Detaljregulering av Risvollan barnehage Trondheim kommune

Transkript

1 Detaljregulering av Risvollan barnehage Trondheim kommune Barnehage med tilhørende anlegg PLANBESKRIVELSE Planbeskrivelse ved varsel om planarbeid Jann Fossum Erik Vestgård Planbeskrivelse til oppstartsmøte Jann Fossum Jann Fossum Erik Vestgård Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 1 av 11

2 1. Bakgrunn 1.1 Innledning På oppdrag fra Trondheim kommune, Trondheim eiendom utbygging er Norconsult AS, avd. Plan og Arkitektur blitt egasjert til å utarbeide reguleringsplan for Risvollan barnehage. 1.2 Tiltakshaver og forslagsstiller Tiltakshaver: Trondheim kommune, Trondheim eiendom - utbygging, v/prosjektleder Anne Grete Valstad, tlf Forslagstiller: Norconsult AS, avd. Plan og Arkitektur, Erling Skakkesgt. 49b Trondheim. Ansvarlig ark: siv.ark Erik Vestgård Ansvarlig plan: senioring Jann Fossum 1. Tidligere vedtak i saken Denne plansaken eller planspørsmålet er ikke tidligere behandlet i politiske utvalg/råd mv. 1.4 Planprogram/krav om konsekvensvurdering. Forslagsstiller vurderer planarbeidet ikke kommer under reglene for planprogram og konsekvensutredning. Se vurdering gjort under pkt Planstatus og rammebetingelser 2.1 Overordnede planer (kommuneplaner, fylkeskommunale planer) Forslag til tomt for barnehage er avsatt til grønnstruktur i gjeldende KPA For område gjelder for øvrig hensynssone 5.1 «Aktsomhetskart kulturminner stor og arkitektonisk epokegjørende rekkehusbygging fra årene omkring 1970, inkluderer også ett av byens første moderne høyhus». Ingen bygninger av antikvarisk verdi innenfor eller nær avgrensning av planområde (Kilde: KPA- handel og lokalsenter side 62) Fig.1 KPA Tidligere barnehage. Risvollan er angitt som lokalt sentrum, og er i tillegg innenfor sone for kollektivåre. Det forutsettes at et lokalsenter skal ha et bredt tilbud av servicefunksjoner samtidig som det har et godt varetilbud. Planområde er markert på fig Side 2 av 11

3 Ved siste rullering av KPA, ble det henvist til at Risvollan var eksisterende lokalsenter med stort potensiale for fortetting og transformasjon. Samtidig ble det vist til pågående arbeider med mulighetsstudier, bl.a. forslag til plassering av barnehage, sykehjem og omsorgsboliger. 2. Gjeldende reguleringsplaner. Fig.2 Reg.plan for Risvollan For området gelder reg. r1112f, vedtatt Tomt for barnehage er markert på fig.2. Det er foretatt flere endringer av plan fra 1970, som bl.a. omfatter områdene øst for foreslått planområde. 2.4 Statlige retningslinjer/rammer/føringer Følgende kommer til anvendelse i planarbeidet: statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging, retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbygger for å sikre god steds- og byutvikling. Det skal bl.a. i by- og tettstedsområder og rundt kollektivpunkter legges særlig vekt på høg arealutnyttelse, fortetting mv. Planleggingen skal videre bidra til å styrke sykkel og gange som transport. rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. sikre kvalitet på arealer og anlegg av betydning for barn og unge, bl.a. arealer i nærmiljøet hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Hvis et område som brukes aktivt av barn tas til utbygging, er regelen at det skal skaffes erstatningsarealer. 2.5 Andre planer i området som har betydning for nytt planarbeid Det er igangsatt planarbeid for Ingeborg Aas veg 4 (ICA-Risvollan) -som omfatter boliger og næringsareal, se fig. Planen kan påvirke adkomst til planlagt barnehage.videre kan byggehøyder påvirke sol- og skyggeforholdene på barnehagetomta Side av 11

4 Fig.. Skisse «ICA Risvollan» (kilde Meinich Arkitekter AS) Det foreligger mulighetsstudie for utvikling av Ingeborg Aas veg 1. Foreløpige planer viser bolig og næring. Også denne planen kan ha betydning for valg av adkomst til barnehage og arrondering av barnehagetomta. Plassering av barnehage er vist på fig.4. NY BARNEHAGE Fig. 4. Skisse Ingeborg Aas v 1. (kilde: Pir II) 2.6 Tidligere bruk av området Deler av området er blitt benyttet til barnehage. Er vist i gjeldende KPA som byggeområde, se fig Side 4 av 11

5 2.7 Oppstartsmøte med byplankontoret, arbeids- og samordningsmøter. Oppstartsmøte ble gjennomført den Planarbeidet ble anbefalt igangsatt ut i fra innsendt anmodning. Forslag til planavgrensning omfattet kun barnehagetomta med tilhørende anlegg. Fra byplankontoret ble det vist til pågående planarbeid for Ingeborgs Aas veg 4 og Ingeborg Aas veg 1, og behovet for samordning av alle planene. Byplankontoret har engasjert ekstern trafikkplanlegger bl.a. for å se på felles adkomstløsning, som senere er presentert for partene, senest i samordningsmøte den Byplankontoret har derfor anbefalt at reguleringsplan for barnehagen skal utvides til å omfatte adkomstveg (off. veg) fra Blaklivegen. Vegen skal bl.a. være adkomst til Ingeborg Aas veg 1 og Ingeborg Aas veg 4.. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold.1 Beliggenhet, og eierforhold. Risvollan ligger i byens yttergrense i sørøst, ca 5 km fra Trondheim sentrum. Arealer til ny barnehage berører følgende eiendommer: Gnr/bnr Hjemmelshaver: Dagen bruk og forslag til ny bruk 85/250 Risvollan Borettslag Grønnstruktur som reguleres til barnehage 84/6 Risvollan Borettslag Grønnstruktur som reguleres til barnehage 85/252 Ingeborg Aas vei 4 Eiendom AS Adkomst, forlengelse av Ingeborg Aas veg 85/271 Risvollan AS Adkomst, forlengelse av Ingeborg Aas veg 85/251 Uno X Forsyning AS Bergliot Utler John Morten Utler Adkomst, forlengelse av Ingeborg Aas veg.2 Dagens bruk og tilstøtende arealbruk Dagens bruk av området er grønnstruktur. Deler av tomta er i KPA avsatt til byggeområde (gjelder tomt til barnehage som er revet). Mot vest grenser ny barnehagetomt inntil eksisterende anlegg under grunnen (bunker) med betongdekket over. Bebyggelsen i sør utgjør dagens senterområde -med variert off. og privat tjenestetilbud. Øvrige bebyggelse er i hovedsak boligbebyggelse.. Stedets karakter; struktur, estetikk/byform, eksisterende bebyggelse. Risvollan borettslag er ett av landets største borettslag med over 1100 leiligheter. Bebyggelsen er oppført etter reguleringsplan fra 1970 og har et enhetlig preg. Det er ikke foretatt vesentlig endringer av opprinnelig plan som har hatt betydning for bebyggelsens typologi. Gjennom overordna planer (KPA ) er det et overordnet mål å opprettholde/bevare stedets arkitektoniske verdi. Stram organisering av bebyggelsen rundt bilfrie felles tun med lekeplasser er karakteristisk for området. Det er avsatt store og sammenhengende grøntområder som binder bebyggelsen sammen innenfor borettslaget. Planområdet ligger i et område med en bygningsstruktur bestående av konsentrert bebyggelse, hovedsak rekkehus i inntil etasjer, se fig 5. Stedet har en høyblokk, som som er synlig både fra Byåsen og bydelene i sør. Hovedtyngden av bebyggelsen er oppført etter Side 5 av 11

6 Fig.5..4 Landskap; topografi, landskap, solforhold, lokalklima, estetisk og kulturell verdi Utleir/Risvollan grenser inntil jordbruksarealer i sør og Estenstadmarka mot øst. Området heller svak møt sørøst. Solforholdene betraktes som gode. Ny barnehagetomt er omtrent flat, og ligger på ca kote +127, ca 2-m over eksisterende parkeringsplass for Risvollansenteret. På dette stadiet er det ikke foretatt egen studie/vurdering av lokalklima. Imidlertid er det ingen indikasjon på at området må planlegges og formes ut i fra spesielle værhensyn..5 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert automatisk freda kulturminner eller kulturmiljø innenfor planområdet (askeladden.ra). Iht. kommunens aktsomhetskart er området angitt som hensynsone bevaring kulturmiljø..6 Natur og miljøverdier Ved søk i tilgjengelige databaser (Trondheim kommune og DN), tema viltkart, miljøregistrering skog, artsdatabank, naturbasen, verdifulle kulturlandskap, naturvernområder, foreligger det ingen registeringer mht. truet eller freda arter som berører barnehagetomta. Planområdet består i hovedsak av bearbeidet tomte-/samferdselsareal og opparbeidet grønnstruktur..7 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk, uteområder Området inngår i en sammenhengende grønnstruktur og har lokal rekreasjonsverdi..8 Trafikkforhold; kjøreadkomst, vegsystem, trafikkmengde, ulykkessituasjon, trafikksikkerhet for myke trafikanter, kollektivtilbud:. I dag har tomta ingen regulert adkomst. Dette har sammenheng med at tomta er en del av grønnstruktur og ikke blitt tidligere vurdert som byggetomt. Mot øst og sør grenser tomta inntil g-/s veg. Det er et godt utbygd kollektivtilbud i denne bydelen Side 6 av 11

7 .9 Barn og unges bruk av området Arealer innenfor planområdet er en del av en sammenhengende grønnstruktur. Det er ikke foretatt opparbeidels eller annen form for tilrettelegging for barn på arealet som ønskes utnyttet til barnehage. Forslag til ny arealbruk vil ikke utløse krav om erstatningsarealer..10 Sosial infrastruktur; skolekapasitet mv. Det planlegges nytt helse og velferdssenter på Risvollan, ca 00 m øst for senterområdet. Området ligger i Utleir skolekrets, og Utleir skole ligger sørvest for Risvollan senterområde, ca 500m gangavstand. Det er grusbane og ballbinge i eksisterende grønnstruktur nordøst for senterområdet. Det er flere off. og private tjenester knyttet til Risvollansenteret..11 Universell tilgjengelighet Planområdet er i dag ikke tilrettelagt for universell tilgjengelighet..12 Veg- vann og avløp, trafo, energiforsyning, alternativ energi, fjernvarme Risvollansenteret har adkomst fra Blaklivegen. Det er et godt utbygd g-/s-veg nett i området. Nytt planområde forutsettes tilknyttes off. vann og avløpsledninger. Det er ikke foretatt vurderinger mht. restkapasitet for disse anleggeanleggene -om de må oppgraderes eller krav om bestemte løsninger, f.eks. lokal overvannshåndtering. Restkapasitet mht. strømforsyning avklares i løpet av planprosessen Område ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme..1 Grunnforhold; stabilitetsforhold, ledninger, rasfare Trondheim kommune gjennomførte i 201 en grunnundersøkelse i angjeldende område. Sonderinger tyder på fyllmasser/tørrskorpre på toppen, ned til 2-m, over fast masser sannsynligvis leire, til over 20m. Sonderingsmotstanden var stor og det måtte brukes slag for å komme gjennom de faste massene rapport R565) Aktsomhetskart for radon ( viser «usikker» forekomster. Skredsonekart ( viser at planområdet ligger i nærheten av kvikkleiresonen Blakli som er angitt med middels faregrad (NGU)..14 Støyforhold Kjente støykilder er vegtrafikkstøy. Planområde ligger ca 100m fra Blaklivegen -som har et trafikkvolum på ca 500 ÅDT..15 Forurensning Det foreligger ingen registeringer mht. luftforurensning i dette området. Det foreligger heller ingen registreringer mht forurenset grunn. Tidligere bruk av tomta som grøntområde bør tilsi ingen forurensning av grunn. På nabotomta i sør er det påvist forurenset grunn (tidligere bensinstasjon)..16 Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) I tilknytning til varsel om igangsatt planarbeid er det utarbeidet ROS-vurdering Side 7 av 11

8 .17 Næring Det er næringsvirksomhet inntil planområdet..18 Eksisterende analyser og utredninger I tilknytning til rullering av KPA forelå det en mulighetsstudie fra 2011 som omfattet nytt velferds- og helsesenter på Risvollan. Den gang ble deler av dagens senterområde vurdert som tomt for nytt helse- og velferdssenter, med bl.a. plassering av barnehage på samme tomt som det nå foreslås regulert til barnehage. Nytt helse- og velferdssenter planlegges -400 m øst for dagens senter. 4. Beskrivelse av planforslaget 4.1 Tilpassing til kjente omgivelser og kjente planer Det er gjennomført en overordna vurdering av mulig barnehagebebyggelse. Flere alternativer er vurdert, bl.a. bygging på tomta der tidligere barnehage var plassert. Denne løsningen vil by på utfordringer mht. byggverk i grunnen, orientering av utearealer og adkomst. Med bakgrunn i kjente planer for utvikling av Risvollansenteret, der fotavtrykk og byggehøyder fremgår av tilgjengelig mulighetsstudier for Ingeborgg Aas veg 1 og 4, gir føringer mht arrondering av barnehagetomta (plassering av bebyggelse og utearealer). Vi legger til grunn at hovedadkomst til barnehagen tas fra forlengengelse av Ingeborg Aas veg, se rød pil fig. 6. Barnehagetomta ligger 2- m høyere enn planlagt adkomstveg. Dette gir utfordringer mht til universell utforming og generell tilgjengelighet knyttet til bringe- og hentetjenesten. Videre må det tas hensyn til drift av barnehagen, bl.a. varelevering og renovasjonsløsninger. Det kan vurderes å ha en todelt løsning der reovasjon og varelevering betjenes fra Marie Sørdals veg, se blå pil- fig. 6. Fig Side 8 av 11

9 Det kan også være aktuelt å ta inn arealer for fremtidig nærmiljøanlegg i endelig reguleringsplan. Dette vil avklares i løpet av planprosessen. Todelt løsning mht adkomst og utvidelse til nærmiljanlegg avklares i løpet av planprosessen, og vil være tema for tilbakemeldinger fra berørte grunneiere i området, høringsparter og andre. Nedenfor vises foreløpig volumstudie av en tenkt barnehage med 8.avd. som er i samsvar med fotavtrykket vist på fig. 6. Utarbeidet studie viser hovedadkomst fra Ingeborg Aas veg med parkering, bringe- og hentetjeneste i enden av Ingeborg Aas veg. Nødv. servicetransport ink. renovasjon løses fra samme adkomst. Perspektiv fra Ingeborg Aas veg Side 9 av 11

10 Perspektiver fra barnehagen 5. Avvik fra KPA Forslag til plassering avviker fra kommuneplanens arealdel KPA, som viser arealer til utbyggingsformål (ny barnehage?) i vestre del av landskapsrommet nord for Risvollansenteret. Tomta har omtrent samme areal som endringsforslaget. Dette betyr at arealer til grønnstruktur opprettholdes, men arronderes på en annen måte. Foreslått plassering av barnehage vil ikke medføre negative virkninger for g-/s- løsninger eller andre tilbud til de myke trafikanter. Eksisterende gangveg må flyttes mot øst, og kan etter omleggingen legges parallelt med Marie Sørdals veg, og kobles opp til eksisterende løsninger som har sikker kryssing av Blaklivegen. Konklusjon er at de virkninger avviket fra KPA medfører, kan beskrives i en planbeskrivelse og ROS-analyse Side 10 av 11

11 6. Planområde Fig.7. Forslag til planavgrensning er vist på fig.7. Viste areal er ca 1,7 daa, og deler av arealet skal bl.a. benyttes samferdselsanlegg. Tomt til barnehage er beregnet til ca 4,5 daa (8.avd. barnehage). 7. Planprosess/samråd og medvirkning Denne plansaken krever samarbeid med flere aktører mht. overordna plangrep knyttet til trafikk som kan påvirke fremdriften. 7.1 Forventet fremdrift Kunngjøring planarbeid, Frist for innspill, Planarbeid, samråd og medvirkning Innlevering av komplett planforslag Off. saksbehandling Forventet godkjent plan Side 11 av 11