Landsstyrets beretning

Transkript

1 Landsstyrets beretning Innhold: Side 3 Journaliststreik! Side 4 Kampen for arbeidsplassene Side 5 Moms og mer moms: Presse- og mediepolitikken Side 7 Vederlaget fra fotokopiering svinner digital kopiering vokser fram Side 9 NJs tiltaksplan for perioden Side 12 Tariffarbeidet i NJ Side 14 MBL: Trykt presse, digitale medier og lokalfjernsyn Side 15 NJ i streik Side 17 Etter journaliststreiken Side 18 NRK Side 21 TV2 Side 21 TV2 Interaktiv Side 22 P4 Side 23 Radio 1 Side 23 TVNorge Side 24 Lønnsutviklingen i perioden Side 25 Likestilling Side 26 Arbeidet i landsstyret og arbeidsutvalg Side 27 Landsstyrets utvalg og arbeidsgrupper Side 30 Landsrådet Side 30 NJs lokallag i perioden Side 32 Konsernarbeid Side 32 Arbeidet i NRKs journalistlag Side 33 Konsernarbeid i Orkla Side 34 Konsernarbeid i A-pressen Side 34 Konsernarbeid i Schibsted Side 35 Organisasjonens utvikling Side 35 NJs sekretariat Side 36 NJs økonomi Side 37 NJs fonds Side 37 Vederlagsfondet Side 39 NJs medlemsutvikling Side 41 NJs bistand i enkeltsaker Side 42 NJs kursvirksomhet Side 44 Vederlagsforvaltning Side 45 Omstillinger i avisene Side 45 Kampen for arbeidsplassene Side 46 Nedleggelsene i Bodø Side 47 Nedbemanning og OJ-kritikk i P4 saken Side 48 Arbeidsmiljøundersøkelsen Side 50 Integrering omlegging av avisproduksjon Side 52 Arbeid i andre styrer og eksterne organisasjoner Side 54 Tariffpolitikk UFF Ytringsfrihet Side 56 Internasjonalt arbeid Side 60 Vedlegg: Lokallagenes egne beretninger

2 Landsstyrets beretning

3 Innledning Journaliststreik! Den viktigste enkeltsaken i landsmøteperioden var journaliststreiken fra 29. mai til 6. juni Disse ni dagene viste NJ seg som en effektiv kamporganisasjon, med evne og vilje til å sette makt bak tariffkravene. NJ har ingen bred erfaring med streik. En helt sentral oppfatning er likefullt at streiken var vellykket og ga et solid og godt resultat. Streiken brakte fram et vesentlig bedre tilbud fra motparten enn tilbudet før streik. Den ekstra friuken er gjenetablert, om enn med seinere innslagspunkter enn før. Alle medlemmene i tariffområdet fikk innfridd kravet om den femte ferieruka. På nytt gikk NJ foran i tariffkamp med likestillingskrav. Gjennom streiken ble det etablert avtale om at menn kan ta ut fødselspermisjon med sin egen lønn i permisjonstiden. Dette er et gjennombrudd for reell likestilling av fedre og mødre i spørsmålet om hvem som kan ta ut omsorgspermisjon for å ta hånd om barn. Det ble også slått fast at journalister som tar omsorgspermisjon ikke skal miste sin lønnsutvikling. Et svært vesentlig gjennombrudd som uten streiken ikke hadde kommet, var etablering av en ny og likeverdig overenskomst for digitale medier, samt etablering av opphavsrettsavtale i EAs lokalfjernsynsbedrifter. Dette gjennombruddet innebærer en kraftig og prinsipiell markering av at avtalemessige «A-lag» og «B-lag» er helt uakseptabelt i NJ. I en undersøkelse NJ utførte etter streiken fortalte et stort flertall av de tillitsvalgte at streiken hadde gitt positive ringvirkninger for arbeidet i klubben. I byer som Tromsø, Bergen og Skien, der aviskolleger konkurrerer daglig om lesere og annonsekroner, fikk begrepet kollega en større mening. Nå kunne konkurrentene samarbeide. For mange journalister i små og spredte lokalfjernsynsredaksjoner har streiken betydd mye for NJ-tilhørighet. Streiken var fullstendig avhengig av oppslutningen på grunnplanet for å bli vellykket. Et stort flertall, både blant medlemmer og tillitsvalgte, mener det var riktig å avslutte streiken da den ble avsluttet. Flertallet av medlemmer og tillitsvalgte er fornøyd med sin egen innsats i formidlingen av streikebudskapet og rettferdiggjøringen av streiken overfor allmennheten, men misfornøyd med hvordan NJ sentralt argumenterte og informerte om streikegrunnlaget.

4 Mens streiken gav positive ringvirkninger for samholdet i NJ, var bildet mer sammensatt når det gjelder forholdet til redaktørene. NJ var uforberedt på at redaktører i omlag en tredel av de streikerammede bedriftene ville tøye grenser og benytte alle midler for å utgi en mest mulig omfangsrik redaktøravis. Dette skapte lokale konflikter i konflikten og høy temperatur under streiken. Disse redaktørenes adferd ble en vesentlig belastning for forholdet mellom Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR) under og etter streiken. Kampen for arbeidsplassene Kampen for å sikre medlemmers arbeidsplasser og interesser i forbindelse med omstilling, nedbemanning og nedleggelser, har vært det viktigste og mest arbeidskrevende feltet i landsmøteperioden NJ har også vært gjennom flere krevende lønnsoppgjør, store mediepolitiske saker knyttet til eierskap, moms, konsesjoner og presseetikk. Men kampen for arbeidsplassen har vært prioritert. IT-boblen sprakk og ble etterfulgt av et fallende annonsemarked. Dermed var en omstillings- og nedbemanningsiver uten sidestykke i mediebransjens historie i gang. Solide bedrifter som Aftenposten, Stavanger Aftenblad og NRK gikk løs på staben for å kutte utgifter. For enkelte var det snakk om å redde videre drift. For andre var det snakk om å kutte utgiftene for å sikre eierne en avkastning på nivå med «gullårene» på slutten av '90-tallet. Det var i disse bedriftene reaksjonene var sterkest fra ansatte og NJ. Høyt prioritert Nedbemanninger er det saksområdet NJ har brukt størst ressurser på de siste to årene. Samtlige faglige sekretærer har nærmest til enhver tid vært involvert i en eller flere saker. Det er foretatt strukturelle endringer i sekretariatets arbeidsmåte for å møte behovene og forventningene, som kom spesielt klart til uttrykk etter nedbemanningen i P4 ved årsskiftet De viktigste grepene som er gjort er: Det er opprettet et eget «brannkorps» bestående av fire faglige sekretærer og jurister, som jobber spesielt med nedbemanningsspørsmål. NJs leder og nestleder bistår også i dette arbeidet. Det arrangeres spesialkurs for klubbledere i nedbemanningsbedrifter. Fagstaben er styrket, blant annet for å ta unna det økende arbeidspresset som følge av denne typen saker. Det er utarbeidet nytt informasjonsmateriell for tillitsvalgte og medlemmer. NJ arrangerer spesialkurs for medlemmer som sitter i bedriftsstyrene. Vi er i gang med et prosjekt som ser på hvordan NJ best kan bistå overfor medlemmer som går fra fast ansettelse til en langt mer utsatt situasjon som vikar eller frilanser.

5 Moms og mer moms: Presse- og mediepolitikk Perioden har også brakt uro og utrygghet om pressens rammevilkår; medienes privilegier gjennom pressestøtten, momsfritak og konsesjonsspørsmål. Også eierskapslovgivningen er utsatt for angrep og er foreslått både fjernet og endret. Utfordringene kom etter framleggelsen av Dagspresseutvalgets innstilling, der utvalgsleder Halvard Bakke tok disens og gikk inn for innføring av en lav momssats på salget av aviser for å finansiere produksjonstilskudd til utsatte aviser. NJ gikk kraftig i mot dette og brakte til veie dokumentasjon på at selv en lav momssats vil skade målet om mangfold fordi også småavisene har livsnødvendig behov for momsfritaket. I en rapport drøfter NJ, med bistand fra juridisk og medieøkonomisk ekspertise, innføring av moms i lys av grunnlovens krav om at staten plikter å legge forholdene til rette for mediene. Regjeringsskifte ny mediepolitikk Etter regjeringsskiftet høsten 2001 ble det på nytt uro rundt mediepolitikken. «Sem-erklæringen», som H/KrF/V-regjeringen er tuftet på, signaliserte endringer i mediepolitikken selv om hovedgrepene var inntakt. Dette startet for NJs side møtevirksomhet på Stortinget med representanter fra regjeringspartiene. I forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2002 ble en egen og fullstendig gjennomgang av momsen lagt fram i «Moms-meldingen». Den åpnet for moms på salg av aviser, men dette ble stanset og saken lagt død. Skatteutvalget utfordrer nytt forslag om full moms Nå - snart to år etter - dukker «momsspøkelset» opp igjen. Skatteutvalget la fram sin innstilling i februar Der foreslås det å endre avgiftsordningen for salget av aviser. Skatteutvalget, som er bredt politisk sammensatt, foreslår enstemmig en full momssats, men åpner i drøftingen av forslaget for politiske kompromiss eksempelvis ved innføring av en lav momssats for aviser. Dermed er moms nok en gang tema og prioritert arbeidsområde for NJ. Forslaget ble umiddelbart møtt av NJ med pressemelding og innspill til debatten om virkningen av momsinnføring. Større eierkonsentrasjon øker muligheten for utenlandsk oppkjøp Når det gjelder eierskapslovgivningen er den særlig under press fra Høyre og fra ledelsen i mediekonsernene. NJs ledelse har i hele perioden prioritert feltet høyt ved å delta i de høringer og politiske møter der eierskapsloven har vært tema. Vi har forsøkt, og lykkes, med å bringe NJs syn og argumenter inn i debatten.

6 I møter med enkeltpartier har NJs syn vært fremmet på en måte som antakelig har bremset endringsviljen og endringstakten noe. NJs hovedargumentasjon har vært todelt: Dersom eierskapslovgivningen forsvinner blir siste skanse fjernet som hindrer sammenslåing og oppkjøp på de stedene der det i dag er konkurrerende aviser. NJ har vist til at Orkla i en slik situasjon vil ønske å overta A-pressen. Dette vil føre til «rasjonalisering» og avisnedleggelser. Målt etter nasjonal eierandel kan Orkla Media AS allerede i dag overta A-pressen uten å komme i konflikt med eierskapslovgivningen. Eierskapslovgivningens regler mot lokal eierkonsentrasjon blokkerer imidlertid et slikt oppkjøp flere steder i landet. Tilsynet vil kunne gripe inn eksempelvis i Skien, Moss og Fredrikstad dersom det ble gjort alvor av sammenslåing av konsernene. En oppheving av eierskapsloven vil danne to norske konsern som hver for seg blir interessante oppkjøpskandidater. Slik loven virker i dag blir markedsandelen for liten til at det er interessant for internasjonale aktører å kjøpe seg vesentlig opp. Gjennom økt eierkonsentrasjon kommer norske medier raskt inn i folden til de store internasjonale mediehusene gjennom oppkjøp. Internasjonale aktører er allerede til stede på eiersiden i norske konsern og enkeltbedrifter, men uten å ha kontrollerende eierposter. Ny eierskapslov varslet fra regjeringens side I Stortingets mediepolitiske debatt våren 2002 ble eierskapslovgivningen drøftet. I debatten ble alle synspunkter luftet; fra full oppheving av loven til fjerning av den delen av loven som setter lokale eierrestriksjoner. Loven har ironisk blitt kalt for «lex Schibsted», fordi den på nasjonalt nivå bare begrenser Schibsted fra ytterligere oppkjøp. Schibsted har allerede har nådd det nasjonale taket når det gjelder andelen av avisopplaget. Dette innebærer at Schibsted må selge seg ned et sted for å kjøpe seg opp et annet sted. Ved å fjerne lokale eierbegrensninger gjør Stortinget det mulig for Orkla og A-pressen å øke sine eierandeler mens Schibsted fortsatt vil være forhindret fra ytterligere vekst. Ulike interesser jobber dermed for ulike endringer i eierskapslovgivningen. Arbeiderpartiet signaliserte vilje til å oppheve det lokale taket da partiet sist satt med medieministeren. Signalene nå tyder på at Arbeiderpartiet kan komme til å gå i mot endringer i loven - også lokalt. I Stortingsdebatten våren 2002 varslet regjeringen at det kommer en lovproposisjon for å endre eierskapsloven og omorganisere eller fjerne eierskapstilsynet. Proposisjonen ventes framlagt 1. halvår 2003 og vil gi ny styrke i debatten om eierbegrensninger i mediene. Vederlaget fra fotokopiering svinner digital kopiering vokser fram

7 Få uker etter landsmøtet i 2001 fikk NJ en alarmerende melding fra Kopinor. Vederlagsinntektene fra fotokopiering stupte. I forbindelse med reforhandling av kopieringsavtalen mellom NHO og Kopinor kom det fram at fotokopieringen var halvert fra 1995 til Dette rammer NJ ekstra hardt: Mens antall kopier totalt ble halvert, ble NJs teig redusert aller mest. Kopinor anslo at overføringene fra NHOområdet ville bli redusert med ca. 85 prosent, fra og med NHO bidro i 2000 med ca. 25 prosent av Kopinor-midlene som NJ forvalter. Store deler av NJs journalistfaglige virksomhet er basert på vederlagsmidlene for fotokopiering, som NJ forvalter på vegne av landets journalister. Disse midlene hadde bygget seg opp i et vederlagsfond på ca. 20 millioner på 90-tallet. Fra 1997 har NJ aktivt arbeidet for å bygge ned fondet gjennom økning i antallet årlige reisestipend, faglig aktivitet i regi av lokallagene og utbygging av regionale journalistfaglige konferanser. I årene brukte NJ i snitt 15 millioner kroner i året på journalistfaglig virksomhet. 5 av disse gikk til IJ, 5 millioner gikk til reisestipender, 1 million gikk til NJ. Resten gikk til journalistfaglige konferanser, Norsk Presseforbund, debattmøter i lokallag og lignende. Myk landing Den alarmerende beskjeden fra Kopinor førte til en fullstendig gjennomgang av NJs drifts- og vederlagsøkonomi. Landstyret vedtok at NJ-økonomien skulle tilpasse seg situasjonen gjennom en «myk landing»: Kostnadskuttene ble fordelt på 2002 og 2003, og innstramningene ble delt på drifts- og vederlagsøkonomien. Fallet i vederlagsinntekter ble ikke så dramatisk som fryktet, men fra 1999 til 2003 skrumpet vederlagsinntektene fra 9,5 til 6,4 millioner kroner. Utgiftene blir i samme periode redusert fra 16 til 7,6 millioner kroner. Institutt for Journalistikk er hardest rammet av nedgangen. Overføringene fra NJ er redusert fra 4,2 til 2,3 millioner kroner, men den kraftigste reduksjonen har skjedd i antall reisestipender, som er redusert fra 400 på det meste til 50 i Bevilgningene til Journalistfaglige tiltak har i sum hatt lavest reduksjon, men samtidig har aktiviteten og behovet for midler økt kraftig på dette feltet (konferanser, lokallagenes møter, etc). Reduksjonen er fra 3,8 millioner i 1999 til 3,1 millioner kroner i 2003.

8 Digital kopiering reguleres Fallet i fotokopiering skyldes overgangen fra fotokopiering til digital kopiering i bedrifter og organisasjoner. Presseklipp fotokopieres ikke i samme grad som før. Elektronisk distribusjon overtar. I 2000 fikk NJ regulert viderebruk av redaksjonelt stoff gjennom digital kopiering i overenskomsten med Mediebedriftenes Landsforbund (MBL). Men denne avtalen regulerer bare digital kopiering av de ansatte NJmedlemmenes materiale. MBL har per i dag ingen avtale for digital kopiering av redaksjonelt stoff fra frilansere og ikke-organiserte journalister. MBL har etablert selskapet Mediebedriftenes Klareringstjeneste (MK), som får Kopinors rolle innenfor digital kopiering av presseklipp. Selskapet forhandler med nettagenter, pressebyråer og direkte med sluttbrukere, om klareringsavtaler for digital kopiering av redaksjonelt stoff til intern bruk i institusjoner, bedrifter, organisasjoner og offentlig forvaltning. Dette er en omfattende prosess. Kopinor har brukt vel 20 år på å regulere 80 prosent av den vederlagspliktige fotokopieringen. MK regner med en betydelig raskere framdrift. Ikke minst fordi søkemaskinene til nettagenter og sluttbrukere som ikke har avtale kan sperres ute. Arbeidet forenkles dersom Stortinget vedtar å utvide avtalelisensordningen til også å omfatte digital kopiering. Åndsverkloven har bestemmelser om avtalelisens for fotokopiering ( 36). Den åpner for at organisasjoner som representerer en vesentlig del av norske opphavsmenn på sitt område har rett til å forvalte opphavsrettighetene kollektivt på vegne alle opphavsmenn innenfor dette området også uorganiserte. Hensikten er å tilrettelegge for lovlig kopiering, ved at bedrifter slipper å forholde seg til hver enkelt opphavsmann når åndsverk skal kopieres. Innenfor fotokopiering har NJ delegert klareringsvirksomheten til Kopinor. Når det gjelder digital kopiering, vil avtalelisens gi NJ mulighet til å framforhandle avtaler som også sikrer frilansere og uorganiserte journalisters rettigheter. MBL og NJ har avtalt at overskuddet fra klareringsvirksomheten skal deles 50/50 mellom MBLs medlemsbedrifter og NJs medlemmer i disse bedriftene. Ved digital kopiering er det langt enklere å spore mediet som kopieres, slik at vederlaget kan tilbakeføres til journalistene i den enkelte bedriften. Pengene når dermed i større grad opphavsmannen enn med dagens system for fotokopiering, hvor vederlagsmidlene forvaltes kollektivt av NJ på vegne av både organiserte og uorganiserte journalister. Overgangen fra fotokopiering til digital kopiering får betydning for finansieringen av NJs journalistfaglige virksomhet og støtten til IJ. Det er ikke avklart hvordan problemstillingene som oppstår i kjølvannet av dette skal håndteres.

9 NJs Tiltaksplan for perioden Mediehus NJ skal påvirke utviklingen av mediehus for å sikre journalistisk kvalitet og journalisters arbeidsmiljø. NJ skal sikre journalisters rettigheter i forhold til ny teknologi og nye publiseringsformer. 2 - Eierskap - skille innhold og leverandør NJ skal arbeide for å videreutvikle eierskapsloven. Det er et overordnet mål å hindre ytterligere eierkonsentrasjon i mediebedrifter. NJ skal også arbeide for et skille mellom distribusjonsselskaper og innholdsprodusenter. Allemannsrett på nett skal være et overordnet prinsipp. 3 - Pressens rammebetingelser NJ skal arbeide for å styrke pressens rammebetingelser, blant annet gjennom å påvirke Stortingets arbeid etter Dagspresseutvalgets innstilling. 4 - NRK NJ skal arbeide for NRK som en samfunnsfinansiert, nasjonal medieinstitusjon uavhengig av reklame. NJ skal arbeide for å sikre NRK en langsiktig og forutsigbar økonomisk situasjon. 5 - Etikk NJ skal gjennomføre en etisk holdnings- og kunnskapskartlegging blant medlemmer og studenter ved journalistutdanningene. Undersøkelsen skal danne grunnlaget for en videre satsing for Norsk Journalistlag for å styrke den etiske bevissthet blant journalister og journaliststudenter. NJ skal utarbeide etiske retningslinjer for journalisters økonomiske bindinger. Tiltakspunkt 5 er det opplyst mer om under «Etikkutvalget». 6 - Regionale konferanser NJ skal satse på å bygge opp og videreutvikle regionale fagkonferanser for journalistikk. 7 - Utvikling av EVU-ordningene NJ skal fortsette arbeidet med å sikre medlemmer i alle medier reell mulighet til etterog videreutdanning. Det skal vurderes om den nye STUP-ordningen i NAL-UAområdet bør utvikles til en ordning som kan omfatte alle NJs medlemmer. NJ skal utfordre universitets- og høgskoleinstitutter/ utdanninger, til å utvikle videreutdanningstilbud med relevans for journalister. 8 - Arbeidsmiljøundersøkelse NJ skal sette i gang en arbeidsmiljøundersøkelse. Undersøkelsen bør følge opp tilsvarende undersøkelser i 1979 og 1992, samt omfatte aktuelle arbeidsmiljøforhold i årene framover. NJ bør, om mulig, gjennomføre undersøkelsen i samarbeid med redaktørenes og arbeidsgivernes organisasjoner. 9 - Forhandlings- og streikeretten NJ skal i perioden arbeide mot alle former for inngrep i, eller forsøk på å begrense den frie forhandlings- og streikeretten Femte ferieuke Tiltakspunkt 9 er det opplyst mer om under «Tariffpolitikk en».

10 NJ skal arbeide for innføring av 5. ferieuke uten bortfall av eksisterende bestemmelser om ekstraferie Nye tariffområder NJ skal arbeide for etablering av tariffavtaler i digitale medier og andre områder som ikke er avtaleregulert Opphavsrett 1. NJ skal kartlegge erfaringer og resultater oppnådd lokalt etter Journalistavtalens NJ må arbeide med å styrke opphavsretten både gjennom sentrale tariffavtaler og lokale avtaler. NJ skal arbeide for etablering av opphavsrettsavtaler i lokalfjernsyn og digitale medier. Innen alle tariffområder skal klubbene styrkes i lokale opphavsrettsforhandlinger, blant annet ved at NJ sørger for informasjon og opplæringstilbud. Tiltakspunktene 10, 11, 12 og 13 er det opplyst mer om i «Tariffarbeidet i NJ». Se sidene 12, 13, 14, 15, 16, 13 - Lønnspolitikk NJ skal arbeide mot at aksjer og opsjoner i egen bedrift skal erstatte lønn til redaksjonelle medarbeidere Likestilling NJ skal i perioden foreta en gjennomgang av arbeidet for likestilling og likelønn i bedriftene. NJ skal arbeide for å få flere kvinnelige undervisere og veiledere for journaliststudenter. NJ skal arbeide for at fedre skal kunne ta ut pappapermisjon med full lønn Pensjonsordninger NJ skal skaffe oversikt over medlemmenes pensjonsordninger og utarbeide en politikk for å styrke disse Landsrådet Landsrådet skal styrkes og videreutvikles som rådgivende organ for landsstyret. NJ skal i perioden evaluere landsrådets funksjon og arbeid Medlemsrekruttering NJ skal gjennom lokallagene arbeide for å verve medlemmer i nye og etablerte medier. Det skal etableres klubber på studiesteder der det utdannes journalister. Lokallagene skal ha medlemsverving som prioritert arbeidsoppgave Frilansstrategi NJ skal utarbeide en egen frilansstrategi og trekke opp hovedretningslinjer for NJs arbeid og prioriteringer i forhold til frilansere og deres rettigheter og arbeidssituasjon, ikke minst med tanke på oppdragsgiveres økende samvirke på tvers av landegrenser. NJ skal bistå frilansere med en hovedarbeidsgiver, som ønsker ansettelse i redaksjonen de er tilknyttet. Tiltakspunkt 14. Les mer i kapitlet «Likestilling». Tiltakspunkt 15. Les mer i kapitlet «Pensjonsutvalg Tiltakspunkt 16. Les mer i kapitlet «Landsrådet». Tiltakspunkt 18. Les mer i kapitlet «NJs frilansstrategi 19 - Konsernpolitikk NJ skal bidra til å bygge og styrke nettverk mellom tillitsvalgte innen mediekonsern og støtte de tillitsvalgtes arbeid for å etablere konsernforum og representative organer for de tillitsvalgte innen konsernenes redaksjonelle områder.

11 20 - Nordisk NJ skal bidra i oppbyggingen av nettverk mellom tillitsvalgte i nordiske mediekonsern. NJ skal sikre de tillitsvalgte kompetanse og rådgivning når det gjelder EU-ordningen med samarbeidsutvalg i internasjonale konsern Internasjonalt NJ skal øke satsingen på internasjonalt solidaritetsarbeid. NJ skal støtte IFJ Safety Fund. Tiltakspunkt 20 og 21. Les mer i kapitlet «Internasjonalt utvalg», side 28 og «Internasjonalt 22 - Minoriteter NJ skal arbeide for at redaksjonene styrkes med flere journalister med minoritetsbakgrunn Kjøreregler på internett NJ må arbeide for at pressens etiske retningslinjer som redaktørplakaten, vær-varsom plakaten og tekstreklameplakaten også gjelder på internett. Gjeldende regler må revideres slik at de også kan håndheves på internett Momsfritak NJ skal arbeide for at også ukepressen skal fritas for moms. Tiltakspunkt 23. Les mer i kapitlet «Etikkutvalg».

12 Tariffarbeidet i NJ Tiltakspunktene 10, 11, 12 og 13 Avtalesituasjonen Det overordnede målet for NJs tariffarbeid er å sikre medlemmene best mulig tariffavtaler. I landsmøteperioden er det inngått tariffavtaler for to nye områder: Med MBL (tidl. NAL) for internettredaksjoner og andre digitale medier, og med TV2 Interaktiv, også dette overenskomstdekning av medarbeidere som jobber med nettpublikasjon. For begge områdene kom avtalen i havn først etter mekling, og for digitale medier i MBLs vedkommende også etter streik, sammen med trykt presse og lokalfjernsyn (EA). Avtaledekningen er fremdeles dårligst innen områdene fagpresse, nærradio og internettredaksjoner. På disse områdene arbeides det videre med mønsteravtaler og inngåelse av tilslutningsavtaler. Ved inngangen til 2003 var ca 80 prosent av NJs yrkesaktive medlemmer omfattet av tariffavtaler, inngått av NJ. NJ har for tiden 10 sentrale tariffområder: Avtaletype Omfatter antall medlemmer Omfatter antall bedrifter Journalistavtalen med MBL Journalistavtalen med MBL for digitale medier 44 3 Journalistavtalen med UA Journalistavtalen med EA Avtalen med NAVO(NRK) Avtalen med TV Avtalen med TV 2 Interaktiv 21 1 Avtalen med P Avtalen med Radio Avtalen med TVNorge 22 1 I tillegg har NJ egne avtaler og tilslutningsavtaler med en rekke mindre arbeidsgivere: Tilslutningsavtale til en av journalistavtalene 179 medlemmer 16 bedrifter Totalt er ca medlemmer i ca. 210 bedrifter omfattet av NJoverenskomster i en eller annen form. I tillegg er en del medlemmer innen fagpresse, informasjon og diverse organisasjoner omfattet av andre forbunds tariffavtaler, i form av tilslutningsavtaler eller husavtaler. Journalistavtalene med MBL for både avis og digitale medier, Ukepressens Arbeidsgiverforening (UA) og avtalen med Etermedienes Arbeidsgiverforening (EA) er i form og innhold nesten identiske, med EA-avtalen som den mest avvikende. EA og MBL- avtalene har utløpsdato 1. april, mens UA-avtalen har utløp 1. juli - med lønnsjusteringer fra 1. april, som i dagspressen.

13 Tariffavtalene i de kommersielle kringkastingsbedriftene, TV 2, P4, TvNorge og Radio 1, samt den nye tariffavtalen i TV 2 Interaktiv, er i likhet med avtalene i trykt presse, minstelønnsavtaler som baserer seg på ansiennitetsstiger over 30 år (Radio 1 har bare 20 år), og personlige tillegg. Alle de fem avtalene har ulike minstelønnssatser. TV 2, TVNorge og Radio 1 har utløpsdato 1. oktober, P4 endret skjæringsdato i tariffoppgjøret 2002 fra 1. oktober til 1. april. TV 2 Interaktiv har skjæringsdato 1. januar. Etter tariffoppgjøret 1998 er også avtalen i NRK blitt en journalistavtale med minstelønnssatser med en 25-årig ansiennitetsstige. Mellomårsoppgjøret 2001 For de fleste tariffområder ble det ikke noe mellomoppgjør i I forbindelse med innføringen av den femte ferieuken i store deler av norsk arbeidsliv i 2000, ga arbeidstakerne avkall på forhandlinger i mellomåret. Det ble året før avtalt et generelt tillegg på 1 krone timen, og et lavtlønnstillegg for bransjer med lav gjennomsnittslønn. Hovedavtale, inneholder generelle bestemmelser om forhandlingsog samarbeidsforho ld mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Lønns- og arbeidsvilkår reguleres i NJ aksepterte ikke vilkårene for innføringen av den femte ferieuken, fordi den ville føre til bortfall av ekstraferien for dem med mer enn ti års ansiennitet, og krevde derfor forhandlinger i mellomåret. Hovedavtaleforhandlingene 2002 Hovedavtalene er en sentral del av avtaleverket som gjelder mellom partene i arbeidslivet og karakteriseres ofte som arbeidslivets «grunnlov». Hovedavtalene har bestemmelser om organisasjonsrett, fredsplikt, særavtaler, arbeidsgivers og tillitsvalgtes rettigheter og plikter, vernearbeid, permittering samt omfattende bestemmelser om informasjon, samarbeid og medbestemmelse. I motsetning til overenskomstforhandlingene er det ikke streikerett ved Hovedavtaleforhandlingene avtalene forutsetter enighet mellom partene og har en varighet på fire år mot normalt to år for overenskomstene. Tariffoppgjøret 2002 Landsmøtet 2001 la føringer for NJs tariffpolitiske arbeid. Først og fremst kravet om den femte ferieuken uten bortfall av eksisterende bestemmelser om ekstraferie. Dette ble nedfelt i tiltaksplanens punkt 10, og viste seg å være kravet som var vanskeligst å få gjennomslag for. I punkt 11 heter det at «NJ skal arbeide for etablering av tariffavtaler i digitale medier og andre områder som ikke er avtaleregulert.» og i pkt 12 om opphavsrett, pålegges organisasjonen «å arbeide for etablering av opphavsrettsavtaler i lokalfjernsyn og digitale medier.» Arbeidet med å overenskomstdekke digitale medier startet i NJ fremmet da krav om avtale overfor TV 2 Interaktiv, og gikk i drøftinger med MBL (NAL) om en avtale for de digitale mediene som var utskilt i egne selskaper og innmeldt i NAL. Dette arbeidet førte ikke frem, og ble gjenopptatt i forbindelse med tariffoppgjøret Tariffavtale, avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver el. arbeidsgiverfor ening om lønnsog arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold. Skal opprettes skriftlig og inneholde bestemmelser om utløpstid og oppsigelsesfris t Si t l

14 I tariffavtalen mellom NJ og EA 2000 ble det avtalt å drøfte opphavsrett i et partssammensatt utvalg i tariffperioden. Dette arbeidet avslørte stor uenighet mellom partene. Det var ikke var mulig å finne noen felles plattform for drøftingene, og spørsmålet ble tatt med inn i tariffoppgjøret Tariffområde for tariffområde MBL: Trykt presse, digitale medier og lokalfjernsyn Mellomårsoppgjøret 2001 Forhandlingene mellom NJ og MBL (NAL)/UA gikk raskt i stå. NJ krevde et generelt tillegg på kroner og et lavtlønnstillegg på kroner til alle med mer enn ti års ansiennitet og under kroner i personlig tillegg. Arbeidsgiverne ønsket ikke å gi noe mer enn 1 kr timen kroner året, slik det var gitt i de områdene som fikk ferieutvidelse. Oppgjøret gikk til mekling. Kampen mot blåkopi, for frie forhandlinger er ikke ukjent for NJ, og det var også hovedtema for de lokale forhandlingsseminarene som ble arrangert landet rundt forut for meklingen. Under meklingen aksepterte NJ arbeidsgivernes tilbud om generelt tillegg på kroner, mens arbeidsgiverne aksepterte et lavtlønnstillegg på kroner til alle med mer enn ti års ansiennitet og under kroner i personlig tillegg. Forhandlingene mellom NJ og EA ble gjennomført i etterkant av forhandlingene med NAL/UA, med identisk resultat. Tariffoppgjøret 2002 Fra NJs side ble det tidlig klart at den beste måten å oppnå fullverdige avtaler både for digitale medier og lokalfjernsyn (EA) og kjempe fram det vanskelige feriekravet, var å ha et samordnet oppgjør for alle områdene hvor MBL er part eller sekretariat. Det ble derfor oppnevnt ett felles forhandlingsutvalg for MBL avis, UA, MBL digitale medier og EA. MBL ønsket ikke å samordne disse oppgjørene, med unntak av avis/ukepresse, hvor det har vært ført felles forhandlinger i en årrekke. Det ble derfor forhandlet separat med MBL/UA, digitale medier og EA. NJ brøt imidlertid alle forhandlingene samtidig, og gikk i felles mekling for alle fire områdene. NJs krav for disse områdene ble fastsatt på bakgrunn av tariffpunktene i tiltaksplanen, og en omfattende organisatorisk behandling. Det ble holdt 9 regionale tariffkonferanser, hvor til sammen 145 tillitsvalgte fra 119 klubber deltok. Forhandlingsutvalget MBL/UA i 2001: Bente Sabel (leder) Olav Njaastad Kari W. Ulrichsen Line Scheistrøen Elin Floberghagen Forhandlingsutvalget EA i 2001: Stein Svendsen (leder) Olav Njaastad Bjørn Enes Arve Bremseth Forhandlingsutvalget MBL/UA/EA i 2002: Bente Sabel (leder) Ann-Magrit Austenå Stein Larsen Finn Våga Terje Eidsvåg Elin Floberghagen Line Scheistrøen Erlend Fossbakken Tom Berby Prioriteringen av kravene var: Femte ferieuke innføres uten bortfall av avtalefestet ekstraferie

15 Generelt tillegg på linje med samfunnet for øvrig Ekstraordinær justering av minstelønnssatsene Verdisikring av ulempetillegg Full lønn under omsorgspermisjon for fedre Fullverdig tariffavtale for digitale medier Opphavsrettsbestemmelser inn i EA-avtalen Forhandlingene med MBL og UA gikk i stå allerede første forhandlingsdag. Arbeidsgiverne var ikke interessert i å diskutere ferie/fritid, og det var heller ingen bevegelse på økonomi. Det ble pause i forhandlingene i vel to uker. Forhandlingene med MBL for digitale medier gikk også i stå etter en dags forhandlinger. Heller ikke her var det vilje til å diskutere ferie eller lønn ut over det generelle tillegget på kroner. Det ble gjort et stykke arbeid på opphavsrett, men både ikrafttredelsestidspunkt for avtalen, og kompensasjon for multifunksjoner var stridspunkter. Da heller ikke EA-forhandlingene ga resultater, brøt NJ forhandlingene for alle fire områdene den 8. mai, og leverte plassoppsigelser for alle NJs medlemmer i aviser, ukepresse, lokalfjernsyn og digitale medier. Riksmeklingsmannen innkalte til felles mekling for alle områdene med frist ved midnatt den 28. mai. Tiden mellom brudd og mekling ble blant annet utnyttet til å lage en ny runde med regionale konferanser der 144 tillitsvalgte fra 25 redaksjoner ble orientert om bruddgrunnlaget og forberedt på konflikt. Det ble en vanskelig mekling. Partenes diametralt motsatte utgangspunkt når det gjaldt ferie og fritid gjorde det vanskelig å komme i bevegelse på andre områder. Det ble heller ikke gjort nevneverdige økonomiske imøtekommelser. Da meklingsfristen gikk ut, lå det et tilbud på bordet med en ramme på 2,2 prosent. NJs krav var 4,4 prosent. Det lå ingen feriedager utover femte ferieuke i tilbudet, bare et notat fra arbeidsgiverne om vilje til å drøfte journalistenes arbeidsbelastning lokalt, hvis arbeidsmiljøundersøkelsen som skulle gjennomføres ga grunnlag for det. Det var heller ikke vilje hos arbeidsgiverne til å gi likeverdige avtaler for digitale medier og EA. Og dermed var historiens største journaliststreik et faktum journalister i 112 aviser og nyhetsbyråer, 46 journalister i 3 nettaviser og 113 journalister i 15 lokalfjernsynsselskaper var i streik. NJ i streik! Streiken startet natt til onsdag 29. mai og ble avsluttet natten til 7. juni. Selv om NJ gikk inn i streiken på noe ustøe bein, viste hele organisasjonen styrke med å komme seg svært raskt inn i nye roller og oppgaver. Den sentrale streikekomite: Olav Njaastad (leder), Ann- Magrit Austenå, Elin Floberghagen, Lars Døvle Larsen,

16 Etter få timer var komiteene i sving, streikevaktene drillet og etter hvert ble også argumentasjonen og grunnlaget for den klargjort. Arbeidsgiversiden så ikke umotiverte streikende slenge rundt avishjørnene, men fagorganiserte med vilje og evne til å streike for sine krav. En viktig del av streiken var kulturarrangementene og møtevirksomheten i regi av lokale streikekomiteer. Oppmøtet varierte fra godt til særdeles godt landet rundt. Streiken viste at mange redaktører og utgivere hadde vilje og evne til å utgi aviser under streiken. Argumentet var «ivaretakelse av ytringsfriheten» og dette ble gjentatt under hele streiken og som argument for den voldsomme iver enkelte redaktører viste i å overta streikende journalistenes arbeidsoppgaver. NJ reagerte spesielt krast på at redaktører i A-pressen, som er LOmedlemmer gjennom medlemskapet i Arbeiderbevegelsens Presseforbund (APF), deltok i arbeid som undergravde den lovlige journaliststreiken. NJ og APF fikk LO på banen. LO tok opp problemstillingen i tilknytning til et representantskapsmøte mot slutten av streiken. Initiativet som munnet ut i behandling i LO-sekretariatet og et brev der LOs leder uttrykte et prinsipielt standpunkt om at bedrifter, også aviser, som er rammet av lovlig streik bør innstille virksomheten. NJ måtte også håndtere en debatt om streikeuttaket av sine medlemmer i Dagsavisen. Dagsavisen søkte om dispensasjon fra streiken. Dispensasjon ble gitt etter et par dagers betenkningstid i NJs streikekomité. Men MBL godtok ikke dispensasjonen, noe som førte til at verken Dagsavisen eller andre bedrifter som søkte ble unntatt fra streiken så lenge den varte. NJ valgte å begrunne streikeuttaket i Dagsavisen etter streiken i lys av protesten fra medlemmene i klubben i Dagsavisen. Mangel på ordinære informasjonskanaler under streiken ble kompensert ved å opprette nettstedet Nettstedet ble driftet av den sentrale informasjonskomiteen, samt av de lokale streike/informasjonskomiteene. Vel 500 artikler ble produsert de ni dagene, hvorav vel 200 av NJs informasjonskomité. Nettstedet ble brukt av unike brukere i løpet av streikedagene, og leverte 1,7 millioner sidevisninger. Nettstedet ble en viktig informasjonskilde ikke bare for de streikende og tillitsvalgte men også for medier som ikke var i streik - og redaktører og utgivere i streikerammede bedrifter. Etter at journaliststreiken hadde vart i fire døgn kom Norsk Grafisk Forbund i mål etter mekling med to ekstra fridager til alle, og ytterligere en fridag for dem over 50 år. Det var da slått en kile i NHOs ultimatum mot ekstra, avtalefestede fridager utover den femte ferieuka. NGF ga klart uttrykk for at det var den pågående NJ-streiken som hadde skaffet dem en ny ferie/fridagsløsning i tariffoppgjøret. Streik (av eng. strike, slå), jur., hel el. delvis arbeidsnedlegge lse som arbeidstakere i fellesskap el. i forståelse med hverandre setter i verk for å tvinge fram en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver el. arbeidsgiverfor ening; i hovedsak regulert gjennom arbeidstvistloven av 1928 og tjenestetvistlo ven av Typograf (av gr. typos, preg, avtrykk og grafein, skrive), grafisk fag under lov om fagopplæring. Produserer og plasserer tekst

17 Etter dette var det uformelle kontakter mellom NJ og MBL i et forsøk på å få forhandlingene i gang igjen. Forsøket mislyktes, men sent på kvelden den 6. juni, klarte partene å komme fram til enighet. Hovedpunktene er: Ny og likeverdig overenskomst for digitale medier Opphavsrett i EA og for øvrig likeverdig avtale Generelt tillegg og stigejusteringer som til sammen ga fra til kroner 5. ferieuke innført + tre ekstra fridager for alle med over 18 års yrkesansiennitet (21 års lønnsansiennitet) i 2001 og ytterligere to fridager for alle med over 15 års ansiennitet (18 års lønnsansiennitet) fra 2003 Likestilling av fedre og mødre når det gjelder full lønn under omsorgspermisjon. Avtalebestemmelser som skal sikre lønnsutvikling for medarbeidere under omsorgspermisjon Totalramme på 3,21 prosent og kroner. Etter journaliststreiken En arbeidskonflikt er aldri et mål i seg selv. Streik innebærer ikke at forhandlingene stopper opp for godt, men det er bruk av maktmidler for å få til bevegelse i motpartens posisjon i forhandlingene. I ettertid har det kommet fram at MBL feilvurderte NJs streikevilje- og evne. MBL-leder Olav Terje Bergo har knyttet denne feilvurderingen til størrelsen på streikeuttaket og til det MBL mente var manglende argumentasjon for feriekravet. MBL skal ha konkludert med at NJ ville frafalle feriekravet ved dette oppgjøret, fordi de mente argumentasjonen for feriekravet var for dårlig til at NJ ville ha streikegrunnlag. MBL har også vedgått at NHOs direkte deltakelse i forhandlingsutvalget har spilt en rolle. Ikke ved aktiv påvirkning eller argumentasjon fra NHOrepresentantens side, men ved lojalitet fra MBLs forhandlere overfor de retningslinjer som var lagt fra NHOs side som ramme for oppgjøret. Det er derfor klart at MBLs kryptiske «overtidstekst» under meklingen om lokale drøftinger om mulige ferieutvidelser, må betraktes som en tillemping av NHOs politikk på området. Hensynet til NHO må vurderes som mer vesentlig for MBLs posisjon to timer på overtid enn en feilvurdering av NJs streikevilje. Dersom feilvurderingen av NJs streikevilje hadde vært det vesentligste, ville det vært en smal sak for MBL å gå tilbake til forhandlingsbordet etter siste runde med meklingsmannen. NJ var ikke forbredt på at redaktørkollegier i flere av de streikerammede bedriftene ville tøye grenser og ta i bruk alle virkemidler for å utgi mest mulig fyldige redaktøraviser. Redaktører utfordret streikende journalister ved å la underordnede redaktører gjøre arbeid streikende vanligvis utførte, ved utstrakt bruk av forhåndsprodusert stoff og arkivstoff fra Ansvarlig redaktør el. sjefredaktør, den redaksjonelle leder i avis, tidsskrift el. annen trykt publikasjon, som har det jur. ansvar for publikasjonens innhold. Ansvaret gjelder både tekst, bilder Streikebryter, person som unnlater å følge vedtak om streik, eller som tar arbeid i en stilling som han vet er

18 streikende journalister og ved å slippe til spaltister, løsmedarbeidere og vikarer. I brev til NR tok NJ opp en rekke redaktørers virksomhet, som organisasjonen mente måtte karakteriseres som kritikkverdig og med enkelte eksempler som ble karakterisert som streikesabotasje. NR krevde gjentatte ganger dokumentasjon på hvilke redaktører dette gjaldt og hva den enkelte redaktør hadde foretatt seg som var kritikkverdig. Vikar (av lat. vicarius), avløser, stedfortreder; representant. Vikariat, funksjon, stilling, tjeneste som vikar. Vikariere, gjøre tjeneste som vikar; I ukene rett etter streiken laget NJ spørreundersøkelser om hvordan streiken forløp og ble opplevd blant medlemmer i streik og blant tillitsvalgte. Undersøkelsen blant tillitsvalgte viste at det var problemer med streikesabotasje i rundt en tredel av bedriftene. Etter dette satt NJ ned et eget streikeoppsummeringsutvalg for å gjennomgå rapportene fra klubber og lokallag systematisk. «Redaktøravisutgivelser» og andre saker som oppstod under og etter streiken ble drøftet i lys av de signaler som var gitt i forkant av streiken og under streikens forløp. Utvalget la fram sin rapport for landsstyret (LS) i desember LS konkluderte med at det ble begått streikebryteri fra sju redaktørers side og beskrev disse tilfellene brev til MBL og NR. Forslag fra LS til retningslinjer under streik legges fram til behandling på landsmøtet Hovedavtaleforhandlingene i MBL-området 2002 NJs hovedavtaler reforhandles etter at forhandlingene mellom LO og NHO er avsluttet. Hovedavtalen mellom NJ og MBL/UA utløp og ble reforhandlet i januar/februar Det ble ikke gjort vesentlige endringer. Nytt var likevel at NHO ble part i avtalen med NJ. Det ble blant annet avtalt regler for sympatiaksjoner og politiske streiker, bøtesystem ved grove brudd på informasjonsbestemmelsene, ny rammeavtale om likestilling og EU-bestemmelser om internasjonalt arbeid og europeisk samarbeidsutvalg. I den forbindelse ble også de tillitsvalgtes rettigheter i konsern klargjort og styrket, samtidig som de tillitsvalgtes spesielle stilling ved innskrenkninger og permitteringer ble understreket. I forbindelse med avtalen om behandling av personopplysninger ble det vedtatt regler som sikrer at redaksjonens kilder skal beskyttes. Hovedavtalen gjelder fra til NRK Mellomårsoppgjøret 2001 Ved tariffoppgjøret 2000 ble den femte ferieuken innført, mot at lønnstillegget i 2001 skulle bli på kroner, og at det ikke var streikerett. Følgelig var det ikke med store forventninger de ansattes gikk til forhandlinger. I NRK/NAVOområdet ble det ikke ført sentrale forhandlinger I

19 NRKJ krevde tre ekstra fridager for delvis å innhente den ekstra ferieuken de øvrige journalistene i Norge har. Pluss et betydelig flatt tillegg og en redaktørpott de ansatte skulle ha medbestemmelse på. Etter en ukes tautrekking ble alle kravene avvist. Resultatet vakte betydelig harme blant de ansatte. Tariffoppgjøret 2002 Dette oppgjøret var spesielt godt forberedt: Forberedelser og «forpostfektinger» begynte allerede tidlig høsten NRKJ-ledelsen reiste rundt til et stort antall klubber for å diskutere opplegg og innretning. Det ble avholdt en landsomfattende tariffkonferanse der dette ble diskutert. Det ble gjort et stort arbeid for å få gode og pålitelige lønnstall fra NRK, noe som lyktes for første gang. Og det ble lagt mye arbeid i å diskutere taktikk og strategi. Resultatet ble et historisk godt oppgjør, og et helt nytt lønnssystem. Økonomisk sett fikk samtlige ansatte kroner. I tillegg fikk en tredjedel av de ansatte enten eller kroner i personlige tillegg. Forhandlingsutvalget NRK/NAVO i 2002: Stein Svendsen (leder) Leif-Kjartan Bjørsvik Ketil Heyerdahl Nytt lønnssystem Lønnen skal heretter være individuell. Når en begynner i NRK skal lønnen fastsettes administrativt etter en saklig vurdering. Man får en minstelønn som passer med ansienniteten. Fullført relevant utdanning gir tillegg. Man kan også få tillegg dersom en har særskilt kompetanse for stillingen. I tillegg skal det være en årlig lønnsvurdering av alle journalister i NRK. Vurderingen skal være basert på faglig dyktighet, selvstendighet, arbeidsprestasjon, multifunksjonalitet, resultat i henhold til fastsette mål, og endringer i arbeidsoppgaver og ansvarsområde. En tredjedel skal ha individuell lønnsregulering (av disse skal en tredjedel få et stort tillegg, to tredjedeler et lite tillegg). Størrelsen på tilleggene blir avtalt i lønnsoppgjøret. Den sjefen som skal gjøre vurderingen og fordele tilleggene skal ha møte med klubbledelsen før tildeling. På møtet skal partene legge fram synspunkter på prinsipp og detaljer om hvem som skal ha tilleggene. Etter at ledelsen har tatt en avgjørelse, er det et nytt møte mellom partene for å bli informert. I tillegg til den årlige vurderingen, kan ledelsen gi administrativt tillegg til hvem de vil av våre medlemmer i avtaleperioden. NRK sitt første ønske var at tildelingene skulle skje uten de ansattes innflytelse. Men gjennom forhandlingene ble det enighet om at det er viktig at representanter for de ansatte er med i prosessen. Det blir slutt på automatisk opprykk på lønnsstigen annet hvert år. Med det nye systemet blir det istedenfor en kontroll for å se hvor mye en tjener i forhold til minstelønnen. Tjener en mindre, blir lønnen justert opp. Minstelønnen har følgelig mer fått funksjonen av et sikkerhetsnett.

20 På toppen av individuell lønn kommer det som heretter heter ansvarstillegg (vaktsjef, prosjektleder og producer), ulempekompensasjon og overtid. Ansvarstillegg En rekke tillegg i den gamle avtalen er konvertert. Det vil si at de som hadde tillegget under den gamle avtalen, får det med seg videre, også om de eventuelt går ut av funksjonen en gang i fremtiden. Men nye som går inn i tilsvarende funksjon får ikke disse tilleggene. Det er lokalkontortillegg, tillegg for sendeleder tv, sendeleder radio, medarbeidere i tekst-tv og hovedverneombud. Tillegg for flerspråklig arbeid blir flyttet fra Journalistavtalen og inn i arbeidstidsavtalen for Samiradio. En rekke mindre tillegg er også konvertert (totalt om lag 30). Da står vi igjen med vaktsjeftillegg, prosjektledertillegg og producertillegg. Vaktsjeftillegget blir hevet til kroner. Prosjektledertillegget blir heretter på og , etter omfanget av jobben man gjør. Producertillegget blir som i dag. Ulempetillegg Nattsatsen er nå endret fra 45 prosent til 75 kroner timen. Omleggingen til kronesats kom etter NJs initiativ. NJs begrunnelse var at det er enklere å administrere og holde oversikt over, både for oss og ledelsen. Men vi er ikke fornøyd med satsen på 75 kroner som NRK insisterte på. De som i dag tjener mest kan tape på omleggingen, mens de som tjener minst vil tjene på den. Det er derfor avtalt at ingen skal tape mer enn kroner på omleggingen av nattsatsene. Som følge av at alle ulempetilleggene nå er kronebaserte, er det lettere å regne ut hvor mye hver enkelt skal ha i tillegg i året. Det blir derfor mulig å få utbetalt ulempetillegg forskuddsvis hver måned, ikke på etterskudd. En positiv konsekvens av dette er at det blir færre skjema å fylle ut og/eller signere. Opphavsrett Etter den gamle ordningen fikk de ansatte kroner hvert år pluss kroner per år de har vært ansatt når de slutter. Dette er nå slått sammen slik at de ansatte får kroner per år. Dermed oppsto det et behov for å utbetale opparbeidet opphavsrettstillegg. Ansatte med lang ansiennitet fikk til dels store beløp utbetalt i løpet av 2002 på grunn av dette. Hovedavtaleforhandlinger i NRK Det er gjennomført en forhandlingsrunde om hovedavtale i NRK og inngått en ny lokal tilpasningsavtale mellom NRK og NRKJ. Avtaleperioden for den sentrale delen av hovedhovedavtalen med NAVO er forlenget til høsten 2003.

21 TV2 Mellomårsoppgjøret 2001 Tariffoppgjørene mellom NJ og TV 2 er en kombinasjon av sentrale og lokale forhandlinger, noe som får betydning både for de samlede krav og resultatet i forhold til andre områder. Mellomårsoppgjøret 2001 endte i brudd. Varsel om plassoppsigelse var sendt og meklingsdato var fastsatt, da det ble tatt initiativ til nye, uformelle samtaler. Disse førte fram, og partene ble enige om et generelt tillegg på kroner, fordelt med kroner på lønnsstigen og kroner på personlige tillegg. Det ble også gitt individuelle lønnsjusteringer for 69 personer med til sammen vel kroner. Oppgjøret hadde en samlet ramme på 5,7 prosent - ca kroner i gjennomsnitt. Hovedavtaleforhandlingene 2002 Forhandlingene mellom NJ og TV 2 ble gjennomført i april Det ble foretatt en forholdsvis omfattende justering og tilpasning av bestemmelsene i TV 2-hovedavtalen til det som ellers gjelder i hovedavtalen mellom NJ og NHO/MBL/UA. I motsetning til NHO/MBL/UA-avtalene aksepterte imidlertid TV 2 en henvisning til tekstreklameplakaten i avtalens innledningskapittel. Endringene var ellers stort sett identiske med de som ble gjort i hovedavtalen for NHO/MBL/UA. TV 2 krevde imidlertid en særmerknad om sympatistreiker og politiske demonstrasjonsstreiker. I TV 2-avtlen ble det dessuten avtalt særskilte regler vedrørende de tillitsvalgtes arbeidsforhold. Hovedoppgjør 2002 Høsten 2002 ble det gjennomført hovedoppgjør for NJs medlemmer i TV 2. Det generelle tillegget ble ca kroner. I tillegg ble det foretatt en særskilt justering av enkelte medarbeideres personlige tillegg. Videre ble ulempetilleggene justert samt avtalt en minstelønn for timelønte. Den økonomiske rammen var ca kroner i snitt. Det ble blant annet avtalt nye fridager for de som må arbeide på helligdager, samt ny fridag dersom bevegelig helligdag faller på turnusfrie ukedager. I tillegg ble det avtalt jobbrotasjon i bedriften og at ansatte på distriktskontor skal kunne arbeide en viss tid i hovedredaksjonen. Medarbeidere med fødselspermisjon er nå sikret samme lønnsutvikling som om de hadde vært i arbeid. TV 2 er dessuten tariffmessig forpliktet til ikke å redusere sine pensjons- og forsikringsytelser. Forhandlingsutvalget TV 2 i 2001: Bente Sabel (leder) Jarle M. Marøy Terje Dalen Harald Jacobsen Finn-Ove Hågensen Åse Linda Tynning Bergestuen Cecilie Roang Bostad Forhandlingsutvalget TV 2 i 2002: August Ringvold (leder) Jarle M. Marøy Åse Linda T. Bergestuen Hege Marie Kallestad Terje Dalen Morten Sandøy Finn Ove Hågensen Harald Jacobsen Knut Skaslien TV 2 Interaktiv Hovedavtaleforhandlingene 2002 Hovedavtaleforhandlingene med TV 2 Interaktiv AS ble sluttført i juni Tariffavtalen med TV 2 Interaktiv ble etablert 3. mai I den forbindelse ble det satt en frist for sluttforhandlingene om hovedavtale til 20. juni. Hovedavtalen med TV 2 Interaktiv er med små justeringer identisk med hovedavtalen med TV 2 AS.