Vann og vanndrag Fyksesundet er ved siden av fjellene det viktigste elementet på denne strekningen, men innover sundet kan en også se fosser som kommer nedover fjellsidene. Vegetasjon Vegetasjonen består for det meste av løvskog, med noen felter av barskog. I forbindelse med gårdsdrift er det en del opparbeidet mark. Jordbruksmark Jordbruksmarka ligger i stor grad litt opp i dalsidene, og blir et mindre viktig element på denne strekningen enn på de foregående. Bosetning og tekniske anlegg Noe spredt bebyggelse i fjellsidene i form av gårdsbruk, men også noe boligbebyggelse ned mot fjorden. Via Fyksesundbroen krysser veien sundet og fortsetter langs Hardangerfjorden. Landskapskarakter Fyksesundet er en sidearm av Hardangerfjorden, og en kommer her inn i et rom som er avgrenset av steile fjell på begge sider av sundet. Fjellene som tidligere har vært en del av utsikten, kommer veldig nært, ettersom dalen er ganske smal. Dette er viktig for strekningens karakter. Vegetasjonen gir strekningen et frodig preg. Utsikt mot Fyksesundbroen Broen krysser over et smalt sund Utsikt ut mot fjorden fra Fyksesundbroen 14

15 Strekning 8: Bjerke - Skeianes Landskapskomponenter med beskrivelse Hovedform i landskapet Fjellsiden stiger skarpt opp langs nordsiden av vegen, og lukker for romvirkning der. Mot fjorden er det derimot åpent, og en har også her utsikt mot fjelltoppen Samlen. Småformer i landskapet Løsmassedekket er tynt her, og mot slutten av strekningen består det av skredmateriale. Formene i landskapet følger derfor stort sett berggrunnen. Vann og vanndrag Fjorden er bred langs strekningen, og blir et viktig element i landskapsopplevelsen av området. Veien går nært ned mot strandlinjen. Dette gir bedre tilgjengelighet til fjorden fra turistvegen enn tidligere langs strekningen. Vegetasjon Vegetasjonen som sees fra vegen består for det meste av løvskog, og noen områder med barskog. En del steder hvor det foregår fruktdyrking. Jordbruksmark Ved Steinstø er det noen små områder med jordbruksmark. Bosetning og tekniske anlegg Noe bebyggelse ved Steinstø, ellers for smalt langs siden av veien. Nedlagt fergeleie, med mulighet for næringsvirksomhet. Blåskjellfarm og lakseoppdrett i strandkanten. En rasteplass med mulighet for å komme ned mot vannet. Landskapskarakter Det er stedvis ganske smal og svingete vei, hvor fjellet stiger høyt på siden som vender inn fra fjorden. Det er mange steder liten plass på siden av veien. En har god utsikt over fjorden, og der det er litt bredere langs veien er det fint å stoppe. Steinstø med fruktdyrking, kulturlandskap og det nedlagte fergeleiet gir strekningen en pittoresk karakter. Idyllisk ved Steinstø Blåskjellfarm Flere steder er det svært smalt langs siden av veien 15

16 Strekning 9: Skeianes - Ranaskjer Landskapskomponenter med beskrivelse Hovedform i landskapet Kystlinjen buer seg, men fjellsidene er fortsatt steile. Ved Ytre Ålvik flater landskapet litt ut, før fjellene igjen reiser seg. Landskapet på motsatt side av fjorden blir litt fjernere, fordi en har passert toppen Samlen, og rommet over fjorden åpner seg mer enn tidligere. Småformer i landskapet Noen områder med tynt morenedekke, ellers mye bart fjell og skredavsetninger. Vann og vanndrag Fjorden er også her viktig, men i tillegg økes den visuelle verdien av flere elver/fosser som kommer ned dalsidene. Vegetasjon For det meste løvskog, men også en del opparbeidet mark i nærheten av Ytre Ålvik. Jordbruksmark Jordbruksmarken er konsentrert rundt veien ved Ytre Ålvik. Bosetning og tekniske anlegg Lite bebyggelse, men den som finnes er samlet ved Ytre Ålvik, da det ellers er for steilt til at det er mulig å bygge. Landskapskarakter Landskapet åpner seg mot fjorden, men fjellsidene er steile, og det er lite plass på sidene av veien. Dette gir strekningen et noe utilgjengelig preg, med unntak av Ytre Ålvik, hvor bebyggelsen er samlet. Her blir utsikten det viktigste, både over fjorden og det som er av kulturlandskap her. Omgivelsene oppleves som utilgjengelig fra veien Steile fjellsider Fjordrommet åpner seg og en har god utsikt 16

17 Strekning 10: Ranaskjer - Gråneset Landskapskomponenter med beskrivelse Hovedform i landskapet Fjorden bukter seg inn i en bred vik, som er omgitt av høye og steile fjell. Dette gjør at strekningen rundt vika får en sterk romlig avgrensning. Mot fjorden er det noen flate områder. Småformer i landskapet Løsmassene her består av tynt morenelag og elv- /breelvavsetninger, der det ikke er bart fjell. Løsmassene former landskapet ved at de flater ut landskapet ned mot fjorden. Vann og vanndrag Fjorden er et viktig element også her, selv om en mister noe kontakt med den på grunn av veitraseen og fabrikkbygningene på deler av strekningen. Bjølvefossen er lagt i rør ned mot industrianlegget. Vegetasjon Vegetasjonen består av løvskog, samt hage- og parkbeplantning. Jordbruksmark Det drives i liten grad gårdsdrift her, og det er derfor lite jordbrukslandskap her. Bosetning og tekniske anlegg Tettstedet Indre Ålvik er et industrisamfunn, og stedet er sterkt preget av driftsbygninger tilknyttet Elkems kraftproduksjon. Rørledninger i fjellsidene fører fossekraft til fabrikken. Boligbebyggelsen har en spesiell karakter, og skiller seg ut fra andre hus i kommunen ved at de små trehusene har flate tak og enhetlig stil. Industriarbeidermuseum. Landskapskarakter Karakteren på denne strekningen er formet både fra naturen og menneskers side. De steile fjellene som omgir vika gir området en skarp romlig avgrensing, mens industribyggene og den særpregete arkitekturen gir stedet en historisk og menneskelig dimensjon. Elkems industribygg har en visuell kvalitet Særpreget småhusbebyggelse i Indre Ålvik Utsikt mot indre Ålvik 17

18 Strekning 11: Gråneset - Kjepso Landskapskomponenter med beskrivelse Hovedform i landskapet Dalen og dermed også fjorden smalner inn på denne strekningen, og romlig sett blir omgivelsene trangere. Fjellene er fortsatt steile langs sidene av veien, og i tillegg kommer fjellene som til nå har vært en del av horisonten nært. Småformer i landskapet Løsmassene består av forvitringsmateriale, som gir grunnlag for vegetasjon, men ikke former landskapet selv i stor grad. Kystlinje med holmer og svaberg. Vann og vanndrag Fjorden er også her viktig, selv om den blir smalere enn tidligere på strekningen. Vegetasjon Mye blandingsskog, men også en del områder med ren løv- eller barskog. Noe mer skrinn vegetasjon enn tidligere. Jordbruksmark Lite opparbeidet mark i området, men noen områder langs første del av strekningen hvor det er kulturlandskap. Bosetning og tekniske anlegg Boligbebyggelse hovedsakelig langs første del av strekningen, ved veien og noe opp gjennom dalsidene. Landskapskarakter Landskapet på andre siden av fjorden kommer nærmere enn tidligere, ettersom fjorden blir smalere her. Fjellsidene er steile, veien smal og svingete og det er lite bebyggelse på strekningen. Smal vei og steile fjellsider Fjellene i horisonten kommer nærmere Utsikt bakover på strekningen 18

19 Natur- og kulturattraksjoner Vann 1 Tokagjelet 8 Hardanger Golf, Børve i Øystese 15 Gamlastovo Gardsrestaurant, Steinstø Spesielle kulturlandskap 2 Stensdalsfossen, Norheimsund 9 Riding, Børve Gård, Øystese 16 Steinstø Frukt og Kakebu, Steinstø Skog 3 Galleri Trallala, Norheimsund 10 Kvam Bygdemuseum, Øystese 17 Ålvik industriarbeidermuseum, Ålvik Barmark/landbruk 4 Ingebrigt Vik Museum, Øystese 11 Kulturhuset Kabuso, Øystese Tettsted/småhusbebyggelse 5 Hardanger Fartøyvernsenter, Norheimsund 12 Øystese fruktlager Akvakultur 6 Kvam Bygdemuseum, Vikøy 13 Gullfiskvannet 7 Humlagarden Keramikk, Norheimsund 14 Vetlehagen Keramikk, Øystese 0 3km Andre attraksjoner og aktiviteter som ikke er tatt med på kartet Kulturattraksjoner: Kinck huset, Strandebarm Sandven Hotell, Norheimsund Helleristninger, Norheimsund Brukskunst og handel: Bunadsbua, Øystese Nova, Norheimsund Fotturforslag: Bilvandring, Kvam Fotturer med Kvam Turlag, Norheimsund Fotturer på turstier i hele Kvam Sogestien i Fitjadalen, Øystese Arrangementer: Kvam på en Søndag (mai, september og oktober) Kvam Kunstlags sommerutstilling (mai/juni) Øystesemarknaden Hardingtonar, Norheimsund (juni) Hardanger Båtfestival, Norheimsund Belgtreffen, Øystese (september) Frukt- og siderfestival, Øystese Opplevelsesarrangører: Hardangerfjord Adventure, Norheimsund Fyksesund Fjordruter, Øystese Aktiviteter: Eikedalen Skisenter Furedalen Alpin, Kvamskogen Kvamskogen Skieldorado Myrabakken, Øystese Sjusete Skistadion, Norheimsund Bading i fjorden, Kvam Fiske, Kvam Hardanger Fjordrafting, Norheimsund Hardanger Fjordreiser AS, Steinstø Steinstø Fruktgard, Steinstø Vikingskipet Tyra, Øystese 19

20 Servicetilbud Vann Skog Barmark/landbruk Tettested/småhusbebyggelse Badeplass Hytter, Camping, overnatting i B H i Bensinstasjon Hotell Turistinformasjon Rasteplass Restaurant, spisemuligheter Kai Turister trenger ikke bare aktiviteter. Et velutviklet servicetilbud er også viktig. Overnatting Langs turistvegen gjennom Kvam ligger det flere campingplasser, utleiehytter, hus med romutleie, samt to hoteller. For turistene som kommer med egen båt er det en ny gjestehavn i Norheimsund med alle fasiliteter båtturisten trenger. Pr i dag ser behovet for overnatting langs turistvegen ut til å være dekket, i hvert fall i forhold til antall sengeplasser. Når det gjelder standard på overnattingen savnes det tilbud til dem som ønsker høy standard på overnattingen og de som ønsker å bo så billig som mulig på overnattingssteder tilsvarende vandrehjem. Spisesteder Når det gjelder spisesteder er det ikke så mange å velge mellom, men de stedene som er, tilbyr alt fra pizza og hamburger til god gammeldags hardangerkost. Vi mener et tettere nettverk mellom overnattings- og spisesteder der aktørene reklamerer for hverandre vil kunne øke tilgjengeligheten for turisten. Dette vil medføre at flere turister benytter seg av mulighetene som ligger i Kvam, legger igjen mer penger og blir lenger. 0 3km 20

21 Ressursanalyse Denne ressursanalysen ser på hvilke landskapskvaliteter som finnes langs turistvegen i Kvam og hvordan disse kvalitetene kan tilrettelegges og utvikles. Videre vil vi komme med konkrete forslag på ulike tiltak som kan gjøres på de enkelte strekningene. Analysemetoden er i likhet med landskapsanalysen utviklet av NIJOS. Eksponeringsprofil (grå skravur): det som tiltrekker turistene Opplevelsesprofil (ingen skravur): det som gjør at turistene blir værende Kvam Herad langs Nasjonal turistveg Hardanger Landskapskomponent HOVEDFORM I LANDSKAPET SMÅFORMER I LANDSKAPET Opplevelsesmåte STORFORMET OG ÅPENT FJORDLANDSKAP Se Være Gjøre Lære storskalalandskap steile fjellsider som stuper i fjorden fra trange juv til åpne stordaler Hardangerfjell i bakgrunnen svingete kystlinje og noe kollepreg holmer og svaberg Hardangerfjordens dimensjoner utsikt i fjellveggen langs vannet utilgjengelighet kjøreopplevelse strand opp og ut turer til fots og på sykkel (evt. guidede) utflukter til øyene i fjorden hvordan landskapet har blitt formet geologiske formasjoner forvitringsprosesser i fjell VANN OG VASSDRAG VEGETASJON JORDBRUKSMARK BEBYGGELSE OG TEKNISKE ANLEGG vann som gulv i storskalalandskapet elver, fosser og innsjø frodiggrønn løv- og barvegetasjon blomsterenger og privathager frukthager og snaue beitemarker dyrket mark både i dalbunn og dalsider skaper åpne landskaper holdt i hevd næringsgrunnlag kulturlandskap spredt gårdsbebyggelse tettsteder med konsentrert boligbebyggelse i nærkontakt med veg industriområder med store driftsbygninger blåskjellfarm og lakseoppdrett arkitektur: sveitserstil, industriarkitektur, tradisjonell gårdsbebyggelse dype fjorder, heftige fosser, rolige innsjøer, levende elver frodig beitedyr båtturer, kano, kajakk, fiske vannlek og vannsport selvplukk kraftproduksjon båtbruk og fartøyvern da sjøen var veien fruktdyrking foredling åpent kulturvandring jordbruk før og nå kulturlandskap møte med lokalbefolkning gjestehavn lokale mattradisjoner kulturvandring museer omvisning kulturminner levemåte og ressursbruk før og nå gradsturisme kysthistorie håndverkstradisjoner LANDSKAPSKARAKTER Møte mellom steile fjell og dype fjorder. Det brede, rette fjordløpet gir vidt utsyn og et godt inntrykk av Hardangerfjordens dimensjoner og særpreg. Stor variasjon i landskapskarakter. Frodighet, fruktdyrking og industri. Eksponeringsprofil: Et glimrende utgangspunkt for et spennende opphold i Hardanger. Kvam lever som en av syv Hardangerkommuner i stor grad på merkevaren Hardanger: Frukt og blomstring, sider og bær, vakker vestlandsnatur, dramatisk landskap med dype fjorder og sjarmerende småbygder. I Kvam kan man blant annet oppleve fjord og fjell på nært hold, foss fra baksiden, båtbyggingstradisjoner, kunst og gullfisker. I tillegg markedsføres Kvam med sin nærhet til Bergen og fritidskommune for Bergensregionen med hyttegrender, skianlegg og turterreng. Opplevelsesprofil: Landskapskarakteren avdekker to hovedtyper av ressurser og skjemaet ovenfor to hovedtyper av opplevelse. Naturopplevelsen er egnet for se- og være-opplevelser. Både gjennom bilvinduet og på egne ben ute i naturen. Kvam Herad har hele 85 km veg langs Hardangerfjorden, og vegen gjennom Kvam er en turistattraksjon i seg selv fordi vegen beveger seg gjennom et storslått og variert landskap. Hardangerbondens landskap og levemåte gir muligheter for tilrettelegging med fokus på gjøre- og lære-opplevelser. Enkeltaktører forsøker seg på gårdsturisme og salg av lokale produkter som eplesaft, men dette kan i større grad settes i system og organiseres slik at de ulike aktørene markedsfører hverandre og oppmuntrer andre til å starte opp med lignende prosjekter. Her finnes lett tilgjengelig miljøer som holder på med fruktdyrking og saue/geitehold i nær tilknytning til turistvegen. Man kjører regelrett gjennom frukthagene. Lett tilgjengelig grunnlag for å lære om levemåte og ressursbruk før og nå. I tillegg til tydelige tradisjoner og historie har Kvam moderne tettsteder med nyutvikling; f. eks kunst- og kultursenteret Kabuso. Slik har Kvam også nyere kultur-ressurser, og mulighet for å skape en profil der gammelt og nytt står side om side. Dagens profil er i hovedsak å være fritidskommune for weekend- og hytteturister fra Bergensområder. Dernest ønsker kommunen å satse på baseferie, der turistene skal velge å overnatte i Kvam mens det er resten av Hardanger og regionens attraksjoner som er trekkplaster. I større grad bør Kvam satse på å legge til rette for opphold mer basert på egne ressurser, opplevelser og attraksjoner som får turistene til å bli i kommunen. Kvam bør jobbe med å skape en sterkere identitetsprofil, øke stoltheten for seg selv og ikke bare være en del av Hardanger. 21

22 Utviklingspotensial Ved å ha fått tildelt tittelen som Nasjonal turistveg har allerede Kvam fått sin anerkjennelse for å ha en veg gjennom et vakkert natursceneri i samspill med kultur og historie. Potensialet som ligger i dette landskapet som turistattraksjon er fremmet gjennom Turistvegprosjektet. Statusen er viktig både for kommunen, lokale aktører i reiselivsbransjen og næringslivet ellers i Kvam herad. Det er derfor viktig at turistvegstatusen brukes så godt som mulig og at man ser på hvordan potensialet utnyttes. Kvalitetene i naturen og landskapet ligger der. De er på flere måter tatt i bruk av turistnæringen, og tilbudene er mange om man finner dem. Synliggjøring Dette er et viktig punkt, dog et lite sidesprang i denne oppgaven. Attraksjoner langs eller i tilknytning til vegen, må skiltes bedre. Det er nå klart for å gjennomføre planene om nye og bedre skilt når turistvegen skal gjenåpnes i Skiltingen er uholdbar slik den er i dag. Vi leser om overnattingsmuligheter, aktiviteter og attraksjoner i ulike brosjyrer, men man må i flere tilfeller anstrenge seg for å finne fram når man først er på veien. Denne utbedringen er veldig nødvendig for turistvegen. Synliggjøring Synliggjøring Vegstandard Vegstandarden er en viktig faktor for turistvegen som opplevelsesveg, trafikksikkerhet og fremkommelighet. Vegen i dag er på store deler av strekningen veldig smal og uoversiktlig. Enkelte steder går det bare en bil i bredden med steilt fjell på den ene siden og stupbratt ned i fjorden på den andre. Dette har sin sjarm og verdi i seg selv for noen. Men vegstandarden er kanskje i større grad problematisk. For det første oppleves den som trafikkfarlig, spesielt med tanke på møtende trafikk av større klasse som busser og tungtransport. For turister og andre som er uerfarne med denne type veg kan slik trafikk være en skremmende opplevelse. Av ovennevnte grunn kan man miste en andel bilturister som heller velger alternative ruter. Alt i alt ser vi flere ulemper enn fordeler med en slik vegstandard. Riktignok gjelder ikke dette hele strekningen, siden andre deler av den er av tilfredsstillende bredde og kvalitet. Med de foreliggende tunnelprosjektene vil problemene kanskje løses til en viss grad, spesielt med tanke på tungtrafikk. Får man tungtrafikken bort fra de verste strekningene, kreves det kanskje ikke like stor utbedring på den eksisterende vegen. Men det er unektelig en fordel om man hadde anstrengt seg for å få hele vegstrekningen utvidet til veg med gul midtlinje. Vegstandard Vegstandard 22

23 Tokagjelet Selv om Tokagjelet ikke blir en del av turistvegen, er det verdt å si noe om denne strekningen også. Gamlevegen som for det meste ligger på utsiden av tunnelene kan være en attraktiv tur- og sykkelvei. Det må da tilrettelegges for slik aktivitet ved å ha mulighet til å parkere bilen i begge ender av den aktuelle strekningen. Tokagjelet Tokagjelet Skeie - Norheimsund Steinsdalsfossen er den største attraksjonen langs turistvegen gjennom Kvam. Det er her turistvegen starter om man kommer fra Bergen og en avslutning om man kommer andre vegen. Det er i dag tilrettelagt for å kunne gå bak fossen og videre opp på toppen. Å kunne stå bak fossen er en spesiell opplevelse og denne muligheten burde synes bedre for de som kjører forbi. Når det gjelder kafeen og souvernirbutikken som ligger der trekker disse helhetsinntrykket ned. Det ser slitt og nedlagt ut og bør få en oppussing som får husene til å passe godt inn i dette landskapsbildet. Dette er en av de fire inngangsportene til Hardanger og bør se mer staselig ut enn det gjør der i dag. Movatnet er attraktivt for aktiviteter som padling eller fiske, samt fotturer rundt vannet. Det har en spesielt gunstig plassering tett inntil sentrum, men trenger bedre tilgjengelighet. Informasjon om aktivitetene er som alltid nødvendig. Skeie - Norheimsund Skeie - Norheimsund 23

24 Norheimsund sentrum Norheimsund sentrum har hatt en god utvikling, og har blitt et sentrum med gode kvaliteter. Spesielt gjestekaia og promenaden forbi er blitt veldig bra. Et bygdesenter er et sted hvor det er naturlig å søke informasjon. Det hadde vært en klar fordel om turistinformasjonskontoret hadde utvidet sesongen. Norheimsund sentrum Norheimsund sentrum Børveneset Buaneset Salg av frukt langs veien. Tilrettelegge for bademulighet i sjøen. Kunsthuset KABUSO - nytt og moderne kunsthus som forhåpentligvis trekker turister. En installasjon som innbyggerne i Øystese kan være stolte av. Børveneset - Buaneset Figur 7. Børveneset - Buaneset 24

25 Buaneset Bjelkaneset Vurdere båtforbindelse med øya. Utleie av båter, hovedsaklig for å komme ut til øya hvor det eksempelvis kan være en kultursti, besøksgård eller lignende. På strekningen er det også nødvendig med en del landskapspleie, hovedsaklig i form av hogst og tynning av skogbelte mellom fjorden og vegen. Dette vil bedre utsikten og samtidig oppnå bedre kontakt med fjorden. Buaneset - Bjelkaneset Buaneset - Bjelkaneset Bjelkaneset Bjerke Her bør det også ryddes en del lauvtrær. Utsikten innover Fyksesundet med broen i forgrunnen er et vakkert syn broen i seg selv er en attraksjon som man ikke får ønsket utsikt til når trærne står for tett. Bedre markedsføring for fotturer innover i dette unike landskapsrommet mot Botnen. Gullfiskvannet er veletablert. Hva med en naturlig pir ut i vannet for å komme nærmere fisken? Bjelkaneset - Bjerke Bjelkaneset - Bjerke 25

26 Bjerke Skeianes Kakebu på Steinstø er et godt og visstnok veldig populært tiltak. Kanskje en idé å sette i stand stedet som en mer etablert rasteplass. Kan butikkonseptet utvikles, slik at det blir muligheter for lengre sesong og appellere til flere kunder? Figur 8. Bjerke - Skeianes Indre Ålvik Hva med en rasteplass i forbindelse med industriverket, gjerne i sammenheng med en tursti i dette lille industrisamfunnet. Også gode muligheter til å komme ned til sjøen. Om industrivirksomheten skulle forsvinne fra Ålvik, kunne det være interessant å bruke anleggene som finnes til et fornøyelses- og aktivitetssenter åpent i sommersesongen. Vi ser fantastiske muligheter i rørgata ned fjellsiden hvor det kunne lages en særdeles spektakulær tau- eller rutsjebane, eller kanskje en mer folkelig installasjon som tar deg med opp på toppen for å nyte utsikten. Indre Ålvik Indre Ålvik 26

27 Tunnel mellom Øystese og Norheimsund? Kvam kommune og Vegvesenet har i lengre tid forsøkt å finne en løsning på trafikkproblemene mellom Øystese og Norheimsund. Den nære tilknytningen mellom de to stedene og forhåpentlig økende turisme går etter hvert utover sikkerheten for trafikantene. Per dato går Riksveg 7 mellom Øystese og Norheimsund tvers gjennom tett bebyggelse, og med lengre strekninger uten gang- og sykkelveg eller andre muligheter for trygg fotgjengerferdsel. Vegstykket har lave fartsgrenser, men smal og uoversiktlig utforming gjør at det stadig oppstår farlige situasjoner mellom gående/syklende og kjøretøy av ymse størrelser. Vegstrekningen må utvilsomt utbedres, men hvordan? Slik vi ser det, er det særskilt mange hensyn å ta når en vegstrekning med en slik status skal legges om. Utfordringen ligger i å balansere hensynet til daglig bruk for lokalbefolkningen og vegens profil som turistveg. Førsteprioritet må naturligvis ligge på trafikksikkerhet, og at vegen skal være godt fremkommelig, både for fastboende og for turister. I tillegg har utformingen sterke hensyn å ta i forhold til estetikk og tilgjengelighet til landskapet. Vegens plassering i landskapet er nettopp det som gav strekningen turistvegstatus i utgangspunktet, og en sentral kvalitet ved vegen gjennom Kvam er nettopp det sterke inntrykket den gir både av naturen og av hvordan menneskene lever i den. Det er disse særegenhetene som gir vegen identitet og karakter. Et tredje moment som det også må tas hensyn til, er i hvilken grad inngrep vil vises fra sjøsiden. Så vidt oss bekjent er det fra Statens vegvesens side skissert fire løsningsforslag, som alle baserer seg på en omlegging av traseen gjennom tunnel, og lengre inn i landet i forhold til Børveneset (se figur 9). Mens alternativ 2 og 4 innebærer et søndre tunnelmunning ved Skipadalen, følger alternativ 1 og 3 dagens trasé omtrent til Nes og Hardangerfjord Feriesenter, hvor munningen av en ca 1500 meter lang tunnel er plassert. Til tross for protester fra befolkning, velforening, lokale turistaktører og delvis også Reisemål Hardangerfjord, foreligger det i dag kommunestyrevedtak for etablering av tunnel med sistnevnte munning. Tanken er å beholde dagens vegtrasé som adkomstveg for boliger i området, og styre gjennomfartstrafikken gjennom tunnelen. Vi deler opposisjonens bekymring, og mener dette vedtaket på flere områder går på akkord med de hensyn vi har definert ovenfor: - En av turistvegens mest sjarmerende etapper, med god fjordkontakt, buktende mellom vakker og stedsegen småhusbebyggelse vil bli erstattet med nok en vestlandstunnel. - Søndre tunnelmunning ved Nes (se figur 10): Store høydeforskjeller og inngrepets store utstrekning vil føre med seg enorme skjæringer i terrenget og fyllinger ned mot sjøen. Følgene blir en uopprettelig endring i landskapskarakter, og et sår i landskapet som vil være godt synlig både fra sjøen og fra motsatt side av bukta. - Fylling/anleggelse av mur ifm. søndre tunnelmunning vil stjele store arealer fra det lokale feriesenteret. - Planens utstrekning gjør at vi stiller oss tvilende til hvorvidt prosjektet vil kunne gjennomføres uten å fjerne flere husstander sør for skjæringen. - Økonomi og finansiering. Til nå har turistvegen vært fri for bompengeinnkreving. Hvordan vil dette bli nå? Vårt håp er at engasjementet fra lokalbefolkning, media (og kanskje fylkesmannen?) vil føre fram og få kommunestyret til å ta opp saken til vurdering nok en gang. Et forslag som absolutt burde vurderes, er anleggelse av gang- og sykkelveg langs dagens trasé. Lokale initiativtakere har undersøkt mulighetene for dette, og konkluderer med at gang- og sykkelveg vil kunne oppføres langt rimeligere enn dagens tunnelalternativ. Figur 9. Oversiktskart alternativ 1-4 Figur 10. Detaljtegning søndre tunnelmunning 27

28 Kilder Firgur 1.: Figur 2.: Figur 3.: Figur 4.: Figur 5.: Figur 6.: Figur 7.: Figur 8.: Figur 9.: Geirmund Nes Figur 10.: Geirmund Nes Foto: Bildene tatt av forfatterne, mai 2006 Illustrasjonskart: Kartgrunnlag er satt sammen av kart hentet fra og Øvrige illustrasjoner utført på kartgrunnlaget er laget av forfatterne om ikke annet er oppgitt. Skriftlige kilder: Garnes, Solveig (2004): Nasjonale turistveger også for turisten? Høgskolen i Finnmark: Masteroppgave, reiseliv Günter og Viksjø (2005): Reiseopplevelse langs vei: Trafikantens opplevelse av reisen. UMB: Masteroppgave, landskapsarkitektur Kamfjord, Lykkja og Puschmann (1997): Landskapet og reiselivsproduktet: NIJOS-rapport 4/97. Klingsheim, Silje S. (2006): Reisemål Hardanger Fjords turistbrosjyre Lykkja, Hanne (2004): Landskapet i Maurangerområdet: Romlig landskapsanalyse og evaluering av landskapskvalitetar. Lykkja Landskapsplan. Statens vegvesen, Turistvegkontoret (2006): Prosjektplan for Turistvegprosjektet. Internett: landskapsbilete/05_landskapsanalyse.pdf Takk til: Tron Bach, Geimnurd Nes, Astrid Farestveit Selsvold, Jan Tjosås, Harald Møller, Bjørn Andresen og Hallvard Bjørgum. Muntlige kilder: Astrid Farestveit Selsvold, ordfører i Kvam kommune Jan Tjosås, næringsutvikler i Kvam kommune Harald Møller, reiselivsdirektør i Reisemål Hardangerfjord Bjørn Andresen, prosjektleder Hardanger i Turistvegprosjektet Tron Bach, eier av Sandven Hotel i Norheimsund Geirmund Nes, eier av Hardanger Feriesenter i Norheimsund Hallvard Bjørgum, leder av Norheimsund næringslag 28