Høringssvar fra DKFU og FAUene ved Brandengen, Danvik, Galterud, Gulskogen, Skoger, Strømsø, Rødskog.

Transkript

1 Høringssvar fra DKFU og FAUene ved Brandengen, Danvik, Galterud, Gulskogen, Skoger, Strømsø, Rødskog. Bakgrunn for høringssvaret FAUene på Strømsø har behandlet saken om lokalisering av ny skole i Strømsø inntaksområde gjennom en felles prosess, med behandling i hvert enkelt FAU, samt 3 møter i felles høringsgruppe med 2-3 representanter fra hvert FAU. De FAUene som ikke har deltatt i disse møtene; Rødskog og Fjell, er holdt løpende orientert og det er innhentet synspunkter fra dem underveis. Åskollen har deltatt, men sender egen svar. Valg av lokalisering for ny skole er en svært viktig beslutning for de det angår nå og i framtida. Formålet med en bred vurderingsprosess i FAUene, er et ønske om å diskutere grundig de ulike forslagene til lokalisering av ny skole ut fra de kriteriene vi som foreldre mener er viktige. Gjennom en slik bred diskusjon ønsket vi også å skape tilslutning fra foreldre og brukergrupper om et felles høringssvar og tilråding om lokalisering av ny skole. Det må påpekes at foreldrene også uttaler seg som innbyggere i bydelene. Det ligger i sakens natur at FAUene ved den enkelte skole i utgangspunktet hadde litt ulike vurderinger av hvor den nye skolen bør bygges. Lokale forhold gjør at ulike hensyn ble vektlagt. FAUene som står bak denne høringsuttalelsen mener imidlertid at høringssvaret er representativt for de råd og prioriteringer foreldre vil kunne gi samlet og enkeltvis i bydelene. Generell innstilling fra FAUene...2 Anbefaling...3 Historikk og saksutredning...4 Integrering og skolekretser...4 Marienlyst-alternativet...5 Kunnskapsløftet...5 Bruk av idrettsanlegg...5 Uteareal/skolegård...5 Parkering for bil...6 Parkering for sykkel...6 Støy og forurensning...7 Fysiske og bygningsmessige muligheter...7 Pedagogisk og sosialt læringsmiljø...7 Nærmiljøprinsippet...8 Utvidelsesmuligheter...8 Tegleverkstomta...8 Tomta der Strømsø ungdomsskole ligger i dag...8 Åskollen...9 Lolland...9 Øvrige alternativer...9 Alternativene vurdert i forhold til integrering

2 Generell innstilling fra FAUene FAUene i Strømsø inntaksområde, representert ved høringsgruppen, vil understreke at vi er skuffet over at det ikke har lykkes administrasjonen å lage saksdokumenter som gir et reelt sammenligningsgrunnlag for de ulike lokaliseringsalternativene. Det er i realiteten bare Marienlystalternativet som er utredet. FAUene kan imidlertid ikke støtte det anbefalte alternativet på Marienlyst i sin nåværende form FAUene vil spesielt understreke følgende forhold knyttet til alternativet på Marienlyst Det er fra foreldrenes side uttrykt motstand som spenner fra kvalifisert skepsis, til stor misnøye med en ny ungdomsskole lokalisert på Marienlyst slik det foreslås fra administrasjonens side. Denne negative holdingen er tilnærmet unison fra FAUene på skolene som er direkte berørt. Motstanden er både knyttet til størrelsen på skoleanlegget og den anbefalte praktiske løsningen som er foreslått. Den anbefalte løsningen på Marienlyst er belastet med store trafikale problemer, konflikter i forhold til bruk av idrettsanlegg og konflikter med øvrige friområder. Det legges blant annet opp til å bruke et offentlig torg som uteareal/skolegård for skoleelevene. Alternativets framholdte fortrinn, en ny moderne 8-13 skole, er etter foreldrenes oppfatning overdimensjonert i betydning. Høringsgruppen viser til at i et overordnet pedagogisk perspektiv representerer såkalte programfag i sum 113 timer fordelt over 3 år, eller i snitt 1 time pr. uke. Tilbudet om valg av programfag fra en videregående skole vegg i vegg vil dessuten stort sett kun gjelde elever som velger programfag fra allmennfaglig studieretning. Samarbeid mellom ungdomstrinn og videregående skole i Drammen må etter FAUenes mening, realiseres på andre måter enn gjennom samlokaliseringer. Det er også foreldrenes oppfatning at Marienlyst vanskelig kan oppfattes som en moderne 8-13 skole på grunn av den meget skjeve aldersfordeling skolen vil ha. Et stort videregående trinn som vil utgjøre 2/3 av elevmassen ved skolen, og et i denne sammenhengen lite ungdomstrinn med 1/3 av elevmassen. En ny skole på Marienlyst gir også en mulig overrepresentasjon i skoletilbudet i området Danvik og Gulskogen, når man ser kapasiteten på Gulskogen skole og en ny Marienlyst skole under ett. Øvrige områder i nedslagsfeltet og flertallet av skolens tiltenkte brukerne får tildels lengre skolevei enn i dag. FAUene uttrykker noe skepsis til de beregninger som foreligger av fremtidig behov for skoleplasser på ungdomstrinnet i det aktuelle området. Beregningene som ble gjort våren 2005 viste en økning på 20 elever i 2006, mens det reelt ble 15 færre elever i Strømsø inntaksområde. Noe av skepsisen til behovsanalysen skyldes at den beregnede veksten for 2005 så langt ikke har kunnet framvises. Det er pr. dato kapasitet til å ivareta veksten i antallet elever på ungdomstrinnet i Strømsø inntaksområde de neste 2-3 årene. Dette skyldes at det pr. i dag er ledig kapasitet på Galterud. Høringsgruppen er som følge av dette skeptisk til realitetene i administrasjonens skissering av en 2 trinns løsning med 1. Marienlyst og om noen år: 2 Åskollen, da dette innebærer at veksten må over +300 elever før dette blir praktisk ønskelig. 2

3 Anbefaling Høringsgruppen anbefaler enstemmig: Ny ungdomsskole lokaliseres på Brandengen ved Tegleverkstomten, og Brandengen skole utvides til 1-10 skole. Dette alternativet gir et samlet tilbud for elever fra Brandengen og Åskollen. Tomten gir mulighet for å bygge ut skoleanlegget i takt med økninger i behovet. Dette gir også en god integrering i sonen. Alternativt kan, men ikke med samme grad av enstemmighet og ikke prioritert, følgende anbefales: Utbygging på Åskollen til en 1-10 skole, for å dekke nåværende og fremtidig behov på Åskollen. Bruk av nåværende ledig kapasitet på Galterud. Renovering av eksisterende Strømsø ungdomsskole og utvidelse av skolen med nybygg. Løsningen dekker ønsket om en sentrumsskole med nærhet til idrettsanlegg og øvrige sentrumsnære fasiliteter. Forelagte forslag vil kunne gi en skjermet skolegård fra trafikkstøy. Nybygg på Marienlyst lokalisert i en fornuftig avstand fra det videregående skoleanlegget, og på en slik måte at det nære sosiale miljøet og ungdomstrinnet oppfattes som en ungdomsskole i trygg avstand og adskilt fra skoleanlegget til videregående. Dette vil imøtekomme noen av innsigelsene til den totale størrelsen, skjevheten i aldersfordelingen og bekymringen for det sosiale skolemiljøet, men vil gi de samme praktiske muligheter for en samordningen av undervisningstilbudet på de to skolene. Fra høringsgruppen påpekes det at våre vurderinger er basert på tilgjengelig informasjon og vi anbefales videre at følgende forhold vektlegges spesielt ved avgjørelse i saken. 1. En balansert vurdering av alle faktorer knyttet til pedagogisk tilbud, sosialt skolemiljø hensynet til nærhet i tilbudet for flest mulig elever. 2. Det overordnede hensynet til konsekvensene ved endringer av skolegrenser. Det bør særlig vurderes hvordan dette kan bidra til en en forsterket polarisering av bosetningsmønsteret i et øst/vestkant perspektiv bydelen på Strømsø, samt hvordan det vil virke i et integreringsperspektiv. 3. Skal det komme nye vesentlige momenter så må disse konsekvensutredes og forelegges for høringsinstansene herunder FAUene. 3

4 Historikk og saksutredning Administrasjonen i Drammen kommune forslo i november 2005 å bygge ny skole på Marienlyst i samarbeid med Buskerud fylkeskommune. En såkalt skole. Bystyret vedtok imidlertid i november 2005, at det skulle utredes flere alternativer før det ble avgjort hvor ny ungdomsskole skulle lokaliseres. I februar 2006 forelå det 7 alternativer, hvorav kun ett var utredet. Noe som ble påpekt og understreket av flere FAUer på Strømsø blant annet under møtet som ble holdt for FAUer og politikere i bystyresalen 22.februar. Det ble da understreket at FAUene, for å kunne ta stilling til de ulike alternativene, ønsket en skikkelig utredning av fordeler og ulemper ved det enkelte alternativ. FAUene vil understreke at slike utredninger fortsatt ikke foreligger. I realiteten er bare ett alternativ utredet: Marienlyst. Når det gjelder dette alternativet, er det derfor mulig å komme med en grundig høringsuttalelse når det gjelder fordeler og ulemper. Når det gjelder de øvrige alternativene, er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål. FAUene er svært skuffet over at det i perioden november-05 til mars-06 ikke har lykkes administrasjonen å lage saksdokumenter som gir et reelt sammenligningsgrunnlag for de ulike lokaliseringsalternativene. Vårt inntrykk er at ønsket om å bygge på Marienlyst har vært så sterkt i administrasjonen, at man har valgt å ikke utrede alternativene. Og at man i tillegg har valgt å behandle ulemper påpekt ved Marienlyst, på en overfladisk måte. Integrering og skolekretser FAUene på Strømsø har helt fra november i fjor, bedt om at hele Strømsø inntaksområde sees under ett, når den nye skolen skal lokaliseres. Dette fordi valg av tomt for en ny skole i prinsippet påvirker hele Strømsø. Ved å se hele området under ett, er det for eksempel mulig å ta stilling til integrering som en viktig faktor. Politikere i Drammen understreker i mange andre sammenhenger at det er viktig at Drammen, som en flerkulturell by, blir bedre på integrering. Likevel virker det som både administrasjon og mange politikere insisterer på at lokalisering av skoler ikke har noe med integrering å gjøre. Dette er etter FAUenes mening ikke mulig. Plassering av skoler har betydning for integrering fordi bosetningsmønsteret i byen kombinert med nærmiljøprinsippet og anledning til fritt skolevalg så lenge det er plass på skolen man ønsker seg til, gjør at noen skoler har svært høy andel elever med minoritetsbakgrunn, mens andre skoler har svært lav andel. Plassering av ny skole vil påvirke om denne tendensen forsterkes eller reduseres. 4

5 Marienlyst-alternativet Kunnskapsløftet Administrasjonen vektlegger særlig ett argument når de går inn for å velge Marienlyst: skolereformen kunnskapsløftet. Denne skolereformen handler blant annet om å knytte ungdomstrinnet nærmere til videregående opplæring. Dette begrunnes blant annet slik av departementet i Stortingsmelding. nr : For noen elever er ungdomstrinnet for teoritungt med få muligheter til praktiske aktiviteter. Andre elever møter for få utfordringer og manglende muligheter for fordypning. Dette gir skolen utfordringer med å tilpasse opplæringen til den enkelte og å redusere atferdsproblemer. Etter departementets vurdering vil bedre tilpasset opplæring, mer praktisk innhold og større muligheter for fordypning, være grunnleggende i en fornyelse av ungdomstrinnet. Derfor innføres såkalte programfag til valg på ungdomstrinnet og elevene gis mulighet til å arbeide med fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet. Programfag til valg skal erstatte emnet skolens og elevenes valg i læreplanen og utgjør 113 timer av totalt 2566 timer på ungdomsskolen (4,4 prosent av den totale tiden). Departementet skriver om programfag til valg: Programfagene utvikles med utgangspunkt i læreplanene for fagene innenfor det enkelte utdanningsprogram i videregående opplæring, men med innhold tilpasset elevene på ungdomstrinnet. Tilbudet må gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike utdanningsprogrammene. I tillegg til programfag til valg, åpnes det for at elever i ungdomsskolen skal tilbys mulighet til å ta fag fra videregående opplæring. Det er liten tvil om at en samlokalisering av ungdomsskole og videregående skole på Marienlyst kan legge til rette for samarbeid mellom ungdomstrinn og videregående opplæring. Samtidig vil FAUene understreke at det videregående skoletilbudet på Marienlyst stort sett vil være studieforbedrende det vil si at elever på ungdomstrinnet som ønsker å velge fag fra yrkesfag, ikke vil ha nytte av samlokaliseringen. Dette illustrerer også et annet viktig poeng: nemlig at kunnskapsløftet berører alle ungdomsskoler i Drammen. Økt samarbeid mellom ungdomsskole og videregående skoler vil i de aller fleste tilfeller måtte realiseres uten samlokaliseringer. Og samlokalisering av ungdomstrinn og videregående opplæring er da heller ingen forutsetning for gjennomføring av kunnskapsløftet. FAUene mener derfor at dette heller ikke kan være et avgjørende argument ved lokalisering av ny ungdomsskole. Bruk av idrettsanlegg Videre argumenterer adm. med at Marienlyst-alternativet er gunstig pga kort avstand til idrettsanleggene. En analyse foretatt av Buskerud Fylkeskommune konkluderte med at Drammenshallen og Turnhallen har en kapasitet på ca 200 timer pr. uke, mens et totalt behov for en utvidet videregående skole og ny ungdomsskole er anslått til å være 210 timer pr. uke. FAUene etterlyser en totalgjennomgang av hvem som bruker Drammenshallen, og hvem som har prioritet nå og i årene framover. Hvilke muligheter vil det egentlig være for ungdomsskoleelevene til å bruke anleggene når idrettslag- og klubber (for eksempel DHK), arbeidsplasser(politi og brannvesen) og lignende som trener fast i hallen på dagtid, har fått sine behov dekket? Videre vil vi spørre om bruk av svømmehallen for ungdomstrinnet er praktisk og økonomisk gjennomførbart. Uteareal/skolegård I Rambøll-rapporten om Marienlyst-alternativet heter det: Med utbygging av nye skolebygninger blir uteområdet som i dag er tilgjengelig for elevene redusert. Samtidig planlegges en fordobling av elevtallet. Videre pekes det på at det nye Marienlyst torg (som vi ut fra tegningene forstår at skal anlegges på den nåværende tivoli/sirkus-tomta) er tenkt utformet slik at det også kan brukes til skolegård/uteareal for skolene, samtidig som dette altså skal være offentlig torg. Rambøll skriver 5

6 om dette: Det vil være en utfordring å utforme torget slik at det innbyr til sambruk og framstår som et bytorg og ikke en skolegård. Det må legges vekt på at bruken av området ikke hindrer annen ferdsel gjennom området. Ungdommens bruk av området på dagtid kan fort føre til at andre grupperinger føler utrygghet, og ikke vil benytte området før ved skoledagens slutt. En løsning på dette kan være tilsyn fra skolens ansatte. En annen løsning kan være å faseforskyve friminuttene, slik at ikke ungdomsskole og videregående har friminutt samtidig. I saksframlegget fra administrasjonen, gjengis disse formuleringene uten at det sies noe om hvordan utfordringene knyttet til uteareal er tenkt løst. FAUene vil påpeke at det ved bruk av et offentlig torg som skolegård vil bli umulig å opprettholde skillet mellom skolens utearealer og offentlig område. Skolens personale har heller ikke samme myndighet på et offentlig torg som de har på skolens område. FAUene understreker at spørsmålet om bruk av Marienlyst torg ikke er et problem som kan løses ved å faseforskyve friminuttene for ungdomsskole- og videregående skole. Her dreier det som om et viktig prinsipp, knyttet til at i alle fall de laveste alderstrinnene på ungdomsskolen (elever i alderen 12-15år) skal ha en avgrenset skolegård som uteareale. Skolens totale areal er 30 daa, noe som inkluderer eksisterende skole og planlagt torg, adkomst, parkering mot Danvik og arealet mellom videregående skole og museet. Utearealet for ungdomsskolen er blitt beregnet til 4-6 daa. Utdanningsdirektoratet regner 20m2 pr. elev som ett minimumskrav på uteanlegg. Multiplisert med 500 elever så blir dette 10 daa. FAUene mener det som skisseres i forhold til utearealer på Marienlyst er uakseptabelt. Behandlingen av utearealene er også sterkt motstridene til prinsipper som ble lagt til grunn da Gulskogen skole ble bygget. Den gangen ble det lagt stor vekt på utearealene. Skal Marienlyst-alternativet overhodet være grunnlag for videre vurdering må torget fjernes, gang og sykkelveier må legges rundt skolegården og det må skaffes et tilleggsareal slik at utdanningsdirektoratets anbefalinger blir innfridd. Hvis dette ikke er mulig å få til på Marienlyst, er det rett og slett ikke plass til ungdomsskolen der. Parkering for bil Rambøll-rapporten legger til grunn en kapasitet i videregående skole på 1075 elever, 110 ansatte mens en ungdomsskole skal romme 500 elever og 55 ansatte. I henhold til Drammen kommunes egne parkeringsvedtekter fra 2002 skulle utbyggingen tilsi krav om 300 biloppstillingsplasser. Men Rambøll skriver: Slik vi ser det kan parkeringsvedtektene reduseres vesentlig. Det er gitt signaler på at man ønsker minst mulig biltrafikk inn i området, og at det er svært god kollektivdekning inn i området. Det bør legges opp til at elevene benytter seg av dette tilbudet. De foreslår derfor 115 parkeringsplasser: 75 foran turnhallen og 40 plasser langs Schreinersgate. Rambøll legger da til grunn at disse plassene skal forbeholdes lærere, og at det bør diskuteres om det bør være en offentlig oppgave å skaffe parkeringsplasser til elevene like i nærheten av skolen. Det legges med andre ord opp til at ingen elever skal ha parkeringsplass, og at russebiler for eksempel ikke skal kunne tas med til skolen. FAUene vil spørre hvor realistisk dette er. Strømsø-området har allerede i dag store parkeringsutfordringer, blant annet knyttet til pendlere som kjører inn i området for å ta toget videre. FAUene vil videre påpeke at det også planlegges en stor svømmehall i området som vel også skal benyttes på dagtid? Det er fullt mulig å ønske bort biltrafikk og behov for parkeringsplasser, men all erfaring tilsier at det å drive planlegging med utgangspunkt i slik ønsketenkning, ikke fungerer særskilt bra. I planlegging for parkering i området må all virksomhet sees under ett, og baseres på noe annet enn ønsketenkning. 6

7 Parkering for sykkel Rambøll viser til at parkeringsvedtektene krever ca. 800 sykkeloppstillingsplasser, ved en utbygging som planlagt. Videre påpeker Rambøll at det har vært vanskelig å få konkrete tall for sykkelbruk fra skolene. Likevel slås det fast at sykkel i svært begrenset grad brukes som transportmiddel blant elever og ansatte ved skolene. Rambøll skriver Det kan være at det ikke regnes som kult å sykle fordi det ofte kreves klær som gir beskyttelse mot været og fordi en del av det sosiale livet foregår på skolevegen. Videre at frykt for tyverier og at elever bor langt unna skolen, gjør at de ikke sykler i dag. Samtidig legger Drammen kommune opp til at det skal sykles mer i byen (sykkelveier med mer). På dette løse grunnlaget fastslår Rambøll at det er behov for sykkeloppstillingsplasser. FAUene vil minne om at det vil bli mer enn 1500 elever ved en eventuell ny skole og finner hele parkeringsutredningen nokså løs og usikker. Støy og forurensning Bygningen kan isoleres og støydempes og innemiljøet kan på denne måte bli akseptabelt, mener Rambøll. Men uteområdene vender ut mot Bjørnstjerne Bjørnsonsgate som skal bygges om til firefelts-vei, og disse er ikke skjermet på noen måter. Både støy og forurensning er helt klart en utfordring i området. Fysiske og bygningsmessige muligheter Det tilgjengelige arealet på Marienlyst skaper store problemer for skolens utearealer, for parkeringsmuligheter, og det legger begrensninger på mulighetene for å kunne etablere en skolebygning som gir optimale pedagogiske og sosiale forutsetninger. Pedagogisk og sosialt læringsmiljø FAUene vil påpeke at det pedagogiske læringsmiljøet henger nøye sammen med det sosiale miljøet ved skolen. Dette vil bli en utfordring på en skole som skal romme mer enn 1500 elever innenfor et stort aldersspenn. De yngste elevene vil være 12 år, de eldste 19 år. Dette er samtidig en periode hvor det skjer store endringer i ungdommenes liv en periode hvor de går fra å være barn til ungdom. Vi opplever at det har vært problemer med gjengdannelser ved skoler i området, og ser ikke at dette problemet vil bli noe mindre når så mange elever samles på et lite område. Dessuten mener vi skolens muligheter til å håndtere dette vil bli mindre siden det legges opp til at skolens utearealer og offentlige utearealer skal flyte over i hverandre. Erfaringer med å bygge svært store skoler i USA, viser at det fungerer best dersom det lages flere små enheter i skoleanlegget som gjør at elevene føler tilhørighet og trygget. Dette er også en løsning som er valgt for skolen på Gulskogen. En viktig grunn til at Gulskogen fungerer godt,er nettopp flere mindre skolebygninger, kombinert med flere alternative utearealer. En slik løsning er det imidlertid ikke plass til på Marienlyst. Administrasjonen imøtegår bekymring om mange elever og stor spredning i alder, blant annet ved å vise til ACS International Schools som har tre skoler i London med til sammen 2300 elever fra 60 land, i alderen 2,5 18 år. Det vises til at disse elevenes karakterer er langt over landsgjennomsnittet. FAUene forstår ikke hvilke relevans dette eksempelet, og et par av de andre i administrasjonens framlegg, har for et eventuelt framtidig skoleanlegg på Marienlyst. Skolen i London har utvilsomt et helt annet elevgrunnlag, den er privat med en studieavgift pr.år for trinn (Cobham)på 7,800 det vil si nesten norske kroner og den er i tillegg lokalisert til tre ulike og atskilte skoleanlegg (Cobham, Egham og Hillingdon) som ligger plassert i parklignende friområder. Forskjellen mellom en slik skole og det som planlegges på Marienlyst kunne knapt vært større! Vi vil også påpeke at et land som England har et annet skolesystem enn det norske der elevene velger spesialisering på et tidligere tidspunkt enn her. Og at ingen av skolene som planlegges 7

8 bygget i Oslo er like store som anlegget i Drammen vil bli. Dersom den foreslåtte skolen på Marienlyst skal sammenlignes med andre skoler og skoleanlegg må slike forskjeller også reflekteres og drøftes. En skole i London, lik den som er beskrevet ovenfor, er totalt irrelevant som argument for at Marienlyst er et godt lokaliseringsvalg for ny skole på Strømsø. Nærmiljøprinsippet Marienlyst ligger i utkanten av skolekretsen og gjør at transport av elever øker. Barn fra Brandengen vil bli spredd på flere ungdomsskoler, som en følge at ungdomsskolen ligger i ytterkant av skolesonen, noe som er svært uheldig for Brandengen elevenes overgang til ungdomsskolen og det totale sosiale miljøet ved skolen. Utvidelsesmuligheter Området vil ikke tillate at skolene kan utvides dersom fremtidige behov skulle komme. Dermed må det bygges nye enheter, noe som er fordyrende. Tegleverkstomta Fordelene med å bygge ny skole på Tegleverkstomta (Tegger n) ved Brandengen skole er at støy og luftforurensning ikke vil være et så stort problem her, som det vil være ved en skole i sentrum. Man har plass og rom til å etablere en skolebygning og uteområder som gir gode pedagogiske og sosiale vilkår, og man vil ved valg av dette alternativet ha mulighet til ytterligere utbygging, dersom det etter noen få år skulle bli nødvendig å utvide til mer enn 500 elever på ungdomstrinnet. Brandengen skole vil med en slik lokalisering bli en 1-10 skole, med ca 800 elever. Dette er om lag sammen antall som ved dagens skole på Gulskogen. Her er erfaringene gode. Plassering av ungdomsskolen på Tegger n gjør at barneskole og ungdomsskole vil være atskilt i friminuttene og i undervisningstida, noe som gjør at man kan få positive effekter av samarbeid elever og lærere imellom, uten at det sosiale miljøet behøver å bli stort, uoversiktlig og utrygt. Ulempene ved dette alternativet er først og fremst knyttet til at det legger beslag på et viktig grøntområde. Tegleverkstomta ble regulert til friområde i Vi vil imidlertid påpeke at det bør kunne finnes muligheter til å erstatte dette grøntområdet på en svært god måte andre steder i bydelen, og i umiddelbar nærhet til skoleanleggene. Vi vil anbefale at arealet på Rundtom som er tenkt omregulert til næring og industri i kommunedelplanen, gjøres om til grøntområde. Dette vil også styrke den grønne aksen langs Drammenselven. Adkomst og trafikk kan også være et problem i forhold til Tegleverkstomta. Hvor store disse problemene er vet vi imidlertid lite om, siden alternativet ikke er grundig utredet fra administrasjonenes side. Dersom skolebygningene legges innerst på tomta, vil adkomstmulighetene bli vanskeligere enn de blir dersom skolen plassers ut mot sidegata som går fra nåværende Brandengen skole forbi Tegger n. Denne løsningen muliggjør en langsiktig plan for å bedre integreringen i sonen Galterud, Danvik og Åskollen og kan på sikt gjøre at Galterud skole kan omdisponeres til alternative formål. Tomta der Strømsø ungdomsskole ligger i dag Fordelene med å bygge på tomta der Strømsø skole allerede er lokalisert, er at den nye skolen da blir en ren erstatningsskole for ungdomsskolen som ligger der i dag, og vil romme alle elever fra Brandenga og Åskollen. Videre vil en slik lokalisering plassere skolen nær Drammen v.g. og Strømsø v.g. noe som kan være en fordel for en del av elevene når de skal velge programfag og 8

9 fag fra videregående skole. Videre er det kort vei til idrettsanleggene på Marienlyst. Det må imidlertid påpekes av Drammenshallen ikke brukes av Strømsø ungdomsskole i dag, da skolen ikke ser seg råd til å betale leien som kreves i Drammenshallen. Skoleområdet vil kunne tilføre bydelen åpne byrom. Uteanlegg med grøntområder, ballplasser og trafikksikre skolegårder gir aktivitetsområder også utenom skoletid. Strømsø skole, Strømsø kirke og Gyldenløvesplass vil kunne danne en sammenhengende grønnstruktur i bydelen. Ulempene ved Strømsø er knyttet til støy og luftforurensning, slik det også er tilfellet med Marienlyst-alternativet. Men den nye delen av skolen vil være ut mot Bjørnstjerne Bjørnsonsgate og dermed skjerme utearealene for støy og forurensning fra denne veien. Telthusgata er også en trafikkbelastet gate, men denne kan imidlertid ikke utvides til 4 felt (som er standarden i sentrumsringen). I kommunedelplan er det allerede skissert en alternativ trasé for Telthusgata som går langs motorveibrua, dersom dette er ønskelig. En omlegging av Holmenbrua vil skape et bedre trafikkbilde på Strømsø og bidra til at skolen får et godt nærmiljø. Da dette vil være en ren ungdomsskole, kan vi ikke se at den vil utløse de samme utfordringene knyttet til parkering som på Marienlyst. En annen ulempe er byggestøy i anleggsperioden, samt at en del av skolearealet forutsettes revet. Dette forutsetter at Strømsø ungdomsskole flyttes til en alternativ og midlertidig lokalisering i byggeperioden. En slik midlertidig flytting kan imidlertid også være en fordel, fordi elever og lærere da raskt vil bli flyttet ut av en skole som i dag driver på dispensasjon fra arbeidsmiljøbestemmelsene. Det forutsettes at en alternativ løsning ikke blir like utilfredsstillende som dagens skolebygg. Åskollen Fordelene ved å lokalisere ny skole til Åskollen er at området allerede er regulert til skoleformål og at det er tomtekapasitet. Videre at Glassverket-hallen gjør at ny gymsal ikke er nødvendig å bygge. Åskollen er også et alternativ omtrent fritt for støy og luftforurensningsproblemer. Ulempene er at elevene fra Brandengen ved valgt av dette alternativet, antakelig vil bli delt. Dette vil gi en elevgruppe på Åskollen hvor en lav andel har minoritetsbakgrunn, og tilsvarende antakelig øke andelen med minoritetsbakgrunn på Galterud. Ettersom det er 2 vurderte utbyggingsområder (utvidelse av Knive + område mellom Åskollen og Knive) må ungdomsskolen sees i sammenhengen med utvidelse av barneskole. Lolland Fordelen ved å lokalisere en ny skole til Lollandkrysset, er fraværet av støy og luftforurensingsproblemer og dersom en først velger å bygge skole i området, vil utearealer og eventuelle utbyggingsmuligheter være svært gode. Ulempene er knyttet til at området i dag er regulert til landbruks- natur- og friområde og derfor må omreguleres. Dette kan ta lang tid, fordi det må tas høyde for eventuell klagebehandling hos fylkesmannen. Staten har også varslet en skjerpet holdning til vern av jord og kulturlandskap og at kommunene skal ivareta sitt ansvar innenfor nasjonale mål. Statens landbruksforvaltning er gitt innsigelsesrett for å sikre at dette ivaretas. I tillegg vil nærmiljøprinsippet antakelig medføre at elevene fra Skoger, som i dag går på Galterud, med et slik alternativ lokaliseres til den nye skolen, det samme vil antakelig gjelde en del av Brandengen-elevene. Det vil gi høyere andel med minoritetsbakgrunn på Galterud, og svært få med minoritetsbakgrunn ved den nye skolen. 9

10 Øvrige alternativer Av de alternativene som er foreslått av administrasjonen i Drammen kommune, ser FAUene bort fra å lokalisere ny skole permanent til lokalene der Høgskolen i dag holder til, samt alternativet om å bygge på parkeringsplassen ved Brandengen skole. Førstnevnte ser vi bort ifra fordi dette vil ligge langt unna elevene som skal bruke skolen. Det vil bli store behov for bussing gjennom sentrum. Parkeringsplassen på Brandengen utelukkes fordi dette arealet er svært lite. 10

11 Alternativene vurdert i forhold til integrering FAUene har flere ganger bedt om at det legges vekt på integrering ved plassering av ungdomsskolen. I administrasjonens saksframlegg er dette imidlertid kun nevnt i forhold til ett lokaliseringsalternativ: Lollandkrysset. Det pekes på at dette alternativet vil være negativt fordi elevene fra Skoger da vil ha skolen i Lollandkrysset som sitt alternativ 1, og at Galterud vil miste disse elevene. FAUene vil peke på at Marienlyst er positivt i forhold til integrering, ved at Skoger-elevene da vil fortsette på Galterud. Samtidig er det negativt at elevene fra Brandenga skole vil bli delt, dersom Marienlyst velges. Videre vil vi påpeke at det i administrasjonens saksframlegg åpnes for å bygge en ungdomsskole på Åskollen om få år: Avhengig av elevtallsveksten ser administrasjonen ikke bort fra at det, på et tidspunkt, vil bli behov for å bygge ut Åskollen til en 1-10 skole som neste trinn i å øke elevkapasiteten på ungdomstrinnet, da for at Åskollen skal kunne huse bydelenes egne ungdommer. FAUene vil påpeke at en løsning med ny skole på Marienlyst nå og så 1-10 skole på Åskollen om få år, kan få negative integreringsmessige konsekvenser. Elevene på Brandenga vil antakelig bli delt mellom Åskollen, Galterud og Marienlyst, når de skal starte på ungdomsskolen. I dag går nesten samtlige elever fra Brandenga og alle fra Åskollen til Strømsø ungdomsskole Dersom elevene fra Brandenga skal deles vil dette påvirke elevgrunnlaget på Marienlyst og Åskollen slik at andelen med minoritetsbakgrunn ved disse skolene blir lavere enn den er på Strømsø i dag, mens den antakelig vil bli høyere enn i dag ved Galterud. Dersom man velger lokalisering til Tegleverkstomta vil det ikke på tilsvarende måte gi ulemper for integrering. På Tegleverkstomta vil det være plass til alle elever fra Brandenga og Åskollen, Det vil også være mulig å bygge noe ut, dersom dette skulle bli nødvendig. Strømsø vil heller ikke gi endringer i forhold til integrering i første omgang, da dette blir en ren erstatningsskole for nåværende ungdomsskole på den samme tomta. Her vil det imidlertid ikke være de samme utbyggingsmulighetene som på Tegleverkstomta. 11

12 Høringssvar fra FAU ved Åskollen skole FAU ved Åskollen skole har deltatt på samtlige fellesmøter med de andre FAUene i Strømsø inntaksområde, for å få til et felles høringssvar. Vi er enige i mye av det som står i det felles høringssvaret, men den endelige anbefalingen kan vi ikke gi vår støtte til. Vi har derfor valgt å gi vårt eget svar på hvor vi mener det er best for foreldre og elever på Åskollen å legge en ny ungdomskole. Vår anbefaling i prioritert rekkefølge: 1. Åskollen skole bygges ut til trinn, eller separat trinn v/lolland 2. Rehabilitering av Strømsø ungdomsskole. 3. Tegleverkstomta separat trinn. Ingen andre løsninger er akseptable for FAU på Åskollen skole. At administrasjonen i kommunen er så tydelige på å etablere en storskole på Marienlyst, og at det ikke foreligger en komplett analyse for noen av de andre alternativene er uakseptabelt. Dette indikerer at administrasjonen ikke har sett på andre alternativer like inngående som Marienlyst. Vi håper at politikerne velger å ta hensyn til foreldrenes/velgernes mening i en så viktig sak for en hel bydel. Våre tanker om Marienlyst: Nærmiljø prinsippet. Dagens ungdomskoleelever må ta buss til Strømsø skole. I utgangspunktet ligger også denne skolen utenfor vårt nærmiljø. Ved etablering av skole på Marienlyst, vil dette medføre at elvene blir skysset enda lenger unna. Det at Åskollen er den eneste bydelen i Drammen kommune som IKKE har egen ungdomskole, ser vi også på som et viktig argument. I tillegg er Åskollen skole den barneskolen som ligger lengst unna sin ungdomsskole. Det akter ikke Åskollen som bydel å akseptere. Skolens størrelse. Vi ser ikke på en storskole med positivt syn. Blant annet integreringsmessig er dette ingen fordel. Minoritetene vil søke mot hverandre, og hvordan skal man håndtere dette på en skole med et så stort elevantall? Større fare for gjeng mentalitet. Stort alderssprang. Det er stor forskjell på en 12 åring og en 19 åring, både sosialt og fysisk. Skolegård: Skolen mangler en egen tilfredsstillende skolegård. Det er lagt opp til at skolen skal bruke et offentlig torg som skolegård. Hvilken autoritet har en lærer på et offentlig torg/offentlig eiendom? Utrygt miljø: Foreldre og elever føler det utrygt å skulle være en del av et så stort skolemiljø. Dette med tanke på at de svake kan ha problemer/vanskeligheter med å finne seg til rette. Hvordan skal man klare å fange opp dette? Det er lettere å falle utenfor på en stor skole. Hvem tar ansvar for å skulle ivareta de som føler seg utrygge? Areal pr. elev: Anbefalinger fra administrasjonen tilsier at det skal bygges 1m2 mindre pr. elev på Marienlyst, enn på de andre alternativene. Dette begrunnes med at de skal utnytte stordriftsfordelene ved å ligge vegg i vegg med den videregående skolen. Vi stiller oss uforstående til at administrasjonen har valgt å redusere arealet pr. elev, når den videregående skolen signaliserer at idrettsanleggende er presset til det ytterste allerede. På grunn av toppiddrettslinjen som er under etablering. Støy/forurensing og trafikk: Administrasjonen jobbet i sin tid aktivt for å legge ned St. Hallvard ungdomsskole for å få elvene ut av sentrumskjernen. Et av hovedargumentene den gangen var støy og forurensing. Vi stiller oss derfor uforstående til at de nå kjemper for å få elevene tilbake til sentrum. Hvorfor helomvending nå? 12

13 Parkeringsmuligheter: Ved sammenslåing av SVG/DVG er elevantallet 1300 elever, derav et nytt kompetansesenter for toppidrett som vil kreve ekstremt mye plass. I tillegg kommer ca. 500 ungdomskoleelever, samt bygging av nytt bad. Dette medfører store parkeringsproblemer og mye samlet på et lite område (bebyggelse, biler og befolkning). Derfor ønsker vi ungdomsskole på Åskollen: Nærmiljøprinsippet: I henhold til nærmiljøprinsippet, vil ny ungdomsskole på Åskollen være det beste alternativet for oss. Skolens størrelse: Elevantallet vil være mer i takt med anbefalingen i henhold til Opplæringslovens 9-5 ( Til vanlig bør det ikke bygges grunnskoler med mer enn 450 elever ), og vil dekke dette på en bedre måte enn Marienlyst alternativet. Skole v/lolland fyller derimot kravet fullt ut. Alderssprang: Aldersspranget på en skole er mindre fysisk og sosialt enn på en skole. Vi henviser til gode resultater fra Gulskogen skole. Skolegård: Trygt uteområde, større tilrettelegging for uteaktiviteter, landlige omgivelser. Skolevei: Skoleveien brukes i dag av skolens elever på en trygg og forsvarlig måte. Trygt miljø: På en mindre skole blir tryggheten ivaretatt på en bedre måte, også for de svake det er lettere å fange opp elever som faller utenfor. Tryggheten ivaretas ved inspeksjon i friminuttene. Støy/forurensing og trafikk: Da området ligger landlig til, vil det være så å si fritt for støyog forurensingsproblemer. Parkering: Da dette er en ungdomskole, vil ikke parkering fra elevene medføre ekstra belastning. Åskollen er en bydel i vekst, og med tanke på utbygging på Knive, vil behovet for egen skole øke i takt med dette. Pr. i dag er Åskollen skole den eneste bydel i Drammen kommune som ikke har egen ungdomskole. Området er allerede regulert for skoleformål, og tomtekapasiteten er absolutt til stede KONKLUSJON FAU på Åskollen skole ønsker ungdomskole v/lolland eller trinn på Åskollen. Det er full enighet om at Marienlyst alternativet er det dårligste alternativet for vår bydel. Vi har lenge ønsket oss en ungdomskole som bør ligge mer sentralt i vår skolekrets. Marienlyst alternativet vil føre til en enda dårligere plassering enn vi faktisk har i dag. Videre vil en så stor skole på et så lite område være svært uheldig mener vi. Andre alternativer, se overnevnte prioritering, vil være svært mye bedre enn Marienlyst. Vi forventer at en så stor bydel med så mange velgere vil bli hørt hos politikerne. Drammen, 23.april 2006 FAU Åskollen skole v/therese Thorbjørnsen 13

14 Danvik skoles FAU går inn for Teglverkstomta. Vedlagt følger FAUs begrunnelse: HØRINGSSVAR NY UNGDOMSSKOLE PÅ STRØMSØ Vi vil med dette informere om at FAU på Danvik skole slutter seg til fellesbrevet som er forfattet av alle skolene på Strømsø. Vi vil gjerne presisere at en ungdomsskole beliggende på Marienlyst er et ønske for elever på Danvik, men konsekvensanalysen belyser for mange uheldige sider til at vi kan gå god for løsningen. Dessuten har vi forsøkt å tenke Strømsø som helhet når vi har vurdert alternativene. Vi vil også presisere vår skepsis til selve høringen. Det foreligger kun konsekvensanalyse for Marienlyst. Argumentene for løsningen med storskole virker søkte og lite relevante for våre forhold. At de andre alternativene ikke er utredet på samme vis, gjør at vi opplever høringen som lite seriøs. Foreldre på hele Strømsø har brukt svært mange timer på denne saken, og da er det trist at ikke vi har mulighet for å svare skikkelig på høringen. Uten konsekvensanlalyse er det vanskelig å finne ulempene ved andre alternativer. Dermed er det meget uheldig for Marienlyst at kun dette alternativet er utredet, noe som kanskje ikke helt var intensjonen. Med vennlig hilsen FAU, Danvik skole v/lise Wollberg Vestli (leder) Elin Henninen Larsen (nestleder) 14

15 FAU ved Galterud stiller seg bak felles høringsvar avgitt samlet fra Drammen Kom. foreldreutvalg og FAUene ved Brandengen, Danvik, Galterud, Gulskogen, Skoger, Strømsø og Rødskog, og viser til den samlede konklusjon og begrunnelse avgitt i dette høringsvaret som sitt svar på høringen. Leif H. Auke FAU Leder Galterud ungdomskole. 15

16 Høringssvar - ny ungdomsskole på Strømsø Tittel på høringssak Navn Adresse E-post Lokalisering av ny ungdomskole Strømsø Gitte Windel Ellefsen Øvre EIkervei 32 A gitte@kid.no Forening/organis FAU Gulskogen skole asjon Kommentar: Gulskogen skoles FAU stiller seg bak høringssvaret som blir levert på vegne av FAUene i Strømsø inntaksområde og DKFU. 16

17 HØRINGSUTTALELSE VDR. LOKALISERING AV NY UNGDOMSSKOLE I STRØMSØ INNTAKSOMRÅDE. FRA ELEVRÅDET ( TRINN) VED BRANDENGEN SKOLE. Prosess: Alle trinn har, trinnvis, fått orientering om de ulike plasseringsalternativene. Alternativene er presentert av kontaktlærer for elevråd ved bruk av power-point presentasjon. Etter presentasjonen fikk elevene mulighet til å stille spørsmål. Power-point presentasjoner er mailet over til kontaktlærere. De enkelte gruppene har drøftet de ulike alternativene og utarbeidet et skriftlig dokument. Elevrådsrepresentantene fra de ulike gruppene har i et elevrådsmøte lagt frem gruppenes dokument/ uttalelse. (En gruppe ikke representert). Alle uttalelser er sammenfattet av kontaktlærer for elevrådet. Samlet uttalelse m. konklusjon: Tegleverkstomta Positivt: Negativt: Antall elever med første valg: - stor uteplass rundt skolebygningen -kort vei -lite trafikk ved skolen -ligger sentralt - støy fra tog og motorvei - må krysse over Rundtom og hovedvei -ødelegger friområde/ akebakken og til dels fotballbanen -nabotillatelse -myrområde -forstyrrende for barneparken -midt i boligområde -lite sted for en ungdomsskole 0 Parkeringsplassen ved Brandengen skole -blir ikke lengre å gå enn det er nå -hus må rives -ny parkeringsplass for 0 17

18 Strømsø skole Åskollen skole Lollandkrysset -bruker et område som allerede er skole -kort vei for noen, passe vei for mange -at den ligger sentralt -at det blir ny gymsal -noen syns det er positivt for de som bor på Åskollen og i nærheten, de skal ikke reise til byen -nærhet til friområde -lite støy og forurensing -koselig og rolig område -ligger nært -en bra skole -nær Kiwi -nær bussen -flott uteområde -Glassverkhallen -miniramp (skateboard) -lite støy og forurensing -flott uteområde -de fleste får buss skolen må lages -for nære barneskolen -farlig veikryss -støy og forurensning -for liten plass -forurensing og støy -koster mange penger å pusse opp gammel skole -ødelegger fotballbanen -farlig trafikk -liten uteplass -støy av brannbiler -liker ikke strøket -skolen er omringet av veier -kan bli mye støy under byggingen -baller fyker ut i trafikken og kirkegården -dårlig vei fra byen til skolen -noen synes det er dumt at de ikke skal flytte seg til en annen skole hvis de har gått på barneskolen på Åskollen -større press på friområdet -lang vei med buss, og noen må kanskje betale -for mange barn på ett sted, er ikke bra for de minste -de minste barna kan bli negativt påvirket -ligger på landet -lite ting å gjøre der -usikkerhet om hvem som får plass der -lang vei for mange -enda lenger med buss -alle må med buss, nesten -ødelegger naturen -lukt fra søppeldynga Høyskolesenteret/ Børresen -sykehus rett ved siden av når skader oppstår -ligger i by`n -at mesteparten av -for langt unna -støy fra biltrafikk -alle må med buss -støy av ambulanser 0 18

19 Marienlyst elevene får gratis buss til skolen -stort friområde -nærhet til ulike idrettstilbud, blant annet svømming, fotball, skøyter -grei skolevei for mange -ved siden av videregående, mulighet for samarbeide -trenger ikke rive bolighus -undergang fra buss og bygate -nær Drammen museum -nær Kiwi -nær bussen -stor plass -området er kjent -kort vei til Haukås -nære byen -lett å komme til sentrum, Union scene og biblioteket -skjermet område og lite trafikk -mange å bli kjent med -ikke fint bygg -må dele med Børresen -for liten plass -stort press på området rundt bussholdeplassene -belastning på idrettanleggene -mange vandrer i byen i fritimer og etter skoletid -kort vei til videregående, kan føre til at de blir litt frekke -mange fulle busser -mye støy -for mange elever på et sted -slåssing mellom skolene 140 Konklusjon: Elever på trinn ved Brandengen skole ønsker ny ungdomsskole plassert på Marienlyst. Brandengen skole 20. april 2006 Marlene Østergaard Bakken Kontaktlærer for elevråd 19

20 HØRINGSUTTALELSE FRA ELEVRÅDET PÅ STRØMSØ UNGDOMSSKOLE OM BELIGGENHET FOR NY UNGDOMSSKOLE I STRØMSØ INNTAKSOMRÅDE Elevrådet ved Strømsø ungdomsskole har behandlet sak om høring om hvor ny ungdomsskole på Strømsø siden skal ligge. Alle 18 basisgrupper på skolen har behandlet saken og har begrunnet sitt valg. 17 av 18 basisgrupper har valgt Marienlyst som ønsket sted for skolen En basisgruppe ønsket å bygge ut Strømsø skole. Elevene ved Strømsø skole har lagt til grunn disse punktene for sitt valg: Nærhet til sentrum i forhold til gratisprinsippet i skolen. Nærhet til andre tilbud som bibliotek og andre kulturtilbud. Nærhet til videregående skole i forhold ny læreplan og programfag til valg samt 2.fremmedspråk. Ønske om å beholde elever fra samme geografiske område som i dag, sammen. Elever fra Brandengen skole ønsker ikke å få Galterud skole som sin nærmiljø skole. Elevene synes at det er for stor aldersspredning i elevgruppa på en skole. Skolevei for elever som skal inn til sentrum. Emilie Hilsen Vetle Knutsen-Øy Lars Cramer Elevrådsleder Styremedlem Styremedlem Kristine Martinsen Lise Lotte Lolland Kristian Eie Styremedlem Styremedlem Styremedlem 20

21 Elevrådet ved Danvik skole ønsker en utbygging på Marienlyst. Vedlagt følger elevrådets begrunnelse: Danvik skole Ny skole på Strømsø. Elevrådet på Danvik har behandlet saken etter orientering i klassene. Flertallet i og 7. klasse gikk inn for Marienlystalternativet. Elevene kom med disse begrunnelsene: Marienlyst er nærområdet vårt. Kort vei for mange. Sentralt kort vei til busser. Gode muligheter til samarbeid mellom ungdomsskole og videregående. God tilknytning til eksisterende idrettsanlegg og fremtidig badeanlegg. Muligheter for bruk av Museet, Kunstnernes hus med mer. Trygge eksisterende skoleveier. Andre alternativer: Strømsø skole. Brukbart alternativ, men mye ombygging og tett trafikk. Vanskelig skolevei. Bragernessiden. Høyskoletomta. Synes for langt vekk. Unaturlig å tenke på tvers av elva. Lollandkrysset. Langt vekk, mye bussing. Åskollen. Flott sted, god tomt. Mye bussing og lang avstand. Fungerer ikike som nærmiljø for vårt område. For elevrådet på Danvik Alvilde Been 21

22 Høring angående ny ungdomsskole i Strømsø region Mandag 20. mars klokka Tilstede representanter fra alle trinn. Alternativ 1: skole på Tegleverkstomta. Vi ønsker helst ikke skole her. Dette fordi hvis vi skal busses, kan vi likegodt dra til Marienlyst. Dessuten er det litt skummelt med barne- og ungdomsskole sammen. Alternativ 2: skole på Åskollen. Vi ønsker ikke å gjøre vår skole til barne- og ungdomsskole. Vi har det så bra her som det er, og vil ikke at våre uteområder skal brukes til skolebygg og parkeringsplasser. Vi er redd for at hvis det blir utbygging, mister vi de fine uteområdene våre, som skogen, fotballbaner++. Dette mener vi er viktig å ta vare på for trivselen til elevene i skolehverdagen. Hvis det allikevel blir skole her, håper vi at dette blir tatt hensyn til. Alternativ 3: skole ved Lolland krysset. Dette er et bra alternativ syns vi. Dette fordi det kommer mange barn fra de nye husene på Knive. Da trenger vi ikke å reise så langt, og kan være i nærområdet. Vi får en ungdomsskole i nærheten, samtidig som vi må bytte skole. Dette er viktig for de største elevene. De ønsker en avveklsing, og ønsker ikke å fortsette på samme skole i hele skoleløpet. Alternativ 4: skole på eksisterende Strømsø skole. Dette ønsker vi ikke! Fordi skolen er så nedslitt, og fordi den ligger dumt til med mye trafikk rundt. Det blir mye forurensing av trafikken, umulig å lufte i klasserommene. Dessuten er det mange myter og ryter som er knyttet til skolen, som vi kanskje kan bli kvitt ved å flytte skolen til et nytt sted. Alternativ 5: skole ved Høgskolesenteret / Børresen. Dette øsnker vi ikke! Det er "feil" side av elven for oss, altfor langt å reise. Da mister vi tilknytningen til vårt miljø som er på Strømsø siden. Det virker unaturlig å reise så langt allerede på ungdomsskolen. Alternativ 6: skole på Marienlyst. Dette er et alternativ som de store elevene syntes hørtes spennende ut. De små er litt mer i tvil. Fordelen er at elevene må busse, og at selve buss turen i seg selv er en viktig hendelse. Dessuten vil tilgangen på bibliotek++ være bedre når skolen ligger i nærheten av en vidrergående skole. Ulempene er blant annet at det blir en stor skole. det er skremmende med "voksne" elever, russetid++. redd for at det fort kan bli kaos med så mange elever på et sted i forhold til busser og lignende. 22

23 Konklusjonen er at vi setter opp alternativene i denne prioriterte rekkefølgen. Dette på bakgrunn av uttallelser fra trinnene, og ønsker om å ha en ungdomsskole som ivaretar nærmiljøet. Dessuten vil de fleste elevene ha en ungdomsskole, ikke en skole: 1. alternativ 3, Lollankrysset. 2. Alternativ 6, Marienlyst. 3. Alternativ 2, skole på Åskollen. 4. Alternativ 1, skole på Tegleverkstomta. 5. Alternativ 4, eksisterende Strømsø skole. 6. Alternativ 5, Høgskolesenteret / Børresen. Vennlig hilsen elevrådet ved Åskollen skole 23

24 Høringssvar - ny ungdomsskole på Strømsø Tittel på høringssak Uttalelse på vegne av elevene ved Drammen vgs Navn Arnstein Hardang Adresse Auensvei 12 E-post arnstha@hotmail.com Forening/organis Drammen vgs asjon Kommentar: Vi i elevrådet på Drammen vgs. har uken etter påske hatt en høringsrunde på forslaget om en ny ungdomsskole på Marienlyst. Vi har fått et klart signal fra elevene på skolen om at de ikke ønsker en ungdomsskole her på Marienlyst. Det er mange argumenter for at en ny ungdomsskole ikke bør ligge så nær en videregående skole. Strømsø ungdomsskole og Strømsø videregående skole ligger nokså nær hverandre, noe som ser ut til å fungere. Men disse har en vei som skiller dem fra hverandre i tillegg til at det er en avstand på 100 meter i mellom dem. De har på ingen måter de samme friarealene og bruker heller ikke de samme fasilitetene i pauser. Slik vil det ikke bli hvis planene om en ungdomsskole her på Marienlyst blir iverksatt. Vi vil bruke de samme fasilitetene, de samme utearealene og sist, men ikke minst vi vil begge få en mye mindre skolegård enn hva som hadde vært tilfelle ved bygging et annet sted. Slik skolesystemet i Norge er i dag, bytter man skole mellom ungdomsskole og videregående skole. Dette mener vi er sunt bytte for elevene. Elever trenger forandring, og dette er med på å bidra til at elever ikke blir så fort lei skolen. Skal man gå på den samme skolen i 6 år, er sannsynligheten for å bli lei mye større. Miljøskifte, som innebærer nye lærere, elever, bygning/sted, osv. er noe elever trenger. Vi mener at elever skal få oppleve en skolehverdag som passer deres alder 24

25 og interesser best. En 13åring skal ikke trenge å tilpasse seg en 19årings skolehverdag og motsatt. På en videregående skole arbeides det mye mer seriøst. Vi frykter at noe av den roen og seriøsiteten som er på en videregående skole vil bli noe forstyrret ved å ha en ungdomsskole så nærme (presiserer igjen at vi synes at Strømsø ungdomsskole og Strømsø videregående er usammenlignbart med skolene her på Marienlyst). 25

26 Ny ungdomsskole på Stømsø - høringsuttalelse fra Drammen ungdomsråd Drammen ungdomsråd tok opp plassering av ny ungdomsskole til vurdering 6.april Etter en debatt hadde rådet avtemming med følgende resultat: Plassering av ny ungdomsskole på "Teggern" fikk 10 stemmer, plassering av ny ungdomsskole på Marienlyst fikk 6 stemmer. Flertallet i Drammen Ungdomsråd går inn for ny ungdomsskole på "Teggern". Representanter fra ungdomsrådet pekte i debatten rundt samlokalisering på Marienlyst på at ungdomsskoleelevene kan bli utsatt for sterkt press når det gjelder sex og rus fra eldre elever ved videregående skole. Ungdom skal finne sin identitet i denne perioden det er en kritisk fase. Det ble klart uttrykt at det er forskjellige "regler" for ungdomsskole og videregående skole, men at de eldstes rett gjelder, de eldste har makta. Følgende argumentasjon ble fremmet rundt "Teggern" : "Teggern" ligger sentralt, området ligger nærmere de som skal gå der enn Marienlyst og Strømsø, det er mye natur i området, men skolen kunne vært enda nærmere brukerne. Marienlystområdet ble vurdert som sentralt, noen mente at det var en fordel med alt på et sted, og at det var fint med en helt ny skole, men etterlyste parkeringsplasser og var ellers bekymret for kapasiteten til Drammenhallen. Strømsø skole ble vurdert som sentral og at det var positivt at det ble et skille mellom ungdomsskole og videregående skole. Ragne Buer sekretær 26

27 John Helland Verneombud, Strømsø skole UTTALELSE FRA LÆRERNE VED STRØMSØ SKOLE VEDR. LOKALISERINGSALTERNATIVER FOR NY SKOLE Lærerpersonalet ved skolen har drøftet saken, og det ble gitt slikt stemmetall for de ulike alternativene: Åskollen Bygging ved eksisterende skole 2 Lollandkrysset 1 Strømsø skole Rehabilitering og utbygging 2 Marienlyst 17 De øvrige alternativene fikk ingen stemmer. Strømsø skole, 24 april 2006 Med vennlig hilsen John Helland 27

28 Klubben på Danvik skole går inn for Marienlystalternativet. Vedlagt følger Utdanningsforbundets uttalelse som er i tråd med Klubben på Danvik: HØRING - LOKALISERING AV NY SKOLE PÅ UNGDOMSTRINNET Skolebehovsanalysen viser at det er behov for langt flere nye elevplasser enn de ca.190 plassene som fanges opp i den framlagte saken. Utdanningsforbundet mener det er viktig at utfordringen i forhold til å framskaffe nok elevplasser innarbeides i neste Økonomiplan. Denne saken skal bare avklare hvor ny skole, som er budsjettert i Økonomiplanen , bør lokaliseres. På denne bakgrunn har Utdanningsforbundet vurdert de 7 alternativene for lokalisering som er framlagt i høringen. Strømsø skole er ikke godkjent etter "Forskrift om miljørettet helsevern" og bygningens fysiske rammer gjør moderne skolevirksomhet vanskelig. Det er av avgjørende betydning at elever og ansatte snarest mulig får gode arbeidsforhold. Derfor bør en i denne omgang velge et av de alternativene som kan stå ferdig til skolestart Åskollen og Brandengen er begge barneskoler med nærmere 400 elever. Utdanningsforbundet mener disse skolene blir uforsvarlig store ved å utvide de til 1 10 skoler med så mye som 500 nye elevplasser på ungdomstrinnet. Nærmere 900 elever på en skole er langt over det Opplæringsloven anbefaler. (Opplæringsloven 9-5: Til vanlig bør det ikke bygges grunnskoler med mer enn 450 elever. ) Skolebehovsanalysen viser en forventet elevtallsvekst både på Strømsø og Bragernes. Utdanningsforbundet kan da ikke se at det er noen god løsning å flytte den utfordringen en har med elevplasser på ungdomstrinnet i Strømsø inntaksområde over til Bragernes. En ny skole der Strømsø skole ligger i dag kan være et alternativ, men siden 2 av bygningene er verneverdige vil dette muligens føre til at en ikke får lokaler som fullt ut tilfredsstiller dagens behov for fleksible undervisningsarealer som gir god mulighet til å fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter i tråd med Kunnskapsløftet. Denne løsningen vil også føre til flere elever på et mindre uteareal enn det som er tilfelle i dag. Utfordringene i forhold til luft og støy må også kunne løses på en tilfredsstillende måte dersom dette alternativet skal kunne velges. En annen utfordring som må løses ved å velge dette alternativet er at skolen ikke kan drives i sine nåværende lokaler i bygge-/ rehabiliteringsperioden. En ny ungdomsskole på Marienlyst kan også være et alternativ. Et helt nytt skolebygg vil bedre kunne sikre at dagens (og framtidens) behov for fleksible løsninger med et godt fysisk arbeidsmiljø for både elever og ansatte, ivaretas. I Kunnskapsløftet legges det opp til å knytte ungdomstrinn og videregående skole nærmere sammen uavhengig av fysisk avstand mellom skoleslagene. Dette er dermed en utfordring for alle ungdomsog videregående skoler. Ved å velge Marienlyst som alternativ, vil det ved den nye ungdomsskolen lettere kunne legges til rette for et slikt samarbeid i forhold til de studieforberedende utdanningsprogrammene som tilbys ved den videregående skolen på samme sted. Selv om en ny ungdomsskole på Marienlyst ikke i vesentlig grad overstiger den anbefalte størrelsen i Opplæringsloven, vil det totalt bli svært mange elever samlet på Marienlystområdet. Det vil bli en svært viktig oppgave for de to skolene i samarbeid å sørge for at det utvikles et trygt og godt skolemiljø. 28

29 Utfordringene i forhold til luft, støy og uteareal må også kunne løses på en tilfredsstillende måte hvis dette alternativet skal velges. Utdanningsforbundet mener det må legges avgjørende vekt på at det alternativet som velges tilfredsstiller dagens og framtidens behov for fleksible og gode undervisningsarealer, møterom og arbeidsplasser for lærerne. Alternativet må gi et godt arbeidsmiljø for både elever og ansatte. Etter en samlet vurdering mener Utdanningsforbundet at det beste vil være å legge en ny ungdomsskole til Marienlystområdet. For Utdanningsforbundet, Marit Ustad 29

30 BUSKERUD IDRETTSKRETS Drammen, 11. mai 2006 Buskerud idrettskrets har en klar interesse i å sikre nok hall/salkapasitet på Marienlystområdet siden vi gjennom et partnerskap med to vgs. utvikler et nytt idrettstilbud i vgs fra høsten 2006 innen idrettsfag. Vi har derfor studert rapporten for haller og utendørsareal som utbyggingssaken bygger på. Rapporten sier at kroppsøving/idrettskapasiteten er 280 timer samlet sett mens behovet er 297 (et annet sted i rapport står det 309) timer kr. øving pr. i dag når idrettslinja når et toppnivå i 2008/2009. Rapporten viser til at kapasiteten er 280 t. Her legger man opp til 100 % utnyttelse av arealene, altså at det ikke finnes huller til annen aktivitet. Annen aktivitet har de siste har årene bl.a. vært: Lærerut/førskoleutdanning i regi av HIT gjennomført noe i Turnhallen. SFO Danvik/Danvik skole noe på dagtid i Drammenshallen i regi av storbyprosjektet. Sporadisk trening på dagtid av DHK - samt hyppige landslagssamlinger håndball. Hvordan ser "annen aktivitet" ut i framtida? Lærerutdanningen i regi av HIT opplever vi som svært ønsket i Drammen og beveger seg nå over i en fase hvor det iverksettes årsenhet idrett fra 2006 i samarbeid med Buskerud idrettskrets. Dette utløser et samlet behov for ca 10 uketimer inne i regi av HIT som bør være i rimelig nærhet av HIBU. Idrettens storbyarbeid er nede i en bølgedal, men det samlede fokuset på daglig fysisk aktivitet i samfunnet gjør at det er lite framsynt å dimensjonere hallkapasitet uten å påregne økning av behov for innendørs aktivitetsflater. Her bør hele Drammenshallen frigis i midttimen hver dag samt legge inn en margin på 1 t kr.øving til pr. dag for alle på U-skolen. Dette vil samles utgjøre behov for 38 timer Vi vet at DHK ønsker å få plass til trening på dagtid som ledd i profesjonalisering. Da må det finnes rom for dette. Det vil være svært inspirerende for unge talenter å kunne trene samtidig med eliteutøvere. Behov for 6 timer. Altså en forventet økning på 54 timer som permanent ordning. Samlet sett er det realistisk i et 3 års perspektiv å se et behov for 351 timer i hall. Noe av dette vil kunne skyves over i svømmehall, men ikke mer enn en 1/3 del av dagens timer for å dekke læreplan i kroppsøving i vgs og u- skole og vil dermed utgjøre ca 40 t. Altså total behov på 311 timer i hall/sal. Ant. elever klasser Brukstimer i hall/gymsal Økt behov i framtida Ungdomstrinn Videregående trinn Idrettslinje DHK 6 Høgskole 10 Behov u/sv. hall Behov med bruk av sv.hall 40 t